Sørum-Speilet I dette nummeret:

Odd : Nordlis nyere historie (1)

Lars T. Stenson: Återbesøk i Sörumsand Kjære medlem, Kristian Lieungh: Når det neste nummeret av SørumSpeilet ligger i din Oppvekst på Melvold i postkasse, er også det fjerde bindet av Sørum bygdebok Frogner i kommet ut. Det omfatter Vesterskaun skolekrets fra Sørvald i mellomkrigs-tida øst til Ausen i vest, og er delt inn i fire grendekapitler slik vi Del 71: Finnelønn kjenner det fra de tidligere bindene. De er Grenda langs Asakvegen, Arteid-grenda, Grenda Vilberg – Ulverud og Odd Skullerud: Grendene langs Haldenvegen. Refsum skole i Sørum Vi som har fått kikke i manuskriptet kan garantere at bindet holder samme høye nivå som de tidligere bindene, Per Otto Asak: både når det gjelder tekst og bildemateriale. Til tross for at Notater til gardshistorie sidetallet denne gangen er noe høyere, 776 sider, holdes for Ausengrenda (4) prisen på det samme nivå som tidligere. Som enkeltbind koster boka 850 kroner. Dersom du imidlertid abonnerer på Leif Mathisen: hele serien, er prisen kun 700 kroner. På tur i Sørum (1) Det er Blaker og Sørum historielag som er ansvarlig for abonnementssalget, og vi har etablert den ordning at alle som kan dokumentere å ha kjøpt enkeltbind tidligere, men som nå vurderer å begynne å abonnere, vil få godskrevet prisdifferansen på de bøker en har kjøpt som enkeltbind. Har du for eksempel kjøpt bind to og tre, men nå vil tegne deg som abonnent, vil du for det første få fjerde bind til 700 kroner og dessuten første bind til 400 kroner (abonnementspris 700 kroner minus de 150 + 150 kronene du har gitt mer for enkeltbindene to og tre). Noe å tenke på? Jan Erik Horgen har overfor Kulturutvalget, som http://sorum.historielag.no utgjør bygdebokkomitéen i Sørum, antydet at det femte bindet som omhandler Frogner vil bli hans siste, og at det på grunn av antall garder og bruk også vil måtte ta tre år å få det ferdig. Ingen er uerstattelig, men vi tror det ville være svært gunstig om Sørum Bygdebok kunne gjennomføres som et helhetlig prosjekt med Horgen som forfatter. At Blaker fikk utgitt sin bygdebok sammen med Aurskog i 1970, bør ikke brukes til å argumentere for at Blaker-bindet blir mer summarisk enn bøkene for de andre deler av kommunen. Historielaget vil derfor allerede nå oppfordre medlemmer som vil være med å skrive av kildene til Blaker- bindet om å melde seg som frivillige. Et solid kildegrunnlag vil lette arbeidet for redaktøren, og er en forutsetning uansett hvem som skal skrive bindet.

Artikler nr. 5 – 2010 – 16. årgang Nordlis nyere historie (1) kommune før Blaker ble selvstendig I Indre Akershus Blad for 27. januar i år kommune fra 1. juli 1919.) varslet Odd Skullerud gjennom et I Scheikomitéens foreløpige tilråding leserinnlegg at han ville skrive en utredning for Akershus, som kom sommeren 1958, ble om behandlingen og bruken av det for befolkningen i Sørum og Blaker å ta kommunehuset Nordli etter 1. januar 1962, stilling til de to sistnevnte alternativene. som er datoen for kommunesammenslåingen Denne tilrådningen engasjerte straks folk i mellom Blaker og Sørum. Nå foreligger Sørum og Blaker til å uttrykke meninger. utredningen, og vi trykker den over tre Det var ennå ikke noe bekjentgjort fra numre her i SørumSpeilet. behandlingen i de to kommunenes politiske organer 9. oktober 1958, da interesserte på I 1959 kom felles lov for by og land for Sørumsand stod for et folkemøte som samlet folkeskolen. Kommunestyret fikk adgang til over 300 mennesker fra Sørumsand, Sørum- å vedta 9-årig enhetsskole. I 1969 kom lov siden og Blaker. om grunnskolen. Grunnskolen er 9-årig, i Indre Akershus Blad for 11. oktober regelen fra 7. til 16. år, og består av 1958 har en fyldig reportasje med barnetrinn fra 1. til 6. skoleår og overskriften: ”Folkemøtet på Sørumsand ga ungdomstrinn fra 7. til 9. skoleår. flest uttalelser for sammenslutning av Skolereformene ga signaler til Sørum og Blaker”. Til stede var flere med kommunene om behovet for utvidelser og politiske verv, blant dem ordfører i Sørum nybygg av skoler. Allerede i årene like før Alfred Torp og ordfører i Blaker Josef 1959, da det ble klart at ungdomstrinnet Amundsen. Ordførerne betraktet seg selv ville komme, var små kommuner anbefalt som observatører og deltok ikke i samarbeid om skolebygg for ungdomstrinnet diskusjonen. Det gikk likevel fram at der det kunne ligge til rette for det. Sørums ordfører var for at det ikke skulle En sammenslutning av kommuner skje noe med kommunegrensene, og Blakers var alternativet. Kommuneinndelings- ordfører syntes det ikke kunne være riktig å komitéen av 1946, ”Scheikomitéen”, var i styrke en kommune ved å ta fra en annen stor aktivitet i 1950-årene. Komiténavnet kommune, som derved ble svekket. var etter formannen, Nikolai Schei. Han var fylkesmann i Sogn og Fjordane fra 1945 til Folkeavstemning på Sørumsand 1971, og han hadde bakgrunn som inspektør Flere talte for status quo. Det ble også ved Riksgjeldsmeglingsinstituttet fra 1934 framholdt at en fullstendig folkeavstemning til 1939, hadde vært sjef for Provianterings- burde gjennomføres. Sørumsands og Rasjonaliseringsdirektoratet fra 1939 til befolkning var opptatt av om Schei- 1945 og rådmann i Forsynings- og komitéens endelige innstilling ville føre til Gjenreisningsdepartementet fra mai 1945. at stedet ble skilt fra Sørum kommune og i Blaker kommune ble av framtiden tillagt Blaker kommune. Det kom Scheikomitéen ansett som ikke ressurssterk i stand en avstemningskomité, som tok opp nok i forhold til de skoleutbyggingene som at folkeavstemning var nevnt på det store var forestående. Scheikomitéen observerte folkemøtet, og gjennomførte en kommunene gjennom mange år. Komitéen folkeavstemning på Sørumsand. hadde i 1952 et utkast til innstilling med tre Indre Akershus Blad offentliggjør alternativer: Legge Blaker kommune til resultatet 13. november 1958 under Aurskog kommune, løsrive Sørumsand fra overskriften ”Folkeavstemningen på Sørum kommune for å legge stedet til Sørumsand ga overveldende flertall for full Blaker kommune, og full sammenslutning sammenslutning”. I alt 721 stemmer ble mellom Sørum og Blaker kommuner. avgitt. Det svarte til 95,5 % av antall (Aurskog og Blaker hadde vært stemmeberettigede. 26 stemmer var fra den felleskommune med navnet Aurskog del av Blaker som naturlig sognet til Sørumsand. 507 stemte for sammenslutning, herredsstyre hadde gått inn for navnet 56 for overføring av Sørumsand til Blaker, Sørumsand for det tilfelle at et dobbeltnavn mens 156 stemte for å beholde kommune- ikke ble godtatt på den nye kommunen. grensene som de var. Av de 26 fra Blaker Tidligere hadde et fellesmøte av Blaker og stemte 12 for full sammenslutning, 10 for Sørum herredsstyrer med betydelig flertall overføring av Sørumsand til Blaker og 4 for uttalte seg for Sørum-Blaker som nytt å beholde grensene som de var. kommunenavn. Scheikomitéen hadde vært Stemmesamlerne gikk rundt med sju enstemmig om sammenslutningen Blaker – urner til boligene, og opptellingen av Sørum, derfor kunne saken avgjøres ved kgl. stemmesedlene foregikk i Nes Sorenskriveri res.” på Sørumsand. I de nærmest følgende Kommentar: Benevnelsen dagene skulle kommunestyrene i Sørum og sammenslåing synes mer riktig å bruke enn Blaker behandle Scheikomitéens tilrådning. sammenslutning i dette tilfelle, ettersom alt Både til Nordli og Huseby var det ventet var diktert fra statens side. Det lå ingen stort innrykk av tilhørere til debattene. lokale ønsker til grunn før saken kom opp. Sørum formannskap hadde enstemmig Og da foreningen av de to kommunene var foreslått for kommunestyret å avvise begge bestemt, ble det gått utenom de to Scheikomitéens alternativer, slik at herredsstyrenes forslag til navn på den nye kommunegrensene mellom Sørum og Blaker kommunen. burde opprettholdes. Flertallet i formannskapet forbeholdt seg imidlertid i en Valg og ny kommunestyresammensetning tilføyelse til vedtaket, at dersom det i siste I forbindelse med sammenslutningen fra 1. omgang skulle bli tale om valg av ett januar 1962 ble det pålagt Sørum og Blaker alternativ av Scheikomitéens to alternativer, kommuner å holde felles kommunevalg så foretrakk de full sammenslåing med høsten 1961 for å velge kommunestyre for Blaker. den nye Sørum kommune for den halve Blaker formannskap foreslo kommunevalgperioden 1962-63. 1961 var enstemmig for kommunestyret at Sørum og stortingsvalgår. I forhold til det var Sørum Blaker burde opprettholdes som egne og Blaker fremdeles atskilte. kommuner, men kunne ikke motsette seg om Kommunevalget for nye Sørum Scheikomitéen innvirket slik at Sørumsand kommune fra 1962 resulterte i sosialistisk ble lagt til Blaker, med Glomma som en flertall. Sørum hadde før bare hatt borgerlig naturlig og hensiktsmessig grenselinje. flertall, mens Blaker hadde hatt sosialistisk Formannskapet presiserte at Blaker aldri flertall med Arbeiderpartiet fra 1935. hadde tatt initiativ til å endre Sosialistisk flertall ble det i den kommunegrensene. sammenslåtte kommunen til og med den valgperioden som gikk ut i 1979. Deretter Og sammenslutning ble det vekslet det med enkeltperioder borgerlig og Sammenslutning ble Scheikomitéens sosialistisk flertall. I inneværende og de to endelige innstilling. Og staten fulgte foregående periodene har representanter for innstillingen. Avgjørelsen kan siteres etter sosialistiske partier og sentrumspartiene Etterskrift i Aurskog og Blaker bygdebok, utgjort et flertall. bind 3, fra 1962: ”Ved kgl. res. av 17. mars Kommentar: De to første 1961 ble det bestemt at Blaker og Sørum kommunevalgene var avgjørende for hvor i skulle sluttes sammen til en kommune etter nye Sørum kommune bygninger som skulle Scheikomitéens innstilling. I statsråd 16. romme politiske organer og juni samme år ble navnet på den nye administrasjonen ble beliggende i framtida. kommunen fastsatt. Det skulle være Sørum, Det dreide seg om midtbygda med Nordli og sammenslutningen trådte etter samtidig fra 1922 som basis eller Sørumsand som avgjørelse i kraft fra 1. januar 1962. Blaker nytt kommunesenter. Sørum på vestsiden av Glomma kommune. På den tiden var det anledning til støttet Akershus fylke, som tok opp igjen større forandringer på valglistene, så planen fra 1876 om bru over Glomma der Sørumvalget kunne den gang ha like mye elva var smalest – ved Katthullet nedenfor preg av stedsvalg som av rene partivalg. Sundfossen. Med vegforbindelse tilknyttet en ny bru der ville det bli lett for Kommunehuset Nordli i felleskommunen befolkningen i Blaker å komme til offentlige Kommunehuset Nordli var det helt naturlige kontorer som da var på Nordli, og for øvrig i stedet nye Sørum kommune straks skulle Lørenfallet. Tomt til den 9-årige skolen ledes fra. Kommunestyresalen hadde skulle det også bli en råd med. opprinnelig vært i 2. etasje, men ved en Imidlertid hadde Blakerbefolkningen ominnredning ble det en større sal i 1. etasje. god trafikkforbindelse til Sørumsand. En Den var stor nok til å romme 35 stor del avbefolkningen bodde nær til representanter, som Sørum kommune skulle stasjonene Blaker og Rånåsfoss på ha fra 1962. Sørum kommune hadde økt Kongsvingerbanen. For befolkningen ved antall representanter i kommunestyret fra 23 Staurhaugen – Hogset/Hellne var det til 25 i perioden 1956-59. Det var bussforbindelse til Sørumsand. Det fikk foranledningen til at Nordli hadde stor også befolkningen som benyttet Kvevli og møtesal før sammenslutningen. Blaker Mork stasjoner på Urskog-Hølandsbanen da kommune hadde i alle periodene 1919-1962 den ble nedlagt i ordinær drift i 1960 – og 16 representanter i kommunestyret, og før ”kompensasjonsveien” kom. I Fossum kommunelokalet Huseby var tilpasset det. krets i Blaker med grense til Sørumsand Den kommunale administrasjonen, hadde allerede da befolkningen i nedre som fra 1. januar 1962 var sammensatt av de halvdel postadresse Sørumsand. Mange i funksjonærene som tidligere Sørum og kretsen hadde sin arbeidsplass ved bedrifter Blaker kommuner hadde, fikk ved på Sørumsand. Gardene i kretsen med sammenslutningen de samme kontorer som melkeproduksjon hadde vært med i tidligere Sørum kommune hadde på Nordli. oppbyggingen av Sørumsand meieri fra Ligningskontoret var i sidebygningen, som 1922. hadde tre kontorrom. For trygdekassene var Blakers kontaktforhold til Sørum var det annerledes med kontorsted. Blaker blitt annerledes etter nedleggelsen av ferge- trygdekasse hadde vært under kommunal og båttrafikken over Blakersund 1927/28. administrasjon så lenge Blaker kommune Innbyggertallet 1960 var i Blaker bestod. Den kunne ikke flytte til Nordli kommune 2336 og i Sørum kommune 4281. sammen med den øvrige Blaker kommunes (Cappelens ettbinds leksikon, 1962.) Tall for administrasjon. Inntil 1946 hadde Sørumsand særskilt mangler for 1960. Men i forretningsførselen for Sørum trygdekontor en omtale av skoleforhold i Sørumsand ligget under kommunekassereren. skolekrets i Indre Akershus Blad for 8. Trygdekassen fikk da egen forretningsfører august 1958 framgår det at Sørumsand og flyttet til sidebygningen på lensmann hadde drøyt en fjerdedel av Sørum Einar Gjetrangs eiendom Løren. Dit flyttet kommunes innbyggere. Tallene var da 4150 også Blaker trygdekasse ved sammen- for hele kommunen og 1180 for Sørumsand. slutningen av trygdekassene fra 1. januar Med 1200 for Sørumsand tillagt Blakers tall 1962. 2336, ble det en befolkning i Blaker og Sørumsand som var 500 innbyggere større Kommunelokalene i Blaker enn innbyggertallet i Sørum vest for Gjenværende i Blaker kommunelokale Glomma. Det er nok forklaringen på at det Huseby var Blaker Sparebank, stiftet 22. ble overvekt av kommunestyre- oktober 1920 etter delingsprosess med representanter fra Blaker og Sørumsand ved Aurskog Sparebank. Blaker Sparebank fikk de to første kommunevalgene i nye Sørum fra 1921 banklokale på Huseby. Fra sammenslutningen av Blaker og oppført egen forretningsgård i Lørenfallet. Sørum kommuner 1962 ble den kommunale Der fikk også Sørum lensmannskontor kontordagen på Huseby hver onsdag. Dit lokaler. kom en funksjonær for hver av Sørum På Sørumsand åpnet Bingsfoss kommunekasse, Sørum sosialkontor og ungdomsskole til skoleåret 1965/66 som Sørum trygdekasse. Dessuten fortsatte Sørums første bygg for 9-årig enhetsskole. Sørum lensmannskontor Aurskog Sørum Rådhus i Sørumsand sentrum lensmannskontors ukentlige kontordag i stod ferdig til å tas i bruk 1. april 1974. Den Blaker på Huseby. Blaker ble nemlig kommunale administrasjonen flyttet dit fra overført til Sørum lensmannsdistrikt fra Nordli og kontordagen i Blaker opphørte. I Aurskog lensmannsdistrikt samtidig med 1977 flyttet også Sørum trygdekontor fra sammenslutningen av Sørum og Blaker Lørenfallet til lokaler i Sørum Rådhus, og kommuner. kunne sløyfe kontordag i Blaker. Kontorholdet som beskrevet og Med kommunestyresal og andre bankvirksomheten på Huseby varte til og møterom i rådhuset, var det likevel enda med lørdag 17. desember 1966. Mandag 19. behov for Nordli og Huseby for fullstendig desember 1966 ble et nybygg ved Svarstad- dekning av møtelokaler for råd og utvalg. På krysset innviet. Det mest iøynefallende Huseby hadde også Østre Romerike skiltet som meddelte hva publikum kunne skolepsykologkontor lokaler. Sørum regne med var og er: Blaker Sparebank. kommune hadde tilsluttet seg Byggeforetaket var et samarbeid mellom skolepsykologtjenesten fra 1962. Sørum kommune og Blaker Sparebank. Odd Skullerud Sørum kommune eide tomta hvor Svarstad Artikkelen fortsettes i neste nummer. skole, Haugtuns forløper som barneskole, lå inntil 1938. Frogner meieri Sørum kommunes andel av bygget Styret i Blaker og Sørum Historielag har gitt vegg i vegg med banken var et legekontor, Øye Eiendomsutvikling AS følgende en legebolig, og med Blaker Sanitets- innspill til planen om å rive Frogner meieri: forenings lokale i kjelleren under ”Gamle billeder fra Frogner med miljøet ved legekontoret. I utgangspunktet leide Blaker og rundt Frogner Meieri er tidligere gitt Sparebank tomt for sin byggedel av Sørum Dem fra en av våre mange lokalhistoriske kommune. Etter initiativ fra Sørum bøker: ”Minner fra Frogner”. Av denne kommune var det kontakt mellom boken fremgår det klart at dette miljøet ikke kommunen og Blaker Sparebank som førte lenger eksisterer og at Frogner Meieri i seg til at Blaker Sparebank 7. januar 1985 selv har lite igjen av den opprinnelige overtok tomta, hele bygget og alle identitet. (…) Blaker og Sørum Historielag utleieforpliktelsene. vurderer nåværende Frogner stasjons- område og kirkene med den gamle veien Mot nytt rådhus på Sørumsand mellom samt tilliggende bebyggelse som Sørum kommune flyttet sin ukentlige den viktigste hensynssone i Frogner. kontordag i Blaker fra Huseby til Blaker Lagets ønske er å medvirke til at Frogner Sparebank ved årsskiftet 1966/67. Det gamle stasjon med stasjonsområdet utvikles gjorde også lensmannen og Sørum til et kultur- og aktivitets-senter for Frogners trygdekasse. befolkning, samt som senter for nærturisme I Lørenfallet flyttet Sørum og reiseliv der P.Chr.Asbjørnsen-tradisjonen trygdekasse i 1963 fra sidebygningen på kan være et gjennomgående tema. Dette vil lensmannsgården til nyinnredet 2. etasje hos ventelig gi Frogner sentrum tydelig identitet. Bjerkes Rutebiler. Sørum ligningskontor Dag Winding-Sørensen” flyttet 1967 fra sidebygningen på Nordli til lokaler i Sørum Sparebank som da hadde Återbesök i Sõrumsand som används i trafiken, men dem hade jag Sommaren 1991 tog vi omvägen genom inte tid att titta på. Plikten framför allt! Norge, när vi åkte hem från vårt Under portalkranen, som snart är sommarställe utanför Strömstad för att se till funktionsduglig igen, stod nu den öppna ”att huset stod kvar” därhemma. Resan gick ”löftekassen” 202 på en normalspårig NSB- bland annat förbi Sörumsand, där jag tog en vagn och trävirket i Terbovens vagn verkade del foton på museijärnvägen ”Tertitten”, det inte ha mått helt bra. vill säga Urskog – Hölandsbanen, (UHB). UHB är numera en del av Akershus Detta plus läsningen av banans historia blev länsmuseum, som från i år anställt Pål så småningom en artikel i Smalspårigt Roberg, en trevlig ”gutt”, som ”drifts- #101. (Som vi trykket her i SørumSpeilet nr. bestyrer”. Han berättade, att det finns planer 2/2010, red. anm.) på att förlänga museibanan till Under Himmelfärdshelgen i år Björkelangen. Till detta och annat banarbete (2009, red. anm.), var jag i ett helt annat ämnar man spåra om några små NSB ärende i Sörumsand, men kunde naturligtvis normalspåriga grusvagnar, som man fått, till inte avhålla mig från att se efter om något boggivagnar för 750 millimeters spår. hade hänt där sedan mitt förra besök – och Han berättade också att en grupp i det hade det naturligtvis! Skulerud, den ursprungliga banans Museijärnvägens stationshus, som är slutpunkt, håller på att återskapa stationens en kopia av Björkelangens station vid den spårområde, med lånad räls från ursprungliga banan, var precis som det var museibanan. för nästan tjugo år sedan, men hade I min förra artikel berättade jag kompletterats med minsta typen av också om ångbåten DS (dampship) Narvesens (=norska Pressbyrån) kiosk – en ”Turisten”, som trafikerat Haldenvassdraget gåva från företaget. Jag fotograferade den i mellan Skulerud och Halden mellan 1887 regnet tillsammans med stationsskylten, som och 1963, men som under senare år avlösts visar att Sörumsand ligger knappt fyra mil av en dieseldriven före detta tysk båt. från österut. Dessutom fanns Nu har det otroliga inträffat, att två vattenhästen, där den stod förra gången vid privatpersoner investerat tvåsiffriga perrongens slut. millioner norska kronor – det ryktas Men större saker hade hänt: en omkring femtio - i att bärga och återställa verkstad med lokstall och en vagnhall hade vraket av den ”riktiga” Turisten till blivit byggda. originalskick med bland annat den I lokstallet stod lok 4, Setskogen ursprungliga ångmaskinen, som fanns på (Hartmann 1909), nedplockat för revision Tekniska muséet i Oslo. Invigningsturen och där stallades också lok 7, Prydz, under ånga skedde från Halden över uppkallat efter banans legendariske chef Strömsfoss till Örje den 27 till 29 juni. På Eigil Prydz, som var deponerat där av grund av kräftpest fick man inte gå till Jernbanemuseet i Hamar. Loket som Skulerud!! byggdes av Henschel 1950 är Norges sist Strömsfoss blir Turistens byggda ånglok. Detta lok är det mest hemmahamn, där den kan beses, när den använda trafikloket. inte är i trafik. I stallet hade också lok 14, Kanske kan den stora rundturen Björkelangen, sin plats. Dieselloket är ett Oslo-Sörumsand-Skulerud-Halden-Oslo åter unikum, då det byggts i banans egen bli verklighet någon gång i framtiden? verkstad av ”hopplockade” delar. Som Lars T. Stenson synes är det inte helt olikt en Z4p.

I vagnhallen stod lok 6, Höland (Hartmann 1925) tillsammans med de personvagnar Refsum skole i Sørum Historielagets kalender 2011 Norsk Institutt for Kulturminneforskning Det er i år 27. gang Kjell H. Huseby setter (NIKU) har med støtte fra Stiftelsen UNI opp kalenderbildene til den årlige satt i gang et arbeid for å registrere og kalenderen fra historielaget. Det han synes samle inn informasjon om de mange er mest overraskende er at bare et av skolehus som finnes. Odd Skullerud er bildene denne gangen er hentet fra det prosjektleder for innsamlingen i Sørum. opprinnelige bildearkivet til historielaget.

Refsum krets var en av de åtte kretsene som Prisen på kalenderen i svart-hvitt vil derimot fikk skolehus til gjennomføringen av være den samme – 50 kroner. nyordningen i Sørum kommune fra 1864 – Januarbildet viser fire vegarbeidere etter loven om almueskole på landet av 16. som i 1926 jobbet på vegen fra Bingsfoss til mai 1860. Val. I 1861 kjøpte man 30 mål jord av Februarbildet er fra vinteren 1942 og Hans Engebretsen Refsum. Herav var 25 viser stor oppslutning om travkjøring på mål udyrket. Barnetallet var 60 og skolen Hellesjøtjernet. ble to-delt fra åpningen med 24 uker Marsbildet viser Kvevli landhandel undervisning. og Kvevli stasjon på Urskog-Hølandsbanen Refsum og Sørvald kretser ble slått i 1910. sammen i 1912, med skolested på Nedre Aprilbildet viser ”Sørumsand Asak. Den nye skolen ble femdelt og fikk sentrum” i 1908. Sant å si er det ikke mye navnet Vesterskaun. Vesterskaun ”sentrum” å få øye på. skolebygning var ferdig til å tas i bruk i Mai-bildet viser 17. mai-toget på 1916. Inntil da var Refsum og Sørvald Vesterskaun skole, som gikk fra skolen til skoler i bruk for folkeskolen. Kirkeby på Asak, en distanse på 200 m. Vesterskaun skole ble i 1974 flyttet Juni-bildet viser også hoved- til nytt skolebygg på Lundermoen. bygningen til H. P. Kirkeby på Asak, nå i Skolebygningen på Nedre Asak er senere 1942. Han hadde da gått av som revet. varaordfører høsten 1941. Refsum skole var etter opphør av Også i juni befinner vi oss på skoleholdet der brukt en tid til bolig for Vesterskaun skole, som da lå rett nedenfor lærerpersonell ved andre skoler i Sørum Asak. Det hyppes poteter. kommune. Senere gikk huset over i privat August-bildet er et kjent postkort fra eie. ”Blaker Hotel & Skydsstation” fra 1918. I en rapport fra SEFRAK- September-bildet er hentet fra siste registreringen Kulturminner i Sørum – utgitt sesong ved Bingen lenser i 1985. Dette i 1991 av Sørum kommune ved kulturetaten bildet har Morgan Andersen tatt. står det om Refsum skole: ”Gnr. 61 Bnr. 03. Oktober-bildet viser avdukingen av Skolen ble bygget omkring 1870 som bautaen over falne ved Sørum kirke i 1941. kretsskole. Huset er nå en del ombygget og Et 70-års-minne når vi kommer til 2011. fikk nye vinduer i 1974. Det er trolig at November-bildet er tatt av Blaker bygningen har hatt midtkammersplan.” Et alders- og pleiehjem i 2009, som har en gammelt fotografi av Refsum skole usikker framtid der det nå ligger. bekrefter antakelsen om midtkammersplan. Desember-bildet er som seg hør og Refsum skole ble revet i 2008, og det bør et julekort som viser juletoget til er oppført en ny enebolig med garasje på Tertitten klar til avgang i desember 1997. tomta. Alle historielagets medlemmer Odd Skullerud kjøper naturligvis kalenderen. Vi trenger Hovedkilde for denne omtalen av Refsum skole er også flere selgere, så meld deg på! Sørum Herred – bind 1, annen utgave 1972. Red. Oppvekst på Melvold i Frogner sakene sine tilbake. De fortalte om årsaken til at de hadde mistet kofferten, for det var de i mellomkrigstida faktisk klar over. De hadde rastet ved Del 71: Finnelønn veikanten et stykke før kom nedover der vi En sommerkveld da jeg var elleve år gammel, bor, og de kom siden til å huske på at hadde far slått resten på et jorde etter kofferten ble satt på det venstre stigbrettet på kveldstid. Da han var ferdig, kom han hjem bilen og ble glemt igjen der. Da de kom i med hestene og bad meg gå med dem ned i høyresvingen nedenfor alléen hjemme, hadde havna. Den var på den andre siden av sentrifugalkraften blitt satt i virksomhet. Det Trondheimsveien et stykke nedenfor alléen resulterte i at kofferten ramlet av og seilte ned hjemme. Han ville ikke be noen av gårds- i veiskråningen på venstre side hvor jeg fant guttene om å gjøre det, da det var en god den, like hel. stund etter kveldstid. Jeg red ned til havna og Byfolkene var veldig greie. De fikk slapp hestene inn der. På hjemveien gikk jeg kaffe og kaker og var hos oss en god stund. De langs veikanten og så ned i veiskråningen for åpnet ikke en gang kofferten for å se om å se om det lå ett eller annet av interesse der, innholdet var der. De stolte nok fullt ut på oss, for det gjorde det i blant. Det kunne være og det kunne de trygt gjøre, for vi hadde ikke verktøy, hestesko, hodeplagg, tomflasker og rørt noen ting. mye forskjellig annet. Før de reiste så de liksom så lure ut, Plutselig får jeg se en mørk blå koffert og så kom mannen med et smil bort til meg og som lå nede i skråningen i yttersvingen et stakk 70 kroner bort i hånden min som takk stykke nedenfor alléen hjemme. Jeg var ikke for hva jeg hadde gjort. Jeg ble fullstendig sen om å gå dit ned for å ta den opp. Den var overrasket og visste med det samme ikke hva ikke stor, men var veldig solid og fin å se på. jeg skulle si eller gjøre. Så fikk jeg stammet Jeg tok den naturligvis med meg og sprang fram en hjertelig takk så fint som jeg kunne få hjem fortest mulig for å fortelle hva jeg hadde det til og bukket dypt. Mannen bare klappet funnet og for å vise den fram. meg på hodet og lo, og det gjorde kona hans Vi regnet med at kofferten var låst, også. Jeg ble jo helt overveldet over å ha fått men da vi prøvet det, viste det seg at det var så mange penger. 70 kroner den gang tilsvarer den ikke. Det var ingen navnelapp utenpå med jo mange hundre kroner i dag, og det var adresse til eieren, og vi åpnet kofferten virkelig noe til finnerlønn. Om jeg hadde fått forsiktig for å se om det var navn og adresse 5 kroner ville jeg ha blitt veldig glad, og inni. Det var det heller ikke. Det vi så var ei hadde nok syntes at det hadde vært for mye, bok, noe fint rent tøy og noen kostbare men tenk to kroner, da, selv det var en smykker, og vi ble litt i villrede om hva vi nå svimlende sum for meg. skulle gjøre. Jeg dro ikke på butikken dagen etter for Den sommeren bodde det et ektepar å kjøpe slikkerier og forskjellig fanteri, men fra Oslo hos oss, og de holdt Aftenposten. Et far fikk pengene og satte dem inn på kontoen par dager senere fikk de til vår store glede se min i Christiania Sparebank, og jeg syntes at at kofferten som jeg hadde funnet, var etterlyst jeg var blitt veldig rik. der, og eieren hadde oppgitt både navn og Eierne av kofferten var nok etter den telefonnummer. Det ble straks ringt det tids forhold svært velstående, men de hadde jo oppgitte nummeret, og det var eieren som tok ikke behøvd å være så rause og gavmilde for telefonen. Da han fikk beskjed om at kofferten det. Det hele endte i hvert fall godt for begge var funnet og tatt vare på, og at den var like parters vedkommende, og det gledet vi oss hel, ble han svært glad. Han fikk forklart hvor over. vi bodde, og om kvelden kom både han og Kristian Lieungh kona hjem til oss i bil for å hente kofferten. Da de kom, fikk de forklart at det var jeg som ved I neste nummer av SørumSpeilet avsluttes en tilfeldighet hadde funnet den. Kristian Lieunghs artikkelserie med ”Vi og De var veldig hyggelige og greie de andre”, refleksjoner fra en bakke langs mennesker som var glade for at de skulle få Trondheimsvegen. Notater til gardshistoriene for 1785: Fra Bingen tingsted finnes et dokument datert 12. oktober 1785, som Ausengrenda (2) forklarer årsaken til at det kom folk til Høsten 2010 kommer det fjerde bindet av Øgar’n under Nordre Ausen. Vi gjengir Sørum bygdebok som blant annet omfatter dokumentet i sin helhet: Lundermoen og området vestover. Forrige ”Underskrevne Hans Hansen Ousen af gang det var planer om å utgi bygdebok for Sørums prestegjeld og kjender og herved Sørum, samlet Per Otto Asak inn materiale vitterliggjør at have med min hustrus vilje til gardshistoriene i dette området, og som og samtykke solgt, skjødet og avhendet, en forberedelse trykker vi flere av disse. Vi ligesom jeg herved selger og skjøder og fortsetter med notater til historien for afhender til velagte Ole Hovelsen Ousen Ausen. Asaks notater bygger videre på min eiende ¼-part eller 7 ½ lismund tunge Holmsens notater fra middelalderhistorien med odel og bøxel og herlighed udi gården som vi har trykket tidligere i SørumSpeilet. Ousen i bemelte Sørums sogn beliggende hvormed ej følger den halvpart udi Ausenødegarden og andre plasser underliggende plass Ousen Ødegården, 1672: Halvor Arteids arvinger selger hvoraf kiøberen selv eier den annen halvdel, ødegardsparten i Ausen til bonden på Ausen. til hvilken ende under denne handel han har 1701: Husmannen under Ausen heter Hans reserveret sig at i tilfelle jeg som under dette Nilsen. Han bodde trolig på Øgar’n. kjøber bleven ejer af heele plassen Ousen 1730: Det nevnes at det bor to husmenn på Ødegården, i tiden enten ved mindelig Ausen. forening eller annen årsag, vil afhende og 1734: Skifte på Salmakerstua under Ausen. ikke lenger bruke denne plass, da skal han, Dorte Gunnarsdatter fra Norgar’n Ausen er hustrue og børn have første innløsningsrett, død. Hun etterlot seg tre barn. og for plassens afståelse til hans eiendom, 1762: Manntall: Marte Hovelsdatter fra betale mig den summa 100 rd. For bemeldte Norgar’n gift med Ole Kristoffersen. De solgte 7 ½ lispund tunge, har da kjøberen bodde trolig i Enga. Nils Nilsen fra Søgar’n Ole Hovelsen således fornøiet mig. gift med Marte Hansdatter (eller 1. Er jeg som melde, blive ejer af Pedersdatter). De var gamle. Sønnen Nils plassen Ousen Ødegården til min Nilsen d.y. gift med Mari Gulbrandsdatter. beboelse og brug for mig, hustrue og Boet hadde arvepart i Søgar’n arvinger, inntil jeg selv finner 1769: Skifte etter Mari Gulbrandsdatter på forgodt at afhende den, men da skal Øgar’n. Enkemann Nils Nilsen. Barn: Ole, Ole Hovelsen eller arvinger, have umyndig. Nils ble attgift med Berte nærmest rett, at indløse samme med Pedersdatter. Hun var søster til Ole Tempelet 100 rd. Og under Skrøver. Boet viste 17 riksdaler i 2. Indfrier hand i mit sted, til overskudd, og det var bra til å være et Sogneprest Friderich Grøner husmannsskifte. Mandahl udstedde pante Obligasjon, Ca. 1780: Nils Nilsen flyttet til Tempelet dateret 23. Januari og tinglyst 13. under Sktøver. På 1780-tallet bodde det flere Martsi 1779 med den summa 399 rd. husmenn under Ausen. Under Norgar’n hvorved hand har afclareret mig den omtales en Peder Sørensen, som fikk sønnen efter mundtlig skeed forenning om Hans, som ble satt bort til fostring hos accorderte kiøpesumma, thi skal gardsfolkene Ola Hovelsen og hustru på bemeldte 7 ½ lispund tunge med Norgar’n. I 1780 nevnes en husmann Iver odel og bøxel og herlighed udi Olsen under Søgar’n. Han bodde i 1801 på gården Ousen, påstående huse og Ausenøgar’n. Iver Olsen var også ei kort tid bygninger, tillige med ager og eng, på 1780-tallet bruker på Søgar’n, som han skov og mark, intet undtagen. ville kjøpe. I:: except. Plassen Ousen Ødegården, som er 1) Halvor Olsen, 36 år, dagarbeider, mig, hustrue og børn, som lovlig eiendom gift med Anne Gulbrandsdatter, 40år. reserveret. Plassen Ousen Ødegården, som Barn: Lars, 10 år. er mig, hustrue og børn, som lovlig eiendom 2) Hans Hansen, 48 år, gjørtler og reserveret. smed, gift med Guri Andersdatter, 47 :I heretterdags følge og tilhøre kiøberen Ole år. Barn: Marte, 23 år og Edel, 7 år. Hovelsen, hustrue, børn og arvinger med De bodde trolig på Øgar’n. (Se lige og samme rett, som jeg til dato, i følge nedenfor.) skiøde af 31. Desember 1777, dertil haftt, da 3) Anders Andersen, 59 år, gift for jeg herved fraskriver mig og arvinger, ald annen gang med Marte videre rett og berettigelse til samme og Kristoffersdatter, 53 år. Barn: Ole, 16 derimod forbinder mig og den for denne år, krøpling. Innsitter: Anne handel og overdragelse at være Oudensdatter, 61 år, med sønnedatter hjemmelsmann i følge loven. Ingeborg Trondsdatter, 9 år. (Trolig Til bekreftelse under mitt navn og etter en gammel smed på Ausen?) signette, hvorhos tillige i følge forordningen 1825: Dagfinn Skrøver har på vegne av sin attesteres, at intet skriftlig tilforn om denne kone kjøpt Ausenøgar’n. Denne parten blir handel er forfattet. skyldsatt til søgar’n. Vitterlighed. Ligesom og kjøberen Ole 1834: Dagfinn solgte til nye småbrukere: Hovelsen, for så vidt pladsen Ousen 1) Til Lars Torgersen fra Tempelet. Det Ødegården betreffer tillige bekrefter dette var et skifte etter Lars på Øgar’n i skjøde. 1840. Her nevnes sønnen Peter og Bingen Tingsted den 12. Oktober 1785 sønnesønnen Gulbrand. Parten ble Hans Hansen Ousen Ole Hovelsen Ousen solgt til Hans Olsen Asakeie. Til Vitterligghed 2) Til Kristian Helliksen (eller Peder Poulsem Kamphus Kristoffer?). En Kristoffer Helliksen Ole Christophersen Ousen. var i 1840-årene møller på Ausen. 1789: Husmennene på Ausenøgar’n betalte Helliksbekken er oppkalt etter ham. ingen skatt verken på plassen eller av Denne parten skiftet ofte eiere, og formue. Bøndene betalte følgende i skatt: var i 1865 et underbruk til Torger Ola Hovelsen Søgar’n. I alt 1 riksdaler. Nilsen på Leirud. (Se ellers Gulbrand Knutsen Søgar’n. 0,48 riksdaler. folketellinga i 1865.) Den andre bonden Jakob Hansen å Søgar’n 1841: Fra slutten av 1820-årene bodde Hans var gammel og skrøpelig. Hans sønn, Hans Pedersen fra Norgar’n på Øgarnsplassen til Jakobsen, var nylig død. De betalte ikke Norgar’n. Hans var gift med Marte Olsdatter skatt. Det gjorde heller ikke Hans Hansen, fra Moen. Hun tjente om lag 1820 på Myrer. som var tidligere bruker på Norgar’n. De hadde barna: Engebret, Karen, Anne Marie (stammor til Stensletslekta i Frogner) Plassene under Ausen etter 1800 og Ole. Alle var født i tida 1822 til 1831. 1801: Folketelling: Husmenn med jord. Hans var husmann hele sitt liv. Den 1) Øgarn? Ole Hansen, 37 år, gift med egentlige eier var kaptein Ausen, den Olea Iversdatter, 25 år. Hennes tidligere omtalte Hans Hansen ”smeds”s foreldre, Iver Olsen, 59 år og Kari eneste sønn. Parten var ikke skyldsatt, og Kristoffersdatter, 54 år. formelt stod Mattias på Norgar’n som eier. 2) Enga? Anders Pedersen, 31 år, en Kaptein Andreas Ausen jobbet på soldat, gift med Marte Kongsvinger festning, og var omkring 1841 Torstensdatter. død uten livsarvinger. Hans eneste arving 1801: Folketelling: Husmenn uten jord. var søsteren Mari, som overtok rettighetene i plassen. Dette ble nærmere bekreftet i kontrakten fra 1868. 1865: Folketelling på Ausenøgar’n: 1. Skaffer han mig Værelse her på Løpenr. 128/129: Hans Olsen, gardbruker og Pladsen Sletten med fornødne sjøleier, 37 år, født i Sørum, gift med Marie Beværtning til min Død, samt Seng- Johannesdatter, 47 år, født Bråte? I og Gangklæder. Skedsmo. Barn: Martin, 12 år, Adolf, 5 år, 2. Daglig leveres mig 1 (en) Pot nysilt Oline, 16 år og Karen, 9 år. I 1891 bor Hans Melk og (quart?) Fjerding ¼ Tønne og frue fremdeles på Ausenøgar’n. Sønnen Rug, ¼ tønne Byg og 5/4 merker Martin Hansen overtok seinere (smør?). Ausenøgar’n. Husmann: Lars Larsen, 3. Straks efter min Død forskaffer han husmann og skredder, 23 år, født i Sørum, mig en sømmelig og riktig gift med Anne Hansdatter, 25 år, født i Begravelse. Sørum. Barn: Hanna, 2 år. I 1875 bodde de Jeg Hans Svendsen Sletten forbinder trolig på Ausenenga. De hadde fått mange mig til alle Punkter at efterleve denne barn der. Kontrakts pålagte forskrifter. Med Hensyn Løpenr. 127: (Under Norgar’n Ausen og til det (Tinglyste?) Papir tilføres, at vi efter ikke skyldsatt.) Se føderådskontrakten fra beste Skjøn ansatte Føderåd til en Verdi af 1868 nedenfor. Det bodde ingen på den 16 Spd. eller for 5 år til 80 Spd., der ansees plassen i 1865. Den siste som bodde der var som fuldt Vederlag for den faste Eiendom. Hans Pedersen fra Norgar’n og han døde der Dette til bekreftelse med vore i 1851. Henders Underskrift i 2dre Vitners Nærvær. 1868: Føderådskontrakt (Se også 1785 på Pladsen Sletten i Saugdalen Norgar’n, 1801 på Øgar’n (?) og 1841.) Den 22. Januar 1868. ”Undertegnede Enkemand Svend Torgersen Svend Torgersen Sletten m.p.p. Sletten på Bråteeie i Skedsmo, erklærer og Hans Svendsen Sletta (sign.) vitteliggjør, at jeg Dags Dato har med min Tørger Larsen (?) Tørstuen (Torgerstuen) søn Hans Svendsen Sletten oprettet følgende (egen stygg håndskrift) føderådskontrakt: Jørgen Tronerud Jeg Svend Torgersen Sletten (sign.) overdrager med dette Dokuments Seinere kommer det en tilføyelse i tinglysning til min søn Hans Svendsen min i 1885: Eiendommen Ousen Ødegarden er Sørum beliggende og eiende Plads, kaldet skyldsatt 127bIII med skylda 1 ort 2 skilling. Ousen Ødegarden, hvilken Eiendom tilfaldt Her nevnes: Skiftet etter Kapt. Ousen min avdøe hustru Mari Hansdatter i arv etter avsluttet 28/12 1842. Plassen utlagt til hendes for lengst avdøde broder Kaptein søsteren Mari Hansdatter med mannen Andreas Ousen i Nes. Det bemerkes at Svend Torgersen Vestby (seinere Sletten). I pladsen Ousen-Ødegarden har jeg haft i min 1885 selges plassen til Otto Kristiansen på eie i henimod 30 år, og så betalt skatter af Ausenflaen. Disse to plassene slås da den, eftersom den ikke e særskilt skyldsat, sammen. men får skyld sammen med garden Nordre 1900: Fjellstad (Ausenøgar’n løpenr. Ousen. 128/129) Br.nr. 11. På Pladsen står en gammel Martin Hansen, sjøleier og Stuebygning og en liten Lade. Der er gardbruker, født 1854 (se 1865). Hustru Hamneret til Pladsen i Garden Nordre Karine Hansdatter, født 1858 i Skedsmo. Ousens Udmark til den Besetning, som den Barn: Gunda, født 1879. I 1903 hadde kan føde. Martin flyttet fra Fjellstad. Han var murer Nevnte Eiendom med Hus og og bodde seinere på Leirsund. Herligheder er det jeg hermed overdrager til Ausenflaen under Norgar’n (br.nr. 2). min søn, mot at han skafer meg følgende Flaen er nevnt i 1851. Da blir den første Føderåd: husmannen på plassen sjøleier. Det er Nils Torkildsen som dette året ble sjøleier da han kjøpte plassen av bonden Hans Dagfinnsen I 1886 står Hans Andersen som eier av på Norgar’n Ausen. Nils hadde vært Ausenenga (br.nr. 10). I 1888 selger hans husmann på plassen fra 1820-årene og kom svigersønn Kristian Amundsen småbruket opprinnelig fra Kamphus. tilbake til Søstua Ausen i det sønnen på I 1869 solgte Nils småbruket til denne garden Karl Olsen Ausen kjøper svigersønnen Otto Kristiansen fra Sørumseie dette. i Skedsmo. Kristian jobbet i Lillestrøm og gikk til I 1885 kjøpte også Otto Ausenøgar’n fots på jobben fra Ausen til Lillestrøm, vel fra Nordre Ausen av kaptein Ausens ei mil hver veg. Da han bygde seg hus i arvinger. Lillestrøm, går det en historie om at han Folketellinga i 1865: Nils Torkildsen, hver dag mens han gikk til jobben tok med gardbruker og sjøleier 73 år, født i Fet seg en tømmerstokk fra Ausen til sitt nye (Bergerskogen), gift med Marte Enersdatter, hus i Lillestrøm (Strømmen?). 68 år, født i Sørum (Nedre Vilberg). Ausenhaugen. Datteren Ellen, 26 år, bodde hjemme. Denne plassen ble skyldsatt i 1838 da Ole I 1875 står Otto Kristiansen som Gulbrandsen i Søgar’n Ausen døde, men gardbruker og snekker på Flaen og er gift bruker der regnes som sjøleier også i 1835. med Ellen. Her nevnes 3 barn. (Se ellers Men i 1850 hadde Anders Torgersen i husmannsætter under Ausen.) Søstua Ausen kjøpt denne plassen og lagt Breimyra, skilt fra Norgar’n, br.nr. 3. denne til garden sin. Navnet Dette var et skogstykke som Hans ”Haugendumpa” eksisterer ennå og forteller Dagfinnsen solgte til far sin Dagfinn oss hvor plassen har ligget. Skrøiver i 1851. Skrøiver hadde lite skog og ønsket vel mer fjellskog. Denne parten ble Smia i Ausen, Smedstuen snart solgt fra Skrøiver. I 1886 eide Syvart Smia i Ausen blir først nevnte i 1762. Da får Jensen Asak i Skedsmo denne parten. Anders Andersen Mo bevilling til å drive Ausenenga, skilt fra Søgar’n Ausen. som smed i Ausen. Anders bodde også en Etter Ausenøgar’n er Ausenenga den eldste stund som husmann under Skrøver. Han var husmannsplassen under Ausen. Det bodde gift med Marte Olsdatter (datter til Ole minst en husmann her på 1700-tallet. I 1801 Olsen Skrøver). Det er skifte etter Marte i bodde det trolig to familier i Ausenenga. 1781. Barn: Anders, 12 år, (seinere husmann Ausenenga blir småbruk i 1832, da under Leirud), Ole, 8 år. I 1784 ble Anders Ole Gulbrandsen på Søstua selger denne attgift med Marte Kristoffersdatter. Anders plassen til Jens Hansen. Jens er da drev som smed til seinest 1785, da overtok småbruker her til 1845, da han selger dette Hans Hansen Ausenægar’n bruken av smia. bruket til Hans Andersen Melvold. Hans I 1801 blir han omtalt som gjørtler og smed. Andersen er småbruker i Ausenenga til sin I 1802 flytter Hans Hansen til Møllerstua død i 1886. ved i Skedsmo, men etterkommerne Folketellinga 1865: Hans Andersen, beholdt sine rettigheter i Ausenødegarden gardbruker og sjøleier, 54 år, gift med Anne (se 1867). Sofie Olsdatter, 48 år, født i Aurskog. Deres I 1875 står Ole Larsen fra barn: Martin, 14 år, Anton, 6 år og Lovise, Mellomstua Ausen som smed. Ole ble 10 år. (Sønnene Ole og Gudbrand var seinere gardbruker på Mellomstua. Han er bortreist.) (Om familien ellers, se ætten på den siste smeden som dreiv bygdesmia i Østre Melvold.) Ausen. En annen familie: Johan Pedersen, Smia i Ausen har nok stått på flere husmann uten jord, 45 år, født i Aker (?), plasser ved Ausen. Den siste plassen en veit gift med Karen Gulbrandsdatter, 41 år, født i om er at den stod ved Søstua Ausen. Der Sørum. Deres barn: Nils, 15 år, Inger Marie stod den fram til ca. 1920. 8 år, Karoline, 5 år og Laura, 3 år. Ei husmannsslekt på Ausen Lunder, 2) Embret, født 1829, 3) Torkild Synersen, født 1754 på Løken i Fet Dorte, født 1833, gift med Anders og hustruen Anne Nilsdatter, født 1757, Pedersen i Lillestrøm (etterslekt), 4) bodde i 1801 på plassen under Anne, født 1836, (do. Lillestrøm) og Berger i Fet. I 1803 flyttet Torkild til sin 5) Ellen, født 1840, fortsatte slekta søster Anne Syversdatter på Kamphus. Da på Ausen. hennes mann døde, kjøpte Torkild Kamphus, 6) Jakob Torkildsen, født 1795, gift som da var et småbruk. Torkilds hustru 1825 med Mari Jakobsdatter fra Anne døde alt i 1810, og Torkild ble attgift Ausen. De ble småbrukere på med enken Marte Pedersdatter Lundermoen. Størsrudhaugen. Torkild dør på Lunder i 7) Anne Torkildsdatter, født 1801, gift 1845. Torkild hadde vært medeier i Lunder. 1825 med Embret Iversen Nordli. Torkild og Anne fikk barna: Torkild hadde før sin død overlatt 1) Syver Torkildsen, født 1787, død Mellom-Lunder til sin nest eldste sønn Hans 1843, gift med Anne Halvorsdatter. Torkildsen, 1789 – 1871, gift første gang Han overtok Kamphus etter far sin. I med Anne Einersdatter fra Skille og andre 1830 eide han også en part i Lunder. gang med Anne Andersdatter. I sitt andre Økonomisk gikk det ikke så bra med ekteskap hadde Hans barna: Ole, født 1823, Syver, for han måtte selge en part av ugift, og Dorte, gift med Ole Larsen, født Kamphus. Syver hadde minst to 1823, død 1870. døtre, men de flyttet fra bygda. Enka I 1865 delte Hans bruken av ble attgift med en Jens Peter Hansen. Mellom-Lunder med sin svigersønn Ola 2) Hans Torkildsen, født 1789, gift Larsen. Ola og Dorte hadde barna: Hans, 1818 med Anne Einersdatter fra født 1861, død ung, og Anne, født 1859. plassen Skille under Refsum. Han Omkring 1870 ble denne familien sterkt ble gift andre gang med Anne rammet av en rekke dødsfall. Til slutt døde Andersdatter. Med Anne fikk han den eneste gjenlevende i familien, Anne, i bl.a. sønnen Ola, født i 1865. Han 1878, bare 19 år gammel. De nærmeste var da ganske velstående. slektninger innstiftet da et legat, Anne 3) Kari Torkildsdatter, født ca. 1785, Lunders legat, til familiens minne. Hans gift med Hans Kristiansen Leirud. Torkildsens brorsønn Torger Nilsen var i De bodde på Åslien, og ble meget 1875 bruker av Mellom-Lunder. Garden ble gamle. I 1865 hadde de ei voksen seinere lagt til nabogarden Nordre Lunder, datter som hjalp sine foreldre med og Torger flyttet til Leirud, som han eide. småbruket. På Ausenflaen fortsatte slekta med 4) Johanne Torkildsdatter, født 1791, Ellen, født 1840, gift med Otto Kristiansen. gift med Gunner Nilsen Fjellet fra Hans foreldre var Kristian Olsen Sørumeie Odalen. og Dorthea Kristoffersdatter fra Skedsmo. 5) Nils Torkildsen, født 1794, gift med Familien tok navnet Ausen. Ellen og Ottos Marte Einersdatter, søster til barn var: forannevnte Anne Einersdatter. Nils 1. Karl Dyvart, født 1869, bodde i og Marte var fra ca. 1825 husmanns- Konows gate i Kristiania. Han var folk under Nordre Ausen. I 1851 snekker. Hans hustru het Anna. Barn: kjøpte Nils en part av det ”gamle” Ebba, gift Sletten, Oscar (til USA) Ausenøgar’n som lå sammen med og Gunnar, gift, bosatt i Oslo. Nordre Ausen. Det ble br.nr. 2. Nils 2. Martin, født 1872, gift og bodde i og Marte fikk barna:1) Torger, født Kongsvinger. Han var pølsemaker. 1825, var først gift til Opsal, seinere Barn: Terje, Åge, Gunnar og kjøpte han Øvre Leirud, men bodde i Rønnaug. 1875 hos sin onkel på Mellom- 3. Nilla Karine, født 1874, gift Overud nettopp den stien. Flere som bruker stien har i Oslo. Ei adoptert datter med navnet klaget over at det ved Valsevja, som både Margit. går langt inn i landskapet og er dyp, er 4. Thea, født 1876, ugift, hushjelp hos vanskelig å finne ut hvor stien går, og det er broren Oscar Ausen. Døde 1937. også nødvendig å gå en stor ”omvei”. 5. Anton, født 1879, flyttet til Sandbraaten har drøftet spørsmålet med Strømmen. Han var jernbanemann. vedlikeholdsansvarlig Tore Møllegaard og Hans hustru het Elise, og de fikk grunneier Anne Marie Hvoslef. Det er bred barna: Odmund, Tor og Ellen. enighet om at det burde være mulig å bygge 6. Oscar, født 1882, ugift, pølsemaker ei bru over denne evja for å korte ned på Skarnes. Døde 1968. turstien og gjøre traséen tydeligere. 7. Hjalmar, født 1887, overtok Red. farsgarden. Hjalmar ble gift med Martha Asak, født 1886, brordatter av Ola Ausen Mellomstua og søster P. Aanerud-posen til Asak på Opsal. De fikk fem barn: Jeg tror det i de fleste hus som har vært i Eva, ugift, bodde på Ausenflaen, samme familie en tid finnes en slik pose som Ingerid, gift Nordby i Skedsmo, er full av håndskrevne oppskrifter og utklipp Astrid, gift Skram i Rælingen, Otto, fra ukeblader med gode råd. Hjemme hos oss ugift, og Hans, overtok farsgarden. ligger notatene, som er fra 1920- til 1950- Ellen Ausen døde i 1920, 80 år gammel. årene i en pose fra P. Aanerud Baker- Otto Ausen døde i 1933, 93 år gammel. forretning på Aarnes st. med telf. 3068. Hjalmar og Martha døde begge i 1965, og den yngste sønnen, Hans, født 1930, Tørre vafler hadde da overtatt farsgarden. 250 gr. sukker Per Otto Asak 250 gr. smør 4 egg ½ kg. potetmel Turstiene i Sørum 3 teskeer bakepulver Det har lenge vært en viktig oppgave for Eggeplommene vispes godt med sukkeret, Blaker og Sørum historielag å opparbeide, tilsettes smør og mel med bakepulveret. merke og vedlikeholde turstier i Sørum. Eggehviten vispes aldeles stiv og skjæres i til Også i idrettslagene i kommunene har det slutt. En stor toppet spiseskje legges på midten vært arbeidet med dette. av jernet, som presses godt sammen og Det store gjennombruddet kom med vendes. Stekes på begge sider til de er etablering av turstien langs Glomma fra lysebrune og sprø. Bingsfoss til Rømuas utløp, med mulighet til å fortsette over Korpefjellet. Til dette Hardangerlefse skaffet kommunen betydelige ressurser, og 1 eller 2 egg det ble laget profesjonelt informasjons- 6 sp. skeer sukker (eller erstatning) materiale som nå flere steder trenger en 1 kop sur flødemelk oppfrisking. ½ kop sirup Mens Kaare Sæther hadde ansvaret 3 spiseskeer smør for turstiene i historielagets styre var det stor 1 kop potetmel aktivitet både i etablering av nye stier og 1 teske natrium 1 teske hjortesalt vedlikehold av gamle. Blant annet ble Mel til passe fast. turstien langs Glomma forlenget fra Kjævles ut som stomp og stekes på ovn eller Bingsfoss til Rånåsfoss. plate. Nå er det Haakon Sandbraaten som har overtatt dette ansvaret i styret, og et av de tiltakene han ønsker å prioritere gjelder Ausenslekt i USA Det dukker seinere opp en ny Under mitt slektsbesøk til familien Solberg, Edward I. Ausen f. 1880 g.m. Clara Minnesota, USA, kom jeg over et Helgeson. De bor i Freeborn county. Edward eiendomskart (1999) for Friborn County, er sjøl født i Iowa. Han kan derfor ikke være Minnesota. Dette kartet står i en ”Platt sønn til forannevnte Edvard Ausen, som ser book” hvor eiernes navn er oppgitt. Her var ut til å ha bodd hele sitt liv i Minnesota. det mange norske navn, som for eksempel Foreløpig har det ikke lykkes meg å finne Solberg, Bakke, Bakken, Emrud, Gjersvik faren i Iowa, og derfor er jeg uten og Jordahl. Det var også mange –sen- og forbindelse til den eldre Edvard Ausen. -sonnavn som kunne knyttes til I 1877 dukker det en ny Ausen- skandinavisk opprinnelse. familie opp i Minnesota, nemlig Martin H. Ett navn til vakte spesielt min Ausen og hustru Ellen Hauglid. Disse står oppmerksomhet. Her sto det også to navn oppført som født i Sørum. Så de har sikkert som kan ha opprinnelse fra Sørum, David noe med Ausen i Sørum å gjøre. Faren var Ausen og Edgar Ausen, som eide hver sin trolig Hans Andersen Ausenenga. Han har eiendom i Friborn county i 1999. en sønn Martin som er født 1852 (iflg. Ved denne anledningen fikk jeg ikke manus fra Horgen). I 1877 får de sønnen tid til å ta kontakt, men har gitt mine Oscar Marius Ausen. De bor i Jasper, slektninger beskjed om interessen. De kjente Minnesota. Martin er oppført som født 1852. til en familie som hette Ausen i Minnesota, Dette iflg. folketellingen for Minnesota og vil formidle min interesse. Så hjemme 1880. Han begraves 1928 i Jasper, har jeg gjort et lite søk på ”www. Minnesota med opplysning om at han da var Familysearch.org”. 75 år og enkemann ”retired farmer”. Jan Erik skriver i sitt manus til bind De nevnte jordeiere i Freborn county 4 av bygdeboka at i 1867 utvandret Edvard er vel helst etterkommere til noen av de Olsen Ausen og hans kone Marthe Ausenfolka jeg har nevnt ovenfor. Men jeg Kristoffersdatter fra Yssimoen til USA. har ikke funnet den direkte forbindelsen. Jeg Her slutter historien i bygdeboka. I fikk opplyst at Edgar Ausen døde 2001. Han folketellingen 1880 for Lake Park Becker, var født i 1918. Minnesota står Edvard Ausen f. 1830 og Et lignende navn var ”Auson” som kona Marta Ausen, farmere. Han blir nevnt også har en Edward som fornavn, og ble så sent som 2. april 1920. Da blir hans kone ganske spredt omkring i USA. Denne Martha Olson Ausen begravet i Lake Park familien har så vidt jeg kan se engelsk Minnesota. Hun hadde da vært enke i flere opprinnelse. år. Hennes fødselsår blir oppgitt til 1829. Per Otto Asak Hun ble, dersom årstallet er riktig oppgitt, over 90 år gammel. At hun brukte mellomnavnet Olson kan ha sin årsak i at Interessert i slektsgransking? Edvard jo til tider skrev seg for Olsen. Høsten 2006 dro Palmar Arnfinn Huse i Det finnes flere Ausenfolk i gang et slektsgranskningsforum knyttet til Minnesota. Det er også en Ausenfamilie Blaker og Sørum historielag. En onsdag i som ser ut til å komme fra Levanger i Nord- måneden skulle folk som var interessert i Trøndelag, men de har neppe noe med slektsforskning møtes på biblioteket på Ausen i Sørum å gjøre. Det er ingen Sørumsand for å drøfte saker av felles matrikkelgård i Nord-Trøndelag som heter interesse. Etter en stund opphørte denne Ausen. Det nærmeste må da være Ausa på ordningen av ulike grunner. Noen som har Fræna, men det kan også være en plass som lyst til å komme i gang igjen? har fått det navnet, og bidratt til dette Red. slektsnavnet.

Ut på tur i Sørum skytebanen og til enden av veien. Deretter Leif Mathisen har tatt folk med på rusletur følger en skiltet sti til fangstgravene. I Borgmundåsen (merket 4) ligger den til kulturminner i Sørum gjennom mange år. best bevarte bygdeborgen i Sørum. Letteste Nå har han gitt seg, men vil gjennom to små vei for å komme dit er å gå om Morkenga og artikler i SørumSpeilet vise oss hvordan en følge sti opp til bygdeborgen herfra. med hjelp av det turkartet kommunen har Bygdeborgene skriver seg fra den urolige utgitt selv kan ta seg fram i terrenget. folkevandringstida fra 200 til 400. Her er deler Turkartet får du gratis på biblioteket. av muren rundt selve fortsatt godt synlig, og det er flott utsikt herfra langt inn i Aurskog- På Breimåsan (merket 5) har det vært drevet torvproduksjon. Restene av et gammelt torvhus fra mellomkrigstida står her fortsatt. Det største klebersteinsbruddet på våre kanter lå på Fet-sida av Lystadmoen. Men også på Sørumsida er det tydelige rester etter klebersteinsbrudd (merket 6). Rester etter klebersteinsbrudd har vi også ved Kvevli (merket 7).

Leif har delt Sørum-kartet inn i seks kartblad. Her skal vi presentere de tre første som er tegnet inn på oversiktskartet over.

Kulturminner på kartblad 1 Kartblad 1 omfatter den sydligste del av kommunen som i vest grenser til Fet og i øst til Aurskog-Høland. Dette er også det området i kommunen som har størst sammenhengende skogsområde. På dette kartbladet finner vi lengst i syd Hærfangen og Hærfangskjerka (merket 1). Det går sti hit fra det nye slambehandlings- anlegget som bygges ved Krokstad. Rett vest for Hærfangen ligger Kukollen, som med sine 352 meter over havet er Sørums høyeste punkt (merket 2). Et av de mer ukjente kulturminner i Sørum er fangstgravene for elg i kommune- Kulturminner på kartblad 2 skogen (merket 3) Her ligger det så mange I Sameieåsen finner du Aurskog varde, som som et tyvetalls fangsgraver i et bevisst til tross for navnet ligger i Sørum. Her ligger system. Letteste vei til fangstgravene er å det et gammelt branntårn, og utsikten er kjøre skogsbilveien om Dalbakk, forbi fantastisk østover i Aurskog. gammel koppergruve i skogen ved Nyhus (merket 2). Råmalmen herfra ble fraktet med tog til Røros. På Huseby finner vi en rekke gravhauger (merket 3). Ved grustaket på Husmo (merket 4) finner vi Gjertrudsteinen, som er blitt ført med isen under siste istid for ca. 8000 til 10000 år siden. Slora mølle (merket 5) er en gammel bygdemølle som eies av historielaget. Den er fortsatt under rehabilitering, og er adoptert som kulturminne av elevene ved Fjuk skole. Bøhs sag (merket 6) ligger i Navnet tilsier at det her har ligget en grensebekken mellom Sørum og Nes. Saga gammel varde. Vardene ble systematisert av er i privat eie og drives med vasshjul. Den Håkon den gode på 900-tallet. Han laget et driver også en taksponhøvel. I låven på system for å kommunisere viktige meldinger Bøhs er det et lite lokalhistorisk museum. lokalt, regionalt og nasjonalt. Vardesystemet Leif Mathisen ble blant annet brukt til å varsle fiendtlige angrep på kongeriket. En riksalarm fra Vi trykker Leif Mathisens turtips til de tre Halden rundt Lindesnes til Nordkapp og siste kartbladene i det neste nummeret av videre til Vardø, kunne ta om lag ei uke. Da SørumSpeilet. ble alle dalfører i Norge varslet samtidig. Lokalt ble vardesystemet benyttet til å varsle om vær, fiske, jakt med videre. Glomma gjennom Sørum Når en ser på oversiktskartet over Sørum I Leif Mathisens artikkel, ser en tydelig hvor viktig Glomma er i forhold til hvordan Sørum er organisert. Det framgår også med all mulig tydelighet i artikkelen til Odd Skullerud om Nordlis nyere historie. Det er derfor grunn til å minne om boka historielaget utga i fjor, ”Glomma gjennom Sørum – livet langs elva”. Den beskriver en vandring langs Glomma gjennom Sørum fra elva stryker gjennom kraftturbinene på Rånåsfoss til den forlater kommunen i djuphølen ved Kikut nedafor Bingen lenser. Boka er innbundet i stort format (25X35 cm), er på 252 sider og koster bare 450 kroner. Ta kontakt med Bjørn Blakstad på 905 91 159 eller kasserer Kjell Kurland på Kulturminner på kartblad 3 95478146. På kartblad 3 finner vi en gravhaug fra Har du allerede kjøpt boka til deg Vikingetiden (merket 1) ved Bruvollen, på sjøl, minner vi om at det snart er jul, og Motangen like ved siden av danseplattingen. bedre julegave til noen med interesse for Ikke langt unna ligger det rester etter en Sørum, kan du knapt finne. Red. Støtt våre annonsører 14. oktober er det ledermøte i Romerike historielag på Historielagets hus på Skedsmovollen. - de støtter oss! Mandag 18. oktober 18. oktober arrangerer Romerike historielag Viktige datoer og Fortidsminneforeningen i Akershus et møte om situasjonen for kulturminnene i vår Onsdag 13. oktober region. Møtet skulle opprinnelig vært holdt 13. oktober klokka 19:00 arrangeres det 29. september, men ble utsatt da riksantikvar medlemsmøte i historielaget på Grendehuset Jørn Holme på kort varsel meldte avbud. i Frogner. Truls Gjefsen kommer for å fortelle om Peter Chr. Asbjørnsen og hans Lørdag 30. oktober tid på Romerike. Ideer til 200-årsjubileet i 30. oktober arrangeres det slektsforskerdag 2012 er velkomne. på Riksarkivet ved .

Søndag 31. oktober Torsdag 14. oktober 31. oktober markerer Romerike historielag sin 90-årsdag med middag på Herredshuset på Jessheim.