DOCSLIB.ORG

Forflytninger I Fortiden

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Forflytninger I Fortiden Historiestudentenes tidsskrift, UiO Nr 3/2011 8. årgang kr 65,- ForFlytninger i Fortiden Martin Foyn Bjerknes & Nina Maria Rud: Intervju med Sølvi Sogner; Bjørn Bandlien: Pilegrimsreiser til mamelukkenes Jerusalem; Harald Bøckman: Kinas store maritime sjøreiser på 1400-tallet; Torbjørn Færøvik: I Marco Polos fotspor; Finn Erhard Johannessen: Kina tur-retur på tyve måneder; Jarle Simensen: Bilder av de andre; Anne Helness: Christen Smith – en norsk oppdagelsesreisende i Kongo; Finn Fuglestad: Noen som har hørt om Ouidah/Whydah; Bodil Stenseth; Blikket fæstet på dem; Aslak Kittelsen: Migrasjonen fra Norge til Amsterdam i tidlig nytid; Christin Emilsen; Fattigvesenets støtte til emigrasjonen til Amerika; Nina Maria Rud: Det Gud vil gjere; Axel Andersson: Resan ut, resan in; Anka Ryall: Hva er en helt?; Espen Nævestad: Nansen-oppropet – parlamentarisk samling eller fascistisk kupp?; Anders G. Kjøstvedt: «Under Hitler er vi alle keisere!» Fortid 3/11 3 INNHOLD 05 Leder Sveinung Boye og Kristin Li 06 Historikeren Den dekorerte demograf – et intervju med Sølvi Sogner: Martin Foyn Bjerknes og Nina Maria Rud Forflytninger i fortiden 10 Bjørn Bandlien: Pilegrimsreiser til mamelukkenes Jerusalem 17 Harald Bøckman: Kinas store maritime ekspedisjoner på 1400-tallet: Oppdagelsesreiser, sjøreiser, eller hva? 23 Torbjørn Færøvik: I Marco Polos fotspor: Min vei til Xanadu 29 Finn Erhard Johannessen: Kina tur-retur på 20 måneder (1730–1732) 33 Jarle Simensen: Bilder av de andre: Nærblikk på en dansk-norsk reisebeskrivelse fra Vest-Afrika ISSN 1504-1913 38 Anne Helness: Christen Smith, en norsk oppdagelsesreisende i Kongo Trykkeri: 07 Gruppen 44 Finn Fuglestad: Noen som har hørt om Ouidah/Whydah? Redaktører: Kristin Li og Sveinung Boye Flakkende tanker om slavehandelen og historikernes etikk og anfektelser 50 Bodil Stenseth: Blikket fæstet på dem Temaredaksjonen: Aslak Kittelsen, Martin Ellingsrud, Espen Thoen, Nina Maria Rud og Kristin Li 54 Aslak Kittelsen: Migrasjonen fra Norge til Amsterdam i tidlig nytid Redaksjonen: Martin Foyn Bjerknes, Sveinung Boye, Didrik 60 Christin Emilsen: Fattigvesenets støtte til emigrasjonen til Amerika Dyrdahl, Martin Ellingsrud, Jostein Fjeld Eriksen, Henriette 66 Nina Maria Rud: Det Gud vil gjere: Nokre forestillingar omkring Mikkelsen Hoel, Nils Holta, Hanne Line Hvalby, Caroline Juterud, Dag Jostein Juvkam, Aslak Kittelsen, Even Kortner, Kristin Li, Mali ekspansjon vestover i 1840-talets USA Kristine Lunde, Nina Maria Rud, Espen Thoen, Magnus Aasrum 71 Axel Andersson: Resan ut, resan in: Den unge Thor Heyerdahl och det mystiska folket Illustrasjon og grafisk utforming: Forsideillustrasjon: «Beach» av Janne Skeie Olsen 76 Anka Ryall: Hva er en helt? Kjønn i antarktislitteraturen Baksideillustrasjon: «Le Spectacle du Monde» av Janne Skeie Olsen Portrett av Sølvi Sogner: Janne Skeie Olsen 82 Espen Nævestad: Nansenoppropet – parlamentarisk samling eller Layout: Randi Holth Skarbø fascistisk kupp? Kontakttelefon: 976 11 722 (Sveinung Boye) 89 Anders G. Kjøstvedt: "Under Hitler er vi alle keisere!" og 450 97 168 (Kristin Li) Noen elementer ved det tredje rikets feriepolitikk E-post: [email protected] Nettside: http://www.fortid.no/ Bokmeldinger Kontaktadresse: Universitet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo. 95 Harald Bøckman: Ubåtkaptein Menzies’ ville ferd under verdenshavene Fortid er medlem av tidsskriftforeningen, 96 Eivind Thomassen:Gamle arabere, ny innpakning se http://www.tidsskriftforeningen.no 99 Mali Lunde: Grundig gjennomgang av en sivilisasjons vei til verdens- Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konservering og dominans historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Norsk kulturråd. Fortid 3/11 5 leder Redaksjonen ved Sveinung Boye og Kristin Li Forflytninger i Fortiden. Forflytning, reiser og emigrasjon har sørget for utveksling Cron-Printz Christian anker. Reisen den la ut på skulle bli av impulser, ideer og kultur – de er fenomener som har den første sjøreisen fra København til Kina. Les om hvor- framprovosert samfunnsmessig endring, og kan slik sett dan turen gikk i Finn Erhard Johannesens tekst, «Kina oppfattes som nøkkelfenomener for historikere. Fascina- tur-retur på tyve måneder». sjonen for å reise og oppdage nye steder og mennesker kan kanskje også sies å være beslektet med fascinasjonen vi har Bjørn Bandlien skriver om både åndelige og fysiske reiser for historie. Er ikke det historikeren ofte gjør nettopp å i artikkelen som handler om pilegrimsreisene til mame- introdusere oss for det fremmede og eksotiske: for «den lukkenes Jerusalem. Han viser blant annet hvordan den andre» – den fortidige? Forflytninger, reiser og kulturmø- åndelige reisen etter hvert ble løsrevet fra den fysiske. På ter ligger altså helt i kjernen av historiefaget, og Fortid- 1400-tallet ble det faktisk mulig å dra på pilegrimsreise redaksjonen inviterer derfor denne gangen til en oppda- uten å forlate hjemmet: Man kunne dra på en tekstlig gelsesreise i både tid og rom. pilegrimsreise ved å lese reisebeskrivelser fra andre som hadde vært på pilegrimsferd. Det viktige var at man virke- Det finnes mange grunner til å flytte på seg. Jakten på lig levde seg inn i de reisendes opplevelser og prøvelser når et bedre liv har drevet mange til å sette seil, og Amerika man leste. har ofte blitt sett på som stedet der drømmene kunne bli til virkelighet. Christin Emilsen har skrevet om den I 1850 kom Eilert Sundts bok Fante- eller lansdstrykerfolket store utvandringen fra Norge til Amerika på 1800-tallet, i Norge ut. Med utgangspunkt i Sundt, tar Bodil Stenseth og har undersøkt om fattigvesenet gjorde bevisst politikk opp en annen side ved temaet forflytninger, nemlig synet av å støtte utvandringen, for å løse fattigdomsproblemet. på mennesker som ikke er bofaste. Det er ikke uproblema- En annen emigrasjonsbølge fant sted på 1600- og begyn- tisk at Eilert Sundt blir hyllet som sosiologiens far, skriver nelsen av 1700-tallet, da mange nordmenn fant veien til Stenseth, og mener det er på tide at minoritetsforskeren Amsterdam, på jakt etter arbeid og høye lønninger. I Aslak Sundt blir tatt opp til drøfting. Kittelsens artikkel får vi et innblikk i hvem det var som emigrerte, og hva nyere forskning kan fortelle oss om dem. Foruten dette skal vi blant annet se Vest-Afrika gjennom øynene til en dansk kapellan på 1700-tallet, og Kongo Av og til er det imidlertid eventyret og det ukjente som gjennom øynene til en norsk oppdagelsesreisende, snaut lokker mennesker ut på reisefot. Eventyrlig blir det da også hundre år senere. Vi skal møte Thor Heyerdahl og Zheng når vi får være med forfatteren Torbjørn Færøvik i Marco He, og kanskje dukker det også opp noen gamle polarhel- Polos fotspor. Ferden går til Kina, og vi får oppleve de ter. Sølvi Sogner dukker definitivt opp i denne utgaven av samme eksotiske stedene og landskapene den venezianske spalten «Historikeren», så her er det bare å pakke sakene oppdageren møtte – eller kanskje ikke møtte – 700 år tid- og gjøre seg klar. ligere. Kina var også et fristende mål for europeiske han- delskompanier på 1700-tallet, og i 1730 lettet fregatten Bon Voyage! 6 Fortid 3/11 Intervju 7 n regnværssvanger sensommerdag møter Fortid samlingen. Dette var typisk for den tiden den ble skrevet Sølvi Sogner på en kafé på Frederikke. Den nå i, og min veileder Schreiner var helt sikkert inspirert av E pensjonerte professoren er kjent for å ha vært en Ottar Dahl som på den tiden arbeidet med sin doktorav- pioner i forskningen av de faglige mulighetene som åpner handling om norsk historiografi. seg ved studiet av demografiske opplysninger i et historisk perspektiv. I sitt tidlige arbeid oppdaget hun også at man i Hva planla du å bruke utdannelsen til? oppstillingen av de kvantitative, demografiske opplysnin- – Lektor i skolen. Det skulle alle som tok hovedfag gjø- gene kunne skimte hverdagsmenneskene. I forlengelsen av re på den tiden. I det hele tatt, alle som studerte filologi dette blei sosialhistorie også et felt for hennes forsknings- regnet med å havne innen skolen. Dette var i en periode virksomhet, en virksomhet som i 2006 blei lagt til grunn av vårt lands historie da det var et skrikende behov for for at hun ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. arbeidskraft i de fleste sektorer, også utdanningssektoren. Det var imidlertid på ingen måte drømmen om konge- lige gullmedaljer som førte Sølvi Sogner inn i studiet av Var det å være historiker slik du historiefaget. hadde forestilt deg? – Jeg hadde jo ingen særlige forestillinger, i og med at jeg Hvorfor valgte du å studere historie? hadde planlagt å bli lektor, ikke historiker. Dette var nok – Først og fremst var det for å slippe å rette norskstiler. Jeg typisk for mange på den tiden, nyutdannede lektorer ble begynte med engelsk, deretter fransk. Historie var tredje- hyrt inn til å dekke en stilling midlertidig, for deretter å valget. Dette betyr imidlertid ikke at historie var et fag jeg bli værende der på mer permanent basis. Det var mange valgte bort, det var vanlig på den tiden å ta hovedfag i det som ble suget inn nedenfra. faget man tok sist. Jeg hadde imidlertid ingen utpregede – Selv fikk jeg stilling ved Norsk Lokalhistorisk Insti- tanker om å bli historiker før jeg begynte å studere histo- tutt (NLI). Først som kontordame, deretter som en mer rie. På gymnaset hadde jeg en skrekkelig historielærerinne uformell vitenskapelig medarbeider, og tilslutt vitenskape- – skolens skrekk ble hun ofte kalt. Så interessen må sies å lig assistent. Jeg jobbet ved NLI i syv år, hadde det bra, og ha kommet etterhvert, ikke ligget til grunn. fikk god trening i lokalhistoriske metoder. – Jeg fant nå ut at hovedfag ikke lenger holdt. Ved siden Hvordan var din opplevelse av å skrive av jobben i NLI skrev jeg også litt for Heimen.2 Jeg as- hovedoppgave? sisterte også Andreas Holmsen3 som vit. ass i hans studier – Jeg tok først historie bifag, og der ble jeg kjent med Johan av jordeiendomshistorie i Norge. Det var imidlertid ikke Schreiner d.e.1 Hans vennlighet og spennende forelesnin- den historien jeg brant for.
Load more

Recommended publications
  • Tre Senbohemer Og Gustaf Frödings Siste Reise
    Tre senbohemer og Gustaf Frödings siste reise. Av O. Henrik Akeleye Braastad (Utkast I) I Stockholm: Wildenvey, Nils Kjær og ”Riverton” - Sven Elvestad. Året er 1911 og det er i Stockholm. Det er i begynnelsen av februar, den syvende. Kaldt Inne på et hotellrom sitter tre norske ”senbohemer”, som har tatt seg dit fra den beryktede restaurant Gravesen i Kristiania. 1 Det er Nils Kjær, velgasjert teateranmelder hos redaktør Amandus Schibstedt i Aftenposten. Han har skrevet til August Strindberg og fått innvilget et intervju i Strindbergs nåværende hjem, i ”Blå tornet”. Kjærs innvilgede Strindbergintervju er noe å skryte med i det norske journalistkorpset i Kristiania. Den andre er en ung haldenser, Svein Elvestad, allerede en feiret kriminalforfatter, i Stockholm på oppdrag for redaktør Ola Thommessen i nystartede ”Tidens Tegn”, der han akkurat har tiltrådt og topper en stjernespekket medarbeiderstab. I Stockholm har forfatteren Herman Wildenvey sluttet seg til selskapet, han har vært i den svenske hovedstaden siden i januar. Wildenvey presenterer nå Elvestad – ”Jernvognens” forfatter, Stein Riverton 2 - for den svenske juristen, kriminalpsykologen Andreas Bjerre. Bjerre er Berlinutdannet og med den gang meget omtalte feltintervjuer av fanger på det svenske statsfengslet Wildenvey portrettert av Isaac Grünewald Långholmen bakom seg – en kjendiskriminolog. Bjerre vil gjerne treffe ”Jernvognens” forfatter. De tre nordmennene havner i Bjerres hjem, ute på Heleneborg ved Långholmen. Og under et jevnt innsig av pjoltere drøftes kriminelle grusomheter, inntil navnet Gustaf Fröding blir nevnt. Den svenske verten kan fortelle at Fröding er blitt syk, det skulle visst gå mot slutten., ble det sagt. 1 Nylig malende beskrevet av Berndt Rougthvedts Elvestadboiografi ”RIVERTON”, Oslo 2007: Cappelen 2 Jernvognen hadde vært en kolossal suksess for Elvestad spesielt i Sverige.
    [Show full text]
  • Lastemerke På Skib? - Da Er Vi Sosialistisk
    1905- Nu gjælderdet at holde kjæft Pressehistoriske skrifter 5/2005 Redaksjon for Pressehistorisk skrifter: Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen Idar Flo (redaksjonssekretær) © Forfattarane 2005 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe Karikaturen av Bjørnson og Michelsen er tegnet av Gustav Lærum og stod i Vikingen nr. 25, 24.juni 1905. ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-04-7 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fra Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforening (NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks 1093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www .pressehistorisk.no 2 l{.JÆRE LESERl---------··.. ·······............. _ ... ..._________ ........................ 5 1905: MEDIEBILDET I ET GLOBALT PERSPEKTIV ...............,. ........................................................................ 7 Av Hans Fredrik Dahl Global nyhetsformildingog telekommunikasjon ............................................................................................................. 7 Den internasjonalesituasjon .våren 1905........................................................................................................................ 10 Beslutning og påvirkning i 1905..................................................................................................................................... 11 Opinionsskillet Norge-Sverige.......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Unionsdebatten 1905
    SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA GENOM C. A. HESSLER Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge 2 SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA LVII Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM © EVERT VEDUNG 1971 Nordiska samarbetskommittén för internationell politik, Samhällsvetenskap- liga fakulteten vid Uppsala universitet, Svensk-norska samarbetsfonden, Stiftelsen Lars Hiertas minne och Stiftelsen Siamon har givit sitt stöd vid utarbetandet av denna skrift. Tryckningsbidrag har därjämte erhållits ur Cla- ra Lachmans fond för befrämjande av den skandinaviska samkänslan. För samtliga dessa bidrag framföres ett vördsamt tack. Tillägg 2007. Det som här presenteras är min doktorsavhandling i statskun- skap försvarad den 19 december 1971 vid Uppsala universitet. Bokens page- ring och struktur är helt oförändrad. Texten har behållits i sitt ursprungliga skick med några undantag. Stavfel i 1971 års tryckta upplaga har rättats till. En ganska stor mängd hänvisningar som 1971 låg i noter har lyfts in i själva texten inom parenteser. Harvardsystemet har införts; hänvisningarna är nu av typen Segerstedt 1956: 105 eller 110 i stället för T. T. Segerstedt, The Nature of Social Reality, sid 105 eller Dens., The Nature of Social Reality, sid 110 f. Slutligen är Register kraftigt utbyggt med åtskilliga namn, politis- ka begrepp, retoriska uttryck och dikter som användes 1905. Kanske kan detta bidra till att de räddas undan förgängelsen. Det ursprungliga manuskriptet har scannats in av Patrik Olofsson. Patrik har också hjälpt till att få i ordning manuskriptet efter inscanningen.
    [Show full text]
  • Redaktør O. Thommessen Som Litteraturformidler – En Bokhistorisk Undersøkelse Av Norsk Folkebibliothek
    Redaktør O. Thommessen som litteraturformidler – en bokhistorisk undersøkelse av Norsk Folkebibliothek Masteroppgave i litteraturformidling av Stine Rønne Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Veileder: Jon Haarberg Høst 2008 Sammendrag Stine Rønne, Redaktør Thommessen som litteraturformidler – en bokhistorisk undersøkelse av Norsk Folkebibliothek. Masteroppgave i litteraturformidling, Universitetet i Oslo, høst 2008. Oppgaven undersøker og beskriver bibliotekserien Norsk Folkebibliothek. I perioden 1879– 1887 utga Verdens Gang til sammen 21 bøker under denne tittelen. Bøkene ble sendt direkte på døren til alle abonnentene, som gratis vedlegg til avisen. Avisens redaktør var venstremannen O. Thommessen – en meget sentral person i samtiden og hyllet av ettertiden som en av de mest markante journalister og redaktører i norsk pressehistorie. Da ingen tidligere har gjort bibliotekserien til gjenstand for noen inngående undersøkelse, består et vesentlig moment i oppgaven av å redegjøre for bøkene og konteksten avisen etablerer for dem. Sentralt står bibliotekseriens materielle betingelser, som distribusjonsmåte og fysiske utforming. Et annet moment er å finne ut om bibliotekserien kan sies å være et uttrykk for spenningen mellom politikeren og litteraten Thommessen, og hvorvidt han brukte bibliotekserien som kulturpolitisk redskap. Undersøkelsen viser at Norsk Folkebibliothek først og sist var Thommessens eget prosjekt. Bøkene forener ideer fra norsk nasjonsbygging, europeisk åndsliv, Venstres ideologi og kampen for parlamentarismen, samt Thommessens eget litteraturpolitiske syn. Norsk Folkebibliothek kan ses på som Thommessens ønske om å bidra til den wergelandske folkeopplysningsstrategien, og som hans forsøk på å kanonisere den norske litteraturen. Litteraturen og historien i bibliotekserien blir lest og presentert som politikk, og i denne konteksten fremstår blant andre både Kielland og Luther som radikale venstrepolitiske symboler og representanter for liberalismen.
    [Show full text]
  • Rolf Thommessen Og Frisinnede Folkeparti 1932-‐1936
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932-1936 Nasjonale samlingsbestrebelser Tormod Karlsrud Larsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2012 II III © Tormod Karlsrud Larsen 2012 Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932-1936: Nasjonale samlingsbestrebelser Tormod Karlsrud Larsen http://www.duo.uio.no/ IV Forord Veien frem til en ferdigskrevet masteroppgave i historie kan være lang og kronglete. Heldigvis har jeg hatt god hjelp underveis. Noen har bistått med veivalg. Andre har gjort veien lettere å gå. Først av alt vil jeg rette en stor takk til min veileder, professor Odd Arvid Storsveen. Han har bidratt med konstruktiv, kritisk og motiverende tilbakemelding underveis i prosessen. Takk til Daniel Sjulseth for tips og råd vedrørende kildemateriale. Mamma, pappa, Kristin og Audun fortjener og en stor takk. De har gitt god støtte underveis, samt bidratt med gjennomlesning og innspill i oppgavens avslutningsfase. Den største takken av alle skal Stine Mangset ha. Ingen har i større grad vært påvirket av arbeidet med denne oppgaven enn henne. Ingen kunne heller taklet tilværelsene som ”masterenke” bedre enn henne. Det har aldri vært mangel på tålmodighet, støtte og glede. Jeg er en heldig mann. Tormod Karlsrud Larsen Bislett, november 2012 V VI Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Én Skute, Men Hvilken Skipper? Forord
    Torfinn Rogne Én skute, men hvilken skipper? Torfinn Rogne Torfinn Den politiske debatten og spørsmålet om ei samlingsregjering i kjølvatnet av det britiske kolforbodet i januar og februar 1917. Masteroppgåve Masteroppgåve i historie Én skute, men hvilken skipper? men hvilken Én skute, Trondheim, mai 2015 NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet teknisk-naturvitskaplege Noregs Forord Denne oppgåva markerer slutten på den femårige lektorutdanninga. Arbeidet har vore hektisk og til tider slitsamt, men til sjuande og sist har det vore ein spennande, utfordrande og utruleg lærerik prosess. Å sitje med den ferdige oppgåva er både ei lette og ei tilfredsstilling. I og med at oppgåva er knytt til lektorprogrammet i historie er det viktig å kunne vise til ein viss relevans for lærarprofesjonen. Temaet for oppgåva er innanfor norsk politisk historie tidleg på 1900-talet, meir bestemt under den fyrste verdskrigen. Dette knyter oppgåva tett til kompetansemål både for fellesfaget historie i den vidaregåande skulen og for samfunnsfag i grunnskulen. I fyrste rekkje dreier dette seg om den norske samfunnsutviklinga i ein lengre definert periode, gjerne gjennom 1800-talet og fram til 1945, men også korleis krigen hadde ein innverknad også på dei nøytrale nordiske landa. I begge desse samanhengane vil denne oppgåva i høgste grad vere relevant. Val av tema for oppgåva kan seiast å vere eit resultat av nysgjerrigheit. Gunnar Knudsen var statsminister i ti av dei fyrste femten åra Noreg var ein sjølvstendig stat, likevel var inntrykket at han har ein noko tilbaketrekt posisjon i norsk historie.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Leif Osvolds Forskning Om Maleren Hans Heyerdahl
    Leif Osvold -------------------------------------- Hans Heyerdahl Maleren som gikk sine egne veier Biografi ----------------------------- Foreligger kun som nettbok, ikke i trykket versjon Oslo Mars 2011 1 INNHOLD Forord s. 3 Innledning 5 Drammen 1859 - 1874 20 München 1874 - 1878 30 Paris 1878 - 1882 77 Firenze 1882 - 1884 160 Christiania og Åsgårdstrand 1884 - 1900 185 Paris og Åsgårdstrand 1900 – 1913 344 Epilog 390 Ettermæle 394 Litteraturliste 410 2 FORORD Ideen til denne boken om Hans Heyerdahl har modnet hos meg over mange år. Den skyldes ikke en i utgangspunktet beundring for Heyerdahls kunst eller på annen måte en spesiell interesse for ham fra min side, selv om jeg før skrivingen hadde sett en god del malerier av ham. Det skyldes mer nysgjerrighet omkring en ”gullaldermaler” som ennå ikke hadde fått sin biografi, og som det ellers var skrevet lite om. Dessuten en lyst til å forske på den mest ukjente av dem – både for kunsthistorikere og det vanlige kunstelskende publikum. Hans Heyerdah var motsetningsfull som menneske. Som kunstner var han både enkel og allsidig. Det har vært viktig for meg å forsøke å gjenspeile ham slik han var, på godt og vondt. Det er naturlig i en kunstnerbiografi å beskrive både kunstverkene og mennesket bak dem. Jeg har foretatt noen få litterære grep der dokumentasjonen er mangelfull, men ellers beskrevet mennesket Heyerdahl ved hjelp av førstehånds kilder. Verkene hans inviterer til en individuell bedømmelse fra betrakterens side. Denne biografien er sakprosa og et populærvitenskapelig verk; ikke rettet mot kunsthistorikere, fagfolk og andre kjennere, men mot det alminnelige kunstinteresserte publikum. De har hørt om Heyerdahl og sett noen få av hans mest kjente bilder i museer og i avbildninger, men er sulteforet på informasjon om ham og hans kunst i et bredere format.
    [Show full text]
  • Nordlit 29, 2012 ISAK SABA, ANDERS LARSEN OG
    ISAK SABA, ANDERS LARSEN OG MATTI AIKIO – EIN KOMPARASJON AV DEI SAMISKE SKJØNNLITTERÆRE PIONERANE I NORGE Ketil Zachariassen Ethvert folkeslag som ikke skal bli oppslukt av andre folkeslag, må ivareta sine folkemelodier, eventyr og sagn med morsmålet og fedrenes skikker og seder (Saba 1905).1 Dette skreiv den samiske læraren Isak Saba (1875–1921) sommaren 1905 i den samiskspråklege avisa Sagai Muittalægje. Saba hevda, lett omskriven, at eit kvart folk og ein kvar kultur må utvikle sin eigen skrift- og skjønnlitteratur om den ikkje skal bli oppslukt av andre folkeslag og andre kulturar. Saba som i to periodar, frå 1906 til 1912, var valt inn på Stortinget frå Aust-Finnmark med utgangspunkt i ein allianse mellom den samepolitiske opposisjonen og Arbeidarpartiet kjempa politisk og kulturelt for samisk språk og kultur på mange vis. Mellom anna la han ned ein stor innsats i å samle inn, omsette til norsk og leggje til rette samiske folkeminne for eit større publikum.2 Folkeminne og tradisjonsstoff skal få liggje her. Det vi derimot skal sjå nærare på er oppkomsten av samisk skjønnlitteratur på byrjinga av 1900-talet med utgangspunkt i dei samiske forfattarane Isak Saba frå Nesseby, Anders Larsen (1870–1949) frå Kvænangen og Matti Aikio (1872–1929) frå Karasjok. Kva for haldningar til samisk språk og kultur kom til uttrykk i deira skjønnlitterære tekstar, korleis relaterte dei seg til den i samtida rådande fornorskingspolitikken og kva kan forklare skilnaden mellom dei? Perioden frå 1906 til 1915 var ei pionértid for den samiske skjønnlitteraturen – dikt, forteljing, roman, dikt- og novellesamling blei desse åra for første gang publisert på morsmålet av samiske forfattarar.
    [Show full text]
  • KNUT HAMSUN – Autobiographische Elemente in Seinen Werken
    DIPLOMARBEIT Titel der Diplomarbeit KNUT HAMSUN – autobiographische Elemente in seinen Werken Verfasser Stefan Häuser angestrebter akademischer Grad Magister der Philosophie (Mag. phil.) Wien, 2008 Studienkennzahl lt. A 394 Studienblatt: Studienrichtung lt. Skandinavistik Studienblatt: Betreuerin / Betreuer: Prof. Dr. Sven Hakon Rossel 2 Jeg er fra Jorden og Skogen med alle mine Røtter. I byene bare lever jeg et kunstig Liv med kafeer og Aandrigheter og alskens Hjærnetull. Men jeg er fra Jorden. Og man skulde ikke gaa ut fra at jeg "bare dikter" naar jeg skriver om den. (Knut Hamsun) Mein Dank richtet sich an meine Familie und Freunde für ihre Unterstützung, sowie an Professor Dr. Sven Hakon Rossel für seine beispielhafte Betreuung. Danke! 3 4 Inhaltsverzeichnis Einleitung …………………………………………………………………………….. S. 9 1. Knut Hamsun in seinen Werken ….……………………………………………… S. 11 2. Reale Personen und Namen ………………………………………………………. S. 25 3. Hamsun und das Nordland – die Welt seiner Kindheit ……………………….... S. 29 3.1. Früheste Kindheit ……………………………………………………………….... S. 29 3.2. Die Zeit bei Onkel Hans Olsen …………………………………………………… S. 32 3.3. Hamsuns Leben nach Olsen …………………………………………………….... S. 37 3.4. Bjørger im Kontext zu Hamsuns Biographie …………………………………….. S. 38 3.5. Der Landstreicher und die Bedeutung von Onkel Ole ………………………….... S. 40 3.6. Das Nordland und dessen Natur in den Werken und seine Bedeutung für den Dichter ………………………………………………………………………… S. 42 4. Der Bauer Knut Hamsun …………………………………………………………. S. 45 4.1. Die Kindheit auf dem Bauernhof ……………………………………………….... S. 46 4.2. Die Zeit als Farm- und Präriearbeiter in Amerika ………………………………... S. 46 4.3. Der Bauer in den Romanen ……………………………………………………..... S. 49 4.4. Hamsuns persönliche Bauerngeschichte ………………………………………..... S. 53 5. Mäzene, Gönner und Wohltäter in Hamsuns Leben und seiner Romanwelt …………………………………………………………………....
    [Show full text]
  • Albert Joleik - Bladstyrar I Brytingstid Pressehistoriske Skrifter
    Norhild Joleik Albert Joleik - bladstyrar i brytingstid Pressehistoriske skrifter 4/2005 Redaksjon forPressehistorisk skrifter: Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen Idar Flo (redaksjonssekretær) © Forfattarane 2005 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming:Thomas Lewe ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-03-9 Utgjeve av Norsk pressehistorisk forening med støtte fraNorsk faglitterær forfatter- og oversetterforening(NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks 1093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www.pressehistorisk.no 2 KJÆRE LESER! ........................____ ..........................................................._____ ............................ 5 ALBERT JOLEIK- BLADSTYRAR I BRYTINGSTID ............. ________ ........................... 7 Av Norhild Jo/eik INNLEIING ..................., ............................................................................................................................................... 7 Identitet mellom nasjon og profesjon .................................................................................................................. 7 Problemstilling ..................................................................................................................................................... 9 Vitskap og slektskap ............................................................................................................................................. 9 Fagleg
    [Show full text]
  • 1182804.Pdf (375.2Kb)
    Pressen og ytringsfrihetens vilkår ved og etter utbruddet av første verdenskrig Av Rune Ottosen Innledning Hvordan så norske presse ut ved og etter utbruddet av første verdenskrig i 1914? Partipressen var befestet og det ble foretatt en rekke nyetableringer av lokale aviser i de tre –fire siste årene før utbruddet (Dahl 2010:18). Forestillingen om at et parti måtte være representert på alle steder der konkurrentene hadde aviser, var en viktig drivkraft i nyetableringer, selv om en slik sammenheng aldri var dokumentert. (Ottosen 1996:47). Det kom ut rundt 260 aviser i 1914 og det tallet har vært forbausende stabilt siden, men på noe lavere nivå (Dahl 2010: 26). Styrkeforholdet mellom de tre største partipressegruppene (H, V og Ap) var ganske jevnbyrdig selv om Arbeiderparti – pressen akkurat i disse årene var inne i sin mest ekspansive fase (Dahl 2010: 34). I denne perioden foregikk det en omfattende teknologiske revolusjon på en rekke områder i pressen som bidro til å gjøre avisene til masseprodukter. Rotasjonspressen var her en viktig forutsetning for utbredelse av aviser til et masseopplag. For arbeiderpressen betydde det at mange flere fikk råd til individuelle abonnementer, fram til da hadde det ikke vært uvanlig at flere arbeiderfamilier inngikk spleiselag rundt ett abonnement (Ottosen 2010). Alt rundt 1900 hadde alle de største hovedstadsavisene gått over til rotasjonspresse. I perioden rundt 1914 var spredningen av rotasjonspresser i full gang til resten av landet. Tor Are Johansen som har skrevet om teknologiutviklingen i verket Norsk Presse Historie 1660-2010 skriver at det fantes 32 rotasjonspresser i landet i1909. Tretten av disse befant seg i Kristiania og antallet vokste i løpet av første verdenskrig.
    [Show full text]
  • Nordlit 26, 2010 IRRITATION, IMPUDENCE, INSIGHT: A
    IRRITATION, IMPUDENCE, INSIGHT: A CRITICAL READING OF KNUT HAMSUN’S PÅ TURNÉ 1 Michał Kruszelnicki 1. Hamsun “on tour” It would be hard to fully appreciate the psychological uniqueness of Knut Hamsun’s works, especially his greatest masterpieces of 1890’s such as: Hunger (1890), Mysteries (1892), Pan (1894), and Victoria (1898), without acknowledging his theoretical literary program outlined in the series of polemical lectures with which Hamsun was touring Norway in 1891. It was young Hamsun’s dream to deliver to a wider audience his views on the condition of contemporary literature. This dream was to come true, when in 1891 he went on tour with his readings entitled subsequently: “Norwegian literature”, “Psychological literature” and “Fashionable literature”. The resulting texts comprised Hamsun’s theoretical and literary manifesto, which up to the present has remained an important introduction to his early work, one which was to inaugurate a new epoch in the history of psychological literature. Hamsun’s fascination with the unconscious and the irrational first came to voice in his early article Fra det ubevidste sjæleliv (From the Unconscious Life of the Mind) published in “Samtiden” – a literary magazine based in Oslo. In a key passage he observes: We have an old proverb: There are many things hidden in Nature. For the attentive, searching man of today, fewer and fewer of these secrets remain hidden. One after another they are being brought forth for observation and identification. An increasing number of people who lead mental lives of great intensity, people who are sensitive by nature, notice the steadily more frequent appearance in them of mental states of great strangeness.
    [Show full text]