KLP Årsrapport 2015 Åpen, Tydelig, Ansvarlig, Engasjert Geir Teigo, Driftssjef, KLP Eiendom Årsrapport 2015

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

KLP Årsrapport 2015 Åpen, Tydelig, Ansvarlig, Engasjert Geir Teigo, Driftssjef, KLP Eiendom Årsrapport 2015 KLP årsrapport 2015 Åpen, tydelig, ansvarlig, engasjert Geir Teigo, Driftssjef, KLP Eiendom Årsrapport 2015 Konsernsjefens forord 4 REGNSKAP KONSERN Utvikling de siste fem år 7 Resultatregnskap 75 Balanse 76 Vekst og lønnsomhet 9 Oppstilling av endringer i egenkapital 78 Viktige begivenheter i 2015 10 KLP inviterte i 2015 til en intern fotokonkurranse der Kontantstrømoppstilling 79 Historikk 12 ansatte skulle visualisere en av KLPs verdier: åpen, tydelig, Noter Konsern 80 ansvarlig og engasjert, eller «For dagene som kommer». Pensjonssystemet 13 Juryens leder var fotograf Olav Storm. Dette tilbyr KLP 14 IKKE-FINANSIELT REGNSKAP Dette er KLP 16 Ikke-finansielt regnskap ved Vi presenterer noen av bidragene i denne årsrapporten. Konsernledelsen i KLP 30 årsslutt 31. desember 136 Noter Ikke-finansielt regnskap 137 Drift- og sårbarhetsanalyse 32 Revisors uttalelse, ikke-finansielt regnskap 140 Kapitalforvaltningsstrategi 35 Medarbeiderregnskap 37 REGNSKAP KLP Risikostyring og internkontroll 38 Resultatregnskap 142 Balanse 144 Pensjons- og livsforsikring 40 Oppstilling av endringer i egenkapital 147 Kontantstrømoppstilling 148 Skadeforsikring 42 Noter KLP 149 Kapitalforvaltning 44 Eiendom 46 REVISORS BERETNING 218 Bank 48 Erklæringer 220 Norsk anbefaling for eierstyring Styrer i KLP 223 og selskapsledelse (NUES) 52 Tillitsvalgte 225 Årsberetning 2015 56 Styret i KLP 70 FORORD 5 Stø kurs 2015 ble nok et spennende år. KLP leverte gode resultater i et turbulent finansmarked. Vi holdt kostnadene nede, selv om omfanget av tjenestene vokser. Og vi har satset for fullt på effektive prosesser og god kundekommunikasjon. 2015 ble et nervepirrende år for alle med investeringer i aksje- nye reformer og regelverksendringer. Vi har derfor satt i gang markedet. Dette året ble også et bevis på at KLP er godt rustet prosesser som skal gjøre oss i stand til å håndtere flere kunder for store markedsbevegelser. Vi leverte et solid resultat, og det og medlemmer på en mer effektiv måte, uten at våre kostnader klarte vi fordi vi har forberedt oss på at tøffe tider vil komme. øker. Gjennom 2015 har vi jobbet systematisk med effekti- Verdijustert og bokført avkastning i 2015 endte på henholdsvis viseringsprosjekter i hele konsernet, og ser store effekter: Vi 4,0 og 3,6 prosent og konsernet hadde ved årets slutt en for- har ikke minst redusert den kundeopplevde behandlingstiden valtningskapital på 543 milliarder kroner. betydelig. Vi jobber også målrettet med digitalisering for å møte våre kunders forventninger om gode selvbetjente løsninger og Lave renter - en utfordring høy brukervennlighet. KLP forvalter rundt 425 milliarder kroner for dagens og mor- gendagens pensjonister. Vi skal sørge for at våre 900 000 pen- Bedre informasjon sjonister og medlemmer skal få den pensjonen de har krav på. Vi ønsker å bli bedre til å skrive med et språk og innhold som Samtidig skal vi gi en garantert avkastning til våre eiere. er lettere for folk flest å forstå. Vi har engasjert alle ansatte i et språkprosjekt med mål om at all kommunikasjon som formid- Svake økonomiske vekstutsikter og vedvarende lave renter ska- les fra KLP skal være enkel, tydelig, relevant og utformet etter per hodebry for alle som skal forvalte penger – og vi ser i tillegg hva våre kunder har behov for å vite. Arbeidet har allerede gitt høyere risikopåslag på gjeldsinstrumenter, urolige aksjemarke- oppløftende resultater. Dette vil vi jobbe videre med. der og lavere råvarepriser. Med det som bakteppe er det viktig å ha tilstrekkelig soliditet til å stå imot fremtidige markedssving- Stø kurs ninger. Vi har derfor valgt å styrke våre finansielle buffere for å Ingen vet hva fremtiden vil bringe, men mange vil være enige være best mulig forberedt til å møte utfordrende markeder. i at fremtidsutsiktene er mer usikre enn på lenge. Finansmar- kedene reagerer raskt på negative nyheter og utslagene kan bli Ikke likegyldig hvordan pengene forvaltes kraftige. Det vi vet er at KLP har et solid fundament for frem- Med store pensjonsfond å forvalte følger også stort ansvar. KLP tidig vekst. Vi fortsetter å bygge på denne soliditeten og har ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling globalt, og signerte fokus på å jobbe smartere, både for å møte kundenes behov for FNs Global Compact allerede i 2003. Med det forplikter KLP seg tjenester fra oss og for å holde kostnadene nede. For dagene som kommer til å følge programmets ti prinsipper om vern om menneskeret- Gisle Hunvik, Systemutvikler, KLP Kapitalforvaltning tigheter og arbeidstakerrettigheter, bedre miljøet og bekjempe KLP skal være en forutsigbar partner som styrker kundenes korrupsjon. I 2014 tok vi et viktig valg. Vi trakk oss ut av sel- økonomi, letter deres hverdag, bidrar til å gjøre kundene til skaper som har mer enn halvparten av sine inntekter fra kull. attraktive arbeidsgivere og bidra til en mer bærekraftig offent- Høsten 2015 senket vi denne grensen til 30 prosent. Samtidig lig sektor. Derfor jobber vi systematisk med å utvikle tjenester besluttet vi å øke våre investeringer med en halv milliard kro- og produkter som vi opplever at eierne og deres ansatte har ner i fornybar kraftproduksjon i fremvoksende økonomier, der behov for. Dette arbeidet har foregått i lang tid og fortsetter i behovet for energi er stort. Det gjør vi ved å utvide samarbeidet 2016. KLPs eiere skal føle seg trygge på at vi også i fremtiden med Norfund. vil levere konkurransedyktig avkastning, ha lave kostnader og yte god service. Vårt mål er ufravikelig: Vi skal være den beste KLP har alltid vært åpne om hvem vi ekskluderer fra våre por- samarbeidspartneren for dagene som kommer, uansett hvor- teføljer, og hvorfor. Vi er åpne fordi vi ønsker velkommen an- dan de ser ut. dres vurdering av hva vi gjør, enten de vil kritisere eller kopiere oss. Slik ønsker vi å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Effektive prosesser og bedre kundeservice KLP har hatt en betydelig tilflytting av nye kunder på offent- lig tjenestepensjon de seneste årene. Siden 2013 har totalt 86 kommuner, én fylkeskommune og 375 bedrifter valgt oss som ny leverandør. Stadig flere medlemmer og et økende antall pensjonister stiller høyere krav til oss som selskap. Samtidig skal vi tilpasse oss SVERRE THORNES KONSERNSJEF 7 Utvikling de siste 5 år Millioner kroner KLP Konsern 2015 2014 2013 2012 2011 Resultat før skatt 5 128 1 189 1 157 997 653 Forvaltningskapital 543 262 490 894 399 257 331 783 291 784 Egenkapital 23 260 17 558 15 268 13 630 12 064 Kapitaldekning 11,5 % 9.2 % 10.0 % 10.3 % 10.9 % Antall ansatte 939 899 856 808 775 Kommunal Landspensjonskasse 2015 2014 2013 2012 2011 Resultat før skatt 4 858 959 950 772 705 Premieinntekter (uten tilflyttede premiereserver) 29 541 32 280 24 928 27 477 21 641 Netto til-/fraflytting av premiereserver og andre fond 10 182 28 677 6 178 1 484 -156 Resultat til kunder 20 650 6 959 10 420 5 455 3 594 herav til tilleggs- og bufferavsetninger 3 122 3 568 - - 2 143 herav til premiefond 5 138 3 391 5 891 2 365 1 451 Forsikringsfond 412 363 378 602 312 127 275 860 243 439 Forvaltningskapital 457 453 415 030 339 592 299 708 261 746 Egenkapital 23 204 17 454 15 089 13 472 11 941 Soliditetskapital 87 086 73 909 46 897 44 132 36 190 Soliditetskapital målt mot forsikringsfond med rentegaranti 23,5 % 21.6 % 16.2 % 17.4 % 16.0 % Kapitaldekning 12,0 % 9.5 % 10.3 % 10.6 % 11.5 % Solvensmargindekning 279,5 % 228.1 % 228.8 % 233.2 % 243.5 % Avkastning kollektivportefølje: - bokført avkastning 3.6 % 4.3 % 6.4 % 5.0 % 4.5 % - verdijustert avkastning 4.0 % 6.9 % 6.7 % 6.7 % 3.2 % - verdijustert avkastning inkl. merverdier i eiendeler bokført til amortisert kost 2.8 % 9.5 % 6.4 % 7.5 % 3.9 % Avkastning investeringsvalgportefølje 4.0 % 6.7 % 8.8 % 7.5 % 2.2 % Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader målt mot gjennomsnittlig kundefond 0.25 % 0.23 % 0.28 % 0.32 % 0.34 % Antall premiebetalende medlemmer 435 363 418 133 367 967 316 298 309 333 Antall pensjonister 240 821 230 241 197 837 182 562 172 272 Antall ansatte 533 524 502 477 460 KLP Bedriftspensjon AS 2015 2014 2013 2012 2011 Engasjert Resultat før skatt -24 -23 -22 -25 -24 Lene Inngjerdingen, Spesialkonsulent, Avtaleadministrasjon og drift Premieinntekter (uten tilflyttede premiereserver) 336 261 188 126 93 Netto til-/fraflytting av premiereserver 129 140 189 216 182 Resultat til kunder 22 24 7 15 16 Forvaltningskapital 2 943 2 270 1 792 1 317 904 Kapitaldekning 35.4 % 12.7 % 14.7 % 9.6 % 13.9 % KLP Skadeforsikring AS 2015 2014 2013 2012 2011 Resultat før skatt 173 304 190 105 25 Årlig premie 1 113 921 832 750 650 Totalkostnadsprosent (Combined ratio) 98.8 % 98.1 % 103.7 % 107.8 % 118.1 % Kapitaldekning 48.9 % 44.0 % 40.0 % 34.1 % 31.8 % KLP Banken Konsern 2015 2014 2013 2012 2011 Resultat før skatt 50 29 87 84 -62 Innskudd 7 426 6 251 4 407 2 946 1 840 Utlån 26 359 24 946 21 317 21 875 28 416 Kapitaldekning 17.6 % 16.9 % 19.6 % 20.1 % 14.4 % KLP Kapitalforvaltning AS 2015 2014 2013 2012 2011 Resultat før skatt 46 56 33 21 26 Midler til forvaltning totalt 398 471 370 840 287 077 252 037 215 915 Herav midler til forvaltning fra eksterne kunder 44 797 36 130 28 171 21 153 13 650 9 Vekst og lønnsomhet PERSONER MED OPPTJENING OFTP I KLP NETTO TILFLYTTING LIVSFORSIKRING Millioner 1 400 000 1 342 423 28 816 1 232 322 30 000 1 062 401 1 200 000 995 340 25 000 947 713 911 875 1 000 000 878 704 20 000 847 650 800 000 15 000 10 311 600 000 10 000 6 366 400 000 5 000 1 700 -2 675 -1 763 -1 250 26 200 000 0 0 -5 000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 OPPTJENT PENSJON (PREMIERESERVE) Milliarder
Recommended publications
  • Auksjon, Som Vanlig Tidfestet We Welcome All Customers, New and Old, to Our Summer Auction Event of Trygt Inne I Fellesferien
    Kjære kunde! Dear customer! Vi ønsker velkommen til årets sommerauksjon, som vanlig tidfestet We welcome all customers, new and old, to our summer auction event of trygt inne i fellesferien. Vi presenterer over 6800 objekter og utrop 187. We present more than 6800 lot numbers, and a total estimate close to 8.4 million NOK. samlet knapt 8.4 millioner. The Friday auction comprises a broad offer of numismatics items. Fredagsauksjonen inneholder et sedvanlig bredt spekter av numis- Among others good section Norwegian banknotes, very good coins on matiske objekter, bl.a. bra avdeling norske sedler, svenske mynter, Sweden and Russian, a vast number of modern silver and gold medal tallrike sølv- og gull medalje- og myntsett fra mange land og et and coin sets from many countries. meget interessant avsnitt gamle russiske mynter. Further on Friday for instance good offers on jewels, silverware, comic Videre på fredag har vi bl.a. gode avdelinger bøker, meget omfat- books (very good Danish collection Anders And), old commercial metal signs, books, good mineral collection, old stocks, militaria items, etc. tende utbud reklameskilt, og mange smykker og sølvtøy. The Saturday sale starts as usual with Nordic area, of which we mention Lørdag starter auksjonen som vanlig med avdeling Norden, der vi Finland in particular. However also strong section with several unusual spesielt framhever Finland denne gangen, men også meget variert items from the other countries. med mange meget gode objekter på de andre landene. Utenfor Further to Europe and Overseas we mention good Malaya (with two Norden nevner vi gode avdelinger USA, China, Japan, Malaysia med very good collections), much China and Japan, good USA.
    [Show full text]
  • 2015 Results Birken Ski Festival Download
    RESULTATER 2015 • Birkebeinerrennet • FredagsBirken • StafettBirken • HalvBirken • UngdomsBirken • Ingalåmi 15 km • Ingalåmi 30 km FRedAgSBIRKen SKI KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Kvinner 16-39 år 158 138 125 Kvinner 40 år -> 399 361 315 Menn 16-39 år 371 342 319 Menn 40 år -> 954 839 768 Funksjonshemmet 1 1 1 Uten tid 10 8 7 Resultathefte SUM 1893 1689 1535 for Birken skifestival FRedAgSBIRKen SKI - pUljevIS PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT 2015 1 424 369 333 2 418 374 356 3 423 384 339 Utgiver: 4 419 370 336 Birkebeinerrennet AS 5 209 192 171 Tlf. 41 77 29 00 SUM 1893 1689 1535 Opplag: Distribueres elektronisk StafeTTBIRKen SKI Produksjon: KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Masse Media AS Stafett funksjonshemmet 6 6 6 Stafett Kvinner 28 26 26 Alle foto: Stafett Menn 172 160 153 Geir Olsen Stafett Mix 112 108 102 SUM 318 300 287 STATISTIKK BIRKeBeIneRRenneT 2015 BIRKeBeIneRRenneT - pUljevIS KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GMK SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GML SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 Kvinner FH 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 101 ( menn 70 år+, Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 kvinner 65 år+ og FH) 451 353 341 166 10 4 4 6 3 1 6 3 2 2 1 Kvinner 16-17 år 41 35 34 22 22 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 Kvinner 18-19 år 50 43 43 25 17 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite Menn 276 265 258 257 48 21 8 5 3 1 0 0 0 0 0 Kvinner 20-24 år 200 181 179 79 46 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 283 251 251 251 41 22 7
    [Show full text]
  • Heftet Ringerike 1985
    . ' \ '- I • RETTELSE: Side 39, spalte 1, linje 23-50 skal inn på side 38, spalte 2, etter linje 22. Side 41, siste fototekst. Reidun Augestad (ikke Gudrun Espe som teks­ ./ I ten sier), er mester for Baldishol-teppet som ble vist på vevutstillingen på Ringerikes Museum. · , . ,. RINGERIKE 1985 (Hefte nr. 57) UTTGITT AV RINGERIKES MUSEUM RI N G E RI K E U N G DOM S LAG OG RINGERIKE HISTORIELAG REDAKSJON: NILS JOHANNESSEN ASLAUG KVERNBERG INGEBJØRG LILJEDAHL BRIT ASTRI SVIUND, SEKRETÆR TRYGVE GJERALD, FORRETNINGSFØRER INNHOLD: Sigrid Christie: Mennesker og minner i Viker kirke . 3 Ole Uggen: Om skottetradisjonen Ingeborg Elsrud: Initialene på i Nes i Hallingdal ..................................... .... .. ... 36 benkedørene i Viker kirke 5 Thorleif Solberg: Mer om skotte- Einar Heimås Dokken: Hørt og sagt på Ringerike 6 tradisjonen i Hallingdal .................................. ..... .. 37 Elling Solheim: Dikt "Til mor" 8 N.J. : Langs skolevegen... ................ ... ..... ...... 39 Treskjærer Anders Engen . 9 Ak.: En skattkiste med tekstiler. Arne C. Berg: Peter Christen Ring. Museums sommerutstilling ... .... ......... 40 Asbjørnsen og Ringerike . ..... 12 Ragnvald Lien: Johan Knuteplassen Jo. Sellæg: Vestern - et sjeldent og hans møter med bjørn ......... ... ... ......... ..... ... ....... ........... 42 eksempel på 1600-talls byggeskikk ..... 14 M.S.: Brygging av juleøl i gamle dager ........... 45 200 års-jubileum på Gammelklokke- Aslaug Kvernberg: Et minne om JONAS, gården Hunstad . .................. 19 eneboer i Gullerudskauen ... 46 Gudbrand Hvattum: Kong Olavs heimkomst . ... ... 20 J.A.Aa.: Sett fra vinduet . ... 48 Eyvind Fjeld Halvorsen: Diplomer som kilder Dokument fra Riksarkivet om Hole prestekald ... 49 til Ringerikes historie i middelalderen ....... ........... ........ 22 Aadalens Samtaleforening. Fra en gammel M.S.: Setrene i Vidalen før i tiden ..... 26 protokoll .. ......... 51 Th.S.: - og Vidalen i 1985 .
    [Show full text]
  • Årringen 2016-2017
    Årringen 2016-2017 Årsskrift nr. 20/21 Arboretet og de botaniske hager Universitetsmuséet i Bergen Spisslønn (Acer platanoides) i bergenstraktene – og litt hagehistorie Per Harald Salvesen, Arboretet og de botaniske hager, Universitetsmuséet i Bergen (per.sal- [email protected]) Dagfinn Moe, Universitetsmuséet i Bergen ([email protected]) Å avgjøre om en plante er viltvoksende i vår flora eller ikke, er en øvelse som har opp- tatt botanikere i generasjoner. I de senere år har dette spørsmålet fått ny aktualitet etter at Artsdatabanken har begynt å gi ut "Norsk svarteliste", en liste over såkalte fremmede arter i Norge (Gederaas et al. 2012). Her blir enkelte arter angitt å ha svært høy risiko for negative virkninger på det naturlige biologiske mangfoldet, mange ene og alene fordi de er i stand til å etablere seg hos oss. Blant trærne har særlig platanlønn (Acer pseudoplatanus) fått status som "værsting", siden den synes å trives utmerket her nord og er konkurransesterk. Den er gjerne omtalt som "særlig aggressiv" og påstås å ville "ta over" for stedegne arter i vegetasjonen (Håland & Mjøs 2001; se Fremstad & Elven 1996 og referanser der). Dette i motsetning til spisslønn (Acer platanoides), som regnes som norsk og derfor ikke er vurdert å utgjøre noen risiko. Nå er ikke denne norskeste av lønneartene så "vill" som vi kanskje liker å tro. Uten menneskelig hjelp ville den neppe ha kommet hit til lands så tidlig, i alle fall ikke til Bergen. De to artene platanlønn og spisslønn kan begge vokse til vakre trær, og de har vært yndet å plante i parker og langs gater, ikke minst siden de tåler godt forurenset luft og er lette å etablere.
    [Show full text]
  • Nasjonalmuseet Årsmelding 2011
    NASJOnaLMUSEET ÅRSMELDING 2011 NASJONALMUSEET ÅRSMELDING 2011 1 INNHALD FORORD FRÅ STYRELEIAREN 5 1 FORORD FRÅ DIREKTØREN 6 2 BESØKSTAL OG INNFØRING AV ENTRÉ 8 3 UTSTILLINGAR 12 4 FORMIDLING 30 5 BIBLIOTEK OG ARKIV 36 6 SAMLINGANE 38 7 FORSKING OG UTVIKLING 57 8 KOMMUNIKASJON 64 9 FORRETNINGSDRIFT 68 10 ORGANISASJON 70 11 BYGNINGAR OG TRYGGLEIK 71 12 DEN KONGELEGE REISA 72 13 MUNCH-JUBILEET I 2013 74 14 NYBYGG PÅ VESTBANEN 76 15 STØTTESPELARANE TIL NASJONALMUSEET 78 16 ÅRSMELDING FRÅ STYRET 80 17 ÅRSREKNESKAP 87 18 ENGLISH SUMMARY 97 19 Vi byggjer ei ny framtid for kunsten! 4 Motsett side: Nybygget til FORORD FRÅ Nasjonalmuseet på Vestbanen 1 STYRELEIAREN et noverande styret i Nasjonal- Dmuseet blei innsett 15. november 2008. Etter dryge tre år i arbeid kan vi sjå tilbake på ei god utvikling. Den tur- bulensen og uvissa som kjenneteikna museet fram til 2008, gjorde at styret hadde tydelege prioriteringar: • Få ny og god leiing. • Skape ro slik at dei funksjonane Nasjonalmuseet skal fylle i samfunnet, blir fylte. • Skape ei framtid der fleire av innbyg- gjarane og turistane kan nyte godt av dei totale samlingane i Nasjonalmuseet. Vi kan slå fast at Nasjonalmuseet er i god driv. Leiinga er fornya, kompetan- sen auka og talet på utstillingar stig. Ikkje minst vitnar den tilliten Regje- ringa har vist ved å gi oss ansvar for utforminga av «Den kongelige reise», Regjeringa si gåve til 75-årsdagane til kongeparet, om den posisjonen museet Styreleiar Svein Aaser har i samfunnet. Noreg nyt godt av god økonomi, og styresmaktene våre ser til at kulturen har gode rammevilkår.
    [Show full text]
  • Nasjonale Markører I Norsk Naturalistisk Maleri
    NASJONALE MARKØRER I NORSK NATURALISTISK MALERI En empirisk studie med hovedfokus på utvalgte verk av to sentrale kunstnere Åshild Norhus Masteroppgave i kunsthistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Humanistisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2012 Sammendrag Etter at nasjonalromantikkens norske kunstnere hadde fremmet enkelte elementer ved vår natur og kultur som særegne for Norge, fulgte en stillere periode hva det nasjonale maleriet angår, før det tar seg opp igjen i 1880-årene. Den nye blomstringsperioden har sammenheng med at en ny generasjon kunstnere bekjenner seg til naturalismen og friluftsmaleriet, og for å kunne gjengi en natur de kjente og hadde kjær, måtte de vende hjem til Norge etter mange års studier i utlandet. Følgen blir at Norge for første gang får billedkunst skapt på hjemmebane. Det er en naturlig konsekvens av å male på hjemlig grunn at kunsten omtales som nasjonal – i alle fall om kriteriet for å kalle et verk «nasjonalt» kun er at motivet er norsk. Nasjonalromantikken (i Norge omlag 1830–1860) viste fenomener som var særskilte for landet ved å rette fokus mot de «nasjonale markører» som var verdsatt av tiden. Nasjonale markører er ikke statiske. De endrer seg i takt med tid og verdisyn, sosiale og politiske forhold, samt andre faktorer som bidrar til endringer i samfunnet. Mitt prosjekt har vært å forsøke å avdekke hvilke elementer det er som gjør at en stor andel av 1880-årenes kunst betegnes som nasjonal. Hva regnes som nasjonale markører i denne perioden, og skiller de seg fra det som hadde høyest anseelse et par-tre tiår tidligere? Av hensyn til plass og kapasitet har jeg valgt i hovedsak å konsentrere meg om to av tidens mest sentrale malere.
    [Show full text]
  • Oppkalt Etter Den Første Norske Botanikkprofessor
    BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT Oppkalt etter den første norske botanikkprofessor 2/1999 ÅRGANG 57 ISSN 0006-5269 http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT Utgitt med støtte fra Norges Forskningsråd. Norsk Botanisk Forening Artikler i Blyttia er indeksert/abstrahert i: Bibliography Postadresse: NBF, Botanisk hage og museum, 0562 Oslo of Agriculture, Biological Abstracts, Life Sciences Col- Organisasjonsnummer: 879582342 lection, Norske Tidsskriftartikler og Selected Water Kontonr. 0807 2 10 46 85 Resources Abstracts. Medlemskap Redaktør: Jan Wesenberg NBF har tre typer medlemskap: A-medlem (inkl. I redaksjonen: Trond Grøstad, Klaus Høiland, Tor H. Blyttia); B-medlem (uten Blyttia); C-medlem (tilleggs- Melseth, Finn Wischmann medlemskap i en annen avdeling enn der en har hoved- Layout-konsulent: Eli Fremstad medlemskapet sitt). Innmelding skjer til den region- Engelskspråklig konsulent: Paul Shimmings avdelingen en sokner til. Regionavdelingene gir nærmere Postadresse: Blyttia, Botanisk hage og museum, Trond- opplysninger om medlemskap og kontingent. heimsveien 23 B, 0562 Oslo Faks: 22 85 18 35; merk førstesida «BLYTTIA» Buskerud Botaniske Forening (NBF-BUA): c/o Even E-mail: [email protected] W. Hanssen, Bjerkeset Søndre, 3624 Lyngdal i Numedal. Hjemmeside: http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/ blyttia/ Larvik lokallag: Tor Harald Melseth, Tagtvedveien 15, 3250 Larvik. Abonnement Nord-norsk avdeling (NBF-NNA): Postboks 1179, For A-medlemmer i Norsk Botanisk Forening inngår 9001 Tromsø. Kontonr. 0803 3 58 46 53. Blyttia i medlemskapet. Abonnementspris for ikke- http://www.ibg.uit.no/okbot/botfor.htm medlemmer i Norden er kr. 340 for personer og kr. 490 Rogalandsavdelingen (NBF-RLA): Styrk Lote, Vin- for institusjoner.
    [Show full text]
  • Østre Aker Kirke Byggeår: 1860 Bygningen Er En Treskipet Langkirke Muret I Nygotisk Stil, Kledd I Teglstein
    Østre Aker kirke Byggeår: 1860 Bygningen er en treskipet langkirke muret i nygotisk stil, kledd i teglstein. Kirken ligger blant mange store trær i et pittoresk landskap, med en stor, grønn gravlund i området rundt kirken. Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 med blant andre Kronprins Oscar til stede. Holmenkollen kapell Byggeår: 1903 (gjenoppbygget etter brann i 1996) Holmenkollen kapell ble først bygget i 1903 etter tegninger av arkitekt Peter Andreas Holger Sinding-Larsen som en panelt trekirke med stolpekonstruksjon. Fra åpningen i 1903 ble kapellet benyttet som bedehus. Først i 1913 ble det innviet til bruk for høymesse og kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og bisettelse. Kapellet var ment som et tilbud til turfolk som også gjerne ville få med seg gudstjenesten på søndag, selv om de valgte å dra opp i høyden for mosjon og frisk luft. Turer i skog og mark var nærmest en motesak i siste halvdel av 1800-tallet. Ris kirke Byggeår: 1932 Ris kirke er en langkirke fra 1932 i Oslo. Kirken var ferdig bygget våren 1932, og 12. juni samme år ble den innviet. Ris kirke har tre kirkeklokker fra 1930, som alle bærer inskripsjonen Riis kirke – Anno 1930. Klokkene er tegnet av arkitekt Carl Berner og ble levert av O. Olsen & Søns klokkestøperi på Nauen i Sem. Den største klokken veier 1746 kilo og er stemt i Diss. Klokken var på sin tid den største klokken som var støpt i Norge. Den mellomstore klokken veier 892 kilo og er stemt i Fiss. Den minste klokka veier 550 kilo og er stemt i Ass.
    [Show full text]