648 Røssåga 12 Reinåga (Durmålsbekken).Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE (1990-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR 1552 REINAGA OG 155.AZ DURMALSBEKKEN 648 RøSSAGA 12 Reinåga DurmAls:va~tn:e!t-'Db ISBN 82-7243-809-7 T-801 FORORD Siktemålet med Samlet plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Prosjekter med best kraftverksøkonomi og som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser skal komme først i konsesjonsbehandlingskøen. Denne vassdragsrapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland - miljøvernavde lingen som en del av Samlet plan-arbeidet i fylket. Samlet plan er lagt fram for Stortinget gjennom St. meld. nr. 63 (1984/85) "Om Samlet plan for vassdrag- og St. meld. nr. 53 (1986-87) "Om Samlet plan for vassdraq". I Samlet plan plasseres prosjektene i 3 kategorier: Kategori I Etter St.meld. nr. 53 (1986-87) omfatter denne kategorien prosjekter på i alt 11 TWh (gruppe 1-5) som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energi dekningen i årene framover. Kategori Il Omfatter prosjekter på tilsammen 7 TWh (gruppe 6-8) som kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål. Prosjektene kan ikke konsesjonsbehandles nå. Kategori III Omfatter prosjekter som basert på tekniske løsninger som hittil er vurdert, ikke ansees aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris (gruppe 9-15). Prosjektet som behandles er nytt og er tidligere ikke omtalt i Samlet plan. Det beskrives en utbygging av Reinåga og Durmålsbekken i 2 alternativer med kraftverk ved Kattuglehola i Røssådalen eller ved Skredsletta i Leirskardalen. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifi sering av prosjektområdets verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeider Steinar Pettersen. Sivilarbeider Geir Ludvigsen har tekstbehandlet deler av vassdragsrapporten. Vassdragsforvalter Arne Hamarsland har gjennomgått og kommentert rapporten. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på sine fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet plan. En stortingsmelding om Samlet plan vil bli utarbeidet i siste halvdel av 1991. Det legges opp til stortingsbehandling våren 1992 samtidig med at Verneplan IV for vassdrag legges frem for Stortinget. INNHOLD Side 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1 1.1.1 Beliggenhet 1 1.1.2 Geologi 1 1.1.3 Klima og hydrologiske forhold 1 1.1.4 Vegetasjon 2 1.1.5 AreaJfordeling 2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 2 1.2.1 Befolkning, bosetning og kommunikasjon 2 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 3 1.2.3 Kommunale ressurser 3 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 4 2.1 Naturvern 4 2.2 Friluftsliv 5 2.3 Vilt og jakt 7 2.4 Fisk og fiske 8 2.5 Vannforsyning 8 2.6 Vern mot forurensning 9 2.7 Kulturminnevern 9 2.8 Jord- og skogbruk 9 2.9 Reindrift 10 2.10 Flom- og erosjonssikring 10 2.11 Transport 11 3. UTBYGGINGSPLANER I REINAGA OG DURMALSBEKKEN 3.1 Dagens situasjon i vassdragene 12 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene 12 3.3A Utbyggingsplan alt. A 12 3.3B Utbyggingsplan alt. B 15 3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget 17 3.5 Kompenserende tiltak 18 3.6 Grunnlaglforutsetninger 18 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Virkninger på naturmiljøet 33 4.0.1 .. Arealkonsekvenser 33 4.0.2 Hydrologiske endringer 33 4.0.3 Konsekvenser for vanntemperatur og isforhold 33 4.1 Naturvern 34 4.2 Friluftsliv 35 4.3 Vilt og jakt 35 4.4 Fisk og fiske 36 4.5 Vannforsyning 36 4.6 Vern mot forurensning 36 4.7 Kulturminnevern 37 4.8 Jord- og skogbruk 37 4.9 Reindrift 38 4.10 Flom- og erosjonssikring 38 4.11 Transport 38 4.12 Regional økonomi 38 Side 5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 39 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 39 6 KILDER 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet Prosjektområdet ligger i Hemnes kommune, Nordland, like sørøst for tettstedet Korgen. Både Reinåga og Durmålsbekken, som har et nedbørfelt på hhv. 9,4 og 9,5 km", tilhører Røssågas nedbørfelt. De to nedbørfeltene grenser mot hveran dre. Reinåga har direkte utløp i Røssåga, mens Durrnålsbekken har utløp i Leirelva. 1.1,2 Geologi Berggrunnsgeologi Berggrunnen i prosjektområdet er dominert av glimmerskifer av antatt senprekam brisk - kambrosilurisk alder. På sørvestsiden av Durrnålsvatnet fins et felt med kalkspatmarmor av samme alder. Et parti med granitt og granodioritt, av kala donsk - senprekambrisk alder, strekker seg fra Bryggfjellet og nordvestover mot Middagsvatnet. Kvartærgeologi Avrundede fjell, dalfører med U-profil samt botner vitner om nedisingen avom rådet under siste istid. I Røssåga-dalføret og Leirskarddalen, samt på fjellet, fins en god del kvartære løsmasser. Geomorfologi - Storformer De aller fleste toppene i området når høyere enn 800 m O.h. Den høyeste er Stordalshaugen (985 m o.h.), som tilhører Bryggfjellet og ligger i søndre del av prosjektområdet. Prosjektområdet utgjør ytre del av et fjellområde som strekker seg som en tunge i nordvestlig retning fra Okstind-massivet. Øvre deler består av et platålignende fjellområde med slake terrengformasjoner, som avgrenses av bratte fjellsider ned mot Leirskarddalen i nord og øst, og Røssågas dalføre i vest. Landskapet i området er storkupert. 1.1,3 Klima og hydrologiske forhold Området har innlandsklima med maritim påvirkning: ved vest-sørvestlige vind retninger er den maritime påvirkningen sterk. Temperaturen om vinteren kommer ned i ca. -25°C i sjeldne tilfelle lavere. Maksimumstemperaturen om sommeren kan komme opp i ca. 30°C. Gjennomsnittlig årsnedbør er omlag 1500 mm. 2 Ved Reinågas utløp er spesifikt avløp 39,4 I/s/km , mens midlere årsavløp er 0,37 m3/s. Tilsvarende tall for Durrnålsbekken er 48,4 I/s/km2 og 0,46 m3/s. Allerede ved middels kulde er det isproduksjon, vesentlig som sarr, i Leirelva nedenfor samløpet med Durrnålsbekken. Ved sterk kulde er det helt islagt. Nedenfor samløpet med Leirelva er Røssåga stort sett islagt under middels eller sterkere kulde. Mellom samløpet med Reinåga og Korgen er Røssåga stort sett islagt hele vinteren. 2 1.1 4 Vegetasjon Berggrunnen er dominert av glimmerskifer - en bergart som forvitrer relativt lett og gir gode vekstbetingelser for plantelivet. Kalkspatmarmor fins på sørvestsiden av Durmålsvatnet. Flerårige snøfonner begrenser imidlertid omfanget av vegeta sjon som kan nyttiggjøre seg den kalkholdige berggrunnen. Skoggrensen i prosjektområdet varierer mellom 550 og 600 m O.h. Det er bare små forekomster av bart fjell i området. I liene fins tildels frodig og høgstaudepreget skogsvegetasjon. Gran, dels i blanding med bjørk, er dominerende treslag. Langs nedre deler av elvene fore kommer en del gråor. Gras-, lynq-, mose- og lav-vegetasjon er vanlig i fjellområdene. De få myrpartl ene som fins er som regel sigevannspåvirkede grasmyrer. Ellers forekommer spredt buskvegetasjon i form av vierkratt og noe dvergbjørk. Artsutvalget er ordinært, såvel i lavereliggende som i høyereliggende deler av området. i c i ,5 Areaifordeling for de gardsbrukene som blir berørt: Fulldyrka og overflatedyrka mark: 1680 daa Dyrkbar mark: (500 daa) Barskog: 9000 daa Lauvskog: 1500 daa Sum anslått areal: 12180 daa 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1,2,1 Befolkning, bosetning og kommunikasjon Anleggsvirksomheten vil foregå i Hemnes kommune. Denne sammen med Rana og Vefsn kommuner utgjør dagpendlingsområdet, heretter benevnt som regionen. Tabell 1.1 Utvikling av folketallet fra 1946 til 1990 og framskriving av folkemengden (1995-2010) etter alt. K185 (SSB 1986). Ar Hemnes Rana Vefsn Regionen 1946 4471 10372 9057 23901 1970 5136 26150 13321 44607 1980 5005 25824 13237 44066 1988 4870 24891 13196 42957 1990 4830 24675 13314 42819 .... .. ... ..... ..... ..... 1995 4889 24237 13349 42475 2000 4835 23767 13382 41984 2010 4698 22541 13207 40146 3 Folketallet i regionen gikk i perioden 1980-90 ned med 2,8 %. Framskrivingen av folketallet på grunnlag av antall innbyggere pr. 1/1-85, antyder en fortsatt reduk sjon fram til år 2010. Kommunikasjoner og avstander Adkomsten til utbyggingsområdet er god. Veger avgrenser prosjektområdet både mot nord og vest. Fra Reinågas utløp i Røssåga er det 2 km til Korgen som er kommunesenteret i Hemnes. Avstanden fra Durrnålsbekkens utløp i Leirelva er ca. 6 km. Det er ca. 5 mil fra Korgen til Mosjøen og 4 mil til Mo i Rana. 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring i 1980 og 1970 (i parentes). Over 500 Vår. Prosent i næringsgrupper Primær Bergv. Bygg Vareh. Tran- Off./pr. Kommune Totalt næring Indust Anl. m.m. sport tjeneste Hemnes 1796 13 29 13 8 8 27 (1859) (22) (21) (18) (8) (9) (19) Vefsn 5518 7 28 11 14 8 31 (5276) (11) (29) (10) (12) (10) (25) Rana 10206 3 43 8 12 7 27 (9998) (7) (44) (9) (11) (8 ) (18) Det var 927 registrerte arbeidsledige i regionen i 1989 (gjennomsnitt over året). Tilsvarende tall for 1988 var 846. Primærnæringene Hemnes har den største prosentvise andelen av sysselsatte i primærnæringene, Sysselsettingen i disse næringene har gått tilbake fra 1970 til 1980 i hele regionen. Hemnes har den største prosentvise reduksjonen. Bergverk, industri, bygg og anleggsvirksomhet Disse næringene utgjorde 42 % av sysselsettingen i Hemnes kommune i 1980. Alle tre kommunene har en betydelig sysselsetting innenfor disse næringene. I regionen finnes det samlet en rekke bedrifter som en ev. utbygging vil kunne dra nytte av. Dette gjelder transport, levering av sand, grus, pukk og tømmerproduk ter samt entreprenørvirksomhet. 1.2.3 Kommunale ressurser Regionen er et folkerikt område med et godt utbygd servicetilbud. Det ventes ikke at en ev.