SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

NORDLAND FYLKE

(1990-PROSJEKTER)

VASSDRAGSRAPPORT FOR 1552 REINAGA OG 155.AZ DURMALSBEKKEN

648 RøSSAGA

12 Reinåga

DurmAls:va~tn:e!t-'Db

ISBN 82-7243-809-7 T-801 FORORD

Siktemålet med Samlet plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Prosjekter med best kraftverksøkonomi og som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser skal komme først i konsesjonsbehandlingskøen.

Denne vassdragsrapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland - miljøvernavde­ lingen som en del av Samlet plan-arbeidet i fylket.

Samlet plan er lagt fram for Stortinget gjennom St. meld. nr. 63 (1984/85) "Om Samlet plan for vassdrag- og St. meld. nr. 53 (1986-87) "Om Samlet plan for vassdraq".

I Samlet plan plasseres prosjektene i 3 kategorier:

Kategori I Etter St.meld. nr. 53 (1986-87) omfatter denne kategorien prosjekter på i alt 11 TWh (gruppe 1-5) som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energi­ dekningen i årene framover.

Kategori Il Omfatter prosjekter på tilsammen 7 TWh (gruppe 6-8) som kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål. Prosjektene kan ikke konsesjonsbehandles nå.

Kategori III Omfatter prosjekter som basert på tekniske løsninger som hittil er vurdert, ikke ansees aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris (gruppe 9-15).

Prosjektet som behandles er nytt og er tidligere ikke omtalt i Samlet plan. Det beskrives en utbygging av Reinåga og Durmålsbekken i 2 alternativer med kraftverk ved Kattuglehola i Røssådalen eller ved Skredsletta i Leirskardalen.

Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifi­ sering av prosjektområdets verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeider Steinar Pettersen. Sivilarbeider Geir Ludvigsen har tekstbehandlet deler av vassdragsrapporten. Vassdragsforvalter Arne Hamarsland har gjennomgått og kommentert rapporten. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på sine fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6.

Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet plan. En stortingsmelding om Samlet plan vil bli utarbeidet i siste halvdel av 1991. Det legges opp til stortingsbehandling våren 1992 samtidig med at Verneplan IV for vassdrag legges frem for Stortinget. INNHOLD Side 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1 1.1.1 Beliggenhet 1 1.1.2 Geologi 1 1.1.3 Klima og hydrologiske forhold 1 1.1.4 Vegetasjon 2 1.1.5 AreaJfordeling 2

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 2 1.2.1 Befolkning, bosetning og kommunikasjon 2 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 3 1.2.3 Kommunale ressurser 3

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 4 2.1 Naturvern 4 2.2 Friluftsliv 5 2.3 Vilt og jakt 7 2.4 Fisk og fiske 8 2.5 Vannforsyning 8 2.6 Vern mot forurensning 9 2.7 Kulturminnevern 9 2.8 Jord- og skogbruk 9 2.9 Reindrift 10 2.10 Flom- og erosjonssikring 10 2.11 Transport 11

3. UTBYGGINGSPLANER I REINAGA OG DURMALSBEKKEN 3.1 Dagens situasjon i vassdragene 12 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene 12 3.3A Utbyggingsplan alt. A 12 3.3B Utbyggingsplan alt. B 15 3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget 17 3.5 Kompenserende tiltak 18 3.6 Grunnlaglforutsetninger 18

4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Virkninger på naturmiljøet 33 4.0.1 .. Arealkonsekvenser 33 4.0.2 Hydrologiske endringer 33 4.0.3 Konsekvenser for vanntemperatur og isforhold 33

4.1 Naturvern 34 4.2 Friluftsliv 35 4.3 Vilt og jakt 35 4.4 Fisk og fiske 36 4.5 Vannforsyning 36 4.6 Vern mot forurensning 36 4.7 Kulturminnevern 37 4.8 Jord- og skogbruk 37 4.9 Reindrift 38 4.10 Flom- og erosjonssikring 38 4.11 Transport 38 4.12 Regional økonomi 38 Side

5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 39 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 39

6 KILDER 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1.1 Naturgrunnlag

1.1.1 Beliggenhet

Prosjektområdet ligger i Hemnes kommune, Nordland, like sørøst for tettstedet Korgen. Både Reinåga og Durmålsbekken, som har et nedbørfelt på hhv. 9,4 og 9,5 km", tilhører Røssågas nedbørfelt. De to nedbørfeltene grenser mot hveran­ dre. Reinåga har direkte utløp i Røssåga, mens Durrnålsbekken har utløp i Leirelva.

1.1,2 Geologi

Berggrunnsgeologi

Berggrunnen i prosjektområdet er dominert av glimmerskifer av antatt senprekam­ brisk - kambrosilurisk alder. På sørvestsiden av Durrnålsvatnet fins et felt med kalkspatmarmor av samme alder. Et parti med granitt og granodioritt, av kala­ donsk - senprekambrisk alder, strekker seg fra Bryggfjellet og nordvestover mot Middagsvatnet.

Kvartærgeologi

Avrundede fjell, dalfører med U-profil samt botner vitner om nedisingen avom­ rådet under siste istid. I Røssåga-dalføret og Leirskarddalen, samt på fjellet, fins en god del kvartære løsmasser.

Geomorfologi - Storformer

De aller fleste toppene i området når høyere enn 800 m O.h. Den høyeste er Stordalshaugen (985 m o.h.), som tilhører Bryggfjellet og ligger i søndre del av prosjektområdet.

Prosjektområdet utgjør ytre del av et fjellområde som strekker seg som en tunge i nordvestlig retning fra Okstind-massivet. Øvre deler består av et platålignende fjellområde med slake terrengformasjoner, som avgrenses av bratte fjellsider ned mot Leirskarddalen i nord og øst, og Røssågas dalføre i vest. Landskapet i området er storkupert.

1.1,3 Klima og hydrologiske forhold

Området har innlandsklima med maritim påvirkning: ved vest-sørvestlige vind­ retninger er den maritime påvirkningen sterk. Temperaturen om vinteren kommer ned i ca. -25°C i sjeldne tilfelle lavere. Maksimumstemperaturen om sommeren kan komme opp i ca. 30°C. Gjennomsnittlig årsnedbør er omlag 1500 mm.

2 Ved Reinågas utløp er spesifikt avløp 39,4 I/s/km , mens midlere årsavløp er 0,37 m3/s. Tilsvarende tall for Durrnålsbekken er 48,4 I/s/km2 og 0,46 m3/s.

Allerede ved middels kulde er det isproduksjon, vesentlig som sarr, i Leirelva nedenfor samløpet med Durrnålsbekken. Ved sterk kulde er det helt islagt. Nedenfor samløpet med Leirelva er Røssåga stort sett islagt under middels eller sterkere kulde. Mellom samløpet med Reinåga og Korgen er Røssåga stort sett islagt hele vinteren. 2

1.1 4 Vegetasjon

Berggrunnen er dominert av glimmerskifer - en bergart som forvitrer relativt lett og gir gode vekstbetingelser for plantelivet. Kalkspatmarmor fins på sørvestsiden av Durmålsvatnet. Flerårige snøfonner begrenser imidlertid omfanget av vegeta­ sjon som kan nyttiggjøre seg den kalkholdige berggrunnen.

Skoggrensen i prosjektområdet varierer mellom 550 og 600 m O.h. Det er bare små forekomster av bart fjell i området.

I liene fins tildels frodig og høgstaudepreget skogsvegetasjon. Gran, dels i blanding med bjørk, er dominerende treslag. Langs nedre deler av elvene fore­ kommer en del gråor.

Gras-, lynq-, mose- og lav-vegetasjon er vanlig i fjellområdene. De få myrpartl­ ene som fins er som regel sigevannspåvirkede grasmyrer. Ellers forekommer spredt buskvegetasjon i form av vierkratt og noe dvergbjørk. Artsutvalget er ordinært, såvel i lavereliggende som i høyereliggende deler av området.

i c i ,5 Areaifordeling

for de gardsbrukene som blir berørt:

Fulldyrka og overflatedyrka mark: 1680 daa Dyrkbar mark: (500 daa) Barskog: 9000 daa Lauvskog: 1500 daa

Sum anslått areal: 12180 daa

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

1,2,1 Befolkning, bosetning og kommunikasjon

Anleggsvirksomheten vil foregå i Hemnes kommune. Denne sammen med Rana og Vefsn kommuner utgjør dagpendlingsområdet, heretter benevnt som regionen.

Tabell 1.1 Utvikling av folketallet fra 1946 til 1990 og framskriving av folkemengden (1995-2010) etter alt. K185 (SSB 1986).

Ar Hemnes Rana Vefsn Regionen

1946 4471 10372 9057 23901 1970 5136 26150 13321 44607 1980 5005 25824 13237 44066 1988 4870 24891 13196 42957 1990 4830 24675 13314 42819 ...... 1995 4889 24237 13349 42475 2000 4835 23767 13382 41984 2010 4698 22541 13207 40146 3

Folketallet i regionen gikk i perioden 1980-90 ned med 2,8 %. Framskrivingen av folketallet på grunnlag av antall innbyggere pr. 1/1-85, antyder en fortsatt reduk­ sjon fram til år 2010.

Kommunikasjoner og avstander

Adkomsten til utbyggingsområdet er god. Veger avgrenser prosjektområdet både mot nord og vest. Fra Reinågas utløp i Røssåga er det 2 km til Korgen som er kommunesenteret i Hemnes. Avstanden fra Durrnålsbekkens utløp i Leirelva er ca. 6 km. Det er ca. 5 mil fra Korgen til Mosjøen og 4 mil til Mo i Rana.

1.2.2 Næringsliv og sysselsetting

Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring i 1980 og 1970 (i parentes). Over 500 Vår.

Prosent i næringsgrupper

Primær Bergv. Bygg Vareh. Tran- Off./pr. Kommune Totalt næring Indust Anl. m.m. sport tjeneste Hemnes 1796 13 29 13 8 8 27 (1859) (22) (21) (18) (8) (9) (19) Vefsn 5518 7 28 11 14 8 31 (5276) (11) (29) (10) (12) (10) (25) Rana 10206 3 43 8 12 7 27 (9998) (7) (44) (9) (11) (8 ) (18)

Det var 927 registrerte arbeidsledige i regionen i 1989 (gjennomsnitt over året). Tilsvarende tall for 1988 var 846.

Primærnæringene

Hemnes har den største prosentvise andelen av sysselsatte i primærnæringene, Sysselsettingen i disse næringene har gått tilbake fra 1970 til 1980 i hele regionen. Hemnes har den største prosentvise reduksjonen.

Bergverk, industri, bygg og anleggsvirksomhet

Disse næringene utgjorde 42 % av sysselsettingen i Hemnes kommune i 1980. Alle tre kommunene har en betydelig sysselsetting innenfor disse næringene.

I regionen finnes det samlet en rekke bedrifter som en ev. utbygging vil kunne dra nytte av. Dette gjelder transport, levering av sand, grus, pukk og tømmerproduk­ ter samt entreprenørvirksomhet.

1.2.3 Kommunale ressurser

Regionen er et folkerikt område med et godt utbygd servicetilbud. Det ventes ikke at en ev. utbygging vil medføre behov for utvidelse av dette tilbudet. 4

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2,0 Bruk av isen

Lokalbefolkningen utøver noe isfiske på vatnene.

2.1 Naturvern

Områdets egenart

Prosjektområdets lavereliggende deler tilhører naturgeografisk region 34b: -Bar­ og fjellbjørkeskogsområdet nord for Dovre til Vest-Jåmtland, underregion Rana­ området-o Fjellområdene tilhører naturgeografisk region 36a: Nordlands, Troms og lapplands høgfjellsregion, underregion Børgefjell og lågfjellsområdene i vestre Lappland".

Berggrunnen er dominert av glimmerskifer, med innslag av kalkspatmarmor ved Durmålsvatnet og granitt og granodioritt på Bryggfjellet.

ijelluflidde SOrti står i forbindelse med Okstind-rnassivet. Avrundede fjelltopper, dalfører med U-profil og botner vitner om breerosjon. Bunnen av Røssågas dalføre, samt Leirskarddalen, er oppfylt med kvartære løsmasser. Løsmassefore­ komstene strekker seg et stykke opp dalsidene og berører således nedre deler av Reinåga og Durmålsbekken. I de bratte partiene ved Reinåga ligger store steinblokker. I fjellområdene fins store løsmassedekte partier, bestående både av forvitrings- og morenemateriale. Materialstørreisen varierer fra sandig grus til svære flyttblokker. Ved foten av Durrnålshaugens vestside ligger betydelige mengder skredmateriale. Bart fjell er det lite av i området.

Skoggrensen i Reinågas nedbørfelt ligger ved ca. 600 m O.h. .Gran er domineren­ de treslag, med innslag av bjørk, rogn, .selje. og gråar. Sistnevnte art er hoved­ sakelig utbredt langs nedre deler av elva. Granskogen er noe hogstpåvirket. Skogbunnen er mosedekt og feltsjiktet er dominert av skrubbær, blåbær og tyttebær. Ellers forekommer småbregnevegetasjon og lågurtvegetasjon med bl.a. .Ii.nrula, harerug, olavsstake og hvitveis. Kildevegetasjon, med bl.a. gulsildre, forekommer i fuktige og våte drag, særlig i tilknytning til elva. Et stykke opp i den bratte lia er granskogen tildels grov, storvokst og høgstaudepreget med arter som tyrihjelm, turt og skogstorkenebb. Storbregnevegetasjon forekommer også. Granskogen avløses av et forholdvis smalt belte med bjørk opp mot skoggrensen. Undervegetasjonen i bjørkeskogen består for en stor del av krekling, med innslag av blåbær, tepperot, skogstjerne, fleltljQl, enghumleblom, einer og vier. I fuktige drag fins soleiehov, tettegras, øyentrøst og svarttopp. Forekomster av mjødurt og ballblom gjør at bjørkeskogen stedvis er høgstaudepreget.

Skoggrensen i Durmålsbekkens nedbørfelt går ved ca. 550 m O.h. I nedre deler vokser blandingsskog av gran og bjørk, med innslag aven del selje og noe rogn.

Gråor omkranser Durmålsbekken nær utløpet i Leirelva og vokser ellers spredt i området. Nederst bærer vegetasjonen preg av kulturpåvirkning: høymole, matsyre, hvitkløver og grasvegetasjon med bl.a. sølvbunke forekommer vanlig. Artsutvalget forøvrig er ganske likt det en finner i Reinågas nedbørfelt. Også her forekommer høgstaude- og storbregnevegetasjon. I øvre deler avløses blandingsskogen av ren bjørkeskog av blåbær-skrubbær-typen. På åpne partier dominerer krekling. 5

Ellers fins blokkebær, engsoleie, fjellfiol, marimjelle, webær, skogstorkenebb, ijellsmelle, harerug, tepperot, tettegras, ijellmarikåpe, skogstjerne, dvergbjørk og vierkratt.

Skogsområdene ved Reinåga og Durmålsbekken har et ordinært artsutvalg.

Også i fjellområdene er artsutvalget ordinært. Her fins store partier med tørre, løsmassedekte rabber dominert av gras-, Iyng-, mose- og lav-vegetasjon. De vanligste lyngartene er krekling og blåbær. Ellers forekommer bl.a. fjellsmelle, fjellmarikåpe, fjellfiol, rypebær, fjelijamne og tepperot. Ved Reinåvatnet fins en del berglendte partier med blåklokke og rosenrot. På nordsiden av vatnet er for­ holdsvis store arealer dekt med vierkratt. Buskvegetasjonen i området forøvrig er i hovedsak begrenset til spredte forekomster av vier og dvergbjørk. Det er bare små arealer med myr i området. De myrene som fins er hovedsakelig fattige til middels rike, sigevannspåvirkede grasmyrer med innslag av starr. En stor del av sigevannet er smeltevann; snøen ligger forholdsvis lenge i området, noe som også gir grunnlag for utpreget snøleievegetasjon med bl.a. musøre. Det fore­ kommer også fattige torvmyrer dominert av bjønnskjegg og torwl.I. Sistnevnte myrtype er vanligst vest i området. øst for Middagsvatnet fins beitepåvirkede grassletter med lågurtvegetasjon. Vierkratt og gras- og urtevegetasjon, som delvis dekker partiene med steinur, gir vestsiden av Durrnålshaugen et spesielt frodig og grønt utseende.

Verneverdige og interessante områder og forekomster

Det er ikke registrert verneverdige eller spesielt interessante områder eller fore­ komster.

Referanseområder

Nedbørfeltene er små og det er ikke registert verneverdige eller spesielt inter­ essante forekomster. Reinåga og Durmålsbekken er sidevassdrag til Røssåga, som er utbygd til kraftformål. Referanseverdien vurderes som liten. De høyerelig­ gende deler av prosjektområdet kan imidlertid ha en viss verdi sett i forhold til at det utgjør en del av et større sammenhengende og lite berørt fjellområde som strekker seg fra Okstindan.

Vurdering av vassdraget i videre sammenheng

Prosjektområdet har isolert sett liten typeverdi; nedbørfeltene til Reinåga og Durmålsbekken har en beskjeden størrelse. Hovedvassdraget - Røssåga - er regulert.

2,2 Friluftsliv

Områdets egnethet for friluftsliv

De øvre deler av prosjektområdet har landskapskvaliteter med opplevelsesverdi.

Durmålsbekken er den største av et stort antall bekker i de bratte fjellskråningene på sørsiden av Leirskarddalen. Over en strekning på drøyt 1 km har den et fall på ca. 500 m og går i fosser og kraftige stryk, tildels i gjel, nedover mot dalbunnen. Et stykke ovenfor skoggrensen flater terrenget ut. Reinåga har et lignende løp, men renner rolig over en ganske lang strekning før samløpet med Røssåga. Reinåga er et fremtredende landskapselement i dalsiden. 6

De øvre deler av prosjektområdet er et fjellområde med slakt terreng. uten dramatiske høydeforskjeller - fjellene er kolleformede. Landskapet er åpent med vegetasjonskledte flater og høydedrag. Det er bare beskjedne forekomster av bart fjell i området. Store, spredte steinblokker og flerårige snøfonner selter silt preg på landskapet.

Durmålsbekken har silt utspring i Durmålsvatnet (800 m o.h.). Herfra er det fri utsikt til vestre del av Okstindan og Okstindbreen i sørøst. Ca. 500 m nord for Durmålsvatnet ligger en stor slelte. Her mottar Durmålsbekken tilløp fra Mid­ dagsvatnet. som ligger på vestsiden av sletta. Durmålsbekken slynger seg rolig over denne. og omgis av beitepregede grasvoller på begge sider. Delte området har stor landskapsestetisk verdi. Reinåvatnet ligger like sørvest for Middagsvatnet. Et lite eid adskiller disse og danner samtidig nedbørfeltsgrensen mellom Durmåls• bekken ogReinåga .~~~~~~~ ~~~~~~-

Fra Reinåm6im og Kaltuglehola i Røssåga-dalføret går det stier opp til Reinå• vatnet. Fra Holmsletta og Skredslelta i Leirskarddalen går det stier opp til Mid­ dagsvatnet. Hemnes Turistforening har merket opp en turistløype som går fra Sjøforsen, ca. en km sør for Korgen, og passerer på nordsiden av Middagsvatnet vg Durmåtsvatnet, Stien iøfef in:,.n Lii Ckslinu- ug Lelrbotn-ornrådet, hvor turist­ foreningen har flere hytter. Felles for alle stiene er at de går i bralt og tungt terreng det første stykket. Når en først er kommet opp på fjellet er terrenget imidlertid meget lelt å gå i, enten en går på ski eller til fots.

Sportsfiske og småviltjakt er egnede friluftsaktiviteter i fjellområdet. I skogsom­ rådene fins en del blåbær og tyttebær, samt lilt molte.

De høyereliggende deler av prosjektområdet er lite berørt av tekniske inngrep. Det er fire hytter rundt Reinåvatnet, tre hytter med naust ved østenden av Mid­ dagsvatnet. samt to hytter ved sørenden av Durmålsvatnet. Middagsvatnet og Durmålsvatnet var for mange år siden regulert omlag 1 m i forbindelse med et privat kraftverk. Med unntak av små rester av demningene og muligens også utydelige merker langs vannkanten, er det ingen spor elter delte inngrepet idag.

Det drives noe jordbruk i nedre del av nedbørfeltene til Reinåga og Durmåls• bekken. Granskogen ved Reinåga er noe hogstpåvirket. Riksvei 806 går langs de nederste delene av elva. En kommunal vei krysser Durmålsbekken like før utløpet i Leirelva. Fra Kaltuglehola ved Reinåga og Skredslelta ved Durmålsbekken, går det kjerrevei et stykke opp i lia. Kjerreveiene danner utgangspunktet for stiene til hhv. Reinåvatnet og Middagsvatnet.

Bruk av området idag

Det er hovedsakelig hytte- og grunneieme som utøver friluftsliv i området. De viktigste friluftsaktivitetene er fiske, jakt og folturer. Med unntak av at Hemnes Turistforening arrangerer fellesturer et par ganger i året er turistløypa lite brukt.

Vurdering

Nedbørfeltene til Reinåga og Durmålsbekken har begrenset verdi for friluftslivet. Hemnes kommune har en rekke altemative områder for de friluftsaktiviteter som utøves i prosjektområdet. En kan trekke frem regionalt viktige områder som Vesterfjellet, Korgfjellet og Leirbotn - Okstind-området. 7

2,3 Vilt og jakt

Skogsområdene ved Reinåga og Durmålsbekken utgjør et sammenhengende viltområde. .Elg har tilhold her gjennom hele året. Rødrev forekommer vanlig.

Jerv og gaupe opptrer som streifdyr i fjellområdene. og kommer sannsynligvis fra Okstind-området. Det fins dessuten bare i området.

Det er bestander av .Iiryp.e og fjellrype i området. Storfugl og orrfugl har tilhold i skogsliene.

Fjellvåk hekker år om annet i fjellet. Kongeørn observeres ofte. men det er ikke gjort hekkefunn. Hønsehauk og trolig også perleugle hekker i skogsområdene. Spurvehauk observeres fra tid til annen.

I Middagsvatnet er det flere ganger observert storlom. Det foreligger imidlertid ikke dokumentasjon på at arten hekker.

Den sparsomt utbredte arten fjelljQ hekker i området. Den har hatt tilhold på samme lokalitet i årevis.

En god del fiskemåker har tilhold ved Middagsvatnet og Durmålsvatnet og hekker etter alt å dømme ved disse vatnene. Andre arter som sannsynligvis hekker i fjellet er b.e.ilo. rødstilk, ravn. ringtrost. steinskvett og heipiplerke.

Storspove hekker sannsynligvis i tilknytning til dyrket mark i nedre del av Dur­ målsbekkens nedbørfelt. De nedre deler av prosjektområdet synes forøvrig å ha en middels arts- og tallrik spurvefuglfauna, med et ordinært artsutvalg.

Representativitet

De høyereliggende deler av prosjektområdet kan ha en viss verdi som del av et større sammenhengende og lite berørt fjellområde. Isolert sett har det en liten typeverdi.

Referanseverdi

Jfr. representativitet.

Produksjonsverdi

Skogsområdene har en viss produksjonsverdi.

Bruksverdi

Det drives en del elgjakt i skogsområdene. Prosjektområdet omfattes av to elgvald. Det drives dessuten litt småviltjakt i området (lirype, fjellrype og hare). Hele området ligger på privat grunn. Det selges ikke jaktkort. Det er først og fremst grunneierne som utøver jakt i området. Bruksverdien mht. jakt vurderes som middels. 8

2.4 Fisk og fiske

Området generelt

Reinåvatnet og Middagsvatnet har tette bestander av ~ og tynne bestander av ørret. Et nokså intenst garnfiske har medført at størrelsen på fisken har tatt seg opp de siste årene. Idag er det mulig å få kilosfisk i vatnene. Røya er av meget god kvalitet og kjøttfargen er rød. Kvaliteten på ørret er ikke fullt så god. Dur­ målsvatnet er overbefolket av småfallen røye. Fisken er av dårlig kvalitet og er tildels infisert av måse-/fiskandmakk. I Durrnålsbekken fins det noe ørret i de rolige partiene på sletta øst for Middagsvatnet. De øvrige deler av Durmåls• bekken, samt Reinåga, har et lite produksjonspotensial for fisk og har derfor mindre interesse i denne sammenheng.

Vatnene har klart vann, er middels dype og har bunn bestående av sand, grus og småstein. Det er ikke registrert vannvegetasjon.

Representativitet

Røye og ørret er representative arter for et fJeiiområde som dette o Vassdragene

Referanseverdi

Jfr. representativitet.

Produksjonsverdi

De opplysninger som foreligger om garnfiske i Reinåvatnet og Middagsvatnet, tyder på at disse vatnene har en middels produksjon av røye. Durrnålsvatnet har trolig noenlunde det samme produksjonspotensialet som disse. Dagens tilstand i vatnet tilsier imidlertid at dette ikke er fullt utnyttet.

Bruksverdi

Det er i hovedsak hytte- og grunneierne som fisker i området. Om sommeren fiskes det en god del med garn i Reinåvatnet og Middagsvatnet. Utpå vårparten drives det noe isfiske. Det fiskes lite i Durrnålsvatnet og ubetydelig i Durrnåls• bekken. Hele området ligger på privat grunn. Det selges ikke fiskekort.

2.5 vannforsyning

Bruksverdi

Et privat vannverk, som forsyner befolkningen på Reinåmoen, utnytter Reinåga som vannkilde. Det er ca. 10 abonnenter tilknyttet vannverket.

Durrnålsbekken er vannkilde for en husstand på sørsiden av Leirelva.

Alternative vannforsyningskilder

Det er uvisst hvorvidt det finnes alternative naturlige vannkilder som kan tilfreds­ stille vannforsyningsbehovet for husstandene som har Reinåga som vannkilde. 9

2.6 Vern mot forurensning

Husstandene i de nedre delene av Reinågas og Durmålsbekkens nedlagsfelt er ikke tilknyttet kommunalt avløpsnett, men har enkeltanlegg for avløp. Standarden på disse er ikke kjent. Det drives noe landbruksvirksomhet i disse områdene, og en kan påregne noe arealavrenning til de berørte elvestrekningene før utløp til Røssåga og Leirelva. Resipientinteressene antas å være størst i nedre del av Reinåga.

2.7 Kulturminnevern

Området generelt

I nærliggende fjelltrakter er det funnet tallrike spor etter fangstfolk fra hele steinal­ deren. Området ligger mellom to hovedferdselsveier mellom kyst og innland i steinalderen. Her vil kunne finnes boplasser som kan knyttes til denne ferdselen.

Området er gammelt samisk bruksområde, og her kan finnes minner fra veide­ tilpasningens tid. Først og fremst vil en kunne finne spor etter samisk reindrift. I mellomkrigstida var området rundt Middagsvatnet, Reinåvatnet og Durmålsvatnet sommerbeite- og kalvingsområde samt høstbeite for reindriftsgrupper med vinter­ beite på Hemneshalvøya eller i fjellet sør for området. Området her er klart av­ grenset og terrenget godt egnet med kalvingsplasser omkring vannene og i små• dalene. Reindriftsfamiliene bodde deler av året i Bryggfjelldalen.

Den første gårdsbosetningen i Leirskarddalen og Bryggfjelldalen ble tatt opp på 1600-tallet. På Reinåmoen er det kjent bosetning fra tidlig 1700-tall. Det finnes gammel bebyggelse på Reinåmoen-gårdene og Kåtamoen ved Reinåga, og på Storenget ved Durmålsbekken og flere andre gårder i nærheten.

Vurdering

Området har typiske kulturminner i hovedsak knyttet til samisk reindrift og norsk gårdsbebyggelse. Kulturminner og kulturlandskap har kulturhistoriske verdier i lokal sammenheng.

2.8 Jord- og skogbruk

Gårdsbruk som blir berørt er:

Reinåmoen, 6 bruk, ca. 530 da dyrka, fordelt med ca. 430 da på 3 bruk med kombinasjon ku/sauehold, ca. 40 da på 1 bruk med sauehold, ca. 60 da på 2 bruk som er ute av drift, hvorav ca. 30 da på det ene bruket leies bort til annet bruk med sauehold.

Holmslett, 1 bruk, ca. 200 da dyrka, sauehold.

Bryggfjell, 3 bruk, ca. 230 da dyrka, fordelt med ca. 100 da på 1 bruk med kombinasjon ku/sauehold, ca. 94 da på 1 bruk med sauehold og ca. 35 da på 1 bruk som er ute av drift, og arealet leies bort til annet bruk med sauehold.

Skredsletta, 2 bruk, ca. 160 da. dyrka, sauehold. 10

Fjelldal, 3 bruk, ca. 450 da dyrka, fordelt med ca. 375 da på 2 bruk med kombi­ nasjon ku/sauehold og ca. 85 da på 1 bruk med sauehold.

Trettbakken, 2 bruk, ca. 200 da dyrka, fordelt med ca. 90 da på 1 bruk med kombinasjon ku/sauehold og ca. 110 da på 1 bruk med sauehold.

Finnbakken, 2 bruk, ca. 100 da dyrka. Begge brukene er uta av drift. Det ene med ca. 60 da høstes av annet bruk med sauehold, og det andre med ca. 40 da høstes av annet bruk med kombinasjon ku/sauehold.

Det forekommer endring av løp og mindre utglidninger nært bekkeløpet i nedre del av Reinåga. Forøvrig er det ingen problemer med flomskader/neddemming av dyrket og dyrkbar mark, verken i Reinåga eller Durrnålsbekken, eller at slike arealer vil får dårligere vanntilgang som følge av planlagte reguleringer.

Nedre del av Reinåga nyttes i gunstige isperioder som transportvei for skogsvirke. I tidligere tider ble Reinåga også nyttet til fløtning av ved, og også tømmer, men dette er uaktuelt i dag.

Både Reinåga og Durmåisbekken har betydning som siøigierde for husdyr"

2,9 Reindrift

Området ligger i Røssåga reinbeitedistrikt. Det er et viktig høst-vinterland som særlig benyttes i snøfattige år.

2,1O Elom- og erosjonssikring

Alternativ A

På strekningen fra kraftstasjonstomta til utløpet i Røssåga er Reinåga sterkt meandrert. Målt rettlinjet langs RV 806 er strekningen ca. 2,5 km lang. Reell lengde er trolig nærmere 4 km. Den går gjennom skoggrunn. Ved Kattuglehola, Reinåmoen og Gårdsrnoen går den gjennom eller nær noe dyrka jord og beite (øk.kart. DS-187-5-1 og 2). Meandreringen indikerer at det har foregått sideero­ sjon. Det er ikke utført sikringstiltak for statsmidler på vassdragsbudsjettet, men undersøkelsesnr. "U3499 Reinåga ved Reinåmoen", som ikke kom til utførelse, bekrefter antakelsen om ustabilitet.

Fra Sjøforsen til utløpet går Røssåga gjennom områder preget av silt og leire. Langs elveskråningene finner en mange spor etter ras og utglidninger. Elvebred­ dene er over lange strekninger godt beskyttet av et titalls tildels lange forbyggin­ ger. Det foreligger forøvrig til behandling 10 søknader om nye forbygginger.

Det skal for fullstendighetens skyld bemerkes at problemene med å avlede en 1000 års flom i Røssåga, og å unngå økning av flomvannstanden i Røssvatnet, er sentrale i de vurderinger som for tiden pågår i Statkraft i spørsmålet om rehabili­ tering eller bygging av ny regulerings- og inntaksdam ved Tustervatnet. 11

Alternativ B

Det er utført ca. 15 forbygginger på vassdragsbudsjettet i Leirelva nedenfor utløpet av Durmålsbekken. Det foreligger forøvrig til behandling 6 søknader om sikringstiltak, alle i området Hjerpbakk.

2.11 Transport

Kapitlet utgår. 12

3. UTBYGGINGSPLANER I REINÅGA OG DURMALSBEKKEN I 648 RØSSÅGA-VASSDRAGET

3.~ Dagens situasjon i vassdragene

3.~.~ Generelt Begge sidevassdragene hører til Røssågas nedbørfelt og ligger rett nordvest for Korgen i Nordland fylke. Reinåga måler 9,4 km2 ved utløp-et i Røssåga og har en tilhørende vannføring på O 4 m3/s. Durmålsbekken måler 9,5 km~ før sammenløpet med Leirelva. Tilhørende vannføring er 0,5 m3/s. Vassdragene ligger i Hemnes kommune.

Det er ingen inngrep av betydning i noen av sidevassdrag­ ene som blir berørt av utbyggingen.

3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene

A B Sum installasjon, total MW 5,5 4 Sum installasjonsøkning MW 5,5 4 Sum produksjon, total GWh 22,5 ~8 Sum produksjonsøkning GWh 22,5 ~8 Sum utbyggingskostnad mill.kr 69 54

3.3A Utbyggingsplan alt. A Bilag 3.1A Oversiktstabell (etter utbygging) 3.2A Kostnader 3.3A Nedbørfelt. Avløp. Magasin 3.4A vU-skjema 3.5A Lengdesnitt vannveger 3.6A Oversiktskart

3.3.~A Beskrivelse av alternativet

Alternativet vil utnytte det ca 620 m høye fallet mellom Reinåvatnet og Reinåga (kote 75). Avløpet fra Durmålsvat• net og Middagsvatnet overføres til Reinåvatnet. Alle de tre nevnte vatna forutsettes regulert (for­ trinnsvis ved senkning) . 13

3.3.2A Magasin Før regulering Etter regulering Volum i mill.m3 Areal NV Areal HRV LRV Demn. Senk. Sum km2 kote km2 kote kote

Durmålsvatnet 0,7 803 0,8 803 800 O 2,1 2,1

Middagsvatnet 0,5 711 0,5 711 706 O 1,6 1,6

Reinåvatnet 0,2 700 0,2 701 697 0,1 0,3 0,4

Sum magasin 4,1

3.3.2.1A Eksisterende/endrede magasiner

Ingen.

3.3.2.2A Nye magasiner

Durmålsvatnet forutsettes regulert 3 m ved hjelp av senk­ ning. Det blir kun anordnet en luke i en liten kanal ved utløpet. Middagsvatnet forutsettes regulert 5 m ved hjelp av senk­ ning. Vannet tappes gjennom overføringstunnelen til Rein­ åvatnet. Reinåvatnet vil bli inntaksmagasin for kraftverket. Vat­ net forutsettes regulert 4 m, 1 m ved demning og 3 m ved senkning.

Pga. sparsom vegetasjon forventes ingen erosjon av be­ tydning.

3.3.3A Vannveger Fra - til Type Lengde Tverrsnitt m m2 Durmålsbekken - Middagsvatnet' kanal Middagsvatnet - Reinåvatnet boret tunnel 500 D=0,8 m

Inntak-bunn sjakt boret sjakt 560 D=O,8 m Bunn sjakt - topp rør spr.tunnel 550 8

Topp rør-stasjon rør 900 D=0,6 m

Forholdet mellom frittliggende rør, boret sjakt og sprengt tunnel kan bli endret ved en eventuell realise­ ring av prosjektet.

sp.3622.6 14

3.3.4A Kraftstasjoner Plassering i dagen Installasjon MW 5,5 Slukeevne m3/s 1,0 Turbintype pelton Antall 1

3.3.5A Veger Ingen nye veger forutsettes. Ved anlegget på fjellet anvendes helikopter.

3.3.6A Linjebygging

~nlAlTlT!':lin;Ar -----;1 ;7-----J--

'c:.="",,,,,,,,--,,== " ~=-=== ~ -o

J C'~ 1 ;~-7:i ;;::id'l~:l=<;idi"igc ~~i.J.>~9'·9'sliiJ.j6 v~.iu"ei.-'~ opp lia til påhugg er forutsatt.

3.3.6.2A Permanente linjer Eksisterende linjer benyttes.

3.3.6.3A Samband Eksisterende nett nyttes. For øvrig forutsettes trådløst samband.

3.3.7A Plassering av masser Bormasser fra Middagsvatnet-overføringen legges i vann ved påhugg, tilsammen ca 500 m3. Tunnelmasser fra sjakt/tunnel legges i tipp ved påhugg, tilsammen ca 11.000 m3.

sp.3622.6 15

3.3.8A Massetak, løsmasser og steinbrudd på grunn av beskjeden dambygging blir det ikke nevnever­ dige inngrep av ovennevnte.

3.3.9A Forhold til eksisterende anlegg

Ingen eksisterende anlegg blir berørt.

3.3B utbyggingsplan alt. B

3.3.1B Beskrivelse av alternativet

Alternativet vil utnytte det ca 645 m høye fallet mellom inntaket i Durmålsbekken og Leirelva (kote 60). Durmålsvatnet og Middagsvatnet forutsettes regulert ved senkning.

3.3.2B Magasin

Før regulering Etter regulering Volum i mill.m3 Areal NV Areal HRV LRV Demn. Senk. Sum km2 kote km2 kote kote

Durmålsvatnet 0,7 803 0,8 803 800 O 2,1 2,1

Middagsvatnet 0,5 711 0,5 711 706 O 1,6 1,6

Sum magasin 3,7

3.3.2.1B Eksisterende/endrede magasiner

Ingen.

3.3.2.2B Nye magasiner

Durmålsvatnet og Middagsvatnet forutsettes regulert som i alt. A. Reinåvatnet forblir uregulert.

3.3.3B Vannveger

Fra - til Type Lengde Tverrsnitt m m2

Inntak - stasjon frittliggende 1800 D=0,5 m rør

sp.3622.6 16

Det kan alternativt bores sjakt i fjellet i stedet for å nytte frittliggende rør.

Kraftstasjoner Plassering i dagen Installasjon MW 4,0 Slukeevne m3/s 0,8 Turbintype pelton Antall 1

3.3.5B Veger Ingen nye veger forutsettes. Ved anlegget på fjellet anvendes helikopter.

3.3.6.~B Anleggslinjer Anlegget koples til eksisterende linjer ved kraftstajons­ området.

3.3.6.2B Permanente linjer Eksisterende linjer benyttes.

3.3.6.3B Samband Eksisterende nett nyttes. For øvrig forutsettes trådløst samband.

3.3.7B Plassering av masser Ingen masser av betydning tas ut.

3.3.8B Massetak, løsmasser og steinbrudd på grunn av beskjeden dambygging blir det ikke nevnever­ dige inngrep av ovennevnte.

sp.3622.6 17

3.3.9B Forhold til eksisterende anlegg Ingen eksisterende anlegg blir berørt.

3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget Manøvrering av magasiner

Durmålsvatnet og Middagsvatnet tømmes til 1. mai og fyl­ les normalt opp i juli. Tappesesongen startert 1. okto­ ber. Reinåvatnet vil fungere som buffermagasin det meste av året.

3.4.2A Vannføring Bilag 3.7A Profil av vassdraget med angivelse av res­ tvannføring i prosent av midlere vannfø- ring før utbygging

Reinåga får redusert vannføring den 2,5 km lange strek­ ningen fra Reinåvatnet til kraftstasjonsområdet. Ca 20% av sommervannføringen og 1% av vintervannføringen opp­ rettholdes i snitt. De siste 2,5 km av Reinåga får øket vannføring mesteparten av året. 134% av samme vannføring og 386% av vintervannføringen opprettholdes. Durmålsbekken får redusert vannføring året rundt. Før sammenløpet med Leirelva opprettholdes 33% av sommervann­ føringen og 16% aV.vintervannføringen. Småflommer reduseres i begge vassdragene, mens storflom­ mer på fulle magasin forblir mer uendrede.

3.4.1B Manøvrering av magasiner Manøvreringen forutsettes å bli som i alt. A. Middags­ vatnet får imidlertid en noe seinere oppfylling.

3.4.2B Vannføring Bilag 3.7B Profil av vassdraget med angivelse av res­ tvannføring i prosent av midlere vannfø- ring før utbygging Durmålsbekken får redusert vannføring året rundt. Før sammenløpet med Leirelva opprettholdes 18% av sommervann­ føri~gen og 2% av vintervannføringen. Småflommer reduseres i begge vassdragene, mens storflom­ mer på fulle magasin forblir mer uendrede.

sp.3622.6 18

3.5A Kompenserende tiltak

3.5.1A,B Forutsatte tiltak Ingen konkrete tiltak er forutsatt.

Det er i kostnadsoverslaget avsatt 1,4 mill.kr til til­ tak/erstatninger i alt. A og 1,0 mill.kr i alt. B.

3.5.2A,B Mulige tiltak Ingen aktuelle tiltak peker seg ut i området.

3.6 Grunnlag/forutsetninger

Vannmerker: VM Lille Målvatnet

Loddinger/seismikk: Det er så vidt vites ikke utført sei­ smikk eller loddinger.

Beregningsmåte for produksjon: Kurver for relative tunnelover­ føringskapasiteter. Prisnivå: 01.01.1989

Trondheim, 06.12.90

Bp.3622.6 OVERSIKTSTABELL BILAG 3.~A

DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING

REINÅGA KRAFTVERK

i . TILLØPSDATA Nedbørfelt km2 ~~,2 Midlere tilløp mill.m3/GWh ~7,1/25,3 Magasin mill.m3/GWh 4,1/6,1

2. STASJONSDATA Midl.bto.fallhøyde m 620 Midl.energiekv. kWh/m3 1,48 Maks. slukeevne v/midl.fallhøyde m3/s 1,0 Maks.ytelse v/midl.fallhøyde MW 5,5 Brukstid timer 4100

3. PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon GWh 11,5 Sommerproduksjon GWh 11,0 Årlig produksjon GWh 22,5

4. UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid år 2 utbyggingskostnad/ verdi eksist.verk mill.kr 69, O utbyggingspris kr/kWh 3,07 Økonomiklasse 3/4

sp.3622.6 KOSTNADER PR 01.01.89 (7% rente i byggetiden) BILAG 3.2.A

KRAFTVERK mill.kr

1. Reguleringsanlegg 2,0

2. Overføringsanlegg 4,4

3. Driftsvannveger (inkl.trykksjakt) 21,0

4. Kraftstasjon (bygningsmessig) 4,5

5. Kraftstasjon (maskinelt og elektrotekn.) 15,5

6 Transportanlegg. Anleggskraft 0,6

.:=:-._--:.., ';:..=o,~ ;:;..- ~ _-c.. -~.--'- ,', '--;c~ "="'u'<'~c..= '.:;:::~'~ '.)

9. Uforutsett 4,8

10. Investeringsavgift 5,3

11. Planlegging. Administrasjon 4,7

12. Erstatninger. Tiltak. Ervervelse etc. 1,4

13. Finansieringsutgifter 4,6

Sum utbyggingskostnader 69,0

Utbyggingspris 3,07 kr/kWh, økonomiklasse 3/4.

Beregnet etter midlere årlig økt produksjon. Denne er beregnet som netto tilskudd for alle verk som berøres av utbyggingen.

sp.3622.6 NEDBØRFELT. AVLØP. MAGASIN BILAG 3.3A.

Nr Navn Areal Spes. Midl.avløp Magasin avløp km2 l/s.km2 m3/s mill.m3 mill.m3 % '. 1 Durmålbekken til inntak 4,6 53 0,25 7,9 2,1 27

2 Middagsvatnet 2,3 45 0,10 3,3 1,6 48

3 Reinåvatnet 4,3 45 0,19 6,1 0,4 6

4 Durmålsbekken rest ved utløp Leirelva 2,6 43 0,11 3,5 O O

5 Reinåga rest ved utløp Røssåga 5,1 35 0,18 5,6 OO

1,2,4 Dagens situasjon Durmålsbekken ved utløp Leirelva 9,5 48,4 0,46 14,7 OO

4 Etter utbygging samme sted 2,6 43 0,11 3,5 OO

3,5 Dagens situasjon Reinåga før utløp i Røssåga 9,4 39,4 0,37 11,7 OO

1-3,5 Etter utbygging samme sted 16,3 44 0,71 22,7 4,1 18

1-3 Reinåga kr. verk 11,2 47 0,53 17,1 4,1 24

Flomtap er ikke medregnet. OVERSIKTSTABELL BILAG 3.~B

DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING

DURMÅLSBEKKEN KRAFTVERK

i . TILLØPSDATA Nedbørfelt km2 8,7 Midlere tilløp mill.m3/GWh ~3,6/20,5 Magasin mill.m3/GWh 3,7/5,6 2. STASJONSDATA Midl.bto.fallhøyde m 645 Midl.energiekv. kWh/m3 ~,5~ Maks. slukeevne v/midl.fallhøyde m3/s 0,8 Maks.ytelse v/midl.fallhøyde MW 4 Brukstid timer 4500

Svnui~~:i."i?;L'c,i:i'uj'~;;j O~:l Årlig produksjon GWh ~8

4. UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid år 2 Utbyggingskostnad/ verdi eksist.verk mill.kr 54 Utbyggingspris kr/kWh 3,00 Økonomiklasse 3/4 KOSTNADER PR 0~.0~.89 (7% rente i byggetiden) BILAG 3.2.B

KRAFTVERK mill.kr

~. Reguleringsanlegg 2,0

2. Overføringsanlegg o

3. Driftsvannveger (inkl.trykksjakt) ~9,0

4. Kraftstasjon (bygningsmessig) 4,4

5. Kraftstasjon (maskinelt og elektrotekn.) ~2,2

6 Transportanlegg. Anleggskraft 0,4

7. Boliger. Verksteder. Adm.bygg. Lager etc. o

8. Terskler. Landskapspleie O,~

9. Uforutsett 3,9

~O. Investeringsavgift 4,2

~~. Planlegging. Administrasjon .3,8

~2. Erstatninger. Tiltak. Ervervelse etc. ~,O

~3. Finansieringsutgifter 3,0

Sum utbyggingskostnader 54,0

Utbyggingspris 3,0 kr/kWh, økonomiklasse 3/4.

Beregnet etter midlere årlig økt produksjon. Denne er beregnet som netto tilskudd for alle verk som berøres av utbyggingen. NEDBØRFELT. AVLØP. MAGASIN BILAG 3.3B.

Nr Navn Areal Spes. Midl.avløp Magasin avløp km2 1/s.km2 m3/s mill.m3 mill.m3 %

1 Durmålbekken til inntak 6,4 51 0,33 10,3 2,1 20

2 Middagsvatnet 2,3 45 0,10 3,3 1,6 48

3 Durmålsbekken rest ved utløp Leirelva 0,8 42 0,03 1,1 O O

1,2,3 Dagens situasjon Durmålsbekken ved utløp Leirelva 9,5 48,4 0,46 14,7 OO

3 Etter utbygging samme sted !0.8. 42 ,0.03. 1.1 O O

Flomtap er ikke medregnet. BILAG 3.4.A

REINÅGA ALT. A

DURMÅLSBEKKEN

1,6 3,3 MIDDAGSVATNET 2,4 4,9

0,4 6,1 REINÅVA TNET 0,6 9,0

5,5 17,1 5,5 ~,48 REINÅGA KR.V. 1,0 I 1,48

INST. MW­ VASSF. m3js BILAG 3.4.8

REINÅGA ALT. B

2,1 10,3 DURMÅLSVATNET 3,2 ~ ~ / ~~_I,I,)- \

INNTAK

3,7 13,6 4,0 DURMÅLSBEKKEN KR.V. 0,8

SUM AVlØP

INST. ""w vASSF. m3/s m.o.h, o MIDDAGSVATNET REINÅVATNET 648 REINAGA ALT. A 700 -~ J!~ H! - __ ------tBl:M}

600

500

400

300

200

. 100 o 1'------HM=LM= 1:1000

V;;~~r'------f- -.!! =QJ !.ID... ..1::2j; ~-- -7r 700 + EIN KANALVATNET ,.'" ,Y D=O,Bm L=500m m.o.h. R-~ -....Å - .

600

500

400

-c 300 l:I e« z w 200 Cl:: ~~--=II;;;;;;---=- = ~I o K~ALJA r 100 --- » Cl w o U'1 HM=LH= 1:1000 » .r O-O,am L=560m Jt F=anf L=550m jf O::;OL~m..L::900rn. .Lo BILAG 3.5.B

co t-= ...J« « 0«~ z UJ o:::

<:) <:) o.- .­ /I 1: ...J /I 1: :I: <:) <:) o <:) o .c O <:) O O O ei g Lf'\ '-3 ('ol E ~1"---~ - i , 1/14 ;j7~--- jt 1,ik: l /~_: j t. ',,<.-..., I:.r .>: _'o "(5)i

It

~ <, Eksisterende regulering ~ Planlagt regulering ~ ::= Uregulert -=---~ ~ ~ • • Eksis!. tunnel med kraftstasjon og inntak r' o---{] Planlagt tunnel med kraftstasjon og inntak e ";.- ~+. , , \\ . . Eksisterende linje \ -+-- ol- Planlagt linje CO 'C" r ~ Eksisterende veg » t Planlagt veg Cl ~ o 1 2 3 km W , ! I , , , 151,7/436,1 km 2/mill.m3 o-, ~ 1'> 1/

,~);( >\(~ 'i",.j '-~~ "/, I ______,',_ I '- \' (,--I /1"- ' '. - J.. 6~~8 RFINÅGA"...... ALT. B ~ Eksisterende regulering •ca Planlagt regulering '" ~ Uregulert "'-11 Eksis\. tunnel med kraftstasjon og inntak f 0--0{] Planlagt tunnel med kraftstasjon og inntak

-;--;- Eksisterende linje

J._-; -+--l- Planlagt linje .-r-. tn j Eksisterende veg r :t> Planlagt veg Cl o 1 2 3 km ---...., w ! , , , '- 151,7/4:36,1 km 2/mill,m 3 O' m.o.h.

1000 Middagsvatnet K 711

500 m.o.h. red.

vannf. I rEGulert- - vatn I 1000 16% sommer Durmålsvatnet 1% vinter K803

()1I,. o 11)~/Sb 500 'li ~.f.f~1) > Qj .!: C1I -'

O

.. I, "I.. --,___. I ------.1 __1...___ ------"-- -.li ----1 __ ------""' I _------.l • I _. __ •I I -, - y-- • -- I I I I • I' • I i • I i I 5 4. 3 2 1 O km økt vmtervannf. red. sommervannf. . 1_ reQulert---"atll ._.1_ _ __ I______redusert vannførmg l I .-- ---. ---'-:'8 % sommer 33 % sommer 1 % vinter 16% vinter m.o.h. tn r- :t> Cl Reinåvatnet w K700 -....J :t>

( -.Y~ e o(, [ Utlø kraftverk c I

I IIII I IIII I I III I I I II I IIII I I I l , I l l I I I III I I 7 6 5 4 3 2 o krr

uberørt av kraftutbygging I regulert vatn ,redusert vannføring I økt vannførinn meMeoarten av året I I I I I 100% 20% sommer 125 % sommer 1000/0 1% vinter ':17 A°l. vj"+,,c m.o.h.

1000 Midd

500 m.o.h. red. okt. ';ILygm 1000 Durmålsvatnet 100% årsbasis - -". K803 J '------_.----o '~i,ISbeIrL ~ 500 • 00 ro

'reI) 'iij

-J o '----l

'~,~-~. __., I I •._ L_., _.. I •"I, II I I II II I I I l I I II ,----.---- •___ o. o OI 5 4 3 2 km økt vintervannf.

J_ __ [gJJulert vatn - I red. sommervannf. _I redusert vannføring l --'- -. ,- -, 100% årsbasis '18% !;,(1U'11[',1' ]1]" 2% Hil n.o.h. co r » Cl Reinåvatnet \..U -.J K 700 co

~ c .~ v ~• ____ al

II I I III ,I' II I I III II I IIII I 7 6 5 4 2 o kil uberørt av kraftutbyggUrIl' 33

4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN

Dersom ikke annet fremgår av teksten, gjelder konfliktvurderingene begge de foreliggende alternativer.

4.0 Virkninger på naturmiijøet

4.0.1 Arealkonsekvenser

Med unntak av at Reinåvatnet blir oppdemmet 1 m ved gjennomføring av all A, vil vatnene bli regulert ved senkning. Topografien rundt Reinåvatnet tilsier at bare et ubetydelig areal vil bli neddemmet.

I all A blir Reinåga kraftverk liggende i dagen ved Kattuglehola. Fra midtveis i lia nedenfor Reinåvatnet vil det bli anlagt en ca. 900 m lang rørgate ned til kraftver­ ket. Det er forutsatt bygd en ca. 1 km lang anleggslinje fra kraftverksområdet og oppover i lia. Masser fra sjakt og overføringstunnel, tilsammen ca. 11.000 m", vil bli plassert ved påhugg, dvs. på vestsiden av hhv. Reinåvatnet og Middagsvatnet.

I all B blir Durrnålsbekken kraftverk plassert i dagen mellom Skredsletta og utløpet i Leirelva - et lite stykke opp i lia. Mellom inntaket nordøst for Middags­ vatnet og kraftstasjonen er det tenkt bygd en ca. 1800 m lang rørgate. Det kan alternativt bores sjakt i fjellet.

I begge alternativer vil anlegget bli tilkoblet eksisterende linjer ved kraftstasjonen. Det forutsettes ingen nye veier.

4.0.2 Hydrologiske endringer

Ved gjennomføring av alt. A vil LRV i Durrnålsvatnet og Middagsvatnet inntreffe omkring 1. mai. Magasinene vil normalt fylles opp i løpet av juli. Reinåvatnet vil det meste av året fungere som buffermagasin. Mellom Reinåvatnet og kraftverket vil Reinåga få redusert sommervannføringen med ca. 80 % og vintervannføringen med 99 %. Nedenfor kraftverket blir det en økning på hhv. 25 og 278 %. Durrnålsbekken vil før utløpet i Leirelva få en vannføringsreduksjon på hhv. 67 og 84 %.

I all B vil Middagsvatnet få en langsommere oppfylling. Durrnålsbekken vil få redusert sommer- og vintervannføringen med hhv. 82 og 98 %.

Begge alternativene vil redusere småflommer.

4,0,3 Konsekvenser for vanntemperatur og isforhold

Vanntemperatur

Med så små reguleringer som er planlagt i begge alternativer, regner en ikke med at disse vil influere på temperaturen i innsjøene.

I all A vil den sterke vannføringsreduksjonen i Reinåga mellom Reinåvatn og utløpet fra Reinåga kraftverk medføre at elvevannet reagerer raskere på varia­ sjoner i lufttemperaturen. Dette kan bety høyere maksimumstemperatur og lavere minimumstemperatur. Tilsvarende vil også gjelde for Durrnålsbekken nedenfor overføringspunktet. Nedenfor utløpet fra kraftstasjonen vil temperaturen om vinteren hele tiden ha noe overtemperatur, under tapping. I begynnelsen av tappeperioden kan overtemperaturen bli 1-3°C, mot slutten av perioden noen 34

tidels grader. Nedover mot samløpet' med Røssåga vil overtemperaturen bli stadig mindre, men noe vil sannsynligvis overføres til Røssåga.

Om sommeren vil driftsvannet fra Reinåga kraftverk kunne ha noe lavere tempe­ ratur enn naturlig elvevann. Hvor store awikene blir avhenger både av værfor• holdene og tappedypet.

For Durmålsbekken nedenfor inntaket til kraftstasjonen blir temperaturendringene ved alt. B som nevnt for alt. A.

I Leirelva, nedenfor utløpet fra kraftstasjonen, vil det bli noe overtemperatur om vinteren. Høyest temperatur blir det i begynnelsen av tappeperioden, kanskje 1-2°C. Om sommeren kan det bli noe lavere temperatur på driftsvannet enn på naturlig elvevann. Awikene bli imidlertid mindre enn for alt. A, da det ikke skal tappes fra dypet i et magasin; men tas inn vann fra bekkelnntak.

Isforhold

Under nedtappingen av magasinene vil det kunne bli sprekker i isen langs land, spesielt der strendene er bratte ogieiier sterkt kuperte,

åei av strekningen ned møtet meo Røssåga. uncer sterk kulde vil det nok bli noe is på den nederste delen. I mildere perioder kan det bli dårligere is på Røssåga et stykke nedover etter samløpet med Reinåga.

I Leirelva vil ved alt. B vil den første strekningen nedenfor utløpet fra kraftstasjo­ nen bli isfri. Nærmere samløpet med Røssåga vil det etterhvert dannes is, i alle fall i sterke kuldeperioder.

4.1 Naturvern

Verdiendring av vassdraget

De høyereliggende deler av prosjektområdet tilhører et fjellparti som strekker seg nordvestover fra Okstindan. Hele dette området er lite berørt av tekniske inngrep. En utbygging som skissert i alt. A og B vil bryte det uberørte preget. Prosjektom­ rådet har imidlertid en perifer beliggenhet i dette fjellpartiet. Det er dessuten ikke registrert verneverdige eller spesielt interessante områder og forekomster i prosjektområdet. Verdiendringen vurderes som liten mht. naturvern.

Konfliktområder

Ingen del av området utpeker seg som konfliktområde.

Positive effekter

Ingen.

Kompensasjonstiltak

Ingen. 35

4.2 Friluftsliv

Verdiendring

For begge alternativer vil den betydeligste verdiendringen skje gjennom reduksjon av estetiske opplevelsesverdier knyttet til prosjektområdet.

Reguleringshøydene som er forutsatt for Durmålsvatnet, Middagsvatnet og Reinå• vatnet i all A, vil resultere i reguleringssoner som vil forringe landskapsestetiske verdier. Reinåga kraftverk, den tørrlagte elva, rørgaten, plassering av masser fra sjakVtunnel i tipp ved påhugg, kanalisering av bekken fra Middagsvatnet til Durmålsbekken, samt den sterke vannføringsreduksjonen i sistnevnte, vil virke i samme retning. De nevnte vatnene vil dessuten få redusert verdi som fiskevatn.

All B vil innebære en mindre verdiendring enn alt. A, i og med at Reinåvatnet og Reinåga er holdt utenfor.

Konfliktområder

Middagsvatnet, Reinåvatnet og de omkringliggende områder, som brukes en del av hytteeierne, peker seg ut som konfliktområder.

Positive effekter

Ingen.

Kompensasjonstiltak

Ingen.

Konfliktvurdering

En utbygging vil redusere estetiske opplevelsesverdier og fiskemulighetene i prosjektområdet. Området har lokal verdi i friluftssammenheng. Konflikten mellom utbyggingsinteresser og friluftsinteresser vurderes som middels stor.

4,3 Vilt og jakt

Særskilt berørte områder

Utifra de opplysninger som foreligger har ikke de berørte områdene i fjellet spesiell verdi som viltbiotoper. Rørgaten i all A og B, hhv. ved Reinåga og Durmålsbekken, kan være til hinder for vilt som trekker i skogsområdene. En utbygging vil ikke medføre nevneverdige konsekvenser for utøvelsen av jakt.

Kompensasjonstiltak

Planering og utforming av terrenget ved en eventuell rørgate, kan redusere de ulempene all A og B kan medføre for trekkende vilt.

Verdiendring for området

En utbygging vil medføre bare en liten verdiendring mht. vilt og jakt. 36

4 4 Fisk og fiske

Konfliktområder

Utbygging etter all A vil pga. utvasking av strandsonen gi dårligere næringsfor• hold for fiskebestandene i Durmålsvatnet, Middagsvatnet og Reinåvatnet, som igjen vil gå på bekostning av fisket. Også gytemulighetene for ørret vil bli dårligere. I all B er Reinåvatnet holdt utenfor, og dette medfører mindre skade­ virkninger for fisk og fiske.

Kompensasjonstiltak

Ingen.

Verdiendring for området

Vatnenes bruksverdi, som her er den betydeligste, vil bli vesentlig redusert. I tillegg blir produksjonsverdien redusert.

Koniiiktgrad

4 5 vannforsyning

Endringer i vannkvalitet

Det er usikkert hvorvidt en gjennomføring av prosjektet vil få konsekvenser for vannkvaliteten i restvannføringen i Reinåga eller Durmålsbekken.

Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen

Alt. A vil i perioder med lite tilsig kunne gi problemer for vannforsyningen ved Reinåmoen. Ingen av alternativene vil medføre nevneverdige problemer i Leir­ skardalen.

Kompensasjonstiltak

Det kan være nødvendig å gjennomføre tiltak for å sikre vannforsyningsinter­ essene på Reinåmoen ved gjennomføring av alt. A. Det kan tenkes løsninger basert på slipp av vann fra Reinåvatnet, bruk av alternative naturlige vannkilder eller uttak av vann fra kraftverkets turbinledning.

4 6 vern mot forurensning

Konfliktene med resipientinteressene i Durrnåsbekken vurderes som svært små. Ved en ev. gjennomføring av alt. A vil vannføringen i Reinåga øke nedstrøms kraftverket. Dette vil normalt medføre en forbedring av elvas resipientegenskaper, men erosjon kan føre til utvasking av partikler og oppløsing av stoffer som vil følge elva til utløpet i Røssåga.

Det ventes ingen konsekvenser for Røssågas eller Leirelvas resipientegenskaper eller -interesser. 37

4,7 Kulturminnevern

Grunnlag for vurderingen

Området er ikke befart. Opplysninger er hentet fra arkiv og litteratur.

Konfliktområder

Regulering av Durmålsvatnet (- 3 m), Middagsvatnet (- 5 m) og Reinåvatnet (+ 1 mI- 3 m) samt kanal mellom Durrnålsvatnet og Middagsvatnet som skissert i all A vil kunne berøre kulturminner og vil forringe kulturlandskapet i et viktig gammelt kalvings- og sommerbeiteområde for samisk reindrift. Stasjon i dagen, rørgate, linje og tipp vil kunne ødelegge kulturminner. Endret vassføring i Reinåga og redusert vassføring i Durrnålsbekken vil kunne forringe kulturlandskapet.

Ved all B vil regulering av Durrnålsvatnet og Middagsvatnet ha konsekvenser som ved alt. A. Stasjon i dagen og rørgate vil kunne berøre kulturminner. Sterkt redusert vassføring i Durrnålsbekken vil forringe kulturlandskapet langs elva.

Verdiendring

Kulturhistoriske verdier blir redusert ved at kulturminner kan bli ødelagt og kulturlandskapet blir forringet.

Behov for videre undersøkelser

Det er behov for systematiske registreringer.

4,8 Jord- og skogbruk

Alternativ A

Planlagt permanent kraftlinje vil ikke legge beslag på produktiv skogsmark av betydning, men vil berøre beite og dyrka mark.

Den 800 m lange midlertidige kraftlinja opp til Reinåmolia vil gå gjennom skogs­ mark, men den behøver ikke bli til noen stor skade hvis traseen planlegges slik at den kommer gjennom gammel skog og/eller arelaer med helt unge plantinger. Det forutsettes da at linja tas ned igjen etter anleggsperioden.

Rørgata vil gå gjennom skogsmark og med en ryddingsbredde på 2-3 m legge beslag på 2-3 da skogsmark med middels bonitet i gjennomsnitt. Dette blir et forholdsvis beskjedent inngrep, men den kan bli til betydelig hindring for rasjonell skogsdrift, deriblant skogsvegbygging. Den kan også bli en hindring for beitende bufe. Dersom tunnel gjennom fjellet erstatter rørgatealternativet vil det i denne sammenheng være langt å foretrekke.

Nedenfor kraftstasjonen i Reinåga vil elva få øket vassføring, og sjøIgjerdevirk­ ninga vil dermed bli bedre på denne strekningen. Derimot vil det være risiko for større ustabilitet i bekkefar og dalsider på strekningen. Det kan bli behov for tiltak mot erosjon.

Med økt vintervassføring og nærhet til kraftstasjonen vil det neppe skje islegging på Reinåga nedenfor kraftstasjonen, og muligheten for framkjøring av trevirke på islagt bekkefar bli borte. Dette vil medføre behov for bygging av skogsveger. 38

Den reduserte sommervassføringa i Durmålsbekken og ovenfor Reinåga kraftverk kan føre til redusert eller bortfall av sjølgjerdevirkning for husdyr.

De 6 brukene og det ene bruket som tar sin vassforsyning fra henholdsvis Reinåga og Durmålsbekken kan få sin vassforsyning ødelagt.

Alternativ B

Utbygging av Durmålsbekken vil ha den samme virkninga som nevnt for dette området i alt. A. Brukene på Reinåmoen vil ikke bli berørt.

Permanent kraftlinje vil ikke legge beslag på skogsmark av betydning og/eller dyrka mark. Det er ikke behov for bygging av midlertidig kraftlinje i anleggsperio­ den.

Rørgaten vil over en strekning på 600 rn, legge beslag på ca. 2 da skogsmark av middels/høg bonitet. Dette vil medføre de samme hindringer og ulemper som beskrevet for alt. A. Tunnelløsning vil også for dette alternativet være å foretrekke.

Ved all A vil regulering og inntak av Reinåvatn og Middagsvatn kunne medføre stenging av flytteveier nedenfor utløpet av vannene. Alt. B vil ved en gjennomfø­ ring medføre betydelig mindre konsekvenser for reindrifta.

4.1O Elom- og erosjonssikring

Ved all A vil vassføringen i Reinåga nedenfor kraftstasjonen øke det meste av året, sommervassføringen med hele 25 %. Det er ikke urealistisk å regne med en betydelig økning av erosjonen på elvestrekningen. Regulanten må i tilfelle sørge for sikringstiltak. Den relative økning av vassføringen i Røssåga vil bli mindre, og vil få en marginal betydning for flo01- og erosjonsforholdene der. Vassføring og erosjonspåkjenning i Durmålsbekken, og i Leirelva nedenfor bekkeutløpet, vil bli redusert.

Ved all B vil midlere vassføring i Durmålsbekken bli redusert til 18 % ved utløpet i Leirelva om sommeren. Fra samme sted vil vintervassføringen i Leirelva bli noe økt som følge av magasinnedtapping. Virkningen på flom- og erosjonsforholdene Leirelva må antas å bli små, hvis ikke isforholdene skulle lage problemer.

4.11 Transport

Kapitlet utgår.

4,12 Regional økonomi

Det er ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløkonomiske virkninger for dette prosjektet. Generelt er slike vurderinger av kraftutbyggingsprosjekter beheftet med stor usikkerhet. Dette skyldes i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. 39

5. OPPSUMMERING

5,0 Kort beskrivelse av prosjektet

2 3/s. Reinågas nedbørfelt ved utløpet i Røssåga er 9,4 km , middelavløpet er 0,37 m Ved utløpet i Leirelva har Durmålsbekken et nedbørfelt på 9,5 km ,og et midde­ lavløp på 0,46 m3/s.

Alternativ A

Avløpet fra Durmålsvatnet og Middagsvatnet skal overføres fra Durmålsbekken til Reinåvatnet, og alle disse tre innsjøene skal reguleres. Durmålsvatnet senkes 3 m (HAV 803, LRV 800), Middagsvatnet senkes 5 m (HRV 711, LRV 706), og Reinå• vatnet heves 1 m og senkes 3 m (HRV 701, LRV 697). Samlet magasinvolum blir 4,1 mill rn",

Et fall på 620 m mellom Reinåvatn og Reinåga (kote 75) skal utnyttes i Reinåga kraftverk, som får en maskininstallasjon på 5,5 MW og en slukeevne på 1,0 m Is.

Årsproduksjonen er beregnet til 22,5 GWh, hvorav ca. halvparten bli vinterkraft. Nedbørfeltet til Reinåga kraftverk er 11,2 km", og midlere årsavløp er beregnet til 17,1 mill. m', eller 0,54 m3/s.

Alternativ B

Utbyggingen skal skje til Leirelva, og bare Durmålsvatn og Middagsvatn blir magasiner. Det blir de samme reguleringsgrenser som alt. A, men med et samlet magasinvolum på 3,7 mill. m", Durmålsbekken kraftverk skal utnytte et fall på 645 m mellom et inntak i Durmålsbekken og Leirelva (kote 60). Kraftstasjonen skal ha en maskininstallasjon på 4 MW, og en slukeevne på 0,8 m3/s. Årsproduksjonen er beregnet til 18 GWh med en vinterkraftandel på 50 %.

Nedbørfeltet til Durmålsbekken kraftverk blir 8,7 km", og midlere årsavløp er beregnet til 13,6 mill. rn", eller 0,43 m3/s.

5,1 Konsekyenser ved eventuell utbygging

Areal, hydrologiske forhold, vanntemperatur og isforhold

Det vil ved alt. A bli neddemmet små arealer ved Reinåvatnet. Alternativet med­ fører at det må bygges en 900 m lang rørgate ned mot kraftverket og ca. 1 km anleggslinje. Masser fra sjakt og overføringstunnel, tilsammen 11.000 m", vil bli plassert ved påhugg ved Reinåvatnet og Middagsvatnet. Ved all B vil det bli bygd en ca. 1800 m lang rørgate mellom inntaket nordøst for Middagsvatnet og kraftstasjonen. For begge alternativene vil kraftverkene bli liggende i dagen.

All A vil medføre en vesentlig redusert vannføring i Reinåga mellom Reinåvatn og kraftstasjonen, og i Durmålsbekken nedstrøms Middagsvatnet. Tilsvarende forhold vil i all B gjøre seg gjeldende i Durmålsbekken nedstrøms inntaket og Leirelva. All A vil også medføre økt vannføring mellom kraftverket og Røssåga.

Isen på magasinene kan få sprekker langs land under nedtappingen. 40

Nedenlor utløpet Ira kraftstasjonen vil det bli noe høyere vintertemperatur og litt lavere sommertemperatur. Høyere vintertemperatur gir delvis isfri elv, deMs mindre is, enn under nåværende forhold .

Naturvern

Skogsområdene har tildels frodig og høgstaudepreget vegetasjon. Artsulvaiget er ordinært, både her og i fjellet. Fjellområdene utgjør en perifer del av et større, sammenhengende fjellparti, som er lite berørt av tekniske inngrep og strekker seg Ira Okslind-området.

Det er ikke registrert vemeverdige eller spesielt interessante områder og fore­ komster i prosjektområdet. Nedbørfeltene til Reinåga og Durmålsbekken er små og hovedvassdraget er regulert. Vassdragene har isolert sett liten referanse- og typeverdi.

Verdiendringen ved en eventuell utbygging av vassdragene vurderes som liten.

Friluftsliv

~_I1 .l"' ,: ~ _ 1-...... _ . •• _ ,._,_, • • , lo •••__ .. _. • ._.·0. 0. _. I J"...v •• " ...... " .., <;;, m-.;;; 1.1"';;;"'''1 QV \<;;; f\III~ I\ t: I1 II I1:I ' 1;;'iJ ~ "ClI U:UIU;:)I\dJ.';:)l'\VC111LtHt::1 o:iU111 t:l' 1 verdifulle ut Ira et estetisk synspunkt. Det er hovedsakelig hytte- og grunneierne som utøver friluftsliv i området. De vanligste aktivitetene er fiske. jakt og fotturer.

En gjennomføring av prosjektet vil forringe estetiske opplevelsesverdier, spesielt i fjellet. I tillegg vii fiskemulighetene i de berørte vatnene bli dårligere. Prosjekt­ området har lokal verdi for friluftslivet. Konfliktgraden vurderes som middels.

Vilt og Jakt

Prosjektområdet synes å være ordinært mht. arts- og biotoputvalg. Skogsom­ rådene, som bl.a. er helårsområde for elg, har en viss produksjonsverdi. I fjellet hekker den sparsomt utbredte arten fjelljo. Grunneieme driver en del elgjakt og litt småvi~jakt . Det selges ikke jaktkort.

Det er ikke registrert spesielt verdifulle viltbiotoper i de berørte områdene I fjellet. En eventuell rørgate, enten ved Relnåga eller ved Durmålsbekken, kan være Ul hinder lor trekkende vilt i skogsområdene. En utbygging vil bare medføre liten verdiendring mht. vilt og jakt.

Fisk og liske

Reinåvatnet og Middagsvatnet har tette bestander av røye og noe ørret. I som­ merhalvåret driver hytte- og grunneierne en god del garnfiske I disse vatnene. Det fISkes også litt med stang. Utpå vårparten utøves noe isfiske. Durmålsvatnet er overbefolket av røye. Det fiskes lite her.

En kraftutbygging som skissert vil vesentlig redusere vatnenes bruksverdi. Produksjonsverdien blir også redusert. Området har lokal verdi for fisk og fiske. Konflikten mellom utbyggingsinteresser og fiskeinteresser vurderes som middels, noe større ved all A enn ved alt B. 41

Vannforsyning

Ca. 10 husstander baserer sin vannforsyning på Reinåga, og en husstand benyt­ ter Durrnålsbekken som vannkilde.

En utbygging etter alt. A kan få konsekvenser for vannforsyningsinteressene ved Reinåmoen i perioder med lite tilsig til vannverksinntaket. Det kan bli nødvendig å gjennomføre tiltak for å opprettholde en sikker vannforsyning til de berørte abonnenter. All B vil ikke medføre nevneverdige konsekvenser mht. vannfor­ syningsinteresser.

Vern mot forurensning

Reinågas nedre del er i noen grad i bruk som resipient, mens det ikke knytter seg vesentlige resipientinteresser til Durrnålsbekken.

Det ventes ikke at en ev. utbygging vil få nevneverdige konsekvenser for resipi­ entinteressene.

Kulturminnevern

Det er gode muligheter for steinalderfunn i området. Her har vært sommerbeite­ og kalvingsområde for samiske reindriftsgrupper, og særlig rundt vannene kan finnes spor etter reindrifta. Det finnes gammel bebyggelse på gårdene på hver side av fjellområdet.

De planlagte inngrepene vil ha middels negative virkninger for kulturminneverdie­ ne.

Jord- og skogbruk

Det er flere gårdsbruk i de berørte områdene. 10 av disse er i drift. Produksjons­ formen er ku og sau. Det er også verdifulle bar- og lauvskogsarealer i området.

Gjennomføring av prosjektet vil medføre permanent kraftlinje over litt dyrka mark og skogsmark. 800/600 m rørgate kan bli til hinder for skogsdrift, skogsveibygging og beitende bufe. Elvenes sjølgjerdevirkning for husdyr vil delvis bli ødelagt. Konsekvensene som er beskrevet over synes å være størst for alt. A.

All A vil i tillegg medføre bygging av ca. 800 m midlertidig anleggslinje gjennom skogsmark av middels/høg bonitet, skade på isvei og skade ved erosjon. I tillegg vil drikkevannskilden til 7 gårdsbruk stå i fare for å bli ødelagt.

Reindrift

Området ligger i Røssåga reinbeitedistrikt. Det er et viktig høst-vinterland som særlig benyttes i snøfattige år.

Ved all A vil regulering og inntak av Reinåvatn og Middagsvatn kunne medføre stenging av flytteveier nedenfor utløpet av vannene. All B vil ved en gjennomfø­ ring medføre betydelig mindre konsekvenser for reindrifta. 42

Flom- og erosjonssikring

På de elvestrekninger der vassføringsendringer kan ha uheldig virkning på flom­ og erosjonsforholdene, vil en utbygging etter all A medføre økt erosjonsfare i Reinåga nedenfor kraftstasjonen, men erosjonsfaren vil bli redusert i Durmåls• bekken og i Leirelva nedenfor bekkeutløpet. Ved en utbygging etter all B vil erosjonsfaren bli redusert i Durmålsbekken og muligens økt i Leirelva nedenfor bekkeutløpet.

Regional økonomi

Det er ikke gjort spesielle regionaløkonomiske vurderinger for dette utbyggings­ prosjektet. OMRAoEKLASSIFISERING. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSI A SERING. Xlmlc!tplan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 12 Reinåga Alternativ: A Vassdrag: 648 Røssåga

Fyl kefr): Nordland Kom munelr): Hemnes

Maks. ytelse (MW): 5 .5 Spesifikk kostnad {kr./ kW h): 3.07

M id lere årsp roduksjon (GWh/år): 22, 5 Økonomiklasse: 3/4

Brukerinteresse/te ma 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Dete- 4 Merknader verd i før ko nsekvenser grunn· utbygging av evt . utbygging lag

Naturvern ** små neq. C Friluftsliv ** midd. nea. C Vilt ** små nea. C Fisk ** midd. nea. C Va nnfo rsyning midd. nea. B Vern mot fo rurensning små nea. B Kult urmi nnevern *** midd. nea. O J ord- og skogbruk store nea. C Rei nd rift **** midd. nea. C Flom- og erosjonssikring . små nea. C Transport ------Is og vanntem peratur små nea. C ~ Klima • ingen O Regionaløkonomi Det er ikke gjort vurderinger av regionalØkonomiske virkninger.

, Omr ådets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektu avhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspun kt for konsekvensvurderingen for f lere int eresser. t.eks . ... Høy verdi naturvern og fri luftsliv. .. M iddels verdi . litenl ingen verdi

2 Foreløp/ge konsekvenser av evt. utbygging: Disse ko nsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/ tem aer endres når , prosjektet vu rderes sammen med andre pros jekter i Sam let Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel bli r brukt:

INGEN POSITIVE ELLER M EGET NEGATIVE MEGET STORE SJO RE MIOOELS '"Å KONSE KVENSER SMA MIOOELS STORE STORE I , I I I I I I I • NEGATIVE I(ONSEIW ENSER POSITIVE KONSEKVE NSER •

3 Klassifisering ev datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. 8: Godt. c:Middels. O: Mindre tilfredsstillende.

• . ~. OMRADEKLASSIFISERING. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIASERING. )amlezt plan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 12 Relnåga Alternativ: a Vassdrag: 648 Røssåga Fylkelr) : Nordland Kommune(rl : Hemnes

Maks. ytelse (MW): 4,0 Spesifikk kostnad Ikr./kWhj: 3,00

Midlere årsproduksjon (GWh/år): 18, O Økonomiklasse: 3/4

Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag Naturvern ** små nen• " Friluftsliv ** midd. nen• C Vilt ** små nec. c Fisk ** midd. nen • C Vannforsyning små nen. a Vern mot forurensning innen C Kulturminnevern ~ midd nr- D Jord- og skogbruk. mi"" n~ n c: Re ind rift -. **** små nea. e Flom- og erosjonssikring smA n~n . - " Transport ------Is og vanntemp eratur • små nen. C Klima • inaen O Regionaløkonomi Det er ikke gjort vurderinger av regionaløkonomiske virkninger.

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Kl8ssifiseringsnøJcJcel: verdt/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser. f.eks. ... Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. Middels verdi . Liten/ingen verdi

2 ForeløpIge konsekvenser BV evt utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN POSITIVE ELLER MEGE f NEGATIVE MEGET STORE STORE MIDDELS ,.... I(ON $EI(VENSEA SM" Io'lIDDElS STORE STOAE I , I ! ! I ! ! I • NEGATIVE 1I0NSUVENSER POSITIVE I(ONSUVENSEA •

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A : Meget godt. B, Godt. c. Middels. O: Mindre tilfredsstillende.

• "": " 45

6. KILDER

Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkildene henvises til fagrapportene):

Is- og vanntemperatur: Overingeniør Knut Wold NVE, Vassdragsavdelingen, seksjon for miljøhydrologi

Naturvern, Friluftsliv, Vilt og jakt, Fisk og fiske: Konsulent Egil Roll Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen

Vannforsyning, Vern mot forurensning: Konsulent Steinar Pettersen Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen

Kulturminnevern: Førsteantikvar Even Gaukstad Riksantikvaren

Jord- og skogbruk: Skogbrukssjef John Grut Skogbruksetaten i Hemnes

Reindrift: Reindriftsagronom Harald Rundhaug Reindriftskontoret i Nordland

Flom- og erosjonssikring: Overingeniør Mads Johnsen NVE, Vassdragsavdelingen, seksjon for vassdragsteknikk, Region Midt-Norge

Kap. 3: Ødegaard & Grøner NS Trondheim _~~~{ ;:Yr-,~~'" -',"'~?~'''~ ·~~10=1';:~1·~ ~~.fL~."" ~~I -~t~~~-::-...., ~""'._~ ~:JI'" ._1Oo-'.Å~".~(~~~ -';""jrl·rn~-~; ~ ~~ ..', ,:.:.: r:- 'IIf ..:\....:..:..r:. __• 10_ .r.ol=t...y'-,,-;-...... ~q..:::: j,1.~'U'I)-r-~>F.~"""'''~''''=''-"•."._-C,"...... "'.70...,,,.",_"-....z...... ;,.."""~-C.F"'."~'"~ "~.jo~-~~:.~r"-~:!..~,, ;:...-...QI :'-''':''J..-I''' "'iYt~:~':"~.· . ·.~.,.....;,--.-,·~~;;::.,-.l" -~..x:i?'; ,~,~:;~~ '..~-:._".J!I,r:J<- ;.pF~~;~~...... ,.~ .... ~-:'"!I