Nr. 605. Vi Merker Oss at Fienden Hadde Vrert Pa Strinda I Bare 13 Dager. FRA KRIGEN 1940-45 Da Fienden Br0t Inn Over Oss I 1940
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Nr. 605. Brandhaugen J Joen. Av fiend en forv oldt skade: Ingen. A v var e egne soldater : 6 tdr. ha vre, 16 la ss h 0Y, klrer og r edskap t Us . en verdi av 18 - . Den skade som fiend en h a r gjort i Strinda prestegjeld er 17977 - » - 22 VAr e egne folk . ... .. ..... ......... .. .. .. .. 36013 - 2 - 18 Tilsammen 53990 - 3 - 16 Vi merker oss at fienden hadde vrert pa Strinda i bare 13 dager. FRA KRIGEN 1940-45 Da fienden br0t inn over oss i 1940, var politiet blant dem som f0rst matte orientere seg, og if0lge sin stilling matte det f0lge med i meget av det som hendte utover. Det hadde ogsa srerlig godt h0ve til a se hvordan folk alminnelig reagerte. Overbetjent Bj0rnebo og politikonstabel Lauglo har gitt ei utgreiing om dette til bruk for Strinda bygdebok. Herr Bj0rnebo skriver: Tirsdag den 9. april 1940 kl. 4, kom telefonmelding fra Ut tmndelags politi mester, Gustav Hoel, til overbetjent Bj0rnebo ved Strinda politi om at politimesteren nettopp hadde fatt tele fonmelding fra politimester Joh. L0chst0er i Trondheim om at tyske krigsskip i dette 0yeblikk hadde pasert Agdenes festning og sto inn Trondheimsfjorden mot Trondheim. Uttmndelag politimester ga ordre om at alle polititjenestemenn ved Strinda politi straks skulle m0te i Prinsens gate 2 i Trondheim, hvor politikammeret og Strinda politi hadde sine kontorer. Pa foresp0rsel til politimesteren om det skulle slaes fly alarm, svarte han, at politimesteren i Trondheim hadde kon ferert pro telefon med fylkesmann Odd Klingenberg i S0r- 72 Tmndelag, og at de var blitt enig om at flyalarm pa denne tid av d0gnet og under denne situasjon ikke ville gagne noe, men bare skape panikk. De militrere sjefer i Trondheim hadde alt fatt melding om overfaIlet. Tyskerne hadde vrert snar i vendingen, for samtalen med po litimesteren var enna ikke slutt f0r 5 store tyske krigsskip svingte syd for Munkholmen og ankret opp pa reden og nord for Ladehammeren. Ca. en kvart time etter kom flere tyske fly i 2 avdelinger og kretset over Strinda og Trondheim og landet i Ilsvika. Nattm0rket la over Tmndelag, noen fa kuldegrader, opp holds vrer, h0ge sn0karmer langs vegkanter og gater, en liten maneskalk pa himmelen, gatene nesten folketomme, bare en kelte mennesker pa veg heim eIler til arbeide, alle ante fred og ingen fare, dette var mottakingen av en stor fiende. Politiembets- og tjenestemenn m0tte hurtigst pa kontoret. En dyster og trykket stemning la over alle. Utsendte patruljer kom inn og meldte at tyskerne holdt pa a landsette tropper pa Bratt0ra og i Ravnkloa. Troppene sendte straks ut maskinge vrerposter som tok oppstilling pa Torget i Trondheim, ved aIle bruene over Nidelva, og ved krysset av Holtermanns veg og N ardovegen. Tyske patruljer for rundt med klisterb0tte og store plakater med rau tekst som ble klistret opp pa husvegger og plankegjer der, for a gi detbudskap til det norske folk at tyskerne var kommet til Norge for a beskytte landet mot England. Om det norske folk sto det, at nordmennene var b0nder som dyrket jorda, var troskyldige, tyverier var en ukjent ting. Plakatene fikk ikke lang levetid. Allerede ved middagstider var de flenget vekk. Kl. 8 fm. kom et tysk mitralj0sekompani til Prinsens gate 2 og opprettet feltvakt i Baptistkirken. Langs begge langveg ger ble soldatene k0yet i halm, midtgangen ble fyldt med hand vapen og ammunisjonskasser, pa alteret ble plantet en mitral j0se som pekte mot hovedinngangen. Politiet matte straks avgi et av sine kontorrom med inventar og telefon. Flere underoffiserer og menige fors0kte a komme i kontakt med politiet, og forsikret at de var kommet til Norge som ven- 73 ner og kamerater. Innen h0sten samme ar skulle England vrere knust og krigen slutt. Flere skrev opp navnene sine og adres ser, og inviterte politiet til a bes0ke dem i Berlin, Hamburg m. f1. steder i Tyskland. K1. 10 form. kom det ordre fra den tyske hrermakta, hvis stab hadde tatt kvarter i Hotell Phoenix i Trondheim, om at det i Strinda og Trondheim luftvernkrets fra m0rkets fram brudd denne kveld og inntil nrermere ordre fra tyskerne skulle gjennomf0res streng blending. Politiet sendte ut patruljer med oppslag til aIle stmk i Strinda. Alle folk hadde da fatt vite at tyskerne hadde besatt Trondheim og store deler av Strinda, og at det var krig i Norge. Da politiet kom til Ranheim Sam virkelag, var butikken proppfull av folk. Ingen diskusjon eller prat, bare tause, alvorlige ansikter. En eldre mann spurte om hvordan det var inne i byen. Det fikk han av politiet svar pa. En annen mann sa: «Jeg er glad for a se en norsk politimann i uniform, det er en tr0s1». Ute pa trappen ble politiet innhen tet av noen unge menn som spurte om hvor de kunne m0te for a melde seg for sin militrere avdeling. Det ble svart at enna forela det ikke noen underhands beskjed om det, men det gikk an a ta seg fram 0stover mot Levanger og Steinkjer. Denne stemning var a se og h0re over aU i Strinda. K1. 17 gikk den f0rste flyalarm i Strinda og Trondheim. 3 engelske fly angrep de tyske krigsskipene pa reden. Krigsski pene besvarte angrepet med kraftig luftvemlld. R0kdotter fra de eksploderende granater val' spredt i lufta over Trondheim og de nrermestliggende str0k av Strinda. Etter en kort kamp trakk flyene seg tilbake i nordvestlig retning over Vanvika. Strinda og Trondheim luftvernkrets hadde tidligere bare hatt en 0velse i alarm og blending, nemlig den 1. november 1939 fra k1. 11 til 24. En liten smak fikk da befolkning80n. Vir keligheten ble en annen. Da det small for alvor, forsto folk at det var best a s0ke dekning. Det gjorde de ogsa. Det var inter essant a se at beboerne av hus vinket til heJt ukjente forbipas serende folk og inviterte til dekning i deres kjeller. En ny vennlighet og hjelpsomhet var kommet over alle folk. Dette trekket ikke bare holdt seg, men det vokste seg sterkere og sterkere etter kvart som krigen satte st0rre og st0rre krav. 74 Kl. 18 kom det ordre fra staben- i Hotell Phoenix om at fra kl. 20 ble all bilinnkj0rsel til byen stoppet ved de nrermeste vegkryss utafor byen og til byens bruer. De som etter dette klokkeslett skulle passere, matte ha skriftl~ passerseddel fra staben. Ved Strindheim vegkryss var flere bilister, som ikke kjente ordren, blitt stoppet av tyske patruljer og nektet videre innkj0rsel. Bilistene pakalte politiets bistand, hvoretter over betjenten s0kte foretrede hos vakthavende tyske offiser i Hotell Phoenix og fikk utvirket passertillatelse. Samme kveld kom det en annen ordre fra stahm om at po litiet straks skulle reise til Stavne og til en hytte ved R0stad bakken i Strinda og anholde 2 tyske navngitte kommunister som skulle bo der. Overbetjenten fikk i oppdrag a utf0re ordren. Ved framkomsten til begge stedene ble det opplyst, at de etters0kte bare kort tid etter tyskernes ankomst hadde for latt sine oppholdssteder uten at noen visste hvorhen de var reist. Seinere fikk overbetjenten vite at det i Strinda og Trond heim var i alt. 5 etters0kte kommunister som hadde kommet seg vekk fra tyskerne. En av de r0mte var en eldre kvinne med brukket fot, men ogsa hun hadde klart a komme seg bort. Det viste seg at disse folk hadde mmt fra Tyskland etter og under kommunistforf01gelsen etter Riksdagsbrannen i Berlin noen ar f0r krigen. N oe seinere samme kveld kom en tysk ordonans inn pa Strinda politikontor og meldte at engelske spioner hadde vrert pa Stavne og kuttet av telefontradene pa flere steder. Politiet skulle straks reise til astedet, etters0ke og anholde spionen og framstille ham for staben. Det ble sendt ut en politipatrulje, som en tid etter kom tilbake og meldte at han ingen spioner hadde funnet. Melding om det bli gitt til staben. Dette var den f0rste dagen av krigen i Norge, spesielt I Strinda. Allerede ut pa dagen den 9. april begynte befolkningen i Strinda byggebelte a evakuere til mer bortliggende steder. Og de f01gende dager gikk en stadig stmm av folk ut over byg dene. Krigens gang er lunefull. Det viste seg at flere bortlig gende steder nettopp ble sentrer for alvorlige kamper, bade i luften og pa land. De som forble i sine heimer i byggebeltet 75 kom lettest fra det. Tirsdag den 16. april om kvelden gjorde engelske flygere angrep pa den tyske flyhavna ved Valset ved Jonsvatnet. Det kom til kraftig luftkamp. De folk som var evakuert dit fra byggebeltet, kom nettopp inn i et kamp sentrum. Torsdag den 11. april i middagstiden, oppsto det ryktet blant byens befolkning at flere engelske krigsskip var ved Agdenes festning for a trenge seg fram til Trondheim og an gripe de tyske krigsskipene pa reden. Det oppsto en vill for virring blant folk i byen og byggebeltet. AIle som kunne komme seg ut, gjorde det. Folket gikk heimefra uten a lase d0rene. Bare de ble igjen som ikke kunne ga pa grunn av alder og syk dom. Men ogsa de ble hjulpet sa langt ra var. Ingen av sivil befolkningen visste den gang noe om ryktet var santo Den tyske hrermakt ga ingen opplysninger. Seinere viste det seg at ryktet likevel hadde hatt noe for seg, fordi det hadde vrert engelske krigsskip utafor Agdenes og litt innafor Agdenes, men gatt ut igjen. Merkelig nok medf0rte den store evakuering av tusen pa tusen ikke noen ulykker. Folkestmmmen seg sakte og sikkert utover aIle landeveger i Strinda. Folket kom seg inn pa bonde gardene i Steinangrenda, Bratsberg og Kvammen. Pa de st0rre gardene kunne det vrere opptil 100 mennesker. Kl. 14 fikk po litiet sikker kunnskap om at det ikke ble noe angrep.