Planbeskrivelse med vedlegg for KOMMUNEPLANENS AREALDEL L2021005, KOMMUNEDELPLAN FOR SKOGN SENTRUM L2021008 OG KOMMUNEDELPLAN FOR ÅSEN SENTRUM L2021009 2021 – 2040

Høring offentlig ettersyn: fra 24.04 – 7.06.2021

Vedtatt av Levanger kommunestyre den dd.mm 2021

1

Innhold Planens formål ...... 3 Sammendrag av foreslåtte omdisponeringer ...... 3 Føringer for planarbeidet ...... 5 Nasjonale rammer...... 5 Regionale/lokale rammer ...... 6 Kommunale rammer ...... 6 Visjon ...... 6 Planprosess og medvirkning ...... 6 Hovedtrekk og vurderinger i planforslaget ...... 6 Generelt ...... 6 Planens avgrensning ...... 7 Forholdet til ny E6 ...... 8 Vurdering etter naturmangfoldloven ...... 8 Bebyggelse og anlegg ...... 9 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ...... 13 Grønnstruktur ...... 13 Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift ...... 14 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone ...... 15 Åsen sentrumsutvikling ...... 16 Skogn sentrumsutvikling ...... 20 Reguleringsplaner som skal oppheves ...... 31 Risiko- og sårbarhetsanalyse ...... 31 Vedlegg til planbeskrivelsen ...... 37

2

Planens formål Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arbeidet med kommuneplanens arealdel er hjemlet i Plan- og bygningsloven (PBL) § 11-5. En samlet arealplan er nødvendig for å sikre en planmessig og forsvarlig arealutnytting, og for å beskytte arealene mot uoverveide arealinngrep og uhensiktsmessig bygge- og anleggsvirksomhet mv. Arealplanen skal angi hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Den skal være utformet i et langsiktig perspektiv, og må derfor være tilstrekkelig fleksibel slik at det er mulig å innpasse nye behov og muligheter. Arealplanen omfatter plankart og bestemmelser som blir juridisk bindende for arealbruken, samt en planbeskrivelse med konsekvensutredning.

Planprogram ble vedtatt i kommunestyrets sak 9, i møte 20.02.2019.

For kommunene er det en målsetting å ha tilrettelagt tilstrekkelig tilbud om boligbygging for å dekke forventet utviklingsvekst. Ellers har det for kommunene vært en målsetting om å ha tilgjengelige næringsarealer ut fra markedets behov med hensyn til volum og kvalitet. I den sammenheng vil det være viktig å styrke Innherreds-regionen som et attraktivt lokaliseringsalternativ til Trondheimsregionen. Når det gjelder hytteområder har kommunene en målsetting om at det skal være tilbud som står i forhold til etterspørselen.

Innspill om ønskede utbyggingsområder er vurdert med utgangspunkt i viktige forhold knyttet til miljø, naturressurser og samfunn. Samtidig er det lagt til grunn en streng prioritering av innspill om arealbruk ut fra de utbyggingsbehov som kommunen ventes å ha i et 20-års perspektiv. Konsekvenser av forslag til endret arealbruk tar utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale mål for miljø- og samfunnsutviklingen, og konsekvensutredningen skal avdekke forhold som gir vesentlige negative effekter for disse verdier.

Som et ledd i arbeidet med revisjon av kommuneplanen, skal det lages en plan som gir grunnlag for å oppheve gamle reguleringsplaner i allerede utbygde områder. Dette planarbeidet skal i størst mulig grad foregå parallelt med arbeidet med revisjon av kommuneplanen, men vil ligge noe etter. De reguleringsplanene som foreslås utgått, er erstattet med passende arealformål i kommuneplanens arealdel.

Sammendrag av foreslåtte omdisponeringer Administrativ Etter politisk Vurdering 1. behandling Nr Navn på innspill Fremmes til Fremmes til høring/offentlig høring/offentlig ettersyn eller avvises ettersyn eller avvises Boligområder B1 Skillelia, Skogn Fremmes til høring Fremmes til høring B2 Holan, Skogn Avvises Avvises B3 Solbakken, Ekne Fremmes til høring Fremmes til høring B4 Ekne sentrum Avvises Avvises B5 Boligområde Sveberg, Avvises Avvises Okkenhaug B6 Banmyra Avvises Avvises B7 Matberg Avvises Avvises B8 v/Halsan skole Fremmes til høring Fremmes til høring

3

B9 Håmmårsvegen, Åsen Fremmes delvis til Hele høring innspillet/eiendommen fremmes til høring B10 Hovsåsen boligområde Fremmes til høring Fremmes til høring B11 Utvidelse av Åsen Fremmes til høring Fremmes til høring sentrumsboliger B12 Bjørnang, Skogn Avvises Fremmes til høring B13 Veie Østre Avvises Avvises B14 Jørstadsjø boligområde, Fremmes delvis til Fremmes delvis til Ytterøy høring (pågår arbeid høring (pågår arbeid med egen med egen reguleringsplan) reguleringsplan) B15 Tomt for minihus Avvises Avvises Næringsareal N1 v/E6 Mule Avvises Avvises N2 v/E6 Ronglan Avvises Avvises N3 Rinnaunet Fremmes til høring Fremmes til høring N4 Kløvjan Østre Fremmes til høring Fremmes til høring N5 Helsebygg på Skogn Avvises Avvises N6 Simons interiør Fremmes til høring Fremmes til høring N7 Kortmans lysfabrikk Fremmes delvis til Fremmes delvis til høring høring N8 Bakken næringsareal Fremmes til høring Fremmes til høring N9 Utvidelse av Gråmyra Fremmes til høring Fremmes til høring Fritidsbebyggelse F1 Tørøya, Åsenfjord Alternativ 2 i KU Alternativ 2 i KU fremmes til høring fremmes til høring F2 Oldrethøgda, Åsenfjord Fremmes til høring Fremmes til høring F3 Lo, Åsenfjord Fremmes til høring Fremmes til høring F4 Hæggerås hyttetomt Fremmes til høring Fremmes til høring F5 Nordbostad, Ytterøy Fremmes delvis til Fremmes delvis til høring høring F6 Nordstrand, Ytterøy Fremmes delvis til Alt fremmes til høring høring F7 Naust, Ytterøy Fremmes til høring Fremmes til høring F8 Grav, Ytterøy Fremmes til høring Fremmes til høring F9 Ruggandersvola øst og Fremmes til høring Fremmes til høring Vulusjøen sør, Frol Bygdealmenning F10 Torsbustaden Fremmes til høring Fremmes til høring F11 Bulandsvatnet nord Fremmes til høring Fremmes til høring F12 Høttvollen Fremmes til høring Fremmes til høring F13 Justering av plangrense - Ivaretas i forbindelse Ivaretas i forbindelse reguleringsplan for med oppheving og med oppheving og Heggbekken erstatting av eldre erstatting av eldre reguleringsplaner reguleringsplaner Offentlig tjenesteyting

4

O1 Tomt kommunal Fremmes til høring Fremmes til høring barnehage, Åsen, plassering 1, Fossingelva O2 Tomt kommunal Avvises Fremmes til høring barnehage, Åsen, plassering 2, Håmmårsvegen Råstoffutvinning R1 Sandstadkammen, Ytterøy Fremmes delvis til Fremmes delvis til høring høring R2 Vang grustak Fremmes delvis til Fremmes delvis til høring (pågår arbeid høring (pågår arbeid med egen med egen reguleringsplan) reguleringsplan) Områdevise endringer Kommunedelplan Skogn sentrum Fremmes til høring Fremmes til høring Kommunedelplan Åsen sentrum Fremmes til høring Fremmes til høring Flerbruksområde i sjø som omfatter Fremmes til høring Fremmes til høring akvakultur Endret avgrensning LNFR – spredt Fremmes til høring Fremmes til høring boligbebyggelse LNFR – spredt fritidsbebyggelse Fremmes til høring Fremmes til høring Generelle endringer Endring av bestemmelser: tillatt Fremmes til høring Fremmes til høring utnyttingsgrad for hytter endres fra maks-BYA = 90 m2 + 30 m2 for hhv. hytte og uthus til maks-BYA = 120 m2 hvorav uthus maks. kan utgjøre 30 m2. Det vises til vedlagt konsekvensutredning for faglig bakgrunn for vurderte arealomdisponeringer.

Føringer for planarbeidet Det er en rekke overordnete føringer og rammebetingelser som fastlegger en del premisser for planarbeidet. Kommunen må ved utarbeidelse av kommunale arealplaner innrette seg etter sentrale og regionale føringer. I tillegg har kommunens politikere gjennom vedtak av planstrategi og planprogram for kommuneplanen satt hvilke mål og prioriteringer som skal vektlegges i samfunnsutviklingen. Nasjonale rammer Regjeringen legger hvert fjerde år fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Regjeringen legger vekt på at vi står overfor fire store utfordringer:

• Å skape et bærekraftig velferdssamfunn • Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning • Å skape et sosialt bærekraftig samfunn • Å skape et trygt samfunn for alle

FNs 17 bærekraftmål, som Norge har sluttet seg til, skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer.

5

Regionale/lokale rammer De overordna planene på fylkesnivå er Trøndelagsplanen 2019-30 med planstrategi og ny Regional plan for arealbruk i Trøndelag (under arbeid per mars 2021). Trøndelagsplanen understreker samhandling mellom Fylkeskommune, kommuner, næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og organisasjoner som strategi for å nå målsettingen om et bærekraftig samfunn.

Hensikten med Regional plan for arealbruk er å tydeliggjøre en bærekraftig og differensiert arealpolitikk, og å skape en forpliktende ramme for arealplanlegging i hele Trøndelag. Kommunale rammer Det er utarbeidet felles mål og strategier for Levangers kommuneplanområder. Disse er nærmere beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel (høringsdokument – lenke byttes ut etter vedtak). Visjon Triveligst i Trøndelag

Planprosess og medvirkning Arbeidet med kommuneplanens arealdel har foregått parallelt med samfunnsdelen og flere tematiske kommunedelplaner. Det er utarbeidet felles kunnskapsgrunnlag for de ulike planene, kalt Samfunnsanalysen. Dette er et dynamisk kunnskapsgrunnlag som oppdateres jevnlig. Det er også i kommuneplanens samfunnsdel utarbeidet felles mål og strategier for alle planområdene. Tiltakene som følger av målene og strategiene sikres i økonomiplanens handlingsdel og kommuneplanens arealdel.

Man har lagt opp til felles prosesser for medvirkning i forkant av høring og offentlig ettersyn. Det har blitt organisert flere treff med Levanger By&Bygdelab og ulike bygdeforum, samt flere møter med utvalgte sektormyndigheter, råd og utvalg. Levanger By&Bygdelab er en medvirkningsarena som skal brukes jevnlig ved behov i plan- og utviklingssaker og andre saker.

Planprosess med organisering og opplegg for medvirkning er nærmere beskrevet i samfunnsdelen.

Høring og offentlig ettersyn Planforslaget legges frem for høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker, jfr. Plan- og bygningsloven § 11-14. [Mer fylles inn etter høring og offentlig ettersyn]

Hovedtrekk og vurderinger i planforslaget Generelt Levanger er en landbrukskommune langs «aksen» i Trøndelag med mye sjøareal, store fjellområder, eldre kulturmiljø og samisk kultur. Levanger er en av få kommuner i regionen hvor SSBs prognoser spår befolkningsvekst de nærmeste tiårene. Befolkningen forventes å øke med omtrent to tusen innbyggere frem mot 2050. Vi går likevel ut ifra at det vil bli høyere befolkningsvekst enn SSBs prognoser, fordi det i beregningene ikke er tatt høyde for virkningene av at ny E6 vil forkorte reiseavstanden til Trondheim. Befolkningsvekst bidrar til flere muligheter og mer verdiskaping, og det er ønskelig å legge til rette for forventet befolkningsvekst. I dag ser vi at vi har nok tilgjengelige bolig- og hytteområder for å dekke forventet utvikling, men dersom en skal legge til rette for befolkningsvekst er det like viktig å gjøre det attraktivt å bo og arbeide i kommunen. Boligtilbudet må være variert nok til at de som ønsker det kan finne egnet bolig til sitt behov. En økende andel av befolkningen blir eldre, og mange eldre vil gjerne flytte til sentral leilighet med mindre vedlikeholdsansvar.

6

Befolkningsveksten forventes å fordele seg på de større sentrumsområdene i kommunen: Levanger sentrum, Åsen og Skogn. Utviklingspotensial rundt kollektivknutepunktene og utbygging av ny E6 vil gjøre det mer attraktivt å bo på Åsen og Skogn. Det har vært ønskelig å lage egne kommunedelplaner for Skogn og Åsen som tillater mer detaljering av arealbruken for å tilpasse til forventet befolkningsvekst. Denne planbeskrivelsen med vedlegg er felles for kommuneplanens arealdel og kommunedelplanene for Skogn og Åsen.

Det er i dag høyere fokus enn noen gang tidligere på at arealbruken skal være bærekraftig ut fra et miljømessig og samfunnsmessig perspektiv, og kommunene opplever at det stadig strammes inn på muligheter for omdisponering av bl.a. dyrkbar jord, skog, myr og strandsone. Samtidig stilles det lagt strengere utredningskrav enn noen gang tidligere for å sikre god samfunnssikkerhet og at viktige verdier ikke går tapt, dette være seg naturverdier, kulturverdier eller viktige arealer for barn og ungdom. Dette bidrar til at alle planprosesser blir mer omfattende og tidkrevende, og kommunene utfordres til å bli flinkere på å gjenbruke arealer gjennom fortetting og transformasjon. Dette er en mer krevende oppgave enn å ta i bruk nye arealer, da en må tilpasse til eksisterende byggeskikk, bomiljø og infrastruktur, samtidig som en bør åpne for en viss fleksibilitet. Det er gjerne flere motstridende interesser som må hensyntas, og den beste løsningen er gjerne det beste kompromisset mellom de ulike hensynene. I dette planarbeidet er det satt fokus på å sikre bedre arealutnytting av bebygde arealer. Dette innebærer blant annet strengere parkeringskrav, høyere utnyttingsgrad for byggeområder, og tilrettelegging for fortetting inntil fire boenheter uten krav om reguleringsplan. Planens avgrensning Kommuneplanens arealdel følger i stor grad avgrensningen av den gamle arealdelen, men er tilpasset ny avgrensning av kommunedelplan for Levanger sentrum av 2019. I tillegg er det nå avsatt egne kommunedelplaner som skal gjelde for Skogn sentrum og Åsen sentrum, der kommuneplanens arealdel ikke skal gjelde.

7

Hensynet til fremtidig E6 Parallelt med Levangers kommuneplanarbeid har det pågått planlegging av ny E6-trasé fra Åsen til Mære. Levanger kommune har blitt anbefalt av de regionale myndighetene til å se planarbeidet i sammenheng med dette. På grunn av at E6-planleggingen har tatt lang tid og valg av trasé ennå ikke er landet i sluttfasen av kommuneplanarbeidet, har kommuneplanarbeidet måttet fortsette uten at en vet hvor fremtidig E6 gjennom kommunen skal gå. En regner med at dette ikke har stor betydning for planarbeidet, fordi forholdet som vil ha mest betydning for Levanger kommune (fremtidig kryssplassering med avkjøring til Levanger sentrum) er omfattet av annen kommunedelplan.

Det kommunen har hatt noe mer kjennskap til er antall kryss og omtrentlig kryssplasseringer med fremtidig E6. På Åsen arbeides det mot et halvkryss sør for Åsen sentrum og et halvkryss nord for Åsen sentrum, i Vassmarka. På Skogn vil det trolig bli et helkryss i nærheten av Hotranelva, vest for Skogn sentrum. Dagens E6 forbi Levanger sentrum har i dag fire mulige avkjøringer til sentrum: ved Gråmyra/Alstadhaug, Magneten, Heir, og Mule. Dette ønskes fra vegmyndigheten redusert til ett kryss, i nærheten av dagens kryss ved Magneten.

I korte trekk vil en slik fremtidig kryssplassering føre til økt trafikk på lokalvegene og større flaskehalser for å komme seg ut av Levanger sentrum. Mellom Skogn og Levanger sentrum vil trolig lokalveien benyttes fremfor ny E6. Dersom E6 legges i tunnel gjennom Skogn, vil dette bidra til å redusere motorveien som barriere mellom Skogn og sjøen. I Åsen skal E6 legges utenom sentrum, og dette vil gi muligheter for å legge bedre til rette for myke trafikanter i Åsen sentrum. Trafikken fra Åsenfjord/Frosta vil fortsatt måtte gå gjennom sentrum for å komme på E6 nordgående. Næringstrafikk fra fremtidig næringsområde i Vassmarka vil måtte kjøre gjennom sentrum for å komme seg på E6 sørgående.

Fremtidige E6-kryss vil være mer og mindre arealkrevende. Ved noen utvalgte kryss skal det legges til rette for pendlerparkering, servicepunkt og kollektivholdeplasser. Av erfaring ser vi at det rundt slike kryss oppstår høy interesse for næringsetablering. Det kan i perioder være høy politisk vilje til å tillate slik næringsetablering, og dyrkajorda ved slike kryss er dermed under press. Vurdering etter naturmangfoldloven Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12 legges til grunn i all offentlig beslutningstaking.

Kravet til kunnskapsgrunnlaget jfr. NML § 8 skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. En har ikke kjennskap til alle naturverdier innenfor kommunen, og det er bare enkelte spredte områder som er kartlagt fra før. I konsekvensutredningen av de enkelte forslag om arealbruksendring er det benyttet registreringer fra Artsdatabankens Artskart og Naturbase for å identifisere eventuelle viktige naturverdier og trusler. For en del områder og tiltak er ikke en sjekk av disse databasene tilstrekkelig for å vurdere virkningene for natur og miljø, og det må sikres en grundigere naturkartlegging i forbindelse med detaljregulering av områdene. Hvilke områder dette er aktuelt for er beskrevet under temaet «Naturmangfold inkl. landskap og grønnstruktur» i vedlagt konsekvensutredning. Det er også forventet at Statsforvalteren i Trøndelag vil gi ytterligere innspill i høringen av planforslaget til hvilket omfang av naturkartlegging som kreves for ulike områder.

For endret arealbruk i sjø, altså der det er snakk om en åpning for akvakultur, skal vurdering av naturmangfoldet følge den enkelte søknad om akvakulturtillatelse. Dette fordi søknadsprosessen for akvakulturtiltak tilsvarer en detaljreguleringsprosess.

Når det skal treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet ved å unnlate eller utsette å treffe vedtak. Kommunen tar i bruk føre-var-prinsippet i NML § 9

8

gjennom å i størst mulig grad unngå omdisponering av uberørt strandsone, myr og gammel skog. Gjennom konsekvensutredning av innspill som berører grønnstruktur er det lagt vekt på å sette av tilstrekkelig grønnstruktur for å unngå oppstykking av habitat for arter. Oppstykking av vegetasjon/grønnstruktur skaper barrierer for dyr og planter som gjør det vanskeligere spre seg, finne mat, skjul, og make. Tilsvarende er det satt strengere krav til bredde på kantvegetasjon langsvassdrag gjennom bestemmelsene i revidert arealdel.

Forekomster av rødlistede arter og viktige naturtyper sier noe om hvilke naturverdier som kan bli berørt av det enkelte konkrete tiltak. Et like viktig forhold er den samlede belastningen et økosystem mottar som følge av større eller mindre endringer i arealbruk over tid. Eksempler på områder som over tid har fått stort press på tilknyttede naturverdier er strandsone, våtmark og (gammel)skog. Det er ingen tvil om at samlet belastning i slike områder har hatt negative virkninger spesielt for mange fuglearter og insekter, både pollinerende og andre. Samlet belastning på naturmangfold knyttet til strandsonen har medført at flere av de konsekvensutredede innspillene har havnet i rød kategori for temaet «Naturmangfold inkl. landskap og grønnstruktur». Spesielt gjelder dette langs sjøen i Åsenfjord hvor det er høyest press på strandsonen i kommunen.

NML § 11 fastslår at tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. I kommuneplanens arealdel er det mest relevant å begrense eventuell skade på naturmangfoldet for tiltak der dette er aktuelt. Dette går også inn på NML § 12 som presiserer at det skal tas utgangspunkt i forsvarlige driftsmetoder for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet. Aktuelle begrensende tiltak i kommuneplanens arealdel er avsetting av tilstrekkelig grønnstruktur og kantvegetasjon langs vassdrag, krav om opparbeiding av ubebygd bolig- og næringsareal til grøntareal, sikring av blågrønn håndtering av overvann, tilbakeføring av stedegen vegetasjon etter anleggsarbeider, og sikring av tiltak mot spredning av fremmede arter.

I dag er område ved utløpet til Hotranelva som helhet regulert til næringsareal, men det pågår en prosess for å finne et kompromiss som ivaretar hensynet til industriarealet og naturverdiene i Hotrandeltaet på en balansert måte. Det kan medføre at mudderfjærearealet reduseres noe i forhold til dagens situasjon, samtidig som man ser om det er mulig å erstatte deler av dette arealet med ny mudderfjære. Kommunen ønsker å sikre deler av den gjenværende mudderfjæra gjennom kommuneplanens arealdel for å ivareta de viktige naturverdiene i mudderfjæra og utløpet av Hotranvassdraget. Dette medfører at en gir avkall på en vesentlig del av det regulerte næringsarealet. Bebyggelse og anlegg Bolig Levanger skiller seg fra andre aksekommuner i Trøndelag med at vi har flere voksende tettsteder og levende grender med kort avstand fra E6 og jernbane. Folk er bosatt i omtrent hele kommunen, også i høyeste grad på en øy uten fastlandsforbindelse. For å opprettholde et attraktivt og variert boligtilbud i Levanger er det tatt sikte på å legge til rette for fortetting med kvalitet, finne nye boligområder innenfor gang- og sykkelavstand til nødvendige hverdagsfunksjoner, og fortsatt åpne for spredt boligbygging i utvalgte LNFR-områder. Områdene hvor det tillates spredt boligbygging er vesentlig stusset ned sammenlignet med forrige kommuneplan. Utmarksområdene er tatt ut av LNFR- spredt-områdene, og det er lagt til grunn strengere kriterier for plassering av boliger.

Det åpnes for boligutvikling ved Halsan skole, Skillelia – Skogn, Solbakken – Ekne, Håmmårsvegen, utvidelse av Åsen sentrumsboliger og Hovsåsen - Åsen. Etter politisk behandling av høringsforsIaget

9

er også boligområde på Bjørnang, Skogn med. tillegg åpnes det for spredt boligbygging ved alle grender, og mer fortetting i form av konsentrert bebyggelse i sentrumsområdene Åsen og Skogn.

Det er andelsmessig avslått flere forhåndsinnspill om omdisponering til boligformål sammenlignet med annen arealbruk. Dette skyldes at det er flere krav og hensyn knyttet til boligområder. Nye boligområder skal plasseres slik at folkehelsa ivaretas gjennom attraktiv beliggenhet av boligene, korte avstander til nødvendige funksjoner som skole, butikker og arbeidsplasser, tilgang på møteplasser og turområder. Transportbehovet skal reduseres gjennom samlokalisering av bolig- og sentrumsområder og tilstrekkelig tilrettelegging for gående og syklende. Når en i tillegg skal unngå omdisponering av myr, dyrkajord, faresoneområder, etc. blir det ikke mange arealer igjen som oppfyller de nødvendige kriteriene.

Næring og industri Næringsbegrepet omfatter alt fra forretning, tjenesteyting, service- og opplevelsesnæring, landbruk, havbruk og industri. Forretning, tjenesteyting og bevertning er besøksrettede næringer som ha sentral og tilgjengelig plassering i forhold til kollektivknutepunkt, arbeidsplasser og boligområder. Annen næring som større lagerhus skal fortrinnsvis etableres i klynger som kan dra fordeler av å ligge i nærheten av hverandre. Fabrikker og lignende bør lokaliseres utenom sentrumsområdene men bør ligge tilgjengelig i forhold til havn, motorvei og jernbane. I Levanger er det større næringsklynger på Fiborgtangen, Gråmyra, Moan og Trekanten. For å øke muligheten for å etablere detaljhandel på det resterende området på Moan, bør plasskrevende handel på sikt flyttes fra Moan til Gråmyra slik at det fungerer som avlastningsområde.

Kommunens erfaring er at det er en økende interesse for næringstomter i Levanger fordi områdene nærmere Trondheim er begrenset, samtidig som Levanger ligger i den store arbeidsregionen rundt Trondheim. Kommunen er av den formening at behovet for arealer øker hvis vi legger til rette for det. Derfor er det ønskelig å ha tilgjengelig areal både for besøksintensive næringer og industri, lokalisert etter ABC-prinsippet. Det er lite tilgjengelig areal for nyetablering av industri og plasskrevende næring. Dersom en skal tilby næringsareal i kommunen kan en enten ta i bruk nye arealer med lavt konfliktpotensial, men som ligger langt unna eksisterende infrastruktur eller videreutvikle eksisterende næringsklynger men godta at dette medfører omdisponering av dyrkajord og viktige naturverdier. Levanger mottar signaler fra regionalt hold både på at det er ønskelig å videreutvikle eksisterende næringsklynger, men at det også er klart best for naturverdiene knyttet til mudderfjæra og utløpet av Hotransvassdraget om det ikke skjer videre utvikling av næringsområde på Fiborgtangen. Samtidig anerkjenner statsforvalteren at Hotrandeltaet er regulert til næringsformål. Dette stiller kommunen i en vanskelig posisjon hvor en må velge mellom å ikke ha næringsareal å tilby, åpne for nye næringsområder der det ikke har vært næring tidligere (hvor konfliktpotensialet kan være betydelig og etableringskostnadene høye), eller utvikle eksisterende næringsklynger når dette går på bekostning av naturverdier eller dyrkajord.

Dyrkajord utgjør mye av kommunen, og det er et viktig mål på nasjonalt og lokalt nivå å minimere tap av dyrkajord. Omdisponering av skogområder i ytterkanten av utmarksområdene er heller ikke uten konflikt. Disse skogområdene har viktig verdi som karbonlager, for friluftsliv, landskap, naturmangfold og vern mot naturfare. Dersom en skal se bort fra områder med dyrkajord og prioritere nærhet til E6 og annen eksisterende infrastruktur, fins det noen større sammenhengende grøntområder som utgjør potensielle fremtidige næringsareal. Disse er skravert med gult i kartet under, og er om lag 500 da +/-. De fleste av disse områdene er bratte og kuperte og vil ha behov for en del terrengbehandling. Det minst kuperte terrenget finner vi i det gulskraverte området ved Mule, men den største grunneieren i dette området er negativ til omregulering. Det sørligste og de

10

to nordligste gul-områdene innenfor kartutsnittet er registrert som viktige friluftslivsområder i kommunens friluftslivskartlegging.

Gule områder = poteniselle større næringsarealer, sirkler = alternativer for fremtidig E6-kryss.

Fremtidig E6-utbygging, som legger opp til at det skal bli færre kryss langs E6 sammenlignet med i dag, vil påvirke attraktiviteten til eventuelle fremtidige større næringsarealer. I skrivende stund er det ikke vedtatt trasé-valg for fremtidig E6 mellom Åsen og Verdal. Det foreligger dog tre traséalternativer. Gult og rødt alternativ forutsetter én kryssplassering vest for Skogn og én ved dagens avkjøring til levanger sentrum på Moan. Rødt alternativ plasseres krysset ved Levanger sentrum noe lengre nord enn gult alternativ (begge representert av røde sirkler i kartet over). Blått alternativ innebærer kryss litt sør for Gråmyra, og på Heir (blå sirkler). Gulskraverte områder mellom Ekne og Skogn har fordel av at de ligger nært fremtidig kryssplassering ved Skogn, og nært nærings- og industriområde på Fiborgtangen. Det er forholdsvis god tilgjengelighet til havn og jernbane.

Vassmarka nord for Åsen sentrum er et større område som ligger godt til rette for fremtidig næringsutvikling. Området reguleres i egen reguleringsplanprosess i samarbeid med Nye Veier.

Nyetablering og utvidelse av næringsarealer skal sikres strengere krav for arealutnytting. Det legges opp til at bakkeparkering kan oppta maksimalt 25 % av tomtearealet, og ubebygd areal skal opparbeides som grøntareal. Flere av næringsarealene som er foreslått av private tiltakshavere er avsidesliggende tomter av middels størrelse. På slike arealer er det ikke ønskelig å åpne for typer næring som medfører mye besøk eller transport, men heller lagervirksomhet, verksted o.l.

Fritidsbebyggelse

Levanger har mye variert natur og landskap, både fjord og fjell, og er en av de største hyttekommunene i Trøndelag. I Levanger har det vært høyt utbyggingspress i strandsonen og høyt konfliktpotensial med reindriftsinteresser på fjellet fordi man har åpnet for betydelig hyttebygging i

11

slike områder tidligere. Det er tilsynelatende mange ledige hyttetomter i gjeldende planverk, både ved fjorden og på fjellet. Mange ledige tomter har stått ledige i flere tiår og kan sånn sett vurderes som utilgjengelig enten ved at de ikke er attraktive nok for salg, eller ved at grunneier ikke har ønske om å utvikle hytter.

I forbindelse med oppstartsfasen av rulleringen av kommuneplanens arealdel har det kommet inn mange private innspill til nye hytteområder og tomter. Flere av innspillene kommer i konflikt med jordvern og det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Siden hyttebygging ikke regnes som tiltak med stor samfunnsnytte er det etter en planfaglig vurdering ikke forsvarlig å tillate plassering av nye hyttetomter på dyrkajord eller i 100-metersbeltet langs sjø. Derfor er alle hyttetomter i strandsone og på dyrkajord avvist i administrasjonens høringsforslag. Eventuelle deler av planforslagene som ikke kommer i konflikt med viktige hensyn, foreslås lagt frem for høring. I praksis medfører en slik håndtering av planinnspillene en beskjeden fortetting heller enn en utviding av bebygde områder. På fjellet har det kommet inn tre innspill om fremtidige hytteområder: fortetting innenfor hytteområde like sør for Vulusjøen, nytt hytteområde på Torsbustaden mellom skianlegg og Langfylltjønna, og videreutvikling/utviding av eksisterende hyttefelt på Stjørdalsida nord for Bulandsvatnet ved kommunegrensa. Dette opplever kommunen at er i tråd med fylkesetatenes tilbakemelding om at fortetting er mindre konfliktfylt enn å ta i bruk nye arealer til fritidsbebyggelse.

Det har vært en diskusjon rundt å endre tillatt utnyttingsgrad for hytter. Tidligere har normen i Levanger vært at hyttetomt kan bebygges med maks 120 m2, hvorav hytte maksimalt kan utgjøre 90 m2 og uthus/anneks maks kan utgjøre 30 m2. Mange ønsker i dag å ha bod og do i hytta fremfor i eget uthus, og da er det ønskelig å legge til rette for dette gjennom å ta bort kravet om at hytta maksimalt kan utgjøre 90 m2 av totalt tillatt BYA på 120 m2. To bygg på til sammen 120 m2 opptar ikke mindre plass i terrenget enn ett bygg på samlet 120 m2. Øvre grense for samlet tillatt BYA står uendret, og er fortsatt beskjedent sammenlignet med mange andre kommuner i og utenfor Trøndelag. I vedlagt utredning: «Konsekvenser av oppdatert planstatus for gamle hyttefelt i og ved strandsonen i Levanger kommune» er konklusjonen at en slik endring av de generelle hyttebestemmelsene vil få liten konsekvens for natur og friluftsliv i Levanger kommune, også i strandsoneområdene med høyest utbyggingspress.

Sentrumsformål I kommunedelplanene For Skogn og Åsen vil de gamle raster-reguleringsplanene utgå og erstattes med tilsvarende oppdatert arealformål. For å sikre tilstrekkelig fleksibilitet og høy arealutnytting benyttes arealformålet sentrumsformål i sentrumskjernene. Dette formålet åpner generelt for forretning, tjenesteyting, boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning, herunder nødvendige grøntareal. Sentrumsformål er inndelt i soner hvor det er presisert nærmere hvilke formål som tillates. For å sikre god arealutnytting skal 1. etasje i høyest mulig grad forbeholdes formål som skaper aktivitet, mens boliger tillates fra 2. etasje og opp.

Offentlig tjenesteyting

Det er for tiden grei kapasitet ved skolene og barnehagene i Levanger, men trykket varierer med ulike år og generasjonsskifter. Det er størst press på sentrumsskolene Nesheim og Frol, og Levanger ungdomsskole. Det er mulig å håndtere presset kapasitet ved å gjøre endringer i hvordan skolen bruker arealene sine eller, endre skolekretsene, permanent eller midlertidig. Det er uansett viktig å ivareta ledig areal i tilknytning til eksisterende skoler for eventuell framtidig utvikling slik at disse ikke bygges igjen av andre formål. Det samme gjelder for barnehager og helseinstitusjoner. I dette

12

planforslaget foreslås det å regulere ny barnehagetomt ved Fossingelva nord for Åsen sentrum, og ved Håmmårsvegen sørvest for Åsen sentrum. I tillegg er det foreslått tatt ut regulert ubebygd barnehagetomt midt oppi friområde i Holåsen, Skogn. Dette for å ivareta hensynet til kulturminne og sammenhengende grønnstruktur. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Det har ikke fremkommet behov for etablering av større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur gjennom arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel. I vedlagt konsekvensutredning er det lagt ved en vurdering av hvilke tiltak som vil kunne utløse behov for gang og sykkelvei, og/eller kapasitetsutviding av vann- og avløpsanlegg. Grønnstruktur Generelt Levanger kommune har relativt store asfaltflater i forhold til grønnstruktur i tettbygde strøk. Dette er det aktuelt å gjøre noe med. Sammenhengende asfaltflater kan skape problemer med overvann ved kraftige regnskyll. De blir som barrierer for biologisk mangfold, og bidrar lite til ikke til estetisk utforming av utearealer. Når vi åpner for fortetting og transformasjon i sentrumsområdene Åsen og Skogn er det viktig å stille strengere krav til opparbeiding av grøntareal. Det er en fordel at mye av dette grøntarealet gis et naturlig fremfor et parkmessig preg. Villblomster, høyt gress og kratt har mye større verdig for pollinerende insekter og andre arter enn kortklipte plenstriper.

Levanger har også i tidligere kommuneplan hatt gode retningslinjer for forvaltning av grønnstruktur, som har satt fokus på å bevare sammenhengende grønnstruktur og streng behandling av tiltak som kan oppstykke grønnstruktur. Grønnstrukturen har høy verdi for naturmangfold og friluftsliv. Der en sammenhengende grønnstruktur som også er et friområde oppstykkes av privat bebyggelse eller beite-/nydyrkingsareal, vil den allmenne ferdselsretten i området opphøre. Det er derfor viktig å være oppmerksom på dette ved behandling av saker som kan påvirke grønnstrukturen.

Badeplasser/friområder ved sjø

Friområde/badeplass ved Langåsdammen og Hammervatnet er allerede omdisponert areal som inntil nå ikke er regulert til det formålet de har funksjon som. Det regnes med at en omregulering til friområde ikke utløser krav om KU da det ikke er snakk om en reell arealendring. Omdisponering av LNFR-areal til grønnstruktur/friområde på kommuneplannivå utløser ikke erstatning.

Det har vært et mål med kommuneplanarbeidet å finne egnet område for offentlig badestrand med sentral plassering på Ytterøy. Dette har vært etterspurt bl.a. gjennom By&BygdeLAB. Manglende tid og ressurser har medført at kommuneplanforslaget fremmes uten forslag om badestrand på Ytterøy. Det vurderes også at tiden kanskje ikke ennå er moden for å plassere en slik badestrand, da det pågår et prosjekt med autonom (førerløs) ferje til Ytterøy. Da må ferjeleiet oppgraderes og kanskje flyttes, og da er det ikke rett tid å lande en plassering ved Hokstad.

13

Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift Jordvern Det er i denne planprosessen lagt stor vekt på jordvernet, og både dyrkajord, dyrkbar jord og beiteareal er gitt høy status i forbindelse med konsekvensutredningen. Samlet sett medfører planforslaget en omdisponering av omtrent 53 da opparbeidet jordbruksareal, samt en del potensielt dyrkbart areal fordelt slik:

(Ikke alt dyrkbart areal kan regnes som reelt dyrkbart, men det er likevel synliggjort i tabellen under)

Arealformål Omdisponert jordbruksareal Bolig 42 potensielt dyrkbart areal (Skillelia) Ca. 30 da fulldyrka jord, 15 da innmarksbeite og 5 da potensielt dyrkbar jord (Åsen), ca. 50 da potensielt dyrkbar jord (Halsan) Fritidsbebyggelse 2 da innmarksbeite Næring 21 da dyrkbar jord (Kløvjan Østre, Okkenhaug), 42 da dyrkbar jord (utvidelse Gråmyra) 1 da fulldyrka jord (Simons interiør, Åsen) Råstoffutvinning Ca. 27 da potensielt dyrkbart areal som kan tilbakeføres til LNFR etter endt uttak. Offentlig tjenesteyting Ca. 7 da potensielt dyrkbar jord Samferdsel (gang- Ca. 5 da dyrkajord (gs-veg Solbakken og Skillelia) (NB: veldig /sykkelløsning og utbedring unøyaktig estimat) av adkomstveger)

Fremtidig områderegulering av Ytterøy sentrum kan også medføre omregulering av om lag 12 da fulldyrka jord, (eller mer avhengig av utbyggingsomfang).

I forbindelse med politisk 1. gangsbehandling i Plan- og utviklingsutvalget ble hele eiendommen med gnr./bnr. 212/2 ved Håmmårsvegen, Åsen foreslått tatt med i høringsforslaget. Dette økte vesentlig andel omdisponert dyrkajord i planforslaget.

Skog Arealbruksendring fra skog til annet formål er noe som får stadig mer oppmerksomhet. Avskogingen i Levanger i fra 2010 til 2015 er i størrelsesorden 1 700 daa der hoveddelen går til dyrka mark og beite, og rundt 150 daa til annet utbygd areal. I løpet av et skogsomløp tilsvarer denne avskogingen binding av i overkant 3 års utslipp fra vegtrafikk i Levanger kommune. Det er grunn til å tro at denne trenden også er gjeldende eller forsterket i siste 5 årsperiode.

Omregulering fra skog til annet formål medfører med det et betydelig tap i CO2-binding. I forhold til å ta skog til annet areal bør det vurderes markas produksjonsevne, dvs. hvor mye tømmer som kan produseres på arealet. Dette er viktig både i forhold til lagring av CO2, men også verdiskapingspotensialet på arealet. Det er også viktig å vurdere når i skogens omløp en går inn og gjør arealbruksendringen. Skog som vokser godt, vil også binde mest CO2.

Natur- og friluftsformål Muligheten til å utøve friluftsliv verdsettes veldig høyt av Levanger kommunes innbyggere. Dette har kommet tydelig frem i folkemøter i forbindelse med By&Bygdelab. For å få bedre oversikt over viktige friluftlivshensyn har Levanger kommune gjennomført en friluftslivkartlegging i 2017. Sentrumsnære friluftslivsområder som står i fare for å komme under utbyggingspress gis i rullert

14

kommuneplan en hensynssone for friluftsliv. Dette vurderes å være aktuelt for Børsåsen ved Skånes og Holåstoppen, Skogn. I områder med hensynssone for friluftsliv skal hensynet til friluftslivet få høyest prioritet. Det er ikke ønskelig å omregulere områdene fra LNFR-areal fordi områdene skal fortsatt kunne skjøttes og drives i tråd med landbruksformålet. Nydyrking bør ikke tillates innenfor disse arealene, da det kan komme i konflikt med allmennhetens rett til fri ferdsel. Hogst kan og bør tillates. Hensynsfull hogst kan være fordelaktig for friluftslivshensynet da det åpner opp gjengrodde steder, tillater lys og utsikt, og gir god vekst for villbær.

Reindrift

Feren reinbeitedistrikt strekker seg over Meråker, Stjørdal, Verdal og Levanger, og er et helårsbeitedistrikt, dvs. at reinen beiter i distriktet hele året rundt. Ulike inngrep, hovedsakelig hyttebygging, vassdragsregulering, nydyrking, sperregjerder i landbruket og skogvegbygging medfører forstyrrelser for reindriften. Reinen er spesielt sårbar og var for forstyrrelser i kalvingstiden. Høyt press fra friluftsliv og ferdsel i sommerbeiteområde kan påføre dyrene mye stress og føre til at kalven kommer bort fra mora.

I revidert arealdel foreslås det noe ny utbygging og fortetting innenfor beiteområder for rein: Nytt hyttefelt like ved skianlegg på Torsbustaden, en fortetting inntil 15 nye hytter sør for Frolvulusjøen, og en beskjeden utvidelse av eksisterende hytteområde nord for Bulandsvatnet mot kommunegrensa til Stjørdal. Foreslåtte tiltak i reinbeiteområder regnes å ha lav direkte negativ konsekvens da utbygging foreslås innenfor allerede bebygde områder og i utkanten av vinterbeiteområder. Det er likevel en kjent sak at økt press og forstyrrelser som følge av økt friluftslivsaktivitet og ferdsel i områdene bidrar til forstyrrelser og negative konsekvenser for reindrifta. Økt friluftslivsaktivitet og ferdsel har sammenheng med antall hytter og grad av tilrettelegging i fjellet, men det er også andre faktorer som spiller inn, som trender innenfor trening og friluftsliv, etc. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Byggegrense mot sjø Byggegrense mot sjø kan legges inn som en fysisk grense i plankartet eller tydeliggjøres gjennom en bestemmelse. I denne planen er byggegrensa tydeliggjort gjennom bestemmelse. Byggegrense følger eksisterende byggelinje mot fjord/saltvann i områder med klar tettbebygd karakter, men minimum 20 m fra vannkanten. For Hoklingen, Movatnet og Sønningen gjelder den generelle 100- metersregelen, for øvrige vann og tjern er det generelle byggeforbudet satt til 50 m.

15

Drikkevann Hoklingen, Movatnet og Sønningen er regulerte drikkevann i kommunen. I tråd med overordna føringer er det i revidert kommuneplan avsatt hensynssone for drikkevann som dekker nedslagsfeltet/vanntilsigsområde ved drikkevannene. Siden nedslagsfeltet til Movatnet/Hoklingen strekker seg over veldig stort i areal har det vært nødvendig å dele inn hensynssonen i flere soner med strengest begrensninger nærmere drikkevannskilden. Begrensningene i aktivitet og tiltak er i stor grad basert på de gamle klausuleringene av Hoklingen/Movatnet fra 1990 med soneinndeling. Klausuleringene fra 1990 er modne for oppdatering siden de mangler lovhjemmel og er utdaterte i forhold til dagens lovverk. Det bør settes i gang en prosess for å få ordnet dette.

Flerbruksområder med akvakultur

I Nasjonale forventninger til regionalt og kommunalt planarbeid kommer det tydelig frem at fylkeskommunene og kommunene forventes å avsette tilstrekkelig areal til ønsket vekst i oppdretts- og havbruksnæringen gjennom oppdaterte planer, som også ivaretar miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. FN’s bærekraftmål 14 understreker også at vi må bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Levanger kommune ønsker å åpne for akvakultur i områder med lavt konfliktpotensial med andre hensyn. For å gi næringen nødvendig fleksibilitet følges anbefalt prinsipp fra Fiskeridirektoratet om å åpne for akvakultur i alle sjøarealer som ikke skal prioriteres til andre hensyn. Samtidig anbefales det at hensynet til lokale fiskeinteresser skal gis høy prioritet. Flere arealformål i sjø kan kombineres. Aktuelle formål er natur, ferdsel, friluftsliv, fiske, teknisk infrastruktur, og akvakultur. Ikke alle områder som åpnes for akvakultur vil ha tilfredsstillende miljøforhold som kreves av næringen, så mesteparten av arealet som åpnes for akvakultur vil ikke utbygges med anlegg.

Levanger kommune velger å ikke benytte adgangen gitt i PBL § 11-11 pkt. 7 til å legge begrensninger for hvilke arter eller artsgrupper det kan drives oppdrett av, utover de begrensningene som allerede er gitt i Trondheimsfjordens status som Nasjonal laksefjord. Det innebærer at det er Fylkeskommunen som akvakulturmyndighet som avgjør hvilke akvakulturtiltak som kan tillates innenfor avsatte akvakulturområder etter en søknadsprosess.

Det åpnes for områder til akvakultur i kombinasjon med andre arealformål i sjø. Fastsetting av disse områdene er basert på en kartleggingsøkt i samarbeid med kjente interessentgrupper og personer, og er forsøkt lagt utenom viktige gyte- og oppvekstområder og populære fiskeområder. Arealene er også plassert mer enn 5 km fra utløpet av Verdalselva, som er et nasjonalt laksevassdrag.

I kartleggingsøkten fikk vi også innhentet lokalkunnskap om viktige oppvekstsområder for hummer. Disse områdene er foreslått regulert til Naturområde i sjø, med begrensninger i bruk og aktivitet som vil medføre høy risiko for skade på dyre- og plantelivet. Dette gjelder også fiske med stående redskap som garn og teiner. Åsen sentrumsutvikling Eksisterende nyere kunnskapsgrunnlag: Studentoppgaver Åsen 2018

Masterstudenter i faget "Arkitektur og stedsforming" ved NTNU Trondheim hadde i høsten 2018 sentrumsutvikling Åsen som case for gruppesemesteroppgave. Studentene skulle blant annet se på mulige utviklingsretninger/strategier, utfordringer og fremtidig arealbruk. Flere av studentoppgavene beskrev Åsen som landlig tettsted med potensial for vekst og urbanisering.

16

Forslagene til utviklingsstrategier omfattet ulike konsepter som blant annet sjøbygda, pendlerbygda og økobygda. Flere av oppgavene hadde spreke og gode forslag til fremtidig arealbruk og transformasjon, dog noen av forslagene var mindre realistiske sett ut fra innbyggertall og økonomisk bærekraft. Noen av de beste konkrete forslagene for fremtidig utvikling av Åsen sentrum omfattet: miljøgate gjennom sentrum med 40-sone, pendlerparkering ved jernbanen, gangbro over Fossingelva til Vatn, og videre satsing på torget ved jernbanestasjon og akse til dagligvarebutikk/skole.

Åsen By&Bygdelab

Åsen By&bygdelab ble avholdt 18.09.19 på samfunnshuset. Planprosessen vi stod opp i ble presentert for de fremmøtte og innbyggerne i Åsen fikk mulighet til å komme med innspill til de ulike planområdene. Innspillene som var relevante for kommuneplanens arealdel er oppsummert og kommentert i vedlagt konsekvensutredning.

Knutepunktsutvikling langs Trønderbanen

Trøndelag fylkeskommune har engasjert Asplan Viak til å utarbeide en rapport om knutepunktutvikling. Rapporten er ennå ikke ferdig/publisert, men Levanger kommune har fått innsyn i noe av det foreløpige arbeidet.

Følgende er fremhevet som viktige grep for videreutvikling av Åsens stasjon og Åsen som tettsted:

• Forme et kompakt omstigningspunkt med god lesbarhet hvor de ulike funksjonene utenfor stasjonen er lokalisert og minimering av arealbeslag knyttet til trafikale behov. • Kjørende trafikk henvises vest for stasjonsbygningen (lilla) mens myke trafikanter ankommer stasjonsområdet fra øst. Bussholdeplass, for bestillingstransport og skolebuss, er plassert rett utenfor stasjonsbygningen, men de fleste busser stopper fortsatt på E6. • Lage en bedre og tydeligere forbindelse mot Åsen sentrum med en ny akse (rosa). Denne aksen blir et nytt grønt byrom og en kort forbindelse mellom viktige målpunkt i Åsen for gående og syklende. Dette kan bidra til en mer bymessig utforming, markere Åsen som et tyngdepunkt og bryte ned barrieren av E6. Ved historiske stasjonsområder var parkarealer ofte en del av reiseopplevelsen som bidro til økt attraktivitet, bidro til bymiljøet og ga mulighet til å vente i hyggelige omgivelser, men har i senere tid i stor grad blitt fjernet som følge av økt arealbehov til trafikale funksjoner. • E6 foreslås omarbeidet fra en hovedveg til miljøgate som er mulig å krysse i plan for myke trafikanter. • Bussholdeplasser på dagens E6 foreslåes noe justert, slik at de blir mer samlet og konsentrert til aksen mellom stasjon og sentrum på nordsiden. Kryssing i plan vil korte ned gangavstand i knutepunktet mellom stasjonen og holdeplassene. • Etablere ny gang- og sykkelbru over sporene som knytter dagens gangvegnett sammen med ny forbindelse til sentrum samt stasjonen. Barrieren av jernbanen kan nedtones gjennom med dette grepet. • Fortettingspotensialet er illustrert i områder nærmest stasjonen, både nordøst og sør for sporene, og i de mest sentrale delene av Åsen. Arealene kan fortettes med bolig og næring i tilpasset skala. Det kan tilrettelegges for mer konsentrert boligbebyggelse i sentrum og mer åpen bebyggelse ut fra sentrum. Boligtypene bør sikre en variasjon i botilbudet. Iht ABC- prinsippet bør det tilrettelegges for publikumsrettet dagligvare, forretning, tjenesteyting og kontor i Åsen. Plasskrevende industri og næring lokaliseres andre steder (Vassmarka). Det er

17

gjennomført en egen GIS-analyse som har avdekt aktuelle fortettingsareal og konfliktnivå med tanke på tettstedsutvikling på lengre sikt, se vedlegg 1. • Arealene på sørsiden av jernbanespor er vist som et reserveareal for utvikling. Det går en høyspentlinje over området, og det bør undersøkes nærmere hvilke føringer dette gir for utvikling av dette området. Arealene kan evt benyttes for langtidsparkering, dersom det etableres en god gangforbindelse over til stasjonsområdet.

Prinsipp for konseptutvikling Åsen. Kartet er hentet fra et foreløpig utkast til rapport om knutepunktsutvikling langs Trønderbanen, utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune I det foreløpige utkastet til rapporten står det også følgende om fortetting i sentrum:

Bebyggelsen i Åsen er karakterisert av lav, åpen bebyggelse i 1-3 etasjer. Ved fortetting bør utnyttelsen økes noe for å få en mer effektiv utnyttelse av arealene. Samtidig må det nye som tilføres spille på lag med det eksisterende, og dette kan f.eks. tilsi bebyggelse i liten skala og med varierte høyder i 2-4 etasjer. En høyere utnyttelse vil bidra til å markere tettstedet Åsen som tyngdepunkt i sammenheng med omlandet.

Fortettingspotensial

Fortettingspotensial kan vurderes på ulike måter avhengig av hva som skal fortettes, om det er ubebygde lommer mellom, og i utkanten av bebyggelsen, sentrumsbebyggelse, eller store eneboligtomter (såkalt eplehagefortetting). Ved vurdering av fortettingspotensialet vurderes her de allerede bebygde områdene.

I Åsen sentrumskjerne kan ca. 56 da sikres høyere tillatt utnytting ved at det åpnes for inntil 4 etasjer. Dersom en trekker fra nødvendig areal til infrastruktur og grøntareal kan en regne med at omtrent halvparten av arealet kan bebygges med boliger. Med høy fortettingsgrad, f.eks. 6 boenheter per dekar, tilsvarer dette (avrundet) ca. 170 boenheter. Fra før er det ca. 45 boenheter i

18 dette området, så økningen blir på omtrent 125 boenheter. Dette kan bidra til å dekke antatt boligbehov på Åsen i lang tid fremover.

I eneboligområdene som omfattes av kommunedelplanen, åpnes det for at man kan fortette til sammen 4 boenheter inkludert eksisterende boenheter uten krav om detaljregulering. Eneboligtomtene er imidlertid små og for det meste plassert i skråning, slik at det er lite sannsynlig at noen setter inn ressurser på å fortette disse tomtene. Åsen er dessuten et lite tettsted der bo- attraktiviteten trolig er tett koblet mot muligheten for å ha egen enebolig med garasje og privat uteområde.

Åsen sentrumsutviklingsstrategi, konklusjon

Følgende grep sikres gjennom kommunedelplan Åsen sentrum:

• Åsen stasjon som knutepunkt videreutvikles. o Tomta på motsatt side av jernbanestasjonen reguleres til langtidsparkering for pendlere. • Torget nordvest for Åsen stasjon styrkes som møteplass • Det innerste sentrumsområdet sikres bedre arealutnytting. o Hele området reguleres til sentrumsformål. o Forretning, tjenesteyting, service og kontor legges til sentrumssonen. Plasskrevende næring og industri forbeholdes Vassmarka. o Høyder inntil 12,5 m tillates, men det skal sikres variasjon i byggehøyden. Dette åpner for 2 til 4 etasjer. o Det blir strengere parkeringskrav for bolig og næringsformål. Maks. 20 % av tomtearealet for næring/kontor kan nyttes til bakkeparkering. Ubebygd areal skal opparbeides med vegetasjon/grønnstruktur. Parkering skal fortrinnsvis løses i kjeller. • Det legges vekt på sammenhengende gang-/sykkelforbindelser som fremmer friluftsliv og folkehelse. o Det inntegnes gangbru over Fossingelva som binder sentrumsområdet sammen med Vatn-området. o Eksisterende badestrand ved Hammervatnet reguleres til friområde. • Det sikres nok varierte boligmuligheter innenfor gangavstand til sentrum til å dekke fremtidig behov. o Det åpnes for mer leilighetsbygging i sentrumssonen o Det reguleres nye boligområder ved Håmmårsvegen og Hovsåsen, og utvidelse av sentrumsboligene nordvest i sentrum. o Det åpnes fortsatt for spredt boligbygging i Grennemarka. Selv om dette er sentrumsnært og sånn sett kunne blitt regulert til boligområde, er det såpass få egnede tomter for bolig her som ikke kommer i konflikt med jordvernet. • Sammenhengende grønnstrukturer innlemmes i kommunedelplanområdet. Kantvegetasjonssone langs bekker og elver sikres med formål grønnstruktur. • Åsens kvaliteter som landlig tettstedsområde ved Hammervatnet skal ivaretas. Selv om stedet sikres urbane kvaliteter, skal ny bebyggelse spille på lag med eksisterende bebyggelse og gis et tradisjonelt uttrykk.

19

Skogn sentrumsutvikling Eksisterende nyere kunnskapsgrunnlag: Skogn By&Bygdelab

Skogn By&bygdelab ble avholdt 19.09.19 i Skogn Helsetun. Planprosessen vi stod opp i ble presentert for de fremmøtte og innbyggerne i Skogn fikk mulighet til å komme med innspill til de ulike planområdene. Innspillene som var relevante for kommuneplanens arealdel er oppsummert og kommentert i vedlagt konsekvensutredning. Det ble tydelig at tilgangen på (fortrinnsvis grønne) møteplasser var viktig for innbyggerne i Skogn. Skognparken er i dag høyt verdsatt av innbyggerne, men er beklageligvis privateid og regulert til privat uteområde for nyregulerte boliger - Sentrumsgården. Den fremtidige tilgjengeligheten for allmennheten er dermed usikker. Foruten Skognparken mangler det sentrumsnært friområde/park.

Mulige utviklingsretninger Skogn sentrumskjerne

Sentrumskjernen Skogn er tett bygd og det meste av areal foruten infrastruktur er i privat eie. Det er dermed utfordrende å identifisere plangrep som på kort sikt kan styre sentrumsutviklingen i en ønsket retning. Derfor er det viktig å først identifisere en ønsket retning, eller fremtidsvisjon for Skogn sentrum. Basert på erfaringer fra By&bygdelab er følgende faktorer viktige for mange:

• Finne areal til samlingspunkt/aktivitetsområde for barn og unge • Avsette areal til friområder/parker • Åpne for mer boligbygging

Trender i tiden er økt fokus på sosial bærekraft, opparbeiding av (blå-)grønne strukturer og fremkommelighet for gående og syklende.

I dag er sentrumskjernen i Skogn disponert slik:

20

For å skape aktivitet i sentrum og gjøre det mer attraktivt å gå, sykle, ta tog, er det aktuelt å styrke sammenhengen med Skogn stasjonsområde og legge til rette for langsiktig utvikling av et naturlig midtpunkt/møteplass i sentrumskjernen med grønne kvaliteter. Tilrettelegging for bilbruk og store asfaltflater må få lavere prioritering.

For å oppnå en eller flere av utviklingsretningene beskrevet under må kommune, innbyggere og utbyggere ta målbevisste valg og jobbe sammen mot felles mål som oppleves som fordelaktig for alle. Transformasjon av et bebygd sentrumsområde skjer ikke over natten, men gradvis over tid og etter evne og vilje fra grunneierne. Kommunen må bidra med gode retningslinjer og støtte gode private initiativ. Underveis er det viktig å ikke godkjenne grep som legger hindringer for ønsket fremtidig utvikling. Under er det beskrevet 6 ulike alternativer for fremtidig sentrumskjerneutvikling som i ulik grad legger til rette for bolyst, aktivitet, lek og møte mellom mennesker. En generelt strengere parkeringsnorm og strengere krav om opparbeiding av grøntareal er en forutsetning i alle alternativene. Alternativ 1, Stasjonsområdet

Skogn stasjonsområde fremstår delvis attraktivt for opphold i dag, men benyttes nok først og fremst av de som skal reise med toget. I dag er området et sted hvor man kan sitte og slappe av, se på tog, og møte mennesker. Området er ikke tilrettelagt for lek og arrangementer. Det er tre gangveiforbindelser fra stasjonsområdet. Store deler av området disponeres til parkering. Dersom det blir mer behov for parkeringsareal i fremtiden kan p-plass utvides i retning nordover, bort fra sentrumskjernen.

Arealet som er tilgjengelig for videre utvikling som park og møtested er ca. 1,7 da, dvs. mindre enn dagens tilgjengelige areal, fordi den sørligste delen av området er omdisponert til gangvei/rampe til undergang i nyere reguleringsplan for planfri jernbaneovergang.

Mulig P- Framtidig Parkering Park Stasjons/vente- utvidelse omdisponering areal infrastruktur

En mulig fremtidig utvikling av jernbaneparken bør spille på lag med stasjonsarealet/ventearealet, Gamle E6, og kort forbindelse til privat park, Skognparken. Når fylkesvei 754 en gang legges utenom sentrum, på motsatt side av stasjonsområdet, vil det bli mindre gjennomgangstrafikk i Gamle E6. Dette gjør at Gamle E6 kan få et mer gatemessig og rolig uttrykk som er bedre tilpasset myke trafikanter. Med levende bolig- og forretningsfasader ut mot gata blir dette et mer attraktivt strøk.

21

Stasjonsparken kan legges til rette med noe utstyr for lek, som f.eks. kan spille på tog-tematikken. Noe av utstyret må kunne brukes av barn med nedsatt funksjonsevne. Dersom området skal tilpasses små barn må sikkerheten ivaretas, f.eks. med gjerder/hekk. Sittearealer, delvis under tak, f.eks. paviljong/pergola/gapahuk gjør arealet mer tilgjengelig for alle alders- og brukergrupper.

Styrker Svakheter Suksessfaktorer Tidlig avklaring med Knytter sammen stasjonsområdet og Deler av dagens parkareal er allerede jernbanemyndigheten hva som er sentrum omregulert til gangvei ønskelig/mulig å oppnå Tar i bruk eksisterende areal til Lite areal Mest mulig grøntareal opphold Forutsetter sammenfallende Mer attraktivt å reise med tog God skjerming mot tog interesser med jernbanemyndigheten Naturlige og attraktive gang- Mindre naturlig Offentlig areal forbindelser mellom stasjon og øvrig midtpunkt/samlingssted for alle sentrumskjerne Transformasjon av Gamle E6 fra Mindre egnet til lek, og øker risiko for Solrikt trafikkert bilvei til gate med bedre kryssing over bane tilpasning for myke trafikanter Støy fra jernbanen Mulig konflikt med andre

utviklingshensyn for jernbane

Alternativ 2, Byparken (Inspirasjon: Blinkparken, Stjørdal)

Mange ønsker seg et sentralt park-/aktivitetsområde i Skogn. Skognparken er i dag populær og oppleves som en offentlig park som gjennom tidene har vært brukt til arrangementer. Denne parken er dog privat og regulert til felles privat uteoppholdsområde for de som er tilknyttet eiendommen. Det er dermed usikkert i hvilken grad denne parken vil fremstå som tilgjengelig for allmennheten. Størrelsen på arealet er redusert i gjeldende reguleringsplan. Mange kan nok derfor tenke seg en erstatning for dagens Skognpark. Ulempen er mangelen på ubebygd areal i sentrumskjernen av Skogn. Kommunen har mulighet til å kreve at tiltakshavere bidrar med offentlig uteoppholdsareal der det er rimelig sett ut fra tiltakets karakter og omfang. Få enkelttiltak kan utløse et slikt krav, men der det er flere grunneiere som på ulike tidspunkt skal gjøre tiltak på sin sentrumseiendom er det mulig å koordinere bidrag fra hver av disse tiltakshaverne gjennom en utbyggingsavtale, som kan benyttes til å opparbeide en offentlig tilgjengelig park som alle har felles interesse i. Dersom dette skal være gjennomførbart må en først ha en plan for ønsket plassering og utforming av parken. Gjeldende planbestemmelser knyttet til sentrumsformålet i Skogn sentrumskjerne må stille minimumskrav til opparbeiding av grønnstruktur og uteoppholdsareal. Det må være et krav om at arealet skal plasseres slik at det muliggjør videre utvikling ved eventuell transformasjon av naboeiendommene. Kommunen må, helst i samarbeid med relevante næringsaktører/eiendomsutviklere, utarbeide en mal for en frivillig utbyggingsavtale etter områdemodellen som beskriver hvordan avtaleparter sammen skal oppnå felles mål om opparbeiding av sentralt parkområde. Midler kan settes inn på fond underveis i prosessen og tas i bruk til opparbeiding av område når tiden er moden.

De tre firkantene i ulike nyanser av grønt viser mulig plassering og utstrekning av sentralt offentlig parkområde:

22

2 1

3

Rød pil illustrerer den korte, rette adkomstveien til jernbanestasjon. Alternativ plassering 1 gir mulighet for størst sammenhengende areal. Alt. 1 medfører omstrukturering av trafikken og avbrytelse av Åsveien. Eiendommene som i dag har adkomst fra berørt strekke av Åsvegen må få ny adkomst fra enten Gamle E6, eller hhv. Holandvegen og Åsvegen østgående. Ved valg av plassering 2 og/eller 3 unngår man å omdisponere deler av Åsvegen, men berørte eiendommer vil måtte få ny fremtidig adkomst. Det er i alle tilfeller naturlig at fremtidig utvikling av de berørte eiendommene resulterer i opparbeiding av mer grøntareal og mindre bakkeparkering og ineffektiv infrastruktur (adkomstveier). De tre ulike plasseringene muliggjør en rettferdig fordeling av areal som vil måtte omdisponeres. Levanger kommune eier i dag vegarealet i midten av kartutsnittet (rød pil). Siden det er lite hensiktsmessig å disponere dette til vegareal ved fremtidig transformasjon av området, kan det bli aktuelt med et slags makebytte av areal med de private grunneierne i området for å finne offentlig parkareal.

En sentrumspark kan opparbeides i større eller mindre grad. Lav grad av opparbeiding vil omfatte opparbeiding av grønne strukturer, sitteplasser og et par typer utstyr for lek/aktivitet. Høy grad av opparbeiding kan sammenlignes med Stadionparken i Levanger, eller Blinkparken i Stjørdal. Stadionparken er først og fremst et urbant og variert lekeareal med lite innslag av grønt, mens Blinkparken er inndelt i ulike seksjoner som gir mulighet for ro og rekreasjon, lek for de minste, lek for de større barna, sport og eldre-gymnastikk. Blinkparken har også innslag av vannspeil med fontene. For å oppnå et attraktivt og mangfoldig uteareal er det viktig å inkludere blågrønne strukturer, ha noen sitteplasser under tak, planlegge for nok areal til gjennomføring av arrangementer, og tilpasse til brukere (inkludert barn) med nedsatt funksjonsevne.

23

Foto: Bladet. Blinkparken i Stjørdal sentrum er en stor universelt utformet urban park som er preget av mye grønt og god belysning. Parken består både av varierte oppholdsmuligheter tilpasset ulike grupper, lekeapparater tilpasset barn i ulike aldre, treningsapparater for alle aldre, sykkel-/skatepark og fontene/vannspeil.

Styrker Svakheter Suksessfaktorer Lite tilgjengelig areal gjør det Parken eies av flere i felleskap – gir nødvendig å få flere utbyggere med En nøyaktig visjon for sluttproduktet muligheter på laget Krever arealomdisponering og mulig Krever en god utbyggingsavtale etter Mulig å få til variert park trafikk-omstrukturering områdestruktur Bør tilrettelegges med utendørs Mulig å opparbeide en del Kostbart – flere må dra lasset treningsapparater som kan benyttes grønnstruktur av alle aldre Lekeapparater som kan brukes av Naturlig midtpunkt i sentrum Langsom og mulig trinnvis utvikling barn med nedsatt funksjonsevne Offentlig tilgjengelig areal Krevende koordineringsjobb Samler alle alders- og brukergrupper Mulig å gjennomføre arrangementer

Alternativ 3, Skogn helsetun

Mye av lokalene i helsetunet står i dag tomme. Kommunestyret vedtok i møte 23.09.2020 å oppfordre Skogn Forum til å bruke by&bygdeLAB som arena for å involvere innbyggere og næringsliv i arbeidet med å finne gode løsninger for utvikling av Skogn sentrum, og for bruk av disponibelt areal i Skogn helsetun til beste for lokalsamfunnet og kommunen. I forbindelse med denne oppfordringen kan det være aktuelt å vurdere å avsette en liten offentlig park. Dersom bygningsmassen ikke skal omdisponeres, er det en del bakkeparkeringsareal som er mulig å omdisponere.

24

Park

Kartet over viser en mulig løsning for omdisponering av utearealer som muliggjør plassering av offentlig park med sentral beliggenhet på kommunes eget areal. Den beste løsningen er trolig å avvikle dagens adkomst fra Holanvegen. Om nødvendig kan en tilrettelegge for ny adkomst fra Gamle E6 ved baksiden av helsetunet. Innerste del av parken, omkranset av bebyggelse kan tilpasses til lek for små barn som er godt skjermet fra vei, og eller sitteplasser delvis under tak. Andre aktivitetsapparater og kanskje en scene/gapahuk for eventuelle arrangementer kan plasseres mot Holanvegen.

Styrker Svakheter Suksessfaktorer Lite behov for arealomdisponering Lite tilgjengelig areal God prioritering av arealbruk Finne alternative løsninger for Mulig å få til variert park Parkeringsareal må omdisponeres adkomst og parkering, helst i kjeller Bør tilrettelegges med utendørs Rask gjennomføring, avhenger ikke av Lek/bråkete aktivitet kan forstyrre treningsapparater som også kan andre grunneiere eldre på helsetunet benyttes av eldre Naturlig midtpunkt i sentrum Offentlig areal Samler alle alders- og brukergrupper Mulig å gjennomføre arrangementer

Alternativ 4, Gågata

En aktiv innbydende gågate med publikumsrettede fasader og sittemuligheter kan fungere som oppholdssted og møteplass. Fordelen er at tilrettelegging for gående og syklende øker attraktiviteten i sentrumsområder. En gågate alene dekker nødvendigvis ikke innbyggernes behov for aktivitet, utfoldelse og lek, men det finnes eksempler på at lekeapparater innlemmes i gatemiljøet, f.eks. utenfor Sabrura på Solsiden, Trondheim:

25

Foto: Tripadvisor

Gul skravur viser strekning som kan være aktuell å omdisponere og opparbeide til gågate, den nordligste delen (gul firkant til høyre) er mest aktuell. Trafikken vil måtte omfordeles til Holanvegen og Åsvegen østgående. Hvis ønskelig kan Åsvegen østgående og Handballvegen stenges for gjennomkjøring i kryss ved Skognparken. For at gata skal fremstå som gågate kan det tas inn elementer som trær/blomsterkasser, pen belysning og benker som også kan fungere som klatrestrukturer. Bølgete traseer for skateboard, sparkesykkel ol. kan friske opp gata og gjøre dette til et attraktivt sted for barn og ungdom. Fasadene mot gågata må fremstå som publikumsrettet og bidra til urbant preg. Asfaltflater/parkeringsplasser mot gågata må med tiden erstattes med butikk-, tjenesteytings- og spisestedsfasader. Underlaget i gågata kan med fordel opparbeides med noe annet enn asfalt, f.eks. steinheller som tåler en viss belastning. Det kan være nødvendig at deler av tilgrensende eiendommer opparbeides som del av gågata.

Styrker Svakheter Suksessfaktorer Mer tilrettelagt for ferdsel, mindre for Lite behov for arealomdisponering God trafikkanalyse aktivitet Tilstrekkelig med beplantning og Lite behov for opparbeidelse Ikke egentlig lekeareal belysning

26

Mindre potensial for opparbeiding av Levende fasader mot gågata, Rask gjennomføring grønnstruktur reguleres i plan Strukturer som både er sitteplasser, Spiller på lag med besøksnæring Trafikken må omstruktureres kunstverk og klatrestrukturer. Naturlig midtpunkt i sentrum og

forlengelse av Skognparken Offentlig areal Godt tilpasset visse typer

arrangement, f.eks. 17. mai

Alternativ 5, Takparken (Inspirasjon: Årnes, Åfjord)

Foto: Parken. Takparken på Parken kjøpesenter er tilgjengelig og gratis for alle de fleste dager i sommerhalvåret. Her er det ballbinge, klatreborg, benker og bord. Det er ikke mye innslag av grønt, men til gjengjeld gode sol- og utsiktsforhold.

Det kan legges til rette for en eller flere takparker ved eventuell fremtidig transformering av sentrumskjernen. Utbyggingsavtale etter områdemodellen der aktuelle tiltakshavere bidrar med rimelig bidrag kan være et aktuelt verktøy for å fasilitere ønsket utvikling.

27

De blå firkantene er noenlunde tilfeldig plassert i sentrumskjernen, og illustrerer mulige plasseringer av offentlig tilgjengelig takpark.

Styrker Svakheter Suksessfaktorer Mindre tilgjengelig, kanskje ikke Forutsetter godt samarbeid med Lite behov for arealomdisponering helårs minimum én grunneier Forutsetter inngang gjennom senter, Tilstrekkelig med beplantning og Mulig å få til variert park om ikke andre løsninger finnes belysning Bør oppfattes lett tilgjengelig og Rask gjennomføring; gj.føres for Mindre potensial for opparbeiding av synlig. Fordel med utendørs enkelt tomt grønnstruktur trapp/rampe Avhengig av godt samarbeid med Gode utsikts- og solforhold minst én grunneier Privat areal, mindre forutsigbar Naturlig midtpunkt i sentrum fremtid

Alternativ 6, Kommunalt friområde Skogntrappa

Arealet er i eldre reguleringsplan regulert til friområde for idrett og friluftsliv.

I møte med arbeidsgruppe for medvirkning til sentrumsutvikling av Skogn, opprettet av Skogn forum, kom det opp et forslag om å videreutvikle friområde med trimtrappa i Holåsen som sentral

28

møteplass og aktivitetsområde. Fordelen er at kommunen allerede eier arealet og det er bare 250 m til kryss ved Skognparken og COOP.

Styrker Svakheter Suksessfaktorer Tar i bruk eksisterende kommunalt Mindre sentralt i forhold til Gjøre området mer kjent i Levanger eid friområde sentrumskjerne Bør være lokalkjent for å finne frem Tilpasse til variert bruk for alle Gangavstand til sentrumskjernen lett brukergrupper Siden området er avsidesliggende, Mulig å få til variert park med mye bør det legges tilstrekkelig vekt på grønt kriminalitetsforebyggende tiltak Kan tilpasses til alle alders- og

brukergrupper I direkte tilknytning til større

turområde

Foto: Visit Innherred. Trimtrappa i Holåsen med tilhørende friareal.

Fortettingspotensial

Fortettingspotensial kan vurderes på ulike måter avhengig av hva som skal fortettes, om det er ubebygde lommer mellom, og i utkanten av bebyggelsen, sentrumsbebyggelse, eller store eneboligtomter (såkalt eplehagefortetting). Ved vurdering av fortettingspotensialet vurderes her de allerede bebygde områdene.

I Skogn sentrum kan ca. 50 da på vestsiden av jernbanen og 25 da på østsiden av jernbanen sikres høyere tillatt utnytting ved at det åpnes for inntil 4 etasjer. Dersom en trekker fra nødvendig areal til infrastruktur og grøntareal kan en regne med at omtrent halvparten av arealet kan bebygges med boliger. Med høy fortettingsgrad, f.eks. 6 boenheter per dekar, tilsvarer dette (avrundet) ca. 220 boenheter. Fra før er det regulert ca. 110 boenheter i dette området, så det er potensial for en dobling i antall boenheter. Dette kan bidra til å dekke antatt boligbehov på Skogn i lang tid fremover.

I eneboligområdene som omfattes av kommunedelplanen, åpnes det for at man kan fortette inntil 4 boenheter inkludert eksisterende boenheter uten krav om detaljregulering. De nyere

29

eneboligfeltene er stort sett små slik at det er lite å hente på å fortette i disse områdene. Eneboligområder med større tomter fins i disse områdene (grov sortering):

Lilla områder er sentrumsområder med potensial for fortetting, rosa områder er boligområder med potensial for fortetting.

Kanskje så mye som 90 da regulert boligareal utenfor sentrumsområdet kan fortettes som «eplehage-fortetting». Erfaringsmessig kan en si at litt over halvparten en tomt kan disponeres til boligbygging. Hvis en legger til grunn krav om moderat fortetting utenfor sentrumsområdet (3 boenheter per byggbart dekar) kan dette gi 150 boenheter, dvs. en økning fra dagens situasjon på ca. 75 boenheter.

Skogn sentrumsutviklingsstrategi, konklusjon

Følgende grep sikres gjennom kommunedelplan Skogn sentrum:

• Det innerste sentrumsområdet sikres bedre arealutnytting. o Hele området reguleres til sentrumsformål. Det åpnes for forretning, tjenesteyting, bevertning, kontor og bolig. o Krav om publikumsrettet virksomhet i 1. etasje mot de mest travle gatene o Høyder inntil 12,5 m tillates, men det skal sikres variasjon i byggehøyden. Dette åpner for 3-4 etasjer. o Det blir strengere parkeringskrav for bolig og næringsformål. Maks. 20 % av tomtearealet for næring/kontor kan nyttes til bakkeparkering. Ubebygd areal skal opparbeides med vegetasjon/grønnstruktur. Parkering skal fortrinnsvis løses i kjeller. • Gjennomføringssone knyttet til sentrumskjernen som sikrer at en i fremtidige regulerings- og byggesaker skal sørge for tidlig involvering fra berørte grunneiere og ta bevisste valg mtp. valgt sentrumsutviklingsstrategi. o Det skal legges til rette for utvikling av et offentlig tilgjengelig uteoppholdsareal i tilknytning til området. • Det sikres nok varierte boligmuligheter innenfor gangavstand til sentrum til å dekke fremtidig behov. o Det åpnes for mer leilighetsbygging i sentrumssonen o Det åpnes for boligbygging i Skillelia

30

• Hensynssone for friluftsliv for utmarkspregede deler av Holåstoppen. Arealformål forblir LNFR • Sammenhengende grønnstrukturer innlemmes i kommunedelplanområdet. Kantvegetasjonssone langs bekker og elver sikres med formål grønnstruktur. • Ubebygd barnehagetomt i Holåsen med regulert offentlig friområde tilbakeføres til LNFR- areal/grønnstruktur. Barnehagetomta har lite hensiktsmessig adkomst og en utbygging vil føre til oppstykking av sammenhengende grønnstruktur • Ved fortetting skal ny bebyggelse spille på lag med eksisterende bebyggelse

Reguleringsplaner som skal oppheves Det er i dagens planverk mange eldre reguleringsplaner lagt inn som rasterkart (bilde av håndtegnede kart, ikke-digitale) i kommunens plandatabase. De eldste er fra tidlig 70-tall. Mange av disse gamle reguleringsplanene er utdaterte og/eller oppfylte og bør derfor oppheves i forbindelse med kommuneplanrulleringen. I forrige revidering av kommuneplanens arealdel ble det gjort en vurdering av planer som skulle oppheves, men den formelle opphevingsprosessen etter Plan- og bygningsloven § 12-14 ble ikke gjennomført. Det er et mål å oppheve disse planene nå, samtidig har det vært en ny prosess på hvilke andre reguleringsplaner som er modne for oppheving. Til sammen ca. 125 reguleringsplaner ble vurdert som modne for oppheving. De planene som oppheves erstattes med tilsvarende arealformål med oppdaterte bestemmelser i revidert kommuneplan. Dette planarbeidet skal behandles på samme måte som en ny plan. Dvs at det er samme krav til varsling, politisk behandling og høring og offentlig ettersyn som i en ordinær planprosess. Denne prosessen skal foregå mest mulig parallelt med behandlingen av kommuneplanens arealdel.

Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse tilpasset plannivået. Det betyr at en har forsøkt å fremheve de risiko- og sårbarhetsforhold som gjør seg gjeldende innenfor planområdet, og som må tas hensyn til ved senere detaljreguleringsplaner. En del påviste forhold ivaretas også ved at en tar inn generelle bestemmelser som sikrer mot visse former for risiko, f.eks. minste tillatte gulvhøyde i område som er utsatt for en 200-årsflom. Plan- og bygningslovens krav om ROS-analyse i alle planer for utbygging sikrer også at det blir gjennomført vurderinger på detaljplannivå – hvor det evt. vil være relevant å sette opp risikomatriser med sannsynlighetsberegninger. Fremgangsmåten her har vært å identifisere ulike moment via en sjekkliste først, for deretter å se nærmere på de ulike temaene som ble identifisert gjennom en nærmere beskrivelse, evt. inkludert forslag til bestemmelser og avmerkinger i plankart som hensynssone fareområde.

Det vises også til kommunens helhetlige ROS-analyse.

31

Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarhet i saker etter plan- og bygningsloven:

Emne Er det risiko innenfor planområdet knyttet til følgende Nei Ja forhold? 1. Naturgitte a Snø-, jord-, steinskred eller større fjellskred, evt. X forhold sekundærvirkninger b Ustabile grunnforhold og fare for utgliding X c Flom X d Skogbrann X e Stormflo inkludert havnivåstigning som følge av X klimaendringer f Økt nedbør og styrtregn X g Nedbørmangel X h Radon X i Overvann X 2. Omgivelser a Regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is X b Terrengformasjoner i planområdet som utgjør en spesiell X fare (stup etc.) c Utbyggingstiltak som kan føre til oversvømmelse i X lavereliggende områder 3. a Bedrifter underlagt bestemmelsene i X Virksomhetsrisiko storulykkeforskriften b Utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende X virksomheter (industribedrifter etc.), som kan utgjøre en risiko 4. Brann- a Tilstrekkelig slukkevannforsyning (mengde og trykk) X /ulykkes- b Gode nok/tilstrekkelige tilkomstruter for X beredskap utrykningskjøretøy 5. Infrastruktur a Spesielle ulykkespunkt på transportnettet i planområdet X b Utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på X nærliggende transportårer inkl. sjø- og luftfart som kan utgjøre en risiko c Transport av farlig gods til/gjennom området X 6. Kraftforsyning a Høyspentlinjer som kan avgi elektromagnetisk stråling X b Spesiell klatrefare i høyspentmaster X c Endringer i forsyningssikkerhet X 7. Vannforsyning a Tilstrekkelig vannforsyning X b Risiko for vannforsyninga via påvirkning av nedslagsfeltet X for drikkevann 8. Sårbare objekt a Spesielle ulemper ved bortfall av følgende tjenester: X - elektrisitet - teletjenester - vannforsyning - renovasjon/spillvatn b Spesielle brannobjekt X c Tilstedeværelse av omsorgs- eller oppvekstinstitusjoner X 9. Er a Gruver: åpne sjakter, steintippr. etc. X planområdet b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådspr.ringer etc. X påvirket fra c Industrivirksomhet som eks. avfallsdeponering X tidligere bruk? d Forurensning X

32

10. Ulovlig a Potensielle sabotasje-/terrormål X Virksomhet Ut fra dette finner en at ytterligere vurderinger eller kommentarer bør gis for hhv. 1 a, b, c, d og i, 2 c, 6 a, 7 b og 8 c.

1 a Snø-, jord-, steinskred eller større fjellskred

Det er ikke fare for snø-, jord-, stein- eller fjellskred innenfor områder med forslag om endret arealbruk. NVEs farekart viser ingen områder med registrert fare innenfor kommunegrensa, mens aktsomhetsområder for steinsprang og snøskred er jevnt fordelt i kommunen. Størst tetthet mellom aktsomhetsområdene for steinsprang fins i Vuddudalen og bratte partier i Åsenfjord. Alle utbyggingsområder som omfatter av aktsomhetsområde utløser krav om geoteknisk vurdering.

Det er lite formålstjenlig å vurdere risikoen for snø-, jord- og steinskred detaljert på dette plannivået. Risikoen er til stede, både der, og generelt i planområdet. Dette må tas på alvor og ivaretas gjennom videre saksbehandlingsprosesser. For å sikre dette tar planforslaget inn planbestemmelse som sikrer at det skal dokumenteres tilfredsstillende grunnforhold i kommende detaljreguleringsplaner.

1 b Potensial for ustabile grunnforhold med fare for utgliding. Store deler av Trøndelag, inkludert Innherred og Levanger er kjent for en betydelig forekomst av ustabile grunnforhold med kvikkleire og fare for kvikkleireskred. Kvikkleireskred kan oppstå i områder med marine leirtyper, det vil si leire som er avsatt i salt sjøvann da havet sto høyere under og etter den siste istida. Leiren har et høyt innhold av vann, men er i utgangspunktet ganske fast på grunn av saltet i leiren. I terreng hvor grunnvannet har god gjennomstrømning vil saltet gradvis vaskes ut. Når leiren blir utsatt for påkjenninger kan den kollapse og bli en tyntflytende suppe. Kvikkleireskred utløses enten av naturlig erosjon eller av menneskelig aktivitet som utgravinger og utfyllinger. Kvikkleireskred kan gi store skader.

Store deler av Levanger ligger under marin grense, som er omtrent på kote +180 m.o.h. Marine avsetninger dominerer arealet under marin grense. NVE har kartlagt deler av landet med kvikkleiresoner og klassifisert etter faregrad. De kartlagte kvikkleiresonene viser områder hvor det er nødvendig å utvise særlig forsiktighet mot fare for kvikkleireskred og der det bør gjøres detaljerte undersøkelser av skredfaren før planer vedtas, eller tillatelse til tiltak blir gitt. Også i alle andre områder, ut over de kartlagte kvikkleiresonene, med marine avsettinger må grunnforholdene undersøkes for mulige forekomster av skredfarlig kvikkleire, dette gjelder spesielt for områder som berøres av aktsomhetskart for marin leire. Marine avsetninger kan også forekomme under flere andre typer avsetninger, f.eks. strand- og elveavsetninger, torv og myr.

Kvartærgeologisk kart viser at store deler av Levanger kommune er omfattet av marine avsetninger, hav- og elveavsetninger. Faregradskart fra NVE viser kartlagte kvikkleireområder med lav (gul), middels (oransje) og høy (rød) faregrad. Kartet er ikke 100 % nøyaktig; det kan forekomme kvikkleire utenfor disse områdene, og det kan også være trygge områder innenfor områdene. Funn av marin leire i forbindelse med Statens vegvesens sine undersøkelser er lagt inn som lilla områder i faregradskartet.

Kommunen er kjent med at det er en utfordring med ustabil grunn og kvikkleirlommer på Åsen. Faregradskartet viser også utfordringer på Ytterøy, i området med skole og helsetun. Kvikkleire kan imidlertid forekomme i hele kommunen, under øvre marin grense. Derfor er det satt strenge kriterier for vurdering av tiltak i bestemmelsene i tråd med NVE’s nyeste veileder: Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng.

33

34

Det er lite formålstjenlig å vurdere risikoen for kvikkleireskred detaljert på dette plannivået. Risikoen for ustabile grunnforhold er til stede, både der, og generelt i planområdet. Dette må tas på alvor og ivaretas gjennom videre saksbehandlingsprosesser. For å sikre dette tar planforslaget inn planbestemmelse som sikrer at det skal dokumenteres tilfredsstillende grunnforhold i kommende detaljreguleringsplaner.

1 c Fare for flom og stormflo inkludert havnivåstigning Flere lavtliggende områder i nærheten av vassdrag berøres av aksomhetsområde for flom, men ingen av de foreslåtte områdene for ny arealbruk. Levangerelva har størst aktsomhetsområde, men det er få bygninger og andre verdier innenfor sonen, slik at risikoen knyttet til flom vurderes som generelt lav. Bevaring av grønnstruktur, spesielt kantvegetasjon ved vassdrag vil bidra til å dempe flom. Alle utbyggingsområder som omfattes av aktsomhetsområde for flom utløser krav om faresonekartlegging.

Som følge av klimaendringene kan havnivået ved kysten av Levanger stige med 49 cm mot utgangen av århundret. Dette i seg selv utgjør ikke en stor risiko i Levanger, da dette i verste fall medfører materielle skader på naust i vannkanten. Stormflo med dagens havnivå kan øke vannstanden med omtrent to meters høyde. Fiborgtangen vil kunne bli delvis oversvømt. Ved Rinnleiret vil vannet kunne stå nesten helt opp til E6. Flere naust vil bli oversvømt. Stormflo kombinert med forventet havnivåstigning mot utgangen av århundret vil ikke utgjøre stor risiko i Levanger med dagens arealbruk, men det er risiko for materiell skade på industriareal på Fiborgtangen og en del naust spredt omkring i kommunen.

1 d Risiko for skogbrann innenfor planområdet med fare for liv, bolig og andre materielle verdier

Det er ikke hensiktsmessig å prøve på en sannsynlighetsberegning for skogbrann innenfor planområdet. Sannsynligheten er veldig liten, men uforutsette ting kan skje, noe hendelsene i Flatanger og på Frøya i 2014 viste. Den største risikoen for en brann i terrenget i tørre perioder er gjerne knyttet til uforsiktighet i forbindelse med engangsgriller og bålbrenning. Dette er forhold som vanskelig lar seg styre gjennom planbehandlingen.

1 i Risiko knyttet til overvann

Forventede klimaendringer omfatter både økt årsnedbør, lengre perioder med vekselvis regn og tørke samt hyppigere episoder med styrtregn. Alle disse faktorene kan gi utfordringer med overvann, som først og fremst vurderes å føre til materiell skade. En kan forebygge ved å sørge for

35

god overvannshåndtering i forbindelse med detaljreguleringer og fjerning av vegetasjon og asfaltlegging. Bevaring av grønnstruktur, spesielt kantvegetasjon ved vassdrag vil bidra til å dempe både flom og overvann. Alle detaljreguleringer skal ha enn vann- og avløpsplan som omhandler temaet overvannshåndtering.

3 Utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende virksomheter (industribedrifter)

Bedriftene i kommunen som er underlagt bestemmelsene i storulykkeforskriften er Biokraft AS (lagertank med flytende metan), Skogn og Orica Norway AS, Åsenfjord (sprengstofflager). Det vurderes i kommunens helhetlige ROS-analyse at det knytter seg middels sannsynlighet for ulykker ved bedriftene (hendelser kan inntreffe hvert 50.-100. år). Konsekvensen av slik hendelse vurderes å være stor. Kommunen har dialog med disse bedriftene, og det er sikret varsling og samarbeid om bistand fra nabokommunene og industrivern lokalt.

6 a Høyspentlinjer som kan avgi elektromagnetisk stråling

Det er flere høyspentlinjer i planområdet med ulik strømstyrke og spenningsnivå. Slike høyspentlinjer er svært synlige og oppleves som visuell forurensning. I tillegg har omfattende internasjonal forskning funnet at det er en mulig økt risiko for at barn som vokser opp i boliger der magnetfeltet er over 0,4 µT (mikrotesla), utvikler leukemi. I følge WHOs institutt for kreftforskning er det begrenset støtte for denne økte risikoen, og den absolutte risikoen for å utvikle leukemi vurderes som lav.

Det kreves, i tråd med Strålevernforskriftens retningslinjer, utredning for nybygg og nye høyspentanlegg ved felt over 0,4 µT. Det betyr at ved nivåer over dette er man pliktig til å vurdere løsninger opp mot hverandre med hensyn til kostnad, andre ulemper og magnetfelt. Med bygg menes fortrinnsvis boliger, skoler eller barnehager nært høyspentanlegg. Høyspentanlegg omfatter høyspentledninger, jordkabler og transformatorstasjoner.

For høyspentledninger med spenningsnivå 22kv (strømstyrke 150-200 ampere) og 66kv (strømstyrke 200-300 ampere) varierer avstanden fra 15-25 meter for hva som gir 0,4 µT. For større/kraftigere linjer er avstanden større. Dersom det planlegges tiltak innenfor disse sonene skal det gjennomføres en vurdering som nevnt over. Fareområde omkring høyspentanlegg er ikke vist i plankartet. Dette fordi veileder anbefaler å vise anleggene med én bredde på faresonen, noe vi mener kan misforstås da reell bredde vil variere.

7 b Risiko for vannforsyninga via påvirkning av nedslagsfeltet for drikkevann Det er ikke spesielle forhold som utgjør en risiko i nedslagsfeltet for drikkevann i Levanger, men kommuneplanen har til nå manglet tilstrekkelig sikring av drikkevannshensynet i form av hensynssone med bestemmelser som tilfredsstiller myndighetenes krav.

Potensielle forurensningsfaktorer innenfor nedslagsfeltet Hoklingen og Movatnet er i hovedsak koblet til landbruk og utilfredsstillende avløpsløsninger for hus og hytter i nedslagsfeltet. Også friluftsliv kan utgjøre en risiko dersom det blir snakk om en vesentlig belastning. Derfor legges det begrensninger på organisert idretts- og friluftslivsaktivitet, tilrettelegging for friluftsliv og hundelufting. Sporadiske hendelser med bading og fisking vurderes ikke som problematisk. Landbruksrelatert virksomhet som kan medføre en risiko for drikkevannet omfatter sprøyting med plantevernmidler, gjødsling, og badende beitedyr. Nedslagsfeltet til Hoklingen/Movatnet er spesielt stort, slik at det er lite hensiktsmessig å legge strenge begrensninger for tiltak innenfor hele sonen. Derfor er det definert delsoner med varierende strenghetsgrad.

36

8 c Omsorgs- eller oppvekstinstitusjoner i planområdet. Det er flere skoler, barnehager, omsorgsinstitusjoner med mer som representerer sårbare objekt innenfor planområdet. Kjennskap til disse er relevant dersom og når det evt. planlegges virksomhet på tilstøtende arealer som kan medføre negative påvirkninger på omgivelsene. Dette må ivaretas gjennom de ordinære risiko- og sårbarhetsanalysene som skal gjennomføres i forbindelse med detaljregulering for slik virksomhet.

Vedlegg til planbeskrivelsen Nr. 1 Konsekvensutredning Nr. 2 Rapport – Konsekvenser av oppdatert planstatus for gamle hyttefelt i og ved strandsonen i Levanger kommune Nr. 3 Kart - sammenstilling av interesser i sjø fra kartleggingsmøte

37