.Nærturområdet for Lade - Charlottenlund Nærturområdet for Lade - Charlottenlund

Nærturområdet for Lade - Ladehammeren til Østmarkneset Korteste vei rundl Ladehammeren går langs Charlottenlund Ormen Langes vei ved sjøen på yttersida av Ladehammeren, I Ormen Langes vei passerer dere sikkerhets senteret hvor mannskap Hl Mange av byens beboere legger en vårtur oljeplattformene får sin bercdskapsopplæring. til Lade. Nedenfor finner dere forslag til en Navnet Ormen Lange er ikke tilfeldig valgt. omtrent 10 km lang vårtur fra Ladeham- Det var her i områdel at Torberg Skavhogg merkaia til Charlottenlund. Turen går i lett bygde det berømte skipet for Olav Tryggva­ son for omtrent lusen år siden. Flere stier terreng og hovedvekten underveis er lagt leder også opp på loppen av Ladehammeren. på natur- og kulturopplevelsene langs den Fra toppen er det spesielt god utsikt over båt­ opparbeidede sfien fra Korsvika til Rot­ trafikken i havneområdet og ulover fjorden, voll. Ta gjerne med kikkert og et par noe sikkert også Ladejarlene ulnyltet i sin tid. naturhåndbøker til turen. Med kikkert er det god anledning til å studere måkekoloniene på havna. Korsvika er en av de mange ettertraktede badeplassene på Ladehalvøya. Her er det til­ Turområdet dekkes av Trondheimskarlet, rettelagt for både grilling, ballspill og leke­ målestokk 1:20 000, Det er også informa­ plass for barna. I Korsvika begynner den sjonstavler med kart flere steder langs Lade- kommunalt opparbeidede Ladestien, men selv stien ytterst på Ladehalvøya, om den har barnevognslandard, er bakken Fra Trondheim sentrum adkomst til Ladeham­ opp Kjerringbcrget fortsalt bratt for brukere Etter slien rundt Ladehammeren er man i Korsvika med ett et godt stykke vekk fra byen. meren med buss. Nærmeste stoppested på av barnevogner og rullestoler. Kjerringbergets Foto: Tommy Prestø jernbanen er Lademoen. Her er det kort vei til vestside er treningssted for fjellklatrere. De bussforbindelse for dem som måtte ønske det. varme bakkene på sør­ også en koselig leke- og aktivilelsplass med Djupvika til Charlottenlund sida av Kjerringbergel skotthyllbane. Bygningene på Østmarkneset Den neste av de mange vikene på turen er gir voksemuligheter for disponeres i dag av Norges geologiske under­ Djupvika. Den vestligste delen av Djupvika mange varmekrevende søkelser (NGU). Bygningene ble tatt i bruk er nudiststrand. Publikum er oppfordret til å planter Toppen av tidlig i dette århundret av Vestlandske petro- velge den indre stien forbi dette området, Kjerringbergel er også leumskompani, og oljeselskapet ESSO var en I Djupvika vokser busken tindved, og en hus­ el meget godt utsikts­ av de seinere brukerne. Her er også bygd cl mannsplass her hadde nettopp navnet «Tind­ punkt mot Strindfjor- lunl havneanlegg. Bygningene ble også veden», Skal man se virkelig store forekom­ den. benyttet av tyskerne under krigen. Skinne­ ster av tindved, må en nok til Gaulosen, men gangene og kranene fra driftstida minner om også i Djupvika blomstrer tindveden rikt om Området mellom Kjer­ en aktiv bruk av områdel. våren og markerer seg med sine oransje bær ringbergel og Østmark­ På Festberget på Østmarkneset står det en utpå høsten. neset har en rekke min­ minnestøtte over Ellen og Peter Lie som had­ Lengst nord på Ladehalvøya står vi «mellom ner fra 2. verdenskrig. de ei stue og et naust her og ble kjent for sine himmel og helvete» - i den forstand at vi ser Stillinger for luftvern­ rednings bragder. I alt skal de ha reddet 53 (!) inn mot Hell og har utsyn mot fjcllloppen kanoner og maskinge­ mennesker fra drukningsdøden på tjorden og Himmelriket sør for Leksvik. Inne i fjorden vær, foruten ammuni­ de naturlig nok ble de hedret på fiere måler. «fiyter» Tautra og Frosta på hildringen. sjonslagre preger områ­ Har dere med fiskestang på turen, kan et kast Helt nede ved sjøkanten i Øslmarkbukta lig­ del, men her finnes på Østmarkneset være verdt forsøket. ger "Nøstet", en av flere gamle husmanns-

35 hn^" Nærturområdet for Lade - Charlottenlund IB^ Nærturområdet for Lade - Charlottenlund

Fra Ringvebukta, mol Adrianslua og Strandheim. Askealleen ved Rotvoll nedre. Foto: Tommy Prestø Foto: Tommy Prestø plasser som lå under Lade gård, I Øslmark­ område. Forskjellig kjemisk industri har vært Utbygginger de senere tiårene har ødelagt øvre. Sl,Hanshaugen er et åpent kulturland­ bukta er det ei fin rullesleinstrand. Mellom drevet her. Lysholmsminde eller "Det Lys­ eller splittet opp de rike og frodige naturom­ skap, med noen fine tregrupper Også her lig­ Øslmarkbukta og Ringvebukta er det flere holmske Anlæg" ble reist tidlig på 1800-lallel rådene på Ladehalvøya. Det var ikke minst ger minner fra 2. verdenskrig. bratte bakker. Her er del mulig å ta en avstik­ og ble drevet av familien Lysholm til inn i stor strid omkring Statoils etablering ved Ved Rotvoll slutter i dag den opparbeidede ker fta stien over mot Østmarka og Ringve 1860-årene, da eiendommene etler hvert ble Leangenbukta. Denne etableringen stykket stien, men planene om forlengelse lil Ran- Museum, Rett øst for Øslmarkbukta ligger en tatt i bruk som landsleder Fabrikkanlegget opp og bygde ned et meget verdifullt kultur­ heimsfjæra og videre til Være foreligger. bunkers i det bratle terrengel. Den er lett å produserte blant annet sildeolje, tran, farge­ landskap og står i dag i grell kontrast til det Dere kan nå forlsetle langs veien inn til Gril- finne på grunn av en stor sleintipp ned mot stoff og ikke minst grønnsåpe. Bygningene tidligere sammenhengende kulturiandskapel. stadljæra, eller følge askealleen fra Rotvoll sjøen. Tunnelen her går omtrent 100 m inn i fra denne omfattende industriperioden er for­ Vi må nå klare å ta vare på det som er igjen av nedre opp til E6 og den "grønne korridor" fjellet og regnes som "sikker", slik at det er lengst borte, og landstedene Fagerheim og natur- og kulturverdiene på Lade slik al områ­ videre helt til Strindamarka, Vil dere avslutte det også i framtida blir cl attraktivt område turen ved Rotvoll eller Chariottenlund, er det anledning lil å gå inn. Men god lommelykt Smedstuen ble revet omkring 1960. må Hl. for mange aktiviteter. Nærmeste nabo til Stat­ ikke langt lil nærmeste bussholdeplass for lin­ oil er i dag Høgskolen i Sør-Trøndelag. Byg­ je 6 tilbake lil sentrum. Også Trønderbanen Fra Fagerheimsbukta følger vi Meinckestien 1 Ringvebukta ligger Adrianslua, forfatteren ningene ble i over 100 år drevet som Rotvoll har stasjon på Rotvoll. til Devicbukta, Slien er oppkall etter familien Kristian Kristiansens hjem fra 1954 til hans sykehus. General Armfeldt svidde av Rotvoll som i mange år eide Devle gård. Videre kom­ Inne på Ladehalvøya finnes del også noen død i 1980. Han er vel mest kjent for de tre gård under sitt felttog til Trondheim i 1718. mer vi lil Leangenbukta, Leangen gård, reist ubebygde områder med stor miljø- og triv- bøkene om Adrian Posepilt. Ved siden av Til det gamle kulturlandskapet på Rotvoll og Adrianslua ligger Strandheim med den meget av familien Must, er i dag representasjonsbo- selsverdi. Mellom Ringve videregående sko­ Chariottenlund hører også Sl,Hanshaugen og le og Østmarka reiser Kuhaugen seg som en spesielle sponkledningen på veggene. Fager­ lig for kommunen. Dessuten ligger kommu­ den flotte furuskogen ved gården Rotvoll heim og Smedstuen er et gammelt industri- nens gartneri her. markant grønn, småbusket lopp i kullurland-

! 37 ' 36 ' I».

^B^ Nærturområdet for Lade - Charlottenlund to^ Nærturområdet for Lade - Charlottenlund

ne. Rødsildre er en av dem. På Lade finnes holdssleder for fugl og tilsvarende landings­ både varmekrevende planter og fjellplanter, plasser for mange trekkfugler. Oter, grevling, foruten mange av våre vanlige planter fra eng, elg og rådyr har regelmessig tilhold i områ­ skog og strand. Floraen i turområdet er derfor det. Ærfuglflokker i varierende størrelser ser svært artsrik. dere langs hele turen. Fra tidlig på nyåret til ut Mange tar en vårtur til Lade for å se om blå­ på våren er del fullt liv og mye røre i flokke­ veisen blomstrer. Blåveis finnes spredt langs ne. Pardannelsen går ikke alltid like rolig for hele turområdet. Det er en utbredt oppfatning seg og hannene med det vakre rosa brystet og om al blåveisen er fredet. Delte stemmer ikke, den grønne nakken er stadig uenige. Blant men den er spesiell utsalt for plukking fordi ærfuglene som oppholder seg i delte området den kommer tidlig på våren og er så iøynefal­ om vinteren, er del en del som utpå våren for­ lende. Hadde blåveisen blomstret midt på later Trøndelag lil fordel for Østersjøen eller sommeren, hadde den forlsall vært vakker, kanskje lil og med Kvitsjøen, Men noen blir men den hadde nok vært mindre utsalt for igjen og hekker i turområdet eller andre steder plukking. Plukking kan derfor med fordel i regionen, Dessuten er området viktig opp­ unngås. Pass på at ikke rotsystemel ødeleg­ holdssted under fjærfellingen i juli. Sammen ges. Hvis dere ikke plukker den, får enda flere med ærfuglene opptrer ofle flokker av for nyte denne vårens safir og dere lar en grunn eksempel havelle, sjøorre og kvinand. Havel- til å la turen tilbake lil deres eget blåveissted !c-hanncn har lang og vever stjert. Denne lille også neste år! anda bidrar med kraftige rop jennom vinte­ ren, men i løpet av april har de fieste foriatt Det bør nevnes at også mosefioraen og lavflo­ Trondheimsfjorden og stukket lil fjells for å raen på Lade er svært artsrik og inneholder hekke der. mange spesielle arter og flere arter som ellers Det finnes mer eksotiske planler enn blåveis og hvitveis på Lade, men kanskje ingen mer i landet er meget sjeldne. Vil dere oppleve Andre av vårens budbringere er tjeld, vipe, kjærkomne... mer eksotiske vårplanter, lar dere en avstikker storspove, gravand, hettemåke og fiskemåke• Foto: Tommy Prestø Hl Ringve botaniske hage. Her er det også ne som normalt ankommer i begynnelsen av muligheter for bevertning på Ringve april. Også mange fiokker av småfugl gjester skapet, og den vide innmarka mellom Øst­ som kan gjøre stor skade på kornavlingen, Museum, disse områdene på trekket, og i delle yrende marka og Ringve gård innbyr til turbruk vin­ men det er nok ingen grunn til å fjerne berbe­ En oversikt over plantelivet i Trondheim fuglelivet dukker det kanskje opp noen dere ters tid. ris når den slår i god avstand fra kornåkre. kommune utarbeides av Trøndelagsavde- ikke har sett før. Over 170 fuglearter er obser­ Blant de varmekrevende planteartene finnes lingen av Norsk Botanisk Forening. vert i Leangenbukta. De svarlglinscndc korn- Planteliv del på lysåpne, varme enger, bakker og berg kråkene som spankulerer på åpne grasmarker Den frodige vegetasjonen og rike fioraen på en rekke arter som en ellers må til Østlandet er også et vinter- og vårtegn. Er dere heldige Ladehalvøya må nevnes spesiell. Det er kom­ for å finne,Noe n slike arter er vårplanter. Blå­ Dyreliv kan dere også få øye på spettmeisen som har binasjonen kalkrik berggrunn og mildt klima veisen er vel den mesl kjente, men også de Den frodige vegetasjonen på land og del gode fast tilhold i turområdet. som gir grobunn for en rekke trær og urter små kvitblomstra vårrublom og irefingersil- næringsgrunnlaget i sjøen gir også grunnlag En oversikt over dyrelivet i Trondheim er utgitt av kommunens miljøavdeling. Karl H, som ikke er vanlige på disse breddegrader og dre, den gule vårmure og bakkefiol er vår­ for cl varieri dyreliv i turområdet vårt. I løpet Brox' «Fuglene i Trondheim» (1985) er også fioraen mangler sin like i Trøndelag. Blant planter De lillarøde blomstene til norsk timi­ av noen hekHske våruker eksploderer dyreli­ en nyttig kilde. varmekrevende trær og busker dere kan finne an kommer noe senere enn de typiske vår- vet på Lade elter en rolig vinter. Dyrelivet i på Lade, kan nevnes alm, hassel, ask og for­ plantene, men den bør nevnes da den foruten overgangen mellom ulike naturtyper er spesi­ villet bøk og eik. Den ville berberisen med elt voksested i Sogn og Fjordane kun vokser i elt rikt. sine gule blomster krever også varme somrer. Midt-Norge, Den kalkrike grunnen gjør også De store fjæreområdene fra Leangenbukta lil Berberis er vertsbusk for soppen svarlrusl at flere fjellplanter trives på de lysåpne berge­ Grilsladfjæra er meget viktige vinteropp- Tommy Piestø

38 I 39