Bank- Og Kredittstatistikk. Aktuelle Tall 1992 Nr. 24
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
r. 242 28. ptbr 2 EMAEE ISIE OG EIISOE 1 KEIMAKESSAISIKKE SAISISK SEAYÅ Side 1 FORORD Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterer med dette et eget temahefte i serien "Bank og kredittstatistikk. Aktuelle tall", nr. 24/1992. Heftet inneholder en samlet dokumentasjon av prinsipper og definisjoner som benyttes i Statistisk sentralbyrås kredittmarkedsstatistikk. I tillegg gis en presentasjon av finansinstitusjoner og finansobjekter som inngår i statistikken. Arbeidet med sluttføringen av temaheftet er utført av Gunnar Almklov, Kjersti Halvorsrud, Britt Justad og Anne Hege Tangen. Statistisk sentralbyrå, 28/9 1992 Svein Longva Anna Rømø Side 2 INNHOLD 1. Innledning •-••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••....••••........••••••••........•••••••-•••••••.........••••••••...... 3 2. Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken 2.1 Gruppering av fmansobjekter i balansen 4 2.2 Gruppering etter institusjonell sektor Tabell 2.2.1. Institusjonelle sektorer 2.3 Gruppering etter næring 10 Tabell 2.3.6. Næringsgruppering 11 2.4 Geografisk fordeling 13 2.5 Valuta 13 3. Oppgavepliktige finansinstitusjoner 14 3.1 Innledning 14 Tabell 3.1.1. Finansinstitusjonenes forvaltningskapital og utlån 14 3.2 Norges Bank 15 3.3 Postgiro og Postsparebanken 15 3.4 Statsbanker 16 3.5 Forretnings og sparebanker 16 3.6 Private kredittforetak 17 3.7 Finansieringsselskaper 17 3.8 Livsforsikringsselskaper 18 3.9 Skadeforsikringsselskaper 18 3.10 Private og kommunale pensjonskasser og -fond 19 4. Låne- og verdipapirmarkedet 21 4.1 Innledning 21 4.2 Sertifikatmarkedet 21 4.3 Obligasjonsmarkedet 21 4.4 Aksjemarkedet 22 4.5 Lånemarkedet 22 4.6 Innskuddsmarkedet 23 5. Annen kredittmarkedstatistikk 24 5.1 Norges fordringer og gjeld overfor utlandet (fmanstellingen) 24 5.2 Finansielle sektorbalanser 24 5.3 Statistikk over internasjonale foretaksetableringer og næringsstatistikk (SIFON) 25 5.4 Aksje- og obligasjonsfond mv . 25 5.5 Folketrygdfondet 25 5.6 Konkursstatistikk 26 6. Feilkilder og statistiske avvik 27 7. Oversikt over publisering av kredittmarkedsstatistikk 29 Appendix: Lister over banker, finansieringsselskaper, kredittforetak, liv- og skadeforsikringsselskaper, aksje- og obligasjonsfond, statsforetak, fylker og land. Side 3 1 INNLEDNING Formål Formalet med dette heftet er å gi en samlet presentasjon av prinsipper og definisjoner som blir benyttet i Statistisk sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. Tidligere ble prinsipper og definisjoner presentert i de Adige kredittmarkedspublikasjonene i serien "Norges Offisielle Statistikk" (NOS). Alle NOS-publikasjonene er nå lagt ned, og publisering av kredittmarkedsstatistikken foregår i "Bank og Kredittstatistikk. Aktuelle tall", heretter kalt "Bank og kreditt". "Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken" erstatter dokumentasjonen i de tidligere NOS-publikasjonene. Da heftet vil bli oppdatert etter behov, oppfordres leserne til ä gi kommentarer. Statistikkens omfang Kredittmarkedsstatistikken omfatter regnskapsstatistikk for finansinstitusjoner, statistikk fra låne- og verdipapirmarkedene, Norges fordringer og gjeld overfor utlandet, utenlandske eierinteresser i Norge og finansielle sektorbalanser. I tillegg publiseres regnskapsopplysninger for aksje- og obligasjonsfond mv. og Folketrygdfondet, samt statistikk over åpnede konkurser. Heftets innhold Kredittmarkedsstatistildcen benytter i stor grad samme prinsipper og begrepsapparat som nasjonalregnskapet. Felles retningslinjer for avgrensning av finansobjekter og institusjonelle sektorer er nærmere omtalt i kapittel 2.1 og 2.2. Kredittmarkedsstatistikkens næringsgruppering og gruppering etter geografisk tilhørighet er behandlet i hhv. kapittel 2.3 og kapittel 2.4. I kapittel 2.5 omtales valuta. Kapittel 3 inneholder en nærmere omtale av de ulike typer finansinstitusjoner som leverer oppgaver til bruk i Statistisk sentralbyrås kredittmarkedsstatistikk. Her gis også en summarisk oversikt over den oppgaveinnhenting og publisering som foretas. Kapittel 4 gir en beskrivelse av de deler av lane- og verdipapirmarkedet som dekkes gjennom kredittmarkedsstatistikken. I kapittel 5 gjennomgås de deler av kredittmarkedsstatistikken som ikke direkte faller inn under regnskapsstatistikk for finansinstitusjoner eller lane- og verdipapirmarkedet. Kapittel 6 tar for seg ulike årsaker til feil og avvik i det statistiske materialet. En fullstendig oversikt over publisering av kredittmarkedsstatistikk er gitt i kapittel 7. Publikasjonen inneholder også lister over oppgavepliktige institusjoner og statsforetak, samt fylkesliste og landliste. Side 4 2 PRINSIPPER OG DEFINISJONER I KREDITTMARKEDSSTATISTIKKEN 2.1 GRUPPERING AV FINANSOBJEKTER I BALANSEN 2.1.1 Formal Fordrings- og gjeldsposter som finnes i balansene for de enkelte regnskapsførende enheter, kan være swat uensartet. Både aksjeloven' og regnskapsloven 2 inneholder en detaljert kontoplan som samtlige aksjeselskaper og regnskapspliktige næringsdrivende er forpliktet til å følge. Norge har imidlertid ingen felles regnskapslov som gir bindende forskrifter om regnskapenes form og innhold for alle typer institusjoner. Blant annet er finansinstitusjonene underlagt en egen lov om finansieringsvirksomhet'. I tillegg er private banker og offentlige finansinstitusjoner samt forsikringsselskapene underlagt egne lover (jf. kap. 3) og regnskapsforskrifter. Spesifikasjonsgraden i balansen vil derfor variere, noe som gjør statistisk bearbeiding vanskelig. For å kunne stille opp sammenliknbare finansielle balanser for de ulike institusjoner, er ensartede fordrings- og gjeldsposter slått sammen til et begrenset antall objektsgrupper - finansobjekter - i kredittrnarkedsstatistikken. Kriteriet for at en fordrings-/gjeldspost kan klassifiseres som et finansobjekt har tradisjonelt vært at posten representerer en fordring på eller gjeld til en annen økonomisk enhet. Kredittmarkedsstatistikkens gruppering av finansobjekter tar sikte på å definere objektsgrupper som er mest mulig ensartet med hensyn til den samfunnsøkonomiske funksjon de skal tjene. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for sedler og skillemynt og sjekkdisponible bankinnskudd; kredittformidlingsfunksjonen for ihendehaverobligasjonslån, aksjekapital og direkte lån. I tillegg har likviditetsgraden vært bestemmende for gruppeinndelingen og rekkefølgen mellom objektene. Dette har f.eks. gjort det ønskelig å skille mellom sedler/skillemynt og bankinnskudd. Kredittmarkedsstatistikkens gruppering er stort sett i samsvar med FNs standard for balanseoppstillinger gitt i "A System of National Accounts" (SNA) fra 1968. Klassifikasjonen er bygget opp med symmetri på aktiva- og passivasiden, og kan følgelig stilles opp på nettobasis. Den norske standarden er til løpende vurdering med sikte på forbedringer. Det mangler i øyeblikket et eget fmansobjekt for eierkapital i ansvarlige selskaper og sameier (bl.a. kommandittinnskudd). 2.1.2 De enkelte finansobjektene Nedenfor følger en oversikt over den avgrensning og gruppering av finansobjekter som er benyttet i kredittmarkedsstatistikken. Avvik i forhold til internasjonal standard blir det gjort rede for under hvert finansobjekt. Gull trekkretti heter SDR o reserve osis oner i International Mone Fund I Dette finansobjektet representerer Norges Banks gullbeholdning, samt sentralbankens spesielle trekkrettigheter (SDR) og reserveposisjoner i IMF. Gullbeholdningen har f.o.m. 1973 blitt regnet etter en verdi av $42,22 pr. unse (28,35 gram). Tildeling av spesielle trekkrettigheter i IMF kan sidestilles med gull, da ingen av objektene har noen debitor. I Norge blir imidlertid objektet behandlet som fordringspost i Norges Banks balanse og som gjeldspost for sektoren utlandet. Det siste er i strid med FN-standarden som anbefaler A føre motposten som omvurderinger i sentralbankens regnskap. Sedler og skillemynt Posten inkluderer norske og utenlandske sedler og skillemynt. Objektet blir i FN-standarden gruppert sammen med bankinnskudd på anfordring. Lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper (aksjeloven). 2 Lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt (regnskapsloven). 3 Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner. Side 5 Bankinnskudd Finansobjektet inkluderer innskudd i forretnings- og sparebanker, Norges Bank, Norges Postsparebank og Postgiro samt innskudd i utenlandske banker. Objektet omfatter sjekkdisponible innskudd, tidsinnskudd og bundne innskudd. I bankstatistikken skilles det på fordringssiden mellom innskudd på anfordring og innskudd på tid. På gjeldssiden skilles det mellom innskudd på spesielle og ordinære vilkår. I annen regnskapsstatistikk skilles det ikke mellom ulike typer bankinnskudd. Statskasseveksler, omsettelige sertifikater mv. Posten omfatter kortsiktige verdipapirer med løpetid på maksimum ett år. Dette inkluderer statskasseveksler utstedt av den norske stat eller fremmede stater. Videre er sertifikater inkludert fra og med 1985. Sertifikatene kan utstedes av staten (statssertifikater), banker (banksertifikater), kredittforetak (kredittsertifikater), finanserings- selskaper (finanssertifikater), kommuneforvaltningen, private og offentlige foretak (lånesertifikater) og utlandet. I motsetning til FN-standarden føres andre veksler enn statskasseveksler under utlån/lån. Dette skyldes at det ikke er adgang til å rediskontere veksler i Norges Bank. Ihendehaverobligasjoner Norske partialobligasjoner omfatter statsobligasjoner, premieobligasjoner, kommuneobligasjoner og andre norske ihendehaverobligasjoner, utstedt til ihendehaver med hjemmel i penge- og kreclittreguleringsloven