Sørum-Speilet I Dette Nummeret
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Sørum-Speilet I dette nummeret: Odd Skullerud: Nordlis nyere historie (1) Lars T. Stenson: Återbesøk i Sörumsand Kjære medlem, Kristian Lieungh: Når det neste nummeret av SørumSpeilet ligger i din Oppvekst på Melvold i postkasse, er også det fjerde bindet av Sørum bygdebok Frogner i kommet ut. Det omfatter Vesterskaun skolekrets fra Sørvald i mellomkrigs-tida øst til Ausen i vest, og er delt inn i fire grendekapitler slik vi Del 71: Finnelønn kjenner det fra de tidligere bindene. De er Grenda langs Asakvegen, Arteid-grenda, Grenda Vilberg – Ulverud og Odd Skullerud: Grendene langs Haldenvegen. Refsum skole i Sørum Vi som har fått kikke i manuskriptet kan garantere at bindet holder samme høye nivå som de tidligere bindene, Per Otto Asak: både når det gjelder tekst og bildemateriale. Til tross for at Notater til gardshistorie sidetallet denne gangen er noe høyere, 776 sider, holdes for Ausengrenda (4) prisen på det samme nivå som tidligere. Som enkeltbind koster boka 850 kroner. Dersom du imidlertid abonnerer på Leif Mathisen: hele serien, er prisen kun 700 kroner. På tur i Sørum (1) Det er Blaker og Sørum historielag som er ansvarlig for abonnementssalget, og vi har etablert den ordning at alle som kan dokumentere å ha kjøpt enkeltbind tidligere, men som nå vurderer å begynne å abonnere, vil få godskrevet prisdifferansen på de bøker en har kjøpt som enkeltbind. Har du for eksempel kjøpt bind to og tre, men nå vil tegne deg som abonnent, vil du for det første få fjerde bind til 700 kroner og dessuten første bind til 400 kroner (abonnementspris 700 kroner minus de 150 + 150 kronene du har gitt mer for enkeltbindene to og tre). Noe å tenke på? Jan Erik Horgen har overfor Kulturutvalget, som http://sorum.historielag.no utgjør bygdebokkomitéen i Sørum, antydet at det femte bindet som omhandler Frogner vil bli hans siste, og at det på grunn av antall garder og bruk også vil måtte ta tre år å få det ferdig. Ingen er uerstattelig, men vi tror det ville være svært gunstig om Sørum Bygdebok kunne gjennomføres som et helhetlig prosjekt med Horgen som forfatter. At Blaker fikk utgitt sin bygdebok sammen med Aurskog i 1970, bør ikke brukes til å argumentere for at Blaker-bindet blir mer summarisk enn bøkene for de andre deler av kommunen. Historielaget vil derfor allerede nå oppfordre medlemmer som vil være med å skrive av kildene til Blaker- bindet om å melde seg som frivillige. Et solid kildegrunnlag vil lette arbeidet for redaktøren, og er en forutsetning uansett hvem som skal skrive bindet. Artikler nr. 5 – 2010 – 16. årgang Nordlis nyere historie (1) kommune før Blaker ble selvstendig I Indre Akershus Blad for 27. januar i år kommune fra 1. juli 1919.) varslet Odd Skullerud gjennom et I Scheikomitéens foreløpige tilråding leserinnlegg at han ville skrive en utredning for Akershus, som kom sommeren 1958, ble om behandlingen og bruken av det for befolkningen i Sørum og Blaker å ta kommunehuset Nordli etter 1. januar 1962, stilling til de to sistnevnte alternativene. som er datoen for kommunesammenslåingen Denne tilrådningen engasjerte straks folk i mellom Blaker og Sørum. Nå foreligger Sørum og Blaker til å uttrykke meninger. utredningen, og vi trykker den over tre Det var ennå ikke noe bekjentgjort fra numre her i SørumSpeilet. behandlingen i de to kommunenes politiske organer 9. oktober 1958, da interesserte på I 1959 kom felles lov for by og land for Sørumsand stod for et folkemøte som samlet folkeskolen. Kommunestyret fikk adgang til over 300 mennesker fra Sørumsand, Sørum- å vedta 9-årig enhetsskole. I 1969 kom lov siden og Blaker. om grunnskolen. Grunnskolen er 9-årig, i Indre Akershus Blad for 11. oktober regelen fra 7. til 16. år, og består av 1958 har en fyldig reportasje med barnetrinn fra 1. til 6. skoleår og overskriften: ”Folkemøtet på Sørumsand ga ungdomstrinn fra 7. til 9. skoleår. flest uttalelser for sammenslutning av Skolereformene ga signaler til Sørum og Blaker”. Til stede var flere med kommunene om behovet for utvidelser og politiske verv, blant dem ordfører i Sørum nybygg av skoler. Allerede i årene like før Alfred Torp og ordfører i Blaker Josef 1959, da det ble klart at ungdomstrinnet Amundsen. Ordførerne betraktet seg selv ville komme, var små kommuner anbefalt som observatører og deltok ikke i samarbeid om skolebygg for ungdomstrinnet diskusjonen. Det gikk likevel fram at der det kunne ligge til rette for det. Sørums ordfører var for at det ikke skulle En sammenslutning av kommuner skje noe med kommunegrensene, og Blakers var alternativet. Kommuneinndelings- ordfører syntes det ikke kunne være riktig å komitéen av 1946, ”Scheikomitéen”, var i styrke en kommune ved å ta fra en annen stor aktivitet i 1950-årene. Komiténavnet kommune, som derved ble svekket. var etter formannen, Nikolai Schei. Han var fylkesmann i Sogn og Fjordane fra 1945 til Folkeavstemning på Sørumsand 1971, og han hadde bakgrunn som inspektør Flere talte for status quo. Det ble også ved Riksgjeldsmeglingsinstituttet fra 1934 framholdt at en fullstendig folkeavstemning til 1939, hadde vært sjef for Provianterings- burde gjennomføres. Sørumsands og Rasjonaliseringsdirektoratet fra 1939 til befolkning var opptatt av om Schei- 1945 og rådmann i Forsynings- og komitéens endelige innstilling ville føre til Gjenreisningsdepartementet fra mai 1945. at stedet ble skilt fra Sørum kommune og i Blaker kommune ble av framtiden tillagt Blaker kommune. Det kom Scheikomitéen ansett som ikke ressurssterk i stand en avstemningskomité, som tok opp nok i forhold til de skoleutbyggingene som at folkeavstemning var nevnt på det store var forestående. Scheikomitéen observerte folkemøtet, og gjennomførte en kommunene gjennom mange år. Komitéen folkeavstemning på Sørumsand. hadde i 1952 et utkast til innstilling med tre Indre Akershus Blad offentliggjør alternativer: Legge Blaker kommune til resultatet 13. november 1958 under Aurskog kommune, løsrive Sørumsand fra overskriften ”Folkeavstemningen på Sørum kommune for å legge stedet til Sørumsand ga overveldende flertall for full Blaker kommune, og full sammenslutning sammenslutning”. I alt 721 stemmer ble mellom Sørum og Blaker kommuner. avgitt. Det svarte til 95,5 % av antall (Aurskog og Blaker hadde vært stemmeberettigede. 26 stemmer var fra den felleskommune med navnet Aurskog del av Blaker som naturlig sognet til Sørumsand. 507 stemte for sammenslutning, herredsstyre hadde gått inn for navnet 56 for overføring av Sørumsand til Blaker, Sørumsand for det tilfelle at et dobbeltnavn mens 156 stemte for å beholde kommune- ikke ble godtatt på den nye kommunen. grensene som de var. Av de 26 fra Blaker Tidligere hadde et fellesmøte av Blaker og stemte 12 for full sammenslutning, 10 for Sørum herredsstyrer med betydelig flertall overføring av Sørumsand til Blaker og 4 for uttalte seg for Sørum-Blaker som nytt å beholde grensene som de var. kommunenavn. Scheikomitéen hadde vært Stemmesamlerne gikk rundt med sju enstemmig om sammenslutningen Blaker – urner til boligene, og opptellingen av Sørum, derfor kunne saken avgjøres ved kgl. stemmesedlene foregikk i Nes Sorenskriveri res.” på Sørumsand. I de nærmest følgende Kommentar: Benevnelsen dagene skulle kommunestyrene i Sørum og sammenslåing synes mer riktig å bruke enn Blaker behandle Scheikomitéens tilrådning. sammenslutning i dette tilfelle, ettersom alt Både til Nordli og Huseby var det ventet var diktert fra statens side. Det lå ingen stort innrykk av tilhørere til debattene. lokale ønsker til grunn før saken kom opp. Sørum formannskap hadde enstemmig Og da foreningen av de to kommunene var foreslått for kommunestyret å avvise begge bestemt, ble det gått utenom de to Scheikomitéens alternativer, slik at herredsstyrenes forslag til navn på den nye kommunegrensene mellom Sørum og Blaker kommunen. burde opprettholdes. Flertallet i formannskapet forbeholdt seg imidlertid i en Valg og ny kommunestyresammensetning tilføyelse til vedtaket, at dersom det i siste I forbindelse med sammenslutningen fra 1. omgang skulle bli tale om valg av ett januar 1962 ble det pålagt Sørum og Blaker alternativ av Scheikomitéens to alternativer, kommuner å holde felles kommunevalg så foretrakk de full sammenslåing med høsten 1961 for å velge kommunestyre for Blaker. den nye Sørum kommune for den halve Blaker formannskap foreslo kommunevalgperioden 1962-63. 1961 var enstemmig for kommunestyret at Sørum og stortingsvalgår. I forhold til det var Sørum Blaker burde opprettholdes som egne og Blaker fremdeles atskilte. kommuner, men kunne ikke motsette seg om Kommunevalget for nye Sørum Scheikomitéen innvirket slik at Sørumsand kommune fra 1962 resulterte i sosialistisk ble lagt til Blaker, med Glomma som en flertall. Sørum hadde før bare hatt borgerlig naturlig og hensiktsmessig grenselinje. flertall, mens Blaker hadde hatt sosialistisk Formannskapet presiserte at Blaker aldri flertall med Arbeiderpartiet fra 1935. hadde tatt initiativ til å endre Sosialistisk flertall ble det i den kommunegrensene. sammenslåtte kommunen til og med den valgperioden som gikk ut i 1979. Deretter Og sammenslutning ble det vekslet det med enkeltperioder borgerlig og Sammenslutning ble Scheikomitéens sosialistisk flertall. I inneværende og de to endelige innstilling. Og staten fulgte foregående periodene har representanter for innstillingen. Avgjørelsen kan siteres etter sosialistiske partier og sentrumspartiene Etterskrift i Aurskog og Blaker bygdebok, utgjort et flertall. bind 3, fra 1962: ”Ved kgl. res. av 17. mars Kommentar: De to første 1961 ble det bestemt at Blaker og Sørum kommunevalgene var avgjørende for hvor