Fylkesveg 722 Veslebygda - Flo i Stryn

Konsekvensutredning for naturmangfold av regule- ringsplan med skredsikring

Rapport MU2017-19

Forsidebilde Utsikt fra Veslebygda inn mot Flostranda. Naturre- servatet dekker mye av lia fra enden av bebyg- gelsen i Veslebygda og nesten inn til Flo helt til høyre i bildet. Foto: Geir Gaarder

RAPPORT 2017-19

Prosjektansvarlig: Utførende institusjon: Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Sylvelin Tellnes (Miljøfaglig Utredning)

Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Statens vegvesen Region vest Eli Mundhjeld

Referanse: Gaarder, G., Mundhjeld, E. & Tellnes, S. 2017. Fylkesveg 722 Veslebygda ‐ Flo i Stryn. Konse‐ kvensutredning for naturmangfold av reguleringsplan med skredsikring. Miljøfaglig Utredning rapport 2017‐19. 72 s. ISBN 978‐82‐8138‐892‐5.

Referat: Det er utarbeidet forslag til reguleringsplan for fylkesveg 722 mellom Veslebygda og Flo i Stryn kommune. Formålet er å redusere risikoen for skred på vegnettet, og en viktig del av tiltaket er en tunnel forbi Flostranda. I denne rapporten er planen konsekvensutredet for tema naturmangfold. Det er redegjort for utbyggingsplanene og benyttede metoder, inkludert nytt feltarbeid. Naturmangfoldet i områ‐ det er beskrevet og verdivurdert, og i neste omgang er omfanget og konsekvenser av de ulike alternativene vurdert. Det er videre satt fram forslag til avbøtende tiltak, oppfølgende undesø‐ kelser og en egen plan for ytre miljø, samt at usikkerhet og forholdet til §§ 8‐10 i naturmang‐ foldloven er vurdert. Generelt er det dokumentert store naturverdier i utredningsområdet, bl.a. med funn av 15 ver‐ difulle naturtyper og 29 rødlistede arter, inkludert lokaliteter av høy verdi og en del truede ar‐ ter. Utbyggingsplanene opererer med 4 ulike kombinasjoner av alternativ, der konsekvensene varierer fra liten negativ og opp til middels til stor negativ konsekvens. Samtidig er det under avbøtende tiltak framsatt forslag som kan redusere konfliktene vesentlig og kanskje også føre til at ny veg samlet sett er positivt for naturmangfoldet.

3 FORORD

Miljøfaglig Utredning AS har utført en konsekvensutredning av foreslått reguleringsplan for ny fv. 722 mellom Veslebygda og Flo i Stryn kommune, Sogn og Fjordane fylke. Vurderingene er gjort i for‐ hold til tema naturmiljø, spesielt med rettet mot de krav Naturmangfoldloven stiller i slike saker. Utredningen er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Region vest, der oppdragsgiver har vært re‐ presentert ved Eli Mundhjeld. Naturforvaltningskandidat Geir Gaarder fra Miljøfaglig Utredning AS har vært prosjektansvarlig, og med Sylvelin Tellnes (først gjennom sitt enmannsforetak Miljøfaglig kartlegger Sylvelin Tellnes, fra våren 2016 som ansatt i Miljøfaglig Utredning) som medarbeider. Begge har bidratt både på feltar‐ beid og rapportering. Rein Midteng, naturforvaltningskandidat i Asplan Viak AS, har stått for kvali‐ tetssikring av arbeidet. Kontaktperson hos Statens vegvesen, Eli Mundhjeld, har gitt såpass betydelige bidrag i prosessen, både med informasjon om utbyggingsplanene, deltakelse på deler av feltarbeidet og ikke minst ut‐ arbeidelse av endelig rapport, at hun her er satt opp som medforfatter på rapporten. I rapporten gjelder det spesielt plankapitlet. Verdi‐ og sårbarhetsvurderinger, samt avbøtende og kompense‐ rende tiltak er Miljøfaglig Utredning hovedansvarlig for, mens metodekapittel, vurdering av omfang, konsekvenser og miljøplanen i større grad er utarbeidet i fellesskap. Johannes Anonby, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, skal ha takk for bidrag om naturfaglig informa‐ sjon fra området samt for tillatelse til å gjøre nødvendige innsamlinger av insekter innenfor Flostranda naturreservat. Tore Chr. Michaelsen i Michaelsen Biometrika skal ha takk for informasjon om flaggermus i området og forvaltningsbehov for disse.

Tingvoll/Bergen, 05.09.2017

Miljøfaglig Utredning AS

Geir Gaarder Sylvelin Tellnes

4 INNHOLD

1. INNLEDNING ...... 11

2. TILTAKET ...... 12 2.1. FORMÅL ...... 12 2.2. PLANOMRÅDET ...... 13 2.3. INFLUENSOMRÅDET ...... 14 2.4. ALTERNATIV 0 ...... 14 2.5. NYE VEGALTERNATIV ...... 14 2.5.1 Veslebygda ...... 15 2.5.2 Flo ...... 17 2.6. MASSEDEPONI ...... 18 2.7. ANDRE TILTAK ...... 21

3. METODE ...... 23 3.1. RETNINGSLINJER ...... 23 3.2. REGISTRERINGER ...... 25 3.2.1 Forhåndskunnskap ...... 25 3.2.2 Flora‐ og naturtypeundersøkelser i 2015 ...... 25 3.2.3 Insektundersøkelser i 2015 ...... 26 3.3. KONSEKVENSANALYSE ...... 28

4. REGISTRERINGER ...... 34 4.1. NATURGRUNNLAG ...... 34 4.2. NATURTYPER, VEGETASJON OG FLORA ...... 35 4.2.1 Sterkt endret mark (kunstmark) ...... 35 4.2.2 Semi‐naturlig mark (kulturmark) ...... 35 4.2.3 Fastmarkskogsmark ...... 35 4.2.4 Annen åpen fastmark ...... 35 4.2.5 Ferskvann ...... 35 4.3. VIRVELDYR ...... 38 4.4. VIRVELLØSE DYR ...... 39 4.5. FOREKOMST AV RØDLISTEARTER ...... 41 4.6. FREMMEDE ARTER ...... 45

5. VURDERING AV VERDI ...... 46 5.1. VESLEBYGDA 1 ...... 50 5.2. VESLEBYGDA 2 ...... 52 5.3. FUREELVA ...... 54 5.4. FLOSTRANDA NATURRESERVAT BN00001978 ...... 57 5.5. MARSÅHAMRANE ...... 59 5.6. STØYLSGROVA ØST ...... 61 5.7. RUSSEFOSSEN VEST ...... 63 5.8. KOLSTODA NORD ...... 65 5.9. RUSSEFOSSEN SØR ...... 67 5.10. KOLSTODA ØST ...... 69 5.11. HOLEN NORD 1 ...... 71 5.12. HOLEN NORD 2 ...... 73 5.13. EIKENAURANE‐KVITEFJELL BN00085117 ...... 75 5.14. FLOSTRANDA – FYLKESVEG 722 ...... 77 5.15. OPPSTRYNSVATNET OG STRYNEVASSDRAGET ...... 79

6. VURDERING AV SÅRBARHET ...... 80 6.1. TILTAKSTYPEN OG FLORA ...... 80 6.2. TILTAKSTYPEN OG FAUNA ...... 80

7. OMFANGS‐ OG KONSEKVENSVURDERING ...... 81 7.1. ALTERNATIV 0 ...... 81 7.2. EIKENES ...... 81 7.3. VESLEBYGDA (VESTRE DEL) ...... 82 7.3.1 Alternativ A1 ...... 82 7.3.2 Alternativ A5 ...... 85 7.4. FLOSTRANDA (NATURRESERVATET) ...... 86 7.5. FLO (ØSTRE DEL) ...... 87 7.5.1 Alternativ B2 ...... 87 7.5.2 Alternativ B3 ...... 88 7.6. OPPSTRYNSVATNET, STRYNEVASSDRAGET ...... 90 7.7. SAMMENSTILLING OG RANGERING ...... 91

8. AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK ...... 93 8.1. GENERELLE TILTAK ...... 93 8.2. SPESIELLE TILTAK FOR VEGEN ...... 96

9. OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER ...... 98 9.1. NATURTYPER OG FLORA ...... 98 9.2. FAUNA ...... 98

10. USIKKERHET ...... 99

11. NATURMANGFOLDLOVA §§ 8‐12 ...... 101 11.1. §8 KUNNSKAPSGRUNNLAGET ...... 101 11.2. §9 FØRE‐VAR‐PRINSIPPET ...... 101 11.3. §10 ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAMLET BELASTNING ...... 101

12. YTRE MILJØPLAN ...... 103

13. KILDER ...... 106 13.1. SKRIFTLIGE KILDER ...... 106 13.2. MUNTLIGE KILDER ...... 108

14. VEDLEGG ...... 109

6 SAMMENDRAG

Bakgrunn og formål Statens vegvesen Region vest har utarbeidet en reguleringsplan for skredsikring av ny fylkesveg 722 mellom Veslebygda og Flo i Stryn kommune, Sogn og Fjordane fylke. På oppdrag for og i samarbeid med vegvesenet har Miljøfaglig Utredning utredet hvilke virkninger dette tiltaket vil ha på natur‐ mangfoldet. Formålet med denne prosjektet er å presentere resultatene av disse utredningene, hvilke og hvor store konsekvensene blir, og hvordan eventuelle negative følger kan reduseres.

Utbyggingsplanene Planområdet ligger på nordsiden av Oppstrynsvatnet en til to mil øst for Stryn sentrum. Det omfat‐ ter nye daglinjer for vegen nær Veslebygda og nær Flo, samt ny tunnel mellom disse. I tillegg kom‐ mer riggområder og massedeponier. Det er snakk om to alternative vegtraséer fra Veslebygda, A1 og A5, der førstnevnte i stor grad føl‐ ger nåværende trasé fram til tunnel så vidt inne i Flostranda naturreservat, mens sistnevnte går i ny trasé litt lenger oppe i lia og starter på tunnelen før en kommer inn i reservatet. Også nær Flo er det to alternative traséer, der B2 i stor grad følger eksisterende veg, mens B3 kommer ut litt høyere oppe og går derfra direkte inn i kulturlandskapet på Flo. I vest er det i tillegg planlagt et massedeponi på Eikenes, samt noe i østre del av Veslebygda. På Flo i øst ligger foreslåtte massedeponier stort sett på nedsiden av traséene, dels ned mot Oppstrynsvat‐ net.

Datagrunnlag Den naturfaglige kunnskapen bygger delvis på eksisterende kunnskap, som er mest omfattende for Flostranda naturreservat, og dels på nytt feltarbeid utført høsten 2015. Da ble det kartlagt både noe karplanter, lav, moser, sopp og insekter. Eksisterende kunnskap foreligger særlig i form av flere fag‐ rapporter med relevans for dette distriktet, men også offentlig tilgjengelig databaser på nett (Arts‐ kart, Naturbase) har vært av stor nytte. I tillegg er det innhentet muntlig informasjon fra flere fag‐ folk, der kilder er oppgitt i kapittel 13. Samlet sett vurderes kunnskapsgrunnlaget som ganske god, men med noe svakheter på viktige organismegrupper som sopp og virvelløse dyr.

Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper, vilt og ferskvann fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for temaet. Omfanget av tiltaket på naturmiljøet, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala ‐ fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket.

Statusbeskrivelse Undersøkelsesområdet ligger i boreonemoral sone og svak oseanisk vegetasjonsseksjon, men ikke langt fra klart oseanisk seksjon. Det ligger samtidig i ei til dels bratt sørvendt li, med Oppstrynsvat‐ net på sørsiden. I østre og vestre deler er det noe kulturlandskap rundt de to bygdene Veslebygda og Flo, mens Flostranda med skog og rasmark ligger mellom disse. Området er gjennomgående ganske frodig og er biologisk sett ikke minst karakterisert av et stort mangfold av varmekjære arter. Det er samtidig dels preget av relativt gammel og lite påvirket skog

7 og dels småskala jordbrukslandskap. Dette gir godt potensiale for et stort artsmangfold og mange naturtyper. Det forekommer også noe sterkt endret mark, i form av oppgjødslet og intensivt utnyttet jordbruks‐ mark, plantasjeskog, bolighus, veger og annen infrastruktur, særlig i og rundt Veslebygda og Flo. I begge områder er det i tillegg mindre rester av det gamle kulturlandskapet med lite gjødslede semi‐ naturlige åpne enger og hagemarker, samt at det i Flostranda står en god del tidligere styvede edel‐ lauvtrær. Særlig i Flostranda er det også en del fastmarkskogsmark dominert av varmekjære treslag og naturtyper, mer eller mindre i mosaikk med rasmarker, berghamre og rester av gamle semi‐na‐ turlige miljøer. For øvrig ligger Oppstrynsvatnet delvis innenfor utredningsområdet og utgjør det viktigste ferskvannsmiljøet her. Ut over dette kommer det også ned et par bekker og mindre elver gjennom utredningsområdet. Særlig Flostranda har en rik flora med mange varmekjære og sørlige arter, inkludert flere regionalt og dels nasjonalt sjeldne arter. Det samme mønsteret gjelder også andre organismegrupper som lav, sopp og dels også moser, virvelløse dyr, fugl og pattedyr, selv om ikke minst store artsgrupper som sopp og insekter er forholdsvis dårlig kjent.

Verdivurdering Det er registrert 15 verdifulle naturtyper, en svært viktig ferskvannslokalitet (leveområde for ana‐ drom laksefisk innenfor et nasjonalt viktig laksevassdrag) innenfor undersøkelsesområdet, mens det ikke er kjent spesielle verdier knyttet til vilt og geologi. To områder har fått liten naturverdi, 9 mid‐ dels verdi og to stor verdi, der de to med stor verdi (Flostranda NR og Oppstrynsvatnet) dekker ve‐ sentlige deler av utredningsområdet. Resten av undersøkelsesområdet får ingen spesiell naturverdi, men kan likevel utgjøre viktige bindeledd mellom verdifulle områder og være en viktig del av en hel‐ hetlig landskapsmosaikk. Samtidig er det hittil kjent 29 rødlistearter i området, i form av 6 karplan‐ ter, 6 lav, en mose, 8 sopp, tre fuglearter 3 insekter, en fisk og ett pattedyr. Disse fordeler seg på en sterkt truet art (soppen skumkjuke), 8 sårbare arter og 20 nær truede arter. Det er høyt potensial for flere rødlistearter i området, særlig blant sopp og virvelløse dyr, men samtidig er det grunn til å frykte at enkelte av de kjente rødlisteartene allerede har forsvunnet herfra. Samlet sett har undersøkelsesområdet stor verdi for naturmiljøet.

Liten Middels Stor I ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ I ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ I ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ I 

Vurdering av omfang og konsekvenser Omfang og konsekvenser er vurdert for hvert enkelt alternativ og de fysiske adskilte delområdene. Massedeponiet på Eikenes har liten negativ konsekvens, siden det ikke berører spesielle naturver‐ dier, men bare ordinær naturmark. Alternativ A1 i Veslebygda får middels negativ konsekvens, i første rekke fordi det innebærer inng‐ rep i Flostranda naturreservat, og inkluderer der tap av varmekjær edellauvskog, som var hovedfor‐ mål med vernet. Dette alternativet kan derfor også være i strid med nasjonale miljømål. Alternativ A5 i Veslebygda unngår derimot inngrep i naturreservat og i slik varmekjær skog. På den andre si‐ den blir det litt større inngrep i og inntil Fureelva og konsekvensene for dette alternativet settes til liten negativ. Tunnelen gjennom Flostranda naturreservat medfører at gamlevegen der blir nedlagt. Dette fører til gjengroing av verdifulle kantsoner langs vegen. Omfanget er lite til middels stort, men siden verdi‐ ene i denne lia er høye, så blir konsekvensen er middels negativ.

8 På østsiden av tunnelen medfører alternativ B3 noe direkte inngrep i kulturlandskapet i vestre del av Flo‐bygda. Biologisk sett viktigere er det at massedeponier ned mot Oppstrynsvatnet både øde‐ legger varmekjære edellauvskog og verdifull kantvegetasjon mot vatnet. Samlet gir dette en mid‐ dels negativ konsekvens. Omfanget av Alternativ B2 er mer vagt beskrevet i planene siden det ikke foreligger forslag til reguleringskart, men innebærer at en liten edellauvskog nedenfor Russefossen blir omtrent ødelagt og også inngrep i andre verdifulle skogslokaliteter. Massedeponiene vil være de samme og konsekvensene blir derfor totalt sett større enn for alternativ B3, dvs. stor negativ konsekvens. Samlet sett fører nåværende planer til at 0‐alternativet er det beste for naturmangfoldet. Nest best er alternativ A5‐B3, og deretter følger med synkende prioritet A5‐B2, A1‐B3 og dårligst blir A1‐B2. De viktigste forskjellene ligger mellom valg av A1 og A5, men de største negative konsekvensene er knyttet til B2/B3. Alle utbyggingsalternativene får totalt sett middels negativ konsekvens for natur‐ mangfoldet.

Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det er satt fram enkelte generelle avbøtende tiltak, som dels også gjelder 0‐alternativet (inkludert nåværende tilstand). Viktige slike er å unngå spredning av fremmede arter (og da ikke bare svarte‐ listede arter) og bekjempe nåværende forekomster, samt stanse all vegkantsprøyting i området. Hvis utbygging gjennomføres er det viktigste forslaget til avbøtende tiltak å utvide eksisterende Flostranda naturreservat, siden det finnes verdifulle arealer helt inntil reservatgrensene. Dette er særlig aktuelt ned mot Oppstrynsvatnet, noe som også vil inkludere gamlevegen her, men også rett på østsiden av reservatet finnes meget verdifulle varmekjære edellauvskogsmiljø som enkelt bør kunne bidra til utvidelse av verneområdet. En slik verneutvidelse vil både føre til at konflikten med nasjonale miljømål forsvinner, og kan faktisk føre til at vegprosjektet totalt sett får en svak positiv betydning for naturmangfoldet. Det bør samtidig utarbeides en egen forvaltningsplan for gamleve‐ gen, samt settes i verk tiltak for å unngå spredning av fremmede arter i anleggsperioden og sikre at nye kantsoner, massedeponier og andre fysiske berørte arealer blir revegetert med stedegne eng‐ og kantsonearter. Det er viktig å følge opp og overvåke mulig spredning av fremmede arter som følge av tiltaket. For øvrig bør det vurderes å igangsette overvåkingsplaner for spesielle arter/grupper som stavklokke og flaggermus.

Usikkerhet Det er noe kunnskapsmangel omkring enkelte viktige organismegrupper og miljøer, særlig virvelløse dyr knyttet til varmekjære kantsonemiljøer og marklevende sopp i rik edellauvskog/lågurtskog, i noen grad også forekomst og bruk av området for flaggermus. Dette gir noe usikkerhet i verdivurde‐ ringer, særlig knyttet til nærområdene til gamlevegen gjennom Flostranda. Dette fører også til noe usikkerhet ved vurdering av omfang for tiltaket i samme områder, og denne øker ytterligere litt som følge av uklare planer om hva som vil skje med denne vegen og nærområdet til den i framtiden.

Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven ‐ § 8 Kunnskapsgrunnlaget: Lokalkunnskapen baserer seg både på eksisterende kilder og nytt felt‐ arbeid. Samlet vurderes kunnskapsgrunnlaget som ganske godt, selv om det fortsatt er svakhe‐ ter, spesielt i forhold til store og viktige organismegrupper som sopp og virvelløse dyr. ‐ § 9 Føre‐var prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget er ganske godt så er behovet for bruk av føre‐var‐prinsippet tilsvarende lite. I første rekke virker prinsippet relevant for kantsonemiljøer. ‐ § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning: Samlet belastning vurderes som mest relevant for eng‐ og kantsonemiljøer samt varmekjær edellauvskog. Den samlede belastningen på eng‐ og kantsoner vurderes å være svært høy, særlig som følge av gjengroing, men planlagt tiltak vil i

9 ubetydelig grad forverre situasjonen. Samlet belastning for varmekjær edellauvskog er forholds‐ vis liten og vegen endrer ikke situasjonen i vesentlig grad her heller.

Til sist er det utarbeidet et forslag til ytre miljøplan (YM). I denne konkretiseres hvordan en skal unngå unødige inngrep i verdifulle naturområder, hvordan restaurere og revegetere kantsoner og annet sterkt påvirket areal, fjerning av fremmede arter, ta hensyn til hjortevilt og unngå skadelig forurensning.

Figur 1 Veslebygda og Fure, vestre dagsone og påhoggsområde. Foto: Eli Mundhjeld

10 1. INNLEDNING

I denne rapporten er det utredet hvilke virkninger skredsikring med tilhørende ny tunnel forbi Flostranda i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke vil ha på naturmiljøet. Utredningen er gjen‐ nomført som del av reguleringsplanarbeidet og er særlig rettet mot kravene som Naturmangfoldlo‐ ven stiller i slike saker. Naturmangfoldloven (LOV 2009‐06‐19 nr. 100 – Lov om forvaltning av naturens mangfold), stiller nye og til dels strenge og konkrete krav til hvordan naturmangfoldet skal vektlegges ved utøving av offentlig myndighet. § 7 fastslår da at prinsippene i §§ 8‐12 skal legges til grunn. Disse paragrafene er følgende; 1. Kunnskapsgrunnlaget (§ 8), 2. Føre‐var prinsippet (§ 9), 3. Økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), 4. Kostnader (§ 11), 5. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12). Formålet med denne rapporten er å beskrive naturmangfoldet og ikke minst naturverdiene som lig‐ ger innenfor definert utredningsområde for det planlagte tiltaket. I tillegg blir antatte virkninger av den nye vegen på naturverdiene beskrevet, samt hvordan §§ 8‐10 i Naturmangfoldloven er ivaretatt i utredningsprosessen.

Figur 2 Ildgullvinge Lycaena phlaeas som sitter på et engsyreskudd inntil en steinblokk i Veslebygda. Nordsiden av Opp‐ strynsvatnet har et generelt høyt biologisk mangfold, ikke minst blant arter som er knyttet til solrike enger og varmekjær skog. Foto: Geir Gaarder

11 2. TILTAKET

2.1. Formål Det skal utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning for skredsikring av fv. 722 fra Vesle‐ bygda og østover mot Flo, forbi Flostranda i Stryn kommune. Fylkesutvalget bestemte i desember 2014 at «Fv. 722 Flovegen skal skredsikrast med lang tunnel mellom Veslebygda og Flo.» Fra januar 1981 til mai 2014 er det registrert 124 skred, stein‐/isnedfall o.l. mellom Veslebygda og Flo. Målet er at vegen skal være trygg, slik at Flo også i framtida kan være ei grend der folk kan bo og arbeide på helårsbasis. Strekningen som skal sikres mot skred strekker seg fra Lidafonna i vest til og med Marsåna i øst. Ter‐ renget, sikkerhet i anleggsperioden, naturreservatet og krav til hvordan ny veg og tunnel skal knyt‐ tes sammen med eksisterende veg, gjør at tiltaket får noe større utstrekning enn det mest rasut‐ satte området. Statens vegvesens håndbok N100 ligger til grunn for vegstandarden. Det ble på et tidligere stadium vurdert om det kunne være aktuelt med to kortere tunneler på den rasutsatte strekningen. Dette ville innebære større inngrep i Flostranda naturreservat og ikke opp‐ fylle risikoakseptkriteriene for skred, dvs. vegen ville fremdeles ikke kunne regnes som trygg for de som ferdes der.

Figur 3 Oversiktskart for lokalisering av planområdet Kilde: Statens vegvesen

12 2.2. Planområdet Planområdet omfatter alle utredete daglinjer og tunneltraséer, med tilhørende riggområde. Dagens veg mellom Veslebygda og Flo inngår ikke i planområdet, men skal være med i undersøkelsene som grunnlag fordi det blir påvirket av ny veg, og er samtidig utgangspunkt for vurdering av de nye alter‐ nativene (0‐alternativet). I tillegg ble to separate områder ved Vikanes og Eikenes undersøkt med tanke på permanent deponering av overskuddsmasse fra tunneldrivingen. Tunneltraséen går i fjellet under Flostranda naturreservat. Det er to alternative områder for påhogg i hver ende. Det ene alternativet i Veslebygda (A1) ligger delvis innenfor Flostranda naturreservat.

Figur 4 Figuren viser avgrensing av planområdet i oppstartsvarselet (vist med gule flater med svart stiplet linje rundt). Ulike alternativ for vegtraséer er vist med røde linjer (stiplet i tunnel). Grensa for Flostranda naturreservat er vist med grønn linje. Kilde: Statens vegvesen, Region vest.

Figur 5 Områdene ved Eikenes (til venstre) og Vikanes (til høyre) er undersøkt med tanke på deponering av stein fra tun‐ nelen. Kilde: Statens vegvesen, Region vest.

13 I ettertid av feltarbeidet avgjorde Statens vegvesen at det ikke var aktuelt med Vikanes som deponi‐ område (Statens vegvesen 2017). Området er derfor ikke utredet videre i denne konsekvensanaly‐ sen.

2.3. Influensområdet Et tiltak kan få virkninger ut over tiltaksområdet på grunn av støy, barriereeffekt, strømningsfor‐ hold, landskapsøkologiske sammenhenger mm. Influensområdet varierer med tema, og for natur‐ mangfold vil størrelsen være avhengig av hvilke arter og økosystem som finnes i området. Også øko‐ logiske forhold i lang avstand fra planområdet, og i en regional eller nasjonal sammenheng, kan bli påvirket dersom en arts oppholds‐ eller leveområde blir sterkt redusert eller ødelagt. Oppstrynsvatnet er ikke med i planområdet, men det er lagt opp til anleggsarbeid og massedeponi i sidebekker og nær strandsona til vannet. Vannet og livsmiljøet der kan derfor bli påvirket av veg‐ byggingen. I anleggsfasen kan også støy og rystelser ha forstyrrende og skremmende effekt ut over planområdet. For eksempel kan sky fuglearter kan avstå fra hekking i et større område rundt og store pattedyr kan unngå å ferdes i området, særlig i anleggsfasen.

2.4. Alternativ 0 0‐alternativet er en videreføring av dags veg. Vedtatte planer eller lovpålagte tiltak, og klimahensyn, skal være med i 0‐alternativet selv om det fysiske tiltaket ikke er utført. Dagens veg mellom Veslebygda og Flo går nær strandsona til Oppstrynsvatnet. På store deler av strekningen grenser vegen til Flostranda naturreservat som strekker seg oppover fjellsida. På strek‐ ningen er det en tunnel (Berganetunnelen, lengde 168 m) og tre korte skredoverbygg av betong. To av disse er lave (høyde 3,3 m), og om sommeren brukes vegen på utsiden. Deler av strekningen er sikret med nett og/eller fanggjerde. Det er også bygd sognemurer over vegen noen steder.

2.5. Nye vegalternativ Alle alternativene består av en tunnel forbi det skredutsatte området, fra Lidafonna i vest til og med Marsåna i øst. Det er korte strekninger med nye veg i dagen i begge ender der tunnelen blir koplet til eksisterende vegnett. Det er tre alternativ for påhogg i vest (A1 og A5) og to alternativ i øst (B2 og B3). Dette gir 4 mulige kombinasjoner. Foreløpige beregninger av veg og tunnel (i meter) i de ulike alternativene går fram av Tabell 1.

Tabell 1 Oversikt over vegalternativer med ulike lengder. Kilde: Statens vegvesen, Region vest.

Alternativ Tot. lengde Veg i da- Lengde tun- Tunnelportal Lengde bru gen nel

A1-B2 4630 810 3760 10+20 35+25

A1-B3 4700 805 3860 10+10 35+0

A5-B2 5130 1000 4080 15+20 25+25

A5-B3 5190 985 4180 15+10 25+0

14

2.5.1 Veslebygda Planområdet ved oppstart og alternative veglinjer i Veslebygda er viste i Figur 6. Begge alternati‐ vene omfatter en del skjæringer og fyllinger, og nye bruer over Fureelva.

Figur 6 Alternative veglinjer i Veslebygda i vestre del av planområdet. Kilde: Statens vegvesen, Region vest.

Alternativ A1 vil gå tungt inn i en dyp løsmasseforekomst øst for Fureelva. Forskjæringa blir på ca. 170 meter og selve påhogget ligger i naturreservatet. Det skal bygges ny bro på nordsida av eksiste‐ rende, og den gamle skal fjernes. Avkjøring/tilkomstvei til hus og hytter øst for elva gir en del fylling ned mot vannet som vist i reguleringsplanen, jf. illustrasjon i Figur 7.

15

Figur 7 Visualisering av daglinje for alternativ A1, sett fra sør. Skjæringer og fyllinger er viste som brune felt. Rød sirkel viser portalområdet. Figuren viser ikke anleggs‐ og rigg‐områder. Visualisering: Statens vegvesen, Region vest.

Alternativ A5 skiller lag med dagens fv. 722 lengre vest i Velsbygda og traséen går høyere oppe. På‐ hogget er utenom naturreservatet. Her er det mindre løsmasser, men et større område mellom Fu‐ reelva og naturreservatet er regulert til riggområde og massedeponi, jf. Figur 8.

Figur 8 Visualisering av daglinje for A5 i Veslebygda, sett fra sør. Skjæringer og fyllinger er viste som brune felt. Rød sirkel viser portalområdet. Massedeponi ved portalområdet er ikke vist med endelig utforming. Figuren viser heller ikke anleggs‐ og riggområder. Visualisering: Statens vegvesen, Region vest.

16 2.5.2 Flo Planområdet ved oppstart og alternative veglinjer på Flo er viste i figuren nedenfor.

Figur 9 Alternative veglinjer i Veslebygda i østre del av planområdet. Kilde: Statens vegvesen, Region vest

Også på Flo er det vurdert to alternative traséer i ulik høyde over vannet. Alternativ B2 omfatter ny bru over Geitåna og tunnelpåhogg rett vest for elva. Påhoggsområdet er svært sidebratt og det ligger en del løsmasser der. Dette kan utløse behov for mye sikring (med for eksempel jordnagling). Traséen omfatter også ca. 250 meter forskjæring (delvis dobbel) og fylling før påkobling til eksisterende veg. B2 er illustrert i Figur 10. Usikkerheten med hensyn til HMS og byggekostnader er i dette alternativet så stor at det er ikke utarbeidet reguleringsplan for denne linja (Statens vegvesen 2017).

Figur 10 Visualisering av daglinje B2 på Flo, sett frå sør. Skjæringer og fyllinger er viste som brune felt. Rød sirkel viser portalområdet. Figuren viser ikke riggområde og massedeponi. Kopling til eksisterende veg vestover mangler. Visuali‐ sering: Statens vegvesen, Region vest.

17

Det øvre alternativet på Flo, B3, går vestover fra eksisterende veg på et flatere parti i et jordbruks‐ område. Selve påhogget ligger i et område med tynt løsmassedekke, og vil få en dobbelt skjæring med nesten bare reint fjell på begge sidene. Det er planlagt nye avkjøringer til eiendommer og ek‐ sisterende veg, jf. illustrasjon i Figur 11.

Figur 11 Visualisering av daglinje B3 på Flo, sett ovenfra i sørøst. Skjæringer og fyllinger er viste som brune/oransje felt. Rød sirkel viser portalområdet. Figuren viser ikke aktuelle rigg‐, anleggs‐ og deponiområder. Visualisering: Statens vegve‐ sen, Region vest.

2.6. Massedeponi I utgangspunktet skal tunnelen drives fra begge sider, og det er lagt opp til permanente massede‐ poni både på øst‐ og vestsida. Masseoverskuddet er grovt beregnet til å bli mellom 385 000 og 410 000 m³. Området mellom Oppstrynsvatnet og fv. 722 ved Eikenes, og tre områder på Flo, er utredet for massedeponering. Disse deponiene skal etter planen avsluttes og stelles i stand i forbindelse med vegbyggingen. I tidlig planfase var det også aktuelt med et deponi på Vikanes, men etter nærmere vurderinger er det konkludert med at dette ikke er aktuelt. Dette området er derfor ikke utredet vi‐ dere. For vegalternativ A5 i Veslebygda er det snakk om kombinert anleggsområde og permanent masse‐ deponi mellom Fureelva og naturreservatet som er beregnet til å kunne deponere 30 000 m³. Resterende overskuddsmasser skal transporteres til et område regulert for massetak på Øvreeide lenger vest ved rv. 15. Dette er midlertidig deponering, og innebærer at massene kan nyttes i andre prosjekter senere.

18

Figur 12 Oversiktskart massedeponi. Kilde: Statens vegvesen

1. Område vest for Skibergtunnelen mot Eikenes. Her er det regnet med et volum på rundt 80 000 m³. Det er tenkt fylling flatt ut fra fylkesvegen med skråning mot Oppstrynsvatnet. Det blir satt av et belte i strandsona som ikke skal fylles ut. Det er utført grunnundersøkinger som viser at det kan lagres stein uten fare for utgliding i van‐ net. En bekk gjennom området må legges i rør. Knusing av stein kan være aktuelt i deponiområ‐ det.

2. Området øst for Skibergtunnelen ved Vikanes. Det er regnet med å kunne plasseres 25 000 m³ stein. Deponiområdet ligger tett inn mot et bo‐ lighus og ikke langt fra et hyttefelt. Dette gir restriksjoner for bruken av området. Ei totalvurde‐ ring ut fra et relativ lite volum i deponiet og omsyn til naboer, gjør at dette området ikke blir re‐ gulert til massedeponi.

3. Lindkvia/Furerinden på østsida av Fureelva. Her kan det plasseres rundt 30 000 m³ stein mellom elva og grensa til naturreservatet. Området er bratt og ligger på oppsiden av den nåværende fylkesvegen. Det er lite trolig at det blir lagra tunnelstein her dersom alternativ A1 skal bygges. Det kan derimot være aktuelt å lagre løsmas‐ ser fra veglinja i alternativ A1. Dersom alternativ A5 blir valgt, er området tenkt til massedeponi for tunnelstein og som riggområde.

4. Kolstoda på vestsida av Geitåna. Her er det regnet med å kunne plassere 75 000 m³ stein, uten å fjerne pelsdyrfarmen som ligger i området. Volumet kan økes dersom pelsdyranlegget blir flyttet midlertidig eller permanent. Det blir satt av et vegetasjonsbelte mot Geitåna og i strandsona som ikke skal fylles ut. Støylsgrova blir trolig plastret i et bekkeløp over fyllinga.

5. Østsida av Geitåna Det regnet med at det her kan fylles 25 000 m³ stein. Området er bratt og det må legges arbeid i en fyllingsfot som hindrer stein i å rase videre ned mot Oppstrynsvatnet. Relativt lite volum og utfordringer ved tipping av stein, gjør at dette området trolig ikke blir brukt til massedeponi. Det er likevel tatt med i reguleringsplanen som reserveareal.

6. Holen Området fra tunnelpåhogget i alternativ B3 og østover mot nåværende fylkesveg er tenkt som riggområde og massedeponi. Her kan plasseres rundt 50 000 m³ stein. Matjorda skal fjernes før deponering og legges på plass att på toppen av fyllinga.

19 7. Øvreeide Tunnelstein som ikke kan plasseres langs fv. 722 er planlagt transportert til deponi ved Øvreeide eller anna bruk i Stryn. Nåværende massetak ved Øvreeide er i arealdelen av kommuneplanen for Stryn avsatt til råstoffutvinning. Områdene R101‐R108 i kommunedelplanen Langeset‐Stryn‐ Storesunde, kan også nyttes til midlertidig lagring av løsmasser og tunnelstein. NB! Konsekven‐ sene av dette deponiet er ikke utredet for tema naturmangfold.

Figur 13 Visualisering av et forslag til utforming av massedeponi øst for Eikene, beregnet til å kunne ta i mot ca. 80 000m³. Massedeponiet er ikke vist med endelig terrengutforming. Visualisering: Statens vegvesen, Region vest.

Figur 14 Visualisering av massedeponiene på Flo, beregnet til å ta i mot ca. 75 000 m³, ca. 20 000 m³ og ca. 50 000 m³ (det siste gjennom heving av jordbruksareal). Massedeponiene er ikke vist med endelig terrengutforming. Figuren viser heller ikke det totale rigg‐ og anleggsområdet. Visualisering: Statens vegvesen, Region vest.

20 2.7. Andre tiltak Det er satt av områder til rigg, mellombels masselager osv., både i Veslebygda og på Flo.

Figur 15 Riggområde Veslebygda alternativ A1 som vist på reguleringsplankartet. Kilde: Statens vegvesen

Figur 16 Riggområde Veslebygda alternativ A5 som vist på reguleringsplankartet. Aktuelt deponiområde vest for Fureelva. Kilde: Statens vegvesen

21

Figur 17 Riggområde på Flo som vist på reguleringsplankartet. Kilde Statens vegvesen

Transport av tunge kjøretøy og masser på vegen mellom Veslebygda og vestover til rv. 15 kan føre til at denne vegen må forsterkes noe. Dette er utenfor planområdet og konsekvensene behandles ikke i denne rapporten.

22 3. METODE

3.1. Retningslinjer Det overordnede formålet med konsekvensutredninger etter plan‐ og bygningsloven er i følge §14‐1 å; ”sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennom‐ føres.” Retningslinjene bygger på bestemmelsene om konsekvensutredning, slik de kommer frem av Plan og bygningsloven § 16‐2: ”For fylkesplaner og kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging, samt for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, gjelder bestemmelsene om konsekvensutredninger i kapittel VII‐ a i tillegg til saksbehandlings‐bestemmelsene i § 19‐4, § 20‐5, § 27‐1 og § 27‐2 ” I § 14‐1 står det videre om formålet med konsekvensutredninger: ”Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennom‐ føres” Den praktiske, operative metoden som ble fulgt, baserer seg på metodikken i Veileder V712 fra Sta‐ tens vegvesen (2014). I tillegg ble spesielle håndbøker for kartlegging av biologisk mangfold utarbei‐ det av Direktoratet for naturforvaltning (DN‐håndbok 13‐2006, 22‐1999, Miljødirektoratet 2014) rødlister utarbeidet av Artsdatabanken (www.artsdatabanken.no ) og annen spesiallitteratur benyt‐ tet for utredningen av tema naturmiljø. Den konkrete kunnskapen om naturmiljøet i utredningsom‐ rådet ble innsamlet både gjennom eget feltarbeid og ved gjennomgang av eksisterende kunnskap (slik denne forelå både i litteratur og nasjonale databaser som www.naturbase.no). Til sist i rappor‐ ten er det gjort en separat vurdering av hvordan hver enkelt av paragrafene 8 til 10 i naturmang‐ foldloven er oppfylt i utredningsprosessen. I tillegg er en fullstendig kildeliste vist i Kapittel 13. Utredningen vurderer 4 ulike alternativer eller kombinasjoner av alternativer, foruten alternativ 0. Behandlingen av alternativ 0 vil gi en nødvendig referanse for vurderingen av de andre alternati‐ vene. I Tabell 2 under er de konkrete kravene til konsekvensutredningen for tema naturmangfold gjengitt.

23 Tabell 2 Beskrivelsen av tema naturmangfold i planprogrammet. Kilde Statens vegvesen, Region vest.

Definisjon av Temaet omhandlar naturtypar og artsførekomstar som er viktige for dyr og planter tema sitt levegrunnlag, og geologiske element. Omgrepet naturmiljø omfattar alle føre‐ komstar på land og i vatn, og biologisk mangfald knytt til desse.

Fokus for ut‐ Ein ny eller utbetra veg kan ha direkte konsekvensar for naturmangfaldet, og kan greiinga gi konsekvensar på sikt som fylgje av oppdeling av heilskaplege miljø.

Viktige fokusområde i dette planarbeidet:  Flostranda naturreservat  Strynevassdraget; Verna vassdrag og nasjonalt laksevassdrag

Det vil vere trong for feltundersøkingar, hovudsakleg i inngrepsområda, og vurde‐ ring av verdi, verknad og konsekvens. Samstundes skal det også vurderast på kva måte tiltaket kan vere positivt for naturmangfaldet og verneverdiane ved at tidle‐ gare inngrep kan slettast eller tilbakeførast, eller at ein kan avstå frå framtidige inngrep i naturlege skredprosessar og vegetasjonssuksesjonar i tilknyting til desse. Det må difor også gjerast noko undersøkingar i andre delar av plan‐ og verneområ‐ det.

Det skal utarbeidast ein rapport som viser kjende og nye funn i området. Det skal leggast særleg vekt på kryptogamar, og miljø som har særleg interesse, som t.d. innslag av død ved, grov gammal hassel osv. Naturmiljøet i planområdet skal verdi‐ setjast. Omfang og konsekvens skal vurderast ut i frå det vert planlagt som skred‐ sikring av fv. 722 Flostranda. Verknadar for influensområde og avbøtande tiltak skal også vurderast. 0‐alternativet, dvs. dagens veg, skal vere ein del av grunnlaget for vurdering av nye planar.

Rapporten skal også innehalde vurderingar av tiltaket i høve til naturmangfaldlova §§ 4 og 5. Desse vurderingane skal kunne nyttast som grunnlag for utøving av of‐ fentleg mynde og prinsippa i §§ 8‐12.

Aktuelle funn skal registrerast i nasjonale databasar. Dette gjeld i hovudsak der‐ som det er grunnlag for nye naturtyperegistreringar (ev. oppdatering av eksiste‐ rande) i Naturbase, og registrering av raudlista , ev. regionalt sjeldne, eller svarte‐ lista artar i Artsobservasjonar/Artskart.

Det vil ikkje bli gjort undersøkingar av Oppstrynsvatnet. Ev. vurderingar, og vurde‐ ring av verknader for fisk og anna liv i vatnet vil bli gjort ut i frå kjend kunnskap frå rapportar, databasar og lokalkjende.

Utgreiingsbe‐ Basert på kjende og supplerande undersøkingar/registreringar skal det vurderast hov kva konsekvensar tiltaket kan føre til ved direkte inngrep og kva indirekte konse‐ kvensar det kan føre til på sikt (artsmangfald og barriereverknad). Dei miljøretts‐ lege prinsippa som er omtalt i Naturmangfaldslova skal leggast til grunn for kon‐ sekvensutgreiinga.

Metode  Konsekvensutgreiing etter Handbok V712 Konsekvensanalyser  Eventuelle viktige område for biologisk mangfald som vert råka skal skildrast og verdivurderast.

24 3.2. Registreringer

3.2.1 Forhåndskunnskap På forhånd forelå det en god del relevant informasjon om naturkvalitetene og forvaltningsutford‐ ringene for Flostranda naturreservat, blant annet som følge av de store verdiene der og en uvanlig langvarig verneprosess, men også overvåkings‐ og skjøtselsprosjekt i reservatet (se bl.a. Fylkesman‐ nen i Sogn og Fjordane 1999, Gaarder & Jordal 1995, Hamre m.fl. 2011, Moe 1992, 2005, 2017, Sko‐ gen 1990, Vatne 2010). I tillegg kommer flere andre rapporter om naturverdiene fra distriktet rundt naturreservatet, som gjennomførte kartlegging av artsrike vegkanter av Rein Midteng i Asplan Viak i 2014 (Statens vegvesen 2017), kommunal naturtypekartlegging (Gaarder & Fjeldstad 2002, Gaarder m.fl. 2012), vassdragsundersøkelser (Meyer 1984) og kartlegging av verdifulle kulturlandskap (Helle & Clementsen 1993).

Figur 18 Utsnitt fra Naturbase (Miljødirektoratet 2015) med forekomst av kjente verdifulle naturtyper, Flostranda naturre‐ servat samt forekomst av kjente rødlistearter (med unntak av flere funn av ask VU og alm VU) i og inntil utredningsområ‐ det. For naturtyper (unntatt Flostranda NR) er naturbasenummer, navn og naturtype påført. For rødlistearter er navn og rødlistestatus vist. I tillegg kommer flere funn av andre arter av særlig forvaltningsinteresse, i praksis i hovedsak rognasal og bergasal, der bare et av funnene er spesielt nevnt her.

3.2.2 Flora- og naturtypeundersøkelser i 2015 Samlet sett forelå det en god del relevante undersøkelser på forhånd og kunnskapsnivået kunne be‐ tegnes som middels godt. Det var likevel klare hull i kunnskapen. For naturtyper og flora gjaldt det særlig for Veslebygda og utenfor verneområdet ved Flo. Tidligere kommunale naturtypekartleg‐ ginger hadde tross alt vært relativt grove, og eksisterende data gav ingen indikasjoner på at spesiell kartleggingsinnsats hadde vært spesielt god i dette området, kanskje snarere tvert imot (bl.a. var

25 avgrensning av naturtypen for Flostranda NR grov og virket ikke uklar i østre del). Det ble derfor ut‐ ført supplerende kartlegging høsten 2015 med en hovedtur 3‐4.09.2015 (Geir Gaarder) og mindre supplement 2.10.2015 (Geir Gaarder sammen med Eli Mundhjeld). Resultatene fra feltarbeidet høsten 2015 viste tydelig at det var et reelt behov for supplerende un‐ dersøkelser her, og fortsatt er det svakheter ved resultatene. Selv om feltarbeidet i 2015 må beteg‐ nes som ganske vellykket, med pent vær under flere av dagene og gode forhold for å fange opp bl.a. karplantefloraen, moser og lav, så er det for insektdelen et klart savn av undersøkelser tidligere på sommeren (kanskje særlig forsommeren) samtidig som soppsesongen var usedvanlig dårlig.

3.2.3 Insektundersøkelser i 2015 Få funn av insekter er tidligere registrert i utredningsområdet og en registrering av løvråtevedbille (Microrhagus lepidus) er eneste rødlistefunn fra 1988. Sogn og Fjordane har i likhet med Vestlandet en lavere andel av rødlistede insekter enn Sørøstlandet. Mange av de rødlistede insektene i Norge er varmekjære og vestlandske somre er for korte og kalde for mange arter i denne gruppen. Likevel, er det kjent at sørvendte lier i indre vestlandsområder lokalt kan oppnå varmere sommertempera‐ turer og huse en rekke sjeldnere insektarter. Sett slik ligger utredningsområdet ved Flostranda na‐ turreservat gunstig til og har et potensial for interessante insektfunn. I denne insektundersøkelsen ble fokus holdt på forvaltningsinteressante insekter. Med forvaltnings‐ interessante insekter menes her ikke minst insektgrupper der utbredelse og habitat er godt kjent, og som er vurdert for den norske rødlisten. Biller, med sitt store artsmangfold, varierte levesett og svært mange truede skoglevende arter, fungere som en god indikatorgruppe for det totale insekt‐ mangfoldet i en skog. I tillegg ble alle innsamlede teger, observerte sommerfugler og noen individer fra andre insektgrupper identifisert.

Feltarbeid Innsamlingen ble gjort ved to anledninger i august og september 2015 (24.08 og 11‐12.09). Ved første besøk til utredningsområdet ble det montert sju fallfeller ved rotenden av noen gamle, tidli‐ gere styvede bjørketrær i vestsiden av Flostranda naturreservat (Lokalitet 1). Fallfeller er effektive i å samle bakkelevende insekter og plasseringen ble holdt i nærhet av gamle bjørketrær for å fange vedlevende insekter (Figur 20). Fallfellene stod i 19 dager. I tillegg ble det ved begge anledninger brukt slaghåv for innsamling av insekter som lever på bladverk på trær. Disse to metodene er der‐ med effektive til å fange insekter som lever i to ulike mikrohabitater i skog. Slaghåv ble brukt ved fem lokaliteter i utredningsområdet (Figur 3). For å fange opp vedlevende insekter ble det gjort en‐ kelte barkedisseksjoner av død ved. Det ble også satt opp et Malais‐telt, men dette viste seg å fange lite og gav ikke særlig resultater. Bestemmelse av sommerfugl ble gjort i felt.

26

Figur 19 Oversikt over lokalisering av fangstpunkt (fallfeller og slaghåv) benyttet for insektregistreringene på nordsiden av Oppstrynsvatnet i Stryn kommune høsten 2015.

Miljø på fangstpunktene:

 Lokalitet 1: Gamle, styvede bjørketrær nært antatt utbyggingsområde i vest. Naturreserva‐ tets eneste rødlistefunn av biller er tidligere trolig gjort i dette området her.  Lokalitet 2: Lindedominert skogsfelt nært antatt utbyggingsområde i øst.  Lokalitet 3: Åpen beitemark nært antatt utbyggingsområde i vest.  Lokalitet 4: Solrik kantsone nær innsjø.  Lokalitet 5: Solrik utkant av skog nært antatt utbyggingsområde i vest.

27

Figur 20 Montert fallfelle. Plastbeger er stukket ned i jorden slik at kanten ligger i samme nivå som bakken. Plastbegeret er fylt med mettet saltløsning, og et metallokk hindrer at begeret fylles med regnvann. Foto: Sylvelin Tellnes

3.3. Konsekvensanalyse Dette kapitlet er i stor grad direkte utdrag fra Vegdirektoratet (2014) sin håndbok V712 for konsek‐ vensanalyser. Vurdering av verdi På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien til ulike delområder. Verdien fast‐ settes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt nedenfor. Verdivurderingen skal begrunnes.

28 Tabell 3 Kriterier for vurdering av verdi av naturmangfold

Liten verdi Middels verdi Stor verdi

Landskaps‐ Områder uten land‐ Områder med lokal eller regional landskapsøko‐ Områder med nasjonal, land‐ økologiske skapsøkologisk be‐ logisk funksjon, skapsøkologisk funksjon, sammen‐ tydning Arealer med noe sammenbindings‐funksjon mel‐ Arealer med sentral sammen‐ henger lom verdsatte delområder (f.eks. naturtyper) bindingsfunksjon mellom verd‐ Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt satte delområder (f.eks. naturty‐ nivå per) Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå

Vannmiljø/ Vannforekomster i Vannforekomster i tilstandsklassene moderat el‐ Vannforekomster nær naturtil‐ Miljøtil‐ tilstands‐klasser ler god/ lite påvirket av inngrep stand eller i tilstandsklasse stand svært dårlig eller svært god dårlig Sterkt modifiserte fo‐ rekomster

Verneområ‐ Landskapsvernområder (nml. § 36) uten store Landskapsvernområder (nml. § der, naturfaglige verdier 36) uten store naturfaglige ver‐ Nml. kap. V dier

Naturtyper Areal som ikke kvali‐ Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte Lokaliteter i verdikategori B og på land og i fiserer som viktig na‐ naturtyper i verdikategori C A, herunder utvalgte naturtyper ferskvann turtype i verdikategori B og A

Naturtyper i Areal som ikke kvali‐ Lokaliteter i verdikategori C Lokaliteter i verdikategori B og saltvann fiserer som viktig na‐ A turtype

Viltområder Ikke vurderte områ‐ Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2‐3 Viltområder og vilttrekk med der (verdi C) Viktige viltområder (verdi B) viltvekt 4‐5 Viltområder og vilt‐ Svært viktige viltområder (verdi trekk med viltvekt 1 A)

Funksjons‐ Ordinære bestander Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, Viktig funksjonsområde for ver‐ områder for av innlandsfisk, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål. Vassdrag difulle bestander av ferskvanns‐ fisk og ferskvannsforekoms‐ med gytebestandsmål/ årlig fangst av anadrome fisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, andre fersk‐ ter uten kjente regi‐ fiskearter < 500 kg. Mindre viktig områder for ål, harr m.fl. Nasjonale lakse‐ vannsarter streringer av rød‐ elvemusling eller rødlistearter i kategoriene vassdrag listearter sterkt truet EN og kritisk truet CR. Viktig område Vassdrag med gytebestands‐ for arter i kategoriene sårbar VU, nær truet NT mål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg. Viktig om‐ råde for elvemusling eller rød‐ listearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR

Geologiske Områder med geolo‐ Geologiske forekomster og områder (geotoper) Geologiske forekomster og om‐ forekomster giske forekomster som i stor grad bidrar til distriktets eller regio‐ råder (geotoper) som i stor grad som er vanlige for nens geologiske mangfold og karakter bidrar til landsdelens eller lan‐ distriktets geologiske Prioriteringsgruppe 2 og 3 for kvartærgeologi dets geologiske mangfold og ka‐ mangfold og karakter rakter Prioriteringsgruppe 1 for kvar‐ tærgeologi

Artsfore‐ Forekomster av nær truede arter (NT) og arter Forekomster av truete arter, et‐ komster med manglende datagrunnlag (DD) etter gjel‐ ter gjeldende versjon av Norsk dende versjon av Norsk rødliste. rødliste: dvs. kategoriene sårbar Fredete arter som ikke er rødlistede VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR

29 Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurde‐ ringen skal vises på en figur der verdien markeres med en pil:

Liten Middels Stor ▲

Vurdering av omfang (påvirkning) Omfangsvurderingene er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på det enkelte delområde. Påvirk‐ ningene kan være positive eller negative og skal vurderes i forhold til nullalternativet. Omfanget skal vurderes etter en glidende skala som går fra stort negativt til stort positivt omfang. Omfang angis på en fem‐delt skala: Stort negativt – middels negativt – lite negativt‐intet – lite positivt – middels positivt – stort positivt

Gjennom omfangsvurderingen skal utreder vurdere i hvilken grad et tiltak vil påvirke et delområde. Det skal først vurderes om tiltaket vil være positivt eller negativt for det berørte delområdet. I noen tilfelle vil virkningen være av så liten grad at den kan karakteriseres som liten/intet. Før en beskriver hvilke biologiske funksjoner og sammenhenger som endres, er det viktig å rede‐ gjøre for hva tiltaket representerer for det berørte delområdet, f.eks. i form av tapt areal (daa og andel av delmiljøet), oppsplitting, støy etc. Virkning på økologiske funksjoner og sammenhenger skal deretter omtales. Anleggsområdet skal også omtales. Areal med betydning for naturmangfold som tas i bruk i anleggsfasen kan normalt ikke tilbakeføres til noe nær samme økologiske tilstand, og må da behandles som en del av det permanente omfanget for naturmangfoldtemaet. I følge nml § 8 gjelder kravet til kunnskapsgrunnlaget også effekten av påvirkninger. Det er derfor nødvendig at alle omfangsvurderinger begrunnes. Dersom kunnskapen om påvirkning er mangelfull må usikkerheten beskrives som grunnlag for å vurdere om føre‐var‐prinsippet i nml § 9 skal tillegges vekt. Det skal alltid gjøres en vurdering av påvirkning opp mot forvaltningsmålene for arter og øko‐ systemer (nml §§ 4 og 5). Direkte virkninger inkluderer tap av naturmangfold gjennom arealbeslag. I tillegg skal en vurdere hvor viktig den berørte delen er for helheten og dermed hvilke økologiske funksjoner som bevares i restarealet. Fare for oppsplitting og brudd på landskapsøkologiske sammenhenger skal alltid vurde‐ res. Det er også viktig å beskrive hvilke indirekte og langsiktige virkninger et tiltak kan få. Disse vil ofte være mer kompliserte å dokumentere og beskrive.

Konsekvens Konsekvensen for hvert delområde framkommer ved å sammenholde verdivurderingen med om‐ fangsvurderingen (se Figur 21). X‐aksen i konsekvensvifta tilsvarer verdiskalaen og y‐aksen omfangs‐ kalaen.

30 Figur 21 Konsekvensvifte – hvor en finner konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang. Kilde: Håndbok V712 (Statens vegvesen 2014)

Det skal vurderes om alternativene strider mot nasjonale mål for temaet. Det finnes ingen omforent liste over «Nasjonale mål for naturmangfold», og vurderingen skal være gjenstand for et begrunnet faglig skjønn. Kriteriene under brukes veiledende (ikke uttømmende):  Inngrep i verneområder som medfører forringelse av verneverdier  Forringelse av utvalgte naturtyper eller prioriterte arter/deres økologiske funksjonsområde  Ny aktivitet eller inngrep i vannforekomst som hindrer at god tilstand kan nås, ev. som med‐ fører fare for nedklassifisering, jf. vannforskriftens § 12  Miljøskade som, inkludert vurdering av samlet belastning, truer forvaltningsmål for arter, naturtype eller økosystemer, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5

Vurderingen gjelder i fravær av eventuelle kompenserende tiltak. Økologisk kompensasjon kan gi grunnlag for å revurdere motstrid mot nasjonale mål. Dersom alternativet strider mot nasjonale mål for temaet skal dette markeres i konsekvenstabellen for temaet, og videreføres til sammenstil‐ lingen.

Samlet belastning Naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning, sier at «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for». Dette innebærer at ulike typer tiltak og påvirkningsfaktorer må sees i sammenheng, se egen veileder fra Klima‐ og miljødepartementet (2016) for utdypende forklaring. For fastsettelse av kon‐ sekvensgrad er følgende viktig:  En vurdering av sumbelastningen skal bl.a. inkludere belastning av tiltaket som utredes, tid‐ ligere tiltak og tiltak etter godkjent plan. Vurdering av hypotetiske, framtidige tiltak inngår ikke i analysen, men er et aspekt ved tiltakets ringvirkninger, se Kapittel 8.

31  En skal vurdere situasjonen for økosystemet, naturtypen eller arten på kommunenivå, fyl‐ kesnivå og nasjonalt nivå, jf. forvaltningsmålene i §§ 4 og 5.  En skal vurdere konkret hva som tidligere har berørt landskapet, økosystemene og naturty‐ pene og artene i det aktuelle tiltaksområdet. Påvirkning som gjør det vanskelig å nå forvalt‐ ningsmålene er mest aktuelt der tiltaket griper inn i delområder med særlig sjeldne/trua ar‐ ter eller naturtyper med begrenset utbredelse.

Den ekstra belastningen som tilkommer etter vurdering av samlet belastning beskrives og legges til konsekvensvurderingen for alternativet.

Alternativ lokalisering Naturmangfoldloven § 12 omhandler blant annet alternativ lokalisering av tiltaket. I en kommune‐ delplan med begrunnet vurdering og rangering av flere alternativer er denne vurderingen oppfylt. I en reguleringsplan gjøres ofte små og store justeringer i arbeidet med planen, uten at alternativer skilles ut (men for Fv 722 langs Flostranda foreligger flere klart definerte alternativ). En gjennom‐ gang av de ulike variantenes påvirkning på naturmangfold er en del av beslutningsgrunnlaget på en reguleringsplan med KU, og vil oppfylle omtalen av naturmangfoldloven § 12.

Anleggsperioden Midlertidig skade knyttet til anleggsperioden skal omtales. Kjøreskader/terrenginngrep (med for‐ ringelse av vegetasjon og strukturer), støy fra maskiner og lokal forurensning f.eks. gjennom ned‐ slamming er eksempler på negative faktorer knyttet til anleggsperioden. Se avsnitt om avbøtende og kompenserende tiltak (Kapittel 8). Valg av miljøvennlige teknikker/drifts metoder er en del av vurderingen etter Naturmangfoldloven §12, men er mest aktuelt i detaljplanlegging.

Usikkerhet Den viktigste årsaken til usikkerhet er kunnskapsmangel om verdiene, måten tiltaket påvirker del‐ områdene på (omfanget) og utforming/lokalisering av veglinja/tiltaket. Usikkerhet i verdi og/ eller omfangsvurdering følger med til konsekvensvurderingen. Selv om kunnskapsgrunnlaget er godt vil det være usikkerheter som er viktige å være klar over i analysen. Usikkerhet med tanke på registrering eller verdivurdering kan bl.a. knyttes til følgende:

 Er det naturmangfold som er vanskelig å kartlegge på tidspunkt for feltarbeid, eksempelvis sopp, hekkende rovfugl?  Er potensiale for artsmangfold vurdert og lagt til grunn for verdivurderingen?  Usikkerhet i vurderingen av omfang har flere fasetter: Løsningsvalg er ofte ikke kjent på utredningstidspunkt. Vil for eksempel et fiskeførende‐ vanngjennomløp løses som rør gjennom fylling eller som bro? Påvirkningen er svært ulik i de to tilfellene.  Hvor stor permanent skade vil anleggsperioden påføre naturmangfoldet i nærliggende area‐ ler? Vurdering av indirekte påvirkninger som forurensning et stykke unna tiltaket, støy og forstyrrelser er oftest skjønnspregete og belagt med usikkerhet. Eventuelle beslutningsrelevante kunnskapshull knyttet til et alternativ skal omtales.

32 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er tiltak (tilpasninger/endringer) som ikke ligger inne i kostnadene og som kan bi‐ dra til å minimere/redusere de negative virkningene av tiltaket (eventuelt gjøre tiltaket enda bedre). Avbøtende tiltak skal ikke inngå i konsekvensvurderingene, men beskrives som en tilleggs‐ opplysning til aktuelle alternativ. Det skal redegjøres for hvordan det avbøtende tiltaket vil kunne endre konsekvensen for det aktu‐ elle delområdet. Se mer om av avbøtende og kompenserende tiltak i Kapittel 8. Avbøtende tiltak kan deles i to: 1. Tiltak for å redusere midlertidig miljøskade i anleggsfasen 2. Tiltak for å redusere miljøskaden av det ferdige tiltaket 3.

Økologisk kompensasjon Kompensasjonstiltak kan benyttes der det ikke er mulig å unngå eller tilstrekkelig redusere og av‐ bøte skadene på naturverdier ved utbygging. Det kan være restaurering, etablering eller beskyttelse av økologiske verdier, ofte lokalisert utenfor planområdet. Økologisk kompensasjon er en siste utvei for å unngå gjenværende negative konsekvenser. Med økologiske verdier menes her et naturom‐ råde med viktige naturverdier, naturtilstand og/eller økologisk funksjon.

Figur 22 Flo, østre dagsone og påhoggsområde. Foto: Eli Mundhjeld

33 4. REGISTRERINGER

4.1. Naturgrunnlag Undersøkelsesområdet er lokalisert til nordsiden av Oppstrynsvatnet i Stryn kommune i Nordfjord. Her er det bratte sørvendte lisider med lauvskog, berghamre og noe kulturmark. Et par mindre elver kommer ned fjellsidene, i stryk og fossefall.

Figur 23 Området mellom Veslebygda (til venstre i bildet) og Flo (lengst til høyre) sett fra sørsida av Oppstrynsvatnet. Foto: Eli Mundhjeld

Naturgeografisk ligger undersøkelsesområdet i sin helhet i boreonemoral vegetasjonssone og så vidt innenfor svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (på grensa mot klart oseanisk seksjon). Med sin overveiende sørvendte beliggenhet og med høye bratte lisider ovenfor, så betyr dette i praksis av klimaet er uvanlig gunstig for varmekjære arter i en regional sammenheng. Et stort mangfold av ar‐ ter i Norge, innenfor flere ulike organismegrupper, viser en klart sørlig til sørøstlig utbredelse, men med spredte forekomster i indre fjordstrøk på Vestlandet. For slike arter byr undersøkelsesområdet på potensielt gode livsvilkår, og en rekke er da også allerede påvist her. I flere tilfeller er det sann‐ synlig at artene har få eller ingen andre levesteder i Nordfjord, men først gjenfinnes i Indre Sogn el‐ ler indre deler av Møre og Romsdal (hvis de da i det hele opptrer nord for Stadt). Området har gneisbergarter som vanligvis gir opphav til forholdsvis kalkfattig, nøysom vegetasjon. I utgangspunktet gjelder det nok også her, men stedvis fører sannsynligvis raspåvirkning og bratte lier med grunnlendt jordsmonn (med tilhørende begrensninger i oppbygging av humus med forsu‐ rende egenskaper) til at det likevel kan forekomme noe kalkkrevende arter. En del skredmateriale, samt helst også noe morene av varierende tykkelse finnes som løsmasser i området. Marin grense ligger rundt 65‐70 m o.h. i området, og Oppstrynsvatnet ligger på 29 m o.h., men det trolig lite ma‐ rine løsmasser her. Så godt som hele området (bortsett fra de stupbratte bergflågene) har vært utnyttet av mennesker tidligere, til dels ganske intensivt. Det gunstige klimaet har utvilsomt gjort området attraktivt i lang tid. Dette gir seg bl.a. fortsatt tydelige utslag med kulturspor i form av gamle styvingstrær og mer eller mindre gjengrodde ferdselsveger selv i de bratteste liene i Flostranda. I våre dager har aktivi‐ tetsnivået avtatt betydelig og det meste av utmarka skjøtter seg nå selv, uten særlig hogst eller hus‐ dyrbeite av betydning. Innmarka både på Flo og i Veslebygda blir derimot fremdeles skjøttet med husdyrproduksjon (storfe, sau), fruktdyrking mv og tilhørende bosetting. Samtidig har det blitt plan‐ tet noe fremmede treslag i området, dels som plantefelt med norsk gran og dels park‐ og tuntrær som platanlønn, og disse sprer seg nå utover og fortrenger gradvis den stedegne vegetasjonen.

34 4.2. Naturtyper, vegetasjon og flora

4.2.1 Sterkt endret mark (kunstmark) Dette omfatter særlig arealer med eksisterende veger og bebyggelse, men også det meste av den intensivt drevne innmarka. Arealene er gjennomgående artsfattige og har ikke blitt undersøkt spesi‐ elt grundig, men lokalt kan de fungere som leveområder og spredningskorridorer for uønskede fremmede arter som hagelupin. Enkelte former for kantsonemiljøer kan derimot ha en positiv be‐ tydning for ulike kulturbetingede arter, kanskje ikke minst åpne, soleksponerte partier som levested for ulike virvelløse dyr.

4.2.2 Semi-naturlig mark (kulturmark) Dette er engmiljøer, enten skogkledt eller åpne, som er preget av langvarig bruk til beite eller slått, samtidig som de i liten grad har blitt gjødslet eller jordbearbeidet i nyere tid. Slike har sannsynligvis dekt en god del av området tidligere, men innenfor de mer skogkledte delene har bruken opphørt for såpass lang tid tilbake at de nå må regnes som naturmark. En del tresatte kantsoner mot inn‐ marka, både i Veslebygda og på Flo bør nok likevel betraktes som dette. Samtidig ble det under årets kartlegging påvist enkelte mindre restmiljøer med mer åpne semi‐naturlige enger i begge byg‐ delag, som enten har eller fremdeles holdes i hevd med beite. Disse har en forholdsvis artsrik eng‐ flora, og ikke minst kan velhevdete slike enger ha forekomst av mange krevende beitemarksopp og insekter. Under årets kartlegginger ble da også bl.a. et par rødlistede beitemarksopp påvist i slik eng.

4.2.3 Fastmarkskogsmark Store deler av utredningsområdet kan plasseres innenfor denne hovednaturtypen. I Flostranda na‐ turreservat og nærområdet til dette er det mye rike skogtyper, dvs. lågurtskog, svak lågurtskog og på frisk mark høystaudeskog. Også noe fattigere typer finnes, særlig sørvest for Veslebygda og i ret‐ ning Eikenes. Dels er det snakk om blåbærskog her, men mye er såpass tørkeutsatt at det går over i lyngskog/bærlyngskog. Skogsmiljøene er gjennomgående preget av langvarig påvirkning i form av hogst og tidligere beite. I Flostranda har det i tillegg forekommet en del styving av edellauvtrær (pri‐ mært alm, lind og hengebjørk), noe som har medført at det her trolig har vært kontinuerlig tilgang på gamle, grove og dels hule trær også i moderne tid. For andre treslag kan derimot innslaget av grove og/eller døde trær ha vært periodevis dårligere. Siden mange arter, ikke minst rødlistede vir‐ velløse dyr, er avhengig av slike substrat, så utgjør forekomsten av gamle styvingstrær en viktig kva‐ litet i dette området. Det ser i mindre grad ut til å forekomme slike i Veslebygda og sørvestover mot Eikenes. Det varme klimaet kombinert med ganske gunstig jordsmonn flere steder (ikke minst skredmark) skaper også store naturverdier, som særlig slår i og inntil Flostranda naturreservat, i form av et stort mangfold av varmekjære arter, innenfor edellauvskogene her.

4.2.4 Annen åpen fastmark Berghamre, rasløp og skredmark nedenfor høye bergvegger gir grunnlag for mer eller mindre natur‐ lig treløse miljøer. Slike forekommer hist og her i undersøkelsesområdet, men særlig rundt tunnelen mellom Eikenes og Veslebygda, samt i de bratteste delene av Flostranda. Disse vil ha et artsmang‐ fold som har en del likhetstrekk med gamle kulturmarksmiljøer og kan utgjøre viktig refugier for kul‐ turbetingede arter i området.

4.2.5 Ferskvann Oppstrynsvatnet er viktigste ferskvannsmiljø. Planområdet er avgrenset slik at selve innsjøen ligger utenfor, men for tema naturmangfold er den i influensområdet. Innsjøen ligger 29 m.o.h. og har en

35 overflate på knappe 23 km². Det dypeste partiet er på 230 m, og nedbørsfeltet er på ca. 485 km² der en del av området er dekt av bre (Jostedalsbreen, Tystigbreen). Leire fra breene farger vatnet grågrønt og gir redusert sikt i smelteperioder. Vassdraget har status som nasjonalt laksevassdrag. Laks og sjøørret vandrer opp i de største elvene i østre enden av Oppstrynsvatnet, jf. Figur 24. Anadrom strekning er på 34,3 km (Lakseregisteret). De viktigste gyteelvene utenom Stryneelva, er Hjelledøla og Erdalselva.

Figur 24 Anadrom strekning i Strynevassdraget markert med lilla. Kilde: Fylkesatlas

Elver og bekker i planområdet er bratte og uegnet for gyting på grunn av ingen eller korte ana‐ drome strekninger og grovt substrat. I Fureelva i Veslebygda er det mest sannsynlig absolutt vand‐ ringshinder i fossen knappe 250 m opp frå vatnet, og det er lite egnet gytesubstrat/‐areal i elva, jf. Figur 25.

Figur 25 Fureelva i Veslebygda, oppstraums fylkesvegen til venstre og nedstraums til høgre. Foto: Eli Mundhjeld

36 Strynevassdraget er også varig verna mot vannkraftutbygging, jf. verneplan for vassdrag IV 1993. Dette innebærer at vassdraget med tilhørende nedbørsfelt skal forvaltes slik at verneverdiene heller ikke blir forringet ved andre planer/inngrep. Det er utarbeidet egen plan som skal i vareta differen‐ siert forvaltning av Strynevassdraget (Stryn kommune 1999) med regler for ulike deler av vassdra‐ get/strandsone/nedbørsfelt. Store deler av planområdet langs Flostranda ligger der i sone 3, som i kommunedelplanen er beskrevet som ei sone der urørthet må bevares og eventuelle tiltak ikke skal skade påviste verneverdier eller naturbruksverdier. Rundt Flo og Veslebygda og videre mot vest er det snakk om sone 2, der det er viktig å ta vare på verneverdige og viktige naturforekomster, samt unngå å plassere hus og hytter nær inntil vassdraget. Status for vannforekomsten (088‐1802‐L Strynevatnet) er moderat økologisk tilstand, men den for‐ ventes å nå målet om minst god økologisk tilstand innen 2021. Sideelvene i planområdet (088‐22‐R Floåna og 088‐9‐R Elver i Oppstryn) har god økologisk tilstand (Vann‐Nett). Av ferskvannstilknyttede naturtyper er det ellers snakk om overveiende bratte berghamre og stein‐ strand langs vatnet, med unntak av mindre partier øst for Eikenes, der det kommer inn slakere strand med fragment av ferskvannsstrandenger. I tillegg er det flere bekker og et par mindre elver (Fureelva og Marsåna er de viktigste) som kommer ned fjellsidene mot Oppstrynsvatnet. Dette er kalkfattige elver med høye fall som gir hurtigstrømmende elver. Både Fureelva og Marsåna har sam‐ tidig innslag av fossefall med tilhørende fosseberg og dels fosseenger innenfor undersøkelsesområ‐ det.

Figur 26 Dybdekart over Oppstrynsvatnet. Kilde: NVE

37 4.3. Virveldyr Det ble ikke gjort spesielle undersøkelser av dyrelivet under feltarbeidet i 2015, så dette avsnittet må i all hovedsak basere seg på kjent informasjon om området. Artskart (Artsdatabanken 2015) har enkelte fugleobservasjoner, men materialet der er sparsomt og virker nokså tilfeldig. Mork (2000) nevner forekomst av gulsanger og bøksanger i Flostranda naturreservat i sin gjennomgang av fugle‐ livet i kommunen. Spesielt sistnevnte art må betegnes som regionalt sjelden og krevende. Det er ikke registrert «sensitive» arter unntatt fra offentlig innsyn i områder som er aktuelle for inngrep eller i nærheten av disse (Tore Larsen, pers. med.). Når det gjelder pattedyr så er det særlig grunn til å vurdere forekomsten av flaggermus i området, da denne typen landskap (varmekjære edellauvskoger inntil vann) har vist seg å ha spesielt høye tettheter og artsrikdom av flaggermus i nasjonal sammenheng. Artskart viser forekomst av skjegg‐ flaggermus, nordflaggermus og vannflaggermus i Flostranda. I tillegg har Tore Chr. Michaelsen (pers. med.) påvist brunlangøre og dvergflaggermus der, og regner med at det også kan forekomme ytterligere noen flere arter i området, deriblant skimmelflaggermus (NT) og storflaggermus (VU). Han har også registrert sverming av flaggermus ved den nedlagte tunnelen mellom Veslebygda og Eikenes i vestre del av utredningsområdet. Ved flaggermusregistreringer ved hjelp av ultralydlog‐ gere i mai 2017 ble da også trollflaggermus (VU) påvist ved flere anledninger langs Flostranda (Mi‐ chaelsen 2017). Det antas at dette er snakk om individer på vårtrekk. Det er mye hjort i området, men bare en registrert påkjørsel for ca. 10 år siden langs Flostranda (Hjorteviltregisteret, Odd Rønningen pers. med.). Bestandstilstanden for laks er dårlig, og for sjøørret hensynskrevende, jf. Figur 27. Fiske er forskrift‐ regulert. Det er særlige restriksjoner langs Oppstrynsvatnet, bl.a. bruken av fiskegarn, som følge av forekomsten av laks. Lakselus og rømt oppdrettslaks er nevnt som viktige negative påvirkningsfak‐ torer (Lakseregisteret). Det er også ål (Anguilla anguilla, Norsk rødliste, 2015: VU, Global rødliste, 2014: CR) i vassdraget (Sægrov, 2000).

Figur 27 Bestandstilstand for laks og sjøørret i Stryneelva. Kilde: Miljødirektoratet, Lakseregisteret.

38 4.4. Virvelløse dyr Det ble til sammen identifisert 46 ulike insektarter fra utredningsområdet i og inntil Flostranda na‐ turreservat. Av disse var ingen kategorisert som truet i den norske rødliste. Noen forvaltningsinter‐ essante arter fantes likevel. Løpebillen Bembidion properans, snutebillen Omiamima mollina og blomstertegen Chlamydatus pullus er ikke tidligere registrert i Sogn og Fjordane og få funn er gjort på Vestlandet. Særlig snutebillen Omiamima mollina har en østlig utbredelse og kun et funn er tidli‐ gere rapportert fra Vestlandet i Rogaland. I tillegg er det få Vestlandsfunn av snutebillen Cionus hor‐ tulanus og muggbillen Dienerella vincenti. Sistnevnte ser ut til å ha nordligste kjente lokalitet i Flostranda naturreservat. Sommerfuglen rappringvinge (Maniola jurtina) har en sørlig utbredelse i Norge og ellers sørover i Europa. Dens tilstedeværelse i Flostranda viser at området kan huse var‐ mekjære insektarter som er sjeldne i fylket.

Tabell 4 Artsliste over identifiserte insekter fra utredningsområdet. Sjeldne og/eller sørlig, varmekjære arter er uthe‐ vet. Geografisk plassering av lokalitetene er vist i Figur 19 i metodekapitlet. Mange arter mangler norsk navn. Økologi er bare oppgitt i kortfattet stikkordsform for de mest sjeldne og potensialet interessante artene.

Latinsk navn Norsk navn Økologi Lokalitet 1 Anoplotrupes stercorosus Skogtordivel Anthonomus rubi Jordbærsnutebille Carabus coriaceus Lærløper Carabus hortensis Hageløper Cychrus caraboides ‐ Dienerella vincenti ‐ På vedboende sopp Drymus brunneus ‐ Omiamima mollina ‐ På syreplanter. Vid økologi Orygia antiqua Høstbørstespinner Patrobus atrorufus ‐ Pterostichus niger ‐ Rhizophagus dispar ‐ Serica brunnea Brun oldenborre Sphaerites glabratus ‐ Trechus secalis ‐

Lokalitet 2 Anthocoris nemorum Vanlig nebbtege Anthonomus rubi Jordbærsnutebille Lygus ruglipennis ‐ Malacocoris chlorizans ‐ Otiorhynchus scaber Rognesnutebille

Lokalitet 3 Aglais io Dagpåfugløye Anthocoris nemorum Vanlig nebbtege Caenorhinus mannerheimii ‐ Cortinicara gibbosa ‐ Elasmucha grisea Bjørkeløvtege Lycaena phlaeas Ildgullvinge

39 Latinsk navn Norsk navn Økologi Malacocoris chlorizans ‐ Maniola jurtina Rappringvinge På gress. Enger og kantsoner Omocestus viridulus Grønn markgresshoppe

Lokalitet 4 Anthocoris nemorum Vanlig nebbtege Bembidion properans ‐ Sandholdige, åpne areal Blepharidopterus angulatus Svartknetege Cetonia aurata Hårgullbasse Chlamydatus pullus ‐ Kløver. Åpne miljøer Chorthippus brunneus Gråbrun markgresshoppe Chrysolina geminata ‐ Chrysolina varians ‐ På bl.a. mørkkonglys og brun‐ Cionus hortulanus ‐ rot. Skogsenger, kantsoner mv Dicyphus stachydis ‐ Dolycoris baccarum Bærfis/bærtege Gonoioctena pallida Heggebladbille Lygus ruglipennis ‐ Stenodema holsata ‐ Strophosoma capitatum ‐

Lokalitet 5 Anthocoris nemorum Vanlig nebbtege Bembidion sp. Cicindela campestris Grønn sandløper Dolycoris baccarum Bærfis/Bærtege Gonepteryx rhamni Sitronsommerfugl Nymphalis urticae Neslesommerfugl Pieris brassicae Stor kålsommerfugl Rutpela maculata ‐ Trichius fasciatus Humlebille

40

Figur 28 Larve av høstbørstespinner (Orygia antiqua) på hasselkratt. Foto: Sylvelin Tellnes

Det er vanskelig å trekke generelle slutninger om artsmangfoldet av insekter i utredningsområdet. En større og mer omfattende innsamling ville vært nødvendig for å verdsette insektfaunaen for ut‐ redningsområdet i sin helhet. På lokalitetsnivå gav kartleggingen heller ingen klare retninger om be‐ varingsverdige lokaliteter. Alle lokaliteter hadde en høy andel av trivielle og vanlige arter. Fravær av rødlistefunn henger sannsynligvis sammen med kartleggingens omfang og tidspunkt, og potensialet for interessante artsfunn er fortsatt stort selv om dette er vanskelig å kvantifisere. Undersøkelsen har likevel bidratt til å dokumentere området sitt potensial for varmekjære insekter som er regio‐ nalt sjeldne. Dette vises av funn som sommerfuglen rappringvinge (Maniola jurtina) og flere billear‐ ter. En del av insektartene har kun få tidligere rapporteringer på Vestlandet. Dette kan skyldes både at disse artene er naturlig sjeldne på Vestlandet, men også den store mangelen på insektundersø‐ kelser i denne regionen.

4.5. Forekomst av rødlistearter Artskart (Artsdatabanken 2017) viser at det på forhånd er kjent en del rødlistearter innenfor Flostranda naturreservat, men at det ellers er gjort få funn i undersøkelsesområdet. Funnene derfra omfatter både karplanter, lav, sopp og insekter. Funnene er spredt over en periode fra 1970‐tallet og fram til de siste årene, og det er grunn til å regne med at de fleste artene fremdeles opptrer i området. Utenfor verneområdet så er nok flere arter påvist langs vegen i Flostranda, dvs. rett på utkanten av reservatet og helst kan enkelte fuglearter være sett ute på Oppstrynsvatnet, selv om det er angitt for Flostranda. For øvrig foreligger bare ett funn av alm (VU) fra Veslebygda. Under feltarbeidet i 2015 ble det derimot gjort enkelte funn av rødlistearter både i Veslebygda og på Flo. Dette gjaldt dels tidligere kjente arter fra området, som alm, men også noen beitemarksopp og en moseart. Potensialet for å finne flere rødlistearter i området, og da spesielt i selve Flostranda, vurderes fremdeles som høyt og gjelder flere organismegrupper (men kanskje særlig sopp og insek‐ ter).

41 Tabell 5 Kjente forekomster av rødlistede arter i utredningsområdet for til fylkesveg 722 langs Flostranda i Stryn kom‐ mune. Alle kjente funn fra Flostranda NR er tatt med for sikkerhets skyld. Artene er systematisert etter rødlistekategori, dernest vitenskapelig navn. Et årstall i parentes under forekomst angir siste kjente funnår.

Rødlistes‐ Norsk navn Vitenskapelig navn Forekomst tatus

Karplanter

Flere gamle funn i Flostranda (Skogen Solblom Arnica montana VU 1990), ingen nye Flere funn langs eksisterende veg i østre deler av Flostranda, fram til Stølsgrova. Stavklokke Campanula cervicaria NT Også funnet i 2015. Forekommer også i naturreservatet (Moe 2017). Hvit skogfrue Cephalanthera longifolia NT Flere funn innenfor Flostranda NR (2002) Spredte funn både innenfor Flostranda Ask Fraxinus excelsior VU NR og i kulturlandskapet på utsiden Flere funn i Flostranda NR (se bl.a. Sko‐ Villeple Malus sylvestris VU gen 1990) og på Flo (Artskart 2017) Utbredt innenfor Flostranda NR, men Alm Ulmus glabra VU opptrer også flere steder i kulturlandska‐ pet både i Veslebygda og på Flo

Lav

Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT Funnet på lokalitet Veslebygda 2 (2015) Funnet på Fure (trolig øst for Fureelva) Kort trollskjegg Bryoria bicolor NT (1990) Olivenlav Fuscopannaria mediterranea NT Flostranda NR (2009, se Vatne 2010) Blådoggnål Sclerophora farinaeca VU Funnet i Flostranda NR (1994) Bleikdoggnål Sclerophora pallida NT Funnet i Flostranda NR (1994) Almelav Gyalecta ulmi NT Funnet i Flostranda NR (1994)

Moser

Funnet i Stølsgrova øst og Russsefossen Stammesigd Dicranum viride NT vest (2015)

Sopp

Ospehvitkjuke Antrodia pulvinascens NT Funnet i Flostranda NR (1994) Lindekullsopp Biscogniauxia cinereolilacina NT Funnet i Flostranda NR (1994) Svartblå rødspore Entoloma chalybaeum NT Funnet i lokalitet Holen nord 2 (2015) Gulfotvokssopp Hygrocybe flavipes NT Funnet i lokalitet Veslebygda 2 (2015) Musserongvokssopp Hygrocybe fornicata NT Funnet i lokalitet Holen nord 1 (2015) Almekullsopp Hypoxylon vogesiacum NT Funnet i Flostranda NR (1994) Tyrikjuke* Sidera lenis NT Funnet i Flostranda NR (1994) Skumkjuke Spongipellis spumea EN Funnet i Flostranda NR (1994)

42 Fugl

Taksvale Delichon urbicum NT Observert i Flostranda NR (2010) Fiskemåke Larus canus NT Observert i Flostranda NR (2010) Observert langs vestre del av Oppstryns‐ Gjøk Cuculus canorus NT vatnet i 2016

Fisk

Ål Anguilla anguilla VU Strynevassdraget (Sægrov, 2000)

Pattedyr

Trollflaggermus Pipistrellus nathusii VU Flostranda 2017 (Michaelsen 2017)

Virvelløse dyr

Virvelløse dyr

Liten ramsløkflue Cheilosia fasciata NT Observert i Flostranda NR (2011) Lundgjøkhumle Bombus quadricolor VU Registrert på Flo (1948) Samlet ved Lindvik (Flostranda NR) Løvråtevedbille Microrhagus lepidus NT (1988)

SUM 28 arter

*‐mest sannsynlig en feilbestemmelse av den nærstående Sidera vulgaris, som i motsetning til Sidera lenis (som nesten bare opptrer på gamle furulæger i regionen) foretrekker morkent lauvtre‐ virke. Nedenfor følger korte kommentarer til rødlistearter i enkelte miljøer

Arter knyttet til rik edellauvskog Til dette miljøer hører alm (VU), ask (VU), villeple (VU), hvit skogfrue (NT) og liten ramsløkflue (NT). Alm og ask er vidt utbredte arter i Sør‐Norge, som også opptrer i kulturlandskapet. De finnes i ut‐ redningsområdet særlig innenfor Flostranda NR, men opptrer også mer sparsomt i kulturlandskapet i Veslebygda og på Flo. Hvit skogfrue er en orkidé som bare er kjent fra Flostranda NR innenfor plan‐ området, og som muligens kan ha sin utbredelse begrenset til verneområdet. Den er generelt sjel‐ den i Nordfjord og knyttet til de rikeste edellauvskogene i regionen. Liten ramsløkflue er som nav‐ net indikerer helt avhengig av ramsløk, men har vist seg å være ganske hyppig sammen med næ‐ ringsplanta på Vestlandet.

Arter knyttet til gammel edellauvskog Til denne gruppa hører lavartene blådoggnål (VU), bleikdoggnål (NT) og almelav (NT), mosen stam‐ mesigd (NT) og soppene skumkjuke (EN), almekullsopp (NT) og lindekullsopp (NT). Lavene og de fleste soppartene vokser primært på gamle levende eller døde almetrær, mens stammesigd og lin‐ dekullsopp er spesialisert til gammel eller død lind. Muligens kan også trollflaggermus (VU) best plasseres i dette miljøet, selv om arten nok benytter et bredere spekter av miljøer (deriblant fersk‐ vann til næringssøk).

43

Arter knyttet til gammel lauvskog Ospehvitkjuke (NT) vokser som navnet indikerer primært på (grove) ospelæger, olivenlav (NT) fin‐ nes både på gamle rikbarkstrær og bergvegger, mens løvråtevedbilla (NT) lever i dødt trevirke av ulike lauvtrær, om enn nok særlig edellauvtrær.

Arter knyttet til semi‐naturlig eng I 2015 ble det påvist 3 arter beitemarksopp – gulfotvokssopp (NT), musserongvokssopp (NT) og blå‐ svart rødspore (NT), som alle primært forekommer i åpne semi‐naturlige enger. Dette er alle tre vidt utbredte arter i slike miljøer.

De øvrige artene har litt ulik økologi. Fiskemåke (NT) opptrer nok innenfor utredningsområdet pri‐ mært på næringssøk i strandsona til Oppstrynsvatnet og dels på dyrket mark i Veslebygda. Kort trollskjegg (NT) vokser på bergvegger i litt ulike miljøer, men særlig i åpen skog. Noe av det samme gjelder for gubbeskjegg (NT) og forekomsten på et pæretre i Veslebygda er i så måte nokså avvi‐ kende. Stavklokke (NT) er en kantsoneart som i Flostranda særlig er knyttet til vegkantene langs fyl‐ kesvegen, men er også funnet i engsamfunn lenger oppe i lia.

Figur 29 Et knippe rødlistede sopp, moser og lav fra undersøkelsesområdet. Øverst t.v.: Gulfotvokssopp Hygrocybe flavi‐ pes (NT) fra lokalitet Veslebygda 2. Øverst t.h.: Musserongvokssopp Hygrocybe fornicata (NT) fra lokalitet Holen nord 1. Nederst t.v.: Stammesigd Dicranum viride (NT) på lokalitet Stølsgrova øst. Nederst t.h.: Et gammelt pæretre i lokalitet Veslebygda 2 som er voksested for bl.a. gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT). Alle foto: Geir Gaarder

44 4.6. Fremmede arter Norsk gran er en fremmed art (men står ikke på den norske svartelista) i dette distriktet. Arten er plantet flere steder i lisidene på nordsiden av Oppstrynsvatnet, også innenfor utredningsområdet for fylkesveg 722. Flere steder ble det observert spredning av arten med etablering av nye planter i naturlig skog, både i østre og vestre deler av utredningsområdet. På sikt kan arten å utgjøre en svært alvorlig trussel mot det stedegne mangfoldet i skog her. Platanlønn er et utenlandsk treslag som har høyeste risikokategori (svært høy) på den norske svar‐ telista. Arten er i spredning flere steder innenfor undersøkelsesområdet, og kraftig spredning ble observert på nedsiden av vegen nær Eikenes lengst vest. Platanlønn kan etter hvert utgjøre en trus‐ sel mot mange stedegne skoglevende arter. Det har vært utført egne forsøk med fjerning av arten i Flostranda NR (Hamre m.fl. 2011), der den anses som et alvorlig problem. Parkslirekne er en høyvokst urt som også har høyeste risikokategori (svært høy). Den er i vegetativ spredning fra hager og ikke minst hageavfall over store deler av landet, særlig i kantsoner mot ve‐ ger, annen kulturmark og langs vann i områder der den er spredt. Arten er kjent fra vegkantene langs fylkesvegen i Veslebygda. Mispler (muligens bulkemispel) ble observert frøspredt ut i naturlig skogsvegetasjon i Veslebygda. Flere mispelarter (inkludert bulkemispel) har svært høy risiko på den norske svartelista og er i sterk fremmarsj i mange skogsområder langs kysten. Trolig finnes slike flere steder i utredningsområdet.

Figur 30 Vegskuldra til fylkesveg 722 ved Marsåna i Flostranda. Ei frøspredt gran står rett nedenfor muren og ei anna kan skimtes i skogkanten bak den første. Spredning av norsk gran, som ikke er hjemmehørende i Nordfjord, ble observert flere steder i utredningsområdet. Foto: Geir Gaarder

45 5. VURDERING AV VERDI

Innenfor utredningsområdet er det påvist 15 verdifulle naturtyper, jf. Figur 31 ‐ Figur 33, der den ene omfatter hele Flostranda naturreservat (som strengt tatt er en stor mosaikk sammensatt av mange verdifulle enkeltområder, dels av ulike typer) og en annen hele Oppstrynsvatnet (og øvrige deler av selve Strynevassdraget). Det er ikke kjent spesielle geologiske forekomster av særlig verdi her. Det er ikke kjent spesielle geologiske forekomster eller vannmiljø og ferskvannsorganismer av særlig verdi her. Heller ikke for vilt eller landskapsøkologiske sammenhenger er det skilt ut særlig miljøer, men utvilsomt bør lisidene både innenfor og like utenfor Flostranda naturreservat sees i sammenheng som et stort verdifullt, sammensatt område, og observasjoner av sverming av flagger‐ mus utenfor gamle vegtunneler vest for Veslebygda indikerer spesielle viltverdier der. Verdien for naturmangfoldet vurderes samlet sett som stor. Det er likevel viktig å presisere at det er betydelig verdivariasjon, der det er den varmekjære vegetasjonen med tilhørende mangfold i og inntil Flostranda naturreservat som gir hovedgrunnlaget for denne verdivurderingen. Kulturlandska‐ pet på Flo og i Veslebygda, samt skogsmiljøer mv lengst vest har også klare kvaliteter, men kommer ikke høyere enn middels verdi isolert sett. Det bør også presiseres at selv om en god del areal, sær‐ lig rundt Veslebygda og på Flo, kommer ut uten spesiell naturverdi, så betyr det ikke at disse er uin‐ teressante i naturmangfoldsammenheng. De kan eksempelvis periodevis være at stor betydning for kravfulle og kanskje rødlistede virvelløse dyr (eller flaggermus) som for øvrig har sitt hovedtilhold i de varmekjære skogene og rasmarkene i Flostranda og de kan være viktige bindeledd mellom ulike verdifulle miljøer.

Tabell 6 Samlet oversikt over registrte verdifulle naturtypelokaliteter innenfor utredningsområdet for fv. 722 ved Flostranda i Stryn kommune. Verdsetting er her etter Statens vegvesen (2014) sin metodikk og ikke som i underkapitlene etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin metodikk.

Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi

Liten Middels Stor 1 Naturbeitemark Veslebygda 1 Svært lita semi‐naturlig eng ▲

Litt innslag av semi‐naturlig Liten Middels Stor 2 Naturbeitemark Veslebygda 2 eng, funn av to NT‐arter ▲

Små fosseberg med litt kalk‐ Liten Middels Stor 3 Fosseberg Fureelva krevende flora ▲

Store areal med rik edellauv‐ Liten Middels Stor 4 Rik edellauvskog Flostranda NR skog. Stort mangfold, flere tru‐ ▲ ede arter

Rik edellauvskog Rik edellauvskog. Nær stort Liten Middels Stor 5 Marsåhamrane edellauvskogsområde av høy ▲ verdi

Rik edellauvskog Rik og gammel edellauvskog. Enkelte rødlistearter. Nær Liten Middels Stor 6 Støylsgrova øst stort edellauvskogsområde av ▲ høy verdi

46 Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi

Rik edellauvskog Rik og gammel edellauvskog. Enkelte rødlistearter. Nær Liten Middels Stor 7 Russefossen vest stort edellauvskogsområde av ▲ høy verdi

Rik edellauvskog Rik edellauvskog. Nær stort Liten Middels Stor 8 Kolstoda nord edellauvskogsområde av høy ▲ verdi

Rik edellauvskog Rik edellauvskog. Nær stort Liten Middels Stor 9 Russefossen sør edellauvskogsområde av høy ▲ verdi

Rik edellauvskog Rik edellauvskog. Nær stort Liten Middels Stor 10 Kolstoda øst edellauvskogsområde av høy ▲ verdi

Naturbeitemark Halvstor semi‐naturlig eng Liten Middels Stor 11 Holen nord 1 med ganske stort mangfold, in‐ ▲ kludert enkelte rødlistearter

Naturbeitemark Lita semi‐naturlig eng med fo‐ Liten Middels Stor 12 Holen nord 2 rekomst av enkelte krevende ▲ og dels rødlistede arter 13 Sørvendte berg og Eikenaurane‐Kvite‐ Sørvendte berg med varme‐ Liten Middels Stor rasmarker fjell kjære arter. Flaggermus i gam‐ ▲ mel vegtunnel 14 Engpreget erstat‐ Fylkesveg 722 i Artsrike vegkanter med bl.a. Liten Middels Stor ningsbiotop Flostranda regionalt viktig forekomst av ▲ stavklokke (NT)

Strynevassdraget og Oppstrynsvatnet har nasjonale verdier. For Liten Middels Stor tema naturmangfold er det særlig nasjonalt laksevassdrag, gytebe‐ ▲ standsmål for laks og truet art som gir stor verdi

47

Figur 31 Verdikart naturmangfold Veslebygda. Område 4 = vestre del av Flostranda NR. Anmerking: Oppstrynsvatnet har også stor verdi, men er ikke fargelagt her. Planavgrensning fra oppstartsmeldinga er vist med grønn stiplet linje.

Figur 32 Verdikart naturmangfold Flo. Område 4 = vestre del av Flostranda NR. Anmerking: Oppstrynsvatnet har også stor verdi, men er ikke fargelagt her. Planavgrensning fra oppstartsmeldinga er vist med grønn stiplet linje.

48

Figur 33 Verdikart naturmangfold Eikenes. Anmerking: Oppstrynsvatnet har også stor verdi, men er ikke fargelagt her. Planavgrensning fra oppstartsmeldinga er vist med grønn stiplet linje.

Verdikart med ortofotobakgrunn ligger som vedlegg i Kapittel 14.

I de følgende underkapitlene kommer beskrivelser av de enkelte naturtypelokalitetene.

49 5.1. Veslebygda 1

NATURTYPE: Naturbeitemark

Delnaturtype: Fattig beiteeng

Verdi for biologisk mangfold: Lokalt viktig - C

UTM-referanse (32W): 391900 6869857

Kilde: Feltarbeid 03.09. og 02.10.2015 Geir Gaarder

Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 11.11.2015, på grunn‐ lag av eget feltarbeid 03.09. og 02.10.2015. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med ny regule‐ ringsplan for fylkesveg 722 forbi Flostranda, på oppdrag for Statens vegvesen, region vest. Det er ikke kjent tidligere registreringer herfra. Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Veslebygda på nordsiden av Oppstrynsvatnet. Den omfatter der ei kantsone innenfor ei beitemark rett på oversiden av vegen nord for gården Lindvik. Mens resten av beitemarka er ganske oppgjødslet og artsfattig, er det her ei sone inntil en liten bekkedal med preg av semi‐naturlig eng. Berggrunnen er ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten vurderes i hovedsak å være ei inter‐ mediær eng med svakt intensivt engpreg. Artsmangfold: Enga er ikke spesielt artsrik, men har en del typiske naturengplanter som legevero‐ nika, blåklokke, tepperot, smalkjempe, blåknapp, gulaks, aurikkelsveve, hårsvæve, bråtestarr, eng‐ frytle, finnskjegg og jonsokkoll. Det er potensial for beitemarksopp her, men neppe mange arter. Under besøket 02.10. ble det funnet skjør vokssopp og honningvokssopp ute på enga vest for av‐ grenset lokalitet, innenfor partier som hadde mer semi‐naturlig engpreg enn resten. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av storfe (ungdyr?) og beitetrykket virker avpasset beitegrunnlaget. Det er likevel litt oppslag av busker og enkelte trær her i kantsona mot skogen. Fremmede arter: Ingen observert på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det er en del engmark som holdes i hevd med slått og beite i Veslebygda, og det er også registrert enkelte andre semi‐naturlige enger her, inkludert en litt større lokalitet rett på nordsiden av bekken som denne lokaliteten ligger inntil. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten oppnår ut fra faktaark fra 2014 ikke en gang lav vekt på størrelse (0,2 dekar), lav vekt på rødlistearter og artsmangfold, middels til høy vekt på tilstand og påvirkning. Lokaliteten er så liten at den ikke kommer over terskelverdien for verdsetting, men gis her likevel verdien lokalt viktig – C, siden det tross alt er et klart preg av semi‐naturlig eng her og den ligger nær en noe større lokalitet av samme type. Forslag til skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av fortsatt godt beitetrykk av husdyr, sam‐ tidig som det ikke tilføres gjødsel til enga. Det er også ønskelig med litt rydding av trær og busker i og inntil lokaliteten.

50

Figur 34 Avgrensning av de to naturtypelokalitetene i Veslebygda, der Veslebygda 1 er den lille og Veslebygda 2 er den store. Blå prikker for lokalitet Veslebygda 2 viser bl.a. til lokalisering av gulfotvokssopp (NT) der, og fiolett stiplet linje viser turruta som ble benyttet ved besøket 03.09.2015.

Figur 35 Sentrale deler av lokaliteten. Den ligger i kantsona mellom skogsmark ned mot en liten bekk og mer oppgjødslet eng på vestsiden av denne. Foto: Geir Gaarder

51 5.2. Veslebygda 2

NATURTYPE: Naturbeitemark

Delnaturtype: Fattig beiteeng

Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B

UTM-referanse (32W): 391866 6869916

Kilde: Feltarbeid 03.09. og 02.10.2015 Geir Gaarder

Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 11.11.2015, på grunn‐ lag av eget feltarbeid 03.09. og 02.10.2015. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med ny regule‐ ringsplan for fylkesveg 722 forbi Flostranda, på oppdrag for Statens vegvesen, region vest. Det er ikke kjent tidligere registreringer herfra. Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Veslebygda på nordsiden av Oppstrynsvatnet. Den omfatter der ei beitemarka rett på oversiden av vegen nord for gården Lindvik. Den avgrenses nokså skarpt mot skog på to kanter, mot veg i nedkant og mot mer oppgjødslet eng i overkant. Berggrunnen er ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det meste av lokaliteten har preg av sterkt endret mark med engpreg, men partier virker såpass artsrike at de kan karakteriseres som semi‐naturlig eng, og da antageligvis primært lågurteng, og da ei intermediær eng med svakt intensivt hevdpreg. Dette gjelder særlig i kantsoner i midtre og øvre deler, og antas bare å omfatte ca. 10% av total‐ arealet. Enga er til dels av en nokså tørr type, dvs. overgang mot tørkeutsatt eng. Artsmangfold: Enga er ikke spesielt artsrik, men har en del typiske naturengplanter som blåklokke, tepperot, smalkjempe, blåknapp, gulaks, hårsvæve, engfrytle og finnskjegg. I tillegg ble beitemarks‐ oppene gulfotvokssopp (NT), seig vokssopp, honningvokssopp, skjør vokssopp og brunfnokket voks‐ sopp funnet. På et gammelt pæretre var det en del skjegglav, samt litt gubbeskjegg (NT). Også bille‐ arten hårgullbasse ble observert (mindre vanlig art, funnet kan være et av de første i Nordfjord). Det er potensial for flere krevende arter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av sau (og helst også storfe eller hest) og beitetryk‐ ket virker godt, men samtidig bærer det preg av helsesongbeite for tiden. Både struktur og arts‐ mangfold vitner om at dette er gamle slåttemarker og helst har det også vært gjødslet noe på det aller meste av arealet tidligere. Bl.a. står det fortsatt et par gamle frukttrær her, samt enkelte einer‐ busker. Stedvis en del englodnegras vitner om at skjøtselen ikke er optimal (kanskje for lav i perio‐ der). Fremmede arter: Et par pære‐ og epletrær vokser her. Del av helhetlig landskap: Det er en del engmark som holdes i hevd med slått og beite i Veslebygda, og det er også registrert enkelte andre semi‐naturlige enger her, inkludert en litt større lokalitet rett på nordsiden av bekken som denne lokaliteten ligger inntil. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten oppnår ut fra faktaark fra 2014 for naturbeitemark lav vekt på størrelse (vel 6 dekar totalt, samt anslag for semi‐naturlig eng på knapt 1 daa), lav vekt på rød‐ listearter og artsmangfold, middels til lav vekt på tilstand og middels på påvirkning. Lokaliteten får ut fra dette verdien lokalt viktig – C, men dette heves under litt tvil her opp til viktig – B, siden det kan være et potensial for flere rødlistearter her og at en også må trekke inn verdier knyttet til eng‐ preget sterkt endret mark.

52 Forslag til skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av fortsatt godt beitetrykk av husdyr, sam‐ tidig som det ikke tilføres gjødsel til enga. Det er også ønskelig med litt rydding av trær og busker i og inntil lokaliteten.

Figur 36 Lokaliteten sett nedenfra vegen. De mest artsrike partiene var i midtre og øvre deler av det som kan sees her av området. Foto: Geir Gaarder

53 5.3. Fureelva

NATURTYPE: Fosseberg

Delnaturtype: Intermediært fosseberg

Verdi for biologisk mangfold: Lokalt viktig - C

UTM-referanse (32W): 392329 6870269

Kilde: Feltarbeid 03.09.2015 Geir Gaarder

Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 11.11.2015, på grunn‐ lag av eget feltarbeid 03.09.2015. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med ny reguleringsplan for fylkesveg 722 forbi Flostranda, på oppdrag for Statens vegvesen, region vest. Det er ikke kjent tidli‐ gere registreringer herfra. Beliggenhet og naturgrunnlag: Fureelva danner i partier ei trang kløft med både kraftige stryk og fossefall på sin ferd ned mot Oppstrynsvatnet i østkant av Veslebygda. Avgrenset lokalitet omfatter et mindre fossefall med tilhørende bergvegger i nedkant like ovenfor vegen. Fossefallet dannet nok i det minste i perioder noe fosserøyk mot berget på østsiden, men det er ikke høyt nok til å gi grunnlag for store areal med fosseberg eller fosseenger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggene er litt skifrige og fuktige, og vurderes å være av svakt kalkrik type. Også små flekker med fosseeng finnes på nordsiden av elva. Artsmangfold: Bergene virker ikke særlig artsrike. Enkelte krevende karplanter forekommer, som gulsildre. Av moser finnes bl.a. litt av den nokså kalkkrevende arten holeblygmose, i tillegg til arter som bleikkrylmose og skortejuvmose. Det finnes utvilsomt flere noe krevende mosearter her, men det var lite som tydet på at miljøet er spesielt godt egnet for rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er eldre produksjonsskog i stor grad inntil. Fremmede arter: Ingen observert på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det finnes spredt (relativt sett ganske mye) med fossefall i dette distriktet med tilhørende fosseberg og fosseenger, også vesentlig større og mer artsrike lokaliteter. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten oppnår ut fra faktaark fra 2014 middels vekt på størrelse (samlet sett 1,4 dekar), lav vekt på artsmangfold og høy vekt på tilstand. Dette gir samlet sett ver‐ dien viktig ‐ B. Forslag til skjøtsel og hensyn: Vassdragsregulering som medfører redusert vannføring i perioder er klart negativt, men også fysiske inngrep som åpner opp miljøet (dvs. fjerner trærne) inntil og i ned‐ kant av lokaliteten vil lett redusere naturverdiene.

54

Figur 37 Avgrenset lokalitet er vist med rød strek og fiolett stiplet linje viser turruta foretatt den 03.09.2015.

Figur 38 Nedre deler av den vesle fossen, med kampesteiner på vestsiden og noe berghamre på østsiden. Foto: Geir Gaar‐ der

55

Figur 39 Sentrale deler av lokaliteten sett opp mot hovedfossen. Det er tendenser til overhengende berg på østsiden, mens det er mer slake og vegetasjonskledte bergflåg på vestsiden. Foto: Geir Gaarder

56 5.4. Flostranda naturreservat BN00001978

NATURTYPE: Rik edellauvskog

Delnaturtype: -

Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig - A

UTM-referanse (32W): 391900 6869857

Kilde: Naturbase (Gaarder & Fjeldstad 2002)

Områdebeskrivelse Innledning: Områdebeskrivelse innlagt av Helge Fjeldstad den 21.03.2001. Supplerende informasjon innlagt av Geir Gaarder den 09.05.2001: Flostranda har vært besøkt av en rekke biologer opp gjen‐ nom årene, i første rekke karplantebotanikere, men også fagfolk på andre artsgrupper. Først ute var Ove Dahl (1898) i 1897, mens de mest omfattende og grundige undersøkelsen har vært foretatt i tidsrommet 1970‐2000. Generelt viser undersøkelsene at området har store til svært store natur‐ verdier innenfor de ulike organismegruppene, med forekomst av en rekke sjeldne og dels truede arter. Dette er godt dokumentert for karplantefloraen, men også de mindre omfattende undersø‐ kelsene av sopp, lav (Gaarder 1995) og insekter (O. Hanssen ved NINA, resultatene er ikke lagt inn i databasen) trekker i samme retning. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Reservatet ligger på nordsiden av Oppstrynsvatnet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lindeskog på sørvendt rasmark med innslag av bjør‐ keskog, furu‐hasselskog og gråor‐heggeskog. Artsmangfold: Svært artsrik. Edelløvtrær som lind, ask (VU), alm (VU), villeple (VU), platanlønn (SE), eik, hassel. Forøvrig en rekke kravfulle og sjeldne karplanter som fuglereir, kvit skogfrue (NT), skog‐ kløver, tannrot, lakrismjelt, ramsløk, skogflatbelg, stavklokke (NT), krattfiol, breiflangre, slakkstarr, skogstarr, brudespore mv. (Lea 1985, Skogen 1990). Funn av rødlistede sopper som skumkjuke (EN), rustkjuke, ospekjuke, ospehvitkjuke (NT), almekullsopp (NT), lindekullsopp (NT), svart tvillingbeger, narrepiggsopp, samt lavene blådoggnål (VU), almelav (NT) og bleikdoggnål (NT) (Gaarder 1995). Forslag til skjøtsel og hensyn: Se egen forvaltningsplan (Anonby, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1999).

57

Figur 40 Avgrensning av Flostranda naturreservat. Avgrensning av naturtypelokaliteten i Naturbase avviker litt fra dette, men beskrivelsen der antas i sin helhet å begrense seg til verneområdet.

Figur 41 Lindeskog på grunnlendt mark i overkant av fylkesvegen rett vest for Marsåni. Denne typen miljøer kan ha gode levevilkår for kravfulle, sjeldne og rødlistede marklevende sopp, men dette artsmangfoldet er hittil ikke kartlagt innenfor verneområdet. Foto: Geir Gaarder

58 5.5. Marsåhamrane

NATURTYPE: Rik edellauvskog

Delnaturtype: Rasmark-lindeskog

Verdi for biologisk mangfold: Lokalt viktig - C

UTM-referanse (32W): 391900 6869857

Kilde: Feltarbeid 03.09.2015 Geir Gaarder

Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 11.11.2015, på grunn‐ lag av eget feltarbeid 03.09.2015. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med ny reguleringsplan for fylkesveg 722 forbi Flostranda, på oppdrag for Statens vegvesen, region vest. Sannsynligvis har det vært gjort enkelte registreringer her tidligere og den har vært inkludert i naturbaseomtalen av Flostranda naturreservat. Siden den ligger utenfor verneområdet så blir den nå skilt ut som egen lokalitet, samtidig som en bare baserer seg på nye registreringer i omtalen. Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Flo på nordsiden av Oppstrynsvatnet, på nedsiden av fylkesvegen og rett vest for en pelsfarm. Den avgrenses av vegen i nordkant, vatnet i sør, pelsfarmen i øst og Marsåna i vest (den kunne i teorien også fortsatt litt vest for denne elva, men det blir fort mindre skog og mer berg og påvirket mark der). Berggrunnen er ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten vurderes i hovedsak å ha lågurtskog, men litt høgstaudepreget i nedre deler ned mot vatnet. Artsmangfold: Lind er dominerende treslag. I tillegg finnes litt ask (VU) og osp, samt bjørk, hegg og gråor. Bare enkelte hasselkratt. I feltsjiktet bl.a. litt myske, noe skogsvingel og sparsomt med brei‐ flangre og taggbregne. Ellers bl.a. vanlige høgstaudearter som stornesle og skogsalat. Av lav opptrer lungenever sparsomt på trærne. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er hovedsakelig eldre produksjonsskog, med sparsomt med dødt trevirke og preg av hogst for noen ti‐år siden (dvs. sjelden trær over 10‐20 cm i dbh). Det er fravær av spesielt grove eller hule træ og det mangler styvingstrær. Ei opp til ti‐meter bred kant‐ sone mot vegen ovenfor er påvirket av tidligere anleggelse av vegen i form av gammel sprengstein mv. nedover i lia. Trolig kan det være noe nitrogennedfall på trærne inntil pelsfarmen. Ei kraftlinje skjærer gjennom lokaliteten og har delvis delt den i øst. Fremmede arter: Ei stor platanlønn (SE) ble sett, samt flere småtrær. I tillegg plantet noen grantrær. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten henger direkte sammen med de store edellauvskogsarealene innenfor Flostranda naturreservat. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten oppnår ut fra faktaark fra 2014 høy vekt på størrelse (30 dekar), lav vekt på rødlistearter og kjennetegnende arter, samt ingen spesiell vekt på viktige delna‐ turtyper eller habitatkvaliteter. Ut fra dette får ikke lokaliteten mer enn verdi lokalt viktig – C, men den direkte kontakten med de store arealene med svært verdifull rik edellauvskog innenfor Flostranda NR gjør det logisk å sette verdien til viktig – B. Flere negative påvirkningsfaktorer (som fremmede arter og kraftlinja samt ikke særlig gammel skog), gjør at dette blir en av de minst verdi‐ fulle små edellauvskogene som ligger like på østsiden av Flostranda naturreservat.

59 Forslag til skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå spredning av fremmede arter, så alle oppslag av platanlønn bør tas umiddelbart. For øvrig bør en unngå hogst av lind og hassel, samt unngå alle for‐ mer for forurensning.

Figur 42 Lindedominert parti med mye stein, dels naturlig og trolig også dels som følge av vegbygging her tidligere. Foto: Geir Gaarder

60 5.6. Støylsgrova øst

NATURTYPE: Rik edellauvskog

Delnaturtype: Rasmark-lindeskog

Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B

UTM-referanse (32W): 391900 6869857

Kilde: Feltarbeid 03.09.2015 Geir Gaarder

Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 11.11.2015, på grunn‐ lag av eget feltarbeid 04.09.2015. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med ny reguleringsplan for fylkesveg 722 forbi Flostranda, på oppdrag for Statens vegvesen, region vest. Sannsynligvis har det vært gjort enkelte registreringer her tidligere siden den ligger inntil den gamle stien inn i Flostranda naturreservat, men ingen konkrete funn er kjent. Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Flo på nordsiden av Oppstrynsvatnet, på oversiden av en gammel ferdselsveg vestover i lia. Den avgrenses av Støylsgrova og reservatet i vest, av vegen på nedsiden (og fattigere og dels mer påvirket skog nedenfor den), av granplantefelt i øst og av fattigere skog (ikke sjekket grundig) mot nord. Berggrunnen er ganske kalkfattig. Skogen bærer preg av å stå på stabilisert rasmark/steinrik mark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten vurderes i hovedsak å ha lågurtskog, men feltsjiktet er stedvist glissent. Artsmangfold: Lind er dominerende treslag. I tillegg finnes bl.a. litt små trær av ask (VU). Feltsjiktet er ikke spesielt artsrikt, men edellauvskogsgressene skogsvingel og kjempesvingel finnes sparsomt i nedre deler. Ellers forekommer både myske, lundgrønnaks og skogsalat. Av lav er det noe lungene‐ ver‐samfunn på gamle lindetrær, med både grynfiltlav, lungenever og sølvnever. I tillegg ble det gjort et par funn av stammesigd (NT) på trærne. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen kan betegnes som en gammel normalskog, med litt dødt tre‐ virke, men med seintvoksende (men ikke særlig grove – sjelden over 30‐40 cm i dbh) lindetrær. Til dels innslag av litt morkne læger av bl.a. lind. Det er fravær av spesielt grove eller hule trær. Fremmede arter: Gran er plantet helt inntil og sprer seg inn i lindeskogen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten henger direkte sammen med de store edellauvskogsarealene innenfor Flostranda naturreservat. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten oppnår ut fra faktaark fra 2014 middels vekt på størrelse (9 dekar), lav vekt på rødlistearter og kjennetegnende arter, samt ingen spesiell vekt på viktige delna‐ turtyper eller habitatkvaliteter. Ut fra dette får trolig ikke lokaliteten mer enn verdi lokalt viktig – C, men den direkte kontakten med de store arealene med svært verdifull rik edellauvskog innenfor Flostranda NR gjør det logisk å sette verdien minst til viktig – B. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå spredning av fremmede arter, så alle oppslag av bl.a. gran bør tas umiddelbart. For øvrig bør en unngå alle former for hogst av stedegne treslag.

61

Figur 43 Typisk lindedominert parti av skogen, med mye moser og lite karplanter i feltsjiktet. Foto: Geir Gaarder

62 5.7. Russefossen vest

NATURTYPE: Rik edellauvskog

Delnaturtype: Rasmark-lindeskog

Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B

UTM-referanse (32W): 395899 6870301

Kilde: Feltarbeid 04.09.2015 Geir Gaarder

Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 11.11.2015, på grunn‐ lag av eget feltarbeid 04.09.2015. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med ny reguleringsplan for fylkesveg 722 forbi Flostranda, på oppdrag for Statens vegvesen, region vest. Kanskje har det vært gjort enkelte registreringer her tidligere siden den ligger like ovenfor den gamle stien inn i Flostranda naturreservat, men ingen konkrete funn er kjent. Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Flo på nordsiden av Oppstrynsvatnet, på oversiden av en gammel ferdselsveg inn i reservatet rett vest for Russefossen. Den avgrenses av Geitåna og Russefossen i øst, av granplantefelt i vest og sør, samt av fattigere skog i nord. Berggrun‐ nen er ganske kalkfattig. Mye av lokaliteten er preget av steinrik mark (stabilisert ur/skredmark) og det finnes enkelte bergvegger i øvre deler. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten vurderes i hovedsak å ha lågurtskog. Artsmangfold: Lind er dominerende treslag (kanskje 60%). I tillegg finnes bl.a. ask (VU), hassel, selje, rogn og bjørk. I feltsjiktet opptrer bl.a. taggbregne sparsomt, en noe kalkkrevende art. Så vidt gul‐ sildre i Russefossen vitner også om litt kalkrike forhold her. Ellers slike som lundgrønnaks, myske, skogsalat og skogstarr. Ellers bl.a. skogvikke. Av lav opptrer lungenever sparsomt på trærne. På gammel lind i østre deler ble også stammesigd (NT) funnet, samt på lindelæger i samme område svart tvillingbeger. Tannrot ble funnet langs stien inne i granplantefeltet på nedsiden. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen kan betegnes som en gammel normalskog, med sparsomt med dødt trevirke, selv om litt finnes av bl.a. lind og hassel. Det er fravær av trær med tydelige hulrom, men enkelte av lindetrærne er ganske grove og gamle (opp mot 40‐50 cm i dbh). Også enkelte grove hasselbusker (opp mot 20 cm i dbh). Fremmede arter: Noen unge trær av platanlønn og morell, samt gran er plantet inntil og er så vidt i spredning. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nær de store edellauvskogsarealene innenfor Flostranda naturreservat. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten oppnår ut fra faktaark fra 2014 middels vekt på størrelse (7 dekar), middels vekt på rødlistearter, lav vekt på kjennetegnende arter, samt ingen spesiell vekt på viktige delnaturtyper eller habitatkvaliteter. Ut fra dette får lokaliteten verdi viktig – B, noe som styrkes av nærheten til Flostranda NR og andre partier med rike og dels gamle edellauvskoger. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå spredning av fremmede arter, så alle oppslag av bl.a. gran bør tas umiddelbart. For øvrig bør en unngå hogst av alle stedegne treslag.

63

Figur 44 Parti av skogen med innslag av til dels grove trær av lind, samt enkelte hasselbusker. Foto: Geir Gaarder

64 5.8. Kolstoda nord

NATURTYPE: Rik edellauvskog

Delnaturtype: Rasmark-lindeskog

Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B

UTM-referanse (32W): 395899 6870301

Kilde: Feltarbeid 04.09.2015 Geir Gaarder

Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 11.11.2015, på grunn‐ lag av eget feltarbeid 04.09.2015. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med ny reguleringsplan for fylkesveg 722 forbi Flostranda, på oppdrag for Statens vegvesen, region vest. Kanskje har det vært gjort enkelte registreringer her tidligere siden den ligger like ovenfor den gamle stien inn i Flostranda naturreservat, men ingen konkrete funn er kjent. Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Flo på nordsiden av Oppstrynsvatnet, mel‐ lom fylkesvegen og en gammel ferdselsveg inn i reservatet rett vest for Russefossen. Den avgrenses av Støylsgrova i vest, fylkesvegen i sør, granplantefelt i øst og diffust mot yngre og dels fattigere skog i nord. Berggrunnen er ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten vurderes i hovedsak å ha lågurtskog, men også tendenser til høgstaudepreg. Artsmangfold: Lind er et viktig treslag. I tillegg finnes bl.a. ask (VU) og osp. I feltsjiktet opptrer bl.a. skogfaks, skogsvingel og myske, samt korsved ned mot vegen. Flatkjuke på lindelæger. Bruk, tilstand og påvirkning: Litt ruskete skog tilstandsmessig, der deler nok har vært hogd ut for en del år tilbake, men der det også er rester av gammel skog. Dette inkluderer et par nokså grove lin‐ detrær og tilhørende læger av lind. Også grov osp her. Fremmede arter: Gran er plantet nær inntil og noen trær finnes også innenfor. Også lønn ble sett (men usikker på art, ble ikke sjekket skikkelig). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nær de store edellauvskogsarealene innenfor Flostranda naturreservat. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten oppnår ut fra faktaark fra 2014 middels vekt på størrelse (11 dekar), lav vekt på rødlistearter, lav vekt på kjennetegnende arter, samt ingen spesiell vekt på viktige delnaturtyper eller habitatkvaliteter. Ut fra dette får lokaliteten verdi lokalt viktig – C, men nærheten til Flostranda NR og andre partier med rike og dels gamle edellauvskoger gjør at den her justeres opp til viktig ‐ B. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå spredning av fremmede arter, så all forekomst av bl.a. gran bør tas umiddelbart. For øvrig bør en unngå hogst av alle stedegne treslag.

65

Figur 45 Østlige deler av lokaliteten, sett ned mot vegen. Det er generelt lite vegetasjon i feltsjiktet. Foto: Geir Gaarder

66 5.9. Russefossen sør

NATURTYPE: Rik edellauvskog

Delnaturtype: Rasmark-lindeskog

Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B

UTM-referanse (32W): 396033 6870183

Kilde: Feltarbeid 04.09.2015 Geir Gaarder

Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 11.11.2015, på grunn‐ lag av eget feltarbeid 02.10.2015 sammen med Eli Mundhjeld. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med ny reguleringsplan for fylkesveg 722 forbi Flostranda, på oppdrag for Statens vegvesen, region vest. Ingen tidligere registreringer er kjent. Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger inntil Geitåna i vestkant av innmarka på Flo på nordsiden av Oppstrynsvatnet. Den avgrenses av granplantefelt i vest, en gammel ferdselsveg med noe dumping av avfall i nord og av innmarka på Flo i øst. Berggrunnen er ganske kalkfattig. Geitåna går dels i ei grunn kløft med litt bergvegger på denne strekningen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten vurderes i hovedsak å ha lågurtskog. Artsmangfold: Lind er dominerende treslag (ca. 60%). Ellers litt alm (VU) og hengebjørk (anslag på 20% hver). Litt myske i feltsjiktet. Av lav opptrer lungenever sparsomt på trærne. På gammel lind i østre deler ble også stammesigd (NT) funnet, samt på lindelæger i samme område svart tvillingbe‐ ger. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen kan betegnes som en gammel normalskog. En del læger finnes, men da nokså ferske. Fremmede arter: Ingen observert på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nær de store edellauvskogsarealene innenfor Flostranda naturreservat. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten oppnår ut fra faktaark fra 2014 lav vekt på størrelse (1,3 dekar), lav vekt på rødlistearter, lav vekt på kjennetegnende arter, samt ingen spesiell vekt på vik‐ tige delnaturtyper eller habitatkvaliteter. Ut fra dette får lokaliteten verdi lokalt viktig – C. Nærhe‐ ten til Flostranda NR og andre partier med rike og dels gamle edellauvskoger styrker verdien. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå spredning av fremmede arter, samt unngå ut‐ skygging fra slike, så grana inntil burde vært fjernet. For øvrig bør en unngå hogst av alle stedegne treslag.

67

Figur 46 Parti av skogen. Geitåna renner i bakgrunnen og danner ei lita kløft her, men dette kommer ikke fram av bildet. Foto: Geir Gaarder

68 5.10. Kolstoda øst

NATURTYPE: Rik edellauvskog

Delnaturtype: Or-askeskog

Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B

UTM-referanse (32W): 395880 6870070

Kilde: Feltarbeid 04.09.2015 Geir Gaarder

Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 12.11.2015, på grunn‐ lag av eget feltarbeid 04.09.2015. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med ny reguleringsplan for fylkesveg 722 forbi Flostranda, på oppdrag for Statens vegvesen, region vest. Det er ikke kjent tidli‐ gere undersøkelser her. Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Flo på nordsiden av Oppstrynsvatnet, på nedsiden av fylkesvegen, rett på østsiden av en pelsdyrfarm på Kolstoda. Den grenser mot pelsdyr‐ farmen i vest, mot gjengroende kulturmark i øst, mot vatnet i sør og vegen i nord. Berggrunnen er ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har trolig mest høystaudeskog (dvs en gråor‐askeskog), men også litt skog med lågurtpreg. Artsmangfold: Ask (VU) er et viktig treslag. I tillegg finnes bl.a. litt hassel og boreale lauvtrær som bjørk, selje og rogn, samt gråor ned mot vatnet og Geitåna. I feltsjiktet opptrer bl.a. mye skogs‐ vingel, samt både skogfaks, myske og sanikkel. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen kan betegnes som en gammel produksjonsskog, med sparsomt med dødt trevirke. Det er til dels nokså store asketrær, men de virker ikke spesielt gamle (derimot fører den høye boniteten til rask vekst). Også ei og anna grov selje. Fremmede arter: Platanlønn (SE) forekommer. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nær de store edellauvskogsarealene innenfor Flostranda naturreservat. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten oppnår ut fra faktaark fra 2014 middels vekt på størrelse (13 dekar), lav vekt på rødlistearter, lav vekt på kjennetegnende arter, samt høy vekt på viktige del‐ naturtyper og ingen spesiell vekt på habitatkvaliteter. Ut fra dette får lokaliteten verdi viktig – B, noe som styrkes av nærheten til Flostranda NR og andre partier med rike og dels gamle edellauv‐ skoger. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå spredning av fremmede arter, så alle oppslag av bl.a. platanlønn bør tas umiddelbart. For øvrig bør en unngå hogst av alle stedegne treslag.

69

Figur 47 Parti av skogen, med et nokså rotete, men frodig busksjikt. Pelsdyrfarmen ligger i bakgrunnen. Foto: Geir Gaarder

70 5.11. Holen nord 1

NATURTYPE: Naturbeitemark

Delnaturtype: Fattig beiteeng

Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig - A

UTM-referanse (32W): 396271 6870205

Kilde: Feltarbeid 04.09.2015 Geir Gaarder. 02.10.2015 Geir Gaarder og Eli Mundhjeld

Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 11.11.2015, på grunn‐ lag av eget feltarbeid 04.09.2015, samt sammen med Eli Mundhjeld 02.10.2015. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med ny reguleringsplan for fylkesveg 722 forbi Flostranda, på oppdrag for Statens vegvesen, region vest. Det er ikke kjent tidligere registreringer herfra. Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på oversiden av gården Holen på Flo på nordsiden av Oppstrynsvatnet. Den grenser mot annen engmark i nedkant med et gjerde, dels mot hustomt med gjerde i øst og litt mer gradvis mot skogkledt mark i nord (litt usikker grense denne vegen) og vest. Berggrunnen er ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten vurderes i hovedsak å være ei inter‐ mediær (til nokså kalkrik) eng med svakt intensivt engpreg, til dels med kildepåvirkning. Artsmangfold: Enga er ikke spesielt artsrik, men har en del typiske naturengplanter som tepperot, smalkjempe, knegras, finnskjegg, gulaks, blåklokke, tiriltunge, blåknapp, engfrytle og engfiol. Funn av hårsvæve, gjeldkarve og rødknapp vitner om tendenser til tørreng, mens kornstarr samtidig viser at det er innslag av sesongfuktig eng. Under feltrunden 2. oktober ble det av beitemarksopp funnet gul vokssopp, musserongvokssopp (NT), tjærerødspore, bronserødspore, flammefotrødspore og mulig Entoloma mutabilipes. Det er opplagt potensial for flere beitemarksopp her, også krevende og rødlistede arter. Av treslag finnes spredte trær med gran, morell og bjørk. Også noen einerbusker. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites for tiden av skotsk høylandsfe og beitetrykket virker ganske godt (men kunne vært ennå høyere også). Beitemarka bærer ikke preg av synlig gjødsling, men kan kanskje ha mottatt små mengder tidligere. Det står spredt med trær dels ute på beite‐ marka (inkludert et morelltre) og i kantsoner. I vestre del er det gravd ei grøft (kanskje knyttet opp mot gammel kjøretrasé). Fremmede arter: Morell er muligens en fremmed art her. Det er plantet gran i nordre deler tidli‐ gere. Del av helhetlig landskap: Det ligger ei mindre semi‐naturlig eng rett i nedkant av denne lokaliteten. Det kan godt være at det også finnes andre semi‐naturlige enger i hevd på Flo, men for øvrig var det stort sett gjengroende slik mark her i vestre deler. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten oppnår ut fra faktaark fra 2014 høy vekt på størrelse (8 de‐ kar), middels vekt på rødlistearter (ut fra potensial), lav vekt på artsmangfold, høy vekt på tilstand og middels på påvirkning. Samlet sett fører dette til at lokaliteten får verdien svært viktig ‐ A. Forslag til skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av fortsatt godt beitetrykk av husdyr, sam‐ tidig som det ikke tilføres gjødsel til enga. Storfe, ikke minst bruk av skotsk høylandsfe som nå, er sannsynligvis det klarte beste. Sau kan også bevare mye av naturverdiene, men er ikke like heldig

71 (siden de beiter noe mer selektivt på vegetasjonen og i mindre grad tar busker og trær). Det er øns‐ kelig med litt rydding av trær og busker i og inntil lokaliteten.

Figur 48 Avgrensning av registrerte naturtyper i vestkant av bygda Flo på nordsiden av Oppstrynsvatnet i Stryn kommune.

Figur 49 Sentrale deler av lokaliteten sett mot nordvest. Beitetrykket er ganske godt og enga er stedvis artsrik, men samti‐ dig er det innslag av fremmede arter i kantsonen til den, og grunneier planlegger dessverre å slutte med skotsk høylandsfe som nå beiter her. Foto: Geir Gaarder

72 5.12. Holen nord 2

NATURTYPE: Naturbeitemark

Delnaturtype: Fattig beiteeng

Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B

UTM-referanse (32W): 396262 6870158

Kilde: Feltarbeid 02.10.2015 Geir Gaarder og Eli Mundhjeld

Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 11.11.2015, på grunn‐ lag av eget feltarbeid 02.10.2015 sammen med Eli Mundhjeld. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med ny reguleringsplan for fylkesveg 722 forbi Flostranda, på oppdrag for Statens vegvesen, region vest. Det er ikke kjent tidligere registreringer herfra. Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på oversiden av gården Holen på Flo på nordsiden av Oppstrynsvatnet. Den grenser mot annen engmark i overkant med et gjerde, mot tomt for gårds‐ bygning i nedkant og mot mer artsfattig eng i øst og vest. Berggrunnen er ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten vurderes i hovedsak å være ei inter‐ mediær (til nokså kalkrik) eng med svakt intensivt engpreg, og da for en stor del tørkeutsatt. Artsmangfold: Flere typiske arter for nokså magre og dels tørre semi‐naturlige enger ble funnet, som hårsvæve, tiriltunge, engfrytle, gulaks, tepperot, smalkjempe, finnskjegg og sauesvingel. I til‐ legg forekommer det også litt beitemarksopp her, med funn både av blåsvart rødspore (NT), tjære‐ rødspore, limvokssopp og seig vokssopp. Det er potensial for flere arter beitemarksopp her. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av sau og beitetrykket virker avpasset beitegrunnla‐ get. Det har vært plantet frukttrær her, som nå kan betegnes som middelaldrende og nokså små‐ vokste. Det er grunn til å tro at det har vært litt gjødslet her tidligere, men neppe mye og den har ikke blitt gjødslet i nyere tid i følge grunneier. Fremmede arter: Ingen observert på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det ligger ei større semi‐naturlig eng rett i overkant av denne lokaliteten. Det kan godt være at det også finnes andre semi‐naturlige enger i hevd på Flo, men for øvrig var det stort sett gjengroende slik mark her i vestre deler. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten oppnår ut fra faktaark fra 2014 middels vekt på størrelse (1,5 dekar), lav vekt på rødlistearter og artsmangfold, middels vekt på tilstand og påvirkning. Ut fra dette får lokaliteten verdi viktig – B. Forslag til skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av fortsatt godt beitetrykk av husdyr, sam‐ tidig som det ikke tilføres gjødsel til enga. Det er også ønskelig med litt rydding av trær og busker i og inntil lokaliteten.

73

Figur 50 Lokaliteten har spredt med frukttrær (plommer, epler) og er grunnlendt. Kantsona med spredte store trær mot nabolokaliteten ovenfor sees i bakgrunnen. Foto: Geir Gaarder

74 5.13. Eikenaurane-Kvitefjell BN00085117

NATURTYPE: Sørvendte berg og rasmarker

Delnaturtype: Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg

Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B

UTM-referanse (32W): 391000 6869100

Kilde: Gaarder m.fl. (2012), feltarbeid 13.07.2009 Tanaquil Enzensberger, Tore Chr. Mi- chaelsen pers. med. 11.11.2015

Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Tanaquil Enzensberger i mars 2011 på grunnlag av eget feltarbeid i 2009, i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging på oppdrag for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (naturbasenr BN00085117. Den er supplert av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utred‐ ning) 12.11.2015, på grunnlag av opplysninger fra Tore Chr. Michaelsen samme dag om forekomst av flaggermus i området, samt egne undersøkelser i kantsoner til området 03.09.2015. Rødlistesta‐ tus for arter følger rødlista for 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på begge sider av den gamle vegen til Flo på nord‐ siden av Oppstrynsvatnet. Eikeneurane, Skibergsfjellet og Kvitefjell stuper bratt ned i fjorden, og de‐ ler av vegen, ved Skibergsfjell, er lagt i tunnel. På grunn av vanskelig terreng er den nye vegen lagt i tunnel i en mer høgtliggende trasé. Ved feltbesøket ble de bratteste partiene bare inspisert fra av‐ stand. Avgrensing av overkanten til lokaliteten er foretatt ut fra skjønn. Lokaliteten ligger bratt sørv‐ endt med mye åpent berg som stuper ned i Oppstrynsvatnet. Vegetasjonen forekommer mest i sprekksoner i berget. Enkelte steder siger det vann nedover berget og gir fuktige lommer, men de fleste steder er det så tynt løsmassedekke at det blir svært tørt. Berggrunnen består av granittisk gneis, som forvitrer tungt og gir basefattige og næringsfattige vekstmasser, men stadige småras og steinsprang gir antagelig tilgang på næringsrike mineralkolloider. Vegetasjonsgeografisk hører denne sørvendte lokaliteten til BnO1‐ Boreonemoral vegetasjonssone, svakt oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: For det meste er lokaliteten grunnlendt og bratt med røsslyngdominert vegetasjon og lave, forvridde eiketrær. På lommer med noe fuktighet kommer ty‐ pisk rasmarks‐ og/eller lavurtvegetasjon inn. Artsmangfold: Ved siden av sommereik forekommer einer, furu, rognasal. I fuktige drag står gråor, ask (VU) og krossved. Mange varmekjære arter knyttet til boreonemoral vegetasjonssone, som tannrot, skogbjørnebær og fagerperikum, forekommer. Områder med kransmynte, bergmynte og liljekonvall viser også at vekstvilkårene er gode der det er nok jordsmonn. Det er sannsynlig at loka‐ liteten har potensial for funn av flere uvanlige arter, kanskje særlig blant insekter. Tore Chr. Micha‐ elsen opplyser at det er sverming av flaggermus utenfor den gamle vegtunnelen her. Under feltar‐ beidet 03.09.2015 ble det bl.a. registrert halvgamle trær av alm (VU) ned mot vatnet i vestligste del, samt arter som prikkperikum og filtkonglys i kanter av gammel og ny veg. Bruk, tilstand og påvirkning: Bortsett fra vegen er det få inngrep som har hatt betydning for natur‐ verdiene i lokaliteten. Tidligere geitebruk kan ha bidratt til å holde feltsjiktet nede, men har trolig ikke påvirket eikebestanden i vesentlig grad. Det er ikke kjent trusler som kan skade naturverdiene. Lokaliteten er så ulendt at det er liten fare for utbygginger. Fremmede arter: Det ble ikke sett fremmede arter. Del av helhetlig landskap: ‐

75 Begrunnelse for verdisetting: Ut fra at det dreier seg om en større edellauvskogsforekomst og at lo‐ kaliteten er helt i utkanten av eikas utbredelsesområde må området sies å være viktig. Lokaliteten kunne også vært ført som naturtype gammel fattig edellauvskog, men dette ble ikke gjort fordi denne naturtypen skal ha vegetasjonstype D1 blåbær‐edellauvskog i følge Håndbok 13 ( 2006, opp‐ datert 2007). Siden det ikke er funnet rødlista arter verdsettes lokaliteten til kategori B ‐ viktig. Forslag til skjøtsel og hensyn: Lokaliteten skjøtter seg best selv uten inngrep.

Figur 51 Avgrensning av Naturbaselokalitet Eikenaurane‐Kvitefjell (BN00085117). Lokaliteten må betraktes som noe grovt avgrenset, men det er i dette prosjektet ikke prioritert noen større revisjon av den.

76 5.14. Flostranda – fylkesveg 722

NATURTYPE: Engpreget erstatningsbiotop

Delnaturtype: Veg- og jernbanekant

Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B

UTM-referanse (32W): 394842 6870348

Kilde: Feltarbeid Rein Midteng 2014, 04.09.2015 Geir Gaarder

Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 12.11.2015, på grunn‐ lag av eget feltarbeid 04.09.2015, samt av Rein Midteng i Asplan Viak i 2014. Undersøkelsen i 2015 ble gjort i forbindelse med ny reguleringsplan for fylkesveg 722 forbi Flostranda, på oppdrag for Sta‐ tens vegvesen, region vest. Undersøkelsen i 2014 ble gjort som del av kartleggingsoppdrag av arts‐ rike vegkanter i Nordfjord, på oppdrag for Statens vegvesen, Region vest. Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs fylkesveg 722 i Flostranda, og strekker seg fra en pelsdyrfarm mellom Støylsgrova og Geitåna nær Flo og vestover et godt stykke inn langs Flostranda naturreservat. En har en nokså skarp overgang mot mer artsfattige vegkanter uten berg‐ skrenter i øst, mens det er en mer utydelig overgang mot fattigere engkanter i vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Engfloraen vitner om generelt nokså tørre forhold for det meste, selv om også høgstaudepreget vegetasjon forekommer. Artsmangfold: Rein Midteng registrerte i 2014 stavklokke (NT) er par steder, samt andre karplanter som myske, skogstorkenebb, blåklokke, lintorskemunn, stankstorkenebb, rose sp., bergmynte, kransmynte, firkantperikum, småmarimjelle, skogkløver, tiriltunge og haremat. Under feltarbeidet i 2015 ble stavklokke gjenfunnet flere steder i østre halvdel av området, særlig øst for Marsåna. Det ble da samtidig påvist flere edellauvskogsarter i vegkanten her, som skogfaks, kjempesvingel, lund‐ grønnaks, breiflangre, bergmynte, engtjæreblom, filtkonglys. For stavklokke er dette en av de aller viktigste forekomstene på Vestlandet. Det er stort potensial for varmekjære insekter her, og vegen benyttes til næringssøk (insektjakt) for flere arter flaggermus, inkludert skjeggflaggermus (Tore Chr. Michaelsen pers. med.). Bruk, tilstand og påvirkning: Ved besøket høsten 2015 var vegetasjonen i tidligere viktige deler av lokaliteten ødelagt av sprøyting, inkludert bestander med stavklokke. Kantslått hadde blitt gjen‐ nomført, trolig en gang på sommeren. Det har lokalt blitt dumpet noe avfall langs vegen, særlig på et punkt like øst for Marsåna. Fremmede arter: Ingen observert på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger inntil det store edellauvskogsreservatet i Flostranda. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten oppnår ut fra faktaark fra 2014 høy vekt på størrelse (lengde over 2,6 km), lav til middels vekt på rødlistearter (ut fra potensial), middels til høy vekt på kjennetegnende arter, middels på tilstand og påvirkning. Ut fra dette får lokaliteten verdi viktig – B, noe som styrkes av nærheten til Flostranda NR og andre partier med rike og dels gamle edellauv‐ skoger.

77 Forslag til skjøtsel og hensyn: Rein Midteng foreslår i 2014 at slått bør foretas etter 1. august og at graset deretter må fjernes. Sprøyting er selvsagt svært skadelig for naturverdiene. Eventuell grøfte‐ rensk må utføres skånsomt (begrenset med fjerning av løsmasser og bare utført flekkvis med mange års mellomrom).

Figur 52 Artsrik vegkant fv. 722 langs Flostranda markert med grønn strek, registrert av Rein Midteng i Asplan Viak AS for Statens vegvesen Region vest i 2014. Kilde: Vegkart.no

Figur 53 Skogfaks i vegkanten. Skogfaks er en av de beste indikatorene på rike, varme edellauvskoger, og finnes her også spredt i kanten av fylkesveg 722, sammen med en rekke andre krevende karplanter. Foto: Geir Gaarder

78 5.15. Oppstrynsvatnet og Strynevassdraget Vassdraget er ikke registrert som naturtype slik som områdene over, men det blir gjort rede for ver‐ disettingen. Som det tidligere er gjort rede for er det et nasjonalt laksevassdrag. Planområdet ligger nærme Oppstrynsvatnet som binder sammen Stryneelva med de øvre gyteelvene. De mindre sideelvene og –bekkene på nordsida har mindre verdi for laks‐ og sjøørret. St.prp. nr. 32 (2006-2007), Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, inneholder m.a. beskyttelsesre- gime for nasjonale laksevassdrag. Det er også ål i vassdraget. Denne arten er rødlistet både nasjonalt og globalt. Videre er vassdraget vernet mot vannkraftutbygging. Dette er blant annet ut i fra naturverdier. Om vernegrunnlaget heter det: «Urørthet. Vestlandsvassdraget grenser mot vann‐skillet mellom Øst‐ og Vestlandet og er en viktig del av et variert og kontrastrikt landskap med stor påvirkning fra breer. Store verdier er knyttet til de mange elvene i foss og fossestryk som kommer ned de bratte fjellsi‐ dene og til Strynevatnet i dalbunnen. Vassdraget utfyller et stort villmarksområde, delvis i nasjonal‐ park. Friluftsliv er viktig bruk» (nve.no). Med bakgrunn i RPR for verna vassdrag er det vedtatt en kommunedelplan som legger føringer for inngrep i og ved vannstrengen til det verna vassdraget (Stryn kommune, 1999)

Figur 54 Oppstrynsvatnet sett fra Mindresunde og østover. Eikenes til høyre. Foto: Eli Mundhjeld

79 6. VURDERING AV SÅRBARHET

6.1. Tiltakstypen og flora I landskapet på nordsiden av Oppstrynsvatnet vil det særlig være de direkte fysiske inngrepene, en‐ ten det gjelder sprengning og bygging av ny veg med tilhørende skjæringer og fyllinger, eller tilhø‐ rende massedeponier og riggområder, som floraen er sårbar for. Dette vil samtidig i stor grad være å regne som ødeleggende for de arealene som blir berørt. I andre typer landskap, gjerne mer flatt terreng med høyere innslag av myr og ferskvann, kan også indirekte påvirkninger i form av endring av vanntilførsel (gjennom grøfting/drenering og kanalisering) og transport av løsmasser og nærings‐ stoffer ut i slike miljøer, utgjøre en viktig del av sårbarhetsvurderingene. Dette anses derimot ikke være særlig viktig for fylkesveg 722, så lenge tiltaket ikke innebærer fylling eller andre inngrep i Oppstrynsvatnet. Derimot vil kanteffekter utgjøre en relevant problemstilling, selv om disse i stor grad vurderes å ha positive effekter her, og ikke være noe de fleste aktuelle naturtyper er sårbare ovenfor. Mange av de forvaltningsinteressante artene foretrekker lysåpne miljøer med høy grad av solinnstråling, og siden gjengroing utgjør en generell, overgripende trussel vil tiltak som reduserer graden av gjengro‐ ing og gir høyere forekomst av mer eller mindre åpne miljøer kunne være positivt for disse. Noen arter også i dette landskapet krever eller foretrekker mer skyggefulle miljøer med høyere luftfuktig‐ het og/eller mindre solinnstråling, og disse vil være sårbare ovenfor aktuelle tiltak. En potensielt viktig indirekte konsekvens kan være bruksendringer som følge av tiltaket. Dette kan både gå i retning av mindre menneskelig bruk som følge av vanskeligere tilgang (eksempelvis at gamlevegen blir stengt for ferdsel, eller at vegen fungerer som et hindre for transport av beitedyr til beiteområder) eller økt bruk som følge av lettere tilgang (den nye vegen kan gi bedre tilgang til hogstmoden skog eller vedskog, og den gamle vegen kan benyttes til flere formål hvis den bare opp‐ rettholdes for privat og ikke offentlig bruk).

6.2. Tiltakstypen og fauna Betraktningene for flora gjelder i en del tilfeller også for faunaen. De fysiske inngrepene er vanligvis viktigst, men også bl.a. kanteffekter og solinnstråling kan ha betydning for mange arter. I ennå større grad enn for floraen gjelder nok at tiltaket kan ha positiv virkning som følge av økte kantinn‐ slag for mange dyr (spesielt insekter, men også eksempelvis flaggermus). Fjerning av død ved i for‐ bindelse med fysiske inngrep regnes som negativt for insektfaunaen. I tillegg kan veg i større grad utgjøre en viktig barriere for faunaen enn for floraen. Dette antas like‐ vel i liten grad å være særlig relevant for tiltakene langs fylkesveg 722. Dels fordi det er snakk om en ganske smal veg og med lave trafikktettheter, og dels fordi viktige deler av tiltaket gjelder bygging av tunnel som heller kan redusere barriereeffektene enn øke dem. For fisk og andre vannlevende organismer kan avrenning fra anleggsarbeid og massehåndtering/de‐ poni være svært negativt. Uten etterfølgende behandling kan pH i tunneldrivevann bli svært høy ved bruk av sementbasert tetningsmiddel og sprøytebetong. Finstoff fra tunnelmassene inneholder nåleformede skarpe partikler som skader gjellene til fisk. Det kan også være en del avrenning av ni‐ trogenholdige stoffer fra deponi med sprengstein. Alle disse forholdene kan være svært skadelige og dødelige for fisk. Det må derfor gjøres tiltak som motvirker avrenning til Oppstrynsvatnet, der fisken oppholder seg og passerer for å komme til gyteområder.

80 7. OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERING

7.1. Alternativ 0 Alternativ 0 innebærer at dagens påvirkning på naturmangfold i utredningsområdet opprettholdes, noe som innebærer at eksisterende vegtrasé fortsatt blir hovedferdselsåren til Veslebygda og Flo. Dette medfører bl.a. at vegen med tilhørende kantsoner og sikringstiltak må vedlikeholdes regel‐ messig. Dette omfatter også kantklipp, grøfterens og kanskje lokal sprøyting av vegetasjon. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt ▲

Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: – Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper – Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst‐ og levevilkår Med lite/intet omfang vil også samlet konsekvensgrad for naturmangfoldet bli ubetydelig.

Samlet konsekvensgrad: Ubetydelig (0)

7.2. Eikenes På Eikenes blir det regulert til massedeponi, delvis på eldre fylling fra tidligere veibygging. Massede‐ poniet vil komme i nærheten av Oppstrynsvatnet.

Figur 55 Område for massedeponering på Eikenes som vist på reguleringsplankartet. Kilde Statens vegvesen

81

Det er ikke kjent spesielle naturverdier knyttet til arealet for planlagte massedeponi på Eikenes, men deler av området er naturmark som på denne måten blir omgjort til sterkt endret mark, noe som i seg selv anses negativt. En eller to bekker blir lukket gjennom deponiet for å kunne utnytte kapasiteten. Omfanget settes til stort negativt (det må påregnes lang tid før en får tilbake natur‐ mark her), men siden dokumenterte verdier er små, blir den negative konsekvensen bare liten ne‐ gativ. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt ▲

Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket vil i noen grad redusere forekomsten av naturmark lite berørt av fysiske inngrep i området.

Samlet konsekvensgrad

Alterna‐ A1‐B2 A1‐B3 A5‐B2 A5‐B3 tiv

Konse‐ Liten negativ konse‐ Liten negativ konse‐ Liten negativ konse‐ Liten negativ konse‐ kvens kvens kvens kvens kvens (‐) (‐) (‐) (‐)

7.3. Veslebygda (vestre del) Felles for begge alternativa i Veslebygda er det planlagte riggområdet på dyrka mark ned mot van‐ net.

7.3.1 Alternativ A1 Alternativet vil medføre noe skjæring og fylling vest for Fureelva, ny bro over elva og store skjæ‐ ringer/utgraving av løsmasser og fyllinger øst for eksisterende massetak. Alternativet medfører vi‐ dere inngrep i vestre del av Flostranda naturreservat (maks 10 da) og strandsona til Oppstrynsvat‐ net.

82

Figur 56 Utsnitt fra reguleringsplankart for A1 i Veslebygda. Regulering åpner for terrenginngrep i brune og stiplet lyse‐ grønne områder. Grønt område i nord‐vest og blått område i elva skal ikke røres. Blått område ved vannet kan brukes til å komme fram med maskiner. Kilde: Statens vegvesen, Region vest.

Strekningen forbi Veslebygda berører stort sett allerede sterkt endret mark, og det er ikke doku‐ mentert spesielle naturverdier her. Verdien på denne strekningen vurderes å være liten og om‐ fanget også bare lite negativt, noe som gir liten negativ til ubetydelig konsekvens. Innenfor og rett vest for Flostranda naturreservat er det i større grad snakk om naturmark, selv om det også her finnes mindre areal med sterkt endret mark, bl.a. i form av gamle granplantefelt. Til dels er det også vassdrag med verdier (fosseberg langs Fureelva) samt innslag av litt varmekjær og gammel edellauvskog innenfor reservatet. Omfanget vurderes å være middels negativt, da det ikke er kjent at unike miljøer eller funksjonsområder blir ødelagt, men at arealene av verdifulle områder blir redusert og funksjonen for enkelte arter (som flaggermus) også blir noe forringet. Verdiene va‐ rierer en god del innenfor reservatet, og ut fra nåværende kunnskapsnivå vurderes de som gjen‐ nomgående lavest i de vestligste delene og høyest i sentrale og østre deler. Arealene i vest er likevel

83 en del av det store edellauvskogsområdet og de settes her til middels store. Samlet konsekvens set‐ tes derfor til middels negativ.

Samlet omfang A1 Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt ▲

Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier (jfr. tabell 3): – Tiltaket kan ødelegge forekomsten av eller redusere kvaliteten på naturtyper, som rik eller gammel edellauvskog. – Tiltaket kan svekke sammenhengende forekomster av gammel, varmekjær skog, men samti‐ dig kan tiltaket styrke en viktig variasjon mellom sluttede skogsmiljøer og åpne kantsoner og engsamfunn. – Tiltaket kan påvirke artsmangfoldet og forekomst av arter eller deres vekst‐ og levevilkår negativt, spesielt arter avhengig av gammel, varmekjær skog og dels arter knyttet til fuktige, intakte bekkekløft‐ og fossefallmiljøer.

Forholdet til nasjonale miljømål: Siden det her er snakk om et inngrep i et naturreservat, og dette reservatet av flere kilder er betrak‐ tet som et av de mest verdifulle av sin type (varmekjær edellauvskog) i Norge og langt på veg unikt i nasjonal sammenheng, er det nødvendig å gjøre en særskilt vurdering av om inngrepet kan være i konflikt med nasjonale miljømål. Jamfør veiledning fra Klima‐ og miljødepartementet (2017) på dette punktet, så virker det klart at deres kravpunkt a) om at miljøverdiene i verneområdet er av vesentlig betydning er tilfredsstilt. Samtidig er det klart at tiltaket vil gi en negativ påvirkning på disse miljøverdiene, siden areal med varmekjær edellauvskog, den skogtypen som er primærformålet med vernet, går tapt. Også deres kravpunkt b) kan dermed være tilfredsstilt.

På dette punktet foreligger det for øvrig allerede en korrespondanse mellom Fylkesmannen (Dyb‐ wad 2016) og Miljødirektoratet (Løvås 2016). Miljødirektoratet konkluderer der med at det er snakk om ei mindre (viktig) endring av reservatet. En vesentlig faglig svakhet med deres begrunnelse er at det relaterer arealtapet (10 dekar) til totalarealet for reservatet (1791 dekar), og ikke forholder seg til areal av verdifulle naturtyper (lågurt‐hasselkratt). Det forekommer riktig nok en del rike hassel‐ kratt i reservatet, men samlet areal er ikke kjent, og det er opplagt at de bare utgjør en liten andel av totalarealet. Det er derfor naturfaglig sett her vanskelig å legge særlig vekt på Miljødirektoratet sine tidligere verdi‐ og konfliktvurderinger på dette punktet.

Siden verdien av det aktuelle inngrepsområdet ikke har A‐verdi, og det er usikkert hvor stor del av det totale området av denne naturtypen verneområdet som blir påvirket, er det likevel vanskelig å trekke en sikker konklusjon i forhold til nasjonale mål.

I Klima‐ og miljødepartementets (2017) sin veiledning så skal det også gjøres en vurdering av bl.a. avbøtende tiltak. Siden vernearealet som går tapt ikke vurderes å være av det aller mest verdifulle innenfor verneområdet og det finnes areal rett utenfor reservatet med minst like stor verdi, så vil det her være gode muligheter for å sette inn avbøtende tiltak som gjør at samlet verdi for reserva‐ tet ikke blir forringet.

84 Konklusjonen er dermed at inngrepene i Flostranda naturreservat for alternativ A1 kan være i strid med nasjonale miljømål i sin nåværende planform, men at det finnes avbøtende tiltak (erstatnings‐ areal) som ganske enkelt gjør at en kan unngå dette.

7.3.2 Alternativ A5 Alternativ A5 tar av fra eksisterende vei lengre vest og går høyere opp i terrenget. Dette alternativet omfatter også ny bru over Fureelva. Det er en del skjæring i vest og mye fyllinger fram mot påhog‐ get. Alternativet medfører ikke inngrep i naturreservatet, men inntil dette.

Figur 57 Utsnitt av reguleringsplankart for alternativ A5 i Veslebygda. Kilde: Statens vegvesen, Region vest.

85 Storparten av inngrepsområdet er allerede sterkt endret pga. jordbruk, boliger og veg, men langs Fureelva og dels på østsiden av denne er det en del naturmark (fastmarkskogsmark, dels i overgang mot tresatt semi‐naturlig eng på vestsiden av elva). Skogalder varierer på naturmarka, med innslag av både ungskog, plantet skog og eldre stedegne trær, men det har ikke blitt funnet grunnlag for å avgrense naturtyper av spesiell verdi her, eller kjent spesielt krevende eller rødlistede arter. Der‐ imot er det avgrenset noe areal langs Fureelva rett i nedkant av utbyggingsområde som verdifulle fosseberg (lokalt viktige).

Omfanget her er i hovedsak lite til middels negativt, men kryssing av elva og inngrep inntil reserva‐ tet har et middels negativt omfang. Dette både fordi en under anleggsarbeidet må være forberedt på noe økt tilslammming av fosseberg, samt at inngrep i vannstreng og kantsoner til elva vurderes som negativt i seg selv. Verdiene er små. Konsekvensen blir derfor liten negativ.

Samlet omfang A5 Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt ▲

Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier (jfr. tabell 3): – Tiltaket kan reduserer areal med naturmark, inkludert forekomst av gamle, stedegne tre‐ slag, samt kantsoner mot vassdrag. – Tiltaket kan forringe verdien til verdifulle fosseberg.

Samlet konsekvensgrad

Alterna‐ A1‐B2 A1‐B3 A5‐B2 A5‐B3 tiv

Konse‐ Middels negativ Middels negativ Liten negativ konse‐ Liten negativ konse‐ kvens konsekvens (‐‐) konsekvens (‐‐) kvens (‐) kvens (‐)

7.4. Flostranda (naturreservatet) Tiltaket vil medføre ny tunnel gjennom Flostranda, noe som samtidig fører til at gamlevegen på utsi‐ den blir lagt ned og vil kunne gro igjen med skog. Det har vært kjent flere krevende og dels truede arter i Flostranda som er knyttet til åpne enger og varme, soleksponerte kantsoner og disse verdiene vurderes som store. For flere kan vegkantene være et viktig leveområde. Disse går en mer usikker tid i møte her når vegen legges ned. En av de tydeligste endringene i reservatet som er observert av Moe (2017) er utarming av eng‐ og tørr‐ bakkevegetasjonen. Medfører tiltaket at vegen bare gror igjen, uten forsøk på å opprettholde disse som ekstensivt skjøttede (med rydding av trær og dels busker og lite annet) kantsoner, samtidig som faren for hogst i strandsona eller gjenlegging av avfall mv langs vegen blir like høy som tidli‐ gere, så vurderes dette her å ha et lite til middels negativt omfang, noe som samlet sett gir middels negativ konsekvens.

86 Omfanget er det samme for alle alternativene, med unntak av det som er beskrevet under kapitte‐ let om Veslebygda over.

Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt ▲

Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier (jfr. tabell 3): – Tiltaket kan både redusere forekomst og kvalitet på artsrike, varme kantsoner langs vegen og gjøre disse mindre attraktive for arter knyttet til slike miljøer eller som foretrekker disse i kombinasjon med tilliggende varmekjær og frodig edellauvskog.

Med lite til middels negativt omfang og stor verdi vil samlet konsekvensgrad for naturmangfoldet bli middels negativ, jfr. konsekvensvifta i figur 13. Samlet konsekvensgrad: Middels negativ (– –)

Samlet konsekvensgrad

Alterna‐ A1‐B2 A1‐B3 A5‐B2 A5‐B3 tiv

Konse‐ Middels negativ Middels negativ Middels negativ Middels negativ kvens konsekvens (‐‐) konsekvens (‐‐) konsekvens (‐‐) konsekvens (‐‐)

7.5. Flo (østre del) Riggområde og massedeponi er noenlunde likt for de to alternativene, men på grunn av forskjell i vegtraséene og påhoggsområder blir anleggsområdet ulikt. Dette medfører at i praksis vil det være mye overlappende areal som blir påvirket av de fysiske inn‐ grepene, men det vil likevel gå tapt mer edellauvskog med verdifulle naturverdier i det uregulerte alternativet B2. Dette utgjør en konsekvensgrad for tema naturmangfold.

7.5.1 Alternativ B2 Tiltaket vil medføre direkte inngrep i skogsmark litt øst for Flostranda naturreservat, inkludert byg‐ ging av bru over bekken nedenfor Russefossen, samt litt inngrep i vestre del av kulturlandskapet på Flo. I tillegg kommer behov for deponi av løsmasser som de samme som for B3, jf. under.

Rett øst for naturreservatet ligger det edellauvskog av lignende type og til dels lignende kvaliteter som innenfor reservatet. Her medfører planene at lokalitet 6 ikke blir berørt. På grunn av mye løs‐ masser kan det bli inngrep i lokalitet 7 (Russefossen vest ‐ verdi viktig) og 8 (Kolstoda nord ‐ verdi viktig), mens lokalitet 9 (Russefossen sør – verdi viktig) og lokalitet 10 (Kolstoda øst – verdi viktig) i

87 all hovedsak går tapt og lokalitet 5 (Marsåhamrane – verdi lokalt viktig) blir litt redusert i areal. Samtidig vil forekomster av flere rødlistearter gå tapt, da det innenfor berørte arealer bl.a. fore‐ kommer alm (VU), ask (VU) og stammesigd (NT), men også flere andre krevende, ikke rødlistede ar‐ ter. For lokalitet 5 anses omfanget å være middels negativt, mens det blir stort negativt for de andre. Verdiene for berørte naturtyper anses samlet sett å være middels til store, der nærheten til store areal med edellauvskog rett vest for dem er en viktig kvalitet. I tillegg til dette vil også noe areal med verdifull skogkledt strandsone mot Oppstrynsvatnet gå tapt. Samlet sett blir omfanget stort negativt og konsekvensene store negative for alternativet. Strekningen gjennom vestre del av Flobygda berører bare allerede sterkt endret og i stor grad gjen‐ groende mark, og arealene er uten indikasjoner på spesielle naturverdier. Verdien på denne strek‐ ningen vurderes å være liten og omfanget også bare lite til intet negativt, noe som gir ubetydelig konsekvens.

Samlet omfang B2 Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt ▲

Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier (jfr. tabell 3): – Tiltaket kan ødelegge forekomsten av eller redusere kvaliteten på verdifulle naturtyper med rik og/eller gammel edellauvskog. – Tiltaket kan svekke samlet areal med varmekjær lauvskog i området. – Tiltaket kan påvirke artsmangfoldet og forekomst av arter eller deres vekst‐ og levevilkår, spesielt arter avhengig av gammel, varmekjær skog. – Tiltaket reduserer areal med lauvskog langs Oppstrynsvatnet, og dermed også leveområder for arter avhengig av dette (særlig flaggermus)

7.5.2 Alternativ B3 Tiltaket vil medføre direkte inngrep i skogsmark litt øst for Flostranda naturreservat, samt ny veg i vestre del av kulturlandskapet på Flo. I tillegg kommer behov for deponi av løsmasser på nedsiden av både ny og gammel veg.

88

Figur 58 Utsnitt av reguleringsplankart for alternativ B3 på Flo. Kilde: Statens vegvesen, Region vest.

Her medfører planene at lokalitet 6, 7, 8 og 9 ikke blir berørt, mens lokalitet 10 (Kolstoda øst – verdi viktig) i all hovedsak går tapt og lokalitet 5 (Marsåhamrane – verdi lokalt viktig) blir litt redusert i areal. Samtidig vil forekomster av flere rødlistearter gå tapt, da det innenfor berørte arealer bl.a. forekommer alm (VU) og ask (VU). For lokalitet 5 anses omfanget å være middels negativt, mens det blir stort negativt for lokalitet 10. Verdiene for berørte naturtyper anses samlet sett å være mid‐ dels til store, der nærheten til store areal med edellauvskog rett vest for dem er en viktig kvalitet. I tillegg til dette vil også noe areal med verdifull skogkledt strandsone mot Oppstrynsvatnet gå tapt. Samlet sett blir omfanget middels negativt og konsekvensene middels negative for alternativet. Strekningen gjennom vestre del av Flobygda berører i stor grad allerede sterkt endret mark, og det er ikke dokumentert spesielle naturverdier her. Verdien på denne strekningen vurderes å være liten og omfanget også bare lite negativt, noe som gir liten negativ til ubetydelig konsekvens.

Samlet omfang B3 Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt ▲

Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier (jfr. tabell 3): – Tiltaket kan ødelegge forekomsten av eller redusere kvaliteten på verdifulle naturtyper med rik og/eller gammel edellauvskog. – Tiltaket kan svekke samlet areal med varmekjær lauvskog i området. – Tiltaket kan påvirke artsmangfoldet og forekomst av arter eller deres vekst‐ og levevilkår, spesielt arter avhengig av gammel, varmekjær skog. – Tiltaket reduserer areal med lauvskog langs Oppstrynsvatnet, og dermed også leveområder for arter avhengig av dette (særlig flaggermus)

89

Samlet konsekvensgrad

Alterna‐ A1‐B2 A1‐B3 A5‐B2 A5‐B3 tiv

Konse‐ Stor negativ konse‐ Middels negativ Stor negativ konse‐ Middels negativ kvens kvens konsekvens kvens konsekvens (‐‐‐) (‐‐) (‐‐‐) (‐‐)

7.6. Oppstrynsvatnet, Strynevassdraget Det er ikke planlagt inngrep direkte i Oppstrynsvatnet, men strandsona kan bli berørt et par steder i form av utfyllinger for løsmasser mv. Det er snakk om to relativt store og bratte massedeponi ned mot vannet, og minst en ny bru over sideelv. Massedeponiene vil ha lagring av sprengstein. Dersom sprengstein kommer ut i vann og vassdrag kan det ha negativ påvirkning på vannkvaliteten, og nåle‐ formede partikler kan drepe fisken ved å ødelegge gjellene. Dersom arbeidet blir gjort riktig er det liten fare for omfattende påvirkning og omfanget blir vurdert mellom intet og litt negativt. Verdien av Oppstrynsvatnet og Strynevassdraget er stor. Dette medfø‐ rer ubetydelig til liten negativ konsekvens. Alternativ A1 og B2 er trolig noe mere negativt enn A5 og B3 pga. nærheten til vannet og en ekstra bro, og blir derfor vurdert til liten negativ konsekvens.

Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt ▲

Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier (jfr. tabell 3): – Tiltaket kan redusere naturkvaliteten på enkelte kantsoner til Oppstrynsvatnet. – Tiltaket kan gi økt fare for tilførsel av løsmasser.

Samlet konsekvensgrad

Alterna‐ A1‐B2 A1‐B3 A5‐B2 A5‐B3 tiv

Konse‐ Liten negativ konse‐ Ubetydelig til liten Ubetydelig til liten Ubetydelig til liten kvens kvens (‐) negativ konsekvens negativ konsekvens negativ konsekvens (0/‐) (0/‐) (0/‐)

90 7.7. Sammenstilling og rangering Tabell 7 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0‐alternativet og utbyggingsalter‐ nativet. Konsekvensene har framkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfanget (påvirk‐ ningen) av tiltaket for hvert alternativ. Konsekvensvifta (se figur 5) brukt som støtte for vurde‐ ringene.

Tabell 7 Sammenstilling og rangering av alternativ naturmangfold

Alternativ 0 A1‐B2 A1‐B3 A5‐B2 A5‐B3 Delområde

1 Eikeneset 0 ‐ ‐ ‐ ‐

2 Veslebygda 0 ‐‐ ‐‐ ‐ ‐

3 Flostranda 0 ‐‐ ‐‐ ‐‐ ‐‐

4 Flo 0 ‐‐‐ ‐‐ ‐‐‐ ‐‐

5. Oppstrynsvatnet 0 ‐ 0/‐ 0/‐ 0/‐

Samla vurdering av konsekvens for 0 ‐‐/‐‐‐ ‐‐ ‐‐ ‐‐ deltema naturmangfold

Strider mot nasjonale mål ‐ Ja*) Ja*) Nei Nei

(1) Refe‐ Rangering 5 4 3 2 ranse

*) Veglinjer med alternativ A1 går inn i verneområde Flostranda naturreservat. Siden ingen konk‐ rete avbøtende eller kompenserende tiltak for dette inngrepet er innarbeidet i forslag til regule‐ ringsplan for den nye vegen, så betyr det at ny veg som baserer seg på dette alternativet kan være i strid med nasjonale miljømål (Klima‐ og miljødepartementet 2017). Inngrepsområdet har viktige verdier, men det er ikke av de mest verdifulle i naturreservatet, og det er noe usikkert hvor stor del av det totale området av denne naturtypen verneområdet som blir påvirket. Det er derfor vanskelig å trekke en sikker konklusjon i forhold til nasjonale mål.

91 Tabell 8 Samlet vurdering av tiltakets konsekvens for naturmangfold.

Beslutningsrelevant usik‐ Samlet konsekvens Rangering kerhet

Alternativ 0 0 1 Ingen

A5‐B3 Middels negativ 2 Liten

A5‐B2 Middels negativ 3 Liten

A1‐B3 Middels negativ 4 Liten

A1‐B2 Middels negativ 5 Liten

Generelt er det for tema naturmangfold ikke store forskjeller mellom alternativene. Den viktigste ligger i valget av vegtrasé øst for Veslebygda, der det ene alternativet (A1) berører det nasjonalt verdifulle edellauvskogsreservatet i Flostranda, mens det andre alternativet (A5) ikke gjør det. Siden ingen konkrete avbøtende eller kompenserende tiltak for dette inngrepet er innarbeidet i forslag til reguleringsplan for den nye vegen, så betyr det at ny veg som baserer seg på dette alternativet kan være i strid med nasjonale miljømål. Det er også vesentlige negative konsekvenser øst for tunnelen, nær Flo. Disse er i praksis særlig knyttet til massedeponier, men det nedre alternativet (B2) vil også gi omfattende inngrep i tre andre naturverdiområde.

92 8. AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK

8.1. Generelle tiltak Det er viktig å unngå spredning av fremmede arter under anleggsarbeidet og fram til mer stabil ve‐ getasjon er etablert på mark som skal få vokse igjen. I tiltaksområdet gjelder dette ikke minst arter som platanlønn, parkslirekne og norsk gran. En bør redusere areal som bare skal brukes/påvirkes i anleggsfasen til et minimum, og normalt bruke sterkt endrede naturmiljøer (som ulike typer innmark) til dette. Verdifulle naturtyper bør selvsagt ikke brukes. Vegkantene i området bør umiddelbart forvaltes i samsvar med resultatene og tilrådingene gjort i vegkantkartleggingene som Statens vegvesen, Region vest selv fikk gjennomført i 2014 (Statens veg‐ vesen 2017). På alle nye vegkanter, skjæringer og fyllinger bør det reetableres stedegen vegetasjon tilpasset kantsonemiljøer i dette distriktet. Både tilsåing med ikke stedegent frø (eksempelvis innkjøpte gras‐ blandinger) og reetablering av skog er som hovedregel negativt. Spesielt blomsterarter rike på nek‐ tar og plantearter som er kjent for å ha artsspesifikke, varmekjære insektarter knyttet til seg, bør fremelskes. Sprøyting av vegkanter i området bør umiddelbart stanses! Dette er en svært negativ påvirkning for artsmangfoldet her på nordsiden av Oppstrynsvatnet, der noen av de største naturverdiene er knyt‐ tet til kantsonemiljøer (som en nettopp får i vegkantene). Sprøytingen utgjør blant annet en direkte trussel mot forekomsten av rødlistearten stavklokke, som her har sin kanskje viktigste forekomst i Sogn og Fjordane (og dermed helst også på Vestlandet). Ved hogst bør all død ved bli liggende i området. Spesielt mange insekter og sopp lever av å bryte ned død ved og en økning i død ved‐mengden anses som fordelaktig for det biologiske mangfoldet. Stokkene bør samtidig plasseres soleksponert, da de fleste krevende insektartene er varmekjære.

93

Figur 59 Tydelig sprøytet vegkant langs nåværende fylkesveg 722 i Flostranda. Slike soleksponerte steder vil i teorien være av de viktigste leveområdene for en lang rekke krevende insekter og plantearter, men sprøytingen er totalt ødeleggende for dem. Statens vegvesen gir på denne måten et svært uheldig signal om manglende vilje til å ta miljøhensyn, noe som ikke minst er relevant i denne konsekvensutredningen. Foto: Geir Gaarder

94

Figur 60 Et sterkt skadd eksemplar av stavklokke, der vegetasjonen delvis har blitt sprøytet og samtidig som gjenværende vegetasjon er slått, på et tidspunkt som utvilsomt har vært alt for tidlig til at stavklokke har fått mulighet til å sette mo‐ dent frø (den blomstrer ganske seint på året). Bildet er tatt i vegkanten til fylkesveg 722 like øst for Marsåna i Flostranda. Foto: Geir Gaarder

95 8.2. Spesielle tiltak for vegen Det finnes nå enkelte dumpingplasser for avfall langs eksisterende veg langs Flostranda. Disse be‐ slaglegger potensielt verdifulle naturmiljøer og utgjør en mulig forurensningsrisiko for Oppstryns‐ vatnet, men alvorligste negative virkning vurderes likevel å være at de ofte er en spredningskilde for aggressive, svartelistede fremmede arter. Som en del av prosjektet bør det gjennomføres et syste‐ matisk søk av slike, alle bør saneres og det bør settes inn effektive tiltak for å hindre at slik avfalls‐ dumping skjer i framtiden. Etablerte forekomster av parkslirekne langs nåværende veg vest for Flostranda naturreservat bør bekjempes slik at forekomstene ikke lenger utgjøre noen spredningsrisiko. Et svært aktuelt kompenserende tiltak vil være å utvide Flostranda naturreservat. En vegtunnel vil kunne gjøre det mer relevant å utvide reservatet helt ned mot Oppstrynsvatnet, og det finnes flere mindre partier med rik edellauvskog på nedsiden av vegen. Dette gjelder særlig nedenfor østre del av verneområdet. Større naturverdier og noe større positiv effekt vil en utvidelse av reservatet fram til Geitåna (og dermed innmarka på Flo) være (i første rekke på oversiden av nåværende veg). Dels fordi det er påvist flere verdifulle edellauvskogslokaliteter der og dels fordi dette vil redusere spred‐ ningspresset av fremmede arter (det er en del norsk gran innenfor området) inn i verneområdet. En viktig positiv effekt av dette vil også være at det gir en god formell beskyttelse av skogbeltet som nå er mellom vegen og strandsona. Dette skogbeltet er svært viktig for flaggermus (T. Michaelsen pers. med.) og kan i det minste for denne organismegruppen mer enn oppveie de negative effektene av inngrepene som planlegges lenger oppe i lia. Det bør utarbeides en egen forvaltningsplan for den gamle vegen gjennom Flostranda, der bevaring og styrking av naturverdiene får en framtredende plass. Fremtidig forvaltning av nåværende veg i Flostranda som erstattes av ny tunnel, er et viktig og uavklart tema. For naturmiljøet vurderes det som absolutt mest positivt om denne også holdes åpen for skog i framtiden, samtidig som det som hovedregel forbys bruk av motorkjøretøy der. Dvs. at den holdes åpen som en turveg. Dette fordi det vurderes som mer positivt for viktige deler av artsmangfoldet i området å ha en åpen kantsone fri for trær her, enn at det gror igjen med tett skog (det vil ta svært lang tid før disse arealene blir attraktive for gammelskogsarter). Samtidig er det svært viktig å unngå at det blir attraktivt å dumpe avfall i ulike former langs vegen (noe en ofte ser langs andre slike nedlagte vegstubber) eller at det blir hogd stedegne treslag mellom gamlevegen og vatnet. Året før en har planlagt revegetering av berørte areal bør en gjennomføre tilstrekkelig frøsanking i nærområdet for tilsåing av fyllinger og dels massedeponi og skjæringer (i den grad de er relevante) samt alle vegkanter. Frøsankingen må være gjennomtenkt og utføres av kompetent person (som er i stand til å finne og artsbestemme aktuelle arter) og særlig fokusere på å få fram typiske kantsone‐ arter og da gjerne blomster og andre urtevekster. Eksempel på slike er stavklokke (NT), bergmynte, skogflatbelg og andre erteblomster, rødkjeks, ramsløk, skogkløver og sanikkel. Samlet sett vurderes potensialet for avbøtende og kompenserende tiltak for å være betydelige for tema naturmangfold i dette prosjektet. Hvis en får til en utvidelse av Flostranda naturreservat ned til stranda, og samtidig utvider reservatet litt i øst, slik at deler av Marsåhamrane (naturtypelokali‐ tet 5) og ikke minst lokalitet 6 (Støylsgrova og mest mulig av lokalitet 7 (Russefossen vest) og lokali‐ tet 8 (Kolstoda nord) også blir inkludert i reservatet, så vil nåværende vurdering av dette tiltaket som middels negativt for naturmangfoldet, og konflikter med nasjonale miljømål, bli endret til ingen og kanskje endog liten positiv konsekvens for naturmangfoldet, der konfliktene med nasjonale mil‐ jømål også blir borte.

96

Figur 61 Dumping av diverse jordbruks‐ og hageavfall (og eventuelt andre ting) langs nåværende fylkesveg i Flostranda, like øst for Marsåna. Ikke bare blir det utrivelig på slike steder, men dette utgjør også ofte alvorlige miljøproblem, bl.a. som følge av at mange aggressive, fremmede arter på denne måten får bedrede spredningsmuligheter ut i naturen. Foto: Geir Gaarder

97 9. OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER

9.1. Naturtyper og flora Hvis vegplanene gjennomføres bør det utføres kontroll med spredning av fremmede arter både langs den nye vegen, på massedeponiene og langs den nedlagte gamle vegen. Det som påvises av slike, eksempelvis etablering av platanlønn eller norsk gran, bør i neste omgang fjernes. Forekomsten av stavklokke i Flostranda ligger hovedsakelig langs vegen som blir nedlagt. Arten er helt avhengig av å stå relativt tørt og lysåpent og samtidig med en viss grad av forstyrrelse av mil‐ jøet med noen års mellomrom. Nedleggelsen kan derfor true framtidig overlevelse for arten her, og siden dette kanskje er viktigste forekomst av arten i Sogn og Fjordane, bør bestandsutviklingen overvåkes og eventuelle tiltak settes i verk hvis denne blir for negativ (arten har ganske sikkert en stor frøbank som kan overleve i mange år, slik at det vil være fullt mulig å få opp igjen bestanden med målrettede tiltak).

9.2. Fauna For virveldyr så er det ikke kjent spesielle behov for å kartlegge konflikter med kryssing av veg for eksempelvis hjortevilt. Derimot hadde det vært ønskelig med ytterligere kartlegging av flaggermus sin bruk av arealene, siden dette er et svært viktig område for disse, både kulturlandskapet i Vesle‐ bygda og på Flo og edellauvskogen (ikke minst langs nåværende veg) i Flostranda.

Figur 62 Furubestand som har blåst ned for noen år siden og dannet et rufsete, delvis åpent felt med bare buskvegetasjon, på Furerinden ovenfor Veslebygda. Vegen er planlagt å gå inn i tunnel antagelig i nedkant av dette feltet. Det kan godt opptre krevende og interessante arter i slike åpne, vindfelte skogbestand, men vegbyggingen antas i liten grad å påvirket dem. Det er derfor ikke satt opp forslag til avbøtende tiltak eller oppfølgende undersøkelser her. Foto: Geir Gaarder

98 10. USIKKERHET

Statens vegvesen sin håndbok V712 (2014) presiserer at det er viktig å klarlegge hvor sikre forutset‐ ningene for analysene er, med andre ord redegjøre for eventuell usikkerhet.

Registreringsusikkerhet Registreringene ble utført på tidspunkt på året som var greit nok egnet for lav, moser og karplanter, slik at disse organismegruppene antas å være rimelig godt dekt opp. I teorien skulle det også passe godt for marklevende sopp, men sesongen var usedvanlig dårlig i skogsmiljøene, mens den var mid‐ dels god på semi‐naturlig eng. Det er derfor en vesentlig usikkerhet knyttet til artsmangfoldet av sopp i skog i området. Når det gjelder dyrelivet så ble det ikke satset på å utføre egne registreringer i særlig grad for virvel‐ dyr. Det finnes noe kunnskap om disse, men generelt må disse sies å være nokså grove og ufullsten‐ dige, slik at det er litt usikkerhet der. Mest viktig her kan nok flaggermus som gruppe være, da det er kjent fra andre fjordstrøk på Vestlandet at kombinasjonen gamle og rike edellauvskoger og fersk‐ vann kan gi uvanlig høy diversitet av flaggermus. En uavhengig undersøkelser av Michaelsen (2017) hjelper likevel noe på for denne gruppa. Det er også en god del usikkerhet omkring virvelløse dyr i området. Dette dels fordi dette uansett er ei stor, kompleks og arbeidskrevende gruppe å under‐ søke, samt at de undersøkelsene som ble gjort i 2015 var av et begrenset omfang og ble foretatt så‐ pass seint på året (på høsten) at en god del potensielt viktige arter kan være unngått. På naturtypenivå så medfører usikkerheten knyttet til marklevende sopp i skog til problemer med å avgjøre hvor kalkrike skogmiljøene er (karplanter gir ofte et mangelfullt bilde av dette). Særlig gjel‐ der det om det er snakk om mye svake lågurtskoger i Flostranda, om det er mest lågurtskog der, og/eller om det også finnes overgangsformer mot kalklågurtskog, ikke minst der en har lind og has‐ sel på grunnlendt mark.

Usikkerhet i verdi Usikkerheten i registreringer knyttet til særlig marklevende sopp i skog og virvelløse dyr, medfører også noe usikkerhet i verdi. For marklevende sopp og forekomsten av lågurtskog gir dette en klar usikkerhet i hvor høy verdi skogen inntil nåværende fylkesveg gjennom Flostranda skal ha, særlig rett på oversiden av vegen (der det er mest lågurtpreget skog). Potensialet for rødlistede og gjerne også truede marklevende sopp kan være betydelig der, men det er også mulig at få slike opptrer. For virvelløse dyr så er det fremdeles en viss relevant usikkerhet knyttet til forekomsten av rødlis‐ tede og andre krevende arter. Potensialet for slike vurderes absolutt å være til stede. Spørsmålet er i første omgang hvilke naturmiljøer de er knyttet – er det eksempelvis gammel boreal lauvskog, gammel edellauvskog eller blomsterrike enger og kantsoner. I neste omgang er spørsmålet mer spe‐ sifikke livsmedier de enkelte artene krever, er det hule trær eller død trevirke av eksempelvis alm, lind eller hengebjørk, og for kantsone‐ og engarter – hvilke særlig viktige næringsplanter har de. Usikkerheten omkring området sin betydning for flaggermus kan ha gitt utslag i at viktige viltområ‐ der ikke er avgrenset her. Eksempelvis kan en ikke helt utelukke at det finnes viktige overnattings‐ plasser eller ynglekolonier i hule trær som berøres av utbyggingsplanene som ikke er oppdaget.

99 Usikkerhet i omfang og konsekvens Usikkerheten knyttet til den betydningen og funksjonen undersøkelsesområdet har for flere poten‐ sielt viktige organismegrupper, fører i neste omgang til usikkerhet knyttet til omfanget realisering av planene vil ha for disse. Siden de fysiske inngrepene berører begrensede arealer, og da stort sett arealer der sannsynligheten for at de er viktige for de aktuelle organismegruppene er små, så blir likevel usikkerheten for omfang mindre enn for registreringer og verdi. En relevant usikkerhet er hvilke verdier som finnes i området det tunnelen etter planen kommer ut i Veslebygda. Her blir det relativt store fysiske inngrep. Potensialet for rike skogtyper med markle‐ vende sopp er likevel ikke spesielt høy her, og det samme gjelder nok trolig for viktige insektmiljøer, selv om en ikke skal utelukke at området er viktig bl.a. for en del vedboende biller knyttet til gamle trær av hengebjørk. En annen relevant usikkerhet er knyttet til hvordan redusert vedlikehold og bruk av nåværende veg forbi Flostranda vil ha, hvis det i stedet blir tunnel. Dels ligger her usikkerheten i planene, der det mangler informasjon om hva som blir framtidig forvaltning av denne nedlagte vegstrekningen (blir den fremdeles holdt åpen, eller vil den gro helt igjen?). Og dels er usikkerheten knyttet til kon‐ sekvensene for naturverdiene. Særlig vil gjengroing eller framtidig vedlikehold kunne påvirke områ‐ det sin betydning for ulike kantsonearter, spesielt varmekjære insektarter. Gjengroing vil gjøre om‐ rådet gradvis mindre attraktivt for slike, mens et begrenset vedlikehold som holder vegtraséen åpen vil gjøre at den derimot kan få svakt økt egnethet (som følge av mer kantsoneareal kombinert med fravær av biltrafikk) for slike arter.

Figur 63 Hårgullbasse Cetonia aurata på et einstapeblad i Veslebygda. Arten virker ifølge Artskart ikke kjent fra Nordfjord tidligere, men lite insektkartlegging i fylket kan være årsaken til dette. Ge‐ nerelt manglende kunnskap om utbredelse og frekvens av virvelløse dyr i Sogn og Fjordane generelt og Flostranda spesielt skaper noe usikkerhet, både i registreringsdelen, samt omfangs‐ og konse‐ kvensutredningen. Foto: Geir Gaarder

100 11. NATURMANGFOLDLOVA §§ 8-12

11.1. §8 Kunnskapsgrunnlaget “Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på viten‐ skapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens ka‐ rakter og risiko for skade på naturmangfoldet.” Generelt vurderes kunnskapsgrunnlaget for planområdet som relativt godt i forhold til naturtype‐ kartlegging og rødlistearter. Det var på forhånd noe varierende, der deler av området var ganske godt kjent og andre deler hadde vesentlige mangler, men feltarbeidet høsten 2015 gav en mer jevn dekning innenfor undersøkelsesområdet, samt bedret kunnskap på enkelte viktige grupper som in‐ sekter noe generelt sett. Uavhengig kartlegging av flaggermus i utredningsperioden har også styrket kunnskapsgrunnlaget på viktige punkt. Kartleggingene har vært basert på standard metodikk for registrering og verdisetting. De har fanget opp både arters forekomst i området, utbredelsen og tilstanden til naturmiljøet. Det har særlig vært lagt vekt på forekomst av rødlistede arter og verdifulle naturtyper, med grunnlag i nasjonale over‐ sikter over slike. Det er utvilsomt fortsatt godt potensial for å finne flere krevende og dels rødliste‐ de arter her, antageligvis spesielt for virvelløse dyr knyttet til både åpne engsamfunn og lauvskog og for mykhorriza‐sopp og vedboende sopp knyttet til edellauvskog.

11.2. §9 Føre-var-prinsippet ““Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Fo‐ religger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunn‐ skap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.” Siden kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt, vil også behovet for bruk av føre‐var‐prinsippet ikke bli så stort. En viss grad av føre‐var‐prinsipp bør brukes i forhold til vurdering av verdier og forvalt‐ ningsbehov for kantsonemiljøer i området, siden disse er noe mangelfullt kjent, samtidig som verdi‐ ene der potensielt sett kan være undervurdert.

11.3. §10 Økosystemtilnærming og samlet belastning “ En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er el‐ ler vil bli utsatt for.” I utgangspunktet vil den nye tunnelen med tilhørende veganlegg i første omgang ikke føre til særlig fragmentering av verdifulle miljø. Derimot fører massedeponier i østre deler til at noe verdifull edel‐ lauvskog går tapt. På sikt er det et spørsmål om gamlevegen gror igjen, noe som vil føre til økt mengde skog, men en klar fragmentering av åpne kantsamfunn, eller om det blir en form for skjøt‐ sel der. Samlet belastning er særlig relevant for edellauvskog og dels kantsone‐ og engmiljø. Det er vanske‐ lig å beregne eller på andre måter anslå betydning for enger og kantsoner. Kantsoner er generelt vanskelige å avgrense og betydningen av hver enkelt forekomst er også uklar. Det virker sannsynlig at slike miljøer har opplevd en svært negativ utvikling i dette distriktet i nyere tid og dermed har

101 vært utsatt for en meget stor samlet belastning, i første rekke som følge av gjengroing. Moe (2017) har gjennom sin overvåking av Flostranda naturreservat i noen grad dokumentert dette der, men hans undersøkelser startet først etter at gjengroingen hadde kommet ganske langt, og denne nega‐ tive utviklingen har trolig vært minst like stor andre steder på nordsiden av Oppstrynsvatnet. Vir‐ kingen på forekomsten av sjeldne og truede arter av denne utviklingen er svært dårlig dokumentert, men i det minste er det kjent at en typisk truet engart – solblom (VU) – sannsynligvis er utryddet fra området (arten hadde ganske sikkert flere forekomster her tidligere), og står nå også i akutt fare for å bli utryddet fra Sogn og Fjordane fylke. Det er grunn til å frykte at det har vært en lignende nega‐ tiv utvikling ikke minst for et stort antall insekter og andre virvelløse dyr. Men, det er svakt grunnlag for å anta at det planlagte vegtiltaket vil øke den samlede belastningen på slike miljøer med tilhø‐ rende artsmangfold. Snarere er det muligheter for at vegen kan redusere denne belastningen, un‐ der forutsetning av at det gjennomføres en del foreslåtte avbøtende og kompenserende tiltak. For varmekjær edellauvskog kan tiltaket medføre litt reduksjon øst for Flostranda naturreservat, men på den andre siden kan nedlegging av gamlevegen før til litt mer edellauvskog der på sikt, og/eller bedret kvalitet på det som nå står helt inntil vegen. Derimot blir det en klarere reduksjon i arealet med edellauvskog øst for naturreservatet. Hvor mye areal med edellauvskog som går tapt prosentvis, sett i forhold til all edellauvskog på nordsiden av Oppstrynsvatnet, er ikke beregnet her, men det er neppe snakk om mer enn maksimalt et par prosent. Samtidig har neppe arealet med edellauvskog endret seg i særlig grad i nyere tid. Noe har gått tapt gjennom treslagsskifte med gran, mens det kan ha vært økning andre steder som følge av gjengroing av kulturmark. Den samlede be‐ lastningen virker uansett ikke vesentlig for denne naturtypen, og gjennomføres enkelte avbøtende tiltak kan vegen like gjerne ha en svakt positiv betydning.

Figur 64 Flostranda naturreservat og Veslebygda sett frå Flo‐sida. Foto: Eli Mundhjeld

102 12. YTRE MILJØPLAN

For alle vegprosjekt skal det utarbeides en plan for det ytre miljøet for utbyggingsfasen (YM‐plan). En YM‐plan skal beskrive prosjektets utfordringer med omsyn til miljøet det bygges i og hvordan ne‐ gative påvirkninger kan unngås eller reduseres mest mulig. YM‐planen skal foreligge ved prosjekte‐ ringsoppstart. Planen skal videre følge anleggsarbeidet, oppdateres underveis, og sikre at føringer og krav til det ytre miljøet blir systematisk ivaretatt.

Tema/mål Tiltak Lovhjemmel, regulerings‐ bestemmel‐ ser og andre nasjo‐ nale/juri‐ diske fø‐ ringer

Avgrense naturinngrep – Det skal utarbeides rigg‐ og marksikringsplan Regulerings‐ unngå inngrep i registrerte na‐ for inngrep i eller ved naturområder registrert bestemmel‐ turtyper, avgrense mest mulig med verdi (inkl. naturreservatet). sene i naturreservatet dersom alt Der anleggsområde grenser til naturreservatet A1 eller registrerte naturtyper skal grense for an‐ Vernefor‐ leggsområde markeres i marka. skrifta Dersom alternativ A1 blir vedtatt må anleggs‐

arbeidet i naturreservatet avgrenses mest mu‐ lig i området som er regulert til «Annan vegg‐ runn‐grøntareal» innenfor nåværende grenser for naturreservatet. Dersom det må felles gamle edelløvtre i natur‐ reservatet skal disse legges mest mulig hele på soleksponerte steder der de kan bli liggende for naturlig nedbrytning. Dette er også ønskelig for tilsvarende tre utenfor naturreservatet. (Gjelder alm, ask, lind, eik og hassel) Installasjoner, som på sikt blir til avfall (t.d. is‐ nett, o.l.), skal fjernes fra eksisterende fv. 722 langs Flostranda i forbindelse med anlegget.

Revegetering – naturlig vege‐ Sideterreng og areal (skjæringer/fyllinger/tun‐ Naturmang‐ tasjon i nærheten av natur‐ nelportaler mm) i skogs‐ og naturområde skal foldloven områder/naturreservat ha naturlig revegetering. Toppjorda (med frø‐ bank) bør lagres mest mulig lokalt. Jordhau‐ gene bør ikke være høyere enn 2 meter. Jorda skal ikke komprimeres, hverken under lagring eller tilbakeføring. I tillegg skal det sankes frø

103 lokalt av arter som er spesielt ønskelige i veg‐ kanter og annet sideareal som blir hold åpent med skjøtsel.

Avgrense inngrep mot verna Det skal ikke være inngrep i de blå områdene Vassressurs‐ vassdrag ‐ Eksisterende natur‐ på reguleringsplankartet. Unnataket er V1 der lova § 11 lig kantvegetasjon langs vat‐ det kan beltes fram maskin dersom nødvendig

net og sideelvene skal forstyr‐ for å lagge fyllingsfot til vegen over i alt A1. Det res minst mulig er også anledning til å flytte kvernhuset inn i Kommune‐ sone V2 ved bygging av alt. A1. Plangrensene delplan for er ellers lagt slik at det skal være en sone med differensiert vegetasjon mellom foten av deponiet og Opp‐ forvaltning strynsvatnet (Kolstoda på Flo og Eikenes). Av‐ av Stryne‐ grensing av inngrepsområde mot vann og vass‐ vassdraget drag skal markeres fysisk i terrenget.

Inngrep i elver og bekker i forbindelse med bygging av broer mm skal avgrenses mest mu‐ lig.

Svartelista arter – fjerne disse Svartelistede arter i inngrepsområdet skal fjer‐ Forskrift om nes og behandles slik at de ikke blir spredt til fremmede andre områder. Dette gjelder også gran på of‐ organismer fentlig eid grunn i nærheten av naturreserva‐ og natur‐ tet. mangfold‐ lova Oppdatert kartlegging av arter som skal fjernes må foreligge nært i tid til anleggsstart. Det skal utføres kontroll/etterundersøkelser av alle anleggsområdene (nye veg, deponi, rigg‐ område mm) i minst fem år etter at anlegget er ferdig. Dersom fremmede uønskte arter re‐ gistreres skal det settes i verk tiltak for å fjerne disse.

Hjort – hindre påkjørsler Hjortegjerde ved tunnelportalene og ev. i dag‐ sonene med dårlig sikt bør vurderes. Det er el‐ lers ikke avdekka behov for hjortegjerde i ar‐ beidet med reguleringsplanen.

Forurensning av jord og vann Entreprenør må ha utstyr og rutiner for å Forurens‐ – unngå avrenning til Opp‐ hindre eller samle opp oljesøl. ningsloven/‐ strynsvatnet som kan skade forskrifta Vann fra tunneldriving må resirkuleres eller fil‐ fisk treres/pH‐justeres før utslipp i bekk/vann. Arbeid i rennende vann (ved nye bruer o.l.) bør Beskyttelses‐ unngås. regime for nasjonale Deponi må ha avskjæringsgrøfter for overflate‐ laksevass‐ vann og/eller ev. andre tiltak dersom det er drag, St. prp. Nr. 36 (2006‐ 2007)

104 fare for avrenning til Oppstrynsvatnet. Konse‐ sjon for anleggsdrifta må avklares med Fylkes‐ mannen. Oppbygging av deponiene skal hele tiden være slik at det ikke er fare for utgliding til Opp‐ strynsvatnet.

Avfallsbehandling – fjerne me‐ Isnett, fanggjerder, bolter og annet som etter Vernefor‐ tall langs gamlevegen som hvert blir til søppel langs eksisterende veg, og skrifta ikke blir vedlikeholdt. som blir nedlagt som kjøreveg, skal fjernes før anlegget er ferdig. Omfanget må avtales med dem som skal drifte vegen i framtida, dvs. Stryn kommune eller Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Figur 65 Oppstrynsvatnet mot Flo og østover. Foto: Eli Mundhjeld

105 13. KILDER

13.1. Skriftlige kilder Anonby, J. 1999. Forvaltningsplan for Flostranda naturreservat. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Rapport nr. 2‐1999. 40 s. Artsdatabanken 2017. Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/ Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mang‐ fold. DN‐håndbok 13, 2. utgave 2007: 1‐258 + vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning 2012. Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis‐pro‐ sjektet. Internett: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Direktoratet for naturforvaltning 2000a. Viltkartlegging. DN‐håndbok 11. Revidert 2007. 106 s. Dybwad, T. 2016. Flostranda naturreservat – vurdering av mogeleg grenseendring. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Brev av 22.11.2016 til Miljødirektoratet. 4 s. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 1979. Utkast til verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane fylke. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Fylkesatlas, 14.7.2017: www.fylkesatlas.no Gaarder, G. & Fjeldstad, H. 2002. Biologisk mangfold i Stryn kommune. Miljøfaglig Utredning Rap‐ port 2002:5. 1‐39. Gaarder, G. & Jordal, J.B. 1995. Biologiske undersøkelser av noen kulturlandskap og en edellauvskog i Sogn og Fjordane. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga. Rapport nr. 3‐1995. 50 s. Gaarder, G., Enzensberger, T. & Fjeldstad, H. 2012. Supplerande naturtypekartlegging i Stryn kom‐ mune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012‐20: 1‐25 + vedlegg. Hamre, L. N., Auestad, I. & Rydgren, K. 2011. Felteksperiment –fjerning av småplanter av platanlønn (Acer pseudoplatanus) i Flostranda naturreservat. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, rapport nr 1‐ 2011. 22 s. Helle, T. & Clemetsen, M. 1993. Kulturlandskap og kulturmarkstyper i Stryn kommune. Kultur‐ landskap i Sogn og Fjordane, bruk og vern. Rapport 24. Sogn og Fjordane distriktshøgskule. Avdeling for landskapsøkologi. Hjorteviltregisteret, fallviltinnsyn, 21.7.2017: http://www.hjorteviltregisteret.no/FallviltInnsyn# Løvås, L. 2016. Flostranda naturreservat, Stryn kommune – Svar på spørsmål om grenseendring. Miljødirektoratet. Brev av 12.12.2016 til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. 3 s. Klima‐ og miljødepartementet 2016. Naturmangfoldloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Veileder T‐1554 B. 89 s. Klima‐ og miljødepartementet, Kommunal‐ og moderniseringsdepartementet, 2017. Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsesprak‐ sis. Rundskriv T‐2/16 – rev. Januar 2017. Klima‐og miljødepartementet, 2017. Lovdata: Forskrift om konsekvensutredninger, FOR‐2017‐06‐ 21‐854: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017‐06‐21‐854?q=konsekvensutredning

106 Meyer, O.B. (red.) 1984. Breheimen ‐Stryn. Konsesjonsavgjørende botaniske undersøkelser. Univer‐ sitetet i Bergen 1984. Bot. Inst. Rapport 34. 296 s. Michaelsen, T. M. 2017. Kartlegging av flaggermus i Hordaland og Sogn og Fjordane: resultater fra vår og forsommer 2017. Sør etter sjeldne flaggermusarter ved hjelp av ultralydloggere. Michaelsen Biometrika AS. Rapport 3 – 2017. Utkast. 10 s. Miljøverndepartementet 2001. St.meld. nr. 42 (2000‐2001). Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. 220 s. Miljødirektoratet 2014. Faktaark for naturtyper med nye verdisettingskriterier. Word‐dokumenter sendt til fylkesmenn og konsulenter i desember 2014. Miljødirektoratet 2017. Naturbase: http://kart.naturbase.no/ Miljødirektoratet, Lakseregistrert, 14.7.2017: www.lakseregisteret.no/ Moe, B. 1992. Vegetasjonskartlegging, fastruteanalyser og floraoversikt i Flostranda naturreservat, Stryn kommune, Sogn & Fjordane. Rapport til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Univ. i Bergen, Bot. inst. 33 s. Moe, B. 2005. Endring av vegetasjonen (suksesjoner) i Flostranda naturreservat, Stryn. Fylkesman‐ nen i Sogn og Fjordane, rapport nr. 1 – 2005. 53 s. Moe, B. 2017. Endringer i vegetasjon (suksesjoner) i Flostranda naturreservat, status for 2016. Fyl‐ kesmannen i Sogn og Fjordane, rapport nr. 1‐2017. 60 s. Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Mork, K. 2000. Fuglar i Stryn. Artsliste med kort omtale av alle artar som hittil er observert i Stryn kommune. Rapport, 42 s. Norges geologiske undersøkelse, NGU, Geologisk arv: http://geo.ngu.no/kart/geologiskarv_mobil/ NVE Atlas, 14.7.2017: https://atlas.nve.no/Html5Viewer/index.html?viewer=nveatlas# Skogen, A. 1990. Flostranda edelløvskogsreservat, Stryn: Vegetasjon, verneverdi, tilstand og skjøtselsbehov. Rapport til fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Botanisk Institutt. Universitetet i Ber‐ gen 1990. Statens vegvesen 2014. Konsekvensanalyser. Håndbok V712. Statens vegvesen 2017. Nasjonal vegdatabank. Registrering av artsrike vegkanter. www.vegkart.no Statens vegvesen 2017. Reguleringsplan for fv. 722 Veslebygda‐Flo, Planomtale. Stryn kommune. Forvaltning av verna vassdrag i Stryn. Differensiert forvaltning av Stynevassdraget Loenvassdraget Oldenvassdraget. Kommunedelplan, vedteken av kommunestyret 12.10.99. https://stryn.kommune.no/natur‐og‐miljo/vassdragsvern/ Sægrov, H. 2000. Fiskeundersøkingar i Strynevatnet i 1999. Rådgivende Biologer as, rapport nr. 449, 19 s. Vann‐Nett 2017. www.vann‐nett.no/saksbehandler Vatne, S. 2010. Gamle styvingstre i Flostranda naturreservat: Kartlegging epifyttisk lavflora og tilrå‐ dingar til restaurering, nyetablering og skjøtsel. Økolog Vatne rapport 1‐2010. 31 s.

107 13.2. Muntlige kilder Navn Organisasjon/rolle Tore Chr. Michaelsen Michaelsen Biometrika, Ålesund Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Johannes Anonby Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Odd Rønningen Stryn kommune, miljøvernleiar

108 14. VEDLEGG

VEDLEGG 3: Verdikart med ortofoto-bakgrunn

109

110

111 VEDLEGG 2: Faktaark Strynselva, Lakseregisteret

112

Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsom- rådet omfatter blant annet:

– Kartlegging av biologisk mangfold – Kartlegging av landskap og landskapsanalyser – Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, land- skap, friluftsliv, reiseliv og landbruk – Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder – Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) – FoU-virksomhet – Foredragsvirksomhet

Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll

Hjemmeside: www.mfu.no

Org.nr.: 984 494 068 MVA

113