DOCSLIB.ORG

Nærturområdet for Lade - Charlottenlund Nærturområdet for Lade - Charlottenlund

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nærturområdet for Lade - Charlottenlund Nærturområdet for Lade - Charlottenlund .Nærturområdet for Lade - Charlottenlund Nærturområdet for Lade - Charlottenlund Nærturområdet for Lade - Ladehammeren til Østmarkneset Korteste vei rundl Ladehammeren går langs Charlottenlund Ormen Langes vei ved sjøen på yttersida av Ladehammeren, I Ormen Langes vei passerer dere sikkerhets senteret hvor mannskap Hl Mange av byens beboere legger en vårtur oljeplattformene får sin bercdskapsopplæring. til Lade. Nedenfor finner dere forslag til en Navnet Ormen Lange er ikke tilfeldig valgt. omtrent 10 km lang vårtur fra Ladeham- Det var her i områdel at Torberg Skavhogg merkaia til Charlottenlund. Turen går i lett bygde det berømte skipet for Olav Tryggva­ son for omtrent lusen år siden. Flere stier terreng og hovedvekten underveis er lagt leder også opp på loppen av Ladehammeren. på natur- og kulturopplevelsene langs den Fra toppen er det spesielt god utsikt over båt­ opparbeidede sfien fra Korsvika til Rot­ trafikken i havneområdet og ulover fjorden, voll. Ta gjerne med kikkert og et par noe sikkert også Ladejarlene ulnyltet i sin tid. naturhåndbøker til turen. Med kikkert er det god anledning til å studere måkekoloniene på havna. Korsvika er en av de mange ettertraktede badeplassene på Ladehalvøya. Her er det til­ Turområdet dekkes av Trondheimskarlet, rettelagt for både grilling, ballspill og leke­ målestokk 1:20 000, Det er også informa­ plass for barna. I Korsvika begynner den sjonstavler med kart flere steder langs Lade- kommunalt opparbeidede Ladestien, men selv stien ytterst på Ladehalvøya, om den har barnevognslandard, er bakken Fra Trondheim sentrum adkomst til Ladeham­ opp Kjerringbcrget fortsalt bratt for brukere Etter slien rundt Ladehammeren er man i Korsvika med ett et godt stykke vekk fra byen. meren med buss. Nærmeste stoppested på av barnevogner og rullestoler. Kjerringbergets Foto: Tommy Prestø jernbanen er Lademoen. Her er det kort vei til vestside er treningssted for fjellklatrere. De bussforbindelse for dem som måtte ønske det. varme bakkene på sør­ også en koselig leke- og aktivilelsplass med Djupvika til Charlottenlund sida av Kjerringbergel skotthyllbane. Bygningene på Østmarkneset Den neste av de mange vikene på turen er gir voksemuligheter for disponeres i dag av Norges geologiske under­ Djupvika. Den vestligste delen av Djupvika mange varmekrevende søkelser (NGU). Bygningene ble tatt i bruk er nudiststrand. Publikum er oppfordret til å planter Toppen av tidlig i dette århundret av Vestlandske petro- velge den indre stien forbi dette området, Kjerringbergel er også leumskompani, og oljeselskapet ESSO var en I Djupvika vokser busken tindved, og en hus­ el meget godt utsikts­ av de seinere brukerne. Her er også bygd cl mannsplass her hadde nettopp navnet «Tind­ punkt mot Strindfjor- lunl havneanlegg. Bygningene ble også veden», Skal man se virkelig store forekom­ den. benyttet av tyskerne under krigen. Skinne­ ster av tindved, må en nok til Gaulosen, men gangene og kranene fra driftstida minner om også i Djupvika blomstrer tindveden rikt om Området mellom Kjer­ en aktiv bruk av områdel. våren og markerer seg med sine oransje bær ringbergel og Østmark­ På Festberget på Østmarkneset står det en utpå høsten. neset har en rekke min­ minnestøtte over Ellen og Peter Lie som had­ Lengst nord på Ladehalvøya står vi «mellom ner fra 2. verdenskrig. de ei stue og et naust her og ble kjent for sine himmel og helvete» - i den forstand at vi ser Stillinger for luftvern­ rednings bragder. I alt skal de ha reddet 53 (!) inn mot Hell og har utsyn mot fjcllloppen kanoner og maskinge­ mennesker fra drukningsdøden på tjorden og Himmelriket sør for Leksvik. Inne i fjorden vær, foruten ammuni­ de naturlig nok ble de hedret på fiere måler. «fiyter» Tautra og Frosta på hildringen. sjonslagre preger områ­ Har dere med fiskestang på turen, kan et kast Helt nede ved sjøkanten i Øslmarkbukta lig­ del, men her finnes på Østmarkneset være verdt forsøket. ger "Nøstet", en av flere gamle husmanns- 35 hn^" Nærturområdet for Lade - Charlottenlund IB^ Nærturområdet for Lade - Charlottenlund Fra Ringvebukta, mol Adrianslua og Strandheim. Askealleen ved Rotvoll nedre. Foto: Tommy Prestø Foto: Tommy Prestø plasser som lå under Lade gård, I Øslmark­ område. Forskjellig kjemisk industri har vært Utbygginger de senere tiårene har ødelagt øvre. Sl,Hanshaugen er et åpent kulturland­ bukta er det ei fin rullesleinstrand. Mellom drevet her. Lysholmsminde eller "Det Lys­ eller splittet opp de rike og frodige naturom­ skap, med noen fine tregrupper Også her lig­ Øslmarkbukta og Ringvebukta er det flere holmske Anlæg" ble reist tidlig på 1800-lallel rådene på Ladehalvøya. Det var ikke minst ger minner fra 2. verdenskrig. bratte bakker. Her er del mulig å ta en avstik­ og ble drevet av familien Lysholm til inn i stor strid omkring Statoils etablering ved Ved Rotvoll slutter i dag den opparbeidede ker fta stien over mot Østmarka og Ringve 1860-årene, da eiendommene etler hvert ble Leangenbukta. Denne etableringen stykket stien, men planene om forlengelse lil Ran- Museum, Rett øst for Øslmarkbukta ligger en tatt i bruk som landsleder Fabrikkanlegget opp og bygde ned et meget verdifullt kultur­ heimsfjæra og videre til Være foreligger. bunkers i det bratle terrengel. Den er lett å produserte blant annet sildeolje, tran, farge­ landskap og står i dag i grell kontrast til det Dere kan nå forlsetle langs veien inn til Gril- finne på grunn av en stor sleintipp ned mot stoff og ikke minst grønnsåpe. Bygningene tidligere sammenhengende kulturiandskapel. stadljæra, eller følge askealleen fra Rotvoll sjøen. Tunnelen her går omtrent 100 m inn i fra denne omfattende industriperioden er for­ Vi må nå klare å ta vare på det som er igjen av nedre opp til E6 og den "grønne korridor" fjellet og regnes som "sikker", slik at det er lengst borte, og landstedene Fagerheim og natur- og kulturverdiene på Lade slik al områ­ videre helt til Strindamarka, Vil dere avslutte det også i framtida blir cl attraktivt område turen ved Rotvoll eller Chariottenlund, er det anledning lil å gå inn. Men god lommelykt Smedstuen ble revet omkring 1960. må Hl. for mange aktiviteter. Nærmeste nabo til Stat­ ikke langt lil nærmeste bussholdeplass for lin­ oil er i dag Høgskolen i Sør-Trøndelag. Byg­ je 6 tilbake lil sentrum. Også Trønderbanen Fra Fagerheimsbukta følger vi Meinckestien 1 Ringvebukta ligger Adrianslua, forfatteren ningene ble i over 100 år drevet som Rotvoll har stasjon på Rotvoll. til Devicbukta, Slien er oppkall etter familien Kristian Kristiansens hjem fra 1954 til hans sykehus. General Armfeldt svidde av Rotvoll som i mange år eide Devle gård. Videre kom­ Inne på Ladehalvøya finnes del også noen død i 1980. Han er vel mest kjent for de tre gård under sitt felttog til Trondheim i 1718. mer vi lil Leangenbukta, Leangen gård, reist ubebygde områder med stor miljø- og triv- bøkene om Adrian Posepilt. Ved siden av Til det gamle kulturlandskapet på Rotvoll og Adrianslua ligger Strandheim med den meget av familien Must, er i dag representasjonsbo- selsverdi. Mellom Ringve videregående sko­ Chariottenlund hører også Sl,Hanshaugen og le og Østmarka reiser Kuhaugen seg som en spesielle sponkledningen på veggene. Fager­ lig for kommunen. Dessuten ligger kommu­ den flotte furuskogen ved gården Rotvoll heim og Smedstuen er et gammelt industri- nens gartneri her. markant grønn, småbusket lopp i kullurland- ! 37 ' 36 ' I». ^B^ Nærturområdet for Lade - Charlottenlund to^ Nærturområdet for Lade - Charlottenlund ne. Rødsildre er en av dem. På Lade finnes holdssleder for fugl og tilsvarende landings­ både varmekrevende planter og fjellplanter, plasser for mange trekkfugler. Oter, grevling, foruten mange av våre vanlige planter fra eng, elg og rådyr har regelmessig tilhold i områ­ skog og strand. Floraen i turområdet er derfor det. Ærfuglflokker i varierende størrelser ser svært artsrik. dere langs hele turen. Fra tidlig på nyåret til ut Mange tar en vårtur til Lade for å se om blå­ på våren er del fullt liv og mye røre i flokke­ veisen blomstrer. Blåveis finnes spredt langs ne. Pardannelsen går ikke alltid like rolig for hele turområdet. Det er en utbredt oppfatning seg og hannene med det vakre rosa brystet og om al blåveisen er fredet. Delte stemmer ikke, den grønne nakken er stadig uenige. Blant men den er spesiell utsalt for plukking fordi ærfuglene som oppholder seg i delte området den kommer tidlig på våren og er så iøynefal­ om vinteren, er del en del som utpå våren for­ lende. Hadde blåveisen blomstret midt på later Trøndelag lil fordel for Østersjøen eller sommeren, hadde den forlsall vært vakker, kanskje lil og med Kvitsjøen, Men noen blir men den hadde nok vært mindre utsalt for igjen og hekker i turområdet eller andre steder plukking. Plukking kan derfor med fordel i regionen, Dessuten er området viktig opp­ unngås. Pass på at ikke rotsystemel ødeleg­ holdssted under fjærfellingen i juli. Sammen ges. Hvis dere ikke plukker den, får enda flere med ærfuglene opptrer ofle flokker av for nyte denne vårens safir og dere lar en grunn eksempel havelle, sjøorre og kvinand. Havel- til å la turen tilbake lil deres eget blåveissted !c-hanncn har lang og vever stjert. Denne lille også neste år! anda bidrar med kraftige rop jennom vinte­ ren, men i løpet av april har de fieste foriatt Det bør nevnes at også mosefioraen og lavflo­ Trondheimsfjorden og stukket lil fjells for å raen på Lade er svært artsrik og inneholder hekke der. mange spesielle arter og flere arter som ellers Det finnes mer eksotiske planler enn blåveis og hvitveis på Lade, men kanskje ingen mer i landet er meget sjeldne. Vil dere oppleve Andre av vårens budbringere er tjeld, vipe, kjærkomne... mer eksotiske vårplanter, lar dere en avstikker storspove, gravand, hettemåke og fiskemåke• Foto: Tommy Prestø Hl Ringve botaniske hage. Her er det også ne som normalt ankommer i begynnelsen av muligheter for bevertning på Ringve april. Også mange fiokker av småfugl gjester skapet, og den vide innmarka mellom Øst­ som kan gjøre stor skade på kornavlingen, Museum, disse områdene på trekket, og i delle yrende marka og Ringve gård innbyr til turbruk vin­ men det er nok ingen grunn til å fjerne berbe­ En oversikt over plantelivet i Trondheim fuglelivet dukker det kanskje opp noen dere ters tid.
Load more

Recommended publications
  • Planprogram Innherredsveien
    Planprogram for fornying av Innherredsveien. Høringsutgave Videre prosess for Gateprosjekt Innherredsveien Side 2 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 Innhold 1 Bakgrunn, formål og rammer 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formål 3 1.3 Gjeldende politiske vedtak 3 1.4 Premisser 4 1.5 Målsetninger 5 2 Dagens situasjon og framtidig behov 6 2.1 Planområdet/berørt område 6 2.2 Gjeldende plangrunnlag 6 2.3 Bystruktur, byrom, byliv 7 2.4 Kulturmiljø/-minne 9 2.5 Gatetrær 11 2.6 Luft og støy 11 2.7 Trafikksituasjon/mobilitet 14 2.8 Tekniske forhold 20 2.9 Samlet behov og begrunnelse for tiltak i Innherredsveien 21 2.10 Prøveprosjekt miljøgate innført sommer 2017 21 3 Problemstillinger og målkonflikter 22 3.1 Framtidig reisemønster, dimensjoneringsgrunnlag 22 3.2 Prioritering av trafikantgrupper 23 3.3 Pågående planer og grensesnitt 25 3.4 Måloppnåelse skal vurderes som en del av planarbeidet 25 4 Planlagt produksjon og leveranser 26 4.1 Programmering av gater og byrom 26 4.2 Modellbasert planlegging 26 5 Prosess og medvirkning 27 5.1 Milepæler i prosessen, medvirkning og beslutningspunkt 27 6 Utredningstemaer 29 Side 3 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 1 Bakgrunn, formål og rammer 1.1 Bakgrunn Innherredsveien er et av de store gateprosjektene i Miljøpakken, sammen med Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Elgeseter gate. Statens vegvesen Region Midt skal på vegne av Miljøpakken utarbeide plangrunnlag for fornying av i hovedtrasé for kollektivtrafikk til og fra øst. Strekningen som inngår er Innherredsveien fra Bakke bru til Statsing.
    [Show full text]
  • Områderegulering Av Øvre Rotvoll - Trafikkanalyser
    OKTOBER 2017 ROTVOLL EIENDOM OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no OKTOBER 2017 ROTVOLL EIENDOM OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A070945 1 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1 30.10.2017 Rapport SHFJ MAFL OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER 5 Sammendrag Denne trafikkanalysen er utarbeidet i forbindelse med områderegulering for Øvre Rotvoll. Området reguleres for utbygging av ca. 3400 boliger, et lokalt tjenestetilbud, grøntområder og offentlig formål. Brundalsforbindelsen reguleres gjennom utbyggingsområdet fra E6 Omkjøringsvegen til FV 861 Jonsvannsveien som miljøgate i fire felt hvorav to felt er forutsatt forbeholdt kollektivtrafikk. I tillegg reguleres det et lokalvegnett i området. Nullvekstmålet for biltrafikk og Bymiljøavtalen som Trondheim kommune signerte i 2016 har vært en sentral forutsetning i planarbeidet. Planforslaget sikrer en rekke tiltak som vil bidra til oppfyllelsen av nullvekstmålet. I tillegg anbefales en del tiltak som tjener samme hensikt, men som ikke kan nedfelles i reguleringsplanen. Det foreliggende planforslaget viser et i all hovedsak godt plangrep for Øvre Rotvoll med gode løsninger for kollektiv, sykkel og gange. Planforslaget viser også hvordan trafikksystemet kan løses i mellomperioden før hele Brundalsforbindelsen kommer på plass. Planen legger til rette for at nullvekst vil kunne nås gjennom alle faser av utbyggingen. Trafikkanalysene viser et spenn i trafikkmengdene i og utenfor planområdet, avhengig av hvilke parametere som legges inn. Beregningene er beheftet med en god del usikkerhet, da utbygd situasjon er langt fram i tid, og fordi det ikke er mulig å gjengi virkeligheten helt nøyaktig ved hjelp av trafikkmodeller.
    [Show full text]
  • 2017 Annual Report NTNU University Library
    2017 Annual Report NTNU University Library Kunnskap når det gjelder Foto: Aage Hoiem, NTNU The University Library adopted a new organizational chart in May 2017. The new organization consists of seven sections: five in Trondheim, one in Gjøvik and one in Ålesund. Work routines and collaboration between the sections have been adapted to the new NTNU over the course of 2017. With sections and campuses in several plac- es and cities, there was a need to strengthen cooperation across the different sections. At the end of 2017, the library decided to organize its academic components into eight teams designed to work across all sections. This team organization will be implemented in 2018. Photo: Lene Johansen Løkkhaug, NTNU University Library A new library director began work on 1 July and a new section manager for the Library Division in Gjøvik, Kristin Aldo, started on 1 September. As a result of the end of the 2016/2017 hiring freeze, many new employees have joined the staff in all sections during the year. 2017 has been a year in which we have collected ourselves after the merger process and time has been spent on planning and preparing for new challenges in 2018. By the end of 2017, the library had been given a clear role in publishing research results and research data. The Uni- versity Library has also had a good dialogue with other departments on issues related to university education. Rune Brandshaug, Library Director, NTNU University Library 2 Allocation of costs The library's total costs in 2017 were NOK 235 million.
    [Show full text]
  • Auslandsemester in Trondheim WS 2013/14
    Marie Rock Auslandsemester in Trondheim WS 2013/14 Einleitung Es war schon immer ein Traum von mir ein Semester in einem skandinavischen Land zu absolvieren und deshalb war ich sehr froh, für das Wintersemester 2013/14 einen Platz für Trondheim zu erhalten. Ich möchte mich an dieser Stelle für die tolle Unterstützung seitens des Büros für internationale Beziehungen (Fr. Silvia Adler) bedanken. Norwegen Es ist eigentlich nicht möglich Norwegen zu beschreiben, man muss es selber erleben. Die Landschaft beeindruckt mit ihrer Vielfalt: Neben Hochplateaus, Bergen und Seen im Landesinneren findet man zum Meer hin wunderschöne Fjorde. Da Norwegen nur dünn besiedelt ist (nur 5 Millionen Einwohner leben auf einer Fläche 5- mal so groß wie Österreich), ist die Natur noch sehr unberührt und menschenleer. Das Klima in Norwegen wird vom Golfstrom beeinflusst, weshalb die Temperaturen eher mild sind. Im Sommer hat es durchschnittlich um die 20°C, im Winter hat es fast nie weniger als -10°C. Es regnet relativ häufig, Gummistiefel (und als Radfahrer Regenhose) sind von großem Vorteil. Regenschutz sollte man eigentlich immer dabei haben, da sich das Wetter sehr schnell ändert. Normalerweise liegt ab November Schnee. Im Sommer ist es fast die ganze Zeit hell, die Sonne geht nur für circa 4 Stunden unter. Dafür hat man dann im Winter nur 5 Stunden Tageslicht, ich finde aber man gewöhnt sich daran und nützt die Zeit, in der die Sonne scheint, umso intensiver. Immer wieder hat man die Chance Polarlichter zu sehen (auch in Trondheim). Marie Rock Trondheim Trondheim ist mit 180.000 Einwohnern die drittgrößte Stadt Norwegens.
    [Show full text]
  • Områdeplan for Øvre Rotvoll, Offentlig Ettersyn Planbeskrivelse
    Byplankontoret Planident: r20150025 Arkivsak: 14/6975 Områdeplan for Øvre Rotvoll, offentlig ettersyn Planbeskrivelse Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : 5.9.2018 Dato for godkjenning av bystyret : Innledning Forslag til områdeplan er utarbeidet av Rotvoll Eiendom AS. Pir II AS har vært engasjert av Rotvoll Eiendom AS for å bidra med å utarbeide områdeplanen. C- Alcea AS, Brekke & Strand Akustikk AS, Cowi AS, Multiconsult AS og Norconsult AS har vært bidragsytere til utredningene og utarbeidelsen av planforslaget. Bygningsrådet vedtok i møte 5.5.2015 å gi Rotvoll Eiendom AS ansvaret for å utarbeideområdeplanen. Eksisterende situasjon Kommuneplanens arealdel Hensikten med planen er å tilrettelegge for en utbygging av et godt og tett boområde med møteplasser, funksjonsblanding og offentlige tjenestetilbud på Øvre Rotvoll. Planen åpner for ca 93999/18 Side 2 1650 boliger, lokalt sentrum, to barnehager og idrettsanlegg, inklusiv et bydelsbasseng. Brundalsforbindelsen reguleres som del av områdeplanen. Blågrønne strukturer, kulturminner og sentrale elementer i kulturlandskapet sikres i planen. Rotvoll Eiendom AS har som mål at Øvre Rotvoll gård skal utvikles til en grønn og bærekraftig bydel som det er godt å bo i, og som tar vare på viktige landskapsverdier. Det er utfordrende støy- og luftforhold i området, på grunn av at E6 Omkjøringsvegen, Innherredsveien Rv 706 og Haakon VII’s gate (Ladeforbindelsen) omkranser deler av byggeområdet som er avsatt i KPA (område 35 og 38). Planen er utredet med mål om at hele dette utbyggingsarealet kunne være med i områdeplanen. Utredninger av luftkvaliteten har imidlertid vist at det er vanskelig å få til tilfredsstillende boliger i deler av området nå.
    [Show full text]
  • Lade, Leangen Og Rotvoll Kommunedelplan
    TRONDHEIM KOMMUNE LADE, LEANGEN OG ROTVOLL KOMMUNEDELPLAN HØRINGSUTKAST PLAN- OG BYGNINGSENHETEN 27. NOVEMBER 2003 Trondheim kommune Forord Dette er forslag til kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll. Planforslaget består av planbeskrivelse, plankart og bestemmelser. Planen er utarbeidet i målestokk 1:5.000 og vil være juridisk bindende i denne målestokken. Vedlagt plankart er i 1:10.000. Forslaget er utarbeidet av plan- og bygningsenheten. Arbeidet med kommunedelplanen har pågått i 4 år og mange personer ved enheten har deltatt. Et forslag til kommunedelplan for Lade-Leangen har vært på høring tidligere. Idar Støwer var da ansvarlig saksbehandler. Beslutningen om at jernbanens godsterminal likevel ikke skal flyttes til Leangen, medførte at premissene for planarbeidet ble vesentlig endret. På bakgrunn av dette, ble nye forutsetninger og prinsipper for kommunedelplanen behandlet i Bygningsrådet i mars 2003. Prinsippene har dannet grunnlag for det høringsforslaget som nå foreligger. Arbeidet med dette forslaget er utført av Jorun Gjære, Ingrid Sætherø, Kathrine Strømmen og Line Snøfugl Storvik, med sistnevnte som ansvarlig saksbehandler. Plankart og temakart er utarbeidet av Berit Myren. Plan- og bygningsenheten 27.11.2003 ENDRINGER Noe korrektur og endringer 1.12.2003 Lade, Leangen og Rotvoll – Forslag til kommunedelplan Side 1 Trondheim kommune Innholdsfortegnelse 1 Planens problemstillinger og målsettinger ...........................................................................3 1.1 Problemstillinger.............................................................................................................3
    [Show full text]
  • Orientation Programme Quite Possibly the Best Week Ever 11Th to 17Th August 2014 Office of International Relations
    ORIENTATION PROGRAMME Quite possibly the best week ever 11th to 17th August 2014 Office of International Relations Come visit us at International House, Gløshaugen! Opening hours • 1. May to 31. August: 10.00 to 14.30 • 1. September to 30. April: 10.00 to 15.00 • Lunch usually takes place between 11.45 and 12.30 Please note that the Office will be closed during Orientation Week (11. -17 August). Email and phone hours will also be limited during this week. More information • ntnu.edu/studies • facebook.com/NTNUinternational International House Photo: Hege Førsvoll/NTNU ”I am very proud to welcome you all to Trondheim and to the Norwegian University of Science and Technology. Even though we are far north, we are an integral part of the international academic community. We welcome many international students from different parts of the world. When students from different countries mix with eachother, work, study and spend leisure time together, they are in a better position to understand those with other backgrounds. This makes life easier for us all, on our campus and in the world in general. Good luck with your studies at NTNU and with your life as a student in Trondheim. Hilde Skeie, Head of Office Some of the staff at the Office of International Relations Photos on this page: Julia Zazhigina/NTNU 3 Important information Please read this Programme carefully and take note of important appointments and dates. You should save the Programme after the Orientation Week is over, as it also contains information about other meetings you will have to attend over next couple of weeks.
    [Show full text]
  • Hensynssoner Utvalgte Kulturmiljø
    Hensynssoner utvalgte kulturmiljø Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 5 Forord Nye hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er utarbeidet med bakgrunn i at formålet institusjonsområder skal tas ut av kommuneplanens arealdel og at plan- og bygningsloven fra 2009 åpner opp for å bruke hensynssoner. En kulturminneplan for Trondheim kommune er under arbeid. Å avsette hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap i kommuneplanens arealdel er et viktig ledd i arbeidet med å styrke kulturminnevernet i Trondheim– som er hovedmålet for kulturminneplanen. Hensikten med hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er at den kulturhistoriske verdifulle bebyggelsen og særpregede områder skal søkes bevart. Mange av kulturminnene i hensynssonene har fredningsvedtak, er med i spesialområder for bevaring i gjeldende reguleringsplaner eller vises i ”aktsomhetskart kulturminner”. Med hensynssoner i arealplankartet med tilhørende retningslinjer, vil man raskt få oversikt over særpregede kulturmiljøer i kommunen, samt få informasjon om hvordan man skal forholde seg til eksisterende kulturminner ved planlegging av nye tiltak. 04.12.2012 Einar Aassved Hansen Marianne Langedal Kommunaldirektør Miljøsjef KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2012-24 KULTURMILJØER I TRONDHEIM MED KULTURHISTORISK VERDI Listen nedenfor omfatter en rekke miljøer der kulturhistoriske verdier er fremherskende, og der det er grunn til stor varsomhet med hensyn til alle endringer av miljøkvalitetene. Miljøene er ordnet etter løpenummer som i prinsippet er tilfeldig valgt. Beskrivelsene er høyst kortfattede, og kun ment som stikkord som skal gi en pekepinn om hvilke historisk og antikvarisk relaterte miljøkvaliteter det i hovedsak er tale om i de enkelte områdene. Områdene er vist med skravur på arealplankartet. 1 1.1 ”Onsøyhåggan” med tilstøtende LNF-område i dalføret Velbevart og landskapsmessig særlig godt eksponert ”snitt” av Bynesets kulturlandskap, inkl.
    [Show full text]
  • The European Landscape Convention and the Question of Public Participation
    Landscape Research, Vol. 32, No. 5, 613 – 633, October 2007 The European Landscape Convention and the Question of Public Participation MICHAEL JONES Department of Geography, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway ABSTRACT This paper explores some of the implications for policy-makers and administrators of introducing effective public participation in landscape protection, management and planning in accordance with the European Landscape Convention. The paper discusses justifications for public participation and what participation entails, and engages with the questions of who is entitled to participate and whether there are landscapes that participation does not apply to. The article then suggests different forms that participation may take. It presents two typologies of participation and what they imply for public participation in practice. Examples from Norway are taken as illustrations. KEY WORDS: European Landscape Convention, Norway, public participation, social justice Preamble—The Red Caravan: A Norwegian Example of Public Participation On 6 November 2006 a car towing a bright red caravan rolled into the car park of the Saupstad Centre in the 1970s’ planned suburb of Kolstad on the southern side of the city of Trondheim in Central Norway. The morning was cold and frosty, but bystanders approached the red caravan with curiosity. Its pending arrival had been announced by the local newspaper, Adresseavisen. The caravan belonged to a young architect, Ha˚ kon Matre Aaserød, who had grown up locally and established an architectural practice in Oslo called Fantastic Norway. Sitting in the red caravan Downloaded by [University of Victoria] at 07:30 16 March 2016 over coffee and ginger biscuits, the inhabitants of Kolstad were invited to suggest to the architect what they felt needed to be done to refurbish and revitalize the Saupstad Centre and its surroundings.
    [Show full text]
  • Midtpunkt Nr. 5
    midtpunkt5/12 Citan og MacGyver! En ny størrelse. Scan nå og se nye episoder. En ny standard. Citan – vår nye storhet! Helt nye Citan gir deg Mercedes-Benz kvalitet i en mindre utgave. Med Citans driftssikkerhet og fleksibilitet er det ikke rart at de beste velger det beste. Pris fra kr 162.400,- eks. mva. Kvalitet i arbeid. Pris er eksklusiv frakt- og leveringsomkostninger. Forbruk blandet kjøring: 0,43-0,47 liter pr/mil. CO2 utslipp: 112-123 g/km. Motor-Trade AS, Sundlandsveien 2, 7032 Trondheim, tlf. 73 82 01 00. www.motortrade.no Motor-Trade AS, Russerveien 2, 7650 Verdal, tlf. 74 07 52 50, www.motortrade.no A4_Citan-Motor-Trade.indd 1 26.09.12 12.00 14 NiTs mann på Melhus 32 Madame Beyer, Marit Collin 27 Nummer to i Trondheim Innhold Leder....................................................................................................... 4 Manifestasjon 2012 ............................................................................. 22 Tema: IKT-bransje i vekst ...................................................................... 5 Vant halv million Øien-kroner .............................................................. 24 Vil synliggjøre vIKTig bransje ................................................................ 5 Rica Nidelven Hotel ble Årets Bedrift ................................................. 25 IKT er «alt» ............................................................................................. 6 Politikerintervjuet: Knut Fagerbakke (SV) ............................................ 27 Global slåsskjempe
    [Show full text]
  • Prosjektmarkedet I Trondheim Utvikling Mot 2023 Og 2040
    Prosjektmarkedet i Trondheim Utvikling mot 2023 og 2040 Trondheim040 Optiman skal organisere, utvikle og gjennomføre utbyggingsprosjekter på vegne av oppdragsgiver 18 ansatte, 16. driftsår Engasjert i flere utvikling-/planprosjekter Clarion Hotel & Kongress Lokk Leangen Sirkus Shopping Trondheim Sentralstasjon City Lade Tungaveien 26 Ny brannstasjonsstruktur Mulighetsstanke Sluppen «Midtbykvartalet» Etablert høsten 1997 Sentrumsområder Avlastningssenter Lade/Leangen Sentrum Avlastningssenter Tiller Trondheim – utvikling frem mot 2040 26 år tilbake 2013 27 år frem 1987 2040 «Origo» City Syd åpner 1997 2023 10 år 16 år 10 år 17 år Forende-Kvartalet Byhaven og Mercur Trondheim Torg Tillertorget KBS Nedre Elvehavn ~ferdig Valentinlystsenteret City Lade Etableringer Ivar «Brannkvartalet» ? ? Lykkes veg «Fokuskvartalet» Realfagsbygget Sparebank 1 Søndre «Trøkket mot 1000-års Lade Arena I og II jubileum og ski-VM» Sirkus Boligblokker «tar av» Clarion Brattøra • Start av Nedre City Lade tr 2 Elvehavn St. Olav • Boliger Nobø Barnehage og skolesatsing E6 øst er ferdig Bakgrunn for byggeprosjekter 1. Befolkningsvekst, som medfører: – Folk trenger hus å bo i – Jobben trenger bygninger for sin lokalisering – Servicebehov øker, gir økt behov for • Barnehager • Skoler • Sykehus • Sykehjem • Helse/pleie generelt – Handel øker – Infrastrukturer må forbedres 2. Nyetableringer 3. Rehabiliteringsbehov Befolkningsøkning 240.000 ∑+60.000 210.000 +30.000 180.000 180.000 2013 2024 2040 Tendens 2013 – 2018 ca 60-70% av boligene kommer i øst 1.200-1.400
    [Show full text]
  • Ladestien2007.Qxp 01.02.2007 21:00 Side 1
    Ladestien2007.qxp 01.02.2007 21:00 Side 1 Ladestien isdekket forsvant hevet Ladejarlene Lade gård Lade kirke Bygningene har vært brukt av Norges geolo- landet seg. Havet vasket (Jarl = fornem mann, fyrste) Fra tidlig middelalder var Lade gård trøn- Lade kirke ble bygd omkring 1200. Både folk giske undersøkelser (NGU). I 2006 ble i strandkanten og området regulert og sikret som friområde. I 1984 utarbeidet Trondheim kommune Kort tid før 900 etablerer en jarleætt fra dernes sentrum og regnet som en helligdom. fra Strinda, Malvik og fra fjordens nordside flyttet mye av Bygninger skal rives og området settes i forslag til disposisjonsplan for friområ- Hålogaland seg på Lade. Lade gård blir et Her var hov (hedensk tempel) og handelssen- sognet hit. Kirken var etter grenseutvidelsen leiren ut på bun- stand. Her nede har NGU to plakater med dene ved sjøen på Lade. Et av målene politisk maktsentrum med hedensk kultus. trum. Fjorden lå på den tiden om lag seks til av Trondheim i 1952 havnet innenfor nen av dagens geologisk orientering om Trondheimsfjorden var å skape muligheter for en sti langs Den utgjør et jarleherre-dømme i Trøndelag. ti meter høyere enn i dag og Lade hadde da bygrensen, men var fremdeles soknekirke for fjord. Det slipte og grønnstein. sjøen og med det en forbindelseslinje Det heter at Harald Hårfagre lot Lade gård to havner. En ved Ladebekkens utløp og en i Lade menighet i Strinda. I 1970 ble de gamle også stein og mellom badeområdene. bygges ut som kongsgård. Sammen med en Korsvika. soknegrensene mellom gamle Strinda og blokker som lig- Opparbeidingen av stien startet i 1989 jarl slo de ut småkongene i de åtte Olav den hellige gjorde gården om til konge- Trondheim revidert.
    [Show full text]