NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 1 I JANUAR 2018 I 103. ÅRGANG

Årets Fredrikkeprisvinner er: Riksfeminist Marie Simonsen N.K.S. finansierer ny Alemnesh takker Likestillingsloven banebrytende forskning for et nytt liv - 40 år etter Likestilt?

Kjære Sanitetskvinner. Vi skriver 2018. Årsskifter gir grunnlag for refleksjon, planer og tanker om hvilke muligheter som ligger foran oss. Vi har startet på året hvor vi skal markere at likestillingsloven fyller 40 år. En lov som har betydd enormt mye, og har medført at Norge av World Economic Forum er kåret som verdens nest mest likestilte land. Kun slått av Island. I likestillings­loven fra 1978 ble det uttryk­kelig sagt at loven tok «særlig sikte på å bedre kvinnens stilling». 9. juni 1978 fikk Norge en lovgivning der det heter at ingen skal diskrimineres på grunn­lag av sitt kjønn. Loven ble utviklet og vedtatt i et tiår hvor de strukturelle forutset­ningene for like­stilling mellom kjønnene ble utviklet. Lov om barnehager, lov om selvbestemt abort og rett til svangerskaps­­permisjon. Grunnlegg­ende samfunns­strukturer som har vært en forutsetning for norsk likestilling.

Nå, 40 år etter er spørsmålet om 70 tallets strukturmessige endringer har gjort at vi har videreutviklet og vernet om et likestilt samfunn, med like rettigheter for jenter og gutter, kvinner og menn. Siden høsten 2017 har det ikke gått en dag uten at medier har omtalt #metoo kampanjen. En verdensomspennende kampanje, som har fått frem i lyset hvordan kvinner systematisk har blitt diskriminert og trakassert i arbeidslivet, og på andre samfunnsarenaer. I vårt eget land har det kommet frem grove historier fra ulike samfunnssektorer. Er vi likestilte i verdens nest mest likestilte land, hvor samfunnsstrukturene ble kjempet frem av kvinnebevegelsen og modige politikere for 40 år tilbake? Nei, er dessverre svaret.

Som Sanitetskvinner vet vi at unge jenter sliter med psykiske helse­ utfordringer grunnet press på utseende og prestasjoner. Jentene våre har på papiret muligheter generasjoner tidligere ikke hadde. Men er veien bred, kan jentene våre utfolde seg som de selv ønsker? Vi vet også at 1 av 10 jenter blir voldtatt i løpet av livet, og at 6% av alle jenter utsettes for grov vold i partner­skapet. Vi vet at minoritetskvinner er den gruppen som har lavest yrkes­deltagelse, og at kvinner og menn ikke har likeverdige helsetjenester.

Nå i januar lanserte Plan International en rapport som viste at dersom utviklingen globalt fortsetter vil ingen av verdens land nå bærekrafts målene knyttet til likestilling i 2030. Ingen av verdens land, selv ikke oss, verdens nest mest likestilte!

Kjære Sanitetskvinner, vi trengs. Feminist og journalist Marie Simonsen er tildelt Fredrikkeprisen 2018. Sammen med modige stemmer skal vi Sanitets­ kvinner sikre at likestillingen får fokus og går i riktig retning. Vi skal jobbe for et likestilt samfunn for alle, som vi har gjort fra 1896. Kampen er ikke over. Den må kjempes hver dag!

Grete Herlofson Generalsekretær

2 FREDRIKKE NR. 1 / 18 INNHOLD 5 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder Norge var innovative 5 Likestilllingsloven 40 år i 1978 10 Ja betyr Ja ut til 10 000 russ 13 På sporet av ny behandlingsmetode 18 Til FNs Kvinnekommisjon 23 Fikk et nytt liv i Etiopia 25 Kvinnehelsdagen 28 Får 2000 henvendelser i året 37 Vårens nye eventyr i april 43 Sanitetsnorge rundt 48 Interne priser 13 Kan ha funnet ny behandling for spiseforstyrrelser

28 Får over 2000 henvendelser i året

Riksfeminist og Fredrikkepris-vinner 20

FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN ORGANISASJONSLEDER

Kvinner viser vei!

Så hyggelig å kunne starte det nye året helsetjenester, et liv uten vold eller lik lønn Jeg ønsker alle Sanitetskvinner og med å heie på en av våre lokalforeninger for likt arbeid. Vi skylder våre formødre å samarbeidspartnere et godt arbeidsår som på sitt første møte i januar fikk 12 fortsette kampen. Bruk 8.mars! 2018, nye medlemmer. Skal vi fortsette å være landets største kvinneorganisasjon må vi Kampanjen #jeglikerdeg, handler om å si Grip dagene, de kommer ikke i reprise! bli flere. Målet er 50 000 medlemmer noe hyggelig og positivt til hverandre som i 2020. ikke handler om utseendet. Dette er viktig for å vise unge jenter at de er fine som de 2018 blir et viktig år, for kvinner og for er, og derfor må vi fortsatt kjempe mot N.K.S. Det er i år 105 år siden vi kvinner skjønnhetstyranniet. Og gjøre det sammen Ellen-Sofie Egeland Organisasjonsleder fikk vedtatt allmenn stemmerett. med skolen, helsesøstre, bestemødre, Likestillingsloven fyller 40 år, og til høsten foreldre og alle andre som er opptatt av settes Landsmøte nr. 50. barn og unges psykiske helse. Jeg håper at også i år vil lokalforeningene ha dette I 2017 satte vi kvinner foten ned for hva som viktige temaet på dagsorden. ikke er akseptabelt, gjennom kampanjen #metoo, der kvinner sto frem og fortalte N.K.S. er demokratisk bygd opp, med hva de hadde vært utsatt for av seksuell god forankring i lokalforeningene. trakassering og overgrep. Ingen skal Derfor er flere saker nå ute finne seg i dette, uansett kjønn. Jeg tror på høring, og skal tas opp til at 2018 blir året vi får en endring i våre diskusjon på årsmøtene. Dette er holdninger. Skal kvinner og menn få gode saker som handler om fremtiden, og likeverdige liv, må vi stå sammen. og som Fredrikke alltid sa: Det gjelder å væra budd. Innspill fra Vi må også stå sammen for å bekjempe kloke Sanitetskvinner, sikrer at vold mot kvinner. Med den Røde knappen det blir fattet livskraftige vedtak er vi godt synlige. Hullene i knappen viser når vi møtes på Landsmøte i hvilke områder vi jobber for; nulltoleranse Tønsberg i september. Jeg gleder mot vold, styrking av rettigheter og meg! tiltak. Gjennom å være Ressursvenn, for kvinner som bor på et krisesenter, er vi Jeg vil takke alle som har hatt tillitsverv den ene som viser veien til et liv uten vold. og som går av etter årsmøtet. Takk Sivilsamfunnet, har en viktig rolle når det for at du har brukt tid på å skape et gjelder å påvirke politiske beslutninger, varmere samfunn. Velkommen som sikrer kvinner likeverdige til dere nye! Sammen står vi foran en spennende reise.

4 FREDRIKKE NR. 1 / 18 SAMFUNN

– 40 ÅR ETTER at Likestillingsloven kom er det fortsatt viktig med sterke og tydelige kvinneorganisasjoner, sier professor Hege Skjeie. (FOTO:NTB/scanpix: Cornelius Poppe).

For 40 år siden var Norge innovative – I 1978 fikk vi Likestillingsloven. Vi fikk verdens første likestillingsombud og nemnd. Ombuds­ordningen var en skikkelig innovasjon, sier professor i statsvitenskap, Hege Skjeie.

Problemet var at likestillingsombudet det norske forhandlingssystemet og på sanksjoner i lavterskelen. Det og nemda – den viktige lavterskel- Arbeiderpartiets gamle tro på at partene såkalte Skjeie-utvalget (2010-2012), ordningen i diskrimineringsspørsmål i arbeidslivet var de beste til å ordne opp Likestillingsutvalget som Hege Skjeie – ikke hadde noen effektive sanksjons­ hjemme hos seg selv, forklarer Skjeie. ledet, hadde dette problemet som en midler til rådighet. De måtte håndheve Ti-årene har gått, og likestillingsloven av hovedutfordringene til politikerne: likestillingsloven uten ris bak speilet. har blitt endret mange ganger, men Sørg for et mer effektivt vern mot – Det må ses i sammenheng med uten at det skjedde noe med mangelen diskriminering!

FREDRIKKE NR. 1 / 18 5 SAMFUNN

Mye har skjedd, men…

Grundig til verks arbeidsplassen, sier Skjeie. – I dag tar nok de fleste Likestillingsutvalget foretok den mest 40 år etter at likestillingsloven ble omfattende gjennomgangen av Norges vedtatt er det fortsatt ikke bygget sterke av oss den norske likestillingspolitikk som noen gang er institusjoner for utvikling av likestil­lings­ blitt gjort. politikk. likestillingsloven­ Dette endte i to tunge – Når myndigheter og sivilsamfunnet kunnskapsbaserte utredninger: Struktur skal møtes på formelle arenaer for å som en selvfølge, men for likestilling og Politikk for Likestilling. disku­tere likestilling må de, para­dok­salt Deres analyser og konklusjoner inneholdt nok, ofte til utlandet, til møter rundt rap­ den var temmelig mange gode forslag og innspill som ville porterings­prosessene for kvinne­konven­ ført til en mer forpliktende likestilling- sjonen (CEDAW) eller til møtene i FNs radikal da den og diskrimineringspolitikk, både på Kvinnekommisjon­ i New York, påpeker individnivå og på myndighetsnivå. Skjeie. Her har NGO-ene fast møterett,­ kom, sier forfatter, – En av våre kjepphester var nettopp og kan kommen­tere og kritisere statens at lover må kunne mønstre makt. Men politikk. journalist og feminist, det var en apatisk Stoltenberg-regjering Dette understreker viktigheten av som tok imot utredningene. I stedet ble sterke og tydelige kvinneorganisasjoner. Marta Breen. det Solveig Horne fra Fremskrittspartiet Det er stadig mye å ta fatt i. som sørget for å gi nemnda myndighet til – Horne skal ha ros for å gi nemnda å tilkjenne oppreising og erstatning for sanksjonsmuligheter når noen er blitt diskriminering i arbeidsforhold. I denne diskriminert. Men samtidig har Solberg- Hun fremholder at ett av hovedmålene prosessen har de rødgrønne vist seg å regjeringen omorganisert hele dette med loven er å sikre at kvinner og menn være flinkere på likestillingspolitikk i likestillingsapparatet, og fratatt ombudet gis like muligheter til utdanning og opposisjon enn i posisjon, sier Skjeie. mange viktige håndhevingsoppgaver. Nå arbeidsliv, og på disse to områdene har skal dessuten nemnda ligge i Bergen og det skjedd utrolig mye de siste 40 åra. #metoo likestillingsombudet bli igjen i Oslo. Det Utvalget ønsket også at vernet mot betyr at man splitter opp et allerede lite Kvinner kunne bli forsørget seksuell trakassering skulle håndheves fagmiljø. I Norge har vi kun en institusjon Tidligere var det helt vanlig at man for­ av ombudet, ikke minst fordi ombudet som jobber uavhengig og systematisk skjel­lsbehandlet arbeidstakere basert allerede har myndighet til å håndheve for å fremme likestilling og motvirke på kjønn. For eksempel opp­levde mange andre former for trassering. Det ville diskriminering. Likevel klarer politikerne kvinner å bli satt i en dårlig­ere stil­ling hverken Stoltenberg-regjeringen eller stadig å tukle med den ene vi har, sier på jobben når de kom tilbake fra barsel­ Solberg-regjeringen følge opp. Dermed Skjeie ironisk. permisjon. Det var også vanlig at kvinner er det fortsatt slik at de som er rammet ikke fikk stil­linger fordi de var gravide av seksuell trakassering eventuelt må ta eller fordi man antok at de kom til å bli saken til domstolene, for egen regning. gravide. I perioder med høy arbeids­ – Hadde dette forslaget gått igjennom, ledighet opp­levde endel kvinner til og hadde man i dag hatt en lavterskel med å få sparken med begrun­nelsen at for klagebehandling av en del av de ”mannen deres kan forsørge dem”. #metoo-historiene som har dukket opp, Tidligere kunne man også søke spesi­ der kvinner står frem og forteller om fikt etter kvinner til kantinejobber eller seksuell trakassering og overgrep på

6 FREDRIKKE NR. 1 / 18 Mye har skjedd, men…

menn til direktørstillinger, for eksempel. og filmer. Boka ”60 damer du skulle ha Prinsesse Da den nye loven trådte i kraft ble dette møtt” er vårt lille bidrag for å skape – Det økende utseendefokuset i forbudt, og ord som ”vaskedame” og ”stue­ bedre balanse. Opp gjennom historien samfunnet er et eksempel på et område -­pike” ble byttet ut med renholder. Det har har kvinner ofte vært nødt til å spille en der mye har gått feil vei de siste åra. vært mange framskritt på veien, sier Breen. form for birolle i sitt eget liv, fordi så Dette presset begynner allerede med Hun sier videre at på verdensbasis er mange dører har vært stengt for dem. barndommens prinsessekultur. Jenter kjønn fremdeles den faktoren som i størst Jeg fascineres veldig av de kvinnene som lærer tidlig at det er veldig viktig å grad påvirker menneskers frihet og sprengte seg ut av de trange rammene. ta seg bra ut. Småjenter møtes ofte muligheter i livet. Det er viktig at vi har et Det å ta en utdannelse, skrive bøker, tale med hilsenen “så fin du var i dag!”. Vi bevisst forhold til det faktum at likestilling offentlig, starte band eller bli prest, når sosialiseres inn i dette fra vi er små. I sjelden oppstår av seg selv, man må jobbe ingen kvinner har gjort dette før deg – det ungdomsårene brer det om seg i den med dette kontinuerlig og ikke lene seg krever personlig styrke, sier Breen. kommersielle kvinnekulturen som tilbake. blogger, blader og reklame. Dette er kapitalismens skyld, ikke de enkelte Mennene troner i historiebøkene kvinne. Jeg tror det er det viktig å minne – Det er fremdeles menns perspektiv unge mennesker på at det er mange som regjerer i historiebøker og som tjener store penger på at du ikke biografier, samt i de fleste tv-serier er fornøyd med speilbildet ditt. Hvis du har dette i bakhodet, blir du kanskje litt mindre påvirket av de trange idealene, sier Marta Breen.

– SÆRLIG TIL YNGRE GENERASJONER som kanskje tar sine rettigheter for gitt, sier Marta Breen, som vokste opp med en mor i Kvinnefronten. (FOTO: Maria Gossé).

FREDRIKKE NR. 1 / 18 7 SAMFUNN

Likestilling er viktig!

– Likestilling har vært viktig for meg i betyr at alle mennesker uavhengig av kjønn, hudfarge, seksuell orientering, skole- og studietida, men også i yrkeslivet, funksjonsevne, alder og historie har samme menneskeverd og like rettigheter. sier biskop Solveig Fiske. – Likestilling er en av fellesskapets nøkler til å åpne opp for humanitet og rett­ ferdighet og handler om holdninger, tanke­ sett, rettigheter, lovgivning og praksis. For henne er likestilling en naturlig og Ei kirke for alle Altså ikke bare ord, men hold­n­inger og saksvarende konsekvens av hvordan – Da jeg ble biskop formulerte jeg mitt praksis. For meg har likestilling vært og er Jesus møtte mennesker. På tross av motto og mål i ordene: «Ei kirke for en viktig verdi som utfordrer og inspirerer dette har det vært påtrengende nød­ alle!» For meg handler dette også om til. Å teste humaniteten i sam­funnet ved å vendig med kvinnekamp og kamp for likestilling, at det i Den norske kirke skal se hvordan vi behandler ut­sat­te grupper like­kjønn­ede sin rett til å kunne gifte seg være åpenhet, raushet og rom i tråd med som for eks­empel lenge­værende papirløse og til å kunne inneha vigslede stillinger i evangeliets åpenhet, sier hun. flyktninger. Å arbeide for å stoppe vold Den norske kirke. Fiske understreker at likestilling mot kvinner slik som gjennom Rød Knapp, fremholder biskop Fiske, som er glad for at vi fikk Like­stil­lingsloven for 40 år siden, og også at vi benytter anledninga til å markere og feire dette.

25 år siden Rosmarie Køhn – I år er det også et annet viktig jubileum. Det er 25 år siden Rosemarie Køhn ble biskop. Hun var den første kvinne som biskop - ikke bare i Norge, men i Norden. Hun gikk virkelig foran! Det var en fantastisk likestillingsseier i kirken, men også for samfunnet generelt. Dette skal feires 10. mai, på Kristi Himmelfarts­ dag i Hamar domkirke. Jeg benytter anled­ningen til å invitere til denne fest­ gudstjenesten, sier Fiske. Nå 25 år senere er halvparten av biskopene i Den norske kirke kvinner. – Jeg ser fram til 8. mars med marker­ing og feiring av Likestillingslova og til Kristi Himmelfartsdag med markering av 25 år med Rose, 25 år med kvinner som biskoper i Den norske kirke. BISKOP SOLVEIG FISKE understreker at likestilling er fellesskapets nøkler til et trygt, godt og rettferdig Kvinnekamp og kamp for likestilling samfunn for alle. (FOTO: Halvard Bjørkås). nytter!påpeker Solveig Fiske.

8 FREDRIKKE NR. 1 / 18 Ikke likestilt helsetjeneste

– Så lenge halvparten av pasientene faller utenfor, nemlig oss kvinner, har vi ikke en likestilt pasienthelsetjeneste, sier seniorrådgiver kvinne­ helse og forskning, Elisabeth T. Swärd. – VI HAR også bedt om en kostnadsanalyse på hva denne forskjellsbehandlingen av kvinner og menn koster samfunnet i året, opplyser Elisabeth T. Swärd.

I det likestilte Norge med pasientens Vi er ikke menn tilsier at når store tall dokumenteres så helse­tjeneste som mantra får menn Hun påpeker at kvinner må behandles kommer handling og tiltak, fremholder systematisk bedre behandling enn som kvinner, både når det diagnosti­ser­ing, Swärd, og viser til kostnadsanalysen om kvinner innenfor noen viktige sykdoms­ utredning, behandling og rehabiliter­ing. vold i nære relasjoner. kategorier. ­ Først må kunnskapshull tettes. Det er for mange hull i kunnskapen om Usexy diagnoser Hjerte- og kar kvinners helse, og konsekvensen av I tillegg kommer en rekke diagnoser - Kvinner flest dør ikke av brystkreft, men dette er forskjellsbehandling mellom som det snakket lite om, og som ikke er av hjerte- og karsykdommer. Vi får denne kjønnene i møtet med helsevesenet. Det såkalte høystatus-sykdommer. Der det sykdommen ti år etter at menn får den, er som professor Johanne Sundby sier, ikke finnes noen quick-fix, og pasientene noe som blant annet skyldes at vi har en at i medisinen er mannen normen og vi er ofte kronikere. viss beskyttelse før menopause på grunn kvinner er avvikere, sier Swärd. ­ Vi snakker veldig lite om de usexy av østrogen. Med unntak av de store og tingene, for eksempel fibromyalgi, kraftige infarktene, der symptomene er Politiske innspill adenomyose,­ endometriose og andre ganske like uavhengig av kjønn, er det For å sikre kvinner likeverdighet i lidelser knyttet til kvinners underliv. farligste for oss kvinner det stille og helsevesenet må kompetansen økes om Dette vet man veldig lite om, men en høy ulmende infarktet. Det er i disse tilfellene kjønnsdimensjonens betydning. prosent kvinner lider av det. Dette bryr der kvinnen får beskjed av legene at hun ­ N.K.S. har i flere kronikker og avis­ Sanitets­kvinnene seg om. Takket være sikkert er sliten, og sender henne hjem artikler, og til våre politikere gjennom våre foreninger som gir penger til våre med paracet i lomma. Og så kan det skje høringer og innspill, påpekt dette og forsknings­fond, kan vi prioritere forskning det fatale som kan ende med en dødelig etterlyst spesifikke tiltak som retter seg som har som formål å fremskaffe kunn­ utgang. Mens menn sendes videre med mot kvinners helse. Vi har også bedt skap om kvinners helse. Hos oss har blålys, sier Elisabeth T. Swärd. om en kostnadsanalyse på hva denne sår­bare grupper høy status, avslutter forskjellsbehandlingen av kvinner og senior­rådgiver kvinnehelse og forskning, menn koster samfunnet i året. Erfaring Elisabeth T. Swärd.

FREDRIKKE NR. 1 / 18 9 VOLD

JA BETYR JA skal ut til 10 000 russ

– Årets russekampanje, Ja betyr Ja, er allerede i gang. Med oss på laget av har vi fått hele Norges Helsesista, Tale Maria Krohn Engvik, og JURK, Juridisk rådgivning for kvinner, sier rådgiver vold, Ida Hansen.

Kampanjen følger den samme opp­ Godt lag er stolte av å ha fått med oss, er Helse­ skriften som tidligere år, men er blitt – Når russetiden er over skal vi ha nådd sista. I kampanjeperioden skal hun utviklet for både å gjøre den synligere og minimum 10 000 jenter og gutter med sende fem historier på Snapchat til sine for å nå flere russ. vårt budskap. Helt nytt av året, som vi over 40 000 følgere. En annen viktig samarbeidspartner i Oslo er JURK, Juridisk rådgivning for kvinner, som også er med i Rød knapp-alliansen. På videregående skoler i hovedstaden kan sanitetskvinnene snakke om grense­ setting og holdninger til sex, mens JURK kan gi ungdommen viktig informasjon om det juridiske. JURK har laget praktiske caser som tar for seg forskjellige situa­ sjoner jenter og gutter kan komme opp i når det gjelder sex, og inviterer elevene til å diskutere eller å svare på aktuelle spørsmål om når man er i ferd med begå straffbare handlinger. Dette er en viktig øvelse for de unge, sier voldsrådgiver Ida Hansen.

STARTSKUDDET for årets holdningskampanje mot russen på Oslo Katedralskole den 16. januar. Her deler N.K.S. Oslo ut goodie bags til russen.

10 FREDRIKKE NR. 1 / 18 IDEEN TIL Ja betyr Ja kommer fra Møre og Romsdal, som startet tidlig med forberedelsene til årets innsats. Her med fylkesleder Elinor Bolme i spissen.

Ut på skolene Årets første videregående skole som har fått kampanjebesøk var Oslo Katedralskole tirsdag 16. januar. N.K.S. Oslo fylke stilte med over 200 goodie bags som er pakket med relevant materiell for jenter og gutter. – Vårt mål i år er å nå ut til ti videre­ gående skoler, sier fylkesleder Toril Gulbrandsen i Oslo. – Å få komme på besøk og få forankret kampanjen i skolene er ett av de viktigste kriteriene for at vi skal lykkes med Ja betyr Ja, understreker Ida Hansen. Landet over er nå forberedelsene til våren holdningskampanje i full gang.

Film og nettside – Vi er også godt i gang med å lage en kampanjefilm som skal brukes på sosiale medier, og det skal lages en egen nettside som ungdommen kan klikke seg inn på for å se mer, og hvor vi prøver å få til en interaksjon med ungdommene. Sammen med Helsesista vil dette skape synlighet og oppmerksomhet rundt Ja betyr Ja kampanjen, som vil komme alle sanitetsforeninger til nytte, sier rådgiver vold, Ida Hansen i N.K.S.

FREDRIKKE NR. 1 / 18 11 VOLD

KOMMER: Fra «De skamløse, stiller NANCY HERZ. Arbeids- og sosialminister ANNIKEN HAUGLIE (H), Nestleder i Ap, og stortingsrepresentant, HADIA TAJIK. Forsker medforfatter av Fafo-rapporten «Seksuell trakassering i arbeidslivet», MONA BRÅTEN. Administrerende direktør i Virke, VIBEKE MADSEN HAMMER. Skribent i Minerva og samfunnsblogger, GEORGE GOODING. #STOPPåklå Kvinner skal ikke møtes med hvor mye de bør tåle, men hvor lite. Vi har lovverket, og alle har en varslingsplikt. Hvem skal tørre? Og når?

TEKST: BEATE FRAMDAL

Nancy Herz George Gooding Mona Bråten Anniken Hauglie Hadia Tajik Vibeke Madsen Hammer

Dette er spørsmålene som Sanitets­ Det startet i Hollywood i fjor høst, da Kjør debatt kvinnene vil ha svar når vi inviterer til en amerikansk skuespillerinne laget – Noen mener kvinner må tåle litt fleip på frokostmøte den 8.mars på Litteratur­ emneknaggen #metoo i sosiale medier, arbeidsplassen, andre mener det er et av huset. Arrangementet er åpent for alle, og fortalte hva hun hadde vært utsatt for våre største likestillings­problem. Vi har og det er gratis. av seksuell trakassering. invitert både represen­tanter fra politikken, – Det siste halvårets fokus på arbeids­livet og andre samfunns­­­påvirkere seksuell trakassering har vært en solid Snøballen som fortsatt ruller til debatt. Alle parter må sam­arbeide der­ vekker for oss alle #metoo-kampanjen Så var snøballen i gang. Kvinner over hele som vi skal få til en holdnings- og kultur­ var riktig og viktig, og har satt søkelyset verden har stått frem med sine historie, endring. Det er i felles­skap vi finner de på et stort samfunnsproblem. Nå er det som har omhandlet alt fra trakassering gode løs­ning­ene. N.K.S. vil utfordre del­ på tide å ta et skritt videre. Vi må gå fra til voldtekt. Kampanjen traff også verdens takerne til å komme med forslag til hva vi #metoo til #whatnow. Kampanjen i seg nest mest likestilte land – Norge. Kvinner skal endre og hvordan dette skal endres, selv er ikke nok, nå må vi i fellesskap i politikken, idrett og kultur har delt sine sier Hanekamhaug. finne en løsning på dette samfunns- opplevelser. Hun legger til at dette er ikke bare et problemet. Derfor har Sanitetskvinnene Vi kan ikke ha verken et samfunn eller kvinneproblem. satt temaet på dagsorden. Vi vil finne et arbeidsliv der kvinner opplever å bli – Det er viktig å vise at dette ikke er løsninger og skape en kulturendring, sier krenket og utsatt for overgrep, og der et kvinneproblem, men et samfunns­ politisk rådgiver Mette Hanekamhaug, i ingen tør å si i fra i frykten for ikke å bli problem. For å få til endring må alle aldre, Norske Kvinners Sanitetsforening. tatt alvor. Eller i ytterste konsekvens blir kjønn og samfunnsgrupper inkluderes, Møtet starter 08.00 og varer til 09.30. selv utsatt for ubehageligheter fordi en sier Hanekamhaug. turte å varsle.

12 FREDRIKKE NR. 1 / 18 FORSKNING

Banebrytende forskning innen behandling av spiseforstyrrelser

– Vi har turt å være kontroversielle, og våget å gjennomføre, sier doktorgrads­stipendiat Therese Fostervold Mathisen ved Norges Idrettshøgskole (NIH).

TEKST: BEATE FRAMDAL

FAKT, er tittelen på hennes doktorgrads­ arbeid, som står for Fysisk aktivitet- og kostholdsterapi. Med midler fra N.K.S. sine forsk­nings­­­ fond har Mathisen i sitt doktor­grads­ arbeid våget gjøre kontroversielle grep i behandlingen av bulimi og over­spisings­ lidelse. «Gullstandarden» for behandling av bulimi er kognitiv adferds­terapi, og det har uansett vært bred enighet i at mentale lidelser som spiseforstyrrelser skal møtes med et egnet psykologisk basert behandlingstilbud. Men selv med gullstandarden vet man at mindre enn 50% prosent av de som behandles blir friske. – Derfor må det tenkes nytt, sier Therese Fostervold Mathisen, ernærings­­fysiologi fra Universitet i Oslo, og i tillegg utdannet i å bruke fysisk aktivitet som forebygging og behandling for en rekke fysiske- og psykiske lidelser ved NIH.

Kompleks forstyrrelse­ DOKTORGRADSARBEIDET har bakgrunn i et tidligere prosjekt som professor Jorunn Sundgot Borgen – Det kan ta flere år før en person innser gjorde i 2002, sier doktorgradsstipendiat Therese Fostervold Mathisen. Jorunn Sundgot-Borgen er at han/hun har spiseforstyrrelser. hovedveileder på studiet, med professor Jan Rosenvinge, Universitet i Tromsø, som biveileder.

FREDRIKKE NR. 1 / 18 13 FORSKNING

Manglende selvinnsikt er en del av forhold til fysisk aktivitet, slik de også klinisk spiseforstyrrelse, dernest var vi sykdomsbilde. I førsten har man jo lærer å få et sunt forhold til mat og klare på at vi ikke kunne yte annen psykisk kontroll og opplever ikke dette som noe måltider igjen, forklarer Mathisen. behandling, så de med tydelig behov for problem. Det kan gå enda flere år før man Over 16 uker foregikk behandlingen annen ytterligere behandling, kunne vi oppsøker hjelp. Og dersom man søker ved NIH, der erfaringsutveksling, opp­ ikke inkludere. Noen falt av underveis, hjelp er det lange ventelister, siden det lær­ing og trygging rundt fysisk aktivitet hvilket ikke er en ukjent utfordring under er begrenset tilgang på rette faggruppen og kosthold var fokus. Å knuse myter om behandling og forskning. Det skyldes ulike innen det psykiske helsetilbudet, sier mat og trening er en del av å lære seg forhold, som praktiske hensyn (flytting, Fostervold Mathisen. veien til et bedre liv, og spesielt i en tid skole/arbeid, tidspress, familiære hensyn hvor bloggere påberoper seg kunnskap etc), men også som følge av ut­ford­ringer Mot alle råd som overhodet ikke er vitenskapelig med motivasjon og stayer-evne i perioder Verdens helseorganisasjon fremmer forankret, og ofte kan være drevet av som føles vanskelige. Likeså er det en fysisk aktivitet blant de fire viktigste egen forstyrret atferd til trening og kost. terskel for noen å gå inn gjennom dør­ene virkemidlene for å fremme god psykisk – Behandlingstilbudet spiller på del­ til NIH som fremstår som selve sym­bolet og fysisk helse, og for å forebygge ikke- tak­ernes interesser; kosthold og aktivitet. på det som er friskt, sunt og “vel­lykket”. smittsomme sykdommer. Det har også vært viktig at alt har skjedd Likevel velger vi å tro at vårt behand­lings­ – Men når det gjelder behandling i trygge rammer og med faglig sterke tilbud, tilknyttet NIH, har vært en motiva­ av spiseforstyrrelser, finnes det ingen terapeuter for de som har deltatt, sier sjon og dør­åpner for mange som trenger gode og etablerte råd om hvordan man Mathisen. behandling, når alterna­tivet er å søke seg kan gå fram. I psykiatrien får som oftest mot syke­hus og klinikker. Det kan kanskje ikke denne sykdomsgruppen trene, fordi Ser lovende ut føles enklere å søke seg mot en institusjon man frykter at trening misbrukes og Doktorgradsarbeidet som opprinnelig som forbindes med helse og funksjon, forsterker sykdommen. En god andel av skulle ta tre år nærmer seg nå fem år. fram­for mot tilbud som forbindes med de med spiseforstyrrelser misbruker – Vi startet med 420 som ville være diagnoser, sykdom og behandling? I alt trening, og trener ikke fordi det er gøy, med i prosjektet, men vi hadde visse 111 av de opprinnelige 156 personene men for å kvitte seg med kalorier eller kriterier for at folk skulle få være med: som startet opp behandlingen, full­førte. for å dempe uro. I vårt prosjekt lærer først og fremst måtte vi ha en sikkerhet Halv­­parten av deltag­erne har altså fått de å få et normalt og helsefremmende i at de som meldte seg faktisk hadde en trenings- og kostholds terapi, mens

14 FREDRIKKE NR. 1 / 18 den andre halvparten har fått kognitiv er det spennende å vise til at det ved Alvorlige helseplager adferdsterapi.­ Begge behandlingstilbud­ NIH utdannes det cirka 30-35 studenter Spiseforstyrrelser øker risikoen for flere har strukket seg over 16 uker, og bestått i året som har mastergrad i å bruke helseplager og komplikasjoner, avhengig av totalt 20 terapi-treff. Vi er nå endelig fysisk aktivitet som et forebyggende av diagnose og symptomer. Alvorlige inne i analyse­fasen etter at behandlings­ og behandlende element ovenfor flere fysiske og psykiske komplika­sjoner er gruppene ble avsluttet julen 2016. Det er lidelser. Prosjektet har også ført til at forbundet med bulimi og over­spisings­ utrolig mye informasjon som foreligger man har fått ny kunnskap om spise­ lidelse. Anoreksi fører til underernæring og som nå analyseres fortløpende. Ikke forstyr­­relsene bulimia nervosa og over­ som påvirker de fleste organer i krop­ bare ser vi på behandlings­utfallet, men spisingslidelse. pen, samt lav kropps­temperatur, dårlig vi har også langtids oppfølging inntil 2 – I dag er det mye kunnskap og blod­­sirkulasjon, tørr hud, økt hårvekst i år etter avsluttet behandling. Det er et fakta om anorexi og hvordan kroppen ansiktet og på kroppen, menstrua­sjonen komplekst arbeide og tar tid, men nå ser påvirkes av denne lidelsen, men svært blir borte og man kan utvikle benskjør­ vi lyset i enden av tunnelen, sier Therese mangelfullt når det gjelder bulimi og het. Anoreksi kan også gi alvorlige Fostervold Mathisen. overspisingslidelser, som er de lidelsene hjerterytme­­ forstyr­ relser,­ hjertesvikt og de fleste har, sier hun. Våre funn tilsier endringer i sentral­nervesystemet. Et tilbud for «alle» at det er på høy tid å ta fysisk aktivitet Hun kan ikke røpe noen klare tall nå, men aktivt inn i behandlingstilbudet til denne smiler og bekrefter hyggelig funn. gruppen; noe annet er nesten uforsvarlig – I lys av siste årets mediesaker om sett i lys av de funn vi har hatt om deres vanskelig tilgang til behandlingsapparat, fysiske helse.

FREDRIKKE NR. 1 / 18 15 FORSKNING

Tetter livsviktige kunnskapshull

Sentralstyret prioriterer i år forskning på revmatisme, kvinnehjertet, minoritets­kvinne-helse, og forebygging av følgene av skjønnhetstyranniet.

Takket være bidrag fra landets lokal­ problem for mange kvinner etter fødsel. foreninger til forsknings- og utviklings­ N.K.S. gir Idrettshøyskolen ved stipendiat fondene, kan Sanitetskvinnene prioritere Sandra Lødeng Gluppe veiledet av profes­ forskning som fremskaffer ny og viktig sor Kari Bøe forskningsmidler som faller kunnskap om kvinnehelse. inn under satsningen på konse­kvenser av skjønnhets­tyranniet. I sosiale medier er Viktig behandling det i dag et stort fokus på såkalt mamma­ Årsakene til at de fleste revmatiske mage, og hvordan den kan forebygges sykdommer medfører en risiko for eller trenes bort - uten at rådene er hjerte- karsykdom er ukjent. N.K.S forankret i forskningsbasert kunnskap. ønsker gjennom tildeling av forsknings­ midler til en doktorgrad blant annet å se Papirløse og gravide på hvorfor er det slik og hvilke effekter Papirløse gravide migranter har få anti-revmatisk behandling har, på formelle rettigheter når det gjelder tilbud utviklingen av disse sykdommene. om svangerskapsomsorg og fødselshjelp – Arbeidet skal foregå ved N.K.S. -TILDELINGENE følger god Sanitetskvinne-ånd, i Norge, og er en spesielt sårbar gruppe. Revmatismesykehuset på Lillehammer, sier seniorrådgiver, Elisabeth T. Swärd. – Gjennom tildelingen av forsknings­ der vi allerede har et meget faglig midler, ønsker N.K.S å få en økt sterkt og anerkjent forskningsmiljø, veiledet av professor Eva Gerts og Grete forståelse for opplevelsen av å være både nasjonalt og internasjonalt, sier Tell, dr.philos. papirløs migrant og fødende, i en usikker forskningsansvarlig, Elisabeth T. Swärd. Dette er et veldig viktig arbeid. livssituasjon, sier forskningsansvarlig Sanitetskvinnene etterspør kjønns­ Elisabeth T. Swärd. Høyt blodtrykk hos voksne kvinner spesifikk kunnskap. Resultatene ventes å Prosjektet utgår fra Nasjonal Høyt blodtrykk er den viktigste årsak til bidra til at leger i primærhelsetjenesten Kompetansetjeneste for kvinnehelse, hjerte- og karsykdom hos kvinner. Fra lettere kan identifisere kvinner med Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 40-års alder øker blodtrykket mer hos særlig høy risiko for hjertekarsykdom, ved Post doc stipendiat Nanna Voldner kvinner enn hos menn, og en større andel og dermed gi mer individualisert og og professor Siri Vangen. Gjennom dette av kvinner enn menn over 60 år har høyt forebyggende behandling. ønsker N.K.S styrke vårt arbeid innenfor blodtrykk. området minoritetshelse. N.K.S har tildelt midler til en Mammamage i sosiale medier doktorgrad ved Hjerteavdelingen på Det er i dag et stort press på kropp og Haukeland Universitetssykehus med utseende blant jenter og unge kvinner, og stipendiat Ester Anne Kringeland, mammamage oppleves som et kosmetisk

16 FREDRIKKE NR. 1 / 18 I PANELET satt likestillingsombud, Hanne Bjurstrøm, leder i Justiskomiteen, Lene Vågslid (Ap), Bjørnar Moxnes (Rødt) og Heidi Nordby Lunde (H). Debatten ble ledet av dagens konferansier, Asta Busingye Lydersen. Digital vold rammer flest jenter og kvinner

Digital kjærestevold har mye til felles med «tradisjonell» vold, den rammer flest jenter og kvinner.

– Det er gamle utfordringer på nye Nakenbilder blir ikke borte Bjurstrøm, leder i Justiskomiteen, Lene arenaer. For unge er det ikke noe skille – «Kjedelige» bilder blir borte på nettet, Vågslid (Ap), Bjørnar Moxnes (Rødt) mellom sosiale medier og det som men ikke nakenbilder. Bilder deles. Det og Heidi Nordby Lunde (H).Debatten skjer ansikt til ansikt, sa doktorgrads- er lett å finne mye informasjon om en ble ledet av dagens konferansier, Asta stipendiat Per Hellevik ved Nasjonalt person på nettet, sier politioverbetjent Busingye Lydersen. kunnskapssenter om vold og traumatisk Hanne Andreassen, ved Kripos. Det hersker ingen uenighet om at stress. hatefulle ytringer og digital vold må Digital vold var fokus når Rød knapp- Hennes råd er som følger: følges opp og settes på dagsorden, og må alliansen arrangerte halvdagskonferanse • Tenk over hvem du deler bilder og få konsekvenser for gjerningsmannen. på Litteraturhuset den 25. november – annet med Men det er uenighet om virkemidlene. FNs internasjonale dag for avskaffelse av • Gjennomgå med jevne mellomrom Lene Vågslid ønsker tydeliggjøring av vold mot kvinner. personverninnstillingene på sosiale lovverket. medier – Politiet trenger ressurser. Disse Makt og kontroll • Slå av «stedstjenester» sakene skal prioriteres. Konsekvensene Volden handler om å oppnå kontroll av • Slett apper og programvare du ikke for de som rammes er enorme, og vi en person i håpet om å få hevn eller få bruker ligger langt etter innen kompetanse. viljen sin, enten å true til seg sex eller å • Ikke gå med på kravene til utpresser Jeg er enig med Bjørnar Moxnes, om at gjenoppta et avsluttet kjæresteforhold. • Ta å sikre alle korrespondanse, det må satses på mer kunnskap og mer Dette gjøres gjennom å spre rykter, gjerne ta skjermdump og noter deg folkeopplysning. Ingen må tro at du kan hetse og true. En kan også gi seg ut for å brukernavn med mere gjøre hva du vil på nettet, sa Vågslid. være den personen for å kunne ødelegge • Ta kontakt med politiet Bjurstrøm etterlyste at noen fra vennskapsforhold. regjeringen står frem og sier at dette er – Det er lettere å utføre digitalvold. Du Viktig med holdninger et stort problem, og at det bør komme en kan gjøre det hele døgnet, og du kan være Under tittelen « Hvilke tiltak trengs mot strategi på digital vold. anonym. Denne volden en forlengelse digital vold?», ble halvdagskonferansen av den tradisjonelle volden, sier Per M. avsluttet med en politisk debatt. I Hellevik. panelet satt likestillingsombud, Hanne

FREDRIKKE NR. 1 / 18 17 GLOBALT

Tar opp kvinners tilgang til familieplanlegging

Sammen med Etiopiske Kvinners Sanitetsforening, arrangerer N.K.S. et eget seminar under FNs Kvinnekommisjon i New York, som starter den 11.mars.

– Vi tar opp kvinners tilgang til å styre viktig stemme når det gjelder å utvikle hvor mange barn hun skal føde. Vi vet fra kvinners helse og liv; Lokalt, nasjonalt og vår egen historie at kvinners tilgang til globalt, påpeker Herlofson. å styre familie­planlegging er viktig for å Forskning viser at land som er bekjempe fattigdom. For over hundre år likestilte oppnår bedre resultater. siden var det ulovlig å drive prevensjons­ Likestilling gir en økonomisk gevinst. veiledning i Norge. Det var straffbart å Kvinner med utdanning og reproduktive veilede kvinnene slik at barnekullene rettigheter har bedre muligheter for å ble mindre. I følge professor Frank lykkes. Derfor må det investeres i jenter Aarebrot var Sanitetskvinnene «gerilja­ og kvinner hvis verden skal ha noen soldater», og hvisket likevel kvinnene mulighet for å nå bærekraftsmålene i i øret om hvordan de kunne unngå 2030. Og det har vi forpliktet oss til. å få det sjette eller sjuende barnet. Dette var avgjørende for utvikling av 62.gang velferdsstaten i Norge. Dette vil vi sette FNs Kvinnekommisjon samler myndig­ fokus på under FN’s kvinneommisjons­ heter, forskere, eksperter, praktikere møte i New York i mars. Til Sanitets­ og ikke minst sivilsamfunnet for å kvinnenes seminar inviteres Norges nye diskutere hvordan kvinners rettigheter barne-og likestillingsminister, Linda kan styrkes. Siden 1995 har en av Hofstad Helleland og hennes Etiopiske kommisjonens­­ viktigste oppgaver kollega, opplyser generalsekretær Grete vært å overvåke gjennom­føringen av Herlofson. handlings­planen som ble ved­tatt på den 4. verdens­konferansen i Beijing i 1995. Viktige stemmer Den såkalte Beijing-plattformen. Dette Med på arrangementet er også Inter­ er fortsatt grunn­dokumentet i arbeidet national Planned Parenthood Federation med kvinners rettig­heter og likestilling. GENERALSEKRETÆR Grete Herlofson, (IPPF), eller Sex og Politikk, som er navnet FNs bærekrafts mål, er ett av punktene organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland og Birikit på den norske medlems­organisasjonen. er bekjemping av fattigdom, har tilført Terefe, (WHAE) er klare for å sette kvinners – Sivilsamfunnet, og spesielt vi som kommisjonen en ny dimensjon. rettigheter på dagsorden i New York. en sterk kvinne-organisasjon har en I år samles sesjonen for 62.gang.

18 FREDRIKKE NR. 1 / 18 ANNONSE Bli kvitt mageproblemer VISSTE DU AT: Når tarmen ikke blir helt tømt, begynner BALLONGMAGE • UROLIG MAGE avføringen å gjære i tarmen. Det kan gi deg en oppblåst mage og gjøre deg TREG MAGE • OPPLÅST MAGE utilpass og utmattet. En mage i ubalanse er et velkjent problem for stadig flere mennesker. I mange tilfeller finnes det en enkel løsning. Naturproduktet Macoform inneholder en unik sammensetning av plantene artisjokk og løvetann, som arbeider på forskjellige måter for å gi velvære i magen.

jenner du deg igjen: Noen kaller det også «ballong- Sunn mage i balanse Om morgenen er mage». Det er ubehagelig og Macoform er basert på inn- Prøv til halv pris! magen flat og du plagsomt. Mange ser seg nødt holdsstoffer fra planten arti- Macoform kan prøves på føler deg vel, men til å legge seg på sofaen etter sjokk, som inneholder noen ak- leveringsservice til halv pris Ketter flere måltider i løpet av middag, fordi det er det eneste tive bitterstoffer som kan lindre for første pakke. Nå kr 169,- dagen blir en følelse av opp- de klarer. Det blir fort en ond oppblåsthet som følge av luft i for 2 måneders forbruk. blåsthet mer og mer plagsom. sirkel, hvor mageproblemer blir magen. (spar kr 170,-) Stadig flere mennesker, i alle en uheldig konsekvens av noe så I tillegg inneholder Macoform aldre, sliter med luft i magen, vanlig som å spise et måltid mat. aktive stoffer fra løvetann, som TELEFON: 37 08 13 00 murring, stinn- og oppblåst- bidrar til en sunn mage i balanse. Mandag-fredag kl. 8-16 het som følge av en dårlig for- Sett i gang fordøyelsen SMS: FORM 24 til 2210 døyelse. Vil du unngå mageproblemer, bør du sette i gang fordøyelsen WEB: www.wellvita.no Hvorfor får vi stor mage? din. Macoform er et unikt na- Macoform bidrar til: Engenes 15 For mye fet mat og en hverdag turmiddel til de som sliter med å lindre oppblåsthet 4865 Åmli med stillesittende arbeid får magen. Innholdsstoffene stimu- som følge av luft i magen tarmen til å jobbe langsomt, og lerer fordøyelsen og kan lindre å opprettholde normal med dette kan avføring samle fordøyelsesproblemer, som en funksjon i mage/tarmkanalen seg opp. Opphoping av avfalls- urolig mage og oppblåsthet. å opprettholde normal stoffer i tykktarmen setter i Produktet har en bred virk- mage og leverfunksjon gang en gjæringsprosess, som ning og er et godt valg for å be- å opprettholde Ph-balansen forårsaker en rekke forskjellige vare en sunn fordøyelse uten gassdannelser som blåser opp luftplager i magen, oppblåsthet å lindre fordøyelses- magen. og stinnhet. problemer

Flere kundehistorier Dette sier to brukere om Macoform på www.wellvita.no

Jeg har hatt en mage som har vært Jeg har vært plaget med en opp- i ubalanse, så lenge jeg kan huske. blåst mage i mange år. Magen Jeg så helt tilfeldig en annonse for Maco- føltes ofte stinn og hard, som om det form, der det ble beskrevet en kranglete lå en fotball der inne, forteller Anette. mage, og jeg tenkte: Det er jo akkurat slik Jeg hadde prøvd stort sett alt, men jeg har det. Nå tar jeg Macoform med løve- Macoform viste seg å være den riktige tann og artisjokk hver dag. Magen fungerer løsningen. Den oppblåste magen for- som en klokke og jeg har til og med gått svant, og Macoform har vært en fast del ned noen kilo uten å tenke på det, forteller av morgenritualet mitt nå de siste 18 Johan med et fornøyd smil. månedene, sier Anette glad. Johan Edberg Anette Adamsen FREDRIKKE NR. 1 / 18 19 INTERVJUET Riksfeminist

– Kampen for kvinners rettigheter må aldri bli en elitistisk øvelse. Den må foregå ute i gatene, sier Marie Simonsen.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Årets vinner av Sanitetskvinnenes Og tar en liten digresjon rundt unge DNs helgesider intervjuet jeg menn som heders­­pris går til Dagbladets politiske alvorlige jusstuderende guttene, og valgte å være hjemme med barn, og menn kommentator, som i 30 år har brukt konkluderer med at de sikkert har gjort som tok andre valg enn de tradisjonelle pennen til løfte likestillings­kampen i strålende karrierer og besitter viktige mannsvalgene. Redak­tør Valebrokk hadde Norge. Med sin tydelige og høye stemme posisjoner. nok ventet mer mas­ku­lint innhold, for en (hun har over 105 000 følgere på twitter) – Jeg lurer på hvor jentene endte opp, dag ble jeg kalt inn til sjefredaktørens deler hun modig sine innsikt, analyser og kommer det retorisk. kontor. Han ga klar beskjed om at hvis klok­skap. Simonsen utfordrer det norske jeg nå intervjuet en sosi­onom til, så fikk sam­funnet, og de etablerte institu­sjon­ene Ble hivd ut i journalistikken jeg sparken. Det var først da jeg startet på like­stilling og likeverd. Sak går foran Så var det fort slutt på jussen, og så som leder for VGs kom­mentaravdeling person, og etter fødsel ble hun tidlig ble det studier i litteratur og statens­ at jeg ble mere bevisst på feminisme og vaksinert mot autoritetsangst. vitenskap. kvinners rettigheter på et strukturelt og Hun kunne valgt og kun gå på inn­ – En sen kveld sammen med davær­ institusjonelt nivå, og fikk en helt annen flyt­elses­rike arenaer der makt og menn ende redaktør i Dagens Næringsliv (DN), bevissthet. Denne prosessen gjør at jeg er samles med høy sigarføring. Kåre Valebrokk, uttrykte nok min far så litt misunnelig på de såkalte 68-erne som – Ord som likestilling og kjønns­perspek­ stor bekymring for meg og vinglingen virkelig sto på barrikadene for kvinners tiv har ikke høy status i sam­fun­net og heller mi, at han spurte om Valebrokk kunne rettigheter. Damer som eks­empelvis Karin ikke i politikken. Når topp-politikeren har bruke meg til noe. Det kunne han, og jeg Stoltenberg, fremholder Simonsen. gjort noe galt slik at de må degraderes er ble sparket rett ut på jobber. Jeg var ung Årene gikk. I 2003 kunne hun sette det alltids en familie- og kulturkomité de kvinne. Fotografen var mann. Jeg stilte seg i redaktørstolen, som Dagbladets kan plasseres i, sier Marie Simonsen. spørs­målene, men fikk ikke svarene. De nye politiske redaktør. I de siste årene ble gitt til foto­grafen. Dette unyttet jeg til har hun vært politiske kommentator, og Kunne havnet i retten min fordel, humrer Simonsen. bruker mye av tiden sin til å delta på Det var ikke gitt at Marie Simonsen skulle Det tok noen intervjuer før de mann­ aktuelle arenaer der kvinne-temaer tas ende opp i avis. lige intervjuobjektene forsto fella de opp og diskuteres. Hun er en aktiv og – Jeg kommer fra en familie med hadde gått rett i, så det ble fort slutt på å viktig samfunnsdebattant, og ble et år jur­ister og advokater. Tidlig på 80-tallet henvende seg til fotografen. kåret til Norges 9. mektigste kvinne. startet jeg på jusstudiet på Blinder. En tur Simonsen startet for «leenge» siden å ned i Student-kjeller`n satte en stop­per for Sto på krava skrive om Gutteklubben Grei, som nå igjen de studiene, for her satt det noen pipe­ – I starten hadde jeg ikke noen bevissthet har aktualisert seg etter at en konsernsjef røykende og bridge­spillende 18-åringer. om at jeg var feminist. Jeg sto opp for meg inviterte Hanne Skartveit, politisk redak­tør Det ble for kjedelig, ler Simonsen. selv, og krevde min plass. Da jeg ble sjef for i VG, på Quiz og padling. Og reak­sjon­ene

20 FREDRIKKE NR. 1 / 18 MARIE SIMONSEN FØDT: 1.JUNI 1962 SIVILSTATUS: SINGEL AKTUELL: FREDRIKKEPRIS-VINNER

Årets Fredrikkepris-vinner er en sterk og toneangivende stemme i den løpende samfunnsdebatten med over 105 000 følgere på twitter, i tillegg til alle de som leser Dagbladet.

FREDRIKKE NR. 1 / 18 21 INTERVJUET

« Å skrive om feminisme og likestilling er ikke det som gir høyest status, men det er viktig»

MARIE SIMONSEN

haglet. Det ble ikke bedre da konsern­ Fortsatt viktig tragedien leste jeg manifestet til Breivik sjefen forsikret mediene om at de hadde 40 år etter at vi fikk Loven om likestilling og Fjordmannen og deres like, så slo det mange lovende kvinnelige talenter i har de blå lagt frem en ny likestilling -og meg det massive kvinnehatet som møtte konsernet. diskrimineringslov. I denne er alt samlet meg i tekstene, sier Simonsen. – I en twittermelding minnet jeg han i samme lov, alt fra kjønn til etnisitet, Hun går ikke rundt og er redd, til tross om at konsernet han var sjef i faktisk er religion, funksjonsevne og seksuell for drapstrusler i den kategorien som tas eiet av en kvinne, sier Simonsen. legning. Dette fikk Simonsen til å skrive: meget alvorlig av politiet. Dette er slutten på gullstandarden i – Jeg er heldig, og har åpen linje til Det handler om makt norsk likestilling. politiet og et apparat rundt meg. Jeg For 50 år siden kom P-pillen. Den ga – Den ble solgt inn med det tilforlate­ er mer opptatt av alle du unge sterke kvinnen mulighet til å bestemme over lige svare om at tidligere barne- og stemmene, og spesielt minoritetsjentene, egen kropp, noe som er helt sentralt hvis like­stillingsminister at for henne er all som modig tar ordet i den offentlige du skal bestemme over ditt eget liv. diskriminering like viktig. En felles debatten. De har ingen, sier Simonsen. – I 1978 fikk kvinner også selvbestemt lov løfter ikke de andre opp. Vi har en Hun innrømmer at det å ha sterke abort. Andre milepæler er barnehage­ regjering som har senket standarden, sier meninger og si det høyt har sin pris. plass og fødselspermisjon, dette er Simonsen. – Forleden ble jeg invitert til en debatt struk­turer som gjør at kvinner kan leve Kvinners rettigheter blir fortsatt tuklet som skulle handle om #metoo. Jeg takket egne selvstendige og økonomiske liv. Jeg med, som for eksempel da helseminister nei. Siden jeg akkurat har mistet min far, husker mor alltid sa til oss jentene: Skaff Bent Høie åpnet for reservasjonsretten kjente jeg at jeg ikke orket å stå i det som deg en utdannelse og en jobb, som gjør for leger i abort-saker. Og plutselig var ville komme, sier hun. at du er økonomisk uavhengig. Vi kan Youngstorget fylt til trengsel på årets takke statsfeminismen for at vi har disse 8.mars. Det var om lag 20 år siden sist. Rosa og blått godene i dag, sier Simonsen. – Det viser at kamper fortsatt må Etter mange år med kvinnekamp er vi i Hun er helt klar på at vi er avhengig av kjempes av kvinner ute i gatene, sier 2018 blitt et kjønnsdelt samfunn. statsfeminisme. Simonsen. – Jenter må ha rosa og blått er gutte­ – Likestilling er makt. Kampen for farge. Jeg får sette min lit til de unge, og like­stilling må ikke overlates til politikere Nettroll og drapstrusler må også gå litt i meg selv. Når jeg skal og myndigheter alene, men må foregå De første årene hun spisset pennen, på debatt­møter som handler om vold gjennom sterke kvinneorganisasjoner. før meninger ble formet og satt ned på mot kvinner eller like­stilling, spør jeg Når det kommer til inkludering og inte­ papiret, av sted kom uten de helt store alltid niesene om de vil være med. Jeg grer­ing har storsamfunnet mye å lære følgene. har opp­levd at min nevø spurte en gang av lokalmiljøet. Det ble bevist under I dag kommer hetsen inn i kom­ om ikke han også kunne være med. Det flyktning­krisen i 2016, der organisa­sjoner mentar­­feltene på Facebook. Folk er ikke som slår meg er at på disse arenaene er og lokale krefter gjorde den beste jobben, tamme. Og det renner inn i mailboksen. det alltid flest kvinner, og det er mange fastslår­ Simonsen. – Det er mange kvinnehatere der av de samme kvinnene som går igjen, sier ute. Og de virkelig hater. Etter Utøya- Marie Simonsen ettertenksomt.

22 FREDRIKKE NR. 1 / 18 ORGANISASJONEN

– DENNE JOBBEN ødelegger ikke helsen min, og jeg ser lysere på en fremtid for meg og barna, sier Alemnesh.

– Jeg har fått et helt nytt liv Daglig bar Alemnesh opptil 60 kg ved på ryggen den lange veien ned fra fjellene. Men så ble hun medlem i WHAE, vår søsterorganisasjon i Etiopia.

TEKST OG FOTO: IDA MARIE HANSEN

Klokken 03 på natten startet arbeids­ Også gravide vedsankere ryggen. Passerer man disse kvinnene dagen til Alemnesh. I stummende mørke, 13 år jobbet Alemnesh som vedsanker. i bil på vei ned til Addis Abeba kan man mens barna og ektemannen fremdeles Hun ville trolig vært vedsanker tydelig se ansiktene deres vri seg i skulle sove flere timer til, stod hun opp fremdeles, hadde det ikke vært for at smerte over byrden de bokstavelig talt og kledde på seg. Sammen med andre hun meldte seg inn i Women’s Health bærer på sine skuldre. kvinner i nabolaget i utkanten av Addis Organization of Ethiopia (WHAE). Framme i Addis Abeba prøvde Abeba (hovedstaden i Etiopia) gikk hun – Det var svært tungt arbeide. Flere kvinnene å selge veden de hadde sanket. den lange turen langs en asfaltert vei av kvinnene var gravide, men de måtte Var de heldige, kunne de få opptil 10 kr opp i fjellene og deretter på stier inn i bære like tungt for det. Og de nyfødte for alt sammen, men det var ikke hver skogene. Ved hjelp av en avrevet grein babyene ble plassert foran på magen til dag de lyktes med å få solgt veden de feiet hun bakken for løv og kvist. Etterpå mødrene for å få plass til vedsekkene på hadde brukt timevis på å sanke og bære. tok hun av seg de enkle sandalene og ryggen, forteller Alemnesh. klatret opp trestammene for å nå opp I 10-tiden på formiddagen tok 13-timers dag til greiene høyt der oppe. Jo flere store kvinnene fatt på den lange veien tilbake Først ved 16-tiden på ettermiddagen greiner hun fikk tak i, jo raskere gikk det til hovedstaden. Denne gangen var det pleide Alemnesh å komme hjem igjen. å fylle opp sekken. heldigvis nedoverbakke, en mager trøst Da hadde hun vært på jobb i 13 timer, når man bærer opptil 60 kg med ved på men hun kunne ikke sove enda. Nå stod

FREDRIKKE NR. 1 / 18 23 ORGANISASJONEN

FOR Å HA PENGER til mat til seg og familien er det mange kvinner som livnærer seg som vedsankere. For å monne er børa på opptil 60 kilo.

matlaging og husarbeid for tur. tider og som ikke går på den fysiske mene, pratet om hygiene, ernæring og – Jeg pleide å slumre litt mens jeg helsen løs. Men medlem­skapet i WHAE utbredte syk­dom­mer. Medlemmer­ som er laget mat, men sove kunne jeg ikke før har i til­legg gitt Alemnesh opplæring i syke blir rangert etter alvorlighets­grad, senere på kvelden, minnes Alemnesh. helse­fremmende­ arbeid. Dette arbeidet og årlig mottar de sykeste behandling I dag jobber hun på veveriet til WHAEs er i hoved­sak finansiert gjen­nom betalt av WHAE. Kvinnene lærer også om lokalforening i Gullele i utkanten av norske fadder­­­penger. På de måned­ komplikasjoner ved fødsel, og det har Addis Abeba. Etter at en lokalforening lige medlemsmøtene­­ har en sykepleier­­­ medført at flere av kvinnene nå velger å har eksistert i to år, og kvinnene har kommet og målt blod­­trykk på medlem­ føde på syke­huset fremfor hjemme. fått opplæring i det helsebringende arbeidet, kan man søke om lån til å starte inntektsbringede arbeid. Kvinnene Dette går fadderpengene til (40.000 kr/året): i Gullele ønsket å veve, og startet et veveri. I dag tjener kvinnene penger på de Aktivitet: Kommentar: fargerike sjalene de vever. Lønn sykepleier Gir lokalforeningen opplæring i helsefremmende arbeid – Nå har jeg en jobb jeg kan leve av, og Leie av lokaler Til medlemsmøtene i lokalforeningene som ikke ødelegger helsen min. Jeg ser mye lysere på fremtiden til barna mine, Kaffe og popcorn Til kaffeseremonien på medlemsmøtene forteller hun. Og legger til: WHAE-medlemmer lærer opp andre i lokalsamfunnet Forfriskninger – WHAE har virkelig endret livet mitt. i helse og hygiene Jeg er så takknemlig. WHAE-medlemmer som er syke blir satt i en prioritert Helseforsikring Helse og fødsler rekkefølge etter alvorlighetsgrad, inkl. akutt sykdom Ikke bare ga medlemskapet i WHAE Kvinnene får lese- og skrivetrening. Lærerlønningen Voksenopplæring Alemnesh muligheten til inntekts­ finansieres dels av WHAE, dels av myndighetene bring­ende arbeid som – i motsetning til For eks: pleie av sengeliggende pasienter, såpe til dusjanlegg Aktiviteter ved­sankingen – har normale arbeids­ og rengjøringsartikler til vaskekampanjer i lokalsamfunnet

24 FREDRIKKE NR. 1 / 18 Når er alt klart for å åpne dørene for over 1200 damer i Oslo Kongressenter lørdag 10. mars. Årets Kvinnehelsedag åpnes av landets nye kulturminister, Trine Skei Grande. Kvinnehelsedagen 2018 KOMMER: Trine Skei Grande, Christine Meyer, Christine Hope, Heidi Gjermundsen Broch, Kaveh Rashidi Trine Skei Grande Foto: Mona Høvset

- Også i år har vi et kjempespennende ­ Det betyr at dagen filmes slik at den Fra 400 til 1 400 program. Et stikkord for dagen er at det i kan bli sette over hele landet. Jeg vet at Kvinnehelsedagen ble arrangert for år er 40 år siden vi fikk Likestillingsloven. det er foreninger som allerede har planer første gang i 2011. Vi stiller spørsmålet om hvor likestilte vi for å «sende» dagen og har laget et eget ­ Første året satte vi ut 400 stoler og egentlig er blitt, sier prosjektleder Anne- program, sier Stigen-Berg. det var nok. Det har vist seg at dette er en Bente Stigen Berg. Todalen sanitetsforening planlegger dag som mange hadde ventet på, og i fjor Kvinnehelsedagen 2018 betyr at det er Kvinnnehelsdagen. I Trondheim er man kom ca 1 400 damer – og et par menn, åttende gang at Sanitetskvinnene gir bort også allerede godt i gang. sier Stigen-Berg. en dag til inspirasjon og påfyll. Dagen er ­ Vi har planlagt å sende invitasjon til Hun mener at suksessen er at gratis, slik at dagen er for alle kvinner. alle lokalforeningene i fylket. Reklamere pro­gram­met er en fin blanding av dags­ ­ Denne type dager koster ofte fra for kvinnehelsedagen og oss sjøl! Vi har aktuelle temaer, enten innen helse, 2000 og oppover til 5 000 kroner. Dette er leid undervisningsrommet på KORUS, som sam­funn eller kvinners livsvilkår. det ikke alle som har råd eller kan ta seg ligger et steinkast fra kontoret, sentralt ­ Vi har foredrag og debatt/samtale, råd til. Vi mener at alle kvinner fortjener på Øya i Trondheim. Og vi opp­fordrer våre musikalsk underholdning, goodie bags. en egen dag, sier Stigen Berg. medlemmer til å ta med ei venninne som Også trekker vi flotte overraskelser gitt ikke er medlem. Alle får kaffe og te når del­ av våre samarbeidspartnere, avslutter Kan sendes over hele landet takerne kommer, og så kan de som vil rusle prosjektleder Stigen Berg. Nytt i år er at dagen skal streames, noe seg en tur til buen for en matbit når Kvinne­ som gjør at den kan bli vist over hele helsedagen er ferdig, sier fylkesleder landet. Målfrid Todal i N.K.S. Sør-Trøndelag.

Hilde Frafjord Johnson FOTO: Mona Høvset Heidi Gjermundsen Broch Kaveh Rashidi Christine Hope

FREDRIKKE NR. 1 / 18 25 INSTITUSJONER

Her trenes det på hverdagslivet

– Alle som er her skal ha et mål med sitt rehabiliteringsopphold. For de fleste er målet å kunne bo hjemme så lenge som mulig, sier avdelingsleder Eldbjørg Valland Flotve ved avd. Eiksåsen.

TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL

Helsehus i Akershus, som ligger et stein­ kast fra Ahus i Lørenskog kommune. Og med nyåpning ble det skrevet et nytt og spennende kapitel i MS-senterets historie, som egentlig startet en dag for 48 år siden på Eiksåsen i Bærum og i regi av Eiksmarka Sanitetsforening.

Alt for å gjøre en forskjell Alt har en slutt. Behovet for oppussing og utbedringer gjorde at Eiksmarka Sanitets­ ÅDNE BAKKANE fra Sola og Anita Ekerhovd, Oslo, understreker det gode sosiale fellesskapet forening måtte ta den tunge beslutningen som de opplever på senteret. Her sammen med Eldbjørg Valland Flotve og Monica Holst. om å legge ned. Med fokus på pasientene som nå ville stå uten tilbud. Sanitets­ kvinnene er ikke tapt bak ei vogn, og På grunn av pendlingen hadde hun Flotve som trives veldig godt. blik­ket ble rettet mot N.K.S. Akers­hus egentlig tenkt til å bli med over et halvt Det ny-rehabiliterte MS-senteret Helsehus­ på Lørenskog. Med 4,5 millioner år da de flyttet fra Bærum til Lørenskog, hadde offisiell nyåpning av avd. Eiksåsen i gave fra Eiksmarka Sanitetsforening men her er jeg fortsatt, sier Valland onsdag den 8. april 2015 i N.K.S. var man på god vei til de 13.5 millioner

26 FREDRIKKE NR. 1 / 18 OGSÅ PÅ denne Kløverinstitusjonen lages maten fra bunnen av med kokka, Mette Johnsen, som har godt humør.

kronene dette ville koste. Det ble sågar – Vi har 50 ansatte fordelt på 28 MS-diagnosen tidlig, så vi har også også gitt 2 millioner kroner fra Eiksmarka stillingshjemler. Institusjonen er ISO- pasienter som er født på 1990-tallet. Sanitetsforening til N.K.S. sine egne sertifisert, opplyser Holst. Målet for oppholdet er individuelt. Noen forskningsfond øremerket MS. Faggruppene består av fysio­tera­ få skal trene for å vende tilbake til jobb – Sanitetskvinnene pusset opp peuter, fagfysioterapeut, ergo­tera­peut, etter en sykmelding, mens andre trener lokalene uten å låne en krone, sier daglig sykepleiere, fagsykepleier, helse­fag­ for å klare hverdagslige oppgaver slik leder Monica Holst, som også er medlem arbeidere/hjelpepleiere, logo­ped, til­syns­ at de kan bo hjemme så lenge det er av Østensjø Sanitetsforening (tidligere lege, nevrolog og teller til sammen 28 mulig. Det er fokus på ADL-trening Manglerud sanitetsforening). stillinger. som å trene på ferdigheter som av- og Helsehuset har avtale med Helse påkledning, forflytning, gangtrening, 50 ansatte SørØst og Helse Vest. selvstendig spisefunksjon, håndfunksjon Avd. Eiksåsen har en kapasitet på tolv – Vi har fire måneders ventetid, opp­ og ivaretakelse av personlig hygiene. pasienter ad gangen. Størrelsen på lyser Valland Flotve, og understreker Alle som er her har et spesifikt mål rommene er ulike, men felles for alle er hvor viktig tilbudet til Sanitetskvinnene er. med rehabiliteringsoppholdet sitt, sier egne bad med dusj og tv. Senteret har avdelingsleder Eldbjørg Valland Flotve. også takheiser på alle rom og moderne I alle aldre Siden pasienten etter endt opphold innrettede treningsrom. Tre av rommene – Totalt i løpet av et år har vi 180 skal tilbake til hjemkommunen holdes det er utstyrt med sovesofa i tilfeller der man pasienter hos oss. Gjennomsnittsalderen god kontakt med nettverket og fastlege. har følge eller besøk av pårørende. ligger på mellom 55 til 60 år. Noen får

FREDRIKKE NR. 1 / 18 27 INSTITUSJONER

FADDERE ER: Ring og Moelv-, Nes-, Drevsjø-, Bodding-, Grue-, Sørumsand-, Garder-, Skedsmo-, Lillehammer-, Gjerdrum-, Opaker-, Enebakk-, Blaker-, Eiksmarka-, Bålerud-, Sør-Odal-, Aurskog-, Årnes-, Gran-, N.K.S. Oppland-, Frogner-, Ullensaker-, Flakstad-, Aulie-, Strømmen og Skjetten-, Kvam-, Togstad-, Brandbu-, og Vågå sanitetsforening. FOTO: Laflor, iStock FOTO:

28 FREDRIKKE NR. 1 / 18 Får over 2000 henvendelser

Takket være Sanitetskvinnene har fortvilte pårørende til rusavhengige, og pårørende til de som dør av overdose, tilbud om noen å snakke med, og som kan veilede de i en tung og krevende hverdag.

N.K.S. har et veiledningssenter i hver Lavterskeltilbud – Gruppa teller mellom seks til ti del­ helseregion. Veiledningssenteret for Å leve med en i familien som har rus­ tak­ere, og et kurs går over åtte uker. Vi tar pårør­ende Øst-Norge deler hus med problemer betyr mange tøffe dager med opp syv temaer på kursene, som for eks­ Helse­huset til N.K.S. Akershus på fortvilelse og maktesløshet. Ofte har empel med­avheng­ig­het, grenser, følelser, Lørenskog. I husets underetasje er også personer som er avhengig av rus tanker, hand­ling, rol­ler, grenser og kon­ kontor­ene til fylkesstyret, i 1. etasje også psykiske problemer. troll. Vi er alltid to fag­konsulenter på disse holder N.K.S. Eiksåsen MS-senter hus, – Fortsatt er alkohol det rusmiddelet kurs­ene, fremholder­ Torbjørn Busæt. og i 2.etasje finner vi Torbjørn Busæt og som de fleste er avhengig av, og så er det Bjørn Ole Helliksen. Begge er utdannet piller og narkotika. Det er folk selv som av­ Overdoser sykepleier med relevant videreutdanning, gjør om de ønsker veiledningen for å takle Pårørende til rusavhengige føler alt fra og har flere års erfaring som veiledere hverdagen med en som ruser seg. Alle er frykt, skam og ofte skyldfølelse. Disse for pårørende innen rus og psykiatri. velkomne hit, da vi er et lav­terskel­tilbud og følelsene blir ikke mindre der den i du trenger ikke hen­vis­ning fra lege. Lever ytterste konsekvensen av avhengigheten Kurs og foredrag du med en person som du synes drikker for ender med overdose-dødsfall. – Vi har egen inngang, og det er viktig når mye, selv om det ikke går utover jobb eller – Vi får stadig flere henvendelser fra vi holder til i et lokalmiljø, forklarer Busæt. økonomien, så er vi her, sier Busæt. personer som har behov for å få veiled­ning Både han og Helliksen jobbet også etter å ha opplevd dødsfall etter over­dose. ved veiledningssenteret da det det lå Mestringskurs Mange har kanskje ikke snakket til noe i Akersveien i Oslo, men så ble dette Veiledningssenteret tilbyr samtaler og om dette før, og har en historie som går tilbudet lagt ned på grunn av manglende mestringsgrupper. mange år tilbake, sier Busæt. finansiering fra Oslo kommune. – Det gikk bare en halvt år så kunne vi åpne dørene igjen, siden vi fikk komme inn i lokalene til Helsehuset i 2013. Vi er heldig som har 29 sanitetsforeninger som faddere, så tusen takk til alle dere, sier Busæt. Senteret selger tjenester til kom­ muner i form av mestringskurs og fore­drag. Både Drammen, Ullensaker og Lørenskog er kommuner som vet å bruke den kompetansen som N.K.S. sitt veilednings­senter for pårørende besitter. Veiledningssenteret har også en filial på Lillehammer, som er åpent en gang i uken og bemannes av Oline Dalen i en 20 % stilling. Hun har kontor i huset til Lillehammer Sanitetsforening. BJØRN OLE HELLIKSEN og Torbjørn Busæt har begge lang erfaring med å gi veiledning til pårørende.

FREDRIKKE NR. 1 / 18 29 FRIVILLIGHET KLØVERDAMEN

Harvervekuponger alltid i veska

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne? Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder Jeg meldte meg inn i 1984. Årsaken var, synes du er viktigst? som for mange på den tiden, mormor og Vil nesten si alt. Skal jeg trekke frem noe, Bente Sørbø mor var medlem. Etter hvert ble min mor så tenker jeg på institusjonene vi eier, ikke også leder for en periode. minst Veiledningssentrene for pårørende. gjorde som sin Jeg tenker også at det er utrolig viktig med Hvilke saker er du mest engasjert i? den samfunnspåvirkningen vi har både mor. Og mormor. Kampen mot skjønnhetstyranniet er vel sentralt og lokalt, og at sakene vi jobber det jeg har engasjert meg mest i. Dette for blir gjenstand for oppmerksomhet, Hun valgte å bli fordi jeg ser hva dette gjør med dagens både politisk og i media. Tilbake til unge jenter. Her kan vi gjøre en viktig skjønnhetstyranniet, her har det jo skjedd Sanitetskvinnene. innsats lokalt. Dette med vold mot kvinner, mye de siste årene. eller som det tidligere het vold i nære Det er et valg relasjoner, er også et tema vi i Sandnes Aller viktigst er nok likevel alle har jobbet for, gjennom blant annet ved å forskningsprosjektene vi igangsetter og hun aldri har dele ut røde knapper. finansierer. Jeg blir stolt, stolt og stolt.

angret på. I tillegg er det for meg viktig at vi får inn Hva er det største du har opplevd mye penger på basar og fastelavnsris. Slik som Sanitetskvinne? at vi kan bidra til N.K.S. sine fond. Når vi undertegnet avtale om omsorgsberedskap med Sandnes

FORENINGEN jobber for retusjertfri­ kommune, som en del av deres arbeid mot skjønnhetstyranniet.­ Her har de møte med kommune-politikerne

30 FREDRIKKE NR. 1 / 18 Har alltid

kommune og når vi overleverte 469 Samtidig har det vært få som egentlig underskrifter for forbud eller merking av vet hva vi står for. Dette har vi gjort retusjert reklame i det offentlige rom i noe med de siste årene. Når vi selger KLØVERDAMEN Sandnes kommune. Må her legge til at det ris og lodd og deler ut røde knapper, var stort når hele formannskapet stilte opp er vi blitt veldig flinke til å informere NAVN: BENTE SØRBØ når vi la fram saken vår. om vårt arbeid og hvilke saker vi jobber ALDER: 65 ÅR med. Vi har også fått profilere oss i vår FORENING: Har du hatt/har verv i organisasjonen? lokale avis, Sandnes Posten. Vi blir lagt SANDNES SANITETSFORENING Ja, må jo engasjere meg vet du. Jeg har merke til. Nå har politikerne også fått MEDLEM SIDEN: 1984 vært medlem av styret i Sandnes SF i en øynene opp for oss, det er veldig viktig. årrekke. Mange år som kasserer og de I tillegg har vi årlige arrangementer hos « siste tre årene som leder. Jeg er også våre 9 bolig- og omsorgsinstitusjoner. Når medlem av fylkesstyret i Rogaland på det vi deltar i folketoget 17. mai, får vi applaus, tredje året. Videre har jeg i flere omganger det er en fin tilbakemelding. Jeg blir stolt, vært med i styret i Veiledningssenteret for pårørende i Sandnes/Haugesund. I tillegg Hvilke egenskaper stolt og stolt.

er jeg med i eiendomsutvalget i Jæren bør en Sanitets­kvinne ha? BENTE SØRBØ DPS. Jeg tenker at det er viktig at vi har indi­ vidu­elle egenskaper. Empati, omtanke Hvilke utviklingsmuligheter og engasjement er vel en basis. Så må Hvis det fantes et hedersfastelavnsris synes du organisasjonen har? noen være villige til å påta seg ansvar, – hvilken Sanitetskvinne ville du Jeg tenker at vi har uante muligheter i mens andre ønsker å kjenne at de gjør en gitt det til? vår organisasjon i forhold til å påvirke jobb. Det er også viktig at vi respekterer Oj, det var vanskelig, mange som fortjener samfunnet. Jeg er imponert av Grete hverandre og har forståelse for at vi ikke det. Tror jeg vil gi det til Hanne Margrethe Herlofsen og det hun har fått til i løpet av alle er like. Thorsen i vår forening. Hun er veldig den tiden hun har vært generalsekretær, engasjert og systematisk. Det er henne modig og nytenkende. Hva er ditt beste vervetips vi kan takke for at våre inntekter, både på og hvorfor mener du at alle fastelavnsris og basar, har skutt i været. For at vi skal kunne ha denne påvirknings­ kvinner bør bli Sanitets­kvinner? I tillegg til at hun passer på at vi gjør det kraften, er det viktig at medlemstallet Egentlig skjønner jeg ikke at noen kvinner vi skal og ikke glemmer noe. Hun er et JA øker og at sakene våre blir godt imple­ kan si nei til å være medlem av N.K.S. Det menneske og får folk med seg. mentert i organisasjonen. Derfor er et er jo oss vi jobber for! Det er viktig å spør, flott med de nye fellesaktivitetene som har man kan ikke få annet enn ja eller nei. Også ville jeg gi et hedersris til Anne Brit en rød tråd tilbake til Strategisk plan, og I vår forening, sprer vi budskapet blant Auestad, som var villig til å være leder for ikke minst er viktig for å få aktiviteter som familie, venner og kollegaer. I tillegg til at Sandnes Sanitetsforening i en periode da kan friste nye til å bli Sanitetskvinne. vi er aktive når vi er ute blant folk, enten foreningen var langt nede. Hun var leder det er privat eller på sanitetsoppdrag. før meg. Hadde det ikke vært for henne, Hva tror de er årsaken til Sanitets­ Vi har alltid vervekuponger i veska, ikke hadde vi muligens ikke eksistert i dag. kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø? mange som slipper unna her. Vi har også Sanitetskvinnene har alltid hatt en vervepremier i vår forening. En tilfeldig god posisjon i Sandnes, vi møtes med verver blir trukket hver måned, i tillegg til positivitet når vi selger ris og lodd. at den som har vervet mest i løpet av et halvt år får premie

FREDRIKKE NR. 1 / 18 31 ORGANISASJONSNYTT

Omsorgsberedskap lanseres som årets første fellesaktivitet

I løpet av 2018 skal det lanseres tre nye fellesaktiviteter.­ Først ut er aktiviteten som Sanitetskvinnene­ har lange tradisjoner for, nemlig beredskap. Da N.K.S. ble stiftet i 1896 var formålet å være i beredskap i tilfelle krig.

– Å ARRANGERE temakvelder med relevante temaer som førstehjelp er også viktige aktiviteter i en omsorgsberedskapsgruppe, sier Buhaug.

– Dette er en aktivitet for de som vil bidra Sikkert og trygt til et tryggere lokalmiljø. Vi skal gjøre det Kommunen har et ansvar for å ivareta vi er best på, nemlig å stille med hus, mat innbyggernes sikkerhet og trygghet. og omsorg. Sanitets­kvinnenes omsorgs­ Alle landets kommuner er pålagt å beredskaps­grupper er et verdi­­fullt supple­ ha beredskapsplaner for uønskede ment i det lokale beredskaps­­arbeidet. Vi hendelser som kan skje i egen kom­ har i mange år hatt samarbeids­avtaler med muner. Noen kommuner er ekstra Helse­direktoratet og Direktoratet for sam­ utsatt for ras, eller flom. funns­­­sikkerhet og beredskap (DSB)/Sivil­ – Kommunene er da pålagt å plan­ forsvaret. Politi­direktoratet har også ønsket legge for denne typen hendelser, og en sam­arbeids­­avtale med oss, og den kom kommunene skal øve på sin beredskaps­ på plass like før jul. Når man tar kon­takt plan annethvert år. Det er viktig når man med kom­munen, Sivil­forsvaret eller politiet etablerer en omsorgsberedskapsgruppe så er det viktig at man opp­­lyser om det, sier at man er litt «på», og tar kontakt med senior­rådgiver/prosjekt­leder Omsorgs­ kommunen. Det er viktig å få være med beredskap, May Britt Buhaug. på øvelser, og ved å øve sammen er man

32 FREDRIKKE NR. 1 / 18 som årets første fellesaktivitet Et viktig tilbud i lokalmiljøet

I Sogn og Fjordane er det sanitets­ foreninger i 11 kommuner, og omsorgs- beredskapsgrupper ni av dem.

– Arbeidet med å etablere en gruppe i den tiende kommunen er i gang. Vi står foran en klimautvikling som krever at man er forberedt på ras eller flom, sier fylkeskontakt, Ragnhild Bjørlo. Hun anbefaler alle foreninger om å etablere omsorgsberedskapsgruppe i sine kommuner. – Vi har en viktig funksjon, fordi når alarmen går så er vi klare til å bidra. Siden vi allerede har signert en taus­ hets­plikt, kan vi også bli brukt til andre GENERALSEKRETÆR Grete Herlofson signerer her samarbeidsavtale med Politidirektoratet oppgaver hvis det skulle bli behov, sier ved avdelingsdirektør Knut Smedsrud. Bjørlo. Hun legger til at Omorgsberedskaps­ gruppa er en anerkjent ressurs for bedre forberedt. – Ikke sitt og vent på at – Per i dag har vi nærmere 120 kommunen. kom­munen tar kontakt. Gruppene kan omsorgs­beredskapsgrupper over – Hvis det er medlemmer eller en også ha egne ringeøvelser for å trene på hele landet. Målet for 2018 er 125 forening som har lyst til å starte med med­lemmenes­ responstid. Å arrangere grupper, med mål om at alle omsorgs­ omsorgsberedskapsarbeid så må jo tema­kvelder med relevante temaer som beredskapsgruppene har skrevet det tas opp på årsmøte, videre må det første­hjelp er også viktige aktiviteter i en samarbeidsavtale med sine kommuner tas kontakt med kommunen. Sørg for omsorgs­beredskaps­gruppe, sier Buhaug. om hva de kan bidra med når krisen å ha flinke foredragsholder som kan Det er ikke bare ved hendelser at rammer lokalsamfunnet. Derfor er det beredskap når det er møter, råder Bjørlo. omsorgsberedskapsgruppene bistår viktig at man på forhånd er enige om hva kommunen. Sanitetskvinnene skal og kan gjøre når Viktig å øve – Registreringsarbeid ved masse­ alarmen går, sier Buhaug. Nå har hennes gruppe hittil ikke vært vaksinering er det mange som utfører, Omsorgsberedskap er også en av utkalt på store hendelser. og gruppene kan også hjelpe til med å sesjonene når Sanitets-Norge samles på – Vi har bistått ved vaksinering, og evakuere, eller ved å registrere personer Fornebu 7.-8.april. så øver vi. Gjennom ringeøvelser vet vi på et evakuert- og pårørendesenter, sier – Her vil vi igjennom både veileder og hvor raskt vi kan samle gruppa og være Buhaug. annet materialet gi opplæring i hvordan på plass. Vi har også deltatt på øvelser en går frem for å etablere en omsorgs­ med kommunen, og vet hva vi skal Når alarmen går beredskapsgruppe. I tillegg vil vi dele gjøre den dagen noe skjer, sier fylkes­ N.K.S. ønsker å motivere enda flere ut 8.000 kroner fra Gjensidigestiftelsen beredskapskontakt, Ragnhild Bjørlo. frivillige og sanitetsforeninger til å starte til 10 grupper som er øremerket første­ omsorgsberedskapsgrupper for å bidra hjelpsopplæring, avslutter May Britt til tryggere lokalsamfunn. Buhaug.

FREDRIKKE NR. 1 / 18 33 ORGANISASJONSNYTT

Har servert

tilmiddag bygda i over 20 år

– Vi har invitert til denne middagen i hvert fall i 20 år, sier Beate Aronsen leder i Eidskog sanitetsforening, avdeling Skotterud.

TEKST OG FOTO: MONA ROLFSDATTER

SANITETSDAMENE hadde en travel kveld på kjøkkenet. – Vi liker å glede andre, sier Bente Aronsen og Inger Skullerud, og frister med to av femten dessertbløtkaker, som selvfølgelig er hjemmebakt.

34 FREDRIKKE NR. 1 / 18 DE VAR I GODT HUMØR, og gledet seg til å sette tenna i elgkarbonadene som Anga Sæthern serverte. Fra venstre: Torhild Judin, Anne-Lise Kvisla, Anga Sæthern og Arne Eriksen.

FINN REPSETH sa ja takk til invitasjonen, og lot eget kjøkken stå urørt.

Hun forteller at ideen startet med sanitet­ Potetavhengig sammen med «Skotterudklubben», og ens uke der Norske Kvinners Sanitets­ Elg på menyen er ikke hverdagskost. Finn det er bra. forening oppfordret til å skape glede og har aldri vært med på elgjakt. – Ja, vi er så heldige og har fått opp­muntring i bygda. Ellers i året serverer – Nei, det har jeg ikke hatt interesse elg­kabonader fra Max Ivan, saus fra de en eller annen form for mat i barne­ for. Men matlaging står på gjøremålslista Stig Jacobsen og poteter fra Hermod hager, barneskolen og ungdomsskolen. hjemme hos pensjonisten. Lunde. Alle damene som hjelper til her – Jeg lager egen mat hver dag. i dag har bakt bløtkaker til dessert, Alle skal få Lørdager har jeg derimot litt annen mat, sier Beate Aronsen, leder i Eidskog – Alle får sitt, sier Beate, som under­ da tar jeg noe lettvint. Én middag med sanitetsforening, avdeling Skotterud. streker at det er viktig at folk ser noe av potet går an å stå over i uka, men ikke det de gjør. mer. Det er potet som er middag for meg, Mer enn bare strikking Femten driftige damer småløp i sier Finn, som roser tiltaket. Klubben har hatt denne middagen for skyttel­­trafikk mellom kjøkkenet og råd­ – Nå slipper jeg oppvasken også! bygdefolket med postadresse Skotterud i husets festsal for å sørge for at gjestene mange år, - en gest for de over 70 år som hadde elgkarbonader, poteter, grønn­ Flere støttespillere bor alene hjemme. saker, saus, tyttebær og drikke på bordet. Ved et annet bord sitter mangeårig leder – Mange tror kanskje at vi bare strik­ – Veldig godt, og veldig koselig, sier av Eidskog sanitetsklubb og arbeidslaget ker og drikker kaffe … Det verste er at de Finn Repseth mellom munnfullene av Skotterud, Anne-Lise Kvisla. I alle disse fleste av oss er over 70 også. Vi trenger kjøtt og poteter. årene stilte hun opp for å få middagen i absolutt rekruttering, avslutter lederen. – Det er jo så mange kvinnfolk her! havn. Nå er hun gjest. Kveldens middag er et godt bevis på Men jeg ser at det er blitt noen flere karer – Jeg var gjest i fjor også, sier Anne- at Sanitetskvinnene gjør mye mer enn enn det var før. Damene er seigere enn Lise. å drikke kaffe og strikke, selv om dette oss mannfolka, smiler Finn, og legger til: – Da jeg var leder, ordnet vi alt. Nå også er viktige sysler. Det er mye god Disse elgkarbonadene er møre og fine i er det flere eidskoginger som tar i et tak folkehelse i en kaffekopp. hvert fall!

FREDRIKKE NR. 1 / 18 35 ORGANISASJONSNYTT

Aktivitet i hver krone

– Vi er svært glade for å ha fått tildelt Tryg-stipend til aktiviteten Språkvenn i Drammen, sier Marit Bjørnstad Carlsen.

Siden oppstart i august 2017, har om lag i Sanitetsforeningsarbeid tidligere, Fire symaskiner 30 engasjerte kvinner møttes. sier Bjørnstad Carlsen i Drammen I februar åpnet de systue med fire nye – Vi samler minoritetskvinner fra Sanitetsforening. maskiner, klipperom og god plass til mange land, kanskje med hovedvekt I høst trykket de opp egen brosjyre, aktiviteter og fellesskap, så stipendet fra Syria, og med oss har vi også flere som også er oversatt til arabisk. Denne kommer godt med. norske som ønsker å bidra – deriblant kan med små endringer også brukes av – På de ordinære medlemsmøte blir flere som tidligere ikke har vært med andre språkvenngrupper. tema denne våren alt fra besøk fra Amatea til dans i profesjonelt danse­studio. Vi ønsker også å starte opp med sam­tale­opplegg, der hovedtema er barne­opp­drag­else og kulturforståelse. Arbeidet er inspirer­ende. Vi får mange positive og rørende tilbake­ meldinger fra deltakerne. Dette arbeidet er menings­fullt og viktig, og skal N.K.S. speile samfunnet vårt, må Språkvenngruppene løftes opp og frem både sentralt og lokal, understreker Marit Bjørnstad Carlsen. Hun legger til aksjonen fra N.K.S. med utdeling av gavemedlemsskap har betydd mye for mange.

Fire til har fått Vi gratulerer følgende Sanitetsforeninger som også har fått 5 000 kroner fra Tryg som er viktig bidrag til finansiering av fellesaktiviteter: Inderøy sanitetslag får nå 5 000 kroner til å starte opp med Språkvenn. Harstad Sanitetsforening skal bruke sitt stipend til å starte opp med Kløvertur, Krokane sanitetslag skal holde Din In-kurs for unge og så får Omsorgsberedskapsgruppa til N.K.S. Karmøy stipend til sine aktiviteter.

Løp og søk! Takket være Tryg-stipender får foren­ing­ ene en kjærkommen slant til sine akti­vi­ teter. I vår skal det deles ut tre stipend á kr. 5000. Fristen for å søke er 30. april. Det «ALLE» vil på Språkkafé i Drammen. skal også deles ut tre på høsten i igjen. I februar kunne de åpne egen systue. Fristen for disse er 30. november.

36 FREDRIKKE NR. 1 / 18 MANGE FORENINGER er godt i gang allerede og noen er i startgropa, og da er det fint å komme på samling for å få inspirasjon og påfyll. SEES VI I APRIL til samling og moro? Takk til dere som ga barn og unge en god jul Når mennesker møtes så skjer det gode ting. – Det er hjerteskjærende å lese søknad­ ene fra foreldre søker om midler fra Lørdag 7. og søndag 8.april vil vi samle vårt julegave fond. Mange av søknadene handler det om penger til mat noe ekstra 300 Sanitetskvinner i vakre omgivelser på godt å spise i jula. Noe de fleste av oss tar for gitt. En stor takk til alle dere som Snarøylandet ved Oslofjorden. Det blir i har gitt penger. Dere har gjort julen 2017 til en bedre opplevelse for barn og påfyll, ny kunnskap, god mat og mye latter. unge i familier med svak økonomi, sier generalsekretær Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening. På programmet står inspirerende fag­ På gruppelederkurset i Sisterhood I Norge i dag lever om lag 100.000 barn foredrag, erfaringsutveksling, tips om vil du få vite alt du trenger om hvordan opp i familier med svak eller svært svak rekruttering, bruk av sosiale medier, en Sisterhood gruppe kan startes økonomi. Uansett hva som er årsaken til verving og ikke minst hvordan skrive lokalt, samt få inngående kjennskap til familiens økonomiske utfordringer er, søknader og informasjon om søknads­ Sisterhood-metodikken med fokus på har aldri barna skylda. Likevel er det ofte prosesser. metodeboken og det å mestre praktiske de som betaler den høyeste prisen. På Vi skal bo på Quality Hotel Expo på øvelser. merkedager som 17.mai, bursdager, påske Fornebu. Hotellet ligger på Snarøylandet, Det oppfordres til at foreningene som og jul, merkes forskjellene særlig godt. og så nær vannet at det nesten speiler har fått midler til oppstart av basis­ – Barn skal gis like muligheter. Vårt seg i sjøen. aktivitet bruker noe av disse pengene til å samfunn er bygget opp rundt et likhets­ komme på fellessamlingen. prinsipp som vi vet skaper et trygt og Felles aktiviteter stabilt samfunn for alle. Sanitetskvinnene Hvem passer samlingen for? Alle foren­ Styreopplæring har alltid tatt et ansvar for de som inger som er interessert i å gjøre en Hit kommer også Sanitetskvinner som trenger det mest. Derfor ble det i jule forskjell i lokalmiljøet sitt, og som er litt har tatt på seg verv i lokalforeningene nummeret av Fredrikke ved en giro der nysgjerrige på de nye fellesaktivitetene for å delta på kurs i leder- og styre ­ innbetalingene gikk til barn som trenger eller som har lyst til å lære mere Lese­ opplæring. Kursets formål er å gi deg støtte for å få en god jul, sier Herlofson. venn, Omsorgsberedskap, Kløvertur, Dig som har verv den kompetansen du – Rundt om i Norge var det barn som In og Sisterhood. trenger for å være trygg i rollen din, og fikk oppleve en jul som andre barn tar Når det gjelder Sisterhood holdes hvordan du kan bidra til å inspirere og som gitt. Ønskene var beskjedne. Øverst kurset av Sisterhood of Oslo som har begeistre medlemmer og frivillige. på listen sto penger til mat og nye klær til kurset ulike organisasjoner, frivillige og Praktisk informasjon knyttet til jul, sier Herlofson. Sanitetskvinnene viser fagfolk gjennom flere år. påmeldingen er sendt foreningen din. hjertevarme og bidrar til at barn og unge har fått en verdig og varm julefeiring.

FREDRIKKE NR. 1 / 18 37 ORGANISASJONSNYTT

Pangstart for Snu Trenden i 2018: Verver som aldri før

– Vi sendte fire deltakere til regionale som kommer hele bygda til nytte, da de samlinger i Molde i høst. De ble så skaper møteplasser for store og små. Nå inspirert, spesielt etter gate­arrange­ skal det startes Språkkafé. For alle skal Deltakelse på mentet. Og engasjementet tok de med med. seg tilbake til lokalforeningen, sier leder i fellessamlinger gir Namsskogan, Ann Kristin Vatshaug. Så steder med stor suksess Siden regionale samlinger har lokal­ – Vi har hatt en fantastisk vervekampanje inspirasjon, og gjør foreningen hatt 64 prosent vekst. De til nå i vinter, sier leder Anniken Johnsrud i har fått 22 nye medlemmer, hvorav tolv Husøy sanitetsforening fornøyd. det lettere å verve. nye medlemmer i januar 2018. Det er en Nye aktiviteter og bruk av Facebook imponerende start på året. har gitt resultater for foreningen, som Bare et par uker – Vi verver mest på å fortelle om ligger på øya Husøy i Vestfold. Øya har 950 kvinne­helse og forskning. Veldig mange beboere, og for Husøy sanitetsforening inne i det nye året, får lyst til å støtte oss når de får vite har det vært viktig å skape aktiviteter som hvilken rolle N.K.S. har når det kommer bidrar til å binde lokalmiljøet sammen. hadde Namsskogan til forskning på kvinnehelse, sier den engasjerte lederen. Tur og yoga Sanitetsforening Sanitetsforeningen lanserte tur-venn Lokale møteplasser gruppa GO Husøy som ny aktivitet rett før fått tolv nye Namsskogan Sanitetsforening ble etablert jul. I tillegg til yogagruppen har denne i 1912 og siden den gangen har foreningen bidratt til flere nye medlemmer på nyåret. medlemmer. vært en svært viktig forening for bygda – Mange ivrige turgåere har allerede med 900 innbyggere. meldt seg på. Gå-gruppen er tilpasset Namsskogan Sanitetsforening er en pensjonister, både når det kommer til tid aktiv lokalforening med mange aktiviteter og tempo, sier Johnsrud.

ANN KRISTIN VATSHAUG, Sølvi, Irene, Bjørg May og Bjørg kan notere seg en vekst i antall medlemmer på 64 %. Vekst betyr aktiviteter.

38 FREDRIKKE NR. 1 / 18 Pangstart for Snu Trenden i 2018: Verver som aldri før

Økende mangfold Den 10.januar kunne Hamar Sanitets­ forening notere at de hadde nådd en ny milepæl for Hamar Sanitetsforening. For da kunne de ønske Therese Nyirampirwa fra Kongo velkommen som nytt medlem. – Vi er veldig glade for den nye ordningen til Norske Kvinners Sanitets­forening som åpner for gratis medlemskap i ett år for innvandrer­ kvinner, sier leder for Hamar Sanitets­ forening, Mete Willas. Begge to skinte som solen og det var liten tvil om at både Therese og Mete var veldig glad for denne nye ordningen. Ikke minst åpnet dette en sjanse for Therese til å få et mer aktivt og bedre liv. Therese har vært i Norge siden desember 2009 og kom til Hamar med sin familie i 2014. Nå ser hun frem til å komme inn i et miljø hvor hun får anledning til å fungere i et godt fellesskap. Og dette sørger Sanitetsforeningens medlemmer for blant annet ved å ta henne med i sitt arbeid med binding av årets fastelavnsris. THERESE NYIRAMPIRWA er nytt medlem i Hamar Sanitetsforening, her sammen med Mete Willas. Imponert FOTO: Anne Beth Moslet. Organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland er imponert over den vervingen som nå for naturlig frafall og ikke-betalende – Utover våren blir det tre store verve­ pågår i landet rundt. medlemmer. konkurranser for lokalforeninger. Det – Grunnen til at jeg brenner for at vi må – I likhet med andre organisasjoner blir en konkurranse for alle medlem­mer, bli flere, handler ikke bare om at N.K.S. har også vi medlemmer som ikke betaler. som skal gå to måneder – mai og juni. skal bli større. Det handler om at flere Derfor skal jobbe med tiltak for å øke Det blir halv pris på medlemskap fra uke mennesker får sjansen til å bli en del av et betalings­evnen og lojaliteten til de 3000 39 ut november. To vinnere får en tur til godt felleskap. Sammen skaper vi bedre registrerte medlemmene som ikke Fredrikkeprisen 2019. Og på alle arenaer liv og tryggere lokalsamfunn. Også kan vi betaler kontingent. Vi har også satt oss Sanitetskvinner møtes, vil verving stå på snakke med tyngde til beslutningstakere. verve­mål sentralt, slik av vi alle drar programmet – også på Landsmøtet, sier Vi gjør en forskjell, både lokalt, nasjonalt lasset sammen, sier prosjektleder, Almaz Asfaha. og globalt, sier hun. Asfaha, i Snu Trenden. Det settes også tiltak for å nå lokalforeninger som vi vanligvis ikke Gode planer Spennende konkurranser «hører» noe fra. For å nå målsettingen om 50 000 i 2020 Hun garanterer at det skal skje mye spen­ må vi verve mellom 7000–8500 nye nende utover når det gjelder verving og med­lemmer­ hvert år for å kompensere konkurranser.

FREDRIKKE NR. 1 / 18 39 ORGANISASJONSNYTT

Fargefestover hele landet

PÅ VIPPA ligger Injera Palace. Og der er de så begeistret for Sanitetskvinnene at de inviterte til binding av fastelavnsris. I forkant fant de ut av de også kunne etablere en egen forening for Gamle Oslo.

Fra Lindesnes i sør til Hammerfest nord ble Norge dekket i med fargerike fjær når vi inntok årets fastelavnsboller.

Det er som generalsekretær Grete injera, som er en dronning verdig. Herlofson sier: «Det er helse i hver Søndag 4. februar ble lokalet fylt med fjær». Det handler mer om de millionene fastelavnsris, en varaordfører og glade som går til å finansiere viktige tiltak i barnefamilier. Ris ble bundet og solgt. ILDSJELER GJENNOM 122 ÅR nærmiljøene, og forskning som tetter I planlegging av denne dagen, syntes Gjør en forskjell medisinske kunnskapshull om kvinners damene at det var like greit å starte en helse. Når en henter ris, binder fjær og egen sanitetsforening for Gamle Oslo. hver eneste dag Siden 1896 har Sanitetskvinnene gjort en fabelaktig innsats for landet vårt. når skravla går over kaffe­koppen, er dette Uten dem hadde Norge stoppet opp. TEKST: Knut Hovind FOTO: Norske Kvinners Sanitetsforening i seg selv god folke­helse. Det sosiale Synlighet 102 HJEMMET UKE 6/18 felles­skapet er et godt sted å være. Alle Om det er designris med perlehøns, bare skal med, og Sanitetsforeningene inviterer hvite fjær, vanlige ris, bundet som hjerter minoritets­kvinner til å være med. eller trær og busker, er dette den tiden på Sanitetskvinnene og fastelavns- året der N.K.S. har høyest synlighet. tradisjonen under Kløveren. Redaktøren Ny forening I tillegg til aviser, lokale medier skrev sågar om Sanitetskvinnene i sin Det skjer alltid fine ting når folk møtes. og NRK radio har vi et samarbeid leder. Ja, dette er en fjær i hatten til alle På Injera Palace på Vippa (Vippetangen) med ukebladet Hjemmet, som vartet som gjennom aktivitet og medlemskap vil i Oslo lager noen flotte eritreiske damer opp med flere siders reportasje om gjøre en forskjell for andre.

40 FREDRIKKE NR. 1 / 18 PYNT DEG med maiblomst, enten du vil feire vårblomstringa, en livshendelse eller grunnlovsdagen. FOTO: Marianne Henriksen.

Maipynt med mening

Å pynte seg selv, stua eller bilen til fest i mai, blir meningsfylt når maiblomstene får slippe til med sin sterke symbolverdi. Foreningenes Maiblomst-tips: Lokalforeningene som solgte godt i 2016, forteller at det er utfordring er å få barn Siden 1909 har den lille blomsten vært bilene med det norske flagget omkranset til å selge blomstene. Her er noen tips og et stort symbol på medmenneskelighet. av små bjørkekvister med grønne muligheter fra erfarne sanitetskvinner: Den symboliserer alt det gode Sanitets­ museører. Midt i grillen satt kronen på • Kontakt det lokale idrettslaget, kvinnene gjør for barn og unge i verket: Maiblomsten. speider­gruppa, eller skolekorpset - samfunnet vårt, lokalt, som nasjonalt. I likhet med salg av fastelavnsris, her kan dere enten selge under et mai- For mange er den perfekte gir også maiblomsten foreningene en arrangement, eller inngå avtale om at 17.-maipynten også historien om unik mulighet til å få synlighet rundt de selv kan selge og få inntekter til sin flagget, bunaden og maiblomsten. foreningenes viktige arbeid i lokalmiljøet. organisasjon. (Antakelig sponser dere Sammen symboliserer det fellesskap, dem allerede). inkludering og demokratiske verdier. Samarbeid med Hjemmet • Undersøk om barne- og ungdoms­ Flagget står for tradisjonene og historien Ukebladet Hjemmet har også et skolene i ditt område får kommunal vår, mens maiblomsten er symbolet på bankende hjerte for den lille blomsten, støtte til klasseturer. Mange gjør ikke frivillighet og omsorg for andre. Å ha med og vil lage en flott reportasje på linje med det, og her må barna skal gjøre en Maiblomsten på feiringene gir mening. fastelavnsreportasjen som sto på trykk innsats for at alle skal få reise. Kontakt Å kjøpe en maiblomst bidrar til noe for i uke 11. Når det gjelder Maiblomsten skolene, få navn på foreldrekontakten fellesskapet. planlegges det også en konkurranse i klassene som skal reise. Maiblomst­ der leserne inviteres til å hekle en salg kan være enklere for foreldre enn Retrodesign og barndomsminner Maiblomst. vaffelsteking og kakesalg! Blomstene som i år har kommet i • Mai er tiden for bilmesser, båtutstil­ retrodesign og vil for de fleste av linger og ulike mønstringer. Vær oss sende mange minner tilbake til synlige med blomstersalg der! barndommen på 70- og 80-tallet. Da fløy • Husk å kjøpe Maiblomsten fra barna gatelangs og solgte maiblomster, nettbutikken i tide! og mor sørget for maiblomster på jakkeslagene. Fedrene i gata pyntet

FREDRIKKE NR. 1 / 18 41 ORGANISASJONSNYTT

Slik gjør Artisti det!

Artisti sender ut varer tre ganger pr uke, mandag, onsdag, fredag. Dersom du bestiller fredag-søndag blir varene Godt utstyr sendt mandag, mandag-tirsdag så blir varene sendt onsdag. Dersom du er halve turen bestiller onsdag-torsdag blir varene sendt fredag. I stedet for å sende mange I forbindelse med Kløvertur har N.K.S. større muskelgrupper og er dessuten gode mindre bestillinger er det på grunn fått spesiallaget turutstyr som er kjekt å ha hvis det er litt glatt underlag. Mange av portoen, billigere å samle opp å ta å ha til en hyggelig pris. Vi er fortsatt føler seg tryggere med staver, siden det «alt» i en bestilling. på den tiden av året der en vellykket tur ikke er alle som har god balanse. Ennå Varene sendes med servicepakke krever mer en t-skjorte og joggesko. er det såpass mørkt om kvelden at det er eller bedriftspakke avhengig av hva En sekk med litt nødvendig utstyr som greit å bruke hodelykt. Førstehjelpsutstyr kunden har bestilt. Bedriftspakker drikkeflaske og et underlag og kanskje bør alltide være en del av tursekken. kan KUN sendes til firmaadresser. ei matpakke, er en del av turopplevelsen. Vi har også fått laget en god og varm Forsendelsestiden er normalt 1-5 Været veksler mellom fullt vinterføre fleecejakke til bruk under en skalljakke dager avhengig av destinasjon og og holke. Brodder er en billig måte å eller vindtett anorakk. Siden den veier forsendelsesmåte. forebygge fall og bruddskader, med de lite, kan det være med i sekken som Hasteordre som ringes inn hånd­ komplikasjonene det kan føre med seg. ekstrajakke. Når en setter seg for å ta teres uten om den faste «strømmen». Staver øker kondisjonen da du bruker pause kan det fort blir kjølig. Kunden faktureres for eventuell ekstra porto/frakt.

Dersom du ikke mottar den bestilte varen i henhold til ovenstående, ta kontakt med Artisti : 140,- tlf. 21 07 25 78

275,- 265,-

299,- 200,- 100,-

42 FREDRIKKE NR. 1 / 18 SANITETSNORGE RUNDT

Alle skal med Førjulskos

Foreningen har arrangerte advent­ møte sammen med bygde­kvinne­ laget, men dette er blitt borte i all travelheten før jul. Derfor holdt vi adventstund for de eldre, som ikke har så lett for å komme seg ut på kveldstiden. Barnehagen kom og sang mange flotte sanger, både kjente og ukjent. Det ble en trivelig stund, vår folk fikk prate, prøve seg på Quiz og ha en trivelig kaffestund. På Hamar sitt bindingsmøte den 10. januar hadde foreningen med set åtte Barna fekk servert vafler og det innvandrerkvinner­ fra blant annet Syria, Eritrea og Afganistan. På de neste bind­ smakte. ingene håper de å kunne ha med flere. Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle. – Innvandrerkvinnene hjelper oss med å binde fastelavnsris, og vi hjelper dem med å lære norsk, foruten å formidle litt om våre skikker og kultur, sier Mete Willas fornøyd.

INNSENDT AV ANNE BETH MOSLET, HAMAR SANITETSFORENING

Kløvertrening Æresmedlem

Haugesund Sanitetsforening har to Østensjø grupper som trener på etter­middags­ tid, en i gymsalen og en i bassenget med instruktør. Vi kaller dette Kløver- trening, og det gjør veldig godt! Det at vi kan benytte treningsfasilitetene ved vårt sykehus er vi veldig glade for. I bassenget er det nå 15 påmeldte, og helt fullt. I treningsalen har vi plass til flere. I 50 år har Anne-Lise Tangen vært INNSENDT AV LIA MOLENAAR aktivt medlem og hatt verv som VINGELEN SANITETSFORENING Sanitets­kvinne. Ingen oppgaver er for store og ingen oppgave er for liten. Hun startet i Bryn, men gikk over til Manglerud Sanitetsforening (som nå har skiftet navn til Østensjø Sanitets­ forening), da Bryn ble nedlagt for noen år tilbake. På foreningens julebord ble hun utnevnt som æresmedlem,­ med fine ord og en vakker vase av INNSENDT AV REIDUN VIKEBØ Wenche Dahl. HAUGESUND SANITETSFORENING INNSENDT AV ØSTENSJØ SANITETSFORENING

FREDRIKKE NR. 1 / 18 43 SANITETSNORGE RUNDT

Fastelavns-busk Unge fjærbindere

Sjette-klassinger fra Herstad skole på Nøtterøy gjorde en strålende innsats med hjelpe Sanitetskvinnene med å binde årets fastelavnsris.

Her kommer en liten hilsen fra Hamar Sanitetsforening, som har forberedt seg til salg av fastelavnsris i flere uker. I år har vi laget 1090 ris, 100 bjørkeris-hjerter og pyntet 25 fastelavnsbusker. Disse buskene har forskjellige butikker kjøpt av oss, og buskene skal pynte sentrum i Hamar kommende uke fram til fastelavnssøndag 11.februar. De to damene på bildet – Solveig Avdem og Berit Alvstad - har hatt ansvar for å pynte disse flotte buskene. INNSENDT AV TULLE KAMFJORD NØTTERØY SANITETSFORENING INNSENDT AV VIGDIS SAUGSTAD, HAMAR SANITETSFORENING

Æresmedlemmer i Spydeberg Fastelavnstid

Sanitetskvinnene i Holmestrand startet forarbeidene til fastelavn tidlig. Først var det ut i skogen for å sikre nok bjørkekvister, og så var På vårt adventmøte var det en glede å kunne utnevne 6 damer til æresmedlemmer det klart for å få på de fargerike for deres lange og aktive medlemskap i foreningen. Alle har hatt et verv. Æresmed­­ fjærene som gjør at alle vet at dette lemmene med antall år i foreningen er Inger Svenneby (68), Aslaug Nygaard (68) er Norske Kvinners Sanitetsforening Karen Palm ( 67), Ragnhild Tunby (67) Berit Grøtvedt (61)og Alfhild Hallerud (61). Alle sitt fastelavnsris. fikk en diplom og Fredrikkekopp. I 30 år har de utført Besøkstjenesten på Grinitun hvor de hver uke har gått med sin handlevogn med varer som beboerne kunne handle fra. INNSENDT AV REIDUN VIKEBØ HAUGESUND SANITETSFORENING INNSENDT AV SPYDEBERG SANITETSFORENING VED SEKRETÆREN

44 FREDRIKKE NR. 1 / 18 SANITETSNORGE RUNDT

Kurs i førstehjelp VI GRATULERER! Tilbake til livet 120 år 17.03 Larvik sanitetsforening Tirsdag 16. jan. var ca 400 elever N.K.S. Vestfold ved Bingsfoss ungdomsskole, 17.03 Lillehammer sanitetsforening Sørumsand, samlet i Bingsfosshallen N.K.S. Oppland for å høre historien til unggutten Simen Almås. I 2007 ble Simen 49% brannskadd med store deler 100 år av kroppen 3.grads forbrent og 01.03 Bleik sanitetsforening ble liggende i koma i 12 dager. N.K.S. Nordland Det byr naturligvis på mange 13.04 Skjelstadmarka sanitetsforening store utfordringer som ungdom, N.K.S. Nord-Trøndelag både fysisk og psykisk. Det å være ”annerledes” og ”svak” gjør mye 30. oktober hadde vi førstehjelpkurs 20.04 Øyer sanitetsforening med selvbilde, selvtillit og rolle i det med 15 deltakere, ledet av en autori­ N.K.S. Oppland sosiale liv. For Simen var livet svart i sert lærer via Røde Kors på Tolga. 12.05 Åstfjorden sanitetsforening 2-3 år før han kom seg videre. I 2011 Han var god. Gikk systematisk gjen­ N.K.S. Sør-Trøndelag var han på Utøya, opplevde marerittet nom­ de mest kritiske situasjoner og der, var av de heldige som overlevde, lot oss ”trene” i team i Lunge hjerte men fikk selvfølgelig nye traumer å redning. En meget lærerik kveld. På 90 år kjempe seg gjennom. nyåret skal det bli en oppfølgings 13.03 Tåsen Nordberg sanitetsforening kveld. N.K.S. Oslo

INNSENDT AV LIA MOLENAAR VINGELEN SANITETSFORENING 80 år 20.02 Tørrfjorden sanitetsforening N.K.S. Nordland 26.03 Sjøtun sanitetsforening Så fjøra fyker N.K.S. Troms 26.03 Hasvik sanitetsforening Risør Sanitetsforening bandt 400 ris N.K.S. Finnmark i år. Her gikk det unna så fjøra føyk. Vi fikk låne lokaler på Hjembu gård, 14.05 Balke sanitetsforening og de hogg all bjørka for oss. Nå skal N.K.S. Oppland vi sitte i fire i matbutikker å selge. 70 år 11.02 Førre sanitetsforening N.K.S. Rogaland 11.05 Innlandet sanitetsforening INNSENDT AV HERDIS APELAND N.K.S. Nordland SØRUMSAND SANITETSFORENING 60 år 24.03 Svardal sanitetsforening N.K.S. Sogn og Fjordane

INNSENDT AV LAILA SKARHEIM 06.05 Melleby sanitetsforening LEDER RISØR SANITETSFORENING N.K.S. Østfold

FREDRIKKE NR. 1 / 18 45 SMÅNYTT

Voksne styrer for mye i barnehagen

Likestillingssnakk Det voksne ofte tolker som støy og uro, er barnas måte å kommunisere på, mener er karrierebrems forsker, som vil avvikle pedagogiske tiltak. – De siste 10-20 års barnehagepedagogikk begrenser ofte barnas spontane og Hvite menn dominerer leder­posi­ umiddelbare måte å være sammen på, mener Dag Øystein Nome. sjonene i den norske oljesektoren. Han disputerte nylig for doktorgraden sin ved Universitetet i Agder (UiA). Nome Vil du opp og frem som kvinne må har gjort observasjoner i to barnehager hvor han undersøkte de yngste barnas du passe deg for å snakke om kjønn, ordløse samvær. Han observerte til sammen 30 barn under tre år i flere omganger. sier forskere. Olje- og gassindustrien er num­

KILDE: FORSKNING.NO mer to på listen over bransjer med mest kjønnsskjevhet på leder­nivået i norsk arbeidsliv. Hvorfor er kjønn et ikke-tema når ledere i olje­­bransjen, Guttene senere ute Smaksstoffer i både kvinnelige­ og mann­lige, Flest gutter begynner ett år senere e-sigaretter kan forteller om sin vei til toppjobben?­­ på skolen og flest jenter begynner skade blodceller Mens vi finner 16 prosent kvinner tidligere. Men forskerne er usikre i toppleder­grupper, er det kun 9 på om det er ulik modenhet som er Noen damp-smaker gir mer skade VIprosent GRATULERER! kvinner i mellom­leder­ forklaringen. og celledød enn andre, ifølge ny posisjoner, ifølge CORE toppleder­ Forskerne Sara Cools, Pål studie. Helse- og omsorgs­departe­ 90barometer. år Schøne og Marte Strøm, har i artik­ mentet har bedt Folke­helse­ 03.01 Likevel Lund bruker sanitetsforening lederne et kjønns­ kelen «Forskyvninger i skolestart: instituttet om en utredning om N.K.S.nøytralt Nord-Trøndelag språk når de forteller om Hvilken rolle spiller kjønn og sosial nettopp slike kjemikalier. sin vei til toppen. bakgrunn?» sett på forskjellen – Resultatene er etterlengtede, Det er et av spørsmålene som mellom gutter og jenter når det sier tobakksforskere. 75besvares år i to nye forskningsartikler gjelder elever som får utsatt eller I dag er det lovlig å selge 09.01publisert Varaldsøy i antologien sanitetsforening Bodies, fremskutt skolestart. e-sigaretter uten nikotin i Norge, N.K.S.Symbols Hordaland and Organizational Practises: – Kjønn er den viktigste faktoren men du får ikke kjøpt med nikotin. the Gendered Dynamics of Power. En når det gjelder forsinket skolestart. Hvis du ønsker det, må du til ut­ 02.02bok som Jondalen tar tempen sanitetsforening på ubevisste Dobbelt så mange gutter som jenter landet eller kjøpe på nett inntil N.K.S.og kjønnede Buskerud maktstrukturer i norsk begynner ett år senere på skolen, videre, men forbudet mot å selge næringsliv. sier Sara Cools. e-sigaretter med nikotin blir opp­

hevet i år. KILDE: KILDEN KJØNNSFORSKNING.NO KILDE: KILDEN KJØNNSFORSKNING.NO KILDE: FORSKNING.NO

46 FREDRIKKE NR. 1 / 18 Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 41 500 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Siden starten har Sanitetskvinnene gjort Medlem/aktiv frivillig? Ta gjerne kontakt med oss! en forskjell for de som trenger det mest. Du bestemmer selv hvor mye tid du Det har gjort N.K.S. til en organisasjon vil bruke. Våre foreninger har mange Medlemsservice – ring: som ser behovene i sin samtid og retter sin forskjellige aktiviteter der din innsats frivillige innsats dit behovet er størst, med gjør en forskjell for andre. Sjekk med 02795 hovedfokus på kvinners helse og livsvilkår. din lokale Sanitetsforening om hvilke aktiviteter de har, enten for barn og Sentralbordet – ring: Med 650 lokalforeninger er vi til stede unge, minoritetskvinner eller tilbud over hele landet, slik at den frivillige for eldre og andre sosiale tiltak. 24 11 56 20 innsatsen og tiltakene skjer der du bor. Frivillig arbeid betyr også fellesskap Eller skriv til oss – epost: N.K.S. er livssynsnøytralt og parti­ med andre mennesker. Som frivillig [email protected] politisk uavhengig, landsdekkende er du aldri ensom. [email protected] og demokratisk oppbygd med sterk forankring i lokalmiljøet. Sammen skaper vi et bedre samfunn Postadressen er: for alle. Munthesgate 33, 0260 Oslo Sanitetskvinnene har alltid vært nytenkende og modige. Bli bedre kjent med oss! Gå inn på www.sanitetskvinnene.no Har du lyst til å bli medlem? Eller søk etter Norske Kvinners Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetsforening på Facebook Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening nasjonalt og globalt. Du er med på laget, Er du allerede medlem? Instagram: @Sanitetskvinnene men trenger ikke å være aktiv. Gå gjerne inn på medlemsnettet. Her Twitter: @SanitetKvinnene finner du veiledere og faktaark til Ønsker du å bli medlem så kan du aktiviteter, kampanjemateriell, info om VI GRATULERER! gjøre det på vår hjemmeside: arrangementer, styringsdokumenter og Ta vare på medlemskortet www.sanitetskvinnene.no diverse maler og profileringsmateriell. Alle har fått og får medlemskort i plast. 90 år Dette skal vare i mange år. 03.01 Lund sanitetsforening Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk Brukernavn er: nks N.K.S. Nord-Trøndelag kontonummer: 6005. 05. 69244 Passord er: nks

75 år 09.01 Varaldsøy sanitetsforening N.K.S. Hordaland

02.02 Jondalen sanitetsforening UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening REDAKTØR Beate Framdal, telefon: 481 76 001 SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, N.K.S. Buskerud Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag epost: [email protected] er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer på cirka 48 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking­ av veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter MATERIELLFRIST NR 2/2018 03. mai 2018 papir, trykkfarge og hele trykkprosessen.­ opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. TRYKK Ålgård Offset AS ISSN 0808-3878 Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. ANNONSER Ellinor Kittelsen Media Team AS Innsendt materiell vil ikke bli returnert. epost: [email protected], tlf: 22 09 69 20 Redaksjonen ble avsluttet 29. januar 2018. FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

FREDRIKKE NR. 1 / 18 47 Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Munthesgate 33 0260 Oslo

Husk fristen for forslag til årets priser

HARSTAD SANITETSFORENING sikret seg prisen som Årets forening. Trine Steien, styremedlem Beate Baden, styremedlem Elfrid Frivaag og styremedlem Gerd Salomonsen. Prisen ble delt ut av Sentralstyremedlem Ingunn Arntun (tv).

– Jeg vet at Sanitetskvinner tenker nytt og setter i gang Dette ser juryen etter når de skal kåre vinnere mange gode og nødvendige tiltak i sine nærmiljøer, og disse er en pris verdt, sier organisasjonsleder Årets prosjekt: Årets prosjekt skal ha noe nyskapende over Ellen-Sofie Egeland. seg og ha klar tilknytning til den gjeldende strategiske plan. Prosjektet skal være et eksempel til etterfølgelse, og frivillig Under årets Landsmøte i slutten av september skal det deles innsats skal tillegges stor vekt. Fjorårets vinner var Sør-Odal ut priser for: Årets prosjekt, Årets forening og Årets verver. for Kvinnenettverket. – Fristen for å sende inn forslag på kandidater er 15.juni. Dette blir inspirerende og spennende når vi skal gå gjennom Årets forening: Vinneren skal ha utmerket seg innenfor den alle kandidatene vi får inn. Jeg blir like imponert hvert år, sier gjeldende strategiske planen og her skal både frivillighet og Egeland. medlemsvekst tillegges stor vekt. Foreningen skal også være nytenkende og være et godt forbilde. I fjor vant Holmsnes og Vet du om noen som fortjener en pris? Kanskje er det Sandnes sanitetsforening. din forening: Send inn til mail til ragnhild.bommen@ sanitetskvinnene.no med navn på kandidaten og et par linjer Årets verver: Er den foreningen som prosentvis har vervet om der du begrunner ditt forslag. Prisen består av et flott mest i kalenderåret forut – altså i løpet av 2016. For å vinne diplom, og en sjekk på 10 000 kroner. må foreningen ha vervet minst ti nye betalende medlemmer. Utregningen skjer prosentvis. Kun foreninger som ble etablert før gjeldende kalenderår kan vinne. I fjor gikk den til Fjorden sanitetsforening.

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar? Ta kontakt med oss på [email protected] eller på telefon 24 11 56 32. Referér til medlemsnummeret du finner på bladet.