DOCSLIB.ORG

Reinheimen Kommuneoversikt

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Reinheimen Kommuneoversikt 420000 440000 460000 480000 500000 KOMMUNEOVERSIKT VERNEPLAN - REINHEIMEN ± Kvernagrova 1852 0 1508 0 Innfjorden 1550 1517 Ho 0 0 rgheimseidet Grense, landskapsvernområde Troll- Tr tindane o Haugabots- ll Isterdalen vegg vatnet 1620 en 0 Grense, nasjonalpark R a um 1798 0 1508 a 0 Grense, naturreservat (jfr.eget kart) Lyn gh eim 1797 se T 0 le 1573 Bispen r n 0 o 1768 RAUMA lls 0 l t a Grense, sone A og B (Romsdalen landskapsvernområde) ig Finnan1786 e d 0 Stigrøra n s NORDDAL m Unntatt o 1583 R vern 0 Børa Marstein g o d A e n Soneangivelse r la ø p M p O Bøstølen Berdalen Sone B 1708 0 Område unntatt vern Flatma Ry Ro Ski rk ggva msd ri LESJA 1610 tna ale 0 n 1629 0 Slettvikane 1764 SKJÅK 0 S Brudesløret 1783 let 1587 0 t 0 Sjøbolet fl yb Ekvidistanse: 20m n Lang o Sandgrovvatnet le tn 1676 Døntbotn ada f 0 Målestokk: 1:100000 1657 1610 i jel n 0 e 6920000 g e 6920000 0 T r o l l s t i g M lda d e le p s v e r n o m r å d n VÅGÅ Kartgrunnlag:© Statens kartverk-N250/N50kartdata 1609 l a n d s k a p 0 la Kula 1591 0 Salhø LOM Tillatelse: MAD12002-R127454 Bjorstadfjellet Foss Kartproduksjon: Fylkesmannen i Oppland , Møre og Romsdal fylke , des.2006 Øvstestølen Re1552i n h n h e imeime nn Sl 0 nna s j o n a lpa rrkk et Brekkevatnet Høgstolen Nedstestølen t Ve es sle v lan aet gd ale n Langvatnet Ve 05102.5 Km rm ed a 1985 le Miljøverndepartementet, desember 2006. 0 1567 n 0 1601 0 1711 0 Romsdalen landskapsvernområde Storhaugen E 1640 1 0 3 6 1884 1604 0 0 1844 Vermevatnet 0 Hol dalen sjuvet Vall dbrand S Gu 1600 le 0 tt Øverdalen Steindals- af jel stølen 1806 ls 0 æ tr 1617 a 0 Grøndalsvatn 1661 M 1957 0 idt 0 bo 1883 tn 0 Sone A 1700 0 Høgho 1951 rnet 0 e 1573 Sylt 0 Alteret Borga ja llkyrk Tro 1868 1664 1759 0 0 0 RAUMA Krynkelvatnet Grovaskaret 1687 1941 Tafj orden-Rein dad a l en 0 0 1766 Stor- l anandd s k a psv erno0 mråde T hjellen a f 1676 jo 0 rd e n 1679 1516 0 Vakkerstølen 0 Trollstølen 1646 0 Brøste 1656 1702 0 en U Bjorli 0 ldal lv Mu åda Brøstdalen ls v 1530 Mu a 0 ldal tn et 2004 Kabben 0 1948 0 1880 0 S 1912 k 0 jeg Høgtunga g 1756 ha 0 mm Tunga 1833 NORDDAL Rånå 0 a r 1645 Lesjaskog rd en 0 Tafjo 6900000 Horgheims- 6900000 1635 0 flya L 1519 A 0 1523 1999 0 0 1511 D D 0 1732 Rødal Pyttegga a alen 0 Pyttbu Pyttbud MS AN L O P R G OP 1502 net 1760 0 O risvat 0 Zak E R len a 1560 MØ 0 nsd ør 1507 1704 1526 0 0 0 1686 øa sbj T 0 1850 h A Kampen an Rødal Reindalsæter r 0 to dsæ 1573 n S 0 eindale Karitind1982 tra R Ve 0 segga l tda le Lesjaverk 1548 n 0 1921 0 1557 1821 0 0 Smettevatn 1502 1888 0 1536 0 D 0 1943 a 0 u n r e m l å Huldrekoppen lsva S 1770 Heggestølen v 0 da ar Naushornet tn te øn e r t g g G v 1588 atnet 0 Unntatt R einheimen R einheimen nasj onalparo nalpark Søre E 1937 1639 1 0 vern 0 3 1756 Skarvehøe 6 Ve 0 Torsvatnet 1698 LESJA ltd Sponghøe0 als 1665 v 0 1975 os a 0 sn tna r 1609 Vålåvatnet To 0 Tverrfjellet 1578 0 1628 Brusbotn 1614 0 0 1945 m 0 Digerkampen illo m n Torsbu rø 1530 1818 G 0 0 Lora Grønvatnet 1556 1589 G 0 Lesja 0 rø n Haukruste va 1780 tn 0 Dørvatne t a Digervarden Styggebotn 1686 0 1668 1820 0 0 Nordre Sausetra Vigga 1741 Storbreen 0 Høggøymen Dordiholet 1771 Søre 0 Krokuttjønne jøknesetra Vigga 1959 B 0 1513 Ruste 0 Avdemsetra E6 1650 Vulueggi 0 L å g SKJÅK e Bøsetra n Dombås 2014 1857 0 0 1696 Lordalen landskapsvernområde 0 Lordalen landskapsvernområde 1505 0 Gråhøe Storsetra 1519 0 1755 0 Tora setra 1655 Ny 0 E6 1621 sa 0 y 1961 Fø 0 Kjølen Skarvedals- 1882 0 1768 6880000 eggen 0 6880000 1821 0 1614 0 Ryggjehøtjønne Gråhøe 1552 1745 0 0 1579 Sauhaugen Reinheimen nasjonalpark Grønhøe0 Grotli Billingen 1728 0 n e RV15 Trihøin g e Skjervedalen v s Skardtind l Storhøe 1883 a Fellingvatnet 0 Såvårhaugen d å 1544 l 0 S 1731 0 Rundkollen ebottflyi 1851 Hegg 0 1730 Storbrettingkollen 0 Synstålkyrkja Rygghøi LOM Gjerdingsdalen Milthaugen 1572 Leirungsvatnet 0 Ottadalen landskapsvernområde 1784 0 Aukarsvatnet 1749 0 Skarvangsætrin L Svarthovda 1938 a 0 Stamsætri 1810 u 1962 0 Råkåvatnet v 0 g j Jønndalen 1949 Leiungshøi e 0 Heggebott- t l e e l t sætri e j 1526 R g 0 å s k g å in g tt Breidstulen Aursjøen Horrungen1832 j e Klomsroe 0 e r 1931 l 0 e B t Finndalen landskapsvernområdeFinna Øyberget Skårvangen Gjøringsli 1850 1696 Sterringi 0 0 Brettingsmoen naturreservat 1539 Sterringshøe0 Vangen A u ra 1590 Skaihøi0 VÅGÅ Kummemyrin Honnsjøen Søre storteppingi Ottadalen landskapsvernområde landskapsvernområde 1814 1699 0 1727 0 0 Nørdre storteppingi Bismo Skrinde Kvammen Liasætrin Åslie Lii Vågåmo Nistingen 6860000 1904 Bakken Nordherad 6860000 0 1555 0 1594 1811 0 0 1595 1690 1513 0 0 0 Tronoberget Vågåvatnet 1621 0 Lom 420000 440000 460000 480000 500000.
Load more

Recommended publications
  • 432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
    Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings­ meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir
    [Show full text]
  • REINHEIMEN 2° Reinheimen Nasjonalpark
    RE INH E IM E N REINHEIMEN 2° Reinheimen nasjonalpark Vårmarihand ved Nigardsbreen Trollveggen i formiddagssol. Elva Rauma 3° Reinheimen nasjonalpark Villmark med veidemannsspor Reinheimen nasjonalpark ligg i det nest største inngrepsfrie området i Sør-Noreg, og villmark pregar dette særs varierte fjellområdet. Dei høgste fjella i nasjonalparken reiser seg over 2000 m.o.h, medan det lågaste punktet ligg under Trollveggen ca. 130 m.o.h. Her finn vi mykje av det opphavlege fjelløkosystemet med villrein, jerv, kongeørn, jakt- falk og ryper. Reinheimen er rik på kulturminne etter den gamle villreinfangsten. Her er fangstgroper, massefangstanlegg, bogestelle og restar av gamle buplassar til fangstfolka. 4° Reinheimen nasjonalpark Mot toppen av Digervarden NATUROPPLEVINGAR Reinheimen kan by på allsidige og rike turopplevingar. Det meste av området er eit villmarksområde som i liten grad er tilrettelagt for friluftsliv, men i Tafjordfjella og vestlege delar av Skjåk finst merka stiar og turisthytter i og inntil nasjonalparken. Det finst og ein del hytter til utleige. Av omsyn til den sårbare villreinstammen har det ikkje vore ønskje om å marknadsføre eller kanali- sere større ferdsel inn i området. Skal du ferdast i desse områda, må du basere deg på å bere telt og anna utstyr i ryggsekken. Kjølenfjella 5° Reinheimen nasjonalpark Rypejakt Tradisjonelt har bygdefolket brukt Garnet vert sett ut området til beite- og seterdrift, fiske, reins- og småviltjakt. Det vert sett ut aure i mange av fjellvatna. Som besøkande i området kan du få kjøpt fiskekort. Garnfiske er oftast reservert dei innanbygdsbuande. Spør om gode tips! Du treng kort for å jakte både småvilt og rein.
    [Show full text]
  • Evidence of Rock Slope Breathing Using Ground-Based Insar
    GEOMOR-05677; No of Pages 18 Geomorphology xxx (2016) xxx–xxx Contents lists available at ScienceDirect Geomorphology journal homepage: www.elsevier.com/locate/geomorph Evidence of rock slope breathing using ground-based InSAR Line Rouyet a,c,⁎, Lene Kristensen b, Marc-Henri Derron a, Clément Michoud a,d, Lars Harald Blikra b, Michel Jaboyedoff a, Tom Rune Lauknes c a Institute of Earth Sciences, Risk Group, Géopolis, Quartier Mouline, University of Lausanne, 1015 Lausanne, Switzerland b Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE), Ødegårdsvegen 176, 6200 Stranda, Norway c Norut, P.O. Box 6434, Forskningsparken, 9294 Tromsø, Norway d Terranum Ltd., 35 bis rue de l'industrie, 1020 Bussigny, Switzerland article info abstract Article history: Ground-Based Interferometric Synthetic Aperture Radar (GB-InSAR) campaigns were performed in summer Received 16 May 2015 2011 and 2012 in the Romsdalen valley (Møre & Romsdal county, western Norway) in order to assess displace- Received in revised form 30 June 2016 ments on Mannen/Børa rock slope. Located 1 km northwest, a second GB-InSAR system continuously monitors Accepted 4 July 2016 the large Mannen rockslide. The availability of two GB-InSAR positions creates a wide coverage of the Available online xxxx rock slope, including a slight dataset overlap valuable for validation. A phenomenon of rock slope breathing is de- tected in a remote and hard-to-access area in mid-slope. Millimetric upward displacements are recorded in Keywords: Rock slope August 2011. Analysis of 2012 GB-InSAR campaign, combined with the large dataset from the continuous station, Stability shows that the slope is affected by inflation/deflation phenomenon between 5 and 10 mm along the line-of-sight.
    [Show full text]
  • Villreinen Som Verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019
    Villreinen som verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019 Rapportering underprosjekt Villreinløypa 2017/8946 Ref 17S8344O Villreinen - verdifull i fortid og nåtid 2017/8945 Ref 17S279D Tiltaka vi har gjennomført i 2017 - 2019 har gitt engasjement og medvirkning, noe vi mener er viktig for å få til verdiskaping. Oversikt over Lesja-prosjektet i Villreinløypa. Tiltak innvilget midler til: 1. Tilrettelegging ferdsel 2. Utvikling av opplevelsesprodukt 4. Informasjon og kunnskap Kostnader og tilskudd fordelt på år: Kostnad Tilskudd Egenfinansiering 2017 200` 100` 100` 2018 400` 200` 200` 2019 200` 100` 100` Overordna Deltakelse i styringsgruppe Villreinløypa Kari Anette Austvik har deltatt fra Lesja kommune i styringgruppa for Villreinløypa. I tillegg har Solveig Brøste Sletta (innleid næringskonsulent Lesja) deltatt som vikar eller i tillegg når det har vært ønskelig. Samordninga med Villreinløypa hovedprosjekt har vært konstruktivt. Delprosjekt 1: Tilrettelegging ferdsel I Lesja kjører man gjennom en kommune med verneområder på begge sider og ønsket er at ferdsel med informasjon kan tilrettelegges nærmere bygdene der villreinen ikke berøres. Tilrettelegging og merking av stier med god informasjon om naturforvaltning, vil bidra til at sårbare områder for villreinen kan skånes. 1.a. Registrering av turer Lesja kommune har hatt en person ansatt til å registrere turer på turappen Outtt. Gjennom registrering av turer kanaliserer man trafikken der man ønsker at den skal være. I tillegg til ansatt person, har administrasjonen i kommunen bidratt med informasjon, kartløsninger og mere. Brosjyra «På tur i Lesja» utgitt i nytt opplag. 1.b Deltakelse i prosess med besøksstrategi Reineheimen I forbindelse med utvikling av delprosjekt 1 tilrettelegging ferdsel har vi hatt dialog og møter med naturforvalter i Reinheimen, Ingvild Øyjordet.
    [Show full text]
  • GEIRANGER-TROLLSTIGEN Photo: Jarle Wæhler / Statens Vegvesen
    GEIRANGER-TROLLSTIGEN Photo: Jarle Wæhler / Statens vegvesen / Statens Jarle Wæhler Photo: n exceptional driving experience along a route steeped in tradition, through spectacular scen- E39 64 70 Aery of deep fjords and lush valleys – wild, won- Molde 62 derful and vibrant. 64 E136 Åndalsnes Ålesund The route between Geiranger and Trollstigen is filled Sogge bru E39 Sykkylven with dramatic highlights, and in places the road itself 63 60 Stranda is enough to get your adrenaline pumping. The historic Sylte Ørsta Trollstigen road, with its 11 hairpin bends, was opened in Volda 63 E136 1936, and in 2005 the Geirangerfjord was included on Geiranger 60 Hellesylt UNESCO’s World Heritage List. The Trollstigen plateau Langevatnet 15 15 appears in new and contemporary design, with a con- Stryn 60 sistent architectural profile for all buildings, trails and E39 Lom viewing platforms. National Tourist Route Geiranger-Trollstigen runs from Of all the spectacular motoring routes in the world, we Langevatn on the Strynefjell plateau to Sogge bridge in dare to claim that Geiranger-Trollstigen is in the elite Romsdalen valley, and includes a ferry across the Nordals- fjord from Eidsdal to Linge. The route has a total length of division. 106 kilometres (County Road 63). The Trollstigen road and the stretch from Geiranger to Langvatn are closed during nasjonaleturistveger.no the winter season. © Norwegian Public Roads Administration, May 2013 Havøysund Varanger Senja Andøya Lofoten 18 NATIONAL TOURIST ROUTES. Each of these selected routes represents a unique motoring Helgelandskysten experience, and each offers its own distinctive combination of road, scenery and history. The Norwegian Public Roads Administration seeks to enhance your journey by providing spectacular viewing platforms, service Atlanterhavsvegen facilities, car parks, picnic areas, Geiranger-Trollstigen Gamle Stryne- Rondane walking trails and art installations fjellsvegen Sognefjellet Gaular- Valdresflye fjellet along these routes.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2020
    årsrapport 2020 VI TEK VARE PÅ KUNNSKAP OM FORTIDA OG VÅR NÅTID FOR MENNESKA I FRAMTIDA. Lesja bybdemuseum – Presthaugen Lom bygdamuseum – Jutulheimen Vågå bygdamuseum – Norsk fjellsenter – Gudbrandsdal krigsminnesamling – Dale- Gudbrands gard – Pilegrimssenteret – Ringebu stavkyrkjeutstilling – Stavkyrkjesenteret i Lom – Otta bergverkssenter – Einbustugu – Bygningsvern – Villreinløypa – Ullinsvin – Opplandsarkivet avd. Dombås, Skjåk, Vågå, Midt-dalsarkivet – Folkemusikkarkiva Nord- Gudbrandsdal, midt- og sør-GudbrandsdalSide 1 av 39 Nye satsingar som Gudbrandsdalsdugurd med museumskokk Kristin året 2020 Gjerdet Langlais vart godt teke imot. Side 2 av 39 Vi skal ta vare på og formidle den gudbrandsdalske kulturarven. Eigne tilsette, godt samarbeid med eigarar, frivillige aktørar og innleigde ressursar er viktige medspelarar i dette arbeidet. Pandemiåret 2020 har synt oss at kulturarv og kulturhistorie er minst like relevant under særeigne tilhøve som i eit normalår. Ei kort periode etter ned-stenging av landet i mars måtte vi kaste om på planlagt aktivitet. Vi prioriterte arbeid med samlingane høgt denne perioden. Etter påske teikna bildet seg slik at det vart mogleg å legge opp sommarprogrammet, og plakaten for sommaren 2020 var meir innhaldsrik enn den nok har vore nokon sommar tidlegare i regi av Gudbrandsdalsmusea. Formidling - besøk Dagaktivitetar på bygdetuna og kveldsarrangement med kulturhistorisk innhald fekk gjennomgåande godt besøk sommaren 2020. Manglande besøk av utanlandsk publikum vart erstatta av nordmenn på tur i eige land, og publikum tok seg tid til gode opplevingar. Ved arkivavdelingane opplevde vi ein nedgang i besøk i 2020. Ein del førespurnader som før kom som besøk, er erstatta av digital korrespondanse. Mange av brukarane her er godt vaksne, og nedgangen har direkte samanheng med pandemi og åtvaringar og delvis forbod mot fysiske besøk.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Molde Og Romsdalen
    MOLDE OG ROMSDALEN. ANDEN DEL. ULRICH MØLLER en nuværende Indehaver af Moldegaard, som i over 100 Aar har været i Familien Møllers Be- siddelse, er født paa Moldegaard 27-2-1853 som No. 12 af 14 Søskende, af Forældrene Hans Thiis Møller og Ulriche Wibye. Efterat have frekventeret Molde Lærd- og Realskole var han paa Faderens Kontor i 3 Aar, derefter 1 Aar i Aalesund. Vaaren 1872 reiste han med Dampskib ,,Kong Oscar“ (Kapt. Movinckel), der førte en Klipfiskladning for Chr. Johnsen til Spanien. Fra det sidste Lossested, Barcelona, fulgte missionsforretning i Klipfisk han Skibet tilbage til Gibral- og Trælast. Nogle Aar efter tar og tog derfra med en blev en Spanier optagen som engelsk Damper til Liverpool Trediemand i Firmaet (,,Møl- for at lære Sproget og søge ler & Co.“), der fra nu af ude- Ansættelse. En saadan fik lukkende drev Trælastfor- han kort efter hos B. John- retning, væsenthg fra sven- sen i Newcastle on Tyne ske og finske Havne. I Slut- som Korrespondent i skan- ningen af Ottierne udtraadte dinaviske Sprog. Firmaet Claus M. af Firmaet, som drev stor Agenturforretning fortsattes af de 2 andre Chefer særlig paa Danmark i Æg og til 1895, da det maatte op- Fedevarer. Efter 1 1/2 Aars Op- give sit Bo efter en Krise hold paa denne Plads reiste med svære Kurs-Tab i 1893. han via London, Paris og I Firmaets bedste Tid (Midten Marseille til Barcelona, hvor af Ottierne) solgtes op til 100 han sammen med en ældre Skibsladninger pr. Aar. Broder Claus Møller (den I 1884 24/9 blev Ulrich nuværende Eier af Bjørset) Møller gift med Betty Floer ULRICH MØLLER.
    [Show full text]
  • Crossing the Ice: an Iron Age to Medieval Mountain Pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H
    Antiquity 2020 Vol. 0 (0): 1–18 https://doi.org/10.15184/aqy.2020.2 Research Article Crossing the ice: an Iron Age to medieval mountain pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H. Barrett2,3,* 1 Department of Cultural Heritage, Innlandet County Council, Norway 2 Department of Archaeology, University of Cambridge, UK 3 Department of Archaeology and Cultural History, NTNU University Museum, Norway * Author for correspondence: ✉ [email protected] Mountain passes have played a key role in past mobil- ity, facilitating transhumance, intra-regional travel and long-distance exchange. Current global warming has revealed an example of such a pass at Lendbreen, Norway. Artefacts exposed by the melting ice indicate usage from c. AD 300–1500, with a peak in activity c. AD 1000 during the Viking Age—a time of increased mobility, political centralisation and grow- ing trade and urbanisation in Northern Europe. Lendbreen provides new information concerning the socio-economic factors that influenced high- elevation travel, and increases our understanding of the role of mountain passes in inter- and intra- regional communication and exchange. Keywords: Scandinavia, Lendbreen, mountain passes, transhumance, Alpine travel, climate change, ice patch archaeology Introduction Like Arctic permafrost (Hollesen et al. 2018), high-elevation ice patches and glaciers are melting due to the warming global climate. Glacial archaeology has developed to rescue artefacts exposed by this process (Dixon et al. 2014), with archaeologists studying melting ice sites in North America, the Alps and Scandinavia (e.g. Hare et al. 2012;Hafner2015;Piløet al. 2018). This research is revealing past trends in high-elevation hunting, transhumance and travel asso- ciated with social, economic and ecological mechanisms.
    [Show full text]
  • Norwegian Travel Workshop 2012 Norwegian Travel Workshop 2019
    1 PRE-/POST- TOURS Norwegian Travel Workshop 2012 Norwegian Travel Workshop 2019 View of Ålesund from Aksla. Photo: Arnfinn Tønnesen / VisitÅlesund 2 3 PRICES PRE AND POST TOURS 2019 INDEX NOTE! TOUR NAME/DESTINATION PAGE Participation on pre- and post-tours for NTW 2019 is free of charge apart from costs for domestic flights as specified under each tour. Cancellation of tour after 1st March 2019 will be charged with a fee equal to Pre-tour A Southern comfort - nature and culture in southernmost Norway 4 these costs. If there is no flight cost, the cancellation fee will be NOK 1.000,-. (Sørlandet & Telemark - Munch & Ibsen) Domestic flights will mainly be booked by Innovation Norway. See information under each tour re. which Pre-tour B In Ibsen’s footsteps (Oslo-Gudbrandsdalen-Geiranger) 8 flights will be booked by us and which must be arranged by each participant. Pre-tour C The railway route - a journey through Norwegian culture 12 Participants who wish to use alternative flights must book and pay them on their own. They must also ensure that (Gudbrandsdalen-Dovre-Romsdalen & Munch) departure and arrival times fit with the tour programme. In addition they must inform us, so that we may cancel flights/legs accordingly. Pre-tour D Fjord Norway - off the beaten track (Bergen-Fjordkysten-Loen) 16 Cost for legs cancelled will only be reimbursed if cancellation involves all flights connected with the tour. Pre-tour E Local food tour with World Champions 20 (Molde-Torjulvågen-Averøy-Ålesund) Please reckon with approx. 1,5 hrs for check-in/transfer in Oslo.
    [Show full text]
  • NGU Report 2002.016
    NGU Report 2002.016 Rock avalanches, gravitational bedrock fractures and neotectonic faults onshore northern West Norway: Examples, regional distribution and triggering mechanisms Geological Survey of Norway N-7441 Trondheim, Norway Tel.: 47 73 90 40 00 Telefax 47 73 92 16 20 REPORT Report no.: 2002.016 ISSN 0800-3416 Grading: Open Title: Rock avalanches, gravitational bedrock fractures and neotectonic faults onshore northern West Norway: Examples, regional distribution and triggering mechanisms Authors: Client: Lars Harald Blikra, Alvar Braathen, Einar Anda, Knut NGU, Norsk Hydro ASA, County Council of Møre & Stalsberg and Oddvar Longva Romsdal, County Council of Sogn & Fjordane, National fund for natural damage County: Commune: Møre & Romsdal and Sogn & Fjordane Map-sheet name (M=1:250.000) Map-sheet no. and -name (M=1:50.000) Deposit name and grid-reference: Number of pages: 48 Price (NOK): Map enclosures: Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: 1995-2001 23.04 2002 2931.00, 2689.00 and 2689.01 Astrid Lyså Summary: The present report aims on gravitational slope failures in Møre & Romsdal and Sogn & Fjordane counties. It presents selected examples and an overview of the regional occurrence of rock avalanches and other bedrock failures. The data discussed here have been collected through several NGU projects since 1995, the present one being: "Regional landslide occurrences and possible post-glacial earthquake activity in northwestern Norway" (phase D); a project funded by Norsk Hydro ASA and NGU. Geological studies show that several areas in western Norway have been affected by a significant number of large rock avalanches throughout the postglacial period.
    [Show full text]
  • Molde Og Romsda L Il~Rigstiden 1940
    N ils Parelius: Molde og Romsda l i l~rigstiden 1940 - 1945 Try kt med støtte fra Norges Hjemmefrontmuseum og Møre og Romsdal fylke. Nils Parelius Molde og Romsdal i krigstiden / 1940 - 1945 En. bibliografi Med noen. utdrag fra bøkene Utgitt av Romsdalsmuseet «Kongen Omslagetog Kronprinsen viser et ved utsnitt Molde av 1940> Axel Revolds maleri (Tilh�rer Oslo Handelsstands Forening) Klisj eene velvillig utlant av H. Aschehoug & Co. E. K. Hansens trykkeri Molde 1970 Mens de spilte gamle stykker i vår blodige april , /!ertes teppet for et ann et, vilt og ukjent skuespill, aldr i øvet, aldri prøvet , jagende fra sted til sted - det var Norges skjebnedrama . Nordah l Grieg. Innledning Bibliografien tar sikte på å registre re den litt erat ur som fore­ ligger om Molde og Romsdal i krigstiden 9. april 1940 til 8. mai 1945. Litteratur hvor Molde og Romsdal bare nevnes uten nær­ mere omtale, er ikke tatt med. Det samme prinsipp er fulgt når det gjelder lokale publik asjoner som innskr enker seg til å nevn e krigstiden. Bibliografien omfatter ikke avisartikler, unntatt i de tilfelle hvor de er inntatt i samleverker . I ett tilf elle har en imid­ ledtid funn et grun n t il å ta med en større serie avisartikler . Så­ vidt mulig er også billedstoff angitt. Molde og Rom sdal har fått en forhol dsvis bred plass i litte ­ rat uren om kri gsbegiven hetene i 1940. Det skyldes for det første den militære rolle distriktet kom til å spille. Alt 8. april kom Romsdalsk ysten i bren npunkt et.
    [Show full text]