DOCSLIB.ORG

De Offentlige Sektorers Finanser 1986-1991 Public Sector Finances (NOS) Under Reiselivsstatistikk 1990 Statistics on Travel

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
De Offentlige Sektorers Finanser 1986-1991 Public Sector Finances (NOS) Under Reiselivsstatistikk 1990 Statistics on Travel OGES OISIEE SAISIKK C 4 E OEIGE SEKOES IASE 86 UIC SECO IACES 86 SAISISK SEAYÅ OSOKOGSIGE 2 IS 826 ISS 00008 EMEGUE Oeig oaig EMEO okeyge Kommueoeak Kommueoaig Sasoeak Sasoaig Sasegska ygeoaig OMSAG: esig: Sa & u A.S oo: osie: Samooue iseu. aksie: oo ykk: Aases ykkeie A.S uikasoe e yk i Saisisk seayå 3 Forord Denne publikasjonen inneholder finansstatistikk for stats- og kommuneforvaltning og offentlige foretak. Finansstatistikken gir regnskapsopplysninger i en standardisert form basert på bruk av nasjonalregnskapets prinsipper og definisjoner. I publikasjonen er det lagt vekt på A gi tidsserier for A kunne belyse utviklingen innen offentlig sektor. Publikasjonen inneholder også tabeller og figurer som viser størrelse, og utvikling av offentlig forvaltning i forhold til norsk økonomi totalt og dessuten enkelte internasjonale sammenligninger. Publikasjonen er en videreføring av tidligere versjoner av NOS-publikasjonen De offentlige sektorers finan- ser. Tallene for 1991 er foreløpige. For 1990 er finansstatistikkens tall for stats- og kommuneforvaltningen en- delige, mens tall som har nasjonalregnskapet som kilde er forelOpige. For 1989 og tidligere år er alle tall endelige. Arbeidet med publikasjonen er utfort av medarbeiderne Ann Synnøve Bjerkengen, Kjell Hammer, Anders Harildstad, Hilde Kyrkjebø og Lars Sundell. Statistisk sentralbyrd, Oslo, 21. september 1992 Svein Longva Anna ROmo 4 Preface This publication contains financial statistics for central and local government and public enterprises. The financial statistics provide accounting information in a standardized form based on the same principles and definitions as in the national accounts. Emphasis has been attached to providing time series which can be used to study the development of the public sector. The publication also contains tables which show the scale and development of general govern- ment in relation to the Norwegian economy as a whole, and some international figures. The publication is a continuation of the NOS publication Public Sector Finances 1983-1988, which was issued in 1989. The figures for 1991 are provisional. For 1990 the figures from the financial statistics for central and local government are final, while the figures from the national accounts are provisional. For 1989 and the earlier years all figures are final. The present publication has been prepared by Ms. Ann Synnøve Bjerkengen, Mr. Kjell Hammer, Mr. Anders Harildstad, Ms. Hilde Kyrkjebø and Mr. Lars Sundell. Central Bureau of Statistics, Oslo, 21 September 1992 Svein Longva Anna ROmo 5 Innhold Side I Side 1. FORMAL 15 9 KOMMUNEFORVALTNINGEN 95 9.1 Omfang 95 2. OPPLEGG OG GJENNOMFORING 16 9.2 Noen hovedresultater 95 2.1 Omfang 16 9.3 Tabeller i kapittel 9 100 2.2 Grunnlag for statistikken, regnskaps- • prinsipper 17 10. OFFENTLIGE FORETAK 113 10.1 Omfang 113 3. FEILKILDER OG USIKKERHET VED 10.2 Noen hovedresultater 114 RESULTATENE 18 10.3 Tabeller i kapittel 10 116 3.1 Innsamlings- og bearbeidingsfeil 18 3.2 Intern aystemming 18 3.3 Ekstern avstemming 19 Vedlegg 4. BEGREPER OG KJENNETEGN 20 1. Sammendrag på engelsk av kapitlene 1 til 5 122 4.1 Gruppering etter institusjonell sektor 20 2. Gruppering etter institusjonell sektor 125 4.2 Artsgruppering av utgifter og inntekter .. 22 4.3 Formålsgruppering av utgifter ...... 25 3. Engelsk oversettelse av standard forspalte 126 4.4 Gruppering av finansobjekter og av- 4. Klassifikasjon av statsforvaltningens utgifter stemmingsposter 26 I og inntekter etter nasjonaløkonomisk art 129 5. Formålsgruppering av offentlig forvaltnings 5. BRUK AV TABELLER OG TIDS- inntekter og utgifter 131 SERIER 28 5.1 Bruk av tabellene 28 6. Statsforetak pr. 31. desember 1990 134 5.2 Sammenlignbarhet med tidligere publiserte tall 28 5.3 Om de foreløpige tall for 1990 og Utkomne publikasjoner 1991 28 Tidligere utkommet på emneområdet ...... 136 6. OFFENTLIG FORVALTNING I Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrå NORGE 29 etter 1. januar 1991. Emneinndelt oversikt 137 6.1 Størrelse og utvikling av offentlig for- Utkommet i serien Standarder for norsk statis- valtning 29 tikk (SNS) 144 6.2 Finanspolitiske indikatorer 31 6.3 Sammensetning av inntekter og utgifter 34 6.4 Tabeller i kapittel 6 38 Standardtegn.i tabeller . Tall kan ikke forekomme 7. OFFENTLIG FORVALTNING I NORGE SAMMENLIGNET MED - Null ANDRE LAND 60 * Foreløpige tall 7.1 Innledning 60 7.2 Noen hovedresultater 60 7.3 Tabeller i kapittel 7 67 8. STATSFORVALTNINGEN 69 8.1 Omfang 69 8.2 Noen hovedresultater 70 8.3 Tabeller i kapittel 8 73 6 Contents Page Page 1. PURPOSE 15 10. PUBLIC ENTERPRISES 113 10.1 Coverage 113 2. DESIGN AND IMPLEMENTATION 16 10.2 Main results 114 2.1 Coverage 16 10.3 Tables in chapter 10 116 2.2 Accounting principles 17 3. RELIABILITY OF ESTIMATES. Annexes SOURCES OF ERROR 18 1. Summary in English of chapter 1 to 5 122 3.1 Collection and processing error 18 3.2 Internal reconciliation 18 2. Classification of institutional sectors 125 3.3 External reconciliation 19 3. English translation of standard table text column 126 4. CONCEPTS AND DEFINITIONS 20 4.1 Classification of institutional sectors 20 4. Classification of central government outlay 4.2 Classification of income and outlay by and income by national economic type 129 national economic type 22 5.Classifications of the functions of government 131 6. State enterprises per 31 December 1990 134 5. USE OF THE TABLES AND TIME SERIES 28 5.1 Use of the tables 28 5.2 Comparability with earlier published Publications figures 28 Previously issued on the subject 136 5.3 Preliminary estimates for 1990 and 1991 • • 28 Publications issued by the Central Bureau since 6. GENERAL GOVERNMENT IN 1 January 1991. Survey arranged by subject NORWAY 29 matter 137 6.1 Size and development of general govern- Issued in the series Standards for Norwegian ment 'no Statistics (SNS) 144 6.2 Fiscal policy indicators 31 6.3 The structure of income and outlay 34 6.4 Tables in chapter 6 38 Explanation of Symbols in Tables . Category not applicable 7. GENERAL GOVERMENT. NORWAY COMPARED TO OTHER COUNTRIES • • 60 - Nil 7.1 Introduction 60 * Preliminary estimates 7.2 Main results 60 7.3 Tables in chapter 7 67 8. CENTRAL GOVERNMENT 69 8.1 Coverage 69 8.2 Main results 70 8.3 Tables in chapter 8 73 9. LOCAL GOVERMENT 95 9.1 Coverage 95 9.2 Main results 95 9.3 Tables in chapter 9 100 7 Tabellregister Side Side 6. OFFENTLIG FORVALTNING I NORGE 6.14 Offentlig forvaltning. Løpende utgifter etter formal. 1986-1991. Mill. kr 6.1 Offentlig forvaltning. Bruttoprodukt, offent- 52 lig konsum, driftsutgifter og bruttoreal- 6.15 Offentlig forvaltning. Løpende utgifter investeringer, løpende utgifter og syssel- etter formal. Prosent. 1986-1991 53 setting. Beløp i millioner kroner og syssel- 6.16 Offentlig forvaltning. Bruttorealinves- setting i normalårsverk(1000). 1972, 1975, teringer etter formål. Absolutte tall og 1980, 1985-1991 38 prosent. 1986-1991 54 6.2 Offentlig forvaltning. Bruttoprodukt, offent- 6.17 Offentlig forvaltning. Påløpte skatter og lig konsum, driftsutgifter og bruttoreal- avgifter, etter art. 1986-1991. Mill. kr 55 investeringer, løpende utgifter og syssel- setting. Prosent. 1972, 1975, 1980, 6.18 Offentlig forvaltning. Påløpte skatter og 1985-1991 39 avgifter, etter art. Prosent. 1986-1991 56 6.3 Offendig forvaltning. Konsum etter formål,. 6.19 Offentlig forvaltning. Stønader til private Absolutte tall og prosent av bruttonasjonal- konsumenter, etter art. Absolutte tall og produkt (BNP). 1980, 1985-1991 40 prosent. 1986-1991 57 6.4 Offentlig forvaltning. Inntekter og, utgifter, 6.20 Offentlig forvaltning. Påløpte bruttoskat- etter art. 1986-1991. Mill. kr .... 41 ter, overføringer til private og nettoskat- ter. Absolutte tall og prosent av brutto- 6.5 Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter, nasjonalprodukt (BNP). 1986-1991 58 etter art. 1986-1991. Prosent ....... 43 6.21 Sektor for skatteinnkreving. Inntekter og 6.6 Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. utgifter, etter art. Absolutte tall og pro- Prosentvis endring fra foregående år for sent. 1986-1991. Mill. kr ....... 59 enkelte arter. 1987-1991 43 6.22 Sektor for skatteinnkreving. Fordringer 6.7 Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter, og gjeld pr. 31. desember, etter finans- etter institusjonell sektor og art. 1986. objekt og sektor. 1986-1990. Mill. kr .. 59 Mill. kr 44 6.8 Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter, etter institusjonell sektor og art. 1987. 7. OFFENTLIG FORVALTNING I NORGE Mill. kr 45 SAMMENLIGNET MED ANDRE LAND 7.16.9 Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter, Offentlig forvaltning. Totale utgifter etter etter institusjonell sektor og art. 1988. land og landgrupper. Prosent av brutto- Mill. kr 46 nasjonalprodukt. 1970, 1975, 1980, 6.10 Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter, 1985-1990 67 etter institusjonell sektor og art. 1989. 7.2 Offentlig forvaltning. Offentlig konsum i Mill. kr 47 alt etter land og landgrupper. Prosent av 6.11 Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter, bruttonasjonalprodukt. 1970, 1975, 1980, etter institusjonell sektor og art. 1990. 1985-1990 68 Mill. kr 48 7.3 Offentlig forvaltning. Totale bokførte 6. 12 Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter, skatter etter land og landgrupper. Prosent etter institusjonell sektor og art. 1991. av bruttonasjonalprodukt. 1970, 1975, Mill. kr 49 1980, 1985-1990 68 6.13 Offentlig forvaltning. Fordringer og gjeld pr. 31. desember, etter finansobjekt og 8. STATSFORVALTNINGEN sektor. 1986-1990. Mill. kr 50 8.1 Statsforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art. 1986-1991. Mill. kr 73 8 Side Side 8.2 Statsforvaltningen. Inntekter og utgifter, 9. KOMMUNEFORVALTNINGEN etter art. Prosent. 1986-1991 74 9.1 Kommuneforvaltningen. Inntekter og ut- 8.3 Statsforvaltningen. Inntekter og utgifter, gifter, etter art. 1986-1991. Mill. kr 100 etter art. Prosentvis endring fra foregå- 9.2 Kommuneforvaltningen. Inntekter og ut- ende år for enkelte arter. 1987-1991 74 gifter, etter art. Prosent. 1986-199 1 101 8.4 Statsforvaltningen. Fordringer og gjeld 9.3 Kommuneforvaltningen. Inntekter og ut- pr. 31. desember, etter finansobjekt og gifter, etter art.
Load more

Recommended publications
  • Annual Report 2003 Hydro’S Annual Report 2003
    Annual report 2003 Hydro’s Annual Report 2003 Net income CROGI Dividend per share NOK million % NOK 16,000 14 12 14,000 12 10 12,000 10 10,000 8 8 8,000 6 6 6,000 4 4 4,000 2,000 2 2 0 0 0 99 00 01 02 03 99 00 01 02 03 99 00 01 02 03* NOK 10,687 million 9.8% NOK 11.00 * Proposed dividend Key figures 2003 2002 2001 2000 1999 Results NOK million Operating revenues 171,782 167,040 152,999 156,467 111,955 Operating income before financial items and other income 24,258 19,841 21,083 28,466 7,735 EBITDA 1) 43,253 35,658 37,757 46,609 21,944 Net income 2) 10,687 8,765 7,892 13,981 3,446 Financial data Investments 3) NOK million 18,900 45,716 16,328 16,565 53,025 Net interest bearing debt/equity 4) 0.38 0.60 0.34 0.44 0.67 Cash flow from operations NOK million 24,578 21,785 26,172 25,626 14,744 Rate of return CROGI % 5) 9.8 8.5 9.4 12.5 8.5 Normalized CROGI % 6) 9.0 9.0 8.5 9.5 - NOK per share Earnings 2) 41.50 34.00 30.50 53.40 13.90 Dividends 11.00 7) 10.50 10.00 9.50 8.00 Shareholders' equity 343.10 294.10 290.30 274.00 227.30 Share price Oslo Stock Exchange 31.12.
    [Show full text]
  • The State Ownership Report 2019
    The State Ownership Report 2019 Contents The Minister’s introduction 7 Category Goal of the highest possible Scope and key figures 8 return over time and where Key issues for the State as owner 16 the State no longer has a How the State exercises its ownership 22 A sustainable portfolio for 1 rationale for its ownership long-term value creation 34 Ambita AS 42 Baneservice AS 43 Entra ASA 44 Flytoget AS 45 Giek kredittforsikring AS 46 Mesta AS 47 Category Goal of the highest possible return over time and where the State has a special 2 rationale for its ownership Aker Kværner Holding AS 50 Argentum Fondsinvesteringer AS 51 DNB ASA 52 Eksportfinans Norway ASA 53 Electronic chart centre AS 54 Equinor ASA 55 Investinor AS 56 Kommunalbanken AS 57 Kongsberg Gruppen ASA 58 Mantena AS 59 Nammo AS 60 Norsk Hydro ASA 61 Nysnø Klimainvesteringer AS 62 Posten Norge AS 63 Statkraft SF 64 Telenor ASA 65 Vygruppen AS 66 Yara International ASA 67 Category Goal of the most efficient possible attainment of 3 public policy goals Andøya Space Center AS 70 Simula Research Laboratory AS 104 Avinor AS 71 Siva – Selskapet for Industrivekst SF 105 Bane Nor SF 72 Space Norway AS 106 Bjørnøen AS 73 Statnett SF 107 Carte Blanche AS 74 Statskog SF 108 Den Nationale Scene 75 Staur gård AS 109 Andøya Space Center AS 76 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 110 Den Norske Opera & Ballett AS 76 Talent Norge AS 111 Avinor AS 77 Trøndelag Teater AS 112 Eksportkreditt Norge AS 77 Universitetssenteret på Svalbard AS 113 Enova 78 Vinmonopolet AS 114 Entur AS 79 Fiskeri- og
    [Show full text]
  • Annual and Sustainability Report 2020 Foto: Istockfoto: 2 | Bane NOR | Annual and Sustainability Report 2020 |
    Annual and Sustainability Report 2020 Foto: istockFoto: 2 | Bane NOR | Annual and Sustainability Report 2020 | 1. A word from the Group CEO 3 2. About us 5 2.1. This is Bane NOR 6 2.2. The rail network in numbers 2020 8 2.3. The Board of Directors of Bane NOR 10 2.4. Group structure and group management 12 2.5. Bane NOR’s strategy 14 2.6. Bane NOR’s values 16 3. Sustainability 17 3.1. Legislation and initiatives 18 3.2. UN Sustainable Development Goals 19 3.3. Stakeholder engagement and materiality analysis 21 3.4. Bane NOR’s material sustainability topic 23 3.5. Our ambition, vision and strategy for sustainability 24 4. Board of Directors’ Report 26 5. Financial statements 37 5.1. Annual financial statements, notes and accounting policies 38 3 | Bane NOR | Annual and Sustainability Report 2020 | 1. | Contents Group CEO Gorm Frimannslund, Bane NOR. Photo: Aksel Jermstad 1. A word from the Group CEO I am fortunate to be the Group CEO of a railway greenhouse gases. On my team are a group of enterprise. Trains are the safest, most efficient highly capable employees who work on complex and climate friendly means of transport there challenges across disciplines. We stand together is. We who work for Bane NOR have the chance and are driven by a strong belief that rail is the to develop solutions that ensure that children, solution to the transport needs of the future. young people and adults can get to and from Strengthening and developing train services will school, work and leisure activities.
    [Show full text]
  • A Sectoral Innovation System Analysis of the Transport Sector in Norway and Canada in Light of the Paris Agreement
    sustainability Review Many Miles to Paris: A Sectoral Innovation System Analysis of the Transport Sector in Norway and Canada in Light of the Paris Agreement Konstantinos Koasidis 1 , Anastasios Karamaneas 1, Alexandros Nikas 1,* , Hera Neofytou 1 , Erlend A. T. Hermansen 2, Kathleen Vaillancourt 3 and Haris Doukas 1 1 Decision Support Systems Laboratory, School of Electrical and Computer Engineering, National Technical University of Athens, Iroon Politechniou 9, 157 80 Athens, Greece; [email protected] (K.K.); [email protected] (A.K.); [email protected] (H.N.); [email protected] (H.D.) 2 CICERO Center for International Climate and Environmental Research, P.O. Box 1129, Blindern, NO-0318 Oslo, Norway; [email protected] 3 ESMIA Consultants, Blainville, QC J7B 6B4, Canada; [email protected] * Correspondence: [email protected]; Tel.: +30-210-772-3612 Received: 16 June 2020; Accepted: 17 July 2020; Published: 20 July 2020 Abstract: Transport is associated with high amounts of energy consumed and greenhouse gases emitted. Most transport means operate using fossil fuels, creating the urgent need for a rapid transformation of the sector. In this research, we examine the transport systems of Norway and Canada, two countries with similar shares of greenhouse gas emissions from transport and powerful oil industries operating within their boundaries. Our socio-technical analysis, based on the Sectoral Innovation Systems approach, attempts to identify the elements enabling Norway to become one of the leaders in the diffusion of electric vehicles, as well as the differences pacing down progress in Canada. By utilising the System Failure framework to compare the two systems, bottlenecks hindering the decarbonisation of the two transport systems are identified.
    [Show full text]
  • Rapport NIKU
    NIKU Oppdragsrapport nr. 65/2011 DIVE-analyse Rjukan næringspark Rjukan som moderne industrisamfunn og verdensarv Sveinung Krokann Berg Johanne Sognnæs Lars Jacob Hvinden-Haug NIKU Oppdragsrapport – 65/2011 Innledning NIKU har på oppdrag fra Rjukan Technology Center AS utarbeidet en kulturmiljøanalyse av Rjukan næringspark basert på Riksantikvarens DIVE-analyse som grunnlag for å utarbeide reguleringsplan/områdeplan for næringsparken. Rjukan Technology Center AS (RTC) er et nystiftet selskap som ønsker å etablere ny virksomhet i Rjukan næringspark og er i kjøpsprosess med Norsk Hydro om kjøp av næringsparken. Planene for området er hovedsakelig etablering av datasenter og IKT-virksomhet med støttefunksjoner samt å opprettholde dagens virksomhet. Etableringen vil gi nye arbeidsplasser i forbindelse med anleggsperioden og i de nye bedriftene. Målsettingen er at Rjukan næringspark skal bli et moderne og attraktivt vekstområde for industri og industrietablering og å etablere nye kompetansearbeidsplasser og høyteknologisk produksjonsteknologi basert på de primære innsatsfaktorene i Rjukan. I planen legges til rette for ca 140 000 m2 ny bebyggelse på tomten der Tårnhus I og II, som nå er revet, tidligere sto. Rjukan er samtidig inne i en prosess med å søke verdensarvstatus etter at Norge i 2009 orienterte UNESCO om at Rjukan-Notodden og Odda/Tyssedal er oppført på Norges tentative liste for nominasjon til innskriving på World Heritage List. Rjukans verdensarvnominasjon bygger på 4 pilarer: Kraftproduksjonen Fabrikkområdet Byen Rjukan Transportåren Rjukanbanen til Notodden Verdensarvsøknaden ligger til grunn for vurderingen av hvordan ny bruk og virksomhet i næringsparken på en god måte kan virke sammen med disse pilarene og bidra til at industrisamfunnet Rjukan gis utviklingsmuligheter og samtidig ivaretar sin unike kulturhistorie.
    [Show full text]
  • Bank- Og Kredittstatistikk. Aktuelle Tall 1992 Nr. 24
    r. 242 28. ptbr 2 EMAEE ISIE OG EIISOE 1 KEIMAKESSAISIKKE SAISISK SEAYÅ Side 1 FORORD Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterer med dette et eget temahefte i serien "Bank og kredittstatistikk. Aktuelle tall", nr. 24/1992. Heftet inneholder en samlet dokumentasjon av prinsipper og definisjoner som benyttes i Statistisk sentralbyrås kredittmarkedsstatistikk. I tillegg gis en presentasjon av finansinstitusjoner og finansobjekter som inngår i statistikken. Arbeidet med sluttføringen av temaheftet er utført av Gunnar Almklov, Kjersti Halvorsrud, Britt Justad og Anne Hege Tangen. Statistisk sentralbyrå, 28/9 1992 Svein Longva Anna Rømø Side 2 INNHOLD 1. Innledning •-••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••....••••........••••••••........•••••••-•••••••.........••••••••...... 3 2. Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken 2.1 Gruppering av fmansobjekter i balansen 4 2.2 Gruppering etter institusjonell sektor Tabell 2.2.1. Institusjonelle sektorer 2.3 Gruppering etter næring 10 Tabell 2.3.6. Næringsgruppering 11 2.4 Geografisk fordeling 13 2.5 Valuta 13 3. Oppgavepliktige finansinstitusjoner 14 3.1 Innledning 14 Tabell 3.1.1. Finansinstitusjonenes forvaltningskapital og utlån 14 3.2 Norges Bank 15 3.3 Postgiro og Postsparebanken 15 3.4 Statsbanker 16 3.5 Forretnings og sparebanker 16 3.6 Private kredittforetak 17 3.7 Finansieringsselskaper 17 3.8 Livsforsikringsselskaper 18 3.9 Skadeforsikringsselskaper 18 3.10 Private og kommunale pensjonskasser og -fond 19 4. Låne- og verdipapirmarkedet 21 4.1 Innledning 21 4.2 Sertifikatmarkedet 21 4.3 Obligasjonsmarkedet 21 4.4 Aksjemarkedet 22 4.5 Lånemarkedet 22 4.6 Innskuddsmarkedet 23 5. Annen kredittmarkedstatistikk 24 5.1 Norges fordringer og gjeld overfor utlandet (fmanstellingen) 24 5.2 Finansielle sektorbalanser 24 5.3 Statistikk over internasjonale foretaksetableringer og næringsstatistikk (SIFON) 25 5.4 Aksje- og obligasjonsfond mv .
    [Show full text]
  • Rapportering 2001
    Sttt ntrlbrå håndbør ndb fr KOSA rpprtrn 200 . G O plIéft tbjpp vd flttr fr ^ ‘,,,, rpprt k • t .. \ t vI tv ,-- i, 1 Kl: tA- 2 - ,( 0 0 Sttt ntrlbrå håndbør åndb fr KOSA rpprtrn 200 Opplhft tl hjlp vd flttr fr KOSArpprtrn vdrt tv Sttt ntrlbrå • Sttt r Ol—Knvnr Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommune- ne". KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes priorite- ringer, produktivitet og dekningsgrader. Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommune- ne og stat blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er tredje Aret en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med økonomidataene for å fremskaffe kommunale produktivitets- og kostnadsindikatorer, samt at det lages nøkkeltall for kommunale prioriteringer og dekningsgrader. Handboken omfatter kun informasjon vedrørende rapportering av økonomidata. For ytterligere informasjon om KOSTRA vises det blant annet til: • Kommunal- og regionaldepartementet sin hjemmeside: http://www.odin.dep.no/krd/norsk/prosjekt/kostra/ • Statistisk sentralbyrå sin hjemmeside: http://www.ssb.no/kostra/ Rapporteringshåndboken er utarbeidet av konsulent Anne Brit Thorud og førstekonsulent Oddveig Elise Hallingstad.
    [Show full text]
  • Klar for Asker
    Storavtale om teleutbygging Det er en kraftig vekst i det norske telemarkedet. Interessen for Baneleies fiberkablenett er stor, og nå er det inngått en intensjonsavtale med svenske Utfors som vil samarbeide om investeringer på 500 millioner kroner i dette nettet. Baneleie vil dermed få en betydelig økning i kapasiteten. Kapasitetsøkningen skal være gjennomført i løpet av 2001. Side 6 - Klar for Asker - Ski Fergetur for målevogn Side 14 Klappet og klart Byggearbeidene på det nye dobbeltsporet Såstad - Haug er avsluttet. Offisiell åpning skjer sist i juni. Side 10 Jernbaneverket Utbygging og direktør Jon Frøisland er nå klare til å gå i gang med kjempeoppgaven å bygge nytt dobbeltspor til Asker og Ski. - Det viktigste Jernbaneverket for oss nå blir å få en forutsigbarhet i gjennomføringen av prosjektet, sier Frøisland. Anleggskontor blir etablert i Sandvika allerede i august. Side 3 KIØREVE IEN NR 6 - 2000 Profi I utvidelser Signaler på Raumabanen Asker-Ski en prøvestein• tbyggingen av dobbeltsporene mellom Skøyen og Asker og mellom Oslo S og Ski er de høyest prioriterte nybyggingsprosjektene for Jernbaneverket de neste årene. Utbyggingsdirektør Jon Frøisland forteller i et Uintervju i dette nummeret av Kjøreveien om utfordrin­ Raumabanen stenges 1.-14.ju/i for profilutvidelser. Her passerer et gene knyttet til prosjektet. De er mange. Det er et stort og kompli­ persontog under Trollveggen. sert prosjekt, både rent ingeniørmessig, jernbaneteknisk og trafi­ Fra og med I.juli til og med 14. juli blir Raumabanen, som går kalt. Det vil hvile et tungt styringsansvar på Jernbaneverket ved å mellom Dombås og Åndalsnes, stengt for all gods- og person­ gjennomføre en så krevende utbygging.
    [Show full text]