Strategisk utvikling og digitalisering SUD - Plan, klima og folkehelse

Vår referanse 2020/78553-6 Dato 18.01.2021

Aurland kommune Vangen 1 5745

Fråsegn til varsel om oppstart og høyring av planprogram - samfunnsdelen til kommuneplan - 2021-2033 - Aurland kommune

Viser til brev dagsett 07.12.2020 med varsel om oppstart av samfunnsdelen til kommuneplan 2021 – 2023 og høyring av framlegg til planprogram, for korleis arbeidet med samfunnsdelen skal gjennomførast.

I samfunnsdelen skal kommunen etablere eit samla sett av overordna mål og strategiar for Aurland kommune, peike ut mål for samfunnsutviklinga og ta stilling til nasjonale og regionale føringar.

Kommuneplanen sin samfunnsdel er kommunen sin viktigaste overordna strategiske og samordna plan. All planlegging i kommune skal vere forankra i samfunnsplanen. Arbeidet med samfunnsdelen er forankra i planstrategien for 2020-2023. Planprosessen skal gå frå september 2020 til juni 2021.

Vestland fylkeskommune vurderer arbeidet ut i frå fylkeskommunen sine sektoransvar og målsettingar i regionale planar og strategiar. For kommunar i gamle og Fjordane og Hordaland gjeld dei vedtekne regionale planane innanfor dei tidlegare fylkesgrensene fram til desse vert avløyst av nye planar i .

Vi viser til Utviklingsplan for Vestland 2020 – 2024. Regional planstrategi for berekraftig samfunnsutvikling, felles retning, visjon, mål og strategiar kopla til utfordringar i fylket.

Vurderingar

Medverknad, lokal og ny kunnskap, eigarskap og god forankring Samfunnsdelen og tilhøyrande planprosess er ein sentral demokratisk arena for å få til mobilisering og samordning knytt til tverrgåande tema.

Medverknad må vurderast i samanheng med kvar einskild planprosess men gjerne ut i frå nokre felles rammer for prosessen. Medverknad i tidleg fase av planarbeidet er ein føresetnad for godt resultat og god gjennomføring. God forankring påverkar mogelegheitene for iverksetjing og gjennomføring og kan normalt spare ressursar i gjennomføringsfasen.

Planar skal utarbeidast i samarbeid med lokalsamfunnet og regionale sektorar når arbeidet råkar innbyggjarar lokalt og ansvarsområde regionalt. Til dette er det trong for å skape opne møteplassar og organ for samarbeid og samråd. Kommunen må balansere

Telefon E-post Heimeside EHF-Fakturaadr. Organisasjonsnr. 05557 [email protected] www.vestlandfylke.no 821311632 821 311 632 Saksnr: 2020/78553-6 Side 2 av 12 trongen for brei medverknad og god forankring i høve lokale utfordringar, mål og strategiar og opp mot ein effektiv og realistisk planprosess.

Brei medverknad, involvering og mobilisering trengst for å fange opp felles, overordna utfordringar og tema som overlappar og som skal sjåast i samanheng. Vidare er det trong for å balansera, vega utfordringar og overordna tema opp mot kvarandre. Kor brukarvenleg og god planen er som styringsverktøy avheng av brei, aktiv og deltakande medverknad og forankring i lokalsamfunnet, kommuneorganisasjonen og hjå dei folkevalde.

Vi viser til kommunen sitt opplegg for medverknad. Temamøte, arbeidsseminar og nettbaserte løysingar. Det vert lagt vekt på å bruke allereie etablerte strukturar og opne møteplassar. I tillegg ønskjer kommunen å bruke regionalt planforum tidleg i planprosessen for å sikre forankring regionalt.

Vidare er det skissert framdrift for planprosess og medverknad. November 2020, utfordringsbilete, visjon, mål og medverknad. Januar 2021, møte med innbyggjarar, lag og organisasjonar, næringsliv, utval og nemnder og andre sentrale aktørar. Høyring i april 2021 og vedtak juni 2021.

Vi oppfattar at kommunen søkjer ein behovsbasert, demokratisk, nyskapande og brei medverknad tufta på lokale føresetnadar. Vi støtter dette men rår kommunen til å prøve ut nye metodar og alternative møteplassar for å sikre dette. Vi rår kommunen til å sette av tid nok til planlagde, og uføresette medverknadsprosessar.

I vidare planprosess er det viktig å få fram korleis kommunen skal bruke, arbeide med og formidle kunnskapen frå medverknadsprosessane.

Vi føreset at kommunen set av nok tid til å sikre ei demokratisk, brei og kreativ resursmobiliserande medverknad. I tillegg tid til å innarbeide, skape felles forståing hjå innbyggjarar og grunneigarar i lokalsamfunnet, kommuneorganisasjonen og hjå folkevalde. Tid til formidling av ny kunnskap og informasjon, og å sikra at lokal og ny kunnskap vert ivareteke og løfta på tvers av fag- og ansvarsområde, godt kopla til berekraftperspektivet og berekraftsmåla til FN.

Vi ønskjer eit godt samarbeid med kommunen og er positive til at kommunen vil bruke regionalt planforum som møteplass for å sikre forankring regionalt. Regionalt planforum kan brukast for meir uformell og fagleg drøfting og for å utvikle eit samarbeid og samordning på tvers av fag- og ansvarsområde. Her er og rom for å uformelt drøfte berekraft og arbeidet med berekraftsmåla til FN i eit lokalt perspektiv.

Vi viser til erfaringar og forsøk frå ulike samarbeid for berekraftig med stadutvikling og tettstadforming, mellom anna til symposium i Aurland oktober 2017, feltarbeid, synfaringar og felles drøfting på tvers av fagområde, opne og alternative møteplassar. Ta kontakt for meir informasjon om metodar og erfaringar.

Vi føresett at kommunen også legg opp til god medverknad mellom skular, Sogn Jord- og hagebruksskule, bibliotek, ungdomsklubb, barnehagar, samfunnshus, kyrkje og andre kooperativ, lag og organisasjonar. Dette vert viktig for å klare å vurdere og balansere ulike utfordringar og tema i relasjon til og opp mot kvarandre, og samla. I eit berekraftsperspektiv med krav til å gjere minst mogleg inngrep i natur og grunna utfordringane knytt til arealknappheit vil det oppstå interessemotsetningar og konfliktar. Korleis vil kommunen møte dette i planarbeidet?

Råd for god medverknad Følgjande råd er henta frå Høgskulen i Volda: Saksnr: 2020/78553-6 Side 3 av 12

• Bruk tid på å vurdere kva som er den / dei mest føremålstenlege medverknadsmåtar for å mobilisere den aktuelle målgruppa, og for å skaffe kunnskap som trengst. • Varier medverknadsmåtane og tilpass medverknaden til lokal kontekst og til målgrupper. (Ein metode som var føremålstenleg i ein samanheng (gruppe/kommune), treng ikkje fungere i ein annan samanheng). • Medverknad må i større grad bli eit verkemiddel for å skape engasjement, slik at folk tek meir ansvar for sjølve å gjere det dei kan for å skape trivsel i sine nærmiljø. • Det er viktig å informere målgruppene om kva som er poenget med prosessane, og kva som vil skje med innspel og synspunkt folk formidlar gjennom deltaking. Openheit og synleggjering er avgjerande. • Sørg for at kommunen har kompetanse om medverknad. • Involver frivillig sektor og / eller målgruppene i planlegginga og gjennomføringa av medverknadsprosessane. Medverknaden treng ikkje stoppe ved datainnhentinga • Medverknadsprosessane må gjerne leggast til arenaer som er kjende for dei målgruppene ein ønskjer å mobilisere. Til dømes til seniortreff, grendelagsmøte, skular/barnehagar, språkkafear o.a. • Systematisering og bearbeiding av det som kjem fram gjennom medverknad, bør gjerast i eit samarbeid mellom fleire i kommunen. Gjerne også i eit samarbeid mellom kommunen, frivillige-/organisasjonar og næringslivet. • Samarbeid med universitets-/ høgskulemiljø kan vere føremålstenleg for å stille dei rette spørsmåla i forkant av prosessane og i samband med bearbeiding og analyse • Å involvere politikarar gir legitimitet og bidreg til større mobilisering.

Strategiske skisser Vi rår kommunen til å framstille strategiske skisser for lokale utfordringar og overordna tema i medverknadsprosessar, og som illustrasjonar til samfunnsdelen. Dette som eit kommunikativ verktøy som seinare kan utviklast til arealplan og sentrumsplanar. Her er det særskilt relevant å utarbeide strategiske skisser for natur og kulturverdiar. Skisser til blågrøne verdiar og samanhengande strukturar. I tillegg er det relevant for sosial berekraft, berekraftig besøksforvalting, næringsutvikling og lokalt tilpassa bustadpolitikk. Denne typen skisser kan vera grunnlag for meir samansette berekraftige strategiske framstillingar på tvers av ulike satsingsområde. Kommunen kan gjerne hyre inn folk til å lage landskapsanalyse og strategiske skisser for å klargjere og utvikle satsingsområde undervegs i prosessen. Dette som eit av fleire verktøy og grunnlag for å avklare utfordringane knytt til arealknappheit og jordvern, naturfare, dyrka mark, strandsone, infrastruktur og sentrumsavgrensing. Strategi for universell utforming og tilgjenge for alle, berekraftig, haldbar arkitektur og landskapsarkitektur, bustadpolitikk kopla til mellom anna sosial berekraft og klimaarbeid. Strategiske skisser kan vera nyttige for å vise og sjå kva ein snakkar om og til hjelp for å avklare interessemotsetningar og konfliktar knytt til bruk og vern av areal. Ta kontakt for meir informasjon og støtte om det er trong for det.

Vi rår også til å framstille strategiske skisser for avgrensing av sentrum relatert til miljøvenleg og berekraftig sentrumsutvikling. Tilpassa lokale høve, geografi og konkrete omsyn til natur, naturlege krefter, farar og risiko, kultur og kulturverdiar

Prinsipielt kan vi sei at universell utforming og tilgjenge for alle er eit uttrykk for og eit forsøk på å odle demokratiske løysingar. I dette perspektivet er det trong for å arbeide inn universell utforming både som overordna strategi og gjennomgåande basisomsyn i all samfunnsutvikling, strategi- og planarbeid, medverknad, involvering og formidling, visuell og fysisk kommunikasjon, og utforming.

Berekraftige og nyskapande lokalsamfunn Saksnr: 2020/78553-6 Side 4 av 12

I Utviklingsplanen for Vestland 2020-2024 står følgjande om attraktive stader og gode nærmiljø: Det er viktig å skape gode nærmiljø der folk bur. Mange kommunar i fylket har dårleg tilpassa bustadtilbod. Eit inkluderande og aldersvenleg samfunn krev ein aktiv bustadpolitikk. Universell utforming gir alle moglegheiter til dei same tilboda. Gode møteplassar legg grunnlaget for deltaking i samfunnet.

Vidare er det uttrykt følgjande: Lokalsamfunn som ramme for gode kvardagsliv. Viser her til strategiane 3.1: Vestland skal utvikle menneskevenlege og levande lokalsamfunn basert på stadeigne ressursar og kvalitetar. Strategien er her relatert til FN sitt berekraftsmål 11: Berekraftige byar og lokalsamfunn.

For å nå berekraftmåla til FN må vi jobbe på tvers av fag og sektorar, og mellom forvaltningsnivå. Berekraftmåla set berekraftig utvikling i system, og vert soleis eit verktøy vi kan bruke for å setje enkeltsaker inn i ein større samanheng.

Under Nyskapande og berekraftig samfunnsutvikling står mellom anna følgjande: Dei 17 berekraftsmåla til FN, med 169 undermål, er overordna og førande for samfunnsutviklinga i Vestland. Måla får fram korleis miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjonar ved berekraft påverkar kvarandre.

Berekraft Vi kan ikkje sjå klart korleis arbeidet med berekraft er tenkt. Viser til utviklingsplan for Vestland der berekraft og FN sine berekraftsmål er knytt til regionale utfordringar og satsingsområde. I arbeidet vidare er det trong for å sjå på og drøfte lokale, stadlege utfordringar og moglegheiter ut i frå heilskapleg, lokal berekraft og opp mot regional, global og nasjonal berekraft.

Human økologisk og differensiert stadutvikling Viser til tidlegare berekraftig arbeid i kommunen, til vårt samarbeid og symposium i Aurland oktober 2017 med tittelen: Benkene på vangen. Lokal kunnskap, natur, folk og stad i stadutvikling. Symposiet er ope for alle og ein møtestad for å utveksle erfaring og hente ny kunnskap om stadutvikling i .

Svartkvitt foto av Aurlandsvangen. Kjelde: Gamle bilde frå Aurland, Aurlandsportalen.

Her vart berekraft sett på dagsorden og mellom anna drøfta opp mot lokal berekraft på tvers av fag- og ansvarsområde i høve utvikling og utforming av sentrum, berekraftig næring og besøksforvalting. Vi rår til å byggje vidare på tidlegare arbeid, inkludere erfaringar frå symposiet, feltarbeid, felles drøfting og innspel framstilt og presentert på symposiet. Her vart perspektiva for human og økologisk berekraft relatert til natur, kultur og historie, lokal identitet og virke, utvikling og fysisk utforming. I dette perspektivet er det vesentleg å odle handlingsrom for individuell skapartrong og engasjement relatert til økologi. Det var samarbeid med til dømes ungdomen på ungdomskulen, Sogn Jord- og hagebruksskule og andre lokale engasjement knytt til Saksnr: 2020/78553-6 Side 5 av 12 stadlege tradisjonar, kulturlandskap og landbruk viktige for å skape human økologisk og differensiert stad- og sentrumsutvikling ut i frå lokale føresetnadar. I arbeidet kom vi også inn på det å det å odle mangfald, tolegrenser i natur, naturlege krefter, kulturelle, sosiale og økonomiske omsyn. Viktige stikkord er ombruk, fornying og transformasjon. Viser til samarbeidet og ny kunnskap til lokal berekraft på Vangen og i Aurland frå symposiet i Aurland 2017.

Sogn Jord- og hagebruksskule arbeider for å vere 100 prosent økologisk. Vi ser skulen som ein sentral samarbeidspart i det vidare arbeid med samfunnsdelen. Skulen er ein ressurs som skule og ein viktig tradisjon- og kunnskapsberar.

Samla sett er berekraftperspektivet noko svakt og bør tydeleggjerast i planprogram og samfunnsdelen. Vi føreset at det vidare arbeidet sikrar berekraft som felles perspektiv, prinsipp og mål. At berekraft vert drøfta i fellesskap og omsett til lokale tilhøve. At berekraft som prinsipp og mål vert forankra som felles forståing og retning hjå innbyggjarar og i lokal politikk.

Arealstrategi Samfunnsdelen skal gi grunnlag for prioriteringar i arealdelen. Dette er avgjerande for å skape god samanheng mellom strategiske mål i samfunnsdelen og arealbruken i kommunen. For tema i samfunnsdelen som krev oppfølging gjennom arealretta tiltak, bør ein vurdere arealbehov og sette føringar gjennom ein arealstrategi. Arealstrategien bør mellom anna vise korleis kommunen skal syte for ei samordna bustad-, areal- og transportplanlegging som bidreg til å redusere transportbehova, redusere nedbygging av LNF- og viktige natur- og friluftsområde, fortette innafor eksisterande utbygde område og utvikle eksisterande sentrum og knutepunkt.

Arealstrategien er eit overordna politisk vedteke styringsverktøy. Dette inneber at politikarane forpliktar seg til å følgja føringane ved handsaming av framtidige saker. Politikarane må drøfte dei store linjene i samfunnet og ta stilling til prioritering, då ein vedteken arealstrategi også er ei avgjerd for kva for mål som skal prioriterast. Arealstrategien til kommunen skal bidra til å sikra ein heilskapleg og langsiktig forvaltning av kommunen sine areal. Strategien bør deretter drøftast og fastsettast i samfunnsdelen i kommuneplanen.

Det kan også vere gunstig å utvikla eigne strategiar for berekraft, heilskapleg og tverrfagleg utviklingsarbeid, sosial berekraft, levekår og livskvalitet og klima.

Handlingsdel Handlingsdelen bør omfatta tydelege definerte oppgåver og ansvar for oppfølging, for å sikra gjennomføring. Det bør og utviklast indikatorar for måling av den miljømessige og samfunnsmessige utviklinga i kommunen, som grunnlag for å eventuelt kunne justera retning og tiltaka innafor ulike satsingsområde.

Universell utforming – tilgjenge for alle Viser til kapittel 1.3 i utviklingsplan for Vestland til utfordringar knytt til attraktive stadar og gode nærmiljø, satsingsområde 7: Det er viktig å skape gode nærmiljø der folk bur. Mange kommunar i fylket har dårleg tilpassa bustadtilbod. Eit inkluderande og aldersvenleg samfunn krev ein aktiv bustadpolitikk. Universell utforming gir alle moglegheiter til dei same tilboda. Gode møteplassar legg grunnlaget for deltaking i samfunnet.

Universell utforming er ein verdibasert strategi som famnar alle sektorar og fagområdet er eit sentralt verkemiddel for å legge til rette for mangfald og like moglegheiter for deltaking. Universell utforming skal alltid ligge som ein premiss i kommunen sitt breie arbeid. Sidan kommunen tek sikte på å lage få planar vil det vere særskilt viktig at universell utforming er forankra på alle plannivå. PBL er generell og TEK viser berre til minimumskrav. Det er Saksnr: 2020/78553-6 Side 6 av 12 kommunen som skal og kan sikre heilskap gjennom eigne planar og forvaltning av planverket.

I samfunnsdelen kan ein også løfte fram område der kommunen ynskjer at universell utforming skal få særskild prioritet i denne planperioden. Til dømes ved lokalisering av nye utbyggingsområde, tenester og handel, med omsyn til tilgjenge og transport for alle. Det kan også vere konkrete satsingar knytt til eksisterande bygg og infrastruktur. Er det behov for å ta tak i ein særskilt kategori bygg eller infrastruktur der kommunen bør gjere eit samla løft? Dette kan vere gjennom kartlegging av og oppgradering til universell utforming i skular eller publikumsbygg. Det kan vere ei reisekjede, til dømes universelt utforma løysingar mellom buss og ferje, terminalar og haldeplassar med meir. Det kan også vere satsing på rekreasjon og friluftsområde. Satsinga kan skje etappevis eller som eit samla løft.

Sosial berekraft og folkehelse Utviklingsplanen for Vestland viser til at både miljømessig, økonomisk og sosial berekraft må sjåast i samanheng. Innsats retta inn for å styrke sosial berekraft har til no vore lagt minst vekt på i samfunnsplanlegginga i mange kommunar. Dette perspektivet bør også løftast meir fram i samfunnsdelen for Aurland kommune. Sosial berekraft handlar om å sikre at folk får eit godt og rettferdig grunnlag for eit anstendig liv. Utdanning, anstendig arbeid, likestilling, kulturelt mangfald og eit godt helsetilbod er berre nokre av områda som er sentrale.

Det er tydelege felles mål og forståingsramme mellom folkehelseperspektiva og dei sosiale berekraftsperspektiva for å utvikle gode lokalsamfunn.

Sosial berekraft – levekår og livskvalitet Følgjande er henta frå utfordringane frå utviklingsplanen: Det er ei klår samanheng mellom sosial berekraft og folkehelsearbeidet. Folkehelseoversikta løftar fram at vi må ha fokus på grupper som av ulike årsaker ikkje har moglegheit til å delta på same vilkår som folk flest. Dette kan skuldast økonomi, funksjonsnivå, kunnskap, utdanning, eller anna. Det er dette vi meiner med sosial ulikskap i helse. I eit livsløpsperspektiv er det mange som er utsett for systematiske utstøytingsmekanismar som fører til, held ved like, og forsterkar sosial ulikskap. Målsettinga må vere å gjere vilkåra betre, og tersklane lågare for alle.

Sjå utdrag frå utviklingsplanen: Å mobilisere og samordne innsatsen og fremje brei, open og inkluderande verdiskaping. Klima og miljø, folkehelse, integrering og inkludering er tverrgåande tema som treng betre samordning på tvers av sektorar og fagmiljø. Det er behov for større vekt på samarbeid og samhandling i fylket.

Sosial utjamning Sentralt i arbeidet med folkehelse og sosial berekraft er planar og tiltak for å redusere sosial ulikskap i helse. I den nye samfunnsdelen til Aurland kommune bør innsats retta inn mot sosial utjamning bli tydelegare forankra. Dette i tråd med både nasjonale mål, måla i dei regionale folkehelseplanane og Utviklingsplanen for Vestland. Slik innsats kjem også fram som eit innsatsområde gjennom folkehelseoversikta for Vestland. Dette er også i tråd med FNs berekraftsmål 10.

Folkehelsearbeid – tverrsektorielle innsatsområde Saksnr: 2020/78553-6 Side 7 av 12

Følgjande er henta frå utviklingsplanen: Folkehelsearbeidet i fylket skal bidra til å skape eit samfunn som fremjar god helse for alle innbyggarane, med særleg merksemd på barn og unge og utjamning av sosial ulikskap. Det er utarbeidd mål og strategiar i utviklingsplanen som tek i vare utfordringane frå folkehelseoversikten for Vestland. Sjå berekraftsmåla til FN, 4: god utdanning og 10: mindre ulikskap.

Folkehelseomgrepet kan vere vanskeleg å få grep om. Innhaldet/innrettinga har også endra seg over tid. I planlegginga i dag blir det lagt vekt på kva samfunnstilhøve frå alle kommunen sine ulike innsatsområde, som kan påverke helsa til innbyggjarane. Sosial berekraft eller levekår og livskvalitet er gode rettesnorer når det gjeld det folkehelseomgrepet femnar om.

I utkast til samfunnsplan for Aurland kommune står: Folkehelse er òg eit viktig tema i samfunnsdelen, kva kan kommunen gjere for å legge til rette for betre folkehelse. Planprogrammet har gjennomgåande gode folkehelserelevante innsatsområde innanfor dei tre temaområda. Folkehelse bør løftast som eit overordna og gjennomgåande tema - sidan dette er slik kommunen skriv - det skal vere eit gjennomgåande tema som berørar stort sett alle samfunnsområde.

Kommunen har i framlegg til planprogram løfta fram mange område som tek opp mange viktige innsatsområde med relevans for folkehelse. • Nok bustadar med rett variasjon • Kommunale tenester (aktuelt for barn og unge som fell utanfor) • Fysisk aktivitet og nærmiljø (folkehelse), einsemd og frivillige • Inkludering for flyktningar, sesongarbeidarar og tilflyttarar • Samarbeidet mellom ulike aktørar bør organiserast betre. • Kva kan me gjere for å oppretthalde fritidstilbodet? • Møteplassar • Trygt livsløp, inkludering, fritids-/kulturtilbod. • Arbeidsplassar for framtida. For å nå måla i lokalt folkehelsearbeid om å utjamne sosiale skilnader og bidra til sosialt berekraftig utvikling, må medverknadsprosessane i større grad mobilisere til deltaking frå eit endå breiare lag av folket. Variasjon og tilpassing til målgrupper er nødvendig for å fremje deltaking blant innbyggarar og grupper av innbyggarar, som i mange tilfelle er vanskeleg å få i tale (ikkje berre barn og unge). Ein må ha i mente at innbyggarane har svært ulike føresetnader. Det er eit godt utgangspunkt at Aurland har laga eiga medverknadsplan. Spørsmålet er om medverknadsplanen til Aurland og den tida som er sett av til dette, vil få godt nok fram perspektivet over. Kommunen ønskjer gjennom overordna mål at Aurland skal vere ein kommune der folk vil bu og finn det attraktivt å satsa og utvikla seg i både jobb og fritid. Eit av tre hovudtema er lokalsamfunn og tenesteutvikling. Vi saknar meir vekt på ressursmobiliserande prosessar frå bredda av innbyggjarane for å styrke mobilisering i nærmiljøet og eige lokalsamfunn. Døme kan vere – kva tenkjer folk i Aurland om korleis innsatsområdet bustad kan løysast?

Strategiar for folkehelse Kommunen har planlagt ny kommunedelplan for idrett- og fysisk aktivitet. Det er ei tett kopling mellom aktivitet og folkehelse. Dette er viktige innsatsområde i folkehelsearbeidet, men denne planen åleine vil ikkje fange dei breie folkehelseomsyna. Dei overordna strategiane knytt til det breie systematiske folkehelsearbeidet må sikrast i samfunnsdelen. Vi saknar også eit breiare perspektiv knytt til korleis Aurland kommune vil fremje innsats for gode levekår og livskvalitet kopla opp til det overordna målet for samfunnsdelen. Levekår og livskvalitet heng tett saman med sentrale innsatsområde i samfunnsdelen som barn og unge, bustader, einsemd, ras og andre naturfarar, samfunnsutvikling med fleire.

Saksnr: 2020/78553-6 Side 8 av 12

Det kan såleis vere tenleg å sette (nytt) søkelys på folkehelsearbeidet i Aurland kommune. Dette ved å sjå meir på korleis folkehelseperspektivet kan operasjonaliserast inn i dei ulike tematiske områda i arbeidet knytt til planprosess, brei medverknad og samordning. Det slik at kommunen i samfunnsdelen tek opp folkehelsespørsmål breitt gjennom mål, strategiar og tiltak.

Samfunnstryggleik og Aurland som eigen kommune Aurland har som mål om å fortsetje å vere eigen kommune. Kommunen vektlegg korleis rekruttere nye innbyggjarar med kompetanse. Samfunnsdelen bør kanskje også vektlegge korleis kommunen kan ta vare på noverande innbyggjarar. Stikkord her er trivsel, livskvalitet og levekår.

Etter folkehelseoversikta for Vestland at det å leve med rasfare og utrygge vegar også negativt, bidreg til utryggheit hjå folk. Skal gjerne ikkje inn i planarbeidet, men er viktige moment for god helse og livskvalitet.

Arealbruk og folkehelse Folkehelseomsyn bør innarbeidast i strategiar for arealbruken og leggast til grunn for vidare arbeid med kommuneplanens arealdel. Slike omsyn kan vere universell utforming, bustadområde med varierte bustader for ulike grupper og behov, sikre gode uteareal, leike- og møteplassar i nærmiljøet med fleire.

Klima Utviklingsplan for Vestland slår fast at: Omsynet til klima- og miljø bør vere eit premiss for samfunnsutviklinga. Dei store konsekvensane av klimaendringar og tap av biologisk mangfald synleggjer korleis klima, miljø og naturressursar er grunnlaget for alt menneskeleg liv og virke. Sjå berekraftsmåla til FN 13: stoppe klimaendringane, 14: livet i havet og 15: livet på land.

Mål om utsleppsreduksjon Vestland fylkeskommune har i utviklingsplanen sett mål om nullutslepp innan 2030. Fylkeskommunen treng alle kommunar med på laget for å nå dette målet, og håpar at samfunnsdelen til Aurland kan bidra i dette. Frå planstrategien går det fram at klimaplan ikkje skal reviderast denne planperioden, og me oppmodar difor kommunen om å fastsette mål om utsleppsreduksjon i samfunnsdelen. Det er då viktig at kommunen er tydeleg på kva målet gjeld, er det reduksjon innan kvotepliktig eller ikkje kvotepliktig sektor det er snakk om. Skal de ta utgangspunkt i dei direkte utsleppa, eller inkludere dei indirekte og. I tillegg bør målet om utsleppsreduksjon blir arbeida med, både for kommunen som organisasjon, men og for heile kommunen som geografisk område. Her har kommunen som samfunnsutviklar ei sentral rolle. I og med at kommunen ikkje skal ha eigen klimaplan, er det viktig at samfunnsdelen har tydelege mål for utslepp, klimatilpassing og energibruk – der ein årleg rapporterer på måla og at dette er knytt til økonomiplanen. Arealstrategiar og økosystemtenester I planprogrammet skriv kommunen at klima skal vere gjennomgåande i alle tema i samfunnsdelen. Fylkeskommunen oppmodar om å lage langsiktige arealstrategiar for sosial, økonomisk og miljømessig berekraft. For å redusere utslepp er arealbruksendringar sentralt. Strategiar for å bevare område med opptak av CO2 og grøntområde er her sentralt. I tillegg er samordning av bustad, tenesteyting og næringsliv positivt for utslepp knytt til mobilitet og moglegheit for alternativ energiforsyning. Arealstrategiane kan til dømes vurdere ny utbygging mot arealendringane sine utslepp, naturtypar, økosystemtenester, 0-vekst i biltrafikk, attraktivitet for nærmiljøet, bevaring av Saksnr: 2020/78553-6 Side 9 av 12 grønt/friluftslivsområder og lokalisering i forhold til kvardagsaktivitetar. Frå dei nasjonale forventningane 2019-2023 er det forventa at kommunen utarbeidar arealstrategiar som ein del av samfunnsdelen. Frå SPR klima- og energiplanlegging og klimatilpassing (4.3) går det fram at: Kommuneplanens samfunnsdel skal inkludere en overordnet vurdering av om klimaendringer vil påvirke langsiktige utfordringer, mål og strategier. Vurderingen skal skille mellom forhold av betydning for arbeidet med kommuneplanens arealdel, og forhold av betydning for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samtidig bør kommunen kartlegge økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning. Spesielt våtmarker, myrer, elvebredder og skog som kan dempe effektene av klimaendringer er viktige å ivareta i arealplanleggingen. Forvaltningen av skog og jord kan også bidra med forsynende og opprettholdende tjenester som er viktige å ivareta.

Kartlegging av nemnde område vil vere eit viktig datagrunnlag for kommunen, og bidra til å ta i vare viktige naturtypar og økosystemtenester. Her kan ein og dra linjer til arbeidet med sosial berekraft, då fleire av desse områda kan ha betydning for rekreasjon eller som møteplassar. Sosial klimaomstilling Ein viktig del av klimaomstilling er det sosiale aspektet, både å gjere tiltak som er haldningsendrande, men og tiltak som passar inn i folk sin kvardag. Kommunen si rolle som samfunnsutviklar er her sentral, og me oppmodar om å inkludere dette i planen. Eit døme på dette kan vere bygging av sykkelveg, som ofte blir gjort som eit tiltak for å redusere utslepp. Potensialet i utsleppsreduksjon ligg i funksjonaliteten til sykkelvegen. Gjer den reisetida lenger enn med bil, kan ein sykle innom butikk, barnehage og arbeidsplass på ein enkel måte, er det gode tilhøve for å parkere sykkelen trygt og tørt når ein er framme? Dette er faktorar som påverkar kor mykje sykkelvegen blir nytta – og dermed kor mange som vel sykkel framfor bil. Eit anna døme kan vere å bruke regnbed for å infiltrere vatn ved ein skule eller bibliotek, plante bie-venlege blomar i eit område og informere om kvifor ein har gjort dette tiltaket. Å kommunisere viktigheita av slike tiltak aukar bevisstgjeringa og er haldningsendrande arbeid.

Kultur, idrett og inkludering (KII) Viser til uttale frå KII til Aurland kommune sin planstrategi, dette er vidareformidla i brev av 08.07.20 som del av fylkeskommunen sin uttale til planstrategien. Her viser vi til nasjonale forventingar til kommunal planlegging innan kulturfeltet. Desse innspela er framleis aktuelle å ta fram i samband med arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel.

Vedteken planstrategi viser at Aurland kommune i planperioden vil utarbeide ein kommunedelplan for kulturarv i 2020 og ein kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse i 2021-22. Vestland fylkeskommunen forventar at anna overordna planlegging innan kulturfeltet vert gjort i kommuneplanen sin samfunnsdel.

Vi registrerer og vil rose Aurland kommune for å leggje vekt på brei medverknad i planarbeidet. I planprogrammet som no er på høyring vert det løfta fleire tema som gjeld kulturfeltet. Dette gjeld besøksforvaltning i samband med natur og kulturverdiane kommunen forvaltar. Vi vil her særleg peike på verdsarvområda kommunen forvaltar.

Fysisk aktivitet og nærmiljø, kommunale tenester til born og unge som fell utanfor samfunnet og integrering vert vist som særlege utfordingar. Her vert også frivillige nemnt. Kommunen viser vidare i punkt 6.2. Lokalsamfunn og tenesteutvikling eit viktig ansvar for å integrere og inkludere alle innbyggjarar i fellesskapet. Ein viser også til mange fritidstilbod og aktive lag og organisasjonar. Kommunen dekker difor eit breitt spekter av kulturfeltet i planstrategi og planprogram for samfunnsdelen. Saksnr: 2020/78553-6 Side 10 av 12

Vi vil likevel peike på at kommunen ser ut til å ikkje dekke kunst og kulturfeltet i dette planverket.

Vi spør difor korleis kommunen ser for seg å dekke kulturlova sitt føremål i § 1 som fastlegg «offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk» . I forlenging av dette kan kommunen i si satsing på kommunale tenester vise korleis ein legg til rette for og styrkar den kulturelle grunnmuren i kommunen. Denne er i Kulturutredningen 2014 definert som folkebibliotek, kulturskule, fritidsklubbar, øvings- og framføringslokalar i det lokale kulturlivet og det frivillige kulturlivet.

Vestland fylkeskommune oppmodar til samarbeid og dialog og bidreg med rettleiing på dei ulike fagfelta innan kultur, idrett og friluftsliv, kulturarv, bibliotek, inkludering og integrering samt frivillig sektor etter nærare avtale.

Innovasjon og næring Vi viser til ny regional plan for innovasjon og næringsutvikling i Vestland. Høyringsutkast er nyleg vedteke, og ligg ute til offentleg ettersyn. Ber om at de inkluderer dette i den vidare planprosessen. Hovudsatsingar i planen er grøn næringsutvikling, innovative og inkluderande samfunn og areal til næringsutvikling.

Planprogrammet for Aurland kommune sin samfunnsdel står fram som godt og gjennomarbeidd. Det er gjort vurderingar knyt til næringsutvikling, og relevante utfordringar og moglegheiter for næringslivet er tematisert. Dei viser til utfordringsbiletet, mellom anna knytt til einsidig næringsliv som gir sårbarheit, og i tillegg besøksforvalting. Reiseliv er særleg trekt fram, og dette er ein viktig næring både for fylket og for kommunen. Kommunen ser på reiselivsutviklinga frå fleire hald, mellom anna ut i frå å ta opp ein eventuell vidare utvikling av attraksjonar, og balansegangen mellom det å vere attraktive for tilreisande, men og for dei fastbuande.

Aurland kommune legg til grunn eit breitt utviklingsarbeid, noko som harmonerer godt med ny regional plan for innovasjon og næringsutvikling med satsingsområdet innovative og inkluderande samfunn. Planprogrammet til Aurland tek opp i seg ei rekkje tema som er relevant her, alt frå det med å setje fokus på omdømebygging som mogleg ressurs, at arbeidsinnvandrar med fleire skal trivst og bli inkludert med meir. Kommunen viser god forståing for korleis ulike element heng saman i utviklingsarbeidet, og viktigheita av å jobba vidare med ei rekkje ulike element for å fremme lokalsamfunns- og næringsutvikling.

Vi vil særleg trekkje fram at kommunen står fram som offensiv kring reiseliv som satsing, og at de legg opp til eit breitt perspektiv kring den vidare utviklinga av næringa.

Infrastruktur og veg Temaet veg, framkomst, mjuke trafikantar og trafikktrygging, går inn som tema i mange av dei måla kommunen nemner i samfunnsdelen. Vi vil difor, på generelt grunnlag rå til å hugse på vegar, gang- og sykkelvegar og andre gangsamband når de planlegg framtida for Aurland. I tillegg er det viktig å hugse på fortetting når ein skal planleggje nye bustadområde, slik at ein kan sykle og gå til sentrumsfunksjonar.

Mobilitet og kollektivtransport Kommunen trekk fram ulike problemstillingar som skal utgreiast nærare i kommuneplanen sin samfunnsdel. Eit viktig tema er berekraftig arealforvalting og Saksnr: 2020/78553-6 Side 11 av 12 utfordringar knytt til mellom anna klimatilpassingar og samfunnsutvikling. Reiseliv er ei viktig næring for kommunen, og i samfunnsdelen vil det vere viktig å fastsette prinsipp og retningslinjer for vidare utvikling på dette området. Turistnæringa vil påverke trafikk og ferdselsårar i kommunen. Vi legg til grunn at trafikktryggleik generelt, og for mjuke trafikantar spesielt vert viktige tema i samfunnsdelen.

Vidare vil vi minne om dei nasjonale måla som er nedfelt i Statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging som vart vedteken i 2014. Hensikta er at planlegging av utbyggingsområde og transportsystem skal legge til rette for mest mogleg effektiv og miljøvennleg transport slik at transportbehova kan reduserast.

Fagleg og økonomisk støtte til berekraftig og nyskapande lokal samfunnsutvikling Fylkeskommunen kan støtte vidare arbeid som fagleg diskusjonspart og i høve samordning. I tillegg har vi ordningar som kan støtte nyskapande og innovativ berekraftsarbeid, medverknadsarbeid og lokal mobilisering ut over minstekrav i lova gjennom fylkeskommunale tilskotsordningar.

Oppsummering Ovanfor har vi innspel til fagrelaterte satsingsområde knytt til berekraftig utvikling i lokalsamfunn og heilskapleg samfunnsutvikling. Vi har vesentlege innspel til berekraft og korleis kommunen kan løfta fram perspektivet i arbeidet og på tvers av fag- og ansvarsområde. I tillegg har vi innspel til brei medverknad, til verktøy, metodar og strategisk arbeid for å sikre brei demokratisk medverknad, god forankring og ein brukarvenleg berekraftig og nyskapande samfunnsdel til kommuneplanen

Med helsing

Eva Katrine Ritland Taule Mona Elisabeth Steinsland fagleiar seniorrådgjevar

Brevet er elektronisk godkjent og har difor inga handskriven underskrift

Sakshandsamarar Marianne Bugge, plan Tina Kvammen Mjøs Sinclair, strategiar Sigrid Næsheim Bjercke, universell utforming Sissel Lillebø Aarseth, kultur, idrett og inkludering Anne-Lene Normann, folkehelse Else-Marie Brobakke Aarø, folkehelse Ragnhild Berge Feidje, klima Grete Kathrine Jacobsen, innovasjon og næring Janne Grønli, infrastruktur og veg Gunhild Raddum, mobilitet og kollektivtransport Mona Elisabeth Steinsland, by- og stadutvikling, medverknad, berekraftig og nyskapande lokalsamfunn, arkitektfagleg bakgrunn

Kopi til: Saksnr: 2020/78553-6 Side 12 av 12

STATSFORVALTAREN I Njøsavegen 2 VESTLAND