Stryn kommune 2019

Planprogram for

Kommunedelplan for Vikane

Planstrategi Samfunnsdel

Handlingsdel/Økonomiplan Arealdel Kommunedelplan

Kommunestyret 13.02.2020 Sak 16/2538 Dokument 3

Framsidefoto: Amund P. Hjelle

2

INNHALD

1. Innleiing ______4 1.1. Gjeldande kommuneplan ______4 1.2. Bakgrunn og føremål med planarbeidet ______4 1.3. Planprogram ______4 1.4. Planavgrensing ______5 2. Rammer for planarbeidet ______6 2.1. Nasjonale retningsliner ______6 2.2. Regionale føringar ______7 2.3. Kommunale planar og andre styringsdokument ______7 3. Føremål med planen ______8 3.1. Bustadområde ______8 3.2. Tettstadutvikling ______8 3.3. Folkehelse ______8 3.4. Klima ______9 3.5. Samferdsle ______9 3.6. Fritidsbustader ______9 3.7. Lokalt næringsliv ______10 3.8. Massetak/massedeponi ______10 3.9. Offentleg tenesteyting ______10 4. Utgreiingar ______11 4.1. ROS-analyse ______11 4.2. Konsekvensutgreiing ______11 4.3. Andre utgreiingar ______12 5. Planprosessen ______13 5.1. Organisering ______13 5.2. Medverknad ______13 5.3. Framdriftsplan ______14

3

1. INNLEIING

1.1. GJELDANDE KOMMUNEPLAN Kommuneplanen er det overordna styringsdokumentet, og førande for utviklinga i kommunen. Den består av ein samfunnsdel og ein arealdel.

Samfunnsdelen vart sist revidert i 2013, med hovudmålet Vekst basert på bulyst og næringsutvikling.

Arealdelen skal vise samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen er juridisk bindande, og omfattar plankart, planomtale og føresegner. Plankartet skal vise hovudføremål og omsynssoner for bruk og vern av areal.

Heile arealdelen vart revidert i 2006, og omfatta då hovudkart + 13 geografiske kommunedelplanar. Kystsoneplan vart utarbeidd i 2009. Store delar av kommunen har vore revidert etter dette.

Kommunedelplanen for Vikane skal erstatte kommunedelplan for Innvik, kommunedelplanen for Utvik samt delar av hovudkartet og kystsoneplanen.

1.2. BAKGRUNN OG FØREMÅL MED PLANARBEIDET Kommunestyret vedtok kommune sin planstrategi for 2016-2020 i september 2016. Planstrategien klargjer kommunen si prioritering av planarbeid i inneverande kommunestyreperiode.

I følgje planstrategien står revisjon av kommunedelplanen for Vikane for tur etter at kommunedelplanen for Oppstryn vart vedteken september 2019.

Planbehovet er i strategien oppsummert med desse punkta:  Infrastrukturtiltak/sentrumsutvikling med omsyn til E39  Massedeponiområde tunnelmasser  Manglande bustadareal i Utvik og Innvik sentrum  Nye næringsområde

Andre tema har kome til i ettertid: tettstadutvikling, folkehelse, klima, samferdsle, fritidsbustader og offentleg tenesteyting.

1.3. PLANPROGRAM For alle kommuneplanar skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeidast eit planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjere greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen med fristar og deltakarar, opplegg for medverknad, alternative løysingar der det er aktuelt, og kva behov det er for utgreiingar.

Planprogrammet blir fastsett av kommunestyret.

4

1.4. PLANAVGRENSING Avgrensing av planområdet vert kommunegrensa mot Gloppen i vest og sør, Skarsteinsfjellet i aust (Innvikdalen og Frøholm blir omfatta av planen) og Nordfjorden i nord.

Planavgrensinga av kommunedelplanen for Vikane er synt med rød stipla line på kartet.

5

2. RAMMER FOR PLANARBEIDET Planarbeidet er styrt av plan- og bygningslova av 2008. Planen vil bli utforma innanfor nasjonalt lovverk, forskrifter, statlege og regionale mål og retningsliner.

2.1. NASJONALE RETNINGSLINER Dokumentet «Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging» frå Kommunal – og moderniseringsdepartementet (KMD) vart vedteke ved kongeleg resolusjon 14. mai 2019. Det handlar om kva regjeringa forventar at statlege mynde, fylkeskommunane og kommunane skal ta omsyn til i planlegginga.

Forventningane er delt i fire hovudpunkt:

 Planlegging må vere verktøy for heilskapleg og berekraftig utvikling  Vekstkraftige regionar og lokalsamfunn i heile landet  Berekraftig areal- og transportutvikling  Byar og tettstader der det er godt å bu og leve

Det vert lagt stor vekt på utfordringane i å skape eit berekraftig samfunn gjennom offensiv klimapolitikk og forsvarleg ressursforvalting. Viktigheita av effektive og kunnskapsbaserte planprosessar vert understreka.

Dokumentet frå KMD formidlar ikkje alle statlege interesser, oppgåver og omsyn som planlegginga skal ivareta. Til dømes står det i plan- og bygningslova §3-1 at kommunen har følgjande oppgåver og omsyn ved utarbeiding av planar:

 Setje mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinga i kommunar og regionar, avklare samfunnsmessige behov og oppgåver, og seie korleis oppgåvene kan løysast  Sikre jordressursane, kvalitetar i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljø  Sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøving og samfunnsliv  Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling  Legge til rette for god utforming av omgjevnader i bygdene, gode bumiljø og gode oppvekst- og levekår  Fremje befolkninga si helse og motverke sosiale helseskilnader, og bidra til å førebyggje kriminalitet  Ta klimaomsyn gjennom løysingar for energiforsyning og transport  Fremje samfunnstryggleik ved å førebyggje risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdiar mv.

6

2.2. REGIONALE FØRINGAR fylkeskommune som regional planstyresmakt har vedteke fleire planar som er retningsgjevande for kommunal planlegging. Følgjande planar kan vere relevante for denne planen:

- utfordringar for fylket og regionane 2019  Vestland – Folkehelseoversikt 2019-2023  Regional plan for kultur 2019-2027  Regional plan for klimaomstilling 2018-2021  Regional transportplan 2018-2027  Regional strategi for tettstadutvikling og senterstruktur 2018  Regional planføresegn for handel 2017  Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion 2016-2021  Regional plan for folkehelse 2015-2025  Verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane 2014-2025  Regional plan for vasskraft 2012  Fylkesdelplan for landbruk 2002  Fylkesdelplan for arealbruk – sjekkliste 2000

Fylkesmannen i Vestland skal følgje opp statlege vedtak, mål og retningsliner.

2.3. KOMMUNALE PLANAR OG ANDRE STYRINGSDOKUMENT I samfunnsdelen som vart vedteken i 2013 er det sett ein del overordna mål med tilhøyrande strategiar. I arbeidet for å nå hovudmålsetjinga Vekst basert på bulyst og næringsutvikling vart tre satsingsområde utvalde; Folkehelse, Tilrettelegging for næringslivet og Bulyst og bustadtilbod. Desse må takast omsyn til ved utarbeiding av kommunedelplan for Vikane.

I tillegg vil mellom anna følgjande interkommunale og kommunale planar gje føringar for planen:

 Kunnskapsdokument for folkehelse 2019  Kommunedelplan for E39 Byrkjelo – Grodås 2019  Kartlegging av viktige friluftslivsområde 2019  Samla plan for skogbruket i Stryn 2019  Kommunedelplan for kulturminne 2017  Kommunedelplan for trafikktrygging og samferdsle 2017-2020  Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2017-2020  Heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse for Stryn og Hornindal kommunar 2015  Kommunedelplan for oppvekst 2014-2024  Kommunedelplan for kultur 2013-2016, med handlingsprogram 2017-2020  Kjerneområde landbruk 2006  Kommunedelplan for bygningsvern 2000

7

3. FØREMÅL MED PLANEN

3.1. BUSTADOMRÅDE Det er behov for å legge til rette for meir bustadareal i Innvik og Utvik. I dag er det 2 ledige byggeklare tomter i Vikane. Bustadareal i Brulandstranda ligg inne i gjeldande plan. Dette er ikkje område som er klart til bygging, m.a. fordi det av uviss grunn ikkje har vore interesse for å bygge i dette feltet. Det ligg og eit bustadområde ved fjorden på Bruland. Grunneigarane her har ikkje interesse av at dette skal nyttast til bustader, og ynskjer å få det tilbakeført til planstatus LNF.

Det vil over tid vere behov for bustader innafor dei fleste grupper, frå nyetablerte som gjerne ynskjer ein mindre gjennomgangsbustad, til eldre som ynskjer mindre og enklare husvære. Med såpass liten busetnad som planområdet har, vil det truleg vere vanskeleg å få til alle typar tilbod i planen.

Kommunen sitt inntrykk er at det er ein del etterspurnad etter tomter i Utvik sentrum. Der er nokre hus som står tome heile eller store delar av året, men ingen ledige tomter.

Tilgangen på bustadtomter i Innvik er dårleg, og det er behov for å sjå etter nye areal og eventuelt fortetting av eksisterande område for bustadbygging. Det er ei eller to ledige tomter i bustadfeltet i Hildastranda.

Ved oppstart av plan fekk vi fleire innspel om behov for bustadtomter. Lokalisering av nye bustadområde vil bli eit av hovudtema i planarbeidet.

3.2. TETTSTADUTVIKLING Innvik sentrum har viktige funksjonar som butikk, kafe, drivstoff, småbåthamn, camping, bustad, næringsverksemder m.v. Det er fleire attraktive friområde i og nær sentrum, og det er intensivt utnytta landbruksareal som grensar inn til sentrum. Innvik fruktlager sitt produksjonsanlegg ligg sentralt i sentrum og har behov for meir plass for utviding.

Utvik sentrum er eit tettare og mindre sentrum, med kyrkja og den nedlagde skulen, butikk og kafe. Utvik sentrum er tradisjonelt knytt til fjorden, og har nok flest besøkande om sommaren. Sentrum elles er prega av eldre bustadhus, mange av desse er utan fast busetnad. Kulturminne som Tiendebuda og Likstøda ligg innafor sentrumsområdet. Delar av sentrum ber framleis preg av flaumen som raserte bygda i 2017.

Det er mange arealbruksføremål som må avpassast i dei to sentrumsområda, difor ynskjer vi å få gjennomført tettstadsprosjekt i Innvik og Utvik parallelt med kommunedelplanprosessen for Vikane. Der vil dei ulike arealbruksføremåla som bustad, fritid, næring, kultur og landskapsverdiar blir sett i samanheng.

3.3. FOLKEHELSE Folkehelsearbeidet er sektorovergripande og omfattar tiltak innafor infrastruktur, tenester, aktivitetar og tilbod på mange ulike samfunnsområde. Folkehelsearbeidet har blant anna som målsetjing å redusere sosial ulikskap i helse, hindre utanforskap og førebygge livsstilssjukdommar gjennom å:

 Skape gode oppvekst- og levekår  Utvikle eit samfunn som fremmer fellesskap, tryggleik og deltaking

8

 Utvikle eit samfunn som legg til rette for sunne levevanar

Tiltak som bidreg til auka fysisk aktivitet vil vere særleg aktuelle i utarbeiding av planen. Døme på dette er auka tilgjengelegheit, gang- og sykkelvegar, turvegar og badeplassar. I tillegg skal ein ha fokus på gode bustadtilhøve, både ved eksisterande og nye bustadområde, og tilgang på sosiale møteplassar.

3.4. KLIMA Klima må få endå større plass i kommuneplanarbeidet framover. Vi ser oftare ekstreme naturhendingar i form av styrtregn, flaum og skred. Særleg Utvik, men også Innvik har vore råka av ekstremnedbør siste åra. Nokre av utfordringane er:

 Avgrensa arealressursar, mykje av arealet er utsett for naturfare.  Spreidd busetnad som gjev ekstra utfordringar for energieffektive løysingar  Rutetilbodet i kollektiv busstransport vert dårlegare år for år. I geografisk store kommuner som Stryn gjev dette veldig mykje lokal biltrafikk.  Moglegheiter for båttransport må vurderast, t.d. pendlarbåt mellom Vikane og Stryn sentrum.

Vi må tenkje tilrettelegging i eit positivt klimaperspektiv og tilrettelegging som tek omsyn til eit realistisk framtidsbilde for klimaendringar.

Det kortsiktige målet er difor å kartlegge naturlege føresetnadar, og lokalisere nye bustad- og næringsområde meir optimalt med tanke på klima og energibruk. Eit langsiktig mål er å legge til rette for nye klimanøytrale utbyggingsområde med framtidsretta løysingar for energi, avløp og transportløysingar.

Eit nærvarmeanlegg er under planlegging i Innvik. Det må vurderast om nye bustadtomter kan plasserast slik at dei kan koplast til dette.

3.5. SAMFERDSLE Kommunedelplan for E39 Byrkjelo-Grodås vart vedteken av kommunestyret den 24. september 2019 for det området som ligg i Stryn kommune. Denne planen legg nokre premisser for arealbruken der vegtrasèen er planlagd, samt plassering av brua og tilkomstvegen.

Gang- og sykkelveg vil og vere eit tema i kommunedelplanen.

3.6. FRITIDSBUSTADER I planprosessen skal det takast stilling til om det skal leggast til rette for fleire fritidsbustader innanfor planområdet. I den grad det skal gjerast bør dette vere på areal som ikkje er eigna til bustader. I KMD sitt forventingsdokument vert det understreka at det er viktig å unngå nye hytteområde over skoggrensa, og at fortetting av eksisterande fritidsbustadområde betyr mindre press på natur og friluftslivområda.

9

3.7. LOKALT NÆRINGSLIV Framtidig E39 gjennom Vikane vil gje nye mulegheiter for lokalt næringsliv. I planprosessen må det vurderast nye næringsareal, både for nyetablering og for etablert næringsliv. Behov for ny tømmerkai har vore drøfta med skognæringa, i planprosessen skal behov og eventuelt lokalisering avklarast. Ved vurdering av næringsareal og utbyggingsløysingar må næringsarealet til landbruket også sikrast. Det er ynskjeleg at riggområde for anleggsarbeid i samband med bygging av E 39 blir plassert i kommuneplanprosessen. Dette området kan seinare bli nytta til næringsareal.

3.8. MASSETAK/MASSEDEPONI Planområdet omfattar førekomstar og område for uttak av skifer. Eventuelle andre unytta råstoff- førekomstar må inn i planen dersom det kan vere aktuelt med framtidige uttak.

I planen skal det vurderast behov og lokalisering for eit område for deponering av hageavfall.

Massedeponi i samband med realisering av ny E39 er eit viktig tema. Det er også behov for riggområde til anleggsarbeid. Dette er tema som vil bli teke med i planarbeidet. Reguleringsplanarbeidet for E 39 vil også ha med desse emna.

3.9. OFFENTLEG TENESTEYTING Dersom det er behov for utviding av Vikane omsorgssenter, må det leggast til rette for det.

Brannstasjonen fyller ikkje lenger krava frå arbeidstilsynet, og ny areal for ny lokalitet må vurderast og eventuelt leggast inn i planen.

Dersom det er behov for meir uteområde/parkering til Skulen i Innvik skal planen ta omsyn til dette.

10

4. UTGREIINGAR

4.1. ROS-ANALYSE Kommunen som planmynde har ansvar for at samfunnstryggleiken vert ivareteken i planar etter plan- og bygningslova. Det skal takast omsyn til risiko og sårbarheit som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdiar. Det er krav om ei risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS- analyse) ved utarbeiding av planar for utbygging, jf. pbl § 4-3.

Analysa skal femne om alle risiko- og sårbarheitstilhøve som er avgjerande for om areal er eigna til utbygging og kva eventuelle tiltak som må gjennomførast for å oppnå akseptabel risiko.

Kommunen vil ta utgangspunkt i Sogn og Fjordane fylkeskommune si sjekkliste for å velje ut hendingar som må analyserast vidare. Ein skal i dette arbeidet også nytte kommunen si heilskaplege ROS-analyse, som blei vedteke i 2015.

Klimaendringane er forventa å påverke framtidig risiko og sårbarheit, og ROS-analysen må difor også vurdere konsekvensen av klimaendringane.

ROS-analysa skal omfatte alle område med fare, risiko eller sårbarheit. Dei fleste av desse vil bli lagt inn i plankartet som omsynssoner med tilhøyrande føresegner/retningsliner.

4.2. KONSEKVENSUTGREIING Krav om konsekvensutgreiing er heimla i plan- og bygningslova § 4-2; ”For regionale planar og kommuneplanar med retningsliner eller råmer for framtidig utbygging og for reguleringsplanar som kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn, skal planskildringa gje ei særskild vurdering og skildring – konsekvensutgreiing – av planen sine verknader for miljø og samfunn”.

Kravet står også i forskrift om konsekvensutgreiingar (21.06.2017). Kommunedelplanen fell inn under § 6 - Planar og tiltak som alltid skal handsamast etter forskrifta.

Der planen legg opp til nye område for utbygging eller vesentleg endra arealbruk, skal konsekvensutgreiinga skildre korleis dette innverkar på miljø og samfunn. Konsekvensane for det einskilde utbyggingsområde skal skildrast kvar for seg, i tillegg til ei overordna vurdering av alle arealbruksendringane i planen.

11

Konsekvensane skal vurderast i høve til (tema vil variere ut i frå grad av aktualitet):

 naturmangfald, jf. naturmangfoldlova  økosystemtenester  nasjonalt og internasjonalt fastsette miljømål  kulturminne og kulturmiljø  friluftsliv  landskap  ureining (utslepp til luft, også klimagassutslepp, ureining av vatn og grunn, støy)  vassmiljø, jf. vassforskrifta  jordressursar (jordvern) og viktige mineralressursar  transportbehov, energiforbruk og energiløysingar  beredskap og ulykkesrisiko  verknader som følgje av klimaendringar, risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred  folkehelse og korleis helse er fordelt mellom folk  tilgjengelegheit for alle til uteområde og gang- og sykkelvegnett  barn og unge sine oppvekstvilkår  kriminalitetsførebygging  arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet.

For einskildområde som omfattar utbygging, skal det ved behov vurderast alternativ - slik som alternativ plassering, storleik eller avgrensing.

Konsekvensutgreiinga skal i utgangspunktet ta omsyn til tilgjengeleg kunnskap i kart, databaser og dokument. Ved særleg behov vil det bli henta inn nye data.

4.3. ANDRE UTGREIINGAR Det er planlagt tettstadanalysar for Innvik og Utvik sentrum. Kommunen har søkt Sogn og Fjordane fylkeskommune om midlar til dette prosjektet.

NGI (Norges geotekniske Institutt) skal på vegne av Stryn kommune gjennomføre skredfarevurderingar innanfor planområdet. Det eine området omfattar tettstaden Innvik medan det andre området går omfattar tettstaden Utvik i tillegg til Tistam og Moldreim. Skredfarevurderingane vil vere nyttige ved utarbeiding av planframlegget.

12

5. PLANPROSESSEN

5.1. ORGANISERING Kommuneplanarbeidet blir utført av seksjon plan og næring, som er direkte underlagt rådmannen, og der fagmiljø knytt til arealplanlegging, samfunnsplanlegging, folkehelse, miljøvern og landbruk inngår. I tillegg vil kommunalsjefane bli involvert i planprosessen. Dette gjeld også representanten for barn og unge.

Politisk handsaming skjer i formannskap og kommunestyre. I tillegg vil Ungdomsrådet og Rådet for eldre og personer med nedsett funksjonsevne bli orienterte i samband med offentleg ettersyn.

5.2. MEDVERKNAD Medverknad for å få innspel og idear skal føregå gjennom ordinære høyringar, møter med innbyggjarar og sentrale aktørar. Opplegget for medverknad er tenkt todelt:

 Internt gjennom kommunale administrative og politiske organ.  Eksternt gjennom høyringar og aktivitet (møter etc.).

Målet er ein plan med gjennomføringskraft og eit styringsverkty for langsiktig utvikling og arealbruk i vikane. I forkant av oppstart av planarbeid har det vore gjennomført eit ope dialogmøte i Innvik der avgrensing og viktige problemstillingar for bygdene vart drøfta. Opplegg for medverknad vidare er tenkt på følgjande måte:

 Informasjon og kunngjering Informasjon vert lagt ut på kommune si heimeside og i lokalavisa «Fjordingen». Stryn kommune si heimeside vil vere den viktigaste informasjonkjelda for politiske møter, informasjonsmøter, fristar for innspel og merknadar til planprogram og planframlegg. Offentlege myndigheiter vil bli informert per brev.

 Politiske prosessar Politiske prosessar vil føregå før planen blir lagt ut på offentleg ettersyn. Det vil bli lagt opp til informasjon/orientering ved politiske møter undervegs i prosessen.

 Offentleg høyring Planprogram og planframlegg vil bli lagt ut til offentleg ettersyn, og vil bli gjort tilgjengeleg på kommunen si heimeside og i papirformat på sørviskontoret, på Matkroken i Innvik og på Joker i Utvik. Offentlege myndigheiter vil bli direkte informert.

 Regionalt planforum Undervegs i prosessen kan det vere aktuelt å gjennomføre møte med regionalt planforum. Regionalt planforum er samansett av formelle høyringspartar, statlege og regionale myndigheiter. Føremålet med planforum er å få innspel til konkrete problemstillingar undervegs i planprosessen med siktemål om å finne fram til omforeinte løysingar, før planen vert lagt ut til offentleg ettersyn.

 Informasjonsmøter/dialogmøter Det vil bli helde opne informasjonsmøter i tilknyting til ulike fasar i planarbeidet (jfr. framdriftsplanen).

13

Utviklingslaga vil bli orienterte om prosessen i eige møte den 03.10.19., vidare vil det bli lagt opp til ein tett dialog i planprosessen.

Barn og unge vil bli tatt med på råd gjennom drøfting i ungdomsrådet og ved at barn og unge sin representant vil bli kopla på under vegs i prosessen

5.3. FRAMDRIFTSPLAN Kommunen legg opp til framdriftsplan som vist under. Avvik frå framdriftsplanen kan skje både under administrativt arbeid, og som følgje av endringar under politisk behandling. Til dømes kan det bli naudsynt med fleire utleggingsperiodar, som regel blir ein kommunedelplan lagt ut to gonger.

Fasar i planarbeidet Framdriftsprognose Ope møte i Vikane 2.april 2019 Utarbeiding av planprogram September 2019 Handsaming av oppstart og utlegging av planprogram (formannskapet) 9. oktober 2019 Kunngjere varsel om oppstart av kommunedelplanen og høyring av Oktober 2019 planprogrammet. Høyringsfrist innspel til oppstart av kommunedelplan og høyring av Desember 2019 planprogrammet (høyring 6 veker) Fastsetjing av planprogram (kommunestyret) Februar 2020 Utarbeide framlegg til kommunedelplan for Vikane 2020 Ope møte i Vikane før utlegging Vår 2020 1. gongs handsaming – vedtak om offentleg ettersyn (formannskapet) Haust 2020 Offentleg ettersyn – 6 veker Haust 2020 Handsaming av merknader, utarbeiding av endeleg planframlegg Haust/vinter 2020 Vedtak av planen Vinter/vår 2021

14