NASJONALE MARKØRER I NORSK NATURALISTISK MALERI En empirisk studie med hovedfokus på utvalgte verk av to sentrale kunstnere Åshild Norhus Masteroppgave i kunsthistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Humanistisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2012 Sammendrag Etter at nasjonalromantikkens norske kunstnere hadde fremmet enkelte elementer ved vår natur og kultur som særegne for Norge, fulgte en stillere periode hva det nasjonale maleriet angår, før det tar seg opp igjen i 1880-årene. Den nye blomstringsperioden har sammenheng med at en ny generasjon kunstnere bekjenner seg til naturalismen og friluftsmaleriet, og for å kunne gjengi en natur de kjente og hadde kjær, måtte de vende hjem til Norge etter mange års studier i utlandet. Følgen blir at Norge for første gang får billedkunst skapt på hjemmebane. Det er en naturlig konsekvens av å male på hjemlig grunn at kunsten omtales som nasjonal – i alle fall om kriteriet for å kalle et verk «nasjonalt» kun er at motivet er norsk. Nasjonalromantikken (i Norge omlag 1830–1860) viste fenomener som var særskilte for landet ved å rette fokus mot de «nasjonale markører» som var verdsatt av tiden. Nasjonale markører er ikke statiske. De endrer seg i takt med tid og verdisyn, sosiale og politiske forhold, samt andre faktorer som bidrar til endringer i samfunnet. Mitt prosjekt har vært å forsøke å avdekke hvilke elementer det er som gjør at en stor andel av 1880-årenes kunst betegnes som nasjonal. Hva regnes som nasjonale markører i denne perioden, og skiller de seg fra det som hadde høyest anseelse et par-tre tiår tidligere? Av hensyn til plass og kapasitet har jeg valgt i hovedsak å konsentrere meg om to av tidens mest sentrale malere. Erik Werenskiold omtales ofte som vår mest nasjonale kunstner, mens Frits Thaulow refereres til som «europeer» og «kosmopolitt». Med forankring i anerkjent faglitteratur har siktemålet vært å identifisere de nasjonale markørene i Werenskiolds malerkunst, samt å lese Thaulows arbeider ut fra samme forutsetninger. Min hensikt med å se Frits Thaulow i en nasjonal sammenheng har vært å kunne betegne ham som nasjonal i sin kunst. I siste kapittel belyser jeg enkelte verk av flere andre av tidens anerkjente malere. 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag ............................................................................................................................. 2 Forord ........................................................................................................................................ 4 Innledning ................................................................................................................................... 5 Problematikk og målsetning ............................................................................................... 6 Teori ................................................................................................................................... 7 Metode og avgrensning ...................................................................................................... 8 Begrepsavklaring .............................................................................................................. 10 1. Hva er nasjonale markører? .................................................................................................. 12 2. Frits Thaulow ....................................................................................................................... 18 2.1 Stortingsplass ......................................................................................................... 18 2.2 Andre kristianiabilder ............................................................................................ 24 2.3 Haugsfossen ........................................................................................................... 29 3. Erik Werenskiold .................................................................................................................. 33 3.1 En bondebegravelse ............................................................................................... 33 3.1.1 Sujettet ............................................................................................................ 34 3.1.2 Scenen ............................................................................................................. 35 3.1.3 Figur og drakt ................................................................................................. 37 3.1.4 Komposisjon ................................................................................................... 41 3.1.5 Farge og karakterer ......................................................................................... 44 3.2 Telemarksjentene ................................................................................................... 48 3.3 Stabbur i Telemark ................................................................................................. 54 3.4 Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson .......................................................................... 57 4. Andreas Auberts kunstkritikk ............................................................................................... 60 5. Flere kunstnere, flere synspunkter ........................................................................................ 67 5.1 Andre kunstnere ..................................................................................................... 67 5.2 Hva er nasjonalt maleri? ........................................................................................ 77 Konklusjon ............................................................................................................................... 82 Bibliografi ................................................................................................................................ 85 Aviser ............................................................................................................................... 90 Brev .................................................................................................................................. 91 Illustrasjoner, oversikt ........................................................................................................... 92 Illustrasjoner ............................................................................. Error! Bookmark not defined. 3 Forord Det er en lang og givende prosess jeg legger bak meg ved ferdigstilling av dette arbeidet. Til tider har det oppstått utfordringer som har forpurret mine tidsskjema. Å skrive en tekst av denne lengden er en nyvunnet erfaring, det har bidratt til spenning i tilværelsen. Til orientering har jeg brukt Chicago 15th A som stil for noteapparat og kilder. Jeg har mange å takke. Først og fremst går en hjertelig takk til min veileder, professor Anne Wichstrøm. Hennes oppmuntrende tilbakemeldinger når jeg trodde meg på ville veier har bidratt til at det i dag foreligger et sluttprodukt. Stor takk rettes også til Erik Mørstad, for oppofrende bistand da jeg i mangel på empirisk materiale måtte bytte tema for MA-oppgaven, og for generøst å ha gitt meg begrepet «nasjonale markører». Likeledes vil jeg takke Øyvind Storm Bjerke, som med entusiasme satte meg inn i ulike vinklinger da jeg ved oppgavebytte sto uten veileder. Det er med et visst vemod jeg konstaterer at en flott studietid er over. Jeg takker alle lærerkrefter på mitt institutt – jeg synes jeg har lært så mye. Takk til alle studievenner, dere har gjort tiden minneverdig. En hjertelig takk går til de av mine kullinger som i dag er mine beste venner, også for mental støtte under skriveprosessen og den hektiske sluttføringen. Takk også til Nasjonalgalleriet som velvillig stilte meg fri fra engasjement når oppgaven krevde hele min oppmerksomhet, og til alle ansatte som tålmodig har svart på mine mange spørsmål – samt god tilgang til kunstverkene. En inderlig takk til familie og venner som har vist overbærenhet og forståelse når de til stadighet ble møtt med at «jeg har ikke tid». Åshild Norhus Oslo, mai 2012. 4 Innledning Nasjonal identitet var et tema som opptok store deler av Europa gjennom hele 1800-tallet, mange nye nasjonalstater ble dannet i dette århundret. Interessen for å avdekke sitt lands særskilte karakter var en frukt av fornuftstenkningen på siste del av 1700-tallet. I Norge kan et begynnende patriotisk prosjekt dateres tilbake til 1770-årene, mens landet fremdeles var lydrike under Danmark. Ved Kielfreden i 1814 avsto den danske kongen Norge til Sverige. Norge ble en egen stat igjen, for første gang på mer enn 400 år, med egen grunnlov og fullt indre selvstyre. Eneveldet var over, og unionen med Sverige var liberal, men nordmenn hadde fått et nytt utenlandsk statsoverhode. Ved siden av å være et politisk anliggende, avspeiles interessen for å markere nasjonal egenart i kulturlivet og i kunsten. I Norge var det embetseliten som først ledet an i å identifisere og synliggjøre nasjonalkarakteren. Bonden ble, ved siden av den særegne norske naturen, stående som det sterkeste symbolet på vår nasjonale identitet. I utilgjengelige norske fjellbygder, i avsidesliggende daler og lengst inne i fjordarmene ble bondebefolkningen ansett for å være mest opprinnelig norsk, minst influert av fremmed påvirkning. Med romantikken settes individet, det emosjonelle og naturens mektige krefter i fokus. Den norske naturen har de ideelle faktorene for gjengivelse i romantikkens billedskjema, og landskapsmaleriet og folkelivsskildringen ble de viktigste sjangrene