Historiestudentenes tidsskrift, UiO Nr 3/2011 8. årgang kr 65,- ForFlytninger i Fortiden Martin Foyn Bjerknes & Nina Maria Rud: Intervju med Sølvi Sogner; Bjørn Bandlien: Pilegrimsreiser til mamelukkenes Jerusalem; Harald Bøckman: Kinas store maritime sjøreiser på 1400-tallet; Torbjørn Færøvik: I Marco Polos fotspor; Finn Erhard Johannessen: Kina tur-retur på tyve måneder; Jarle Simensen: Bilder av de andre; Anne Helness: Christen Smith – en norsk oppdagelsesreisende i Kongo; Finn Fuglestad: Noen som har hørt om Ouidah/Whydah; Bodil Stenseth; Blikket fæstet på dem; Aslak Kittelsen: Migrasjonen fra Norge til Amsterdam i tidlig nytid; Christin Emilsen; Fattigvesenets støtte til emigrasjonen til Amerika; Nina Maria Rud: Det Gud vil gjere; Axel Andersson: Resan ut, resan in; Anka Ryall: Hva er en helt?; Espen Nævestad: Nansen-oppropet – parlamentarisk samling eller fascistisk kupp?; Anders G. Kjøstvedt: «Under Hitler er vi alle keisere!» Fortid 3/11 3 INNHOLD 05 Leder Sveinung Boye og Kristin Li 06 Historikeren Den dekorerte demograf – et intervju med Sølvi Sogner: Martin Foyn Bjerknes og Nina Maria Rud Forflytninger i fortiden 10 Bjørn Bandlien: Pilegrimsreiser til mamelukkenes Jerusalem 17 Harald Bøckman: Kinas store maritime ekspedisjoner på 1400-tallet: Oppdagelsesreiser, sjøreiser, eller hva? 23 Torbjørn Færøvik: I Marco Polos fotspor: Min vei til Xanadu 29 Finn Erhard Johannessen: Kina tur-retur på 20 måneder (1730–1732) 33 Jarle Simensen: Bilder av de andre: Nærblikk på en dansk-norsk reisebeskrivelse fra Vest-Afrika ISSN 1504-1913 38 Anne Helness: Christen Smith, en norsk oppdagelsesreisende i Kongo Trykkeri: 07 Gruppen 44 Finn Fuglestad: Noen som har hørt om Ouidah/Whydah? Redaktører: Kristin Li og Sveinung Boye Flakkende tanker om slavehandelen og historikernes etikk og anfektelser 50 Bodil Stenseth: Blikket fæstet på dem Temaredaksjonen: Aslak Kittelsen, Martin Ellingsrud, Espen Thoen, Nina Maria Rud og Kristin Li 54 Aslak Kittelsen: Migrasjonen fra Norge til Amsterdam i tidlig nytid Redaksjonen: Martin Foyn Bjerknes, Sveinung Boye, Didrik 60 Christin Emilsen: Fattigvesenets støtte til emigrasjonen til Amerika Dyrdahl, Martin Ellingsrud, Jostein Fjeld Eriksen, Henriette 66 Nina Maria Rud: Det Gud vil gjere: Nokre forestillingar omkring Mikkelsen Hoel, Nils Holta, Hanne Line Hvalby, Caroline Juterud, Dag Jostein Juvkam, Aslak Kittelsen, Even Kortner, Kristin Li, Mali ekspansjon vestover i 1840-talets USA Kristine Lunde, Nina Maria Rud, Espen Thoen, Magnus Aasrum 71 Axel Andersson: Resan ut, resan in: Den unge Thor Heyerdahl och det mystiska folket Illustrasjon og grafisk utforming: Forsideillustrasjon: «Beach» av Janne Skeie Olsen 76 Anka Ryall: Hva er en helt? Kjønn i antarktislitteraturen Baksideillustrasjon: «Le Spectacle du Monde» av Janne Skeie Olsen Portrett av Sølvi Sogner: Janne Skeie Olsen 82 Espen Nævestad: Nansenoppropet – parlamentarisk samling eller Layout: Randi Holth Skarbø fascistisk kupp? Kontakttelefon: 976 11 722 (Sveinung Boye) 89 Anders G. Kjøstvedt: "Under Hitler er vi alle keisere!" og 450 97 168 (Kristin Li) Noen elementer ved det tredje rikets feriepolitikk E-post: [email protected] Nettside: http://www.fortid.no/ Bokmeldinger Kontaktadresse: Universitet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo. 95 Harald Bøckman: Ubåtkaptein Menzies’ ville ferd under verdenshavene Fortid er medlem av tidsskriftforeningen, 96 Eivind Thomassen:Gamle arabere, ny innpakning se http://www.tidsskriftforeningen.no 99 Mali Lunde: Grundig gjennomgang av en sivilisasjons vei til verdens- Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konservering og dominans historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Norsk kulturråd. Fortid 3/11 5 leder Redaksjonen ved Sveinung Boye og Kristin Li Forflytninger i Fortiden. Forflytning, reiser og emigrasjon har sørget for utveksling Cron-Printz Christian anker. Reisen den la ut på skulle bli av impulser, ideer og kultur – de er fenomener som har den første sjøreisen fra København til Kina. Les om hvor- framprovosert samfunnsmessig endring, og kan slik sett dan turen gikk i Finn Erhard Johannesens tekst, «Kina oppfattes som nøkkelfenomener for historikere. Fascina- tur-retur på tyve måneder». sjonen for å reise og oppdage nye steder og mennesker kan kanskje også sies å være beslektet med fascinasjonen vi har Bjørn Bandlien skriver om både åndelige og fysiske reiser for historie. Er ikke det historikeren ofte gjør nettopp å i artikkelen som handler om pilegrimsreisene til mame- introdusere oss for det fremmede og eksotiske: for «den lukkenes Jerusalem. Han viser blant annet hvordan den andre» – den fortidige? Forflytninger, reiser og kulturmø- åndelige reisen etter hvert ble løsrevet fra den fysiske. På ter ligger altså helt i kjernen av historiefaget, og Fortid- 1400-tallet ble det faktisk mulig å dra på pilegrimsreise redaksjonen inviterer derfor denne gangen til en oppda- uten å forlate hjemmet: Man kunne dra på en tekstlig gelsesreise i både tid og rom. pilegrimsreise ved å lese reisebeskrivelser fra andre som hadde vært på pilegrimsferd. Det viktige var at man virke- Det finnes mange grunner til å flytte på seg. Jakten på lig levde seg inn i de reisendes opplevelser og prøvelser når et bedre liv har drevet mange til å sette seil, og Amerika man leste. har ofte blitt sett på som stedet der drømmene kunne bli til virkelighet. Christin Emilsen har skrevet om den I 1850 kom Eilert Sundts bok Fante- eller lansdstrykerfolket store utvandringen fra Norge til Amerika på 1800-tallet, i Norge ut. Med utgangspunkt i Sundt, tar Bodil Stenseth og har undersøkt om fattigvesenet gjorde bevisst politikk opp en annen side ved temaet forflytninger, nemlig synet av å støtte utvandringen, for å løse fattigdomsproblemet. på mennesker som ikke er bofaste. Det er ikke uproblema- En annen emigrasjonsbølge fant sted på 1600- og begyn- tisk at Eilert Sundt blir hyllet som sosiologiens far, skriver nelsen av 1700-tallet, da mange nordmenn fant veien til Stenseth, og mener det er på tide at minoritetsforskeren Amsterdam, på jakt etter arbeid og høye lønninger. I Aslak Sundt blir tatt opp til drøfting. Kittelsens artikkel får vi et innblikk i hvem det var som emigrerte, og hva nyere forskning kan fortelle oss om dem. Foruten dette skal vi blant annet se Vest-Afrika gjennom øynene til en dansk kapellan på 1700-tallet, og Kongo Av og til er det imidlertid eventyret og det ukjente som gjennom øynene til en norsk oppdagelsesreisende, snaut lokker mennesker ut på reisefot. Eventyrlig blir det da også hundre år senere. Vi skal møte Thor Heyerdahl og Zheng når vi får være med forfatteren Torbjørn Færøvik i Marco He, og kanskje dukker det også opp noen gamle polarhel- Polos fotspor. Ferden går til Kina, og vi får oppleve de ter. Sølvi Sogner dukker definitivt opp i denne utgaven av samme eksotiske stedene og landskapene den venezianske spalten «Historikeren», så her er det bare å pakke sakene oppdageren møtte – eller kanskje ikke møtte – 700 år tid- og gjøre seg klar. ligere. Kina var også et fristende mål for europeiske han- delskompanier på 1700-tallet, og i 1730 lettet fregatten Bon Voyage! 6 Fortid 3/11 Intervju 7 n regnværssvanger sensommerdag møter Fortid samlingen. Dette var typisk for den tiden den ble skrevet Sølvi Sogner på en kafé på Frederikke. Den nå i, og min veileder Schreiner var helt sikkert inspirert av E pensjonerte professoren er kjent for å ha vært en Ottar Dahl som på den tiden arbeidet med sin doktorav- pioner i forskningen av de faglige mulighetene som åpner handling om norsk historiografi. seg ved studiet av demografiske opplysninger i et historisk perspektiv. I sitt tidlige arbeid oppdaget hun også at man i Hva planla du å bruke utdannelsen til? oppstillingen av de kvantitative, demografiske opplysnin- – Lektor i skolen. Det skulle alle som tok hovedfag gjø- gene kunne skimte hverdagsmenneskene. I forlengelsen av re på den tiden. I det hele tatt, alle som studerte filologi dette blei sosialhistorie også et felt for hennes forsknings- regnet med å havne innen skolen. Dette var i en periode virksomhet, en virksomhet som i 2006 blei lagt til grunn av vårt lands historie da det var et skrikende behov for for at hun ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. arbeidskraft i de fleste sektorer, også utdanningssektoren. Det var imidlertid på ingen måte drømmen om konge- lige gullmedaljer som førte Sølvi Sogner inn i studiet av Var det å være historiker slik du historiefaget. hadde forestilt deg? – Jeg hadde jo ingen særlige forestillinger, i og med at jeg Hvorfor valgte du å studere historie? hadde planlagt å bli lektor, ikke historiker. Dette var nok – Først og fremst var det for å slippe å rette norskstiler. Jeg typisk for mange på den tiden, nyutdannede lektorer ble begynte med engelsk, deretter fransk. Historie var tredje- hyrt inn til å dekke en stilling midlertidig, for deretter å valget. Dette betyr imidlertid ikke at historie var et fag jeg bli værende der på mer permanent basis. Det var mange valgte bort, det var vanlig på den tiden å ta hovedfag i det som ble suget inn nedenfra. faget man tok sist. Jeg hadde imidlertid ingen utpregede – Selv fikk jeg stilling ved Norsk Lokalhistorisk Insti- tanker om å bli historiker før jeg begynte å studere histo- tutt (NLI). Først som kontordame, deretter som en mer rie. På gymnaset hadde jeg en skrekkelig historielærerinne uformell vitenskapelig medarbeider, og tilslutt vitenskape- – skolens skrekk ble hun ofte kalt. Så interessen må sies å lig assistent. Jeg jobbet ved NLI i syv år, hadde det bra, og ha kommet etterhvert, ikke ligget til grunn. fikk god trening i lokalhistoriske metoder. – Jeg fant nå ut at hovedfag ikke lenger holdt. Ved siden Hvordan var din opplevelse av å skrive av jobben i NLI skrev jeg også litt for Heimen.2 Jeg as- hovedoppgave? sisterte også Andreas Holmsen3 som vit. ass i hans studier – Jeg tok først historie bifag, og der ble jeg kjent med Johan av jordeiendomshistorie i Norge. Det var imidlertid ikke Schreiner d.e.1 Hans vennlighet og spennende forelesnin- den historien jeg brant for.