Østre Aker Kirke Byggeår: 1860 Bygningen Er En Treskipet Langkirke Muret I Nygotisk Stil, Kledd I Teglstein

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Østre Aker Kirke Byggeår: 1860 Bygningen Er En Treskipet Langkirke Muret I Nygotisk Stil, Kledd I Teglstein Østre Aker kirke Byggeår: 1860 Bygningen er en treskipet langkirke muret i nygotisk stil, kledd i teglstein. Kirken ligger blant mange store trær i et pittoresk landskap, med en stor, grønn gravlund i området rundt kirken. Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 med blant andre Kronprins Oscar til stede. Holmenkollen kapell Byggeår: 1903 (gjenoppbygget etter brann i 1996) Holmenkollen kapell ble først bygget i 1903 etter tegninger av arkitekt Peter Andreas Holger Sinding-Larsen som en panelt trekirke med stolpekonstruksjon. Fra åpningen i 1903 ble kapellet benyttet som bedehus. Først i 1913 ble det innviet til bruk for høymesse og kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og bisettelse. Kapellet var ment som et tilbud til turfolk som også gjerne ville få med seg gudstjenesten på søndag, selv om de valgte å dra opp i høyden for mosjon og frisk luft. Turer i skog og mark var nærmest en motesak i siste halvdel av 1800-tallet. Ris kirke Byggeår: 1932 Ris kirke er en langkirke fra 1932 i Oslo. Kirken var ferdig bygget våren 1932, og 12. juni samme år ble den innviet. Ris kirke har tre kirkeklokker fra 1930, som alle bærer inskripsjonen Riis kirke – Anno 1930. Klokkene er tegnet av arkitekt Carl Berner og ble levert av O. Olsen & Søns klokkestøperi på Nauen i Sem. Den største klokken veier 1746 kilo og er stemt i Diss. Klokken var på sin tid den største klokken som var støpt i Norge. Den mellomstore klokken veier 892 kilo og er stemt i Fiss. Den minste klokka veier 550 kilo og er stemt i Ass. Bredtvet kirke Byggeår: 1977 Bredtvet kirke er en arbeidskirke fra 1977 beliggende på Bredtvet ved i bydel Bjerke i Oslo. Byggverket ble tegnet av arkitekt Carl Corwin og er av laminert tre kledd med tegl, og har 600 plasser. Kirken er plassert på tomten til Hans Nielsen Hauges gård. I kirkeparken bak kirken er det satt opp en steinstøtte (obelisk) med en minneplate med Hans Nielsen Hauges ansikt. Gjerpen kirke Byggeår: 1153 Gjerpen kirke er en korskirke av stein i gamle Gjerpen herred, nordøst for Skien sentrum i Telemark. Kirken ble først nevnt rundt år 1150. Den er påbygd og ombygd en rekke ganger. Dagens altertavle er laget av Emanuel Vigeland. Kirken ble påtent og brant innvendig i 2003, men er i dag fullt restaurert. Vidkun Quisling er begravet på Gjerpen kirkegård Grorud kirke Byggeår: 1902 Grorud kirke er en korskirke fra 1902 plassert på øvre Grorud, i bydel Grorud i Oslo kommune, Oslo fylke. Kirken ligger på en høyde og er godt synlig fra store deler av Groruddalen. Kirken ligger under Grorud sogn, plassert i Pastor Blaauws vei. Byggverket er av Grorudgranitt (Grefsensyenitt) og har 500 sitteplasser. Steinveggenes skjolder, som gir veggen et levende utseende, skyldes at steinene varierer mellom grovhugget ujevn overflate, og slett overflate. De jevnskårne steinene er sentrert rundt hjørner og vinduer Hamar domkirke Byggeår: 1866 Hamar domkirke er en langkirke fra 1866 i sentrum av Hamar by, Hedmark fylke. Kirken ble reist som følge av at Hamar på nytt fikk bystatus i 1849 og gjenoppsto som selvstendig bispedømme i 1864. Dermed ble det besluttet å reise en ny domkirke (i stedet for Gamle Hamar domkirke), som ble oppført av den lokale byggmesteren Herman Frang etter tegninger av den tyske arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. Kirken er bispekirke i Hamar bispedømme, som omfatter Hedmark og Oppland fylker, og har plass til 500 personer Høybråten kirke Byggeår: 1932 Høybråten kirke er en sognekirke på Høybråten, nær grensen til Furuset. Den ligger i bydel Stovner. Kirken ble tegnet av arkitekt Georg Greve og innviet torsdag 30. juni 1932 kl 17 som gravkapell etter at kirkegården ble tatt i bruk i 1929. Senere er den ombygget og har siden 1966 hatt status som sognekirke Grunnstenen ble lagt ned 15. januar 1932 og var en kopperkiste fylt med en bibel, en salmebok, menighetsbladet, boka med Høybråtens historie, lokalavisen og byggetegningene. Kisten ble lagt ned av ordfører Per Ditlev-Simonsen og biskop Gunnar Stålsett. Sofienberg kirke Byggeår: 1877 Sofienberg kirke ligger på Sofienberg i Oslo, med adresse Rathkes gate 18. Den er en treskipet langkirke i tegl fra 1877. Kirken hadde opprinnelig ca. 1 000 plasser, men antallet sitteplasser er nå ca. 500. Altertavlen, som viser Kristus på korset, er malt av Otto Sinding i 1879. Kirken har glassmalerier ved hovedinngangen, av Maria Vigeland (1951) og på sørveggen, av Enevold Thømt (1920). Orgelet fra 1928, overtatt fra Gamle Aker kirke i 1953, har 36 stemmer og nedmonteres i januar 2013 i forbindelse med at nytt orgel skal installeres. Det nye orglet leveres av det tyske orgelbyggerfirmaet Eule og vil få 42 stemmer. Kirken er kjent for å ha god akustikk og er en attraktiv konsertarena i Oslo Øst. Kirken het opprinnelig Paulus kirke og ble bygget til Paulus menighet. Da Paulus kirke på Grünerløkka sto ferdig i 1892, ble menigheten delt og kirken og menigheten fikk navnet Petrus inntil navnet i 1962 ble endret til Sofienberg Paulus kirke Byggeår: 1892 Paulus kirke er en langkirke som ble innviet i 1892. Den ligger ved Paulus' plass (adresse Thorvald Meyers gate 31), like overfor parken Birkelunden i bydel Grünerløkka i Oslo. Kirken er utført i tegl med svakt framspringende tverrarmer og har rundt 500 plasser. Den er inspirert av tysk gotikk og har et høyt smalt tårn over inngangspartiet, som vender mot øst. Kirkens grunnplan forener den tradisjonelle langaksen med sentralkirkerommets nærhet. Dette kommer til uttrykk i de relativt korte korsarmene og det grunne koret. Dette gir kirkerommet et preg av intimitet og nærhet samtidig som det også gir høytids- og katedralfølelse. Paulus kirke ble tegnet av arkitekten Henrik Bull i 1889, og utbedringer av kirken ble foretatt i 1917-18 og i 1972 Gamlebyen kapell Gamlebyen gravlund i bydel Gamle Oslo er bestående av Anefeltløkkens kirkegård fra 1874 og Oslo hospitals kirkegård fra ca 1550. Gravlunden er tilknyttet Gamlebyen kirke. I 1877 ble det bygget et gravkapell til gravlunden. I 1934-1935 ble bygget renovert og kapellet fikk et tårn med klokkebåde. Kapellet har et vevd bilde av den kunstneren Grethe Lein Lange. Gravlunden har skiftet navn flere ganger. I 1894 fikk den navnet Oslo gravlund. 1. januar 1924 endret byen navn fra Kristiania til Oslo, og gravlundens navn ble endret til Gamlebyen gravlund. Jakob kirke Byggeår: 1880 Kulturkirken Jakob er en kirke i Hausmanns gate i strøket Hausmannsområdet i Oslo. Jakob kirke ble tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull og oppført i 1880. Den har sitt navn etter St. Jakob. Altertavlen er «Hyrdenes tilbedelse» av Eilif Peterssen (1880). I våpenhuset henger et relieff av Erkeengelen Mikael. Den har plass til 550 I 1986, ett år etter stengningen, satte Kirkelig Kulturverksted fokus på Jakob kirke og begynte et langsiktig samarbeid med Kirkelig Fellesråd i Oslo med sikte på å gjøre kirken til en profesjonell kulturarena Luksefjell kapell Byggeår: 1858 Luksefjell kapell er en langkirke fra 1858 i Skien kommune, Telemark fylke. Byggverket er i tre og har 100 plasser Lørenskog kirke Byggeår: 1150 Lørenskog kirke er en kirke i Lørenskog kommune i Akershus fylke. Den tilhører Nedre Romerike prosti. Kirken er konstruert i en rektangulær form og ble bygget i stein i perioden 1150–1250. Den har 140 plasser[1]. Kirken er utstyrt med en St. Laurentiusfigur fra 1100-tallet, en altertavle fra 1647, og prekestol fra 1658 i Oslo-renessansestil. Like ved kirken, på toppen av det furukledte Hammerberget, er en liten ferskvannskilde kalt Olavskilden. Det er sagt at den ble til ved at Tor kastet sin hammer i sinne over byggingen av kirken, men bommet og traff berget bak. Dermed åpnet kilden seg Sagene kirke Byggeår: 1891 Kirken ble innviet i 1891. Den er tegnet av arkitekt Christian Fürst i nygotikk, med rød fuget tegl, spir og tak tekket med skifer, og 600 sitteplasser. Altertavlen er en kopi av altertavlen i katedralen i Antwerpen, Nedtagelsen av korset av Rubens. Kirken har en rekke glassmalerier og ved kortrappen en dåpsfreske laget av Carsten Lien i 1919. Kirkeorgelet har 35 stemmer. Sagene kirke ble pusset opp innvendig i 1956. Sagene menighet ble opprettet i 1880 ved utskilling fra Vestre Aker. Et mindre område av Gamle Aker menighet ble også lagt til Sagene menighet. Menighetspleien ble stiftet samme år og hadde fra begynnelsen et stort sosialt og diakonalt arbeid. Sagene menighetsråd, opprettet som frivillig ordning 1899, var trolig landets første menighetsråd. Altertavlen er utført av maleren Christen Brun (1828–1905) og viser nedtakelsen fra korset. Bildet er en kopi av en original av Rubens. Prekestolen er åttekantet, utført i furu og er fra 1890. Orgelet er et Hollenbach-orgel fra 1891 og det eneste gjenværende Hollenbach- orgelet i Norge Kampen kirke Byggeår: 1882 Kampen kirke er en treskipet langkirke i Oslo kommune, Oslo fylke. Den ble innviet 29. november 1882. Byggverket er i tegl og har 480 plasser. Arkitekt for kirken var Jacob Wilhelm Nordan. Altertavlen fremstiller kvinnene ved graven påskemorgen, er fra 1884 og er utført av Axel Ender. Over fire av kirkens indre dører er de fire evangeliesymbolene utført av Enevold Thømt i 1913. I årene 1989–1994 ble kirken utsmykket med tolv store og seks små glassmalerier, samt to rosetter over inngangsdørene, alt utført av Peer Lorentz Dahl. Han teknet også kirkens antependier, prekestolkleder og messehakler i kirkeårets farger. I våpenhuset står en madonnaskulptur i marmor av Knut Steen fra 1992. Gravberget kirke Byggeår: 1955 Gravberget kirke er en kirke bygd i en vifteplan fra 1955 i Våler kommune, Hedmark fylke. Kirken er av Life kåret til et av de ti mest særpregede kirkebygg i verden. Kirken er formet som et grantre, og er en slags moderne stavkirke.
Recommended publications
  • Auksjon, Som Vanlig Tidfestet We Welcome All Customers, New and Old, to Our Summer Auction Event of Trygt Inne I Fellesferien
    Kjære kunde! Dear customer! Vi ønsker velkommen til årets sommerauksjon, som vanlig tidfestet We welcome all customers, new and old, to our summer auction event of trygt inne i fellesferien. Vi presenterer over 6800 objekter og utrop 187. We present more than 6800 lot numbers, and a total estimate close to 8.4 million NOK. samlet knapt 8.4 millioner. The Friday auction comprises a broad offer of numismatics items. Fredagsauksjonen inneholder et sedvanlig bredt spekter av numis- Among others good section Norwegian banknotes, very good coins on matiske objekter, bl.a. bra avdeling norske sedler, svenske mynter, Sweden and Russian, a vast number of modern silver and gold medal tallrike sølv- og gull medalje- og myntsett fra mange land og et and coin sets from many countries. meget interessant avsnitt gamle russiske mynter. Further on Friday for instance good offers on jewels, silverware, comic Videre på fredag har vi bl.a. gode avdelinger bøker, meget omfat- books (very good Danish collection Anders And), old commercial metal signs, books, good mineral collection, old stocks, militaria items, etc. tende utbud reklameskilt, og mange smykker og sølvtøy. The Saturday sale starts as usual with Nordic area, of which we mention Lørdag starter auksjonen som vanlig med avdeling Norden, der vi Finland in particular. However also strong section with several unusual spesielt framhever Finland denne gangen, men også meget variert items from the other countries. med mange meget gode objekter på de andre landene. Utenfor Further to Europe and Overseas we mention good Malaya (with two Norden nevner vi gode avdelinger USA, China, Japan, Malaysia med very good collections), much China and Japan, good USA.
    [Show full text]
  • 2015 Results Birken Ski Festival Download
    RESULTATER 2015 • Birkebeinerrennet • FredagsBirken • StafettBirken • HalvBirken • UngdomsBirken • Ingalåmi 15 km • Ingalåmi 30 km FRedAgSBIRKen SKI KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Kvinner 16-39 år 158 138 125 Kvinner 40 år -> 399 361 315 Menn 16-39 år 371 342 319 Menn 40 år -> 954 839 768 Funksjonshemmet 1 1 1 Uten tid 10 8 7 Resultathefte SUM 1893 1689 1535 for Birken skifestival FRedAgSBIRKen SKI - pUljevIS PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT 2015 1 424 369 333 2 418 374 356 3 423 384 339 Utgiver: 4 419 370 336 Birkebeinerrennet AS 5 209 192 171 Tlf. 41 77 29 00 SUM 1893 1689 1535 Opplag: Distribueres elektronisk StafeTTBIRKen SKI Produksjon: KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Masse Media AS Stafett funksjonshemmet 6 6 6 Stafett Kvinner 28 26 26 Alle foto: Stafett Menn 172 160 153 Geir Olsen Stafett Mix 112 108 102 SUM 318 300 287 STATISTIKK BIRKeBeIneRRenneT 2015 BIRKeBeIneRRenneT - pUljevIS KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GMK SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GML SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 Kvinner FH 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 101 ( menn 70 år+, Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 kvinner 65 år+ og FH) 451 353 341 166 10 4 4 6 3 1 6 3 2 2 1 Kvinner 16-17 år 41 35 34 22 22 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 Kvinner 18-19 år 50 43 43 25 17 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite Menn 276 265 258 257 48 21 8 5 3 1 0 0 0 0 0 Kvinner 20-24 år 200 181 179 79 46 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 283 251 251 251 41 22 7
    [Show full text]
  • Heftet Ringerike 1985
    . ' \ '- I • RETTELSE: Side 39, spalte 1, linje 23-50 skal inn på side 38, spalte 2, etter linje 22. Side 41, siste fototekst. Reidun Augestad (ikke Gudrun Espe som teks­ ./ I ten sier), er mester for Baldishol-teppet som ble vist på vevutstillingen på Ringerikes Museum. · , . ,. RINGERIKE 1985 (Hefte nr. 57) UTTGITT AV RINGERIKES MUSEUM RI N G E RI K E U N G DOM S LAG OG RINGERIKE HISTORIELAG REDAKSJON: NILS JOHANNESSEN ASLAUG KVERNBERG INGEBJØRG LILJEDAHL BRIT ASTRI SVIUND, SEKRETÆR TRYGVE GJERALD, FORRETNINGSFØRER INNHOLD: Sigrid Christie: Mennesker og minner i Viker kirke . 3 Ole Uggen: Om skottetradisjonen Ingeborg Elsrud: Initialene på i Nes i Hallingdal ..................................... .... .. ... 36 benkedørene i Viker kirke 5 Thorleif Solberg: Mer om skotte- Einar Heimås Dokken: Hørt og sagt på Ringerike 6 tradisjonen i Hallingdal .................................. ..... .. 37 Elling Solheim: Dikt "Til mor" 8 N.J. : Langs skolevegen... ................ ... ..... ...... 39 Treskjærer Anders Engen . 9 Ak.: En skattkiste med tekstiler. Arne C. Berg: Peter Christen Ring. Museums sommerutstilling ... .... ......... 40 Asbjørnsen og Ringerike . ..... 12 Ragnvald Lien: Johan Knuteplassen Jo. Sellæg: Vestern - et sjeldent og hans møter med bjørn ......... ... ... ......... ..... ... ....... ........... 42 eksempel på 1600-talls byggeskikk ..... 14 M.S.: Brygging av juleøl i gamle dager ........... 45 200 års-jubileum på Gammelklokke- Aslaug Kvernberg: Et minne om JONAS, gården Hunstad . .................. 19 eneboer i Gullerudskauen ... 46 Gudbrand Hvattum: Kong Olavs heimkomst . ... ... 20 J.A.Aa.: Sett fra vinduet . ... 48 Eyvind Fjeld Halvorsen: Diplomer som kilder Dokument fra Riksarkivet om Hole prestekald ... 49 til Ringerikes historie i middelalderen ....... ........... ........ 22 Aadalens Samtaleforening. Fra en gammel M.S.: Setrene i Vidalen før i tiden ..... 26 protokoll .. ......... 51 Th.S.: - og Vidalen i 1985 .
    [Show full text]
  • KLP Årsrapport 2015 Åpen, Tydelig, Ansvarlig, Engasjert Geir Teigo, Driftssjef, KLP Eiendom Årsrapport 2015
    KLP årsrapport 2015 Åpen, tydelig, ansvarlig, engasjert Geir Teigo, Driftssjef, KLP Eiendom Årsrapport 2015 Konsernsjefens forord 4 REGNSKAP KONSERN Utvikling de siste fem år 7 Resultatregnskap 75 Balanse 76 Vekst og lønnsomhet 9 Oppstilling av endringer i egenkapital 78 Viktige begivenheter i 2015 10 KLP inviterte i 2015 til en intern fotokonkurranse der Kontantstrømoppstilling 79 Historikk 12 ansatte skulle visualisere en av KLPs verdier: åpen, tydelig, Noter Konsern 80 ansvarlig og engasjert, eller «For dagene som kommer». Pensjonssystemet 13 Juryens leder var fotograf Olav Storm. Dette tilbyr KLP 14 IKKE-FINANSIELT REGNSKAP Dette er KLP 16 Ikke-finansielt regnskap ved Vi presenterer noen av bidragene i denne årsrapporten. Konsernledelsen i KLP 30 årsslutt 31. desember 136 Noter Ikke-finansielt regnskap 137 Drift- og sårbarhetsanalyse 32 Revisors uttalelse, ikke-finansielt regnskap 140 Kapitalforvaltningsstrategi 35 Medarbeiderregnskap 37 REGNSKAP KLP Risikostyring og internkontroll 38 Resultatregnskap 142 Balanse 144 Pensjons- og livsforsikring 40 Oppstilling av endringer i egenkapital 147 Kontantstrømoppstilling 148 Skadeforsikring 42 Noter KLP 149 Kapitalforvaltning 44 Eiendom 46 REVISORS BERETNING 218 Bank 48 Erklæringer 220 Norsk anbefaling for eierstyring Styrer i KLP 223 og selskapsledelse (NUES) 52 Tillitsvalgte 225 Årsberetning 2015 56 Styret i KLP 70 FORORD 5 Stø kurs 2015 ble nok et spennende år. KLP leverte gode resultater i et turbulent finansmarked. Vi holdt kostnadene nede, selv om omfanget av tjenestene vokser. Og vi har satset for fullt på effektive prosesser og god kundekommunikasjon. 2015 ble et nervepirrende år for alle med investeringer i aksje- nye reformer og regelverksendringer. Vi har derfor satt i gang markedet. Dette året ble også et bevis på at KLP er godt rustet prosesser som skal gjøre oss i stand til å håndtere flere kunder for store markedsbevegelser.
    [Show full text]
  • Årringen 2016-2017
    Årringen 2016-2017 Årsskrift nr. 20/21 Arboretet og de botaniske hager Universitetsmuséet i Bergen Spisslønn (Acer platanoides) i bergenstraktene – og litt hagehistorie Per Harald Salvesen, Arboretet og de botaniske hager, Universitetsmuséet i Bergen (per.sal- [email protected]) Dagfinn Moe, Universitetsmuséet i Bergen ([email protected]) Å avgjøre om en plante er viltvoksende i vår flora eller ikke, er en øvelse som har opp- tatt botanikere i generasjoner. I de senere år har dette spørsmålet fått ny aktualitet etter at Artsdatabanken har begynt å gi ut "Norsk svarteliste", en liste over såkalte fremmede arter i Norge (Gederaas et al. 2012). Her blir enkelte arter angitt å ha svært høy risiko for negative virkninger på det naturlige biologiske mangfoldet, mange ene og alene fordi de er i stand til å etablere seg hos oss. Blant trærne har særlig platanlønn (Acer pseudoplatanus) fått status som "værsting", siden den synes å trives utmerket her nord og er konkurransesterk. Den er gjerne omtalt som "særlig aggressiv" og påstås å ville "ta over" for stedegne arter i vegetasjonen (Håland & Mjøs 2001; se Fremstad & Elven 1996 og referanser der). Dette i motsetning til spisslønn (Acer platanoides), som regnes som norsk og derfor ikke er vurdert å utgjøre noen risiko. Nå er ikke denne norskeste av lønneartene så "vill" som vi kanskje liker å tro. Uten menneskelig hjelp ville den neppe ha kommet hit til lands så tidlig, i alle fall ikke til Bergen. De to artene platanlønn og spisslønn kan begge vokse til vakre trær, og de har vært yndet å plante i parker og langs gater, ikke minst siden de tåler godt forurenset luft og er lette å etablere.
    [Show full text]
  • Nasjonalmuseet Årsmelding 2011
    NASJOnaLMUSEET ÅRSMELDING 2011 NASJONALMUSEET ÅRSMELDING 2011 1 INNHALD FORORD FRÅ STYRELEIAREN 5 1 FORORD FRÅ DIREKTØREN 6 2 BESØKSTAL OG INNFØRING AV ENTRÉ 8 3 UTSTILLINGAR 12 4 FORMIDLING 30 5 BIBLIOTEK OG ARKIV 36 6 SAMLINGANE 38 7 FORSKING OG UTVIKLING 57 8 KOMMUNIKASJON 64 9 FORRETNINGSDRIFT 68 10 ORGANISASJON 70 11 BYGNINGAR OG TRYGGLEIK 71 12 DEN KONGELEGE REISA 72 13 MUNCH-JUBILEET I 2013 74 14 NYBYGG PÅ VESTBANEN 76 15 STØTTESPELARANE TIL NASJONALMUSEET 78 16 ÅRSMELDING FRÅ STYRET 80 17 ÅRSREKNESKAP 87 18 ENGLISH SUMMARY 97 19 Vi byggjer ei ny framtid for kunsten! 4 Motsett side: Nybygget til FORORD FRÅ Nasjonalmuseet på Vestbanen 1 STYRELEIAREN et noverande styret i Nasjonal- Dmuseet blei innsett 15. november 2008. Etter dryge tre år i arbeid kan vi sjå tilbake på ei god utvikling. Den tur- bulensen og uvissa som kjenneteikna museet fram til 2008, gjorde at styret hadde tydelege prioriteringar: • Få ny og god leiing. • Skape ro slik at dei funksjonane Nasjonalmuseet skal fylle i samfunnet, blir fylte. • Skape ei framtid der fleire av innbyg- gjarane og turistane kan nyte godt av dei totale samlingane i Nasjonalmuseet. Vi kan slå fast at Nasjonalmuseet er i god driv. Leiinga er fornya, kompetan- sen auka og talet på utstillingar stig. Ikkje minst vitnar den tilliten Regje- ringa har vist ved å gi oss ansvar for utforminga av «Den kongelige reise», Regjeringa si gåve til 75-årsdagane til kongeparet, om den posisjonen museet Styreleiar Svein Aaser har i samfunnet. Noreg nyt godt av god økonomi, og styresmaktene våre ser til at kulturen har gode rammevilkår.
    [Show full text]
  • Nasjonale Markører I Norsk Naturalistisk Maleri
    NASJONALE MARKØRER I NORSK NATURALISTISK MALERI En empirisk studie med hovedfokus på utvalgte verk av to sentrale kunstnere Åshild Norhus Masteroppgave i kunsthistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Humanistisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2012 Sammendrag Etter at nasjonalromantikkens norske kunstnere hadde fremmet enkelte elementer ved vår natur og kultur som særegne for Norge, fulgte en stillere periode hva det nasjonale maleriet angår, før det tar seg opp igjen i 1880-årene. Den nye blomstringsperioden har sammenheng med at en ny generasjon kunstnere bekjenner seg til naturalismen og friluftsmaleriet, og for å kunne gjengi en natur de kjente og hadde kjær, måtte de vende hjem til Norge etter mange års studier i utlandet. Følgen blir at Norge for første gang får billedkunst skapt på hjemmebane. Det er en naturlig konsekvens av å male på hjemlig grunn at kunsten omtales som nasjonal – i alle fall om kriteriet for å kalle et verk «nasjonalt» kun er at motivet er norsk. Nasjonalromantikken (i Norge omlag 1830–1860) viste fenomener som var særskilte for landet ved å rette fokus mot de «nasjonale markører» som var verdsatt av tiden. Nasjonale markører er ikke statiske. De endrer seg i takt med tid og verdisyn, sosiale og politiske forhold, samt andre faktorer som bidrar til endringer i samfunnet. Mitt prosjekt har vært å forsøke å avdekke hvilke elementer det er som gjør at en stor andel av 1880-årenes kunst betegnes som nasjonal. Hva regnes som nasjonale markører i denne perioden, og skiller de seg fra det som hadde høyest anseelse et par-tre tiår tidligere? Av hensyn til plass og kapasitet har jeg valgt i hovedsak å konsentrere meg om to av tidens mest sentrale malere.
    [Show full text]
  • Oppkalt Etter Den Første Norske Botanikkprofessor
    BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT Oppkalt etter den første norske botanikkprofessor 2/1999 ÅRGANG 57 ISSN 0006-5269 http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT Utgitt med støtte fra Norges Forskningsråd. Norsk Botanisk Forening Artikler i Blyttia er indeksert/abstrahert i: Bibliography Postadresse: NBF, Botanisk hage og museum, 0562 Oslo of Agriculture, Biological Abstracts, Life Sciences Col- Organisasjonsnummer: 879582342 lection, Norske Tidsskriftartikler og Selected Water Kontonr. 0807 2 10 46 85 Resources Abstracts. Medlemskap Redaktør: Jan Wesenberg NBF har tre typer medlemskap: A-medlem (inkl. I redaksjonen: Trond Grøstad, Klaus Høiland, Tor H. Blyttia); B-medlem (uten Blyttia); C-medlem (tilleggs- Melseth, Finn Wischmann medlemskap i en annen avdeling enn der en har hoved- Layout-konsulent: Eli Fremstad medlemskapet sitt). Innmelding skjer til den region- Engelskspråklig konsulent: Paul Shimmings avdelingen en sokner til. Regionavdelingene gir nærmere Postadresse: Blyttia, Botanisk hage og museum, Trond- opplysninger om medlemskap og kontingent. heimsveien 23 B, 0562 Oslo Faks: 22 85 18 35; merk førstesida «BLYTTIA» Buskerud Botaniske Forening (NBF-BUA): c/o Even E-mail: [email protected] W. Hanssen, Bjerkeset Søndre, 3624 Lyngdal i Numedal. Hjemmeside: http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/ blyttia/ Larvik lokallag: Tor Harald Melseth, Tagtvedveien 15, 3250 Larvik. Abonnement Nord-norsk avdeling (NBF-NNA): Postboks 1179, For A-medlemmer i Norsk Botanisk Forening inngår 9001 Tromsø. Kontonr. 0803 3 58 46 53. Blyttia i medlemskapet. Abonnementspris for ikke- http://www.ibg.uit.no/okbot/botfor.htm medlemmer i Norden er kr. 340 for personer og kr. 490 Rogalandsavdelingen (NBF-RLA): Styrk Lote, Vin- for institusjoner.
    [Show full text]