. '
\ '-
I •
RETTELSE: Side 39, spalte 1, linje 23-50 skal inn på side 38, spalte 2, etter linje 22.
Side 41, siste fototekst. Reidun Augestad (ikke Gudrun Espe som teks ./ I ten sier), er mester for Baldishol-teppet som ble vist på vevutstillingen på Ringerikes Museum. ·
,
. ,. RINGERIKE 1985 (Hefte nr. 57)
UTTGITT AV RINGERIKES MUSEUM RI N G E RI K E U N G DOM S LAG OG RINGERIKE HISTORIELAG
REDAKSJON: NILS JOHANNESSEN ASLAUG KVERNBERG INGEBJØRG LILJEDAHL BRIT ASTRI SVIUND, SEKRETÆR TRYGVE GJERALD, FORRETNINGSFØRER INNHOLD:
Sigrid Christie: Mennesker og minner i Viker kirke . 3 Ole Uggen: Om skottetradisjonen Ingeborg Elsrud: Initialene på i Nes i Hallingdal ...... 36 benkedørene i Viker kirke 5 Thorleif Solberg: Mer om skotte- Einar Heimås Dokken: Hørt og sagt på Ringerike 6 tradisjonen i Hallingdal ...... 37 Elling Solheim: Dikt "Til mor" 8 N.J. : Langs skolevegen...... 39 Treskjærer Anders Engen . 9 Ak.: En skattkiste med tekstiler. Arne C. Berg: Peter Christen Ring. Museums sommerutstilling ...... 40 Asbjørnsen og Ringerike ...... 12 Ragnvald Lien: Johan Knuteplassen Jo. Sellæg: Vestern - et sjeldent og hans møter med bjørn ...... 42 eksempel på 1600-talls byggeskikk ..... 14 M.S.: Brygging av juleøl i gamle dager ...... 45 200 års-jubileum på Gammelklokke- Aslaug Kvernberg: Et minne om JONAS, gården Hunstad ...... 19 eneboer i Gullerudskauen ... 46 Gudbrand Hvattum: Kong Olavs heimkomst ...... 20 J.A.Aa.: Sett fra vinduet . ... 48 Eyvind Fjeld Halvorsen: Diplomer som kilder Dokument fra Riksarkivet om Hole prestekald ... 49 til Ringerikes historie i middelalderen ...... 22 Aadalens Samtaleforening. Fra en gammel M.S.: Setrene i Vidalen før i tiden ..... 26 protokoll ...... 51 Th.S.: - og Vidalen i 1985 ...... 27 Dengang det var piger til . 53 Even Wollstad Hansen: Dr. Nils Bryhn - Brynjulf Eggen: Generalenes kart, ringeriking og kjent naturforsker ...... 28 i slaget ved Norderhov . ... 54 Juleklokker. Gamle dager på Rytterager. Mel. Nils Johannessen, tekst Ruth Jonsrud ...... 29 Utdrag av Ole Rytteragers dagbok ...... 56 Roald Gulestø: Matrikkelskatt ...... 30 Thorleif Solberg: Sindre-slekten i Soknedalen ...... 59 A.J.E.: Svenskeroa i Heradsbygda ... 32 Bondekvinnelaget søker...... 64 Nils Johannesssen: På sangens vinger ...... 33
Bildet på omslagssiden: Peter Christen Asbjørnsen. Fotografi gitt som gave til Jørgen Moe. Fra Moe-minnet, Ringerikes Museum.
2 Mennesker ~og mtnner• i Viker kirke
SIGRID CHRISTIE
Prekestol i Viker kirke med dekor i Peder Aadnes' stil. Foto: SC.
Viker kirke i Ådalen er et kultur fortelles at kirken i 1675 ikke hadde dem har ingeborg Elsrud funnet løs minne som er vel verd oppmerksom noen inntekter, men ble opprett ningen på. På den ene døren refere het. Men den ligger utenfor alfarvei holdt av gaver. Slike "gavekirker" res det til mannsnavn "OTSF OISE og er ikke mål for travle guider og ble omfattet med spesiell omtanke. THS B" samt "TIS IDS ANO nysgjerrige turister, Den ligger i Kirken var imidlertid alt for liten og 1697". De første initialene står for trygg avstand fra stortrafikken langs trang og i 1697 besluttet man å reise Ole Torkildsen Flaskerud, Ole Iver E-68. Kirken er omgitt av skog og i en ny kirke. Byggingen må ha pågått søn Enger og Thor Herbrandsen seg selv et uttrykk for fred. noen år. Over inngangsporten står Blakstvedt. På den andre døren står For den interesserte besøkende har årstallet 1702. ektefellenes initialer: den mangt å fortelle, ikke minst når Vi vet ikke så mye om innredning og "~CDFKGDIAADB ANO 1667". det gjelder slektshistorie og lokal utstyr i den første tiden. En besiktig Initialene står for Marthe Carlsdat historie. Det skyldes de forskjellige else fra 1739 forteller at det var 11 ter Flaskerud, Kjersti Gulbrands inventarstykkene som er bevart, til benker på sydsiden hvor mennene datter og Anne Andersdatter dels i kirken og til dels på Norsk satt og 9 benker på nordsiden, som Blakstvedt. (Se videre i oversikten Folkemuseum, Bygdøy. var for kvinnene. At det var færre ved Ingeborg Elsrud). Som de fleste av våre eldre kirker benker på nordsiden skyldtes muli har også Viker kirke undergått man gens at døpefonten hadde plass der. Ole Torkildsens navn møter vi igjen ge forandringer i årenes løp. Gam Av den gamle benkeinnredningen er i 1713 . Fra dette året er det bevart melt inventar er blitt erstattet med det bevart ialt 5 benkedører, alle på en minnetavle over ham på Norsk nyere, eller det er blitt staset opp Norsk Folkemuseum. De er av furu, Folkemuseum. Den er forsynt med med ny maling. Ikke sjelden er det snekret og prydet med forskjellige en innskrift som forteller at "ANO bygdefolk som har tatt initiativet, og fint profilerte og skårne lister. Her 1713 den 18. februarius Døde den i mange tilfeller kan navn eller ini finner vi både tannsnitt og eggstav salige Mand Olle Torchelsen Flaske tialer fortelle hvem giverne var. og fyllinger i portalformet ramme rud ved alder 46 aar gammel". Kirkens skip og kor skriver seg fra verk, slik det kjennes fra 1600- Vi møter også Ole Iversen og Kjers 1697. Før den tid sto det en eldre årenes fine snekkerkunst i distriktet. ti Gulbrandsdatter i annen sammen kirke her, antakelig en stavkirke. Det er også skåret figurer på to av heng i kirken. De forærte nemlig et Den var ute av bruk i slutten av dørene, både mennesker og dyr fo maleri av Jesu dåp til kirken (nå på 1500-årene, men i løpet av 1600- rekommer. Disse dørene har dess Norsk Folkemuseum}. Nederst i bil årene har den fått hevd igjen. Det uten en rekke initialer. De fleste av ledfeltet står med sirlig skrift: "Til
3 Interiøret i Viker kirke. Foto: SC. Guds ære og Kjerckens Prydelse I Viker har Anders Christensen an Anna Clausdatter) samt årstall 1728. haffuer den Erlige og forstandige takelig sørget for altertavlen. Den Typen kan tale for at fatet er fra Mand Olle lffuersøn og hans hus ble malt opp i 1791 . Ifølge innskrif 1600-årene. true Erlige og gudfryktige Quinde ten på alteret ble arbeidet bekostet Den staselige messing lysekronen Kiersti Gulbrandsdatter giffuet den av Finger (Fingar) Enger og Anders ble gitt av Christopher Hansøn Are ne Taffle her til Wiiger Kiercke Strande. Men på altertavlens fot tander og Kirsten Hendricbsdatter Anno 1701". stykke leses navnet Anders Chris Spar i 1713. Arctander var trelast På Norsk Folkemuseum er det bl.a. tensen og dessuten en nattverdsalme handler ved Hønefoss. Han var bl.a. også en spade til jordpåkastelse fra som kjennes fra andre altertavler fra behjelpelig med å få bestilt og frak Viker kirke. Den er merket med ini begynnelsen av 1700-årene. tet kirkeklokken fra Holland. tialene "MOD", årstallet 1721 og I 1728 forærte Anders Christensen "Strande". Dette har Ingeborg Els og Anna Clausdatter dessuten døpe rud tolket som Margit Olsdatter font med himling og dåpsfat til Vik Strande. Om Margit Olsdatter vites er kirke. Døpefonthimlingen bærer at hun var gift med lensmann Gun denne innskrift: "Af Procurator vald Strande. De hadde en sønn til Anders Christensen og Anna Claus dåpen 1721, men barnet døde allere datter Er denne Funt med alt til de året etter. Så snart skulle det alt behørigt foræret denne Wigger kirke så bli bruk for gravspaden. 1728". Innskriften dekker eldre de Ellers finner vi i flere forbindelser korasjoner. Det betyr enten at den innskrifter og initialer som viser til er oppmalt i senere tid eller at fon Anders Christensen på Frøshaug i ten og himlingen var eldre og ble Hole. Han og hans hustru, Anna malt på Anders Christensens bekost Clausdatter har framfor noen tatt ning. Fra andre kirker kjennes eks initiativ når det gjaldt å utstyre kir empel på at Anders Christensen lot kene på Ringerike. Vi kjenner nav eldre inventarstykker pusse opp. nene, bl.a. fra Bønsnes, Hole og Dåpsfatet, som er av tinn, er 12- Lunner kirke som alle har nydt godt kantet. Det har små, drevne buler av gaver, som ekteparet enten har langs kanten og dessuten initialene Stol fra 1700-årene med initialer for Anne gitt eller stått for anskaffelsen av. ACS ACD (Anders Christensen og Raa.
4 1. På mannsiden: OTSF = Ole Tor kildsen Flaskerud. Han var født 1667 og døde 1713. Hans foreldre var Torkel Olsen Blakstvedt og Anne Andersdatter Blakstvedt. (Se III på kvinnesiden). 1. På kvinnesiden Oles kone: MCDF = Marthe Carlsdatter Flaskerud. Hun var født 1678 og døde 1730. Hun var datter av Carl Halvorsen Bergsund (d. 1682) og Rønnaug Aslesdatter ( datter av Asle Skollerud). Carl Halvorsen var fra Flaskerud og hadde antagelig kjøpt Bergsund. I sitt første ekteskap fikk Marthe bare sønnen Torkild Olsen. Han var født i 1696 og giftet seg med Tarand Gulbrandsdatter Hougs rud i 1718. De etterlot seg en Benkedører fra Viker kirke, utført i 1697. Døren til venstre er fra kvinnesiden, den meget sterk og tallrik slekt, bl.a. høyre fra mannssiden. Foto: Norsk Folkemuseum. de åtte "Flaskerudkjemperne", som var deres sønnesønner. Marthe Carlsdatter giftet seg 2. På en lenestol fra 1700-årene leser gamle Viker kirke. Vi kan slå fast at gang med Iver Olsen Flaskerud i vi initialene A R. De står muligens den gjemmer minner om slekter og 1715. Han var søskenbarn av for Anna Larsdatter Ramus. mennesker og at den har vært om hennes første mann. De hadde 3 Noen initialer fra kirken har det fattet med omtanke og kjærlighet barn. ikke vært mulig å tolke ennå - det gjennom generasjoner. 2. De neste initialer på mannsiden: gjelder således "EBGH AJDH" fra OISE = Ole Iversen Enger. Han 1719 på alterstakene og "I.K.SØN" Initialene var født på Stugarden i Hedalen i på et maleri av nattverden, nå på 1664 og døde på Enger 1735. Norsk Folkemuseum. Dette vil fort på benke Han var sønn av Iver Olsen En satt være en utfordring for slekts ger (f. ca. 1620). granskere og bygdehistorikere. dørene fra 2. På kvinnesiden hans kone: KGDI Ellers må vi føye til at Viker også = Kiersti Gulbrandsdatter. Hun gjemmer et betydelig kunstnernavn Viker kirke var fra Strømmen og døde i 1752, med sitt inventar. En malt tavle som INGEBORG ELSRUD 91 år gammel. Hennes morfar var viser Judaskysset, bærer nemlig sig Østen Haraldsen Sørum som ble natur av ingen ringere enn den kjen I kirkeavdelingen på Norsk Folke 111 år, mens mormoren "bare" te maleren Peder Aadnes fra Odnes museum på Bygdøy finnes utstilt fire ble 102 år gammel. (Hva I'en står i Land. Tavlen har også innskrift av de gamle benkedørene fra Viker for er ennå en gåte) . som forteller om giveren: "Anna kirke. Som nevnt i Sigrid Christies 3. På mannsiden deretter: THSB = Larsdatter Lystig Anno 1779". Tre artikkel er det på to av dem skåret Tor Herbrandsen Blakstvedt. år tidligere hadde Anna Larsdatter ut initialer og årstallet 1697: Han var født 1633 og døde 1721. (fra Løsti i Ådalen) gitt et maleri til På den ene døren: OTSFOI Hans foreldre var Herbrand Gut Haug kirke. Det er usignert, men SETHSB, og under: TIS IDS. På tormsen Gulsvik og Margit Gau trolig utført av Peder Aadnes. Han den andre: MCDFKGDIAADB. tesdatter Børtnes. har som kjent oppholdt seg i disse Hvis vi grupperer disse initialene 3. På kvinnesiden hans kone: traktene. Hans storverk er dekora med 4 bokstaver for hver (fornavn, AADB = Anne Andersdatter sjonene i storstuen på Hesselberg farsnavn, sønn eller datter og gårds• Blakstvedt. Hun var født 1633 og gård. Men det er morsomt å finne navn), kan vi finne fram til tre ekte døde 1712. Hun var 1. gang gift spor etter ham i kirkene også. par som levde i Viker på den tiden. med Torkel Olsen Blakstvedt f. I tillegg til disse personalhistoriske Mennene hadde sine plasser i den 1625. Det var skifte etter ham i glimt er det meget annet som kunne ene benken og deres koner i den nevnes i forbindelse med den vakre andre. Disse er: Forts . s. 50 5 Einar Heimaas. Dokken var en flittig bidragsyter i heftet" Ringerike". Etter hans bortgang i 1978 ble et manus fra Hørt og EINAR HEIMÅS DOKKEN ham liggende ubrukt, og vi gjengir her disse muntre småhistorier han nedtegnet. sagt på Ringerike -Kom med mer om Ringerikshu bevingede ord som siden har gått være en slu høker. Jo, kjøpmannen moren, har mange sagt. Jo, det har over Ringerike: -Det er ikke så kom fram med en eske fiskekroker hendt likt og ulikt av humoristiske meget jeg husker av min jus, men så av alle slag. Moløkken til å rote, episoder her i distriktet også, og de meget erindrer jeg at ifølge Christi men kunne ikke finne noen som huskes. For eksempel den første ti an den 4. 's lov er det forbudt å fer passet. "Jeg skulle ha slike som en den bilene kom, da vi i all ærbødig• des med blakk hest på støvet lande kan fiske kjeltringer med, jeg", sa het krabbet ned i veigrøfta mens de vei etter mørkets frembrudd. God han. steinsprutende larmet forbi. Fra natt min herre! denne tiden er det en god historie Bonden reiste sak, og uheldigvis for Dette minner forresten om Kristian ute fra byveien. Det dreier seg om sakføreren ble dette hans første sak Vangen på Ask, som kom inn til to karer som vi husker som Aj aks og - og visstnok også hans siste. Røkeberg på meieriet og skulle ha Truls. Førstnevnte bodde nær byen, en halv kilo kaffe. "Skulle det være den andre i Ådalen. På den tiden Politikken var adskillig tilspisset i av den beste eller den dårligste"? var det grusveier hvor stein og grus begynnelsen av århundreskiftet og "Å, det er ikke så nøye, bare jeg får spruta og støvet virvla. Langs lande tiden da demokratiet vokste fram. I av den dyreste", svarte Kristian. veien var det tette skigarder. møter og sammenkomster som den Olaf Hagen, kom inn til Røkeberg Ajaks hadde kjøpt seg ny, flott bil gang ble arrangert, gikk det ofte og skulle ha "en liter vettskremt og invitert med sin gode venn Truls hardt for seg. melk". som var nybakt sakfører, på Kristia Det hendte en gang på et stort møte nia tur. Turen til hovedstaden var i Sjongslunden der selve Bjørnstjer Garver Johan Pedersen i Storgaten vellykket, og de to var på vei hjem ne Bjørnson var hovedtaler, at det var også en av våre skarpskodde over igjen. Om de hadde promille er ble munnhuggeri mellom Bjørnson humorister. Han var en luring, var ikke godt å si - usannsynlig er det på talerstolen og graver Markus rapp til å svare og satte pris på skøy ikke. Moløkken nede i benkeradene. Det erstreker og på å rive kjeft. Som det Karene var kommet ut i Hole da de var i den tid det var strid om den jo alltid var ved et garveri, så hang plutselig i sitt fartsvidunder møtte en såkalte "Rifleringen" , - hva nå det det nyinnkjøpte og rå skinn til tørk bonde fra Røyse som kom kjørende måtte gå ut på. Og under Bjørnsons over alt ved hans forretning, bl.a. på med et mellass... Kjøreferdigheten tale hendte det flere ganger at Mo gjerdet mot naboeiendommen som var dårlig og farten var stor. Dessu løkken, som var demokrat, ropte dengang var fengslet. Den nåværen• ten mente de nok å ha en viss privili skarpe innvendinger mot Bjørnson. de Kong Rings gate var privateien gert rett til å disponere det de treng Bjørnson, som var en kvass og tem dom da. I sommervarmen vrimlet te av veien. peramentsfull herre, ble rasende. det jo av fluer, og stanken var ille. Nå, bonden kom kjørende med sitt Da talen var over kom han straks En dag kom det en notis i Ringeri lass, sikkert glad over snart å være busende ned mellom krakkene og kes Blad hvor det ble klaget over hjemme. Det var blitt skommørkt fram til Moløkken, og nærmest dette. Allerede neste dag kom sva alt, Borken gikk raskt - hjemme på skrek ut: "Hvem er De"? "Jeg heter ret i avisen: "Er så enig. Flittig hilset stallen ventet den gode sørpa ... Da Moløkken", svarte denne. "Ja, men Johan Pedersen". var det at de i en sving møtte dette hva bestiller De i Deres borgerlige monstrum av en "bilmaskin" som i liv"? "Jeg begraver døde ben!", Garver Ødegård, som på den tiden "rasende" fart kom imot dem! I for svarte Moløkken. hadde sin forretning lenger oppe i skrekkelse kastet mannen seg av. Det fortelles om Moløkken at han byen, hadde en høst vært uheldig og Og bilen raste inn i vogna, knuste var en slagferdig mann og vel ansett kjøpt et reveskinn som var så dårlig hjul og kasse, reiv i filler melsekke i bygda. At han også hadde humo at ingen pelsoppkjøper ville ha det. ne så alt ble borte i en sky av lande ristisk sans, forteller denne historien Det var på den tiden da en av di veisstøv og nymalt mel. om den gang han og hans kamerat striktets originaler kalt "Gråbein" Bilene var solide dengang, noe som skulle dra til Steinsfjorden for å fis som vanlig oppholdt seg i byen. En også denne nye bilen viste seg å ke. Da de kom ut i Norderhov, fant dag hadde Ødegård klekket ut en være. Ajaks rygget ut av melhaugen, han på at de skulle gå inn til en plan til å bli kvitt skinnet. Han skul og de satte seg inn for å reise. Da kjøpmann og kjøpe fiskekroker. le få Gråbein til å selge det hos gar kom den nybakte sakfører med de Denne kjøpmannen var kjent for å veren lenger nede i gata. Så en dag
6 kom Gråbein ned til garveJ Pede!> Ellers omkring i distriktet har det gårdsgutten ta staurstanga og gå sen med et godt innpakka reveskinn gjennom åra vært originaler eller sli bort og flytte oksen. Men etter at han gjerne ville få solgt. Jo, Peder ke det går ord etter. Mange eldre vil gutten var gått, kom bonden på at sen pakka skinnet opp, tok det med sikkert huske en original som Arnt dette kunne gå galt, da gutten ikke sakkunnskap i snuten, strøk og ristet på Ve. Han var festlig og blid der var kjent med oksen. Så han dro det. Men så smilte han og la det i han spilte eller slo på trestikkene etter ham. Da han kom bort på jor papiret igjen og sa: "Nei, dette skin sine. Han mente nok selv at han var det spurte han gutten om ikke oksen net får du gå til Ødegård og selge, en stor gledesspreder. hadde vært sint. "Jo", sa gutten, for han skjønner seg ikke på skinn "men da'n kom og ville ta meg så han ... ". En som het Sindre og var fra Her dro je' tel'n mellom hønna med Men det hendte jo at også Pedersen adsbygda går det mange pussige his staurstonga, - da blei'n så snill at ble lurt. En gang hadde slakter Hans torier om. Han var både vittig, rapp te!" Dammen fra Ask vært uheldig og kjeftet og original. Sindre var hus fått skjært et par hull i et kalveskinn. mann under Halsteinrud, og eieren Om en kar som het Somdalen har Men Hans var gammel i faget, han av gården den gang var kjent for å jeg hørt mange historier. Det må ha tok en hvit skotråd og sydde sårene være en heller lei kar. Gjerrig var vært en bra og pussig kar. En gang igjen. Så tok han talg og fett og han og holdt dårlig kost til leiekarer var det et lite herreselskap på Som gnidde over, slik at det ikke skulle og husmenn. De mente at de ikke dalen. Somdalen ble etter hvert noe synes. Dermed solgte han det til fikk bedre mat enn grisene på går• susete som man sier, og sa: "Denna Pedersen og fikk full pris. Det gikk den. ponsen vart jaggu sterk, de får blan de den med litt vann for meg de da, en tid før Hans Dammen turde gå til En gang fikk Sindre dette ettertryk Pedersen med skinn igjen. Men da kelig fram. De var på vei over gårds• mens je' går ut en tur". Men kara han så en dag kom, gikk Pedersen plassen og skulle inn til middag da som var igjen fant på at de ville gjø re Somdalen et pek, så de slo i glas utenfor disken, tok Hans i jakken og Sindre ble var at grisepurka gikk og leide han innenfor, pekte opp på snufset i nærheten samtidig som set enda mer sprit. Da Somdalen så veggen hvor det hang et knippe med bonden sjøl kom gående. Da hoppet kom inn igjen og de skulle skåle reveskinn og sa: "Der ser du kompi Sindre opp på slipesteinskrakken. med ham, spurte de hvordan den sa dine". "Hvorfor gjør du dette da, Sindre?" smakte nå: "Å, han var sterk nå og, Johan Pedersens bror hadde en tid spurte bonden. "Jeg er redd purka", men nå får'n væra slik", svarte Som skoforretning i samme gård, men svarte Sindre. "Den er vel ikke far dalen. forretningene var skilt med en fløy lig", sa bonden og gikk bort og klød dør. Når noen ville gå direkte inn til de den. "Nei, men så eter du ikke En annen Ådals-bonde hadde vært den andre forretningen, pleide Jo opp for den heller, du", svarte Sind på en liten rangel en gang. Dagen han å si: "Men, vil du gå inn til ham re. han var ventendes hjem var flere av da? -Han er så dyr atte"! hans venner møtt fram på brygga for En kveld kom en både sint og stygg å ta imot ham. Da han så kom sja Anders Løchen var spesialist i kaffe omstreifer inn hjemme hos Sindre kende ned fra rutebåten, så de at blanding, og hadde ellers en av de og kona, satte seg til bordet og for han nok kunne trenge hjelp og gikk mest anerkjente kolonialforretnin langte at de skulle sette fram god og fort bort til ham. Da var det bonden ger i byen. Men det var med han skikkelig mat til ham. Kona begynte sa: "Nei, hold dere vekk karer, for som med andre handlende, at kon å sette fram av det huset eide, men nå har jeg nok med meg sjøl..." kurrenter hadde han vondt for å tå• Sindre tok et bryne ned fra hylla og Jeg begynte artikkelen med å fortel le. Den tid pleide både hallinger og tok til å bryne slirekniven sin mens le om en nybakt sakførers fornøyeli andre selgere å komme til frihandel han gikk bak fanten. Så sa han, lik ge tolkning av Loven. Da passer det på torvet med slakt av forskjellig som slik at bare kjerringa skulle vel å avslutte med en stor advokats slag. En dag sto en halling på torvet høre det: "Han var feitere den vi tok seierrike prosedyre, en advokat som og solgte geitekjøtt, da Anders Lø i går. .. ". Det fortelles at da strøk hadde ord på seg for å kunne gjøre chen kom på sin vanlige morgen fanten på dør. .. svart til hvitt. runde. Han stoppet ved hallingen, Det gjaldt en sak som var reist mot og spurte hva slags kjøtt han skulle Det passer vel å ta med et par gode Hønefoss Brug, eller Frank og Fred selge. "Det er geitekjøtt", svarte historier fra Ådal også. Lloyds som eide bruket. (Edvart hallingen. "Geitekjøtt ... ! Da kunne På Bergsund hadde de engang en Lloyd Ltd.). Anmeldelsen dreiet seg en vel like godt spise bikkjekjøtt stor, sint okse. Denne oksen gikk om for høy vekt på tremasse-ballene da", sa Løchen. "Ja, ein kor like tjoret ute på jordet, fordi de ikke som ble produsert for utskiping til best det ein vore vand med", svarte kunne slippe den løs sammen med hallingen. krøttera. Så en dag ba bonden Forts. s. 50 7 Et dikt TIL MOR
av
Elling M. Solheim --1CJ·
Om noen har fortjent en sang og takkens varme ord, da er det hun hvis navn har klang som harpens toner, mor.
Ja, du er verd all verdens fryd og alt mitt hjerteblod. Du ofret alt foruten lyd, du mor så skjønn og god.
Du satt ved vuggen kveld for kveld, og lullet meg med sang. Du pakket om meg varme feid, selv frøs du mang en gang.
Du gav meg livets skjønne skatt, den skjønneste jeg vet, den bærer gjennom nød og natt. Den heter: Kjærlighet.
Den senket du i vuggen ned, den sang du i mitt sinn, den gav du med ved hver avskjed og hvisket: Gutten min.
Ja, takk for dine varme ord du sa så mang en gang. Og Gud velsigne skjønne mor, det blir mitt hjertes sang.
8 Treskjærer Anders Engen En håndverker av den gamle skole
Anders Engen var kjent over hele og møbler fra "Snekker Pålsen" fin Ringerike for sin treskjærerkunst. nes ennå. Han var av embedsmanns Hans arbeider bærer alle preg av familie fra Drammen, og var tidlig solid håndverk og kunstnerisk ut blitt foreldreløs. førelse. De bruksgjenstander han Skolegang ble det ikke mye av for laget fylte alltid sin funksjon, men Anders Eng~n. Det ble bare folke dertil måtte enhver ting gi et skjønn skolen, Kytaskolen i Haugsbygd. I hetsinntyrykk. 1899 kom han i treskjærerlære på Anders Engen ble født i 1875 i Storgård i Kviteseid. Hans døtre har Haugsbygd. Hans slekt på farssiden gjemt en bok som tilhørte ham fra var ringerikinger i flere generasjo den tiden. Egentlig var den for teg ner. Hans far og farbror kjøpte går• ning av mønster, men innimellom den Aurdal i Haugsbygd og delte tegningene er det små dikt som rø den mellom seg. Faren fikk den de per hans lengsel til Haugsbygd. Han len som het Aurdalsengen. Han tok har også her skrevet ned sitt frieri til derfor navnet Engen for seg og sine. Anne Elise Honerud. Farbroren ble ved resten av gården. I mars 1900 flyttet han fra Kviteseid Treskjærer Anders Engen. Farbroren hadde treskjæring som til Drammen, hvor han fikk enda hobby, og det var av ham Anders grundigere undervisning i treskjæ• Engen var ofte innom kjøpmann lærte treskjæringskunsten. ringskunsten. Han kom til Hønefoss Reinhard Nielsen på nordsiden. Kjærligheten til å arbeide i tre kan i 1903, slo seg ned i Nygata på Denne syntes det var på tide at han også ha arvet fra morsslekten. "Nordsiden" og åpnet sitt første Engen giftet seg, men Engen var Morfaren , var finsnekker på Røyse, verksted der. fast bestemt på "å vente til han fant en som kunne koke suppe". Det tok ikke lang tid før han fant sin "suppe koker", nemlig Anne Elise Honerud fra Haug. Hun var en flott type på alle måter, så det var ikke først og fremst hennes ferdigheter i suppekok ing som gjorde at hun ble den ut valgte. I 1905 flyttet Engen med sin familie og verkstedet til St. Olavsgate, og her holdt han til siden. Verkstedet hadde han i et rom i uthuset. Engen hadde lange arbeidsdager, han arbeidet fra 1/2 7 om morgenen til klokken 19 om kvelden. Han var ualminnelig presis, og alt måtte fore gå til fastsatt tid. Det ble sagt av naboene at de kunne stille klokkene sine etter fru Engens plystring når hun varslet mannen om at maten var servert. Hvis hun ikke var i rute men litt forsinket, varte det ikke lenge før Engen ringte på og studerte på hva som var i veien. Det var kunsthåndverk ... Dagsrytmen dengang var et måltid Foto: S. Rødsten Knutsen før han gikk i verkstedet om morge-
9 nen. Klokken 9.00 var det dugurd av rette årgang. Han hadde en egen stelte alene i byen og kom opp på grøt med varm melk eller varme følsomhet i hendene, kunne ta et helgebesøk. Om vinteren gikk han middagsrester fra dagen før. Kl. stykke tre, kjenne på det, og med lange skiturer til han var over 70 år. 11.00 måtte hans kone Anne gå i utrolig sikkerhet fortelle hvor gam Hvert år dro Anne og Anders En verkstedet og drikke kaffe med melt det v.ar. Selv i hardeste eiketre gen til markedet i Drammen der de ham. Middag kl. 13.00, også mid skar han som om det skulle være i i sin tid forlovet seg. Om han var dagslur til kl. 14.30. En kopp kaffe geitost. nøysom i dagliglivet var han aldri før han gikk ut igjen i verkstedet, og Verktøyet hans var meget velholdt, sparsommelig når de var ute og reis eftasverd kl. 17.00. Dagens siste jernene skarpe. Slipesteinen gikk te. Da vanket det alltid noe til barna måltid - grøt - inntok han kl. trutt. Foruten jernene og høvel også - døtrene fikk ofte nye kjole 19.30. benken hadde han en svarvestol, en stoffer. I sin ungdom hadde Engen Engen var en opptatt mann, men dreibenk som han tråkket med foten fått i oppdrag av Norges Statsbaner tok seg alltid tid til å prate med folk som en rokk. Ingenting var overlatt å skjære det velkjente emblemet: som besøkte verkstedet. Dette var til maskinene, alt ble formet av hans Hjulet med to vinger. Han reiste da et yndet oppholdssted spesielt for egne hender. Og alt han laget bar landet rundt - en lang reise ble det barna i strøket. Her fikk de boltre preg av individualitet og kvalitet. for en ungdom, men han fikk god seg, og i en hylle på veggen hadde Det hendte nok at han fikk besøk anledning til å bese seg. han alltid noe godt. fra Kristiania, store møbelhandlere Godt humør kjennetegnet Anders Selv hadde Engen fem barn, men ville gjerne ha ham i arbeid for seg. Engen. Han hadde et lager av mor det var sjelden de fikk leke i verk Men Engen lot seg ikke friste . Han somheter og sang gjorde han bestan stedet. Hvis de ikke hadde lekser ville være sin egen herre, ha sin ar dig, til stor glede for folk som gikk måtte de hjelpe til. Avfallsflisen fra beidsglede og realisere sin skaper forbi. Ved juletider hadde han et verkstedet ble f. eks. omhyggelig trang. Å se en ting ta form, se den hefte med julesanger foran seg på tatt vare på og brukt i komfyren. ferdig og vite den var slik han hadde høvelbenken, og sang seg hver dag Både konen og barna hjalp ham i villet - solid og velformet - var gjennom hele heftet. Engang kjøpte verkstedet. Hun tegnet mønsteret stor tilfredsstillelse og ga utkomme han "100 timer i engelsk", men det over på tre, og hun pusset med sand nok. ble heller lite av språkkunnskapene, papir. Engen var glad i naturen, han drev noen gloser ble alt. Anders Engen var meget nøye i valg jakt, og var en ivrig og tålmodig fisk Mange var det som gjennom årene av materialer. -En to tommers er. Hytta på Øyangen som han besøkte verkstedet for å få reparert bjerkeplanke må minst tørke i 12 år, hadde bygget i 1921 ble flittig brukt et eller annet. En tid var det mange først da er veden stabil, pleide han å av familien, og i sommerferien bod av byens fruer som skulle ha kuler til si . Derfor var alltid materiallageret de Anne og ungene der, mens han gardinstengene. En tid var mange
De første stolmodellene ...... og den aller siste han laget.
10 møblementet pryder Aadnes-stuen var meget ettertraktet og fremdeles der. På Stein, Vaker og Ø. Berg eksisterer i mange Ringerikshjem. I sund er store Engen-møblement, og dag når Jugendstilen har rennesanse stoler, skap, hyller m.v. finnes i er de etterspurt som aldri før. Hole, Ådal, Sokna og også utenfor Engens fine kvalitetsmøbler var vel Ringerikes grenser. egnet til brudestoler, og kirkene i Nevnes bør Engens møbler i "dra Hønefoss, Haug, Hole, Tyristrand, gestil" som rundt århun°dreskiftet Verne og Ask kapell har slike.
H.K.H. Kronprins Olav fikk sitte på rokokkostol fra A. Engen da Hønefoss feiret 100-årsjubileum i 1952. innom for å få hull i skituppene sine. Året etter kom de samme igjen for å få dyttet igjen hullet. Begge deler kostet en krone. Han hadde også et spesielt oppdrag for byens leger: Å lage de flate tre-stikkene de brukte når de skulle kikke pasienten i hal sen. Han hadde ofte reparasjoner for bankene i byen, og på kinoen Engen-rokokko i hvitt med ekte bladgull. Eller i sort og gull, eller trehvitt med kulørt kontrollerte han årlig benkeradene dekor - alt like vakkert og ettertraktet. og reparerte stolene. Engen var aktivt med i kulturlivet i byen. Han var styremedlem i Folke akademiet, og en tid medlem av menighetsrådet. Ofte var han med i bedømmelsesutvalg når treskjæring o.l. skulle vurderes, og en tid vikari erte han på Middelskolen som sløyd lærer.
Engen-rokokko Gjennom mange år gikk det ut man ge store, imponerende arbeider fra det lille verkstedet i St. Olavsgate. "Engen-rokokko" pynter opp i saler på mange Ringerikes-gårder. Spise stuen på Rud på Sokna peker seg ut med skap og 24 stoler rundt lang bordet. Også spisestuen og hjørne stuen på Tanberg er preget av hans vakre arbeider. På "Fredenshavn" har havestuen Engen-møbler. En gammel rokokko-stol på Hesselberg fikk de Engen til å kopiere, og dette Festbordet dekket på Rud på Sokna, med Engens stoler rundt langbordet. 11 Peter Christen Asbjørnsen og Ringerike
ARNE CHR. BERG
I januar 1985 var det 100 år siden Størens "fra høsten 1826 til Januar samlet noe på forhånd. Den første Peter Christen Asbjørnsen døde. 1830". "Petter", som Asbjørnsen ble innsamlingsturen de foretok sam Han ble tidlig knyttet til Ringerike kalt, begynte der året etter Jørgen. men var "en mindre Tour til Aada gjennom sitt vennskap med Jørgen Dette stadfester litteraturhistorike len og Søndre Urdal (Sør-Aurdal) i Moe, og samarbeidet mellom dem ren Anders Krogvig i boken "Breve Valdres" som Asbjørnsen har fortalt kom jo til å få den største betydning fra Jørgen Moe til Petter Christen om. Her ble utbyttet "temmelig ri for såvel vår litteratur som vårt Asbjørnsen og andre". Krogvig for geligt" som han sier. Etter en tur språk - i samtid og ettertid. teller her at Asbjørnsen alt året et alene til Gudbrandsdalen i 1842 dro Peter Christen Asbjørnsen var født i ter ble tatt tilbake til den skolen han de igjen sammen til Ådalen og He Christiania i 1912. Sagn- og eventyr hadde begynt på i Christiania. dalen i 1845 på "en flygtig Sommer fortelleren var også naturforsker, I allfall knyttet Peter og Jørgen et vandring". Her var det åpenbart han studerte medisin, var forst livsvarig vennskap, og holdt kontakt mer å hente, for i 1847 tok Asbjørn mann, journalist m.m. -"Botanik gjennom brev og ved å møtes så ofte sen enda en tur til Ådalen og Heda og Zoologi, studerede fornemmlig de kunne. I sommerferien var Peter len og videre til Vestlandet. Denne Fuglene i Naturen og tilbragte me ofte på Mo i Hole, fortelles det. turen, og en tur i 1851 til Hedmark, gen Tid paa Jagt", som han selv sa Med sin gløgge sans for folkeliv- og Østerdalen, og igjen til Gudbrands det om sine studier. Særlig ble det minner ga dette ham sikkert sterke dalen ble de mest utbytterike turene dyrelivet i havet som kom til å oppta og varige inntrykk av "det sermerkte Asbjørnsen gjorde - begge med sti ham. Han skrapet på bunnen både i folkelivet deroppe" , som professor pend. Oslo- og Hardangerfjorden, og opp Knut Liestøl skriver i biografien I mellomtiden · samlet også Jørgen daget sågar en stor sjøstjerne som "Peter Christen Asbjørnsen - man Moe inn eventyr, særlig i sitt nærmil• han kalte "Brisinga". Han skrev en nen og livsverket". Liestøl nevner jø på Ringerike, der det tydeligvis ·· Naturhistorie for Ungdommen", videre at folkelivet på Ringerike var fantes et rikt tilfang. I sin bok om "Jagten i Norge" og "Skogsager". preget av mange "bygde-raringer". Jørgen Moe nevner Bjarne Hodne Han var forstmester i Trøndelag Felles for dem var en "grovgapet at de på Ringerike som ga Moe de noen år, og gjorde en pionerinnsats het" som det gjerne ble k~lt i samti fleste opplysninger var hans egen fo r "Torvdriftens Fremme". Han den. Denne "sjargong" kom til å familie og folk fra plasser og gårder ivret for et bedre kosthold, og ga ut sette sitt preg på Asbjørnsens og i Hole og Norderhov. en kokebok, "Fornuftig Madstel" i Moes gjenfortelling av eventyrene. Norske Folkeeventyr 1864. Han skrev en mengde artikler Forbildet var brødrene Grimms og flere bøker. Men det var folke eventyr som var utkommet i 1812 og Arbeidet med å få gjenfortalt even minnene som opptok ham mest. i et språk slik fortellerne hadde tyrene mest mulig "som Folket selv" Dem kom han stadig tilbake til helt brukt. Det er Asbjørnsens og Moes var meget krevende og tok tid. Først til sine siste leveår. store fortjeneste at det lykkes dem å i løpet av 1841-44 kom de første fol Det var som huslærer på Romerike i gjengi eventyrene i en språkform keeventyrene ut i fire beskjedne årene 1834-37 at han la grunnen til som var en avveining mellom dati hefter "Norske Folkeeventyr", for sine "Samlinger af Eventyr og dens skriftspråk og talespråket. kortet "NF". De fikk god mottakel Sagn". Spesielt var det sagn han Mange ord fra dagligtalen kom inn i se selv om noen innvendte at språ• samlet. Våren 1837 ble han enig skriftspråket og setningsbygningen ket var for folkelig, "rå". Mens med Jørgen Moe om å gi ut en sam ble enklere. Asbjørnsen og Moe sat Asbjørnsen hadde samlet sine histo ling norske folkeeventyr. Asbjørn te med dette dype spor etter seg i rier på Romerike, i Røyken og and sen og Moe møttes som kjent på språkutviklingen i Norge. re Østlandsbygder, var Jørgen Moes brødrene Størens artiumskurs i Nor Innsamlingsarbeidet til folkeeventy fra Ringerike. Hele 23 av 28 eventyr derhov prestegård. Årstallet er noe rene tok de fatt på allerede somme var herfra. De fem øvrige var fra usikkert, men sikkert er at Jørgen ren 1837 - noen uker etter at de var Telemark. Med en slik Ringeriks Moe selv har notert at han gikk hos blitt enige om det. Begge hadde dominans i den første og grunnleg- 12 -
Norderhov "i Prestlære hos Ringe rikspresten" som kona på Øvre Lyse kalte artiumskurset. Med den knap pe vegorienteringen han fikk, tok han som kjent feil av vegen ved Skamrek. Takket være dette ble "En sommernatt på Krokskogen" til. Et annet huldreeventyr som er viden kjent og har direkte tilknytning til Ringerike, er "En Tiurleg i Hol leia". Det holdt han selv for å være sitt beste. Beretningen dreier seg som kjent om jakt- og skytterhistori er sammen med "sin Vend Kaptei nen", som Asbjørnsen benevner den senere general Johan Boll Gram på Ask gods. På Ask gikk det i sin tid et rykte om at Asbjørnsen slett ikke hadde vært på Holleia, han skulle vært "for tung og stabbete til det". Peter Christian Asbjørnsen på fisketur. Dette er høyst tvilsomt - Asbjørn Hans Gude. sen foretok jo lange turer etter at han hadde skrevet om tiurleiken i gende samlingen av "Norske Folke og som lyktes enda mer i gjenfortel 1846. I "Somre og vintre på Ask" eventyr" fikk utvilsomt både fortel ling av sagnene. Disse samlet han har Ingeborg Motzfeldt Løchen for lermåte og språkføring et sterkere foruten på Romerike, blant skyld talt at hennes morfar, general Gram preg av Ringerike enn av noe annet folk og kjente i Christiania og ikke og P.C. Asbjørnsen hadde mange distrikt i vårt land. minst fra Nordmarka. Senere også jaktturer sammen i Holleia. Jørgen Moe var stilisten, det råder fra de mange turene han foretok det alminnelig enighet om. Og at rundt om i landet. Moltke Moe Asbjørnsens "største brist i hans ta De første samlingene av "Norske lent" var hans svake stilfølelse. Det Huldreeventyr og Folkesagn" kom i Jørgen Moes ~ønn som ble vår første te var han selv klar over, og søkte 1845 og -47. Innledningene eller de professor i folkeminner, hørte til Asbjørnsens nære venner. Han var stadig hjelp av gode "sprogkonsu såkalte rammefortellingene som han lenter". Først og fremst var det Jør ga sagnene er som folkelivs- og na som faren sterkt knyttet til Ringeri ke. Moltke Moe reviderte både fol gen Moe, siden av Anders Krogvik, turskildringer minst like verdifulle keeventyrene og huldreeventyrene. Ivar Aasen og Molkte Moe. som sagnene selv. Med sin sans for Selv sa han at han "ble et nyt Med Det var Jørgen Moe som skrev "Inn særegne og fornøyelige trekk hos ledning" til den første fullstendige folk gir han korte, treffende glimt lem af det gamle Firma Asbjørnsen og Moe", et firma som jo har vist utgaven av "NF" i 1851 , der han slår både av fortelleren og av andre fol seg å være usedvanlig levedyktig. fast verdien av eventyr. Siden trakk ketyper. Personer i dagliglivet ble Asbjørnsen og Moe ble ikke rike på Jørgen Moe seg ut av eventyr skildret på en måte som var uvanlig. sitt storverk, men fikk for alltid arbeidet for så å bli en meget av Noen ser på Asbjørnsen som vår skrevet sine navn i verdenslitteratu holdt prest og biskop til sin bortgang første egentlige folkelivskildrer og i 1882. som en forløper for den mer virke ren. Asbjørnsen fortsatte alene og sendte lighetsnære diktning, realismen, som ut flere småsamlinger av eventyr. I for alvor kom med Bjørnssons bon Peter Christen Asbjørnsen var en 1871 ga han ut "NF. Ny samling". defortellinger et tiår senere. overmåte vennesæl mann, godt likt Her var Jørgen Moes "Opptegnelser En av Asbjørnsens mest kjente av høy og lav - også på Ringerike, og Reiser" tatt med. Imidlertid er "Huldreeventyr", egentlig skrømt hvor mange gjennom årene traff den det ingen tvil om at denne "enesam historier, og med direkte tilknytning glade, skrivende vandrer som kom lingen" til Asbjørnsen ikke kan måle til Ringerike, er en "Sommernatt til de sollyse sletter allerede som seg med "fellessamlingen" der Jør paa Krogskoven", der han beretter skolegutt ... gen Moe var med. Men her er friske om turen han gjorde fra hjemmet i Synlige minner etter ham finnes og innslag og "folkelig Tone og Frem Dronningens gate i Christiania, opp så, Ringerikes Museum har både stilling". Det var noe han tilstrebet Sørkedalen, over Krokskogen til skreppa og spaserstokken hans.
13 -et sjeldent eksempel på VESTERN 1600-tallets byggeskikk JO. SELLÆG
Ringerike kan glede seg over en opprør, men huset ble betydelig ska Sensasjonen rekke velholdte gårdsanlegg fra slut det. På grunn av ødeleggelser og Våningshuset på Vestern var en stor ten av 1700-tallet og hele 1800-tallet. tekniske svakheter ved huset, ble vinkelbygning med en toetasjes ho Disse gir oss innblikk i datidens byg det kondemnert av eieren og ned vedfløy og en senere tilbygget ene geskikk på flatbygdene. Går vi len brent under kontroll av Ringerike tasjes sidefløy. Hovedfløyen var i ger tilbake i tid, finner vi svært få brannvesen 29. februar. hovedtrekk oppført i to byggeperio hus med originale bygningstrekk i der. Søndre del var eldst. Senere ble behold. De få bygninger som er eld takkonstruksjonen og de øvre omfar re enn 250-300 år er gjerne betydelig Den særpregede, rappede hoved av 2. etasje fornyet og sammenføyet ombygget i senere perioder. Vi vet bygningen lå like ved hovedveien med en nybygget nordre del. derfor lite om 1600-tallets bolighus i mellom Hønefoss og Klækken, do Det skulle vise seg at kjernen i sønd nedre del av vårt fylke. minerende plassert på en høyde i det re del var laftet opp av stort rund Når et 1600-tallshus en sjelden gang fallende terrenget. Etter tradisjonen tømmer med rette, ovalteljede lafte blottlegges, gis det en kjærkommen skulle den eldste delen være bygget hoder (1). Laftehodenes form var anledning til å supplere den beskjed av Jonas Ramus som var prest i middelaldersk, men er kjent brukt ne kunnskap vi har om disse husene. Norderhov 1690-1718. I håp om å få frem mot midten av 1600-tallet. Ofte er det de større og mer påkos• bekreftet tradisjonen fikk underteg Dette funnet var meget overrasken tede byggverk som har overlevet. nede anledning til å undersøke huset de. I nedre Buskerud kjenner vi Materialet blir derfor lite represen få dager før det brente ned for godt. svært få hus hvor denne lafteformen tativt, men ofte rikere på interessan Med utgangspunkt i de funn som ble er bevart. Det ble derfor naturlig å te detaljer. gjort ved bygningsundersøkelsen, vil sammenligne Vestern med Fiskum I januar 1984 brøt det ut brann i det jeg prøve å gi et bilde av bygningsut på Øvre Eiker hvor befalingsmann store våningshuset på Vestern. Ilden viklingen på Vestern. De eldste da over Eiker len, Herr Laurentz von oppsto i kjøkkenet i søndre del av teringene vil være beheftet med Haddelen bygget sin adelige sete huset og spredte seg til dagligstuen usikkerhet, da som nevnt referanse gård. Første etasje av von Hadde og gjennom himlingen opp i to sov materialet for 1600-tallets byggetra lens hus dukket fram bak nyere pa erom i 2. etasje. Utrolig nok klarte disjoner på Østlandet er spinkelt og neler da gården ble modernisert for brannvesenet å slå ned flammenes ufullstendig. tre år siden. Fiskums avsmalende
Vesterns fasade mot syd og øst omkring 1925. Hovedbygningens eldste del til venstre på bildet. Foto: Riksantikvaren. 1.4 Den eldste delen av ho rominndeling. Stuen på Vestern ble vedbygningen hadde ovale derfor hele 52 kvm. stor. Den eldste laftehoder. Denne formen delen av Norderhov prestegård har var vanlig fra middelalde ren og fram til midten av en tilsvarende planløsning, og her er 1600-tallet. Foto: Jo. Sel stuen på 74 kvm. (5) . Ja, selv von læg. Haddelens Fiskum-gård var delt inn på samme måte, og med storstue på 91 kvm! På Fiskum var det riktignok avdelt en kove i forstuen, og det er ikke utenkelig at dette også har vært gjort på Vestern. Stuen var det store all-rommet, brukt både til matstell, opphold og soving. Rommet var dominert av en stor grue i hjørnet mellom langvegg og midtvegg. Takhøyden var romslig med hele 2,6 meter. Himlingsbjelke ne som bar gulvet i 2. etasje var sti vet opp med en langsgående drager i rommets lengderetning. I motsetning til Norderhov, hadde Vestern to jevnstore rom i 2. etasje. Disse kan ha vært til festbruk eller benyttet som eierens private gemak ker. Peisen må h,a vært den opprin nelige varmekilde for huset, eventu elt supplert med ovner i forstue og ovallaft regnes vanligvis for å være 2. etasje. Dette gir oss en bakre en yngre type enn Vesterns, og her grense for datering av huset. Man er dateringen satt utfra skriftlige kil der til ca. 1615 (2) . Den ovale lafteform ble avløst av sekskantlaft ved midten av 1600- tallet (3). Som eksempler nevnes at Strømsø kirke i Drammen fikk seks kantede laftehoder i 1663-65 og på samme tid ble det i Rollag kirke brukt både ovale og sekskantede laf tehoder (4). Det er derfor vanskelig NORDERHOY PRESTEGÅRD VESTERN 11ø so -1100 ? HoOO - lw50 ? å tro at en sentralt beliggende stor gård som Vestern hadde fått sine ovale laft etter midten av 1600- .. tallet. Konklusjonen ble derfor at huset måtte være godt over 300 år - gammelt. Hvordan stemte dette med andre detaljer i huset? iRA.DlSJONElL G'Tl/l: j/ø()(J~ OG 17DO•T,'.UeT Romplanen - GRUNN PLANER Vesterns gamle grunnplan skilte seg FOR lbOO · TALLSI-IUS ikke ut. I 1. etasje hadde huset en SOM tR OMiAI.T I ARTll
•• • I & J • • • Eli 1 , 1e llll~,41tti,.JI•• l•I• /Jol.§-... ,. 6/. ., Bygningsdetaljer fra ombygningene på 1700-tallet. Skapet må være fra den første ombygningen omkring 1760-80. S. 18. Kjøkkendør en, vinduet og hoveddøren kom til ved ombygging kort tid før 1800. Munkestua på Norderhov prestegård har en tilsvarende hoved dør. Oppmålt av Jens Dunker i 1925. Riksantikvarens arkiv.
meret avteljet fram mot beitskia og Det ble ikke funnet spor etter inn stil. Enkelte trekk av rokokko hang senere blankslitt etter mange års vendig maling fra den første tiden, igjen. Vi skal følge husets hamskifte bruk. hverken i 1. eller 2. etasje. Det ble i siste halvdel av 1700-tallet. På et senere tidspunkt, trolig ut på derfor en stor overraskelse å komme Huset på Vestern hadde nok vært 1700-tallet, ble inngangen flyttet til opp på loftet! I gavlveggene var vanskjøttet gjennom lengre tid. En stuen, og 1. etasje fikk derved den nemlig flere eldre veggstokker fra de nødvendig hovedreparasjon ble akershusiske grunnplan (7). Denne øverste omfar av 2. etasje (som ble kombinert med en utvidelse mot planløsningen er kjent fra et stykke skiftet ut ved forlengelsen av huset nord i form av en stor sal og en ut på 1700-tallet. Den nye døren på 1700-tallet) brukt på nytt. Noen gjennomgående forgang. Fra flere fikk ordinær dørkarm, elegant utført av disse hadde rester etter frodig hold har jeg fått opplyst at denne med karnissprofil og malt grønnlig kroting, livlige og varierte mønstre forgangen hadde fungert som port blå med tjære som bindemiddel. som hadde lite til felles med ranke rom med trase for hovedveien De eldste dørene som ble funnet i dekoren vi ellers kjenner fra 1600- gjennom huset. Hvis dette er kor huset var to labankdører, fint ut tallet. Krotingen var i sort og hvitt, rekt, blir det vanskelig å plassere formet med karnissprofiler på laban eventuelt også gråtoner. Mønster og trappen opp til 2. etasje. Før huset kene og kunstferdige gangjern. Den form var fortsatt godt synlig på tross brente ned, lå trappen i et tilbygg i ene døren hadde fortsatt i behold av et par hundre års stemoderlig forlengelsen av forgangen, oppført i enkel rokokkomarmorering med plassering på et utett loft. Jeg antar sveitserstilperioden. palmer. Dørene kan være opprinne at krotingen hører til husets første Annen etasje på bygningen må ha lige, men sto nå sekundært plassert. tid omkring 1600, og er nok et eks vært i dårlig forfatning. Flere omfar Blyinnfattede glass i trerammer var empel på at Vestern skulle vært tatt ble erstattet med nytt tømmer før et den første form for vinduer. Disse vare på for ettertiden. nytt tak ble lagt over hele huset. var uoppnåelig for de fleste på Som tidligere nevnt, ble en del av de 1600-tallet, og derfor forbeholdt de gamle materialene brukt på nytt ved Modernisering velstående. Jeg vil tro at Vestern har ombyggingen, både veggstokker og hatt vinduer allerede fra oppførel for 200 år siden taktro. sen. Vinduene må ha stått på steder De fleste eldre detaljer i interiørene Nye vinduer ble satt inn - 2 ram hvor nye og større vinduer senere på Vestern hadde preg av to moder mer med 8 glass i hvert vindu. Den var satt inn. De eldste spor etter niseringer. Den første i gjennomført ne gang ble sprossene laget av tre og åpninger som ble funnet, svarer godt rokokkostil kan være utført 1760- fint profilerte. Vinduene var høyere overens med den tradisjonelle for 1780. Dernest ble huset igjen rustet enn de gamle blyvinduene. Inn men på blyinnfattede barokkvindu opp omkring 1780-1800. Denne gang gangsdøren ble på samme tid flyttet er. i ny klassisk drakt - Louis Seize- fra stuen til portrommet. 17 Ny tofløyet hoveddør med trekk tem og var gift med Inger, datter av både fra rokokko- og Louis Seize sagbrukseier Knud Knudsen. Fred stil ble satt inn. Flere vinduer ble riks fortid er ikke kjent, med det er skiftet ut og forsynt med listverk i antatt at han var innflytter fra byen den nye stil. (Bragernes eller Christiania??). Det Innvendig ble det gjort lite. Ny dør ser ut til at Fredrik giftet seg til noen mellom stuen og forstuen kom på av sine sagrettigheter, men han har
plass. I 2. etasje ble det siste sove 0 neppe kommet tomhendt til denne rommet delt i to og panelt med rupa krevende virksomhet (9). nel, også dette en murimitasjon. 7 Fredrik Olsen Vestern har hatt posi Siden forrige byggeperiode hadde fargeholdningen skiftet. Nå domi sjon og økonomi til å reise stashuset nerte blågrønne farger. Det minste på Vestern, men jeg tviler på at av de nyinnredede soverom ble malt Vestern først ble reist omkring 1670. i sjøgrønt med en gyldenbrun mean Den nevnte romdekoren kan kansk derbord oppunder himlingen. je tilskrives ham, men husets bygg Med unntak av noen få sveitserstil herre må vi nok søke tidligere i år• detaljer gikk hovedbygningen på hundret. Før Fredriks tid var Ves Vestern uberørt gjennom de neste tern enkesete for Norderhov-pres 150 år. De senere tiårs behov for ten, og det er neppe i denne sam menheng huset ble reist. Tidligere JaAI I aJ11••1111 .,.,.,o pregløshet og uinspirerte flater fikk /)~··· ,. I[. t lov til å dekke til det gamle, og det eiere kjenner vi ikke, men det ser ut måtte en brann til for å avdekke det til at Vestern gjennom hele første Innvendig ble rommene i 1. etasje vakre interiøret. del av 1600-tallet har vært eid av og ett soverom i 2. etasje panelt for kirken. I så fall må vi også regne første gang med bredt vekselpanel Byggherrene med den mulighet at huset er blitt hvor overliggeren hadde en bred Hvem var byggherren som -reiste tilflyttet Vestern fra et annet sted på buet profil. I stuen ble det montert dette praktfulle våningshuset om Ringerike. Dermed vil både Fredrik et skap med nydelig profilert over kring 1600, og hvem sto ansvarlig 0. Vestern og senere presten Jonas stykke. En bevart en-speilsdør skri for det "nye" Vestern i siste halvdel Ramus komme inn i bildet som mu ver seg også fra denne perioden. av 1700-årene? La oss sammenholde lige oppdragsgivere, men husets Fargene som ble brukt var bl.a. rødt nyervervede kunnskaper fra byg egentlige byggherre forblir ukjent og guloker. Himlingene i 1. etasje ningshistorien med det kildene har å for oss. ble hvite med friske, røde bjelker. fortelle. Ansvarlig for den første ombyggin Louis Seize-stilen brøt med rokok Sagbruksnæringen på Ringerike ble gen på 1700-tallet var nok Lars Jens koens utbroderte flater. Nå skulle fra 1620-årene og utover en viktig en Sætrang som i 1736 giftet seg huset preges av orden, renhet og økonomisk faktor i bondesamfunnet med enken Inger Marie Fredriks symmetri, geometriske motiver og (8) . En stadig mer omfattende bjel datter Western på gården. Sætrang klassiske forbilder. ke- og bordproduksjon ga store inn var tydeligvis en driftig kar. Han Vesterns byggeperioder hadde satt tekter som indirekte kom hele sam kjøpte opp den privateide delen av sitt preg på fasaden. For å skape en funnet til gode. Fram mot midten av gården i 1746 og fortsatte som lei 1600-tallet tok byborgerne i Chris helhet og samtidig dekke over even lending under kirken på den øvrige tiania og på Bragernes over de fleste tuelle skavanker i den gamle bygnin gårdspart til sin død i 1785. gen, ble hele huset rappet utvendig. sagene, og det var kun en håndfull Dermed skapte man en illusjon av bønder som deltok i dette hasardiø- Etter Lars Sætrangs død overtok murhus, en billig måte å høyne hu 3e spillet hvor innsatsen var stor, hans annen hustru Gunhild Gun sets status på. Murhus var jo det men hvor utbyttet også kunne bli dersdatter Western. Hun solgte i uoppnåelige mål for datidens bygg betydelig. Det er naturlig å se om 1792 til svigersønnen Samuel Jensen herrer. Husets laftekasser ble ut det er forbindelse mellom dette mil Øren. Han og kona Inger Larsdatter formet med 3/4-søyler eller pilastre, jøet og oppførelsen av Vestern. satt med gården til 1830-årene og og bygningen fikk derved et stramt En av de få bøndene som drev sag har nok fortsatt moderniseringen av og enkelt preg. Kortveggen mot syd bruksvirksomhet i konkurranse med Vestern i Louis Seize-stil kort etter fikk brystpanel under vinduene ut byborgerne var Fredrik Olsen Ves overtagelsen. vendig. Også her var murhuset for tern (Holst). Han tok aktiv del i bildet, idet panelet ble utført av tre sagbrukseventyret fra 1668 og ut I dag er det gamle Vestern borte og i kvaderimitasjon (steinimitasjon). dette århundre. Han bodde på Ves- Ringerike et kulturminne fattigere. 18 betydelig etter flatbygdene når tilhugne laftehoder mot søndre Henvisninger: nye ting ble tatt opp. del og er reist som et supplement 1. 1600-tallets ovale lafteform er 5. Det har vært vanlig å regne nord til denne. vanligvis avsmalende mot ende re fløy på Norderhov prestegård 6. Roar Hauglid antyder midten av ne. Den rette formen laftehode som den eldste, men dette er 1600-årene (Fortidsminneforen ne hadde på Vestern var vanlig i neppe riktig. Prestegården består ingens årbok 1951/52, side 88). middelalderen. Jutulbua på av tre fløyer, alle svært ulike i Gisle Midtun og Halvor Vreim Oraug ved Askim har tilsvarende form og planløsning. Den søndre mener omkring 1600. Haddelens lafteform. Arkitekt Arne. Berg del har toromsplan og andre byg våningshus på Fiskum ble bygget har datert dette huset til ca. 1600, ningstrekk som plasserer den i med peis omkring 1615. til tross for årstallet 1663 som er samme gruppe som Vestern. Med 7. Eilert Sundt lanserte begrepet risset inn på en stokk øverst i utgangspunkt i den sekskant "akershusisk plan" om stuebyg mellomveggen. Som på Vestern, ede lafteformen, er det naturlig ninger med to- eller tre-romsplan har også Jutulbua laftehals i øvre å antyde at søndre del er reist i hvor inngangsdøren førte direkte del av stokken og med tilnærmet siste halvdel av 1600-tallet eller inn i stuerommet. Hustypen er likt snitt. tidlig på 1700-tallet (men før utbredt over det meste av Øst• 2. Einar Sørensen: "Sensasjon på 1716). Rått avhugne laftehoder landet (Eilert Sundt: "Om byg Fiskum gård", Bevar' Meg Vel mot nord tyder på at huset er nings-skikker på Landet i Nor nr. 3/82, organ for Buskerud av bygget inntil et eldre hus som ge", 1862). Søre Høimyr i Fles deling av Fortidsminneforenin senere er fjernet. En kjeller lig berg er såvidt vites den eldste gen. Videre kan påpekes at lafte ger i grensen mellom bygnings daterte bygning med dør direkte arbeidet på Vestern er meget likt kroppene og kan tyde på at det inn i stuen i vårt distrikt, oppført Søndre Selvig i Hurum, som er eldre huset ble kortet inn da 1731. Vi må imidlertid anta at datert til middelalder. Jeg vil søndre del ble reist. Her er også romplanen har vært brukt i byene imidlertid ikke utelukke at også eldre gulvlag som kan være en lenge før dette tidspunkt. Selvig er bygget omkring 1600. rest fra tidligere hus på tomten. 8. Andreas Ropeid: "Hønefoss", b. 3. Hilmar Stigum antyder omkring Nordre del har erstattet det som 1, 1952. 1650, Trond Gjerdi 1600-årene. var tilbake av det eldste huset. 4. I 1665 var sekskantlaftet nådd Bygningen har svakt sekskantlaft 9. Lagesen: "Ringerikske Slekter", helt opp til Nore i Numedal hvor og en 4-romsplan som hører b. 2, s. 249 ff, 1930, og "Tids laftet på Nordre Sporan fikk den hjemme i første halvdel av 1700- skrift for Genealogi", b. 2, s. ne utforming. Dalene lå vanligvis tallet. Også dette huset har rått 292.
200-års jubileum på Gamme/ klokkergården Hunstad
I mai ble det feiret et jubileum på Hunstad gård, til minne om han som grunnla den første faste skole i-Hole: Haagen Hurum. 200-300 mennesker var til stede på den vakre gården hvor alt er tatt vare på med stor pietet. Hole ungdomsforenings kor sang under ledelse av Nils Johannessen, oldebarn til gamme/klokkeren og lær• er og kirkesanger som ham. F. Hildisch, gårdens eier, berettet om foregangsman nen Haagen Hurum, her var utstillinger av skolesaker, protokoller m. v. og av gamle redskaper og husgråd. Dessuten var det raus kaffeservering til alle de mange gjestene.
19 "Kong Olavs heimkomst"
historisk spill på Bønsnes GUDBRANDHVATTUM
Nonner og munker i stille tog - det er Hole kirkekor som synger de gamle hymner. Folk fra hele "Ringeriket'' var kommet til Olavsspillet på Bønsnes.
I forbindelse med kulturdagene i Olav, Olav Digre som han også ble på veg. Vi måtte ha en scene og vi sommer ønsket Hole kulturstyre et kalt, dro tidlig ut på vikingferd og måtte ha drakter og utstyr av for historisk innslag på' Bønsnes. Hole skaffet seg både kongsnavn og gull skjellig slag. kirkekor ble spurt om de kunne ar og heder. En kan derfor skjønne at Fra tidligere hadde vi nærmere 30 rangere noe slikt og koret tok imot det var ei storhending når det kom munke- og nonnedrakter som ble utfordringen. Undertegnede ble ilbud til dronning Åsta og kong Si valgt som koordinator og pådriver. gurd at nå var Olav kommet hjem Hva slags form skulle så et eventuelt fra hærferd og ville gjeste Åsta, mor historisk spill ha? Koret ble stilt helt si' og stefaren Sigurd. fritt her. Det var nærliggende å ten Snorre forteller vakkert om livet på ke at når Bønsnes med sin gamle kongsgarden og om alt det oppstus kirke og med sine rike historiske set det ble da meldingen om det vik tradisjoner var valgt som spillested, tige besøket kom. Her hadde en måtte en også finne historiske hen stoff til et historisk spill, mente vi. dinger som en mener faktisk har Hovedmanusforfatter var altså Snor funnet sted på Bønsnes. Og da kom re, men i tillegg var vi så heldige at selveste Snorre Sturlason oss til vår lokale Ringeriksdikter Elling M. hjelp. Ifølge Snorre bodde kong Si Solheim har diktet om nettopp dette gurd Syr på Bønsnes sammen med i sin "Kong Olavs heimkomst". Da sin dronning Åsta. Dronning Åsta vi gjerne ville ha med de mer alvorli hadde vært gift tidligere som vi vet, ge politiske drøftingene som også med vestfoldkongen Harald Grens fant sted i forbindelse med besøket, ke og hun hadde med han sønnen laget kormedlem Otto Øvrevik en Olav, senere Olav den hellige. Ha passende tekst på det. Undertegne rald Grenske døde da Olav var gans de satte det hele sammen, og så ke liten og så ble Åsta altså gift med hadde vi altså selve spillet. Thorleif Raaen som Olav Digre. Frithjof småkongen Sigurd Syr. Sammen Nå hadde vi spillested og manus, Rudstaden var mester for draktene. Thor hadde de fem barn. men likevel var vi bare et lite stykke Nøsterud h.adde smidd sverdet. 20 utstyret som vi trengte til spillet. Vi som skulle gjøre - Olav Tvergrov ville også lage utstyret av en slik som var selve hovedarkitekten, Si kvalitet at vi kunne bruke det ved gurd Berg og Eilev Øynebråten. senere spill. Mange timer ble brukt ved treskjæ• Ved siden av draktene var det bok rerbenken av disse tre karene, men stavelig talt et jordnært problem, vi så ble også resultatet en sitteplass måtte ha sko til aktørene våre. Vår som er en konge verdig. lokale skomaker Anton Vie i Sund Ved storbesøk var det vanlig å "tjel vollen tok på seg den jobben og la de" vegger og benker, d.v.s. de get 9 par utmerkete vikingsko, inspi hengte tepper på veggene og dekket rert av skomodeller fra Oseberg til benkene. Dette måtte jo også vi funnet. gjøre. Berit Skaug ( dronning Åsta), Våpen måtte vi også ha. Her kom lærer på Røyse skole, laget sammen vår lokale smed og altmuligmann med seks elever et nydelig billedtep Tor Nøsterud oss til hjelp. Han pe med motivet Ragnhilds drøm, smidde e_t praktsverd, spesielt tileg symbolet på Haraldættens makt og net hellige Olav. Håndtaket frem utbredelse. stiller både vikingskip og riss av Saave Skaar, også holeværing, laget Bønsnes kirke og dronning Ragn tepper til benker og høgsete som Berit Skaug som dronning Aasta. hilds tre. Med dette sverdet i hende passet sammen med billedteppet. Et ne ville nok hellige Olav vært bedre hestedekken ble også laget av hen brukt i forbindelse med kirkekorets rustet i slaget på Stiklestad, mener ne. historiske innslag på Storøya som Nøsterud. Sverdet er smidd med Men scenen er ikke nevnt. Vi ville meren 1984. Eneansvarlig for disse stor faglig dyktighet, men også med ha en skikkelig scene med påstående draktene var kormedlem Fritjof ekte kjærlighet til bygda og dens skåle. Den ble laget av kormed Rustaden. Han ble straks svært en gamle historie. lemmene og støttespillere på dug gasjert i å lage drakter til spillet _og Høgsetet var en viktig del av viking nad. Her var vi så heldige å ha en tross travle gjøremål på forskjellige skålens inventar. Det måtte vi også vaskeekte scenograf, Christian Ege andre områder, komponerte han, ha med. Men hvordan så et slikt mar, bosatt like i nærheten av Bøns klippet til og til dels sydde han nær• høgsete ut? Ingen visste det. Selv på nes. Han var oss til stor hjelp, både mere 50 drakter når vi tar med fjor historisk museum i Oslo var de usik ved utforming av scene og utstyr og årets produkt. re. Men med god hjelp fra treskjær• hjalp oss også med instruksjon. Men Et hovedprinsipp ved opplegget vårt ermester Friedstrøm ved vikil!g selve den tekniske scenekonstruk var at vi ville at flest mulig holevæ• skiphuset på Bygdøy, fikk vi en sjonen var det kommunens snekker, ringer skulle være med som aktører modell å arbeide etter. Og arbeidet, Svein Vestereng som hjalp oss med. i spillet og også være med å lage det det var det tre lokale treskjærere Forts. s. 45
ff " En vikingeskål var reist og høgsetet hadde de hentet modell til i Vikingeskipshuset på Bygdøy. Skoleelever hadde sydd refil'en bak høgsetet. 21 Eyvind Fjeld Halvorsen Diplomer som kilder til Ringerikes historie i middelalderen I er nevnt i middelalderlige dokumen Oslo. I løpet av 1700- og 1800-tallet Fra omkring 1300 til omkring 1500 ter, er navneformen tatt med i dette kom det også inn til arkivene en hel eller enda litt lenger er diplomer verket. Buskerudbindet av Norske del diplomer som hadde vært i privat hovedkilden til kunnskap om det Gaardnavne ble utgitt av Hjalmar eie, og det hender fremdeles at det som foregikk på Ringerike i den Falk i 1909, og dermed er selvsagt kommer inn skinnbrev som gaver til perioden. Diplom er den betegnelse de brevene som først ble utgitt i bind offentlige arkiver. Enkelte ganger vi nå pleier å bruke om kortere do 21 av Diplomatarium Norvegicum har diplomer vært sendt inn til av kumenter, utstedt av konger, em (heretter forkortet DN) ikke kom skrift og returnert til eieren. Det er betsmenn eller privatpersoner, i met med. naturligvis svært så lett å skjønne at form av kunngjøringer, åpne brev. I De diplomene som eksisterer i dag, eierne gjerne vil beholde slike saker, middelalderen ble slike dokumenter er for det aller meste bevart i offent men så lurt er det ikke, for ofte viser oftest skrevet på skinn (pergament), lige arkiver. Det gjelder ikke bare det seg at arvinger ikke interesserer og det er heldig, for skinn bevares dokumenter utstedt av offentlige seg for eller ikke vet om verdien av lettere enn papir. Det aller meste av institusjoner, men også en hel del skinnbrevene, og så blir de kassert. det som er bevart av norske diplo skjøter og vitnebrev som opprinnelig Det viste seg da bind 21 av DN skul mer fra middelalderen er utgitt i det var private. Mange av disse skjøtene le utgis, at Riksarkivet hadde av store verket Diplomatarium Norveg kom inn i offentlige arkiver alt i skrifter av en hel del brev som skulle icum, som begynte å utkomme i middelalderen, og det er nok en være med. Utgiverne ville helst kon 1847, og som ennå ikke er avsluttet. vektig grunn til at de er bevart. trollere avskriftene og fotografere Bind 21 kom i årene 1970-76, og Skjøter og vitnebrev var hjemmels dem, og det ble gjort undersøkelser neste bind er i arbeid. Planen er å dokumenter for eierne, og når så for å få tak i originalbrevene. Men trykke alle norske brev og aktstyk gårder og gårdsparter ble gitt til el svært ofte var det ikke mulig å opp ker fram til ca. 1570. Diplomene er ler kjøpt av en kirkelig institusjon, spore dem. Så den som har et slikt av mange slag, og svært mye i de 21 fulgte naturligvis hjemmelsdoku brev bør helst forære det til et of bindene har mer rikshistorisk enn mentene med. De kirkelige institu fentlig arkiv, og i alle fall sørge for å lokalhistorisk interesse, men det er sjonene var velorganiserte og alle få det fotografert. nok igjen for lokalhistorisk interes prester var selvsagt lese- og skrive I Diplomatariet er det nå trykt om serte å glede seg over. kyndige. Dermed ble brevene tatt kring 100 diplomer fra før 1500 som skikkelig vare på, ofte i steinhus. har noe med Ringerike å gjøre. Det Utgivelsesmåten er ikke særlig bru Spesielt de brevene som hørte til er ikke helt lett å gi et nøyaktig tall, kervennlig; i første bind ble det, sentralkirkelige institusjoner ble fordi en del dokumenter bare så vidt naturlig nok, tatt med brev fra alle skikkelig bevart. Det var nok ofte omtaler Ringerike. Grovt sett kan tider, i kronologisk orden, for å gi mer tvilsomt med brev som byg diplomene deles inn i tre grupper: leserne en smak av hva for skatter deprestene hadde ansvar for. A. Dokumenter som er skrevet på som lå gjemt i arkivene. Men slik Da reformasjonen kom, ble deler av Ringerike. fortsatte utgiverne bind for bind, de kirkegodset konfiskert og hjemmels B. Dokumenter som angår personer begynner hvert stykke med aktstyk brevene havnet i sentraladministra eller jordgods på Ringerike, men ker og brev fra 1200-tallet ( eller eld sjonens arkiver, men mye gikk nok er skrevet utenfor distriktet. re) og fortsetter fram til ca. 1570. også tapt i overgangsperioden. En C. Dokumenter som bare så vidt For brukerne hadde det nok vært del av det gamle kirkegodset ble nevner Ringerike, men også bedre om de hadde tatt for seg arkiv brukt til avlønning av embetsmenn, gjelder andre distrikter. for arkiv, dokumentering for doku f.eks. biskoper og medlemmer av mentering, for slik det nå er må domkapitlene, og hjemmelsbrev for Det er den siste gruppen det er vans brukerne ofte lete etter brev som slikt gods ble bevart i bispedømmets kelig å avgrense, for særlig i slutten hører sammen i forskjellige bind. arkiv (stiftskistene). Fra disse arki av middelalderen forekommer det De som arbeider med lokalhistorie, vene kom brevene ved utlån til Den kongebrev og kunngjøringer som kan i stor utstrekning bruke Oluf Arnamagnæanske Samling i Køben gjelder hele landet, og dermed også Ryghs store verk Norske Gaardnav havn omkring år 1700, og der lå de Ringerike, uten at navnet er nevnt. ne som register, for så sant en gård til de ble deponert i Riksarkivet i De fleste diplomene er heldigvis ori- 22 ginaler, noen er avskrifter fra mid mye ut av dem som mulig. For med lige typer bønder i en annen sam delalderen, vidisser, dvs. bevitnede det store folketapet ved pesten i menheng. Det forutsettes at alle frie og dermed rettsgyldige avskrifter. 1349 og seinere pester, må vi kunne menn har samme plikter når det De er stort sett svært gode kilder. regne med at det skjedde betydelige gjelder å overholde religionens bud Verre er det med avskrifter fra 1500- forandringer i livet på bygdene, og om faste og helg. Men det omtales og 1600-tallet. De er ofte utført av det kan være interessant å finne ut også nyrydningsmenn som bor langt folk som ikke forstod det gamle hvordan livet artet seg før denne unna bygda, så loven er tydeligvis språket så godt, og som av og til kan nedgangen satte inn. skapt i en tid da nyrydning av jord i ha hatt vanskeligheter med å lese Nå gir ikke diplomene direkte de stor stil også i avsides strøk, gikk for gammel skrift. Slike avskrifter må opplysningene historikerne gjerne seg. Disse rydningsmennene var frie brukes med forsiktighet, og en må vil ha, for de som skrev var opptatt bønder, men det er jo ikke dermed dessuten være på vakt mot forfalsk av det de gjorde og ikke av sam sagt at de ble akseptert som likever ninger, som det finnes en del av. funnsspørsmål eller historie. Men dige av hauldene på de gamle gårde• Av noen diplomer er det bare bevart noe nytte kan vi ha av andre kilder ne. utdrag eller innholdsfortegnelser, også, først og fremst av lovene. På I kongesagaene blir træler fremdeles eller bare løslig omtale f.eks. i ting 1300-tallet gjaldt Magnus Håkons• av og til omtalt på 1100-tallet, men bøker fra seinere tid. sons (laga bøters) Landslov, et stort på 1200-tallet er det slutt, og Mag Den største samlingen av registre og moderne lovverk for hele landet, nus Lagabøters lover nevner ikke over diplomer som nå ikke lenger som er laget for det samfunnet kon træler eller frigiving, så det var vel eksisterer er det såkalte Akershus gesagaene for 1200-tallet gir oss et da ikke lenger noe problem. Men registeret av 1622. Ved reformasjo bilde av. Men ikke alle lokale avvik om trælene etter loven var blitt frie nen ble klostrene i Norge avskaffet kan komme fram i et slikt lovverk mennesker med fullt ansvar for sine og deres gods ble lagt under kronen. for et helt land. Den gamle loven for handlinger etter loven, er det ikke Hjemmelsbrev som hadde ligget i opplandene, Eidsivatingsloven, som derfor sagt at de stod helt fritt i lo arkivene til Hovedøya og Nonnese gjaldt på Ringerike før Magnus La kalsamfunnet, i bygda, overfor et ter klostre ved Oslo og Verne klos gabøters tid, er dessverre for største terkommerne etter dem som hadde ter i Østfold ble samlet på Akers parten gått tapt. Bare kristenretten, gitt dem fri. Det er en kjent sak at hus, og disse brevene ( det var over som gjelder de kirkelige forhold er tradisjonelle holdninger kan bestem 2000 av dem) ble registrert i 1622. bevart. Den gir en oversikt over me forholdet mellom mennesker hva Det ble artgitt når de var skrevet og samfunnet slik det var den gang enn lovene sier. I skattereglene for hva innholdet var. Men opplysninge denne loven ble vedtatt, sannsynlig Ringerike, slik de er fastsatt i Hå• ne er svært korte og ufullstendige, vis en gang på 1000-tallet, og det kon V's retterbot fra 1297, blir det og navnene ofte svært forvansket. kan være nyttig å sammenligne det regnet med to skatteklasser, hver De aller fleste brevene er seinere samfunnet kristenretten beskriver bonde skal gi 4 ertoger og hver ein forsvunnet, og det er et stort tap. med det samfunnsbildet vi kan få virke 2 ertoger. Altså regnes det Det fantes bl.a. flere brev om Va tak i gjennom diplomene. med to slags bønder, med forskjellig ker, om Setrang, Egge, Semmen o. Kristenretten går for det første ut skatteevne. fl. i kistene på Akershus. fra at den normale samfunnsborger Av dette må vi kunne slutte at sam er bonden. Over ham i stand står funnet slik det var ved begynnelsen Il bare lensmannen, under ham står av 1300-årene hadde forandret seg De omkring 100 Ringeriksdiplome løysinger, frigivne og træler. I regle en god del siden kristenretten ble ne fra før 1500 fordeler seg noen ne om legrkaup, betaling for begra gitt bortimot 300 år tidligere. Fra lunde jevnt over tidsrommet fra velse og gravsted, står det at for stedsnavnstudier og arkeologi vet vi 1291 til 1500, med omkring 25 brev lendmann, hans kone og barn skal at det har foregått en betydelig ny på hver femtiårs-periode. det betales 12 alen vadmel, for lend rydning i Østlandsbygdene i disse 24 av diplomene er skrevet i den mannens barn over 40 år og haulder 300 årene, og fra Magnus Lagabø første perioden, før den store Man med deres koner og barn 7 alen, for ters landlov vet vi at mange bønder nedauden vinteren 1349-50. De hø løysings sønn 4 alen, for løysing 3 var leilendinger. rer altså hjemme i det vi pleier å alen, for ufri og for træl en veid Med utgangspunkt i lovtekstene kalle den gammelnorske tiden, før pening. Hauld er altså betegnelsen venter vi da å finne et annet bonde den voldsomme økonomiske og der på en helt fri bonde, og det er tyde samfunn i en typisk jordbruksbygd med også politiske nedgangen i slut ligvis mange steg mellom en bort som Ringerike enn det Eidsivatings ten av middelalderen. Siden det er imot rettsløs træl og løysings sønn, lovens kristenrett skildrer, et sam de eneste kildene vi har som virkelig siste ledd før overgang til helt fri funn uten træler og løysinger, men gir oss små glimt av lokalsamfunnet mann. med storbønder og småbønder, selv i denne tiden, må vi prøve å få så Kristenretten omtaler også forskjel- eiere, større jordeiere og stormenrt
23 (lendmenn) på den ene siden og lei Om Lavranskirken, den viktigste omtalte jordboka fra omkring 1400, lendinger, nyrydningsmenn og frie kirken i Tønsberg, står det i biskop så den er vel makeskiftet bort. I arbeidsfolk på den andre siden. Øysteins jordebok for Oslo bispe 1456 var Ulleren adelsgods, med to dømme fra omkring 1400, at den før skippund korn i landsskyld, og like III Mannedauden hadde vært kollegiat så først på 1600-tallet. Av de 24 eldste diplomene er de kirke. Det hadde vært et kollegium fleste isolerte brev som ikke har på fire prester knyttet til den, og det sammenheng med andre diplomer, lå mye jordgods til både kirken, IV men fire diplomer gjelder "Nedre prestene og flere prebender og alte Det finnes flere eksempler i diplom gården Mo på Røyse" og tre (pluss re. Men nå var det bare en prest materialet på at folk utenbygds eide ett til fra 1389) gjelder Øvre (Nord der, pga. nedgang i inntektene og gods på Ringerike. Det var gifte re) Vesteren i Haug. prestemangel. målspolitikken hos jordeiende bøn Det eldste bevarte diplomet vi har Ogmund har vært en av disse preste der og de strenge reglene som for som omtaler en gård på Ringerike ne i velmaktstiden før Mannedau bød giftermål med til og med tem er datert Jarlsøy (Jersøy) ved Tøns den, og han har tydeligvis vært en melig fjerne slektninger, som gjorde berg 16. mars 1291. Det er utgitt i velstående mann siden han gir jor at jordegods havnet i hendene på DN, bind 2 nr. 29, og nå også med degods til Hallvardskirken i Oslo. folk utenfor bygda. Blant de bevarte fotografi av originalen og oversettel Han sitter altså som prest i Tøns diplomene er det eksempler på slike se i Corpus Codicum Norvegicorum berg, og eier jord på Ringerike, som utenbygds ekteskap i et brev utstedt Medii Aevi, folio serie bind 2 "Nors han inntil nå har fått inntekter av. av Ogmund på Hundstad og hans ke diplomer til og med år 1300" Noe mer enn det som står i brevet kone Gunna 17. november 1340. De (Oslo 1960). I oversettelse lyder det: vet vi ikke om ham, men vi forstår kunngjør at Gunna gir sin datter Til alle de menn som hører dette at han er en representant for den Sigrid 3 øresbol i en gård på Modum brev sender Ogmund Toraldesson, delen av bøndene som eide mer jord i giftingsgods, med samtykke av prest ved Lavranskirken i Tønsberg, enn de brukte selv, de mindre gods Ogmund og av sin bror Kolbjørn på Guds og sin hilsen. Fordi enhver er eiere. Det var denne klassen av Darbu, på Eiker. Gunna var vel alt den mest skyldig etter sin evne som bønder som sendte sine sønner til så født på Eiker (DN X nr. 41). han har fått mest av, og (fordi) jeg erkjenner at min herre Andres, bis- hoffet for at de skulle bli hirde I et diplom datert 7. mai 1329 får vi kop i Oslo og min herre Eivind, mann, eller skaffet dem utdannelse innblikk i formuesforholdene i en biskop etter ham, har gjort meg så de kunne bli knyttet til de store annen ætt (DN XI nr. 14). Diplomet mest godt, skjønt uverdig, (ved å la kirkelige institusjonene som ved si er dessverre bare bevart i kopi fra meg nyte godt) av godset til den den av sine kirkelige plikter også omkring 1600 fra gårdsarkivet på hellige Hallvards kirke i Oslo, så vil jeg at alle menn skal vite at jeg gir, deltok i administrasjonen av landet. Gulsvik, og er derfra kommet til frisk og rask, til den hellige Hall Det må ha vært mange av dem på Riksarkivet. Det er utstedt av "Arne vards domkirke i Oslo, til evig eien denne tiden. De utgjør den klassen presten vicarius. anunder Hoffue og dom, to halvfemte spanns hefselde som omtales som kongens hånd• Alff a Vee" som forteller at de vur bol og to øresbol i den gården som gangne menn i Kongespeilet og i derte den arven som skulle tilfalle heter Ulleren på Røyse på Ringeri ke. Og jeg erklærer den avhendet lovene, og de dannet ryggraden i det Eiliv Gunnarsson etter hans datter fra meg fra denne dag, på alle må• norske kongedømmet på 1200-tallet. Sigrid, fra "Torger a Vappin", til vel ter, og under domkirken, slik at Forutsetningen for at de kunne delta 24 forngilde merker. Og Eiliv fikk ½ dens forstandere fra nå av skal ha i administrasjonen, være ved hirden, markebol i Berg og "Rustadh" i den og bestemme over den slik Gud la sine sønner ta arbeid hos syssel Bergsmarka som sikkerhet til Tor lærer å gjøre. Og til merke på at jeg gav denne menn og andre embetsmenn, var at geir skaffet ham annet jamngodt gaven frisk og rask, og at den skal de hadde så pass gode inntekter av gods "her på Ringerike". Dessuten bli under domkirken, satte nå hr. sitt jordegods at de ikke trengte inngikk litt jordegods i Hallingdal i Eivind biskop sitt segl under dette hjelp av sønnene til å drive gården. avtalen. Det er ikke tale om store brev, og sira Geirlaug og sira Helge Den gårdsparten Ogmund gir til eiendommen her, men likevel er alt og sira Torkel, korsbrødre, sine segl, og jeg mitt segl. Disse andre Hallvardskirken var ikke en bestemt så godset spredd rundt i flere byg menn var til stede ved denne over del av gårdens jord, men en bestemt der. Dessverre har ikke avskriveren dragelse: Sigurd kapellan, sira Lod del av den landskyld som skulle be skjønt navnene helt. I originalbrevet ve , sira Ambe, prester, Guttorm på tales av hele gården. Men vi får ikke har det nok stått at vurderingsmen Tom, Rolv lange, Håvard lang, og vite hvor stor landskyld som ble be nene var Arne prestr vicarius a Nier flere andre gode menn. Utstedt ved Jarlsøy Anno Domini 1291 , 16. talt for hele Ulleren, så vi vet derfor derhofue ok Alfr a Ve eller noe slikt, mars. ikke hvor stor del Ogmund ga til dvs. "Arne prest, vicarius (hjelpe Bakpå, med seinere hånd: Om Ulle kirken. Gårdparten ligger ikke len prest) på Norderhov og Alv på Ve". ren på Røyse på Ringerike. ger under Hallvardskirken etter den Sigrid, som må være død barnløs 24 siden faren arver henne, har vel vært VI altså brukeren så heldig å ha kongen gift med Torgeir på Uppin, dvs. Derimot kan det tredje eldste brevet som godseier, og et lovvern fra kon Oppen. Men det interessante ved som er bevart, fortelle noe om små• gen var det nok ikke mange som brevet er at vi her får se et arveskifte bøndene på Ringerike på denne ti turde sette seg opp i mot. blant vanlige, velstående bønder, den. Dette diplomet er skrevet i Det er bare sjelden i diplomene at mens det meste vi ellers har av slikt Oslo 21. februar 1316, og lyder slik: vi hører om småfolk på utkantgår• gjelder folk med atskillig større der. Men det er god grunn til å anta Til alle de menn som ser eller hører eiendommer. dette brev sender Håkon dan Guds at flertallet av bøndene i bygdene og sin hilsen. Jeg kunngjør for dere var folk av denne typen, nyryddere at Ambjørg, Tore i Naudgengsruds og leilendinger på småparter av eld kone, kom på stevne i Oslo for Pål re gårder som var oppdelt. Vi vet V lagmann, Tord bonde og meg, og ikke engang om det var vanlig å set klaget på vegne av Tore, sin mann, De bøndene vi her har omtalt, sva over at somme menn bruker de tei te opp skriftlige leiekontrakter når rer alle til de hauldene som er regnet gene og den heimrasten som hører en mann bygslet jord av en privat for de virkelige bønder i kristenret til Naudgengsrud. mann. Mest vanlig var det vel med ten. Av lendmenn, de virkelige stor Derfor vil jeg at alle menn skal vite, muntlig avtale i overvær av vitner. mennene i kongesagaene, var det at med grunnlag i det ombudet jeg har av min herre kongen, å bygsle neppe noensinne mange, selv om vi bort hans jordegods og ta landskyld VII kjenner noen fra sagaene som hørte av det over hele Ringerikes sysle, Om vi ikke får vite så mye om van til på Ringerike. Det var så vidt vi lovverner jeg denne fornevnte jord, lige avtaler om bygsling av jord, får vet ingen lendmenn, eller baroner og jeg forbyr hver mann å arbeide vi i alle fall et visst inntrykk av som de het fra 1270-årene, på Rin ulovlig på den eller i de skogene som krangling om bruksrett mellom na hører den til. Og til sikkert vitnes gerike etter 1300. Men det nest elds boer i de bevarte diplomene. I 1330 byrd om at jeg har lagt dette lovvern er det en trette om grense og gjerde te bevarte brevet gjelder gods som over min herre kongens jord, setter og grind mellom presten på Hole og har tilhørt en lendmannsætt, Tan jeg mitt segl under dette brev, som eieren av Helgeland (DN XI nr. 23) . bergmennene. Brevet er et konge ble gjort på fornevnte sted Petersva I 1348 krangler Jon på Brones på brev fra Håkon V, utstedt i Bergen ka-aften i det 17. året av styringstid Modum og Sigurd på Setrang om en til vår nådige herre Håkon, Nor 13. desember 1304. Jeg har skrevet bruksretten til noen åkerløkker som Norges konge, den kronede. lå under sørgården Hval (DN II nr. om det i "Ringerike" for 1967-68, og 296), og tretten fører til vidløftig vit der står det også en oversettelse av Dette brev står for seg selv. Gården neføring. Brevene er korrekt satt det. Kort sagt går det ut på at kon er ellers aldri omtalt, vi vet ikke opp, syslemannens ombudsmann, gen overdrar det godset som før hvor den lå, og det er vel bare et til ofte kalt lensmann allerede på den hadde ligget til Tanbergmennenes felle at brevet er bevart i det hele, ne tid, er vanligvis til stede. Vi får i det hele et inntrykk av et velordnet kapell til et alter han vil opprette i siden det ikke fastsetter eller beskri samfunn, med stor forskjell mellom Mariakirken, det kongelige kapell i ver grenser. Men navnet taler for fattig og rik, men stort sett et for Oslo. Grunnen til overføringen er at seg selv, det er en Rud-gård, kansk holdsvis fredelig samfunn. (Det siste kapellet var forfallent, og siden den je ryddet i allmenning, siden den til kan også komme av at vi ikke har siste av Tanbergmennene var død i hører kongen. Det er ikke kjent noe diplomer bevart om drap og andre kriminelle handlinger). At landskyl 1290 som fredløs og godset hans ord Naudgengr fra gammelnorsk, den var høy kan vi se av de land beslaglagt, var det bare rimelig at men det må vel bety noe sånt som skyldsummene som angis ved gaver kongen ordnet med en slik overfø "en som lider nød", en fattig mann. av jordegods. Ofte kan de sammen ring. Dessverre fins det ikke brev Men selv om gården neppe var rare lignes med det som ble betalt 300 år eller jordebøker om gods som til greiene, trenger altså andre folk seg seinere av samme jordpart. Nedgan gen har nesten alltid vært voldsom. hørte Tanbergmennene eller andre innpå brukerne. Det er nettopp den Vi får høre om prester både på Nor lendmannsætter. Vi vet bare fra sei ne situasjonen vi mener å kunne lese derhov, Hole og Stein, og når det nere kilder at det fantes gårder på ut av mange diplomer fra tiden like ikke er nevnt noen i Lunder og Vi Ringerike som på 1400-tallet hørte før 1350. Det var trangt om plassen, ker, kommer det nok av at vi ikke til det jordegodset som ætter på konkurranse om jorda, høy land har brev som er skrevet i dalene fra denne tiden. På Norderhov er det Tom i Østfold, Manvik i Vestfold og skyld å betale og lett å få folk til å dessuten er hjelpeprest, en vicarius, Nesøya i Asker hadde eid eller leie jorda. De forholdsvis få brev fordi dette var hovedkirken på Rin fremdeles eide. Ingen av de norske om delegang mellom gårder som vi gerike og fordi presten selv nok ofte stormennene vi kjenner fra 1300- har fra gammel tid, hører for det også var kannik, korsbror, i Hamar, tallet er nevnt som parter eller delta meste til nettopp i denne perioden. og måtte delta i møter i domkapitlet der fra tid til annen. Som jeg har kere i de forretninger eller avtaler De fleste som er datert mellom 1350 nevnt i flere artikler før her i "Rin som diplomene fra før 1350 forteller og 1500 er derimot tydelig falskneri gerike", hører vi i brevene i denne om. er fra seinere tid. I dette tilfellet var Over til neste side 25 Setrene i Vida/en før i tiden På grensa mellom Buskerud og Oppland fylker ligger Vidalen. Der er det setrer som tilhører både Åda len og Hedalen. I gamle dager var det mye folk og fe på alle disse set rene. Mange unger var det også. De hjalp til med alt arbeide, men fikk nå også tid til i fiske i Vidøla og Den gamle Mansetra i Vida/en. F. v. Klara Grindheim, Olava Storruste og Gunhild bekkene. Det hjalp godt på mid Elsrud. Tekst og foto: Marit Skogen. dagsmaten med ørret. Det var helst på bortimot tjue stykker. De var Den ytterste setra var Aslaksetra. bekkekjøe det blei mest av. Stekt ofte på besøk på setrene for å få salt Den tilhørte Løkken i Ådalen og kjøe som var surret i rømme, var en og bli snakket med. Det dunket i den ligger på Kirkemura. Sagnet sier delikatesse. bakken når hestene kom løpende at før svartedauen bodde det folk i Når hestene var ferdige med våron• mot setra. Da var ungene raske til å Vidalen og kirken lå der. På haugen na, fikk de ferie. Eierne slapp dem gå i "dekning" bak en stein eller al der bua stod hadde kirken ligget. til skogs. På en eller annen måte ler helst inni seterbua. Alle hestene Kirkemyra ser ut som det har vært traff de hverandre temmelig fort. I hadde bjøller, og de kunne fort slå en kirkegård der. Det er i allfall sik Vidalen kunne det være hestefølger både med fram- og bakføtter. kert at det er mange småhauger som kan se ut som gravplasser. Fras. 25 mye lettere, er ikke godt å si, i alle I trettiåra var det en fin geiteflokk tiden også om gårder som ~einere lå fall hang pesten som en trussel over på Aslaksetra. Det kunne vel være øde, men som den gang hadde både alle i et par hundre år framover. bortimot firti dyr, med smått og en og to brukere, som Klette og den Vi kan regne med at den stands stort. En stor, stolt og sølvglinsende forsvunne gården Ylgin. Det vi hø forskjellen som den gamle kristen bukk spaserte i geiteflokken. rer minst om er det vi kan kalle retten regner med, og som i alle fall baksiden av medaljen, - fattigdom til å begynne med bestod i et skille Litt nærmere Hedalen ligger Gople men - de mange som slet seg ut i ung mellom frie bønder på den ene siden rudsetra. Nærmere Hedalen, og på alder eller som ikke hadde penger til og træler og frigivne og deres etter andre siden av Vidøla, ligger de tre å bygsle seg en gård. Vi kan regne kommere på den andre, den har Beinsetrene. De tilhører Holmen, med at det var forholdsvis god til ikke kunnet utjevne seg så raskt. Øvrevollen og Rud i Ådal. Rudsetra gang på arbeidskraft og at lønninge Hvor lang tid det tok før trælens et ne var tilsvarende lave. terkommere ble regnet for virkelig har forresten tilhørt Bakke. Fra Vi kan ikke få noe fullstendig bilde fri for alle plikter overfor ætten til Beinsetra er det fin utsikt mot Stor av livet på Ringerike i årene like før den person som hadde frigitt trælen, rustefjell og Stuttfjell. Under disse Mannedauden i de bevarte diplome vet vi ikke. Men det er vel rimelig å fjell ligger Mansetrene. Det er fjell ne, men med hjelp av andre diplo tenke seg at det først og fremst var setrene til Storrustegarda. Der var mer, lover og rettebøter kan vi nok trælenes etterkommere som ble sit få et inntrykk av samfunnet. Og tende på de dårligste utkantgårdene seterjentene på den varmeste tiden både lovene og gaver til hospitaler og som ryddet i utmark og fjell. Om om sommeren. Vår og høst var de og klostre og andre institusjoner, gir folk da hadde glemt at de var av på heimesetrene, som var Gamle inntrykk av mye fattigdom og syk træleætt i den tiden vi her taler om, bråten og lå mye nærmere bygda. dom. Det har vært antatt at landet i det kan vi ikke vite. Men selv om de M.S. alle fall i visse strøk, holdt på å bli var fri i lovens betydning av ordet, overbefolket. Nå var vel ikke Ringe ble de vel ikke regnet som jevnbyr rike av de stedene hvor forholdene dige med jordeierne på de gode går• var verst, men det er i alle fall tem dene. Men den store pesten må ha melig sikkert at forholdene forand gjort ende på mye av den verste fat ret seg voldsomt med Mannedauden tigdommen, både fordi den nok her og de andre store pestene som fulg jet verst blant dem som var minst te. Det ble bedre plass på Ringerike motstandsdyktige, og fordi de som etter 1350 enn før, mindre folk og overlevde, kunne flytte fra elendige mindre hjelp til å dyrke jord. Det utkantplasser og bygsle seg så mye var lett å bygsle jord fordi så mye lå god jord de trengte for en forholds udyrket. Men om livet ble så svært vis rimelig landskyld. Mansetervollen en bufarsdag. 26 -og ,• Vida /en 1985 Vidalen fellesbeiteanlegg
Nytt liv og virke er kommet til Vida len i 1980-årene, og seterlivet har våknet opp på ny, om enn i en mer moderne form. På et møte 18. september 1979 be sluttet en del husdyreiere på Ringe Over: Det er ikke så mye av den gamle seterstemningen, men en god utnyttelse av fine rike å gå sammen i et fellesbeitean beiter. Et tidsmessig anlegg. legg, og henlegge dette til Vidalen. Hensikten var, foruten å gi mjølke kyrne et helsegivende opphold i frisk fjell-luft om sommeren, å utvi de forkapasiteten og avlaste arbeids situasjonen hjemme på garden. Man oppnådde enighet med grunn eierne om å leie et areal, beliggende dels i Ringerike, dels i Sør-Aurdal kommune. De berørte grunneiere er: Edvard Elsrud, Ragnar og An ders Piltingsrud, brødrene Bagge, Ole Holte og et sameie hvis eiere er Guri Elsrud Gjesme, Inger Stensrud og Margit Bakkehaug. Arbeidet startet i 1980, og i 1981 var nydyrking og bygging av husene i full gang. I dag er ialt omkring 400 dekar dyrket opp, grøftet og ryddet Under: To dyktige unge røktere fra Østfold, Bjarne Jacobsen og Torgunn Antonsen for stein. Her produseres det hoved holder styr på kuflokken. sakelig gras. Det er satt opp et stort I et eget maskinhus er installert et Det er et imponerende arbeid som fjøs med 2 moderne mjølkestaHer, aggregat som forsyner hele anlegget er utført av disse 13 andelshavere. slik at 32 kuer kan mjølkes samtidig. med elektrisk strøm. Det er en opplevelse å besøke an Her er egen sjukeavdeling og binger Røkterboligen har 2 leiligheter med legget i dag, og se grønne frodige og båser for kalver. For det er ikke tilsammen 8 køyer. jorder under de majestetiske og få kalver som for første gang har sett Tretten andelseiere er med i felles stupbratte Vidalsfjellene, og høre dagens lys her oppe i Vidalen de tre beiteprosj ektet. Disse er, fra Hole: rauting fra fornøyde kuer som do siste årene. I fjor var belegget 193 Knut Gomnes, Henry Thingelstad, vent beveger seg inn til og ut fra mjølkekyr, i år omkring 150. Ole Anton Hafnor og Arne Fjeld mjølking. At interessen for denne Fjøsbygningen inneholder også et stad. Fra Tyristrand: Sverre Haug setra er stor, viser også tilstrømnin maskinrom med to store mjølketan og Harald Bøhn. Fra Soknedalen: gen av skuelystne, både enkeltperson ker, hver på 5.000 liter, hvor mjølka Gunnar Prausnitz, Hans Stigsrud, er og lag. Det er de romantiske avkjøles og oppbevares til tankbilen Svein Flathus, Tidemann Andersen følelser forbundet med det gamle set fra meieriet kommer og henter den. Sætra, Alf Ole Nyhus og Anders erlivet, som her er overført til Vida Dessuten er det et kontorrom, et Tronrud. Fra Haugsbygd: Tron Tor len i dag. rekvisitarom og et våtrom i samme kelsen. Formann for anlegget har Th.S. bygning. hele tiden vært Anders Tronrud.
27 Hønefoss, i tillegg var han kommu nelege, jernbanelege, skolelege og sykekasselege ved de fleste av bru Dr. Nils Bryhn - kene. ringeriking og Fra Hønefoss foretok han en meng de reiser rundt i Norge for å studere kjent naturforsker moser. F. eks. 1887 Dovre, 1889 Ryfylke, Hardanger og Sogn, 1892 EVEN WOLLSTAD HANSEN Stjørdalen og 1894-97 Setesdalen. Han fikk lite støtte til reisene og betalte det meste fra egen lomme, men i 1893 vant han større respekt Alle de som sysler med botanikk, og sågar vikar for konservator Axel da han ble medlem av Det Kongeli da spesielt moser, kan ikke unngå å Blytt ved botanisk museum. ge Norske Videnskabers Selskab i treffe på navnet N. Bryhn. Heller I årene 1877-80 foretok han reiser til Trondheim. Fra 1892 fungerte han ikke for dem som kjenner til litt Dovre, Jotunheimen, Sogn og Har som formann i forstanderskapet for Ringerikshistorie fra slutten av forri danger. Dette var uten stipendium, Ringerikes Høyere Skole, og 1893- ge- og begynnelsen av vårt århund• antagelig fordi han var falt i unåde 1900 var han formann i fabrikktilsy re, har navnet Bryhn noen ukjent hos botanisk museums leder, profes net i Hønefoss, Norderhov, Ådal og klang. sor Fredrik Chr. Schiibeler. Hole. En tid var han også medlem Hvem var så denne Nils Bryhn og I 1880 tok han endelig sin medisins av direksjonen i Hønefoss og Op hvilken tilknytning hadde han til ke embetseksamen, til laud. Hans lands Privatbank. I det politiske liv Ringerike? Det passer best å belyse første stilling ble som hjelpelege hos deltok han, ikke, i motsetning til sin dette med en gjennomgang av hans distriktslege Holter på Eiker. Her far. liv og en titt på hans fortjenester. var han i 1 1/2 år, 1881-82. I 1881 I 1898 deltok Nils Bryhn på det 15. Han var født på gården Løken i var hans far Lauritz Bryhn blitt dis Skandinaviske Naturforskermøte i Romedal, Hedmark, den 5. februar triktslege for Ringerike og Modum, Stockholm, og deretter dro han på 1854. Han var sønn av gårdbruker og i 1882 kom Nils for første gang til familiebesøk til Svartevik ved og distriktslege Lauritz Gunerius Ringerike, som hjelpelege for faren. Sundsvall. Han samlet moser på fjel Bryhn (1822-1888) . Unge Nils ble Allerede i denne tiden hadde han let Nordbyknol og i 1899 ble "Mos tidlig interessert i naturen, og plan begynt å spesialisere seg på moser, liste fra Nordbyknol. Et lidet Bidrag teinteressen fikk han ganske sikkert og foretok samlinger overalt hvor til Kundskab om Medelpads Flora" fra sin far som drev meget med hor han kom. Den mangel på imøte publisert i "Botaniska Notiser". I tikultur, spesielt roser. Lauritz kommenhet han fikk hos de etabler årene 1899-1906 foretok han reiser Bryhns "rosengård" var berømt. te mosekjennere som f.eks. dr. N. til Jotunheimen, Valdres, Gud Nils begynte tidlig med plantesam Wulfsberg, førte til at han selv skaf brandsdalen, Dovre og Atnadalen. ling og var meget foretaksom. Arti fet seg betydelige mengder bryolo I 1904 døde hans første kone, men um ble fullført på Aars og Voss gisk litteratur og således etter hvert ikke lenge etter giftet han seg med Skole i Kristiania i 1871. Matema fikk midler til bestemmelse selv. Emma Mathilde Grundt Røsholm tikk var ikke hans sterkeste side, så Han ble ikke lenge på Ringerike, for som var datter av brukseier Ole det ble medisin i fortsettelsen, ikke alt i 1883 ble han tilsatt som kommu Røsholm på Hov gård. Nils Bryhns realfagene som sikkert var hans øns nelege på Tjøme. Her ble han til helse ble etter hvert dårligere og han ke. Bryhns store interesse ble allike 1887. Han utarbeidet en fullstendig fikk store astmatiske lidelser. I april vel botanikken, og i sin studietid oversikt over Tjømes moseflora, og og mai 1908 foretok han p.g.a. syk drev han mye med botanikk. I 1875 i 1890 ble "Mosliste fra Tjømø" dommen en reise til Kanariøyene, fi kk han Rathkes Legat for å studere publisert i Nyt Magazin for Naturvi og samme år kom et bidrag til Kana Jærens flora, og skriftet "Bidrag til denskaberne. riøyenes moseflora "Ad Cognitio J æderens flora" ble publisert i 1877. I denne tiden gikk han også bort og nem Bryophytorum Archipelagi Han studerte ruderat-planter ved giftet seg med Hedvig Elisa Barth. Canariensis contributio", publisert i Kristiania. Han drev med manuduk De fikk to gutter, Håkon og Sverre. Det Kgl. Norske Videnskabers Sel sjonsvirksomhet for medisinere i I 1887 kom Nils Bryhn så tilbake til skab's skrifter. bo tanikk, og for farmasøyter i bota Ringerike og Hønefoss, og her skul Bryhn fikk dessverre liten anledning nikk og farmakognosi. Bryhn hadde le han bli bosatt resten av sitt liv . til flere reiser p.g.a. helbreden. Men alt i 1875 utgitt en omarbeidet ut Han assisterte en stund sin far som han hadde jo gjort seg bemerket gave av Arbos "Compendium i me var alvorlig syk og som døde i 1888. han i 1906 ble medlem av Viden dicinsk botanikk". I 1877 ble Bryhn Nils Bryhn ble praktiserende lege i som bryolog og ble så anerkjent at Forts. s. 64 28 - Juleklokker 131. /Co-r . ·
er høy- tid o- ver
spe- de
' f om den sto-re ju- le- gle- de, fryd . og fred på jord.
Juleklokker - Kan du høre, Juleklokker ringer nå påny. kan du merke klokkens dype klang. Stjernen lyser, det er høgtid over land og by. Åpner du ditt sinn og øre for den glade sang. Barnestemmer, klare, spede, synger nå i kor Åpner du ditt stengte hjerte for det frelsens bud, om den store juleglede, fred og fryd på jord. så du kan med engler synge: ÆRE V ÆRE GUD!
Juleklokker - Kan du høre, Juleklokker ringer nå påny. kan du merke klokkens tunge slag. Det er nesten som vi hører englesang i sky, Kanskje er det en som banker på din dør idag. hører frelsens glade budskap, slik det engang Lød. Kanskje er det Jesus selv som søker etter ly, Slik det lyder enn i dag i verdens natt og nød. nå mens juleklokker ringer over land og by.
Ruth Johnsrud
29 Matrikkelskatt ROALD GULESTØ
Matrikkelskatt og matrikkelskyld Dette måtte skaffes til veie og beta og bygger sin egen gård innenfor var tidligere kjente begrep for de les av dem som satt heime. "urgården ·· eller på herreløst areal : Oi fleste . I dag minner det mere om MÅNEDSMATEN er navn på nista utenfor. Slik opp tår gård etter gård larn historie. som gikk med for en mann i en hvor fa miliens eldste itter som den leid La oss først se litt på begrepet - som måned. selvskrevne leder fo r sitt ættesam il slett ikke er noen ny oppfinnelse. LØPSBOLET var også et opprinne funn . ~aJ1 Straks et samfunn er organisert, lig samlenavn for de spesier av natu Ved slutten 3\ gammelnorsk stor Lar melder det seg behov for inntekter ralier som måtte til som underhold hetstid regner \·i med at bosetningen De for å dekke utgifter av forskjellige for en mann i en måned. har nådd fr am til de fles te steder i det slag som må til for å ivareta felles I innlandet hadde en andre skatte vårt land , med unntak av enkelte de skapets interesser. Først og fremst byrder av gammelt opphav. innlandsdalfører på Østlandet og n.ni tenker vi på utgifter som har tilknyt VISSØYEREN er en skatteform nordpå. Tilveksten i befolkningen obj ning til krig eller forsvar av territo som er kjent fra år 1300. Dette var førte til at de opprinnelige gårder full riale eller ideologiske interesser. en innlandsskatt som var mest kjent ble delt i nye og mindre enheter. går Historia forteller oss bl.a. om de i Opplandsfylkene. Vikingferdene brakte hjem nye erfa må kamper som ble utkjempet for å FORING var en byrde som påla ringer. Det ble økt handel og rik fo r samle Norge til ett rike og kriger bøndene å holde hester i foring for dom. Vi fikk flere og fle re storbøn ikk som ble utkjempet ved innføringen kongen og hans ombudsmenn. der som litt etter litt får eierrådighet me av kristendommen. De som satt hei I den eldste tid ble skatten utlignet over flere og flere eiend ommer. Vi Lei me og ikke deltok direkte, måtte som en personlig skattebyrde minnes jarlenes og småkongenes en være med på å betale utgiftene. Det "Koppskatten". Men etter hvert maktperiode. Innføringen av kris ket kostet også å sende utsendinger og oppdaget en at dette ga en usosial tendommen førte også til en sterk på representanter til våre lagting, og og urettferdig ordning. Derfor ble innvirkning på utviklingen av våre og~ disse utgiftene måtte de som satt det besluttet å knytte skatten til de eiendomsforhold. Kongen og Kir var heime være med å betale. Ifølge enkelte eiendommer der avkast ken ble maktfaktor. eie SNORRE vet vi at Norskekysten og ningsverdien av disse skulle danne Under Sigurd Jorsalfar ble det ved ble landet innenfor - så langt laksen går grunnlag for beskatning etter en tatt at 1/10 av inntektene på hver de opp i våre elver, var inndelt i skips vurdering av bruk mot bruk. Før en gård skulle gå til kirken. Det ble I I reder. Hvert skipsrede skulle ruste kom fram til denne fordeling, var også vanlig at eiendommer ble 12'. ut et skip m/mannskap og proviant det nødvendig med en fortegnelse overdratt til kirken som avlat for an1 hver sommer. Denne ordningen over alle skattepliktige eiendommer. overtredelse av kirkelige lover, eller De kom først i stand på Vestlandet, litt Før vi går videre med dette, skal vi for å oppnå kost og bolig ved kloster lan senere i Trøndelag og deretter i se litt på eiendomsstrukturen i vårt når en i alderdommen fikk slikt be Sic Viken. Dersom nødvendig situasjo land. Den har også en lang utvik hov. I 1300-tallet antar vi at kirken tef ner oppstod, var alle frie menn for lingshistorie. er blitt eier av 37% av all jord. sk, pliktet til å tiltre som mannskap på Våre vitenskapsmenn mener at den Kongen har 20% og adelen 17% . te r båt fra sitt skibsrede. Denne plikten første spire til vårt bygdesamfunn Byborgerne eide også en liten del, lei, ble kalt LEIANGEN: Det var en begynte allerede ca. år 2000 før Kr. men resten ca. 25% var igjen som sk, slags almen verneplikt. Et slik lei fødsel , eller kanskje enda tidligere. privat eiendom. lar dangsskip hadde et mannskap på 20, Den første bosetning, den såkalte I 1349 herjer Svartedauen vårt land de og ble da kalt "Tjuesesse". Senere "URGÅRDEN" , rådde over store - og omkring halvparten av befolk be med mannskap på 25 "Tjuefemses fellesarealer som ble nytta til famili ningen blir revet bort. Hva som se". Høvedsmenn for disse båter ble ens beste på forskjellig måte. Det skjedde i årene etter er lite kjent, ter oppnevnt av kongen. Høvedsman var høstingsbruk, men de kjente men ca. 200 år etter Svartedauen lå i I nen valgte selv sitt mannskap - først også til såkorn og husdyr. hver 4. gård øde. Disse mange byg be blant ugifte karer - så blant bønder Ved oppdagelse av jernet ble kam selledige gårdene ble et stort pro hv og deretter blant arbeidsfolk. Mann pen om tilværet sterkere. En etter blem for konge, kirke og private lar skapet fikk lønn, niste og våpen. en bryter ut av den felles bosetning jorddrotter. da 30 -
Det gjaldt å få ødegårdene i drift nevne noen vareslag: korn, smør, som resultat uttrykk for gårdens igjen, og mange forskjellige tiltak huder og skinn, fisk, vadmel, lerret, skyld i skylddaler. D.v.s. at en gård ble satt i verk for å stimulere til det sagtømmer, humle og m. fl. som ga en nettoavkastning på 400 te. Virkningene gjør sitt utslag i De store jorddrottene som kronen sk.daler fikk en skyld = 1 sk.daler. 1500-tallet. Folketallet øker og dette og Kirken, hadde en egen fortegnel Hovedbruket fikk et eget matrikkel fører til større aktivitet i jordbruket. se over sine eiendommer. Mest nummer og de bruk dette etter hvert Handelen vokser. Salg av tømmer til kjent er biskop Eysteins og erkebis ble oppdelt i fikk sitt løpenummer. sagbruk og bergverk gir grunnlag til kop Aslak Bolts jordbok. Dette arbeidet tok 18 år, og 17. de flere kontanter. Men mye av inntek Det var fortegnelsen i disse som ga sember 1836 ble det bestemt at den tene går med til betaling av skatter, grunnlaget for våre første matrikkel: nye matrikkel skulle settes i kraft og landskyld og avgifter. Når jord ble trykkes. leid ut, betalte brukeren en jordleie Den gamle Matrikkel Men tida forandret seg. Utviklinga til eieren. Denne leieinntekten ble Etter at eneveldet var innført, ble viste snart at i omsetning og salg var kalt Landskyld. det i 1661 nedsatt en kommisjon omsetningsverdien pr. skylddaler på Landskylda ble betalt i naturalier. som fikk i oppgave å utarbeide jord Østlandet 5 ganger større enn i Det var varer av det slag som en fant bøker som omfattet hele landet. Det Nordland. Skatten på Østlandet lå det naturlig å hente på vedkommen ble utarbeidet fortegnelse over alle dermed langt under det en betalte i de eiendom. Den første klassifise gårder med oppgaver over landskyld andre landsdeler. Etter flere forsøk ring av eiendommer som skatte og forpliktelser som hvilte på disse. på å rette opp denne og andre skjev objekt var grov. En skilte mellom Landskylda var til nå betalt i ca. 150 heter, ble det utarbeidet en ny ma fullgårder og envirkesgårder (halv forskjellige spesier. Målet var å re trikkel. Samtidig ble den gamle gård). En fullgård var så stor at en dusere disse til noen få spesier: skylddaleren erstattet med skyld måtte ha en voksen mann til hjelp Skippund tunge, Laup smør, Spann mark som ny spesie. 1 skyldmark for å klare driften. En halvgård var korn og Våg fisk. Meningen var at var delt i 100 øre. Denne gangen var ikke større enn at en klarte driften like gode gårder skulle få lik skyld det 4 kommisjoner som skulle forde med hjelp av en halvvoksen gutt. og skatte likt. Det var nettoavkast le skylda. Fordelinga skulle foregå Leilendingene betalte sin leie med ningen på hver gård som skulle være etter de samme retningslinjer som i en avgift som var tilpasset det bru bestemmende for skyld og skattefor 1818, men med en mere omfattende ket ga i nettoavkastning. Størrelsen delingen. utjevning mellom de ulike amt og på Landskylda ga på denne måten Dette arbeidet ble utført i 1665- fogderier. Skylda for hele riket - også uttrykk for hvor god gården 1669. Ved vurderinga av de enkelte Finnmark unntatt - ble satt til var. For de gårdene som var i selv bruk la en særlig vekt på hvor mange 500.000 skyldmark, og intet bruk eie, og derfor ikke hadde landskyld dyr en kunne vinterfø på eiendom skulle ha mindre enn ett øre i skyld. ble skatten fastsatt som for tilsvaren men, og hvor stor utsæden var. Ved Dalerskylda var da 239.367 daler. de leilendingsgård. denne matrikuleringen fikk de opp Forholdet mellom daler og mark I Magnus Lagabøters Landlov av rinnelige gårder et eget matrikkel skyld ble dermed 500.000/239.367 = 1274 ble det positivt bestemt at lei nummer. 2.08884. Ved denne matrikuleringen angskatten skulle følge landskylda. Etter hvert viste denne matrikkelen ble de gamle løpenummer erstattet Dette hadde nok også vært praksis i mange skjevheter. I 1818 vedtok med gårdsnr. og bruksnr. lang tid før. Stortinget Siden landskylda ble gjort til et skat tefundament, og eieren skulle betale Den reviderte Matrikkel. skatten, var det naturlig at jorddrot Lov om ny Matrikkel. Matrikkelen har fått navnet: "Den tene hadde liten interesse av å øke Formålet var å omvurdere all skatte reviderte Matrikkel". Den ble gjort leieavgiften. Dette førte til at land skyld i landet, Finnmark unntatt. gjeldende den 29. mai 1886 og utgitt skylda holdt seg uendret gjennom Samtidig ble det bestemt å innføre i trykt utgave. De eiendommer som lange tider. Penger var sjelden vare, skylddaleren som en felles spesie for senere er blitt delt, har fått sin skyld derfor ble landskylda nesten alltid hele landet. Skylddaleren var delt i 5 fastsatt i egne skylddelingsforret betalt i naturalier. ort og 24 skilling. Arbeidet ble orga ninger. Regler for slik skylddeling Vi har tidligere nevnt "månedsma nisert med en Hovedkommisjon for var gitt i en egen skylddelingslov ten". Dette var en vanlig skyldenhet hele landet og herunder en lokal som var virksom fram til vi i 1978 i kystnorge (Gulating). Denne ble kommisjon for hvert fogderi. Ved fikk ny lov om kartlegging, deling og betalt i flere slags varer. Men etter taksten gjalt det å finne gårdens net registrering av grunneiendom: DE hvert ble det mer vanlig å fastsette toavkastning. Denne ble kapitalisert LINGSLOVEN. Den trådte i kraft landskylda etter de varene som skyl etter 5% rente. Resultatet ble så 1. januar 1980. da virkelig ble betalt med. La oss dividert med 400 og kvotienten ga Den gamle matrikkelskylda ble nyt 0
31 ta som et slags skattegrunnlag fram OMRÅDEINNDELING til begynnelsen av 1970-årene. Ma for trikkelskylda har gjennom tidene omrekning av gama! skyld. spilt en stor rolle som delegrunnlag i mange arveoppgjør. Den vil også fortsatt tjene som et viktig verditall I i sameieforhold hvor flere bruk eier areal eller rettigheter sammen og 1 hvor annet delingstall ikke er fast HOVUDSPESIES: I- 0 lagt. Jfr. Jordskiftelovens § 27 hvor 1 skippund tunge = 20 lispund <= følgende hovedregel er fastlagt slik: I: 1 lispund = 18 (16) sk ålpund r "Sameiga skal skiftast etter partshø 1 skålpund = 2 bismermerker t.: ve. Dersom ikkje særskilt høvetal er il kjent eller noke bruk har særrettar i Il: 1 hud = 12 skinn = 12 engelsker c sameiga, skal det skiftast etter den s skatteskylda kvart av bruka hadde Ill: 1 laup smør (l øb) = 3 bismer da sameigehøvet mellom dei kom pund s opp. Er den ukjend, skal den skylda 1 bismerpund = 24 bismer å som gjaldt fram til lov frå 17. desem merker ber 1836 leggjast til grunn." C 1 spann korn = 3 øre Skyldspesier fra gl. tid: IV: 1 øre = 3 ørtuge r \ Tida før Svartedauen: 1 ørtug = 8 bismermerker h 1 mark var ca. 214 gr. sølv = 8 øre \ 1 øre = 3 ertog a 10 penninger V: 1 vog fisk = 3 bismerpund r 1 kyrlag var ca. 1 månedsmat = ca 1 bismerpund = 24 bismermer f 2,5 øre ker I 1 smørlaup tok ca. 15 kg. Laupen s var et hulmål. 1 I 1 skippund mel var ca. 160 kg . s 1 Mammatabol var en gard med ut sæd = 1 såsold Svenskeroa i Heradsbygda 1 sålsodd var ca. 100 I. korn. De fleste bygdelag har grender med svenske familier som drev sine små• 1 laupsbol tilsvarte 1 laup smør Kal lokale benevnelser. Så også Herads bruk ved siden av hverandre på en let "Løbbel". bygda. I den vestlige delen av bygda flat og lun del av Heradsbygda, og 1 hud var delt i 10 eller 12 kalve langs riksvegen og Bergensbanen lå slik oppsto naturligvis navnet skinn. den såkalte "Svenskeroa". "Svenskeroa". Etter hvert døde jo Ved århundreskiftet slo det seg ned navnet ut, da det ikke bodde noen 1 skippund Tunge (tungt korn etter tre familier av svensk herkomst her. svensker her lenger. vekt) = 20 lispund. I 1899-1900 fikk de to svensker, Husmannsplassen Ramsrud ble i 1 lispund = 18 skålpund a 2 bismer0 murer Bergstrøm og fabrikkarbeider 1911 solgt til Thv. Nyhus Ramsrud. merker. Skogstrøm, kjøpt hvert sitt jordareal Plassen har siden vært et selvstendig I Hallingdal delte de 1 skippund i 24 fra eiendommen Bålerud, gnr. 56, jordbruk. løbbel. bnr. 1. Bergstrøm og Skogstrøm I første halvdel av 1970-årene be 1 spann= 3 bismerpund tungt korn. bygget begge opp de nødvendige hus slagla kommunen mesteparten av Spannet var et hulmål og delt i 3 for å drive sine småbruk. Litt senere den oppdyrka jorda på disse vel ører. kom det nok en svenske, fabrikkar drevne småbrukene til byggetomter. 1 øre var 3 ørtunger a 8 bismermer beider Karl Solhjem, som fikk kjøpt Det var et sørgelig kapittel i den ker. en tomt fra Vekshall, gnr. 55 , bnr. lokale historie. 1 bismerpund= 5.977 kg . 2. Denne lå på vestre side av riksve Laup smør var også et hulmål = 3 gen. Litt lenger nord, inntil riksve "Svenskeroa" var tross alt en liten bismerpund smør. gen lå husmannsplassen Ramsrud del av Heradsbygda hvor det er flere 1 bismerpund = 24 bismermerker. under Helgerud, gnr. 57 , bnr. 1. På større gårdsbruk med dyktige jord den plassen bodde det allerede en brukere med fine besetninger og Våg fisk skulle veie 3 bismerpund. svenske som var bruker av den til gode avlinger. 1 bismerpund = 24 bismermerker. hørende jorden. Dermed ble det fire A.J.E.
32 NILS JOHANNESSEN På sangens vinger
I forbindelse med Norderhov Sogne Ewald Sundberg påtok seg å skrive 8". 26. januar kunne avisen fortelle: selskaps 125-årsjubileum sommeren tekst til kantaten. I begynnelsen av "Korforening for Hønefoss dannet i . 1935 ble det holdt en varemesse i november 1934 hadde Sundberg sitt går. Stor interesse for saken blant Hønefoss. Den var det største arran manus ferdig, og Håkon Sødal, som byens ungdom" . gement som til da hadde vært holdt var kjent som en dyktig korleder og Også var man da over hele Ringeri på Ringerike. Men tanken om en komponist, hadde satt musikk til ke i gang med innøving av kantaten. utstilling eller en varemesse var Sundbergs tekst. På årsmøtet i Rin Følgende kor var med ( dirigentenes imidlertid ikke ny. Den var blitt gerike Ungdomslag 5. november navn står i parentes): Korforeningen drøftet i flere sammenhenger, og i 1934 ble det en del diskusjon om Hønefoss (Håkon s·ødal), Tyristrand september 1933 slo Ringerikes Blad hvordan kantaten skulle mangfol Ungdomslags Sangkor (Magnus Jen til lyd for et slikt arrangement i diggjøres. Det ble til slutt vedtatt at sen), Ungdomslaget Samholds Sang0 samband med Sogneselskapets 125- den skulle trykkes "da man antar at kor (Leif Bergsvendsen), Hole Ung årsjubileum. Håndverkerforeningen den vil være av varig verdi", står det domsforenings Kor (Nils Johannes tok straks initiativet til et forbere i den gamle møteprotokollen. De sen), Heradsbygda Ungdomslags dende møte av interesserte som støt forskjellige kor på Ringerike var Sangkor (Håkon Sødal), Norderhov tet tanken. På dette møtet ble det blitt spurt om de ville være med i Ungdomslags Sangkor (Torvald vedtatt at man skulle innkalle til et felleskoret, og så vidt jeg kan huske, Krogsrud) , Norderhov Kirkekor konstituerende møte. Der ble det svarte alle ja. Dessuten kom det et (Leiv Knotterud), Skollerud Sang valgt hovedstyre og flere underko par nye kor i gang. kor (Hans Bråten), Verne frl. Ung miteer som skulle arbeide med Hønefoss og nærmeste omegn hadde domslags Sangkor (Alf Omholt), forskjellige oppdrag. Kaptein Roald ikke noe blandet kor i 1935 . Men da Haug Ungdomslags Sangkor (Leif \ Breien ble valgt til formann i hoved varemessen skulle holdes i byen, var Bergsvendsen), Ringerike Korforen styret. det naturlig at også byens ungdom ing i Oslo (Håkon Sødal) og Ung I Formannen i Ringerike Ungdom fikk anledning til å bli med i felles domslaget Håbs Sangkor (Håkon slag, Bjarne Vidar, som var medlem koret. I Ringerikes Blad den 22. Sødal). Alle disse korene ga seg i av hovedstyret og formann i fest- og januar står en liten annonse: "Høne kast med kantaten så snart den var arrangementskomiteen, foreslo at foss Ungdom. I tilslutning til R. U. L. trykt. man skulle få i stand et felleskor aktes dannet et blandet sangkor i Den første fellesprøven ble holdt 26. som kunne synge en kantate ved Hønefoss. Interesserte møter i Hånd• mai 1935 i· gymnastikksalen på Hø åpningen av varemessen. Lektor verkerens lille sal fredag 25. ds. kl. nefoss folkeskole under Håkon Sø-
33 dals ledelse. Operasangerne Erik De 450 sangerne oppførte Ewald gjorde det hele ril en opplevelse. Bye og Theodor Andresen var en Sundberg og Håkon Sødals prakt Fremførelsen ble hilst med kraftig D, gasjert til å synge solopartiene i fulle kantate under Sødals utmerkede bifall". de kantaten. ledelse. Solister var Theodor Andre Til slutt noen ord om Sødal som diri lv Det ble en hektisk og meget spen sen og Erik Bye. Kantaten fikk en gent. Han hadde en egen evne til å he nende innspurt dagene før åpningen aldeles fremragende utførelse. Det mane fram de rette fø lelser og stem Se av messen. Den store oppslutningen hadde lykkes dirigenten å skape et ninger, og dette virket ansporende de om varemessen førte til at program virkelig kor med en fortrinlig sam både på sangerne og dermed også på Ti met etter hvert fikk enda sterkere klang og rene, gode stemmer, som et lydhørt publikum. m festpreg enn arrangørene til å be klang vakkert i den stille sommerdag. Utenom kantaten gav Sødal selv ut \1 gynne med hadde regnet med. Folk Theodor Andresen og Erik Bye på Norske Komponisters Forlag en 0 fra Kringkastingen var til stede på fremførte sine solopartier med en samling som han kalte ··Fjorten san se en av fellesprøvene, og de gikk inn varme og kunstnerisk henførelse som ger for blandet kor". n . for å sende hele åpningsprogrammet 01 på riksnettet. Kongen, representan m ter for stat, fylke og kommuner og Ewald Sundbergs tekst oi en fulltallig presse tilsa sitt nærvær. ul Åpningsdagen var fastsatt til 25. juli til "Ringerikskantaten" D kl. 13.00, en hverdag midt i ferieti 0 den, men likevel ble det uventet stor h, Maestoso Espressivo tilslutning. ll( Felleskoret mønstret over 450 sange Signing over Norges rike er vårt sto Deilige Ringerike, vårt fedrelands T re. Alle damer var i hvite kjoler og re, glade mål. skjønnhetssal fe herrene i mørke dresser. Det var Ei vårt løsen vil vi svike, men gå på med utsyn som knapt har like, fra di anskaffet like luer til samtlige sange med viljens stål. haug og fra kleivportal, d· re, bare fargen på snorene var for Og vårt skjønne Ringerike vil vi føre med yndefullt svungne strender d, skjellig. Den skulle vise i hvilket kor frem som best. rundt om den brede fjord , ff den enkelte sanger hørte hjemme. Det skal ei for andre vike, holdes med under hvorhen du deg vender i Sangernes innmarsj på messeom engang mønstringsfest. skog og i hegnet jord. rådet med Ungdomskorpset (dir. Moderato Alf Andersen) i spissen, dannelsen Men skal målets stordag nåes, kre Her åsene skjønt seg buer mot him J, av espalie for H .M . Kongen og opp ves arbeid, savn og slit. len i sommerfred b rulling av den igjen på scenen hadde Mangt et ærlig slag må slåes i den hvor tjernene ligger og skuer inn i s kaptein Breien med stor presisjon jevne hverdagsstrid. en evighet. V, innøvd på forhånd innenfor rammen Hver en mann og hver en kvinne Her fossenes skred de hvite lyser av det tidsskjema som var satt opp skjøtte må sin dont for Gud, mot breddenes prakt, av kringkastingen. da vi skal nok seier vinne tross all der hengebjerkene blide står trofast Om framføringen av kantaten skri motgangs savn og sut. N ver Ringerikes Blad: på skjønnhetsvakt. ei Arbeid, stolte adelsmerke! Deg v1 Og her går det dulgte stier til ensom kårer glad i hu. me setrer hen i dalsøkk og glemte lier der hulderen Hilser deg med røster sterke, venn lever enn. og støttestav er du. Nutiden festlig møtes med minnenes Vi vil virke, vi vil streve, bygge nytt, tid som gikk. og bygge godt, Det tennes en morgenrødes håp for for å virke er å leve - vi til dåd har vårt glade blikk. livet fått.
Sostenuto Allegro moderato Arbeid er glede, det gjør deg til ed energico drott, Og minnene må vi verne, de er vår det skaper din stue om til et slott. ledestjerne Og hjelp ved ditt arbeid naturen er, de styrker og de bevarer, de refser ei skjønnere virkeplass får du enn og de forklarer. her. Opp for vårt undrende øye holder Håkon Sødal Ja, fager er egnen, signet og kjær. de målet det høye.
34 Allegro non tanto Det stiger fra tider som gikk, i vis domsord, i musikk lytt til, og du ættene ser som odlet • har heimen her. Sannsagn om store dyder ennu fra dem det lyder: Troskap og ærlighet, odles så må de med. Men minnene taler om mer: om Olavs lysende ferd, som stråler i sagaen enn, fra Ringe rik utgikk den, om Anna på Norderhov som våket mens andre sov, og berget kan hende sitt land fra ufrihets tyngende band. Dog ei blott om ufred de melder. Korforeningen med Sødal som dirigent deltok ofte ved forskjellige stevner og andre til Om Moe-gutten og de forteller, stellinger i Ringeriksbygdene. Dette bildet viser et felleskor som sang på et sommer han som i fjell og dale lyttet til sag stevne som Ringerike Ungdomslag.. holdt på Bønsnes 15. juni 1947, og hvor de fleste nets tale: korene som hadde vært med i 1935 stilte opp. Dessuten var Hen Sangkor og Sokna Talen som varmer ømt drømmene Mannskor med. Det sistnevnte sang under gudstjenesten som ble holdt i forbindelse med stevnet. folket har drømt drømmene som var stengt inne som dverger og troll i fjell, Ja, meget er nådd. Det lyser av bruk Tranquillo de drømmene som vi må finne og der marken lå karrig og hård, Se fjorden ligger og drømmer i hvi utfri til folkets hell. og fossen som går over hei og sluk lende sommerfred er kraftige tjeneren vår. mens månegull lysende strømmer Turbinene synger på Ringerik, der henover i elv så bred. Andantino sang av naturen går, ei med den Ja, drømmen det er vingen som store samklang i krig, men innstemt Den drømmer om fremtidens dager bærer dagens virke. til oss den når. da krefter skar fries rikt, Spenn rett den over din gjerning da da oppgaver mange skal løses - vi tror på dens fremtidsdikt. vandrer du i en kirke. Andante religioso Så takker vi, Gud, for stedet du gav Vi hilser de drømmer som stiger av Piu mosso e energico takker for virke hvortil du oss satte. fjordens den himmelblå favn, Men meget er nådd av det de så om Gi oss i troskap dets verd å fatte, og vier oss inn til vårt virke ved ennu meget der er å nå. trofast å røkte vår dont til vår grav. Hvitekrists store navn.
35 :or are Om skottetradisjonen i 1 -: Hv nn, OLE UGGEN Nes i Hallingdal get det Mange har vært opptatt av og be den løse Ved, paa Norsk kaldet drikkehorn som i dag er på Folke me skjeftiget seg med tradisjonen om det Gjeten, er afhugget". Veggstokkene museet på Bygdøy. Om huset sier skc skotske greveparet som skal ha slått han at det er "af stor Ælde", og han fikk også ved bearbeidelsen et tverr lfø seg ned i Nes i Hallingdal for fire omtaler det som "den gammeldagse snitt som gjorde dem uegnet til stab Tai fem hundre år siden. Saken interes ber, og de var nok dessuten for gro Kostbarhed". bra serer også mange på Ringerike fordi Ettervinteren og våren 1985 pågikk ve. det antas at etterkommere etter Det må nok sies å være noe usikkert et arbeid for om mulig å få mer vi dre skotteparet har slektsmessig sam om treprøvene virkelig skriver seg tenskapelig holdepunkt for når De kla menheng med Gulsvikslekten som fra Deveggestua. Her vil jeg mene veggestua kan ha vært bygget. Dette Ba via bl.a. Oppegård på Sokna og at den aldersbestemmelsen som er arbeidet ble utført av professor Tol Wi Strande i Ådal, har stor utbredelse foretatt og de resultater som forelig lef Ruden. Ved hjelp av årringanaly• Ali også på Ringerike. se, har han kunnet si når tømmeret ger, viser at prøvene ikke er av et OVE Blant de som har beskjeftiget seg til Deveggestua ble hogget med en hvilket som helst tømmer. Prøvene bac med denne tradisjonen, er orlogs feilmargin på ca. 15 år. viser seg å være sensasjonelle idet me årringskalaen i dem strekker seg kaptein Rolf Scheen, dr. philos. Vanskeligheten var å finne prøver tur Lars Reinton og dr. philos. H.O. godt tilbake til tiden før Svartedau av treverk som skal skrive seg fra De Christophersen som i en avisartikkel en, og professor Ruden skriver at nettopp det huset. Her satte lærer tie1 for endel år siden skriver: arbeidet tegner til å bli mer interes Arne Mathismoen i Nes meg på Ali "Til gården Devegge i Nes i Halling sporet. Han fortalte meg at hans far sant enn han først trodde. kla dal knytter det seg en kjent tradi Han har funnet at årringene for åre• som ungdom var blitt fortalt av en fø r sjon som i århundrenes løp er blitt gammel mann at denne engang i ne 1351, 52 og 53 er påfallende små, ne, til en sagnkrets. Kyndige folk både i og antyder at det forteller om flere konfirmasjonsalderen hadde sittet bar Skottland og i Norge har forsket i -på veggstokkene fra Deveggestua uår på rad, og at det kan være en er · denne sagnkrets, og har kommet til etter at den var revet i 1843, og stok medvirkende årsak til at Svartedau ry konklusjoner som det er historisk en som kom til Norge akkurat på kene lå i tunet. Han erindret at stok CIE den tiden, tok så hardt i dalbygdene. belegg for". kene hadde uvanlig svære dimensjo En Men vi må nok innrømme at det er Professor Ruden sier at verken Ei ner. Ma kommet lite håndfast ut av alle for dems årringskala fra Numedal eller Lærer Mathismoen visste videre å ter søk som er gjort for å få stoffet mer fortelle at det gamle hustømmeret Aandsatads omfattende skala fra Du historisk holdbart. ble brukt i forbindelse med bygging Elverum-Solørtraktene, gir sikre 15: Den første som har skrevet noe om holdepunkt så langt tilbake. av et stabbur på gården, bl.a. til var skottetradisjonen på Devegge, er stabber. Da dette stabburet ble re Det kan videre nevnes at dr. agric. av fogden Ivar Wiel i sin Ringeriks- og Asbjørn Ording i en publikasjon om vet i 1960-årene av daværende eier om "Emner fra skogforskningen" fra Hallingdals-beskrivelse i 1743. Hans Thomas Øye, ble materialer derfra løs beskrivelse av Deveggestua viser brukt i forbindelse med at han byg 1944, sier at den eldste årringen som ner klart at den må ha vært noe utenom de et turiststed på Synstevassbu. til da var målt, var fra 1387. kar det vanlige, og også at det må ha Stabbene ble brukt til understell til Prøvene som forutsetningsvis er av OV( tømmer fra Deveggestua, har pro vært folk utenom det vanlige som utebord, og de står der enda. Stedet rnc har bygd den. eies nå av foreldreforeningen ved fessor Ruden bestemt ut fra Eidems far Av det Wiel har skrevet i denne for institusjonen Hjertelia ved Høne årringskala fra Numedal. Han sier tre om dette at dateringen stemmer så bindelsen, er det heller ikke meget foss. Jeg har elskverdigst fått ta prø ers som kan sies å være historisk hold ver av disse stabbene, og det er disse godt hele veien, at han ut fra sin lot bart. Den muntlige tradisjonen om prøvene professor Ruden har ar erfaring med årringer finner den sor høyst sannsynlig. Den siste å'rringen skotteparet har vært levende, og beidet med. Ar skulle da stamme fra året 1536. Wiel gjengir, tilsynelatende med in Stabbene er sannsynligvis laget av bar teresse, alt som ble fortalt ham om mønsåsen, som gjerne var en prakt Han sier videre at de ytterste årring• oo ene er meget små, såkalte "hunger C dette paret. Hans nøye beskrivelse stokk, fordi de siste årringene er i sjo årringer" som lett forvitrer. Han av huset og inventar som fantes der, behold. Ifølge Wiel var yta fjernet Ha er holdbar historie. Han nevner et på veggstokkene. Han skriver: "Al har av den grunn funnet 10 års De 36 forskjell på to snitt, og sier at hogst fra hennes hjem og arv, så ønsket de året var en gang mellom 1537 og å komme langt vekk og kanskje også 1550. Så langt professor Ruden. til et bortgjemt sted, og det var nok Hvis vi tillater oss enda litt sling Nes i Hallingdal på den tiden. Ar ringsmonn, kan tømmeret være hog gyllene hadde dessuten fjerne slekt get i begynnelsen av 1550-årene, og ninger etter Pål Erikson i disse trak det er på en tid som vi skal se er tene. meget interessant i forbindelse med Tidspunktet for familiestridighetene skottetradisjonen. på Dunvegan stemmer meget godt Ifølge The Scottish Clans & their med professor Rudens aldersbe Tartans 1943, var MacLeod - stemmelse ved årringanalyse av tøm branch of Harris and Dunvegan - i Det var ofte blodig alvor når de mer som antas å skrive seg fra De 7. ledd styrt av William. Han ble gamle klanene kom i stridigheter, så veggestua. drept i en feide med MacDonald vi kan nok tenke oss at det har gått klanen ved "Battle of the Bloody hardt for seg før Mary ga avkall på Årringanalysen stemmer derimot Bay". sin arverett. Det kan ha foregått dårlig med tidligere antakelser som Williams arving og etterfølger var alvorlige ting som kan forklare at går ut på at greveparet flyktet fra Alister Crotach som ble klanens 8. greveparet har ønsket å skjule sin Skottland noen år etter at den unge overhode. Han var pukkelrygget, og identitet i sitt nye fedreland, og at greven skulle ha drept en annen ung hadde av den grunn vanskeligheter det er grunnen til at deres tilstede greve i en duell ca. 1430 og at det ut med å finne seg gifte. Han fridde i værelse i Nes ligger i mystisk mørke fra det ble antatt at greveparet kom tur og orden til Lochiel's ti døtre. bygdehistorisk sett. til Nes i 1440-årene. Det vil med De ni første avviste ham, men den Vi kan forestille oss at når Mary andre ord si ca. 100 år tidligere enn tiende sa ja. MacLeod og hennes mann som kalte Rudens datering av det som kan Alister Crotach var MacLeod seg Clement Robert, ble skviset bort være tømmer fra Deveggestua. klanens overhode på Dunvegan i første halvdel av 1500-tallet, og er nevnt i forbindelse med en fjellfest han holdt for James V i 1536. Han Mer om skottetradi er videre husket som bygger av "Fa ry tower" på Dunvegan slott og St. Clement's church i Harris. sjonen i Hallingdal En annen publikasjon om MacLeod-klanen forteller at da Alis THORLEIF SOLBERG ters eldste sønn og førstearving til Dunvegan - William - døde i Knut Amundsen Gulsvik skriver i et "En av de eldste og største gårdene 1551 , var det hans datter Mary som brev: her i Nes i Hallingdal var i sin tid var nærmest i arvefølgen. En fetter "Jon Helgessen Gulsvik var først gift Devegge. Hvorfra dette underlige av henne kom imidlertid med krav med Taran Halvorsdatter, og hadde navn? Sikkert er det visselig ikke, om å få overta lederskapet. Det ut barna Guttorm og Olaug med hen men det sies å kunne være en avled løste familiestridigheter om "tro ne. ning av Dunvegan, et slott på Skye, nen". Resultatet av denne makt Jon ble annen gang gift med Åse en av Hebridene, og bragt til Norge kampen ble at Mary resignerte. Hun Poffuelsdatter, og dette var antakelig av Grev Clemet, der skal ha forlatt overlot lederskapet til sin onkel Tor omkring 1582. Jon og Åse hadde 6 Skotland grunnet en eller annen mod som var en yngre bror til Marys barn i alt, nemlig Helge, Clemet, familietragedie. Mange gjeve slekter far William. Tormod var Alisters Birgit, Barbro, Ingrid og Sigrid. Min i Hallingdal og ellers utover landet tredje sønn. Mary fikk en utløsnings far, Amund, som studerte vår slekts tror de stammer fra denne Grev erstatning, trakk seg tilbake og for historie ganske inngående, sa be Clemet og hans hustru. Opplysnin lot det hele sammen med sin mann standig at Åse Poffuelsdatter var av gene er vesentlig bygget på sagn og som var av huset Cambell som var skotte-ætt fra Devegge i Nes. Dette tradisjoner, som har gått fra slekts Argyllenes gamle familienavn. Her var nok riktig, derfor ble også hen ledd til slektsledd ned gjennom tide har vi kanskje den Mary MacLeod nes sønn kalt Clemet, et navn som ne. Skotske historikere har også og greven av Argyll som etter tradi altså skriver seg fra Jarlen av Argylls gransket dette, og historien er den sjonen var de som kom til Nes i eldste sønn". ne: Hallingdal, slo seg ned der og bygde Fra "Jul i Hallingdal" ved Ingebret Jarlen av Argylls eldste sønn drepte Deveggestua. Sevre, sakses: en gang for mer enn 500 år siden et
37 medlem av den fremstående slekt dog ikkun uthuggen i tvende Stok Barbra får 1 såld 1 1/2 setting i Sand Fraser. Gutten måtte flykte, og søk ke. Tømmeret er i Laftene listhøv åker, fars- og morsarv. te tilhold på Harris, en av Hebride let, og det som er det merkverdigs Ingrid får 1 såld 1 1/2 setting i Bjør ne som tilhørte Mac Leod-familien. te, at istedenfor den her i Norge ke på Ringerike. Han fridde til datteren her, men brukelige mose, er lagt meget fint Sigrid får 10 setting i Olavsby på hennes far nektet sitt samtykke, for blått klede, som av mig selv er seet, Snarum, som hun fikk 20 daler for, di hans frue tilhørte Frasernes slekt. imellem hver stokk. Dørstolpene er og "var fornøyd", 2 setting i Rud i Så måtte den unge Argyll reise ut og utskåret i et Løvverk, og er Huset Soknedalen, og 1 1/2 setting i Bjør tok til sjøs i atskillige år, før han på de tvende sider omgivet av en ke på Ringerike. dristet seg tilbake. Nå giftet han seg svale med utskårne pillarer imel Det var 1 setting i Gulsvik til overs, omsider med Mary Mac Leod, men lem .. . den kjøpte Guttorm og Helge av de to måtte forlate sitt hjemland der Når man nu kaster øine på denne sine søstre. Dessuten var det 1 set vest og søkte over til Norge, et land gammeldagse kostbarhet, især det ting i Sandåker til overs. Den kjøpte de kjente til, og som på den tid sto i fine blå klede imellem Lafterne, kan Barbra og hennes mann, Knut livlig handelssamkvem med deres man ikke annet enn subsumere, at Knutssen Ve. Birgit gift med Harald slekt. Langt bort måtte de, så ingen en distingveret Mand enten av Stand Hille, kjøpte halvparten av den set av deres egne fant dem. Først oppe eller Rigdom samme har oppbygt, tingen. Skiftet er greit, søstrene får i den enslige avstengte Hallingdal og forteller Historien derom således: halv lott, brødrene hel lott etter lo følte de seg trygge. De gav sitt nye En greve, fordreven fra Skotland, vens regler. hjem her i Nes navn etter slottet der navnlig Clemet, som siden fikk til Guttorm, som den eneste overleven hjemme i Dunvegan. (Devegge ble navnet Bonde, hva enten han der de sønn etter første ekteskap, får skrevet Dønnegge i 1578). Også sine ved ble nobiliteret, eller av Bøndene bare farsarv, han skal ikke arve Åse egne navn måtte de forandre. Men kunne sette oss på sporet, hvis bre Pålsdatter. Dermed vet vi at hel fars navnene de valgte, viser igjen til vene gir skikkelige opplysninger, for lott er 1 såld, halv farslott er et halv deres hjemstavn på Hebridene. Den Åse må vel ha bragt med seg noe inn såld eller 6 setting. Resten er da unge jarl, som dog aldri kom til åta i boet, hun også. morsarven til alle de andre, med opp sin arv, kalte seg rett og slett Nå har jeg i sin tid tatt avskrift av unntakelse av det som er til overs, Clemet etter sin skytshelgen. Mary skiftet etter Jon Gulsvik og Åse som vi strengt tatt ikke kan vite noe derimot, kalte seg Belta (Belja, Pålsdatter i 1609. Skiftet er utstedt om, men vi kan nok slutte oss til Beia), eller først Cambella. Navnet på Hille i Flå den 10. mai 1609. noe. var basert · på Argyllernes gamle Arvingene var Guttorm, Helge og Brødrene Helge Buøyna og Klem familienavn, Cambell. Så var denne Klemmet fanssønner, og Birgit, Bar met Oppgarden får i fars- og mor unge jarl av Argylls sammen med bra, Ingrid og Sigrid Jonsdøtre. sarv 2 såld og 3 setting hver, d.v.s. sin hustru av den rike og mektige Guttorm får 1 såld i øvregarden 27 setting, og søsterlotten er da 13 Mac Leod-familien ha"'.net her i Hal Gulsvik, farsarv. 1/2 setting. lingdal. De kalte seg rett og slett Helge får 1 såld i øvregarden Guls Hele den fordelte arven blir da på bønder, men var dog litt mer enn vik og 1 såld i Buøyna, farsarv, og 120 setting (12 setting + 27 setting x akkurat dette, etter hva flere ting 3 setting i Bjørke på Ringerike, 2 + 13 1/2 setting x 4 = 120 setting tyder på, ikke minst den bekjente morsarv. (=vestre Bjørke i Hole). eller 10 såld). Vi ser at farsarven var Deveggestua som de lot oppføre. Klemmet får 2 såld 3 setting i Opp 1 såld pr. bror og 1/2 såld pr. søster, Tunet på Devegge skal ha ligget garden, fars- og morsarv. altså i alt 5 såld eller akkurat halv hvor Øies hotell i dag ligger. Birgit får 9 setting i Oppgarden og parten. Med andre ord: Boet er fel Fogden Wiel sier i sin "Beskrivelse halfemte setting i Sandåker på Mo les bo, og det er delt i to, selv om over Ringeriges og Hallingdals fog dum i fars- og morsarv. delingen finner sted 13-14 år etter deri" i 1743: "Strax ved Næs kirke ligger gården Devegge hvor findes en Huusbyg ning av stor Elde som giver os en Ide om både hvor svært Tømmer der i de Tider fandtes og den gamle Magnificense. Huset i sin Høide består ikkun av 6 Stokke, hvorav dog al den løse Ved, på Norsk kal det Gjeten, er avhuggen. Døren er så høi at en måtelig karl kan gå deri gjennem uten at bukke sig, og er 38 siste arvefall, Åse Pålsdatters død. Regelen var jo at skifte i fellesbo skulle finne sted ved dødsfall, og etterlevende ektefelle fikk normalt Langs skolevegen halve boet for sin levetid. Med and re ord, vi kan ikke regne med at av hele godsmassen på 10 såld, var 5 såld bragt inn i boet av Jon, og 5 av Spetakkel på skoleveien forekom før egle seg innpå denne jenta. Hun tok Åse, for det ville være noe bortimot akkurat som nå. Ofte gikk det ut det rolig ei stund, men så sa gutten et under om de skulle ha bragt nøy over jentene. Også den gangen var ett eller annet om klærne hennes, og aktig like mye inn i boet. Derfor kan jo guttene barskere, og ville gjerne det "traff". Hun får rett på gutten vi ikke forsøke å finne fram til hva vise at de var "vaksne karer". Men og dengte ham så han remja og som er Jons odel og hva som er Åses det fantes jenter som tok igjen. Jeg skreik som en "støkkin gris". bare ved å telle 5 såld til den ene og husker ei fra den gangen jeg sjøl Etter at jeg blei lærer, fikk jeg av og 5 til den andre. Tvert imot tror jeg gikk på skolen. Vi hadde en ekling i til brev fra foreldrene som klaget nok at vi må regne med at Jon brag klassen, og en dag begynte han å over at barna deres blei plaget, og te mest inn i boet, siden så mye av da måtte jeg holde forhør og prøve å godset er i garder som vi på forhånd le tro at det er disse gardpartene dempe "gemyttene". Som regel vet Gulsvikfolket hadde eid. Det som er bragt inn i boet av Åse. Det hjalp det da hvis "kamphanene" fikk gjelder selvsagt først og fremst Guls dreier seg om 1 såld 3 setting i Sand sitte inne et friminutt og se på hver vik og Oppgarden, men jeg tror åker, kanskje de manglende 3 set andre. nok det samme gjelder Buøyna, som tingene til Ingrid også var i denne Av og til greide elevene sjøl opp. således blev kallet for andre årsagers garden, så det blir 1 såld 6 setting, Jeg har et fint eksempel på det. Det skyld, derom kan intet visst siges, og 10 setting i Olavsby. var en liten fyr (gutt) som stadig var skal ha oppbygt dette Hus. Hans Om disse Modums-gardene vet jeg lei mot ei av jentene. På veien hjem frue" der skal ha hett Belju, siges at ikke annet enn at det må ha vært fra skolen måtte de opp en bratt have bygget Kirken, som skal være 7 mer bondegods i begge enn det Jon bakke. Der passet denne gutten på å år yngre enn Huset". og Åse eide. I Bjørke på Ringerike gå bak jentene. Midt oppe i bakken I en grein av slekten har det vært en som er vestre Bjørke i Hole, eide kastet han seg gjerne ned og gikk på tradisjon om at grev Clemet skulle Halgrim Gulsvik ennå 1 såld 1 1/2 alle fire (labba bjønn, som vi sier), ha deltatt i hyldningen av kong Karl. setting så seint som i 1660. Noe og greip fatt i anklene til jenta så Dette måtte i tilfelle ha vært Karl slektsskapsforhold mellom eierne og hun stupte fråmover. Men da var Knutson Bonde, som var konge brukerne av Bjørke og Åse Pålsdat• det ei av venninnene hennes som 1449 til 1450. ter lar seg ikke påvise, og jeg tror ordnet opp. Jeg lar henne fortelle: Da den 28. høvding for Mac Leod som sagt det er rimeligere at Åse "Detta tøyset holdt han Mons på klanen, Dame Flora Mac Leod fra kommer fra Modum. Modum-folk med støtt. Men så tok je' tak i han, Dunvegan, besøkte Norge i 1967, kan jo også ha eid gods i Bjørke. je', og gikk arm i arm med han, og var hun også en tur til Nes i Halling Noen forbindelse med Sandåker- el da blei han snill - ," hun listet seg dal. ler Olavsbybrukerne kan jeg ikke få fram til kateteret og hvisket inn i Professor E.F. Halvorsen skriver: til med det materialet jeg har, men øret mitt så tydelig at alle i klassen Klemmet Jonssen, som kom til Opp for Modum er det ikke særlig stort. hørte det: "For han er så jentegæ• garden, har et navn som ikke tid Brukerne på Sandåker heter i 1528- len" ! Han Mons prøvde seg ikke ligere forekommer i Gulsvik-ætten, 1557 Knut, i 1591 Helge Torgerssen. oftere på den leiken. og det må vel da være et navn fra På Olavsby er Rolv bruker i 1528, Nå ja, de var ikke for katten, jente moren, Åse Pålsdatters ætt. Jeg skul Gudbrand i 1557. (Helge Torgerssen ne heller, men de brukte andre me le tro hun da kommer fra Modum av Sandaker på Modum, nevnt ca. toder enn guttene, og det blei ofte eller kanskje Sigdal, hvor navnet 1400 (D.N,XIII-56) ble tilkjent en vanskeligere å ordne opp i de "histo forekommer før 1550. Men noe sik omtvistet part i Solum, Eggedal. riene" som jentene satte i sving. En kert om dette kan ikke sies, det er Motparter er Reder Klemmetsson gutt som var keivhendt, blei aldri mulig at et studium av arvegodset og Brønil Vigleiksson). ertet av andre gutter for det, men vel tidligere har ligget under Guls På Hære på Modum forekommer jentene kunne i slike tilfeller være vik, kanskje også Rud. Derimot begge de navnene som ser ut til å nokså ekle. Likedan når det gjaldt hører vi i de mange tidligere skifter, komme inn i Gulsvikslekten med utseendet - langt hår i nakken og makeskifter og andre brev fra Guls Åse Pålsdatter: Pål er bruker av hender som ikke var vasket på et par vik ikke om Bjørke på Ringerike, Hære i 1528, Klemmet Torsteinssen dager, fremmed dialekt o.s. v. Sandåker eller Olavsby, og jeg skul- er bruker i 1557 og nevnt i 1594". N.J. 39 En skattkiste med tekstiler _, Sommerutstillingen på museet
broderi, grunnsøm, tykksøm, her var silke- og ullbroderi, også hår• broderi. Her var petit point- og per lebroderi, og florlett søm på tyll og ffi, bobinett. Vevarbeider til ymse bruk, le~ fra toskafts bomull til fineste linda- m:
mask var med. Og hekling, knipling, I c gimping, strikking - anvendt i utalli de ge variasjoner. - Noe var de mest utsøkte ting til pryd og fryd, andre var hverdagstekstiler. Noen av mu seets klesplagg var også tatt med. Utstillingen omfattet videre de gam 0 le håndarbeidsredskapene som mu seet eier, spesielt morsomt var et ;Jå gammelt fingebøllstativ og en nåle Bl Ringerike Museum fortsatte også i TEKSTIL pute. En symaskin av eldste årgang 1985 tradisjonen med en sommerut hadde Peter Tandberg, museets be likeså. I en egen monter var samlin e stilling i museet - denne gang med styrer, satt som tittel på utstillingen. gen av veskelåser, spenner, hekter, Fr utstilling av tekstiler, i første rekke Det er et område så stort at det kan nåler etc, i sølv og tinn. Også på ·;a av håndarbeider. I fjor var det pot gi rom for en rekke utstillinger med dette felt er museet ganske godt Ill] temakerarbeider som ble stillet ut, hver sin etikett. Men denne gang skodd. og man fikk vist alt hva museet har altså smått og stort fra samlingene i -= a i sitt eie av keramiske produkter av prestegården og Riddergården, og Denne kavalkade over tekstile nyt Tr mange forskjellige kategorier. Opp for en stor del saker som de færres• te- og pyntegjenstander som har D, legget var det samme i år. Intensjo te, om noen, hadde sett før. Hva vært i bruk gjennom mer enn et par hå nen var å vise hva som finnes i mu som var plukket frem av håndar• hundre år kan ikke beskrives "styk H seets skuffer og skap av tekstiler. Og beider og andre tekstiler? Jo, her kevis og delt". Men noen av kleno ra det var i sannhet et flerfoldig utvalg; var hvitsøm, hardangersøm, engelsk diene må nevnes. Det eldste er styk- p2
ga te ·ic C· ut SH de ha n r
a, ga
Jaktlykke måtte vel følge jegere med så Nålepute- og fingerbølstativ i fin utførelse Te kstil? - Ja, fineste korsstingsbroderi utsøkte geværsnorer, til og med i perle - og formålstjenlig for de fremragende på både stolsete og skamme/trekk. broderi! brodøser i Riddergården. 40 ke av en dåpskjole fra Rognerud. Den var i brokade, påbrodert med blomster og årstallet 1734. Navnedu ker har Ringerikes Museum i likhet med andre ganske mange av. De har ikke vært bruksgjenstander og er derfor relativt godt bevart. De var håndarbeidsprestasjoner gjennom mange årtier på 1800-tallet. Særde• les nydelig utført og med en rekke initialer og årstall er navnedukene fra Riddergården. I det hele tatt er det fra Riddergår• dens skuffer og familien Ridders kvinnelige medlemmer de skriver seg, de mest interessante og prakt av dem, Borghild Ridder, drev un dervisning i finere håndarbeid i Christiania. En del av hennes ar beider/modeller og prøver var å se på utstillingen. Blant pampadurer og andre fine perlebroderier fantes en perlebro dert geværsnor - for en bold jeger. Fra Hungerholt, hvor det i sin tid vanket mange mennesker i tilknyt ning til føringsbåtene og skysstrafik Pompadur fra Riddergården. "A'la Pompadur" var betegnelsen på disse elegante ken videre, har museet et par meget selskapsveskeripser, oftest i silkestoffer. Lansert på 1700-tallet av Ludvig XVs fa gamle kurvstoler med fotskammel. vorittvenninne Madame de Pompadour. Trekket er håndbrodert i petit point. Det bør også nevnes en vakker stor håndvevet damaskduk, Ingeborg Hvoslefs verk. Hun var en frem ragende kunst-veverske, og i sin tid på Tanberg holdt hun en tid vev skole. - Og til slutt: En heklet, lang gardin av meget gammel årgang for teller at siste mote i vår hekleglade tid så langt fra er noe nytt. Utstillingen 85 viste at museet eier utrolig mange fine ting når det åpner sin "skattekiste". Denne gang ga den en hel saga om gammel, nitid handflinkhet, til glede og forund ring.
I Utstillingslokalene har særpreg og er avgjort formålstjenlige. Den svarte gamle prestegårdkjelleren ble som kjent innviet i fjor - etter en dugelig Gudrun Espes Baldishol-teppe er et imponerende arbeid som de færreste gjør hen arbeidsinnsats gjennom flere måne• ne etter. Originalen skriver seg fra Baldishol kirke på Hedmark. Fra 1100-tallet, der. De danner en fin ramme rundt ett av de ytterst få romanske billedtepper. De to felt, "april" og "mai", er trolig fragment av et 12-måneders motiv. (Foto: B.K.) utstillingene. I · det andre utstillingsrommet som opp sine arbeider for sommeren: hol"-teppet og bl.a. en meget vak bl.a. er tenkt brukt til demonstra Gudrun Espe, Reidun Augestad og ker damaskduk. I høyeste grad en sjonslokale etc., hadde Ringerikes Tove Gulsvik. Gudrun Espe hadde se-verdig del av sommerutstillingen. dyktigste utøvere i billedvev hengt både sitt "Hønefoss"-teppe, "Baldis- Ak. 41 .--\J . '·,, Johan Knuteplassen Av Ragnvald Lien
og hans møter med bjørn .01
Johan Knuteplassen ble født på hus kg, ned fra lasteplanet. Han hadde Johan Knuteplassen mannsplassen Astridbråten i Strøm nok arvet morens krefter. ::iå Han bodde på Knuteplassen til 1914 ,Je sottbygda 23. januar 1880. Han var Knuteplassen sønn av Erik Andersen Øverby og da han kjøpte den tidligere hus lin Kari Jonsdatter. Erik ble født 26. Også her bar siste halvdel av forrige mannsplassen Krokbekkbråten i De juli 1839 av foreldre Anders Hansen århundre preg av utvandring. Elling nærheten. Johan disponerte hest fra Bårnåseie og Goro Steingrimsdat Evensen med familie utvandret, og i 1898 og er i folketellingen fra 1900 ~lC ter. 1865 var Herbrand Olsen Tunga oppført som tømmerkjører. I 1912 -= 1 eier. Da bor etter folketellingen, begynte han i tillegg som postbud på Johans mor ble født 16. desember Herbrand og hans kone Kari Ellens strekningen Sokna - Åmot. Etter 1851 av foreldre Jon Olsen Oppe datter der med sønnene Ellen og hvert ble det mye frakt av folk og gårdseie og hustru Berte Olsdatter. Nils, tjenestejente og tjenestegutt. varer på ruta. Ved siden av drev han Jon og Berte bodde på Astridbråten Besetningen er: 1 hest, 7 kuer, 17 som slakter og veivokter, og var som var husmannsplass under Oppe sauer og 11 geiter. Utsæden: ½ tøn desssuten avhengig av hva bruket ga gård, og fikk fem barn. Tre av barna ne bygg, 1 ½ tønne blandkorn og 5 av slakt, poteter og ellers kålrot, utvandret til USA. Deriblant 0. S. tønner poteter. gulrot, rabarbra og liknende. Han Johnson, "sagaskriver" i Ringeriks Ellen utvandret, og foreldrene, som var også ivrig jeger. e
laget. Opplysningene om utvandring ble født i Flå i 1784, er døde slik at I 1939 flyttet han til huset der Karo ;i i denne artikkelen er fra hans "Ut Nils i 1875 sitter igjen med ei tjenes line Braaten hadde landhandleri ved va vandringshistorie fra Ringeriks tejente. Besetningen er nå 1 hest, 3 Aurebrua. Gunnar Strømsodd som da bygdene". kuer, 2 kalver, 7 sauer og 2 geiter. er sønn til Johans søster Gunhild ler Berte døde i 1870 og etter folketel Utsæden er 3/8 tønne bygg, 1 1/2 Marie, forpaktet først Krokbekk mc lingslistene bodde Erik og Kari på tønne blandkorn og 4 tønner potet bråten, men ble senere eier. Sin sis ho Astridbråten i 1875. Jon ble boende er. Vi ser at besetningen er redusert te tid tilbrakte Johan Knuteplassen :\I, hos datteren til han døde i 1903. Til i samsvar med husholdet, mens ut på Olsviken aldershjem. Han døde ti sammen fikk Erik og Kari åtte barn sæden er omtrent uendret da jord 28. februar 1976. Kr på plassen. Ved siden av at de liv veien sannsynligvis var den samme. na Postkjøring nærte seg av bruket, drev Erik i Nils, som var født i 1823, døde 13. de skogen. Kari og Berte Jonsrud setret januar 1898. Han testamenterte Til å begynne med måtte han bruke to~ på Nedre Leintjernseter fram til Knuteplassen til Johans foreldre. ski på vinterstid, men snart ble hes SJ e omkring 1920. Kari var kjent for å Erik Andersen døde i 1905 og Kari ten tatt i bruk. Enkelte ganger var his være et sterkt kvinnfolk. En gang Jonsdatter i 1929. Deres sønner det så mye frakt at to hester måtte ho skal hun ha båret en halv melsekk Anton og Martin Knuteplassen til. Ei søster kjørte den andre hes jo hjem fra butikken i Veltikoll. Johan overtok da, mens datteren Bolettes ten. En vinter drev Helge Braaten på Knuteplassen lempet en gang to barnebarn, Kaare Roa og Emil San (1861-1928) og Helge Kihle uthogst for sammenfrosne melsekker, altså 200 dum, er eiere i dag. ved Gåstjern. Oluf Knuteplassen og mc gå1 Anders Hansen Bårnåseie Goro Jon Olsen Oppegårdseie Berte Olsdatter de1 Steing rimsd t r. 1816-1903 1812-1870 "Iv ler kj~ Erik Andersen Overby Ka ri Jonsdatter de 1839-1905 1851-1929 nå: ~c 19: pe: Bo lette Anton Johan Gunhild M. Karoline Oluf Martin Elise rut 1873-1962 1876-1963 1880-1976 1883-1915 1884-1969 1887-1967 1892-1962 1894-1979 01, Johan Knuteplassens slektstavle med besteforeldre, foreldre og søsken. Tu 42 ------~--
Anders Maribo brukte de to hestene i kjøringen slik at Johan igjen måtte ta skiene fatt en måned. Betalingen var kr. 1,55 for de 36 ki lometrene som ble kjørt onsdag og lørdag. Dermed ble det 160 kroner i året. For frakt av 1 person tok han 1 krone og det samme for en melsekk på 100 kg. Men det var nok mange tjenester som ble utført uten beta ling. Den første bilen tok seg fram til Strømsottbygda i 1917. Johan fikk sin første bil i 1922. Det var en Benz som kostet 3.500 kroner. For sam menlikningens skyld, kostet en hest tidelen. Da han skulle ha ny bil i 1928 , en halvannen tonners Ford, ,k, _ ½ ~'·ø.mi, mente Østvold at han burde kjøpe Johan Knuteplassen med den siste "Blakken" han hadde. Bildet er tatt om- med "sjølsveiver". Men da Johan kring 1965 av Egil Torgersen. hørte at det ble 800 kroner dyrere, dag, torsdag og fredag. Johan Knu- hukommelse fordi han alltid har svarte han: "Je sveiver mye for 800 teplassen fikk ta med passasjerer på vært dårlig "pennefør" (skrivekyn kroner". postbilen de andre dagene. Taksten dig) . Det kan nevnes at han aldri Selv etter at han fikk bil, måtte han ble satt til 6 øre pr. kilometer. noterte ærender han skulle utføre, bruke hest midt på vinteren. I 1928 Det var neppe trafikkgrunnlag for to men han husket alle varer som var var siste gangen han brukte bil 13. konsesjoner. Knuteplassen fikk et bestilt når han sto ved disken hos dag jul. Ved Oppegårdsetra satt bi ter hvert selv rutebusser og holdt det Otto Tandberg. len fast. Otto Tandberg satt på sam gående til 1953, fra 1950 med Oskar Johan Knuteplassen oppga å ha sett men med Gudbrand Ålde. Tandberg Hansen som sjåfør. Så overtok Hå• levende bjørn to ganger og dessuten hoppet av og sa: "Nå kan vi gå." kon Solbakken en buss og takket to skutte dyr. Men de fikk bilen løs og det bar til være sentralskole på Sokna, klarte 1) Den første da han var 10-12 år Strømsottbygda. han å opprettholde ruta i 28 år. NSB gammel, altså ·omkring 1890. Unge Knuteplassen hadde tur ned til Sok har nå kjøringen. ne fant en elgkalv i ei myr. De trod na om formiddagen. Han gjorde da de det var · en kukalv som tilhørte de nødvendige ærender og ventet på Nils Knuteplassen og gikk til ham toget for å ta med eventuelle passa B j ørneobservas joner for å varsle. Da de kom tilbake, sa sjerer om ettermiddagen. Følgende Jeg intervjuet Johan Knuteplassen i Nils: "Dette er en elgkalv." Bjørnen historie forteller også litt om for 1975. Det var spesielt bjørn jeg var satt da på en knaus 80-100 meter fra. holdene: Knuteplassen står på sta interessert i, men jeg fikk også man Det var en liten bjørn som ble kalt sjonen med pipa i munnen og venter ge andre opplysninger som er brukt for "maurtass". på toget som ofte kunne være mye i denne artikklen. Ved siden av godt 2) Under postkjøring omkring 1915 forsinket. "Unnskyld, kunne De si humør og fysiske krefter, var god bråstoppa hesten på vei fra Sokna meg når bilen til Strømsottbygda hukommelse et kjennetegn ved Jo omtrent ved Seterdalstallen ved Lys går?" spurte en byfrue. "Ingen veit han Knuteplassen. Mange av opplys åbrua. Bjørnen sto tvert over veien det", svarte Knuteplassen rolig. ningene som han ga i sitt 96. år, har 50-60 meter lenger framme og glante "Men vet De hvem som kjører bi det vært mulig å kontrollere og de på hesten. Det var en stor blakk len?" "Det er meg det." "Hvis De stemmer i stor grad. Det er .derfor bjørn. Johan snakket med Per Mari kjører bilen, så må De vel vite når sannsynlig at en kan stole på de bo om bjørnen. Da Per hørte hvor den går," spurte byfrua. "Bilen går bjørneobservasjonene han ga. En dan den var av farge, svarte han: når toget kommer, den." mulig forklaring på hans gode hu "Det var vel en gammel tass, da." Norderhov herredsstyre hadde i kommelse kan være det Hans og Hesten som ble kalt "Raudbron", 1931 til behandling konsesjon for Nils Bjerke nevner i notatene fra et var alltid redd når den passerte sam persontransport i Soknedalen. For intervju de hadde med ham i 1972: me sted senere. ruta Sokna-Strømsodd skole fikk "Johans hukommelse er enestående 3) Så var det en skutt bjørn som han Ole Lerfaldet og Anders og Elling god, noe som vel skyldes at han, ved så på Åmot. Det var en liten bjørn Tuft konsesjon på kjøring kun tirs- siden av et godt minne, har trent sin som Per Maribo hadde skutt etter at 43 strebte maur og andre smådyr som alminnelig beskuelse i Hønefoss hos • SANOVASSDilMMEN BUKOLLEN føde. Mærrabjørn skulle være det vi Nils Østvold." -tkm vanligvis tenker på som slagbjørn. Etter folketradisjonen blir bjørnen • LANDHANDEL
■ SKOLE Men i tilfellet med elgkalven som irritert på sauebjella og slår den flat
• ØVRI TUNGA --- POSTRUTE ble slått, passer ikke ordet maurtass eller legger den til side. Det er ikke -JERNBANE særlig godt. Nyere studier viser at noe belegg i nyere forskningslittera 1,, EIVASIKOLLEN
• NEDRE det ikke er riktig å dele opp bjørnen tur som tyder på at dette er riktig. \ÅMOT LE INTJE"NSETER i typer på denne måten. Undersøk
': • KROK•KKBRÅTEN elser tyder på at nettopp unge bjør Avslutning AURE• ~ • AITRIDIIRÅTl!:N '•, •KNUTE"-ASll!N ner, spesielt hanner, kan være de Det er påfallende få bjørner som ''· mest hissige til å slå husdyr, også i sees av mennesker, selv i områder ...... ,. ,t,SETl!RDALSTALLEN nærheten av bebyggelse. hvor det nokså regelmessig fore "OPPEOÅROSETRA \ • GÅSTJERN- ', HYTTA 2) Det synes ikke å være slik som kommer bjørn. Johan Knuteplassen ',, ___: Per Maribo antyder at lys pelsfarge vandret i skog og mark og langs lan er et tegn på et gammelt dyr. Nyere deveien et langt liv, men så bjørn ' '' undersøkelser tyder på at det er in bare to ganger. Berte Skrukkefyll ' •OPPEGÅRD dividuelle forskjeller i pelsfarge og haugen (1854-1950) som bodde i /.._ VELTIKOLL at eldre dyr gjerne blir mørkere. Vassfaret fram til 1921 , skal ha sett 3) Opplysningen om at Per Maribo bjørn bare to ganger. Dyret har alt ØVERBY har skutt en bjørn som var skade så stor evne til å holde seg vekk fra • 'eBÅRNÅS skutt, ble forelagt Pers sønn Einar menneskers oppmerksomhet. Dette Karr med postruta fra Sokna til Åmot. Maribo. Einar oppga at faren bare kan forklares på to måter: fortalte om den ene han skaut ved 1) Bjørnen har så gode sanser at den Eivasskollen i 1897. Den ble skade i stor grad klarer å holde seg i skjul. den var skadeskutt av en flåværing. skutt og senere funnet død, men da Dette er bekreftet av amerikanske \" i skal senere se at disse opplysnin var både pels og kjøtt ødelagt. studier med radiomerket bjørn. coene synes å være gale. 2) Bjørnen finnes hovedsakelig i J ) Den siste hadde Nils og Kolbjørn Johan Knuteplassen husket muli områder der mennesker sjelden fer Ostvold utstilt ved bilverkstedet i gens bjørnen som ble skutt av Tun des. Siden antallet sportegn og an Hønefoss. ga-brødrene fra Flå i 1923 . Per Ma tall~t skutte dyr er særlig høyt i vans Johan Knuteplassen mente at bjør ribo og sønnene Gunvald og Einar kelig tilgjengelige områder, så er nen var i skogen omkring Strømsott var på Sandvannet da Tungabrødre dette mest sannsynlig selv om begge bygda og slakta elg, og åt gras og ne skaut bjørnen ved Bukollen. forklaringer er viktige i kombina ·· anna rart som dyr eter". Knute Maribokara var med og flådde dyr sjon. plassen var blitt fortalt av Ola Juvet et. De fikk kjøpt kjøttet da det var Artikkelen viser at folk oppfattet 1 66-1947) at bjørnen i Bukollgras for tungt å frakte ned til bygda i Flå bjørnen som en alteter. Men også inga åt grove, saftige blekker som for to mann. Det var tunge bører til visse myter oppsto om bjørnens bio han kalte "bjønnegras". Knuteplas Åmot for tre mann, husker Einar, logi ut fra menneskeliggjøring og for se n opplyste at bjørnen "rett som selv om det var en liten bjørn. lite materiale å bygge på. Noe av det var" tok sau, men kuer hørte 4) Dette bjørnefallet er beskrevet i dette har kommet inn i litteraturen han ikke at den tok. En gang hadde Ringerikes Blad for 2. oktober 1945: ved skrivebordet og gått i arv fra de n slått en bjellesau en times gange "Jørgen Støen og Nils Østvolds jakt den ene forfatteren etter den andre innpå åsen. Bjella var lagt på en selskap fikk søndag ettermiddag los helt fra Peder Claussøn Friis (1545- stubbe. ved Bukollen. Etter en tids forløp 1614) . Først nyere forskning vil kun forsto man at det nok ikke var elg ne fjerne mytene. Ko mmentarer til observasjonene losen gjaldt, men bjørn. Losen fort Det kan passe å avslutte en artikkel l)Ordet "maurtass" bruker også satte ennå et par timer og i Tempel om Johan Knuteplassen med ei his fogd Iver Wiel i sin "Beskrivelse juvet kom Knut Rifsheim fra Oslo torie: Han var på butikken til Tand over Ringeriges og Hallingdals fog på skuddhold. De første skuddene berg og fortalte om den gang han deri" § 102: "I Skovene findes faa såret bjørnen som gikk til angrep, hadde sett bjørn. Ei byfrue som var Elgsdyr, Harer i Mængde, 2de Slags men det tredje skuddet gjorde det der syntes nok det hørtes utrolig ut Bj ørne: Myrtas og Mærrebjørn, ... ". av med den. Bjørnen var blakk av og utbrøt: "Nei, nå lyver De, Knute Beskrivelsen var fra 1743 og ble farge og så ut til å være gammel. Det plassen." - "Det kan væra det, men trykt i Topographisk Journal for er temmelig ulendt i Tempeljuvet og je såg nå bjønn, je", repliserte Knu -orge i 1802-05. En maurbjørn skul det var tungt å få bjørnen ned til teplassen på sin karakteristiske må• le være en liten bjørn som etter- Strømsoddbygda. I går lå bjørnen til te. 44 Brygging av juleøl i gamle dager
Tidlig på høsten ble det hentet mye byggkorn i et spann. Det var så pen. Det ble laget en "deig" av hve brisk og oppbevart under stabburet. spennende å følge dit, for det kunne temel og vann og lagt godt rundt Brisken kunne brukes til så mange hende at det var kommet en mus kanten. Det var nok for å hindre ting. Den ble det kokt låg på som eller to i kornkaret. Som regel var bakterier fra å komme i ølet. Så stod ble brukt både til å briske trekjer det musefritt, men spenningen var "ølet" og gjæret i noen dager. Det ald, ølbrygging, hårvask og bløte nå der likevel. var så spennende å lytte på tønna for hård hud. Det var vel helst oljen i Kornet ble brent i en stekepanne i å høre om det var "liv" i det. brisken, som hadde så fin virkning. stekovnen og kokt låg på. Den ble Øltønna, som stod på et bestemt brun og delikat. Så ble det oppløst: Når de skulle drikke øl, gikk en stativ under kjellertrappa ble i god sukker, kandissukker og sirup i lå• voksen nedi kjelleren med en mugge tid vasket og brisket. Den tok vel gen. Denne lågen helte de på den og tappet øl fra krana. De måtte hundre liter, hadde et hull på top nybriskete øltønna og fylte den med stenge krana så godt at det ikke kom pen til å fylle lågen i og en kran i briskelåg. Gjær ble tilsatt når blan til å dryppe. Det kunne bli katastro bunnen til å tappe ølet ut av. dingen var passe varm. Så ble prop falt for ølet. Fra gamlestabburet ble det hentet pen satt forsvarlig i hullet på top- M.S.
Fras. 21. Kong Olavs heimkomst... av spillet med sine gamle hymner. spill ser en på som noe av det vik I selve spillet møter vi altså dron Signe Berg var som alltid dirigent. tigste ved et slikt opplegg. ning Åsta og kong Sigurd Syr, men Undertegnede kommenterte under Det er å håpe at årets spill kan bli naturligvis også Olav Haraldson, spillets gang der det var nødvendig opptakten til et fast spill i Holebyg senere med tilnavnet den hellige. for å forstå sammenhengen. da. Det er neppe mulig å føre opp Rane den vidfarne er nevnt av Snor Hole kirkekor fikk hjelp fra mange det samme spillet over mange år. re som Olavs fosterfar og måtte også hold til å gjennomføre spillet. Flere Det som imidlertid burde være mu være med. I tillegg til disse lot vi av bankene i distriktet støttet opp lig, er å ha spill med forskjellig inn biskop Grimkell som må sies å være med pengebidrag og det samme hold, men likevel slik at en holder hjernen bak Olavs kristningsverk, gjorde Hole bondekvinnelag og Ho seg innenfor en viss ramme, f. eks. spille med. Det samme gjaldt Sigvat le landbrukslag. Fra Harald Throne Haraldættens historie. Den faller jo Skald som jo skulle komme til å gi Holst fikk vi et nydelig drikkehorn sammen med Norges storhetstid i senere slekter detaljerte opplysnin med sølvbeslag, forøvrig laget av tidlig middelalder. Her er det mye ger om Olavs ferder gjennom sine Truls Grønvold. Menighetsrådet stoff å hente, tenk på Haldan Svar skaldekvad. sørget for at biskop Grimkell fikk en te, Harald Hårfagre og andre som er Det var som nevnt bygdas folk som pent utskåret bispestav - laget av vel kjent av de fleste. Mulighetene spilte med. Hellige Olav ble frem Sigurd Berg - og "Tine" forærte er utvilsomt der, det gjelder bare for stilt av Thorleif Raaen, Paul Ullern biskopen et bispekors etter modell oss å gi det en passende scenisk var Sigurd Syr, sokneprest Raymond fra 1000-tallet. form. Berge spilte naturlig nok biskop Selve oppførelsen av "Kong Olavs En skal også være oppmerksom på Grimkell. Ellers møtte vi Olav hjemkomst" på Bønsnes 9. juni syn balansegangen mellom det lokale Svartdal som Sigvat Skald og Hans tes å bli meget vel mottatt av de engasjement med bl.a. bruk av ama Fekjær som Rane den vidfarne. I en 600-700 som var til stede. tørskuespillere og ønsket om størst rekke mindre roller spilte mange av Det er selvfølgelig hyggelig for dem mulig grad av perfeksjonisme. Kul bygdas ungdom med. som spilte med og også for alle som turell aktivitet kan for mange bli Vi skal heller ikke glemme med hadde bidratt på annen måte. Og svært passiv og mottagende. Vi .må lemmene i Hole kirkekor som i sine det er som nevnt mange. Det at folk derfor ta vel vare på det lokale en munke- og nonnedrakter preget mye i bygda er aktivt engasjert i et slikt gasjement og deltaking. 45 Et minne om JONAS - eneboer i Gullerudskauen
ASLAUG KVERNBERG
I skogen opp for Gullerudtjernet i ning, i en liten dump. I åpningen var Bak hytteveggen hadde han stein Norderhov, i retning mot Kulleruds det dørkarmer av runde stokker, og bruddet, foran hytta ble det snart en bakken og Moløkka, har mange tur en liten lav dør, en lem nærmest. liten idyll. Han ble en Isak av Sel gåere støtt på en gammel plass. El Det stakk opp et sotrør av bakken, lanrå i miniformat. Han drenerte ler hva kan nå dette ha vært, spør en slags pipe, men hvordan ildstedet myrsøkket mellom bergrabbene, og man, - uthugget berg, spor av en var, vet jeg ikke. En sur røyklukt spadde og vendte den sure, magre grunnmur, en cementert trapp, res kjentes lang vei, det var nok mest jorden. Vann var det lite av der ter av en slags hage - ? grankvist han nørte opp med. oppe på bakkekammen over tjernet, Folk i Gullerudgrenda vet beskjed. Jonas i jordhytta hadde langt skjegg men han mente at det skulle finnes, Det var'n Jonas som bodde der en og snille øyne. Sky var han, men og grov brønner. Tre dype, nydelige gang, for lenge siden. Og hvem var nikket vennlig til oss ungene som steinsatte brønner grov han - den så Jonas? Han var en eneboer der i syntes dette var eventyrlig rart. Og ene ligger der ennå. Han la opp bed skogen og levde i fullstendig ensom syntes så synd, så synd på ham. Han med steinmur rnndt, og fikk stiklin het, enda det ikke var så langt fra kunne ikke bo slik, små og store var ger av solbær, rips og stikkelsbær. folk han hadde slått seg ned. En enig om det. Noe måtte gjøres - og Han fikk epletre som han podet, og tyve-minutters gange bare, på som noe ble gjort. Det ble reist en liten rotekte kirsebær. Alt fikk han til å meren vel og merke. Vinterstid kun hytte til ham. Slekt og venner ble gro og vokse. Potetåkeren (på noen ne det nok være tungt å tråkke seg med på spleis, og Johan Moløkken fram. Det var nå heller ikke ofte han som var tømmermann, bygget den. gjorde det. 2.000 kroner kom det hele på - det var i "jobbetidens dager". I hytta Mannen i jordhytta kom det seng med madrass o.a., Det aller første vi fikk høre om Jo komfyr, bord og litt kjøkkenutstyr. nas da vi fikk sommersted ovenfor Trekrakkene snekret han sikkert Lisletta i 1917-18, var at det bodde selv. Nå kunne han by noen å sitte en mann i en jordhytte oppe i sko ned. Bare det måtte ha vært en stor gen - en jordhytte eller hule. Det forandring etter 19 år i jordhytta. gjorde et voldsomt inntrykk. Tenke Både jordhytta og den nye hytta lå seg noe så forferdelig at et mennes på eiendommen til den vestre Gulle ke måtte bo i en jordhytte sommer rudgården, men grunneierne, Marti og vinter! Men Jonas hadde nok ne og Olaus Johansen, hadde aldri funnet seg til rette på et vis, for han gjort innsigelser mot at Jonas slo seg hadde bodd der i 18 år alt. Ikke i til oppe i skogen. Han gjorde ikke samme jordhytte, men en annen litt en katt fortred, ikke jaktet han og bortenfor. Der var det en gang ikke fisket han heller, om noen skul En eneste av felene til Jonas eksisterer kommet huggorm, og så hadde han le tro at han tømte Gullerudtjernet ennå. Den ble laget av gulvplanker fra et gravet en ny. Den lå i en bakkeskrå- for småfisken. fjøs. 46 kvadratmeter) ga rikt fold , og ufor seg til. Det var ellers flere fra grenda glemmelig var en ørliten erteåker som pukket stein - noe man finner hvor det sto tett i tett med vakre spor etter mange steder oppe i sko blå/violette blomster. Han laget en gen der. Mosegrodde dype søkk og spasersti rundt "godset", og ved den smådaler. Mange har undret seg største brønnen som var godt over over disse rare formasjoner - som meteren i diameter, satte han en altså er laget av menneskehender,. benk og en armstol, laget av hvite Steinpukking kunne umulig være bjerkekabber. De som kom der, beskjeftigelse midtvinters når snøen skulle ha noe å sitte på om de øns lå høy, men tidlig om våren var han ket. Især sommerstid hendte det at igang igjen. Jeg husker en gang jeg noen fra nabolaget ruslet innom ste kom opp til Jonas mens det ennå var det på vei til tjernet, på bærtur o.l. snø. Da satt han i steinbruddet på en Det var jo artig å se hva Jonas had fillehaug, og hadde reivet inn armen de fått til. En sky men godlyndt "skogggangs og ben med tette filtremser. Filten Han var fåmælt og tilbakeholdende, mann". Tidens Tegn hadde en gang en kom visst fra Hofsfoss bruk, og var i men aldri avvisende. Trolig var det tegning av Jonas foran jordhytta, og med sin tid ettertraktet til mangt, bl.a. til tittel: - Han forteller om sitt eiendomme en avveksling at noen gikk der. For lige liv i skogen. Dessverre finnes den "puttis" og "ulltepper". oss ble Jonas en fast institusjon hele ikke arkivert. Hvordan levde eneboeren om vinte sommerhalvåret. Når vi kom på lan ren? Det ble kjørt opp matvarer til det som det het, på lørdags etter kert sprog. Kanskje var det hans litt ham til jul, men vintermånedene middag, måtte en straks stikke opp i høytidelige uttrykksmåte som gjorde måtte være harde og lange. Kanskje skogen til Jonas med brød o.a. Jeg at vi syntes det var noe høvisk, nes var det da han satt og bygde violin fikk helst ikke gå inn hos ham for ten patetisk over ham, filler og skitt er og skar i tre. Han laget flere fel jeg hadde slik loppetekke, men gut til tross. Med rensligheten som med er, et nitid og nøyaktig arbeid. Han tene satt inne og fikk seg en prat. klesvasken var det nok så som så, spikket fine småting, og en gang fikk Og fikk se hva han drev med innen hvordan skulle dette kunne bli bruk vi en liten kjelke i gave. Da hytta dørs. Han hadde rigget til en slags bart? Gamle bukser som han arvet hans sto ferdig, forærte han bygg høvelbenk, og var dyktig med hen mange av, var skreddersydde og så mesteren og min fader et skåret dene. Søndags formiddag gikk turen solide at de holdt svært lenge. Det hode hver - av kong Håkon og om "Jonas og tjernet". Da var han luktet umiskjennelig skoggangs dronning Maud. (Se bildet). blid og mer pratsom av seg - trolig mann. Tiden var ikke bedre den gang enn var helgebesøkene en avveksling Sine inntekter hadde Jonas av å nå. Den lutfattige gamle eneboeren tross alt. pukke stein for kommunen. Hvor ble ranet. Han hadde et par hundre Jonas var svensk og hadde et vak- lukrativt dette var kan en bare gjette kroner liggende. De ble stjålet og en fele ble slått i stykker. Hvorfor tyverisaken måtte helt til lagmannsrett vet jeg ikke, men Jo nas måtte til Drammen. Hønen landhandleri hadde ellers utgjort hans lengste utferder.
Jonas som nattegjest Hele familien bodde på landet ennå og jeg var helt alene i byen da det sent en høstkveld ringte på døren. Utenfor sto Jonas - av alle! Han stotret noe om at han skulle med Drammenstoget. Det gikk grytidlig den gang, og han hadde nok vært redd for ikke å nå det. Han virket svært oppkavet, og jeg hadde ikke noe annet å gjøre enn å få ham inn, og redde opp til ham på pikeværel• Hodet av Kong Håkon er et fint arbeid, skåret i valbjørk med tollekniven, om hyggelig pusset, og med sort farge på hår og bart. Prospektkortet fra 1905 viser set. Litt etter kom han farende inn likheten -Jonas brukte et avisklipp. til meg i bare underbuksen, og om . 47 Sett fra vinduet
Her sitter jeg alene og ser gjennem glaset Her løper det barn i alle aldre en kald og solvakker februardag. med skrik og skrål og rabalder. Du ser ikke lite mens blikket streifer De jager forbi både store og små over bygda, og bratt/ente høgdedrag. og håper en dag å bli lik Oddvar Brå.
På veien raser det biler forbi La spesielt merke til ei oppved garen med eksosen hvirvlende etter. som kalte sig på lissom, Anne Jahren. Ser ut som alle har dårlig tid Men etter kom ei så spretten og sprø det går så snøklumpen spretter. det måtte da være, Anette Bøe.
Og ute på jordet og i akebakken Det er ikke dumt å ha sine idealer leker de små på forskjellig vis det setter i drømme et mål å nå. i boblekleder og skjerf om nakken Og håper en gang på mange pokaler og kaver og strir for en førstepris. og da må de starte mens de ennu er små.
J.A.Aa. ikke før, så ga det i hvert fall nå et det brutale innbruddet, og kanskje I papirene står det "Jonas Karlsen, støkk i meg. Men Jonas bare sa: tok rettssaken også på ham. Han f. i Dalsland 1855, d. i Nhv. des. "Du må få det mørkt, jag vet ikke virket fjernere etterpå, og kom ikke 1932. Fattigunderstøttet". Han kom hur ... " Han hadde aldri levet med ut av hytta hvis det var fremmede til Norge før Unionsoppløsningen, elektrisitet i husværet. Neste morgen med. En dag fikk vi høre at han var og ble i skogen midt i Norderhovs var han vekk. Smørbrød jeg hadde sendt på gamlehjemmet, på Ve. bygden hele resten av sitt liv. Hvor satt i et lokkefat, og matpakken jeg Jonas, skogens egen sønn - det vil for vet ingen, det ble sagt og gjettet hadde laget til ham likeså, heldigvis. le aldri gå! Naturligvis rømte han og mye, slik som alltid sies når noen Jeg tror jeg er det eneste menneske kom opp igjen i skogen da somme velger livet som eneboer. i Norges land som har overnattet ren kom. For en stakket stund bare, med den ytterst tilbakeholdne, vare til han ble hentet på nytt. Kanskje eneboeren. Det bekreftet på en rar var en slik "omsorgsinnsats" riktig. Men ingen steder synger måltrosten måte et tillitsforhold. Han var blitt gammel og redusert slik og ingen steder er blåveisen så både fysisk og psykisk. Han døde på blå og markjordbærene så mange og Jonas hadde nok fått et sjokk ved gamlehjemmet midtvinters. saftige som på denne fredens plett. 48 -
7. Salt virkes iche her, hvor ickun er færsche vande. Hole 8. Dyre-hauger fi ndes iche, ej hel ler været haver. Røssebøigden 9. Stutterier holdis iche paa dette Stæd, uden Bønderne til Aufling har et lidet Skyd eller toe. Den danske sogneprest i Hole, Hans ge Stæder adskillige Bugter, Viiger 10. Bjer vides iche af, ej heller er Teilmann, var forståelig nok ikke og smaa Holmer; for resten ligger den kolde Luft af • mestendeelen særlig velorientert om bygden han det faste Land som kaldis Røsse Norden Vind, bequæm dertil. hadde bodd i i ett år da han i 1743 Bøigden incirculet imellem disse 11. Mineralia etc. findes iche her. måtte sende en utførlig rapport til sin vande mestedeelen paa alle Sider, 12. Af Fugle Vilt faaes alleene biskop. undtagen fra Hurrums Gaarderne og Tiur, Aarfugle, Kramsfugle, men over til Stor-Elven sammestæds hvor iche i mængde, og sielden vilde Hoele (Ringeriges Provst) Nørdrehaugs Hoved Sogn modstø Duer. Vil de Ender ere no gle faae der er et fast Land Norderst i Sog ved Fiordene og Elven. Underdanigste Besvarelsse net, ej af stort begreb. Den part af Af fire fødde findes her Ulfve, Biør Paa Deris Høyædle Høyærværdig• Tyristranden 1/2 Miile væsten fra ne og Refver. Af insecter: Orme heds Hr Biscopens skrivelse af 4de Røsse-bøigden tilhører Hoele Sogn. adskillig slaug som ere bekiente. Maj insinueres dette paa tilsente Som grændser i Sønder mod Modum 13. Af tamme Dyr, haver Alvmuen Plan, indeholdende saa meget mig, og i væster til Krydtzhærrets Annex alleene fæe-Creature, Gieder, Sau som en fremmed Mand i dette Land, er fast Land. Ligesaa den Part af ver og Svin, som holdes til Gaarder og een for 2de Aar siden kommer Krog-Schouven øster for Steens nes fornødenhed. Sognepræst til dette Hoele Præste• fiorden og Hols-fiorden, saavit dette 14. Her er intet Haf,. eller nagle kald paa Ringerige, kand være vit Sogn tilhører, er fast Land med hø Salte Vande. terligt; Da mig i den korte Tid iche ye Bierge til Lommedahlen og Væs• 15. Miile-Pæle findes ike. har været muelig formedelst Em ter Bærum i Aggershærret. 16. Luften er her Kold og næsten bedets Forretninger at Offerfare, Ste. I dette Sogn Saaes og aufles af Norden Vind, som shader Korn See og betrachte alle Steder i Sog naget Byg, men meste deelen bland Væxten og Englænderne. ned. korn og Hafre, nogen Roug og Er 17. Af Sygdommer har en Tid gras lste: 2den: 3die: og 4re: Poster er ter, og paa nagle Stæder Hvede. seret Kolde Syge og ellers Feberagti mig aldeles fremmet og ganske u-be Ellers er dette saavelsom Nørdre ge og flodagtige Sygdommer, men kient, Ringeriget Angcte , hvorundi haugs Gield aarlig plaget med et mand veed iche beskaffendheden af dette Hoele Præstekald er beliggen u-kmd kaldis Landhafre, som Ag den Hæftige Sygdom, som forleden de, da grændser Ringerige i Nord grene over alt er inficeret af, for Aar grasserede, hvoraf saa mange mod Hadeland og Land, i væster nemmelig: Naar samme Landhafre Mennisher i dette Sogn hendødde. mod Walders og Hallingdahl, i Søn imod Høsten først bliver moeden, Her i Eignen findes ingen besynder der mod Sigdahl og Modum og i som skeer lenge før Kornet, falder lige urter og rare Væxter; Ej heller Øster mod Krogschouven. den strax af og til Jorden igien og haves nogen Videnskab om de vilde Ringerige læser mand at have faaet iche med Kornet kommer i Huus, her voxende urter kunde tiende til Navn af kong Ring, kong Nors Sønne hvorover dito U-krud Aar efter an medicin, men Bønderne bruger nag -Søn , Konge over Ringerige og Wal det io meere og meere tiltager, I le at læge Saar med, og ellers tager ders, som skal være begravet paa orden til udarmelse og Korn-Sæden Løff og Bark af nagle Trær at farfve Streituland, hvilchet nu iche findes, til forringelse, hvilchet er Aarsagen. Vadmel med. uden det maa være Storoe Landde Alvmuen i de gode Aar ei (som er 18. Indvaanerne i dette Sogn er for hvorom mæledes udi Magte Jonæ mig berettet) aufler meere Korn end det mæste Bundestand, undtagen Rami Norriges Beskrivelsse. til deris Huussbehof, men udi slette nagle faa af Officeer Stand og andre Dette Hoele Præstegield har mange Aaringer, maa mangle deris ophold. her boende gotfolch som i Tallet omliggende vande, saasom Tyri Fi Angaaende Engerne; ere de meget ungefer udgiør Til 900de a lO00de. orden, Hols-Fiorden, Steens-Fior skarplændede. Og i Tørke-Aaringer Hvad de i sidste aaringer fødde og den og Stor-Elven imellem Afverø for mangel af Reign, giver saare li dødde er angaaende, da er i Aaret en og Damholt. det Græs og Høe. 1739 fødde 69 og Dødde -60 Udj Hols-Fiorden ligger de 3de med 6. Træ-frugter falder intet paa dette 1740 fødde 61 og Dødde -37 vand omgivne Øer, Frognøen, Stor Stæd, uden i mideelgode Aar, nagle 1741 fødde 45 og Dødde -72 øen og Udøen. Findes og paa man- faa Hassel-Nødder. 1742 fødde 47 og Dødde -145 49 19. Skouvene vedkommende, der 42. Af Alvmuen og de paa dette Fæminini generis. om er mig intet bekiendt, men dette Stæd boende erindrer ieg mig iche Anbiør, Asløu, Astri, Aaste, Aase, veed ieg, Alvmuen for de fleeste her at have hørt nogen Rar og betydelig Angier. i Sognet mangler Brendeveed og Talemaade. Barbro Søger at faae deris Brende fra andre Christi Steder. Dordi 43. De Nafne som mig ere forekom 20. I denne Post er ieg som en frem Elie, Emmerence ne og iche i Dannemarck saa beki med mand u-Kyndig. Guri, Guro, Gunnar, Gubiør. endte Ere: Kari for Karen. 21 . Ligesaa i denne. Masculine generis: Helle, Haldis, Helgie Alf, Asle, Aasmund, Asbiørn 22. Ligerviis er det mig u-bekiendt, Jøran Arne, Aage, Amund. men den Fish som fangis i disse her Kirsti for Kirsten Borger, Biørn, Baard, Brynild. værende Vande, er Øret, Siig, Leene Colbiørn, Clemet. Abor, Kalmund, Røye, samt i vaa Margit Dominicus. rens Tid Brassen og Giedder, hvoraf Noa, Nina. Ellef, Endre, Ennevold, Elen, El nagle i Sogned fanger naget, men ej Polina meere end til Huusbehof. ling. Ragnil, Rangdi, Rønnau. Fingar. Siri, Sibilla, Sarca. 23. Paa Tyristranden er et lidet og Gulbrand, Gudmund, Guttorm, Tronjena. ringe Saugbrug i Skjærdahlen, som Guul. Communis Generis. ei vides hvad skiæres derpaa. Halfoor, Harald, Helge. Tore Otter. 24. Fosser er iche i dette Sogn. Rolf, Reyer. Hoele Præstegaard den 9de Julj 25. Salt Vand og Søer findes iche Semming, Siul; Siver, Sifri, Steen. 1743 her. Torger, Tron, Tarald, Tallach, Tol 26. Heller iche Fiskevær. lef, Hans Teilmann 27. Heller iche. Timan, Torckild, Tord. 28. Findes iche her. Wegger. Dokument fra Riksarkivet. Avskrift Pål 29. Vides intet Remarqvabelt. Ørian. Gihle. 30. Ligesaa i denne. 31. Vedkommer Søekanten. Fra s. 5. Initialene på benkedørene Fra s. 7. Hørt og sagt .. . 32. Ligesaa. Viker kirke ... England. Der hadde firmaet sine bedrifter for videreforedling av pro 33. Har aldrig været, eller er, paa 1675 , og deres sønn Ole Torkild duktene. dette Stæd. sen Flaskerud - OTSF - er Ved at tremasse-ballene var for tun 34. Dette Sogn Sorterer under Rin nevnt under I på mannsiden. ge ble både jernbane og skip be gerige og Hallingdahlens fogderie , dratt. Vanligvis var en tremasse-ball Initialene TIS og IDS på benkedø og er her ichun et Tingstæd paa noen kilo for tung, dette fordi den ren til mannsiden er foreløpig ikke Gaarden Bye. bl.a. letnet i sommervarme og ved identifisert. lagring. Men i dette tilfellet gjaldt 35. Under een Foged Iver Madsen det en altfor høy overvekt. Wiell og een Sorenskriver Christian PS . Det var en stor sak med mange vit Palludan. Viker kirke ble solgt 1739 av kapt. ner på begge sider. Saken ble ført 36. Herom vides iche naget. Petersen til Ådalens almue ved: As for Lloyds av h.advokat Puntervold. le Bergsund, Iver Flaskerud, Jon Etter hvert som saken skred fram så 37. Herom heller iche. Haugerud, Gunvald Strande, An det ikke lyst ut for Lloyds, mange 38. Familierne i dette Sogn beboer ders Lystig og Torgrim Næs. sterke vitneprov gikk dem imot. ichun Bønder-gaarder, men ingen Puntervold ante nok at det kunne bli Herre eller Sædegaarder. Kaptein Christian Petersen giftet seg et nederlag. Da var det han viste sin 1737 med Anna Larsdatter Ramus. dyktighet, en smartnes som bare de 39 . V-vedkommende. Hun hadde overtatt Viker kirke et store er store nok til. Han ville ha ter sin mormor Anna Colbjørnsdat 40. Denne Post Concenerer Kiøb bevist at det (vektforhøyelsen) var stederne. ter Ramus, som døde 1736. Kaptein gjort i bedragerisk hensikt.. . Ingen Petersen ble senere stiftamtmann i kunne bevise dette, og det ble frifin 41. Herom vides iche naget. Bergen. nelse. 50 Aada/ens Samtaleforening Forhandlingsprotokol for Aadalens Samtaleforening er et dokument vi har fått til låns og her tatt et utdrag av. "Sam talernøder for Mænd" var et tidens tegn mange steder på slutten av 1800-tallet. Foruten Aadalens Samtaleforening, var det på Ringerike en på Nes i Hole. Kanskje hang denne aktiviteten sammen med den spente politiske situasjon før og omkring århundreksiftet. Referatene gir et godt inntrykk av samfunnet dengang. Aar 1883 den lOende Juni blev i et § 7 § 15 forberedende Møde på Engerodden, Under ekstraordinære Tilfælde har De der ønske at træde ud av Foren Aadalens Samtaleforening stiftet, Formanden at sammenkalde Foren ingen har derom at indsende skriftlig følgende Love for Foreningen for ingens Medlemmer til Møde ved Udmeldelse til Bestyrelsen inden fattede og enstemmigt vedtagne: skriftlig Ordre og da at opføre de Aarets Udgang; dog har han at beta Sager som ved Mødet skal behand le fuld Kontingent for indeværende Love for les. Under almindelige Omstendig Aar. Aadalens Samtaleforening. heter kan møde og Forhandlings Gjenstande bestemmes ved foregaa § 16 §1 ende Møde. Forhandlings-Gjenstan Under Diskusionen forlange man Denne forenings formaal vil være de, som ellers af Medlemme ønskes Ordet ved at reise sig. Forlanger fle ved Meningsudvekslinger, Diskusio forhandlede, insendes til Forman re Ordet paa en gang, afgjør For ner, Foredrag og Samtaler at bidra den senest 8 Dage forud for Mødet. manden, hvem der først har at udta ge til at hæve Medlemmernes alme §8 le sig. ne Dannelse, at hjælpe paa Dygtig Er nogen af Medlemmerne hindret gjørelsen til vaar Tids krav og især at fra at møde, skal Forfaldets Beskaf § 17 pleje Kammeratskabet ved gjensidig fenhed skriftlig meddeles Forman Skulde der i visse Sager blive Dispu Underholdning, Belærelse og Hygge den inden eller ved næste Møde. te, der kunde udarte til Personlig samt forresten at virke til Samfun §9 heder, er det Formandens Pligt saa dets almene Bedste. I Formandens Forfald leder Visefor vidt muligt at jevne Striden før §2 manden Forhandlingene. Mødet er slut, og bør intet Medlem § 10 have Lov til at yttre noget om hver Kun Mandfolk kan være Medlem mer af Foreningen. Medlemmerne har hver at betale en andre udenfor Mødet, selv om dertil aarlig Kontingent, for første Gang kunde finde Grund, hvorimod man i §3 Kr. 2,- for Husmænd, Tjenestegut Mødet kan bekjæmpe og forsvare Foreningen administreres af en Be ter og hjemmeværende Husmands sine Meninger, som man best for styrelse bestaaende af 4 Personer, sønner Kr. 1,-. Siden bliver Kontin maar dog uten Grovheder. der vælges af Foreningen inden dens genten at bestemme ved hvert Aars Medlemmer. Generalforsamling. Samme dag foretoges valg paa Be §4 § 11 styrelse med det Udfald at valgte Naar Bestyrelse er valgt, vælger Aaret inddeles i 4 Kvartaler og har bleve Iver Skagnes, Torgrim Elsrud, denne en af sin Midte til Farmand, nye tiltrædende Medlemmer at beta And. A. Strande og Ole M. Find en til Viseformand, og en til Kasse le Kontingent for og med det Kvar sand, disse valgte til Farmand Tor rer. tal han intræder i Foreningen. grim Elsrud, Viseformand Iver §5 § 12 Skagnes og Kasserer And. A. Stran I Tilfælde Stemmelighed i Beslut Regnskab for Foreningens Midler og de. ninge,r gjør Formandens Stemme hvortil disse ere anvendte fremleg Neste Møde blev bestemt avholdt Udslaget. ges af Kassereren i hvert Aars Ge paa Engerodden den 1. Juli f.k. Kl. § 6 neralforsamling. 4 Efm. Som Sag der da bliver at for Bestyrelsen vælges for en Tid af 2 § 13 handle blev følgende Forslag frem Aar, dog udgaar 2 af Bestyrelsen Formanden har at føre en Liste over sat af Viseformanden Iver Skagnes: efter Lodtrækning paa neste Gene Foreningens Medlemmer, som til "Var det ikke ønskeligt at Viker ralforsamling, og to nye vælges iste enhver Tid skal være iorden. Sogns Lærebibliothek kom under det. Siden foretages hvert Aars § 14 Samtaleforeningens Bestyrelse og Generalforsamling Valg paa to nye De medlemmer der ikke har betalt blev Foreningens Ejendom"? Medlemmer. De udtrædende Med Kontingenten inden en af Bestyrel Da intet videre var at forhandle blev lemmer af Bestyrelsen kan undslaa sen fastsat Frist, bliver at udelukke Mødet hevet. sig for Valg i lige saa lang Tid som af Foreningen efter dennes Bestem de har tjent. melser. Torgrim Elsrud. I. Skagnes. 51 Aar 1883 den · l. Juli afholdtes til at forarbeide Gjenstande, syn til det at Foreningen i Mø Møde i Aadalens Samtaleforen hvormed de kunde gives Anled derne kunde "udarte" tror man ing paa Engerodden. Medlem ning til at konkurrere om Smaap det ikke ønskeligt eller tjeneligt merne vare tilstede undtagen Ole ræmier, hvilke for Samtaleforen for Foreningens trivsel, at den Elsrud og Rasmus Rønningsand. ingens Midler bliver at indkjøbe. stilles under anden Kontrol end Nogle nye Medlemmer meldte Samtaleforeningen enedes ogsaa Foreningens Love og den til en sig ogsaa i Dag ind i Foreningen. om at ansøge Aadalens Skole hver Tid fungerende Bestyrelse. Som Sag Nr. 1, blev da forhand kommision om, at den i Fremti Som Sag Nr. 2 Behandledes Vil let det af Viseformanden Iver den kan faa Tilladelse at afholde kaarene for Læseforeningens Til Skagnes paa Mødets fremsatte sine Møder vekselvis i Viker slutning til Samtaleforeningen. Spørsmål: "Var det ikke ønske Sogns 3 Skolehuse, som paalag Enstemmig Beslutning: Sagen ligt at Viker Sogns Læsebiblio des Bestyrelsen at besørge, lige udstaar til næste Møde. thek kom under Samtaleforenin som ogsaa at bestemme Tid og Som forhandlingsemne under gens Bestyrelse og blev Forenin Sted hvor neste Møde skal hol næste Møde er af Sødal foreslaa gens Ejendom?" des. et: Til dette Forslag blev enstemmigt Da intet videre var at forhandle, Hva bør Gutterne og Jenterne fattet saadan Beslutning: Viker hævedes møtet. foretage sig de lange Vinterafte Sogns Læseselskab giver til Aa Torgrim Elsrud. I. Skagnes ner? dalens Samtaleforening Bøgerne Ligesaa fra O. Aaberg: V ore paa de Betingelser at Samtalelag Aar 1883, den 29. September, Gjæstebudsforholde, hvad særlig et aarlig kjøber Bøger for Kr. holdtes Møde i Aadalen Samtale angaaer Begravelser. 15,-: hvis Samtalelaget skulde forening, paa Elsrud. Nogle nye Neste bliver at afholde 6te Janu opphøre er det forrige Læsesel• medlemmer bleve indtegnede. ar 1884 paa Buttingsrud Kl. 11 skab Eier af Bøgerne. Bestyrel Det første Forhandlingsemne f.M. sen bliver at paalægge at tale var, om Foreningenskulde mod Aar 1884 den 2/2 afholdtes Møde med Læseselskabets Medlemmer tage den fra Skolekomisionen i Aadalen Samtaleforening paa som ikke er Medlemmer af Sam erholdte Tillatelse til at holde Buttingsrud. 1. Til Æresbevis taleforeningen, hvorvidt disse vil sine Møder i Hov. sognets Skole ning paa en af Foreningens Med indgaa paa samme Betingelser hus. Tilladelsen var saalydende: lemmer Petter T. Solums Grav er eller have Erstatning, og ligele "Aadalens Skolekommision ved af Foreningens Kasse indkjøpt en des lave Statuter for Bibliothe intet at erindre mod at indrømme Krans hvilken Udgift enstemmig ket. Aadalens Samtaleforening Bru besluttedes tilført Foreningens Som Sag Nr. 2 behandledes føl gen af Viger Sogns 3 Skolehuse kasse. gende Forhandlingstema ind til sine Møder, dog under den Samme dag afholdtes General kommet fra Ole Aaberg: "Staar Betingelse, at der i disse Møder forsamling. Ved Lodtrækning Husfliden hos oss fortiden paa et ikke forhandles Politik eller udgik af bestyrelsen I. Skagnæs ønskeligt Standpunkt? Og i be Møderne i nogen Henseende og A. Strande som blev atter nektende Fald, hvad kan der gjø udarter. I ethvert Tilfælde vil gjenvalgt og indtog atter sine res for at ophjelpe denne?" Skolekommisionen forbeholde pladser. Spørgsmaalet indledes af O. sig Retten til naarsomhelst at til Videre kan vi lese om Punkt 5: Aaberg, der sterkt fremhævede bagekalde Tilladelsen. Det falder Vore Gjestebudsforholde, hvad Manglerne ved den naaværende af sig selv, at Møderne ikke maa særlig angaar Begravelser som Tilstand. Foreningen var enstem kollidere hverken med Almue innlededes av 0. Aaberg, der mige i at det var høist nødvendigt skolen eller Aftenskolen". sterkt fremholdt at man burde snarest muligt at gjøre noget for I denne Anledning fattede Sam indskrenke Gjæstebudenes Tid at Interessen for Husfliden taleforeningen følgende Beslut og Luksus og blev han støttet af blandt Ungdommen kan blive ning: Samtaleforeningen finder Pastor Kristoffersen, samt hele vækket. For at naa dette Maal ikke at kunne benytte sig af den Foreningen var her enige. enedes man om, at Foreningen erholdte Tilladelse i den Form 6. Hvad bør Gutterne og Jenter skulde formaa Torgrim Elsrud, som denne er meddelt, til at hol ne foretage sig de lange Vinteraf Ingebret Nordhagen og Ole de sine Møder i Hovedsognets tener, innledet af Lærer Sødal Svartbæk om, saa ofte disse had Skolehuse, thi skjønt det at "for som fremholdt som bæste Middel de Tid og Leilighed dertil, at handle Politik" ikke er optaget Aftenskolen og Biblioteket til at indtage nogle Smaagutter til paa Foreningens Program finder utvide Ungdommens Aandsliv, Undervisning i Haandarbeider, man det ikke gavnligt i saa Hen ved siden heraf fremholdt nogle lige som disse bliver at opfordre seende at binde sig, og med hen- Husfliden. 52 -
Vi kan ikke gjengi hele protokol- len fra Samtaleforeningens mø- Den gang det var p,·ger t,·, ter, som gir et interessant og i dag nokså fornøyelig bilde av en meget seriøs herreklubb hvor al lerede paragraf 2 fastslår at "Kun Mandfolk kan være Medlemmer af Foreningen. " Temaene de hadde på sin sakliste utover i de 10 år foreningen besto, var bl.a. "Bogindkjøb","Hvad er Grun den til de stadigt stigende Fattig byrder", "Gavnligheden og Hen siktsmæssigheden af Oprettelse af en Brandforsikringsforening i Bygden", "Om opprettelse af en Mands Misjonsforening for Byg kunne man med god grunn sette som tittel på dette festlige bildet. Det skriver seg den", "Om Ønskeligheden af at fra Ask gods i Gramm'enes tid og viser fra venstre: Louise Bang og Fanny Lund, stifte Mandskor i Viger Sogn", begge født Bjelke. Helga Melhuus, f. Hvoslef, Ingeborg Motzfeldt Løchen. Kava lerene er f. v. advokat Joacim Rubach, oberst Georg Rubach og general Carl Gul "Kan der gjøres noget for at branson. hindre den Skare af Tatere og Geseller fra stadigt at streife om Optegnelsen.. modsat Tilfælde lykkes at haandhæve den Stater i Bygderne paa Tiggeri?". Frem kan Konen eller en Anden gjøre ne imellem. Derfor naar Folke sat og Indledet av Jesper Holte. det ..... " nes Raab på Fred har vokset sig stort, vil Sagen seire - det er vort Samtaleforeningen tinder det Utkast til husmannskontrakter ønskeligt, om dette Uvesen kun visse Haab. - Foruden dette enes ble diskutert og satt i penn i vi ogsaa om Ønskeligheden af, at de hemmes, da saadanne Om 1885. et større Fredsmøde blev afholdt streifere ikke beskatte saa ganske i Norge, da Sagen paa den Maa lidet de Tragter hvori de farer. Lærer Hegna holdt foredrag om de blev lagt Nordmændene mere Som Midel mot dette enedes dette. Likeså innledet han på et nær." man om at andtage følgende af møte i 1886 om "Hvorledes bør På samme møte sto "Fæstlighold• Indlenderen fremsatt Forslag: vi stille os til de internationale elsen af førstkommende 17de Gaa ikke unda naar Tatere eller Fredsbestrebelser i vor Tid? - Mai" på sakslisten, og vedtaket Geseller gjæster et Hus, men vær Paa forslag af Hegna fattede som ble fattet, lyder slik: " - Fæst• tilstede, derav sparer man Kvin Samtaleforeningen følgende Re ligholdelsen af 17de Mai. En derne for Ubehageligheder idet solution, som Formanden i For Fæst besluttedes ogsaa iaar 17de saadanne Folk ikke ere saa dristi eningens bemyndigedes til at in Mai. Til Fæskomite valgtes Lær• ge og som Følge herav ikke saa sende til Optagelse i Verdens er Hægna, Edvard Elsrud, Ole fordringsfulde naar der er en gang: G. Øen, Gudbrand S. Ravnber voksen Mand tilstede under de get. For Fæsteri l 7de Mai betaler res Besøg. 2. La alle som skjøn "For at en ny Sag skal kunde sei hvert Medlem af Foreningen 50 ner at kunde det, udføre et eller re, maa den fæste Rod i Folkets øre og Ikke medlemmer Kr. Bevisthed, erobre dettes Sym andet Slags Arbeide som Veder phatier. Deraf følger igjen, at 1,50. Hvad Udgifterne maatte lag for, hvad de erholde. 3. Tilslutningsrøster ude fra det overstige, hvad der saaledes Eksaminer enhver saadan uden menige Folk ikke er uvigtige for komme ind, dekker Foreningens bygds Omstreifer som tigger, og en Sag, som skal frem, det er Kasse." lad ham opgive sit Navn og Styrkemidler til at formere dens Samtaleforeningen i Ådal ser ut Haab. Det er under Erkjendel Stand, Ægtefellens Navn, hvor sen he raf, at vor Samtaleforening til å ha tatt slutt før århundreskif• mange Børn og hjemsted. Skriv ved Behandling af Fredssagen tet. Den siste møteprotokoll som saa dette tillige med Datum for benytter Leiligheden til at udtale er fra 1. mai 1892 omtaler valg av Besøget op i liden Bog, som ude vor varmeste Tilslutning til styremedlemmer, og som eneste lukkende anvendes til dette Brug Fredsarbeidet i vor Tid. V1 me sak 17. Mai-fest. "Foreningen ner at som Retten har været mu og som med Lethed kan føres i lig at haandhæve Borgernes in besluttede at et rent, norsk Flag ethvert Hjem. Naar Manden er byrder gjennom et langt historisk skulde indkjøbes af Foreningens hjemme bør han udføre denne Tidsrum, maa det vel engang Midler til f.k. 17de Mai". 53 Generalenes kart, i slaget ved Norderhov BRYNJULF EGGEN Det er egentlig vanskelig å finne ut menige almuen ble tvunget til å vise ter ordre av General Løwendal. I av utenverdenens kjennskap til dette vei for hæravdelingene. Svenske 1719 var han skipsprest på Admiral distriktet i gammel tid. For ingen kongen gjorde ikke minst bruk av en Gyldenløwes flaggskip "Elephan kan med hånden på hjertet si at norsk landsforræder, stykkjunker ten", og det var som sådan at han "dette er absolutt alle kilder som Dominicus Vilster som gikk over i bisto med utgivelsen av verket "Nor finnes fra disse bygdene". Alminne svensk tjeneste som artillerikaptein. riges kongers Historie" av Jonas lig logikk tilsier at distrikt-kjennskap Vilster utarbeidet en hel plan for det Ramus. 36 år gammel ble Spidberg er vesentlig betinget av oppmåling, svenske felttoget. Hvor gode ( eller utnevnt til stiftsprost og sokneprest i kart og beskrivelser. Før en bygd ble dårlige) kart de norske militære sje Kristiansand, samt prost i Mandals ordentlig kartlagt, var det vanskelig fene hadde å hjelpe seg med på prosti. Og fire år før han døde ble for fremmede å danne seg noe sik Anna Colbjørnsdatters tid får vi han biskop i Kristiansand stift. kert begrep om hvor den lå, og klart demonstrert i NGO's arkiv, Spidberg har selv fortalt at general hvordan den så ut. Og etter Mel Norge nr. 38 a og b. Løwendals ordre gikk ut på "at for chior Ramus ( død 1693) skulle det Jens Christian Spidberg (1684-1762) ferdige et Land- og Grændse-Carte gå enda nesten hundre år før landets tok teologisk embedseksamen i imellem Norge og Sverrig". På flere egentlige kartlegging tok til. Helt 1708. Han var sønn av sokneprest steder i Norge og Danmark er be fram til 1750-årene var ikke kunn Anders Spidberg i Skiptvedt og såle• vart hans personlige tegnede og sig skapene større enn at alle utlendin des norskfødt, i motsetning til man nerte grense- og reisekarter over ger lot Valdresvassdraget renne over ge andre prester på denne tid. I 1711 Trøndelag og Østlandet med Bohus Romerike og ut i havet ved Moss. ble han engasjert som feltprest ved len. I NGO's arkiv finnes et kart i to Den store nordiske krig fikk sin av de norske troppene under innmars eksemplarer som begge stammer fra slutning med Karl 12. 's død i 1718, j en i Bohuslen, ved den såkalte hans hånd. Kartet var ferdig tegnet i og hærførerne dengang hadde for Løwendalsfeiden. Senere fungerte 1714, to år før svenskekongen gjor det meste få eller ingen kart som han ved troppene i Trøndelag, og i de sitt "raid" til Oslo og Ringerike. kunne brukes i ukjent land. Den tre år virket han som kartograf, et- Det er følgelig grunn til å anta at dette håndtegnede dokument den gang ble brukt ved den norske hærs planlegginger og disposisjoner. Kar tet omfatter foruten Bohuslen, ter renget øst for Oslofjorden og gren sestrøkene opp til Nam dalen i Nord-Trøndelag. Pussig nok rekker det vestover ak kurat til og med Norderhov (Nor derhoug) og Ringerike, der den svenske obersten led det forsmedeli ge nederlaget. Spidberg har sikkert ikke selv kart lagt det store området som dette kartet omfatter, men har helst kopi ert og delvis korrigert de beste kar tene som dengang fantes over gren setraktene mot Sverige. Hans kart gir mye mer enn kildene, han har supplert kartet med mange flere navn, veier og mileavstander d.v.s militære hemmeligheter. Den ve sentligste innvendingen man kan rei se mot det, er den minimale måle• NGO's arkiv Norge nr. 41: Utsnitt som viser en del av skansene ved Gjellebekk i 1716, samt operasjonsområdet Hakadal-Norderhov. Kartet må være ett samtidig doku stokken (1:800.000) noe som gjør at ment. Kartmålestokken er noe forminsket på denne illustrasjonen, likevel kan vi bl.a. det blir plass til relativt få lokale se at Øtkens marsrute på isen (over Halsfjorden) er avlagt med heltrukken strek. detaljer f.eks. fra Ringerike. 54 -
Generalene hadde også andre kart som ble brukt under denne forsvars krigen. NGO's arkiv nr. 41 ble i sin tid overført fra Generalstabens ar kiv. Kartet er anonymt og udatert, men har høyst sannsynlig vært brukt under felttoget i 1716. I mars 1716 kapitulerte hovedstaden for Karl 12. og general Li.itzov gikk vestover fra Oslo med den norske hæren. Han bygde forskansninger og satte opp feltkanoner ved Gjellebekk på den gamle veien mellom Oslo og Dram men. Også ved Gjellum i Asker ble det bygd skanser som var forsynt med kanoner fra et skip som lå in nefrosset ved Drammen. Alle lokale forsvarsanlegg er innlagt på kartet. Kartmålestokken er såpass stor som 1:100.000, det skulle derfor egentlig kunne gi mange lokale opplysninger. Men kartet er interessant fordi det Historikeren Faye sier om Jonas Ramus i 1868 at han var "Norges lærdeste præst". nettopp kan fortelle hvor små kunn Det var kanskje derfor at Spidberg hjalp til med utgivelsen av hans "Norigs Kongers skapene var om distriktet vestover Historie", etter Rasmus' død. Såvidt vites er det ikke undersøkt om Spidbergs karter har vært kilder for Joacim Frederiks kartbilag til den samme beskrivelsen. Men vann mot Ringerike på denne tid. Det er konturens form og utstrekning kan tyde på det. Delineatio Norwegiæ Novissima beteg så stort at det inkluderer hele Øst• ner i alle fall et karthistorisk tilbakeskritt, hvis man sammenligner med Melchior fold_ og grensen mot Sverige. Øst- Ramus og hans arbeider fra 1690-årene.
55 over fra Oslo er kartet komplett c J d O R tt med veier, bebyggelse, skogsym- am e ager pa y erager boler o.s.v. Den nordvestre delen som omfatter Ringerike, Krøderen, Sperillen og nedre deler av Halling I fjorårets "Ringerike" ble det Her på Storøen var der nemlig Lør dal er derimot praktisk talt "hvit". gjengitt utdrag av en dagbok, dag aften, som var den 3die Januar, Det er bare vannkonturene som er skrevet av Ole Rytterager. Ingres et Bal, hvortil alle Piger og Kavalle avlagt, og enten skyldes dette at sen var falt ut. Ole Rytterager var rer af Bygden var deltagende. Mu kartet aldri ble ferdig tegnet, eller at født i 1842 på Rytterager. Han sikken bestod af 3 Spillemænd, Cla man ikke hadde bedre viten om det skrev en bok på 80 sider om Rin rinetblæser og Tambour. te distriktet. Ettersom de militære gerike, garden og familien. Jeg hentet hid Frk. Jiirgensen, Jom stillingene ble inntegnet, har man -Hvem kan sige andet, end vi fru Scheitlie fra Rytterager samt tydeligvis ansett kartet for å være Ringerikinger har Blod i vaare Jomfru Arneberg, hvilke alle tre godt nok slik det var. Og dette igjen Aarer efter de gamle Konger og dansede til langt hen paa Natten. kan vel bare skyldes at kartbrukeren Kjæmper, sier han innlednings Om morgenen var der en fæl Støi ikke hadde bedre materiale å bygge vis. Boken inneholder en mengde paa det kammer hvor Pigerne havde på. Men det må likevel tilføyes at en interessante og morsomme opp sit Reisetøi, og jeg tog et Lomme i dag neppe kan si hvilket karttilfang lysninger, og vi fortsetter med tørklæde mærket P.L., dette bragte som fantes under felttoget. Det er nok et utdrag av dagboken: jeg tilbage. enkelt nok å fastslå at det innehol der langt færre opplysninger om Paaskehelgen 1830. Hjemme Skjær• Ringerike enn Spidsbergs kart, tross En Dagbog skrevet i 1830 og 1831 i torsdag og Langfredag. Peder Gjes det faktum at kartmålestokken er hans Svermertid følger her: vold var her fra Skjærtorsdag til åtte ganger større og burde betinge Formedels at min Lærer er reist til Langfredag. mange flere detaljopplysninger. Det Kristiania igjen, saa maa jeg nu lste Paaskedag reiste jeg og Jens kan derfor antas at det er kopiert benytte denne Bog til at Skrive for Gjesvold til Norderhov Kirke. Un etter eldre kartkilder. at erindre naget nyttigt, der kan derveis kjøbte Gulbrand Skydsskaf være morsomt at vide for Eftertiden, fer en Sangdaase af mig. Vi spiste Da oberst Løwen og hans svenske naget af det, som er passert, og middag paa Hønen. Saa kom vi til rytterkorps passerte Hakadal, ble naget, som kan passere. Hesselberg og herfra til Tandberg, det sendt melding til general Liitzow Dette er skrevet lste Paaskedag hvor vi dansede og støiede til langt ved Gjellebekk, med en norsk skilø 1826. paa Nat. Vi reiste derfra Kl. 11 den per. Liitzow gav da oberst Øtken 2den Paaskedag 1826, viste sig paa anden Dag og lige til Hole Kirke, marsjordre for Ringerike med sitt Himlen et Syn, der saa ud som store hvor vi kom forsent. dragonregiment på 440 mann for å Ringe og næsten hadde Udseende Søndag efter Paaske været paa avskjære Løwens korps. Det var to som Regnbuer. Et saadant Syn har Gjestvold. Intet av Betydning fore fortroppskompanier under kaptein endog ikke de ældste Mennesker falt. Samme Søndag, 27de April, Sehested som kom fram til Narder seet, der den Tid saa dette. roede vi paa Sundet første Gang, hov først, og som gikk til angrep kl. Vinteren 1826 var der i Stensfjor som vi ikke blev hindret af Is. 02.30 om natta den 29. mars. Mot den, Halsfjorden og Tyrifjorden 2 a 3 U ger gaaet som almindeligt. slutten av kampen kom Øtken selv mange som druknede. Tirsdag den 11 Mai reiste jeg til med hovedstyrken på fire kompani I 1826 gjorde vi af Vaaraannen, Kristiania med en Kariol til Kaptin er. Svenskenes tap var 42 døde og baade paa Storøen og Rytte rager Ramm. Overnattet hos Hagmann en sårede, samt 130 fanger, deriblant den 16de Juni. Vi flyttede til Stor Nat. Løwen selv og tre andre offiserer. øen den 16de Mai. Hjulmager Berg var med mig til Det norske tap i slaget var 21 døde J.C. Cosolowsky kom til os paa Stor Ringerike. En af os red og en gik og "blesserede". Etter sagnet fikk øen den 30tr Mai 1826. hele V~ien. Jeg reiste fra Byen Kl. 3 de norske dragonene et annet var 1830. Lørdag efter Nytaar reiste jeg Efterm. og kom til Storøen Kl. 3 om sel, nemlig fra prestefrua Anna Cal fra Tandberg i Skumringen og da Morgenen. bjørnsdatter Ramus som også skal fulgte med meg Magnus Paulsen, ha ydet hjelp på annen måte. Hun Hans Paulsen, Ole, Erik og Enge Fredag 14 Mai var Bededag. Jeg var anviste svenskenes valg av feltvakt bret Tandberg. længe hos C. Øverland og paa Jons plass. Og fra dette stedet kunne de H. Paulsen, Ole, Erik og Engebret rud. ikke se nordmennenes ankomst. Det Tandberg kjørte om Sundvolden, 25de Mai 1830 var jeg og mine Fo er i hvert fall sikkert nok at svenske jeg og Magnus Paulsen kjørte om rældre i Ligfærd paa Viig, efter nes vakthold var mangelfullt. Gjesvold og kom hid længe før. Konen til Iver Viig. Presten og man- 56 -
Hest (til Bedækning). Hesten var midddelsstor, sort af Coulør og efter mit Skjøn vakker - dog ingen bety delig Hals, men smuk Opførsel. Søndag den llte Juli blev i Hole Kirke af Tronhuus døbt en Dreng, kaldet Clemet, som var 17 eller 18 Aar gammel, med megen Pomp; thi dertil var følgende Faddere: Lens mand Iversen, G. Bye, Kræfting, E. Haavind, K. Hals og Ole Bjaake rud. Det var en Mængde Folk. Døbefonten stod i Korsgangen. Søndag 18de Juli var jeg i Kirken og samme Dag i Ligfærd, hos Peder Skomager, efter et dødfødt Barn. Der spillede vi Lanter og havde det muntert til Mandag Morgen; jeg vandt 2 Mark. Søndag den 25de Juli gik jeg og Erik Hjulmager til Flagsæter om Lørdag Aften og mødte der Hans Evensen for at gaa paa Jagt, fik Los om Lør dags Aften, men Haren gik for langt. Hans Evensen er en bekjendt Fugleskytter. Søndag Morgen jagede Hundene en ge Folk var fremmødt. Jeg kom læn• dentlig Regn. Jeg var paa Jonsrud til Hare i Berg ved Krogkjern, denne ge efter at Gjæsterne hadde sat sig Klokken 8 om Morgenen den 19de. fik vi. Jeg skjød en ved Østre Flag sæter og saa skjød jeg en Aarhane tilbords. Det var muntert, Punch og St. Hans Aften var jeg hjemme, Unge ved Næs-Sæteren, solgte beg alle gode Ting. Vi holdt paa til Kl. 2 hvor jeg trommede, brændte Rug ge mine Harer i Krogkleven til en Morgen den anden dag. halm, skjød og drak et Par Glas svensk Major for 3 Mark. Samme Punch. Vi havde Besøg af Jomfru 29de Mai reiste jeg til Kristiania Major vilde hverve mig til Garden i Arneberg og Fru Arneberg, men med en Kariol til Assessor Dunker. Stockholm. Samme Gang var med mig Student forresten kom der ingen andre Fearnley og Kjøbmandsdreng C.L. Fremmede. Idag den Ste September, som er Scavenius. lste Pintsedag, 6te June, St. Hans Dag kjørte jeg i Ageren. Søndag, var jeg og Nils Hjulmager i var jeg i Hole Kirke. Der var mange Søndag 25de Juni var der Taksigel Bergene og jaktet; jeg skjød en Bæringer, hvoriblandt Marie og Erik sesfest i Hole Kirke i Anledning af Hare ovenfor Jørgen Jensen. Resten Haslum; disse gikk til Byen igjen den augsburgske Confecsion, stiftet af Søndagen var jeg hjemme. 3die Pintsedag. 1530 af Luther. Pastor Tronhuus Søndagen derfor var vi samme ogsaa Søndag efter Pintse var jeg hjemme. holdt Prædikenen, som jeg syntes, paa Jagt og fik intet. Søndag derfor Niels Hjulmager og jeg drog Vad. var meget interessant. var jeg ogsaa hjemme, roede Frk. Afvigte U ge saaed jeg 6 Tønder Fredag den 2den Juli var jeg i Bryl Jiirgensen og Frk. Arneberg paa Lil Blandkorn i Rosenlund. lup, paa Hurum, til Hans Bjørnstad leøen. 16de Juni reiste jeg til Byen med en og Karen Hurum. Jeg og Hans Hu Roet Fru Arnebergs Tøi, Niels Hjul Kariol til Assessor Dunker og byttet rum red foran Brudeskaren til og fra mager og jeg, den 2den September om. Jeg reiste fra Rytterager Kl. Kirken. Jeg red paa den borkede til Hungerholdt Landet; samme Dag halv 10 om Aftenen og kom til Byen Hoppe, som gjorde mange Grimaser flyttede Fru von Arneberg til Braag. kl. halv 8 om Morgenen, reiste hele med mig; turede der til langt hen Søndag Aften, Ste September, Kl. 9 Natten, var i Byen til Klokken 7 om paa Dagen om Lørdagen. døde Bestemoder Løken. Aftenen den 18de og reiste saa til Samme Dag reiste jeg til Gaarden 12te September, Søndag, var jeg i Jonsrud, hvor jeg kom kl. 1 om Braaten i Herredsbygden i Norder Kirken og hos Mads Hurum paa Natten. Den Nat var der et overor- hov med den borkede Hoppe til Frøhaug. 57 13de September, Mandag, Ligfærd rer hele Pengekassen, lade en Vagt gjorde Akkord med Jonas Løken og efter Bestemor Løken. Der var eller Billettør staa i Porten og give Søn, Paul Øgaarden, som var store Presten Tronhuus, Major Jiirgensen Beskjed om Storthingsgalleriet er og sterke Karle, om at rodbygge og og de andre bestod af Familiens fuldt eller tomt. dele Virket og hermed var begge Folk. Jeg fulgte Peder Gjestvold Parter godt tjent. De holdt paa i Vinje er egentlig Grundlægger af hjem til om Morgenen. lang Tid med Arbeidet. Landsmaalet og hans Digte er mor 19de September, Søndag, i Kirken somme. Noget praktisk Brug af Da jeg kom fra Landbrugsskolen, og besøgte Klokker Hurum om Ef Landsmaalet kan der vel ikke blive saa pløiet vi det op og nu er det dei termiddagen. Tale om, det blir kun som en Kurio lig Ager og Eng. Vi anlagde ogsaa De sidste Dage af September og de sitet. Vinje var en Særling, han døde flere Veie, paa Storøen, ned til Ro første af October var der et ualmin paa Gran, Hadeland, som en ukjendt senlund og Sundstedet ved Kuske deligt Regn; thi det regnede næsten Fremmed. pladsen. uafbrudt i tre U ger og bidrog til en Af Husmænd paa Storøen, i vor Tid, slet Indhøstning af Korn. Saa kommer Ivar Aasen; hans Digt "Me skal altid klaga og kyta", "eg kan jeg nævne Jens Blom, Jens Hel skal komme om inkje saa braat". gesen, Ole Guldbrandsen, Hans Af bekjendte og berømte Folk, som Olsen Hesselbergrønningen og Ole er meget omtalte og beskrevet i min Dette er i Grund hans bedste Digt, Sundland. Tid kan nævnes Violinisten Ole som han stedse vil mindes for, der Bull, Digteren Bjørnstjerne Bjørn for fik han ogsaa af Storthinget flere Hver af disse havde to Kjør; de son, Søren Jaabæk, Johan Sverdrup, hundrede Kroner Aaret i Pension. hadde i Løn 6 Skilling Dagen om Chirurg Malte, Dr. Vesterlund, Vinteren og 15 skilling Dagen om Jeg maa beklage, at jeg meget vans Enkjøping, Hanna Vinsnæs, Sange Sommeren og Kosten. - De holdt kelig kan læse Landsmaalet; jeg læ• rinden Kristina Nelson og Anne det saa rent og koselig i disse Hus ser lettere og forstaar bedre svensk. Brandfjeld fra Egeberg; hun døde i mandsstuene, saa det var en Lyst at 1905, 97 Aar gammel. Det var en se . bekjendt Kvaksalverske, havde tal Den østlandske Bondelitteratur er Som Øboere følte vi os sikrere i en rig Besøg, folk kom igjen flere Gan det snart forbi med, vi maa nu ruste Baad end i et Kjøretøi. Jeg har væ• ge; thi de var sikker om, at hun os, straks er den bergenske Jernvei ret ude paa Fjorden i mangt et fryg~ kunde hjælpe. færdig, da har vi bergensk Kultur og teligt Veir, bl.a. roet vild i Taagen i Det er fortalt, at hun skulde have Handel her. Paa Ringerike er der flere Timer. En Gang skulde Broder staaende under Sengen, en Skjæppe flere Gaardbrukere, som er Bergen Engebret og jeg til Tandberg Mølle med brunt spansk Salt, og saa tog sere, og vi har heller ikke noget og paa Tilbageveien fik vi en Storm hun et Par Korn paa en Flaske og imod, om de optager Konkurrancen. af Syd, jeg lod det staa til, naar vi gav sine Kunder og sagde: "De maa (Me e fra Bergen eg) . var paa Bølgetoppen skummet Van ryste godt om Flasken før De tager Som skoleelev boede jeg og Enge det til Begge Sider, jeg forstod at Draaber". Den samme Kur fik Folk bret i samme Hus i Fru Grønnings passe Seilene og det gik godt. En og Fæ og det hjalp, og da er det jo Have, som laa mellom Stortinget og gebret sad og holdt sig i Masten og all right. Tivoli, med aaben Plads mot Søen. graat; han kan nok fortælle herom. Der er druknet mange Mennesker i Af Politiske Døgnfluer kan nævnes Ikke længere end siden 1860 var der Tyri- og Holsfjorden, de fleste er Stadsraaderne Stang, Bang, Qvam en Kaalhave mellom Rosenkrantz faldt gjennem Isen. og Stortingsmand Bravo fra Høne gaden og Tivoli, som nu er i Cen fos, samt Markus Thrane og Jørgen trum af Byen og bebygget med Be Vor Sportsfornøielse var at fiske, ro Hattemager ikke at forglemme. Fei boelses- og Forretningsgaarde. med Fly og Sluk; det hændte vi kun den hadde sit Udspring ved Høne Vi hadde to Malmkanoner paa Stor de faa Ørret paa et Bismerpunds fos . øen, som var plantet paa Fæstningen Størrelse. Før i tiden fandtes der Hvorfor er Storthingsmændene saa ved Lysthaugen, som vi skjød med ikke Gjedde i Fjorden, og dengang redde for Kritik nu, sine Vælgere er om St. Hans Aften og ved Brylluper fik man mere fisk . Der var flere de nok ikke bange for, thi disse og Selskaber i Bygden, saa at det Vaddretter rundt Storøen og det snakker de nok rundt; men det er dundrede over hele Ringerike og hændte i min Ungdom, at vi i et Skrivekarlene, nede i Foyerne, de Ekkoet gjenklang fra Aas til Aas. Dræt kunde faa et Par Bøtter fulde frygter. Hvorfor narrer de folk opp Dette drev min Fader paa med som af Ørret. over alle de tunge napper til Galle Gut og jeg ogsaa i min ungdom. Sik, Brasen og Abor er de alminde riet? Naar man endelig er oppe, saa Nordjordet paa Storøen, som er lige fiske; men vi har ogsaa Røie og kommer man ikke ind, fordi det er over 50 Maal stort, stod der Tøm Kolmun, som man tager paa Dybet fuldt Hus. Kunde ikke de, som sty- merskog paa af Birk og Gran. Fader med Garn især om Høsten. 58 Sindre-slekten i
Soknedalen THORLEIF SOLBERG Mannsnavnet Sindre forklares slik i med Kari Brynildsdatter Tollefsrud hans kone Ingebjørg Steingrimsdat Norsk Personnamnleksikon: "Sindre fra Begnadalen, og fra disse to stam ter i 1673. De har simpelthen ingen m. nordisk namn, norrønt Sindri, til mer mange kjente folk i Ådalen og sønn Sindre. Vår konklusjon blir at verbet sindra "gneiste". Opphaveleg Hedalen. Sindre må være født utenfor ekte tilnamn, kjent som førenamn sidan Slektsforskeren og arkivgranskeren skap. Dette forklarer at han ikke 1100-talet. Sjeldan i 1801-folketel Terje Gudbrandson har gjort endel arver gods og gull i Hallingdal, men jinga (Buskerud) og også lite nytta i undersøkelser angående Sindre, og havnet på en mindre gard langt oppe første halvdelen av vårt hundreår, han kom fram til en del interessante i Ådalen. Det er imidlertid interes men har hatt eit oppsving etter konklusjoner. sant at Gaute Skogen anerkjenner 1970". Sindres avstamning synes ved første ham som sin bror, og tydeligvis har Sindre-navnet var på 1700- og 1800- øyekast grei , han må vel være sønn holdt kontakten oppe. Kanskje har tallet en del utbredt i både Sokneda av oppsitteren i 1664, Halvor Tors Sindre virket som kommisjonær for len og Ådalen. De fleste med dette sen. For Sindre sitter som leilending Gaute i Ådalen, for Gaute Halvors navn tilhørte en bestemt slektskrets. på Oppen fra omkring 1675. Men sen eier fra tid til annen flere garder Stamfaren var Sindre Halvorssen den gang ei! I 1705, ved skjøte da her. Oppen eller Bakke, som i 1705 tert 17. februar, kjøper han garden. Sindre og Kari hadde barna: kjøpte garden Oppen, også kalt Og i skjøtet som ble tinglest 9. mars Brynild Sindressen Oppen g.m. Bakke i Ådalen. Den første av slek samme år, heter det: "Jeg, Gaute Marte Olsdt Skollerud. Slekten ten som kom til Soknedalen, ble Halvorssen Skogen, selger herved til fortsetter på Oppen. husmann under Oppegarden, og et min kjære broder, Sindre Halvors Halvor Sindressen g.m. Ragnhild terkommerne forble husmenn i flere sen og hans hustru Kari Brynilds Torkilsdt. Hun ble som enke g.m. generasjoner. Men etterhvert kjøpte datter, min gård Oppen, som er meg Ole Anderssen Ørneberget. noen seg garder og ble sjøleiende tilforhandlet av veledle Hr. Com Men Sindre har også en datter: bønder. merce Commisarie salig Lars Lar Berit Sindresdt Bakke, gift i Viker Oppen eller Bakke ligger nørdst i sens arvinger, som er beliggende uti kirke 7. nov. 1723 med Narve Olssen Ådalen på grensen mot Hedalen. Viker annex i Ådalen, årlig land Hæl. Også her dukker det opp uven Etter husene står nå bare noen res skyld 2 skinn med bøxel". Prisen var tede ting. For skiftet etter Sindre ter av grunnmuren igjen. Hoved 80 riksdaler. Oppen viser at det her ikke er nevnt bygningen lå kloss innunder den Hvem var så Gaute Skogen? Etter noen datter ved navn Berit. Imid stupbratte Bakkekollen. Også jorde møysommelige undersøkelser fant lertid kan det ikke herske tvil om at ne var svært bratte. Øverst i jordet Gudbrandson ham igjen som Gaute Berit Sindresdatter er fra Oppen el lå fjøset, så gjødselvannet fant en Halvorssen Nordre Skogen i Skoger ler Bakke, som hun skrives til når naturlig vei nedover dyrket mark, sokn i Jarlsberg. Gaute Skogen had hun gifter seg, og dessuten hvorfra det såkalte hevdeseg. Fra Olog-stykj de igjen en sønn Peder, som i Sko en rekke av fadderne til Narve og et møter det oss et enestående pa ger-boken sies å komme til Halling Berits barn kommer. Og mer enn norama over Nes og Sperillen. Mot dal, og er identisk med den kjente denne ene Sindre har det ikke vært vest ser vi Vidalen dypt under oss. Hallingdalslensmannen Peder Gau på Oppen. Folket på Bakke flyttet tunet lenger tessen Grimsgård. Den eneste løsning som også her er ned i åssiden , til Rønningen, om Gaute Halvorssen Skogen, som drev mulig, er at Berit Sindresdatter er kring 1925. som gårdspekulant og pengeutlåner Sindre Oppens datter utenfor ekte I manntallet 1664-66 nevnes en Hal i stor stil, viser seg å være sønn av skap. Dette kan ikke fastslåes, ei vor Torssen som oppsitter på Op kaksen Halvor Gautessen Hersgard i heller morens navn, så lenge kirke pen, 40 år gammel. Gol. Og skal vi nå tro pantebokens bøker mangler. "Men jeg er hellig ord, er også han Sindre Oppen sønn overbevist om at det forholder seg Sindre Halvorssen av Halvor Hersgard! Spørsmålet blir slik", sier Terje Gudbrandson. Oppen eller Bakke så: Hvorledes kunne de to brødrene Berit Sindresdatter Oppen eller Bak Han er født omkring 1648, og ble sitte i så fundamentalt forskjellige ke, begravet ved Viker kirke 14. juni sosiale kår? Svaret går nok fram av viet ved Viker kirke 7. nov. 1723 1722, 74 år gammel. Han var gift skiftet etter Halvor Hersgard og med Narve Olssen Hæl. Narve var 59 sønn av Ole Knutssen Hæl, som ved skjøte av 25. okt. 1715 hadde kjøpt 1 skinn gods i Hæl av Gunvald Nubssen Strande. Ole Knutssen har tydeligvis måttet selge Hæl igjen, for hans sønner, Knut og Narve Olssøn ner, får 25 . mai 1730 skjøte på Hæl for 250 riksdaler av mons. Jakob Luth. Siden får Narve hand om hele garden, idet han 6. aug. 1733 får skjøte på 1/2 skinn i Hæl fra Erik Abrahamssen, som denne hadde fått kjøpt av Knut Olssens enke, Ingrid Olsdatter. Imidlertid ser det ut til å ha gått dårlig for Narve. Trolig har Utsikt fra Brekke mot syd. Sperillen i bakgrunnen. han ikke klart forpliktelsene ved de lånene han har måttet oppta for å utkommandert til Fredrikshald. I a. Anders Sindressen Rudseie, f. kjøpe tilbake farsgarden. I 1738 sees 1756 opplyses at de bor på plassen 15/8-1819, død 22/5-1884, 65 år. således Hæl å tilfalle firmaet Pay & Grinna under Oppegård. Sindre ble Han nevnes også til Bliksrudeie Smith på Bragernes, som i sin tur begravet ved Lunder 25/4-1813, 85 og Solli. Han var g.m. Gunhild selger garden til fremmede. år gammel. Taran ble begravet i juli Olsdt. De hadde barna: Berit og Narve hadde disse barna: 1801, 78 år gammel. De hadde føl 1. Maria Andersdt, f. 17/1-1845, Ole Narvessen, dpt 1/7-1724. gende barn: g.m. Anders Ellingssen Hovland. Sindre Narvessen, dpt 1/2-1727, g.m. 2. Sindre Anderssen Kollen, Bliks Taran Gregersdt Strømsodd. Halvor I. Narve Sindressen, dpt. 29/9- rudeie, Solli, f. 2/6-1846, g.m. , Narvessen, dpt 15/1-1730, g.m. 1754, g.m. Ragnhild Gul Berit Nilsdt. Barn: Kjersti Narvesdt Bergsund. De bo brandsdt. 2.1. Nestor Sindressen, f. 6/6- satte seg på Kastbråten i Ådalen. Il. Bjørn Sindressen, dpt. 14/2- 1876, g. 4/5-1901 m. Gun Rønnaug Narvesdt, dpt 18/8-1736. 1756, g.m. Jøran Jacobsdt. hild Andreasdt Solli, f. 1881 Sindre Narvessen Hæl, på Oppe Ill. Aslak Sindressen, dpt. 12/8- (far: Andreas Anderssen gårdseie, dpt 1/2-1727 i Viker, gift 1758, g.m. Gjertud Helgesdt Solli). 30/9-1752 med Taran Gregersdatter Enger. 2.2. Ole Sindressen Kollen, f. Strømsodd, dpt. 13/3-1723. Taran IV. Åse Sindresdt, dpt. 24/8-1760. 3/9-1878, g. 27/3-1920 m. var datter av Gregers (Gres) Bjørns V. Gregers Sindressen, dpt. 8/1- Inger Andersdt Flaskerud. sen og Åse Helgesdatter Strømsodd. 1764, g.m. Barbro Reiersdt. 2.3. Gunhild Sindresdt, f. 1/1- Som svigersønn overtok Gregers en VI. Helge Sindressen, dpt. 22/6- 1881, g.m. Ingvald Borge av Strømsodd-gardene, men han 1766, g.m. Helge Hansdt. rud, Krødsherad. begikk imidlertid en meget uover Bjerke. 2.4. Berte Sindresdt, f. 5/6-1883, veid handling, idet han knabbet 1 Brødrene Narve, Bjørn og Aslak g. 9/6-1907 m. Ole Gunders tønne rug og 5 settinger bygg fra Sindressønner ble alle konfirmerte sen Vestjordet. naboen Elling Strømsodd, ved å 24/3-1776, henholdsvis 20, 19 og 17 2.5. Anne Maria Sindresdt, f. bore 3 hull i dennes stabbursgolv år gamle. Gres Sindressen Oppegård 1/5-1886, g. 19/8-1913 m. med navaren sin, så kornet rant ut. konfirmeres 29/7-1781, 18 år gam Arnt Syverssen Løken, fra Ved dom av 6. des. 1720 ble Gre mel. Råde. gers, til tross for at han nektet seg 'I. Narve Sindressen Oppegård• 2.6. Ragna Sindresdt, f. 1/4- skyldig, dømt til å ha forbrutt sin seie, 1890, g.m. Gotfred Olssen boslodd til kronen. Han måtte også dpt 29/9-1754, trolovet 16/5, Slevikmoen. betale til Elling det han hadde stjå• viet 10/10-1779 med Ragnhild 2. 7. Olaf Sindressen, f. 12/1- let, og i tillegg dobbelt så mye. Gulbrandsdt. Narve døde 7/10- 1893, g.m. Johanne Gra Med Sindre Narvessen flytter slek 1823, 68 år gammel, da på num. ten over til Soknedalen. Vielsen i Rudseie. Barn: 2.8. Berta Sindresdt, f. 30/8- 1752 foregikk ved Lunder kirke. A. Sindre Narvessen Oppegårdseie, 1896, g. 29/12,1918 m. Hal Under ekstraskatten 1762-63 for dpt 1/1-1780, viet 19/10-1816 vor Hanssen. Norderhov finner vi hans hustru med Maria Eriksdt Rudseie (26 2.9. Anders Sindressen Kollen, Taran Gregersdatter boende i Oppe år). Sindre døde 15/11-1854, 76 g.m. Kristi Olsdt. gårdseie som inderst. Sindre selv er år gammel. Barn: 3. Anne Andersdt, f. 9/7-1851.
60 ------··------·- - - - -
4. Andreas Anderssen Solli, f. 9/7- Maria Herbrandsdt Tistil 1. Johanne Ellingsdt, f. 8/1-1864, g. 1852, g. 8/5-1880 m. Berte Hele bråten. 22/8-1884 m. Martin Anderssen ne Bjørnsdt Haukedalseie. Blant 1.2. Marta Sindresdt, f. 12/8- Røsby, født på Sørsdalseie 15/7- deres barn er: 1882, g. 28/6-1901 m. Martin 1857, død på Røsby 14/8-1922. 4.1. Anders Andreassen Solli, Olssen Hølen. Hans foreldre var Anders Tors g.m. Ragna Andersdt Da 1.3. Syver Sindressen, f. 1/12- tenssen Tuftin og Inger Nilsdt. len. 1891, g. 15/5-1915 m. Inger Barn: 5. Oline Andersdt Solli, f. 6/10- Andrea Olsdt Uggen. De 1.1. Inger Andrea Martinsdt, f. 1854, g. 6/2-1886 m. Elling Kristi bodde på Gulstøveren. 4/10-1884, g. 12/12-1908 m. anssen Sandom. 1.4. Karl Sindressen Flaskerud, Sjønne Amundssen Berger. 6. Ragnhild Andersdt, f. 5/11-1858, f. 26/4-1894, g. 27/1-1921 m. 1.2. Maren Magnusdt, f. 6/12- g. 1/1-1882 m. Ole Larssen Haga Hilda Johansdt Søby. 1887. jordeie, Sigdal. 1.5. Gudrun Sindresdt, f. 26/7- 1.3. Elling Martinssen Røsby, f. 7. Gulbrand Anderssen, f. 6/6-1862. 1896, g. 1/11-1919 m. Arnt 7/2-1891, g. 4/3-1916 m. b. Olea Sindresdt, f. 22/10-1821 , Syverssen Roa. Maria Olsdt Kjos g.m. Aslak Knutssen Borgeru 1.6. Nicolay, f. 1/1-1900. 1.4. Martha Martinsdt, f. 28/9- deie. Blant deres barn er: 2. Ole Ellingssen, f. 9/3-1859, for 1893, g. 29/10-1911 m. An 1. Mari Aslaksdt, f. 26/5-1853. eldrene da på Eidsgard. ders Knutssen Lerfaldet. 2. Gjertrud og Oline Aslaksdøtre, f. 3. Maria Ellingsdt, f. 6/7-1862, for 1.5. Anders Martinssen Røsby, 12/6-1864. eldrene da på Narverudeie. f. 22/11-1895, g. 6/12-1919 c. Gunhild Sindresdt, f. 10/7-1824, 4. Kristian Ellingsen, f. 23/7-1866, m. Marta Håkonsen. g. 20/3-1852 m. Anders Paulssen g. 22/7-1893 m. Guri Olsdt Lien 1.6. Mina Jenny Martinsdt, f. Krogsrudeie (24 år). Gunhild fra Ål. 11/5-1898, g.m. Ole Lang døde 18/8-1895, Anders 29/11- e. Kari Sindresdt Rudseie, f. 25/3- vannsbråten. 1918. Barn: 1830, g. 1/6-1857 m. enkemann 1.7. Julie Martinsdt, f. 5/4-1901, 1. Peter Anderssen, f. 29/5-1852, g. og privatlærer Nils Nilssen fra g.m. Petter Mjøseng. 4/11-1876 m. Berte Henriksdt Kristiansand (41 år). De hadde 1.8. Nils Martinssen Røsby, f. Sletåker. flere barn: 25/4-1903, g. 23/8-1930 m. 2. Sindre Anderssen, f. 14/2-1854. 1. Olaf Nilssen, f. 28/7- Ragna Rønningen. 3. Johan Anderssen Åsen, f. 3/9- 2. Anders Nilssen, f. 15/8-1860. 1.9. Magnus Martinssen Røsby, 1856, g. 15/1-1887 m. Gunhild 3. Maria Nilsdt, f. 8/3-1864. f. 7/7-1905, g.m. Augusta Marie Andersdt Gulsplassen. Berger. 4. Ole Anderssen, f. 20/3-1859. B. Ole Narvessen Oppegårdseie, 1.10 Maren Magnusdt, f. 23/8- 5. Marie Andersdt, f. 23/4-1861, g. dpt 7/10-1781, død på Rudseie 1907, g.m. Ole Gudbrands 4/9-1881 m. Ole Isakssen Strøms 10/5-1855, 75 år gammel. I 1801 sen Kjos. oddeie, f. 1857. er han oppført som tjeneste 6. Oline Andersdt, f. 26/9-1864. dreng på Rud. Han ble g.m. Gun 2. Ole Ellingssen Juvet, f. 27/7- 7. Anders Anderssen, f. 20/5-1868, hild Nilsdt. Jeg har funnet føl 1866, g. 8/1-1890 m. Oline Mar g. 11/6-1904 m. Petra Andersdt gende barn, men de har kanskje tinsdt Olde-eie f. 1860. Skjøt 31 Bekken. flere: bjørner. Barn: d. Elling Sindressen Rudseie, f. 25/5- a. Ragnhild Olsdt, f. 30/6-1826. 2.1. Elling Olssen Juvet, f. 28/3- 1827, g. 1/1-1854 m. Kari Olsdt b. Kristi Olsdt, f. 13/9-1829. 1888, g. 27/12-1911 m. Gus Oppegårdseie (27 år, far: Ole c. Ole Olssen Rudseie, f. 30/1-1835, tava Gotfredsdt Dignæs. Amundssen). Enkemann og g. 1/1-1857 m. Marie Asledt Rud 2.2. Karen Marie Olsdt, f. 1/2~ smed Elling Sindressen Solbak (36 år, far: Asle Gunderssen 1891, g. 1910 m. Elling ken døde 2/2-1911. Elling og Kari Nøklebyeie). Barn: Anderssen Bekken. hadde barna: 1. Ole Olssen, f. 29/8-1856. 2.3. Maren Olsdt, f. 19/11-1892, 1. Sindre Ellingssen Flaskerud, f. 2. Asle Olssen, f. 10/7-1859. g. 23/3-1910 m. Karl Karls 1/3-1855 , g. 29/12-1878 m. Gun 3. Andrea Olsdt, f. 20/7-1860. sen Slåtsveen, Grindbak hild Marie Nilsdt, Verne-eie. 4. Inger Olsdt, f. 14/3-1863. ken. Sindre døde 1/1-1913. Han var d. Elling Olssen Rudseie, f. 30/6- 2.4. Marta Olsdt, f. 17/12-1894, gardbruker på Flaskerud, bodde 1837, g. 26/12-1863 m. Maren g. 15/12-1917 m. Elling en tid også på Evjua. Gunhild og Magnusdt Rud (22 1/2 år, far: Gudbrandssen Sætra. Sindre hadde barna: Magnus Monssen). Elling bodde 2.5. Olava Olsdt, f. 21/9-1896, g. 1.1. Elling Sindressen Flaskerud, på Juvet. Han døde 23/9-1922. 15/9-1917 m. Jon Anderssen f. 6/3-1880, g. 26/3-1910 m. Barn: Rustan fra Flå. 61 2.6. Oløv Olsdt, f. 7/8-1898, g. 6.8. Johanne Elling-Kristiansdt, barn. Helge Aslakssen døde på 22/6-1920 m. Even Kristi f. 8/4-1917, g.m. Hans Sig Røsbyeie 27/12-1864, 80 år gam anssen Hanshaugen. vartssen Strømsodd. mel. De hadde barna: 2.7. Gunhild Olsdt, f. 15/9-1903. 6.9. Olav Arvid Elling-Kristians a. Gjertrud Helgesdt f. 2/9-1819. 3. Gunhild Ellingsdt, f. 27/2-1869. sen Juvet, f. 21/1-1920, g.m. b. Aslak Helgessen f. 16/11-1821 på Til USA. Ester Karlsdt Flaskerud, Bjørke, g. 1/1-1843 m. Anne 4. Magnus Ellingssen Juvet, f. 20/4- far: Karl Sindressen Flaske Torstensdt Røsbyeie, på Hallom 1873, g. 15/11-1902 m. Berte rud. i 1865. Barn: Gulbrandsdt Brekka, f. 1875, far: 7. Matilde Ellingsdt, f. 1/6-1882, g. 1. Helge Aslakssen f. 2/3-1843. Gudbrand Aslessen Brekka. 1/9-1906 m. Kristian Anderssen 2. Anne Aslaksdt f. 2/2-1845. Barn: Bekken, Vestjordet. Barn: 3. Tron Aslakssen f. 5/8-1847. 4.1. Thea Marie Magnusdt, f. 7 .1. Erland Kristianssen Bekken 4. Torine Aslaksdt f. 2/4-1851. 29/5-1905, g.m. Olaf Ed g.m. Gunvor Solberg. 5. Johan Aslakssen f. 2/10-1853. vardssen Åsen. 7.2. Alf Kristianssen Bekken. 6. Elise Aslaksdt f. 28/5-1857. 4.2. Einar Georg Magnussen 8. Karen Andrea Ellingsdt, f. 3/11- 7. Gunhild Aslaksdt f. 25/11-1859. Juvet, f. 16/12-1908, g.m. 1884, g. 14/9-1907 m. Ole Pal 8. Oline Aslaksdt f. 15/10-1862. Emma Kristiansdt Husaasen messen Finnevolden, Røsby. c. Ragnhild Helgesdt f. 14/8-1825. fra Nes på Romerike. Barn: d. Narve Helgessen f. 18/9-1837. 5. Lise Ellingsdt, f. 17/8-1876, g.m. 8.1. Paul Olssen Finnevolden, f. Narve Helgessen, hans mor Ta Karl Hval, Hønefoss. Barn: 11/8-1908 g.m . Anna Rus ran Narvesdt og hans søster 5.1. Kristoffer Karlssen Hval ten. Ragnhild Helgesdt bor på Hal g.m. Helga Ek. 8.2. Mina Olsdt, f. 27/1-1914. lom i 1865. 5. 2. Einar Karlssen Hval g.m. C. Gudbrand Narvessen Oppegård C. Elling Aslakssen Oppegårdseie, Anna Bergan. seie, dpt. 11/3-1787, død 1840, g. 13/4- 5.3. Kristine Karlsdt g.m. Kol dpt. 20/5-1784, viet 26/11-1814 1816 m. Ragnhild Helgesdt Stø bjørn Østvold. med enken Anne Helgesdt Eids veren, f. 1796, død 30/5-1876, 79 5.4. Margit Karlsdt g.m. Thorolf gård. 1/2 år gammel. Elling var tjene Voje Heieren. D . Taran Narvesdt Oppegårdseie, stedreng på Oppegarden da han 5.5. Karin Karlsdt g.m. Paul Pet dpt. 12/7-1795, død som enke på giftet seg til Gulstøveren. Han tersen, Jevnaker. Haldum 29/10-1889. Gift i 1816 var gardbruker på Gulstøveren 6. Elling Kristian Ellingssen Juvet, med sitt søskenbarn, Helge As fra 1816 til 1840. Barn: f. 7/7-1879, g. 3/5-1902 m. Ragn lakssen Oppegårdseie. a. Gjertrud Ellingsdt Støveren, f. hild Andersdt Bekken, f. 1878, E . Barbro Narvesdt, 18/8-1818, død 27/12-1881, g. 19/9 far: Anders Anderssen Bekken. dpt. 19/2-1797. -1841 m. Helge Jonssen Krogs Barn: F. Gunil Narvesdt, dpt. 1/1-1798. rud, dpt. 4/10-1812, død 9/1- 6.1. Einar Elling-Kristianssen Il. Bjørn Sindressen, 1867. Helge var gardbruker på Juvet, f. 28/7-1902, g.m. dpt. 14/2-1756, trol. 6/3, viet Kroksrud, seinere også på Nøkle Brita Guttormsdt Taklo fra 21/5-1784 med Jøran Jacobsdt. by. Nordfjord. De bor da i Bergseie. Ved fol D. Taran Aslaksdt, dpt. 7/2-1790. 6.2. Alf Elling-Kristianssen Ju ketellingen i 1801 bor de i Lun Hun flyttet 3/12-1821 til Chris vet, f. 9/8-1904. desgård-eie, og oppgis til å væ tiania som tjenestepike. 6.3. Marta Elling-Kristiansdt, f. re 49 og 50 år gamle. Bjørn E. Rønnaug Aslaksdt, dpt. 11/1- 22/4-1907 , g.m. Edvard El Sindressen Lundesgårdeie døde 1794, g. 10/10-1818 m. Knut lingssen Kastet. 28/3-1831, 74 år gammel. Torstenssen Hovlandseie (26 år), 6.4. Ragna Elling-Kristiansdt, f. III. Aslak Sindressen Oppegårdeie, på Malerplassen i 1865. Røn 2/7-1909, g.m. Kristian Kit dpt. 12/5-1758, død 7/9-1824, 66 naug døde 21/11-1867, 74 år tilsen. 1/2 år gammel. Han ble viet gammel. Barn: 6.5. Ragnvard Elling-Kristians 28/9-1782 til Gjertrud Helgesdt a. Torsten Knutssen, f. 21/2-1819, sen Juvet, f. 11/4-1911, g.m. Enger, dpt. 15/5-1758, død 4/3- g. 20/4-1845 m. Helene Tor Olga Solli. 1832, 74 år gammel. Barn: stensdt Oppegårdseie. 6.6. Alf Elling-Kristianssen Ju A. Sindre Aslakssen dpt. 1/12-1782. b. Aslak Knutssen Oppegårdseie, f. vet, f. 9/8-1915 , g.m. Inger Faren kalles da for Aslak Sin 24/8-1821, g.m. Olea Sindresdt Huset. dressen Verket. Oppe gårdseie. 6. 7. Elling Elling-Kristianssen B. Helge Aslakssen dpt. 22/8-1784, c. Kari Knutsdt f. 29/9-1824, g. 10/8- Juvet, f. 20/7-1913, g.m. viet 4/8-1816, til Taran Narvesdt 1845 m. Christoffer Narvessen Klara Hodt. Rudseie (21 år). De var søsken- Hov landseie. 62 d. Else Knutsdt, f. 21/7-1825 . d. Jacob Jacobssen, f. 1/5-1836. 11.9. Olga Olsdt, f. 15/10-1919, e. Berte Knutsdt, f. 28/4-1827. e. Aslak Jacobssen Roa, f. 15/10- g.m. Arne Anderssen f. Gjertrud Knutsdt, f. 18/10-1830. 1825, død 23/2-1901, kirketjener. Bjerknes. F. Kari Aslaksdt, dpt. 1/7-1799, g. Gift med Kirsti Olsdt, 39 år 11 .9. Ingrid Olsdt, f. 15/10- 28/11-1818 m. skomaker Jacob 1865 . Barn: 1919, g.m. Harald Nilssen Torstenssen Hovlandseie, dpt. 1. Kari Aslaksdt, f. 26/7-1847. Nymoen, på Bårnås. 30/8-1794. Som enke giftet Kari 2. Jacob Aslakssen, f. 1849. IV. Åse Sindresdt, dpt. 24/8-1760. seg 12/9-1846 med enkemannen 3. Karen Aslaksdt, f. 18/3-1853, g. V . Gregers (Gres) Sindressen, Even Tomassen Lundesgårdeie, 1875 m. Ole Bjørnssen Oppe dpt. 8/1-1764, død 16/9-1837, død 26/2-1887, og hadde en dat gårdseie, Tuftin, Veltikoll. 73 år gammel. Trolovet 16/3- ter Marte, f. 13/12-1846, med 4. Oline Aslaksdt, f. 1856, g. 11/11- 1793 med Barbro Reiersdt, 36 ham. Kari og Jacob hadde føl 1879 m. Thorvald Vebjørnssen år i 1801. Barn: gende barn: Jonsrudhaugen (far: Vebjørn A. Taran Gregersdt, dpt. 14/5-1794, a. Else Jacobsdt, f. 18/12-1818, g. Vebjørnssen). g.m. Ole Knutssen Lundesgård• 26/10-1839 m. Anders Pederssen 5. Gunhild Aslaksdt, f. 9/11-1858. eie. De flyttet til Drammen i Sandåker, Hallinghaugen, (24 1/2 6. Lise Aslaksdt, f. 12/9-1861 , g. 1825 med sønnen Paul. år). Barn: 13/7-1883 m. Andreas Anders B. Barbro Gregersdt, dpt. 3/3-1799, 1. Pauline Andersdt, f. ca. 1848, g. sen Dokka, Tranby. Lise døde g. 15/10-1820 m. Ole Torstens 9/5-1869 m. Erik Erikssen Velti 25/10-1895 . sen Hovlandseie. Barn: koll. 7. Anders Aslakssen (?), f. 25/12- a.Kari Olsdt, f. 4/3-1824, g. 25/11- 2. Inger Andersdt, f. 6/4-1851. 1863, g, 1/6-1889 m. Elise An 1854 m. Helge Knutssen Veksha 3. Hans Andreas Anderssen, f. 19/10 dersdt Oppegårdseie. leie (30 år) . -1853 . 8. Kristian Aslakssen Oppegård• b. Berte Olsdt, f. 19/4-1827. 4. Petra Elise Andersdt, f. 10/8- seie, f. 11/7-1866. c. Gregers Olssen, f. 9/2-1833. 1864, g. 6/3-1886 m. Knut Trons 9. Aslak Aslakssen, f. 4/11-1868. C. Sindre Gregerssen Oppegård• sen Lerfallet, f. 1862. Knut var 10. Kristine Aslaksdt, f. 25/6-1874, seie, dpt. 10/5-1804, g. 29/9-1826 gardbruker på nordre Flaskerud. g. 27/4-1896 m. Gunerius Jo m. Ingeborg Torsdt Grøterud Barn: hanssen, Skiptvet. (28 år). Sindre døde 19/9-1865, 4.1. Berte Marie Knutsdt, f. 8/7- 61 1/2 år gammel. Barn: 1886, g.m. Anton Jonerud. 11. Ole Aslakssen Roa, Oppegård• a. Gunhild Sindresdt Oppegårdseie, 4. 2. Anders Knutssen Lerfaldet, seie, f. 22/6-1871, g. 14/10-1899 f . 9/2-1827 , g. 22/10-1848 m. f. 10/9-1888, g.m. Martha m. Berit Torgersdt Nordkjenns Anders E~enssen Lundesgårdeie Martinsdt Røsby. lien (far: Torger Aslessen Brek (21 år) . Barn: 4.3. Tron Knutssen, f. 28/12- ka). Barn: 1. Sindre Anderssen, f. 28/10-1854. 1889. 11.1. Astri Olsdt, f. 20/3-1901, b. Rønnaug Sindresdt Oppegård• 4.4. Ella Torine Knutsdt, f. 16/5- g.m. Harald Håkonsen. seie, f. 18/9-1829, g. 28/8-1858 m. 1893, g.m. sitt søskenbarn, 11.2. Marta Olsdt, f. 20/5-1903 , Ole Isakssen Røsby (29 år). Martin Johanssen Lerfaldet. g.m. Gunnar Olssen Hor c. Ole Sindressen, f. 13/12-1835. 4.5. Karen Ragna Knutsdt, f. gen. Han er kanskje identisk med Ole 9/11-1896, g.m. Kristian El 11.3. Anna Olsdt, f. 5/6-1905, Sindressen, gardbruker på Kit lingssen Sandum. g.m. Sverre Johansen. telsby i 1865 , 31 år gammel og 4.6. Karl Emil Knutssen, f. 3/3- 11.4. Kirsten Olsdt, f. 10/10- g.m. Kari Jonsdt (32 år). 1899, g.m. Gudrun Ellingsdt 1907, g.m. Georg Trul VI. Helge Sindressen Oppegård• Olde. sen. seie, dpt. 22/6-1766, trolovet 4.7. Marta Knutsdt, f. 13/4-1901, 11.5. Gunvor Olsdt, f. 22/10- 20/5, viet 24/6-1792 med Helga g.m. Paul Grønvold. 1909, g.m. Arne Herman Hansdt Bjerke. Helge Sindres 4.8. Johan Knutssen, f. 30/3- sen. sen Bergseie døde 19/10-1842, 1903 , g.m. Anna Kaspersdt 11.6. Torvald Olssen Roa, f. 79 år gammel. Barn: Sessrud. 14/2-1912, g.m. Gunvor A. Sindre Helgessen, dpt. 2/9-1792, 4.9. Gudrun Knutsdt, f. 1/7- Ellingsdt Flaskerud. begr. i 1802. 1905 , g.m. Herman Mælum. 11.7. Arne Olssen Roa, f. 27/4- B. Olia Helgesdt, dpt. 13/8-1794, b. Kari Jacobsdt Oppegårdseie, f. 1914, g.m. Ågot Skog født på Bergseie. 24/10-1821, g. 24/10-1847 m. Gul heim. C. Hans Helgessen, dpt. 4/2-1798 . brand Helgessen Pukerudeie, 11.8. Berta Olsdt, f. 21/5-1917, D. Sindre Helgessen, dpt. 27/11- Røsby, Lundesgårdeie. g.m. Martin Andreassen 1803, begr. 30/5-1813. c. Ole Jacobssen, f. 28/8-1828. Bråten. Over til neste side 63 Fras. 28. Dr. Nils Bryhn ... han i 1906 ble medlem av Videns Bondekvinnelaget søker... kabsselskapet i Kristiania. Han fikk også i oppgave å systematisere og bestemme moser som var bragt hjem fra utenlandsekspedisjoner. I 1906 ble et av Bryhns betydeligste vitenskapelige arbeider publisert, "Fortegnelse over de under den 2.den Norske Polar- expedition ind sa mlede moser". Dette var moser samlet av dr. Herman G. Simmons under Otto Sverdrups ekspedisjon med "Fram" 1898-1902. I 1908 kom det verk fra Bryhns hånd som kanskje har den største lokale interesse, nemlig "Ringerikes Mose flora ved begyndelsen af det 20. aar hundrede". Den ble publisert i Nyt Bondekvinnelagene i Buskerud er Tinnspennen på bildet tilhører Ringerikes Magazin for Naturvidenskaberne igang med å registrere folkedrakter Museum. På Hallingby i Ådal ble det for Bind 46. og bunader med tilbehør som har noen år siden funnet en maken spenne i jorden. Finnes det flere, eller har noen Den 4. februar 1911 ble Nils Bryhn vært eller er i bruk. opplysninger å bringe til torvs? Ridder av lste klasse av St. Olav for I Ringerike ble det i mars 1984 opp sine vitenskapelige arbeider. nevnt en komite hvor samtlige bon med en mannsdrakt for distriktet. Etter hvert ble han dårligere og dår• dekvinnelag inklusiv Hole er repre (Se heftet Ringerike for 1984) . ligere , og mistet all arbeidskraft. I sentert. For å finansiere foretagendet, er det 1915 testamenterte han sin uten Målet er å utgi en brosjyre i AS sendt ut oppfordring til lag, banker landske mosesamling på 6.000 arter format i farver til orientering for in og bedrifter om økonomisk støtte, og hele sitt bryologiske bibliotek til teresserte. og vi har fått god respons. Ringerike botanisk museum i Oslo. Dette fikk Det oppfordres til medlemmer rundt og Hole kommuner har ydet kultur hans gode venn, professor Nordahl omkring å få oppsporet gamle drak midler. Hvis noen som leser dette Wille til å skrive en fyldig artikkel ter og draktdeler fra loft og stabbur. har ting i sine gjemmer, eller opplys om Bryhn i Aftenposten den 24. Tilbehør skal også taes med, det ninger som de tror kan være av inte oktober 1915. gjelder vesker, sko, sjal, hodeplagg resse, kan de henvende seg til Vigdis Bryhn testamenterte sin samling av og ikke minst sølv - spenner, nåler, Marstrander, Steinsfjerdingen. norske moser til Bergens Museum, knapper o.s. v. Tinn eller annet ma Hvis vi mottar gjenstander til foto slik at de også der skulle få anled teriale er selvfølgelig også interes grafering vil vi sørge for at de blir ning til å bygge opp en mosesam sant. tatt godt vare på og forsvarlig retur ling. I brosjyren skal også de eksisterende nert så fort som mulig. Den 21. desember 1916 døde dr. bunader være med, så som Ådals En rekke ting er allerede fotografert Nils Bryhn, nær 63 år gammel. Han drakten, Hønefossdrakten og de to av Richard Borge og registrert av etterlater seg minner, både på Rin Ringeriksdraktene. Vi håper også å medlemmer av komiteen. gerike og innen vitenskapen, som få med Frithjof Rudstadens arbeide Randi Gjerde ikke glemmes så lett. Han huskes som en snill, hjelpsom og dyktig le Fras. 63. Sindre-slekten ... ge . Han har fått moseslekten Bryh husmannsslekter på Ringerike. Men nia oppkalt etter seg og dessuten er Etterskrift: også i disse ble gammel norsk tradi det 13 andre mosearter med hans Dette er langt fra noen fullstendig sjon holdt i hevd. Det er fint å se navn i arts-sepitetet. Han skal hus oversikt over de etterkommere som hvorledes gamle vakre navn som kes ikke bare som bryolog, da han Sindre Halvorssen Oppen hadde i Sindre, Taran og Narve holder seg også i høy grad studerte høyere Soknedalen. Hverken tid eller evner gjennom mange generasjoner i Sok plantearter. har strukket til det. Og det er ar nedalen. Bryhn etterlater seg et mangfold av beidskrevende å lete seg fram gjenn Jeg har i denne artikkel prøvd å føl vitenskapelige artikler og arbeider, om kildene. ge enkelte greiner av slekten så over 20 av disse befinner seg i Rin Det er hittil ikke blitt gjort særlig langt fram mot vår tid, at nålevende gerikes Museums samlinger. mye, når det gjelder forskning av personer kan hekte seg på.
64 rikes ·tfor me i 1oen H t
:tet.
det 1ker ltte, rike I . . tur- ette ,lys- nte- gdis
Jto- blir tur-
fert av
:rde li . - tfen 1di- 1 se ;om seg li ,~ ok- ' føl- så nde
~ /
- Ringerikes Blads trykkeri - Hønefoss / -- ERIK MOE"HAUGEN Bl ommeseter - Norderhov 3500 HØNEFOSS, TIi. 067-35 454