DOCSLIB.ORG

Heftet Ringerike 1985

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

. ' \ '- I • RETTELSE: Side 39, spalte 1, linje 23-50 skal inn på side 38, spalte 2, etter linje 22. Side 41, siste fototekst. Reidun Augestad (ikke Gudrun Espe som teks­ ./ I ten sier), er mester for Baldishol-teppet som ble vist på vevutstillingen på Ringerikes Museum. · , . ,. RINGERIKE 1985 (Hefte nr. 57) UTTGITT AV RINGERIKES MUSEUM RI N G E RI K E U N G DOM S LAG OG RINGERIKE HISTORIELAG REDAKSJON: NILS JOHANNESSEN ASLAUG KVERNBERG INGEBJØRG LILJEDAHL BRIT ASTRI SVIUND, SEKRETÆR TRYGVE GJERALD, FORRETNINGSFØRER INNHOLD: Sigrid Christie: Mennesker og minner i Viker kirke . 3 Ole Uggen: Om skottetradisjonen Ingeborg Elsrud: Initialene på i Nes i Hallingdal ..................................... .... .. ... 36 benkedørene i Viker kirke 5 Thorleif Solberg: Mer om skotte- Einar Heimås Dokken: Hørt og sagt på Ringerike 6 tradisjonen i Hallingdal .................................. ..... .. 37 Elling Solheim: Dikt "Til mor" 8 N.J. : Langs skolevegen... ................ ... ..... ...... 39 Treskjærer Anders Engen . 9 Ak.: En skattkiste med tekstiler. Arne C. Berg: Peter Christen Ring. Museums sommerutstilling ... .... ......... 40 Asbjørnsen og Ringerike . ..... 12 Ragnvald Lien: Johan Knuteplassen Jo. Sellæg: Vestern - et sjeldent og hans møter med bjørn ......... ... ... ......... ..... ... ....... ........... 42 eksempel på 1600-talls byggeskikk ..... 14 M.S.: Brygging av juleøl i gamle dager ........... 45 200 års-jubileum på Gammelklokke- Aslaug Kvernberg: Et minne om JONAS, gården Hunstad . .................. 19 eneboer i Gullerudskauen ... 46 Gudbrand Hvattum: Kong Olavs heimkomst . ... ... 20 J.A.Aa.: Sett fra vinduet . ... 48 Eyvind Fjeld Halvorsen: Diplomer som kilder Dokument fra Riksarkivet om Hole prestekald ... 49 til Ringerikes historie i middelalderen ....... ........... ........ 22 Aadalens Samtaleforening. Fra en gammel M.S.: Setrene i Vidalen før i tiden ..... 26 protokoll .. ......... 51 Th.S.: - og Vidalen i 1985 . .......... 27 Dengang det var piger til . 53 Even Wollstad Hansen: Dr. Nils Bryhn - Brynjulf Eggen: Generalenes kart, ringeriking og kjent naturforsker . ..... 28 i slaget ved Norderhov . ... 54 Juleklokker. Gamle dager på Rytterager. Mel. Nils Johannessen, tekst Ruth Jonsrud .......... .... 29 Utdrag av Ole Rytteragers dagbok ................................ 56 Roald Gulestø: Matrikkelskatt ............................... ...... 30 Thorleif Solberg: Sindre-slekten i Soknedalen . ..... 59 A.J.E.: Svenskeroa i Heradsbygda ... 32 Bondekvinnelaget søker... ...................................... 64 Nils Johannesssen: På sangens vinger ............ 33 Bildet på omslagssiden: Peter Christen Asbjørnsen. Fotografi gitt som gave til Jørgen Moe. Fra Moe-minnet, Ringerikes Museum. 2 Mennesker ~og mtnner• i Viker kirke SIGRID CHRISTIE Prekestol i Viker kirke med dekor i Peder Aadnes' stil. Foto: SC. Viker kirke i Ådalen er et kultur­ fortelles at kirken i 1675 ikke hadde dem har ingeborg Elsrud funnet løs­ minne som er vel verd oppmerksom­ noen inntekter, men ble opprett­ ningen på. På den ene døren refere­ het. Men den ligger utenfor alfarvei holdt av gaver. Slike "gavekirker" res det til mannsnavn "OTSF OISE og er ikke mål for travle guider og ble omfattet med spesiell omtanke. THS B" samt "TIS IDS ANO nysgjerrige turister, Den ligger i Kirken var imidlertid alt for liten og 1697". De første initialene står for trygg avstand fra stortrafikken langs trang og i 1697 besluttet man å reise Ole Torkildsen Flaskerud, Ole Iver­ E-68. Kirken er omgitt av skog og i en ny kirke. Byggingen må ha pågått søn Enger og Thor Herbrandsen seg selv et uttrykk for fred. noen år. Over inngangsporten står Blakstvedt. På den andre døren står For den interesserte besøkende har årstallet 1702. ektefellenes initialer: den mangt å fortelle, ikke minst når Vi vet ikke så mye om innredning og "~CDFKGDIAADB ANO 1667". det gjelder slektshistorie og lokal­ utstyr i den første tiden. En besiktig­ Initialene står for Marthe Carlsdat­ historie. Det skyldes de forskjellige else fra 1739 forteller at det var 11 ter Flaskerud, Kjersti Gulbrands­ inventarstykkene som er bevart, til benker på sydsiden hvor mennene datter og Anne Andersdatter dels i kirken og til dels på Norsk satt og 9 benker på nordsiden, som Blakstvedt. (Se videre i oversikten Folkemuseum, Bygdøy. var for kvinnene. At det var færre ved Ingeborg Elsrud). Som de fleste av våre eldre kirker benker på nordsiden skyldtes muli­ har også Viker kirke undergått man­ gens at døpefonten hadde plass der. Ole Torkildsens navn møter vi igjen ge forandringer i årenes løp. Gam­ Av den gamle benkeinnredningen er i 1713 . Fra dette året er det bevart melt inventar er blitt erstattet med det bevart ialt 5 benkedører, alle på en minnetavle over ham på Norsk nyere, eller det er blitt staset opp Norsk Folkemuseum. De er av furu, Folkemuseum. Den er forsynt med med ny maling. Ikke sjelden er det snekret og prydet med forskjellige en innskrift som forteller at "ANO bygdefolk som har tatt initiativet, og fint profilerte og skårne lister. Her 1713 den 18. februarius Døde den i mange tilfeller kan navn eller ini­ finner vi både tannsnitt og eggstav salige Mand Olle Torchelsen Flaske­ tialer fortelle hvem giverne var. og fyllinger i portalformet ramme­ rud ved alder 46 aar gammel". Kirkens skip og kor skriver seg fra verk, slik det kjennes fra 1600- Vi møter også Ole Iversen og Kjers­ 1697. Før den tid sto det en eldre årenes fine snekkerkunst i distriktet. ti Gulbrandsdatter i annen sammen­ kirke her, antakelig en stavkirke. Det er også skåret figurer på to av heng i kirken. De forærte nemlig et Den var ute av bruk i slutten av dørene, både mennesker og dyr fo­ maleri av Jesu dåp til kirken (nå på 1500-årene, men i løpet av 1600- rekommer. Disse dørene har dess­ Norsk Folkemuseum}. Nederst i bil­ årene har den fått hevd igjen. Det uten en rekke initialer. De fleste av ledfeltet står med sirlig skrift: "Til 3 Interiøret i Viker kirke. Foto: SC. Guds ære og Kjerckens Prydelse I Viker har Anders Christensen an­ Anna Clausdatter) samt årstall 1728. haffuer den Erlige og forstandige takelig sørget for altertavlen. Den Typen kan tale for at fatet er fra Mand Olle lffuersøn og hans hus­ ble malt opp i 1791 . Ifølge innskrif­ 1600-årene. true Erlige og gudfryktige Quinde ten på alteret ble arbeidet bekostet Den staselige messing lysekronen Kiersti Gulbrandsdatter giffuet den­ av Finger (Fingar) Enger og Anders ble gitt av Christopher Hansøn Are­ ne Taffle her til Wiiger Kiercke Strande. Men på altertavlens fot­ tander og Kirsten Hendricbsdatter Anno 1701". stykke leses navnet Anders Chris­ Spar i 1713. Arctander var trelast­ På Norsk Folkemuseum er det bl.a. tensen og dessuten en nattverdsalme handler ved Hønefoss. Han var bl.a. også en spade til jordpåkastelse fra som kjennes fra andre altertavler fra behjelpelig med å få bestilt og frak­ Viker kirke. Den er merket med ini­ begynnelsen av 1700-årene. tet kirkeklokken fra Holland. tialene "MOD", årstallet 1721 og I 1728 forærte Anders Christensen "Strande". Dette har Ingeborg Els­ og Anna Clausdatter dessuten døpe­ rud tolket som Margit Olsdatter font med himling og dåpsfat til Vik­ Strande. Om Margit Olsdatter vites er kirke. Døpefonthimlingen bærer at hun var gift med lensmann Gun­ denne innskrift: "Af Procurator vald Strande. De hadde en sønn til Anders Christensen og Anna Claus­ dåpen 1721, men barnet døde allere­ datter Er denne Funt med alt til­ de året etter. Så snart skulle det alt­ behørigt foræret denne Wigger kirke så bli bruk for gravspaden. 1728". Innskriften dekker eldre de­ Ellers finner vi i flere forbindelser korasjoner. Det betyr enten at den innskrifter og initialer som viser til er oppmalt i senere tid eller at fon­ Anders Christensen på Frøshaug i ten og himlingen var eldre og ble Hole. Han og hans hustru, Anna malt på Anders Christensens bekost­ Clausdatter har framfor noen tatt ning. Fra andre kirker kjennes eks­ initiativ når det gjaldt å utstyre kir­ empel på at Anders Christensen lot kene på Ringerike. Vi kjenner nav­ eldre inventarstykker pusse opp. nene, bl.a. fra Bønsnes, Hole og Dåpsfatet, som er av tinn, er 12- Lunner kirke som alle har nydt godt kantet. Det har små, drevne buler av gaver, som ekteparet enten har langs kanten og dessuten initialene Stol fra 1700-årene med initialer for Anne gitt eller stått for anskaffelsen av. ACS ACD (Anders Christensen og Raa. 4 1. På mannsiden: OTSF = Ole Tor­ kildsen Flaskerud. Han var født 1667 og døde 1713. Hans foreldre var Torkel Olsen Blakstvedt og Anne Andersdatter Blakstvedt. (Se III på kvinnesiden). 1. På kvinnesiden Oles kone: MCDF = Marthe Carlsdatter Flaskerud. Hun var født 1678 og døde 1730. Hun var datter av Carl Halvorsen Bergsund (d. 1682) og Rønnaug Aslesdatter ( datter av Asle Skollerud). Carl Halvorsen var fra Flaskerud og hadde antagelig kjøpt Bergsund. I sitt første ekteskap fikk Marthe bare sønnen Torkild Olsen. Han var født i 1696 og giftet seg med Tarand Gulbrandsdatter Hougs­ rud i 1718. De etterlot seg en Benkedører fra Viker kirke, utført i 1697. Døren til venstre er fra kvinnesiden, den meget sterk og tallrik slekt, bl.a. høyre fra mannssiden. Foto: Norsk Folkemuseum. de åtte "Flaskerudkjemperne", som var deres sønnesønner. Marthe Carlsdatter giftet seg 2. På en lenestol fra 1700-årene leser gamle Viker kirke. Vi kan slå fast at gang med Iver Olsen Flaskerud i vi initialene A R. De står muligens den gjemmer minner om slekter og 1715. Han var søskenbarn av for Anna Larsdatter Ramus. mennesker og at den har vært om­ hennes første mann. De hadde 3 Noen initialer fra kirken har det fattet med omtanke og kjærlighet barn. ikke vært mulig å tolke ennå - det gjennom generasjoner. 2. De neste initialer på mannsiden: gjelder således "EBGH AJDH" fra OISE = Ole Iversen Enger. Han 1719 på alterstakene og "I.K.SØN" Initialene var født på Stugarden i Hedalen i på et maleri av nattverden, nå på 1664 og døde på Enger 1735. Norsk Folkemuseum. Dette vil fort­ på benke­ Han var sønn av Iver Olsen En­ satt være en utfordring for slekts­ ger (f. ca. 1620). granskere og bygdehistorikere.
Recommended publications
  • Auksjon, Som Vanlig Tidfestet We Welcome All Customers, New and Old, to Our Summer Auction Event of Trygt Inne I Fellesferien

    Auksjon, Som Vanlig Tidfestet We Welcome All Customers, New and Old, to Our Summer Auction Event of Trygt Inne I Fellesferien

    Kjære kunde! Dear customer! Vi ønsker velkommen til årets sommerauksjon, som vanlig tidfestet We welcome all customers, new and old, to our summer auction event of trygt inne i fellesferien. Vi presenterer over 6800 objekter og utrop 187. We present more than 6800 lot numbers, and a total estimate close to 8.4 million NOK. samlet knapt 8.4 millioner. The Friday auction comprises a broad offer of numismatics items. Fredagsauksjonen inneholder et sedvanlig bredt spekter av numis- Among others good section Norwegian banknotes, very good coins on matiske objekter, bl.a. bra avdeling norske sedler, svenske mynter, Sweden and Russian, a vast number of modern silver and gold medal tallrike sølv- og gull medalje- og myntsett fra mange land og et and coin sets from many countries. meget interessant avsnitt gamle russiske mynter. Further on Friday for instance good offers on jewels, silverware, comic Videre på fredag har vi bl.a. gode avdelinger bøker, meget omfat- books (very good Danish collection Anders And), old commercial metal signs, books, good mineral collection, old stocks, militaria items, etc. tende utbud reklameskilt, og mange smykker og sølvtøy. The Saturday sale starts as usual with Nordic area, of which we mention Lørdag starter auksjonen som vanlig med avdeling Norden, der vi Finland in particular. However also strong section with several unusual spesielt framhever Finland denne gangen, men også meget variert items from the other countries. med mange meget gode objekter på de andre landene. Utenfor Further to Europe and Overseas we mention good Malaya (with two Norden nevner vi gode avdelinger USA, China, Japan, Malaysia med very good collections), much China and Japan, good USA.
  • 2015 Results Birken Ski Festival Download

    2015 Results Birken Ski Festival Download

    RESULTATER 2015 • Birkebeinerrennet • FredagsBirken • StafettBirken • HalvBirken • UngdomsBirken • Ingalåmi 15 km • Ingalåmi 30 km FRedAgSBIRKen SKI KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Kvinner 16-39 år 158 138 125 Kvinner 40 år -> 399 361 315 Menn 16-39 år 371 342 319 Menn 40 år -> 954 839 768 Funksjonshemmet 1 1 1 Uten tid 10 8 7 Resultathefte SUM 1893 1689 1535 for Birken skifestival FRedAgSBIRKen SKI - pUljevIS PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT 2015 1 424 369 333 2 418 374 356 3 423 384 339 Utgiver: 4 419 370 336 Birkebeinerrennet AS 5 209 192 171 Tlf. 41 77 29 00 SUM 1893 1689 1535 Opplag: Distribueres elektronisk StafeTTBIRKen SKI Produksjon: KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Masse Media AS Stafett funksjonshemmet 6 6 6 Stafett Kvinner 28 26 26 Alle foto: Stafett Menn 172 160 153 Geir Olsen Stafett Mix 112 108 102 SUM 318 300 287 STATISTIKK BIRKeBeIneRRenneT 2015 BIRKeBeIneRRenneT - pUljevIS KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GMK SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GML SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 Kvinner FH 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 101 ( menn 70 år+, Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 kvinner 65 år+ og FH) 451 353 341 166 10 4 4 6 3 1 6 3 2 2 1 Kvinner 16-17 år 41 35 34 22 22 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 Kvinner 18-19 år 50 43 43 25 17 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite Menn 276 265 258 257 48 21 8 5 3 1 0 0 0 0 0 Kvinner 20-24 år 200 181 179 79 46 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 283 251 251 251 41 22 7
  • KLP Årsrapport 2015 Åpen, Tydelig, Ansvarlig, Engasjert Geir Teigo, Driftssjef, KLP Eiendom Årsrapport 2015

    KLP Årsrapport 2015 Åpen, Tydelig, Ansvarlig, Engasjert Geir Teigo, Driftssjef, KLP Eiendom Årsrapport 2015

    KLP årsrapport 2015 Åpen, tydelig, ansvarlig, engasjert Geir Teigo, Driftssjef, KLP Eiendom Årsrapport 2015 Konsernsjefens forord 4 REGNSKAP KONSERN Utvikling de siste fem år 7 Resultatregnskap 75 Balanse 76 Vekst og lønnsomhet 9 Oppstilling av endringer i egenkapital 78 Viktige begivenheter i 2015 10 KLP inviterte i 2015 til en intern fotokonkurranse der Kontantstrømoppstilling 79 Historikk 12 ansatte skulle visualisere en av KLPs verdier: åpen, tydelig, Noter Konsern 80 ansvarlig og engasjert, eller «For dagene som kommer». Pensjonssystemet 13 Juryens leder var fotograf Olav Storm. Dette tilbyr KLP 14 IKKE-FINANSIELT REGNSKAP Dette er KLP 16 Ikke-finansielt regnskap ved Vi presenterer noen av bidragene i denne årsrapporten. Konsernledelsen i KLP 30 årsslutt 31. desember 136 Noter Ikke-finansielt regnskap 137 Drift- og sårbarhetsanalyse 32 Revisors uttalelse, ikke-finansielt regnskap 140 Kapitalforvaltningsstrategi 35 Medarbeiderregnskap 37 REGNSKAP KLP Risikostyring og internkontroll 38 Resultatregnskap 142 Balanse 144 Pensjons- og livsforsikring 40 Oppstilling av endringer i egenkapital 147 Kontantstrømoppstilling 148 Skadeforsikring 42 Noter KLP 149 Kapitalforvaltning 44 Eiendom 46 REVISORS BERETNING 218 Bank 48 Erklæringer 220 Norsk anbefaling for eierstyring Styrer i KLP 223 og selskapsledelse (NUES) 52 Tillitsvalgte 225 Årsberetning 2015 56 Styret i KLP 70 FORORD 5 Stø kurs 2015 ble nok et spennende år. KLP leverte gode resultater i et turbulent finansmarked. Vi holdt kostnadene nede, selv om omfanget av tjenestene vokser. Og vi har satset for fullt på effektive prosesser og god kundekommunikasjon. 2015 ble et nervepirrende år for alle med investeringer i aksje- nye reformer og regelverksendringer. Vi har derfor satt i gang markedet. Dette året ble også et bevis på at KLP er godt rustet prosesser som skal gjøre oss i stand til å håndtere flere kunder for store markedsbevegelser.
  • Årringen 2016-2017

    Årringen 2016-2017

    Årringen 2016-2017 Årsskrift nr. 20/21 Arboretet og de botaniske hager Universitetsmuséet i Bergen Spisslønn (Acer platanoides) i bergenstraktene – og litt hagehistorie Per Harald Salvesen, Arboretet og de botaniske hager, Universitetsmuséet i Bergen (per.sal- [email protected]) Dagfinn Moe, Universitetsmuséet i Bergen ([email protected]) Å avgjøre om en plante er viltvoksende i vår flora eller ikke, er en øvelse som har opp- tatt botanikere i generasjoner. I de senere år har dette spørsmålet fått ny aktualitet etter at Artsdatabanken har begynt å gi ut "Norsk svarteliste", en liste over såkalte fremmede arter i Norge (Gederaas et al. 2012). Her blir enkelte arter angitt å ha svært høy risiko for negative virkninger på det naturlige biologiske mangfoldet, mange ene og alene fordi de er i stand til å etablere seg hos oss. Blant trærne har særlig platanlønn (Acer pseudoplatanus) fått status som "værsting", siden den synes å trives utmerket her nord og er konkurransesterk. Den er gjerne omtalt som "særlig aggressiv" og påstås å ville "ta over" for stedegne arter i vegetasjonen (Håland & Mjøs 2001; se Fremstad & Elven 1996 og referanser der). Dette i motsetning til spisslønn (Acer platanoides), som regnes som norsk og derfor ikke er vurdert å utgjøre noen risiko. Nå er ikke denne norskeste av lønneartene så "vill" som vi kanskje liker å tro. Uten menneskelig hjelp ville den neppe ha kommet hit til lands så tidlig, i alle fall ikke til Bergen. De to artene platanlønn og spisslønn kan begge vokse til vakre trær, og de har vært yndet å plante i parker og langs gater, ikke minst siden de tåler godt forurenset luft og er lette å etablere.
  • Nasjonalmuseet Årsmelding 2011

    Nasjonalmuseet Årsmelding 2011

    NASJOnaLMUSEET ÅRSMELDING 2011 NASJONALMUSEET ÅRSMELDING 2011 1 INNHALD FORORD FRÅ STYRELEIAREN 5 1 FORORD FRÅ DIREKTØREN 6 2 BESØKSTAL OG INNFØRING AV ENTRÉ 8 3 UTSTILLINGAR 12 4 FORMIDLING 30 5 BIBLIOTEK OG ARKIV 36 6 SAMLINGANE 38 7 FORSKING OG UTVIKLING 57 8 KOMMUNIKASJON 64 9 FORRETNINGSDRIFT 68 10 ORGANISASJON 70 11 BYGNINGAR OG TRYGGLEIK 71 12 DEN KONGELEGE REISA 72 13 MUNCH-JUBILEET I 2013 74 14 NYBYGG PÅ VESTBANEN 76 15 STØTTESPELARANE TIL NASJONALMUSEET 78 16 ÅRSMELDING FRÅ STYRET 80 17 ÅRSREKNESKAP 87 18 ENGLISH SUMMARY 97 19 Vi byggjer ei ny framtid for kunsten! 4 Motsett side: Nybygget til FORORD FRÅ Nasjonalmuseet på Vestbanen 1 STYRELEIAREN et noverande styret i Nasjonal- Dmuseet blei innsett 15. november 2008. Etter dryge tre år i arbeid kan vi sjå tilbake på ei god utvikling. Den tur- bulensen og uvissa som kjenneteikna museet fram til 2008, gjorde at styret hadde tydelege prioriteringar: • Få ny og god leiing. • Skape ro slik at dei funksjonane Nasjonalmuseet skal fylle i samfunnet, blir fylte. • Skape ei framtid der fleire av innbyg- gjarane og turistane kan nyte godt av dei totale samlingane i Nasjonalmuseet. Vi kan slå fast at Nasjonalmuseet er i god driv. Leiinga er fornya, kompetan- sen auka og talet på utstillingar stig. Ikkje minst vitnar den tilliten Regje- ringa har vist ved å gi oss ansvar for utforminga av «Den kongelige reise», Regjeringa si gåve til 75-årsdagane til kongeparet, om den posisjonen museet Styreleiar Svein Aaser har i samfunnet. Noreg nyt godt av god økonomi, og styresmaktene våre ser til at kulturen har gode rammevilkår.
  • Nasjonale Markører I Norsk Naturalistisk Maleri

    Nasjonale Markører I Norsk Naturalistisk Maleri

    NASJONALE MARKØRER I NORSK NATURALISTISK MALERI En empirisk studie med hovedfokus på utvalgte verk av to sentrale kunstnere Åshild Norhus Masteroppgave i kunsthistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Humanistisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2012 Sammendrag Etter at nasjonalromantikkens norske kunstnere hadde fremmet enkelte elementer ved vår natur og kultur som særegne for Norge, fulgte en stillere periode hva det nasjonale maleriet angår, før det tar seg opp igjen i 1880-årene. Den nye blomstringsperioden har sammenheng med at en ny generasjon kunstnere bekjenner seg til naturalismen og friluftsmaleriet, og for å kunne gjengi en natur de kjente og hadde kjær, måtte de vende hjem til Norge etter mange års studier i utlandet. Følgen blir at Norge for første gang får billedkunst skapt på hjemmebane. Det er en naturlig konsekvens av å male på hjemlig grunn at kunsten omtales som nasjonal – i alle fall om kriteriet for å kalle et verk «nasjonalt» kun er at motivet er norsk. Nasjonalromantikken (i Norge omlag 1830–1860) viste fenomener som var særskilte for landet ved å rette fokus mot de «nasjonale markører» som var verdsatt av tiden. Nasjonale markører er ikke statiske. De endrer seg i takt med tid og verdisyn, sosiale og politiske forhold, samt andre faktorer som bidrar til endringer i samfunnet. Mitt prosjekt har vært å forsøke å avdekke hvilke elementer det er som gjør at en stor andel av 1880-årenes kunst betegnes som nasjonal. Hva regnes som nasjonale markører i denne perioden, og skiller de seg fra det som hadde høyest anseelse et par-tre tiår tidligere? Av hensyn til plass og kapasitet har jeg valgt i hovedsak å konsentrere meg om to av tidens mest sentrale malere.
  • Oppkalt Etter Den Første Norske Botanikkprofessor

    Oppkalt Etter Den Første Norske Botanikkprofessor

    BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT Oppkalt etter den første norske botanikkprofessor 2/1999 ÅRGANG 57 ISSN 0006-5269 http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT Utgitt med støtte fra Norges Forskningsråd. Norsk Botanisk Forening Artikler i Blyttia er indeksert/abstrahert i: Bibliography Postadresse: NBF, Botanisk hage og museum, 0562 Oslo of Agriculture, Biological Abstracts, Life Sciences Col- Organisasjonsnummer: 879582342 lection, Norske Tidsskriftartikler og Selected Water Kontonr. 0807 2 10 46 85 Resources Abstracts. Medlemskap Redaktør: Jan Wesenberg NBF har tre typer medlemskap: A-medlem (inkl. I redaksjonen: Trond Grøstad, Klaus Høiland, Tor H. Blyttia); B-medlem (uten Blyttia); C-medlem (tilleggs- Melseth, Finn Wischmann medlemskap i en annen avdeling enn der en har hoved- Layout-konsulent: Eli Fremstad medlemskapet sitt). Innmelding skjer til den region- Engelskspråklig konsulent: Paul Shimmings avdelingen en sokner til. Regionavdelingene gir nærmere Postadresse: Blyttia, Botanisk hage og museum, Trond- opplysninger om medlemskap og kontingent. heimsveien 23 B, 0562 Oslo Faks: 22 85 18 35; merk førstesida «BLYTTIA» Buskerud Botaniske Forening (NBF-BUA): c/o Even E-mail: [email protected] W. Hanssen, Bjerkeset Søndre, 3624 Lyngdal i Numedal. Hjemmeside: http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/ blyttia/ Larvik lokallag: Tor Harald Melseth, Tagtvedveien 15, 3250 Larvik. Abonnement Nord-norsk avdeling (NBF-NNA): Postboks 1179, For A-medlemmer i Norsk Botanisk Forening inngår 9001 Tromsø. Kontonr. 0803 3 58 46 53. Blyttia i medlemskapet. Abonnementspris for ikke- http://www.ibg.uit.no/okbot/botfor.htm medlemmer i Norden er kr. 340 for personer og kr. 490 Rogalandsavdelingen (NBF-RLA): Styrk Lote, Vin- for institusjoner.
  • Østre Aker Kirke Byggeår: 1860 Bygningen Er En Treskipet Langkirke Muret I Nygotisk Stil, Kledd I Teglstein

    Østre Aker Kirke Byggeår: 1860 Bygningen Er En Treskipet Langkirke Muret I Nygotisk Stil, Kledd I Teglstein

    Østre Aker kirke Byggeår: 1860 Bygningen er en treskipet langkirke muret i nygotisk stil, kledd i teglstein. Kirken ligger blant mange store trær i et pittoresk landskap, med en stor, grønn gravlund i området rundt kirken. Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 med blant andre Kronprins Oscar til stede. Holmenkollen kapell Byggeår: 1903 (gjenoppbygget etter brann i 1996) Holmenkollen kapell ble først bygget i 1903 etter tegninger av arkitekt Peter Andreas Holger Sinding-Larsen som en panelt trekirke med stolpekonstruksjon. Fra åpningen i 1903 ble kapellet benyttet som bedehus. Først i 1913 ble det innviet til bruk for høymesse og kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og bisettelse. Kapellet var ment som et tilbud til turfolk som også gjerne ville få med seg gudstjenesten på søndag, selv om de valgte å dra opp i høyden for mosjon og frisk luft. Turer i skog og mark var nærmest en motesak i siste halvdel av 1800-tallet. Ris kirke Byggeår: 1932 Ris kirke er en langkirke fra 1932 i Oslo. Kirken var ferdig bygget våren 1932, og 12. juni samme år ble den innviet. Ris kirke har tre kirkeklokker fra 1930, som alle bærer inskripsjonen Riis kirke – Anno 1930. Klokkene er tegnet av arkitekt Carl Berner og ble levert av O. Olsen & Søns klokkestøperi på Nauen i Sem. Den største klokken veier 1746 kilo og er stemt i Diss. Klokken var på sin tid den største klokken som var støpt i Norge. Den mellomstore klokken veier 892 kilo og er stemt i Fiss. Den minste klokka veier 550 kilo og er stemt i Ass.