Aurlandsvangen Med Innbyggerne I Sentrum - Forprosjekt

Møteplassen - Aurlandsvangen Med innbyggerne i sentrum - forprosjekt

”Det sosiale sentrum sitt mål og meining -

Det sosiale sentrumet skal bidra til å knyta sterkare band mellom innbyggjarane i Aurland gjennom ulike aktivitetar. Det skal styrka samhaldet og identiteten, og auka den sosiale trivsla og bulysta i bygda. Det sosiale sentrumet skal skapa tilhøyrigheit, og vera ein stad bygdefolket kan vera stolte av å identifisera seg med. Det skal vera ein stad der inspirasjonen og kreativiteten kan pulsera og veksa. Det sosiale sentrumet skal bli eit eksempel å leva opp til for andre små bygdesamfunn.” -Fra masteroppgaven til Ingrfrid Aasen, 2010-

Utarbeidet av Gøran Johansen med Aurland kommune som prosjekteier Rapportnr: 02/2016 INNLEDNING

BAKGRUNN

FØRINGER FOR PROSJEKTET

SITUASJONEN I DAG

BRUKERMEDVIRKNING

IDENTIET OG BEHOV

DRIFTSMODELL OG EIERSKAP

BÆREKRAFT SOM MÅL - DIALOG SOM VERKTØY

VEIEN VIDERE INNLEDNING BAKGRUNN FØRINGER FOR PROSJEKTET Aurland kommune har satt i gang et forprosjekt kalt Aurlandsvangen er preget av for lav attraktivitet for Dette forprosjektet har hatt en avgrenset prosjekt- Møteplassen - Aurlandsvangen, hvor målet er å danne innbyggerne og med stort uutnyttet potensiale periode, som har strukket seg over hele høsten mot jul, grunnlag for utvikling av Aurlandsvangen som en god for videreutvikling som en god møteplass for alle inn- 2016. Målet har vært å sette igang en dialog mellom møteplass hvor innbyggerne står i sentrum. Gøran bygg erne basert på de relative fortrinn som området kommune, grunneiere, lokalnæring og innbyggere, for Johansen har vært prosjektleder i denne fasen, som vil har. Sjøfronten er lite attraktiv og tenderer til å være en felles utvikling av Aurlandsvangen. Forprosjektet fokusere på mobilisering og medvirkning. «vrengt innover». Det er et lite gunstig forhold mellom skulle være en oppstart til en prosess som konkret skal Utgangspunktet for prosjektet vil være å samle alle kjøretøy og myke trafikanter og området er dominert av se på utviklingsmuligheter, mulighetsstudier og krefter på Vangen; grunneiere, beboere, næring, asfalt, betong mv. (gråstruktur). konkrete samarbeid videre. brukere og besøkende, for å løfte Vangen og sjøfronten Det er gitt orientering i formannskapet og kommunesty- fram og skap en levende møteplass. ret om at prosessen med arbeidet for utvikling Den konkrete avgrensingen i prosjektet var i av Aurlandsvangen er oppstartet. Det er også omtalt i utgangspunktet langs Kaiområdet av Aurlands- Denne fasen av prosjektet vil gå frem til februar 2017. HP-næring 2014-2017 som strategi og tiltak. vangen, men man har i prosessen valgt å gå utover NU-002/16 Vedtak: disse rammene. Det er enighet om at man må se ”Det etablerast eit eige prosjekt som fokuserar på på helheten i Aurland sentrum, for å få til best mulig vidare utvikling av Aurlandsvangen med utgangspunkt utvikling. i eksisterande reguleringsplan.Temasamlingar som fokuserar på bustad, handel, transport, kontorarbeids- plassar og offentlege funksjonar mv kan vera aktuelt.” MØTEPLASSEN Prosjekteigar ProsjektorganiseringProsjektorganisasjon – utkast til struktur Kommunestyre Struktur Prosjekteigar Kommunestyre Delegert til rådmann Referansegruppe Prosjektansvarleg Media, PR Næringsutval ProsjektansvarlegRådmann Referansegruppe Media, PR Plan og utvikling Næringssjef Næringsutval

Prosjektleiar – G. Johansen Næringssjef Plansjef Prosjektleiar Kommuneplanleggjar

Delmål 7 Delmål 2 Delmål 3 Delmål 5 Delmål 4 Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Delmål 5 Delmål 4 DelmålDelmål 6 Delmål 6 1 Delmål 8 Ekstern finansiering Innbyggjarmedverknad Innhald og kostn. Sikre areal til nyetableringar Dialog Finansiering Avgrensing av Transport Møter innbyggjar Innhald Sikre areal til nyetableringar Dialog Finansiering Avgrensing av Fylke/stat Kommunikasjon Bygg og område som komplimentære tilbod grunneigarar og investorar område Parkering Kommunikasjon Bygg og område Som komplimentære tilbod grunneigarar område

Ansvar Prosjekteigar PE: Ansvar Prosjektansvarleg PA: Ansvar prosjektleiar PL: Ansvar referansegruppe: -Definèr hovudmål -Gjennomføring og delegering – rapportere til PE -Sekretær for referansegruppe og ta -Politiske føringar -Definer delmål -Tilsette/oppnemne prosjektleiar opp problemstillingar med PA -Prinsippavklaringar -Utarbeide prosjektplan (spesifikasjon) med budsjett -Gjennomføring av prosjektplan (ikkje nytte prosjektleiar til dette - Prosjektleiar blir satt i og rapportere avvik (aktivitet og i tid) Delmål funksjon når dette er på plass) -Sikre naudsynt kompetanse i dei ulike PL kan opprette arbeidsgruppe -Gjennomføring, korrigering og arbeidsgruppene for gjennomføring av tiltak med ressurspersonar som sikre prosjektleiar naudsynt handlingsrom -Avgjer kva ressurspersonar som er aktuelle i bidragsytarar til å løyse delmål -Nytte referansegruppe for prinsippavklaringar og dei ulike arbeidsgruppene for å nå delmåla. politiske føringa BRUK AV OMRÅDET - SITUASJONEN I DAG

Innholdsbeskrivelsen for planområdet er delt inn i: Aktiviteter, grønnstruktur, tjenestetilbud, infrastruktur og bolig/utleie.

Aktiviteter Aurlandsmarkanden èn gang i året – bruker Odden som konsertarena og salg av mat og drikke. Passasjertrafikk ferge – ankomst kaien. Rutetrafikk og trafikk innenfor turisme. Adkomst for mindre båter og kajakk.

Grønnstruktur Odden - grønt område tilknyttet elvemunning med grass,benker og adkomst sjø. Ca 0,3 daa. Parken langs kaien ved Aurlandsskoen er opparbei- det med benker. Ca 1,2 daa. Hagen Vangsgaarden.

Tjenestetilbud Frukt og kjølelageret (Felleskjøpet), Aurlandsskoen (utsalg/fabrikk/formidling), Merete Rein (glasblåsar), lagerutleige, (Aurland frukt og kjølelager), Vangsgaarden – overnatting og bevertning, Saga Souvenir - Br. Vangen.

Bolig/utleie 3 etg. hos Aurlandskoen, to enheter. 8 Eneboliger, 4 bygg med flere utleieenheter (eie/leie).

Infrastruktur Snuplass for bil og buss ved Odden. Parkering på forsiden av Aurlandsskoen og langs elva. HENSYN TIL KLIMA

De klimatiske forutsetningene spiller en viktig rolle når Aurlandsvangen og særlig kaifronten skal utvikles. Vinden er en utfordring når området ligger så åpent mot fjorden.

Informasjon fra stadanalyse: ”Sola er borte frå 3 ½ - 3 månader på Vangen. Sett bort frå denne mørketida, er ingen hus serskilt undersolte. Framherskande vindar er frå SV og V. Elvetrekken kan vera ein plage for husa ved elva. Kastevindar på tvers av fjorden kan vera harde, - ellers er det stort sett lunt, og husa i Øvregata, Krossgata og inne på Vangen er lite utsett for vind. (Cubus 1985) Mindre hus som ligg mellom fjordtrekken og torget vil ha god effekt til å dela opp vinden og filtrere han slik at det blir le på innsida. Ein slik funksjon har fragmentet av gamal bebyggelse nord for Skotorget. Langs elva vil det koma kald dalvind frå fjellet. Elvebreidden er slik utsett for kalddrag frå fleire retningar. Sørvendte uteopphaldsareal med kald trekk treng tiltak for å jamna ut temperaturane, vegetasjon som kan filtrera kald vind.” BRUKERMEDVIRKNING - HVA HAR BLITT GJORT TIL NÅ? ”Små grep skal til for å gjere det koseleg for ”...Felles for alle informantgrupper er savnet etter bygdefolket; benker, planter, halde gata rein” flere møtesteder, gjerne i det offentlige rom” -Fra ”Landskapsressursanalyse - Aurlandsvangen og Aurlandsdalen”, 2014 -Fra ”Landskapsressursanalyse - Aurlandsvangen og Aurlandsdalen”, 2014

”...Bulystprosjektet i Aurland kunne med fordel ha ”Ideen med Fjordportalen spring ut frå ein visjon vore avgrensa til eit av dei tre satsingsområda; om å medverka til styrking og utvikling av det na- Hus, møteplassar eller vertskap. ..” -Fra ”Bulystprosjektet - Bergteken”, 2015. tur- og kulturbaserte næringsmiljøet i Aurland, ei næring som opererer innafor eit fagområde som ”..Odden bør utviklast som bustadområde, baserer seg på tradisjonar, stad, natur og kultur, eventuelt med nokre utleigbare fritidsbustader. kombinert med eit ønskje om fornying og utvikling.” Her vil ein kunne bu stentralt, nært vatnet og uten -Fra ”Fjordportalen - Ein møteplass for verdsarven”, 2013. bratte adkomstvegar. ..” -Fra ”Stadanalyse - Aurlandsvangen”, 2000. ”Sentrum opplevast kanskje litt mindre enn det ”Eg har gjennom oppveksten i Aurland observert eigentlig er. Kaien bør gjerast meir sentral” og opplevd mangel på sosiale og kreative fritids- -Fra ”Idèskisser -Aurlandsvangen”, 2010. syslar, og framfor alt ein stad å vera, utanom hei- men, på fritida. Eg ynskte meg ein allsidig møtestad, ein stad med ulike aktivitetstilbod, og ein stad ein kan komma å berre vera - enten i fellesskap eller åleine. -Fra ”Hjerterom - Eit sosialt sentrum i Aurland”, 2010. KONKRETE TILTAK

Aurlandsvangen har vært igjennom mange prosesser Diverse skisser Erfaringene fra det som har blitt gjort med et mål om å utvikles. Møter, folkemøter, kommunal ”Konsept - Aurland kjøle og fruktlager” før er viktige å ta med seg videre i forankring og stedsanalyser har vært noe av arbeidet Styret i Aurland kjøle og fruktlager, Jarle Sandvik, 2010 prosessen. i forkant og etterkant av den eksisterende reguleringsplanen som kom i 2002. Forprosjekt ”Fjordportalen - Møteplass for verdsarven” Det ligger mye god dokumentasjon, Omfattende arbeid har vært gjort i mange av disse Aurland kjøle- og fruktlager, Aurland Naturverkstad, innspill, analyser og tanker i det dokumentene, og mye av den informasjonen må tas Nærøyfjorden verdsarvpark, Aurland Prosjektteneste, materialet som er tilgjengelig. Dette med videre i prosessen. 2013 bør bli godt belyst når man nå i neste runde bør gå i gang med mer konkrete Stedsanalyse Studentprosjekt folkemøter. ”Stadanalyse - Aurlandsvangen” ”Landskapsressursanalyse - Feste Lillehammer, 2000 Aurlandsvangen og Aurlandsdalen” Studentar NMBU, 2014 Kartlegging ”Vangen - eigedomar” Bulyst-prosjekt Feste Lillehammer og Jarle Sandvik, 2000 ”Bergteken” Aurland kommune, 2015 Reguleringsplan - gjeldende ”Reguleringsplan - Aurlandsvangen” - gjeldande Reguleringsplan Feste Lillehammer og Aurland kommune, 2002 ”Reguleringsendring Vangsgaarden” Vangsgaarden AS og Aurland Naturverkstad, 2016 Masteroppgave ”Hjerterom - eit sosialt sentrum i Aurland” Spørreundersøkelse - bolig. Aurland kommune Ingrifrid Aasen, 2010. Næringsplanen for Aurland Folkemøter-skisser ”Informasjonsmøte - ideskisser Aurlandsvangen” Arbeidsgruppe og VY Arkitekter AS, 2010 REGULERINGSPLAN - Aurlandsvangen - vedtatt i kommunestyret 17/10.2002

Bl.1-kombinert formål Bolig/Forretning BYA - 40%

F1-Område for forretning BYA - 100%

Bl.2 -Kombinert formål BYA - 90%

Bl.5-kombinert formål Forretning/Kontor/Lager BYA - 100%

Bl.3-kombinert formål Parkering/forretningHerberge/ Bevertning/Kontor BYA - 45% 2 og 3 etasjer KONKRETE TILTAK

Oversikt over rammene for muligheter i Utover rammene i vedtatt reguleringsplan kan det Bruke eksisterende reguleringsplan eksisterende reguleringsplan for Aurlandsvangen. gjøres en endring av reguleringsplanen, jfr § 12-14 Her vil man sitte med flere føringer som kan avgrense en god utvikling. Samtidig er det Parkering: ”§ 12–14 Endring og oppheving av reguleringsplan mulig å starte her, med utvikling innenfor ”§5. 5 Parkeringsdekning For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan Parkering for forretningane skal så langt råd er dekkjast gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av de eksisterende rammene. En realiserbar på eigen grunn. Det er lagt til rette for parkering på ny plan. utvikling som kan styrke en pågående allmenningen som tilsvarar Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe planlegging. 1 plass pr. 50m2 forretningsareal. Parkeringstrong ut vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å over dette, skal passast inn i noverande og planlagde vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i regulerings- Lage ny reguleringsplan bygg. Ved etablering av parkeringsplassar skal det planen. Små endringer kan delegeres til administra- Den eksisterende planen er over 14 år opparbeidast treplantingar, slik at parkeringsområda sjonen. står fram med eit grønt preg i staden sitt landskap.” Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges gammel. Mye har endret seg, både nasjo- berørte myndigheter, og eierne og festerne av eien- nalt, regionalt og ikke minst lokalt. En ny Parkering er i hovedsak tenkt løst i nåværende og dommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis reguleringsplan vil gjøre oss rustet til å møte planlagte bygg. anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig § 1–9.” fremtiden på en mer bærekraftig måte. Denne prosessen bør settes i gang i forbin- Der hvor høyde ikke er fastsatt, gjelder pbl. §29.4 : ”Det gjelder de samme reglene for endring og opphe- delse med rullering av kommuneplanen. ving av reguleringsplan som for utarbeiding av ny plan. ”§ 29-4.1 Byggverkets plassering, høyde og avstand fra Dette er begrunnet med at et planvedtak som bygger nabogrense på en grundig faglig utredning, offentlig medvirkning Masterplan Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og politisk prosess, må være forpliktende, og ikke skal En masterplan for Aurlandsvangen vil være og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen. kunne fravikes i hovedtrekkene uten etter ny og tilsva- en del av en prosess hvor samhandling og Kommunen skal påse at veglovas bestemmelser om rende prosess.” mulighetsanalyser er en del av planen. En byggegrense og frisikt blir fulgt. Bygning med ge- slik plan vil f.eks vise overordna grep som simshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter ”Med mindre endringer menes endringer som ikke kan bare føres opp hvor det har hjemmel i plan etter har nevneverdig betydning for noen berørte parter tilgjengelighet til sjøen, infrastrukturen og kapittel 11 eller 12.” eller interesser.” romma mellom bygga. Masterplanen tren- ger ikke å være forankret i eksisterende ”For eksempel vil endring av arealformål ikke være en planer, eller overordna føringer. «mindre» endring.” En masterplan er ofte et bestillingsverk rettet mot utviklere. Sårbarheten er ofte mangel på medvirkning og god innbygger- forankring i prosessen. BRUKERMEDVIRKNING KONKRETE TILTAK

OVERORDNET PLACEMAKING - Å REETABLERE ET STED I den neste fasen blir det viktig å En god prosess forutsetter at man tar de involverte Før tunnelene og veiene over fjellet var en realitet, var involvere innbyggere mer aktivt. partene (innbyggerne, næring og besøkende) på alvor. det stor aktivtet nede ved fjorden. All kommunikasjon Nå har man lagt grunnlaget og staket Det betyr at man allerede i et forprosjekt starter foregikk med båt. Handel, transport og besøkende kom ut noen muligheter, så nå må dette prosessen med mobilisering - medvirkning og og reiste fra kaiområdet nede på Aurlandsvangen. forankring. forankres og utvikles videre sammen De siste tiårene har det vært liten aktivitet i dette med de lokale. Mobilisering er etablert på to nivå i dette forprosjektet, området, men det er fortsatt et viktig knutepunkt for hvor kommunen (rådmann/næringssjef) har sondert fergene som frakter besøkende til Nærøyfjorden og -Verksteder mulgihetene for investeringer - mulige aktører og drifts- Aurlandsfjorden, samt for rutetrafikk. -Uformelle dialogmøter modell. Prosjektlederen har jobbet mer konkret mot Men uterommet, rommene mellom bygga og flere av -Møte mellom næring og de lokale innbyggerne og etablert et prosjektkontor på Aurland byggene bærer preg av lite aktivitet og forfall. frukt- og kjølelager, hvor man har har mulighet til å Derfor har man i forprosjektfasen prøvd å sette fokus -konkrete tiltak (midlertidighet) komme innom og diskutere prosjektet. Det har vært på dette gjennom å midlertidig aktivisere både bygg og -Befaringer flere arrangement (utekino-kvelder) i regi av prosjektet, uterom. -Aktiv på sosiale medier for å nå ut til for å sette fokus på bruken av plassen og byggene. Det mest konkrete har vært visning av to filmer på ellers vanskelig tilgjengelige veggene til Aurland kjøle- og fruktlager. Disse aktivite- brukergrupper. Medvirkning har vært kontinuelig gjennom uformelle tene har vært et innspill til debatten om hva og hvordan -Arrangement og formelle møter, og opprettelse av møteplattform på vi kan ta tilbake disse møteplassene. Hva kan vi bruke sosiale medier (facebooksiden ”Møteplassen - uterommene til og hvordan kan vi best kople uterom- -Kople inn kultur (kunst, musikk, Aurlandsvangen). met med ny bruk av flere av bygga? dans)

Forankring styrkes gjennom konkrete tiltak i Sprett opp-konseptet (pop-up) har også blitt lansert i forprosjektet som overføres i hovedprosjektet. Aurland, gjennom Aurland kjøle- og fruktlager sin sprett opp-butikk før jul, i forbindelse med kveldsåpent. Her ville man vise potensialet som ligger i samvirke-konseptet, samt belyse bruken av de eksisterende lokalene. IDENTITET OG BEHOV

kreativt verksted

tilgang til fjord/elv buldrevegg

benker/sitteplasser utegym/lek

grøntområde utekino/scene ildsted/bålplass KONKRETE TILTAK

INNSPILL FRA INNBYGGERE OG BRUKERE MIDLERTIDIGHET SOM ET VEKTØY FOR UTVIKLING Engasjere ungdom: For at Aurland sentrum og plassen nede ved kaien skal Bredere innhold gir et mer levende lokalsamfunn og utvikle seg riktig, må den fange identiteten til flere kan føle at de kan være med å bidra. Vi lever i en Innvolvering av ungdom er essensielt aurlendingen. Hva er det de vil med plassen? mer dynamisk hverdag enn før, hvor ting går fortere, den for å få til en så god utvikling av et Gjennom de få månedene siden oppstart, har jeg fått digitale hverdagen tar mer over og rutinene våre endres. flere innspill på hva som ønskes av og på plassen lokalsamfunn som mulig. Et verksted tilknytta kaien og Odden: I arbeidet med å skape et mer levende lokalsamfunn, er vil involvere, men vil det engasjere verktøy som midlertidighet viktig og effektivt. nok? Mer grøntareal og sitteplasser som knytter stedet til Midlertidighet skaper en ny dynamikk og et nytt fjorden har vært viktig for mange. engasjement for akkurat det stedet eller den aktiviteten. En stedsutvikling tar tid, og det bør foregå parallelle prosesser hele veien. Lekeareal og et lunt oppholdsrom for voksne er også Pop-up, eller sprett opp, er et verktøy for å skape en noe som savnes i sentrum av Aurland. midlertidig ny situasjon og mulighet til et sted. Da får man testet ut engasjementet og etablert en diskusjon Aktivt tiltak: Andre ser for seg salgsboder som er tilgjengelig for som kan være med på å utvikle det stedet. lokalmat og som utgangspunkt for markedsdager. Ungdom i Aurland bruker i dag Sprett opp-butikker eller arrangement kan være en god diverse uformelle plasser til opphold, Leiligheter har blitt nevnt, både av innbyggere og måte å jobbe frem permanente løsninger i en planleg- utover fritidsklubben. De bør gis en næring, som en god utvikling av spesielt Aurland kjøle- gingsperiode. Det krever mye mindre investering, mindre og fruktlager. planlegging, og mindre byråkrati. Så lenge målet er å sjanse til å skape sitt eget møtested. etablere noe permanent, så bør dette også være aktuelt Et sted for dem, av dem. Mange av innspillene er gjengangere fra tidligere for en kommune å bidra inn i. Her kan man jobbe prosesser, og kan leses lengre fremme i rapporten konkret samtidig som man f.eks. jobber aktivt med Samtidig med prosessen for å utvikle og i rapportene som er listet opp der. rullering av kommuneplanen eller andre plandokument. aurlandsvangen, bør man få til et temporært sted for ungdom. Elever fra Sogn Jord- og hagebruksskule jobbet Midlertidige tilak, sprett opp, eller 1:1-skissering er konkret med et prosjekt om foredling av epler i bygget verktøy som også styrker og skaper nye ildsjeler. Et sted de er med på å definere, bygge til Aurland kjøle- og fruktlager. Prosjektet er en del av Ildsjeler er selve drivkraften i et samfunn og det bør og utvikle. faget ”Næringsdrift”, og skolen er interessert i videre gis rom for disse på alle nivå. Disse er med på å sette samarbeid på nyåret, gjennom arbeid med konkret identiteten på dagsorden og bidrar til å styrke hva et Eks: Med utgangspunkt i en næringsutvikling og prosjektstyring. lokalsamfunn har lyst til å være en del av. konteiner kan de unge etablere sin egen møteplass, og være med på å plassere den i byrommet. IDENTIET OG BEHOV

IDENTITET NÆRINGS- OG TJENESTEUTVIKLING - BEHOV Det finnes mange forklaringer og tolkninger på et steds Målet med forprosjektet er ikke å finne identiteten til Andre kommunale tjenester er f.eks. biblioteket. identitet. Det sentrale for å skape en identitet ligger hos Aurland. Men snarere se på faktorer som kan være Det ligger i dag i tilknytning til Barne- og ungdoms- innbyggerne selv, hvordan de opplever stedet, med på å styrke og utvikle den felles identiteten skolen (ABU). Den ble i sin tid flyttet fra Vangen, hvor historien og landskapet. innbyggerne kan være stolte av. den i lang tid fungerte som en møteplass for de lokale. Identitet er ikke nødvendigivs lik merkevaren eller Debatten om hvorvidt det skal flyttes tilbake til Vangen kvalitetene slik stedet oppleves av andre. Lokal næringsutvikling eller fortsette å være en del av skolen er fortsatt Aurlandskoen og glassblåser Merete Rein er gode aktuell, og dagens moderne bibliotek i Norge har Identitet er tuftet på en kontinuerlig prosess der eksempler på hvordan nisjeprodukter kan være med utviklet seg til å være mer enn bare utlån av bøker. historien, fortellingene, folkene og de dynamiske på å sette preg på identiteten til et sted. Her får man Mange mindre steder som Aurland jobber stadig oftere omgivelsene er viktige faktorer. autentiske produkter, produsert lokalt. Aurland har med begrep som sambruk og flerbruksarenaer. også etablert seg som en viktig arena for produksjon Aurland sin identitet er sterkt knyttet til naturen (land- av lokalmat som ost, kjøtt og produkter innenfor frukt Kommunen har også et ansvar for å sørge for at det skapet og ressursene), kulturen (Vinjum, Sivle) og og bær. Her ligger det et potensiale for videre utvikling, kulturelle tilbudet er godt. Heradshuset har lenge vært historien (fra veiløs bygd til knutepunkt). foredling, produksjon og salg av produkter fra Aurland, senteret for utstillinger og andre kulturelle arenaer, av aurlendinger. men har kanskje ikke fungert like optimalt som man har Så hvordan skal vi definere og formidle Aurland sin ønsket. Sammen med Nærøyfjorden verdsavpark blir identitet? Kommunale tjenester det viktig å utvikle gode møteplasser for kultur, natur og Kommunen fungerer som tiltrettelegger for lokal- formidling, gjennom gode utstillinger tilrettelagt for både Aurland er formet av det geologiske landskapet, som samfunnet og har en viktig stilling i å bidra til gode lokale og besøkende. avgrenser selve bygda Aurland med høye fjell, fjord og møteplasser, enten det er inne eller ute. Men det er elv. Landskapet har videre med sine ressurser skapt et innbyggerne som må ta eierskap til prosessene som levedyktig grunnlag for folk i mange hundre år. ligger til grunn, for at man skal få til noe som fungerer. Den dag i dag er landbruket fortsatt et av de viktigste Basale funksjoner som toalett, venterom, grøntområde næringene i Aurland og fokus på økologiske verdier og parkbenker må fungere i et helhetlig samspill med gjennom Sogn Jord- og hagebruksskule sin nå 100 år bruken av et sted. Hvor mye plass dette skal ta i det lange historie er økende. felles rommet, er avhengig av hvordan innbyggerne og de besøkende har lyst til å bruke stedet. Samtidig har Aurland en rik kulturhistorie, kjent som det norske arnestedet for penny-loafers, Aurlandskoen. Aurland har også markert seg nasjonalt med den årlige arrangeringen av Nynorske litteraturdagar. KONKRETE TILTAK

Neste fase må ta tak i konkrete Turistnæringen Andre tilbud og tjenester behov for de forskjellige næringene Tallet på besøkende til Aurland de siste årene har økt Aurland sentrum har flere serveringssteder. Marianne og tilbudene som eksistere, og som betraktelig. Spesielt på grunn av Flåmsbana, Aurlands- Bakeri & Kafe er åpen året rundt, og fungerer dermed man vil skal eksistere/etableres. dalen og Nærøyfjorden har Aurland lenge vært et yndet som en god møteplass for innbyggerne. reisemål for besøkende både nasjonalt og internasjo- For barn og unge finnes blant annet musikkskolen, nalt. Flåm har vært startpunktet og tyngdepunktet for fritidsklubben og Trudvang kino. Ellers er det ikke til å Man bør lage en liste over denne næringen og bygd seg opp som et internasjonalt unngå å se at de unge oppholder seg i uformelle rom på eksisterende areal og ønskede varemerke. Hvordan kan Aurlandsvangen bidra inn i torget, nede ved kaia og i rommet ved minibanken. arealbehov for alle parter som denne næringen i større grad enn de gjør i dag? ønsker å knytte seg opp eller allerede Det finnes flere større og mindre overnattingsplasser i Å tilrettelegge for barn og spesielt unge er krevende og er endel av Aurlandsvangen. Aurland sentrum, og ønske om å utvide dette er tydelig. samtidig veldig viktig i neste fase av prosjektet. Mindre uteaktiviteter som treningsapparat har vært Aurland sentrum kan spille på en dyp kulturell historie, nevnt som ønsker, og har blant annet blitt en suksess på Ta med Listen inn i et større felles med blant annet Kirken, Aabelheim & Vangsgaarden, Ammerud i Oslo. (Ammerudgymmen). møte slik at man får en helhetlig over- lasting og lossing til Kjøle- og fruktlageret, Aurlands- Andre grep kan være lekeapparat, bålsted (eks. Vass- sikt over hvor mye plass som trengs, skoen og det historiske skofabrikkmiljøet i Aurland før i bygdi) og sitteplasser som er tilpasset klima og og hvordan dette kan koordineres og tiden, og den sterke posisjonen landbruket har hatt, tett omgivelsene. sambrukes for en best mulig inntil selve sentrum, med selve Sogn Jord og hagebruksskule som den pedagogiske drivkraften. Tilrettelegging av servicehavn for småbåter og andre utnyttelse av området. aktører på fjorden har blitt spilt inn som et konkret Dette er noen av elementene næringen bør favne om forslag langs kaien ved Aurland kjøle- og fruktlager. og styrke i sitt arbeid med å gjøre Aurland sentrum til et Økende etterspørsel etter båtplass viser at det er en enda bedre sted for besøkende, hele året. Da vil man stigende aktivitet av fritidsbåter, hobbyfiske og båter samtidig få til en god kopling med det autentiske relatert til besøksnæringen. hverdagslivet. DRIFTSMODELL OG EIERSKAP

DRIFTSMODELL - AKTØRER OG DIALOG Utvikling av et steds sentrum krever kontinuerlig dialog, Så, hvordan skal man tilrettelegge for en best mulig vilje, engasjement, ideer og kapital. Men uten konkret driftsmodell som sørger for å ivareta den gode Scage Eiendom har tatt initiativ til å utrede en egen handling vil man ikke få til noe. Utfordringen ligger ofte i dialogen? mulighetsstudie, utført av MAD AS i Bergen. to hovedfaktorer; enighet om hvordan noe skal utvikles Flere større aktører har vært inne i forprosjekt- Da får man sett på området Aurland under ett, og og hvordan dette skal finansieres. En god start er å prosessen, blant annet ARU og Schage Eiendom. koplet flere tanker inn i en felles utvikling. Denne kartlegge hvem som er aktuelle og interessert i å være Dette er tyngre medspillere som kan stille med mulighetsstudien er ment som et innspill i den videre med på en utviklingsprosess. Da må man favne bredt nødvendig kapital og kompetanse for å få prosjekt prosessen og vil fungere som et grunnlag for en evt. og sørge for at flest mulig blir koplet på fra realisert. I den forbindelse vil det være aktuelt å danne masterplan, og kan være et hjelpemiddel i prosessen begynnelsen av. et eget AS som har et avgrenset fokus. Skal man få til med rullering av kommuneplanen i Aurland. en godt forankret utvikling, må annen viktig lokalnæring I dette prosjektet har man hatt en kommune som har koples på som en langsiktig drivkraft. John Bottheim har vært inne som koordinator mellom tatt initativ og fått det politisk forankra. En god utvikling Fra tidligere forprosjekt om ”Fjordportalen” sitter man ARU, Schage Eiendom og kommunen. av et sted forutsetter at kommunen er med som aktiv igjen med en kopling mellom Aurland frukt- og kjøle- part, som kompetanseressurs, tilrettelegger og økono- lager og Nærøyfjorden verdsarv. Dette skulle være misk støttespiller. utgangspunktet for det grønne kompetansemiljøet i Videre må den lokale næringen få god plass i Aurland, og skulle realiseres i et nytt bygg på kaien, prosessen. Det er disse som vil sette agendaen for som samlet grønn næring og lokal formidling. hvilke utvikling stedet kan og bør ha. At lokalnæringen Denne dialogen er fortsatt aktiv og kan fort vise seg å kjører et koordinert løp i prosessen, spiller aktivt inn i være grunnlaget for starten på en utvikling man ser for hvor godt forankret et eventuelt prosjekt blir. seg på Vangen. Etablering av et AS mellom de aktuelle Så har man innbyggerne. De må føle at de er en del av aktører har også vært en konkret tanke, for å sikre at prosessen hele veien. Om man arrangerer åpne folke- prosjektet får den mest bærekraftige retningen. møter, mindre dialog-møter, arrangement eller gir dem Andre aktører er Sogn Jord- og hagebruksskule mulighet til å delta enten gjennom tilgjenglelige digitale 8SJH) med fylkeskommunen i ryggen. En instutisjon plattformer eller en fysisk kontaktperson, er det vitktig å med en 100 år lang historie i sentrum av Aurland, som sørge for den gode samtalen med kan komme til å bli en enda større drivende faktor for innbyggerne jevnlig. Kun gjennom denne formelle og identitets- uformelle dialogen kan man forankre et godt prosjekt. utviklingen her. Hvordan skal SJH kople seg sterkere på Aurlandsvangen, de lokale og besøksnæringen?

KONKRETE TILTAK

Godt eksempel fra Vega Kommunen som samfunnsutvikler Fortsette å jobbe med ekstern Vegaøyan verdsarv har vært på UNESCO sin liste Kommunen har et overordnet ansvar for å sikre best finansiering, koplet sterkere på mer siden 2004. Det er det unike kulturlandskapet med mulig lokalsamfunnsutvikling. Dette skjer først og fremst konkret utvikling. ærfugltradisjonen som er den viktigste grunnen til at gjennom kommunenplanen som skal ivareta øysamfunnet fikk verdensarvstatus. kommunale, regionale og nasjonale mål. Kommune- planen fungerer som kommunens styringsdokument, og Kartlegge mulighetene for Det har foregått et arbeid for å få på plass et gir rammer for virksomhetens planer og tiltak. finansiering lokalt, og knytte dette verdsarvsenter på Vega, tilknyttet besøk og opp mot evt. annen investering. kunnskap. Kommunestyret har nå vedtatt å Kommunen bør også være en aktiv nettverksbygger og gjennomføre byggingen med en kostnadramme på ca. bidra med økonomiske og kompetansemessige Ekstern finansiering er ofte knyttet 42 millioner kroner. Prosjektet har hentet inn midler fra ressurser der det er behov, for å sikre en bærekraftig opp til relevant kompetanse som blant annet Klima- og miljødepartementet, utvikling av et prosjekt. Miljødirektoratet, Fylkeskommune, Riksantikvaren, supplerer en manglende lokal stiftelsen selv og kommunen. Ved lokalvalget i 2015 gikk flere av de store partiene kompetanse eller erfaring. aktivt inn for å ruste opp Aurlandsvangen og kaiområdet, Stiftelsen har etablert et eget AS som skal stå for og sikre at man skaper en god møteplass for de lokale. ARU bør komme konkret på banen driften av senteret. (momskompensasjon). med sine tanker og intensjoner, og Det er viktig at en sentrumsutvikling er politisk forankret, sørge for at dette forankres i det Bygget skal, foruten formidlingsbiten, utstillinger og og at den politiske viljen er tuftet på partiene sine løfter salg, inneholde kontorareal for SNO, Stiftelsen, til innbyggerne. lokale næringslivet. Fylkeskommune og tilgjengelige areal for andre. Her er det potensiale for en god Kommunen bør være den parten som sørger for de synergieffekt. Denne modellen er ikke ulik modellen som ble skissert i langsiktige planene, bidrar til å sikre nødvendige midler forprosjektet for Fjordportalen i 2013. i kritiske faser av prosjektet og være lagspilleren som Schage Eiendom må finne en best støtter opp under den lokale drivkraften i nærings- mulig måte å spille inn sitt mulighets- utviklingen. studie på, slik at dette blir sett på som en mulighet og ikke et hinder for lokalbefolkningen.

Se på modellen til Vega i forhold til finansiering, strukturering og kommunens aktive rolle i prosjektet. BÆREKRAFT SOM MÅL - DIALOG SOM VERKTØY

MILJØ MEDVIRKING OG FORANKRING Ivaretakelse og styrking av lanskapet Kontinuerlig dialog og og stedlige ressurser, som er verdi- realiserbare løsninger grunnlaget for innbyggerne i Aurland. MILJØMESSIGE Som igjen er utgangspunktet for besøkende og reiseliv. FORHOLD Omstilling og mer fokus på ren energi

= BÆREKRAFT

SOSIALE ØKONOMISKE FORHOLD FORHOLD

SOSIALE FORHOLD ØKONOMI Løsning og samhandling Bærekraftig økonomi betyr at mellom utfordringer med: både investering og drift må Økt antall eldre, fraflytting av kunne forsvares i relasjon til unge, og flyktninger. behovet. KONKRETE TILTAK

MILJØ - SOSIALT - ØKONOMI Her må man knytte arbeidet med Det har vært snakket om bærekraftig utvikling i flere rullering av kommuneplan, med fokus tiår, både lokalt, regionalt og nasjonalt. på næringsplanen, for å få til De tre grunnpilarene i en bærekraftig utvikling er realiserbare visjoner og løsninger. miljøforhold, sosiale forhold og økonomiske forhold. For å få til en reell bærekraftig utvikling må man se disse tre grunnpilarene i sammenheng. Man bør gå konkret til verks og påpeke hvem som har ansvaret for de Alle disse tre begrepa nevnes i Aurland kommune sin ulike delene/prosjekta, som hvordan kommuneplan, og spesielt i næringsplanen. man planlegger å følge opp/gjennom- Lokalnæringen snakker om helhet og samspill på sine føre dette. hjemmesider og overordna lover og forskrifter styrer oss mer og mer i retning av en mer holdbar utvikling.

For å sikre at alle tre grunnpilarer er med hele veien, må man ha en god dialog med de til enhvert tid involverte parter. For noen er miljøaspektet et større fokus fordi man jobber mer konkret innenfor det feltet. For andre er økonomisk stabililitet den styrende faktoren. Så hvordan skal man da best mulig sørge for at alle kan bidra optimalt inn i en felles utvikling?

Man må finne noen konkrete fellesnevnere. Veien videre

OPPRETTHOLDE ENGASJEMENT VIDERE FINANSIERING AV PROSJEKT UTVIKLINGSMIDLER- SØKEMULIGHETER Engasjementet som er etablert i forprosjektet er tuftet Forprosjektet ”Møteplassen” har vært finansiert På neste side finnes en oversikt over aktuelle på tidligere prosesser, hvor dialoger har blitt reetablert gjennom konsesjonsavgiftsfondet. I denne prosessen institusjoner å kople seg på videre i prosessen. Her og nye aktører har kommet til. har Aurland kommune vært prosjekteier. Det blir viktig finnes tilskuddsordninger, program og utviklingsmidler Naboer, grunneiere og lokal næring har blitt informert å fortsette engasjementet som er etablert gjennom for større og mindre prosjekt, relatert til videre utvikling og inkludert i denne oppstatsfasen. Dette engasjemen- dialogene som har blitt gjort, først og fremst blant av ”Møteplassen”. tet må opprettholdes og videreføres, slik at man ikke næringen i Aurland, men ikke minst blant innbyggerne. faller tilbake og må starte på nytt. For at man skal stå samlet om en god, bærekraftig Aurland kommune er en liten kommune og Aurlands- utvikling av Vangen, må man også jobbe aktivt for å vangen er et lite sentrum. Alle visjoner og tanker man engasjere bredt. har må vektes og vurderes i forhold til den Kommunen kan enten ta et videre ansvar for at neste realiiserbarheten som ligger i et slikt samfunn. fase opprettholder kontinuiteten og dialogene, eller så kan lokalnæringen bidra gjennom å ta et eierskap til hvordan prosjektet skal utvikles og prosjekteres videre. Uansett vil det være essensiellt at man nå mer formelt inkluderer innbyggerne i dialogen gjennom folkemøter, midlertidige prosjekt og samtidig oppretholder de uformelle dialoger. KONKRETE TILTAK

Departement Norges Forskningsråd Sette av midler gjennom konsesjons- Kommunal- og moderniseringsdepartementet Institusjoner, bedrifter og virksomheter kan søke avgiftsfondet for å lage til en søknad Klima og miljødepartementet Forskningsrådet om midler til forskning og utvikling. om et konkret utviklingsprosjekt. Miljødirektoratet (Lokalnæringen). Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker. Innovasjon Norge -Nøryfjorden verdsarvpark sine planer om et verdsarv- Tillskudd til markedsnære løsninger. senter i Aurland. (eks. Norsk fjordsenter i Geiranger). Tillskudd til fremtidens løsninger. Næring og kommune går sammen for -Fokus på Aurland kjøle- og fruktlager som å søke utviklingsmidler fra Fylkes- Riksantikvaren samvirke - i et nytt samarbeid med lokal næring. kommunen. -se Vegaøyan verdsarvsenter (eks. Lærdal grønt-tilskudd fra Innovasjon Norge) Videreføring av Fjordportalen - søke Sogn og fjordane fylkeskommune SIVA Nærings- og samfunnutvikling. Inkubasjonsprogrammet skal utvikle fremtidens nærings- departement, Innovasjon norge og Legger vekt på miljøprofil og bærekraft ved tildeling liv gjennom å identifisere, videreutvikle og kommersiali- SIVA. -Kople utvikling i sentrum med bærekraftig energi. sere gode ideer til nye bedrifter, og gi ny vekst i etablert næringsliv. Hovedmålet er økt nasjonal verdiskaping. Boligutvikling - søke Husbanken om Kultur prosjektutvikling. Midlene kan brukes til nybygg, ombygging og Aurland Kommune - Næringsutvikling modernisering av kulturbygning, men ikke til Konsesonsavgiftsfondet - Bedriftsutvikling, vedlikehold eller drift. ”Undersøking og planlegging i samband med etablering -Sambruk av flere institusjoner som skaper en ny kultu- av ny verksemd eller utvikling av eksisterande verk- Det viktigste blir nå å sørge for at rell arena i sentrum (eks Meieriet kulturhus på Leknes). semd.” prosjektet løftes Inn i en ny fase, og Kommunalt tiltaksarbeid - eks. stedsutvikling. sånn sett blir bedre forankret. Husbanken Grunnlagsinvesteringer. Det trengs midler til selve prosessen, Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og bygg- ” Kjøp og opparbeiding av tomtegrunn for næringsutbyg- samt at man må se på søkemidler og kvalitet skal være en pådriver for utvikling og bruk av ging. Oppføring og utviding av næringsbygg i kommunal nye løsninger og metoder i bolig- og byggsektoren. eller privat regi. Planlegging og utbygging av næringsa- finansiering for de konkrete delen av Tilskuddet skal bidra til flere miljøvennlige og universelt real, sentrumsområder, bustadområder og anna. de neste fasene. utformede boliger, bygg og uteområder, som til å heve kompetansen om bærekraftige kvaliteter. Regionalt Næringsfond Aurland - Vik - Voss (RNF) -Utvikle et helhetlig område på Vangen som kopler ”Føremålet med samarbeidsrådet er å styrkja identiteten til aurlendinger med de besøkende, i et næringslivet i regionen Aurland, Vik, Voss. styrket sambruk. Hovudvekta er lagt på landbruk og reiseliv. Vidare skal rådet samarbeida om samferdsle og kultur.”