INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Jeg klør etter at jeg har badet – kan haleikter være årsaken? Av Arnulf Soleng Arnulf Soleng er seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for skadedyrkontroll. Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening Hva kan gi kløende utslett? 30. mai 2011. Mange mennesker kan oppleve utslett på huden fra tid til annen. Flere faktorer Introduksjon kan forårsake slike plager, deriblant blod­ Svømmekløe, eller cercariedermatitt sugende insekter og edderkoppdyr slik som det ofte kalles på fagspråket, er en som mygg, knott, lus, veggedyr, lopper, allergisk reaksjon i huden etter penetre­ midd og flått. Kontakt med planter kan ring av cercarier i iktefamilien Scistoso­ også gi utslett, og best kjent her er brenn­ matidae. Dette gir for mange mennesker esle og Tromsøpalmen. Videre kan ulike et sterkt kløende utslett. Iktene lever allergener i mat, luft, vann, samt hud­ normalt i blodårer hos ulike vannlevende irriterende stoffer i såper, klær osv gi ut­ fugl. I Norge kom de første rapportene slett. Noen kan reagere med hudutslett om kløende utslett etter bading i fersk­ på ulike alger og bakterier i badevannet, vann i 1980 i området rundt Trondheim. mens man i sjøen kan være eksponert for Frem til utgangen av 2009 var svømme­ brennmaneter. Hvis man får myggstikk­ kløe rapportert fra 87 vann i Norge. De lignende utslett etter bading i ferskvann fleste rapporter i Norge kommer etter kan haleikter (cercarier) være årsaken. perioder med varmt vær, gjerne fra inn­ Dette utslettet kalles ofte for svømme­ sjøer der vanntemperaturen kommer kløe eller cercariedermatitt. Svømme­ over 20 °C. Det er normalt ikke nødven­ kløe er rapportert fra alle kontinenter dig å behandle personer med svømme­ unntatt Antarktis, men er vanligst i tem­ kløe, men de som opplever alvorlig grad pererte områder. Selv i nordlige områder av kløende utslett kan behandles med finner vi svømmekløe, og sykdommen er kløestillende midler og antihistaminer. blant annet rapporter fra Kanada, Alas­ Reagerer man sterkt på ceracariene bør ka, Russland, Norge, Sverige, Finland og man vurdere å unngå bading i vann med Island. kjent forekomst av disse iktene. 508 VANN I 04 2011 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Biologi og livssyklus hos sneglen. I sneglene, som er mellomver­ iktene ter, danner parasitten en morsporocyste, Svømmekløe forårsakes av ikter; en type og senere mange dattersporocyster. Etter flatmark. Ikter har gjerne en komplisert en periode på omtrent 3­10 uker, avhen­ livssyklus som i mange tilfeller involve­ gig av blant annet temperatur, frigjøres rer flere mellomverter før de fullfører store mengder cercarier eller haleikter livssyklusen i hovedverten. Svømmekløe­ fra sneglene, figur 1. En enkelt miracidie iktene har ulike arter av fugl som hoved­ medfører med andre ord at tusenvis av verter, og man finner de voksne iktene i cercarier frigjøres fra sneglen i en periode blodårer i tilknytning til tarm og nese­ over flere uker. Frittlevende cercarier har slimhinner. Iktene produserer egg som en levetid på bare 24­36 timer ved 24 °C, etter hvert havner i ferskvann. Her klek­ og finner de ikke en egnet fugl innen den kes eggene til mikroskopiske miracidier tid vil de dø. Det ser imidlertid ut til at som svømmmer rundt på leting etter vertspektret er stort når det gjelder fugle­ vannsnegler i familien Lymnaeidae. De arter som er egnet som hovedvert, men frittsvømmende miracidiene har en be­ spesielt andefugler er viktige. grenset levetid på bare om lag 20 timer Cercariene har bare liten grad av ved 20 °C. Finner miracidiene riktig sne­ egenbevegelse, men de kan konsentreres gletype vil de penetrere sneglen, og det og føres langt av gårde med strømninger vil foregå en ukjønnet formering inne i i vannet. Cercariene er svært små, oftest Figur 1. Frittsvømmende cercarie eller haleikte som den også kalles (Foto: Reidar Mehl) VANN I 04 2011 509 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN under 1 mm i total lengde. Finner cerca­ sjøer der man finner de riktige vanns­ riene en fugl vil de etter hvert trenge seg neglene og infiserte fugler. Fugler tren­ inn i huden på denne og vandre til blod­ ger ikke ha permanent tilhold i vannet årer i tarm eller neseslimhinner avhen­ for å medføre infeksjonen, men det er gig av iktearten. Svømmekløe oppstår nok at infisert fugl legger fra seg ekskre­ når cercariene ved en feiltagelse trenger menter med parasittegg i vannet. Fugl seg inn i huden hos mennesker. Iktene som bruker vannet som hvilested i for­ kan imidlertid ikke utvikle seg hos men­ bindelse med trekk kan derfor bringe nesker, men i stedet dør de i huden. Her smitte til vannet. Blir i tillegg vanntem­ forårsaker de en allergisk reaksjon hos peraturen høy kan antallet cercarier som noen mennesker, figur 2, spesielt etter dannes bli svært høyt. Vanntemperaturen gjentatte eksponeringer for parasitten. har mye å si både for utviklingen og in­ Det er imidlertid ikke alle mennesker fektiviteten til iktene. Det er for eksem­ som reagerer med utslett. De første rap­ pel vist at for noen ikter stopper fri­ portene om utbrudd kommer oftest i gjøringen av cercarier fra sneglene ved juni/juli måned etter perioder med god­ temperaturer under 10 °C, og at smitte­ vær, og de kan vare utover sommeren en effektiviteten er null ved 5 °C. Videre er stund. Iktene kan forekomme i alle inn­ det en klar sammenheng med vanntem­ peratur og menneskers badefrekvens og tid som brukes i vannet. Det er spesielt når vanntemperaturen når over 20 °C at vi mottar mange meldinger om svømme­ kløe. Det er nettopp da det produseres og frigjøres store mengder av cercarier fra sneglene, samtidig som vi mennesker eksponeres mer for parasittene ved at vi bader oftere og oppholder oss lengre tid i vannet. Historikk og geografisk utbredelse Den første norske rapporten om utslett etter bading i ferskvann kom i 1980 fra Jonsvatnet utenfor Trondheim. Året etter ble samme fenomen rapportert fra Utnesvatn, også det i Sør­Trøndelag fylke. I 1982 ble kløende utslett rapportert fra fire innsjøer i Sør­Norge. På denne tiden Figur 2. Barn med utslett forårsaket av var årsaken til utslettet ikke kjent, og avis­ cercarier (Foto: Tone Fiplingdal) oppslag rapporterte om lopper, sandlop­ 510 VANN I 04 2011 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Figur 3. Geografisk utbredelse av cercariedermatitt i Norge i perioden 1980 til 2009. VANN I 04 2011 511 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN per, mygg, stikkende mark osv på de eksempel fra Sognsvann og Bogstadvan­ aktuelle badestedene. Reidar Mehl iden­ net i Oslo og Eikeren og Tyrifjorden i tifiserte problemet som cercariederma­ Buskerud), mens det fra andre vann bare titt etter å ha påvist scistosomatidae­ har vært én enkelt rapport et bestemt år. cercarier fra snegler samlet i Eikeren. Man kan finne parasitten i alle innsjøer Publisering av dette resulterte i rappor­ der det finnes (eller har vært) vann­ ter fra 15 nye innsjøer samme sommer. levende infiserte fugler og vannsnegler. I Ved utgangen av 2009 er svømmekløe nå områder av vannet hvor det er mye sneg­ rapportert fra 87 ulike vann her i landet, ler, f.eks. i grunne områder og på steder til og med så langt nord som Andøya i med tett akvatisk vegetasjon, kan det Nordland og Finnfjordvatn i Troms, være store mengder cercarier. Cercariene figur 3 og tabell 1 og 2. Dette er etter det kan også føres langt av gårde i vannet vi vet de nordligste rapportene i Europa med vind og vannstrømmer, og konsen­ om svømmekløe. Det har vært en for­ treres ofte ved bredder som er utsatt for holdsvis jevn økning i antall rapporterte pålandsvind. I Sognsvann ser det ut til at tilfeller i løpet av disse årene, se figur 4. cercariene akkumuleres i sydenden av Fra enkelte innsjøer rapporteres det vannet, akkurat i de områdene som hyp­ om svømmekløe hvert eneste år (for pigst benyttes til bading. Det er også i Figur 4. Kumulativt antall vann i Norge med rapportert cercariedermatitt fra 1980 til 2009. 512 VANN I 04 2011 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN dette området av innsjøen hvor utløpet også oppleve at man etter flere ekspone­ befinner seg, og også det stedet med høy­ ringer for iktene får verre og verre plager. est tetthet av fugler. Slike forskjeller i Har man utslett på andre områder enn temperatur, vannstrømmer og vindpå­ de som har vært i direkte kontakt med virkning, kan nok forklare de store for­ vann er det andre årsaker til symptomene skjellene vi ser i antall rapporter fra ulike enn svømmekløe, for eksempel insekt­ vann, samt de store variasjonene vi kan stikk. Alle mennesker kan bli rammet, se i antall rapporter fra samme innsjø i men små barn ser ut til å være mer utsatt løpet av sommeren og mellom ulike år. pga langvarig bad og lek på grunne om­ På Folkehelseinstituttets nettsider (www. råder der cercariene ofte konsentreres. fhi.no/skadedyr) vil du finne oppdatert informasjon om utbredelsen. Behandling av svømmekløe Det er vanligvis ikke nødvendig å be­ Utslett og hudreaksjoner handle ”svømmekløe”, men kløestillende Parasitten er etter det vi kjenner til ikke midler og antiallergisk behandling (anti­ farlig for mennesker, men forårsaker i histaminer) kan lindre problemene om varierende grad en allergisk reaksjon. utslettet er svært plagsomt. Utslettet kan være svært kløende, og en­ kelte personer kan få til dels sterke aller­ Forebygging giske reaksjoner. Det er også rapportert I enkelte land forsøker man å forebygge tilfeller av hevelser i bein og armer, for­ mot svømmekløe ved å bekjempe vann­ størrede lymfeknuter, feber, kvalme og snegler med kjemiske midler. Dette har diaré. De første symptomene på slike pa­ til nå vært sett på som en uaktuell meto­ rasittinfeksjoner hos mennesker er en de i norske vann. Andre steder har man ”kilende” og ”prikkende” følelse på huden forsøkt medisinering av fugler.