DOCSLIB.ORG

Lade Og Lademoen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Lade Og Lademoen Menighetsblad for Lade og Lademoen Eldres dag på Lademoen Vi ønsker alle en god påske! Blad 1 - 2008 Årgang 90. 2 HISTORIEGLIMT Presten Simon Wolff i Lade kirke fra 1754 til 1778 Her skal vi møte en spennende mann holdt den i god stand og bodde der. som var prest på Lade. På sydveggen Hans kone døde allerede i januar inne i Lade kirke henger malerier av 1764 og Simon giftet seg på nytt i to prester. Den ene er Simon Wolff desember samme år med en prest- som var her fra 1755 til han døde edatter som satt som enke på Bakke i 1778. Innskriften på maleriet er: gård, enke etter brandmajor G. C. ”Mag. Simon Wolf Blev Præst her Collin. Wolff fikk en stor etterslekt. paa Strinden Ao 1755 og Paa 2. Simon Wolff var utvilsomt en flink den Søndag efter paaske Giorde sin prest. Folk hørte gjerne hans preken- Tiltrædelse i sit alders 25 aar.” Et er. Han utga mange av sine prekener tredje maleri henger på orgelgalleriet. i trykken. I Gunnerusbiblioteket kan Alle tre maleriene viser prester som vi lese hele 16 bøker og skrifter som har vært visepastorer på Lade. Det han gav ut. Den kanskje mest opp- vil si at de i realiteten var sogneprest- byggelige er ”Simeons Trøst baade i er i det store Strinda prestegjeld. De Universitetet. Under studiet var han Liv og Død, forestillet i en Prædiken ble kalt visepastorer fordi biskopen i huslærer et par år før han tok teolo- holden paa Mariæ Renselses Dag navnet var sokneprest i Strinda. gisk embetseksamen. Som praktisk 1764 for Strindens Menigheder.” Han holdt en visepastor i kallet for prøve holdt han en avskjedspreken Et skrift som er typisk for tiden er å betjene menigheten. De to andre som fikk beste karakter. Han ble ”Lov-Tale over den fordum højædle, maleriene framstiller de to prestene lærer ved Waisenhuset i København. højærverdige og højlærde Fred- Hans Reinholdsen Ohn og Henrik I Århus hadde Simon blitt opptatt eric Nannestad, S. Theolgiae Doct., Christensen Lyster. Ohn som har sitt i huset hos daværende domprost Profess. Reg. og forhen Biscop i navn fra øya Ona på Romsdalskysten Fredrik Nannestad, som ble biskop Tronhjems, tilsidst i Aggershuus Stift, var visepastor i Strinda fra 1664 til i Nidaros fra 1748 til 1758. I 1754 Trondhjem 1775. Wolff ble opp- 1672 da han døde. Lyster som har kalte han Simon til Trondheim for å tatt som medlem av Det Kongelige navnet sitt fra Lyster i Sogn der hans bli visepastor i Strinda. Norske Videnskabers Selskab 30. far var prest, var visepastor på Lade Simon skulle innsettes i Lade kirke november 1772. Hans tiltredelsestale fra 1673 til 1683 da han døde. Om de i 1754, men det måtte utsettes fordi der ble trykt samme år. Han kom i to maleriene kan en lese i Norsk sle- han var anklaget for å ha besvangret opposisjon til biskop Gunnerus fordi ktshistorisk tidsskrift 1942 s. 165f og en pike i København. Han greidde han kritiserte biskopen for å bruke 1944 s. 239ff. Der drøftes maleriene å fri seg fra anklagen og ble innsatt for mye tid og krefter på naturviten- og påskriftene på dem Simon Wolff i tjenesten 25 år gammel. Også i skapelig arbeid. Gunnerus var leder var født i København 12. juni 1730 Trondheim ble han anklaget i en far- i selskapet og hadde bedt Wolff om som sønn av Marie Mikkelsdatter og skapssak. Også den kunne han fri seg å holde en tiltredelsestale. Gunnerus Lorentz Wolff. Faren var kjøpmann fra. I 1757 giftet han seg med Mette foretrakk nok å møte kritikken ansikt som mistet alt han eide i en brann. Margrethe Graae, datter av rådmann til ansikt. Talen er lærd, skarp og klar. Simon måtte slutte på latinskolen i Trondheim, Rasmus Graae. I 1757 Tema er vitenskapens nytte for en da begge hans foreldre døde. Han kjøpte Simon Lade gård av sin lærer i kirken. Etter Gunnerus’ død dro til Århus der han fikk bli elev av svigerfar. Han dyrket opp gården, i 1773 fikk Wolff stor innflytelse på latinskolen. Deretter begynte han på selskapets arbeid. Timebestilling, Man. - tirs. - ons. kl. 09.00 - 15.30 LAMODAG 2008 3 LAMODAG 2008 1. mai arrangeres det en markedsdag i området utenfor med alle som kan tenke seg å bidra. Dette kan være alt Lademoen Bydelshus. Da stenger vi av Østersunds fra kakebaking, sang og dans, salg av egne produkter gate, og inviterer alle i nærområdet til fest og moro. Det eller bare en hjelpende hånd. vil bli lokale kunstutstillinger, boder med salg av hva det skulle være og underholdning. Aktiviteter for store Vi håper å se deg på Lamodagen 2008. og små vil det også bli. Kaker og utenlandsk mat står også på menyen. Dagen skal være for og av beboerne i Vennlig hilsen sosionomstudentene i området, derfor ønsker arrangementskomitéen kontakt arrangementskomitéen. T. Strand AS Jarleveien 8 A, 7041 Trondheim Tlf. 73 53 63 69 Hudpleie - Fotpleie Hårfjerning Massasje - Soneterapi Ladestua kafé Urtemedisiner Øreakupunktur Akupunktur 2000 Vitamin og Mineral test HRV-test - Funksjonsanalyse Detox fotbad 4 Fortapt under salmesangen i gudstjenestene? I skrivende stund – 21. februar - er det kun få timer igjen grunner til å komme til kirken. Man kommer i alle fall til menighetens første salmekveld dette året. ikke for å øve salmer! Norsk salmebok inneholder 953 salmenummer. Derfor arrangerer vi salme-kvelder i menigheten. Her Salmene anvendes enten på spesielle dager i kirkeåret kan vi synge kjente, kjære salmer; vi kan synge relevante (Påskemorgen slukker sorgen/ Jeg er så glad hver salmer for kirkeåret og vi kan gå inn for å finne ukjente julekveld) – til spesielle anledninger (gravferd/vigsel) salmeskatter i salmeboken. Og selvsagt: Ønskekonsert og eller er til allmenn bruk. litt kaffe. Det må sies at noen av salmene sjelden eller aldri synges. Kanskje fungerer de ikke – kanskje har ingen ivret for å Anne Cathrine Due Aagaard, bruke dem. Teksten kan være svært god – melodien ikke organist i Lade kirke. – eller omvendt. Svært tilfredsstillende er det å delta eller være tilstede i en seremoni der man opplever at bibeltekster og salmetekster er så samstemt slik at de innbyrdes forsterker budskapet. Skrekkeksempel: Salmen har 6 vers. Ingen synger, eller; ingen røster høres. For en organist er dette en trist situasjon. Hva gjør man om man vet at salmemelodien er totalt ukjent?: 1. Satse på at noen av menigheten er notekyndig og tar ansvar? 2. Satse på at forsangere driver sangen? 3. Øver menigheten på forhånd? Heldig er Lade menighet som har et kor der medlemmene tar ansvar som forsangere når de har anledning. Å øve før en gudstjeneste, kan fungere til en viss grad; særlig om det er mange dåpsfølger og vi øver på inngangssalmen/prosesjonssalmen. Da er alle motiverte. Ellers tror jeg man skal være forsiktig med å drive for mye organisert øving før gudstjenestene: Det er mange DØGNVAKT Boks 65 7221 Melhus www.vigdal.no Etablert i 1922 72 87 10 22 NYTT FRA LADE MENIGHET 5 Barnekoret Konfirmasjonsgudstjenestene øver hver torsdag i musikkrommet på Lade skole. faller i år på lørdag før pinse og 1. pinsedag, 10. og 11. Korleder Sissel og pianist Skjalg forteller om god mai. Vi har fordelt konfirmantene på 4 gudstjenester interesse, med 10-15 fremmøtte. De synger artige (se oversikt i gudtj.listen), så det er plass til de som sanger og har det veldig moro sammen i koret. De har også vil feire kirkens bursdag, pinsehøytiden. plass til flere. Så hvis du er mellom 7 og 12 år kan du bli med. Øvelsen er mellom kl. 19.00 og 20.15.. Skaperverkets dag - Velkommen ! gudstjeneste i Korsvika Menighetens årsmøte I flere år har Lade menighet markert Skaperverkets dag avholdes rett etter familiegudstjenesten 6. april i Lade nede i Korsvika og med gudstjeneste. Tidligere har vi kirke. Barnekoret vil synge. hatt dåp i disse gudstjenestene. Kor har også deltatt. Kirkens bursdag Det er et mål for Lade menighet å formidle gleden og feirer vi i Lade menighet. En del av markeringen er utfordringen som ligger i vårt forvalteransvar overfor samlingsstundene sammen med barna i barnehagene en såret og sliten klode. på Lade. Barna er med å synliggjør pinsens glede og Med forbehold om bra vær blir det friluftsguds- undring over budskapet om at vi tilhører Guds store tjenesten i Korsvika søndag 8. juni kl. 11.00. Ta gjerne familie på jord. Som vårens spirer vokser det frem i med stol å sitte på. Vi setter fram et begrenset antall blant oss. Barnehagene vil få en egen invitasjon til benker. Ved dårlig vær blir gudstjenesten lagt til Lade denne samlingen. Vi satser på å ha kirkebursdag den kirke. 7. mai kl. 10.30. Kanskje må vi ha to samlinger som i julen ? Konfirmasjon Lade kirke 10. og 11. mai 2008 Lørdag 10.mai kl. 11.00: Søndag 11. mai kl. 11.00: Det er 37 konfirmanter som Hermann Maarud Andersen Ada Wiig Aune har deltatt i forberedelsene til Eskil Andreas Aune Trine Wold Hesla konfirmasjon 2007-08 i Lade Martin Brandhaug Richard Juul Isdahl menighet. Det synes vi er gledelig. Bjørn Erik Løkås Sandra Fenstad Lund På vegne av Lade menighet vil vi Marie Pedersen Constanze Christine Myre gratulere konfirmanter, foreldre og Lars Ulseth Ramo Siri Hjelt Salvesen faddere. Vi ønsker de unge alt godt Marie Hagerup Sæther Anne Haug Tørstad videre i live tog minne rom årets Karoline Hagerup Sæther Emil Vedvik motto: DDEE, som betyr: Du Duger Karoline Kongelf og Er Elsket. Mer konfirmantstoff Olav Andrè Telneset Søndag 11. mai kl. 13.00. kommer i juninummeret etter Nathalie Moen Balhald konfirmantfesten. Lørdag 10. mai kl. 13.00: Fride Dons JAS Andrea Marian Bue Andersen Emilia Johanna Hjortaas Solveig Christensen Marianne Hveding Simen Dolve Kristian Midtgård Mikal Bjørnstad Haugen Hans Nissen Unndis Bergljot Iversen Mathilde Margrete Ylva Johanne Iversen Vang Pehrson Anne Stoltenberg Johansen Morten Danielsen Kaja Johnsen Rausand Maja Ida Boye Koldaas Martin Rye Martinsen Charlotte Parelius Tro 6 MENIGHETSNYTT Fastegudstjeneste i Lade kirke 30 til jul.
Load more

Recommended publications
  • Planprogram Innherredsveien
    Planprogram for fornying av Innherredsveien. Høringsutgave Videre prosess for Gateprosjekt Innherredsveien Side 2 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 Innhold 1 Bakgrunn, formål og rammer 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formål 3 1.3 Gjeldende politiske vedtak 3 1.4 Premisser 4 1.5 Målsetninger 5 2 Dagens situasjon og framtidig behov 6 2.1 Planområdet/berørt område 6 2.2 Gjeldende plangrunnlag 6 2.3 Bystruktur, byrom, byliv 7 2.4 Kulturmiljø/-minne 9 2.5 Gatetrær 11 2.6 Luft og støy 11 2.7 Trafikksituasjon/mobilitet 14 2.8 Tekniske forhold 20 2.9 Samlet behov og begrunnelse for tiltak i Innherredsveien 21 2.10 Prøveprosjekt miljøgate innført sommer 2017 21 3 Problemstillinger og målkonflikter 22 3.1 Framtidig reisemønster, dimensjoneringsgrunnlag 22 3.2 Prioritering av trafikantgrupper 23 3.3 Pågående planer og grensesnitt 25 3.4 Måloppnåelse skal vurderes som en del av planarbeidet 25 4 Planlagt produksjon og leveranser 26 4.1 Programmering av gater og byrom 26 4.2 Modellbasert planlegging 26 5 Prosess og medvirkning 27 5.1 Milepæler i prosessen, medvirkning og beslutningspunkt 27 6 Utredningstemaer 29 Side 3 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 1 Bakgrunn, formål og rammer 1.1 Bakgrunn Innherredsveien er et av de store gateprosjektene i Miljøpakken, sammen med Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Elgeseter gate. Statens vegvesen Region Midt skal på vegne av Miljøpakken utarbeide plangrunnlag for fornying av i hovedtrasé for kollektivtrafikk til og fra øst. Strekningen som inngår er Innherredsveien fra Bakke bru til Statsing.
    [Show full text]
  • E10 Trondheim Norway
    E10TRONDHEIM_NORWAY EUROPAN 10 TRONDHEIM_NORWAY 2 DEAR EUROPAN CONTENDERS xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
    [Show full text]
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentrum side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar under 20 år 27,2% 20-35 år 35-50 år 50-65 år over 65 år 45,6% 18,4% 2. Kjønn 103 svar Mann 63,1% Kvinne 36,9% 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 1 26,2% 2 3 13,6% 4 17,5% flere 13,6% 29,1% 6.
    [Show full text]
  • Auslandsemester in Trondheim WS 2013/14
    Marie Rock Auslandsemester in Trondheim WS 2013/14 Einleitung Es war schon immer ein Traum von mir ein Semester in einem skandinavischen Land zu absolvieren und deshalb war ich sehr froh, für das Wintersemester 2013/14 einen Platz für Trondheim zu erhalten. Ich möchte mich an dieser Stelle für die tolle Unterstützung seitens des Büros für internationale Beziehungen (Fr. Silvia Adler) bedanken. Norwegen Es ist eigentlich nicht möglich Norwegen zu beschreiben, man muss es selber erleben. Die Landschaft beeindruckt mit ihrer Vielfalt: Neben Hochplateaus, Bergen und Seen im Landesinneren findet man zum Meer hin wunderschöne Fjorde. Da Norwegen nur dünn besiedelt ist (nur 5 Millionen Einwohner leben auf einer Fläche 5- mal so groß wie Österreich), ist die Natur noch sehr unberührt und menschenleer. Das Klima in Norwegen wird vom Golfstrom beeinflusst, weshalb die Temperaturen eher mild sind. Im Sommer hat es durchschnittlich um die 20°C, im Winter hat es fast nie weniger als -10°C. Es regnet relativ häufig, Gummistiefel (und als Radfahrer Regenhose) sind von großem Vorteil. Regenschutz sollte man eigentlich immer dabei haben, da sich das Wetter sehr schnell ändert. Normalerweise liegt ab November Schnee. Im Sommer ist es fast die ganze Zeit hell, die Sonne geht nur für circa 4 Stunden unter. Dafür hat man dann im Winter nur 5 Stunden Tageslicht, ich finde aber man gewöhnt sich daran und nützt die Zeit, in der die Sonne scheint, umso intensiver. Immer wieder hat man die Chance Polarlichter zu sehen (auch in Trondheim). Marie Rock Trondheim Trondheim ist mit 180.000 Einwohnern die drittgrößte Stadt Norwegens.
    [Show full text]
  • Behov for Areal Til Gravplasser 2020-2100
    Behov for areal til gravplasser 2020-2100 Notat Sveinung Eiksund, Trondheim kommune, Trygve Jensen, Kirkelig Fellesråd i Trondheim og Kristian Svardal, Kirkelig fellesråd i Trondheim 20.12.2019 Innledning Dette notatet redgjør for en analyse av behov for nytt gravplassareal i Trondheim kommune i et langt perspektiv. Arbeidet er gjort til Plan for areal til offentlige tjenester og er utført i nært samarbeid med Kirkevergen i Trondheim. Analysen er en oppdatering og videreutvikling av tilsvarende analyse datert 9.6.2015. I den nye analysen er Klæbu inkludert, det er lagt til grunn nyere statistikk på gravleggingsmønster og nyere prognose over døde. Analysen er i tillegg forlenget til 2100. I et så langt tidsperspektiv er forutsetninger og beregningsresultater selvfølgelig svært usikre. Når det likevel presenteres tall fram til 2100, er det fordi et så langsiktig perspektiv er nyttig for å synligjøre og eventuelt kostnadsberegne forskjeller ved eventuelt nye former for gravlegging. Samtidig er det nyttig at behovet synligjøres og planlegges for i god tid. Antall døde Antall døde er beregnet i arbeidet med Trondheimsregionen mellomprognose TR2018M. For Trondheim er det brukt en versjon som viser bydelsvise forskjeller helt fram til 2050. For Klæbu er den ordinære mellomprognosen brukt. Denne har kun kommunevise resultater etter 2040. Tabell 1 viser forutsatt folketall etter tilnærmet sogn 2018-50. Tabell 1: Befolkningprognose for Trondheim og Klæbu 2018-40. Folkemengde per sogn 2018-40 og per kommune 2050. Sone 2018 2020 2030 2040 2050 Lademoen
    [Show full text]
  • Lade, Leangen Og Rotvoll Kommunedelplan
    TRONDHEIM KOMMUNE LADE, LEANGEN OG ROTVOLL KOMMUNEDELPLAN HØRINGSUTKAST PLAN- OG BYGNINGSENHETEN 27. NOVEMBER 2003 Trondheim kommune Forord Dette er forslag til kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll. Planforslaget består av planbeskrivelse, plankart og bestemmelser. Planen er utarbeidet i målestokk 1:5.000 og vil være juridisk bindende i denne målestokken. Vedlagt plankart er i 1:10.000. Forslaget er utarbeidet av plan- og bygningsenheten. Arbeidet med kommunedelplanen har pågått i 4 år og mange personer ved enheten har deltatt. Et forslag til kommunedelplan for Lade-Leangen har vært på høring tidligere. Idar Støwer var da ansvarlig saksbehandler. Beslutningen om at jernbanens godsterminal likevel ikke skal flyttes til Leangen, medførte at premissene for planarbeidet ble vesentlig endret. På bakgrunn av dette, ble nye forutsetninger og prinsipper for kommunedelplanen behandlet i Bygningsrådet i mars 2003. Prinsippene har dannet grunnlag for det høringsforslaget som nå foreligger. Arbeidet med dette forslaget er utført av Jorun Gjære, Ingrid Sætherø, Kathrine Strømmen og Line Snøfugl Storvik, med sistnevnte som ansvarlig saksbehandler. Plankart og temakart er utarbeidet av Berit Myren. Plan- og bygningsenheten 27.11.2003 ENDRINGER Noe korrektur og endringer 1.12.2003 Lade, Leangen og Rotvoll – Forslag til kommunedelplan Side 1 Trondheim kommune Innholdsfortegnelse 1 Planens problemstillinger og målsettinger ...........................................................................3 1.1 Problemstillinger.............................................................................................................3
    [Show full text]
  • Orientation Programme Quite Possibly the Best Week Ever 11Th to 17Th August 2014 Office of International Relations
    ORIENTATION PROGRAMME Quite possibly the best week ever 11th to 17th August 2014 Office of International Relations Come visit us at International House, Gløshaugen! Opening hours • 1. May to 31. August: 10.00 to 14.30 • 1. September to 30. April: 10.00 to 15.00 • Lunch usually takes place between 11.45 and 12.30 Please note that the Office will be closed during Orientation Week (11. -17 August). Email and phone hours will also be limited during this week. More information • ntnu.edu/studies • facebook.com/NTNUinternational International House Photo: Hege Førsvoll/NTNU ”I am very proud to welcome you all to Trondheim and to the Norwegian University of Science and Technology. Even though we are far north, we are an integral part of the international academic community. We welcome many international students from different parts of the world. When students from different countries mix with eachother, work, study and spend leisure time together, they are in a better position to understand those with other backgrounds. This makes life easier for us all, on our campus and in the world in general. Good luck with your studies at NTNU and with your life as a student in Trondheim. Hilde Skeie, Head of Office Some of the staff at the Office of International Relations Photos on this page: Julia Zazhigina/NTNU 3 Important information Please read this Programme carefully and take note of important appointments and dates. You should save the Programme after the Orientation Week is over, as it also contains information about other meetings you will have to attend over next couple of weeks.
    [Show full text]
  • «Skolen I Minnet» I «Skolen Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rein Kristine Rosemarie
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine «Skolen i minnet» Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Masteroppgave «Skolen i minnet» «Skolen Masteroppgave i historie NTNU universitet Trondheim, våren 2014 Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige teknisk-naturvitenskapelige Norges Skolen i minnet Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Rosemarie Kristine Rein Lindberg Masteroppgave i historie Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Trondheim, våren 2014 Omslagsfoto: Ila skole. Bildet tilhører Trondheim byarkiv. 2 Forord Morfar, denne oppgaven er til deg. Tusen takk for at du har fortalt meg om ditt liv som skolegutt i Trondheim under andre verdenskrig og for at du lar meg skrive om det. Du er grunnen til min store interesse for Trondheims historie, og uten deg hadde ikke denne masteroppgaven blitt til. Du er en sann kilde til inspirasjon, og jeg håper på å en dag bli like klok som deg. Takk også til Mormor, som alltid stiller opp og alltid er så stolt av meg. Takk til min fantastiske Mamma som alltid har trodd på meg, og støttet meg gjennom disse seks årene på universitetet. En bedre mamma kan ingen be om. Uten deg hadde ikke dette gått! Takk skal også Kåre ha, for at du er en bauta i livet mitt. Alle burde ha noen som deg i livet sitt. Våren 2010 tok jeg et fag på NTNU som skulle vise seg å bli veldig viktig for mitt videre løp på universitetet.
    [Show full text]
  • Innvandrere Og Norskfødte Med Innvandrerforeldre I Trondheim
    Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Trondheim Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Trondheim Rapporter 2014/23 Innhold 14. Innvandrere og norskfødte med innvandrer-foreldre i Trondheim ................... 507 14.1. Innledning................................................................................................................ 507 14.2. Demografi, innvandringsgrunn og valgdeltakelse .................................................... 508 14.2.1. Demografi................................................................................................................ 508 14.2.2. Innvandrere etter innvandringsgrunn og landbakgrunn ........................................... 516 14.2.3. Valgdeltakelse ved kommunevalget 2011 ............................................................... 520 14.3. Bruk av barnehage og kontantstøtte ....................................................................... 523 14.3.1. Barnehage............................................................................................................... 523 14.3.2. Kontantstøtte ........................................................................................................... 525 14.4. Utdanning ................................................................................................................ 526 14.4.1. Deltakelse i videregående utdanning ...................................................................... 526 14.4.2. Gjennomstrømming i videregående utdanning.......................................................
    [Show full text]
  • Støren - Trondheim S - Steinkjer Gjelder I Perioden 8
    Støren - Trondheim S - Steinkjer Gjelder i perioden 8. juni 2020 - 12. desember 2020* Tog nr 1701 421 423 425 1771 1757 411 427 407 1759 429 413 431 433n 1715 435 437 439 1761 441 1763 443 1773 1773 445 445 415 447 417 449 1729 453 419 1733 457 1735 1737 1739 26 Trønderbanen Mandag-Fredag M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F Lørdag L L L L L L L L L L L L L L L L Søndag S S S S S S S S S S S S S S Kjøres kun Kjøres ikke 22.6- 29.6- 22.6- 22.6- 22.6- 22.6- 22.6- 29.6- 22.6- 22.6- 23.6- 14.8 31.7 14.8 14.8 14.8 14.8 14.8 31.7 14.8 14.8 17.8 Støren 0641 0728 0837 1615 1712 1803 2111 Hovin 0647x 0733x 0843x 1620x 1718x 1809x 2117x Lundamo 0531 0628 0653x 0739x 0853 0931 1031 1231 1331 1525 1627x 1724x 1731 1815x 1931 2032 2123x 2135 2332 0029 Ler 0537x 0634x 0658x 0745x 0858 0937x 1037x 1237x 1337x 1530x 1632x 1729x 1737x 1821x 1937x 2038x 2128x 2143 2338x 0035x Kvål 0542x 0639x 0703x 0750x 0903x 0942x 1042x 1242x 1342x 1535x 1637x 1734x 1742x 1826x 1942x 2043x 2133x 2148x 2343x 0040x Melhus Skysstasjon 0450 0547 0645 0712 0747 0755 0847 0910 0947 1047 1147 1247 1347 1447 1541 1618 1647 1647 1740 1747 1831 1847 1947 2048 2138 2154 2248 2248 2349 0045 Heimdal 0500 0600 0659 0714 0721 0801 0812 0901 0919 1001 1101 1154 1201 1301 1401 1501 1601 1631 1631 1701 1701 1752 1801 1840 1901 2001 2101 2148 2203 2257 2257 0003 0054 Selsbakk | | | | 0726x | 0817x | 0924x | | | | | | | | | | | | 1757x | 1845x | | | 2153x | | | | | Lerkendal | | | | 0724 | | | 0825
    [Show full text]
  • Ladestien2007.Qxp 01.02.2007 21:00 Side 1
    Ladestien2007.qxp 01.02.2007 21:00 Side 1 Ladestien isdekket forsvant hevet Ladejarlene Lade gård Lade kirke Bygningene har vært brukt av Norges geolo- landet seg. Havet vasket (Jarl = fornem mann, fyrste) Fra tidlig middelalder var Lade gård trøn- Lade kirke ble bygd omkring 1200. Både folk giske undersøkelser (NGU). I 2006 ble i strandkanten og området regulert og sikret som friområde. I 1984 utarbeidet Trondheim kommune Kort tid før 900 etablerer en jarleætt fra dernes sentrum og regnet som en helligdom. fra Strinda, Malvik og fra fjordens nordside flyttet mye av Bygninger skal rives og området settes i forslag til disposisjonsplan for friområ- Hålogaland seg på Lade. Lade gård blir et Her var hov (hedensk tempel) og handelssen- sognet hit. Kirken var etter grenseutvidelsen leiren ut på bun- stand. Her nede har NGU to plakater med dene ved sjøen på Lade. Et av målene politisk maktsentrum med hedensk kultus. trum. Fjorden lå på den tiden om lag seks til av Trondheim i 1952 havnet innenfor nen av dagens geologisk orientering om Trondheimsfjorden var å skape muligheter for en sti langs Den utgjør et jarleherre-dømme i Trøndelag. ti meter høyere enn i dag og Lade hadde da bygrensen, men var fremdeles soknekirke for fjord. Det slipte og grønnstein. sjøen og med det en forbindelseslinje Det heter at Harald Hårfagre lot Lade gård to havner. En ved Ladebekkens utløp og en i Lade menighet i Strinda. I 1970 ble de gamle også stein og mellom badeområdene. bygges ut som kongsgård. Sammen med en Korsvika. soknegrensene mellom gamle Strinda og blokker som lig- Opparbeidingen av stien startet i 1989 jarl slo de ut småkongene i de åtte Olav den hellige gjorde gården om til konge- Trondheim revidert.
    [Show full text]
  • Johan Løkhaug Og Per Øverland Gater, Gårder Og Ynglingen På Lademoen Trondheim 2011
    Johan Løkhaug og Per Øverland Gater, gårder og Ynglingen på Lademoen Lademoen kirkes småskrifter 2 og 3 ISBN 978-82-92805-25-1 Trondheim 2011 1 Krysset Innherredsveien/Strandveien 1945. Foto: Byarkivet. Postkort fra Mellomveien. Foto: Byarkivet. 2 Forord 2011 Dette er en felles utgave av Lademoen kirkes småskrifter nr. 2 og 3. De har begge vært utsolgt en tid, men begge har sin aktualitet. Det er gjort noen få mindre endringer. Det viktigste er kanskje at det er satt inn en ny artikkel og nye overskrifter som peker på hovedinnholdet av hvert avsnitt i Løkhaugs manuskript. Disse overskriftene stod i første utgave bare i innholdsfortegnelsen. I fremstillingen av Ynglingens historie er først og fremst trykkfeil rettet. Johan Løkhaugs bok om gater og gårder på Lademoen begynner på side 5 og Per Øverlands bok om Ynglingen begynner på side 35. Dalen Hageby 29, Trondheim, torsdag 10.mars 2011 Per Øverland 3 Eli Plads skole. Fra Knut L. Vik. Strandveien 1958. Folk venter på at kong Olav skal kjøre gjennom. Foto: Nils Røv. 4 Johan Løkhaug Gater og gårder på Lademoen ISBN 82-92176-30-6 Lademoen kirkes småskrifter 2 Trondheim 2001 5 Strandveien. Foto: Byarkivet. Nerlamon med butikkene til Schjerve og Krog. Foto: Henry Schjerve. 6 Forord 2001 Byarkivar Johan Løkhaug hadde store kunnskaper om sin hjemby Trondheim. Han vokste opp på Lademoen. Hans barndomshjem lå der hvor Laugsand alders- og sykehjem nå ligger. Hans far hadde gartneri der. Hans kunnskaper om folk, navn og steder i den bydelen han vokste opp, var særlig store. I 1950-årene skrev han i Adresseavisen en lang rekke artikler om navn og steder bak gatenavnene i byen.
    [Show full text]