Hovedutfordringer I Ranfjorden Vannområde

Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Vedlegg 8 Hovedutfordringer i Ranfjorden vannområde

Foto: Akersvatnet i Rana kommune. Kristin Brekke Klausen

Hovedutfordringer i Ranfjorden vannområde 2022 -2027

Foto: Røssågavassdraget i Hemnes kommune. Kristin Brekke Klausen

Innhold 1. Innledning ...... 3 2. Om dokumentet ...... 4 2.1. Vannområdet vårt ...... 5 3. Miljøtilstanden i vannområdet – hvordan står det til med vannet vårt? ...... 7 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet ...... 7 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet ...... 9 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann ...... 13 3.4 Endringer i miljøtilstand ...... 13 4. Påvirkninger i vannområdet ...... 14 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? ...... 14 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet ...... 19 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk ...... 19 5. Miljømål og unntak i vannområdet ...... 20 5.1 Endringer i miljømål og unntak ...... 22 6. Tiltak i vannområdet – når vi miljømålene? ...... 23

1. Innledning

Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden 2016. Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av 2027. Les mer om vannforvaltningen i Norge her.

I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019:  Planprogram (http://www.vannportalen.no/vannregioner/nordland/plandokumenter1/planperioden- 2022-2027/  Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 8)

På høring fra 1. juli til 31. desember 2020:  Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan.  Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram.

Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram.

Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning.

Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av 2021. Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av 2027.

Gjeldende plandokumenter for planperiodene 2010 – 2015 og 2016 – 2021 finner du her.

Dokumentet er basert på tilgjengelige data og figurene er hentet fra Vann-Nett ut fra data på den dato som er angitt i figurteksten. Vann-nett oppdateres etter hvert som nye data kommer inn og man kan oppleve avvik fra verdiene som nå ligger inne.

Sign: Kristin Brekke Klausen Vannområdekoordinator i Ranfjorden vannområde

2. Om dokumentet

Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder?

Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli 2020.

Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen:

 Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse?

 Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser/påvirkninger av betydning som ikke omtales?

 Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet?

 Er det aktiviteter og virksomheter som kommer til å påvirke vannet vårt i fremtiden (f.eks er det nye næringsvirksomheter som kan påvirket vannet som skal etableres?

 Hvilke utfordringer kan vi få i vannområdet som følge av klimaendringer?

 Er det elver, innsjøer, strender, sjøområder ol. der du mener at det må settes strengere miljømål? (f.eks fiskeplasser, hekkeområder, friluftsområder, spesielle naturforekomster etc.)

2.1. Vannområdet vårt

Figur 1. Avgrensning av Ranfjorden vannområde.

Et vannområde følger vannets vei og inndelingen i vannområder følger dermed nedbørsfeltene. Kommunene, fylkene og landene i et vannområde må dermed forvalte sitt vann sammen på tvers av grenser.

Følgende kommuner ligger innenfor Ranfjorden vannområde sitt område:  Rana  Hemnes  Nesna  Hattfjelldal  Leirfjord

I tillegg har kommunene Vefsn, Saltdal, Lurøy og Rødøy kommune mindre areal innenfor vannområdet.

I Nordland var Ranfjorden vannområde «pilot-område» for arbeidet i første planfase.

Ranfjorden vannområde strekker seg fra Røssvatnet i sør til Svartisen i nord, og fra svenskegrensen i øst til øyene Tomma og Hugla i vest. Vannområdet utgjør ca. 8270 km2. Nedbørsfeltene til Ranelva og Røssåga, Nordland andre og tredje største vassdrag etter Vefsna, dekker en stor del av vannområdet. Nordre del av Ranelvas nedbørsfelt er brepåvirket, med store vanntilførsler fra Svartisen, Norges nest største isbre. Norges nest største innsjø, Røssvatnet drenerer ut i Ranfjorden/Sørfjorden via Røssåga. Området er, sammen med Saltenregionen, Nordland og Norges mest grotterike region, med mye kalkholdige bergarter. Den ca 7 mil lange Ranfjorden er den største fjorden på Helgelandskystenn, og en av de fem største fjordene i Nordland.

Det bor om lag 36200 (kilde SSB) mennesker innenfor kommunene i vannområdet (kun de listet opp i kulepunkt). Befolkningen er konsentrert rundt byene og tettstedene Mo i Rana, Storforshei, Korgen, Bjerka, Hemnesberget og Nesna.

Mo i Rana er sentrum for industrivirksomhet i vannområdet, og i Mo Industripark er over 100 bedrifter samlokalisert, med om lag 2300 sysselsatte (kilde www.mip.no 2015). Langs Sørfjorden og i Korgen nederst i Røssågas dalføre er jordbruk hovednæringen. Det er gruvedrift i Rana i dag, mens gruven i Bleikvasslia i Hemnes ble lagt ned i 1998. For øvrig fines både kraftproduksjon, mekanisk industri, trevareproduksjon og industrihavner.

Vannforekomster Vannforekomstene danner grunnenheten i vannforskriften, og inndeles i hensiktsmessige enheter basert på geografiske og hydrologiske kriterier. Overflatevann er i vannforskriften definert som alt ferskvann og sjøvann til en nautisk mil utenfor grunnlinja. For vassdragene er hovedinndelingen elver og bekkefelt og innsjøer. Kystområdene er delt inn i vannforekomster som havner og fjorder. Disse går under fellesbetegnelsen kystvann. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres.

Elver og bekker er gjerne delt opp i flere små vannforekomster, mens kystvann gjerne er få store. En kystvannforekomst kan altså være veldig stor men telle som en, men en liten bekkestrekning også teller som en vannforekomst. I figur 2 kan men se hvilke vannforekomster som benyttes som drikkevannskilder

Tabell 1 Vannforekomster i Ranfjorden vannområde. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster.

Figur 2. Drikkevannskilder. Kilde https://vann-nett.no/saksbehandler 18.02.2019.

3. Miljøtilstanden i vannområdet – hvordan står det til med vannet vårt?

Når vi skal fortelle hvordan det står til med vannet vårt, bruker vi ordet miljøtilstand. Det er en samlebetegnelse på tilstanden for livet i vannet (økologi), og hvor mye miljøgifter (kjemi) vannet inneholder. Les mer om hvordan vi vurderer miljøtilstand i innsjøer, elver og kystvann i dokumentet hovedutfordringer i Nordland og Jan Mayen vannregion.

Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann er at tilstanden ikke skal forringes, og at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, og for grunnvann minst god kjemisk og kvantitativ tilstand.

3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Overflatevann er kystvann, brakkvann og elver og innsjøer (ikke grunnvann). En naturlig vannforekomst er ikke i vesentlig grad fysisk endret som følge av menneskelig virksomhet (se mer informasjon om sterk modifisert vannforekomst kap 3.2).

Figur 3. Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i Ranfjorden vannområde. Kilde: Vann-nett 03. januar 2019.

Hvis man ser på antall vannforekomster så har 92 % god eller svært god tilstand, mens bare 5,6 % har moderat eller dårligere tilstand. I kapittel 4 kan du lese om sentrale påvirkninger i vannområdet som medfører at noen av vannforekomstene ikke har god økologisk tilstand.

Figur 4. Fordeling i prosent tilstand per vannkategori i Ranfjorden vannområde. Kilde: Vann-Nett 03. januar 2019.

Figur 3 og 4 viser antall vannforekomster med god og dårlig økologisk tilstand. De gir imidlertid ikke informasjon om vannforekomstenes størrelse, noe som kan variere stort. Figur 5 viser andelen av fysisk areal og lengde av elver, innsjøer og kystområder som dekkes av de ulike tilstandskategoriene.

Figur 5. Fordeling areal og lengde vannkategori i Ranfjorden vannområde. Kilde: Vann-Nett 03. januar 2019.

Når man ser på strekning for elv er hele 99 % av naturlige vannforekomster i svært god eller god tilstand. 97 % av arealet til innsjøer og 67 % av arealet til kystvann er i svært god eller god tilstand. Den største andelen som er i dårlig tilstand er kystvann som har 31 % i moderat. En av vannforekomstene som var i moderat er Sørfjorden, men den er nå satt i god tilstand selv om dette ikke kommer fram i figuren. De øvrige i moderat tilstand er Sjonfjorden som er delt i 3 vannforekomster. Den innerste delen er påvirket av overføring av vann som følge av vannkraft, og har fått en betydelig økning i tilført ferskvann. Lengre ut er fjorden påvirket av diffus avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett.

3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er vannforekomster som har blitt betydelig fysisk endret for å ivareta samfunnsnyttige formål som kraftproduksjon, drikkevann, landbruk, skipsfart, flomvern og lignende. Det kan være elver, innsjøer og kystvann.

Eksempler på fysisk endringer er regulering av vann, redusert- eller fjernet vannføring i en elv, sterk kanalisering/rørlegging av elver og bekker i bebygde områder og landbruksområder, eller en båthavn i en kystvannforekomst.

For vannforekomster utpekt som SMVF blir det operert med en egen klassifisering etter hvor god tilstanden kan bli uten at det går vesentlig ut over samfunnsnytten av inngrepene. Dette kalles «godt økologisk potensial» (GØP). Dersom en vannforekomst har GØP «godt», betyr dette at den har nådd sitt potensiale og at videre tiltak for bedre økologisk tilstand vil gå på bekostning av samfunnsnytten. Hvis GØP er «dårlig» kan det fremdeles gjennomføres tiltak uten at det går utover samfunnsnytten av inngrepet som endret vannforekomsten. Målet om minimum god kjemisk tilstand gjelder for SMVF på lik linje med i naturlige vannforekomster.

Figur 6. Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i Ranfjorden vannområde. Kilde: Vann-nett 03. januar 2019.

Figur 6 viser at 63,5 % av de sterkt modifiserte vannforekomstene har godt økologisk potensial når man ser på antall. Her er det ikke nødvendig med tiltak for å gjøre forbedringer. Videre har ca 36 % moderat eller dårligere potensial, noe som betyr at forbedrende tiltak kan gjennomføre uten at det går på bekostning av samsunnsnytten av inngrepene.

En mye større del av de som er sterkt modfisert (36 %) har altså dårligere miljøtilstand enn de naturlige vannforekomstene (5,6 %).

Figur 7. Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i Ranfjorden vannområde. Kilde: Vann-Nett 03. januar 2019.

Figur 7 viser at sterkt modifiserte elver har det største potensialet for gjennomføring av tiltak som forbedrer den økologiske tilstanden uten at det går på bekostning av samfunnsnytten av inngrepene som endrer vannforekomstene.

For kystvann er det kun innerste del av Ranfjorden som er sterkt modifisert og den er i moderat tilstand. Figuren viser dermed at 100% av de sterkt modifiserte kystvannsforekomstene er i moderat tilstand. Dette er en vannforekomst som er påvirket av flere forurensningskilder i tillegg til den fysiske endringer som følge av havner, moloer og fyllinger.

Figur 8. Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i Ranfjorden vannområde. Kilde: Vann-Nett 03. januar 2019.

En betydelig andel av arealet og lengden av SMVF har moderat eller dårlig økologisk potensial, noe som betyr at det i utgangspunktet skal iverksettes tiltak for å forbedre den økologiske tilstanden.

Figur 9. Økologisk tilstand eller potensial i vannområde Rødøy/Lurøy ut fra registrerte data i vann- nett. Kilde: Vann-nett 18. Januar.2019. For mer detaljert kart se kartet digitalt på https://vann- nett.no/portal/.

3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann

Kjemisk tilstand beskriver nivåene av utvalgte miljøgifter (prioriterte stoffer) som kan utgjøre en risiko for vannmiljøet og menneskers helse. Les mer her: http://www.miljostatus.no/prioritetslisten. Klassifiseringen av kjemisk tilstand er kun basert på overvåkingsresultater. Derfor vil andelen vannforekomster hvor det er satt en kjemisk tilstand være mindre enn for økologisk tilstand (der det i tillegg brukes påvirkningsanalyser eller representativ overvåkning).

Vi har i hovedsakelig et rent grunnvann, men de grunnvannsforekomstene som ligger nær industriområder og bebyggelse som f.eks. i Mo i Rana vil motta påvirkninger fra de forurensede områdene som ligger over grunnvannet. Men grunnvann overvåkes i veldig liten grad og vi har derfor veldig liten kunnskap om tilstanden i disse vannforekomstene.

Klimaendringer med økt havstigning og mer nedbør med avrenning fra forurensede områder vil føre til økt påvirkning av grunnvannet.

3.4 Endringer i miljøtilstand

Det kan være vanskelig å beskrive endringene i miljøtilstand da mye har skjedd i utviklingen siden forrige utgave av dette dokumentet og tiltaksanalysen. Som man ser av tabell 2 er antall vannforekomster ikke helt det samme i 2015 og 2019. Det er skjedd endringer i oppdelingen, nye typer påvirkninger er med, samt at grunnlaget for vurderingene var dårligere tidligere.

Gjennomføringen av et stort antall tiltak er utsatt på grunn av mangel på ressurser, midler og egnet arbeidsverktøy. Dessuten vil det ta tid før effekten av tiltakene vises på økologiske og kjemiske kriterier. Det er dermed realistisk å regne med relativt få forbedringer at tilstand i denne planperioden.

Tabell 2. Antall vannforekomster i 2015 og 2019. Kilder:* Fra vannforvaltningsplanen, tall av 11.06.2015. ** Tall fra vann-nett 03.01.2019. 2015* 2019** Elv 260 265 Innsjø 98 75 Kyst 20 19 Samlet 378 359

Tabell 3. Endring i økologisk tilstand i naturlige vannforekomster i prosent (%). Rundet av til hele tall når mulig. Kilder:* Fra vannforvaltningsplanen, tall av 11.06.2015. ** Tall fra vann-nett 03.01.2019. Elv Innsjø Kyst Samlet Økologisk 2015* 2019** 2015* 2019** 2015* 2019** 2015* 2019** tilstand Svært god 23 33 30 45 0 36 10 36 God 48 60 35 48 60 57 53 57 Moderat 4 2 13 1 20 3 8 3 Dårlig 16 3 8 0 20 2 18 2 Svært dårlig 4 0 2 1 0 0 4 0 Udefinert 5 1 15 4 0 2 7 2

Samlet sett kan det se ut til at miljøtilstanden har forbedret seg mye. Dette skyldes nok i hovedsak en forbedring av kunnskapsgrunnlaget fremfor en reell forbedring av tilstanden. Det er også færre udefinerte som følge av forbedring av kunnskapsgrunnlaget.

4. Påvirkninger i vannområdet

4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt?

De 10 største påvirkningene er vist for Ranfjorden vannområde:

Figur 10: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i Ranfjorden vannområde. Kilde: Vann-nett 4. januar 2019.

Figur 10 viser antall vannforekomster med ulike påvirkninger. Den viser ikke arealet som berøres av påvirkningene. Vannkraft og jordbruk finnes i store deler av Ranfjorden vannområde og påvirker, i likhet med avløpsvann, mange elvevannforekomster. Dette kommer delvis av at det totalt sett er flere vannforekomster på land, enn i sjø. Stor utbredning av påvirkningene og inndeling av vannforekomster medfører et stort antall vannforekomster med påvirkning fra disse kildene totalt. Mens påvirkninger som påvirker få men store vannforekomster (eksempelvis fourensning i i fjorder) ikke kommer like sterkt fram.

Kart i figur 12 og 13 viser vannforekomster påvirket av de to største påvirkningsfaktorene vannkraft og jordbruk med grad av påvirkning. Kartene samt flere kart som viser påvirkninger og grad av dette kan ses digitalt på vann-nett/postal under temakart https://vann-nett.no/portal/.

Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig:

Figur 11. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i Ranfjorden vannområde. Kilde: Vann-Nett 03. januar 2019.

Figur 11 viser at 64 % av vannforekomstene ikke er påvirket av menneskelig aktivitet. Av de som er påvirket har flest en påvirkning, mens noen har flere påvirkninger. Dette kan f.eks være som nedre del av Røssåga som er påvirket av vannkraft, flomvern, avløpsvann, jordbruk, gruvedrift og introduserte arter (gyrodactylus salaris).

Påvirkninger i vannområdet

Vannkraft Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge, og Ranfjorden Vannområde utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. Kart i figur 12 viser hvilke vassdrag som er påvirket av vannkraft og i hvor stor grad. I tillegg til de ”gamle” og store utbyggingene er det de seinere år gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk i blant annet sideelver til Ranelva og Røssåga. Flere nye småkraftverk ligger inne til konsesjonsbehandling i NVE og flere er under planlegging. Oppdatert informasjon om lokalisering av kraftstasjoner, dammer og inntaksmagasin, vannveger og andre vassdragsinngrep finnes på nettsidene til NVE (http://atlas.nve.no).

Figur 12. Vannforekomster påvirket av vannkraft med påvirkningsgrad. Kilde vann-nett/portal temakart 24.01.19. For mer detaljer se digital kart under temkart på https://vann-nett.no/portal/.

Jordbruk Flere av kommunene i vannområdene er store jordbrukskommuner. Kart i figur 13 viser hvilke vassdrag som er påvirket av jordbruk og i hvor stor grad. Årsakene til forurensningspåvirkninger fra jordbruket kan blant annet være avrenning fra silopressaft, avrenning fra utette gjødsellagre, avrenning/erosjon fra grøfter og åpen åker/jord, overgjødsling, gjødselspredning på ugunstige steder og tidspunkt, husdyrtråkk i og langs vassdraget, avrenning fra rundballer og fjerning av kantvegestasjon m.m.

Avrenning fra jordbruksaktivitet er ikke vurdert som noe betydelig problem i de store og vannrike elvene. Enkelte små vassdrag og sidebekker til store vassdrag er imidlertid betydelig påvirket av Foto: Avrenning til elv fra dyrket mark. jordbruksforurensning. Fylkesmannen i Nordland

Figur 13. Vannforekomster påvirket av landbruk med påvirkningsgrad. Kilde vann-nett/portal temakart 24.01.19. For mer detaljer se digital kart under temkart på https://vann-nett.no/portal/.

Avløpsvann Avløpsløsninger fra hus og hytter i spredt bebyggelse er som regel ikke tilknyttet kommunalt avløpsnett og preges av gamle og utdaterte renseløsninger i forhold til dagens krav. Disse gir utslipp av både næringssalter, organisk materiale og miljøgifter, og er en viktig årsak til forurensninger og påvirkning på vannkvaliteten. Flere kommuner har ikke oversikt over spredt avløp, det gjenstår derfor en stor jobb med å få kartlag dette og grad av påvirkning.

Forurensning fra industri og gruvedrift Vannområdet har stor industrivirksomhet, med blant smelteverk og gruver. Industrien på Mo er tilknyttet større havneanlegg. Industrien har påvirket Ranfjorden og flere av vassdragene i stor grad med miljøgifter. Eksempler på elver som er påvirket av dette er Ranelva, Røssåga, Kisbekken og Mobekken

Det er gjort store forbedringer i industrien og havnene, men fortsatt er det utslipp til fjorden og vassdragene, i tillegg til at disse enda påvirkes av «gamle synder». Foto: Havneområdet i Rana. Havnevesenet

Ranfjorden er ett av de 17. prioriterte områdene for opprydding i forurenset sjøbunn, jf. nasjonal handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Det er behov for å redusere utslipp fra kilder på land, særlig industri, før tiltak kan vurderes for å rydde opp i forurenset sjøbunn.

Indre deler av Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyet innhold av tjærestoffer (PAH). Rådet ble sist revurdert i mai 2005 da restriksjonsområdet ble utvidet. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden med mål om å bli kvitt kostholdsrådet.

I figur 10 er industri listet opp som påvirkningsgrad nr 9 av 10. Noe av årsaken til at dette ikke er listet opp som er viktigere påvirkningsgrad er at industrien i stor grad påvirker fjordene. Fjordene er delt inn i få store vannforekomster, mens elver er delt Foto: Kisbekken på Båsmoen. SINTEF Molab, Stine inn i mange små. En påvirkning kan dermed Fagerdal. være listet opp få ganger men likevel utgjøre en stor påvirkning på store arealer.

Introduserte arter Introduserte arter og sykdommer er listet opp som en stor påvirkning. Dette skyldes i hovedsak lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro). Laks- og sjøørretbestanden i Ranavassdraget og Røssåågavassdraget var på full fart tilbake etter rotenonbehandlingen i 2003-2004, og vassdragene ble friskmeldt i 2009. Det ble imidlertid påvist ny smitte i Ranavassdraget i 2014 og vassdraget måtte gjennom ny rotenonbehandling i 2014/15. Nå pågår det stor aktivitet for å bygge opp gode fiskebestander i etterkant av disse behandlingene.

Akvakultur I de ytre strøkene drives en del akvakultur, hovedsakelig i form av lakseoppdrett. Ved Røssvatnet og Bleikvatnet er det etter hvert bygd flere landbaserte oppdrettsanlegg for røye som har gjort dette område til et kjerneområde for denne typen oppdrett i Norge.

4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt?

4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk

Figur 14 viser de viktigste påvirkningene i 2015. Kilde regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021).

Figur 14 viser det viktigste påvirkningene i 2015. Inndelingen og navn på ulike påvirkningstyper er nå endret noe, slik at det er noe vanskelig å sammenligne med data for 2019 (figur 10). Men figur 14 viser oppsummert at det også i 2015 var vannkraft som var den største påvirkningsfaktoren, etterfulgt av landbruk, samt at fysiske inngrep, forurensing fra industri, gruve og avløp var store påvirkningskilder.

Utviklingstrekk fremover Det er gitt konsesjon til flere småkraftverk de siste årene, men flere har også fått avslag. Det pågår også en revisjon av konsesjonsvilkår for Langvatnet og Bjerka-Plura kraftverkene, noe som kan medføre at påvirkningen av vannkraft i Rana og Røssågavassdragene kan reduseres. Men resultatene av revisjonen vil avgjøre dette.

Industrien er en kilde til forurensing i dag og kommer til å være det fremover. Men industrien får stadig strengere krav fra myndighetene og gjør stadig tiltak slik at utslippene synker og forbedrer tilstanden i mange områder.

I Nesna kommune er Langsetvågen regulert til molo/havneområde i sjø og industri-/lagerområde. Aqua kompetanse AS har gjort en konsekvensutredning (rapport nr 106-5-18KU) etter vannforskriften §12 i forbindelse med prosjektet. Rapporten konkluderer med at de planlagte tiltakene ved Langsetvågen industriområde i hovedsak vil ha noen negative konsekvenser på resipienten og Engtjønna under utbygging, men dette vil stabilisere seg etter endt utbygging. Rapporten konkluderer med a tiltakene vurderes derfor ikke til å gi økologisk tilstand på sikt. Multiconsult har gjort en konsekvensutredning for naturmangfold (dokumentkode 418823-RIM-RAP- 001) og konkludert med at samlet sett medfører tiltaket middel negativ konsekvens for

naturmangfoldet. Dette er begrunnet ut i fra områdets økologiske funksjonsområder for fugler. Først og fremst som hekkeområde for flere rødliste arter, men også som funksjonsområde for flere andre rødlistearter. Det er i planen tatt med avbøtende og kompenserende tiltak for å redusere påvirkningen.

Enkelte områder som f.eks Mobekken, Kisbekken og Ranfjorden sliter også med «gamle synder» i form av blant annet avrenning fra gamle fyllinger og gruvedrift. Det er omfattende arbeid og kostnader for å gjøre noe med dette. Men det følges opp gjennom undersøkelser samt at det pågår arbeid med å se på tiltak.

Laks- og sjøørretbestandene i Ranelva og Røssåga var på full fart tilbake etter rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro) i 2003-2004. Det ble imidlertid påvist ny smitte i Ranavassdraget i 2014 og vassdraget måtte gjennom ny rotenonbehandling i 2014/15. Nå pågår det stor aktivitet for å bygge opp gode fiskebestander i etterkant av disse behandlingene og oppnå ny friskmelding.

Rana industriterminal planlegger å utvides samt bli dypvannskai og i den forbindelse skal det mudres, dumpes og etableres strandkantdeponi. Det er også planlagt landstrømanlegg her som kan erstatte dieselaggregatene når det gjelder skipenes behov for elektrisk kraft, og således redusere utslipp av både CO2 og NOx.

Det jobbes også med å få cruisetrafikk inn til havnen i Rana i årene fremover.

En framskriving av befolkningsutviklingen fram mot 2040 (kilde SSB) viser at folkemengden i kommunene Rana Nesna og Leirfjord skal øke, mens det for kommunene Hemnes og Hattfjelldal er forventet å gå ned. Økt befolkning kan for eksempel medføre endringer i behov for tilgang på drikkevann, økt utbyggingspress med medfølgende urban påvirkning.

Flere av kommunene har utbedret de kommunale avløpsanleggene de siste årene samt at det er laget nye kommuneplaner for vann og avløp med videre strategier og planer for utbedringer. Rana kommune har også startet arbeidet med gjennomgang av spredte avløp.

Marint avfall er et tema som ikke har vært mye omtalt tidligere år, men som har blitt veldig aktuelt de siste årene. I 2018 startet det opp et prosjekt som heter Rent hav Helgeland som er en ordning for innsamling av herreløst marint avfall og holdningsskapende arbeid. For kommunene Hemnes, Rana og Nesna ble det i 2018 samlet inn totalt 10,7 tonn avfall på strandrydding i forbindelse med dette prosjektet.

5. Miljømål og unntak i vannområdet

Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå (2016 – 2021) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i 2016.

Vannforvaltningens hovedmål er godt vannmiljø. I vannforskriften er dette tydelig definert som god økologisk og kjemisk tilstand eller minst godt økologisk potensial (se definisjon under punkt 3.2). Miljømålene skal i utgangspunktet nås innen 2021. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å utsette fristen for å nå målet, eller å sette mindre strenge miljømål. Dette skal begrunnes ut fra unntaksbestemmelsene i vannforskriften. Les mer om hovedmålene, strengere miljømål, utsatte frister, mindre strenge miljømål og tilpassede miljømål her.

Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand i naturlige, og godt økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner.

Miljømålene for alle vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan:

Figur 15. Miljømålene for naturlige vannforkeomster. Kilde faktaark fra vann-nett/portal 03.januar 2019.

Figur 15. viser at hele 91% av vannforekomstene ligger an til å oppnå miljømålene. 3% har mindre strenge miljømål og 6% har utsatte miljømål til neste planperiode (2022-2027).

Godt økologisk potenial: Tabell 4. Antall vannforekomster med fordeling på de ulike kategoriene av potensial for Ranfjorden vannområde. Kilde vann-nett/portal 03.januar 2019.

Ca. 63% av de sterkt modfiserte vannforekomstene har godt økologisk potensial . De resterende 37% er vannforekomster hvor det må gjøre tiltak for å oppnå dette.

5.1 Endringer i miljømål og unntak

Miljømål kan endres om det er kommet fram ny kunnskap om tilstanden, eller dersom det er gjennomført tiltak som en kan se en effekt av. Det er ikke gjort endringer i miljømål siden gjeldende vannforvaltningsplan ble godkjent i 2016. Dette vil gjøres i rulleringen av forvaltningsplanen.

Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål i form av strengere krav, utslippsgrenser, eller utfasingsmål. Hensynet til trygt drikkevann, vann til næringsmiddelindustri, landbruk, fiskeoppdrett, eller bading og rekreasjon er eksempel på brukerinteresser som kan tilsi strengere miljømål.

Hoveddokumentet for Nordland og Jan Mayen vannregion omtaler mer generelt de ulike brukerinteressene.

Viktige naturområder Det finnes mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder med høy verneverdi i vannområdet. I nord ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Saltfjellet landskapsvernområde. Andre landskapsvernområder er Glomådeltaet i Langvatnet og Favnvassdalen på østsida av Røssvatnet. I tillegg finnes en rekke naturreservat. I tillegg til verna områdene har vi en rekke andre viktige område for vannfugl, blant annet Sveet (Straumen) og Stormyrbassenget m.m. Dette er områder det er ekstra viktig at det er god eller svært god miljøtilstand og at de beskyttes mot forringelse.

Verna vassdrag I Ranfjorden Vannområde er følgende vassdrag vernet mot kraftutbygging: Glomåga, Straumdalselva, Helgåga og Flostrandvassdraget. Verneplan for vassdrag har som mål å ta vare på et representativt utvalg av norske vassdrag, først og fremst som et vern mot kraftutbygging.

Nasjonal laksevassdrag og laksefjord På grunn av Ranavassdragets store produksjonspotensiale, verdifulle laksestamme og gode utsikter til friskmelding, vedtok Stortinget i 2007 at Ranavassdraget og Ranfjorden skal ha status som henholdsvis nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Nasjonale laksevassdrag og fjorder gir vassdragene en særskilt beskyttelse. Laksebestandene som inngår i ordningen skal beskyttes mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og kystområdene.

Badeplasser I de fleste populære kjente badeområdene i vannområder er det ikke problemer med badevannskvaliteten, men i 2018 var det en periode Rana kommune frarådet bading på Revelneset, som er en av byens mest populære badeområder. Dette skyldtes veldig høye verdier av tarmbakterier. Det er et mål at vannkvaliteten skal være god nok til at badeplassene skal kunne brukes.

Kostholdsråd Mattilsynet har på grunn av PAH-forurensningen i Ranfjorden innført advarsler mot å spise skjell fanget i indre del av Ranfjorden. Det er et mål at dette kostholdsrådet skal opphøre.

6. Tiltak i vannområdet

Tiltaksprogrammet vi jobber etter nå (2016 – 2021) ble vedtatt i vannregionene i 2015. I tiltaksprogrammet er det mange forslag til tiltak for å beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet. De foreslåtte tiltakene følges opp av den myndighet som har lovverk eller andre virkemidler til å få tiltakene gjennomført.

Figur 16: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i Ranfjorden vannområde, basert på regional vannforvaltningsplan for årene 2016-2021. Kilde: Vann-nett 03.januar 2019.

Kommunene i vannområdet har ansvaret for hele 67% av tiltakene. Dette skyldes at kommunene er forurensningsmyndighet for avløp og landbruk, en påvirkningsgruppe med mange tiltak på mange vannforekomster.

Fylkesmannen er ansvarlig for om lag 13 % av tiltakene. Dette gjelder i første rekke tilsyn med industri-bedrifter, ansvar for miljøvirkemiddlene i landbruket, overvåkingsmidler, ansvar for forvaltning av lakseførende vassdrag og tilsyn med oppdrettsnæringen og pålegg om fiskeundersøkelser og fisketiltak i regulerte vassdrag.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for ca. 11 % av tiltakene. Dette gjelder blant annet problemkartlegging av effekten av vannkraft eller erosjonssikringer, miljøbasert driftsvannføring, biotoptiltak og miljøtilpasninger av erosjonssikringer/forbygninger/terskler, utbedre vandringshinder med mer.

Miljødirektoratet har ansvar for ca 9 % tiltakene. Dette gjelder blant annet som restaurering av fisketrapper, fiskeutsettinger/reetablering av fiskebestander. Miljødirektoratet har også myndighet i forhold til en rekke tiltak i industrien.

En vannforekomst kan ha flere tiltak, noe som følger av flere påvirkninger (jf. figur 11) så for en vannforekomst kan det være flere av sektormyndighetene som må gjøre tiltak.

Figur 17: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i Ranfjorden vannområde, basert på regional vannforvaltningsplan for årene 2016-2021. Kilde: Vann-nett 03. Januar 2019..

Mange av tiltakene er grunnleggende tiltak som følger av lovverket vårt. I tillegg kommer supplerende tiltak som går lenger enn kravene i lovverket men er nødvendige for å oppfylle miljømålene.

Eksempel på grunnleggende tiltak er å oppfylle rensekravene i forurensningsforskriften til avløpsanlegg og industrirensing eller følge kravene i gjødselvareforskriften.

Supplerende tiltak brukes dersom de grunnleggende tiltakene ikke er tilstrekkelige for å nå miljømålene. Eksempel på disse er gjenskaping av våtmarksområder, miljøavtaler, frivillige tiltak innen jordbruket etc.

Vannforskriften legger opp til at sektormyndigheter, kommuner og næringsdrivende skal samordne innsatsen for oppnå ønsket vannkvalitet.

Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram 2016-2021 i vannområdet.

Tabell 5: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i Ranfjorden vannområde. Kilde. Vann-nett 03. januar 2019. IPPC IED er utslipp fra industrivirksomhet.

Figur 18: Tiltaksgjennomføring pr sektor i Ranfjorden vannområde. Kilde: Vann-nett 03. januar 2019.

Tabell 5 og figur 18 viser at mange av tiltakene i forvaltningsplanen er påbegynt. Dette gjelder spesielt tiltak innen jordbruk som f.eks gjødselplanlegging, kontroll av gjødselplaner, informasjonstiltak og kartlegginger. Eksempel på kartlegginger som er gjennomført er problemkartlegging i Svanvassbekken og Leirbekken i Rana og Røssågavassdraget i Hemnes.

Mange tiltak innen avløp er også startet eller planlagt i form av at det er laget kommunale avløpsplaner med tiltak og gjerne en prioritering eller tidsplan for gjennomføring (da satt som startet eller planlagt), og noen av disse tiltakene i avløpsplanene er også gjennomført (da satt som ferdig), som f.eks utbedring av renseanlegg i Korgen.

Noen tiltak er uaktuelle (f.eks der påvirkningskilde nå er borte eller feilregistrert) eller det er satt opp tiltak som overlapper hverandre, tiltakene er da avvist.

Mange av tiltakene med status utsatt er tiltak som er utsatt på grunn av at man ikke har hatt tilgjengelige ressurser i form av arbeidskapasitet eller økonomi. I noen tilfeller er det utsatt fordi tilstrekkelig lovverk som f.eks en lokal forskrift enda ikke er på plass. Innenfor vannkraft kan tiltak være avhengig av revisjon av konsesjon for å kunne iverksettes. Om det ikke er mulig å startet prosessen med revisjon innenfor planperioden så er tiltaket utsatt.