Toalett Ved Nordsida Kyrkje Annonsering I Kyrkjeklokka

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Toalett Ved Nordsida Kyrkje Annonsering I Kyrkjeklokka Nr 3 - 2020 Kyrkjeblad for Indre Nordfjord 84. årgang Annonsering i Bombeneset i Oppstryn Ny serie: Kyrkjeklokka ”Samtale med...” Kyrkjebøkene er viktige Ny prost i Friluftsgudstenester Nordfjord i vakker natur Antemensalet vart veggteppe HC- toalett ved Sommarkonsert i Nordsida kyrkje Olden kyrkje Oktober 2016 Foto Simen Gald 2 Andakt frå Matt 6:11 «Gjev oss i dag vårt daglege brød» av Matias Austrheim I kyrkjene våre held vi her i verda. hausttakke-gudstenester. «Eg lyfter augene mine opp KYRKJEKLOKKA Det er rett og godt. Og i hei- til fjella. Kvar kjem mi hjelp mane bed vi bordbøn - eller ifrå? Mi hjelp kjem ifrå Her- vart bordbøna kanskje bor- ren, han som skapte himmel te etter kvart som rikdomen og jord.» (Salme 121) og velstanden auka ? Difor, godt folk, lat oss ik- I Bibelen og vår kristne tru kje gløyme bordbøna men har vi lært å takke Gud for takke og prise Gud for alle livet og vårt daglege brød. gode gåver vi får hauste i Vi trur på Skaparen, livgje- desse dagar. varen! Frans av Assisi var rik- Det åndelege livet og det mannsonen i Toscana som Vikarprest i Hornindal Matias Austrheim. materielle og fysiske er to ga avkall på farsarven og Glopparen og Nordfjordingen som vart sok- sider av same sak. Som delte ut all sin materielle neprest i Davik og Bremanger i 12 år, deret- ter sokneprest i Ørsta i 27 år og som no er kristne og truande menne- rikdom til dei fattige, og pensjonist. ske takkar og prisar vi Gud levde i nærkontakt med li- for alle gåver, heile livet. vet i natur og skaparverk. Det er haust. Og vi hau- Kropp, sjel og ånd, frelse og Han ga oss Solsangen (Norsk star. Trea bugnar av plo- helse er to sider av livet vårt Salmebok, nr 290): mer, pærer og eple. I alle fall er det slik på Takk, gode Gud, for moder jord, garden eg kjem frå i frukt- hun gjør oss ett med alt som gror. bygda på Austrheim i Hun bærer trær og blomster frem, Gloppen. Rundt på gar- og smykker by og land med dem. dane her i bygdene i Stryn Halleluja, Halleluja, takk for alle dine under. og Hornindal er sauene snart sanka heim frå fjellet. Syng, dag og natt! Syng , hav og jord! Og det er tid for hjortejakt! Vi priser Gud i samstemt kor: Hausten sitt store eventyr Du er så rik, vi ser deg nå, for mange. Og i fjordane Du bøyer deg mot alle små. og ute i havet hentar vi opp Halleluja, Halleluja, takk for alle dine under. ufattelege fiskeri-ressursar. Ja, vi haustar av jorda og na- turen sine veldige rikdomar. På ein stor internasjonal miljø-konferanse sa ein utanlandsk delegat: «Gode nordmenn! Den største ressursen i Norge er ikkje oljen men det reine vatnet!» 3 https://www.spleis.no/project/90473 eller til konto 3795 10 36669 Prosjekt Fasilitetar i kyrkja HC- toalett ved Nordsida kyrkje av Rune Berglid Nordsida kyrkje manglar han- Det er Rune Nordvik frå Nord- dicaptoalett. Dei eksisterande plan som er arkitekt i prosjektet. toaletta ligg lite tilgjengeleg i Som resultat av dette har KYRKJEKLOKKA kjellaren på bygget. Dette har Vinsrygg maskin bygd ei kjel- stått på prioriteringslista for larbod med betongplate på, ved nye investeringar i fellesrådet i enden av kyrkja, for framtidig mange år og ligg no øvst på lista. HC-toalett til kyrkja. Dette vart Samtidig med bygging av også forskuttert av soknerådet. gravplassen, såg soknerådet og Fundamentet og teikningane ligg fellesrådet det naudsynt og sjå klare, men finansiering manglar. dette i samanheng ettersom For å få dette realisert så fort gravfeltet låg tett innpå kyrkje- som mogeleg, ynskjer soknerå- bygget og entrepenøren skulle det å bidra med delfinansiering. inn i bygget for EL og VVS til- Difor er det starta innsamling koblingar. I tillegg har det vore på Spleis. Der det planlagde vassinntrenging i kjellaren då handicaptoalettet skal vere, har det tidligare har vore mura og kunstnaren Magne Viggo Kri- støypt direkte mot fjellgrunnen stiansen måla ei naturtru dør på utan skikkelig drenering rundt. veggen som skal skifte farge frå Både prosjektleiaren frå Stryn raud til grøn og ledig, når mid- kommune og entrepenøren såg lane er i boks. Dei totale kostna- dette som fornuftig å gjere no dane med tilbygget er forventa når ein arbeidde i same området. å ligge rundt 800.000 kroner. Soknerådet i samarbeid med Nordsida sokneråd garanterer fellesrådet snudde seg rundt økonomisk medverknad med eit og fekk fortgang i planane. bidrag på inntil 100.000 kroner, Men ettersom fellesrådet ikkje for delfinansiering og bygging av har fått tildelt midlar frå kom- toalett med universell utforming munen til dette arbeidet, så har i Nordsida kyrkje. Toalettet blir Nordsida sokneråd vore nødt særleg tilpassa menneske med til å forskuttere dette arbeidet. nedsett funksjonsevne. – Vi ser det som svært nødvendig at arbeidet med å få universell ut- forming på dette feltet i kyrkja vår startar så fort som mogeleg, for at alle skal få tilgjenge til kyrkjelege aktivitetar, skriv soknerådet i ein e-post til Stryn Kyrkjelege felles- råd. Soknerådet håpar at kom- munen støttar opp under dette engasjementet frå soknerå- det og innsamlingsaksjon frå kyrkjelyden og finn plass til dei resterande midlane for å få dette realisert. Rune Berglid framfor ”framtidsdøra” 4 Tidlegare trykt i Kyrkjeklokka nr 2 2016 Kyrkjeferd av Vidar Bergset Vidar Bergset gjekk bort tidlegare i år, let seg gjere, sprang og hoppa så somme tider kjende att folk, og 92 år gamal. Vidar var ein lun og kunns- kapsrik kar, med eit godt auge til små gras og småstein fauk rundt oss såg at dei hadde andre klede på og enkle detaljar i historiene han skreiv og kom ned eit kvarters tid før seg no enn sist eg såg dei. Og KYRKJEKLOKKA i sine mange bøker han gav ut. Han var dei vaksne. Nede ved nausta var der var både gamle folk, og ungar ein flittig bidragsytar både i historie- laget sitt årshefte men også til det alt samla ein liten folkeflokk som klatra opp i benken for å sjå Kyrkjeklokka. Redaksjonen vil heidre ved steinbryggja, og fleire kom forsamlinga, og nokre som var Vidar med å trykke siste bidraget hans i til etter kvart. urolege og fekk tilsnakk av forel- Kyrkjeklokka, på nytt. Tusen takk Vidar for dine gode bidrag til alle rundt deg! Nokre karar drog ut kyrkjebåt- dra sine. Der var mykje å sjå på. ane frå nausta, og der låg dei og Altertavla var forunderleg. Ho Eg høyrde gjennom svevnen at vogga på vatnet, Bergset-båten likna ikkje stort på dei bileta vi mor ropte: -No må du kome deg som heitte «Fram» og Sølvbergs- hadde på veggen heime. Men det opp, for du veit vi skal til kyrkje! båten som heitte «Rols». Det likaste var orgel-musikken. Eg Eg var ikkje sein til å kome meg var spennande å stige om bord livna til når organisten spela på beina og byrje å dra på meg i båten og kjenne kor han flaut. «inntogsmarsjen», - (som vi søndagskleda som mor hadde Og båtane vart ofte fylte så det kalla det), og dei milde tonane hengt over stolryggen framma- ikkje var ein plass til overs.. Vi var vakre å høyre på, men det for senga. Far sat og barberte ungane vart ofte plasserte mel- beste var når organisten sette på seg med såpeskum i halve and- lom ein roar og esinga på båten, krafta så det dirra i veggene. Eg letet – og mor smurde niste til eller framme i stamnen. Og så song med i salmane så godt eg kyrkjeferda. var båtane brått i fart på den kunne, og eg dikta visst til litt på Tredje kvar søndag var det gud- glitrande fjorden. Denne dagen både tonar og ord. Av presten steneste i Utvik – som var vårt var fjorden still og blank, og si preike skjøna eg ikkje alltid så kyrkjesokn, og vår, sommar og eg syntest det var himmel både mykje, men det var morosamt å haust var det fast kyrkjetur for over oss og under oss. Det var sjå kor levande han var på prei- folk frå Fjella. Det var kanskje som om vi var løyste frå jorda kestolen når han vart ivrig. ikkje alle ungane som var med og stemnde fram mellom kvite Etter kyrkjegangen gjekk dei til kyrkje heile tida, men eg var skyer. Når vi hadde rodd halve fleste ned att til båtane og åt ni- einebarn og kunne ikkje setjast vegen var det vanleg å byte roar- sta si. Far og mor skulle alltid att heime når dei andre for. Eg ar. Det var to nes inne i fjorden stanse og prate med skyldfolk, hadde ikkje noko imot det heller, som glei frå kvarandre, og då som der var ei mengd av, og eg for kyrkjeturen var ei velkomen var vi halvvegs. Eg han hugse hala og drog i armen til mor og oppleving og hadde både spen- at han gamle Steffå var med oss, ville ned att til nistepakka der ning og eventyr i seg. Men vi og han var blind, men han gjekk det var rundstykke med pølse på. måtte fyrst ned den hengebratte «berget» både opp og ned utan Når vi kom til lands heime ved vegen til sjøen – «berget» som særlege problem. Og no sa han: nausta, vart det ofte kappgang fjellarane kallar det. Om vin- -No er de halvvegs, - no må de for oss smågutane. Kven kunne teren kunne der vere snø og is byte! Og eg undra meg over at kome forast opp berget? i berget, så då vart det ikkje så han som var blind, kunne vete Fleire år etterpå – under krigen mange kyrkjeturar.
Recommended publications
  • Fotballgruppa Og Bjarne Undheim, Spelte 3 Kampar På 1
    Gutelaget i 1982 på Norway Cup. Bak f.v. Stig Gjerde (trenar), Asbjørn Sivertsen, Jan Rune Kalsvik, Alf Øverland, Joar Årøen, Geir Sande, Tor Hjalte, Frank Midtbø og Arne Petter Grindheim (reiseleiar). Framme f.v. Roger Mulelid, Bjørn Gunnar Rosvoll, Frode Bremnes, Jan Helge Førde, Dag Ripe, Frank Ryland, Stig Bell og Knut Eikeland. Olsen, Ole Martin Sagengen, Bjørn Svarstad og Kurt Volle. avvikla, og f.o.m. 1996 fekk 2. laga til klubbane delta i det Dette smågutelaget kom og til 8. delsfinalen i Sunnmørs Cup, ordinære seriesystemet. Altså 15 år etter at Svelgen fremja det der og lilleputtlaget trena av Alf Førde deltok. Gutelaget, med same forslaget. Stig Gjerde som trenar, deltok i Norway Cup der dei vann Trenar for A-laget var framleis Einar Gjerde som no hadde pulja si, før dei vart slått ut i 64. delsfinalen av Nordstrand. fått med seg Arild Mundal som hjelpetrenar. Terje Førde hadde Nytt av året var Bremanger Cup for lilleputtar som vart ar- føre denne sesongen fått tilbod både frå Hødd (nest høgste rangert i Svelgen på hausten med deltaking frå Davik, Breman- divisjon) og Eid, men valde å bli i STIF. Roald Nigardsøy ger, Ålfoten og Svelgen. I finalen vann Bremanger 1–0 over frå Bremanger var ny i stallen. I samband med avtala om Svelgen etter scoring eitt minutt på overtid. Knut Eikeland treningssamarbeid mellom Fotballgruppa og Bjarne Undheim, spelte 3 kampar på 1. årsgutekrinslaget, medan Stig Bell spelte var Undheim med på å arrangere treningsleir for A-laget på 3 kampar på smågutekrinslaget. Bryne i tidsrommet 17.–24.
    [Show full text]
  • Supplerande Kartlegging Av Prioriterte Naturtypar I Vågsøy Kommune I 2012
    Supplerande kartlegging av prioriterte naturtypar i Vågsøy kommune i 2012 Rapport nr. 3-2013 Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste representant i fylket, og har ansvar for at Stortinget og Regjeringa sine vedtak, mål og retningsliner vert følgde opp. Fylkesmannen skal fremje fylket sine interesser, ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styringsorgan. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har ansvar for oppgåver knytt til helse- og sosialområdet, kommunal forvaltning, samfunnstryggleik, miljøvern, barn og familie, landbruk, utdanning og barnehage. Vi er om lag 120 tilsette, og er organisert slik: HER FINN DU OSS: Statens hus, Njøsavegen 2, Leikanger Telefon 57 64 30 00 – Telefaks 57 65 33 02 Postadresse: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Hafstadgården, Fjellvegen 11, Førde Telefon: 57 64 30 00 – Telefaks 57 82 17 77 Postadresse: Postboks 14, 6801 Førde E-post: [email protected] Internett: http://fylkesmannen.no/Sogn-og-Fjordane/ Biletet på framsida (bakkane søraust for Kråkenes fyr) er teke av Dag Holtan, som òg har teke dei andre bileta i rapporten om ikkje anna en nemnt. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport nr. 3 – 2013 Forfattar Dato Dag Holtan 22.02.2013 Prosjektansvarleg Sidetal Dag Holtan 68 Referanse ISBN 978-82-92777-38-1 ISSN 0803-1886 Holtan, D. 2013. Supplerande kartlegging av naturtypar i Rapporten vert òg lagt ut på Vågsøy kommune i 2012. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, nettstaden Miljøstatus rapport nr. 3 – 2013. 68 s. Geografisk område Fagområde Nordfjord Naturmangfald Finansiering Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga Samandrag Det vart i 2012 gjennomført supplerande kartlegging av naturtypar i Vågsøy kommune i Nordfjord.
    [Show full text]
  • Tekst Brekart 2020 Ny
    Total turtid (t) Turen gjeld fylgjande datoar/ Turtid bre (t) Alders- Pris inklusive utstyr Vanskegrad / bre Total hike Guides available on the following dates Frammøteplass og tidspunkt / Where/when to meet the guide Duration on grense Price including Classification / glacier duration (h) glacier (h) Min. age equipment (NOK) Haugabreen 6 Tysdag–sundag/Tuesday–Sunday 27.06–31.08 Explore Sunnfjord, Skei - Påmelding/booking (+47) 41 14 60 70, www.breogfjell.no/glacier 2–3 12 940,-/675,- Nigardsbreen P-plass /Car park - a) 13.15/13.15 pm. b) 10.45/10.45 pm. 570,-/470 ,- Nigardsbreen *** 3,5 Dagleg/Daily a) 01.07–30.08 b) 20.07–15.08 * * 45 min. 8 Inkl. båt/Incl. boat Nigardsbreen *** 4 Dagleg/Daily a) 15.05–25.09 b) 25.06–25.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - a) 12.15/12.15 pm. b) 13.00/13.00 pm. 1,5 12 620,- Inkl. båt/Incl. boat 620,-/520,- Nigardsbreen *** 4 Dagleg/Daily a) 01.07–25.08 b) 20.07–15.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - a) 11.00/11.00 am. b) 12.45/12.45 am. 1,5 8 Inkl. båt/Incl. boat Dagleg/Daily Nigardsbreen P-plass /Car park - a) 11.45/11.45 am. b) 10.15/10.15 am. c) 12.15/12.15 am. Nigardsbreen *** 5 a) 01.06–31.08 b) 01.07–25.08 c) 01.09–15.09 * * 2,5 12 725,- Inkl. båt/Incl. boat Nigardsbreen *** 6 Mandag–laurdag / Monday–Saturday 10.07–25.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - 10.30/10.30 am.
    [Show full text]
  • 703 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    703 buss rutetabell & linjekart 703 Olden Skule Vis I Nettsidemodus 703 buss Linjen Olden Skule har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Olden Skule 07:50 2 Stryn 07:25 - 17:10 3 Tistam 13:40 4 Utvik 18:55 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 703 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 703 buss ankommer. Retning: Olden Skule 703 buss Rutetabell 16 stopp Olden Skule Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:50 tirsdag 07:50 Stryn Rutebilstasjon Hegrevegen 8, Stryn onsdag 07:50 Visnes torsdag 07:50 Visnesvegen 4B, Stryn fredag 07:50 Strand lørdag Opererer Ikke Strand Indre søndag Opererer Ikke Marsåvika Rakeneset 703 buss Info Rake Retning: Olden Skule Stopp: 16 Solvik Reisevarighet: 32 min Linjeoppsummering: Stryn Rutebilstasjon, Visnes, Loen Strand, Strand Indre, Marsåvika, Rakeneset, Rake, Solvik, Loen, Lovik, Avleinsstranda, Au≈em, Muristranda, Olden Cruise Kai, Olden Muri, Olden Lovik Skule Avleinsstranda Au≈em Muristranda Olden Cruise Kai Olden Muri Olden Skule Retning: Stryn 703 buss Rutetabell 44 stopp Stryn Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:25 - 17:10 tirsdag 07:25 - 17:10 Tistam onsdag 07:25 - 17:10 Frøyset torsdag 07:25 - 17:10 Moelven fredag 07:25 - 17:10 Valakersvingen lørdag Opererer Ikke Valakersvingen søndag 17:10 Verlo Nedre Utvik 703 buss Info Hagefjæra Retning: Stryn Stopp: 44 Reisevarighet: 73 min Hammar Ytre Linjeoppsummering: Tistam, Frøyset, Moelven, Valakersvingen, Valakersvingen, Verlo Nedre, Utvik, Hammar Hagefjæra, Hammar Ytre, Hammar, Skog, Heggdal, Lyslo, Innvik Heimlund,
    [Show full text]
  • Vedlegg 9 Gloppen Og Stryn, Fagtema-Kart
    Vedlegg 9: Gloppen og Stryn, fagtema-kart - Biologisk mangfald - Fisk og fiske - Fossar og fjordlandskap - Friluftsliv - INON - Kulturlandskap - Kulturminne og –miljø - Kvartærgeologiske førekomstar - Reiseliv - Sårbare område - Vasskraftpotensial Gloppen og Stryn - biologisk mangfald X Raudliste- og ansvarsartar Hjalma Naturtypar Nasjonal verdi Regional verdi Nordfjorden Tvinna Bekkekløfter, aktuelle for kartlegging Skjerdalen Anda !; undersøkingar i 2009 Ramnegjølet !; ikkje prioritert per i dag Hyefjorden Sandane Jølet Bukta Svartebotnen Fitjeelva Røsskleivvatnet Ålfotbreen Hyen HopselvaHope Brekkefossen Breimsvatnet Storelva N Gloppen Breim Byrkjelo Skilbreivatnet Bergheimsvatnet Ommedal V A Storevatnet 2 Votedalselva Gjengedalen S Rambergvatnet Storfjorden Lonene Tverråna Stardalselva Bolset Skredvatnet Fuglevatnet 0 5 10 20 30 km Gloppen og Stryn - fisk og fiske Storaurevatn Laksevassdrag Hornindalsvatnet Hjalma Eidselva Bestandsstatus laks (2007): Eidselva Strynselva k" Tapt k" Truga k" Sårbar k" Redusert Oldenelva k" Moderat/lite påverka k" Ikkje sjølvreprod. Ryggelva Sjøaurevassdrag Gloppenelva X m/ registrerte vandringshinder Hopselva Åelva og Ommedalselva N Oldevatnet Breimsvatnet V2A S Storfjorden 0 5 10 20 30 km Jølstravatnet Gloppen og Stryn - Fossar og fjordlandskap 2 Fjordlandskap (inkl. innsjøar > 7 km ) Skordalen Nasjonal verdi Regional verdi Eidsfjorden Nordfjordeid Hornindalsvatnet Stryn Landskapselement:Isefjorden Fossar Stryneelva- Vassføring Svartegga Faleide Nordfjorden Faleidfjorden !k Naturleg Lobukta Oldebukta
    [Show full text]
  • Vestlandskjeler, Velstand Og Makt.Pdf (545.2Kb)
    AmS-Varia 31 Vestlandskjeler, velstand og makt. Tre studier av Vestlandskjelenes plass og betydning i lokalsamfunnet i eldre jernalder i Vest-Norge. ÅSA DAHLIN HAUKEN Hauken, Å. Dahlin 1997: Westland cauldrons, wealth and power. Three studies on the rôle and significance of Westland Cauldrons in the Early Iron Age local community in Western Norwaway. Ams-Varia 31, 37-52. Stavanger. ISSN 0332-6306, ISBN 82-7760-030-5, UDK 903.23(481.5)”6383”. All Roman Iron Age and Migration Period graves in three West Norwegian districts were analysed and compared from a quantitative and qualitative aspect. Cauldron graves in general belong to an upper stratum of graves, not always quantitatively, but qualitatively. Rich graves are also associated with the best farms in each district. Graves with Westland cauldrons are never found on small, poor farms. The rich graves are not evenly distributed through time, and are not found exclusively on the same farm through the period studied. The changes in both time and space are seen as result of an internal competition for power in an unstable society. Rich graves are interpreted as a part of a strategy to preserve or enhance social positions. Åsa Dahlin Hauken, Arkeologisk Museum i Stavanger, Box 487, N-4001 STAVANGER, NORWAY. Telephone: (+47) 51846000. Fax: (+47) 51846199. Denne artikkelen er en bearbeidet og forkortet versjon av De såkalte vestlandskjelene er den numerært største en del av et kapittel i min magistergradsavhandling om gruppen av det arkeologene benevner romersk import i vestlandskjelene (Hauken 1984: 122 ff). I kapitlet ble Norge. Vestlandskjelen er et kar av bronse, omtrent 30 vestlandskjelene analyserte dels som gruppe og sammen- cm i munningsdiameter og 15-18 cm høyt.
    [Show full text]
  • Kårstad I Stryn, Møteplass for Ulike
    UBAS Nordisk Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter Fra funn til samfunn Jernalderstudier tilegnet Bergljot Solberg på 70-årsdagen Knut Andreas Bergsvik og Asbjørn Engevik jr. (red.) 1 UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Nordisk 1 Copyright: Forfatterne. Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 Bergen Norge www.hf.uib.no/arkeologisk ISBN: 82-90273-78-9 ISSN: 1503-9811 Redaktører for denne boken Knut Andreas Bergsvik Asbjørn Engevik jr. Redaksjon for serien UBAS Terje Østigård Lars Forsberg Janicke Zehetner Layout Christian Bakke og Jan Kåre Wilhelmsen, Formidlingsavdelingen, Universitetet i Bergen Foto av Bergljot Solberg: Magnus Vabø, Formidlingsavdelingen, UiB Forside/omslag: Arkikon, www.arkikon.no Trykk PDC Tangen Papir: Galerie Art Silk 130 g. Fonter: Adobe Garamond og Myriad Gro Mandt Kårstad i Stryn – møteplass for ulike kulttradisjoner i eldre jernalder? På slutten av 1800-tallet begynte utenlandske turister å innta den norske fjord- og fjellheimen. De første turisthotellene dukket opp i 1850-åra, og den økende turismen førte til krav om bedre kommunikasjoner - ikke minst brukbare kjøreveger. Langs Innvikfjorden innerst i Stryn i Nordfjord kom vegutløsningen i 1898. Terrenget er bratt og ulendt, særlig mellom bygdene Innvik og Utvik på sørsida av fjorden, der det steile berget stuper rett i sjøen. Fra gammelt av var vegen mellom bygdene en gangsti som gikk bratt opp fra gården Kårstad på Utvik-sida, over berghammeren Kleivane, og bratt ned igjen mot Innvik. Langs foten av Kleivane måtte vegen sprenges ut i fjellet, og de utsprengte blokkene ble brukt til å bygge forstøtningsmur for vegen langs stranda. Det ingen visste den gangen, var at i den steile bergsida ved Kårstad - der disse steinene var kommet fra - hadde mennesker satt merkene sine mangfoldige århundrer tidligere.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Bruland (1.095Mb)
    290 © 2020 The Author Hydrology Research | 51.2 | 2020 How extreme can unit discharge become in steep Norwegian catchments? Oddbjørn Bruland ABSTRACT This study presents results of observations and analysis of the flood event in Utvik on 24 July 2017. Oddbjørn Bruland Norwegian University of Science and Technology, Observations during and after the event, hydraulic simulations and hydrological modelling along with 7491 Trondheim, fl Norway meteorological observations, are used to estimate the peak discharge of the ood. Although both E-mail: [email protected] observations and hydraulic simulations of flood extremes are uncertain, even the most conservative assumptions lead to discharge estimates higher than 160 m3/s at culmination of the flood from the 25 km2-large catchment. The most extreme assumptions indicate it may have been up to 400 m3/s, but there is also strong evidence for the discharge at culmination being between 200 and 250 m3/s. Observations disclosed that the majority of water came from about 50% of the catchment area giving unit discharges up to 18 to 22 m3/s,km2. If the entire catchment contributed it would be from 9 to 11 m3/s,km2. This is significantly higher than previously documented unit discharges in Norway and in the range of the highest observed peak unit discharges in southern Europe. The precipitation causing this event is estimated to be three to five times higher than a 200-year precipitation taken from the intensity–duration–frequency curves for the studied region. Key words | flash flood, hydrological extremes, Norway, unit discharge INTRODUCTION On 24 July 2017, the river Storelva in Utvik, Norway, grew (NOAA ).
    [Show full text]
  • Nordfjordtravelguide 2013
    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal
    [Show full text]
  • Fikjete 61.Pdf (1.970Mb)
    \ \ FIS KERID IRE KTORATETS KJEMISK -TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT \ ,) Analyser utf~'irt ved kjemisk-analytisk RVdeling 1959 A ----------~-~-~~~------~-----------~ Ved avdelinGsleder Fre0rik Villmark. R~ nr~ 61/60- Ao b, 15,. BERGEN "' '' Oversikt. ..TJncle rsokelser for p ri va te: Traner 100 prøver - s. l Transteariner 15 11 1! 2 Sild oljer 179 tl !l 3 Andre marine oljer 85 Il li 5 Formel (sild- og fiskemel) 182 il 11 7 Sild- og i'iskesolub1es 21 11 li 8 Squalen 3 " 11 8 Diverse 103 11 " 8 Fabrikksild 854- 11 " 14 Brisling 107 It n 30 ~ndre undersøkelser: Vintersild (Clupea Harengus) 31 " 11 32 Tangmel 32 " It 34 Tilsammen 1792 prøver Ill .... ' T • r ·~: • Traner. Ialt 180 prover. Prov en Jodta11 Forsåp• Uforsåp• Fri Tinto­ I::;en­ angitt som nings­ bart fettsyre meterta11 Vann 8':1USS Kxeis farge Funnet Beregn. tall g/1oog t;/J.oog direkte g/1oog g/locg P, L. :..r, I·. Lofotdamptran 172,2 172,3 0,71 o, 51 7,3 o o 7,3 ~,l Damp tran 166,4 o,83 o,69 9,9 Sei tran 177,6 o,8o ::!..')31 0,21 0,02 li 181,0 0,86 2,8 TJ 179,3 0,90 2,9 0,27 o,o4 1l,CJ Tran 144,7 0,98 3,5 0,31 0,03 Il 0,24 7,0 1,6 Il 160,9 183,9 2,0 1,70 (sp.v. 15°C = 0,924) !---" il 164,1 1,15 3,0 1,3 0,02 Industri tran 155,6 1,98 4,5 o, 71 o, 02 fl 141,8 3,7 0,31 o,o1 Il 144 ~ 6 2,2 4,8 0 745 0,03 ti 159,0 2,8 6,j 0,24 Sunnmorstran 163,0 9,4 6,o " 0,95 o,6o o,o1 o,o1 11 162,8 0,91 0,71 o,o1 o,o1 It 159,8 1,10 0,83 0,05 o,o1 ---------------------------------------------------------------------------------------------~----- - 2 - I 89 prøver angitt so~ tran ble bare bestemt vitamin· A· i tintometer·, direkte i tranen.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]