1955 Mai N R. 3

• II

Fal I foss i Røssåga

1955 MAI N R. 3

FOSSEKALLEN REDAKTØR : ØYSTEIN FLACK Øvrige medlemmer i bladstyret :

Utgis av SIG. AALEFJÆR, oppnevnt av Ingeniørforeningen. Hovedstyret for vassdrags- C. S. SOTAAEN, oppnevnt av Sjef og sekretærforeningen. og elektrisitetsvesenet KAREN JOHNSEN, oppnevnt av Fullmektig og assistentforeningen. THOMAS WEIBELL, oppnevnt av Norsk Tjenestemannslags gruppe. SIG. ØSTBY, oppnevnt av Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund. L:tkommer 4 ganger i året Redaktørens adresse: Ullevålsveien 72, Oslo. Telefon 46 38 80 Postgirokonto: 5205 Opplag 2000

INNHOLD

S IDE Anleggsplanen. Dette nummer av Fossekallen er viet Røssåga kraftverk, fra eringenior Sig. _ den spede spire som en strek på rektangelkartet i 1948 49 til i dag da det skaffer lys og varme til tusener av hjem i 19 kommu- Skader og ulemper. ner i Midt-Helgeland og sender kraft til en storindustri som skal sekrer,tr Ragnar Kielland gi levebrød til mange mennesker.

Nisser og dverger. Det er neppe noe byggverk hvor så mange av teknikkens felter herøres som ved reisingen av et stort moderne kraftverk inn- Midt-Helgelands kraftforsyning. s pr engti fjell. Det skal bygges veger over vidstrakte områder for o'eringenior 0. Seirn - transport av materiell og maskiner med opptil 70 tonn vekt. For underbringelse av arbeidere og funksjonærer må det bygges Helgeland. A9,Perrer Das, brakker og hus med nødvendig vann- og sanitæranlegg. Det krever innsikt i dambygging, tunnel- og fjellkammersprengning, A.s Norsk Jernverk. betongteknikk, maskinteknikk og sterk, og svakstrømsteknikk. Ar .,31,ilingeni;,r 0. Lundarno li Ved utforming av stasjonshallen må også tas hensyn til ventilasjon, belysning, akustikk og arkitektonisk utseende. Alt skal Maskinene. formes og sammenfattes i planer og utføres på den beste måten, Arm,ering. Sig. L. Hanssen . 5 for til slutt å stå ferdig som et harmonisk og driftssikkert anlegg De elektriske installasjonene. til nytte og gagn for samfunnet. Al overingenior Arne Bjerke- Skaping av et kraftverk er et utpreget lagarbeid og hvert ledd rlcsen er like nødvendig hvor det enn kommer inn i arbeidet. Både

Overføringsanleggene. yed planlegging og utførelse av anlegget settes det krav til godt eringenior L. Broch.. samarbeid fra så vel ingeniører og funksjonærer som arbeidere, hvis resultatet skal bli tilfredsstillende. Slik har vi det i Korgen. Man møter ofte store vansker som gir ekstra slit og spenning, -;1 Alfred Haugen ja, kritikk og sorger med, men når til slutt arbeidet er utført får alle som har vært med, føle noe av den glede det å delta i et Kommunen personlig 2:` skapende arbeid.

Noen ord omkring anleggsbedriften.

,- n;eringenior John Engh . . ROSSÅGA KRAFTVERK i driftfra 7. april 1955

66er

SN 10 15 20 m Mo • • • Riksgrense Je nverk Nedborgrense Tunneler 488 41) o Kraftstasjoner 132 KV 14e q.99'

0CN 66't, (482)

st.

(531)

(422

Leipsk Korgen Riksv.50- e e Røssåg 240 M

661i -\\osTIN.. 9 IrE

.Sto myr Bleikvatn " 4021

Fustv 37 \\

jpyre lrossåga ...... y10 MW 2. ""•-•<7.- øssvassdammen ' osjøen "••• 55V . •••••• Tustervatn !. • (3721) .•••••• • ••-•""i• en

/•/..\\

/ ....• /—Røssvatn \s,' oi(373.6) `..) u"/ • vt / a (.. 1

•••, 1 s5-4o* I

•

Hattfjelldal

FOSSEKALLEN Røsvatn og Tustervatn (i forgrunnen).

sammenlikning nevnes at Nore I

produserer 950 mill. , Mår 1050 mill. og Aura 1430 mill. kWh pr. år. (Auras produksjon vil bli økt ved overføring av vann fra andre felter.) Det ble videre regnet med at 127 m fall fra Tustervatn til Stormyra ville gi 600 mill. kWh i en eller to kraftstasjoner og 164 m fall fra Bleivatn til Stormyra 75 mill. •kWh i en kraftstasjon. Disse kraftverk gir dyrere kraft enn nedre anlegg, Bleikvassely endog betydelig dyrere. En vil derfor nå føre vannet fra Bleik- vatn i tunnel til Røssvatn og

Anleggsplanen Av overingeniør Sig. Aalefjær

Røssåga kommer fra det store Røssvatn 373.6 bygge en stasjon fra Tustervatn til Stormyra som gir m. o. h. ,Med sine 190 km2 er det Norges tredje 650 mill. kWh pr. år. største innsjø. 1.5 m lavere har vi Tustervatn med Ved utløpet av Tustervatn bygges en dam som dem- 9 km2. Derfra går elva nordover i stryk og fosser med mer Røssvatn 9.8 m og Tustervatn 11.3 m, slik at de flate elvepartier mellom. Etter 30 km har den styrtet danner et sammenhengende vann. Vannene blir sen- utfor Sjdossen og er kommet ned til 1.5 m over havet. ket 1.5 m gjennom utgravde kanaler mellom vannene Den har ennå 15 km igjen før den når havet, dette til og ved utløpet av Tustervatn. Det samlede magasin store glede for laksefiskere. Fra Bleikvatn, 410 m o. for Røssvassdammen er 2350 mill. m3. (Tunhoyd 352, kommer en bielv ut i Røssåga 8 km nedenfor Tuster- Møsvatn 1065 og Aursjø 565 mill m3). vatn. Dammen var regnet bygd som massivdam av betong, Staten sikret seg tidlig rettigheter i elva, idet to store men er senere endret til steinfyllingsdam på begge sider eiendommer ble kjøpt i 1895 og 1900. Staten var derav et midtparti av betong, hvor det er 3 stk. tappe- med eier av vel 80 prosent av fallrettighetene og alt luker, rulleluker 4.7 X 3.0 m (bxh). Grunnen til for- område rundt Røssvatn. Langs den 20 mil lange strand- linje var det mange leilendingsgårder. Av hensyn til salg av disse gårdene ble det i 1918 laget en utredning om utbygging av Røssåga. Ved salg ble det så holdt unna eiendomsretten fra stranden til 10 m over Røss- vatn. Det er akkurat denne oppdemningsgrensen en nå har valt. Det kunne vært fristende å gå inn på de forskjellige mulige løsninger til utbygging av Røssåga som i 1 tidens løp har vært på tale. Jeg skal bare kort nevne 655 at de eldste planer gikk ut på å bygge ut fallet fra Tustervatn til havet i fire kraftverk pluss et femte i Adk tunne 1 Bleikvasselv. Det var den gang det var seint og dyrt å sprenge tunneler. Interessantere var planen om tunnel 7,9 fra Røssvatn til Bleikvatn, med kraftig senking av 7 Bleikvatn, og derfra videre til kraftstasjon i Leirskar- dalen, eller forslaget om kraftstasjon i Herringdalen med tunnel •dit fra Røssvatn. I begge tilfelle ville en fått all Røssåkraften samlet i en storstasjon. Planen som ble vedtatt i 1947 var å bygge ut 245 (0 m fall fra Stormyra til foten av Sjøfossen i en kraftstasjon med 6 aggregater å 45 000 kVA, hvorav 3 i 1. byggetrinn. Det skulle skaffe kraft til Jernverket og 19 kommuner omkring. Maskinene er siden økt til 50 000 kVA. Dette kraftverket har et nedslagsfelt på 445 • .

1800 km2 og gjennomsnittlig avrenning 80 m3/sek. Med • • ••.. . den store regulering i Røssvatn og Tustervatn kan hver dråpe vann nyttes, og vi får 1400 mill. kWh pr. år. Til Vertikalt tverrsnitt av rnaskinsalen. 0 2 4 10m på hvert rør. Automatisk betyr at ventilen stenger - 2,5 Undervannskommer hvis det blir for stor hastighet på vannet i røret hvis f. eks. røret springer i stykker. Nå er faren for dette minimal på Røssåga, idet det er 'helt fylt med betong Kabelejakt mellom rør og fjell i rørtunnelen fra ventilkammeret Trafol;all til kraftstasjonen. Det er bare de siste rørmetrene før turbinen som ligger fritt i stasjonen. Rørsjaktene ble sprengt i 45° og er ført forbi ventil- Kjelew basseng kammeret og helt opp til dagen, slik at rørmontasjen har foregått helt ovenfra. Rørene er 3.0 m i diameter og platene 17 mm tykke øverst og 26 mm nederst. Det Hustrafoer har vært, og blir fortsatt, mye diskusjon om disse rørene. Husaffregater I Verksted Kontrollrom 135 Til trøst for driftspersonalet kan nevnes at vi blir sterkest kritisert for at de er gjort for solid. ?, ip 2p 35 4,0 m Kraftstasjonen har 22 m fjell over seg. For å komme Plan av stasjonen. dit inn er det sprengt 1.3 km lang tunnel som faller 1 : 10 innover. Tunnelen er 8.5 m bred (37 m2) så andringen er hovedsakelig at man ikke fant fjell i det er god plass for to biler som møtes. Transport av elvebunnen, og man måtte grave seg 6-7 m ned med kolli opptil 68 tonn foregår med bil (og tilhenger) fra en grøft. 'Det blir nå støpt en betongmembran midt i Røsså st. steinfyllingen fra fjellet til over vannstand. I forlengelsen av maskinhallen ligger i den ene enden Det er bare lukepartiet i full høyde og en fangdam en bygning med kontrollrommet 6 m over maskinsal- som demmer til k. 376.0 som inngår i første bygge- golv, kontorer, husaggregater og -trafoer (en kraft- trinn. Full oppdemning er 383.4. Sammen om beslut- stasjon på 5000 kWI), 20 kV fordelingsrom m. v. I ningen om 4. aggregat blir det bestemt at dammen. den andre enden er verksted. Utsprengningen har skal fullføres til utgangen av 1956. Dammen blir 270 største bredde, høyde og lengde henholdsvis ca. 15, m lang og største høyde over elvebunn 17 m. 30 og 160 m. Det laveste punkt er bunnen av suge- På toppen av Fallfoss er inntaksdam prosjektert som rørene som ligger 6.5 m under havets overflate. massivdam. Den skal demme til k. 247.9 og 5000 mål Parallelt maskinsalen ligger transformatorhallen og av Stormyra blir satt under vann. Det gir et inntaks- undervannskammeret. Det ble av hensyn til mulig magasin på 20 mill. m3. Ved første byggetrinn er det dårlig fjell valt god avstand mellom de tre hallene, og ført opp en permanent fangdam utført som armert sugerørene er dermed blitt hele 75 m lange (verdens betonghvelv. Den er 12 m høy og hever vannstanden lengste?). til k. 243.9 og klarer seg som inntaksdam for inntil Maskiner og utstyr 'blir beskrevet av andre, likeså de 4 maskiner. anleggstekniske problemer, og jeg går forbi dette i Inntaket til hovedtunnelen har varegrind med fri stillhet. Det står kanskje igjen å nevne at vannet fra åpning 30 mm og 2 segmentluker hver på 7.0 X 4.0 m undervannskammeret må gjennom 2.7 km tunnel og (bxh). Grinden er elektrisk oppvarmet og i tillegg 0.4 km kanal før det igjen når ut i Røssåga. En kabel- hertil •er det lagt ut gjennomhullede pressluftrør i sjakt måtte sprenges i 45° fra k. 11 i trafosalen til bunnen av kanalen foran grinden. Luftboblene mener k. 198 i friluftsanlegget, for å få kraften ut av fjellet. man vil få underkjølet vann til « skyte is» og ta is- Maskinsalen er ikke helt ferdig ved igangsettingen nålene med til overflaten. Alt må gjøres for å hindre av 1. aggregat. Det gjenstår bl. a. å montere en betong- isnåler fra å slå seg ned på stavene, idet grinden ellers himling som skal bli det hvelvet vi ser for ettertiden. vil kunne tette seg på et øyeblikk, og hva sier da Jern- I denne himling 'blir støpt fast spesiallagede treull- verket? Den provisoriske kraftstasjonen lenger nede i plater. De har en høy lyddempningsevne og vi håper elva, Stabbfossen, med sin 2 maskiner 2000 kVA, det skal bli stille og behagelig å oppholde seg i salen. har flere ganger mistet vannet på grunn av ising på Mellomrommet mellom det nåværende hvelv, støpt grinden. rett mot fjellet, og himlingen blir nyttet til ventilasjon. Tunnelen som fører vannet fram til fordelingskam- Vi har hatt en forståelsesfull arkitekt til å hjelpe oss mer og rør, er 7.5 km lang og har et tverrsnitt på og vi håper selv at utseendet av stasjonen skal bli bra. 65 m2. (En jernbanetunnel er 30 m2.) For at taket i tunnelen skulle stå best mulig, ble tverrsnittet laget «eggformet», dvs, at det har fasong som den delen av egget som er over toppen av eggeglasset. Tunnelen er drevet fra 4 tverrslag. Lengste seksjon mellom 2 tverrslag er 3.1 km. Tunnelen deler seg i to til hver sin lukesjakt og avslagskammer. Det hender at alle turbinene samtidig stenger plutselig for vannet, men det vann som er i sig i tunnelen lar seg ikke stoppe like hurtig. Det stiger opp i lukesjakten og inn i avslagskammeret og kan stige til 18 m over vannstanden ved inntaket før vannet i tunnelen er bremset opp. Venstre lukesjakt har luker for to, høyre for en rørledning. Lukene er glideluker 1.6 X 3.00 m (bxh) med 2 luker for hvert rør. Etter lukene følger finvare- grind og i ventilkammeret en automatisk spjeldventil Slik skal det se ut i rnaskinsalen.

FOSSEKALLEN 3 SK

Av sekretær Ragnar Kieliand

at den om oppdemming fastsatte klausul ikke kunne tillegges særlig meget av realitet. Det ble likevel ordnet slik at de som Fra Tustervatn. hadde dyrket opp jorda skulle få full erstatning, men uten det trandlinjen rundt Røssvatn og Tustervatn er omtrent 190 km vanlige tillegg på 25 prosent. lang. Ved full oppdemning av disse to vatna vil det ifølge Reguleringen medfører ellers at en gammel gravplass ved stortingsproposisjon 47 (1954) i alt bli demmet ned 15 000 Tustervatn blir ødelagt og må flyttes. Videre vil 2.4 km av dekar. Det svarer nesten til flateinnholdet av Oslo før byen ble veien fra Bjørkås brygge til Gruben bli demmet ned. Brygger og slått sammen med Aker. Det meste av dette er skoggrunn med landingsplasser demmes ned, og ferdselsveien på den gamle en god del bjørk og litt barskog som er glissen og stygg. stranden forsvinner. Landskapet vil bli skjemmet, særlig de Vannene ligger ikke høyere enn 380 meter over havet, og det somrene magasinet ikke blir fylt. er endel jord som dyrkes i Røsvasstrakten og som blir ødelagt Oppdemningen ved inntaksdammen vil sette 5000 mål av ved reguleringen. For skjønnsretten har Vassdragsvesenet regnet Stormyra under vann. Herav er 2000 dekar skog og noe dyrket med at 905 dekar dyrket mark blir demmet ned. Herved blir 71 mark. bruk berørt. 6 bruk mister praktisk talt all jord og 10 bruk Noen få bruk må flyttes og gården Krokselvmo blir nærmest mister over halvparten. 26 bruk mister mellom 25 og 50 prosent, liggende på en øy. Riksvei 770 må her legges om på en strekning og 29 bruk mister mindre enn 25 prosent. Det regnes med at av 5.6 km. 23 av brukene må flytte sine hus. Til slutt bør det nevnes at fisket blir skadelidende både i Det er ikke små beløp som vil gå med til å dyrke opp ny vatna og i elva. Det er trolig at ørreten i Røssvatn og Tuster- jord til erstatning for den ødelagte. Fylkeslandbrukssjefen i Nord- vatn vil få vansker med å finne skikkelige gyteplasser. Men det land regnet i 1949 med at det ville gå med nesten en halv er enda ikke mulig å si noe om røya vil lide under reguleringen. million kroner til å dyrke vel 700 dekar ny jord og at bebyggelsen Når det gjelder laksen vil denne ved utbyggingen av Nedre av 15 nye bruk ville komme på 3/4 million kroner. Som ovenfor Røssåga miste noen av sine beste gyteplasser i vassdraget. Det nevnt, viser det seg at det er over 900 dekar jord som må er- kan få betydning for sportsfisket i Røssåga og for laksefisket i stattes og 23 nye bruk som må bygges. sjøen utenfor elva. Inspektøren for ferskvannsfisket nevner at Da staten i 1905 begynte å selge sine eiendommer i Røssvass- bare sportsfisket i elva utgjør 1000 kg i året, hertil kommer det trakten, så holdt den unna grunnen under oppdemningsgrensen. som næringsfisket i elva kaster av seg. En stor del av denne Brukene fikk imidlertid, inntil oppdemning ble gjennomført, lov laksen blir sikkert produsert på den øverste strekning under til å nytte arealet rett ned for sine bruk til havn og slått, men Sjøfossen, og et tap i gyteplassen her kan ikke kompenseres den ble ikke tillatt bebygd. Til tross for dette ytet landbruks- på naturlig vis. Dertil regner han med at over 85 prosent av den myndighetene statsmidler til oppdyrking av grunnen under opp- laksen Røssåga produserer, blir tatt i sjøen på vandring tilbake demmingsgrensen, og styrket derved grunneiernes gode tro til til elva.

• • •

Anlegget ferdig med 3 maskiner vil koste ca. 180 mill. kroner en bedre forhåndsplanlegging ville gitt sikrere grunnlag for et og med 6 maskiner ca. 225 mill. kroner. I tillegg hertil kommer riktig overslag. linjer og understasjoner. Det er store tall og det kan ha sin Alle er klar over hva det betyr for et anlegg at man får tid interesse å se på det opprinnelige overslag. I St.prp. 34 (1949) på seg til en best mulig tilrettelegging av anleggsarbeidet før er de tilsvarende tall 103.25 mill. kroner og 132 mill, kroner, stordriften settes igang, få veger, brakker, verksteder, kompressor- altså er det en stigning på vel 70 prosent. stasjoner m. v. ferdig, anleggsmaskinene på plass osv. Men det ser fortsatt ut til å bli tungt å få de første små bevilgninger til En indekskurve for vannkraftanlegg utarbeidet på grunnlag av nyanlegg. Når først bevilgning er gitt og dermed anlegget er lønningene ved NVE's anlegg og Statistisk Sentralbyrås engros- besluttet — ja, da haster det som tegel noe aldeles forskrekkelig prisindeks, viser en stigning fra 180 (1938 = 100) i 1948 (da med å få anlegget i drift. Vi har sikkert alle hørt regnestykkene overslagene ble laget) til 310 i 1952 og 320 i 1954. Det er også med de store tall om hvor mye hver dag koster før igangsetting en stigning på vel 70 prosent. Nå er selvsagt endel av arbeidene av et anlegg. og innkjøpene ved Røssåga gjort før man fikk hele 70 prosent Vi må få en langtidsplan, en oversikt over hva staten har råd stigningen på seg, så endel av overskridelsene skriver seg fra for til å ofre på kraftverk pr. år i en rekke år framover. Dette sam- lavt overslag, jeg vil anta ca. 20 prosent. men med en prioritetsliste for kraftverkene ville gi oss anledning Da utbyggingen ble vedtatt i 1947, var hele planen ikke stort til å arbeide rasjonelt. Vi kunne ha planer ferdig for nye anlegg, mer enn en strek på et re4angelkart. En kan nå spørre om re- slik at folk og maskiner kunne overføres dit og begynne «kolo- sultatet ville vært annerledes om en hadde hatt bedre tid på niseringen» av det nye anlegg mens det er innspurt og avvikling planleggingen. Heldigvis kan vi svare nei når det gjelder det på foregående anlegg. tekniske, selv om vi ser detaljer vi ville endret. Derimot er utvil- Jeg vet våre sjefer arbeider for å få det slik, og vi håper de somt anleggsarbeidet blitt fordyret ved forseringen, samtidig som må ha hell med seg i dette arbeid.

4 FOSSEKALLEN Vi merker anlegget straks vi for- der står han da — midt i innkjørse, later Trondheim. Endel av passa- Nissser og dverge, len med det ene beinet foran det sjerene er ingeniører og montører andre. som skal delta i installeringen av bygger i,berget Nede i bunnen av hallen er inn- maskinelt og elektrisk utstyr. På støpingen av 3. turbin i gang. Len- stasjonene nordover kommer det på men vi skal ger inne og høyere oppe holder endel karer med selvbevisstro som mine dem alle Kværner Brugs montører på å mon, røper anleggsarbeideren. De har tere 2. maskin. En kolossal travers- vært en tur heime i helga. herut kran passerer over hodet på oss — I Korgen dominerer anleggsvirk- forbausende stille. Kranfører Wium somheten fullstendig. Det meste av hilser til fotografen og staver navnet den nyere bebyggelsenpå kirkeste- sitt for oss idet han farer forbi. Mel- lom beina på oss ligger det en ung det tilhører anlegget. Anleggsledel- kar og støper golv. Han har intet sen har sine kontorer i en lang, lang, imot å bli fotografertfor Fossekallen. enetasjes vinkelbrakke. Like i nær- «Men sætt under bilde' at æ e' heten av den stikker Samfunnshuset ugiftl» sier han. seg fram. Iltre jeeper skvetter av Innerst i hallen er det bent fram sted på vegene. Svære lastebiler ganske pent. Endel av arkitekturen med «Røssågakraftanlegg» på døra er kommet på plass og gir oss et inn- synger i bakkene. En bulldozer sky- trykk av hvordan det kommer til å ver en havarert bil ut av vegen for se ut når stasjonen engang er full- trafikken. ført. Men likevel kunne det blitt van- 1. maskin er så godt som ferdig skelig å finne kraftstasjonen uten og skal settes i drift med det aller vegviser. Vi hadde antagelig blitt første, så her har de det for alvor gående oppe i elva og leite uten å travelt. Men ettersom hastverk er finne annet enn uberørte elvebred- lastverk, har ingeniør Wallesverd der. Nå tar anleggetsfotograf, Orm- (NEBB) og den nyansatte maskin- aasen, oss i stedet med til fjells for Vi går i berg. mesterassistent Guttormsen tatt seg å finne stasjonen. tid til å diskutere et eller annet Det bærer ganske bratt oppover. Lyset er godt, og sementblanderne, rundt magnetiseringsmaskinen.Sist- Etter et kvarters kjøretur er vi forskalingsmaterialeneog maskinde- nevnte er i ferd med å løpe sin veg framme ved adkomsttunnelen. Om lene som ligger strødd utover, pyn- hvert øyeblikk, hver gang han tror det skyldes frykt for at fjellet skal ter opp. Det kryr av folk. Merkver- at diskusjonen kan avsluttes. røyse sammen, eller at barndom- dig nok ser det ut til at de ikke går Rett inn for maskinsalen ligger mens eventyr om troll og bergtatte i vegen for hverandre. folk rumsterer, skal være usagt; men kontrollrummet. Trappa opp er En av de første vi treffer er opp- uten rekkverk og forsynt med bord- iallfall er det med en viss uro vi synsmann Moan. Han har antakelig begir oss inn i fjellet og nedover mot ender på hvert annet eller tredje stasjonshallen. vært på veg fra bua si oppe under trinn — til å snuble i. Hadde hei- taket i verkstedhallen, men er blitt semontørene vært ferdig med sitt Vakkert er det ikke her. Vannet stoppet av en som skulle ha beskjed renner fra de stygge svarte berg- arbeid hadde vi nok for sikkerhets om et eller annet. Og så er han ikke skyld tatt heisen opp. veggene. kommet videre før den neste, og Bedre er det inne i stasjonshallen. den neste, og den neste kom. Og

I forgrunnen kommunebrakka. Bakenfor ligger Samfunnshuset, kontorbrakka og I stasjonshallen var det penere. funsjonærboliger. I bakgrunnen Sjøfossen. Kontrollrummet gir ikke nettopp noe ord- griper av ren velvilje en skiftnøkkel og gir net inntrykk det heller. Her finner vi bl. a. seg til å trekke rundt en imaginær mutter Løken og Jørgensen i ferd med å montere — for at det hele skal se naturlig ut. Roghell inn i 3. pultfelt. Han har nok vært Det er rent stusslig i det rommet der uheldig med loddtrekningen, Roghell; for husaggregatet står. Golvene er pusset, veg- det er flere som er ansatt på nøyaktig gene er malt og maskinene snurrer og går. samme vilkår som han. Det er ikke bruk for folk lenger. Vi griper I nærheten av kontrollrummet finnes det oss i å tenke at når anleggsarbeidet er en lagerbod som viser seg å være stasjons- slutt, så er det slutt på moroa også. ingeniørens kontor. Bjerke-Nilssen har Men det er nå mye annet enn folk som planlagt de elektriske anleggene i stå- vi kan ha moro av å se, da. Vi finner en sjonen og sto for anskaffelsen av det elek- hel liten sjø oppe i fjellet, kjølevannsbas- triske utstyret inntil han tiltrådte som senget — og et sted krabber vi gjennom et stasjonsingeniør. Siden har han vært opp- hull i golvet ned i en båt og tar en rotur slukt av personalsaker og andre admini- på avløpstunnelen. Slikt virker som pro- strasjonsspørsmål. Vi er ikke overbevist om vokasjoner på fantasien. at han har gjort seg fortrolig med for- andringen enda. Turen gjennom stasjonsanlegget har tatt flere timer. Vi har sett en masse og gått i Nå har vi helt gitt opp å orientere oss og følger Ormaasen i hælene hvor han så vegen for en hel del mennesker, men enda går. Han leder oss ned i transformator- er det alt for mange vi ikke har gått i vegen for. Vi kan ikke i ord og bilder gi hallen. Her er det Per Kures montører som råder grunnen. Vi overtaler en av dem våre lesere det rette inntrykk av hva an- — Berg — til å tjene som forgrunn for legget representerer av kløkt og ferdighet, transformator nr. 2. Han smiler så barskt av slit og organisasjonstalent — så mye mot fotografen at vi må spørre om han er mer som vi sjøl på et eneste kort besøk ugift han også. Det er han ikke. neppe har fått noe tilnærmelsesvis full- I trykksjakt nr. 2 .pågår rørmontasjen. stendig forståelse av det. Evensen og Sømme får besked av fotogra- Det som gjorde sterkest inntrykk på oss fen om å posere i røret for at bildet skal var det gode humøret, den åpne vennlig- gi inntrykk av dimensjonene, og Sømme heten, som vi møtte hos alle vi traff.

Thi mens vi synger muntre i klynger, sprenger vi berget i lufta med krutt

Bildetekster: (Ovenfra og nedover): Wium i krana. Tekniker Guttormsen konfererer med ing. Wallesvcerd (NEBB). Det er Berg (Kure) som støtter trafoen. Eilif Sørensen (ug.) støper golv. En Kværner-montør i turbinsjakt II. Tekniker Sømme i bunnen av trykksjakt 2.

6 FOSSEKALLEN nd s k rafrforsyning

AV OVERINGENIØR 0. SEIM

Innen Midt,Helgeland forsynings- begge en installasjon på ca. 250 kW 1948 ble verket utvidet og har nå område er det bare ett kraftlag — hver. Den største delen av denne en installasjon på ca. 670 kW. Kraf- Midt-Helgeland kraftlag A/L. Dette kraften er blitt nyttet til driften av ten fra dette verk er blitt nyttet til kraftlaget, som er et av landets stør- selskapets gruveanlegg, men endel den alminnelige forsyning i de tre ste kraftlag, omfatter de 19 kommu- har også vært levert til selskapets nevnte kommuner og til mindre ner Alstahaug, Drevja, Dønnes, Els- funksjonærer. Holmfossen og Sag- industritiltak på Hemnesberget. fjord, Grane, Hattfjelldal, Herøy, rabben kraftverker vil imidlertid bli Utbyggingen av Ildgrubfossen Hemnes, Korgen, Leirfjord, Mo, nedlagt så snart selskapet kan få kraftverk i Tveråvassdraget kom i Mosjøen, Nesna, Nordvik, Nord- kraft fra Røssåga, idet Andfiskåga drift i 1916 og hadde da en installa- Rana, Sandnessjøen, Sør-Rana, nå skal nyttes til vannforsyning for sjon på 350 kW. Verket ble bygget Tjøtta og Vefsn. Midt-Helgeland Mo og Jernverket. av et privat selskap for forsyning kraftlag omfatter med andre ord Holmfossen kraftstasjon brente for av Båsmo Gruber. I 1936 ble det hele den sentrale delen av Helge- øvrig ned høsten 1954 og er ikke imidlertid overtatt av Mo og Nord- land, med stedene Mo, Mosjøen og blitt gjenoppbygget. Rana kommuner, som etter hvert Sandnessjøen. dette området bor Bjerka komm. elektrisitetsverk som bygget det videre ut. Verket har nå det i dag 49 100 mennesker. var et interkommunalt selskap dan- en samlet installasjon på 3400 kW. Midtklelgeland krdftlag A!L er net av kommunene Sør-Rana, Hem- I 1925 kom Reinsfossen kraftverk fortrinnsvis basert på kraftleveran- nes og Korgen bygget i 1914 ut i Rana i drift. Anlegget ble bygget ser fra Røssåga kraftverk. Dette Bjerkavassdraget. Ved det første av Dunderland Iron Ore Co. Ltd. kraftverket vil som kjent, etter byggetrinnet fikk Bjerka kraftverk for levering til selskapets gruver i fullførelsen av 1. byggetrinn, få en en installasjon på ca. 250 kW. I Rana. Det ble installert to aggre- installasjon på ca. 119 000 kW. Av denne kraftmengde vil M.H.K. fore- løpig få inntil 15 000 kW til disposisjon for den alminnelige forsyning i distriktet og til endel mindre industritiltak. Utenom dette vil kraftlaget, ved overtakelsen av de bestå- ende verk, få ytterligere ca. 5300 kW til disposisjon. Statskraften vil altså representere den alt vesentlige delen av kraftlagets omsetning. Igangsetning av Røssåga kraftverk blir derfor en vik- tig milepel i Midt-Helgelandsområ- dets utvikling. Vi vil derfor i det etterfølgende se litt på områdets forsyningsmessige utvikling hittil. Som rimelig kan være, var det Mo og Mosjøen som først så seg i stand til å gå igang med kraftutbyg- ging. Mo komm. elektrisitetsverks stasjon, Revelfossen, på 150 kW kom således i drift alt i 1904, og i 1908 kom Mosjøen etter med And- åsfossen, som den gangen hadde en installasjon på ca. 100 kW. Denne siste stasjon ble utvidet endel i 1931 og har nå en ytelse på ca. 600 kW. Kraften fra disse stasjoner er vesentlig blitt nyttet til den alminnelige forsyning. Det første kraftverket som ble bygget for leveranser til industrien ble bygget av Bergverksselskapet Nord-Norge. Det var Holmfossen kraftverk i Andfiskåga. I 1927 bygget så selskapet Sagrabben kraftverk i samme vassdrag. Stasjonene fikk

FOSSEKALLEN

gater, hvert på 1700 kW, 25 per. ledes inn flere søknader fra Midt- land kraftlag tatt opp til fornyet Fra 1945 har verket levert endel av Helgeland-området. Alle plarier behandling. Den foreslåtte ordning kraften til Mo elektrisitetsverk. På gjaldt imidlertid mindre tiltak for med de gamle elektrisitetsverk som grunn av periodetallet var det imid- forsyning av en kommune eller fordelingslag ble funnet å være lertid nødvendig å dele opp fordel- grend. Selv om det den gang var meget urasjonell. Det var på for- ingsnettet i Mo i to områder. Dette klart at en samlet forsyning av hele hånd klart at Midt-Helgeland kraf t- var imidlertid en meget «upopulær» området fra ett sentralt, større verk lag måtte få hjelp fra Staten for å ordning, og •en tid etterat staten i lå langt inne i framtiden, så var kunne være i stand til å bygge ut 1950 overtok selskapets eiendom- likevel de framlagte planer så små et linjenett i området som kunne mer, foretok derfor Vassdragsvese- at de ikke kunne bli godkjente. overføre den kraften som kraftlaget net en ombygging av generatorene, I 1940 ble imidlertid de første ville få fra Røssåga kraftverk. For slik at disse i dag leverer kraft med skritt tatt til dannelsen av et større å få en rasjonell løsning av kraft- 50 perioder. En stor del av kraften kraftlag, Midtre Helgeland kraftlag. forsyningen i området ble det derfra Reinsfossen har i de senere år 16 av de 19 kommunene som i dag for framholdt at en sammenslåing vært nyttet til anleggsdriften ved er medlemmer av Midt-Helgeland av de små kraftlag til en større Jernverket. kraftlag, hadde tilsagt sitt medlem- enhet var en betingelse for tilråding Av kyststrøkene i MidtsHelgeland skap i dette kraftlaget. Etter pla- av statsstønad. Forhandlingene om området er det bare Sandnessjøen nen skulle det bygges ut en større overdragelsene av de bestående ver- som tidligere har hatt noen kraft- kraftkilde. Kraftlaget skulle levere kene ble langvarige, men i 1952 var tilførsel av betydning. AiS Sandnes- engroskraft til områder med lokale alle kontrakter i orden. sjøen Elektrisitetsverks første vann- elektrisitetsverk, mens det også Ved sammenslåingen av de små kraftverk, Sjøfossen kraftverk i Fors- skulle ha detaljomsetningen i de kraftlagene i området, har en fått landsvassdraget, ble satt i drift i strømløse distriktene. Det var flere en større og økonomisk sterkere en- 1939. Den har en installasjon på kraftkilder å velge mellom, men til het med et sentralisert organisa- 210 kW. I 1948 ble Storfossen kraft- slutt festet en seg ved planen om sjonsapparat. Dette er et ledd i det verk i samme vassdraget satt i drift. å bygge ut Reinfossen i Bjerkavass- arbeidet Vassdragsvesenet i de Dette har en installasjon på ca. 320 draget i Sør-Rana kommune. Fullt senere årene har utført for å få slått kW. utbygget ville dette kraftverket få sammen mange av små og øko- en installasjon på 12 600 kW for- nomisk svake kraftlag i landet til I 1918 ble Øvre Vefsn kraftsel- større og sterkere enheter. Kravene skaps stasjon Finsåelv kraftverk, satt delt på 3 aggregater å 4200 kW. I første omgang skulle det instal- om bedre og riktigere krafttilførsler i drift. Verket hadde den gang en har økt sterkt i den siste tid, og installasjon på 60 kW. I 1948 ble leres ett aggregat, og videre utbygging av kraftverket skulle skje i takt etterspørselen har som kjent stort imidlertid verket utvidet endel, og sett vært betydelig større enn til- det har nå en installasjon på 170 med utbyggingen av områdets linje- førselsøkningen. De små kraftlagene kW. nett. vil selvfølgelig etter beste evne søke Alle de nevnte kraftverk, unntatt Planene for dette kraftlaget ble å imøtekomme de voksende krav, Sagrabben, vil fortsatt bli holdt i stilt i bero under krigen, og den men deres økonomiske stilling vil drift. Staten vil fortsatt ha driften endelige dannelsen av kraftlaget i alminnelighet ikke gjøre det mulig av Reinsfossen kraftverk, men de under navnet Midt.Helgeland kraft- for dem å utføre de ombygginger, andre verk blir alle overtatt av lag A/L skjedde først i 1946. Sam- forsterkninger og utvidelser som er Midt-Helgeland kraftlag. Utenom me år vedtok Stortinget planen om nødvendige. De større og økono- disse verk er det 7 mindre verk i byggingen av jernverket på Mo og miske sterkere kraftlag, som f. eks. området med en samlet installasjon full utbygging av Glomfjord kraft- nå Midt-Helgeland kraftlag, vil på ca. 400 kW. De vil imidlertid verk for jernverkets behov. Glom- imidlertid bedre være i stand til alle bli nedlagt når kraften fra Røs- fjord kraftverks produksjon ville i å foreta de utbygginger, og de vil såga kan føres fram til de respektive sin helhet gå med til driften av jern- som regel også være i stand til å få områder. verket, og den ovenfor nevnte uten mer rasjonell utbygging av linje- Som ovenfor nevnt vil verkene, bygging av Bjerkavassdraget sto der- nettene, idet de har kontroll over som Midt-Helgeland kraftlag skal for fremdeles på Midt-Helgeland så vel fordelingsnettene som over- overta, ha en samlet installasjon på kraftlags plan. føringslinjene. Også for driften av 5300 kW. Av denne kraftmengden I 1947 godtok imidlertid Stortin- de bestående nett er det vesentlige er ca. 3400 kW effekt som er kom- get Norsk Hydros tilbud om over- fordeler ved å ha større enheter. met til ved utbyggingen etter krigen. takelse av Glomfjordkraften. Det Midt.Helgeland kraftlag A/L er Den utbygde kraftmengden i ble da samtidig vedtatt at Røssåga- nå organisert som et interkommu- Midt-Helgeland-området har alltid vassdraget skulle bygges ut for jern- nalt andelslag med de nevnte 19 vært helt utilstrekkelig til å danne verkets behov. Denne utbygging kommuner som medlemmer. Ad- grunnlaget for en noenlunde til- ville bli så stor at den alminnelige ministrasjonsstedet er lagt til Mo- fredsstillende forsyning i området. forsyning av Midt-Helgelandområ- sjøen, og i spissen for den daglige Det har derfor helt siden 1939 vært det også ville dekkes av dette kraft- ledelsen står en direktør. Forsynings- arbeidet med mange planer for å verket. Planene for en utbygging området er driftsmessig delt i to løse kraftspørsmålet for distriktene. av Bjerkavassdraget ble etter dette distrikter. Det ene driftskontor er Da ordningen med statsstønad til lagt til side. lagt til hovedkontoret i Mosjøen og elektrifisering av strømløse distrik- Etterat vedtaket om utbyggingen det andre til Mo. Kraftlaget har ter ble satt ut i livet fra og med av Røssågavassdraget var gjort, ble videre en vel utbygget anleggs- budsjettåret 1938/39, kom det så- organisasjonsformen for Midt-Helge-avdeling som utfører en vesentlig

8 FOSSEKALLEN

del av kraftlagets anleggsarbeid. På kraften vil av kraftlaget bli ført nevnte tiltakene er beregnet til grunn av de store avstander og videre over en 60 kV-linje til Meis- 22 379 000 kroner. Men Midt-Helge-. vanskelige kommunikasjonsforhold fjorden ved Sandnessjøen. De nordland kraftlag skal også som nevnt er driftsområdene delt opp i soner lige strøk vil få kraften levert i Mo overta de viktigste kraftverkene i med sonekontor som står for den i Rana. Herfra vil den så bli ført området. Kostnadene med dette vil daglige drift og vedlikeholdet innen fram til distriktene ved Nesna og komme på 8 450 000 kroner. De sonene. Det er foreløpig opprettet Hemnesberget. Mo i Rana og Mo- totale kostnadene vil m. a. o. kom- sonekontorer ved driftssentrene Mo sjøen blir derfor «matepunktene» me på vel 30.8 mill, kroner, og det og Mosjøen, og på stedene Hemnes- for kraftforsyningen i Midt-Helge- er regnet med følgende finansier- berget og Sandnessjøen. land-området. ingsplan: Av Midt-Helgeland-områdets ca. Midt-Helgeland har i tidsrommet 49 100 innbyggere hadde bare vel 1941-54 fått tilsagn om en samlet 23 000 kraft ved utgangen av 1953. statsstønad på 4 656 000 kroner til Lån kr. 24 272000 Dette svarer til en forsyningsprosent å forsyne ca. 17 100 innbyggere med Distriktskapital . . .»1 901000 på 47. For å føre kraften fra Røs- kraft. Disse 17 100 innbyggerne om- Statsstønad »4 656000 såga kraftverk til de strømløse di- fatter de 15 100 som kommer med strikter kreves det således en meget ved Midt-Helgeland kraftlags 1. Sum kr. 30 829 000 omfattende utbygging av linjenettet byggetrinn, og 2000 som er forsynt

Dette bilde er fra kaia i Sandnessjøen. Det er tatt før siste krig.

i området. I tillegg til dette har det fra tiltak som har fått statsstønad Kraftlaget tok til med elektrif- også vært nødvendig å legge opp før. Disse siste tiltak gjaldt påbyg- iseringsarbeidet i 1951 og er nå en korttidsplan for forsterkning og ging og forsterkning av dam ved kommet så langt at en som før utbygging av det bestående led- Sjøfossen kraftverk, bygging av et nevnt kan regne med at det blir ningsnett for at dette skulle kunne kraftverk på 120 kW i Drevja kom- ferdig med arbeidet høsten 1955. ta i mot den økte krafttilgangen. mune og et kraftverk på 18 kW i En stor del av de relativt tett- Endel av linjenettet i de tidligere Korgen kommune. befolkede kystdistriktene er imid- strømløse distrikter var ferdig i For, som tidligere nevnt, å kunne lertid ikke kommet med blant de 1954, og ca. 1500 innbyggere fikk føre Røssågakraften fram til de sør- områdene som i 1955 får se sine dermed en foreløpig forsyning fra lige kyststrøk i forsyningsområdet, kraftproblemer løst. Det gjenstår de gamle verkene. Videre vil noen har Midt-Helgeland kraftlag bygd derfor ganske betydelige arbeider andre områder få kraft når Røssåga en 49 km lang 60 kV-linje fra Mo- før Røssåga kraften kan føres fram kraftverk blir satt i drift. Største- sjøen til Meisfjorden. Ved Meis- til de strøk som det er økonomisk delen vil imidlertid ikke få kraft fjorden blir det bygd en sekundær- forsvarlig å forsyne. Fra Midt-Helge- før høsten 1955. En regner således stasjon 60/20 kV. Likeledes blir det land kraftlag foreligger det i dag med at antallet av forsynte innbyg- bygd tertiærstasjoner ved Mo i søknader om en samlet statsstønad gere i Midt-Helgeland vil komme Rana, Mosjøen, Sandnessjøen, Finn- på 6 743 000 kroner til å føre kraft opp i ca. 38 100, svarende til en eidfjord og Hemnesberget. For å fram til ytterligere 7342 mennesker. forsyningsprosent på 78, ved utgan- fordele kraften bygger kraftlaget ca. Anleggskostnadene for disse til- gen av 1955. 492 km høyspentlinjer, ca. 561 km takene er av kraftlaget beregnet til Kraften fra Røssåga kraftverk vil lavspentnett i 257 transformator- ca. 9.2 mill. kroner. for de sørlige og vestlige områder kretser, 14.7 km høyspent jordkabel, bli ført over en 150 kV-1inje fram 12.4 km lavspent jordkabel og ende, til Mosjøen og levert der nedtrans- lig 31 transformatorkiosker. formert til 60 kV. Endel av denne Byggekostnaden for alle disse

FOSSEKALLEN 9 ‘„„,..7 ;:\-•

`•••. •emna. ""

le; (10.1

beskrevet av Petter Dass (1647-1708)

flaar Masrn hrnsfrttrsi brnrstr florb, rEnbspor bn om 1jimmr1og )3rirligrtsPrt, snarlig opbagrs Prrtanbriastor uib, at br as rn fortrerbenfrrmfart jjfirbsinr shpbrytumbr«inbrr, Jfllrburrbl fIrmtntrr tilføyrr, Ilibrligfrysrn og stormrnbr»Inb, jRttjun, som sig stangr uil )3interrnnb, forst mobrr big IbrIgrlanbsIfibber og fritn, trjan sr sig om forrbr «roirrl Ift stylihrfor jflorbrnlibt uibrrr Itrn ffprinbrrbig »altrn i Digtr, Drghart ab og uourr at sigt brn fogn, fit man hrr i lanbrt rt rnistr Bogn lt #Iarrt ombringilihun haur. II3uabBrirn anlanger,uor fanbstrfegog IBrt tjuab )ffintrrrnanbrt rub ibrlig )31,1Ihnbrriir jfRiirbr stralthrr sig bort, lEnbibrilgliag man om »ommrr.har fat? famgbrnrt trmmrlig»tyhhr, fflaafalbrr 135 Iarrt i faur

IIji intrrrn fortr strbsuarrnbeIffiork rt rftrr anbrt som benrstr»nor lubfalbrni lanbrt 51:1111ourr rn erh; »ig stralthrr alt Ingrr og langer i florb, &.rnbrligfifettrr tilhobr. IElmshylirsaf fraabrnbr far •rstrn opbrybrras ljaurt paa fanb, ffIrb flobrr og lElurraf lobrnbr13anb, aurrt ont, naar at »al tr i «uillingrnstins, for Ifistrnrr »urriges ffligr, ffirbbrirrhnn lEanbrtrt ynbrligifjus, Brt »ommrrrnuarrr til IEnbr,

»ommal hjirrhommentil alirs 1Brhag, Paa huilhrnat fIattrn brn lystr som 13ag, IBgInglr sin »habrrmanblourI

Utdrag av Nordlands Trompet.

eadr

10 ' FOSSEKALLEN Jernverket er bygd på det såkalte Byparkplatået, like øst for Mo i Rana, ved bunnen av Ranafjorden. Arealet av tomten er ca. 600 mål, og utgjør et praktisk talt horisontalt „ nivå på ca. 52 m høyde over havet. Grunnen består av sand, og egner seg godt for bebyggelse av den art det her er tale om, med relativt tunge bygninger og maskineri. Av- standen til sjøen er ca. 3 km. Fjorden er vanligvis isfri, men i riktig strenge vintre fryser den til, dette inntreffer gjennomsnittlig hvert 12. år. 1 Ranadistriktet har man landets største malmfelter, og kombinasjo- nen av Røssågas kraftmengder og distriktets malmriktom er på lengre sikt ansett å være en vesentlig for- utsetning for Jernverkets framtids- muligheter.

Av sivilingeniør 0. Lundamo

e viktigste råmaterialer for Jernverkets verkstomten. Jernbanesporene fordeles ut- Den ferdige sinter samles i lommer langs produksjon er: slig (finknust jern- over verksområdet til de forskjellige avde- ytterveggen i sinterverksbygget, hvorfra det malmkonsentrat), koks, kalkstein, div. til- linger, og der er anlagt skiftestasjoner for tappes i hengebanevogner, som i sin tur satsmalmer, samt sist men ikke minst elek- inngående og utgående gods. Den samlede tømmer sinteren i en ny silorad i rujern- trisk kraft. sporlengde er noe over 16 km. verkets vektavdeling. I denne silorad has Slig vil i den første tiden bli skaffet dels foruten sinter, også koks, samt i mindre fra Fosdalen (ca. 125 000 tonn pr. år), dels mengder div. tilsatsmaterialer, bl. a. kalk- fra Sydvaranger (ca. 125 000 tonn pr. år), Råmateriallageret. stein — som tidligere nevnt — kommer i egen taubane fra Øyjord. De her nevnte og dels fra kisprodusenter i form av så- Råmaterialene tømmes i råmateriallage- materialer blir nå i avveiete mengder tap- kalt kisavbrand (ca. 20 000 tonn), i alt ca. ret, i store binger, med samlet rominnhold pet ned på et transportbånd under silo- 270 000 tonn pr. år. på ca. 70 000 m3. Disse bingene, som er ca. raden, og herfra via en heiseinnretning Koks (ca. 75 000 tonn pr. år) må skaffes 17 m dype, er av betong, og er bygd i en heist opp til toppen av rujernverket. Hele til veie fra forskjellige utenlandske leve- naturlig forsenkning ved tomtens østskrå- den her i korthet beskrevne råmaterial- randører. Svalbardkull har det hittil ikke ning, slik at bingenes overkant ligger i flukt vært mulig å finne en brukbar forkoks- med terrenget. Derved kan jernbanevog- lagerbehandling foregår helt automatisk, med et minimum av mannskap, og må ningsmetode for, hvilket sett fra Jern- nene med de ankommende råmaterialer verkets synspunkt er beklagelig, idet perio- kjøre direkte inn over bingene og tippe betegnes som et av de mest moderne i sitt slag i verden i dag. der med stor etterspørsel etter stål faller lasten. sammen med stor etterspørsel etter kull og koks, med derav følgende knapphet på Over bingene er montert en traverskran, Rujernverket. som ved hjelp av en grabb løfter materia- disse varer til verdensmarkedet. Til rujernverket ankommer, som omtalt lene over i en rekke siloer, beliggende ovenfor, knust sinter, koks, kalkstein samt Kalkstein (ca. 60 000 tonn pr. år) tas langs den ene langveggen i bingestystemet. fra Jernverkets eget kalkbrudd ved Øyjord, tilsatsmaterialer, alt i nøyaktig avveide Herfra transporteres slig og koks i en be- mengder. Materialene transporteres ut høyt noen kilometer fra selve verksområdet. stemt blanding til sinterverket, etter først Den elektriske kraften fås som kjent fra oppe i rujernverket ved hjelp av en telfer- å ha passert en stor roterende blande- bane, som løper på hengeskinner i taket. Røssåga kraftanlegg ved Korgen, ca. 4 mil trommel. sør for Mo i Rana. Av den totale kraftpro- Materialene blir tømt i ovnssiloene, som er duksjon fra 3 aggregater, ca. 112 000 kW, plasert rundt og over ovnene, og hvorfra det går rør ned til selve ovnen. vil Jernverket ved den nåværende utbyg- Sinterverket. ging forbruke ca. 90 000 kW. Den ferdige blanding av råmaterialene, I sinterverket foregår sintringen av sli- den såkalte charge, glir via rørene kon- Med unntak av kalksteinen, som tas på gen, dvs, en prosess hvorved den finknuste tinuerlig ned i smelteovnen, etter hvert taubane fra Øyjord, kommer råmateria- slig ved oppheting med koks bakes til som ovnsinnholdet smelter og blir tappet lene i alt vesentlig sjøveien til Mo i Rana, store sammenhengende «kaker» på flere ut. og blir losset på Jernverkets kai. tonns vekt. Opphetingen foregår i 4 sinter- Hovedinstallasjonen i rujernverket er Transporten av råmaterialene fra kaien panner, hver på 24 m2 ristareal beliggende smelteovnene, i første utbygging i alt 3 stk. til verkets råmateriallager på selve verks- øverst i sinterverksbygningen. «Kakene» lukkede 3-fase Tysland-Holeovner av området foregår pr. jernbane, som er an- knuses og siktes til passende stykkstørrelse, ELKEM konstruksjon. lagt og drives av Jernverket. Banen, som som passer til den etterfølgende smelte- Hver ovn er beregnet å skulle produsere er ca. 3 km lang, er elektrisk, og går ve- ovnsprosessen. Sinterverkets kapasitet er ca. 60 000 tonn rujern pr. år, ved en gjen- sentlig i tunnel i Mofjellet, like sør for ca. 300 000 tonn sinter pr. år. nomsnittlig belastning på 18 000 kW.

FOSSEKALLEN 11 Ovnen består hovedsakelig av en sylin- nødvendig av hensyn til den høye tempe- Det utsmeltede rujern blir i flytende til- drisk stålmantel, med 12.5 m diameter med ratur i ovnen, ca. 1500° C. stand transportert ut av rujernsverket på bunn og sider innvendig foret med ildfast Når smeltingen har pågått et visst antall egne spesielle øsevogner, enten til stålver- stein. Oventil er ovnslegemet dekket med timer, blir ovnen tappet. Jernet renner ket eller til en støpemaskin, som støper et ildfast murt hvelv. da ut i en renne, og derfra ned i en stor rujernet ut i barrer for salg. Nede i ovnen, ført gjennom huller i beholder, en såkalt «øse», som tar ca. 55 Den regulære transportgang for rujernet ovnshvelvet, henger 3 elektroder, med dia- tonn jern. Øsen er plasert på en spesial- er dog til stålverket, hvor jernet skal for- meter 1.5 m og lengde ca. 20 m. jernbanevogn for videretransport til stål- edles til stål. Elektrodene, som har til oppgave å føre verket. Slaggen skummes av i tapperennen, Selve ovnene er norsk leveranse og kon- den elektriske kraften ned i ovnsbadet, er og ledes bort til et spesielt anlegg, hvor struksjon, for øvrig er utstyret i rujern og såkalte Söderberg-elektroder, dvs, kontinu- den blir granulert i vann, for deretter å bli sinterverk av svensk, engelsk og tysk opp- erlig selvbrennende elektroder, som til- pumpet ut til et bestemt sted på verks- rinnelse. later at ovnen går uten å stanse i meget tomten. Rujernproduksjonen er ca. 200 lang tid. Elektrodene består av en sylin- tonn pr. ovn pr. døgn, ): i alt ca. 600 tonn Stålverket. drisk stålmantel, som ifylles en elektrode- pr. døgn. Slaggmengden utgjør ca. 400 kg Stålverket er plasert i en egen bygning masse av bestemt sammensetning. Etter pr. tonn jern, ): ca. 250 tonn pr. døgn. noen hundre meter fra rujernverket. Dets hvert som elektroden brenner av nedentil, Ved siden av jern og slagg produseres oppgave er å viderebehandle flytende og senkes den og skjøtes etter hvert oventil der under smelteprosessen store mengder kaldt utstøpt rujern fra rujernsverket, samt ved påsveising av mantelen samt istamping gass, ca. 600 m3 pr. tonn jern, som p. g. a. sirkulerende skrapjern fra valseverkene, og av masse. sin kjemiske sammensetning er et meget eventuelt innkjøpt skrap utenfra, til stål- Strømmen føres inn på elektrodene via verdifullt biprodukt. Den inneholder såle- blokker. Det flytende rujern ankommer på et system av kopperskinner, som forbinder des hele 72 prosent kulloksyd og 8 prosent jernbanevogn, og blir med en gang tappet smeltetransformatoren med den tilsvarende vannstoff, og blir derfor brukt som varme- opp i en såkalt rujernmixer, en stor be- elektrode. Der er 3 enfase, 11 MVA smel- kilde ved forskjellige operasjoner i så vel holder, som tar ca. 600 tonn. Herfra blir tetransformatorer for hver ovn. Det be- sinterverk, stålverk som valseverk. Gassen jernet tappet i en øse, som henger i en nyttes 50-perioders vekselstrøm. passerer først et renseanlegg, og blir der- traverskran, og fra øsen går jernet over i Foruten elektriske strømskinner og kab- etter distribuert til de forskjellige forbruks- Bessemerkonvertorene, hvorav er installert ler, føres der fram en rekke vannledninger steder via stålrørledningen. 2 stk. å 20 tonn. Disses oppgave er i før- til ovnen. Vannet brukes til kjøling av Hele ovnsdriften blir ledet og kontrollert ste rekke å brenne bort rujernets innhold ovnens forskjellige deler, hvilket er høyst fra et sentralt kontrollrom, hvor enhver av kullstoff og å regulere dets innhold av irregularitet øyeblikkelig blir registrert på visse andre stoffer, bl. a. mangan og sili- kontrollinstrumentene. Ovnsreparatøren sium til det som forlanges til det ferdige har således til enhver tid full oversikt og stål. Dette foregår ved å blåse luft gjennom kontroll med driften. dyser i konvertorbunnen, luften passerer Midt-Helgeland. Forsyningsområder og høyspentlinjer.

Råmaterialbinger. Sinterverk. Chargeringsvogn og panne. Råjernovn. Tapping og uttømming. Bessemerkonvertor.

12 FOSSEKALLEN det flytende jern, og oksyderer under sterk Valseverkene. som emnevalsing, og kapasiteten regnet varmeutvikling dets innhold av silisium, Valseverkene er samlet i en egen byg- etter 6000 arbeidstimer er 650 000 tonn mangan og kull. Blåsingen fra rujern til ning, som foruten selve valseverkene, nem- pr. år. ferdig stål varer ca. 15 minutter, deretter lig blokkvalseverk, grovvalseverk, finvalse- De forvalsede blokker eller grovemner blir stålet atter tappet i øse, hvorfra det verk, også rommer avdeling for stripping kappes i passende lengder i en blokksaks, helles over i støpeformer, såkalte kokiller, og varmegroper, maskinhaller for valse- og blir til dels tatt ut over en Sleperist for hvor det skal fraktes til valseverket for verkenes drivmaskineri, samt adjustassje og lagring eller salg, mens endel kan sendes viderebehandling der. Blåseluften til de to lagerhaller. Hele bygningens areal er noe videre direkte til grovvalseverket uten ny konvertorer skaffes fra et kompressoranlegg over 70 mål. oppvarming. beliggende i en egen bygning tett ved stål- I stripperhallen forregår den såkalte Før de mellomlagrete emner går til ut- verket. Kompressoren leverer 675 m3 luft stripping, hvilket vil si at stålblokkene, som valsing i grovverket, må de oppvarmes i en pr. minutt med 2.0 kg/cm2 trykk. på sin vei fra stålverket nå er størknet i såkalt grovemneovn. Foruten de to konvertorer består hoved- de ytre soner, blir befridd for kokillene. Den neste utvalsing foregår i grov- installasjonen i stålverket av 2 stk. 50 Prinsipielt skjer dette ved at kokillene, som valseverket, som består av 3 duo- tonns elektrostålovner, med maksimal er koniske, løftes av blokken ved hjelp av reversibel valsestoler, som står side om effekt på 10 000 kW hver, som chargeres en traverskran. Det er herunder ikke uvan, side. Valsediametrene er i 1., 2. og 3. valse- med sirkulerende stålskrap (kapp fra valse- lig at kokillen henger fast i blokken, som stol henholdsvis 814, 814 og 762 mm. Pro- verkene) eventuelt også med fast og/eller da må støtes ut, ved hjelp av en «dor» som duktene er profiler opptil 450 mm rundt- flytende rujern. Prosessen er i prinsippet betjenes fra kranen. stål, platiner og emner, og kapasiteten er den samme som ovnsprosessen i rujern- De befridde stålblokker, som fremdeles 350 000 tonn pr. år. verket. Det ferdigbehandlede stål blir også er rødglødende, blir nå plasert i varme- Det elektriske hovedmaskineri for blokk- her tappet over i øser, og videre i kokillene gropene, hvor temperaturen utjevnes og og grovvalseverket består av 2 like om- som går til valseverket. holdes på 1300° C. Det er 5 varmegroper, formersett, såkalte Ilgnersett, ett for blokk- Til Bessemerverket hører også en av- hvorav 2 er elektriske (Christiania Spiger- verket og ett for grovverket. deling hvor arbeid med produksjonen av verks konstruksjon), de 3 øvrige er gass- Hvert sett består av 1 stk. 3-fase asyn- konvertorbunner pågår. En bunn varer bare fyrte. kronmotor på 3 700 kW + 3 stk. like- 20 blåsinger, og det er derfor nødvendig I alt rommer de 5 varmegroper 250 tonn strømsgeneratorer hver på 1800 kW, pluss at det til enhver tid finnes for hånden stål. et svinghjul med 4.4 m diameter og vekt ferdig murte og forvarmede bunner. Ut- Den første utvalsing foretas i blokk- 40 tonn. skifting av bunn tar ca. 1 time. valseverket, som er et såkalt duo-reversibelt Ilgnersettene leverer strøm til drivmaski- Hovedutstyret i stålverket er tyske leve- valseverk. Valsene her har en diameter på neriet, som for blokkverket består av 2 like ranser, de to stålovner er erstatningsleve- 1070 mm, og kan stilles opptil 1.5 m fra motorer, en for øvre, og en for undre valse, ranse fra de demonterte Göringwerke i hverandre. Blokkverket leverer kvadratiske hver på 2570 kW kontinuerlig ytelse, men Watenstedt. og rektangulære emner for så vel profil- dertil beregnet for en spissbelastning opp

Varmegrop. Rullebane til blokkvalseverket. Blokkvalseverk. Grovvalseverk.

FOSSEKALLEN 13

til 7000 kW. Grovverkets drivmaskineri ter av en oppdelt bygning, med etasjer og dige pukkmaterialer til betongarbeidene ble består av 1 motor på 4950 kW kontinuer- forskjellige rom, er B-hallen et eneste stort skaffet ved eget pukkverk, hvor den ut- lig ytelse og spissbelastning opptil 14 000 rom, med fjellsidene delvis stående ube- sprengte stein, hovedsakelig fra hoved- kW. handlet. Hallen beherskes av en 100 tonns transformatorstasjonen og jernbanetunnel- Ilgnersettene samt blokkverkets to moto- kran. P. g. a. fare for steinsprang fra fjell- en, ble pukket. Sand ble skaffet til veie rer er plasert i en egen jernbetongbygning hvelvet ble det så vel i A-hall som i dels fra selve byggetomten, som består av i direkte tilknytning til valseverkbygningen. B-hall støpt et solid jernbetonghvelv som ren sand, eller ble tilkjørt fra nærliggende Grovverkets motor er derimot plasert i et beskyttelse. sandtak. eget hus inne i selve valseverkshallen. Utenfor stasjonen, ute i friluft, er det De øvrige bygninger slik som verkstedet, Den tredje og siste utvalsing foregår i bygd et apparatanlegg for de innkommende rekvisitalageret, hovedtransformatorstasjo- finvalseverket, hvortil emnene leveres fra 120 kV-linjer, og forbindelsen herfra og nen, kaien, råmaterialelageret, de sekun- den midterste stol i grovverket. Herfra sen- inn til hovedtransformatorene skjer via 120 dære transformatorstasjoner, velferdsbyg- des emnene først til oppkapping, veiing og kV oljekabler. gene, administrasjonsbygget, laboratoriet mellomlagring. Før de viderevalses i fin- Fra stasjonen fordeles 20 kV-kablene samt endel småbygninger, er i det vesent- verket, må de oppvarmes til valsetempera- utover verksområdet til de respektive for- lige bygd av jernbetong, med eventuell tur i en egen ovn. brukssteder. Dels er kablene lagt i gang- isolasjon utført av innvendige lettbetong- Finvalseverket er et kontinuerlig kombi- bare betongkanaler som er gravd ned i plater. P. g. a. klimaet er utvendig puss nert bånd-, tråd- og stangstålverk. Det har bakken, dels er de lagt i bakken på vanlig ikke brukt, betongflatene står ubehandlet, 23 valsestoler hvor valsediametrene varie- måte. eventuelt slammet og malt. Dels er an- rer mellom 360 og 250 mm. Stolene er alle, Ved de tre hovedproduksjonsavdelinger, vendt høvlet forskaling i ytterflatene, der unntatt to, stilt etter hverandre i tandem, rujernverk, stålverk og valseverk er det hvor dette har vært ønskelig av hensyn til og mens emnene føres gjennom stolrekken, bygd sekundære transformatorstasjoner, utseendet. reduseres deres tverrsnitt gradvis fra det hvor spenningen settes ned fra 20 kV til Endel av de større, rene anleggsarbeider opprinnelige, 25-170 cm2, til ferdig profil har dog vært utført i egen regi, bl. a. alt på ned til 0.03 cm2. Produksjonskapasiteten gravearbeid på tomten, sprengningsarbei- er i første byggetrinn ca. 80 000 tonn pr. dene i forbindelse med hovedtransforma- år, men verket er prosjektert for 150 000 torstasjonen, utførelsen av hovedkloakken tonn ved full utbygging. i sin helhet, samt alt fundamenteringsar- Finverkets elektriske hovedmaskineri be- beid i valseverkene, hvor der alene gikk står av 2 likerettere, hver på 2000 kW, som med ca. 40 000 m3 betong. leverer 600 V likestrøm for i alt 17 valse- Fundamenteringsarbeidene medførte ge- motorer, hvorav 12 stk. à 370 kW, 4 stk. nerelt ingen spesielle problemer, idet grun- å 110 kW og 1 stk å 920 kW. nen som nevnt består av fast lagret sand, Valseverkene er utstyrt med alle nød- for det meste relativt grov, men med en- vendige hjelpemidler for rasjonell drift. kelte partier med finere materiale. Sandens Man kan bare nevne de 30 løpekraner som mektighet er gjennomgående 20-30 meter, betjener disse avdelinger. under dette er det leire til en dybde av Produktene fra valseverket underkastes gjennomsnittlig 100 meter, og herunder adjustasje og inspeksjon før de sendes ut igjen fast fjell. av verket. Transporten av de ferdige pro- På grunn av verkstomtens særegne ka- dukter foregår på jernbanen ned til kaien, rakter, som et høyereliggende platå begren- hvor det lastes over i skipene for videre- den ønskede driftsspenning på de forskjel- set av meget steile skråninger, ble det etter forsendelse. lige steder, henholdsvis 3000 V (vesentlig forutgående undersøkelser satt i gang rela- Bortsett fra det elektriske hovedmaskine- i valseverkene), 380 og 220 Volt. tivt betydelige arbeider for å stabilisere ri for blokk- og grovvalseverket, som er disse skråninger, spesielt på steder hvor tysk leveranse, er alt maskinelt hovedutstyr Arbeidsstokk. tunge bygninger er plasert nær skråninge- i valseverkene levert av engelske leveran- ne, f. eks. ved rujernverket, hvor det til og dører. Når 1. byggetrinn er fullført vil Jernver- med var nødvendig med en mindre om- kets drift beskjeftige 11-1200 mann. I før- legging av elveløpet i Tveråen. ste omgang tas inn 800. For øvrig ble det av spesielle sikrings- tiltak ikke foretatt annet enn en kompri- Hovedtransformatorstasjonen. Bygningsteknisk oversikt. Anleggsarbeidet. mering av grunnen direkte under enkelte Elektrisitetsfordeling. De tre store produksjonsavdelinger, ru- fundamenter for spesielt tungt, rystende jernverket, med sinterverket, stålverket og maskineri. Komprimeringen ble foretatt raften tas inn over hovedledningen fra valseverket, er vanlige stålbygninger med v v.h.a. en stor stavvibrator av egen kon- Korgen, og nedtransformeres i verkets bærende søyler, kranbjelker og takkonstruk- struksjon. hovedtransformatorstasjon til passende sjoner av stål. drifsspenning. Veggene er dekket med enkle bølgepla- Nevnes bør også fundamenteringsarbei- Stasjonen er bygd i fjell, og består av ter uten isolasjon, for valseverkets ved- det med den 85 meter høye skorstein ved to parellelle haller, A-hallen og B-hallen, kommende sement-asbestplater, for de øv- sinterverket. Denne er en vanlig murt tegl- forbundet med tverrhaller. rige bygg stålplater med et spesielt beskyt- steins-skorstein, og den måtte fundamen- A-hallen inneholder de tre hovedtrans- tende belegg på begge sider (RPM-plater). teres på sanden uten anvendelse av peler. formatorer som foreløpig er installert, med Takene består av armerte lettbetongplater Der ble støpt et stort fundament på ca. plass for ytterligere 1 transformator av lagt på langsgående takåser av stålbjelker. 200 m2 grunnflate, samt tatt spesielle for- samme størrelse. Hver transformator er på Lettbetongplatene ble fabrikert på stedet. holdsregler for å rette opp skorsteinen hvis 45 MVA, omsetningsforholdet er 126/22 Videre er takene tekket med to lag asfalt- den eventuelt skulle bli utsatt for skjevset- kV. papp. ning. De hittil målte setninger har vært Foruten hovedtransformatorene innehol- Det samlede bebygde areal av disse byg- ubetydelige. I riktig kraftige vindkast er der A-hallen også stasjonstransformatorer, ninger er ca. 100 mål, herav utgjør valse- utbøyningen i toppen blitt målt til 3-4 cm transformator for fasekompensator og frek- verksbygningen alene ca. 70 mål. ut fra vertikalen, uten at dette har noen vensomformere, samt 1 transformator for Selve stålkonstruksjonene ble levert, dels blivende virkning for skorsteinens stilling. Midt-Helgeland kraftlag. Videre 20 kV ap- av norske, dels av svenske og dels av tyske Alt i alt har der til Jernverkets bygnin- paratanlegg, kabelanlegg samt ventilasjons- leverandører. Således ble hele stålverket ger og anlegg medgått ca. 18 000 tonn kon- anlegg og diverse annet hjelpeutstyr. Dess- og halve valseverket, ca. 7500 tonn, levert struksjonsstål, ca. 10 000 tonn armerings- uten må nevnes stasjonens «hjerne», det fra Tyskland, den andre halvparten av stål, ca. 115 000 m3 betong og bortimot store kontrollrommet, hvor kontrollen med valseverket ca. 4500 tonn fra Sverige, mens 1 million murstein, 250 000 m2 takpapp, hele det kompliserte fordelingsanlegg er rujernverket og sinterverket med ca. 4000 foruten de øvrige materialer av mer sekun- konsentrert, og hvor enhver uregelmessig- tonn var norske leveranser. dær art. het i stasjonens og fordelingsanleggets I fundamenter og andre betongkonstruk- Der er utsprengt ca. 200 000 m3 fjell, og virksomhet øyeblikkelig blir registrert. sjoner i forbindelse med de her omtalte flyttet atskillig hundre tusen m3 sand. I B-hallen er plasert de roterende maski- bygninger er det medgått ca. 80 000 m3 Arbeidsstokken har gjennomsnittlig vært ner, som består av 1 fasekompensator (25 betong og ca. 6000 tonn armeringsstål. 1000-1200 mann, med enkelte topper på MVA) samt 2 frekvensormere for jern- Betongkonstruksjonene ble dels utført i ca. 1600-1700 mann, heri inkludert entre- banedriften. Mens A-hallen mer har karak- egen regi, dels ved entreprenører. Nødven- prenørenes folk.

14 FOSSEKALLEN Av overingeniør Sig. L. Hanssen

Når man i et kort utdrag skal beskrive overføres gjennom spiralrommet og dens det maskinelle utstyr i stasjonen, blir det innstøpning direkte til fjellet bak turbinen. nærmest avvikelsen fra vanlig utførelse Det er uttatt egen, i kraftstasjonen fritt- som kan være av interesse. liggende rørledning for bi-turbinene m. v. Brutto fallhøyde ved nedre Røssåga Påkjenningen i denne er holdt lav og dess- kraftverk er om lag 245 m. Med samtlige uten sikret med fjernstyrt sluseventil ved aggregater i drift er netto fallhøyde be- uttakene på hovedrørene. regnet til 226 m og effekten av 6 vertikale Hovedturbinene, hvorav de 3 er instal- hovedturbiner ved full utbygging tilsvar- lert, er utført som vertikale Francis med ende 6 X 50 000 hk samt fra de to hus- hastighetsregulator og trykkregulator (vann- turbiner 2 X 3000 hk. 1 Peltonturbin på utslipning). Omdreiningstallet ble fastlagt 100 hk er installert, beregnet utelukkende til 428 ved 50 000 hk og ledeapparat i over- for drift av regulatorenes oljepumper. ensstemmelse hermed lagt på kote + 1.0. Ved denne første utbygging er allerede Selv ved laveste undervann er turbinen montert samtlige 3 par endelige inntaks- således helt dykket, men hver av de 6 tur- luker i fordelingskamret og 6 + 1 luker for biner har sitt eget ca. 70 m lange sugerør enden av sugerørene mot avløpskanalen. med kanal (og luke) ut i avløpskanalen, Dette muliggjør den videre utbygging av så de enkeltvis kan avstilles. Felles for kraftverket, uten at dette av den grunn to og to av sugerørene er anbrakt en ejek- må stoppes. Inntakslukene, der som nevnt tor slik at det ene sugerør kan lenses over har 1.6 X 3.0 m lysåpning, må manøvreres i det annet. Anordningen er for øvrig så- i avlastet stand og en omløpsluke er derfor ledes at direkte vanntrykk fra turbinrør- montert. Ved full vanføring vil hastigheten ledningen kan blåse tilløpsrørene og ejek- gjennom hovedlukene overstige 4 m/sek. torrørene rene. En liknende ejektor kan og løpet etter luken er bl. a. av denne ta vann fra sumpen og gjennom hustur- grunn platekledd i overgangen fra firkantet binenes sugerør bringe dette direkte ut i til sylindrisk tverrsnitt. Videre over en , avløpskanalen i fall de to elektrisk drevne lengde av ca. 25 m øker dette til 38.5 m2, brønn-sentrifugalpumper for tømningen hvor finvaregrinden er anbrakt. Tverrsnit- skulle forsake. tet avtar så til 3.4 diam ved spjeldventilen. Husturbinene, hvorav den ene er instal- Det gunstige resultat av liknende vann- lert, er anbrakt på kote 7.0 — altså over føring ved Nore II har bevirket at vann- høyeste undervann — yter 3000 hk ved hastigheten gjennom spjeldventilen her er 1000 omdreininger og bygget som horison- blitt økt med 10 prosent i frie areal til maks. 5.5 m/sek. På røret foran ventilen tale Francis spiralturbiner og svinghjulet er anbrakt demontasjestykke. Det på spjeld- sammenbygd med generatorene. De har ventilene i lukket stilling virkende vann- (Ovenfra og nedover): felles sugerør ut i avløpskanalen. Fra dette trykk overføres i det vestntlige gjennom sugerør uttas i bunnen av stasjonen det Trykksjakt I. lagrene direkte som trykk på nedenfor lig- vann som ved hjelp av 2 elektriske drevne Nedfiring av tromme III. gende betongkloss. vertikale sentrifugalpumper 400 mm dia, Bærelager heises på plass i turbin I. 190 kW leverer kjølevann til et høytlig- Det er tidligere nevnt at vannet føres til gende basseng, hvorfra fordelingen rundt turbinene gjennom pansrede sjakter av i kraftverket skjer over dobbelt sett rør- 3 m diam. Ved planleggelsen ble naturlig- ledninger. En pumpe er tilstrekkelig for vis diskutert om frittliggende rør i tunnel når rørledningen ikke injiseres. Dette be- det nødvendige kjølevannskvantum. Den heller skulle anvendes. Et frittliggende rør tyr en 25 prosent tykkere plate. En har annen danner reserve og kan dessuten har den fordel at det gir en entydig fast- også hatt denne bestemmelse for øye, idet leggelse av de opptredende spenninger. Røssågasjaktene ikke skulle injiseres. Det kobles direkte på kjølevannsrørene utenom bassenget. Fra hovedrøret fører også Ved den pansrede sjakt er det nærmest er tatt hensyn til forrustning fra surt vann, motsatt, og særlig når fjellets beskaffenhet idet som nevnt større myrstrekninger skal en trykkvannsledning med flottør-servo- ikke er kjent — slik som tilfelle var her. settes under vann. Videre til trykkstignin- motorstyrt strupeventil direkte til bassen- De grunnlag man hadde å bygge på for gen i det samlede system — til mulig- get, som sikkerhet. det innstøpte rørs vedkommende var i det heten for ettersyn m. v. For kjølevann til vannmotstanden er vesentlige offentliggjorte meddelelser fra Materialet i røret er i det alt vesentlige installert en egen sentrifugalpumpe ved utførte anlegg, samt enkelte konstruktørers St 37 T. Sveisesømmene er regnet 90 pro- turbinsugerørenes utløp i avløpskanalen. prøver og erfaringer. De av sveitserne i sent effektive for strekkpåkjenning. De Arrangementer med egen pumpe er valt, deres første anlegg anvendte nominelle enkelte rørtrusker er røntget og trykkprøvet da avstanden til de alminnelige kjølevanns- spenninger i platene på 35-40 kg/mm2, i verkstedet og fraktet til Røsså stasjon pumper ble for stor. og som var blitt en slags standardverdi, med jernbane. Selve røret er glatt utven- 2 vandrekraner, hver med 70/25 tonn var alt for høye og senere også oppgitt av dig og innstøpt i lengder på 4, 6 og 8 m løfteevne, kompletterer det vesentlige av sveitserne. De regner nå vanligvis med et i vibrert B-betong. Likeledes er i sjaktene stasjonens maskinelle utstyr. utvendig trykk på røret tilsvarende det innstøpt galvanisert rør for elektriske kab- Kranene kobles sammen ved heising av innvendige opp til en verdi som man ler og for trykkmåling. den sammenbygde rotor, idet denne hen- mener fjellet naturlig kan klare å holde. Som avstengningsorgan foran turbinene ges i et åk. En liknende betraktning er lagt til grunn er anvendt hydraulisk styrte sluseventiler. ved Røssåga. I den franske praksis for Den makimale vannhastighet i disse vil bli Vanlig elektrisk overvåking av tempe- dimensjoneringen av platetykkelsen be- 9.5 m/sek. Demontasjeboks ligger foran ratur, trykk, vannsirkulasjon osv, er en stemmes at sikkerhetsverdien skal dobles ventilene, så det fulle vanntrykk på disse integrerende del av anlegget.

FOSSEKALLEN 15 I :)ner Av overingeniør Arne Bjerke-Nilssen

dobbeltlinje til Jernverket i Mo i Rana med Fe-Al 185 og det er for fremtidig utvidelse prosjektert en tilsvarende dobbeltlinje. Videre er det bygget en 37 km 140 kV-linje til Mosjøen transformatorstasjon med Fe-Al 120 og det er prosjektert en tilsvarende linje for fremtidig utvidelse. For innføringen av effekten fra Øvre Røssåga er det prosjektert 2 overføringslinjer. Fra utendørsanlegget. Molinjene er i hele sin lengde Kabelsjakten. utstyrt med toppline og Mosjølinjen Hoveclanlegget og dets 140 kV med innledningsvern. For øvrig er kan avgi ved 5.25 ±- 5 % kV, overføringslinjer. alle linjer utstyrt med overspen- cos cp = 1 — 0.8 og 1000 o/m. Nedre Røssåga er prosjektert med ningsavledere i friluftanlegget og Generatorene er helt kapslet og 6 vertikale aggregater, hvor hver umiddelbart ved transformatorenes selvventilerende med lukket om- generator kobles direkte til en ver- høyspentgjennomføringer samt i løpskjøling. tikal Francisturbin. I første bygge- Hustransformatorene er trefasede, trinn blir 3 av aggregatene instal- for 2.5 MVA kontinuerlig ytelse, lert. 5.25/22 ± 5 % kV omsetning i tom- Generatorenes nominelle ytelse er gang, 50 p/s. Hver generator og 50 MVA som de kan avgi konti- transformator er direkte sammen- nuerlig ved 10.5 ± 5 kV, cos cp = koplet over korte kabler. 1-0.75 og 428.6 o/m. Generatorene Effekten fra hustransformatorenes som er forsenket i maskinsalgulvet høyspentside overføres over korte er helt kapslet og selvventilerende skinneforbindelser til et 20 kV ap- med lukket omløpskjøling. Bære- paratanlegg i stasjonen resp. over lagret er dimensjonert for ca. 100 20 kV kabler gjennom kabelsjakten tonn tilleggslast for turbinen. til et tilsvarende 20 kV apparatan- Transformatorene er trefasede, legg ved friluftsanlegget. Fra appa- for 50 MVA kontinuerlig ytelse, ratanlegget ved friluftsanlegget fø- 10.5/145 kV omsetning i tomgang, res det foreløpig 2 stk 20 kV linjer, 50 p/s, kopling D/Y — 0, koplings- i alt ca. 30 km, til damanlegg og den gruppe D-2 med framført nullpunkt Måling av distansereleer. lokale forsyning. Eventuelt kan også på sekundærsiden. Hver generator kraft utenfra tilføres hjelpeanlegget og transformator er direkte sam- transformatorenes nullpunkter. Ved over de samme linjer og kabler. menkoplet over blanke skinnefor- friluftsanlegget er det lagt ned i alt All lavspent fordeling er basert bindelser. ca. 3 km købberliner som danner på 380 V, 50 pfs driftsspenning. For Effekten 'fra transformatorenes et maskenett i terrenget. eget forbruk i stasjonen er det in- høyspentside overføres over 150 kV En 11.6 MVA slukkespole med stallert 2 stk. 2 MVA stasjonstrans- 95 mm2 enlederoljekabel fram til kontinuerlig regulering tilkoples formatorer 21 ± 5 %/0.4 kV og for et omfattende 150 kV koplingsanlegg transformatorenes nullpunkter. friluftsanlegget tilsvarende 2 stk. i friluft. Kablene føres i en ca. 280 Denne slukkespole er beregnet på 0.5 MVA. Normalt er den ene av m lang kabelsjakt i fjell med ca. å dekke den nødvendige kompensa- stasjonstransformatorene reserve. 42° helling fra kote 11.0 til kote sjonsytelse for full utbygging av 198.0. Av hensyn til trykket er det Nedre Røssåga. Kontroll og betjening. anordnet stoppskjøter i midten av Kontrollrommet er plasert slik at kabelsjakten. Spesielt for kabelut- Hjelpeanlegget og 21 kV linjer. det gir fritt utsyn over maskinsalen. legging og kabelinspeksjon er det Til dekning av eget kraftbehov i Start og stopp av aggregater foregår anlagt en skråbaneheis i kabelsjak stasjonen og damanlegg samt kraft- over maskintelegraf mellom kon- ten. levering ut til de nærmest liggende trollrom og turbinregulatorpodium Friluftanlegget er isolasjonsmessig distrikter er det prosjektert 2 hori- etter forutgående varsel ved ved- utført for 150 kV. Det har 2 sett sontale husaggregater hvor hver kommende aggregat i maskinsalen. -samleskinner og 1 hjelpesamleskin- generator kobles direkte til en hori- Apparatpulter og tavler er utført ne og gir plass for skillebrytere, sontal Francisturbin. I første bygge- med blindskjema og nødvendig måletransformatorer og trykkluft — trinn blir det ene husaggregatet overvåkingskontroll. Alle skillebry- effektbrytere for aggregater og utgå- installert. tere og effektbrytere er nummerert ende resp. innkommende linjer. Husgeneratorenes nominelle ytel- og elektropneumatisk fjerntbetjent Det er bygget en 40 km 140 kV se er 2.5 MVA som de kontinuerlig fra kontrollrommet.

16 FOSSEKALLEN

AV OVERINGENIØR L. Z. BROCH løste veier og ufremkommelige portert fram til arbeidsstedet ved myrer. hjelp av arbeidsrute. De perma- I terrenget ble det utenom tau- nente hytter i fjellet som under baner nyttet beltetraktorer, belte- driften skal nyttes til inspeksjons- biler, halvbeltetraktorer og hjul- hytter, er i anleggstiden nyttet til traktorer. innkvartering av arbeiderne. De forberedende arbeider med Det ble i 1953 innkjøpt endel bygging av taubaner, lagere og transportable hytter for 4-6 mann, inspeksjonshytterble påbegynt som- som ble flyttet med etter hvert som meren 1950. Fundamenteringsarbei- arbeidet gikk fram. dene tok til høsten 1951med spreng- Mosjøledningen. Det var først ning av fundamenthull. På grunn Stortingsbeslutning om å bygge en av de store krav til ledningens 60 kV-ledning til Drevja og etterat Mosjølirtja. driftssikkerhet ble det sprengt og denne ledning var stukket og mate- gravet dypere fundamenthull enn riell bestilt og levert, ble det be- Fra Røssåga kraftanlegg er bygget vanlig. Støpningen begynte i 1952 stemt at en i stedet skulle bygge en kraftledning nordover til jern- og var ferdig sommeren 1953. en 132 kV-ledning til Mosjøen. verket i Mo, og en sørover til Mo- Mastemontasjen begynte sommeren Mosjøledningen er 37 k-tri lang. sjøen, begge for en overføringsspen- 1953 og ble avsluttet før jul. Vi Mastene er av stål påmontert 3 ning på 132 kV. hadde til å begynne med ikke strømførende liner Fe Al nr. 120 Moledningen har en lengde på mannskap som var vant til å ar, hver med bruddfasthet ca. 7 tonn, ca .40 km. Mastene er av stål, på- beide i høye master, men maste- og 2 jordliner (toppliner) Fe 70 montert 6 strømførende liner Fe Al montørene ble snart rene akrobater. mm2, bruddstyrke ca. 9 tonn som nr. 185, hver med bruddstyrke 10.5 Linestrekkingen begynte med 2 innføringsvern, ca. 3 km ut fra tonn og 1 stk. jordline (toppline) arbeidslag i slutten av november endepunktene. Fe 85 mm2, bruddstyrke 11 tonn. 1953. Dette arbeid var innstilt fra Kraftledningen er ført fram den For å unngå nærføring med riks- jul til midten av februar 1954 og korteste vei og ligger enkelte steder telefon og telegraflinjersom vesent- ble avsluttet i midten av mai. Etter- langt vekk fra landevei, rikstelefon lig følger jernbanen og veien langs kontrollen var ferdig ca. 1 måned og telegraf. fjorden, har vi bygget ledningen et senere og 15. juni 1954 ble det med Omtrent halvparten, ca. 20 km, stykke opp i fjellsiden. Enkelte ste- 20 kV spenning overført kraft fra av ledningen er dimensjonert etter der er kraftledningen ført korteste Stabbfossen kraftstasjon i Korgen forskriftenes krav. Resten ca. 17 km vei over fjellet. til Mo i Rana. i fjellpartiene er dimensjonert for Ca. 25 km av kraftledningen er Strekkelagetbesto av ca. 20 mann større vind og islaster. dimensjonert etter forskriftenes som hadde 2 eller 3 beltekjøretøyer Som mastetype er valt en portal- krav, de resterende 15 km, fjell- til rådighet. konstruksjon med innvendig bardu- partiene, er dimensjonert for større Arbeidsstyrkenvarierte under an- nering. Vangene er utført av belegg- vind og islaster. leggstiden fra 60-100 mann, og stål med forgitring av vinkel- og Som mastetype er valt gitter- største parten av arbeiderne var fra universalstål, traversen av kanal- master av vinkelstål, enkel stamme distriktet langs ledningen og de nær- stål. med 6 stk. traverser. meste bygder. Linene har planopphengningmed Det er anvendt isolatorer med Innkvarteringen er alltid et pro- 5.5 meters faseavstand. 10 ledd i kjeden, i kryssingenedob- blem ved ledningsbygging,da ar- Det er anvendt isolatorer med belte kjeder hver med 11 ledd. beidsstedene er spredt langs en len- normalt 10 ledd i kjeden, i kryssin- Som jording er anvendt 25 mm2 gere strekning. Folkene ble trans- gene dobbelte kjeder, hver med 11 kobbertråd som markstråler. ledd. Anleggsarbeidet ble ledet av en Som jording er anvendt 25 mm2 anleggsingeniørassistert av 2 opp- kobbertråd som markstråler. synsmenn. Anleggsarbeideneble ledet av en Kraftledningen går i bratt og anleggsingeniørmed assistanseav 2, ulent terreng og det ble derfor byg- senere 4, oppsynsmenn. get 11 taubaner, samlet lengde ca. Terrenget er også her enkelte ste- 7000 m, for å komme fra vei og inn der meget kupert og det ble bygget til ledningen. 3 taubaner, hvorav den ene stiger Langs størstedelen av ledningen fra 370-580 m over havet, den ble det bygget traktorvei, til lagere horisontale lengde er 800 m. og taubaner bilveier. Det ble bygget traktorveier langs Transporten var det største pro- totredjedel av ledningen. blemet ved byggingenav Molinjen, Det høyeste partiet av ledningen, særlig skaffet regnsommeren 1952 oss store vanskeligheter med opp- (Forts. s. 19.)

FOSSEKALLEN 17 Slik har vi det

Av Alfred Haugen, formann i Røssåga Anleggsarbeiderforening

Stedet. til sidekameraten, så må dette fore- ser du lyset av en dumptor som Røssågaanleggetligger i Korgen gå på fingerspråket. Borbukken er kommer mot deg, og da må du kommune i Nordland fylke, og fra inndelt i 3 etasjer, og for de karene handle raskt skal du unngå kolli- kirkestedet Korgen til Mo i Rana som er plasert nederst blir det gan- sjon. Ikke alle utviser den forsik- er det ca. 4 mil. Til Bjerka, som er ske ubehagelig,da de får alt vannet ighet som må til under denne kjør- nærmeste jernbanestasjon er det fra maskinene over. Gummidres- ingen, derfor har det mange ganger bare 10 km, så man kan vel neppe sene er like nødvendig for en tun- gått hardt ut over kjøretøyet. Ved tenke seg et mer sentralt sted når nelarbeider som bra utstyr for øvrig. et eventuelt nytt anlegg hvor slike man har sin beskjeftigelse ved et Når salven er ferdig, og «smelt av» maskiner skal brukes, vil helt sik- kraftanlegg, bortsett fra de som ar- blir det som regel et lite opphold kert dumptorene få en lengre leve- beider på dammen ved Tustervann, inntil mesteparten av dynamitt- tid hvis det bare var de samme fol- som ligger ca. 3 mil fra Korgen. røyken er forsvunnet, men det kan kene som kjørte. Det vil si fast Før anlegget kom til bygda var ikke bli noe langt 5 minutt, for stei- kjøreskift. Anlegget har egen avdel- hovednæringen jord- og •skogbruk, nen skal kjøres ut før skiftet er slutt. ing for dumptorreparatører, likeså men mange søkte seg etter hvert over Da er det av største betydning at mekanisk verksted og verksted for på kraftanlegget. Under anleggs- laget har en flink gravemaskinkjø- anleggets biler. tiden har flere av arbeiderne bygget rer, og gravemaskinkjørerne ved Det er også mange andre arbei, seg egen bolig. Forholdet mellom Røssåga skal ha ros for sitt arbeid. dere som er direkte tilknyttet tun- bygdensfolk og innflytterne har hele Under utkjøringen av steinen nyttes neldriften. Elektrikere som til en- tiden vært det aller beste. dumptors, og det er de samme ka- hver tid må påse at det elektriske rene som utfører dette arbeid. anlegg er i orden. Kompressorkjø- rere, borslipere og reparatører. Alle Arbeidet og arbeidsplassen. Dumptorkjøringen er et kapitel for seg, og det må vel sies at flak- er like nødvendig for å oppnå de Selv om endel av arbeiderne var sen har vært enestående når ingen resultater som tidligere er nevnt. erfarne fjellfolk før de kom til Røs- har pådratt seg større skader under såga, ble det her mye nytt som denne kjøringen. Dumptorene har måtte læres. Det mest moderne disseldrevnemotorer og det går ikke La oss så se litt på de sosiale for- tunnelmaskineri ble tatt i bruk, og lang tid før tunnelen er helt tett av hold ved anlegget,og de muligheter det kan vel trykt sies at de aller svart røyk. Det blir et nerveslitende arbeiderne har for fritidsbeskjef- fleste ble forbausende snart fortro- arbeid i 3-4 timer for de som kjø- tigelse. lig med maskinen de var satt til å rer. Øynene svir og man ser bare bruke. noen få meter foran seg. Plutselig Etterat de forskjellige arbeidslag Den gamle bebyggelsen på kirkestedet. var blitt enig med anleggsledelsen om prisen pr. meter, ble det ganske snart et oppjaget tempo. Både ledelsen og arbeiderne var vel fornøyd når inndriften kom opp i 30 m pr. uke, men det gikk sport i arbeidet, og rekordene falt stadig vekk, slik at 49 m ny tunnel på 1 uke var det meste som ble prestert. Det er selv- følgelig mange ting som spiller inn forat slike prestasjoner kan oppnåes. Et godt samarbeidet lag er første betingelse,for hvis det stadig skifter folk vil dette helt naturlig sinke arbeidet. Fortjenesten for tunnel- arbeiderne har vært bra, men den bør også liggenoe over annet arbeid. En tunnelarbeider er stadig utsatt for store farer, og mange eksempler kunne nevnes i den forbindelse. Anlegget har også dessverre krevd 3 menneskeliv. Arbeidslaget består av 12 mann på hvert skift pluss gravemaskinkjører, og enhver kan tenke seg den larm som oppstår når 12 bormaskiner settes igang. Hvis det skal gis en eller annen beskjed

18 FOSSEKALLEN Helsestell. han kommer på oppholdsrommene Røssåga kraftanlegg har egen be- for å underholde arbeiderne. driftslege og sykesøster. Dette er et stort sosialt gode, og en ordning som alle de ansatte setter meget stor pris Fritia. på. Ingen får begynne ved anlegget Hver onsdag og søndag er det før legen har foretatt de nødvendige kinoforestilling i Samfunnshuset, og undersøkelser, og funnet at ved- da er det bestandig fullt hus. Endel kommende er frisk. av arbeiderne og funksjonærene er medlemmer i bridge- og sjakklubb, ungdoms- og idrettslag. Røssåga er en rik lakselv, og for å ivareta inter- Brakkene. essene på det område, som dispo- Den største prosent av anleggs- neres av anlegget, har arbeiderne styrken er henvist til å bo i brakker og funksjonærene stiftet fiskerifor- hele året. Noen er så heldig at de ening. Under den •tia som lakse- har sine familier så nære at de kan fisket er tillatt må vel dette sies å reise hjem til hver helg, men mange være noe av det beste man kan har så lang vei at det blir bare til foreta seg på fritia. jul, påske og ferien de kan besøke familien. For alle disse arbeidere som år Feriene. etter år må ha brakken som sitt Kravet om 3 ukers sammenhen- hjem er det av største betydning gende sommerferie i likhet med at dette hjemmet er så bra som grubene, og ellers mange arbeids- mulig. Ved Røssåga er det mange plasser i landet, har flere ganger gode brakker, som ikke •har større vært reist uten at enighet hittil er belegg enn 2 mann i hvert soverom, oppnådd. Vi mener at en slik ord- men det er også noen mindre bra. ning uten vanskeligheter for anleg- Dette gjelder de brakker som anlegget lett skulle la seg gjennomføre. get måtte overta fra Måranlegget, En tunnelarbeider, og alle som for og hvor det bare er 4 manns rom. øvrig har sitt virke under dagen, Gode brakker for arbeiderne med fortjener å få sine 3 ukers ferie hen- lys og pen spisesal er et ledd i ar- lagt til sommeren. beidsgleden, og skaper samtidig triv- sel på arbeidsplassen.

Alt tatt i betraktning tror jeg de Oppholdsrommene. fleste føler seg bra til rette. Det er Ifølge overenskomst skal det i alle av stor betydning at kontakten mel- brakker være innredet oppholds- lom over- og underordnede har vært rom. Ved Røssåga er dette ordnet i beste forståelse. Samarbeid og godt på den måte at det ved alle tunnel- forhold er en nødvendig faktor. innslag er bygd et felles oppholds- Måtte den erfaring vi alle har (Ovenfra og nedover): rom. Man skulle tro at disse rom- høstet ved dette anlegg gi oss nye Boligbrakker i Hesthagen. mene ble flittig besøkt av arbei- oppgaver i Vassdragsvesenets tje- Blide folk. Istenes og Hagfors. derne, men dessverre de står der neste. Drevland for full fart gjennom gjørma. som regel tomme. Hva er så grun- På ski til Okstindene. nen til dette? • • , ,* På oppholdsrommene finnes bare Ledningen var driftsklar i slutten noen stoler og bord, så det er med Overføringsanleggene andre ord ikke noe å fordrive fritia av oktober 1954. med. F. eks. radio skulle være en Forts. fra side 17 Den 6. desember 1954 ble Mosjø- selvfølge på et velferdsrom, likeså ledningen koblet inn for å føre 20 noen aviser. Det må også føyes til ca. 4 km, bød imidlertid på betyde- kV kraft til anlegget av Mosjøen at disse saker ikke krever noen store lige transportvanskeligheter. Fra bil- transformatorstasjon. beløp, og vi håper Vassdragsvesenet vei måtte en først transportere alt finner en ordning for framtia. materiell 2.5 km med båt over et vann, deretter 3 km med traktor, DET NYTTER Ved slike svære anlegg som Røs- så med taubane og til slutt med Vår lille notis i nr. 2 førte til at såga tror jeg det ville være av stor traktor langs ledningen. direktør Roald ba overingeniør betydning om en godt kvalifisert Arbeidsstyrken varierte i anleggs- Broch om å ta på seg arrangementet mann var ansatt for å ta seg av perioden fra 20 til 60 mann. av en større tjenestemannsfest. velferden blant både arbeidere og Stikningsarbeidene tok til høsten Broch gikk med på det, og nå kan tjenestemenn. 1952. Ekspropriasjonsskjønnet var tjenestemennene i Oslo og derom- Anleggspresten har utført et bra sommeren 1953, og de første funda- kring se fram til høsten med forøket arbeid, og er alltid godt mottatt når menter ble sprengt høsten 1953. forventning.

FOSSEKALLEN 19 L'()\1 \ 1 N

Vi går ut fra at utviklingen har ført siktige her, sier ordføreren, — kommunens med seg nye krav til kommunen? økonomi er god. Jo, vi har f. eks, måttet utarbeide Forholdet til anleggsledelsen og ar- reguleringsplan for kirkestedet. Når den beiderne? er blitt godkjent av departementet, må vi Utmerket, kommer det bestemt. — til med kloakkplan. Skal vi beklage oss over noe så må det Og så har vi projektert vannverk til være over behandlingen av anleggets kr. 374 000.00, skyter kommuneingeniør egen kloakksak. Det er ikke søkt om kon- Mulvik inn. sesjon, og vi mener at kloakken forurenser — Videre har vi begynt å bygge sentral- elva — — — men det er private som for- Vi oppsøker ordføreren i Korgen og vil skole og anlagt endel veger, fortsetter ord- urenser også. Og så frykter vi for at vannet høre litt om hva kraftanlegget betyr for føreren, — og til oppføring av samfunns- i elva i en overgangsperiode vil bli sterkt kommunen. Han er fortrengt fra sitt eget hus har vi bidratt med kr. 100 000.00. Nytt forurenset når driften i stasjonen kommer kontor av likningsfunksjonærer og har søkt herredshus må vi også bygge. i gang og avfallet fra anlegget blir skylt ut tilflukt hos kommuneingeniøren. Fra andre steder der det er bygd ut gjennom avløpstunnelen. Vi ville gjerne — Folketallet, forteller ordfører Hel- ny storindustri, har vi erfaring for at det er møtt litt mer forståelse i den saken — men bekkmo, — har økt fra ca. 2000 da anleg- vanskelig for kommunen å greie de ut- det er det ikke verd at De skriver! get begynte, til om lag 2800 i dag. Og giftene til skoler, helsevesen, sosiale til- Den henstillingen kan vi bøye oss for. næringsgrunnlaget er vesentlig endret. Før tak, vann og kloakk osv, som økt folketall Vi hadde håpet at vi med dette intervjuet hadde vi ingen større industribedrifter her. og ny bebyggelse fører med seg — spesielt kunne få strødd litt salt på sakkyndigheten Noen bygde båter, og husfliden sto høyt; i den første tida. Hvordan har Korgen i Fossekallens spalter. Men hos ordfører men ellers levde folk her i Korgen av greidd det? Helbekkmo var det ikke stort annet enn jordbruk og skogbruk. Etterat kraftanlegget Ordføreren ser bort på kommuneingeni- saklighet og gode miner å finne, og da kom er det opptatt drift i Bleikvassli sink- øren. Den siste smiler. kan vi jo ikke fortie den ene lille mislyden og blygruver. Jeg skjønner at vi har vært for for- vi hørte.

som viste oss vegen dit. Det sto «Til kraftverket» på en annen vegviser og vi fulgte også den. Det var en ny pil hver gang det kunne vært mulig å kjøre feil. Utenfor kraftstasjonen var det parkerings- plass for mange biler. Det var laget stier, ADGAN ORBUDT trapper og utsiktsplasser langs fossen. En masse folk overalt og en stadig strøm gikk også inn i kraftstasjonen. Adgang for hvem AV SOFUS som helst innen fastsatte tider. Familien Sofus vandret også inn, men skammet seg litt når de tenkte på hvilke sjanser en Røssåga er gått over til driftl Ennå vil Han ville så gjerne se noe av det hans svensk turist ville ha til å se f. eks. Mår. en i en tid høre blandemaskiner, spikring skattepenger blir brukt til. Det ville vært Stasjonen var helt ny og lå inne i fjellet. og annet leven i stasjonen ved siden av rart om han ikke hadde lyst til det. De besøkende måtte holde seg innenfor maskinenes ensf ormige summing, men Han kommer videre på sin ferd til Mo. et med tau avgrenset område av maskin- snart overtar driften det hele. Det vil bli Der er det berømte Jernverket, men det salen. Det var hengt opp store, tydelige, er selvfølgelig håpløst å få se. Men hva malt nydelige skilt med «Adgang strengt fargelagte, forenklede plan- og snitt-teg- forbud!», og driftsledelsen er antakelig i skjer? Jo, han får vite at det er omvisning ninger av stasjonen, samt angitt opplysnin- der til faste tider. Det ytes service, han sin gode rett når de gjør det. Kanskje er ger om fallhøyde, ytelse m. v. En elsk- får en pen brosjyre med tekst og bilder om de nødt til det ifølge gjeldende bestem- verdig ung mann, med Vattenfalls emblem Jernverket, det står til og med litt om melser. i et bånd rundt armen, svarte på alt vi Røssåga der. Han blir mektig imponert av La oss tenke oss at en trofast skatte- spurte om. betaler kommer kjørende i sin lille bil på hva han ser. Han er en stor opplevelse Det må gå an for oss å gjøre noe lik- ferietur til Nordland; det skal også finnes rikere. nende. Vi som holder på med disse anleg- slike som har bil. Han kommer til Korgen Nå under han seg ennå mer. Hva kan gene synes det er morsomt å vise fram og vet at her er det kraftverket han har skjule seg i Korgenfjellet som er så hem- det ferdige resultat, selv for menigmann. lest så mye om, det vil han gjerne se. melig? Ja — for forbudet kan vel ikke bare Vi trenger til at folk muligens kan finne ut Men, nei, den går ikke! Han får se skil- skrive seg fra at NVE eller andre er lite at NVE ikke er besatt med en flokk tufser, tet, og antakelig er han så dum at han ikke elastiske? slik man må ha fått inntrykk av ved avis- skjønner at han ikke må se det som står Sofus var for et par år siden som turist lesning i den siste tiden. utførlig omtalt i Fossekallen og andre eks- i Sverige sammen med kone og barn. Vi klusive publikasjoner. Han kjører videre, kom gjennom Trollhåttan og ville selvsagt gram i hu, og han forbanner oss i NVE. se slusene. Det var vegvisere ut fra byen (Forts. 3. omslagsside.)

20 FOSSEKALLEN

Røssådalen, maskinistboliger til venstre. Noen ord omkring anleggsbedriften

FRA BYGGELEDEREN, OVERINGENIØR JOHN ENGH

Røssåga i mars. Forberedende anleggsdrift med hjelpe- skapsbrakker under tak og kunne begynne anlegg. å øke vår mannskapsstyrke. Vi står midt oppe i de prøver som må til før første maskin kan kjøres på nettet. Først gjaldt det å få gjort de nødven- Mange har kanskje den oppfatning at De er temmelig omfattende og det haster. digste undersøkelser for planleggingen. arbeider som tunneldrift, dambygging og Samtidig pågår vanlige anleggsarbeider, så Den 9. juli 1948 ble flyfotograferingen ut- støping av kraftstasjon etc (den «egent- det er ingen her som har særlig tid til å ført og om høsten forelå nordre del av lige» anleggsdrift) starter umiddelbart. skrive nå. Fossekallen's redaktør er imidler- flykartet i målestokk 1 : 5000. Utpå våren Slik er det ikke. Ved et anlegg som dette tid så flink til å mase, at det må bli noen neste år var kartet ferdig. Diamanthoring er det mye som må gjøres først. Det er til- og geologiske undersøkelser foregikk sam- ord likevel. dels store arbeider, mer omfattende enn Korgen er en rolig idyll i en ellers barsk tidig. man vanligvis forestiller seg — særlig hva natur. Hit kom jeg på befaring en tidlig Det er underlige overraskelser en kan tid angår — og av avgjørende betydning for vårdag 1948. Området var nytt for meg møte i marka. De hvite celluloseplatene en heldig gjennomføring av hovedanlegget. og en orientering forsøkte jeg å få fra som vi la ut for å markere innmålte fast- Den foreberedende anleggsdrift med kirkebakken, en av stedets folk var med. punkter i terrenget ble stadig borte. Pla- hjelpeanlegg består i slike arbeider som Jeg spurte og pekte. Pekte oppover elva tene var billige, lette å bære og vistes godt undersøkelser for projektering, når — som — sørover — og sa nord, og nedover og på flybildene — når de bare var på plass. her — dette ikke er gjort på forhånd, veg- sa sør. Mannen hørte tålmodig på meg — Men det var de altså ikke alltid. Ornsider og brobygging, brakker og hus for arbeidere lenge — så kom det: «Ja — vi pleier nå knep vi synderne. Det var kuene — de og funksjonærer, verksteder, lagere, vann- å kalle det for nord og det for sør, men spiste dem. Apenbart en velkommen vari- forsyning og kloakk, provisoriske kraftsta- hvis overingeniøren vil kan vi forandre asjon i kostenl sjoner, kraftoverføringslinjer innenfor an- det.» Imøtekommenhet manglet det altså Noe tak over hodet måtte vi skynd- leggsområdet, telefonlinjer etc. ikke på! Men ellers så det ikke lystelig ut. somst skaffe oss. Ved hjelp av det vi kun- Hertil kommer valg og anskaffelse av Vi hadde knapp tid og her manglet veger, ne få av arbeidere på stedet — det var utstyr. Det omfatter ikke bare anleggsred- hus, elektrisitet — kort sagt alt. ikke mange og vant til anlegg var de ikke skap, men alt mulig fra spiseskjeer og sen- Karter hadde vi ikke og heller ikke — fikk vi midtsommers opp en kombinert getøy til gravemaskiner. Like nødvendig kunnskap om hvorledes fjellet egnet seg lager-, verksted-, og kontorbrakke. Det var for anleggsdriften alt sammen. Et anleggs- for tunneldrift. Planene var rent skisse- ikke rare greiene, men det var vår første lager blir etterhånden et ganske velassortert messige. Bygningsavdelingen, som senere bygning og litt av en begivenhet for oss. stormagasin. utarbeidet disse, var ennå ikke etablert. Ikke lenge etter hadde vi de første mann- Og endelig det første og viktigste av

Funksjonærboliger i Hagen. Stabbfossen kraftstasjon i mars 1950. Fossen er 40 m høy.

FOSSEKALLEN 21

For å skaffe elektrisk kratt til våre an- Funksjonærer leggsmaskiner bygde vi først ut en diesel- stasjon på 900 kW, slik at vi hadde litt å begynne med inntil vi kunne få vår vann- Pr. Arbeidere kraftstasjon Stabbfossen — på 3200 kW 1. juli antall Sum ferdig. Dieselstasjonen kom i drift på et- tersommeren 1949 og Stabbfossen henimot jul 1950. Samtidig ble høyspentlinjene Maskiningeniører MessebestyrerinneMaskinister Cal Bygn.ingeniørerElektroingeniørerStudieingeniører Bedriftssøster Sentralbord alt 40 km — som med en spenning på 20 000 volt fordeler kraften innenfor an- 1948 19 1 0 0 0 1 0 0 3 leggsområdet, bygd og samkjøring mellom 1949 205 3 1 0 0 10 2 1 18 dieselstasjonen og Stabbfossen etablert. 1950 474 1 3 1 1 0 12 7 4 31 1951 674 4 1 1 1 18 7 4 5 2 47 1952 839 2 4 1 1 1 27 8 4 1 5 2 58 Den «egentlige» anleggsdrift — hoved- 1953 847 2 4 1 1 1 32 9 4 1 4 3 64 anlegg. 1954 770 2 3 1 1 1 30 7 3 4 3 58 Ved inngangen til 1951 var vi altså kommet så langt at den egentlige anleggsdrift I vinterhalvårene kunne begynne for alvor. Før det, ble imid- Ukelønnet midlertidig hjelp ikke medtatt 1952, 1953 og 1954 lertid i februar 1950 Undervannstunnelen henimot 1000 mann (U-) og Adkomsttunnelen (A,), som går i fall 1 : 10 ned til kraftstasjonen, påbegynt alt, ansettelse av funksjonærer og en grunn- Men verre var det likevel å skaffe øvete ved hjelp av kraft fra dieselstasjonen. stamme av øvete baser og arbeidere. baser og arbeidere i de første år. Disse Begge disse tunneler hastet det sær- måtte fortrinsvis fås sørfra. Nordpå var Hva utstyr og anleggsmaskineri angår var lig å komme i gang med. A-tunnelen for det ikke særlig mange, og de som var, sto i Røssåga både gunstig og ugunstig stilt. Gun- å slippe til nede i kraftstasjonsområdet og gode jobber. Det ble imidlertid ytterst få stig for så vidt som man• ikke hadde noe U-tunnelen fordi den var lengste tunnel- sørfra som kom. Resultatet var at man utstyr i det hele tatt og således slapp å dra seksjon, idet den, som terrenget er, bare måtte lære opp uøvete folk. Det vil si de på slitt og foreldet maskineri. Ugunstig kunne drives fra ett innslag. fordi man hadde lite å hjelpe seg med måtte i stor utstrekning ta seg til det selv. Tilløpstunnelen (T-) derimot, som går den første tiden og det var vanskelig å Vi hadde få arbeidere som kunne virke oppe i åssiden kunne angripes gjennom skaffe noe brukbart i en fart. Valutasitua- som instruktører. Det gikk imidlertid for- fire relativt korte tverrslag med innbyrdes sjonen var temmelig stram, særlig hva dol- ba usende fort, og etter et par ar kunne avstand 3, 1.4 og 3 km. Tre av tverrslagene lar angikk. Likedan var ikke produksjonen vare tunnelarbeidere konkurrere med hvem er 250 m lange og det øverste (nr. 1), nær og utvalget av anleggsmaskiner kommet som helst i sitt fag. inntaksdammen, 100 m. Tverrslagene som opp på fredsnivå, og da det etter en tid ble Senhøstes 1949 begynte vi med tre skifts ble drevet med 50 m2's profil, av hen- tilfredsstillende og vi også fikk lettere ad- drift og har holdt på med dette siden. syn til det store maskineri vi skulle ha gang til dollar, kom Koreakonflikten som Maksimal arbeidsstyrke med henimot inn og for å lette utkjøringen av masser voldte nye restriksjoner og forsinkelse i 1000 mann hadde vi i vinterhalvårene 1952, 53 og 54. Orn somrene noe mindre. Fol- fra tunnelen, var framme ved T-tunnelen leveringene. Men etter hvert kom jo red- kene ble mer «urolige» av seg da. Tabellen henholdsvis i mars (nr. 4), august (nr. 2 skapene og mesteparten var bra saker, fig. 1, gir en pekepinn om hvorledes ar- og 1) og september 1951 (nr. 3). Fjellet som anlegget har vært godt tjent med. beidsstyrken og funksjonærer økte etter var dårlig i 3 så det måtte atskillig sik- Det som var vår store plage var følelsen hvert. ringsarbeider til her. av tidsnød. Tiden var knapp. De mest sentrale anleggsbninger — Ved Røssåga representerer tunnelene og Funksjonærene kom også litt etter litt. omkring et hundretall — var i alt vesent- hallene i fjell (se skjema fig 2), den stør- Problemet var — særlig hva det tekniske lig ferdig ved utgangen av 1949. De som lå ste del av anleggsarbeidene både hva tid og personale angår — at vi som rent statsan- mer avsides fulgte etter i 1950 og 51 etter penger angår. Det er medgått 1.3 mill, kg legg lønnsmessig ikke kunne konkurrere hvert som vi fikk våre veger fram. Til- dynamitt, boret over 2000 km borhull og med private og statlige aksjeselskaper om sammen ble det ca. 40 km veger å bygge. tatt ut vel 1 million m3 fast fjell. Stor- de erfarne folk. Av de funksjonærer som Mesteparten av disse var ferdig i begyn- tunnelene alene representerer omkring 90 skal lede arbeidene for en stor dels ved- nelsen av 1951, og for en stor del konstru- prosent av alle sprengningsarbeider. Det kommende også ligger under arbeiderne i ert så de kunne tåle tung trafikk og store har ikke tidligere vært drevet store tun- lønn gjør ikke forholdet lettere. laster. neler på den måten i Norge, så det kan

/il.5". /9.fi /91:2. /9,9 ilerff 1.47derva.vh- s4 ~ 7 2,7 4.5'rna 77/76Artu."7 ,74t 65.-9 6,-67/7, 44, - 7y,k-k.s.,/4t` nii-maryt. 0.3. I 77-ykk4/ai-z`22" JA:›159.7,9,7ry øøøøøø •• •q0".e0 >77.5 el ze hve/v,f 6-.. 00 3 Ata.s./ns'al M mED M• •••• IED • e••••1••••

6ke/Y.57‘63, 22 "'" .7-ra/C7Jai /./snnser//7.

Mil•••

22 FOSSEKALLI: N (Ovenfra og nedover):

Vegen er bygd ali.gget for 100 tonns last. Her går 70. Kasteskrape i .V•

Tverrslag Parti frg:::':-#44WZW#teknjYte.

Ltd~nmsk j fordeUnglxzsseng foregår ved hjelp av kranbom montert på grave- maskin. Stasjonen i mars 19.54,, nesten ferdigsprengt. Høydes:::2; i topp 17 m ffi og største leng4...-"W"rn. I forgrunnen et hjørne av grauemaskin med en arbeider.

Reguleringsdammen på Tustervatn.

være av interesse i korte trekk å folge en nådd med forholdsvis korte salver (2.30 arbeidsrunde. m). Samlet borlengde for en salve ca. 300 Borebukken, som er et tre etasjers 12 m. Borhullene pakkes med dynamitt i en tonn sålstillas på hjul, forsynt med opp- dybde av /32 ti 3/4 av hullets dybde. Det legg for trykkluft og annet utstyr, kjøres anvendes elektriske tennere. Vi har brukt fram til stuffen ved hjelp av bulldozer eller sekundtennere hvor tenningsintervallet dumptor. Løse steiner i taket renskes med. mellom på hverandre følgende nummer er Bormannskapene, 12-14 mann, fordeles omkring 0.8 sekunder, senere halvsekund- på sålen og de tre etasjer. De borer etter tennere og på slutten millisekundtennere fastsatt borskjema, tilsammen 100-130 med tenningsintervall 25 tusendels sekund. hull. Det anvendes lette bormaskiner med Tennerne er anbrakt i slik nummerordning en slaghastighet på 2000 slag i minuttet, at de først åpner et parti — en kile — i hardmetallbor og vannspyling i borhullene. midten av stuffen og så går tennerne rundt Bormaskinen holdes plass og presses inn og utenfor denne i bestemt rekkefølge. mot hullet ved hjelp av knematere (trykk- Borbukken trekkes tilbake i sikker av- luftsylindere). En mann betjener en stand fra stuffen og salven tennes. Ven- maskin. Ved særlig gunstige forhold kan tilasjonsviftene settes i gang og trykker en av og til klare to. Salvedybden har vari- (eller suger) dynamittgassen vekk fra ert, men den storste ukeinndrift ble opp- stuffen.

f:()tiFICAT.T FN 23 mens sprengningen og sikringen av hvelvet foregikk på toppen. Fra topphvelv til bunn er det 28 m, så det var høyde nok. Etterat hvelvet og bunntunnelen var ferdig ble så det mellom- liggende parti — mellomskiven — sprengt ned. Montasje og innstøpning sugerør begynte utpå våren 1954, mens ennå sprengning i stasjonen foregikk. Apparatfløyen, et åtte etasjers betong«hus» i enden av stasjonen, var påbegynt tidligere. I juni var sprengningsarbeidene ferdig og betong- og montasjearbeider kunne ta til for alvor. I begynnelsen av juli 1954 ble spiraltrommen til turbin 1 satt på plass og montasjen påbegynt. Trykksjaktene, 400 m lange og kabelsjakten 280 m lang, er p. g. a. den knåppe tiden delvis drevet ovenfra. Hvis de skulle vært drevet nedenfra måtte vi hatt lengre byggetid. Ved inntaket på Fallfoss tok damarbeidene til i slutten av Hvelvdam på Fallfoss. 1952 etterat omløpstunnelen var ferdig, slik at damstedet kunne

Etter et kvarters tid er det såpass klart at bulldozeren kan slippe til og skyve sammen stein som er kastet for langt ut. Etter denne følger gravemaskinen som drives elektrisk, og opp- lasting og utkjøring begynner. Gravemaskinskuffen tar ca. 1 m3 stein i jafset og dumptorene 4 m3 i lasset. Hvert tredje minutt kjører en full-lastet dumptor ut. Den veier 14 tonn. Lasten er fordelt slik at når en løser ut en hake, tipper lastekassen fram og tømmes av seg selv. Dumptorene går på gummihjul. Et dekk koster 6000 kroner, så det er ikke småtteri å operere med. Dette er i korthet hovedtrekkene i en omgang. Vårt mål var å få ut en salve i skiftet. Dette oppnådde man også mot slutten. Det ga en ukeinndrift på 30-35 m, tilsvarende 2-2500 m3 fast fjell pr. uke pr. stuff, og en ytelse pr. mann og time på vel 1 m3 fast fjell. Til å begynne med var ukeinndriften meget beskjeden, 5-10 m. Etter hvert som folkene fikk øvelse la de på, og i 1952 nådde

Transformatorhall. Høyde 18 m, bredde 13 m og lengde 120 m. Sprengning og støpearbeider pågår.

tørrlegges. Det ble først bygd en fangdam av stein som stenger elveløpet og bak denne en hvelvdam av betong, ferdig i november 1953, som med en liten nåledam på toppen hever vannstanden til kote 244, tilstrekkelig til fire maskiner. Ved Straumen som forbinder Røssvann og Tustervann var Stabbfosskraften framme sommeren 1951. I Straumen ble det gravd og sprengt en 800 m lang senkningskanal, slik at vannene danner et sammenhengende reguleringsmagasin på 200 km2 (Norges nest største sjø). Massene i kanalen ble tatt opp med elektrisk drevet skrapespill. I august 1951 var anleggsvegen bygd fram til Tustervann hvor reguleringsdammen ligger. Før det var fangdammene satt opp og kanal for tappeløp delvis sprengt. Sprengning for damfot tok til om høsten 1951 og neste høst ble endel av den 15 m høye Trykks jakt II , 400 m lang, ferdigsprengt. de sine toppresultater med 45 m i U-tunnelen ved en kjøre- lengde på to kilometer og nær 50 m i Tilløpstunnelens seksjon 4 med noe kortere kjørelengde. De forskjellige stuffer konkur- rerte om rekordene, ikke bare tjente de penger, men det gikk også sport i det. I januar 1952 var A-tunnel kommet ned til området for hallene (200 m under overflaten), og vi kunne begynne å sprenge ut hvelvet i kraftstasjonen. Fjellet viste seg å være dårlig, så en måtte gå forsiktig fram. Taket ble stykke for stykke boltet fast og stemplet opp med tømmer. For å sikre hvelvet ble det ved hjelp av betongkanon støpt betonghvelv i direkte kontakt med fjellet. Samtidig ble A-tunnel ført videre til transformatorhall som ble utsprengt parallelt med stasjonen (30 m fra denne). En avgrening fra A-tunnel ble ført ned til bunnen av stasjonen, slik at vi kunne angripe stasjonen med en tunnel i bunnen, Spira/trommen til 50 000 HK turbin kjøres på plass i stasjonen.

24 FOSSEKALLEN dam i østre lop stopt. Lukene ble montert våren 1953 og luke- seksjonen stopt om sommeren samme år. Vestre del av dammen er besluttet utført som fyllingsdam og ført opp i fulj hoyde. Tetningsarbeidene i bunnen foregår nå og fjellet som er temmelig dårlig og utett blir injisert for å få et tett sjikt ned i grunnen. Det foregående sier ikke stort om selve anleggslivet. Dette er vel heller ikke som i «forna da'r» — sterkt mekanisert som det er blitt og med høyt opprevet tempo. Men noe kan jo minne om det: En lørdagskveld møtte Hans — en av våre eldste arbeidere — min kone på vegen. Hans, som var sterkt forfrisket og temmelig svingte galant sin hatt og tilbø å følge damen hjem. Hun mente hun klarte seg nok, men Hans mente nei. — D'er bescht je føller'ei, schjønneru. D,ekke bra du går aleine når det er så mye fulle folk ute og vaser. Funksjonærfest («sluskefest») på rnessa. Hun hadde ikke sett andre enn ham, men måtte jo ta imot tilbudet da. Med megen møye fikk hun støttet ham opp bakkene til huset, hvoretter Hans høytidelig tok adjø, synlig tilfreds over å ha brakt henne velberget hjem. Kavaler til det siste! Forholdet på arbeidsplassen har vært godt. Når man vet hvor- Som nevnt tidligere begynte vi tre skifts drift utpå høsten ledes motstridende interesser kan gjøre seg gjeldende på et 1949. Siden har arbeidene gått døgnet rundt. Det er blitt mange anlegg, bør det nevnes at det ikke har forekommet noen alvorlig drøye arbeidsdager men noe avkopling og underholdning konflikt her. utenfor arbeidet har det også vært. I Samfunnshuset, som ble Jeg vil til slutt gjerne framheve funksjonærenes og arbeidernes ferdig sommeren 1952, er det nå regelmessig kino og av og til innsats. titen deres friske vilje til å gå på, hadde det ikke vært teater. På funksjonærmessen har det vært flere minneverdige mulig å nå dit hvor vi står i dag. Vel har arbeiderne tjent gode fester. Se bildet fra siste «sluskefest» der. penger i de senere år, men så har de også gjennomført arbeidene Det er imidlertid synd at Statens kraftanlegg ikke har adgang — ofte vanskelige og ikke farefrie — på en måte som avtvinger til å innby funksjonærer og arbeidere som sine gjester til kranse- respekt. Funksjonærene, så vel tekniske som merkantile, har lagsfest når milepeler i arbeidet gir anledning til det. Slike ikke spart seg, men helhjertet gått inn for jobben. Og det de sammenkomster, selv i beskjedne former, gir livet på anlegget kanskje manglet av erfaring den første tiden, er mer enn opp- ekstra farge, samtidig som det øker følelsen av samhold. Også veid av ungdommelig pågangsmot og vilje til godt og hyggelig det er hyggelig. samarbeid.

Til alle som har sendt inn artikler og bilder ADGANG FORBUDT Fort. fra side 20 til dette nummeret av Fossekallen! Hvis nåværende instruks ikke tillater det, bor den endres slik at vi kan male skilter Vi har litt vondt for å takke hjer- dette nummer av bladet. Til vår slik: telig og ubetinget. Fra vårt synspunkt unnskyldning kan vi bare si, at det må utgivelsen av Fossekallen være ikke er så rent enkelt å vite på for- den aller viktigste oppgaven som hånd hvor mange en skal henvende TR. RØSSÅGA etaten har. Og det lar seg ikke nekte seg til og hvor hardt en skal gå på at det likevel har vært en stri og for å få stoff nok. KRAFTVERK drøy jobb å få samlet inn stoffet. For ordens skyld vil vi si fra om Men Dere har vel en annen me- at vi ikke foretok noen kvalitetsvur- ning om •hva som må gjøres først. dering da vi valte ut stoffet til dette Dessuten er det kanskje ikke å nummeret. Vi har hittil ikke mot- Man må ha en fast, godkjent rute man vente at Dere skal komme løpende tatt en eneste artikkel som ikke fyl- følger ved omvisningen, og det er for hver om kapp med stoff som Dere ikke ler kravene for offentliggjørelse. dag bestemt hvem som skal ta seg av får betaling for. Avgjørendefor utvelgelsenhar vært denne. Jeg er sikker på at betjeningen vil Under disse omstendigheter er vi hensynet til at det bør være et visst ha glede av den avveksling som følger kommet til at Dere tross forsinkel- forhold mellom lett og tungt, mel- med besøkene. Driftsledelsen slipper sta- sene bør ha takk for hjelpen, og at lom fag og reportasje. dig mas om lov til besøk, og de må, slik takken bør være både hjertelig og Vår takk gjelder derfor like mye som det nå er, sikkert ofte gjøre noe halvt ubetinget. de bidragsyterne som ikke finnes i ulovlig når de lar enkelte få se kraft- Tusen (det er såmenn ikke lite) innholdsfortegnelsen,som dem som stasjonen. takk1 finnes der. De førstnevnte har gitt Hva sier våre driftsfolk om dette spørs- I vår iver for å samle inn stoff er oss den behagelige bevissthet om at målet bortsett fra å vise til bestemmelser vi kommet i skade for å henvende vi er langt på veg med stoffet til som måtte vært til hinder for forslaget? oss til flere enn nødvendig. Mange neste nummer. I grunnen bør vel de bidragsytere som like til det siste ha en ekstra takk, siden det viser ALT DET ANDRE STOFFET har vært gjenstand for hardhendt seg at all masing har vært overflødig som Fossekallenpleier å bringe, står pågang fra vår side er blitt forbau- når det gjelder dem. over denne gang — til ære for Røs- set over ikke å finne sitt bidrag i Redaktøren. saga kraftverk.