DOCSLIB.ORG

Rapport NIKU

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Rapport NIKU NIKU Oppdragsrapport nr. 65/2011 DIVE-analyse Rjukan næringspark Rjukan som moderne industrisamfunn og verdensarv Sveinung Krokann Berg Johanne Sognnæs Lars Jacob Hvinden-Haug NIKU Oppdragsrapport – 65/2011 Innledning NIKU har på oppdrag fra Rjukan Technology Center AS utarbeidet en kulturmiljøanalyse av Rjukan næringspark basert på Riksantikvarens DIVE-analyse som grunnlag for å utarbeide reguleringsplan/områdeplan for næringsparken. Rjukan Technology Center AS (RTC) er et nystiftet selskap som ønsker å etablere ny virksomhet i Rjukan næringspark og er i kjøpsprosess med Norsk Hydro om kjøp av næringsparken. Planene for området er hovedsakelig etablering av datasenter og IKT-virksomhet med støttefunksjoner samt å opprettholde dagens virksomhet. Etableringen vil gi nye arbeidsplasser i forbindelse med anleggsperioden og i de nye bedriftene. Målsettingen er at Rjukan næringspark skal bli et moderne og attraktivt vekstområde for industri og industrietablering og å etablere nye kompetansearbeidsplasser og høyteknologisk produksjonsteknologi basert på de primære innsatsfaktorene i Rjukan. I planen legges til rette for ca 140 000 m2 ny bebyggelse på tomten der Tårnhus I og II, som nå er revet, tidligere sto. Rjukan er samtidig inne i en prosess med å søke verdensarvstatus etter at Norge i 2009 orienterte UNESCO om at Rjukan-Notodden og Odda/Tyssedal er oppført på Norges tentative liste for nominasjon til innskriving på World Heritage List. Rjukans verdensarvnominasjon bygger på 4 pilarer: Kraftproduksjonen Fabrikkområdet Byen Rjukan Transportåren Rjukanbanen til Notodden Verdensarvsøknaden ligger til grunn for vurderingen av hvordan ny bruk og virksomhet i næringsparken på en god måte kan virke sammen med disse pilarene og bidra til at industrisamfunnet Rjukan gis utviklingsmuligheter og samtidig ivaretar sin unike kulturhistorie. DIVE- analysen av området ivaretar kravet om konsekvensutredning av kulturminner og kulturmiljø i henhold til pbl § 20-4 (utbyggingsformål) og forskrift om konsekvensutredninger § 2, vedlegg 1, pkt 1 og 37 (industri-/næringsbygg med bruksareal på mer enn 15 000 m2 eller investeringskostnad på mer enn 500 millioner kr), men bidrar også til å klargjøre prinsipper og løsninger for ny bebyggelse i området som del av DIVE-analysens aktiveringsfase. Kulturmiljøanalysen er utført med Sveinung Krokann Berg som prosjektleder og ansvarlig for rapporten i samarbeid med Johanne Sognnæs og Lars Jacob Hvinden-Haug som har hatt ansvar for bygningsdokumentasjon. Vurderinger og beskrivelse av prinsipper er gjort i fellesskap. Rapporten er kvalitetssikret av avdelingsleder i Landskapsavdelingen Kari Charlotte Larsen. Oslo mars 2011 2 DIVE-analyse Rjukan Næringspark NIKU Oppdragsrapport – 65/2011 Innledning ................................................................................................................................................ 2 1 Planprogram og planstatus .................................................................................................................. 4 Planprogram .................................................................................................................................... 4 Planstatus ........................................................................................................................................ 6 2 Kulturhistorisk stedsanalyse/DIVE........................................................................................................ 8 Analyseprosessen ............................................................................................................................ 8 Arbeidsmetode .............................................................................................................................. 10 3 UNESCO og World Heritage List ......................................................................................................... 11 Verdensarvlisten ............................................................................................................................ 11 Operasjonelle retningslinjer .......................................................................................................... 12 Venezia Charteret .......................................................................................................................... 13 Washington Charteret for bevaring av historiske byer (1987) ...................................................... 13 4 Rjukan ................................................................................................................................................. 15 Forståelse av Rjukan og planområdet/ Rjukan forstått som verdensarv ...................................... 15 DIVE-matrise Rjukan Næringspark ................................................................................................ 17 Tiden før 1905 ............................................................................................................................... 18 Produksjons- og byggeperioden 1905-1915 ................................................................................. 20 Produksjons- og byggeperioden 1915-1930 ................................................................................. 41 Produksjons- og byggeperiode 1930-1963 .................................................................................... 48 Bygninger oppført etter 1963........................................................................................................ 58 5 Oppsummering av bygningenes og områdets særlige kvaliteter ....................................................... 62 6 Utviklingsmuligheter og aktivering av Rjukan .................................................................................... 64 Prinsipper for utbygging med utgangspunkt i kulturhistoriske verdier ........................................ 64 Om et samtidig uttrykk i arkitekturen ........................................................................................... 75 Avslutning ...................................................................................................................................... 77 7 Litteratur/Kilder .................................................................................................................................. 78 3 DIVE-analyse Rjukan Næringspark NIKU Oppdragsrapport – 65/2011 1 Planprogram og planstatus Planprogram Forslag til Planprogram foreligger pr 20.01.2011 (revidert 17.03) og forventes fastsatt av Tinn kommune i mars 2011. Planområdet omfatter hovedsakelig Rjukan næringspark og er på ca 544 daa. Også del av dalsiden i sør medtas for å muliggjøre eventuelle ras- og skredsikringstiltak, og regulering av fareområde der ny trafostasjon planlegges. Videre medtas eksisterende vei ved videregående skole, veisystem i øst og veitilknytning over Måna til Sam Eydes gate. Planområdet omfatter flere eiendommer der Norsk Hydro Produksjon AS/Hydro Transport AS og Tinn kommune (Såheimsveien 18, gnr 129/bnr 32) er hjemmelshavere. Rjukan Støp fester gnr 129, bnr 33, snr 1 av Norsk Hydro Produksjon AS. Behovet for utredning av kulturminner og kulturmiljø er beskrevet i kapittel 6.1 i planprogrammet: 6.1.1 Definisjon av utredningstemaet: Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø er en samling av kulturminner eller områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer er en del av våre omgivelser og skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videre samfunnsutvikling. 6.1.2 Begrunnelse for utredningen og utfordringer: Det er en rekke nyere tids kulturminner av regional og nasjonal interesse på og i nærheten av planområdet. I tillegg søker Rjukan om oppføring på UNESCOs verdensarvliste med utgangspunkt i hvordan industrisamfunnet Rjukan viser et unikt tidsbilde i verdenssammenheng av den moderne industrielle revolusjonen, som åsted for utnyttelse av vannkraft og produksjon av kunstgjødsel. Nominasjonen bygger på 4 pilarer som til sammen utgjør industrisamfunnet som helhet: Kraftproduksjonen, fabrikkområdet, byen Rjukan og transportåren Rjukanbanen. Ny bruk og virksomhet på deler av området som utgjør Rjukan næringspark vil kunne bygge opp under Rjukans videre liv som industrisamfunn, men må forholde seg til disse grunnpilarene for å opprettholde 4 DIVE-analyse Rjukan Næringspark NIKU Oppdragsrapport – 65/2011 status som nominert. Planområdet omfatter hele Rjukan næringspark som utgjør det meste av Norsk Hydros fabrikkområde. Området har i dag flere eiere. Planområdet er en vesentlig del av både Rjukan by og fabrikkområdet som kulturmiljø, og anlegg, strukturer og bygningsmasse innenfor planområdet utgjør sentrale kulturminner hvorav flere er i fredningsklasse. På området som er aktuelt for utbygging har det tidligere også stått meget store produksjonsbygninger (bla tårnhus I og II, filter og sikteanlegg og syrekonsentrasjon/tapperi) som nå er revet. Utfordringen i planarbeidet er hvordan eksisterende bygninger/kulturminner og ny bebyggelse kan virke sammen på en god måte og bidra til at industrisamfunnet Rjukan gis utviklingsmuligheter og samtidig ivaretar sin unike kulturhistorie. For å belyse denne problemstillingen er det nødvendig å samle og analysere kunnskap om kulturminnene innenfor planområdet og kulturmiljøet de er en del av. 6.1.3 Utredningens omfang og metode: Utredningen vil ta utgangspunkt
Load more

Recommended publications
  • Annual Report 2003 Hydro’S Annual Report 2003
    Annual report 2003 Hydro’s Annual Report 2003 Net income CROGI Dividend per share NOK million % NOK 16,000 14 12 14,000 12 10 12,000 10 10,000 8 8 8,000 6 6 6,000 4 4 4,000 2,000 2 2 0 0 0 99 00 01 02 03 99 00 01 02 03 99 00 01 02 03* NOK 10,687 million 9.8% NOK 11.00 * Proposed dividend Key figures 2003 2002 2001 2000 1999 Results NOK million Operating revenues 171,782 167,040 152,999 156,467 111,955 Operating income before financial items and other income 24,258 19,841 21,083 28,466 7,735 EBITDA 1) 43,253 35,658 37,757 46,609 21,944 Net income 2) 10,687 8,765 7,892 13,981 3,446 Financial data Investments 3) NOK million 18,900 45,716 16,328 16,565 53,025 Net interest bearing debt/equity 4) 0.38 0.60 0.34 0.44 0.67 Cash flow from operations NOK million 24,578 21,785 26,172 25,626 14,744 Rate of return CROGI % 5) 9.8 8.5 9.4 12.5 8.5 Normalized CROGI % 6) 9.0 9.0 8.5 9.5 - NOK per share Earnings 2) 41.50 34.00 30.50 53.40 13.90 Dividends 11.00 7) 10.50 10.00 9.50 8.00 Shareholders' equity 343.10 294.10 290.30 274.00 227.30 Share price Oslo Stock Exchange 31.12.
    [Show full text]
  • The State Ownership Report 2019
    The State Ownership Report 2019 Contents The Minister’s introduction 7 Category Goal of the highest possible Scope and key figures 8 return over time and where Key issues for the State as owner 16 the State no longer has a How the State exercises its ownership 22 A sustainable portfolio for 1 rationale for its ownership long-term value creation 34 Ambita AS 42 Baneservice AS 43 Entra ASA 44 Flytoget AS 45 Giek kredittforsikring AS 46 Mesta AS 47 Category Goal of the highest possible return over time and where the State has a special 2 rationale for its ownership Aker Kværner Holding AS 50 Argentum Fondsinvesteringer AS 51 DNB ASA 52 Eksportfinans Norway ASA 53 Electronic chart centre AS 54 Equinor ASA 55 Investinor AS 56 Kommunalbanken AS 57 Kongsberg Gruppen ASA 58 Mantena AS 59 Nammo AS 60 Norsk Hydro ASA 61 Nysnø Klimainvesteringer AS 62 Posten Norge AS 63 Statkraft SF 64 Telenor ASA 65 Vygruppen AS 66 Yara International ASA 67 Category Goal of the most efficient possible attainment of 3 public policy goals Andøya Space Center AS 70 Simula Research Laboratory AS 104 Avinor AS 71 Siva – Selskapet for Industrivekst SF 105 Bane Nor SF 72 Space Norway AS 106 Bjørnøen AS 73 Statnett SF 107 Carte Blanche AS 74 Statskog SF 108 Den Nationale Scene 75 Staur gård AS 109 Andøya Space Center AS 76 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 110 Den Norske Opera & Ballett AS 76 Talent Norge AS 111 Avinor AS 77 Trøndelag Teater AS 112 Eksportkreditt Norge AS 77 Universitetssenteret på Svalbard AS 113 Enova 78 Vinmonopolet AS 114 Entur AS 79 Fiskeri- og
    [Show full text]
  • Annual and Sustainability Report 2020 Foto: Istockfoto: 2 | Bane NOR | Annual and Sustainability Report 2020 |
    Annual and Sustainability Report 2020 Foto: istockFoto: 2 | Bane NOR | Annual and Sustainability Report 2020 | 1. A word from the Group CEO 3 2. About us 5 2.1. This is Bane NOR 6 2.2. The rail network in numbers 2020 8 2.3. The Board of Directors of Bane NOR 10 2.4. Group structure and group management 12 2.5. Bane NOR’s strategy 14 2.6. Bane NOR’s values 16 3. Sustainability 17 3.1. Legislation and initiatives 18 3.2. UN Sustainable Development Goals 19 3.3. Stakeholder engagement and materiality analysis 21 3.4. Bane NOR’s material sustainability topic 23 3.5. Our ambition, vision and strategy for sustainability 24 4. Board of Directors’ Report 26 5. Financial statements 37 5.1. Annual financial statements, notes and accounting policies 38 3 | Bane NOR | Annual and Sustainability Report 2020 | 1. | Contents Group CEO Gorm Frimannslund, Bane NOR. Photo: Aksel Jermstad 1. A word from the Group CEO I am fortunate to be the Group CEO of a railway greenhouse gases. On my team are a group of enterprise. Trains are the safest, most efficient highly capable employees who work on complex and climate friendly means of transport there challenges across disciplines. We stand together is. We who work for Bane NOR have the chance and are driven by a strong belief that rail is the to develop solutions that ensure that children, solution to the transport needs of the future. young people and adults can get to and from Strengthening and developing train services will school, work and leisure activities.
    [Show full text]
  • A Sectoral Innovation System Analysis of the Transport Sector in Norway and Canada in Light of the Paris Agreement
    sustainability Review Many Miles to Paris: A Sectoral Innovation System Analysis of the Transport Sector in Norway and Canada in Light of the Paris Agreement Konstantinos Koasidis 1 , Anastasios Karamaneas 1, Alexandros Nikas 1,* , Hera Neofytou 1 , Erlend A. T. Hermansen 2, Kathleen Vaillancourt 3 and Haris Doukas 1 1 Decision Support Systems Laboratory, School of Electrical and Computer Engineering, National Technical University of Athens, Iroon Politechniou 9, 157 80 Athens, Greece; [email protected] (K.K.); [email protected] (A.K.); [email protected] (H.N.); [email protected] (H.D.) 2 CICERO Center for International Climate and Environmental Research, P.O. Box 1129, Blindern, NO-0318 Oslo, Norway; [email protected] 3 ESMIA Consultants, Blainville, QC J7B 6B4, Canada; [email protected] * Correspondence: [email protected]; Tel.: +30-210-772-3612 Received: 16 June 2020; Accepted: 17 July 2020; Published: 20 July 2020 Abstract: Transport is associated with high amounts of energy consumed and greenhouse gases emitted. Most transport means operate using fossil fuels, creating the urgent need for a rapid transformation of the sector. In this research, we examine the transport systems of Norway and Canada, two countries with similar shares of greenhouse gas emissions from transport and powerful oil industries operating within their boundaries. Our socio-technical analysis, based on the Sectoral Innovation Systems approach, attempts to identify the elements enabling Norway to become one of the leaders in the diffusion of electric vehicles, as well as the differences pacing down progress in Canada. By utilising the System Failure framework to compare the two systems, bottlenecks hindering the decarbonisation of the two transport systems are identified.
    [Show full text]
  • De Offentlige Sektorers Finanser 1986-1991 Public Sector Finances (NOS) Under Reiselivsstatistikk 1990 Statistics on Travel
    OGES OISIEE SAISIKK C 4 E OEIGE SEKOES IASE 86 UIC SECO IACES 86 SAISISK SEAYÅ OSOKOGSIGE 2 IS 826 ISS 00008 EMEGUE Oeig oaig EMEO okeyge Kommueoeak Kommueoaig Sasoeak Sasoaig Sasegska ygeoaig OMSAG: esig: Sa & u A.S oo: osie: Samooue iseu. aksie: oo ykk: Aases ykkeie A.S uikasoe e yk i Saisisk seayå 3 Forord Denne publikasjonen inneholder finansstatistikk for stats- og kommuneforvaltning og offentlige foretak. Finansstatistikken gir regnskapsopplysninger i en standardisert form basert på bruk av nasjonalregnskapets prinsipper og definisjoner. I publikasjonen er det lagt vekt på A gi tidsserier for A kunne belyse utviklingen innen offentlig sektor. Publikasjonen inneholder også tabeller og figurer som viser størrelse, og utvikling av offentlig forvaltning i forhold til norsk økonomi totalt og dessuten enkelte internasjonale sammenligninger. Publikasjonen er en videreføring av tidligere versjoner av NOS-publikasjonen De offentlige sektorers finan- ser. Tallene for 1991 er foreløpige. For 1990 er finansstatistikkens tall for stats- og kommuneforvaltningen en- delige, mens tall som har nasjonalregnskapet som kilde er forelOpige. For 1989 og tidligere år er alle tall endelige. Arbeidet med publikasjonen er utfort av medarbeiderne Ann Synnøve Bjerkengen, Kjell Hammer, Anders Harildstad, Hilde Kyrkjebø og Lars Sundell. Statistisk sentralbyrd, Oslo, 21. september 1992 Svein Longva Anna ROmo 4 Preface This publication contains financial statistics for central and local government and public enterprises. The financial statistics provide accounting information in a standardized form based on the same principles and definitions as in the national accounts. Emphasis has been attached to providing time series which can be used to study the development of the public sector.
    [Show full text]
  • Bank- Og Kredittstatistikk. Aktuelle Tall 1992 Nr. 24
    r. 242 28. ptbr 2 EMAEE ISIE OG EIISOE 1 KEIMAKESSAISIKKE SAISISK SEAYÅ Side 1 FORORD Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterer med dette et eget temahefte i serien "Bank og kredittstatistikk. Aktuelle tall", nr. 24/1992. Heftet inneholder en samlet dokumentasjon av prinsipper og definisjoner som benyttes i Statistisk sentralbyrås kredittmarkedsstatistikk. I tillegg gis en presentasjon av finansinstitusjoner og finansobjekter som inngår i statistikken. Arbeidet med sluttføringen av temaheftet er utført av Gunnar Almklov, Kjersti Halvorsrud, Britt Justad og Anne Hege Tangen. Statistisk sentralbyrå, 28/9 1992 Svein Longva Anna Rømø Side 2 INNHOLD 1. Innledning •-••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••....••••........••••••••........•••••••-•••••••.........••••••••...... 3 2. Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken 2.1 Gruppering av fmansobjekter i balansen 4 2.2 Gruppering etter institusjonell sektor Tabell 2.2.1. Institusjonelle sektorer 2.3 Gruppering etter næring 10 Tabell 2.3.6. Næringsgruppering 11 2.4 Geografisk fordeling 13 2.5 Valuta 13 3. Oppgavepliktige finansinstitusjoner 14 3.1 Innledning 14 Tabell 3.1.1. Finansinstitusjonenes forvaltningskapital og utlån 14 3.2 Norges Bank 15 3.3 Postgiro og Postsparebanken 15 3.4 Statsbanker 16 3.5 Forretnings og sparebanker 16 3.6 Private kredittforetak 17 3.7 Finansieringsselskaper 17 3.8 Livsforsikringsselskaper 18 3.9 Skadeforsikringsselskaper 18 3.10 Private og kommunale pensjonskasser og -fond 19 4. Låne- og verdipapirmarkedet 21 4.1 Innledning 21 4.2 Sertifikatmarkedet 21 4.3 Obligasjonsmarkedet 21 4.4 Aksjemarkedet 22 4.5 Lånemarkedet 22 4.6 Innskuddsmarkedet 23 5. Annen kredittmarkedstatistikk 24 5.1 Norges fordringer og gjeld overfor utlandet (fmanstellingen) 24 5.2 Finansielle sektorbalanser 24 5.3 Statistikk over internasjonale foretaksetableringer og næringsstatistikk (SIFON) 25 5.4 Aksje- og obligasjonsfond mv .
    [Show full text]
  • Rapportering 2001
    Sttt ntrlbrå håndbør ndb fr KOSA rpprtrn 200 . G O plIéft tbjpp vd flttr fr ^ ‘,,,, rpprt k • t .. \ t vI tv ,-- i, 1 Kl: tA- 2 - ,( 0 0 Sttt ntrlbrå håndbør åndb fr KOSA rpprtrn 200 Opplhft tl hjlp vd flttr fr KOSArpprtrn vdrt tv Sttt ntrlbrå • Sttt r Ol—Knvnr Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommune- ne". KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes priorite- ringer, produktivitet og dekningsgrader. Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommune- ne og stat blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er tredje Aret en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med økonomidataene for å fremskaffe kommunale produktivitets- og kostnadsindikatorer, samt at det lages nøkkeltall for kommunale prioriteringer og dekningsgrader. Handboken omfatter kun informasjon vedrørende rapportering av økonomidata. For ytterligere informasjon om KOSTRA vises det blant annet til: • Kommunal- og regionaldepartementet sin hjemmeside: http://www.odin.dep.no/krd/norsk/prosjekt/kostra/ • Statistisk sentralbyrå sin hjemmeside: http://www.ssb.no/kostra/ Rapporteringshåndboken er utarbeidet av konsulent Anne Brit Thorud og førstekonsulent Oddveig Elise Hallingstad.
    [Show full text]
  • Klar for Asker
    Storavtale om teleutbygging Det er en kraftig vekst i det norske telemarkedet. Interessen for Baneleies fiberkablenett er stor, og nå er det inngått en intensjonsavtale med svenske Utfors som vil samarbeide om investeringer på 500 millioner kroner i dette nettet. Baneleie vil dermed få en betydelig økning i kapasiteten. Kapasitetsøkningen skal være gjennomført i løpet av 2001. Side 6 - Klar for Asker - Ski Fergetur for målevogn Side 14 Klappet og klart Byggearbeidene på det nye dobbeltsporet Såstad - Haug er avsluttet. Offisiell åpning skjer sist i juni. Side 10 Jernbaneverket Utbygging og direktør Jon Frøisland er nå klare til å gå i gang med kjempeoppgaven å bygge nytt dobbeltspor til Asker og Ski. - Det viktigste Jernbaneverket for oss nå blir å få en forutsigbarhet i gjennomføringen av prosjektet, sier Frøisland. Anleggskontor blir etablert i Sandvika allerede i august. Side 3 KIØREVE IEN NR 6 - 2000 Profi I utvidelser Signaler på Raumabanen Asker-Ski en prøvestein• tbyggingen av dobbeltsporene mellom Skøyen og Asker og mellom Oslo S og Ski er de høyest prioriterte nybyggingsprosjektene for Jernbaneverket de neste årene. Utbyggingsdirektør Jon Frøisland forteller i et Uintervju i dette nummeret av Kjøreveien om utfordrin­ Raumabanen stenges 1.-14.ju/i for profilutvidelser. Her passerer et gene knyttet til prosjektet. De er mange. Det er et stort og kompli­ persontog under Trollveggen. sert prosjekt, både rent ingeniørmessig, jernbaneteknisk og trafi­ Fra og med I.juli til og med 14. juli blir Raumabanen, som går kalt. Det vil hvile et tungt styringsansvar på Jernbaneverket ved å mellom Dombås og Åndalsnes, stengt for all gods- og person­ gjennomføre en så krevende utbygging.
    [Show full text]