HANS HEYERDAHLS VERK, Kjent Datering, Kronologisk Forkortelser

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

HANS HEYERDAHLS VERK, Kjent Datering, Kronologisk Forkortelser HANS HEYERDAHLS VERK, kjent datering, kronologisk Forkortelser BQ = Blomqvist kunsthandel BV = Blaafarveværket GW = Grev Wedels plass auksjoner HV = Haugar Vestfold Kunstmuseum HØ = Høstutstillingen JU = Jubileumsutstillingen 1914 KB = Kaare Berntsen AS (kunsthandel) KH = Kunstnernes Hus OK = Oslo/Christiania kunstforening F = farvekopi, S = svart/hvitt-kopi HH = Hans Heyerdahl K.nr. Årstall Tittel/motiv Foto Størrelse Eier Utstillinger, kilder, kommentarer 1 1869 Stange prestegård (pastell) F 20 x 26 PE Ekthetsbevitnelse bak på bildet, fra HHs søster Signe 2 1873 "Mitt første stykke" F 25 x 32,5 PE KH 1957. Auksjon GW des. 1998 3 1873 Fjordmotiv, etter C. Schøyen (akvarell) 29 x 43 PE Auksjon BQ 1958 og juni-01 4 1873 Parti fra Sandvikselven S 40 x 47,5 PE BV 1981 5 1873 Fossestryk, etter Thurmann (akvarell) F 41 x 59 PE Auksjon BQ juni-01 6 1873 Kunstneren omfavner sin modell (Lardal) F 40,5 x 32 PE (familien) KH 1935. KH 1957 7 1874 Fra Christianiafjorden ? PE 8 1874 Fra Ullensvang i Hardanger F 44 x 81,5 PE KH 1957. BV 1981 9 1874 Norsk fjordlandskap 31 x 45 PE Auksjon BQ febr. -87 10 1874 Landskap fra Bandak 38 x 55,5 PE BV 1981 11 1874 Parti fra Bunnefjorden F 39,5 x 60 PE BV 1981 12 1874 Studiehode, München ? PE OK 1907. OK 1914 og 1926. Tilhørt Harriet Backer 13 1875 Atelierinteriør, München 50 x 40 PE KH 1935 14 1875 Portrett av en munk (kulltegning) S 42 x 31 PE Auksjon GW juni 2003 15 1875 Mannlig studiehode (tegning) S PE Gjengitt i Folkebladet 30/11-1888 16 1875 Studiehode (kulltegning), München ? PE OK 1914 og 1926. Tilhørt Eilif Peterssen 17 1875 Studiehode (Falstaff), München ? PE OK 1914 og 1926. Tilhørt Eilif Peterssen 18 1876 Gammel mann ("En invalid") F 81 x 44 Bergen Kunstmuseum Stockholm 1926 (tilh. E. Werenskiold) KH 1935 19 1876 Kvinneportrett ("Den gamle beriderske") F 93 x 73 Nasjonalmuseet OK 1907. Kunstnerforbundet 1920? KH 1935. 20 1876 Portrett av Christian Skredsvig F 53 x 38,5 Nasjonalmuseet OK 1893. KH 1957 21 1876 Studiehode F 44 x 36 Bergens Kunstmuseum KH 1935 22 1876 Nonne ? PE Stockholm 1926 23 1876 Portrett av maleren Albert Zimmermann 53 x 43 Neue Pinakhotek, München 24 1876 Portrett av Hans Ødegaard (kulltegning) F 47 x 36 Nasjonalmuseet Kjøpt 1981 25 1877 Adam og Eva utdrevet av Paradiset F 257 x 183 Nasjonalmuseet Kjøpt 1949. Medalje på Verdensutstillingen Paris 1878. OK 1877 26 1877 Botferdig Magdalena F 92 x 73 Bergen Kunstmuseum HØ 1896? OK 1907. Stockholm 1926 27 1877 Landskap fra Starnberger See F 36 x 48,5 PE BV 1981 28 1877 Mannsportrett (tysk vitenskapsmann) F 61 x 47 Drammen Museum KH 1935. OK 1940 29 1877 Nattverden F 32 x 41 Drammen Museum HØ 1895. OK 1926. KH 1935. OK 1940 30 1877 Portrett av Eilif Peterssen F 44 x 37 Nasjonalmuseet OK 1907. OK 1914. Stockholm 1926 31 1877 Portrett av maleren Ulrich F 46,5 x 27,5 Bergen Kunstmuseum 32 1877 Sommerkveld ? PE Auksjon BQ 1963, Ingar Nielsens samling 33 1877 Studiehode 33,5 x 22,5 Bergens Kunstmuseum JU 1914 (tilh. E. Peterssen).Stockholm 1926. Kjøpt 1934. 34 1877 Mannshode. Studie PE Auksjon BQ nov. 1931 35 1877 Garntørk foran gammelt naust F 36 x 48 PE Auksjon BQ des. 2002 36 1877 Starnberger See 69 x 92 PE Auksjon GW nov. 2008 og mai 2009 37 1877 Adam og Eva (kopi av hovedverket i NG) F 136 x 94 Gard, Arendal OK 1914 og 1926 38 1878 Baldassare Castiglione (kopi etter Rafael) F 81 x 64 Nasjonalmuseet 39 1878 Lesende pike ("Kjærlighetsbrevet") F 83,5 x 68 Rogaland Kunstmuseum OK 1878, 1914. BQ 1903. JU 1914. KH 1957. BV 1981 40 1878 Portrett av Andrea Gram F 49,5 x 36 PE (Sverige) Stockholm 1926. BV 1981 41 1878 Portrett av Hildur Eide (gift Fearnley) 48,5 x 38 PE Malt i København. BV 1981 42 1878 Portrett av maleren Frans Odelmark F 40 x 29 PE HV 2000. Blomqvist 2007 43 1878 Portrett 2 av Christian Skredsvig ? PE Aiksjon Wang mars-50 44 1879 Dobbeltportrett (kopi etter Bellini) F 42 x 61 Nasjonalmuseet 45 1879 Mannsportrett (kopi etter Martinez del Maso) F 51 x 40 Drammen Museum 46 1879 Saskia (kopi etter Rembrandt) F 71,5 x 57 Nasjonalmuseet 47 1879 Kristi gravleggelse (kopi etter Ribera) F 124 x 179 Nasjonalmuseet 48 1879 Kvinneakt (tegning) S 32 x 11 PE 49 1879 Kvinneakt F 37,5 x 17,5 Nasjonalmuseet 50 1879 Portrett 1 av komponisten Johan Svendsen F 116,5 x 70 Nasjonalmuseet Salonen 1879. 51 1879 Portrett av skuespiller Laura Gundersen F 53,5 x 45 Nasjonalmuseet Salonen 1880. Malt i Paris 52 1879 Tre unge damer (studie) S 82 x 94 PE Malt i Paris. OK 1879. KH 1935. BV 1981 53 1879 Portrett (studiehode) av kunstnerens kone 19,5 x 15 PE KH 1935 54 1879 Kvinneportrett (blyant-tegning) 36 x 21 Rijksmuseum van Gogh Tilhørt Theo van Gogh. Utført i Paris 55 1880 Mor og barn (HHs hustru, Paris). Ovalt. F 90 x 70 PE Kunsthuset 1994. HV 2000. Auksjon Malmø nov-98 56 1880 Mor og barn (HHs hustru, Paris). F 128 x 77 Nasjonalmuseet Feil datering i museets katalog 57 1880 Combien? F 180x102 PE (Italia eller Frankrike) Malt i Paris. Salonen 1881. BV 1981 58 1880 Madonna med Jesusbarnet ? PE (Sverige) Malt i Paris 59 1880 Italienerpike F 100 x 60 Nasjonalmuseet 60 1880 Mor og barn (kunstnerens kone og sønn) F 41 x 33 PE Malt i Paris. KH 1935. BV 1981. Auksjon BQ mars 1995 61 1880 Nymfe som snakker med en stær ? PE Salonen 1880 62 1880 Portrett av Karen Marie Bætzmann F 41 x 32 Nasjonalmuseet OK 1893. München 1901. Kjøpt 1914. Malt i Paris 63 1880 Skjegget mann med kutte 27 x 22 PE KH 1935. HV 2000 64 1880 Stilleben 63 x 48 PE KH 1935. Malt i Paris 65 1880 Avskjed 52 x 38 PE KB sept.-60 66 1880 Ung faun S 65,5 x 50 PE Malt i Paris. BV 1981 67 1880 Portrettstudie av fru G. ? PE Salonen 1880. HØ 1892? 68 1881 Blomsterpike, Paris 41 x 33 PE KH 1935 69 1881 Blomsterselgersken F 117,5x70,5 PE Malt i Paris. Salonen 1881. BV 1981. HV 2000 70 1881 Dame ved staffeliet 46 x 48,5 PE KH 1935. Malt i Paris 71 1881 I atelieret F 46 x 38 PE Malt i Paris. HV 2000 72 1881 Italienergutt F 75 x 47 Drammen Museum KH 1935. Malt i Paris 73 1881 Italienerinne, Paris 27 x 22 PE KH 1935 74 1881 Landskap fra Telemark F 49 x 76,5 PE BV 1981. Auksjon Sotheby høsten 1989 og GW okt. 1991 75 1881 Mad. Dubois-Laugier som 1-åring (tondo) F PE BV 1981 76 1881 Sigurd Favnesbanes lik F 34 x 48,5 Drammen Museum 77 1881 Pariserinne F 70 x 50 PE HV 2000 78 1881 Portrett av maleren Frants Henningsen F 35 x 26,5 Nasjonalmuseet 79 1881 Ved vinduet (kunstnerens første kone?) F 46 x 37 Nasjonalmuseet 80 1881 Portrett av ung kvinne F 32 x 22 PE Auksjon Brüssel mars - 1992 81 1881 Det døende barn F 24,5 x 25,5 Nasjonalmuseet 82 1881 Bondegutt ? PE Auksjon Wang nov.-54 83 1881 Visitten ? PE Salonen 1882 84 1881 Portrett av Marie Brun (f. Lasson) F 32 x 25 Nasjonalmuseet Malt på et dukkebrett. KH 1957. Tidl. eid av Hans Jæger 85 1881 Pariserinnen 55 x 46 PE Kunsthuset 1994 86 1881 På kirkegården F 76 x 50 PE OK 1914. Wang 1915 og 1950. Auksjon BQ mars-68, GW 2006 87 1881 På kirkegården (akvarell) 66 x 54 PE 88 1881 Tjern i Bragernesåsen F 14 x 21,5 PE KH 1935 og 1957. 89 1882 Arbeiderens dødsleie (gravyr/tegning) ? Nasjonalmuseet 14 mapper, laget i Paris 90 1882 Det døende barn F 59,5 x 70 Nasjonalmuseet Kjøpt 1980 fra USA 91 1882 Det døende barn F 194 x 224 Musee Mandet, Riom (F) Chra. Kunstforening 1881 og Salonen 1882 92 1882 Akt og faun 25 x 40 PE Auksjon BQ nov.1964. J.A.Greslingaas´samling 93 1882 Fra Lærdal 32 x 43 PE KH 1935 og 1957. 94 1882 Italienergutt S 15 x 10 PE Malt i Paris. Auksjon GW okt. 1989 95 1882 Italienerinne, Paris 17,5 x 15 PE KH 1935 96 1882 Italiensk fisker 34 x 27 PE KH 1935. Auksjon Wang febr.-47 97 1882 Mannlig studiehode 38 x 33,5 PE HØ 1882. BV 1981 98 1882 Midgardsormen F 32 x 41 Bergen Kunstmuseum 99 1882 Mor og barn F 54 x 37 Lillehammer Kunstmuseum 100 1882 Gammel florentiner, studiehode 7,2 x 5 PE KH 1935. BV 1981 101 1882 Munk, Firenze 8 x 6 PE KH 1935 102 1882 Stående kvinne (penn og tusj) 24 x 10 Rijksmuseum van Gogh Tilhørt Theo van Gogh. 103 1882 Pariserinne 29,5 x 20 PE KH 1957 104 1882 Park F 14 x 24 Rijksmuseum van Gogh Malt i Paris 105 1882 Pike med blomster F 46 x 38 Rijksmuseum van Gogh Malt i Paris. Gave fra HH til Theo van Gogh 106 1882 Portrett av forfatteren Michael Conrad ? PE (Tyskland?) Omtalt i brev fra HH til Conrad, april 1911 107 1882 Portrett av redaktør Samuel Bætzmann F 38 x 24 Nasjonalmuseet OK 1893. Münchener Glaspalast 1901. Kjøpt 1926 108 1882 Under treet 51 x 36 PE OK 1926. Stockholm 1926.
Recommended publications
  • Tre Senbohemer Og Gustaf Frödings Siste Reise
    Tre senbohemer og Gustaf Frödings siste reise. Av O. Henrik Akeleye Braastad (Utkast I) I Stockholm: Wildenvey, Nils Kjær og ”Riverton” - Sven Elvestad. Året er 1911 og det er i Stockholm. Det er i begynnelsen av februar, den syvende. Kaldt Inne på et hotellrom sitter tre norske ”senbohemer”, som har tatt seg dit fra den beryktede restaurant Gravesen i Kristiania. 1 Det er Nils Kjær, velgasjert teateranmelder hos redaktør Amandus Schibstedt i Aftenposten. Han har skrevet til August Strindberg og fått innvilget et intervju i Strindbergs nåværende hjem, i ”Blå tornet”. Kjærs innvilgede Strindbergintervju er noe å skryte med i det norske journalistkorpset i Kristiania. Den andre er en ung haldenser, Svein Elvestad, allerede en feiret kriminalforfatter, i Stockholm på oppdrag for redaktør Ola Thommessen i nystartede ”Tidens Tegn”, der han akkurat har tiltrådt og topper en stjernespekket medarbeiderstab. I Stockholm har forfatteren Herman Wildenvey sluttet seg til selskapet, han har vært i den svenske hovedstaden siden i januar. Wildenvey presenterer nå Elvestad – ”Jernvognens” forfatter, Stein Riverton 2 - for den svenske juristen, kriminalpsykologen Andreas Bjerre. Bjerre er Berlinutdannet og med den gang meget omtalte feltintervjuer av fanger på det svenske statsfengslet Wildenvey portrettert av Isaac Grünewald Långholmen bakom seg – en kjendiskriminolog. Bjerre vil gjerne treffe ”Jernvognens” forfatter. De tre nordmennene havner i Bjerres hjem, ute på Heleneborg ved Långholmen. Og under et jevnt innsig av pjoltere drøftes kriminelle grusomheter, inntil navnet Gustaf Fröding blir nevnt. Den svenske verten kan fortelle at Fröding er blitt syk, det skulle visst gå mot slutten., ble det sagt. 1 Nylig malende beskrevet av Berndt Rougthvedts Elvestadboiografi ”RIVERTON”, Oslo 2007: Cappelen 2 Jernvognen hadde vært en kolossal suksess for Elvestad spesielt i Sverige.
    [Show full text]
  • CHRISTIAN KROHG Tiden Omkring Kristiania-Bohemen
    KØBENHAVN, 16. JANUAR 2014 PRESSEMEDDELELSE CHRISTIAN KROHG Tiden omkring Kristiania-bohemen 8. februar - 1. juni 2014 Med fængslende blikke og masser af livsnerve! Sådan skildrede den norske maler Christian Krohg sin samtid. Igennem portrætformen satte han ansigt på et samfund i udvikling, og hans holdningsbetonede motiver vækker genklang i vor tids debat om den samfundsengagerende kunst. Kunstforeningen GL STRAND præsenterer en udstilling, der stiller skarpt på Christian Krohgs kunstneriske virke i årene 1880-1900, hvor portrættet var en metode for ham til at gribe det samfund, som han ønskede at forandre. Christian Krohg er én af Nordens store portrætmalere. Oslo. og design, arkitektur kunst, for Nasjonalmuseet Igennem maleriet kommenterede han på de Christian Krohg, samfundsmæssige omvæltninger og kulturelle strømninger, som prægede Kristiania – nu Oslo - i årene op til forrige århundredeskifte. Udstillingen i GL STRAND sætter fokus på Christian Krohgs Malerinden Oda Krohg portrætter som et bærende motiv og er en omfattende præsentation af hans produktion i disse år med mere end 50 værker. Udstillingen udfolder derfor et pulserende tidsbillede i Krohgs perspektiv. , 1885. 1885. , Christian Krohg skildrede livet omkring sig. Hans værker i perioden er kendetegnet ved stor indlevelse i tiden, hvad enten han portrætterede sin familie, tidens store ”Du skal male på sådan en måde, at du griber, rører, personligheder eller samfundets mest udsatte. Som maler, forarger eller glæder den store masse […] for det er journalist og samfundsdebattør gav Christian Krohg en vel derfor, at du har malet dit billede, vil jeg håbe.” stemme til samfundets nederste lag. I ærlige og sympatiske skildringer kastede Krohg et polemisk blik på sin samtids Christian Krohg i ”Om det eneste fornødne i kunsten”, 1888.
    [Show full text]
  • Becoming Edvard Munch: Influence, Anxiety, and Myth
    Janet Whitmore exhibition review of Becoming Edvard Munch: Influence, Anxiety, and Myth Nineteenth-Century Art Worldwide 8, no. 2 (Autumn 2009) Citation: Janet Whitmore, exhibition review of “Becoming Edvard Munch: Influence, Anxiety, and Myth,” Nineteenth-Century Art Worldwide 8, no. 2 (Autumn 2009), http://www.19thc- artworldwide.org/autumn09/becoming-edvard-munch-influence-anxiety-and-myth. Published by: Association of Historians of Nineteenth-Century Art. Notes: This PDF is provided for reference purposes only and may not contain all the functionality or features of the original, online publication. Whitmore: Becoming Edvard Munch: Influence, Anxiety, and Myth Nineteenth-Century Art Worldwide 8, no. 2 (Autumn 2009) Becoming Edvard Munch, Influence, Anxiety and Myth The Art Institute of Chicago 14 February-26 April 2009 Catalogue: Becoming Edvard Munch, Influence, Anxiety and Myth Jay A. Clarke New Haven and London: Yale University Press, 2009. 232 pages; 245 color and 48 b/w illus; chronology, checklist of exhibition; bibliography; index of works. $50.00 ISBN: 978-0-300-11950-3 We all know the script: unstable artistic personality suffers through self-destructive life while producing tormented, but brilliant, artwork. It is the stuff of La Bohème, Lust for Life, and endless biographies of [pick one] Vincent van Gogh, Paul Gauguin, Henri de Toulouse-Lautrec, Frida Kahlo, Jackson Pollack, Andy Warhol, etc., etc., etc. The cliché of the romantic suffering artist has become a signature trope of western art history as well as popular culture.
    [Show full text]
  • Lastemerke På Skib? - Da Er Vi Sosialistisk
    1905- Nu gjælderdet at holde kjæft Pressehistoriske skrifter 5/2005 Redaksjon for Pressehistorisk skrifter: Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen Idar Flo (redaksjonssekretær) © Forfattarane 2005 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe Karikaturen av Bjørnson og Michelsen er tegnet av Gustav Lærum og stod i Vikingen nr. 25, 24.juni 1905. ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-04-7 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fra Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforening (NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks 1093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www .pressehistorisk.no 2 l{.JÆRE LESERl---------··.. ·······............. _ ... ..._________ ........................ 5 1905: MEDIEBILDET I ET GLOBALT PERSPEKTIV ...............,. ........................................................................ 7 Av Hans Fredrik Dahl Global nyhetsformildingog telekommunikasjon ............................................................................................................. 7 Den internasjonalesituasjon .våren 1905........................................................................................................................ 10 Beslutning og påvirkning i 1905..................................................................................................................................... 11 Opinionsskillet Norge-Sverige.......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Unionsdebatten 1905
    SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA GENOM C. A. HESSLER Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge 2 SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA LVII Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM © EVERT VEDUNG 1971 Nordiska samarbetskommittén för internationell politik, Samhällsvetenskap- liga fakulteten vid Uppsala universitet, Svensk-norska samarbetsfonden, Stiftelsen Lars Hiertas minne och Stiftelsen Siamon har givit sitt stöd vid utarbetandet av denna skrift. Tryckningsbidrag har därjämte erhållits ur Cla- ra Lachmans fond för befrämjande av den skandinaviska samkänslan. För samtliga dessa bidrag framföres ett vördsamt tack. Tillägg 2007. Det som här presenteras är min doktorsavhandling i statskun- skap försvarad den 19 december 1971 vid Uppsala universitet. Bokens page- ring och struktur är helt oförändrad. Texten har behållits i sitt ursprungliga skick med några undantag. Stavfel i 1971 års tryckta upplaga har rättats till. En ganska stor mängd hänvisningar som 1971 låg i noter har lyfts in i själva texten inom parenteser. Harvardsystemet har införts; hänvisningarna är nu av typen Segerstedt 1956: 105 eller 110 i stället för T. T. Segerstedt, The Nature of Social Reality, sid 105 eller Dens., The Nature of Social Reality, sid 110 f. Slutligen är Register kraftigt utbyggt med åtskilliga namn, politis- ka begrepp, retoriska uttryck och dikter som användes 1905. Kanske kan detta bidra till att de räddas undan förgängelsen. Det ursprungliga manuskriptet har scannats in av Patrik Olofsson. Patrik har också hjälpt till att få i ordning manuskriptet efter inscanningen.
    [Show full text]
  • Redaktør O. Thommessen Som Litteraturformidler – En Bokhistorisk Undersøkelse Av Norsk Folkebibliothek
    Redaktør O. Thommessen som litteraturformidler – en bokhistorisk undersøkelse av Norsk Folkebibliothek Masteroppgave i litteraturformidling av Stine Rønne Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Veileder: Jon Haarberg Høst 2008 Sammendrag Stine Rønne, Redaktør Thommessen som litteraturformidler – en bokhistorisk undersøkelse av Norsk Folkebibliothek. Masteroppgave i litteraturformidling, Universitetet i Oslo, høst 2008. Oppgaven undersøker og beskriver bibliotekserien Norsk Folkebibliothek. I perioden 1879– 1887 utga Verdens Gang til sammen 21 bøker under denne tittelen. Bøkene ble sendt direkte på døren til alle abonnentene, som gratis vedlegg til avisen. Avisens redaktør var venstremannen O. Thommessen – en meget sentral person i samtiden og hyllet av ettertiden som en av de mest markante journalister og redaktører i norsk pressehistorie. Da ingen tidligere har gjort bibliotekserien til gjenstand for noen inngående undersøkelse, består et vesentlig moment i oppgaven av å redegjøre for bøkene og konteksten avisen etablerer for dem. Sentralt står bibliotekseriens materielle betingelser, som distribusjonsmåte og fysiske utforming. Et annet moment er å finne ut om bibliotekserien kan sies å være et uttrykk for spenningen mellom politikeren og litteraten Thommessen, og hvorvidt han brukte bibliotekserien som kulturpolitisk redskap. Undersøkelsen viser at Norsk Folkebibliothek først og sist var Thommessens eget prosjekt. Bøkene forener ideer fra norsk nasjonsbygging, europeisk åndsliv, Venstres ideologi og kampen for parlamentarismen, samt Thommessens eget litteraturpolitiske syn. Norsk Folkebibliothek kan ses på som Thommessens ønske om å bidra til den wergelandske folkeopplysningsstrategien, og som hans forsøk på å kanonisere den norske litteraturen. Litteraturen og historien i bibliotekserien blir lest og presentert som politikk, og i denne konteksten fremstår blant andre både Kielland og Luther som radikale venstrepolitiske symboler og representanter for liberalismen.
    [Show full text]
  • Rolf Thommessen Og Frisinnede Folkeparti 1932-‐1936
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932-1936 Nasjonale samlingsbestrebelser Tormod Karlsrud Larsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2012 II III © Tormod Karlsrud Larsen 2012 Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932-1936: Nasjonale samlingsbestrebelser Tormod Karlsrud Larsen http://www.duo.uio.no/ IV Forord Veien frem til en ferdigskrevet masteroppgave i historie kan være lang og kronglete. Heldigvis har jeg hatt god hjelp underveis. Noen har bistått med veivalg. Andre har gjort veien lettere å gå. Først av alt vil jeg rette en stor takk til min veileder, professor Odd Arvid Storsveen. Han har bidratt med konstruktiv, kritisk og motiverende tilbakemelding underveis i prosessen. Takk til Daniel Sjulseth for tips og råd vedrørende kildemateriale. Mamma, pappa, Kristin og Audun fortjener og en stor takk. De har gitt god støtte underveis, samt bidratt med gjennomlesning og innspill i oppgavens avslutningsfase. Den største takken av alle skal Stine Mangset ha. Ingen har i større grad vært påvirket av arbeidet med denne oppgaven enn henne. Ingen kunne heller taklet tilværelsene som ”masterenke” bedre enn henne. Det har aldri vært mangel på tålmodighet, støtte og glede. Jeg er en heldig mann. Tormod Karlsrud Larsen Bislett, november 2012 V VI Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Én Skute, Men Hvilken Skipper? Forord
    Torfinn Rogne Én skute, men hvilken skipper? Torfinn Rogne Torfinn Den politiske debatten og spørsmålet om ei samlingsregjering i kjølvatnet av det britiske kolforbodet i januar og februar 1917. Masteroppgåve Masteroppgåve i historie Én skute, men hvilken skipper? men hvilken Én skute, Trondheim, mai 2015 NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet teknisk-naturvitskaplege Noregs Forord Denne oppgåva markerer slutten på den femårige lektorutdanninga. Arbeidet har vore hektisk og til tider slitsamt, men til sjuande og sist har det vore ein spennande, utfordrande og utruleg lærerik prosess. Å sitje med den ferdige oppgåva er både ei lette og ei tilfredsstilling. I og med at oppgåva er knytt til lektorprogrammet i historie er det viktig å kunne vise til ein viss relevans for lærarprofesjonen. Temaet for oppgåva er innanfor norsk politisk historie tidleg på 1900-talet, meir bestemt under den fyrste verdskrigen. Dette knyter oppgåva tett til kompetansemål både for fellesfaget historie i den vidaregåande skulen og for samfunnsfag i grunnskulen. I fyrste rekkje dreier dette seg om den norske samfunnsutviklinga i ein lengre definert periode, gjerne gjennom 1800-talet og fram til 1945, men også korleis krigen hadde ein innverknad også på dei nøytrale nordiske landa. I begge desse samanhengane vil denne oppgåva i høgste grad vere relevant. Val av tema for oppgåva kan seiast å vere eit resultat av nysgjerrigheit. Gunnar Knudsen var statsminister i ti av dei fyrste femten åra Noreg var ein sjølvstendig stat, likevel var inntrykket at han har ein noko tilbaketrekt posisjon i norsk historie.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Leif Osvolds Forskning Om Maleren Hans Heyerdahl
    Leif Osvold -------------------------------------- Hans Heyerdahl Maleren som gikk sine egne veier Biografi ----------------------------- Foreligger kun som nettbok, ikke i trykket versjon Oslo Mars 2011 1 INNHOLD Forord s. 3 Innledning 5 Drammen 1859 - 1874 20 München 1874 - 1878 30 Paris 1878 - 1882 77 Firenze 1882 - 1884 160 Christiania og Åsgårdstrand 1884 - 1900 185 Paris og Åsgårdstrand 1900 – 1913 344 Epilog 390 Ettermæle 394 Litteraturliste 410 2 FORORD Ideen til denne boken om Hans Heyerdahl har modnet hos meg over mange år. Den skyldes ikke en i utgangspunktet beundring for Heyerdahls kunst eller på annen måte en spesiell interesse for ham fra min side, selv om jeg før skrivingen hadde sett en god del malerier av ham. Det skyldes mer nysgjerrighet omkring en ”gullaldermaler” som ennå ikke hadde fått sin biografi, og som det ellers var skrevet lite om. Dessuten en lyst til å forske på den mest ukjente av dem – både for kunsthistorikere og det vanlige kunstelskende publikum. Hans Heyerdah var motsetningsfull som menneske. Som kunstner var han både enkel og allsidig. Det har vært viktig for meg å forsøke å gjenspeile ham slik han var, på godt og vondt. Det er naturlig i en kunstnerbiografi å beskrive både kunstverkene og mennesket bak dem. Jeg har foretatt noen få litterære grep der dokumentasjonen er mangelfull, men ellers beskrevet mennesket Heyerdahl ved hjelp av førstehånds kilder. Verkene hans inviterer til en individuell bedømmelse fra betrakterens side. Denne biografien er sakprosa og et populærvitenskapelig verk; ikke rettet mot kunsthistorikere, fagfolk og andre kjennere, men mot det alminnelige kunstinteresserte publikum. De har hørt om Heyerdahl og sett noen få av hans mest kjente bilder i museer og i avbildninger, men er sulteforet på informasjon om ham og hans kunst i et bredere format.
    [Show full text]
  • Nordlit 29, 2012 ISAK SABA, ANDERS LARSEN OG
    ISAK SABA, ANDERS LARSEN OG MATTI AIKIO – EIN KOMPARASJON AV DEI SAMISKE SKJØNNLITTERÆRE PIONERANE I NORGE Ketil Zachariassen Ethvert folkeslag som ikke skal bli oppslukt av andre folkeslag, må ivareta sine folkemelodier, eventyr og sagn med morsmålet og fedrenes skikker og seder (Saba 1905).1 Dette skreiv den samiske læraren Isak Saba (1875–1921) sommaren 1905 i den samiskspråklege avisa Sagai Muittalægje. Saba hevda, lett omskriven, at eit kvart folk og ein kvar kultur må utvikle sin eigen skrift- og skjønnlitteratur om den ikkje skal bli oppslukt av andre folkeslag og andre kulturar. Saba som i to periodar, frå 1906 til 1912, var valt inn på Stortinget frå Aust-Finnmark med utgangspunkt i ein allianse mellom den samepolitiske opposisjonen og Arbeidarpartiet kjempa politisk og kulturelt for samisk språk og kultur på mange vis. Mellom anna la han ned ein stor innsats i å samle inn, omsette til norsk og leggje til rette samiske folkeminne for eit større publikum.2 Folkeminne og tradisjonsstoff skal få liggje her. Det vi derimot skal sjå nærare på er oppkomsten av samisk skjønnlitteratur på byrjinga av 1900-talet med utgangspunkt i dei samiske forfattarane Isak Saba frå Nesseby, Anders Larsen (1870–1949) frå Kvænangen og Matti Aikio (1872–1929) frå Karasjok. Kva for haldningar til samisk språk og kultur kom til uttrykk i deira skjønnlitterære tekstar, korleis relaterte dei seg til den i samtida rådande fornorskingspolitikken og kva kan forklare skilnaden mellom dei? Perioden frå 1906 til 1915 var ei pionértid for den samiske skjønnlitteraturen – dikt, forteljing, roman, dikt- og novellesamling blei desse åra for første gang publisert på morsmålet av samiske forfattarar.
    [Show full text]
  • KNUT HAMSUN – Autobiographische Elemente in Seinen Werken
    DIPLOMARBEIT Titel der Diplomarbeit KNUT HAMSUN – autobiographische Elemente in seinen Werken Verfasser Stefan Häuser angestrebter akademischer Grad Magister der Philosophie (Mag. phil.) Wien, 2008 Studienkennzahl lt. A 394 Studienblatt: Studienrichtung lt. Skandinavistik Studienblatt: Betreuerin / Betreuer: Prof. Dr. Sven Hakon Rossel 2 Jeg er fra Jorden og Skogen med alle mine Røtter. I byene bare lever jeg et kunstig Liv med kafeer og Aandrigheter og alskens Hjærnetull. Men jeg er fra Jorden. Og man skulde ikke gaa ut fra at jeg "bare dikter" naar jeg skriver om den. (Knut Hamsun) Mein Dank richtet sich an meine Familie und Freunde für ihre Unterstützung, sowie an Professor Dr. Sven Hakon Rossel für seine beispielhafte Betreuung. Danke! 3 4 Inhaltsverzeichnis Einleitung …………………………………………………………………………….. S. 9 1. Knut Hamsun in seinen Werken ….……………………………………………… S. 11 2. Reale Personen und Namen ………………………………………………………. S. 25 3. Hamsun und das Nordland – die Welt seiner Kindheit ……………………….... S. 29 3.1. Früheste Kindheit ……………………………………………………………….... S. 29 3.2. Die Zeit bei Onkel Hans Olsen …………………………………………………… S. 32 3.3. Hamsuns Leben nach Olsen …………………………………………………….... S. 37 3.4. Bjørger im Kontext zu Hamsuns Biographie …………………………………….. S. 38 3.5. Der Landstreicher und die Bedeutung von Onkel Ole ………………………….... S. 40 3.6. Das Nordland und dessen Natur in den Werken und seine Bedeutung für den Dichter ………………………………………………………………………… S. 42 4. Der Bauer Knut Hamsun …………………………………………………………. S. 45 4.1. Die Kindheit auf dem Bauernhof ……………………………………………….... S. 46 4.2. Die Zeit als Farm- und Präriearbeiter in Amerika ………………………………... S. 46 4.3. Der Bauer in den Romanen ……………………………………………………..... S. 49 4.4. Hamsuns persönliche Bauerngeschichte ………………………………………..... S. 53 5. Mäzene, Gönner und Wohltäter in Hamsuns Leben und seiner Romanwelt …………………………………………………………………....
    [Show full text]
  • Albert Joleik - Bladstyrar I Brytingstid Pressehistoriske Skrifter
    Norhild Joleik Albert Joleik - bladstyrar i brytingstid Pressehistoriske skrifter 4/2005 Redaksjon forPressehistorisk skrifter: Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen Idar Flo (redaksjonssekretær) © Forfattarane 2005 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming:Thomas Lewe ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-03-9 Utgjeve av Norsk pressehistorisk forening med støtte fraNorsk faglitterær forfatter- og oversetterforening(NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks 1093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www.pressehistorisk.no 2 KJÆRE LESER! ........................____ ..........................................................._____ ............................ 5 ALBERT JOLEIK- BLADSTYRAR I BRYTINGSTID ............. ________ ........................... 7 Av Norhild Jo/eik INNLEIING ..................., ............................................................................................................................................... 7 Identitet mellom nasjon og profesjon .................................................................................................................. 7 Problemstilling ..................................................................................................................................................... 9 Vitskap og slektskap ............................................................................................................................................. 9 Fagleg
    [Show full text]