DOCSLIB.ORG

Nasjonalmuseet Årsmelding 2011

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nasjonalmuseet Årsmelding 2011 NASJOnaLMUSEET ÅRSMELDING 2011 NASJONALMUSEET ÅRSMELDING 2011 1 INNHALD FORORD FRÅ STYRELEIAREN 5 1 FORORD FRÅ DIREKTØREN 6 2 BESØKSTAL OG INNFØRING AV ENTRÉ 8 3 UTSTILLINGAR 12 4 FORMIDLING 30 5 BIBLIOTEK OG ARKIV 36 6 SAMLINGANE 38 7 FORSKING OG UTVIKLING 57 8 KOMMUNIKASJON 64 9 FORRETNINGSDRIFT 68 10 ORGANISASJON 70 11 BYGNINGAR OG TRYGGLEIK 71 12 DEN KONGELEGE REISA 72 13 MUNCH-JUBILEET I 2013 74 14 NYBYGG PÅ VESTBANEN 76 15 STØTTESPELARANE TIL NASJONALMUSEET 78 16 ÅRSMELDING FRÅ STYRET 80 17 ÅRSREKNESKAP 87 18 ENGLISH SUMMARY 97 19 Vi byggjer ei ny framtid for kunsten! 4 Motsett side: Nybygget til FORORD FRÅ Nasjonalmuseet på Vestbanen 1 STYRELEIAREN et noverande styret i Nasjonal- Dmuseet blei innsett 15. november 2008. Etter dryge tre år i arbeid kan vi sjå tilbake på ei god utvikling. Den tur- bulensen og uvissa som kjenneteikna museet fram til 2008, gjorde at styret hadde tydelege prioriteringar: • Få ny og god leiing. • Skape ro slik at dei funksjonane Nasjonalmuseet skal fylle i samfunnet, blir fylte. • Skape ei framtid der fleire av innbyg- gjarane og turistane kan nyte godt av dei totale samlingane i Nasjonalmuseet. Vi kan slå fast at Nasjonalmuseet er i god driv. Leiinga er fornya, kompetan- sen auka og talet på utstillingar stig. Ikkje minst vitnar den tilliten Regje- ringa har vist ved å gi oss ansvar for utforminga av «Den kongelige reise», Regjeringa si gåve til 75-årsdagane til kongeparet, om den posisjonen museet Styreleiar Svein Aaser har i samfunnet. Noreg nyt godt av god økonomi, og styresmaktene våre ser til at kulturen har gode rammevilkår. Nasjonalmuseet er medviten om ansva- ret sitt, og heile organisasjonen arbeider intenst og målbevisst for å sørgje for at mange fleire menneske – ikkje minst ungdom – skal la seg inspirere av sam- lingane i det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. Nasjonalmuseet er inne i ei svært posi- tiv og spennande utvikling! Svein Aaser 5 (1) Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff (2) Illustrasjon av forum artis, det 1 2 FORORD FRÅ nye museumsbygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen (3) Samling for dei tilsette i 2 Nasjonalmuseet, desember 2011 DIREKTØREN 3 asjonalmuseet kan sjå tilbake I det andre året med ny organisasjon, og frå Statsbygg i Oslo var med på å gjere Npå 2011 som eit år både med stor no med ei fulltalig leiargruppe på plass, dette samarbeidet endå meir smidig. utoverretta aktivitet og med betydeleg blei det i 2011 lagt ned ein betydeleg I 2011 har dei fleste sentrale elementa innsats i å utvikle organisasjonen vi- innsats i å utvikle institusjonen vidare. ved museumsbygget forum artis falle på dare. Den kunstfaglege aktiviteten var Den nye, overordna strategien for åra plass, som utstillingslokale, vestibyle, høg, med 13 skiftande utstillingar i Oslo fram til planlagt innflytting i nytt mu- bibliotek, restaurant, butikk, magasin, og 38 på vandring i inn- og utland. Både seumsbygg, blei gjennom året følgt opp verkstader, administrasjon, mediesal og utstillingane og dei andre utoverretta med å utarbeide delstrategiar for alle andre formidlingsfunksjonar. Det store aktivitetane museet har, får stadig meir verksemdsområda i museet. Strategi- arbeidet munnar ut i eit avgjerdsgrunn- merksemd i media. Formidlingsakti- og organisasjonsutviklingsarbeidet lag som skal kvalitetssikrast og leggjast viteten er aukande, både når det gjeld har som mål å samle innsatsen om dei fram for Stortinget hausten 2012. Pro- omvisingar, atelier for barn og andre langsiktige oppgåvene, auke konsentra- sjektet har solid støtte og blir følgt opp arrangement. Med nesten 12 000 verk sjonen om dei kunstfaglege kjerneopp- undervegs av Kulturdepartementet presenterte i DigitaltMuseum har gåvene og fremje at vi skal vere til stades og Fornyings-, administrasjons- og Nasjonalmuseet teke eit viktig skritt i det offentlege rommet. kyrkjedepartementet. mot ein omfattande presentasjon av samlingane. Arbeidet med å revidere Nasjonalmuseet erverva i 2011 kunst Eg vil takke styret for det engasjemen- samlingane er også kome eit betydeleg innanfor dei ulike gjenstandsområda tet og den støtta det har vist for å vida- skritt vidare. for vel ti millionar kroner. Tyngde- reutvikle Nasjonalmuseet i året som har punktet låg på samtidskunst, men gått. Ein stor takk blir retta til alle dei Besøkstala for Nasjonalmuseet totalt med betydelege innkjøp også innanfor tilsette for innsatsen deira. Eg er stolt viser ein liten oppgang for 2011 som kunsthandverk, design, eldre kunst og av det vi har fått til saman, og har store følgje av gode resultat frå det landsdek- arkitektur. Museet er særleg takknem- forventningar til ytterlegare framskritt. kjande programmet til museet. Visings- leg for Louise Bourgeois’ installasjon Som det heiter i den nye strategiske stadene i Oslo har ein mindre nedgang. CELLE VIII, erverva av Sparebankstif- visjonen til museet: Vi byggjer ei ny Som følgje av Stortinget sitt vedtak om telsen DNB NOR for langsiktig deponi framtid for kunsten! kulturmoms innførte Nasjonalmuseet i museet. Verket kjem til å stå fram som entré våren 2011. Dette kan ha hatt eit av hovudverka innanfor samtids- Audun Eckhoff betydning for nedgangen i Oslo, men kunst i museet. Satsinga innanfor tysk mindre enn frykta. ekspresjonistisk måleri i tilsvarande samarbeid med sparebankstiftelsen blei To store prosjekt prega arbeidet i 2011: også ført vidare i 2011, med fleire bety- Førebuingane til Regjeringa si gåve i delege verk. høve 75-årsdagane til kongeparet i 2012 gjennom fleire utstillingar med gjen- I arbeidet med å planleggje nybygget standar frå dei kongelege samlingane, på Vestbanen har det vore tett dialog og samarbeidet med Munch-museet mellom Nasjonalmuseet, Statsbygg og om markeringa i 2013 av at det er 150 år arkitektane med sikte på å ferdigstille sidan Edvard Munch blei fødd. forprosjektet våren 2012. Samlokali- sering av arkitektane frå firmaet Klei- hues + Schuwerk med prosjektstaben 6 7 (1) Kunstindustrimuseet (2) Nasjonalgalleriet 1 BESØKSTAL OG (3) Museet for samtidskunst, frå 3 utstillinga «Kirstine Roepstorff. INNFØRING AV ENTRÉ Formløshetens Wunderkammer» 2 3 Som følgje av Stortinget sitt vedtak om Billettprisar frå 1. mai 2011 Besøkstal for Oslo i 2011 var 544 370, kulturmoms i 2010 innførte Nasjonal- Vaksne: kr 50 noko som er ein nedgang på 5 % i forhold museet inngangspengar i dei fire muse- Student/pensjonist/honnør: kr 30 til i 2010. Innføring av entré kan ha hatt umsbygningane i Oslo frå 1. mai 2011. Barn/unge under 18 år: gratis betydning for nedgangen i Oslo, men Museet vedtok å innføre ein moderat Søndagar: gratis for alle det er for tidleg å konkludere med dette, billettpris, gunstige rabattordningar og Billetten gjeld for éin dag og gir til- blant anna fordi det er store variasjonar éin gratis dag i veka (søndag) for å sikre gjenge til Nasjonalgalleriet, Museet for alle fire visingsstader gjennom året. publikum si tilgjengelegheit til kunsten for samtidskunst, Nasjonalmuseet – og samlingane. Arkitektur og Kunstindustrimuseet. BESØKSTAL FOR NASJONALMUSEET I OSLO 2007–2011 600 000 573 501 568 657 429 370 544 370 550 000 530 107 421 283 523 827 418 136 391 913 Nasjonalgalleriet 425 157 500 000 Museet for 450 000 samtidskunst Kunstindustrimuseet 400 000 Kunsthallen 350 000 på Tullinløkka Nasjonalmuseet 300 000 – Arkitektur 250 000 Faktorar som kan ha hatt påverknad for besøkstala: 200 000 • Som følgje av Stortinget sitt vedtak om kulturmoms, innførte Nasjonalmuseet frå 1. mai 2011 inngangspengar i alle 150 000 museumsbygningane i Oslo 44 379 46 460 52 598 • Pga. opphenging av ny basisutstilling var 2. etasje i Nasjonalgalleriet stengd i 100 000 43 764 30 585 perioden 7. mars–28. april 2011 42 621 34 278 36 734 • Kunsthallen på Tullinløkka stengde 14. september 2009 56 571 29651 50 000 • Arkitekturmuseet i Kongens gate 4 39 098 55 419 54 799 52819 stengde 18. mars 2005. Nasjonalmuseet 4118 – Arkitektur opna 6. mars 2008 i nye 0 16 951 13758 lokale på Bankplassen 3 2007 2008 2009 2010 2011 8 9 (1) Museet for samtidskunst (2) Klistremerke utanfor Nasjonal- 1 galleriet etter innføring av entré (3) Nasjonalmuseet – Arkitektur 2 3 BESØKSTAL FOR NASJONALMUSEETS LANDSDEKKJANDE PROGRAM 2007–2011 175 000 155 237 Nettverk galleri 150 000 99 210 116 970 115 180 Den kulturelle 125 000 100 734 skolesekken 71 522 62 313 100 000 57 876 75 000 62 438 50 000 30 086 56 027 52 867 42 858 45 448 25 000 32 352 0 2007 2008 2009 2010 2011 Det låge besøkstalet i Oslo blir meir Totalt besøkstal for Nasjonalmuseet i enn kompensert av auka besøkstal for Noreg var i 2011 i underkant av 700 000. museet sine vandreutstillingar i Noreg. Dette er ein auke på 1,58 % i forhold til Det totale besøkstalet for museet sitt 2010. lansdekkjande program i 2011 var 155 237, det vil seie ein auke på heile 35% I 2011 hadde museet også fire utstil- i forhold til i 2010. 17 utstillingar var lingar på vandring i utlandet, med til på vandring til 429 skolar, med 2 102 saman ni turnéstopp. Besøkstalet for omvisingar for totalt 56 027 barn og museet sine utanlandsutstillingar var i unge. Dette er ein auke i besøkstalet på overkant av 65 000. Dette er første gong 3 170 samanlikna med 2010. I galleri- det blir registrert besøkstal for museet nettverket var 10 utstillingar på vand- si utstillingsverksemd i utlandet. ring med 61 turnéstopp. Det samla besøkstalet her var på 99 210, ein auke på 36 897 samanlikna med 2010. 10 11 (1) Kunstindustrimuseet (2) Nasjonalmuseet – Arkitektur 1 UTSTILLINGAR (3) Nasjonalgalleriet (4) Museet for samtidskunst 2 4 3 4 asjonalmuseet for kunst, arki- utstillingsprogram som også inkluderer industrimuseet, blir det vist faste utstil- Ntektur og design tek vare på den vandreutstillingar i inn- og utland. I lingar med verk frå samlingane og nye norske kulturarven og inviterer til ut- museumsbygningane i Oslo; Nasjo- skiftande utstillingar. fordrande møte med kunst, arkitektur nalgalleriet, Museet for samtidskunst, og design. Museet har eit omfangsrikt Nasjonalmuseet – Arkitektur og Kunst- UTSTILLINGSPROGRAM I OSLO 2011 Nasjonalgalleriet Museet for samtidskunst Rubens – van Dyck – Jordaens Absolutt installasjon Barokk fra Antwerpen 14.
Load more

Recommended publications
  • Kjetil Ansgar Jakobsen NORWEGIAN AUTUMN
    Equality is not a uniquely Norwegian or Scandinavian In the nineteenth century, Hammersborg, the Following Jens Arup Seip’s famous lecture From Kjetil Ansgar Jakobsen characteristic. Historically, the di"ferences in income small hill above Oslo, was given the nickname ‘the The Public Servant State to the One-party State, and wealth have been as great in Norway as in Norwegian Acropolis’. The so called Public Servant the history of Norwegian democracy is customarily NORWEGIAN AUTUMN other European countries; this is true whether you state (embetsmannstaten) of that era built a hospital divided into three ‘regimes’: the Public Servant look at the Viking era or the nineteenth century. there and located three churches on the hill: the state from 1814 until 1884; the bourgeois multi- Kjetil Ansgar Jakobsen is a Norwegian historian Scandinavian equality emerged from the struggles Trinity Church, Saint Olav’s Cathedral and the party or Liberal state from 1884 until 1935 and and writer, and specialist in recent French, of the labour movement around the middle of the Johannes Church. The style and materials of the the Social Democratic order or Labour Party state German and Norwegian culture and history 20th century. In the 1920s, less than a century churches marked "irm a""iliations with a Lutheran from 1935 or 1945.1 I use the word ‘regime’ here, of ideas. In this essay he situates Erling Viksjø!s buildings in the Government Quarter in a ago, British newspapers warned their readers culture with its centre in northern Germany. The as do biologists, to indicate a relatively stable Norwegian architectural history characterized against what they called the ‘Norwegian condition’, churches – including the Roman Catholic Saint Olav’s dynamic system.
    [Show full text]
  • Williams College/Clark Art Institute
    GRADUATE PROGRAM IN THE HISTORY OF ART Williams College/Clark Art Institute Summer 2001 NEWSLETTER ~ '" ~ o b iE The Class of 2001 at their Hooding Ceremony. From left to right: Mark Haxthausen, Jeffrey T. Saletnik, Clare S. Elliott, Jennifer W. King, Jennifer T. Cabral, Karly Whitaker, Rachel Butt, Elise Barclay, Anna Lee Kamplain, and Marc Simpson LETTER FROM THE DIRECTOR CHARLES W. (MARK) HAx'rHAUSEN Faison-Pierson-Stoddard Professor of Art History, Director of the Graduate Program With this issue we are extremely pleased to revive the Graduate Program's ANNuAL NEWSLETTER, in a format that is greatly expanded from its former incarnation. This publication will appear once a year, toward the end of the summer, bringing you news about the program, Williams, the Clark, our faculty, students, and graduates. The return of the newsletter is a fruit of one of the happy developments of a remarkably successful year-the creation of the position ofAsSOCIATE DIRECTOR of the Graduate Program. In recent years, with the introduction of the QualifYing Paper and Annual Symposium, the workload in the Graduate Program had seriously outgrown the capacities of its small staff. With the naming ofMARc SIMPSON to the new post, we have the resources not only to handle existing administrative demands but to expand our activities into neglected areas, one ofwhich is the publication of this newsletter, for which Marc serves as editor. We feel especially fortunate to have added Marc to the Program. A leading scholar of American art, he received his Ph.D. from Yale and served from 1985 to 1994 as Ednah Root Curator ofAmerican Paintings at the Fine Arts Museums of San Francisco.
    [Show full text]
  • Romssa Dáiddasiida Tromsø Kunstforening Årsberetning 2019
    Tromsø Kunstforening Årsberetning 2019 TKF 19 Romssa Dáiddasiida 1 Året i beskrivelse Styreleder har ordet og tall Intendant har ordet Innledning Økonomi Muségata 2/4i — Kunstens Hus Tromsø Strategiarbeid Formidling Markedsføring Besøkstall Medlemmer Årsmøter Styret A Valgkomité Personal Tall i oversikt og kontekst Styrets beretning Utstillinger Festivalutstillingen 2019: New mineral Collective (TKF/SDG) Artists’ Film International 2018: Sannhet Artists’ Film International 2019: GENDER MA/BA 19 Aase Texmon Rygh: Evighetens form Hábmet Hámi / Making Form Optical FLOW Samarbeid Flagg Tromsø 2015—2020 og langsiktige Tromsø Folkekjøkken prosjekter Mondo Books PolArt — Picturing Polar Territories Gjesteopphold Kulturnatta DKS — Den Kulturelle Skolesekken Diverse aktiviteter Lene Berg Open Out Festival Kurant Uredd Diverse Politiske allianser og faglige nettverk Diverse omtaler Styreleder Muségata 2 inneholder så mye mer enn Tromsø Kunstforenings egne utstillinger Intendant Tromsø Kunstforening driftes i hovedsak ut fra det vi kan kalle den norske har ordet og aktiviteter. TKF har vært samlokalisert med andre kunst- og kulturaktører har ordet kunsthallmodellen, altså vektlegging av egenproduserte utstillinger og samarbeid helt siden vi flyttet inn her for snart førti år siden. Denne måten å drive huset på, med andre institusjoner. Vi kan også snakke om Tromsø-versjonen av sammen med andre, står i en historisk kontekst fra når ekteparet Eka og Idar kunsthallmodellen, noe som inkluderer de mange lokale samarbeidene TKF har. Ingebrigtsen tok det i bruk etter Tromsø Museum i 1960 flyttet ut: museum ut, Dette gjør at TKF og våre besøkende nyter godt av ikke bare egenproduksjoner, levende kultur inn. Siden da har svært mange kultur- og kunstinitiativer fått sin men også andre initiativer og institusjoners produksjoner, og det er viktig, spede start nettopp Muségata 2.
    [Show full text]
  • Å Samla Kunst Dei Ervervar Og Ikkje Ervervar Til Samlingane, Og Måten Det Blir Gjort På
    Museum for visuell kunst skil seg frå andre museum ved at dei samlar på kunst frå vår Jorunn Veiteberg eiga tid. Dei er såleis viktige medspelarar i dagens kunstliv, og interessa for korleis dei utøver denne rolla, er stor og til tider støyande. Ikkje minst gjeld det spørsmål rundt kva Å samla kunst dei ervervar og ikkje ervervar til samlingane, og måten det blir gjort på. Samlingsutvikling ved norske kunstmuseum på 2000-talet I denne rapporten blir inntakspraksisen mellom år 2000 og 2016 i 14 kunstmuseum KUNST SAMLA Å i Noreg kartlagt. I tillegg til musea sine eigne prioriteringar tar rapporten opp kva slags kunst musea har fått overført frå Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk, Sparebankstiftelsen og Kulturrådet si nedlagde innkjøpsordning. Korleis unge Jorunn Veiteberg kunstnarar er representerte, samtidskunsten sin plass og kjønnsfordelinga i samlingane er spørsmål som står sentralt. Rapporten viser også kor lite synleg samlingspraksisen til musea har vore hittil. Museumssamlingane tener som vår felles minnebank. Difor bør det stadig reisast spørsmål ved korleis musea utøver makta dei har som historieskrivarar og minneforvaltarar. I seinare år har private samlarar sett stadig sterkare avtrykk i dei offentlege musea gjennom donasjonar og langtidslån. Eit aktuelt spørsmål er difor om det i dag er desse privatsamlarane som er blitt premissleverandørar for historieskrivinga. ISBN 978-82-7081-191-5 i kommisjon hos Fagbokforlaget ,!7II2H0-ibbjbf! Jorunn Veiteberg (f. 1955) er dr.philos. i kunsthistorie frå Universitetet i Bergen. Ho har arbeidd med samtidskunst både som utstillingsleiar, redaktør og som frilans skribent og kurator. Veiteberg har vore professor II ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen, og sidan 2013 har ho vore gjesteprofessor ved HDK Göteborgs universitet.
    [Show full text]
  • Auksjon, Som Vanlig Tidfestet We Welcome All Customers, New and Old, to Our Summer Auction Event of Trygt Inne I Fellesferien
    Kjære kunde! Dear customer! Vi ønsker velkommen til årets sommerauksjon, som vanlig tidfestet We welcome all customers, new and old, to our summer auction event of trygt inne i fellesferien. Vi presenterer over 6800 objekter og utrop 187. We present more than 6800 lot numbers, and a total estimate close to 8.4 million NOK. samlet knapt 8.4 millioner. The Friday auction comprises a broad offer of numismatics items. Fredagsauksjonen inneholder et sedvanlig bredt spekter av numis- Among others good section Norwegian banknotes, very good coins on matiske objekter, bl.a. bra avdeling norske sedler, svenske mynter, Sweden and Russian, a vast number of modern silver and gold medal tallrike sølv- og gull medalje- og myntsett fra mange land og et and coin sets from many countries. meget interessant avsnitt gamle russiske mynter. Further on Friday for instance good offers on jewels, silverware, comic Videre på fredag har vi bl.a. gode avdelinger bøker, meget omfat- books (very good Danish collection Anders And), old commercial metal signs, books, good mineral collection, old stocks, militaria items, etc. tende utbud reklameskilt, og mange smykker og sølvtøy. The Saturday sale starts as usual with Nordic area, of which we mention Lørdag starter auksjonen som vanlig med avdeling Norden, der vi Finland in particular. However also strong section with several unusual spesielt framhever Finland denne gangen, men også meget variert items from the other countries. med mange meget gode objekter på de andre landene. Utenfor Further to Europe and Overseas we mention good Malaya (with two Norden nevner vi gode avdelinger USA, China, Japan, Malaysia med very good collections), much China and Japan, good USA.
    [Show full text]
  • 14 09 21 Nordics Gids 200Dpi BA ML
    1 Impressies Oslo Vigelandpark Architecten aan het werk bij Snohetta Skyline in stadsdeel Bjørvika Stadhuis Oeragebouw (Snohetta) Noors architectuurcentrum Gyldendal Norsk Forlag (Sverre Fehn) Vliegveld Gardemoen (N.Torp) Mortensrud kirke (Jensen Skodvin) Ligging aan de Oslo Fjord Vikingschip Museum Nationaal museum 2 Impressies Stockholm Husbyparken Bonniers Konsthalle Royal Seaport Bibliotheek Strandparken Medelhavsmuseet HAmmersby sjostad Riksbanken Markus Kyrkan Arstabridge Terminal building Vasaparken 3 Inhoudsopgave Inhoudsopgave Programma 5 Contactgegevens 7 Deelnemerslijst 8 Plattegronden Oslo 9 Plattegronden Stockholm 11 Introductie Oslo 13 Noorse architectuur 15 Projecten Oslo 21 Introductie Stockholm 48 Projecten Stockholm 51 4 Programma Oslo OSLO, vrijdag 12 september 2014 6:55 KLM vlucht AMS-OSL 9:46 transfer met reguliere trein van vliegveld naar CS (nabij hotel) 10:10 bagage drop Clarion Royal Christiania Hotel, Biskop Gunnerus' gate 3, Oslo 10:35 reistijd metro T 1 Frognerseteren van Jernbanetorget T (Oslo S) naar halte Holmenkollen T 11:10 Holmenkollen ski jump, Kongeveien 5, 0787 Oslo 12:00 reistijd metro T 1 Helsfyr van Holmenkollen T naar halte Majoerstuen T 12:40 Vigelandpark, Nobels gate 32, Oslo 14:00 reistijd metro T 3 Mortensrud van Majorstuen T naar halte Mortensrud T 14:35 Mortensrud church, Mortensrud menighet, Helga Vaneks Vei 15, 1281 Oslo 15:20 reistijd metro 3 Sinsen van Mortensrud naar halte T Gronland 16:00 Norwegian Centre for Design and Architecture, DogA, Hausmanns gate 16, 0182 Oslo lopen naar hotel
    [Show full text]
  • Flammable Cities: Urban Conflagration and the Making of The
    F C Flammable Cities Urban Conflagration and the Making of the Modern World Edited by G B U L¨ J S T U W P Publication of this volume has been made possible, in part, through support from the German Historical Institute in Washington, D.C., and the Rachel Carson Center for Environment and Society at LMU Munich, Germany. The University of Wisconsin Press 1930 Monroe Street, 3rd Floor Madison, Wisconsin 53711–2059 uwpress.wisc.edu 3 Henrietta Street London WC2E 8LU, England eurospanbookstore.com Copyright © 2012 The Board of Regents of the University of Wisconsin System All rights reserved. No part of this publication may be reproduced, stored in a retrieval system, or transmitted, in any format or by any means, digital, electronic, mechanical, photocopying, recording, or otherwise, or conveyed via the Internet or a website without written permission of the University of Wisconsin Press, except in the case of brief quotations embedded in critical articles and reviews. Printed in the United States of America Library of Congress Cataloging-in-Publication Data Flammable cities: Urban conflagration and the making of the modern world / edited by Greg Bankoff, Uwe Lübken, and Jordan Sand. p. cm. Includes bibliographical references and index. ISBN 978-0-299-28384-1 (pbk.: alk. paper) ISBN 978-0-299-28383-4 (e-book) 1. Fires. 2. Fires—History. I. Bankoff, Greg. II. Lübken, Uwe. III. Sand, Jordan. TH9448.F59 2012 363.3709—dc22 2011011572 C Acknowledgments vii Introduction 3 P : C F R 1 Jan van der Heyden and the Origins of Modern Firefighting: Art and Technology in Seventeenth-Century Amsterdam 23 S D K 2 Governance, Arson, and Firefighting in Edo, 1600–1868 44 J S and S W 3 Taming Fire in Valparaíso, Chile, 1840s–1870s 63 S J.
    [Show full text]
  • Bibliotekliste Pr 3. August 2018
    Bibliotekliste pr 3. august 2018 AAMODT, Tine. LØKKEN, Line Bøhmer. Manual. Oslo. 2006. Prosjekt. Bok. 2007 AASBØ, Kristin(red). Standard for fotokatalogisering. Oslo. 2007. Fotografi. Katalogisering. Skriftserie, ABM-skrift #44. 2007 AASERUD, Anne (red.). Nordnorske bilder og bildet av Nord-Norge. Tromsø. 2002. Bok. Alle teknikkar, Nord-Norge. Katalog til utstilling ved Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne (red.). Voyage pittoresque – Reiseskildringar fra nord. Tromsø. 2005. Temautstilling. Måleri og grafikk. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne, LJØGODT, Knut og BERG, Jan Martin. Katalog over samlingene. Tromsø. 2008. Biletkunst. Alle sjangre. Verkskatalog. 2012 AASERUD, Anne, LJØGODT, Knut, BERG, Jan Martin. Nordnorsk Kunstmuseum- katalog over samlingene. Tromsø. 2008. Samling. Trearbeid, måleri, teikningar, foto, tekstil. Bok. 2008 AASERUD, Anne. Einar Berger. Tromsø. 1999. Katalog. Måleri. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne. Fra Nesna til Nilen: Akvareller fra Hans Johan Fredrik Bergs reiser. Tromsø. 2007. Monografi. Akvarell. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne. Mellom indre og ytre natur – Oscar Bodøgaards kunstnerskap. Tromsø. 2003. Katalog. Måleri. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. ABBS, Peter. Essays on Creative and Aesthetic Education. Sussex. 1989. Kunstformidling. Bok. Abm-skrift #57. Statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2008. Oslo. 2009. Museumsfaglig. Softback. 2009 ALBIEZ, Simone. Olaf Otto Becker – Above Zero. Greenland 2007-2008. Ostfildern, Germany. 2009. Biletkunst. Fotografi. Bok. 2012 ALHAM. Det sto i avisen – 20 portretter gjennom 20 år. Bergen. 1986. Karikaturteikning. Teikning. Bok. ALMAAS, Ingerid Helsing (red.). Arkitektur N, 08-2007. Oslo. 2007. Tidsskrift. Tidsskrift. Tidsskrift. 2007 ALVEBERG, Kjersti. Visjoner øye på dans. 2005. Dans. ALVER, Ivar B. Lykkelige bilder – Et kunstnerportertt av Jan Harr. Stavanger. 1986. Monografi. Måleri. Grafikk. Bok. Anders Svor Museum. Anders Svor Museum: 1953-2003: Jubileumsskrift.
    [Show full text]
  • Scandinavian Review Clear Form Summer—2019
    continuing up until today, concrete art has had a stronghold throughout Scandinavia. Extensive international travel by artists from the Nordic regions Clear Form during the post-war period enabled them to establish contacts with key con- temporary figures first in Berlin and then Paris. Eventually the Nordic artists also helped to shape the flow of events. In return, international exhibitions of Cutting Edges: concrete art also traveled to the Nordic capitals, such as in Klar Form (Clear Nordic Concrete Art from the Erling Neby Collection Form) in 1952 and Konkret Realisme (Concrete Realism) in 1956. opens at Scandinavia House this fall. A dedication to concrete art united the Nordic artists in many ways, and throughout the years there have been many joint efforts to focus on this shared aesthetic through various group exhibitions, such as Nordic Concrete By Karin Hellandsjø HIS FALL, SCANDINAVIA HOUSE will present an exhibition of paintings, T drawings and sculpture never before seen in the United States. Joined under the term “Concrete Art,” the works from all five Nordic countries span more than 70 years. All are from the inter- nationally known collection of Norway’s Erling Neby. But what is concrete art? The term “concrete art” was first used in 1929, launched by the Dutch artists Theo van Doesburg and Piet Mondrian. It was devised to avoid the ambiguity inherent in the word “abstract,” and was intended to emphasize the fact that forms and colors were already “concrete realities” in themselves, not needing to refer to anything outside a specific work of art. Over the years, internationally recognized artists such as Victor Vasarely, Frank Stella and Josef Albers became prominent exponents.
    [Show full text]
  • 2015 Results Birken Ski Festival Download
    RESULTATER 2015 • Birkebeinerrennet • FredagsBirken • StafettBirken • HalvBirken • UngdomsBirken • Ingalåmi 15 km • Ingalåmi 30 km FRedAgSBIRKen SKI KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Kvinner 16-39 år 158 138 125 Kvinner 40 år -> 399 361 315 Menn 16-39 år 371 342 319 Menn 40 år -> 954 839 768 Funksjonshemmet 1 1 1 Uten tid 10 8 7 Resultathefte SUM 1893 1689 1535 for Birken skifestival FRedAgSBIRKen SKI - pUljevIS PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT 2015 1 424 369 333 2 418 374 356 3 423 384 339 Utgiver: 4 419 370 336 Birkebeinerrennet AS 5 209 192 171 Tlf. 41 77 29 00 SUM 1893 1689 1535 Opplag: Distribueres elektronisk StafeTTBIRKen SKI Produksjon: KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Masse Media AS Stafett funksjonshemmet 6 6 6 Stafett Kvinner 28 26 26 Alle foto: Stafett Menn 172 160 153 Geir Olsen Stafett Mix 112 108 102 SUM 318 300 287 STATISTIKK BIRKeBeIneRRenneT 2015 BIRKeBeIneRRenneT - pUljevIS KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GMK SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GML SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 Kvinner FH 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 101 ( menn 70 år+, Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 kvinner 65 år+ og FH) 451 353 341 166 10 4 4 6 3 1 6 3 2 2 1 Kvinner 16-17 år 41 35 34 22 22 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 Kvinner 18-19 år 50 43 43 25 17 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite Menn 276 265 258 257 48 21 8 5 3 1 0 0 0 0 0 Kvinner 20-24 år 200 181 179 79 46 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 283 251 251 251 41 22 7
    [Show full text]
  • View Annual Report
    KEY FIGURES EUR k 2009 2008 Change (%) Annual Report 2009 Revenues and earnings Revenues 102,510 102,055 0.4 Net rental income 91,964 93,222 – 1.4 Consolidated loss / profi t for the period – 79,651 – 56,000 – 42.2 ce REIT-AG ce FFO 32,690 39,415 – 17.1 Loss per share (EUR) – 1.44 – 1.02 – 41.2 alstria offi Balance sheet Investment property 1,425,440 1,805,265 – 21.0 Total assets 1,766,134 1,873,493 – 5.7 Equity 634,185 729,667 – 13.1 Equity ratio 35.9% 38.9% – 3.0 pp Liabilities 1,131,949 1,143,826 – 1.0 NAV/share (EUR) 11.32 13.03 – 13.1 NNNAV/share (EUR) 11.32 13.03 – 13.1 REIT key fi gures REAL ESTATE ... REIT ratio 40.3% 40.3% 0.0 pp ANNUAL REPORT 2009 Revenues plus other income from investment properties 100% 100% 0.0 pp Stock fi gures Number of shares (excluding own shares) 55,997,626 54,624,245 2.5 Number of treasury shares 2,374 1,375,755 – 99.8 Total 56,000,000 56,000,000 0 CONTENTS Letter from the Board of Management 2 Management Compliance Statement 81 Through Our Eyes 6 Auditors’ Report 82 alstria Stock 16 Corporate Governance 83 Report of the supervisory board 83 Group Management Report (separate content) 19 Corporate governance statement 86 Economics and strategy 20 Remuneration report 90 Financial analysis 25 REIT Disclosures and Portfolio 92 Report on risks and opportunities 29 REIT declaration 92 Sustainability report 33 REIT memorandum 93 Mandatory disclosure 33 Valuation report 94 Additional Group disclosures 35 List of all properties 102 Subsequent events and outlook 36 Other Information 108 Glossary 108 Consolidated
    [Show full text]
  • Heftet Ringerike 1985
    . ' \ '- I • RETTELSE: Side 39, spalte 1, linje 23-50 skal inn på side 38, spalte 2, etter linje 22. Side 41, siste fototekst. Reidun Augestad (ikke Gudrun Espe som teks­ ./ I ten sier), er mester for Baldishol-teppet som ble vist på vevutstillingen på Ringerikes Museum. · , . ,. RINGERIKE 1985 (Hefte nr. 57) UTTGITT AV RINGERIKES MUSEUM RI N G E RI K E U N G DOM S LAG OG RINGERIKE HISTORIELAG REDAKSJON: NILS JOHANNESSEN ASLAUG KVERNBERG INGEBJØRG LILJEDAHL BRIT ASTRI SVIUND, SEKRETÆR TRYGVE GJERALD, FORRETNINGSFØRER INNHOLD: Sigrid Christie: Mennesker og minner i Viker kirke . 3 Ole Uggen: Om skottetradisjonen Ingeborg Elsrud: Initialene på i Nes i Hallingdal ..................................... .... .. ... 36 benkedørene i Viker kirke 5 Thorleif Solberg: Mer om skotte- Einar Heimås Dokken: Hørt og sagt på Ringerike 6 tradisjonen i Hallingdal .................................. ..... .. 37 Elling Solheim: Dikt "Til mor" 8 N.J. : Langs skolevegen... ................ ... ..... ...... 39 Treskjærer Anders Engen . 9 Ak.: En skattkiste med tekstiler. Arne C. Berg: Peter Christen Ring. Museums sommerutstilling ... .... ......... 40 Asbjørnsen og Ringerike . ..... 12 Ragnvald Lien: Johan Knuteplassen Jo. Sellæg: Vestern - et sjeldent og hans møter med bjørn ......... ... ... ......... ..... ... ....... ........... 42 eksempel på 1600-talls byggeskikk ..... 14 M.S.: Brygging av juleøl i gamle dager ........... 45 200 års-jubileum på Gammelklokke- Aslaug Kvernberg: Et minne om JONAS, gården Hunstad . .................. 19 eneboer i Gullerudskauen ... 46 Gudbrand Hvattum: Kong Olavs heimkomst . ... ... 20 J.A.Aa.: Sett fra vinduet . ... 48 Eyvind Fjeld Halvorsen: Diplomer som kilder Dokument fra Riksarkivet om Hole prestekald ... 49 til Ringerikes historie i middelalderen ....... ........... ........ 22 Aadalens Samtaleforening. Fra en gammel M.S.: Setrene i Vidalen før i tiden ..... 26 protokoll .. ......... 51 Th.S.: - og Vidalen i 1985 .
    [Show full text]