Nr 3 - 2020 Kyrkjeblad for Indre 84. årgang

Annonsering i Bombeneset i Oppstryn Ny serie: Kyrkjeklokka ”Samtale med...”

Kyrkjebøkene er viktige Ny prost i Friluftsgudstenester Nordfjord i vakker natur

Antemensalet vart veggteppe HC- toalett ved Sommarkonsert i Nordsida kyrkje Olden kyrkje

Oktober 2016 Foto Simen Gald 2 Andakt frå Matt 6:11 «Gjev oss i dag vårt daglege brød» av Matias I kyrkjene våre held vi her i verda. hausttakke-gudstenester. «Eg lyfter augene mine opp KYRKJEKLOKKA Det er rett og godt. Og i hei- til fjella. Kvar kjem mi hjelp mane bed vi bordbøn - eller ifrå? Mi hjelp kjem ifrå Her- vart bordbøna kanskje bor- ren, han som skapte himmel te etter kvart som rikdomen og jord.» (Salme 121) og velstanden auka ? Difor, godt folk, lat oss ik- I Bibelen og vår kristne tru kje gløyme bordbøna men har vi lært å takke Gud for takke og prise Gud for alle livet og vårt daglege brød. gode gåver vi får hauste i Vi trur på Skaparen, livgje- desse dagar. varen! Frans av Assisi var rik- Det åndelege livet og det mannsonen i Toscana som

Vikarprest i Matias Austrheim. materielle og fysiske er to ga avkall på farsarven og Glopparen og Nordfjordingen som vart sok- sider av same sak. Som delte ut all sin materielle neprest i og i 12 år, deret- ter sokneprest i Ørsta i 27 år og som no er kristne og truande menne- rikdom til dei fattige, og pensjonist. ske takkar og prisar vi Gud levde i nærkontakt med li- for alle gåver, heile livet. vet i natur og skaparverk. Det er haust. Og vi hau- Kropp, sjel og ånd, frelse og Han ga oss Solsangen (Norsk star. Trea bugnar av plo- helse er to sider av livet vårt Salmebok, nr 290): mer, pærer og eple. I alle fall er det slik på Takk, gode Gud, for moder jord, garden eg kjem frå i frukt- hun gjør oss ett med alt som gror. bygda på Austrheim i Hun bærer trær og blomster frem, . Rundt på gar- og smykker by og land med dem. dane her i bygdene i Halleluja, Halleluja, takk for alle dine under. og Hornindal er sauene snart sanka heim frå fjellet. Syng, dag og natt! Syng , hav og jord! Og det er tid for hjortejakt! Vi priser Gud i samstemt kor: Hausten sitt store eventyr Du er så rik, vi ser deg nå, for mange. Og i fjordane Du bøyer deg mot alle små. og ute i havet hentar vi opp Halleluja, Halleluja, takk for alle dine under. ufattelege fiskeri-ressursar. Ja, vi haustar av jorda og na- turen sine veldige rikdomar. På ein stor internasjonal miljø-konferanse sa ein utanlandsk delegat: «Gode nordmenn! Den største ressursen i Norge er ikkje oljen men det reine vatnet!» 3 https://www.spleis.no/project/90473 eller til konto 3795 10 36669 Prosjekt Fasilitetar i kyrkja HC- toalett ved Nordsida kyrkje av Rune Berglid

Nordsida kyrkje manglar han- Det er Rune Nordvik frå Nord- dicaptoalett. Dei eksisterande plan som er arkitekt i prosjektet.

toaletta ligg lite tilgjengeleg i Som resultat av dette har KYRKJEKLOKKA kjellaren på bygget. Dette har Vinsrygg maskin bygd ei kjel- stått på prioriteringslista for larbod med betongplate på, ved nye investeringar i fellesrådet i enden av kyrkja, for framtidig mange år og ligg no øvst på lista. HC-toalett til kyrkja. Dette vart Samtidig med bygging av også forskuttert av soknerådet. gravplassen, såg soknerådet og Fundamentet og teikningane ligg fellesrådet det naudsynt og sjå klare, men finansiering manglar. dette i samanheng ettersom For å få dette realisert så fort gravfeltet låg tett innpå kyrkje- som mogeleg, ynskjer soknerå- bygget og entrepenøren skulle det å bidra med delfinansiering. inn i bygget for EL og VVS til- Difor er det starta innsamling koblingar. I tillegg har det vore på Spleis. Der det planlagde vassinntrenging i kjellaren då handicaptoalettet skal vere, har det tidligare har vore mura og kunstnaren Magne Viggo Kri- støypt direkte mot fjellgrunnen stiansen måla ei naturtru dør på utan skikkelig drenering rundt. veggen som skal skifte farge frå Både prosjektleiaren frå Stryn raud til grøn og ledig, når mid- kommune og entrepenøren såg lane er i boks. Dei totale kostna- dette som fornuftig å gjere no dane med tilbygget er forventa når ein arbeidde i same området. å ligge rundt 800.000 kroner. Soknerådet i samarbeid med Nordsida sokneråd garanterer fellesrådet snudde seg rundt økonomisk medverknad med eit og fekk fortgang i planane. bidrag på inntil 100.000 kroner, Men ettersom fellesrådet ikkje for delfinansiering og bygging av har fått tildelt midlar frå kom- toalett med universell utforming munen til dette arbeidet, så har i Nordsida kyrkje. Toalettet blir Nordsida sokneråd vore nødt særleg tilpassa menneske med til å forskuttere dette arbeidet. nedsett funksjonsevne. – Vi ser det som svært nødvendig at arbeidet med å få universell ut- forming på dette feltet i kyrkja vår startar så fort som mogeleg, for at alle skal få tilgjenge til kyrkjelege aktivitetar, skriv soknerådet i ein e-post til Stryn Kyrkjelege felles- råd. Soknerådet håpar at kom- munen støttar opp under dette engasjementet frå soknerå- det og innsamlingsaksjon frå kyrkjelyden og finn plass til dei resterande midlane for å få dette realisert.

Rune Berglid framfor ”framtidsdøra” 4 Tidlegare trykt i Kyrkjeklokka nr 2 2016

Kyrkjeferd av Vidar Bergset Vidar Bergset gjekk bort tidlegare i år, let seg gjere, sprang og hoppa så somme tider kjende att folk, og 92 år gamal. Vidar var ein lun og kunns- kapsrik kar, med eit godt auge til små gras og småstein fauk rundt oss såg at dei hadde andre klede på og enkle detaljar i historiene han skreiv og kom ned eit kvarters tid før seg no enn sist eg såg dei. Og KYRKJEKLOKKA i sine mange bøker han gav ut. Han var dei vaksne. Nede ved nausta var der var både gamle folk, og ungar ein flittig bidragsytar både i historie- laget sitt årshefte men også til det alt samla ein liten folkeflokk som klatra opp i benken for å sjå Kyrkjeklokka. Redaksjonen vil heidre ved steinbryggja, og fleire kom forsamlinga, og nokre som var Vidar med å trykke siste bidraget hans i til etter kvart. urolege og fekk tilsnakk av forel- Kyrkjeklokka, på nytt. Tusen takk Vidar for dine gode bidrag til alle rundt deg! Nokre karar drog ut kyrkjebåt- dra sine. Der var mykje å sjå på. ane frå nausta, og der låg dei og Altertavla var forunderleg. Ho Eg høyrde gjennom svevnen at vogga på vatnet, Bergset-båten likna ikkje stort på dei bileta vi mor ropte: -No må du kome deg som heitte «Fram» og Sølvbergs- hadde på veggen heime. Men det opp, for du veit vi skal til kyrkje! båten som heitte «Rols». Det likaste var orgel-musikken. Eg Eg var ikkje sein til å kome meg var spennande å stige om bord livna til når organisten spela på beina og byrje å dra på meg i båten og kjenne kor han flaut. «inntogsmarsjen», - (som vi søndagskleda som mor hadde Og båtane vart ofte fylte så det kalla det), og dei milde tonane hengt over stolryggen framma- ikkje var ein plass til overs.. Vi var vakre å høyre på, men det for senga. Far sat og barberte ungane vart ofte plasserte mel- beste var når organisten sette på seg med såpeskum i halve and- lom ein roar og esinga på båten, krafta så det dirra i veggene. Eg letet – og mor smurde niste til eller framme i stamnen. Og så song med i salmane så godt eg kyrkjeferda. var båtane brått i fart på den kunne, og eg dikta visst til litt på Tredje kvar søndag var det gud- glitrande fjorden. Denne dagen både tonar og ord. Av presten steneste i Utvik – som var vårt var fjorden still og blank, og si preike skjøna eg ikkje alltid så kyrkjesokn, og vår, sommar og eg syntest det var himmel både mykje, men det var morosamt å haust var det fast kyrkjetur for over oss og under oss. Det var sjå kor levande han var på prei- folk frå Fjella. Det var kanskje som om vi var løyste frå jorda kestolen når han vart ivrig. ikkje alle ungane som var med og stemnde fram mellom kvite Etter kyrkjegangen gjekk dei til kyrkje heile tida, men eg var skyer. Når vi hadde rodd halve fleste ned att til båtane og åt ni- einebarn og kunne ikkje setjast vegen var det vanleg å byte roar- sta si. Far og mor skulle alltid att heime når dei andre for. Eg ar. Det var to nes inne i fjorden stanse og prate med skyldfolk, hadde ikkje noko imot det heller, som glei frå kvarandre, og då som der var ei mengd av, og eg for kyrkjeturen var ei velkomen var vi halvvegs. Eg han hugse hala og drog i armen til mor og oppleving og hadde både spen- at han gamle Steffå var med oss, ville ned att til nistepakka der ning og eventyr i seg. Men vi og han var blind, men han gjekk det var rundstykke med pølse på. måtte fyrst ned den hengebratte «berget» både opp og ned utan Når vi kom til lands heime ved vegen til sjøen – «berget» som særlege problem. Og no sa han: nausta, vart det ofte kappgang fjellarane kallar det. Om vin- -No er de halvvegs, - no må de for oss smågutane. Kven kunne teren kunne der vere snø og is byte! Og eg undra meg over at kome forast opp berget? i berget, så då vart det ikkje så han som var blind, kunne vete Fleire år etterpå – under krigen mange kyrkjeturar. Men denne det. Seinare fortalde einkvan at – var det eit par kalde vintrar då dagen var ein klår og strålande han brukte å telje åretaka. isen på fjorden låg nesten ut til haustdag, og vi hadde ikkje gått Fjellarane hadde faste plassar Tistam. Då gjekk vi på isen til så langt før eg råka kameratar der dei drog båtane opp. Og kyrkja, hugsar eg, og eg trudde som også var på kyrkjetur. Og så rusla dei i småflokkar opp til det skulle bli fort gjort å gå til som vanleg så vart foreldra sin kyrkja. Kyrkja var lys og fin, og Utvik. Men det vart ein keisam fart for liten for oss, og vi byrja å der var oftast mykje folk. Klok- veg som ingen ende ville ta. Då springe ned den kronglete råsa. karen sat gjerne på plassen sin lengta eg attende til barndomens Den gjekk i store svingar, men når vi kom inn og var ein gam- kyrkjeturar, der vi sigla mellom vi kutta tvert av alle svingane mal mann med skjegg og kalott. skyer under blå himmel og gleda og sprang så beint ned som det Vi var såpass ofte i kyrkja at eg var stor og forunderleg. Lærling 5 Lærling i barne- og ungdomsarbeid av kyrkjelydspedagog Martine Bø Solbakken Det komande året får vi eit dette er spennande! Oda-Elise er friskt pust inn i konfirmant- allereie i full gong. Ho har vore

arbeidet vårt! Oda-Elise Sølv- med i oppstarten med dei nye KYRKJEKLOKKA berg Slettenes er lærling i bar- konfirmantane, samt at ho har ne- og ungdomsarbeidarfaget fått treffe fjorårskullet som fekk og skal ha deler av læretida si utsett konfirmasjonen sin til i tilknytt trusopplæringa og ar- haust. Velkommen skal du vere, beidet med ungdomane/kon- Oda-Elise. Vi ser fram til eit læ- firmantane våre. Det er første rerikt år! gong at trusopplæringa har ein Lærling i barne- og ungdomsarbeidarfaget lærling med seg på laget,- så Oda-Elise Sølvberg Slettenes

www.stryn.kyrkja.no - arkfane: kyrkjeklokka

Bladet vert sendt til alle husstandar i Hornindal sokn og sokna i Stryn kommune

Redaktør for dette nummeret er: Knut Sigurd Gald Forretningsførar - abonnement/adresseendring: John Selmer Skiftesvik, Rindane 6, 6788 Olden. Tlf 990 28 076 - [email protected]

Bankgiro 0538 18 51054 - Bankgiro 3795 30 05108 Kontingenten er frivilleg - Vi takkar for betaling og støtte

Kyrkja i Indre Nordfjord Stryn kyrkjekontor sokna Utvik - Olden - Trusopplæring

Kyrkjeverje Kari Synnøve Muri Mobil 911 84 241 [email protected] 57 87 61 83 Kateket sokneprest Harald Runde Tlf 57 87 61 84 Beate Nes [email protected] Mobil 913 27 882 [email protected] Tysdag, torsdag og fredag kl 10 - 12 57 87 61 80 Telefonsentral 57 87 61 80 kyrkjelydspedagog 57 87 61 81 Sekretær Margrete Lillestøl sokna Randabygd - Nordsida Martine Bø Solbakken [email protected] 57 87 61 81 Sekretær Anne L. Honningsvåg Tlf 57 87 49 48 Postadresse: Tonningsgata 4, 6783 Stryn Mobil 930 01 473 57 87 61 82 Trusopplærar Besøksadresse: Rognehaugen 11 sokneprest Hege Høibye Guro Petronella Enerhaug E-postadresse: [email protected] hege.hø[email protected] [email protected] Heimeside: www.stryn.kyrkja.no må, (ty 10:00-), on, to, fre 09:00 - 15:00 sokna Oppstryn - Loen - Nedstryn

Volda kyrkjekontor Tlf 57 87 61 85 kyrkjeverje Jostein Stråbø Mobil 948 32 875/916 01 630 [email protected] sokneprest Henny Koppen mobil 916 63 549 [email protected] Tlf 70 07 40 90 Hornindal sokn Post/besøksadr.: Rådhusgata 6a, 6100 Volda mobil 906 74 645 E-postadr.: [email protected] vikarprest Matias Austrheim Heimeside: www.volda.kyrkja.no [email protected] Må, ty, (on 10:30-), to, fre kl. 10:00 – 14:00

instagram.com/ kyrkjaiindrenordfjord stryn.kyrkja.no facebook.com/strynkyrkja 6

Av Henny Koppen Tankar langs vegen... KYRKJEKLOKKA

Næring for både ånd, sjel og kropp

I koronatida fekk eg god tid det vore skarpe skilje mellom Paulus har meir å seie. Dette til å gå. Eg gjekk mellom anna kropp og sjel, der sjela har vore skriv han til kyrkjelyden i Tes- på stiane i Kamben, og når det viktigare enn kroppen. Det har saloniki: «Må han sjølv, fredens vart snøfritt, i flisløypene på vore forsøkt å undertrykke alle Gud, helga dykk heilt igjennom. Tverrfjellet. Eg kjende at det kroppslege lyster for å kunne Og gjev at dykkar ånd og sjel og gjorde meg godt. dyrke sjela og dei åndelege kropp må haldast uskadde, så de I vinter vart stiane i Kamben behova utan tanke på krop- kan vera ulastelege når vår Herre tydeleg breidare. Mange var ute pen. Om det nokon gong let seg Jesus Kristus kjem»! (1. Tess 5,23) i terrenget, og vi gjekk både når gjere, veit eg ikkje, men mange det regna og når det var opp- har prøvd, ærleg og oppriktig. haldsver. Kvifor driv vi og går Paulus skildrar mennesket i skogen, når vi kan sitje inne i med ånd, sjel og kropp som varmen og strikke eller lese ei ein heilskap. I KFUK-KFUM, god bok? Det var vel fleire enn der eg har min bakgrunn, har eg som kjende på at dette gjorde vi valt å legge vekt på dette godt, uansett ver og føre. Krop- synet på mennesket. I det kristne pen treivst med det. arbeidet vil vi tilby næring for Det står ein del i Bibelen om å både ånd, sjel og kropp. Ånda ta vare på kroppen, Paulus er den treng nærleik med Gud, gjen- speidarlogo som er mest oppteken av dette. nom til dømes gudstenester, bøn Han skriv mellom anna dette til og meditasjon. Sjela treng kultur kyrkjelyden i Korint: «Veit de og natur, gode opplevingar som ikkje at kroppen dykkar er eit gir næring til tankar og kjens- tempel for Den heilage ande som ler. Kroppen treng mosjon, mat bur i dykk, han som de har frå og kvile. Og alt høyrer saman og Gud? De er ikkje lenger dykkar kan i beste fall dyrkast og nyt- eigne: 20 De er kjøpte, og prisen ast samtidig. KFUK-KFUM har er betalt. Difor skal de æra Gud ein trekant som symbol, den har med kroppen»! (1. Kor 6, 19-20) fleire tydingar, og mellom an- Han skriv det ikkje direkte, nan minner trekanten oss om at men det er naturleg å tenkje at vi vi er ein heilskap, med ånd, sjel her har ei oppfordring om å leve og kropp, og at alle sider treng eit sunt liv, syte for at kroppen næring for at vi skal utvikle oss får det han treng av mat, drikke, til heile menneske. søvn og kvile. I våre dagar må vi Difor går vi tur i skogen, nok legge til fysisk aktivitet, slik brukar kroppen, nyt fugleson- at hjerte og lunger, musklar og gen og lukta av regnvåte furutre. ledd kan fungere slik dei skal. Og midt i dette sender vi gjerne Både før og etter Paulus si tid ei takk til Gud, som skapte alt har det vore ulikt syn på krop- godt, og som plasserte oss i alt pen si rolle i livet. Tidvis har dette gode. Annonser 7

Annonsering i Kyrkjeklokka Gjennom heile si historie som «Mel- og det vil verte eit tap dersom utstyrsforretningar, osv. dingsblad for kyrkjelydane i Stryn og Hornindal», har Kyrkjeklokka lagt vinn dette over 80 år gamle bladet Prisavtalar, format og utfor- på å vere eit annonsefritt medium. Tak- går inn. Årsmøtet i Kyrkjeklokka ming av annonsane kan gjerast i ka vere gåver og frivillig innbetaling av Bladlag har derfor vedteke at det samarbeid med forretningsføra- KYRKJEKLOKKA abonnement, har bladet hatt ein solid økonomi i over 80 år. Like til no. skal opnast for annonsering frå ren - sjå kontaktspalten på side fjerde utgåva i år, dvs. julenum- 5 - og vi oppmodar interesserte Driftsutgiftene har auka meret 2020, avgrensa til eit annonsørar om å ta kontakt dit gradvis og dramatisk på alle volum tilsvarande to sider. På innan dei fristane som er opp- hald, ikkje minst for prenting same måten som med Kyrkje- gjevne for anna innsending av og utsending. I førre driftså- lydskalenderen er alle annon- stoff til kvar utgåve. ret utgjorde portokostandane sørar velkomne. åleine kr 65 543 og dette har Kyrkjeklokka er trass alt eit Velkomen som annonsør i begynt å tære på kapitalen til blad med stort opplag og man- Kyrkjeklokka Bladlaget. Samstundes har inn- ge lesarar, og vi veit at det blir tektene krympa – noko skuld- lese både lokalt og av utflytte Beste helsing ast truleg at nye generasjonar stryningar og honndøler. Styret Kyrkjeklokka Bladlag ikkje ser behovet i å halde bladet og redaksjonen ser føre seg at Styret i gang, og dermed ikkje støtte dette kan vere spesielt interessant bladet i form av å betale inn den for t.d. stader for familiesamko- Geir Ståle Vatnamo frivillige årskontingenten. mer i samband med kyrkjelege Svein Rønne Lokalsamfunnet i Indre handlingar og minnestunder, Knut Sigurd Gald Nordfjord vil verte fattigare gravferdsbyrå, klede-, gåve- og

Takk for hjelpa! Vi er inne i eit spesielt år, reine, velduftande kapper som gjengen: Astri, Inger Johanne, med koronaen som flyttar om ventar på flotte ungdomar sin Silje, Marianne, Nina, Elisabet, på mange planer som var lagt. store dag. Lukke til med den Karin, Helga Renate. Kyrkjene i Norge er underlagt store dagen konfirmantar, og strenge restriksjonar, og tek velkomne i kyrkja att når de Margaret Venøy Flo såleis sin del av ansvaret for å ønsker. Soknerådsleiar Nedstryn sokn ikkje spreie smitte. Det er difor Takk for hjelpa til dugnads- gledeleg å kunne melde at ingen er blitt smitta via noka kyrkje i landet. Ein viktig del av planane som var lagt var konfirmasjonane som skulle vere i mai, og som no er flytta til september - oktober. I anledning den store dagen må dei ha reine, fine kapper. I Nedstryn kyrkje har vi 40-50 kapper som no trengte vask og ettersyn. Ei lita etterlysing på facebook resulterte i at 9 damer meldte seg til å ta jobben på dugnad. Så no er skapet fullt av Nokre av dugnadsgjengen: Astri, Inger Johanne, Silje, Marianne, Nina 8 Prosten i Nordfjord Ny prost i Nordfjord tilsett av Henny Koppen Helsing frå komande prost i Nordfjord, i en klem, så ser vi hvor mye av intet annet å tilbe enn seg selv - Stian Heggedal. Stian tok til i tenesta 1. september. vår kommunikasjon med andre en avgudsdyrkelse. Det motsatte Han har flytta inn i prestegarden på som egentlig skjer ved hjelp av av kjøtt er ikke ånd, men stein.

KYRKJEKLOKKA Nordfjordeid og vil etter kvart kome kroppen vår. «Jeg vil gi dere hjer- Vår kropp er sårbar, ikke bare rundt for å helse på kyrkjelydane i Nordfjord prosti. Denne helsinga skreiv ter av kjøtt» sier Esekiel. For det fordi den er bokstavelig talt han under hardaste koronatida i vår. første kan man lure på hvorfor mulig å skade rent fysisk, men man får dette bibelske løftet om også fordi vår indre sårbarhet Kjære brødre og søstre i Kristus noe som vi ganske innlysende påvirkes av det vi absorberer Det er med stor spenning og allerede har, men også på hvor- gjennom vår kropp; det vi hø- glede jeg ser frem til å begynne for Gud ønsker at selve senteret rer og det vi ser. Likevel lover min tjeneste som prost til hø- i oss selv skal være noe så skjørt Gud oss et hjerte av kjøtt! Han sten, og ikke så rent lite ære- og sårbart? Og går vi til Paulus lover at selve senteret i oss skal frykt for den tillit som blir vist kan vi finne noen lite oppmun- være noe radikalt sårbart. Hva meg. Jeg skal introdusere meg trende ord om kjødet som noe slags løfte er det? Det er et løfte selv noe mer inngående når jeg relativt suspekt og ofte direkte om at Gud vil gjøre oss til en del tiltrer, men for nå ønsker jeg å negativt. Både sårbarheten og av menneskeheten, verken mer sende dere alle en liten hilsen de rett ut negative omtalene om eller mindre. Det er et løfte om ifra Irak der min nåværende kjøttet hos Paulus, gjør at vi ofte å gjøre oss kapable til å lytte, menighet lever i en muligens ønsker å være noe mer enn kjøtt. tale og dele med de utstøtte, de større isolasjon enn de aller Likevel insisterer Esekiel på at syke og de uten rettsbeskyttelse; fleste der hjemme. dersom vi nekter å være kropp Et løfte om at vi skal tilhøre den De siste månedene med unn- og kjøtt, blir vi mindre, ikke mer samme verden som de fattige taksstillstand og stor grad av iso- menneskelig. Vi får isteden et og de uten håp og verge. Med et lasjon fra mennesker rundt oss hjerte av stein. Et hjerte som ikke hjerte og en kropp som kommu- har satt mange ting i perspektiv. er av kjøtt vil heller ikke være niserer. Det å være avskåret fra kropps- åpent for berøring og læring. Å tilhøre Gud er å lære å også lig kontakt i stor grad; håndslag, Det vil ikke være åpent for å føle tilhøre min egen kropp, min egen klemmer og nærhet har berørt og å dele. Det vil derfor ikke ha sårbarhet, og å lære å akseptere strenger inne i de fleste av oss noe annet objektiv enn seg selv, den kroppen. Det handler om som kanskje ga mer lyd enn det å innse at det selvet som Gud vi trodde. Også i kirken. Hvor- elsker og handler med ikke er dan skal et folk som er, bokstave- en fjern filosofisk ide langt inne lig talt, kallet til fellesskap leve i i meg en plass, men min kropp. en tid med separasjon og adskil- Jeg er den kroppen, enten jeg lelse? Pandemien som fremdeles er ung eller gammel, frisk eller rammer store deler av verden syk. Jeg kan likevel ha et ambi- minnet også oss på, i vårt rike, valent forhold til den og menne- avanserte og trygge industri- sker med kroniske sykdommer, land, at noen sykdommer ram- kreft, AIDS og ulike handikap mer fremdeles uten diskrimine- kan ofte føle at de er fremmede ring. Den minnet oss på at også for sin egen kropp, og de kan ha vi er sårbare. Vår kropp er skjør et sterkt ønske om å være noe og sårbar. Mange av oss har også mer enn denne kroppen. Og de blitt minnet på at det er gjennom har selvfølgelig rett. De er mer. kroppen vi kommuniserer med Mye mer. Men det kristne men- andre mennesker. I det øyeblik- nesket vil si at dette «mer» finnes ket vi ikke lenger kan ta en venn i det første møtet og den første å hånden eller gi noen vi er glad Prost Stian Heggedal kjærligheten til nettopp den sår- 9 bare kroppen, det skjøre kjøttet. for der er vår trygghet. I disse Når den hellige Katarina (1347- krevende tider har vi alle følt på 1380) omfavnet den spedalske, hvor sårbare vår kropp egent- elsket hun mannen, personen, lig er, og hvor avhengige vi er som ble møtt i- ikke over eller av kroppslig kontakt og nærhet bak- kroppen hans. Desto mer med andre mennesker. Derfor vi forsøker å distansere oss selv ber vi vår inkarnerte Gud om å KYRKJEKLOKKA fra vår sårbare kropp, desto mer få inkarnasjonens gave: hjerter står vi i fare for å falle inn under av kjøtt, for å alltid minne oss på Esekiels dom; å få hjerter av stein. vår sårbarhet og vår solidaritet Hjerter som vi ofrer på våre egne med de syke, de ensomme og de konstruerte alter. Men «vi har et som lengter etter kontakt. alter» sier forfatteren av Hebre- Ta godt vare på hverandre, ring Pax et Bonum erbrevet, og det er der Kristus er. noen som kanskje trenger det, så Stian Heggedal Vår Gud har møtt oss i kjøtt. I sees vi alle etter hvert til høsten. 29 april 2020 Minnedagen for kropp. I en kjent bønn hører vi Jeg ser veldig frem til komme på Katarina av Siena, Anbar IRAK til og med «I dine sår, gjem meg» plass hos dere.

Liturgisk hjørne: Prefasjon av Hege Høiby

Eg har tidligare nemnt litt lovsong alle syng saman, bøner men eg vil likevel sjå litt på kor- om strukturen i nattverda og i medliturg kan bede, bøner som leis nokre av dei er bygd opp, og nattverdsbøna (nummer 3 av blir leste og bøner som mes- på kva tema dei har. Kyrkjeklokka i 2019). Først er sast, bøn som også er forteljing Vi har kyrkjeårsprefasjonane det ei førebuing, så nattverdsbø- og direkte tale, og handlingar og – prefasjonar som er laga for na som avsluttast med Herrens kroppsspråk for både liturg og kyrkjeåret der noko av teksten er bøn, så fredshelsing, ev brøds- kyrkjelyd. Alt dette er likevel ei den same for alle, og noko føljer bryting og Agnus Dei (Du Guds bøn, og den er ei takkebøn og ei tema for kyrkjeåret. Her er ei av Lam), før utdelinga av brød og lovsong. prefasjonane for treeiningstida vin og tilseiingsorda, og til sist Prefasjon er namnet på den som ofte er brukt: avslutting av måltidet med tak- innleiande lovsongen. Ordet «I sanning verdig og rett er det kebøn. kjem frå latin prefari, men sjølv at vi alltid og alle stader takkar Nattverdsbøna består av fleire om ordet har stavelsen pre, deg, allmektige Gud, evige Far, ledd, og eg har snakka om nokre ein forstaving som tyder at det ved Jesus Kristus, vår Herre, han av dei: Verba (innstiftingsorda), er noko som kjem føre (som i som du sende til frelse for ver- Sanctus (Heilag) og epiklesa preludium), så tyder ikkje prefa- da, for at vi ved hans død skulle (påkallinga av Anden). Eg tenkte ri innleiing, men ‘å be høgt’, dvs. få forlating for syndene og ved no å gå til byrjinga av nattverds- å messe. Det er ei bøn som skulle hans oppstode vinna det evige bøna og sjå på den innleiande bes så heile kyrkjelyden høyrde, livet. Ved han lovsyng englane lovprisinga – prefasjonen. og det betydde at den skulle din herlegdom, og di kyrkje i Nattverdsbøna er ei bøn. Det messas. Uavhengig av kor stille himmelen og på jorda prisar kan væra viktig å hugse på sidan resten av nattverdsbøna kunne namnet ditt med samrøysta lov- den har så mange ulike delar og bli bedt, var prefasjonen sunge song. Med dei vil vi òg blanda ledd som kan synes så forskjel- høgt som ein ekstatisk lovsong våre røyster og tilbedande synge” lige. Den vekslar mellom stutte (sjå Frank C. Senn: Eucharistic Bodyk s. 48). Teksta i kursiv er den som va- dialogar der liturg og kyrkjelyd Vi har mange forskjellige pre- riera med kyrkjeåret eller dagen. svarar kvarandre, bøner liturgen fasjoner, og det vil ta for mykje Den seier noko om kva preg bed på vegne av kyrkjelyden, plass å sjå på teksta til alle her, søndagen har, og kva som det er 10 tenkt er viktig for kyrkjeårstida. kyrkjeårsprefasjonane. Det Etter dei variable ledda, avslut- Teksta over er ganske generell og som ikkje forandrast, har også tast prefasjonen med den same er tenkt at passer dei fleste søn- meining. Innleiinga er den same: formuleringa kvar gong: dagar: fokus er Jesus som frelsar «I sanning verdig og rett er det «Ved han lovsyng englane oss ved sin død og oppstode. at vi alltid og alle stader takkar din herlegdom, og di kyrkje i Til samanlikning snakkar deg, allmektige Gud, evige Far, himmelen og på jorda prisar KYRKJEKLOKKA den særskilde teksten for jul ved Jesus Kristus, vår Herre, han namnet ditt med samrøysta lov- også om Jesus som frelsar, men som…» song. Med dei vil vi òg blanda fokus er ikkje på hans død og Dei første orda tek opp orda våre røyster og tilbedande syn- oppstode: «han som for vår skuld kyrkjelyden syng like før i ge» vart menneske for at vi skulle bli helsinga, eller prefasjonsdialo- I denne delen av bøna knyt- dine born, frelste ut av mørkret gen. Presten oppmodar kyrkje- ast himmel og jord saman, og og inn i ditt underfulle lys.» Det lyden til å takka Gud, og dei fortid, notid og framtid blir eit; er inkarnasjonen som vart halde svarar: «Det er verdig og rett.» vi syng saman med englane og fram, og kontrastane mellom lys Og presten gjentek og forsterkar: med all skapninga, og vi syng og mørker. I den første prefasjo- «I sanning verdig og rett er det». saman med dei som var før oss, nen er det forlatinga for syndene I kyrkjer der altaret er vendt mot og med dei som skal kome, for og det evige livet som er frelsa, aust, vender presten seg mot den samrøysta lovsongen peikar og Jesu død og oppstode det som altaret. Her byrjar nattverdsbøna fram mot lovsongen som skal frelser oss. I julas prefasjon er – takkebøna – og prest og kyrkje- lyda når verda er gjort ny. det inkarnasjonen som haldast lyd står saman vendt mot Gud. Prefasjonens lovsong er ikkje fram; frelsa er at vi blir redda frå Presten, på vegne av kyrkjely- berre takk for vår frelse, men mørkret og får kome inn i Jesu den, stadfester at det er rett å for verda. Og det er ikkje berre lys, medan det er det at Jesus takka Gud, overalt og alltid. Ho menneska som blir redda, men fødast som eit menneske som nemner kva Gud er; allmektig. alt Gud har skapt. Og når den frelsar oss. Kyrkjeårsprefasjona- Og kven Gud er; evig Far. Men samrøysta lovsongen bryt ut i ne minna oss såleis om mange det er Jesus som det seiast mest «Heilag, heilag, heilag», syng vi forskjellege aspekt ved Jesu gjer- om; vi takkar Gud ved han, og saman med englane. Himmel ning på jorda, og dei kan fortelja så kjem ei utgreiing av kven han og jord har kome saman, der i oss noko om kva den tida vi er i, er; han som Gud sende til frelse, kyrkja kor vi er samla. Vi står for handlar om. han som vart menneske, han Guds andlet. Men det er meir å seie om som elska oss, osv.

Konfirmantjubileum E-post til Kyrkjeklokka

2020 Har du enno linken som du kan trykke på for å sen- Denne hausten vert det ikkje ”[email protected]” arkivert de e-post til Kyrkjeklokka, men konfirmantjubileum for sokna i i adressselista di i eposten? då med namn/tekst: Trykk her Utvik, Innvik og Olden. Dette på Slett denne, den høyrer til eit for å sende post til Kyrkjeklokka grunn av corona – situasjonen. domene vi hadde på den gamle Du vil då sende e-post til Men vi har ikkje gløymt jubi- heimesida vår og vart ikkje over- den redaktøren som har lantane i år. Neste haust, 2021, ført til noverande heimeside. ansvar for neste nummer av så reknar vi med at situasjo- I heimesida vår har vi Kyrkjeklokka som kjem ut. nen har normalisert seg. Då vil vidareført ordninga med link konfirmantjubilantane denne For å finne e-postadressa til Kyrkjeklokka: hausten, bli innbedne saman www.stryn.kyrkja.no - arkfane: kyrkjeklokka med jubilantane for neste år. og trykk på linken med raud skrift:

Harald Runde Trykk her for å sende post til Kyrkjeklokka Støylsmesse 11

Prestestøylen - Guds naturlege kyrkjekatedral Tekst og foto: Geir-Ståle Vatnamo

Det var ei sterk oppleving å lett når ein sit ute og kanskje søndagen. Fleire foreldre hadde kome til friluftsgudsteneste på får kontakt med folk i frå byg- teke med seg borna og mange av Prestestøylen 14. juni. Sola stod dene ikring. Friluftsgudsteneste desse deltok på spørjekonkur- KYRKJEKLOKKA høgt på himmelen, fjellsidene er i all fall sosialt og ein triveleg ransen som soknerådet arran- var knall grøne og fjelltoppane samankomst. Om lag 30 per- gerte. Då måtte ein springe frå kvitkledde som ei fin brud. Mel- sonar møtte fram denne flotte post til post og løyse oppgåver. lom husa hadde soknerådet stelt i stand med kors, alterbord og fine fargerike blomar og uteben- kar til dei som ikkje hadde med stol sjølve. Soknerådsleiar, Sol- veig Heggdal, ynskte velkom- men og las opp kunngjeringane. Elles var ho medliturg og las

Kyrkjelyden samla

Kyrkjekaffi smakar alltid ekstra godt utan- dørs Sokneprest i Guds naturlege kyrkjekatedral tekstane. Soknepresten vår, Ha- rald Runde, heldt preika der han tala over teksten frå Matt, 3,11 – 12. Vi som var publikum hadde fått utdelt sangark. Det var til stor nytte for dei som kunne vere med å synge på salmane. Like etter sjølve gudstenesta inviterte soknerådet til kyrkje- kaffi. Dei fleste hadde med seg noko å bite i. Soknerådet span- derte kaffi og twist. Kyrkjekaffi ute i den frie natur smakar eks- tra godt. Dessutan går praten Jill Trude Dyrvang og ein av sønene (fremst) i full gang med sporløp 12 Portabel kyrkjeklokke Kyrkjeklokka på Bombeneset av Svein Frithjof Rønne Nedstryn kyrkjelyd hadde ei fin gudsteneste på Per Bolstad

KYRKJEKLOKKA plass søndag 19. juli med mange tilhøyrarar. Vi fekk også presen- tert den nye portable kyrkjeklok- ka som Erling Gjørven har fått laga for bruk til utegudstenester. Klokka er støypt på landets eina- ste klokkestøyperi, Olsen-Nauen Klokkestøperi AS, og Erling har laga stativet sjølv. Erling Gjørven kjøpte for ca. 10 år sidan eigedomen Bombeneset frå Hjelle skule. Området har tidlegare vore brukt av skulen til friluftsaktivitetar, og Erling har opparbeida området Kyrkjeklokka trygt forankra på bilen til Erling Gjørven under gudstenesta på Per Bolstad plass. for vidareføring av aktivitetane Foto: Svein F Rønne med leirplass for speidarane og 4-H. Han har også sett opp toalett og flaggstong for leir- området og restaurert ei fleire hundre år gamal utlade som skulen no disponerer. Den nye kyrkjeklokka var ferdig no i vinter og den er tenkt brukt til arrangement på Bombeneset og den kan lånast ut til andre ved behov. Den var brukt for fyrste gong til Nedstryn kyrkjelyd si gudsteneste på Per Bolstad plass 19. juli og neste arrangement var Oppstryn kyrkjelyd si gudste- Bilete t.v: Kyrkjeklokka plassert ved inngangen til gudstenesteplassen ved Bombeneset. neste på Bombeneset 23. august Foto Beate Ø. Glomnes Bilete t.h: Birger Skåre ringer med klokka utlånt av Erling Gjørven. Foto: Olaug Mork med 29 tilhøyrarar i regnvær. Klokka er mindre enn van- lege kyrkjeklokker i kyrkjene, og typen er kalla gardsklokke. Klokka til Erling er den største av denne typen med diameter 480 mm. og vekt 65 kg.

Tilhøyrarar godt beskytta under paraplyane Foto: Svein F Rønne Friluftsgudsteneste 13 Utegudsteneste på Bombeneset i Oppstryn av Beate Ø. Glomnes Gudstenesta søndag 23. august humør, vart det ein triveleg prat angra på at dei kom til gudstene- vart bestemt som utegudsteneste på «kyrkjebakken». ste i Oppstryn denne dagen. i Bombeneset i Oppstryn. Trur ikkje det var nokon som KYRKJEKLOKKA Det var ikkje så gode vêrmel- dingar for denne dagen, så vi var litt spent på korleis dette skulle gå. Søndagen kom med grå himmel og regn. Men vi kled- de oss etter vêret og reiste til Bombeneset. Her møtte prest, klokkar, kyrkjetenar og kyrkjevertar opp i god tid, og fekk sett fram litt benkar og laga til alter med kvit duk og blomster. Erling Gjørven stilte med den flotte mobile kyrkjeklokka. Då klokka nærma seg 11 kom kyrkjefolket. Alle måtte bortom Anfinnbu for å bli registrert med Bilete t.v: Preike ved sokneprest Henny Koppen. Bilete t.h: Organisten Anders Kvile hadde namn og telefonnummer, som med trekkspel som han desverre ikkje kunne bruke i regnværet. Så rollene vart bytta om slik at presten akkompagnerte på gitar mens organisten var forsongar under salmane. Kathrina Flo var ein skal gjere no for tida. tekstlesar og dagens klokkar. Foto Olaug Mork Dei fleste hadde med seg pa- raply, og nokre hadde med eigne stolar, så dette tegna bra. Vi vart totalt 29 personar som møtte, og det må vi seie oss godt fornøgde med slik som vêret vart, men gudstenesta vart korta ned litt p.g.a. regnet. Birger Skåre ringde med klok- ka til gudsteneste, og Henny Koppen heldt gudsteneste og spelte gitar til nokre av songane. Anders Kvile hadde med trekk- spel, men kunne dessverre ikkje bruke dette i det våte klimaet. Så det lyt vi ha til gode til ein an- nan gong. I staden for vart han forsongar. Guro Petronella Enerhaug presenterte dei nye konfirman- tane for dette året; Brage Skåre Hogrenning og Paul Webster . Etterpå var det kyrkjekaffi, som vart litt utfordrande. Men med paraply over kakebordet og godt Trusopplærar Guro Petronella Enerhaug presenterte årets konfirmantar i Oppstryn: Brage Skåre Hogrenning og Paul Webster Brekke. Foto Olaug Mork 14 Prydnad i kyrkja Antemensalet vart veggteppe av Leif Vinsrygg KYRKJEKLOKKA

Antemensalet (1m x 2,3 m) som vart veggteppe på heidersplass i Nedstryn kyrkje - vevd av Johanne Wiik Foto: Leif Vinsrygg, august 2020

I Kyrkjeklokka nr. 2 2020 har kone i Ut-i-tunet. Johanne vart i teppe som låg på flygelet til Wil- Hege Høibye eit liturgisk hjørne vaksen alder plaga av astma. Det liam Singer i Olden, og då Kei- med tittelen «Agnus Dei – du Guds Lam». Som illustrasjon har ein brukt gjorde at ho ikkje kunne delta i ser Wilhelm av Tyskland vitja bilete av eit vove teppe. Kven er gardsarbeid med omsyn til støv fjorden vår, reiste han heim med kunstnaren? frå høy og dyrehår. Men ho eit teppe som Johanne Wiik var hadde i yngre år vore i , kunstnaren bak! Produksjonen Når eg har teke på meg oppgåva og der hadde ho vore i eit stort hennar var stor, og mange kjøp- å fortelje om det, av redaktøren vevemiljø. te. denne gongen, går eg litt tilbake Veving vart hennar bidrag til Johanne hadde fleire vevsto- i tid. I 2005 laga eg ein lenger felles rekneskap for garden, og lar ståande til ei kvar tid, både i artikkel «Om veving i ». Der det var ikkje få teppe, løparar og eine stova i det store kvite huset intervjua eg Knut Jacobsen som biletvevar ho leverte. Samtalane og i stova i Nordfjord-stil som då var eigar av Gnr. 46 bruk nr. eg syner til, fortel at ho m.a. vov ber namnet «bosstova». Mange 2, i daglegtale Ut-i tunet i Vik. lærevillige «elevar» hjelpte til, Han hadde mykje å fortelje om samstundes som dei fekk inn- svigermor si, ei kvinne som sette blikk i vevekunsten. sitt preg på vevmiljøet i bygda. Ho hadde også lært seg kun- Nyleg samtale med to av døt- sten å farge med plantefargar, og rene til Marta og Knut Jacobsen, teppa og løparane som er etter Vigdis og Brite, gav tilføyingar henne, ber preg av rolege fargar til det materialet eg hadde som som står godt til kvarandre. bakgrunn for artikkelen i Jul i Ho deltok med arbeid på Nordfjord. Landsutstillinga i Bergen i 1910 og på Jubileumsutstillinga i Johanne Wiik 1914. Biletet syner diplomet ho -Kvinne med skapartrong fekk for bidraget sitt frå den siste. Ho var fødd på Inni-gardstu- net på Maurset i 1873. I 1912 Antemensalet kjøpte Klemet Øvreberg garden Då Nedstryn Kyrkje markerte i Vik, og då dei gifte seg, tok dei 100 år, i 1959, vart det gitt ut eit etternamnet Wiik. Frå då av, og Johanne Wiik (1873 – 1946) hefte. På s. 20 – 21 står det for- til ho døydde i 1946, var ho gard- -kvinne med skapartrong talt om kva som var gjort for å Prydnad i kyrkja 15 høgtide jubileet. Under avsnit- vore antemensale/noko slags dersplass på veggen mellom tet «75 års høgtid» (i 1934) tek dekor, teppe eller måleri, frå då preikestolen og glaset mot sør, i vi med litt: kyrkja var innvigd i 1859. Men koret. Nymåla ute og inne. Glasmå- frå 1934 og fram til 1965, var Temaet i midten av teppet leri og katedralglas i rutene, nye teppet til Johanne Wiik pryd- høver svært godt til «Agnus Dei teppe i gangane og i altarringen, nad på framsida av altaret. I – du Guds Lam». Om det var KYRKJEKLOKKA og «på altaret lyste ein femarma 1965 vart noverande antemen- Johanne Wiik eller nemnda for lysestake. Der stod to vakre sylv- sale «avduka». Det er kopi av det pynting av kyrkja til 75-årsju- blomeglas. Kring alteret var eit som var i den gamle kyrkja, og bileet som valde dette høvelege biletteppe (utheva av meg) og to som vart flytta til Bergen Mu- motivet? Det får vi heller funde- vakre brudestolar i koret. Alt var seum i 1840-åra. re på når vi sit i kyrkja og kviler gåver». Det vakre teppet som Johanne augo på teppet. Eg kan ikkje finne om det har Wiik var meister for, fekk hei-

NORGES JUBILEUMSUTSTILLING 1914 KRISTIANIA

DIPLOM for Johanne Øvreberg Wiik som medarbeider ved Bergens Husflidsforenings utstilling (utenfor bedømmelse) 16

Grøn side Klimafakta og miljøtips

Ny butikk for NMS Gjenbruk på Eid av Asbjørn Gjengedal

NMS Gjenbruk opna med full musikk

KYRKJEKLOKKA eigaren vil gjere store endringar men av verdfulle varer kjem inn 12.juni 2014. No er det ny opningsfest! i bygningen. Då var det heldig at og at mange kundar får varene Torsdag 10.september blir alt låg vel til rette for å leige hø- raskt ut att. Slik blir det ein vek- enno ein merkedag for Det velege lokale i Eidsgata 5. sande straum av pengar til NMS. Norske Misjonsselskap (NMS) Det blir ein kort veg å flyt- Der er folk som veit korleis i Nordfjord. Då opnar den nye te, men det er store mengder pengar blir til hjelp for dei som gjenbruksbutikken i Eidsgata varer som skal flyttast på kort verkeleg treng det. Dette skjer 5. Turid Øre Øygard blir med tid. Ein komite er godt i gang i dette underlege året då koro- på den festlege opninga. Ho er med organiseringa av dette ar- na-pandemien legg sin skugge dagleg leiar for dei om lag femti beidet. Dei faste medarbeida- over alle folk på jorda. Det pre- gjenbruksbutikkane til NMS. rane får tildelt ulike oppgåver. gar òg livet i gjenbruksbutik- Det var glad fest med horn- Men når flyttinga tar til for fullt ken. Medarbeidarane der tar musikk, taler, kaffi og kaker då fyrste dagane i september, er det det nøye med reglane som gjeld. butikken i Almenningen 1 blei trong for fleire frivillige. Igjen Samstundes gjer dei ein viktig opna i juni 2014. Etter seks år etterlyser vi menn til å hjelpe innsats for medmenneske i land med vellukka drift er det endå til med praktiske oppgåver! På som har smitten nær inn på livet. meir grunn til glede. Det kan vi grunn av flyttinga blir det ikkje Eit døme: Vatn og såpe er man- særleg takke dei vel tretti frivil- tatt inn nye varer før butikken gelvare i Mali. Då kjem det vel lige, flinke og flittige medarbei- er etablert i Eidsgata 5. Butikken med at det blir sett opp stasjo- darane for. Dei veit at gjenbruk i Almenningen 1 blir naturleg nar der folk kan få vaske hen- er det som må til i vår tid, og det nok stengd medan flyttinga finn dene. Det òg er vi med på når får ei endå rikare meining når stad. vi handlar på NMS Gjenbruk. målet også er misjon. Grunnen No gleder vi oss til å sjå NMS til at butikken flytter frå lokala Gjenbruk Nordfjord vel etablert Vel møtt der! i Almenningen 1, er at den nye i Eidsgata 5! Så gjeld det at strau- Asbjørn Gjengedal NMS Gjenbruk Nordfjord treng: - Fleire menn til hjelp ved flyttinga av butikken - Levér dine verdfulle ting som du sjølv ikkje lenger har bruk for til gjenbruksbutikken - Handle i NMS Gjenbruk Nordfjord sin butikk --> du støttar då hjelpeprosjekta i land som treng hjelpa

Frå opninga 12. juni 2014 av gjenbruksbutikken i Almenningen 1, med flott horn- musikk for full musikk!. Gerd Bakke, Karin Nordvik, Marit Myklebust og Kjersti Ness var sentrale i starten og er det framleis Trusopplæring 17 Utdeling 6-års boka av Margaret V. Flo

Søndag 16.august var det ut- re den store dagen då skulen spelte «Den første skuledagen» deling av 6 års boka i Nedstryn skulle byrje, og spent alvor prega av Ingebrigt Davik- ein song vi og på Nordsida, og torsdag den første stunda. Men så tok eldre spesielt hugsar godt. KYRKJEKLOKKA 13.august var det utdeling i Beate, Guro og Martine til med Ute på trappa var et utdeling Olden. Alle 1. klassingane i si spanande reise inne i kyrk- av saft, slikkepinne, og kaffi til kommunen var invitert til desse ja, med skattekiste, Jesus-stein dei vaksne, og tid for ein god gudstenestene, og spente born og tenning av lys, og den store prat i sola. kom med sine nye, fine ranslar stunda då dei fekk den første Lukke til med skulestart alle på ryggen, og vart ynskt velkom- boka som skulle i sekken. Song spente 1. klassingar og velkomne ne ute ved porten med stjerne høyrer og med, og med organist att i kyrkja ved fleire høve. rundt halsen og ballongar. No Anders trygt ved pianoet vart var det brått komt litt næra- det kraft i songen, festlig når han

Første klassingane som vart helsa velkomne og fekk 6-års boka i Nedstryn kyrkje 18 ”Samtale med...” Leiar for søndagsskulen i Oppstryn sokn Marie Johanne Folven av Olaug Mork Samtale med Marie Johanne Folven Er det noko som kan gjere deg vore ansvarlege og medhjelparar - ein stor ressurs i bygda i frivillig arbeid KYRKJEKLOKKA - og leiar Oppstryn søndagsskule som frustrert? t.d. Kari Nielsen Berge, Solveig den største i Stryn kommune Frustrasjon? Nei, eg bekymrer Askeland Gjørven, Berta Urke Marie-Johanne er fødd i 1956. Ho meg lite. Berge, Marie-Johanne Folven og er utdanna lærar, og har vore lærar Berit Grønnestad i nyare tid. på Oppstryn skule sidan 1981. Marie- Johanne er ei blid og utadvendt dame, Kan du seie noko om kva livsver- Liv Årnes dreiv barnegruppe er positiv og løysingsorientert, men diar du har? Om kva som er vik- heime tilbake i tid, og Ola Berge kan vere bestemt. Har alltid vore sam- tig for deg i din kvardag? dreiv ungdomsklubb som Bjarte funnsengasjert, og engasjert i frivillig arbeid. Du er interessert og likar å bli «Gjer meir av det du blir glad Sætre starta opp. Så viser det seg kjend med nye folk, som t.d. asylan- av» heng på veggen heime. Det at Marie Johanne dreiv «Yngres » tar i bygda, slik at dei kjenner seg sett er for meg både å vere ute i na- på 80- talet. og akseptert. For å nemne noko du har brukt fritid på som leiar er Dame- turen, men og å arbeide ute. Å koret, Barnekoret (du dreiv i 20 år), sjå verdien i dei små tinga har Men søndagskulen låg nede no- «Segestad Vener» og Erdalen skulehus. eg vorte meir observant på i sei- kre år. Kva som gjorde at den Bedehuset Betel er du aktiv med i og leiar for. Medlem i blandakoret Hjelle- nare tid. Små ungar og eldre folk kom i gong att? klang i vel 20 år, og Frostskoddekoret har gjort at opplevelsar har vorte Det var Berta Urke Berge som har du vore med i gjennom mange år. konsentrerte om det nære, som tok initiativet, og fekk med seg Du er ein person som likar godt song og musikk, turar i naturen og utearbeid dyr og planter. Så vert eg glad meg. Vi syntest vi måtte ha eit - gjerne grovarbeid. Noko Bombeneset når eg har fått meg ein fjelltur tilbod for ungane i bygda. Vi tok har nytt godt av, der du i lag med kol- ein gong i blant, når eg får spele i bruk søndagsskulen sitt pro- legaer, elevane og foreldre har lagt ned mykje arbeid. bordtennis med flinke spelarar, gram «Sprell levande» som fun- I kyrkja var du klokkar i når eg får leike eller spele spel, gerer godt. mange år. Og kyrkja er, som du sa i 50- når eg kan setje meg ned med ei Marie-Johanne er leiar no, og års feiringa di, ein viktig institusjon for deg. Difor var det passeleg for deg å ha god bok eller berre sløve i hen- seier ho har god hjelp av foreldra eine delen av feiringa i kyrkja med song gekøya. Dei tradisjonelle kristne som er med borna. Småsalen i og musikk. verdiane er viktige byggjesteinar Betel er for liten, så heile salen er i samfunnet og bør vidarefor- i bruk p.g.a. stor aktivitet. Kva gir dugnadsarbeidet deg? midlast i beste forstand, slik at D e løje! Treffe på folk og få det følgjer glede med og ikkje Kva verdiar er viktige for deg å gjort unna ting. Det er ein fel- plikt. formidle, og som borna tek med lesopplevelse, - også å sjå tilbake Søndagsskulen i bygda har seg vidare frå søndagsskulen? på. Det er samlande. lang tradisjon, og mange har Det viktigaste er: At Jesus alltid er glad i dei! Og så er det felles- skapet og gleda av å vere i Betel. Det skal vere godt og kjekt å vere i Betel. Og søndagsskulen er ei støtte til dåpsopplæringa som kyrkja har. For nokre er det låga- re terskel å gå i Betel med borna enn i kyrkja.

Kva gjer de på søndagsskulen? Utforminga har endra seg gjennom tidene. Men klistre- merke i kort er det fortsatt, og det er populært. Vi har også Betel i Hjelledalen klistremerke på ein kalender på 19 veggen som viser kor mange vi Truande eller ikkje. RLE (religion, livssyn og etikk) og er kvar gong i tillegg til namne- Kva tankar gjer du deg om at tid- endra praksis i skule og barneha- registreringa. legare gjekk 60% av befolkninga ge. Vil du seie noko om kva tan- Programmet «Sprell levan- på søndagsskule, men berre 9% kar du har gjort deg med tanke de» inneber at vi tenner lys, at av desse 60% sender sine born på dette ?

dagens tekst vert lagt fram på på søndagskulen (tal frå 2018 Samfunnet har endra seg frå KYRKJEKLOKKA ulike måtar, song alltid som start om søndagsskulen Norge)? Og at eit samfunn der alle vart opplær- og som avslutning, eventuelt mange vel å døype borna, men de med Bibel og salmebok, både dans, bøn, dagens spørsmål som ikkje følgjer dei til søndagssku- heime, i skule og kyrkja. No har gjer at borna må tenkje sjølve og len? vi eit sekulært samfunn med det gjev engasjement, ein leik, ei Eg trur ikkje det gjeld for Op- mange livssyn og uttrykk for lita matøkt og avslutning i ring pstryn. Det er forskjel på søn- religiøs tru og utfalding. Vi lever der vi ber Fadervåret. dagsskulen før og no. Dei måtte og skal fungere i lag, i same bygd Vi møtast ein gong i måna- sitje meir i ro og lytte før. No er og fellesskap, difor må vi respek- den. Og beskjeden vert sendt ut borna delaktige og engasjerte. tere kvarandre, same kva vi byg- på sms og tilpassa søndagar då Opplegget har endra seg. Det gjer på. Dette er grunnlaget både det ikkje er gudsteneste i kyrkja, tek ca 5 timar å forberede 1 time i skulen og samfunnet elles. Men eller barnebursdagar i bygda. søndagsskule! Då nyttar eg nett- vi bør vite kva vi står for og ikkje sida til «Sprell levande» til å byg- viske ut vår eiga tru i møte med Kva likar borna best? ge opp denne timen mot dagens det nye eller framande. Då får vi Dei likar alt. tekst, og dra nytte av erfaring fruktbare fellesskap med respekt som eg veit fungerer. og forståing. Oppstryn søndagsskule er den største i kommuna. Kva Som lærar i mange år har du Tusen takk for praten Marie er det som gjer det trur du? vore med i omstillinga av faget Johanne. Så vil eg ynskje deg Det var eit behov som vart kristendom i skulen til KRL( kri- lukke til vidare i ditt frivillige møtt då vi starta opp. Borna stendom, religion og livssyn) og arbeid. snakka om det på skulen slik at fleire fekk lyst å bli med og foreldra snakka vel om søndags- skulen. Positive rykte går av seg sjølv, så fleire vart med. I vinter var det 40 born i alderen 1 år til 10-12 år som var registrerte som medlemar av søndagsskulen her - deriblant 5 born frå Herøy og frå Stryn sen- trum. Det er ofte rundt 20 born som møter opp. Foreldre som er med, er medhjelparar for meg. Eg vil nytte anledninga å skryte av foreldra som er aktivt med i m.a. synging, dramatisering, ta med mat og hjelper borna å lage ting. Søndags- skuleleiar Marie Johanne Er søndagsskulen for spesielt in- Folven teresserte? eller for born av aktivt kristne ? Nokre ord heilt til slutt må bli at det er veldig givande å møte søn- Nei, det er for alle! Døypte dagskuleborna i Betel. Dei er så snilde! Her er plass til fleire, så eller ikkje. Kristne eller ikkje. velkomne til søndagsskulen! 20 Årsmøte Årsmøte 2020 i Kyrkjeklokka Bladlag tekst Knut Sigurd Gald - foto Geir Ståle Vatnamo

Årsmøte 2020 i Kyrkjeklokka tet går prinsipielt inn for å opne Olav R. Faleide har takka Bladlag vart halde tysdag 9. juni for annonser frå og med utgåve av som redaktør i Kyrkjeklok-

KYRKJEKLOKKA 2020 kl 1900 på Nordsida Næ- 4 2020, med eit tak på om lag 2 ka etter mange års solid ringsstove, Ulvedal. På grunn sider pr nr. Styret og redaksjonen innsats. Tusen takk Olav. av koronaepidemien, vart det arbeider vidare med opplegget Vi ynskjer Jarle Hessevik vel- planlagde årsmøtet 2020, den som skal presenterast i neste nr. kommen som ny redaktør, han 19. mars, utsett. Det vart no av- Etter at avtroppande styreleiar har allereie levert eit nummer vikla innanfor dei rammene som Kari Anne Tisthamar Haveland av bladet. Det same til Geir Ståle Regjeringa har bestemt. med personleg vara Møyfrid Vatnamo som får sin redaktør- Årsmøtet uttalte viktigheita Sømme Kvamme gjekk ut av deby med første utgåva i 2021. av å levere stoff/bilete og idear styret, vart Geir Ståle Vatnamo til redaksjonen i Kyrkjeklokka vald som styremedlem med per- frå sokneråd og frå Kyrkjeleg sonleg vara Erling Briksdal frå fellesråd og kyrkjekontor. Gud- sokneråda i Innvik, Olden og stenestelista må framleis takast Utvik. Elles utgjer styret Knut med i bladet p.g.a. generell Sigurd Gald med personleg vara langtidsplanlegging, både for Anne Lødemel Honningsvåg frå aktørane og spesielt for gudste- sokneråda i Hornindal, Nord- nestedeltakarane (dåp m.m.). sida og Randabygd og Svein Så held redaktøren fram med å Rønne med personleg vara Rolf vise til avisa Fjordingen og hei- Knudsen frå sokneråda i Stryn, mesidene til kyrkjekontora om Oppstryn og Loen. endringar i gudstenestelista. Knut Sigurd Gald vart Resultatet viste eit underskot vald som styreleiar. Man- T.v.: Tusen takk for innsatsen til av- kr 107.281,95. På bakgrunn geårig forretningsførar er troppande styreleiar Kari Anne av mellom anna dette gjorde John Selmer Skiftesvik. Tisthamar Haveland. T.h. påtroppande årsmøtret dette vedtaket: Årsmø- styreleiar Knut Sigurd Gald

Paul - ny mann i utetenesta

I løpet av sommaren har nok heile sommaren. Heile førenamnet mange observert ein ny kar blant hans er Paulus Petrus Johannes, gravplassmedarbeidarane. Paul noko som har medført spøkefulle Zuijdam (uttalast ‘saudam’) kom i kommentarar om at ein jobb for vår flyttande til Stryn saman med kyrkja må høve bra for han. kona Helga, og vart ei god forster- Paul har utdanning innan kning til staben i ein hektisk som- prosessteknologi, og har lang marsesong. Sonen deira flytta til yrkeserfaring frå stålindustri og Stryn i 2019, han jobbar som sjåfør kjemisk industri. Dei siste åra har hos Thor Tenden Transport. No har han jobba som sjåfør. Han er iv- og foreldra brote opp frå eit etab- rig hobbygartnar, og han og Helga lert tilvere i Nederland, og ynskjer håper å kunne finne ein eigedom i å busette seg permanent i Norge. området der dei kan dyrke frukt og Paul rakk ikkje å søke jobb før grønsaker. Paul har glidd godt inn i kyrkjekontoret fekk tips om ein er- staben. Han trivst godt med varier- faren handy-man som kunne starte te arbeidsoppgåver, og har sagt ja til på dagen då det vart behov for ein å halde fram i eit halvt års vikariat. Paul Zuijdam trivst godt med arbeidet på gravplassane. Her nærmar han seg fullført ekstra sommarvikar. Han tok utfor- Det er vi takksame for, og ynskjer jobb med beising av gjerdet rundt Nedstryn dringa på strak arm, og har jobba Paul velkomen! KSM kyrkje og gravplass Dåpslysestakar 21 Stor takk til Odd Nesdal tekst: Jorunn Tisthamar - Foto: Geir Ståle Vatnamo

Dåpen er ein stor dag for dei seg jobben, dreia og laga nye fleste familiar. flotte lysestakar. Stakane blei

I Utvik, som i mange andre gitt til Utvik sokn som ei gåve. KYRKJEKLOKKA sokn, får den som blir døypt ta med seg dåpslyset og dåpsly- Vi i Utvik sokneråd vil rette ei sestaken heim. Ein kan tenne stor takk til Odd Nesdal for den dåpslyset når det passar seg i flotte gåva. heimen. Dette som eit minne om dåpsdagen. Då det begynte å minke på stakane vi har hatt dei siste åra, var det behov for å få tak i nye lysestakar. Odd Nesdal tok på

Friluftsgudsteneste på Brekka tekst og foto Jorunn Tisthamar

2. august vart det arrangert vis blei det opphaldsver og sola friluftsgudsteneste på «Brekka» skein igjennom skydekket. Vi på Utvikfjellet. I samarbeid med fekk ei fin gudsteneste med sok- sokn blir det kvart år neprest Harald Runde, Roar Ver- arrangert gudsteneste på Utvik- lo som klokkar, Oddhild Hilde fjellet. som medliturg og historeiopple- I år var det Utvik sokneråd sin sar om Brekkestova, Berit Hage tur til å ha ansvar for arrange- som kyrkjevert og ansvarleg for mentet. Kafeen ved skianlegget å skrive opp namn og telefon- er ofte blitt benytta som guds- nummer på frammøtte. tenestelokale. Men i år grunna Regnveret vi frykta, kom ikkje Corona pandemien valde Utvik før kyrkjelyden var på veg heim. sokneråd at alt skulle foregå utandørs på «Brekka», som er Takk til alle som møtte opp. ein gamal stemneplass. I nøds- tilfelle, viss regnver, kunne vi benytte «Brekkestova». «Brekkestova» er eit gamalt hus/stove som har stått på Tistam. Huset blei flytta frå Bottolfbruket til Utvikfjellet på begynnelsen av 1900-talet, og er blitt brukt til ulike arrangement opp igjennom åra. Men dessver- re var huset no i så dårleg forfat- ning at det ikkje var tilrådeleg å bruke det. Til tross for dårlege vermel- dingar valde soknerådet å gjen- nomføre gudstenesta. Heldig- 22 Minnelund Kva er ein minnelund? av kyrkjeverje Kari Synnøve Muri I Oppstryn held planane for vanleg at det blir festa ei enkel Det kan vere ulike grunnar ein namna minnelund på å ta namneplate på monumentet, for å velje minnelund som den form, og når biskopen har god- for kvar einskild som blir grav- siste kvilestaden. Nokre har få KYRKJEKLOKKA kjent planane og finansieringa er lagd i minnelunden – det blir då eller ingen pårørande, eller dei sikra, vil arbeidet bli sett i gong. omtala som ein «Namna min- bur langt unna, det kan då vere Fleire av sokneråda planlegg nelund». Det kan og anleggast vanskeleg å finne nokon som å etablere minnelund på sine anonym minnelund, utan namn. kan vere festar for grava, iall- gravplassar. Dei fleste minnelundane er fall å ta ansvar for stell av grava. Minnelundar har lenge vore dimensjonerte for urner, men I nokre tilfelle har avdøde sjølv eit tilbod i større byar, og blir det finst og minnelundar for ki- ytra ynskje om å bli gravlagd i gradvis meir vanleg over heile ster. Minnelunden i Oppstryn er ein minnelund. landet. Det kan difor vere greitt planlagd som namna minnelund Det har blitt ytra forventning å klargjere kva ein minnelund er, for urner. om at ein kan få flytta namnet og kva som skil ein minnelund Minnelunden skal framstå som frå gamle sletta gravminne over frå ein vanleg gravstad. ein verdig kvilestad, og vil vere på minnelunden sitt monument. Ein minnelund er i prinsippet eit alternativ til ein tradisjonell Lovverket gjev ikkje høve til det. ein felles gravstad, på eit avgren- gravstad med eige gravminne. Det kan ikkje førast på namne- sa område på gravplassen. Der er Når minnelunden skal nyttast, plater frå andre enn dei som er eit felles monument med plante- må ein altså velje kremasjon. gravlagde på minnelunden. felt som gravplassarbeidarane Men om ein vel kremasjon kan Kyrkjeklokka vil følgje opp steller, og der er benkar rundt ein sjølvsagt framleis velje tra- med meir detaljert informasjon og plass til å sette ned av-skorne disjonell gravstad med eige grav- når minnelunden står klar til å blomster og å tenne lys. Det er minne. bli teken i bruk.

Kjelde: www.kirken.no/klæbumenighet TV-aksjonen 23 TV-aksjonen 2020 med digitale bøsser Tema for 2020: Oddrun Midtbø registrere deg som Kampen mot plast Fylkesaksjonskoordinator i bøsseberarar på i havet TV-aksjonen NRK WWF www.blimed.no Det blir ingen dør-til-dør- menneskelivet. Men skal me Alle er velkomne til å delta! aksjon for TV-aksjonen i år. klara å få slutt på dei store ut- Kvar einaste haust, sidan 1974, KYRKJEKLOKKA Som resten av verda er også TV- sleppa må me få etablert god har innbyggjarane i Noreg stått aksjonen prega av koronaen. handtering av avfallet; rett og saman og støtta opp om TV- Målet er likevel å nå ut til alle i slett hindra at det blir dumpa i aksjonen. Det er ein tradisjon heile Noreg. elvar og forureinar land og hav. som gjer verda betre. År etter På grunn av den svært spe- år samlar, engasjerer og rører sielle situasjonen som Noreg og Kva er ein digital bøsseberar? TV-aksjonen heile nasjonen. heile verda er i, blir TV-aksjonen Det er ein annan stor dug- Det skaper eit unikt samhald. i år ein innsamlingsaksjon der nad som alle i Noreg deltek i 18. oktober er den store dagen, ein bruker digitale løysningar. for tida; hindring av spreiing av som også vil samla folk framfor Meir om det mot slutten av korona-smitte. Dette betyr at TV-skjermen – som alltid før. artikkelen. TV-aksjonen i år må vera krea- Éin søndag i året står me I år er det WWF, Verdas na- tiv; finna på andre måtar å nå saman, løfter i flokk og skaper turfond, som er mottakar av TV- fram til alle som ønskjer å støtta noko som er større enn oss sjøl- aksjonen. Dei innsamla pengane det gode føremålet. Ved å bruka ve. Me ønskjer alle med på laget. skal gå til å kjempa mot plast i digital bøsser kan absolutt alle Meld deg som digital bøsseberar havet; der plastproblemet er delta som bøsseberarar. Du kan på www.blimed.no størst. Dei fire landa i Søraust- registrere deg som bøsseberarar Asia; Vietnam, Filippinene, In- på www.blimed.no frå midten donesia og Thailand, står for ein av september, og sitja i di eiga tredel av plastutsleppa i verdas stova og utfordra familie, ven- hav. Berre ein prosent av plasten ner, naboar, bedrifter eller andre i havet flyt på overflata, rundt til å bli med på din spleis eller fem prosent av plasten ligg på vippse inn til aksjonen. Kanskje strendene, medan om lag 94 pro- kan barnebarn hjelpa den eldre sent av plasten er under overflata generasjonen med dei nye digi- og på havbotnen. tale verktøya. Generasjonsmøte No er havet truga. Kvart år er alltid positivt! Det er mange Dumpa rett i naturen: Dei innsamla pengane hamnar 8 millionar tonn plast moglegheiter. I tida framover i år skal gå til å hindra slike bilete som dette. i havet. Det betyr at om lag 15 vil det koma mykje meir infor- Land i Søraust-Asia manglar system for å tonn plast hamnar i havet – masjon og kreative løysingar du handtera dei store plast- og søppelmengdene kvart minutt. Det kan vera van- kan bli inspirert av. som no blir dumpa rett ut i naturen. skeleg å førestilla seg kor mykje dette faktisk er, men prøv å sjå føre deg ein lastebil som dumpar plastsøppel i havet kvart einaste minutt; døgnet rundt, heile året.

Tema som engasjerer - Dette er eit tema som en- gasjerer lokalt og globalt, seier Marthe Jansen, fylkesaksjons- leiar for Vestland. – Det å plukka søppel i nærmiljøet er ein god innsats for miljøet; for dyre- og TV-aksjonen er innsamlingsaksjon, men også informasjons-og haldningskampanje. Til beste for heile verda. (Foto: Rafa Elias/Getty Images) 24 Trusopplæring Leirliv på Bombeneset av Henny Koppen godt brukte utebord. Etter mange år med leirplass

KYRKJEKLOKKA på Bødalsanden i Lodalen, måt- te speidarane sjå seg om etter en ny stad å arrangere leir. Vi prøvde oss eitt år på skytebana i Markane, og hadde ein fin leir der, men så fekk vi eit glitrande tilbod av bonden på Folven, Rolf Olav Folven. Han er eigaren til den flotte sletta og området rundt, og som aktiv speidarleiar såg han at her kunne det arran- gerast leir. Og leir har det blitt. Hjertehimmel over leirplassen I 2017 var speidarane der for Steiking av speilegg fyrste gong, og i 2019 var vi tilbake, denne gongen saman matlaging og oppvask til seg med speidarar frå Førde. sjølv. For å gjere det så komfor- Langs utkanten av den store tabelt som muleg, bygger vi bord sletta er det god plass for telt, og benker av runde stokkar, på eit ope område mellom telta raiar, som vi har fått på plass på er det plass for ballspel og leik, førehand. Til eitt bord går det og i bakken ved skogholtet er ti stokkar, i tillegg til bordplate det rydda til felles arrangement, som vi legg av fjøler vi har kap- leirbål og gudsteneste. pa opp på førehand. Hammar Speidarane har ein fast syklus og spikar er bannlyst, vi brukar for sommarleirane. Annankvart berre tau for å binde byggverket år deler vi gruppa i to. Dei yng- saman. Og då må dette gjerast ste reiser på Nesholmen saman nøyaktig, fast og rett dersom det med leiarane sine, og dei eldste skal bli stødig og trygt. Patruljebanner deltek på landsleir eller på Bygging og matlaging er krinsleir. Alle dei andre åra har programpostar i seg sjølv, men På Folven, nord for elva som vi gruppeleir, eit tilbod til alle i tillegg har vi aktivitetar som svingar seg gjennom landskapet, speidarane våre, store og små. alle speidarane er med på, nokre ligg ei flat, grøn slette. Og bak Som regel har vi også gjester, sjølvvalde, nokre som alle del- denne sletta finst eit lite skog- speidarar frå andre grupper i tek i. I løpet av ein helgaleir får holt, med høge tre, store steinar, og Fjordane. speidarane velje to aktivitetar, stiar som tek seg fram der det Vi bur i telt, kvar patrulje har der målet er å lære noko nytt, er mulig, ein gapahuk og nokre sitt område og har ansvar for til dømes klatring, fisking,

Morgonsong ved flaggstanga Nå bryter solen frem bak en sky, ære være Gud Og dagen våkner og blir ny, ære være Gud Morgen, morgen, kom og syng mens dagen våkner Ære være Gud med en morgensang Trusopplæring 25 knutar, primitiv matlaging, tur på at speidarane sjølv står for med speidarbøna og det vi har til Segestad, bålbygging, spik- programmet, sketsjar, leikar lov å legge att etter oss, nemleg king, padling eller plantefarging. og pantomimer er populære ingen ting og ei takk til eigaren. Av litt friare aktivitetar kan vi innslag. Songar og rop høyrer I 2021 er det tid for gruppe- nemne bading, ballspel, natur- sjølvsagt med. Kvar morgon er leir igjen. Vi er spente på korleis

sti eller hinderløype. Det alle er det flaggheising, der alle møter koronautviklinga blir, men KYRKJEKLOKKA med på er fyrst og fremst leir- presis og i speidardrakt, syng håpar det blir muleg å arrangere båla om kveldane og gudstenesta ein morgonsong og får med seg leir på Bombeneset også neste år. (Guides and Scouts own) søndag informasjon og ei utfordring for føremiddag. Vi legg stor vekt dagen. Her avsluttar vi og leiren,

Bygging av raiar Meir bygging av raiar

Plantefarging Klatring i taustige 26 Konfirmant jubileum

50 års jubileum i Nedstryn kyrkje tekst og foto Margaret V. Flo

Søndag 6.september møttes kyrkje. Dei var opprinnelig 46 doms kyrkje og nytta anledninga konfirmantane frå kullet i 1970 stykker. Prest for anledninga var til å helse på gamle kjente og fri-

KYRKJEKLOKKA til 50 års jubileum i Nedstryn Kjartan Ruset, som vitja si barn- ske opp minner.

Framme frå v: Prest Kjartan Ruset, Norunn Juklestad, Randi Tenden, Liv Muladal, Randi Ytreeide, Jorill Bøe, Åse Sætre Bergset, Inger Else Myklebust Røed, Karin Sandbakk. 2. rad: Liv Anne Kirkeeide, Randi Nesje Kråkenes, Oddbjørg Sunde, Helge Sunde, Per Lunde, Ove Per Sunde, 3. rad: Morten Lunde, Olav Langeset, Olav Auflem, John Sandvik, Rune Berstad, Otto Raudi, André Røyset

Sundshaugen i Olden Friluftsgudsteneste 27 Friluftsgudsteneste på Sundshaugen i Olden Tekst og bilete: Reidun Brynestad

Søndag 21. juni var datoen for den årlege friluftsgudstenesta.

Folket i grenda hadde, som all- KYRKJEKLOKKA tid, sytt for at stemneplassen var nyslegen og rydda, flagget var heist, og at der var ekstra stolar, om nokon ikkje hadde med sin eigen. Dei 35 som hadde funne vegen denne dagen, kunne sette seg og nyte den fine utsikta innover Oldevatnet mot Melkevollbreen. Velkomstorda var det Kjellaug Molnes som stod for, ho var medliturg denne dagen. Sokneprest Harald Runde leia gudstenesta. Salmane klang godt når vi var sopass mange, og Kyrkjelyden på plass på Sundshaugen under talen fekk presten "hjelp" av nokre fuglar i ein tretopp, som prøvde etter beste evne å overdøyve han! Ei fin stund, der vèrgudane var på vår side. Det regna både før og etter gudstenesta, men vi fekk ikkje ein dråpe på oss. Kyrkjekaffi er alltid populært, spesielt ute i Guds frie natur. Nokre hadde med seg sjølve, men folket i grenda hadde sytt for at alle fekk. Takk for denne gongen, og takk til grendafolket som velvilleg gjer denne tradisjonen mogeleg.

Flott ”altertavle” innover Oldevatnet mot Melkevollbreen 28 Sommarkonsert i Olden kyrkje Stevia med Jon Are Steen og Andrea Vinsrygg Steen tekst Reidun Brynestad - foto Margaret V. Flo

Olden har hatt som tradisjon Eit kulturelt sveltefora Tusen takk for ein flott kon- og ha konsert i gamlekyrkja under Oldedagane. På grunn av koro- publikum kvitterte for konserten sert. De er hjarteleg velkomne KYRKJEKLOKKA nasituasjonen vart det ikkje Oldedagar med ståande applaus, og ekstra- tilbake ved seinare høve. i år, men soknerådet hadde artistar klar, nummer måtte til. og vi bestemte oss for å halde kon- sert, men i nyekyrkja denne gongen.

Søndag 5.juli kunne sokne- rådsleiaren ønskje velkomne til 50 frammøtte. Stevia er ei gruppe på tre damer frå Markane, Gunhild Sindre, Bente Flore og Ingrid Wangensteen Flore. Dei fann kvarandre då dei skulle lage program til ein bygdakveld i Skogstjerna, og sidan har dei halde fram samarbeidet. Denne gongen hadde dei fått med seg Jon Are Steen og dottera F.v. soknerådsleiar Reidun Brynestad, vidare Stevia; Gunhild Sindre, Bente Flore hans, Andrea Vinsrygg Steen frå og Ingrid Wangensteen Flore Stryn. Dei kunne by på eit svært variert repertoar, med ei god blanding av norsk, svensk, irsk og engelsk musikk. Vi kan nem- ne Ut i vår hage (folketone frå Gotland), Sound of Silence (Si- mon and Garfunkel), Årringar (frå musikalen v/Sagedammen, av Torstein Tvinnereim og J.A. Steen), Den dag kjem aldri (A.O. Vinje) og Bruremarsj etter Ben- dik Brynestad. Desse damene har stemmer som kler kvarandre, og det F.v. på fele Gunhild Sindre, Andrea Vinsrygg Steen og Jon Are Steen vart stemningsfullt og vakkert. Rolege, vare melodiar avløyst av friskare takter, gjorde at både tårene og låtten kom. Gunhild trakterte fela si innimellom, og sette ein spiss på det heile. Sam- spelet i lag med dei to frå Stryn var veldig flott, og vi høyrer gjer- ne meir av dette. Jon Are er i ei klasse for seg, og eplet fell ikkje langt frå stam- men, for Andrea har ei vakker stemme. Når dei framførte "År- Kveldens underhaldara i Olden kyrkje Gunhild Sindre, Bente Flore, Ingrid Wangensteen Flore, ringar" var gåsehudfaktoren stor. Jon Are Steen og Andrea Vinsrygg Steen Frå dikt skatten 29

Ferdaskrinet dikt av Jan-Magnus Bruheim

Då eg drog ut på ferda mi KYRKJEKLOKKA så fekk eg med eit ferdaskrin å gøyme gode minne i. Og når eg opnar loket så ligg dei der og skin.

Der gøymer eg kvart smil eg fekk og alle varme, gode ord og ser att vegen som eg gjekk i lag med sysken, far og mor.

Når det blir skumt som i ei grav og mørkeret står og seier nei, då tek eg atter loket av. Der skin dei ljose minne og lyser langan lei. 30 Kristin Solli Schøien er en norsk visedik- ter, komponist og sanger som er særlig kjent for salmene sine og kulturformid-

ling i kirken. Kristin Solli Schøien gjorde Min salme seg tidlig bemerket med tekst og mu- av sikk til egne viser med kristent innhold. Wikipedia Beate Nes Fødselsdato: 14. juli 1954

KYRKJEKLOKKA Å skulle velje ein salme, er nesten ikkje mogleg. Når eg blar meg gjennom salmeboka ser Her er jeg Herre, med min ånd for dine øyne eg ansikt, kjenner stemningar, T /M: Kristin Solli Schøien 1993 og finn tekstar som har betydd Salmeboka nr. 437 mykje for meg i ulike fasar av 1. Her er jeg Herre, med min ånd for dine øyne, livet og som fortsatt betyr mykje med mine grenser og min fantasi. for meg. Det vert nesten som ei Vær du den eneste jeg frykter når jeg lever reise gjennom livs og trushisto- mitt liv i vekst med sang og tårer i. ria mi. Akkurat i dag er det denne Refr. Du gav meg livet litt, og jorden og de andre, salmen av Kristin Solli Schøien og du er avhengig av hånden min. eg stoppar opp ved, og som ikkje for å gi omsorg, for å bygge og forandre. slepp taket. Første gong eg song I dine muligheter kan jeg trygt gå inn, den, må eg ha vore 16-17 år. Eg For makten og æren er din. gjekk på LIV kurs som var eit leiarkurs eg fekk gjennom Ten 2. Her er jeg, Herre, med min sjel for dine øyne, Sing. Det var viktige år i mitt liv, med dager fylt av det jeg vil og er. der eg fekk bli tryggare både på Ta bort min skyld. Vær du min trygghet så jeg møter meg sjølv og på trua. min dag i tillit, uten forsvar her. Salmen er ein av dei nye salma- Refr. Du gav meg livet litt, og jorden og de andre, ne som fekk plass i salmeboka. og du er avhengig av hånden min. Den vart skriven til 100 årsju- for å gi omsorg, for å bygge og forandre. bileum til Norges KFUK i 1993. I dine muligheter kan jeg trygt gå inn, Trekanten i logoen til KFUK- For makten og æren er din. KFUM symboliserer ånd, sjel og kropp, og dei elementa finn du 3. Her er jeg Herre, med min kropp for dine øyne, tydeleg igjen i salmen her. med alle krav, behov og lengsler i. Her er eg Herre, med heile Ta fra meg mismot og bekymring. Skap meg fortsatt meg, på godt og vondt. Ikkje hver dag til lek og arbeid, sterk og fri. berre med trua, men med heile livet. Refr. Du gav meg livet litt, og jorden og de andre, Eg trur kanskje det er det som og du er avhengig av hånden min. rører meg med denne salmen. for å gi omsorg, for å bygge og forandre. At eg kan få komme med alt, I dine muligheter kan jeg trygt gå inn, med tårene mine, med det som For makten og æren er din. gjer vondt i livet mitt, men også med alt det gode som ligg i meg. Ein anna ting eg likar med denne salmen er den doble gjensidigheita: Eg ser den unge, stille og for- siktige utgåva av meg sjølv, som Gud har plass for meg og han har bruk for meg i møte med andre, gjennom det trygge miljøet i Ten og eg treng hans omsorg, nåde og kjærleik. Sing fekk utvikle meg både som Du gav meg livet litt, og jorden og de andre, leiar og forkynnar. Gud har plass og du er avhengig av hånden min, for og bruk for heile meg, med for å gi omsorg, for å bygge og forandre. alt det eg er, men og med det eg I dine muligheter kan jeg trygt gå inn, ikkje er… For makten og æren er din. 31

Oddny under open himmel ~ Av Oddny Torheim ~ KYRKJEKLOKKA

Mor og morsrolla Ordet mor eller mamma som Dette var morsrolla for snart heimen vere ein trygg stad å vere dagens born kallar ho, gjev oss hundre år sidan. og kome til for å få hjelp og gode mange tankar og kjensler. Morsrolla har endra seg. No råd. Det er berre kvinna som har vert dei fleste born fødde på For foreldra er det stort å få fått dette oppdraget å verta mor. sjukehus. I dag skal det vere oppleve at borna vert nyttige Kvar mor har fått denne store likestilling. Dei fleste kvinnene menneske som fyller ein plass i oppgåva lagt i sine hender. er i arbeid utan for heimen. Dei livet. I eit minneord skreiv ein: får morspermisjon, og noko av Lat ikkje borna bli utsette for “Takk mor fordi du gav meg livet! permisjonen går til faren. Så vold, overgrep eller omsorg- Gud er skaparen, men mor og far overtek barnehage pass, stell og svikt! Samfunnet og vi alle må vart brukte, så livet vaks fram. læring, men heimen er likevel motarbeide det. Lat oss verne Mor gav kimen næring, varme den viktigaste staden for barnet. om borna og heimane! og vern dei første ni månadene. Der skal det få mat, klede, stell Eg vil avslutte desse tankane Eit hjelpelaust barn vart fødd og og nærkontakt av foreldra eller med to kjende vers frå Bibelen: laut takast hand om. Mor var den omsorgspersonar. “Kan ei kvinne gløyma sitt di- nærmaste til å gjera det”. Kleda kan kjøpast, mykje fer- ande barn, ei omsorgsfull mor det Ludvik Hope har skildra mor diglaga mat kjem frå butikken, barnet ho bar? Sjølv om dei skul- si omsorg med fagre ord: “Mor, varmepumpa lagar husvarme, le gløyma, skal ikkje eg gløyma ja mor, verdens beste kvinne! men nærkontakt og kjærleik kan deg”. Dette står i Jesaja 49.15, og Ho bles varme i mine frosne fing- ikkje kjøpast, det må gjevast. i Salme 127.3 står det: “Born er rar, ho tok av meg dei våte, stiv- Ingen kan påverke barnet som ei gåve frå HERREN, livsfrukt er frosne kleda og la meg i senga og mora. Bjørnstjerne Bjørnson sa ei løn”. tørka tåra. Ho spann og bøtte når det slik: “En moder føder ikke sitt andre sov, og var likevel på tunet barn bare kun den ene gang, men Lat oss takka og æra foreldra! når sola rann. Ho lærte oss jule- tusinde gange.” songane medan rokkehjulet sveiv, Kvinne - Sjå stort på morsrolla og las fadervår før vi blunda. Ho og ta den alvorleg! Det er mor streika aldri endå ingen gav ho som er den store læremeisteren løn, og få takka henne når veka og rollefiguren, særleg for jen- var slutt. tene, men lat meg streke under Du velsigna mor! Du er hjarta at far er like viktig. og ryggmargen i heim og fedre- Mange tårer trengst tørkast land. Når du vert trakka på og også i dag, og eit fadervår på vanvørd, då har vi ingen heim, sengekanten gjev tryggleik, ro inkje fedreland meir”. og tru. Lat borna få føla kor trygt dei kan kome til dykk med alt. Ikkje alt kan de svare på, men lat dei få kjenne hjartelag og forståing. Barneåra går så alt for fort. ”Tida vi gjev kvarandre, er mykje viktigare Ungdomsåra kjem. Framleis må enn dei tinga vi gjev kvarandre” 32 Søndag er kyrkjedag Gudstenester i Indre Nordfjord Vi gjer merksam på at det kan verte endringar, nattverd og offer er ikkje med, så følg med i avisa ”Fjordingen”. Sjå også heimesida: stryn.kyrkja.no og på facebook: Kyrkje i Indre Nordfjord Heimeside: www.volda.kyrkja.no

KYRKJEKLOKKA Om det ikkje er gudsteneste i di kyrkje, er du velkommen i ei av dei andre kyrkjene.

26. september; laurdag - Nedstryn 11:00 Gudsteneste - Nedstryn 11:00 Gudsteneste - Nedstryn 11:00 og 13:00 - Olden 11:00 Gudsteneste - Hornindal 11:00 Gudsteneste Konfirmasjonar - Oppstryn 20:00 Salmekveld - Oppstryn 11:00 22. november; Domssøndag / Konfirmasjon, med konfirman- 18. oktober; Kristi kongedag – tar frå Nedstryn 20. s i treeiningstida – Joh 11, 1-5 Matt 25, 31-46 - Randabygd 11:00 - Loen 11:00 Hausttakkefest. - Oppstryn 11:00 LysVakengud- Konfirmasjon Utdeling av 4 årsbok steneste - Hornindal 11:00 Familiegud- - Innvik 11:00 Gudsteneste. Ved 27. september; steneste / hausttakkefest Harald Runde 17. s i treeiningstida – Joh 11, 17-29 og/eller 30-46 25. oktober; 29. november; 1. s i adventstida - Nedstryn 11:00 og 13:00 Bots- og bønedag – Luk 13, 22- – Luk 4, 16-22a Hausttakkefest. Utdeling av 4 30 - Nedstryn 11:00 LysVakengud- årsbok - Oppstryn 11:00 Hausttakke- steneste - Olden 11:00 Hausttakkefest. fest. Utdeling av 4 årsbok - Loen 11:00 Gudsteneste Utdeling av 4 årsbok - Innvik 11:00 Gudsteneste - Utvik 11:00 LysVakengudste- - Nordsida 11:00 Hausttakke- - Nordsida 11:00 Gudsteneste neste fest. Utdeling av 4 årsbok - Nordsida 11:00 Gudsteneste - Hornindal 11:00 Gudsteneste. 01. november; Helgemessesøn- dag – 06. desember; 2. s i adventstida 03. oktober; laurdag Matt 5, 1-12 Minnedag – Joh 6, – Luk 21, 27-39 - Loen 11:00 Konfirmasjon 37-40 - Olden 11:00 Gudsteneste - Olden 10:00 og 12:00 Konfir- - Nedstryn 11:00 Helgemesse. - Hornindal 11:00 Gudsteneste masjonar Minnedag - Grendahuset, Randabygd - Hornindal 10:00 og 12:00 - Utvik 11:00 Gudsteneste 12:00 Basargudsteneste Konfirmasjonar - Randabygd 11:00 Hausttakke- fest. Utdeling av 4 årsbok 12. desember; laurdag 04. oktober; - Loen 18:00 Salmekveld - Oppstryn 20:00 Julekonsert 18. s i treeiningstida – Matt 8, - Nordsida 20:00 Helgemesse. 14-17 Minnedag. For Randabygd og 13. desember; 3. s i adventstida - Nedstryn 11:00 Konfirmasjon Nordsida – Luk 3, 7-18 - Innvik 11:00 Konfirmasjon - Hornindal 20:00 Helgemesse. - Nedstryn 11:00 Gudsteneste - Nordsida 11:00 Konfirmasjon Minnedag - Utvik 16:00 Julekonsert - Loen 18:00 Julekonsert 10. oktober; laurdag 08. november; - Innvik 18:00 Julekonsert - Oppstryn 11:00 Konfirmasjon 23. s i treeiningstida – Mark 10, - Nedstryn 11:00 og 13:00 Kon- 28-31 firmasjonar - Olden 11:00 Gudsteneste. Ved - Utvik 11:00 Konfirmasjon Harald Runde

11. oktober; 15. november; 19. s i treeiningstida – Matt 5, 24. s i treeiningstida – Joh 6, 20-29 63-69 33 Vi les Bibel saman!

Bibelen er ein skatt! Bibelens historier har gjennom alle tider betydd mykje for folk, og vi trur dei framleis gjer det. Med utgangspunkt i trusopplæringsplanen vil vi i tida framover presentere nokre av dei kjende bibelhistoriene her i Kyrkjeklokka. Tanken er at dette skal vere ei historie som de kan lese saman heime, for barn, barnebarn, fadderbarn eller kanskje eit nabobarn. Lykke til med å oppdage bibelhistoriene saman! Kanskje passar det å tenne eit lys KYRKJEKLOKKA før du startar å lese historia. «Kva vil du at eg skal gjera for deg?» av Beate Nes

Jesus og venene hans var ofte Bartimeus kasta av seg kappa, ute på reise. No var dei i Jeriko. spratt opp og kom bort til Jesus. Som alltid var det mange som Jesus tok han i handa og sa: «Kva ville vere saman med Jesus og vil du at eg skal gjera for deg?» Til samtale høyre på det han hadde å for- Bartimeus trengte ikkje tenke: Kva vil du eg skal gjere for telle. Bartimeus var ein av dei «Rabbuni, lat meg få att synet!» deg, spurde Jesus. Kva ville du som gjerne ville møte Jesus. Men sa han ha svart, om Jesus stilte deg det han var blind, og kom seg ingen Det vart heilt stille, før Jesus sa: spørsmålet? plass. Han var alltid avhengig «Gå du! Trua di har frelst deg.» Kanskje kan vi bli flinkare til av hjelp, og det var ingen som Med det same kunne Bartimeus å stille det same spørsmålet til hadde tid til å følge han til Jesus. sjå! Han kunne sjå dei menneska menneske vi har rundt oss. «Kva Alt han kunne gjere var å sitte han berre kjente stemmen til, vil du eg skal gjere for deg?» der ved vegen og tigge. han kunne sjå byen sin, og han Kjenner du nokon du kan hjelpe Denne dagen var det så stille i kunne sjå Jesus! i dag? byen, var alle reist for å vere sa- Den dagen bestemte han seg man med Jesus? for å følge Jesus på vegen, og han Bartimeus hadde nesten sovna fortalte ofte om det spørsmålet, der han sat, men skvatt til då han som hadde endra livet hans. høyrde mange menneske som Mark 10,46-52 prata og lo. Kunne det vere Jesus som var på veg? Ja, det måtte det vere! Bartimeus satt i å rope: «Jesus, du Davids son, miskunna deg over meg!» Det var som om alt i han skreik, Jesus, ser du meg? Eg treng di hjelp. Plutselig var det mange menneske rundt Bartimeus, men det var ingen av dei som hjelpte han. Dei bad han heller vere stille, men han ropa berre endå høgare: «Jesus, du Davids son, miskunna deg over meg!» Då stogga Jesus og sa: «Rop på han!» Dei ropa på den blinde og sa til han: «Ver ved godt mot! Reis deg opp! Je- sus vil snakke med deg.» 34

KYRKJEKLOKKA Frå kyrkjebøkene Sokna Innvik - Utvik - Olden - Hornindal - Randabygd - Nordsida - Stryn - Loen - Oppstryn

Nordsida Olden 2019 Vigde 27.06 Kristiane Runde og Isak Døypte Vigde Husøy 04.07 Anders Bakken Bøe 20.06 Siv Malin Steinsåker Nesje 08.08 Inger Stensvand Tenden og For. Silje Bakken og Vegar Sætren Bøe og Fredrik Voldsund Ola Laksnes Breistrand 26.07 Eliah Bergset Mandal Døde 22.08 Tone Visnes Storsveen og For. Ane og Thomas Bergset Mandal 05.06 Anders Briksdal f. 1938 Johnny André Lexau Vigde Døde 04.07 Silje Bakken og Vegar Sætren Innvik 2019 - 2020 13.06 Harald Sæten f. 1941 Bøe Døypte 02.08 Jenny Petra Rake f. 1933 Døde 30.08 Theodor Tvendeseter Eide 07.08 Laila Litland Sæten f. 1935 06.06 Vidar Bergset f. 1928 For. Sofie Solheim Eide og Rune Tvendeseter Nedstryn 2019 - 2020 Randabygd Vigde Døypte Vigde 15.07 Sylvi-Anne Tøsse og 20.06 Lavrans Fannemel Vik 25.07 Hannah Jade Constable og Dag Erling Matthiassen Mørch For. Anne Siri Vik og Sindre Elve- Stig Arve Hopland 01.08 Madelen Bjørgvik Nilsen og gård Fannemel Kim Sebastian Lindmark 21.06 Agnes Ulvedal Nesje Hornindal Døde For. Marita Ulvedal og Håvard Døypte 06.06 Norbert Walter Lundberg f. Johan Nesje 05.07 Anders Olav Tvinnereim Kroken 1957 21.06 Anna Lefdal For. Linda Mari Lillestøl 18.06 Kjellaug Heggdal f. 1923 For. Elisabeth Heltne Verpeide og Tvinnereim og Tarjei Kroken 11.07 Eva Amalie Reme f. 1936 Adrian Lefdal 05.07 Celine Kirkhorn Tungevåg 11.07 Andreas Flo Foss For. Annelen Kirkhorn Melsåsen Loen 2019 - 2020 For. Hege Flo og Peder Bye Foss og Martin Severin Tungevåg Døypte 23.08 Oda Fatnes Nedberge 30.08 Trym Haugen 21.06 Olivia Hansen Sæten For. Kristine Fatnes Nedberge For Beate Lillestøl og Stian For. Jonette Hansen og og Kristoffer Nedberge. Døypt i Kristoffer Haugen Stian Sæten Lærdal 30.08 Emrik Seljeset Sævik 27.06 Ava Rake Tenden 29.08 Malvin Vadøy Lindvik For. Lone Seljeset og Sondre For. Kamilla Katrin Rake og Son- For. Marlene Frøyen Vadøy og Michael Lindvik Andersen Sævik dre André Tenden Vigde Døde 27.06 Matheo Myren Bergh 14.06 Steffen Leif Heggen f. 1935 For. Cecilie Westervik Myren og 11.07 Haldis Bakkemoen og Bjørn 01.08 Perdy Anny Flåm f. 1942 Trygve Bergh Lande Magnus Rørtveit 16.08 Leif Taraldset f. 1929 18.07 Linnèa Kvamme-Opheim 11.07 Ingrid Andersen Heieren og 20.08 Rasmus Albert Kirkhorn f. 1929 For. Anette Kvamme og Leif Otto Elling Sølvberg 28.08 Kåra Kjøs Otterdal f. 1938 Opheim 08.08 Alice Margrethe Norlie og 22.08 Alena Kralovicsova Jarle Willy Lindvik Utvik 2019 - 2020 22.08 Dominik Královics Døde For. Alena Kralovicsova og Kamil 10.06 Arne Hool f. 1951 Døypte Kralovics 24.07 Margrete Karstad Lysø f. 23.08 Alma Marie Bjerknes 22.08 Viven Karina Královicsová 1930 For. Cathinka Marie Digranes For. Alena Kralovicsova og Kamil 04.08 Erling Nybø f. 1930 Linnes og Thomas Bjerknes Kralovics 18.08 Magnar Skrede f. 1944 Oppstryn 2019 - 2020 35 Døypte Treng du kyrkjeskyss? 04.07 Edvin Døving Flo For. Ida Døving Olsen og Ole Chri- Soknerådet i Nedstryn stian Flo vil organisere skyss for 11.07 Aslaug Marie Bratshaug Glosvik dei som treng det. For. Monica Bratshaug Glosvik og

Dersom du vil vere med på KYRKJEKLOKKA Magnus Arne Glosvik 11.07 Tomine Marie Hjellnes-Rudning denne ordninga kan du ringe til For. Cecilia Kathinka Trærud Henny Koppen 916 01 630 eller Hjellnes og Kjetil Andre Rudning Svein Rønne 404 17 268. 12.07 Elvira Sundgot Greidung For. Benedicte Sundgot Greidung og John-Eirik Greidung Døde 08.08 Leif Mork f. 1923

- Nei, du vart ikkje ”lasta ned”..... Du vart ”fødd”...... 36 Informasjon/ Fulldistribusjon Returadresse: Rindane 6, 6788 Olden KYRKJEKLOKKA Kyrkjebøkene er viktige av Inge Fænn Både Kyrkjeklokka og kyrkje- og slektssoga skal ta til kring beidet. Etter kvart som arbeidet bøkene for Innvik og Stryn er 1850 og førast så langt fram som går fram vil det også bli nemnt viktig grunnlagsmateriale for råd til notida. opp grendautval til hjelp både arbeidet med nye bygdebøker -Det blir eit krevjande og spen- for nemnda og for bygdebok- for Stryn kommune, seier byg- nande arbeid, seier leiaren i byg- forfattaren. debokforfattar Gaute Losnegård. deboknemnda, Inge Fænn. Han Etter at arbeidet med bygde- Han minner også om svar på re- vonar at bygdefolket vil stille boknemnda kom i gang, kan gistreringsskjema til første bind. opp både som kjelder og som Stryn Historielag glede seg over Dei er utsende, men førebels er kjøparar. Meininga er å starte ein kraftig auke i medlems- det berre vel ein tredjedel som førehandssal for å skaffe kapital. flokken, som no er på knapt har svart. Vona er at det også vil kome litt hundre, fortel leiaren Vigdis Det er snart eitt år sidan Stryn gåver frå interesserte etter kvart. Wiik Jakobsen. Ho og Kristin Historielag og Gaute Losnegård Førebels er det ei bygdebok- Hatledal representerar histo- skreiv avtale om nye bygde- nemnd samansett av eldsjeler, rielaget i nemnda. Dei andre er bøker for Stryn kommune, og men på årsmøtet til Stryn Hi- Harald Risnes som økonomi- med tilsagn om støtte frå Stryn storielag seinare i haust, vil det ansvarleg, Peder Verlo og Jon kommune er arbeidet i gang. bli gjort val slik at alle deler av Tvinnereim. Heile prosjektet er kostnads- kommunen kan kome med i ar- rekna til vel seks millionar med- rekna trykking, og første bandet kjem til jul 2022. Verket er planlagt i fem bind med grende-, gards- og slekts- soge. Bind 1 omfattar Markane/ Faleide, Blakset/Fjelli og Ran- dabygda med Hopland. Andre bindet vert Vikane, så kjem Ol- den/Oldedalen, deretter Opp- stryn og Loen i eitt band, og til slutt Nedstryn. Kvar grend skal få si eiga generelle soge på 50 – 70 sider. Busetnads- og slektssoga skal sorterast under kvar matrikkel- Bygdebokforfattar gard og kvart bruk. Busetnads- Gaute Losnegård

Du kan levere utfylt skjema på Stryn Bibliotek. For dei med tilgang til datamaskin, kan du gå inn på Stryn kommune si heimeside, der finn du skjemaet under eiga fane ”Bygdebok” under ”Kultur, idrett og fritid” ”Strynesoga, den nye bygdeboka for Stryn”

Neste nummer får du i posten rundt 25. november. Redaktør vert Jarle Hessevik. Vi tek svært gjerne i mot stoff på e-post til: [email protected] innan 23. oktober.

Layout: Knut Sigurd Gald E. Natvik Prenteverk AS - Florø