Jeg Klør Etter at Jeg Har Badet – Kan Haleikter Være Årsaken?

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Jeg Klør Etter at Jeg Har Badet – Kan Haleikter Være Årsaken? INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Jeg klør etter at jeg har badet – kan haleikter være årsaken? Av Arnulf Soleng Arnulf Soleng er seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for skadedyrkontroll. Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening Hva kan gi kløende utslett? 30. mai 2011. Mange mennesker kan oppleve utslett på huden fra tid til annen. Flere faktorer Introduksjon kan forårsake slike plager, deriblant blod­ Svømmekløe, eller cercariedermatitt sugende insekter og edderkoppdyr slik som det ofte kalles på fagspråket, er en som mygg, knott, lus, veggedyr, lopper, allergisk reaksjon i huden etter penetre­ midd og flått. Kontakt med planter kan ring av cercarier i iktefamilien Scistoso­ også gi utslett, og best kjent her er brenn­ matidae. Dette gir for mange mennesker esle og Tromsøpalmen. Videre kan ulike et sterkt kløende utslett. Iktene lever allergener i mat, luft, vann, samt hud­ normalt i blodårer hos ulike vannlevende irriterende stoffer i såper, klær osv gi ut­ fugl. I Norge kom de første rapportene slett. Noen kan reagere med hudutslett om kløende utslett etter bading i fersk­ på ulike alger og bakterier i badevannet, vann i 1980 i området rundt Trondheim. mens man i sjøen kan være eksponert for Frem til utgangen av 2009 var svømme­ brennmaneter. Hvis man får myggstikk­ kløe rapportert fra 87 vann i Norge. De lignende utslett etter bading i ferskvann fleste rapporter i Norge kommer etter kan haleikter (cercarier) være årsaken. perioder med varmt vær, gjerne fra inn­ Dette utslettet kalles ofte for svømme­ sjøer der vanntemperaturen kommer kløe eller cercariedermatitt. Svømme­ over 20 °C. Det er normalt ikke nødven­ kløe er rapportert fra alle kontinenter dig å behandle personer med svømme­ unntatt Antarktis, men er vanligst i tem­ kløe, men de som opplever alvorlig grad pererte områder. Selv i nordlige områder av kløende utslett kan behandles med finner vi svømmekløe, og sykdommen er kløestillende midler og antihistaminer. blant annet rapporter fra Kanada, Alas­ Reagerer man sterkt på ceracariene bør ka, Russland, Norge, Sverige, Finland og man vurdere å unngå bading i vann med Island. kjent forekomst av disse iktene. 508 VANN I 04 2011 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Biologi og livssyklus hos sneglen. I sneglene, som er mellomver­ iktene ter, danner parasitten en morsporocyste, Svømmekløe forårsakes av ikter; en type og senere mange dattersporocyster. Etter flatmark. Ikter har gjerne en komplisert en periode på omtrent 3­10 uker, avhen­ livssyklus som i mange tilfeller involve­ gig av blant annet temperatur, frigjøres rer flere mellomverter før de fullfører store mengder cercarier eller haleikter livssyklusen i hovedverten. Svømmekløe­ fra sneglene, figur 1. En enkelt miracidie iktene har ulike arter av fugl som hoved­ medfører med andre ord at tusenvis av verter, og man finner de voksne iktene i cercarier frigjøres fra sneglen i en periode blodårer i tilknytning til tarm og nese­ over flere uker. Frittlevende cercarier har slimhinner. Iktene produserer egg som en levetid på bare 24­36 timer ved 24 °C, etter hvert havner i ferskvann. Her klek­ og finner de ikke en egnet fugl innen den kes eggene til mikroskopiske miracidier tid vil de dø. Det ser imidlertid ut til at som svømmmer rundt på leting etter vertspektret er stort når det gjelder fugle­ vannsnegler i familien Lymnaeidae. De arter som er egnet som hovedvert, men frittsvømmende miracidiene har en be­ spesielt andefugler er viktige. grenset levetid på bare om lag 20 timer Cercariene har bare liten grad av ved 20 °C. Finner miracidiene riktig sne­ egenbevegelse, men de kan konsentreres gletype vil de penetrere sneglen, og det og føres langt av gårde med strømninger vil foregå en ukjønnet formering inne i i vannet. Cercariene er svært små, oftest Figur 1. Frittsvømmende cercarie eller haleikte som den også kalles (Foto: Reidar Mehl) VANN I 04 2011 509 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN under 1 mm i total lengde. Finner cerca­ sjøer der man finner de riktige vanns­ riene en fugl vil de etter hvert trenge seg neglene og infiserte fugler. Fugler tren­ inn i huden på denne og vandre til blod­ ger ikke ha permanent tilhold i vannet årer i tarm eller neseslimhinner avhen­ for å medføre infeksjonen, men det er gig av iktearten. Svømmekløe oppstår nok at infisert fugl legger fra seg ekskre­ når cercariene ved en feiltagelse trenger menter med parasittegg i vannet. Fugl seg inn i huden hos mennesker. Iktene som bruker vannet som hvilested i for­ kan imidlertid ikke utvikle seg hos men­ bindelse med trekk kan derfor bringe nesker, men i stedet dør de i huden. Her smitte til vannet. Blir i tillegg vanntem­ forårsaker de en allergisk reaksjon hos peraturen høy kan antallet cercarier som noen mennesker, figur 2, spesielt etter dannes bli svært høyt. Vanntemperaturen gjentatte eksponeringer for parasitten. har mye å si både for utviklingen og in­ Det er imidlertid ikke alle mennesker fektiviteten til iktene. Det er for eksem­ som reagerer med utslett. De første rap­ pel vist at for noen ikter stopper fri­ portene om utbrudd kommer oftest i gjøringen av cercarier fra sneglene ved juni/juli måned etter perioder med god­ temperaturer under 10 °C, og at smitte­ vær, og de kan vare utover sommeren en effektiviteten er null ved 5 °C. Videre er stund. Iktene kan forekomme i alle inn­ det en klar sammenheng med vanntem­ peratur og menneskers badefrekvens og tid som brukes i vannet. Det er spesielt når vanntemperaturen når over 20 °C at vi mottar mange meldinger om svømme­ kløe. Det er nettopp da det produseres og frigjøres store mengder av cercarier fra sneglene, samtidig som vi mennesker eksponeres mer for parasittene ved at vi bader oftere og oppholder oss lengre tid i vannet. Historikk og geografisk utbredelse Den første norske rapporten om utslett etter bading i ferskvann kom i 1980 fra Jonsvatnet utenfor Trondheim. Året etter ble samme fenomen rapportert fra Utnesvatn, også det i Sør­Trøndelag fylke. I 1982 ble kløende utslett rapportert fra fire innsjøer i Sør­Norge. På denne tiden Figur 2. Barn med utslett forårsaket av var årsaken til utslettet ikke kjent, og avis­ cercarier (Foto: Tone Fiplingdal) oppslag rapporterte om lopper, sandlop­ 510 VANN I 04 2011 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Figur 3. Geografisk utbredelse av cercariedermatitt i Norge i perioden 1980 til 2009. VANN I 04 2011 511 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN per, mygg, stikkende mark osv på de eksempel fra Sognsvann og Bogstadvan­ aktuelle badestedene. Reidar Mehl iden­ net i Oslo og Eikeren og Tyrifjorden i tifiserte problemet som cercariederma­ Buskerud), mens det fra andre vann bare titt etter å ha påvist scistosomatidae­ har vært én enkelt rapport et bestemt år. cercarier fra snegler samlet i Eikeren. Man kan finne parasitten i alle innsjøer Publisering av dette resulterte i rappor­ der det finnes (eller har vært) vann­ ter fra 15 nye innsjøer samme sommer. levende infiserte fugler og vannsnegler. I Ved utgangen av 2009 er svømmekløe nå områder av vannet hvor det er mye sneg­ rapportert fra 87 ulike vann her i landet, ler, f.eks. i grunne områder og på steder til og med så langt nord som Andøya i med tett akvatisk vegetasjon, kan det Nordland og Finnfjordvatn i Troms, være store mengder cercarier. Cercariene figur 3 og tabell 1 og 2. Dette er etter det kan også føres langt av gårde i vannet vi vet de nordligste rapportene i Europa med vind og vannstrømmer, og konsen­ om svømmekløe. Det har vært en for­ treres ofte ved bredder som er utsatt for holdsvis jevn økning i antall rapporterte pålandsvind. I Sognsvann ser det ut til at tilfeller i løpet av disse årene, se figur 4. cercariene akkumuleres i sydenden av Fra enkelte innsjøer rapporteres det vannet, akkurat i de områdene som hyp­ om svømmekløe hvert eneste år (for pigst benyttes til bading. Det er også i Figur 4. Kumulativt antall vann i Norge med rapportert cercariedermatitt fra 1980 til 2009. 512 VANN I 04 2011 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN dette området av innsjøen hvor utløpet også oppleve at man etter flere ekspone­ befinner seg, og også det stedet med høy­ ringer for iktene får verre og verre plager. est tetthet av fugler. Slike forskjeller i Har man utslett på andre områder enn temperatur, vannstrømmer og vindpå­ de som har vært i direkte kontakt med virkning, kan nok forklare de store for­ vann er det andre årsaker til symptomene skjellene vi ser i antall rapporter fra ulike enn svømmekløe, for eksempel insekt­ vann, samt de store variasjonene vi kan stikk. Alle mennesker kan bli rammet, se i antall rapporter fra samme innsjø i men små barn ser ut til å være mer utsatt løpet av sommeren og mellom ulike år. pga langvarig bad og lek på grunne om­ På Folkehelseinstituttets nettsider (www. råder der cercariene ofte konsentreres. fhi.no/skadedyr) vil du finne oppdatert informasjon om utbredelsen. Behandling av svømmekløe Det er vanligvis ikke nødvendig å be­ Utslett og hudreaksjoner handle ”svømmekløe”, men kløestillende Parasitten er etter det vi kjenner til ikke midler og antiallergisk behandling (anti­ farlig for mennesker, men forårsaker i histaminer) kan lindre problemene om varierende grad en allergisk reaksjon. utslettet er svært plagsomt. Utslettet kan være svært kløende, og en­ kelte personer kan få til dels sterke aller­ Forebygging giske reaksjoner. Det er også rapportert I enkelte land forsøker man å forebygge tilfeller av hevelser i bein og armer, for­ mot svømmekløe ved å bekjempe vann­ størrede lymfeknuter, feber, kvalme og snegler med kjemiske midler. Dette har diaré. De første symptomene på slike pa­ til nå vært sett på som en uaktuell meto­ rasittinfeksjoner hos mennesker er en de i norske vann. Andre steder har man ”kilende” og ”prikkende” følelse på huden forsøkt medisinering av fugler.
Recommended publications
  • Forskrift Om Ferdsel Med Motorfartøy, Levanger Kommune, Trøndelag
    Forslag Forskrift om ferdsel med motorfartøy, Levanger kommune, Trøndelag. Dato XX.XX.2020 Ikrafttredelse XX.XX,2020 Gjelder for Levanger kommune, Trøndelag. Hjemmel LOV-1977-06-10-82-§4 Korttittel Forskrift om ferdsel med motorfartøy, Levanger kommune Fastsatt av Levanger kommunestyre ...... med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 siste ledd. Endret 18 mai 2000. Forbud mot motorferdsel i vassdrag 1. Ferdsel med motorfartøy på vassdrag og innsjøer er ikke tillatt i Levanger kommune med mindre annet følger av denne forskrift eller av bestemmelsene motorferdselloven § 4, 1. ledd bokstav a-f. 2. Motorfartøy med elektrisk motor med skyvekraft tilsvarende opptil 10 HK (7,4 kW) kan benyttes fritt på alle vann i Levanger kommune Generelt aktsomhetskrav 3. Det skal vises aktsomhet og tilpasse fart etter farvann og fartøy, slik at det ikke oppstår skade på personer, dyr og miljø, andre fartøy, tekniske installasjoner eller omgivelser for øvrig. Generell adgang knyttet til vatn og formål mv. 4. På Movatnet, Hoklingen, Hammervatnet, Tomtvatnet, Grønningen og Byavatnet i Levanger kommune kan motorfartøy med forbrenningsmotor på maksimalt 5 HK (3,7 kW) benyttes til: a) Transport i forbindelse med fastboende grunneiers utnyttelse av eiendommen og dens rettigheter. b) Nødvendig transport i forbindelse med lovlig fiske og fiskekultivering. c) Oppsyn og driftsoppgaver i samsvar med godkjent driftsplan for vassdrag og i regi av grunneierlag og allmenninger. d) Nødvendig transport i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser/registreringer. e) Transport for funksjonshemmede. f) Nødvendig transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til bygging i samsvar med byggetillatelse. g) Transport etter kjøreformål etter dispensasjon med hjemmel i motorferdselsloven § 6.
    [Show full text]
  • Sommer- Og Høstprogram 2017
    UT PÅ TUR Sommer- og høstprogram 2017 • Dagsturer • 7-toppsturen • Overnattingsturer • Hytteturer • Barnas Turlag • DNT ung • Fjellsport • Seniorturer • Trimposter Foto: Geir Antonsen Naturopplevelser for livet Bodø og Omegns Turistforening Søndag 20. august: Vatnvatnet til Langnes Mandag 5. juni (2. pinsedag): 7-toppsturen 2017 ved Sørfjorden ** VELKOMMEN PÅ TUR Vi møtes ved Krykkjemohøgda før Heggmoen skytefelt kl 10.00, og vandrer langs stinettet til Sørfjorden. Området har lang samisk historie som også vil bli delt på turen, som er beregnet til å ta ca 5 timer. Pause med matpakke og drik- TURGLEDE TURGLEDE ke inntas ved fjorden. Turleder Trygve Hansen 916 03 230 og Alester Hansen 975 25 658. Søndag 20. august: Børtind (1046 moh)*** Oppmøte på Herredshuset kl 9.00 eller ved Børvatnet kl 10.00. Turen beregnes til ca 6 timer. Påmelding bot.no innen 17.august. Tur- På turer med turleder får du fysisk akti- ledere: Frank Melby 906 00 529 og Ann Elisa- vitet, flotte naturopplevelser, hyggelig beth Szell 991 58 087. turfølge og trygge rammer i en og samme Søndag: 24. september: Skaug - Rønvikfjel- pakke. Turene spenner vidt både geogra- let/Turisthytta ** fisk, aldersmessig og i krav til fysisk form. Oppmøte v/Turisthytta kl 9.30 for samkjøring Vi håper alle finner noe som faller i smak! til Skaug. Alternativt ved grendehuset på Skaug Stjernene bak navnet på turen angir hvor kl 10.00. Vi regner med å bruke ca 6 timer via anstrengende den er, se forklaring på side Skaugtuva, så ta med godt med mat og drikke. 16. For utfyllende turbeskrivelse og even- Påmelding på bot.no innen 21.september.
    [Show full text]
  • Innkalling/Sakliste
    Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda Møtested: Rådhuset i Levanger, landbrukskontoret 4 etg Dato: 13.12.2019 Tid: 14:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Sakliste Saksnr Innhold PS 13/19 Forskrift om ferdsel med motorfartøy, Levanger kommune, Trøndelag 2019 PS 14/19 Retningslinjer motorferdsel i utmark Levanger 2019 PS 15/19 Referatsaker Levanger kommune – Viltnemnda 13.12.19 - sakliste Levanger kommune Sakspapir Forskrift om ferdsel med motorfartøy, Levanger kommune, Trøndelag 2019 Saksbehandler: Rune Sørholt Arkivref: E-post: [email protected] 2019/7183 - / Tlf.: 99 69 23 17 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Viltnemnda 13.12.2019 13/19 Kommunedirektørens forslag til vedtak: Forslag til ny forskrift om ferdsel med motorfartøy i Levanger kommune blir sendt på høring og til offentlig ettersyn, jfr. forvaltningslova § 37. Høringsfristen settes til 24. januar 2020. Hjemmel/bakgrunn for saken: Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Vedlegg: Forslag til ny forskrift om ferdsel med motorfartøy i Levanger kommune, Trøndelag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger/ Vurderinger: Ferdsel med motorfartøy i Levanger er forskriftsfestet i FOR-1999-09-27-4179: Forskrift om ferdsel med motorfartøy, Levanger kommune, Nord-Trøndelag. Ifølge Lov om motorferdsel i utmark § 4 er ferdsel med motorfartøy tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevn helt eller delvis ikke skal være tillatt. I Levanger har man benyttet seg av denne muligheten i lovverket og regulert ferdselen med motorfartøy gjennom en lokal forskrift som trådte i kraft den 1.
    [Show full text]
  • ARCTIC CIRCLE Konkurransene Med Lagene Sine Respektive Trøyer 11 WORLDTEAMS
    THE RACE ABOVE THE ARCTIC CIRCLE Konkurransene med Lagene sine respektive trøyer 11 WORLDTEAMS Blå og oransje trøye, Laks trøye, sponset av Statoil sponset av Laks Norge Sammenlagtkonkurransen, Konkurransen beste sammenlagt tid individuelt for beste klatrer Astana Pro Team BMC Racing Team FDJ IAM Cycling Team Team Giant Alpecin Dimension Data Hvit trøye, Konkurransen FØLG #ARCTIC RACE PÅ SOSIALE MEDIER sponset av Statoil for mest aktive rytter, Konkurransen sponset av Atea for beste unge rytter Grønn trøye, sponset av Etappeseier, Team Katusha Team Team Sky Tinkoff Trek - Segafredo Lotto NL - Jumbo SpareBank 1 Nord-Norge sponset av Visit Norway DEL DINE BILDER Konkurransen for beste OG VIDEOER PÅ Lagkonkurransen, 7 KONTINENTALLAG PRO TEAMS MYARCTICRACE.COM spurter, med flest antall poeng sponset av Hyundai MED #ARCTICRACE Respekt, beskytt og hei Bora - Argon 18 Direct Energie Fortuneo-Vital Concept One Pro Cycling : A.S.O. (P.Perreve) - Reiner Schaufler (P.Perreve) A.S.O. : fram rytterne Photos RESPEKTER ANDRE ETTER HVER ETAPPE, STEM FRAM Tenk på lokalsamfunnene og andre som gleder seg over rittet; ikke blokkér RYTTEREN SOM SKAL IKLE SEG porter, innkjørsler eller veier ; forlat porter og eiendom slik du finner disse. VIKINGTRØYA PÅ FACEBOOKSIDEN TIL TILSKUERGUIDE Stölting Service Group Topsport Wanty-Groupe Gobert ARCTIC RACE OF NORWAY 11. AUGUST 13. AUGUST TA VARE PÅ MILJØET Vlaanderen-Baloise FAUSKE > ROGNAN NESNA > KORGFJELLET Forsøk å fjerne alle spor fra ditt besøk og ta med deg avfall. 12. AUGUST 14. AUGUST Vikingtrøya gis til Dagens Beste Lagkamerat, han som har same MO I RANA > SANDNESSJØEN POLARSIRKELEN > BODØ 4 NORSKE KONTINENTALLAG LAGENE egenskaper som de gamle vikingeheltene: oppofrelse, mot og lagsa- letour.com / #ArcticRace / @ArcticRaceofN 4.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Visitinnherred.Com › Files › 2014 › 02 › A-Komplett-NOR-2016.Pdf Visit
    GUIDE 2016 innherred levanger, verdal, inderøy, steinkjer, snåsa Innherred Trondheim Stockholm Oslo WWW.VISITINNHERRED.COM OVERNATTING - SERVERDIGHETER - SYKKEL - VANDRING AVSTANDSTABELL ØSTERSUNDÅRE NAMSKOGANNAMSOSVERRAN/MALAMGRONGSNÅSASTEINKJERINDERØYVERDALLEVANGERFROSTASTJØRDALTRONDHEIM Km ØSTERSUND 101 396 321 273 323 299 243 229 211 223 235 240 275 ÅRE 101 293 218 170 220 196 140 128 110 122 163 139 174 NAMSKOGAN 396 293 121 183 73 106 153 175 184 194 235 242 274 NAMSOS 321 218 121 80 48 80 78 102 112 118 159 164 202 VERRAN/MALM 273 170 183 80 98 80 30 52 63 73 112 121 150 GRONG 323 220 73 48 98 33 80 102 112 118 159 164 202 SNÅSA 299 196 106 80 80 33 56 78 88 97 138 146 176 STEINKJER 243 140 153 78 30 80 56 22 30 41 82 89 124 INDERØY 229 128 175 102 52 102 78 22 18 28 69 74 106 VERDAL 211 110 184 112 63 112 88 30 18 12 53 59 94 LEVANGER 223 122 194 118 73 118 97 41 28 12 41 47 79 FROSTA 235 163 235 159 112 159 138 82 69 53 41 42 64 STJØRDAL 240 139 242 164 121 164 146 89 74 59 47 42 35 TRONDHEIM 275 174 274 202 150 202 176 124 106 94 79 64 35 @visitinnherred #innherred INNHOLD 4 Velkommen til Innherred 48 Fuglekassen Overnatting i 6 Topp 20 på Innherred Inderøy 10 Mat og matkultur på 49 Spise, sove, gjøre, Inderøy Innherred 52 Steinkjer kommune 12 Museer på Innherred 54 Norges Midtpunkt 14 Action på Innherred 16 Fiske 57 Spise, sove, gjøre i 18 Turmuligheter Steinkjer 20 Sykkelturer 62 Snåsa Kommune 22 Badestrender 64 Spise, sove, gjøre i Snåsa 23 Kano, kajakk - og båtutleie 68 Transport og Turproduksjon 24 Levanger kommune 70 Nyttig
    [Show full text]
  • VERNEPLAN for SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG 1.1 Hjemmelsgrunnlag
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: VERNEPLAN FOR SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Sjunkhatten nasjonalpark i Bodø, Fauske og Sørfold kommuner i Nordland fylke. Den foreslåtte na- sjonalparken omfatter et areal på totalt ca 417,5 km2. Av dette er ca 39,8 km2 sjøareal. 34,7 % (inkludert sjøareal) er statlig grunn og 65,3 % er privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et større, egenartet og vakkert naturområde, som i det vesentlige er fritt for tekniske inngrep og med stor variasjonsbredde av naturtyper og landskap. Nasjonalparken skal bidra til bevaringsmålene i § 33 bl.a. bokstavene a, c, d, e og g. På denne bakgrunn foreslås dette særegne nordnorske fjord- og fjellandskapet etab- lert som nasjonalpark i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmang- foldloven) §§ 34 og 77, jf §§ 35 og 62. Vern av den foreslåtte nasjonalparken vil bidra til å oppfylle nasjonale mål og internasjo- nale plikter i • St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneom- råde i Norge, • St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Miljøverndepartementet og • Verdens naturvernunion (IUCN) og Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), jf. naturmangfoldloven § 46, 1. ledd. Verneområdet skal bidra til å oppfylle nasjonale mål som bl.a. ”Eit representativt utval av norsk natur skal vernast for kommande generasjonar” og ”Halde oppe eller byggje opp att truga arter til livskraftige nivå”. Vernet sikrer urørt natur, tar vare på noen av de største villmarkspregede områdene som er igjen i Nordland (og i Norge) og sikrer flere svært viktige naturtyper og en rekke rødlistearter1.
    [Show full text]
  • NVE-Vassdragsavdelingen Vassdragskonsesjoner Sortert Etter Vassdragsnr. Utskrift Fra Konsesjonsdatabasen
    NVE-Vassdragsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner sortert etter vassdragsnr. Utskriftsdato: 9. desember 2005 Side 1 av 34 Vassdragsområdenr./Vassdragsnavn Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 120 LENA 03.03.1992 * Nye Midnor AS (Lensvik Settefisk AS) 1801 Reg. Utnesvatnet og overf. av Fjerdingen i Lenavassdraget 120.2Z LENA 121 SKJENALDELVA 02.03.1907 Chr Salvesen & Chr Thams's Comm A/S 1689 Erverv av vannfall på gården Songli i Orkedalen. 121.1B0 SKJENALDELVA 15.09.1922 ** Chr Salvesen & Chr Thams's Comm A/S 1744 Orkla - Regulering av Gagnåsvatn i Skjenaldelven. 121.1B0 SKJENALDELVA 16.06.1978 Kraftverkene i Orkla 447 Orkla-Grana utbyggingen - Erverv og regulering av Orkla o 121.Z ORKLA 12.01.1979 Kraftverkene i Orkla 760 Orkla-Grana utbyggingen - Grana Kraftverk, Planendring 121.Z ORKLA 27.09.1979 Kraftverkene i Orkla 770 Orkla-Grana utbyggingen - Ekspropriasjon for bygging av kr 121.Z ORKLA 29.08.1980 Kraftverkene i Orkla 755 Orkla-Grana utbyggingen - Svorkmo Kraftverk utsettelse av 121.Z ORKLA 07.11.1980 Kraftverkene i Orkla 757 Orkla-Grana utbyggingen - Brattset Kraftverk, Planendring 121.Z ORKLA 20.03.1981 Kraftverkene i Orkla 668 Orkla-Grana utbyggingen - Svorkmo kraftv. uten forbislippin 121.Z ORKLA 14.05.1982 Kraftverkene i Orkla 715 Orkla-Grana utbyggingen - Svorkmo Kraftverk, Planendring 121.Z ORKLA 16.07.1982 Kraftverkene i Orkla 722 Orkla-Grana utbyggingen - Overføring av Bekkedalsbekk, p 121.Z ORKLA 11.05.1984 Kraftverkene i Orkla 701 Orkla-Grana utbyggingen - Retting av manøvreringsreglem 121.Z ORKLA 02.05.1989 Kraftverkene i Orkla 1030 Orkla og Grana - Midlertidig endring av man.regl.
    [Show full text]
  • Hønsehauken I Nord- Trøndelag 1994-2004
    20 Hønsehauken i Nord- Trøndelag 1994-2004 Bestandsstatus og bruk av flybilder til forvaltning Torgeir Nygård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til opp- dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resul- tater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige prob- lemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler og populærfaglige bøker og tidsskrifter. Hønsehauken i Nord- Trøndelag 1994-2004 Bestandsstatus og bruk av flybilder til forvaltning Torgeir Nygård NINA Rapport 20 NINA Rapport 20. 22 s. Trondheim, februar 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1535-7 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) KVALITETSSIKRET AV Jon Atle Kålås ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Inga E.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • HØRINGSUTTALELSE: Oppstartsmelding for Arbeidet Med Forvaltningsplan for Sjunkhatten Nasjonalpark
    Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Dato 2008/1492 09-043-2 82 1. februar 2010 HØRINGSUTTALELSE: Oppstartsmelding for arbeidet med forvaltningsplan for Sjunkhatten Nasjonalpark Vi viser til ”Melding om oppstart av arbeidet med forvaltningsplan for kommende Sjunkhatten nasjonalpark” av 14.12.2009. Bodø og Omegns Turistforening (BOT) vil gi Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet honnør for at arbeidet med en forvaltningsplan allerede har kommet i gang, og anser en forvaltningsplan som et viktig verktøy for å kombinere friluftslivet med fortsatt vern av naturverdiene i dette området. Bodø og Omegns Turistforening er med sine ca 3000 medlemmer den største friluftsorganisasjonen i Salten og er innstilt på å delta aktivt både i planlegging og aktiv tilrettelegging i den nye Najonalparken, BOT har følgende kommentarer til oppstartmeldingen: Den fremtidige nasjonalparken er i dag friluftsområde for de rundt 60 000 innbyggerne i Bodø og Fauske kommuner. Store deler av området brukes som ”bymark” av disse og det har stor verdi for det ”nære” friluftslivet. Etter BOT sitt syn bør den tilretteleggingen som skal skje her først og fremst ta utgangspunkt i frilufts- og rekreasjonsbehovene hos denne regionale befolkningen, snarere enn i de behov som tilreisende nasjonale og internasjonale brukere måtte ha. Disse gruppens behov er etter vårt syn tilstrekkelig ivaretatt ved den tilrettelegging som bl.a. gjøres i nasjonalparkene Saltfjellet-Svartisen, Junkerdal og Rago. Hovedsiktemålet med forvaltningsplanen for Sjunkhatten bør derfor etter BOTs syn være tilrettelegging for regional friluftsutøvelse, veid mot behovet for vern av den unike fjell- og fjordnaturen i området, samt naturgrunnlaget for en fortsatt bærekraftig samisk reindrift i området.
    [Show full text]