FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN
vilt
ferskvannsfisk vann avløp renovaSjon
RAPPORT NR, 9 - 1987
Rapport fra prøvefiske i Movatnl Hoklingen Og Hammervatnl LEVANGER KOMMUNE FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MIUØVERNAVDELINGEN
Miljøvernavdelingen er en del av Fylkesmannsembetet i Nord-Trøndelag. Avdelingen ble opprettet 1. september 1982 og består av følgende faggrupper: Ferskvannsfisk Forurensning (VAR.) Kart og data (Fylkeskartkontoret) - Natu rvern og fri Iuftsliv - Vassdragsforvaltning - Vilt
Miljøvernavdelingen har 27 personer ansatt i fast eller midlertidige stillinger.
Resultatene aven del av avdelingens virksomhet trykkes bl.a. i denne rap portserien. I tillegg vil resultatene av enkelte konsulenttjenester som er utført for avdelingen bli presentert i serien. Opplaget er begrenset. Rapportens form og innhold er bestemt av hurtig prestasjon av resultater og datagrunnlaget for den enkelte undersøkelse. Det er tillatt og ønskelig at data og vurderinger i rapporten gjengis og benyttes av andre, så fremt kildene oppgis. En liste over tidligere utarbeidete rapporter er gjengitt bak i heftet.
Forespørsel kan rettes til:
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Postboks 145 7701 Steinkjer Tlf. 077/64400 ISSN 0800 -3432
FYLKE SMANNEN l NORD - TRØ NDELAG, MILJØVERNAVDELINGEN
FIS K E U N DER SØK E L SER I
H O P L A V ASS DRA G E T 198 6
RAPPORT FRA PRØVEFI SKE I MOVATN, HOK lINGE N OG HAMMERVATN, lE VANGER KOMMUNE
AV ANTON RIKSTAD JON HAvAR HAUK l AND lEIF INGE PAU LSEN
RAPPORT NR 9 - 1987 STE I NKJER, JUL I 1987 FORORD
Undersøkelsen av f i skebestandene ~ Movatnet, Hokl~ngen og Hammervatnet i Levanger kommune kom i gang som et samarb9~d mellom Hoplavassdragets grunneierforen~ng og f~skerikonsulenten ~ Nord-Trøndelag.
Undersøkelsen er f~nansiert av Hoplavassdragets grunn eierforening .
Undersøkelsen er planlagt av f~skerikonsulent Anton Rikstad og utma r kstekn~ker Jon-Håvar Haukland. D~sse har også skrevet rapporten og utført feltarbeidet sammen med feltass~stent Eva Myhren. Feltarbeidet er utført i per~oden 19.-2S.august 1986. Fagsekretær Leif Inge Paulsen har deltatt i sluttredigeringen av rapporten . Aldersbestemmelse av fisken er utført av utmarkstekn~ker BJørnar Wiseth. Manuskr~ptet er tekstbehan d let av kontorfullme k tig Tove Buøy.
Torste~n øyen An ton Rikstad m~lJøvernleder f~sker~konsulent 2
INNHOLD
1. SAM MEN O R A G slde 3
2. INN L E O N ING 5
3. O M R Å O E BES KRI V E L S E 6
3. 1. Beliggenhet 6 3.2. Geologi 6 3.3. Arealbruk og bosettlng 9 3 .4 . Vannkvalltet 9 3.5. Fiskeforvaltning 1 O
4.METODER O G MAT E R I A L E 1 1
5. RES U L TAT 1 3
5.1. Prøvefisket iMovatnet 1 3 5.1 . 1. Fangstresultat 1 3 5.1.2. Bestandsstruktur 14 5 . 1.3. Fiskens kvalltet 14 5 . 1.4 . Andel gyteflsk/kJønnsmodning 1 5 5 . 1.5 . Næringsva l g 1 5
5.2. Prøvefisket i HOklingen 1 6 5 . 2.1. Fangstresultat 1 6 5.2.2. Bestandsstruktur 1 7 5.2 .3. Fi sken s kvalltet 18 5 . 2.4. Andel gytefisk/kJønnsmodnlng 1 9 5.2.5. Vekst 20 5.2.6. Nærlngsvalg 2 1
5.3. Prøveflsket l Hammer vatnet 22 5.3.1. Fangstresultat 22 5.3.2. Bestands struktur 23 5.3.3. F isk ens kvalltet 24 5.3.4. Andel gytefisk/kjønnsmodning 24 5.3.5. Vekst 25 5.3.6. Næringsvalg 26
5.4. Radioaktivltet i fisk fra Hoplavassdraget
6. L l T TER A TUR 27
7.VEDLEGG 3
1. SAMMENDRAG ANBEFALINGER
Movatnet, HOklingen og Hammervatnet ble prøvefisket l perioden 19. 25. august 1986. Hensikten med prøv efisket var å vurdere Tiskebestandene i de tre v atna , samt foreslå nye flskeregler for vassdraget.
Vatna ligger under den marine grense og er omgitt av fruktba~t jordbrukslandskap. Samlet areal på vatna er 18,5 km . Mlddeldypet ligger på ca 20 m i alle tre vatn.
Vannets surhetsgrad er omtr ent nøytral (pH 6,8 7,51 Elektrolyttisk lednlngsevne ligger på ca 7 ~S / m.
Prøvefiskematerialet besto av 207 aure og 61 røye. Fangsten var ca 0,5 kg pr garnnatt. Auren er gjennomgående av middels god kvalitet l alle vatn med e n gjennomsnittsvekt på ca 150 g og ca halvparten av auren er rød i kjøttet. Røya er av noe dårligere kvalitet, særllg i Hokllngen. Parasittangrepene er også størst i Hoklingen.
Flskekvaliteten både for aure og røye er best i Hammervatnet. Her er det også lite parasitter på flsken. Den gode fiskekvallteten i Hamme r vatnet antas å ha sammenheng med større flskeuttak her enn i de andre vatna.
Det flnnes ikke nøyaktig fangststatistikk for vatna, men i Hammervatnet flskes årllg mel l om 3 6 tonn, Beskatningen i de to andre vatna er sannsynllgvis langt lavere. Potensiell aVkastning i de tre vatna ligger årlig på ca 15 tonn flSk totalt.
For å bedre fiskekvaliteten i HOklingen og Movatn er det nødvendig å flske hardere. Anbefalt maskevldde er 24 og 22 omfar (26 - 29 mmi, Flytegarnsfiske bør tlilates. For å øke beskatningen bør det også vurderes å selge garnkort for almenheten. Fl sk e for salg blant grunneierne bør også vurderes.
Det er nø ye sammenheng mellom va ssk valitet og fiskemengde. En stor fiskemengde vil beite ned dyreplanktonet i vatna, som 19Jen v ll føre tll oppblomstring a v alger. Dette er llte ønskellg så lenge vassdraget er kommunens vlktigst e vassklide. Et økt flSke vil derfor både gi bedre vasskvalitet og bedre flskekvalltet.
Radioaktivitet l f l sk l Hokllngen, Movatn og Hammervatn er målt l løpet av perloden Junl-86 til junl-87 . Ve rdlene er låge og det er ufarllg å splse flSk fra vatna.
Almenhetens flskemullgheter l vassdraget er meget gode. Flsket kan imldlertld legges bedre tll rette gJennom utarbeldelse av fiskegulde for vassdraget og oppsettlng av lnf ormasJon stavle. 4
Fiskeutta ke t bør registreres gjennom oppt ak av fangststatist ~ kk. Foruren sningstilstanden i vass draget bør følges opp gJennom en undersøkelse av samtl~ge tilløpsbekker / elver til v atna. Gyteforholdene for aure bør reg~streres .
Tabellen nedenfor viser en del av resultatene fra prøvefisket 19 . -25. august 1 986 ~ Hokl~ngen, Movatnet og Hammervatnet.
Hoklingen Movat n et Hammervatn
Fangst pr garnnatt (kg) 0,4/0,65 0,7/1,25 0,4/0,4 (bot ngarn / fl y tegarnl
Gjennomsnittsvekt- aure 160g l 4 O9 160g - rø y e 95g 136g l l 3 9
Kond~sJonsfaktor- aure l , 04 l , 02 l , l 7 - røye 0,94 0 , 96 l , 07
Rød kJøttfarge - aure 56l 34l 54l - røye 33l 49l
Mye paras~tter- aure 7!. l 4 l O - røye 22 l O
Gyteandel- hunnf~sk/aure 24l l 8 l l 4/. / røye 9 l l l 2 l
Vikt~gste næring- aure insekter st ~ng s ~ld plankton - rø ye pla nkt on plankton 5
2. INNLEDNING
Movatnet, Hoklingen og Hammervatnet med nedbørsfelt utgJør det meste av Hoplavassdraget i Levanger kommune.
Vassdraget er omkranset av betydelig jordbruksvirksomhet og bebyggelse. Levanger kommune bruker Hoklingen som dr1kkevannsk1lde og Norske Skogindustr1er tar vatn herfra til papirproduksjon på Fiborgtangen . F1 sk einteresse n e 1 vas sdraget er store. I 1985 ble det solgt fiskek ort for tilsammen 55 000 kr i Hoplavassdraget. I Hammervatnet fiskes årlig 4-5 tonn for salg i tillegg t1l husbehovsfiske med garn og sportSfiske.
I 1964 v ar HOklingen og Movatn nær1ngsfattige innsjøer. De var noe humuspåvirket. men hadde lavt bakterieinnhold (Holtan 19851. Senere undersøkelser av Hoplavassdraget (Re1nertsen og Langeland 1981 , Haug og KV1tt1ngen 1981, Holtan 19851 v iser at det er blitt mer næringsrikt (eutroftl. Tarmbakterier 1 Mo vat net / Hok11ngen nødvendig gJør desinf1sering av drikkevatnet.
Prøvef1sking 1 Hammer va tnet utført av Biolog1gruppa ved Levanger lærerhøy skole i 1975-7 6 tydet på at vatnet var "overbefolket". Både auren og rø y a var småvokst (1976) og hadde lavere kondiSJon enn det som anses som normalt. Veksten stagnerte etter det 4. leveåret og sær11g for røya va r andelen gytefiSk stor. Begge artene var sterkt belastet med parasitter.
Det rad10aktive nedfallet etter ulykken 1 Tsjernobyl våren 1985 medførte en nedgang i fiskekort sa lget på vel 20r.. Nedgangen i oppfisket kvantum var langt større, fordi myndighetene innførte omsetningsforbud for f i sk med mer enn 600 Bq pr kg,
Fiskemengden i et vatn påvirker både vannkvalitet og f1 skekvalitet. Derfor ble det sommeren 1986 utført prøvef is ke for å v urdere f1skebestanden og eventuelt foreslå nye f1skeregler.
Utv1k11ngen i innholdet av radloaktlv1tet i f1Sk fra Hoplavassdraget presenteres også i rapporten. 6
3 . OMRADEBE SKRIVELS E
3.1. BELIGGENHET
Movatnet , Hoklingen og Hammervatnet ligger L Hoplavassdraget L Levanger kommune. Vassdraget munner ut L Åsenfjorden , en arm i TrondheLmsfJorden.
F igur 1. Beliggenhet og oversikt over Hoplavassdrage t .
3 . 2. GEOL OGI
Området består a v fo rholdsvis lett forvitrelige kamb rosLlurLske bergarter med noe kalkst ein og grønnskLfer.
Løsmas s ene ~ området dom~neres av morenemateriale med st ed vis stor me k tig h et og marLne leiravs etninger som gJør området til et produktivt Jordbr uks areal.
Tabell 2 VLser noen innsjødata for Movatnet, HOklLngen og Hammervatnet.
Tabell ,; Innsjødata ======HOkl L ngen Movatn Ha mm ervatnet ======Høyde o v er ha v et 88 89 25 2 Overflate areal L km 6 , 3 6,9 5 , 3 Største dyp L m 42 37 72 Middeldyp i m 23 l 8 25 3 Volum i mill m l 4 O , 2 1 1 6 132 , 5 2 Nedbørfelt, km 148,5 128 , O 186 3 • MLdlere avr. mLll/m lar l 45 , 7 128 182 , 4 Teoretisk oppholdstLd ca lår ca O, 9år ca O,7år
De tre vatna er omtrent like store både med hensyn tLI overflate, volu m og mLddeldyp . Movatnet har imidlertid en mer uregelmessig og langstrakt utformLng e nn de andre t o. Både Movatnet og Hammerv atne t er de lt i to dypbassenger. Se f Lgu r 2 og 3. c Cl III .E O c O c O ..• O O O ~
~ 2:
~ •C ~ D ..> Z•
, ..... , O' C' aj' "',Q' "',0(, ~, ... , A., 0, :1:, , "':' Ill, M:'. Movatn Cybdekart, ekv. 5 m ~ l, km •
Fig. 2. Dybdekart Hov·'t..-.. Il. 9
3.3. AREALBRUK OG BOS ETTING
Vassdraget drenerer et forholdsv~s ~nten s ivt drevet Jord bruksomrade med stor bosett~ng.
Den me n neskel~ge aktiviteten er større 1 Mo v atnets nedbørfelt enn ~ H okl~ nge ns . J Ordbr u ksareatene ~ de to nedbørfeltene er h e nhol dsv~s 8, 5 og 3 , 1 km og t~lsvarende tall for antall bosatte er henholdsv~s 558 og 146. IHoltan 1985). JordbrUksarealet rundt Hammervatnet e r tr ol~g omtrent som for H okl~ng e n og befolkn~ngsmengden l~gger trol ~g mellom 200 og 400 per soner. Vassdraget er betydelig påv~r k et fra la ndbruk og boset t ing .
3 . 4. VANNKVALITET
Vannkval~teten i Hopla v assdraget er godt undersøkt IHoltan 1985 , Brettum 1987). Vassdraget har nøytra l reaksJon med stigende pH-tende ns nedo v er ~ v a ss dr ag e t . Konduktivitetsverdien ( ledningsevnen) er noe over landsgJenno m sn~ttet , men l~gger ~ et omr åde som er vanl ~g for Trø ndelag. Va n nets l nn h old av næringssaltene fosfor og n~trogen er noe høyt og ~ndikerei avrenn~ng fra landbruk. Fosfor er vekstfremmende for algene. Innholdet av humusstoffer er også noe høyt.
Movatn Vannet er påvirket a v forurensnlng og ka n k ara kt erl s eres som m~ dd els nær~ngsr~kt Imeso troft). Algemengden er større e n n de t som anses som a ks eptabelt med hens yn t~l eutrof~er~ng. Mova tn er ba k ter~olog~sk forurenset. Vannet t~lfredsst~ller ~kke hel se m ynd ~ghet e nes k rav til d rlkkevann uten desinfeksjon. Verd ie n e for far q e o g turb~ditet I grumsethet ) er n oe høger e ~ Mov atn enn ~ Hokl ~ ngen .
Hoklingen Og så Hok l ingen er mar k ert påv~rke t av forure nsn ~ng. Ut fra n~trogen og fosfor~nnholde t kan i nnSJøen karakteriseres som m ~d d el s nær i ngs r~ k Imesotrof) . Algeme ngd e og - sammensetnlng tyde r også P3 en V1SS eutrofier~ ng . Både Movatn og Hok1 2nge n er inne ~ en ustabl1 ø ko l o gi s k tlls tand . Vann et er forure ns e t av tarmbakter~er og t ~l fredsst1ller ~ kk e he l semynd1g hete n e s krav t~l dr2kkevann uten desinfeksjon.
Hammervatn Vannp rø ver fra 1981 v~ser høye fosforverd2er tilsvarende verdler for eu trofe vatn. Ve r d le r ~or l edningsevne og total ha r dhet har ø k t s2den 1975. Algeb ~om assen 1 1 980 - 8 1 ) er 1 en størrelsøsorden karakter~stisk for nærlngsTattige /me s o trofe lnnsjøer. Pl ant e p l ank t onprøver Vls er l ng en økende eutrof iutvlkling s ~den 197 5. Vannprøver fra 1986 tyder P3 bedr 1 ng av vannkvalltet en i perloden 1975-86 . 1 O
3.5. FISKEFORVALTNING
Fisket i vassdraget forvaltes av Hoplavassdragets Grunneierlag, hvor de fleste grunneierne langs vassdraget er tilsluttet. Området omfatter de fleste vatn som drenerer t~l Hopla med unntak av Lynvatnet og Grønn~ngen og med t~llegg av AltJønna og Mossingvatn.
Fiskekortet gJelder for hele området for stang- og oterfiske. Garn- og linefiske er forbeholdt grunneier. men grunne~er kan g~ andre t~llatelse t~l sl~kt f~ske på s~n eiendom ved påskrift på f~skekortet.
Almenheten har god tilgang t~l f~ske. Kortsalg foregår på forretn~nger og camp~ngplasser i området (12 salgssteder). F~skekortprisene i 1986 var kr 10 - for døgnkort og k r 40 - for sesongkort. Det er båtutleie i Hokl~ngen, Movatn og Hammervatn.
Fangststatist~kk for vassdraget finnes ~kke , men ~ Hammervatnet f~skes det årl~g 4 5 tonn for salg. I tillegg kommmer husbehovsfiske med garn og sportsfiske. I 1985 ble det solgt f~skekort for ca . kr 55 000,-. Vatna er særl~g populære som isf~skevatn, hvor svensker utgjør en stor del av flskerne. 1 1
4 . METODER OG MATERIALE
Prøvefisket ble utført med to monofile botngarnser~er og en monof~l flytegarnserie. Ser~ene besto av 6 garn med følgende mas kev~dd er o mfar (mm) : 30(21), 30(21), 24(26 ), 22(29), 18(35), 16(40). Serien f~sker forholdsV1S Jevnt på aure fra 19 tll 38 cm .
Botngarna ble satt enkeltv~s eller to sammen fra land uten hensyn t~l maskev~dde. Flytegar n a va r 4 meter dype. De ble s att t~lfeldi g i to lenker ~ de frie vannmassene .
Fisken ble ve~d på elektronisk vekt med to grams nøyaktlghet, og lengden målt til nærmeste mm fra snutespiss til enden av haleTlnnen når denne var naturll9 utstrakt .
Otolitter tll aldersbestemmelse ble tatt av både a ure og røye. Otollt te ne er s e n ere avlest ~ laborator~um. V ~ntersonene ble da talt på otollttenes late ral s~de ved hJelp av s tereolupe med påfallende lys. En 31. oppløsn~ng av natr~umtr~fosfat er nyttet som klarlngsvæsk e når det har vært nødvendlg. Glyserol er nyttet som brytnlngsvæske.
Utvikl~ngsstad~et a v rogn og melke ble gradert etter en skala fra 1-7 og kJø t tfargen v urdert som hv~t. lyserød eller rød. Fisken ble også undersøkt med hensyn på parasitter.
Kond l sjonen er uttrykt med K-faktor h vor
K= Flskens vekt ( g) x 100 lengde (cm)
Kond~sJonsfaktoren er et mål for kvaIltet. Generelt kan følgende gradering nyttes for aure : 0,85= svært mager, 0,90= mager, 0,95= mlddels , 1,00 - 1 ,0 5= god kval~tet. 1,10-1,15= meget god kval~tet , 1 ,20 = svært felt fisk . For røya l~gger normalt K-faktoren 0,1 0 lavere en n for aure. Det v ~l Sl rø ye av normal kval~tet har en K-faktor på 0.90 0 , 95.
Ma ge inn holdet ble bestemt 1 felt. De enkelte grupper av nær~ngsdyr ble gltt vekttall fra 0 -10, alt etter hvor stor volummengde gruppen utgJorde l hver fisk emage. Følgende gruppelnndellng av nærlngsdyr ble brukt under feltbe s t emm e lse~:
overflatelnse kte r (voksn e insekter) 2 - i nsekte r l vann ( larver og pupper, vannkalver etc) 3 - dyreplankton 4 snegler oq muslinG 5 - f~sk 1 2
Opplysnlnger fra feltarb e ld og laboratorlet er manuelt bearbeldet og gir følgende opplysnlnger:
1. Fangst i antall og vekt på omfar og innsats.
2 . Lengdefordellng. aldersforde l ing
3. Kondisjonsfaktor, kJøttfarge og grad av parasittangrep fordelt på lengdegr upper.
4. Andel gyteflsk av begge kJønn fordelt på lengdegrupper.
5. Gjennomsnlttlig lengde for hver årsklasse.
6. Hovedgrupper a v nærlng.
Tabell 2. Overslkt over fiskematerlalet.
Hokllngen Movatn Hammervatn
Aure-botngarn 30 56 26 Aure-flytegarn 1 1 58 26
Røye-botngarn 22 O 16 Aure-flytegarn 3 29
Sum 64 107 97
Fangstene under prøveflsket er vlst l tab . 2. Totalt ble det fanget ca 100 flSk hver l Movatn og Hammervatnet. Materlalet fra Ho k llngen er no e mlndre (64 fisk). Både aure og røye er gOdt representert l Hamme r vatnet og HOklingen , mens det kun ble fanget 3 røye iMovat n. 1 3
5 . RESULTA T
5.1 PRØVEFISKET I MOVATNET
5.1.1. Fangstresultat
Utbyttet av prøvefisket med botn- og flytegarn går fram av tabell 3 og 4. Det ble fanget både aure og røye på botngarn. Flytegarn fanget kun aure .
Tabell 3: F a ngst av aure på de ul~ke maskevidder på botn og flytegarn ~ Movatnet 19 . august 1 986.
Botngarn - aure
Omfar 1 6 18 22 24 30 total
Antall garnnett e r 2 2 2 2 4 1 2 Antall f~sk 2 5 3 6 40 56
Vekt ~ gram 924 1302 644 104 1 34 8 O 8391 G J . s n . vekt ( gr ) 462 460 21 5 1 74 87 150 Vekt pr garnnatt (gr) 462 1 1 5 1 322 521 870 699
Flytegarn - aure
Omfar 16 1 8 22 24 30 total
Antall garnnetter 1 2 6 Antall f~sk O 1 1 3 43 58 Vek t i gram O 508 21 2 2200 4589 7509 Gj.sn.ve k t (gr) O 508 212 1 69 1 07 129 Vekt pr garnnatt (gr) O 508 212 2200 2295 1 252
Flytegarnser~en fanget mer aure enn botngarna. Dette er uvanl~g og tyder på at auren tar mye av sin nær~ng pelagisk. De groveste garna (16 og 18 omfar) fanget best som botngarn. Botngarenser~e n fanget i gjennomsnitt 0,7 kg pr garnnatt og flytegarnserien 1,25 kg pr garnnatt. 30 omfar fanget mest både som botn- og flytegarn. M~ddelvekta for aure var 140g. (150 og 129 g for henholdsvis botn og flyte garn) .
Tabell 4 : Fangst av røye på de ul l. ke maskevl.dder på
botngarn ~ Movatnet: 19. august 1986.
Botngarn - røye
Omfar 1 6 l 8 22 24 30 total
Antall garnnetter 2 2 2 2 4 l 2 Antall f~sk O O 3 O O 3 Vekt ~ gram O O 409 O O 409 G j . s n . vekt ( gr) O O l 36 O O l 36 Ant . pr garnnatt O O l , 5 O O 0,25 Vekt pr garnnatt (gr) O O 205 O O 34 1 4
Det ble i kk e fanget rø y e på fl y tegarn iMovatnet. Botngarnser1 en fanget k un 3 røyer . a l le på 2 omfar. GJennomsn1ttsvekta va r 136 gram.
5.1.2. Bestandsstruktur
Lengdefordeling for aure i Movatnet fanget på botn- og flytegarn går fram av figur 5.
33!. 32l
30l t 2 0l 1 5 l 1 01. 1 O l 2l 21.
l Lengdegr . 16 0/ 1 9 1 / 221 / 251 / 281 / 31 1 / 341 / 371 / mm 140 220 250 280 310 340 370 400
Figur 4 : Aur e ns lengdefordel1ng i prose n t. Movatnet.
Bestandsstrukturen viser en god fordel1ng mellom lengdegruppene .
5.1. 3. F1s kens kval1tet
Aurens kond1sJon og kjøttfarge går fram a v tabell 5.
Tabell 5: Aurens kondisjon og kJøttfarge sortert på lengdegr u pper . Movatnet. KJøttfarge i1. Lengde 1 mm ant. K-f ak tor Hvit Lys e rød Rød
1 61 - 1 9 O 1 7 1 . 03 1 O O 19 1 - 220 38 0 . 99 92 8 221-250 37 0.99 51 49 251-280 1 1 ,00 27 66 9 281 - 3 1 O 4 , 1 2 O 75 25 311-340 4 , 24 25 75 341-370 2 , 1 8 O 100 37 1-4 00 1 , 1 1 O 1 O O
Total 1 1 4 1 , 0 2 6 6 1. 271. 71.
GJennomsn1ttl1g kond 1 sJonsfaktor var 1 , 02 ,. Dette anses normalt. Den stør ste f1sken hadde be st kond 1 sJon .
Rødfarget kJØtt va r 1kke sk1kkel1g utviklet før ved ca 30 cm .
De tre røyen e på 154mm, 210mm og 234 mm hadde en K- faktor pi henholdsV 1S 0,98 , 0,8 5 og 1,06 . Den største av dem var l yserød i k Jøttet de andre to hv it. 1 5
Grad av parasittangrep på aure går -fram av tabell 6.
Tabell 6 : Mengde parasitter på aure i Movatnet angitt i prosent og infeksjonsgrad fordelt på lengdegrupper.
Lengdegruppe Ant Ingen Litt Middels Mye Svært mye
161 - 1 9 O 1 7 82l 12 Z 61. 191 - 220 38 761. 21 1. 31. 221-250 37 321. 49Z 141. 5Z 251-280 11 271. 271. 9l 361. 281-310 l, 50Z 501. 311-340 l, 251. 50Z 251. 341-370 2 501. 50Z 371-400 100Z
Total 1 1 l, 521. 291. 8Z 1 O Z 1 Z
Større f~sk hadde forholdsv~s mye parasitter. Av den totale fangsten hadde 52Z ingen synlige paras~tter. Måkemark dominerte som ~nvollsparasitt ..
Av de tre fangede røyene ble det kun registrert parasitter i den største.
5.1.4. Andel gytefisk/kjønnsmodn~ng
Andel gytemoden aure fordelt på begge kJønn ~ de enkelte langdegruppene går fram av tabell 7.
Tabell 7 : Andel gytemoden aure ~ Movatnet fordelt på lengdegrupper.
Prosent 9~tere Ant. Hann Hunn
161-190 1 7 O l 01. 191-220 38 81. OZ 221-250 37 241. 1 51. 251-280 1 1 40Z 50Z 281 - 3 1 O l, 331. 100 1. 311-340 l, 331. 1 O O 1. 341-370 2 01. 01. 371-400 1001.
GJennomsn~tt 1 14 1 6 Z 1 8 1.
I aurebestanden skulle 181. av hunnf~sken og 161. av hann f1sken gyte følgende høst . Dette er forholdsv~s normal andel gytef~sk ~ en aurebestand. 1 6
5 . 1 . 5 : Næringsvalg
Aurens nærings'Jalg i Movatnet går fram av f~gur 5.
Vol m pst. 60 60
50 42 40 34
30 1 8 20 1 O 1 O O
overflate- ~nsekter plankton snegl fisk ~nse kt er i va nn musl~ng
Figur 5: Fo r e koms t av ulike grupper av nærings dyr ~ auremagene ~ Movatnet. F lytegarn O Botngarn
St~ngsild og insekter ~ vann var vikt~gste nær~ng for aur e fanget på botngarn . Plankton var v~ktigste nær~ng (60 volumprosent) for aure fanget på flytegarn.
For bestanden totalt sett utgJorde plankton 35Z, insekter i vann 27Z, fisk 21Z overflateinsekter 14Z, og snegl og musl~ng 3Z av auremagens ~nnhold.
5.2. PRØV EFISKET I HOKlINGEN
5.2.1. Fangstresultat
Utbyttet av prøvefisket med botn- og flytegarn går fram av tabell 8 og 9.
Tabell 8: Fangst av a ure på de ulike maskev~dder på botn og flytegarn. Hokl~ngen 20. august 1986.
Botngarn - aure
Omf ar 1 6 1 8 22 24 30 totalt
· Antall garnnetter 2 2 2 2 4 12 Antall fisk O 7 2 1 30 Vekt i gram 910 O 1 96 1 440 2244 4790 Gj.sn. vekt (gr) 910 O 1 96 206 107 1 6 O Ant. pr garnnatt 0,5 O 0 , 5 3 , 5 5 , 3 2,5 Vekt pr garnnatt (gr) 455 O 98 720 561 399 1 7
Flytegarn - aure
Omfar 1 6 1 8 22 24 30 totalt
Antall garnnetter 2 6 Antall fisk O O 6 4 1 1 Vekt i gr am O O 246 1 O O 4 542 1 792 Gj. s n . vekt Igrl O O 246 167 1 36 1 63 Ant. pr garnnatt O O 1 6 2 1 , 8 Vekt p r garnnatt Igrl O O 246 1 O O 4 271 299
Botngarnserien fanget l gJennomsnitt 0,4 kg aure pr garnnatt. 24 omfar fanget mest aure 10,72 kg pr garnnattl og 30 omfar fanget flest 1 5 ,3 pr garnnattl GJennomsnittstørreisen på auren fanget på botngarn var 160gr. Flytegarnserien fanget totalt 11 aure med en gje n nomsnittsvekt på 163 gram. 24 omfar fanget mest både i vekt og antall.
Botngarnserien fanget kun en røye på 206 gr.
Røyefangsten på flytegarn går fram av tabell 9.
Tabell 9: Fangst av røye på de ulike maskevidder på flytegarn i HOklingen 20. august 1986.
Flytegarn - røye
Omfar 1 6 1 8 22 24 30 totalt
Antall garnnetter 1 1 2 6 Ant all fisk O O O 2 1 22 Vekt l gram O O O 1 4 O 1 939 2079 GJ.sn. vekt Igrl O O O 140 92 95 Ant. pr garnnatt O O O 1 1 O , 5 3 , 7 Vekt pr garnnatt Igrl O O O 1 4 O 967 347
I flytegarnserien va r det kun 24 og 30 omfar som fanget røye . To talt ble det fa nget 22 røye, hvorav 21 på 3 0 omfar. GJennomsnlttsveKta på røya va r 95 gram .
5 . 2.2. Best a ndsstruktur
Lengdefordellng for aure l Hokllngen går fram av figur 7.
39 407.
307. 20 20
207. 1 O 1 O
107. 2
Lengdegr.161- 191 - 221 - 251 - 28 1 - 3 1 1 - 341- mm 1 90 220 250 260 3 1 0 31.0 400 1 8
F~gur 6: Aurens lengdefordeling i p rosent. Hoklingen.
Lengdefo rdelingen for røye går fram av figur 8. 52
501.
401. 30 301.
201. 9 9 1 O l.
le n gdegr 161 - 1 91 - 221 - 251 - mm 1 9 O 22 0 250 280
F~gur 7: Røyas lengdefo rdeli ng ~ Hoklingen. P r osent .
F~guren v~ser at størsteparten av fangsten (821.) ligger mellom 19-25 cm. Kun en liten del av røyebestanden var større e nn 25 cm (91.).
5.2.3. F~sken s kv al~tet
Au re ns k ondisJon og kJø ttfarge går fra m av tabell 10.
Tabell 10: Aurens kondisJo n og kJøt tfarge so rtert p å len g degrupper .
k]øttfarqe Lengdegruppe a nt K-faktor hV l.t l yse rød rød
161-190 4 . 03 1 O Ol. 1 91 - 220 B . O 1 BBY. 1 3 l. 221-250 1 6 . 03 3 1 Z 69Z 251-2BO 8 . 06 1 3 Z 6 91. 25Z 2 B 1 - 3 1 O 4 .0 5 25Z 25Z 50 Z 311-340 O 341-370 . 30 1 OO Z
Tota l 4 1 .04 44 Z 44Z 1 2 Z
GJennomsnittl~g kondisJons-faktor på auren ~ Hokl~ngen
var 1 , 04 . Dette er aure ~ god kond~sJon.
Rødfa rget k j øtt begynte å utvlkle seg ved en f ~ skelengde på ca 21 cm . RØd kJøttfarge var t ~ ltakende med ø k ende l engde. men ly s erød og hv ~t kJøttfar ge dom ~nerte.
De 23 røvene som ble fanget und er prøvefisket hadde en 9Jennomsnltt l 19 ko ndl SJOnsf akt or på O 94. Det te betegner my e 1 god kond l sJon . Av d~sse v ar 16 h Vlt, 6 l yserød og 1 var rød 1. kJøt tet. 1 9
Grad av paras~ttangrep på auren i Hoklingen går fram av tabell 11
Tabell 1 1 Mengde parasitter på aure i HOklingen ang~tt i prosent og ~nfeksjonsgrad fordelt på lengdegruppe.
Lengdegruppe ant lngen litt middel mye svært mve
161 - 1 9 O 4 100 l 191 - 220 8 88l 1 3 l 221-250 1 6 69l 3 1 l 251 - 280 8 Sal 25l. 13l 13l 28 1- 310 4 25l 75l 311 -34 0 O 341-370 1 OO l.
Total 28 68l 241. at. Sl 2 l
Auren i HOklingen hadde forholdsvis l~te paras~tter. på grunn av lite materiale er ikke røya delt inn i l engdegrupper. Av de 23 røyene som ble fanget hadde 61t. ~ngen synl~ge parasitter ~ bukhulen , 17t. hadde l~tt og 22t. var m~ddels inf~sert med paras~tter.
5.2.4. Andel gytef~sk/k J ønnsmodn ~ ng
Andel gytemoden aure fordelt på begge kjønn i de enkelte lengdegruppene går fram av tabell 12.
Tabell 1 2 : Andel gytemoden aure og røye i Hokl~ngen fordelt på lengdegrupper.
AURE prosent g~ter ant hunn hann
161 -1 90 4 at. 67Z 191 - 220 8 O Z 33Z 221 - 250 1 6 29Z 33Z 251-28 0 8 33Z 20 l 2 8 l - 3 1 O 4 25Z 3 1 1 - 340 O 341 -370 100 Z
Total 41 2 4 Z 331. 20
RØYE prosent gyter ant hunn hann
161-190 2 1 O O 191-220 1 2 83 1 O O 221-250 7 1 O O 75 251-280 2 1 O O
Total 24 9 1 92
I røyebestanden sKulle hele 91i. av hunnflsKen gyte følgende høst. Andelen gytefisk hos hunnfisken l aurebestanden var 247.. Kjønnsmodning inntreffer tldllg både i aure og røyebestanden.
5.2.5. Vekst
Aurens og røyas veKst i HOklingen er vist l tabell 13 og figur 9.
Tabell 13: Aurens og røyas vekst l Hokllngen. August 1986
Alder 2+ 3 + 4+ 5 + 6 +
Aure Lengde l mm 1 86 220 238 282 Antall undersøkte 4 1 5 7 3
~ Lengde l mm 1 97 212 212 Antall undersøkte 3 7 9
300
Aure Røye 200 -----
100
1 + 2+ 3 + 4+ 5+ 6 +
Flgur 8: Flskens vekst l Hokllngen. Auren vokser godt og langt bedre enn røya. Røya ser ut tll å stagnere i vekst ved ca 5 års alder. 21
5.2.6. Næringsvalg
Aurens næringsvalg i Hoklingen går fram av f~gur 10.
Vol prosent 90 76 80
70
60
50 37 ~O
30
20 1 3 ~ 1 O
overflate ~ nsekter i plankton snegl og fisk insekt vann musling
Figur 9: Forekomst av ul~ke grupper av nær~ngsdyr ~ auremagene ~ Hokl~ngen. Flytegarn o Botngarn
Insekter 1 vann var viktlgst som nær lng for auren som ble fanget på både botn- og flytegarn. Plankton utgjorde en forholdsvis stor del (37 vOlumprosent) av nær~ngen t~l auren tatt på flytegarn.
~ i Ho kl ~nge n hadde utelukkende sp~st plankton. 22
5.3. P RØVEFISKE T I HAMM E RVATNET
5.3 . 1. Fangstresultat
Utbyttet av prøvefisket i Hammervatnet med botn- og flytegarn går fra m av tabell 14 og 15. Det ble fanget både aure og røye.
Tabell 14: Fangst av aure på botn- og flytegarn l Hammervatnet 2 l . og 26. august 1986.
Bo tnga r n - aure omfar l 6 l 8 22 24 30 totalt
Antall garnnetter 4 4 4 4 8 ' 24 Antall flSk 2 O 3 5 16 26 Vekt i gram l l 48 O 764 890 l 242 4044 Gj.sn. vekt (grl 574 O 255 17 8 78 l 56 Ant. pr garnnatt O. 5 O O. 75 I , 2 5 2 1 , 08 Vekt pr. garnnatt(grl 278 O l 9 l 223 155 l 69
Flytegarn - aure omfar l 6 l 8 22 24 30 total
Antall garnnetter 2 2 2 2 4 l 2 Antall flSk 2 O 5 6 l 3 26 Vekt l gram 396 O 1008 1404 1590 4398 GJ .s n . vekt (grl 198 O 202 234 122 169 Ant " pr garnnatt l O 2 , 5 3 3,25 2,2 Vekt pr garnnatt (grl 278 O 504 702 398 367
Botngarnserlen fange t i gJennomsnltt 169 gram aure pr garnnatt og flytegarna fanget 367 gram aure pr garnnatt. 24 omfar fanget mest aure båd e som botn- og flytegarn, dernest 22 og 30 omfar.
T ab ell 15: Fangst av røye på botn- og flytegarn i Hammervatnet 21 . og 26. august 1986.
Botngarn - røye omfar 16 l 8 22 24 30 total
An tall garn n etter 4 4 4 4 8 24 Antall fisk O l O 4 l l l 6 Anta l l gram O 202 O 708 9 5 0 l 860 GJ.sn vek t ( gr ) O 2 0 2 O l V 7 86 l l 6 Ant. pr garnnatt O 0,25 O l l ,38 0 , 66 Vekt pr garnnatt O 5 l O l 77 l 19 78 23
Flytegarn - røye omfar 16 l 8 22 24 30 total
Antall garnnetter 2 2 2 2 4 l 2 Antall fisk O O l l l 7 29 Antall gram 7 B O O 150 l 1584 3 l 63 Gj.sn. vekt ( gr l 78 O O l 36 93 l 09 Ant. pr garnnatt 0,5 O O 5,5 4,25 2,42 Vekt pr garnnatt 39 O O 751 792 264
Flyteg arn serien fanget i gJennomsnitt 264 g ram røye pr garnnatt og botngarna fanget 78 gram rø ye pr garnnatt. I flytegarnserien fanget 30 omfar mest røye (792 gram pr garnnattl . dernest 24 omfar. Garn med grovere masker enn 22 omfar fanget nesten ikke røye.
Flytegarna fanget mer røye enn botngarna. I botngarnser i en fanget 24 omfar mest rø ye, dernest 30 omfar.
5.3.2. Bestandsstruktur
Lengdefordelingen for aure ~ Hammervatnet gå r fram av figur 10 . 27 30l 25 - l 5 l 9 - 20l - r- 8 10l 2 4 r--1 n n l 3 l - 16 1 - 1 91 - 22 1 - 251 - 281 - 3 l l - 341- l 6 O l 9 O 220 250 280 3 l O 340 37 0
F~gur 10: Aurens lengdefordel~ng ~ Hammervatnet . Prosent.
Le ngdefordel~ngen for røye i Hammervatnet går fram av f~gur l l . 49 50l r-
40l
30l 22 18 20l - ;-1 1 l 1 O l r- I lengdegr l 6 I - l 9 l - 221 - 251 - mm l 9 O 220 250 280
F~gur 11 Rø yas lengdefordelln g l Hammervatnet. Pr os ent. 24
5.3.3. Fiskens kvalitet
Aurens kondisjon og kjøttfarge i Hammervatnet går fram av tabell 16.
Tabell 16: Aurens kondisjon og kjøttfarge sortert på lengdegrupper. Hammervatnet.
Kjøttfarge Lengdegrupe ant K-faktor HVlt Lyserød Rød
131-160 1 ,25 1 O 01. 1 61 - 1 9 O 1 3 1 , 1 1 1 O O 1. 191-220 8 1 , 19 751. 251. 221-250 10 1 , 1 9 331. 671. 251-280 1 l,. , 18 711. 291. 261-310 4 , 1 l,. 751. 251. 311-340 O 501. 501. 341-370 2 1 , 32
Total 52 1 , 1 7 461. 421. 1 21.
GJennomsnlttllg k-faktor på auren i Hammervatnet var 1,17. Dette er aure 1 meget god kondisjon. Rødfarget kJøtt var tiltagende med økende lengde, men lysrød og hVlt kJøttfarge dominerte.
Røyas kondlsJon og kJøttfarge i Hammervatnet går fram av tabell 17.
Tabell 17: Røyas kondlsJon og kJøttfarge sortert på lengdegrupper i Hammervatnet
kJøttfarge Lengdegruppe ant k-faktor hvit lyserød rød
161 - 1 9 ° 6 1 , 07 1 O O 191 - 220 22 1 ,06 56 44 221-250 1 O 1 , 06 20 80 251-280 5 1 , 1 6 20 80
Total 45 1 , 07 5 I 1. 491. 01.
GJennomsnlttlig k-faktor på røya 1 Hamme rvatnet v ar 1,07. Dette er røye i meget gOd kondlsjon. Røya hadde en noe blek kJøttfarge.
Fisken i Hammervatnet var lite inf~sert av lnnvollsparasitter. I rø ya ble det lkke ~eolstrert synlige lnnvollsparasltter. I 631. av auren hadde l ngen synllge lnnvollsparasltter, de resterende 171. hadde lltt parasltter.
5.3.4. Andel ayteflsk / kJønnsmodning
Andel gytemoden aure og røye fordelt på begge kjønn l de enkelte lengdegruppene går fram av tabell 1 8. 25
Tabell 1 8 : Andel gytemod en aure og røye i Hammervatnet fordelt på lengdegrupper.
Aure I2rosent 9~ter ant hunn hann
131 - 1 6 O O 161-19 0 1 3 O 1 4 191 - 2 2 O 8 O 25 221-250 1 O O O 251-280 1 4 22 40 281 - 3 1 O 4 50 50 311-340 O 341-370 2 1 O O 100
Total 52 1 4 l 25l
~
161 - 1 9 O 8 O 67 191 - 2 2 O 22 O 100 221- 250 1 O 22 O 251-280 5 67 100
Total 45 12l 73/.
I aurebestanden skulle 14l a v hunnflsken og 257. av hannflsken gyte samme hø st. I røyebestanden skull e 1 2l av hunnflsken og 737. av hannfisken gyte følgende høst. Dette er en tilfredsstlilende lav gyteprosent blant hunnflsken av både aure og røye.
Gytemodnlngen inntrer forholdsvls tidlig hos hannflsken av både aure og røye.
5.3.5 Vekst
Aurens og r øyas vekst i Hammervatnet er V1St i tabe l l 19 og flgur 13.
Tabell 19: Aurens og røyas vek st ~ Hammerv a tnet, august 1 986 .
Alder 2 + 3 + 4+ 5+ 6+ 7+
Aure Lengde i mm 1 76 23 5 257 2.78 353 Antall undersøkte 12 1 O 5 5 2
~ Lengde 1 mm 1 79 208 229 2 53 Antall undersøkte 2 26 1 3 26
300
200
1 O O
Figur 12: Vekst hos aure og røye ~ Hammervatnet
5.3.6. Næringsvalg
Aure og røye fanget på flytegarn ha dde k un spist plankton. dette gjaldt også røye tatt på botngar n .
Aure fanget på botngarn hadde sp ~st plankton, vann~nsekter og luft~nsekte r, henholdsvis 60, 29 og 11 volumprosent .
5.4 RADI OAKTIV ITET I FISK FRA HOPLAVASSDRAGET
Vedlegg 1-3 viser ~nnholdet av radioakt~v~tet i fisk fra Movatnet, Hokl~ngen og Hamme r vatnet. Resultatene er basert på prøver a v rå, ut~lberedte fiskefileter med sk~nn.
I forhold t~l andre v atn ~ Nord-Trøndelag , har f~sken ~ Hoplavassdraget lavt ~nnhold av rad~oaktivitet. Den s ~ste mål~ngen fra Mo v atnet (Jul~ 871 var på henhold s v~s 925 og 780 Bq /kg for aure og røye og v~ser at ~nnholde t holder s eg stabllt . I Hammer v atnet har innholdet ø kt no e for aure ~ per~oden ma~ - jul ~ 1987 . S~ste mål~ng v~ste 15 20 og 675 Sa/kg for aure og rø y e.
Ces~um 134 og 137 ka n ~n ng å ~ stoffomsetn~ngen på samme r n~te som k all um. Ved hø y k allumk ons entrasjon l vannet vll derimot dyr og pla nter ta opp kalium først . Hoplavassdraget er r~kt på m~neralsalte r , som bl a nt annet kal~um da vassdraget drenerer leirgrunn og d ess u te n er på v ~rke t av l andbruk. Dette kan være årsaken tll de t la v e ~nnholdet a v radioakt~v~tet.
En annen eller suplerende årsak kan være at høy b~ olog ~ sk produksJon som følge av god tilgang på næ r l ngss t offer, fører til sedlmenta s Jo n av mye d ødt organlsk materlaie som kan "begravg " de radioa kt lve stof f ene. 27
Med de lave verdlene av radloaktlvitet som er målt, er det lngen fare å spise flSk fra vassdraget. Grensa for salg av fisk er nå 6000 Bq/kg. 28
7. LITTERATUR
o~ogi-~~nja ved Levanger Lærersko~e. 1976. B ~ Hammervatnet-75. Fran. det stora prøv-fisket.
Bio~ogi-~inJa ved Levanger Lærersko~e. 1976 . Hammervatnet- anno 1976. Prøvefiske med garn .
Brettum, P. 1987 (NIVA) Vannkva~itetsvurderinger av innsjøer i Nord-Trønde~ag 1986. Fylkesmannen i Nord-Trønde~ag, milJøvernavdellngen. Rapport 1987-4
Haug A. og Kvitt~ngen, K. 1982 KJem~ske og biolog~ske undersøke~ser i Hammervatnet, Nord-Trønde~ag sommeren 1981 K. norske Vidensk. Se~sk. Mus. Rapport zool. Ser. 1982-5 (30 s) .
Ho~tan, H. 1985 . Under s økelser av Torurensningssltuasjonen l Movatn og HOklingen. NIVA-rapport 0-82136:104 s
Reinertsen, H. og Langela n d, A. 1981 KJemiske og bl010g1 s ke undersøkelser ~ Leksdalsvatn og Hokllngen, Nord-Trøndelag sommeren 1 9 80. K . norske V~densk. Selsk. Mus. Rapport zool. Ser. 1981-11:32 s V EDLEGG 1
Rad ioaktlvitet fisk
Bq
1 500
~~,!~T-''!.
Levanger
"I' Å Å
1000 Å 7 Å Å r- Å ro Å Å Å Å Å Å Å Å f- Å Å Å Å Å Å r- Å Å Å Tot. Å - Å 3 ra' Å Cesium Å Å r- Å Å Å pr. k g Å 3 Å Å fis k Å Å Å Å ... Å Å Å Å ... Å Å Å Å Å ... 3 Å Å Å 6 6 3 ... 3 Å Å ... Å Å Å Å ... Å Å Å Å Å ... Å Å Å Å Å ... Å Å Å -;: Å Å 9 ...... Å Å I- Å Å Å Å ... 3 ... I .. mnd: J J A 5 o N o J F M A M J J 1987 1986 I2]Antall fisk med beregning e n (eks) VEDLEGG 2
Bq
Radioaktivitet i fis k Tot Cesium pr. kg 'Z: fisk L::,. HOKLINGEN L::,. ------Levanger C; L::,. 2000 r- L::,. C; C; L::,. r- C; L::,. L::,. L::,. L::,. r- C; L::,. L::,. i::. L::,. L::,. L::,. i::. L::,. i::. L::,. i::. i::. r- i::. i::. L::,. L::,. i::. L::,. i::. L::,. i::. i::. 1000 i::. L::,. L::,. C; i::. i::. r- 3 i::. L::,. i::. I- i::. i::. i::. i::. L::,. i::. L::,. - i::. i::. i::. L::,. L::,. ~ 21 i::. L::,. i::. i::. i::. 3 3 i::. 3 I i::. i::. i::. i::. i::. 3 3 C; C; i::. 6. i::. i::. 3 -3 C; i::. i::. i::. i::. C; i::. mnd.. J A 5 o N D J F M A M 1986 1987
0Antall fisk med beregningen (eks) , VEDLEGG 3
Radioaktivitet fisk
8q
Tot. Cesium pr. kg li M~. ~.E .R .vAT.I''! fisk Levange r
2000 •
r- r- • • 1000 re • & r- • e ...... r- ..- r- • r- .. • r- ,...... , • I- • 1 1 3 :2 3 3 :2 4 'ei • et e• • r- • • e 3 3 3 .. • et 3 3 Ol • 3 .. • tf • G ca 1•& mnd: J J A 5 o N D J F M A M J •J 1986 1987
[!]Aure DRøye. [TIAntall fisk med i b e regn ingen (eks) -
Hittil utkommet i samme serie: Nr. 1 - 1983: Tiltak for å redusere antall kollisjoner mellom elg og tog i kommunene Grong og Snåsa. Nr. 1984: Kontroll med landbruksavrenning. Resultat 1983. Nr. 2 1984: Viltområdekartlegging. Erfaring fra Nord-Trøndelag. Nr. 3 1984: Skjøtselsplan for Bergsåsen naturreservat og plantelivsfredningsområde i Snåsa (under utarb.). Nr. 4 - 1984: Skjøtselsplan for edellauvskogreservater i Nord-Trøndelag, med spesiell vekt på Byahalla i Steinkjer (under utarb.). Nr. 1985: Forsøksfiske med kilenot i Leksdalsvatnet. Nr. 2 1985: Fisket i Leksdalsvatnet 1984. En spørreundersøkelse blant grunneiere og fiskekortkjøpere. Nr. 3 - 1985: Skogrydding som tiltak for å redusere antall kollisjoner mellom elg og tog. En beskrivelse av iverksettelsen av tiltaket i Grong og Snåsa i 1984. Nr. 4 - 1985: Jegerobservasjoner i elgforvaltningen. Erfaringer med bruk av «Sett elg» i Nord-Trøndelag. Nr. 5 1985: Rapport fra studietur til Spania. Dagene 21.-28. april 1985. Nr. 6 1985: Fisket i Snåsavatnet 1984. En spørreundersøkelse blant grunneiere og fiskekortkjøpere. Nr. 7 . 1985: Jegerprøven som valgfag i ungdomsskolen. Erfaringer fra et prøveprosjekt i Nord-Trøndelag skoleåret 1984 - 1985. Nr. 8 1985: Tungmetaller i fisk i Indre Namdalen. Nr. 1 1986: Erfaringer fra drift av minirenseanlegg «Klargester Biodisc B2».
Nr. 2 1986: Fisk og forurensing i sidebekkene til Verdalselva. Nr. 3 1986: Fisket i Snåsavatnet 1985. Nr. 4 1986: Teinefiske etter røye. En spørreundersøkelse blant brukere av nettingteiner. Nr. 5 1986: Canadagås i Nord-Trøndelag. Nr. 6 1986: Forra-området i kommunene Levanger, Stjørdal. Verdal og Meråker. Forslag til vern. Nr. 7 - 1986: Lakselver og lakseforvaltning i Spania . Rapport fra studietur til regionen Asturias. 22.-28. mai 1986.
Nr. 8 1986: Fiskeundersøkelser i Bognavassdraget. Nr. 9 1986: Bever i Nord-Trøndelag. Nr. 1987: Fiskeundersøkelser i Oppløyvassdraget. Nr. 2 1987: Radioaktivitet i ferskvannsfisk i Nord-Trøndelag i 1986. Nr. 3 1987: Aurens gytebekker i Snåsavatnet. Nr. 4 1987: Vannkvalitetsvurdering av innsjøer i Nord-Trøndelag 1986. Nr. 5 1987: En forurensingsundersøkelse av Levangerelva 1985. Sluttrapport. Nr. 6 1987: Fisk og forurensing i sideelver til Namsen. Overhalla 1986.
Nr.7 -1987: Rovvilt i Nord-Trøndelag. Bjørn 1986 .
Nr .3 -1987: Fiskeforvaltning i sverige. Rapport fra en studietur til Jarntland og Norrland.