DOCSLIB.ORG

Årsrapport Tokke-Vinje Vannområde 2020.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Årsrapport Tokke-Vinje Vannområde 2020.Pdf Vannregion Vestfold og Telemark Årsrapport 2020 Tokke-Vinje vassområde 1 Vannregion Vestfold og Telemark Innhald 1. Innleiing ......................................................................................................................................... 3 Historikk ........................................................................................................................................... 3 Om vassområdet ............................................................................................................................. 3 Hovudaktivitetar .............................................................................................................................. 3 2. Organisering av arbeidet i vassområdet .............................................................................................. 7 3. Økonomi .............................................................................................................................................. 8 Rekneskap 2020............................................................................................................................... 8 Finansiering 2021 ............................................................................................................................ 8 4. Samarbeidsaktørar i vassforvaltningsarbeidet .................................................................................... 8 5. Medverknad og eigarskap til vassforvaltninga .................................................................................... 9 6. Tiltaksoppfølgjing .............................................................................................................................. 10 7. Utfordringar og flaskehalsar .............................................................................................................. 11 8. Behov i vassområdet framover ......................................................................................................... 11 Ressursar: ...................................................................................................................................... 11 9. Høyring av regional plan for vassforvaltning i Vestfold og Telemark vannregion ........................ 11 Referansar ......................................................................................................................................... 12 Frå Liåi 2020 2 Vannregion Vestfold og Telemark 1. Innleiing Denne årsrapporten inneheld ei oppsummering av aktiviteten i vassområdet og skildrar korleis den regionale vassforvaltningsplanen i vassregion Vest-Viken er følgd opp i 2020. Årsrapporten er behandla av vassområdet, og deretter sendt over til vassregionen. Historikk Denne planperioden (2016-2021) gjeng mot slutten, og arbeidet i vassområda har vore gjennom ein lengre periode med oppdatering av kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett. Tiltak og miljømål er oppdatert i samarbeid med kommunane og oppsummert i lokal tiltaksanalyse (Kiland, 2020). Denne skildrar miljøtilstand, påverknader og tiltak som er nødvendige for at vassførekomstar som er i risiko for ikkje å nå miljømåla skal kunne nå dei innan dei fristane som gjeng fram av vassforskrifta. Lokal tiltaksanalyse for Tokke-Vinje vassområde finn ein på Vannportalen: https://www.vannportalen.no/vannregioner/vestfold-og-telemark/Horing/horingsdokumenter-for- vestfold-og-telemark-vannregion/ Om vassområdet Tokke-Vinje vassområde strekkjer seg frå Hardangervidda med Sandfloeggji på 1721 moh og ned til Bandak på 72 moh. I tillegg til kommunane Tokke og Vinje har Ullensvang og Bykle kommunar også areal innanfor vassområdet. Store delar av vassområdet ligg innanfor Hardangervidda nasjonalpark, men hovudvassdraget er i dag sterkt utnytta til vasskraftproduksjon. Vassdraget inneheld fleire store innsjøar, mellom anna Totak, Songa og Vinjevatn, og er også den vestre greina av Skiensvassdraget. Nedre del av Tokkeåi er gyteområde for ei eiga storaurestamme i Bandak/Vestvatna. Figur 1. Kart over Tokke-Vinje vassområde. Frå Vann-nett 15. mars 2021 Hovudaktivitetar 1.1a. Tiltaksgjennomføring Arbeidet med biotoptiltak og endring av tersklar i Tokkeåi blei formelt avslutta i 2019, men enkelte tiltak er også gjennomført i 2020. 1.1b. Oppdatering av kunnskapsgrunnlag 3 Vannregion Vestfold og Telemark Overvakingsprogrammet for 2020 omfatta 7 elvestasjonar (Kiland m. fl. 2020). To av stasjonane var i Kjelavassdraget, fire låg i Tansåivassdraget og ein stasjon i Rukkeåi/Mosåi. Den siste stasjonen var ny, medan dei andre har vore overvaka sidan 2009. Dei vasskjemiske analysane viste god/svært god tilstand med omsyn til fosfor, som er eit viktig plantenæringsstoff. Innhaldet var markert høgare i prøvene frå oktober enn i prøvene frå august. Innhald av kolibakteriar blei også registrert. Det blei funne kolibakteriar i alle prøver, men ikkje i større mengder. Kolibakteriane er registrert fyrst og fremst for å få eit inntrykk av moglege påverknader i vassførekomstane. Frå Tansåi 2020 Analyse av makroinvertebratar (botndyr) viste svært god økologisk tilstand i alle vassførekomstar så nær som i utløpet av Grungevatn og innløp til Farhovdtjønni. Her var tilstanden moderat. Slik har det også jamt over vore i dei 11 åra overvakingsprogrammet har vore gjennomført. Påvekstalgane har vore analysert av Norconsult og viste svært god økologisk tilstand på alle dei 7 elvestasjonane. I 2019 gjennomførte Faun Naturforvaltning prøvefiske med botngarn og flytegarn i Ståvatn og i Kvikkevatn og undersøkte også potensielle gytebekkar med elfiskeapparat. Undersøkingane blei utført på oppdrag frå Statkraft og resultatet er analysert og rapportert av LFI (Laboratorium for ferskvassøkologi og innlandsfisk, UiO) i 2020. Rapporten frå fiskeundersøkingane viser at fisken i Ståvatn har hatt jamt god vekst fram til 8 års alder, som ved førre prøvefiske i 2009. I Ståvatn er det pålegg om utsetting av 6000 ein sommar gammal (0+) settefisk kvart år, og om lag 60 % av fisken i fangsten var utsett fisk. Prøvefisket gav også svært få gytemogne hofiskar, og at det sidan førre prøvefiske har vore ein betydeleg nedgang i kondisjonen til fisken. Skjoldkreps var saman med linsekreps dei viktigaste næringsdyra for fisken i vatnet. I Dyrskarbekken blei det registrert høg tettleik av yngel. I Kvikkevatn var 40 % av fangsten utsett fisk. Utsettingspålegget her er 200 to somrar gammal (1+) settefisk kvart år. Det blei registrert same vekst for både utsett fisk og villfisk fram til 4 års alder, men medan villfisken var 10 – 24 cm lang var den utsette fisken 24 – 42 cm lang. Det blei ikkje fanga gytemogne hofiskar. Kondisjonsfaktoren var låg, særleg for utsett fisk. Det blei registrert yngel på 3 bekkar. Gamlebubekken hadde særleg høg tettleik av yngel, og ein reknar med at den naturlege rekrutteringa varierer med vekslingar i snøsmelting og vintertemperatur. Det blei ikkje funne skjoldkreps i fiskemagane. Alle resultat frå overvaking av økologisk tilstand er lagt inn i rapportapplikasjonen Vannmiljø, og kan hentast ut der. 4 Vannregion Vestfold og Telemark Figur 2. Fisk frå Kvikkevatn NVE har vurdert kunnskapsgrunnlaget for vilkårsrevisjonen som godt og tilstrekkeleg til å gje innstilling etter vassdragsreguleringslova (brev til OED 11.2.2021). 1.1c. Oppdatering av tiltaksstatus Det er vurdert to alternativ for fiskepassasje i Helvetesfossen. Dei er kostnadsrekna og vil gje storaure tilgang til 8 km ny gyte- og oppvekststrekning i Tokkeåi. Ein rapport frå NORCE/LFI (Stranzl m. fl. 2020) viser at harving av elvebotnen i terskeldammane har gitt vesentleg betre skjul for ungfisk og næringsdyr. Ombygging av tersklar og tilførsel av elvegrus har auka det potensielle gytearealet, særleg mellom Åmøtehylen og Elvarheim. Rapporten føreslår å overvake verknaden av tiltak kvart 5. år. Statkraft har engasjert NINA til å undersøke ungfiskproduksjon og gytegroper og til DNA prøver for å skilje mellom ungfisk av storaureopphav og anna ungfisk. Arbeidet blei starta hausten 2020. 1.1d. Arbeid med plandokument og hovudutfordringar for vassområdet § 9 i Vassforskrifta gjev høve til utsett frist for å gjennomføre miljømåla i vassforvaltningsplanen. Tiltak kan på denne måten utsetjast til neste planperiode (2028 – 2033). Det gjeld 6 vassførekomstar i Tokke-Vinje vassområde. I tillegg er det 20 vassførekomstar som har fått mindre strenge miljømål, i samsvar med vassforskrifta § 10. Desse vassførekomstane er bekkar som på grunn av vasskraftutbygging har sterkt redusert vassføring. Av naturlege vassførekomstar er det registrert ein vassførekomst med moderat økologisk tilstand, på grunn av forsuring. Det er ingen naturlege vassførekomstar med dårlegare tilstand. Det er bare i to av vassførekomstane at høgt bakterietal eller eutrofiering kan vera eit problem, men den økologiske tilstanden her er likevel karakterisert som god. I vilkårsrevisjonen har NVE nå (11.2.2021) kome med si innstilling til Olje- og energidepartementet, der ein rår generelt til at dei gamle vilkåra blir erstatta av moderne konsesjonsvilkår for reguleringane (Sørensen og Haug 2021). Dei nye vilkåra gjev høve til å pålegge ulike undersøkingar og avbøtande tiltak, i heile konsesjonstida. Av omsyn til storauren i Tokkeåi tilrår NVE bygging av fiskepassasje i Helvetesfossen og slepp av minstevassføring heile året frå Vinjevatn til Tokkeåi. NVE tilrår også minstevassføring frå Byrtevatn til Mosåi/Rukkeåi i sommarperioden. Auka vassføring vil ha nytteverdi for fleire viktige miljøverdiar og brukarinteresser i vassdraga. I dei nedre delane av Tokkeåi, tilrår NVE montering av ein omløpsventil
Load more

Recommended publications
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Deltakerliste, Fylkesmannens Høstkonferanse "Leve Hele Livet", 17
    Fylkesmannen i Telemark Sosial- og helseavdelingen Deltakerliste, Fylkesmannens høstkonferanse "Leve hele livet", 17. - 18. oktober 2018 i Vrådal Hele med Etternavn Fornavn Stilling Virksomhet epost 17.okt 18.okt overnatting Aamot Kristin Avdelingsleiar Nesbukti pleie og omsorgssenter, Seljord [email protected] 1 Aasen Kari Vendla Leder Drangedal Sjukeheim [email protected] 1 Aasoldsen Bente Virksomhetsleder Helse, mestring og rehabilitering, Porsgrunn [email protected] 1 Angell Stein-Erik Avdelingsleder Gransherad bygdeheim, Notodden [email protected] 1 Baksaas Anette Enhetsleder Skien kommune [email protected] 1 Klyvetunet Dagavdelinger og bofelleskap for demente, Bengtsson Pia Teamansvarlig Skien [email protected] 1 Berge Sigrid Kleivi Avdelingsleiar Heimetenesta, Seljord [email protected] 1 Bergestig Gro Virksomhetsleder Miljøarbeidertjenester, Porsgrunn [email protected] 1 Berstad Ellen Avdelingsleder Mule Sykehjem, Porsgrunn [email protected] 1 Bjørkvold Ida ergoterapeut Siljan kommune 1 1 0 Bjåland Åse leiar/sakshandsamar tenestekontor Pleie og omsorg Seljord kommune [email protected] 1 Bratli Åshild Enhetsleder Gulset sykehjem og bokollektiv, Skien [email protected] 1 Dahler Wenche Avdelingsleder Hjemmetjenesten Lunde, Nome [email protected] 1 Dalen Kari Helse og omsorgssjef Vinje kommune [email protected] 1 Dyrland Tove Dagleg ledar Heddeli bu og servicesenter Seljord Kommune [email protected] 1 Dyrseth Hans Ole . Fagskolen Telemark [email protected] 1 Enggrav Bjørg Avd.spl. Nome sjukeheim [email protected] 1 Evensen Trine Beate Avdelingsleder HBT, Sone 2 Notodden Kommune [email protected] 1 Hjemmebasert tjeneste & psykisk helse og rustjeneste, Fjelle Ivar Virksomhetsleder Notodden [email protected] 1 Gampedalen Roy Thomas avd.
    [Show full text]
  • Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
    Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019.
    [Show full text]
  • Korrigert Anbefaling Om Statlig Forskrift for Kommunene Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Horten Og Holmestrand Fra 5.3.2021 Kl
    v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 41155033 Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Krisestab HOD Vår ref.: 21/7460-8 Postboks 8011 Dep Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen 0030 OSLO Ann-Karin Wassvik Dato: 04.03.2021 Kl. 17:00 Korrigert anbefaling om statlig forskrift for kommunene Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand fra 5.3.2021 kl. 00.00 Vedlagt finnes korrigert anbefaling med alle vedlegg. Oppsummering Helsedirektoratet anbefaler at HOD innlemmer kommunene Tønsberg og Færder i covid-19- forskriften kapittel 5A, og kommunene Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand i covid-19- forskriften kapittel 5B. Reguleringene anbefales iverksatt fra 5.3.2021 kl. 00.00. Kommunene har alle gjennomført lokale situasjonsvurderinger, og ønsker tiltak i tråd med det ovenstående. Folkehelseinstituttet mener det er behov for sterke tiltak i kommuner som har en raskt økende smittetrend, og behov for å følge opp med tiltak som begrenser kontakt over kommunegrensene i nabokommuner med tett kontakt gjennom pendling og sosiale og kulturelle aktiviteter. Kommunene må til enhver tid konkret vurdere behovet for lokale råd og tiltak, og for samordning av tiltak for å redusere mobiliteten på tvers av kommunene. Vi anbefaler at det gjøres en ny vurdering av behovet for regional samordning og forholdsmessigheten i tiltakene innen 17.3 2021. Vennlig hilsen Johan Georg Røstad Torgersen e.f. direktør Jon Hilmar Iversen konsulent Dokumentet er godkjent elektronisk Helsedirektoratet Avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester Jon Hilmar Iversen Postboks 220 Skøyen, 0213 OSLO • Besøksadresse: Vitaminveien 4, Oslo • Tlf.: (+47) 47 47 20 20 Org.nr.: 983 544 622 • [email protected] • www.helsedirektoratet.no Kopi: FOLKEHELSEINSTITUTTET, Utbrudd @fhi.no - 2 - 4.3.2021 Anbefaling om vedtakelse av statlig forskrift for kommunene Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand fra 5.3.2021 kl.
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT for PROSTIDIAKONEN I VEST-TELEMARK 2018
    ÅRSRAPPORT for PROSTIDIAKONEN I VEST-TELEMARK 2018 Å GJERA VEST- TELEMARK TIL EIN VARMARE STAD Å BU! Visjonen for diakonien i Vest-Telemark er «Å gjera Vest-Telemark til ein varmare stad å bu!». Når kyrkja engasjerer seg i diakonien er det for å lindre naud, bygge gode fellesskap, framme rettferd og verne Skaparverket. Diakonien syner seg i det kvardagslege kyrkjelivet. I eit handtrykk på gudstenesta, i organisering av Fasteaksjonen eller i oppvasken etter føremiddagstreffet for eldre. Diakonien er eit bankande hjarte i kyrkjelydens liv. Somme av oss har fått arbeidet med fagleg leiing av dette arbeidet. Denne rapporten fortel om diakoniarbeidet i Tokke, Vinje, Nissedal, Kviteseid og Fyresdal i regi av prostidiakonen. Brubygging og aktiv lytting. Å jobbe med diakon er å bygge bruer og fellesskap. Grupper er ein god måte å gjere dette på . « Kvart menneske er ei øy som kjent. Så det trengs bruer. Uendelig mange bruer , « skriv Tarjei Vesaas ( 1897-1970). Jesus lyfter opp dei små fellesskap og seier at « der to eller tre er samla i Hans namn, kan det skje noko (Matteus 18,20). Difor har det vore eit ekstra fokus gjennom året på gruppearbeid. Det kan vere ei Ung-sorg gruppe i Vinje, Håpsgruppa ved DPS i Seljord, Guys- group ved Kvitsund, Samtale om Livet- gruppe ved Psykisk helse i Tokke, Leva- Vidare gruppe for Kviteseid og Seljord i Brunkeberg eller ei Samtale om Døden- gruppe i Fyresdal. Diakoni er eit oppdrag. Gjeve i Jesus lære, og diakonen er den som vert sendt for utføre dette oppdraget. Diakonen er det som på engelsk vert kalla « the go-between», ein mellommann mellom dei marginalisera og sentrum.
    [Show full text]
  • Kraftsystemutredningen for Vestfold Og Telemark
    . Kraftsystemutredningen for Vestfold og Telemark Hovedrapport 2018 - 2037 Mai 2018 1 Sammendrag Ordningen med regionale kraftsystemutredninger ble satt i gang 01.01.1988 og første kraftsystemutredning fra hvert område skulle foreligge 01.01.1990. Ordningen med kraftsystemutredning er hjemlet i energilovforskriften. Forskriften forutsetter at det som grunnlag for forhåndsmelding og senere søknad om konsesjon for elektriske anlegg, skal utarbeides langsiktige oversiktsplaner for utviklingen av kraftsystemet innen et avgrenset område. Kraftsystemutredningen består av denne hovedrapporten, som er offentlig og en grunnlagsrapport som er underlagt taushetsplikt iht. Beredskapsforskriften. Grunnlagsrapporten er tilgjengelig for de som er godkjent av NVE til å få dokumentet. Utredningen dekker perioden 2018-2037. Utredningen er å betrakte som et tidsbilde i en kontinuerlig prosess. Nettutbygginger som ikke er nevnt i utredningen vil derfor også kunne komme på tale. I enkelte tilfeller presenteres prosjekter som er alternativer til hverandre, og det presiseres at valg av en løsning derfor vil ekskludere andre løsninger. Kraftsystemutredningen innebærer ingen nye vedtak om investeringer i regionalnettene i Vestfold og Telemark. Alle investeringsvedtak gjøres av de respektive eiernes styrende organer. 2 2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag ............................................................................................................................ 2 2 Innholdsfortegnelse .................................................................................................................
    [Show full text]
  • Flood Forecasting and Reservoir Operation in the East-Telemark Hydropower System
    Flood forecasting and reservoir operation in the East-Telemark hydropower system Ånund Professor KillingtveitÅnund Killingtveit Emeritus Professor Norwegian University of Science and Technology, NTNU 1 Telemark – major river basins Tinn (4119 km2) 2 Professor KillingtveitÅnund Hjartdal-Tuddal (1000 km ) Bø-Seljord (1056 km2) Tokke-Vinje (3640 km2) Norsjø (999 km2) Catchment area 10777 km2 2 Average flow 263 m3/s Telemark - Hydropower system Professor KillingtveitÅnund Vemork 1911 Såheim 1916 Some summary data: 33 Large HPPs 2179 MW 9932 GWh/year on average 7.5% of HP-generation in Norway 3 Svelgfoss 1907 Telemark- Main hydropower reservoir areas (1) Mår (2) Møsvatn (3) Tokke Professor KillingtveitÅnund 4 Telemark – most flood prone areas Professor KillingtveitÅnund Notodden Norsjø Skien Hjellevatn 5 Lake Møsvatn – The largest reservoir Professor KillingtveitÅnund Catchment area: 1510 km2 Lake/Reservoir area: 78.4 km2 Storage volume: 1066 Mm3 Regulation range: 900-918.5 m.a.s.l. First regulation in 1903 Increasing dam heights later 6 Rjukan - Flood and landslides in 1927 Professor KillingtveitÅnund 7 Tinnelva - Flood in 1927 Professor KillingtveitÅnund 8 Hjartdøla (close to Notodden) – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 9 Skien – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 10 Source: Varden Upstream – Downstream conflicts Action Flood Damage (Reservoir operation) Professor KillingtveitÅnund but also on > Environment > Energy > Economy > Social Response (Flood impacts) 11 Focus area for the flood model Professor KillingtveitÅnund 12
    [Show full text]
  • Revisjon Av Tokke/Vinje-Reguleringa – Justerte Krav Til Kommunestyremøte I Tokke Og Vinje 16
    Revisjon av Tokke/Vinje-reguleringa – Justerte krav til kommunestyremøte i Tokke og Vinje 16. november 2017 1. Innleiing/bakgrunn Det blei på slutten av 1950-talet sett i gang til ei storstilt bygging av kraftverk og neddemming av område i Tokke og Vinje. Staten ved NVE stod sjølv for utbygginga. Utbygginga blei finansiert over statsbudsjettet og ved lån frå Verdsbanken. Totalt blei det bygd 7 kraftverk, 17 vatn blei regulert og 24 elvar fekk redusert vassføring. Då konsesjonane blei gjeve var det ingen krav til miljøvassføring. Totalt magasinvolum er i underkant av 1,8 mrd. m3, der Songa er største magasin med om lag 0,66 mrd. m3 lagringsvolum. Magasinkapasiteten er over 60 % av eit gjennomsnittleg årstilsig til kraftverka. Mesteparten av utbygginga skjedde på 1950 og 1960-talet. På den tida var det sentralt å bygge landet etter 2. verdskrig og miljøtilstanden i vassdraga var underordna. NVE opna for vilkårsrevisjon i juli 2007 etter at kommunane hadde kravd dette våren 2006. Det har såleis gått meir enn 10 år sidan NVE opna prosessen for vilkårsrevisjon. Tokke og Vinje kommunar har tidlegare fremja krav i mars 2006, juni 2010, med tillegg/endringar i oktober 2013. I dette justerte kravdokumentet har kommunane i hovudsak berre teke med krav som fremjast for NVE, og det er då tenkt at kommunane vil fremje dei krav som høyrer til Miljødirektoratet sitt ansvarsområde når standardvilkår for miljøforvaltning er innført som nytt vilkår. Sidan 2010 er det også vedteke nye forvaltningsplanar i medhald av vassforskrifta. Kommunane legg til grunn at denne planen er eit uttrykk for dagens miljøstandard i vassdraget, og i tillegg kjem landskapsestetikk og reiseliv inn som viktige omsyn.
    [Show full text]
  • Vestfold Og Telemark
    Vegliste 2021 12/100 SPESIALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2021 Vestfold og Telemark www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE, VESTFOLD OG TELEMARK Innledning Veglistene for fylkes- og kommunale veger i Vestfold og Telemark fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Veglistene utgis i seks hefter, inndelt etter kjøretøykategori; Normaltransport, tømmertransport, spesialtransport, modulvogntog, 12/100 spesialtransport og 12/65 mobilkran. Vegnettets referansesystem er lagt om og det medfører at det er en del endringer av vegnummer – spesielt på fylkesveger, men også noe på riksveg. Du finner oversikt over gamle -> nye vegnummer og omvendt på www.vegvesen.no/veglister. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/ lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinter-aksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksel-lasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i tele- løsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf.
    [Show full text]
  • Kontrollutvalet I Vinje
    Kontrollutvalet i Vinje Dato: 11.02.2020 09:00 Sted: Vinje kommunehus, Glasrommet Notat: Lunsj serverast i møte! Innkallast: sak 1/20 Ordførar Jon Rikard Kleven og Rådmann Jan Myrekrok Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil +47 90114543 evt. på e-post [email protected]. Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling. <Sted> 31.01.2020 For leder i Kontrollutvalet i Vinje, Øystein Høgetveit Marianne Lundeberg Førstekonsulent Saksliste Saker til behandling 1/20 Presentasjon av nytt kontrollutval, sekretariat, revisjon, ordførar og rådmann 2019 – 2023 - Vinje kommune3 2/20 Kontrollutvalet - funksjon og oppgåver - Vinje kommune5 3/20 Orientering frå revisor 11.02.202044 4/20 Uavhengighetserklæring 2020 - Forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll - Vinje kommune55 5/20 Møte- og arbeidsplan 2020 for Vinje kontrollutval60 6/20 Årsmelding for kontrollutvalet 2019 - Vinje kommune63 7/20 Referatsaker 11.02.202072 8/20 Eventuelt 11.02.202073 1/20 Presentasjon av nytt kontrollutval, sekretariat, revisjon, ordførar og rådmann 2019 – 2023 - Vinje kommune - 20/00094-1 Presentasjon av nytt kontrollutval, sekretariat, revisjon, ordførar og rådmann 2019 – 2023 - Vinje kommune : Presentasjon av nytt kontrollutval, sekretariat, revisjon, ordførar og rådmann 2019 – 2023 - Vinje kommune Arkivsak-dok. 20/00094-1 Saksbehandler Marianne Lundeberg Saksgang Møtedato Kontrollutvalet i Vinje 11.02.2020 PRESENTASJON AV NYTT KONTROLLUTVAL, SEKRETARIAT, REVISJON, ORDFØRAR OG RÅDMANN 2019 – 2023 - VINJE KOMMUNE Forslag til vedtak/innstilling:
    [Show full text]
  • SMIL - Kompetansesamling – Tilskudd Til Spesielle Miljøtiltak I Jordbruket
    SMIL - Kompetansesamling – tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Teams-møte med kommunene m.fl. 10. mars 2021 Hilde Marianne, landbruksavdelinga 11.03.2021 © Fylkesmannen i Vestfold og Telemark 2 Foto: Oskar Puschmann, NIBIO Foto: Re kommune Foto: Hilde Marianne Lien, SFVT Forbruk i kommunene 2020 Saksbehandling og Agros Rammer og føringer for 2021 Kommunale retningslinjer - eksempler Foto: H..M. Lien og Re kommune © Fylkesmannen i Vestfold og Telemark 3 SMIL – kommunene - tildeling og forbruk 2020 Tildelt jan Totale Antall Enhet 2020 kr tilsagn kr * saker SMIL, kommunene, tildeling og tilsagn 2020 - kr Tønsberg kommune 1 800 000 2 471 643 43 Tønsberg kommune Larvik kommune 1 400 000 2 157 872 29 Larvik kommune Sandefjord kommune 1 500 000 2 105 183 32 Sandefjord kommune Skien kommune 500 000 959 631 16 Skien kommune Nome kommune 400 000 845 500 6 Nome kommune Holmestrand kommune 1 000 000 773 044 16 Holmestrand kommune Vinje kommune 200 000 442 500 11 Vinje kommune Horten kommune 400 000 357 905 4 Horten kommune Rammer kroner Midt-Telemark kommune 700 000 344 500 5 Midt-Telemark kommune Hjartdal kommune Hjartdal kommune 200 000 312 160 12 Fra LDIR 2020 8 000 000 Tokke kommune Tokke kommune 200 000 240 000 11 Ubrukt 2019 3 366 650 Notodden kommune Notodden kommune 200 000 220 000 8 Inndradd 2020 1 977 502 Seljord kommune Seljord kommune 200 000 216 746 15 Kviteseid kommune Sum tilgjengelig 2020 13 344 152 Kviteseid kommune 150 000 196 000 5 Fyresdal kommune Totale tilsagn 12 580 232 Fyresdal kommune 200 000 168 500 8 Kragerø
    [Show full text]
  • Vinje – Telemark STARTS from MJONØY, Which Either Means “The Dry Island” Or “The Narrow Island”
    NATURE AND CULTURE NATURE AND CULTURE 4 KM CIRCUIT / 1,5 HOURS Vinje biletgalleri Mjonøy MEDIUM WALK THE WALK Vinje – Telemark STARTS FROM MJONØY, which either means “the dry island” or “the narrow island”. In 1959 Alv Negarden started collecting Photo: Svein Straumsnes the old houses that Photo: Hamish Moore have been put up at Mjonøy, which VINJE BILETGALLERI houses a large collection of works by Photo: Hans Dieter Fleger all come from the Henrik Sørensen. This remarkable gallery, situated in Smørk- surrounding area. lepp, lies at the heart of the countryside portrayed by Sørensen Since then, additions to the complex include a main house, a in his landscape paintings. He is best known for his atmospheric wood-fired stone oven bakery, a cookhouse which houses the depictions of the Telemark countryside, but he also painted reception and where food is served, a clothes press and, finally, warm, lyrical pictures of women, religious works and dark war Alvstoga, a building that can be hired by groups. Concerts are paintings. He was a pupil of Matisse from 1908 to 1910. The held each weekend during the summer season. Mjonøy is one work of the artist Harald Kihle is also featured at the gallery. of thirteen companies that Innovation Norway has hand-picked Sørensen and Kihle worked and lived together in Smørklepp for to be involved in the Walking holiday project. long periods. Harald Kihle’s paintings give us an insight into the people and countryside of the “hidden Telemark”, and he helped many people to develop a love of art. He is best known for the horses that feature in his work.
    [Show full text]