Fredrikke No. 1, 2018
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 1 I JANUAR 2018 I 103. ÅRGANG Årets Fredrikkeprisvinner er: Riksfeminist Marie Simonsen N.K.S. finansierer ny Alemnesh takker Likestillingsloven banebrytende forskning for et nytt liv - 40 år etter Likestilt? Kjære Sanitetskvinner. Vi skriver 2018. Årsskifter gir grunnlag for refleksjon, planer og tanker om hvilke muligheter som ligger foran oss. Vi har startet på året hvor vi skal markere at likestillingsloven fyller 40 år. En lov som har betydd enormt mye, og har medført at Norge av World Economic Forum er kåret som verdens nest mest likestilte land. Kun slått av Island. I likestillings loven fra 1978 ble det uttryk kelig sagt at loven tok «særlig sikte på å bedre kvinnens stilling». 9. juni 1978 fikk Norge en lovgivning der det heter at ingen skal diskrimineres på grunn lag av sitt kjønn. Loven ble utviklet og vedtatt i et tiår hvor de strukturelle forutset ningene for like stilling mellom kjønnene ble utviklet. Lov om barnehager, lov om selvbestemt abort og rett til svangerskapspermisjon. Grunnlegg ende samfunns strukturer som har vært en forutsetning for norsk likestilling. Nå, 40 år etter er spørsmålet om 70 tallets strukturmessige endringer har gjort at vi har videreutviklet og vernet om et likestilt samfunn, med like rettigheter for jenter og gutter, kvinner og menn. Siden høsten 2017 har det ikke gått en dag uten at medier har omtalt #metoo kampanjen. En verdensomspennende kampanje, som har fått frem i lyset hvordan kvinner systematisk har blitt diskriminert og trakassert i arbeidslivet, og på andre samfunnsarenaer. I vårt eget land har det kommet frem grove historier fra ulike samfunnssektorer. Er vi likestilte i verdens nest mest likestilte land, hvor samfunnsstrukturene ble kjempet frem av kvinnebevegelsen og modige politikere for 40 år tilbake? Nei, er dessverre svaret. Som Sanitetskvinner vet vi at unge jenter sliter med psykiske helse utfordringer grunnet press på utseende og prestasjoner. Jentene våre har på papiret muligheter generasjoner tidligere ikke hadde. Men er veien bred, kan jentene våre utfolde seg som de selv ønsker? Vi vet også at 1 av 10 jenter blir voldtatt i løpet av livet, og at 6% av alle jenter utsettes for grov vold i partner skapet. Vi vet at minoritetskvinner er den gruppen som har lavest yrkes deltagelse, og at kvinner og menn ikke har likeverdige helsetjenester. Nå i januar lanserte Plan International en rapport som viste at dersom utviklingen globalt fortsetter vil ingen av verdens land nå bærekrafts målene knyttet til likestilling i 2030. Ingen av verdens land, selv ikke oss, verdens nest mest likestilte! Kjære Sanitetskvinner, vi trengs. Feminist og journalist Marie Simonsen er tildelt Fredrikkeprisen 2018. Sammen med modige stemmer skal vi Sanitets kvinner sikre at likestillingen får fokus og går i riktig retning. Vi skal jobbe for et likestilt samfunn for alle, som vi har gjort fra 1896. Kampen er ikke over. Den må kjempes hver dag! Grete Herlofson Generalsekretær 2 FREDRIKKE NR. 1 / 18 INNHOLD 5 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder Norge var innovative 5 Likestilllingsloven 40 år i 1978 10 Ja betyr Ja ut til 10 000 russ 13 På sporet av ny behandlingsmetode 18 Til FNs Kvinnekommisjon 23 Fikk et nytt liv i Etiopia 25 Kvinnehelsdagen 28 Får 2000 henvendelser i året 37 Vårens nye eventyr i april 43 Sanitetsnorge rundt 48 Interne priser 13 Kan ha funnet ny behandling for spiseforstyrrelser 28 Får over 2000 henvendelser i året Riksfeminist og Fredrikkepris-vinner 20 FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN ORGANISASJONSLEDER Kvinner viser vei! Så hyggelig å kunne starte det nye året helsetjenester, et liv uten vold eller lik lønn Jeg ønsker alle Sanitetskvinner og med å heie på en av våre lokalforeninger for likt arbeid. Vi skylder våre formødre å samarbeidspartnere et godt arbeidsår som på sitt første møte i januar fikk 12 fortsette kampen. Bruk 8.mars! 2018, nye medlemmer. Skal vi fortsette å være landets største kvinneorganisasjon må vi Kampanjen #jeglikerdeg, handler om å si Grip dagene, de kommer ikke i reprise! bli flere. Målet er 50 000 medlemmer noe hyggelig og positivt til hverandre som i 2020. ikke handler om utseendet. Dette er viktig for å vise unge jenter at de er fine som de 2018 blir et viktig år, for kvinner og for er, og derfor må vi fortsatt kjempe mot N.K.S. Det er i år 105 år siden vi kvinner skjønnhetstyranniet. Og gjøre det sammen Ellen-Sofie Egeland Organisasjonsleder fikk vedtatt allmenn stemmerett. med skolen, helsesøstre, bestemødre, Likestillingsloven fyller 40 år, og til høsten foreldre og alle andre som er opptatt av settes Landsmøte nr. 50. barn og unges psykiske helse. Jeg håper at også i år vil lokalforeningene ha dette I 2017 satte vi kvinner foten ned for hva som viktige temaet på dagsorden. ikke er akseptabelt, gjennom kampanjen #metoo, der kvinner sto frem og fortalte N.K.S. er demokratisk bygd opp, med hva de hadde vært utsatt for av seksuell god forankring i lokalforeningene. trakassering og overgrep. Ingen skal Derfor er flere saker nå ute finne seg i dette, uansett kjønn. Jeg tror på høring, og skal tas opp til at 2018 blir året vi får en endring i våre diskusjon på årsmøtene. Dette er holdninger. Skal kvinner og menn få gode saker som handler om fremtiden, og likeverdige liv, må vi stå sammen. og som Fredrikke alltid sa: Det gjelder å væra budd. Innspill fra Vi må også stå sammen for å bekjempe kloke Sanitetskvinner, sikrer at vold mot kvinner. Med den Røde knappen det blir fattet livskraftige vedtak er vi godt synlige. Hullene i knappen viser når vi møtes på Landsmøte i hvilke områder vi jobber for; nulltoleranse Tønsberg i september. Jeg gleder mot vold, styrking av rettigheter og meg! tiltak. Gjennom å være Ressursvenn, for kvinner som bor på et krisesenter, er vi Jeg vil takke alle som har hatt tillitsverv den ene som viser veien til et liv uten vold. og som går av etter årsmøtet. Takk Sivilsamfunnet, har en viktig rolle når det for at du har brukt tid på å skape et gjelder å påvirke politiske beslutninger, varmere samfunn. Velkommen som sikrer kvinner likeverdige til dere nye! Sammen står vi foran en spennende reise. 4 FREDRIKKE NR. 1 / 18 SAMFUNN – 40 ÅR ETTER at Likestillingsloven kom er det fortsatt viktig med sterke og tydelige kvinneorganisasjoner, sier professor Hege Skjeie. (FOTO:NTB/scanpix: Cornelius Poppe). For 40 år siden var Norge innovative – I 1978 fikk vi Likestillingsloven. Vi fikk verdens første likestillingsombud og nemnd. Ombuds ordningen var en skikkelig innovasjon, sier professor i statsvitenskap, Hege Skjeie. Problemet var at likestillingsombudet det norske forhandlingssystemet og på sanksjoner i lavterskelen. Det og nemda – den viktige lavterskel Arbeiderpartiets gamle tro på at partene såkalte Skjeieutvalget (20102012), ordningen i diskrimineringsspørsmål i arbeidslivet var de beste til å ordne opp Likestillingsutvalget som Hege Skjeie – ikke hadde noen effektive sanksjons hjemme hos seg selv, forklarer Skjeie. ledet, hadde dette problemet som en midler til rådighet. De måtte håndheve Tiårene har gått, og likestillingsloven av hovedutfordringene til politikerne: likestillingsloven uten ris bak speilet. har blitt endret mange ganger, men Sørg for et mer effektivt vern mot – Det må ses i sammenheng med uten at det skjedde noe med mangelen diskriminering! FREDRIKKE NR. 1 / 18 5 SAMFUNN Mye har skjedd, men… Grundig til verks arbeidsplassen, sier Skjeie. – I dag tar nok de fleste Likestillingsutvalget foretok den mest 40 år etter at likestillingsloven ble omfattende gjennomgangen av Norges vedtatt er det fortsatt ikke bygget sterke av oss den norske likestillingspolitikk som noen gang er institusjoner for utvikling av likestil lings blitt gjort. politikk. likestillings loven Dette endte i to tunge – Når myndigheter og sivilsamfunnet kunnskapsbaserte utredninger: Struktur skal møtes på formelle arenaer for å som en selvfølge, men for likestilling og Politikk for Likestilling. disku tere likestilling må de, para dok salt Deres analyser og konklusjoner inneholdt nok, ofte til utlandet, til møter rundt rap den var temmelig mange gode forslag og innspill som ville porterings prosessene for kvinne konven ført til en mer forpliktende likestilling sjonen (CEDAW) eller til møtene i FNs radikal da den og diskrimineringspolitikk, både på Kvinnekommisjon i New York, påpeker individnivå og på myndighetsnivå. Skjeie. Her har NGOene fast møte rett, kom, sier forfatter, – En av våre kjepphester var nettopp og kan kommen tere og kritisere statens at lover må kunne mønstre makt. Men politikk. journalist og feminist, det var en apatisk Stoltenbergregjering Dette understreker viktigheten av som tok imot utredningene. I stedet ble sterke og tydelige kvinneorganisasjoner. Marta Breen. det Solveig Horne fra Fremskrittspartiet Det er stadig mye å ta fatt i. som sørget for å gi nemnda myndighet til – Horne skal ha ros for å gi nemnda å tilkjenne oppreising og erstatning for sanksjonsmuligheter når noen er blitt diskriminering i arbeidsforhold. I denne diskriminert. Men samtidig har Solberg Hun fremholder at ett av hovedmålene prosessen har de rødgrønne vist seg å regjeringen omorganisert hele dette med loven er å sikre at kvinner og menn være flinkere på likestillingspolitikk i likestillingsapparatet, og fratatt ombudet gis like muligheter til utdanning og opposisjon enn i posisjon, sier Skjeie. mange viktige håndhevingsoppgaver. Nå arbeidsliv, og på disse to områdene har skal dessuten nemnda ligge i Bergen og det skjedd utrolig mye de siste 40 åra. #metoo likestillingsombudet bli igjen i Oslo. Det Utvalget ønsket også at vernet mot betyr at man splitter opp et allerede lite Kvinner kunne bli forsørget seksuell trakassering skulle håndheves fagmiljø. I Norge har vi kun en institusjon Tidligere var det helt vanlig at man for av ombudet, ikke minst fordi ombudet som jobber uavhengig og systematisk skjel lsbehandlet arbeidstakere basert allerede har myndighet til å håndheve for å fremme likestilling og motvirke på kjønn.