COACHUTDANNING FOR LEDERE 'SFNHBOHTSJL)3 Frokostmøte: Torsdag 23. august 2007 kl 08.30 – 10.00 XXXBTTFTTJPOP Påmelding på vår webside eller tlf: 92 82 32 33 innen 20. august. www.turningpointacademy.no A-AVIS FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO:
17. AUGUST 2007 NR. 28 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 KINESERNE Dag J. Opedal, Orkla: KOMMER! LAGER LEDER-TAPAS SIDE 10 SIDE 22
FOTO: ANITA MYKLEMYR FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Se opp for
Øyvind Ihlen, UiO: Norsk oljeindustri har beslutnings- godt omdømme SIDE 32 TOVE fellene FOTO: SCANPIX FOTO: STRAND: Leter Ledere fatter ikke så rasjonelle beslutninger som de tror, sier ekspert i beslutningspsykologi etter Linda Lai. Årsak: Hjernen foretrekker snarveier. svar Ukeavisen Ledelse presenterer seks av de SIDE 2 vanligste beslutningsfellene ledere går i, MER ENN JOBBEN: og mottrekkene mot dem. Side 13–17 «Samme hva du ber en kvinne kaste seg ut i, må hun alltid slanke seg tre kilo først.» SIDE 30 LEDERVERKTØY: OPPSKRIFTEN PÅ PR-SUKSESS SIDE 26
HØSTENS VIKTIGSTE KONFERANSE INNEN HELSE OG ARBEID
Helsefremmende Møt 30 forelesere fra fire land! arbeidsplasser Over 150 påmeldte - fortsatt ledige plasser.
Roar Bjørg Aase Bjarne Håkon Flåthen Sørensen Hanssen Handelshøyskolen BI i Oslo Du møter blant andre: LO AFI Statsråd 25. og 26. september 2007
Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix BI Kompetanseforum Se: www.kompetanseforum.com tlf: 46 41 08 88 e-post: [email protected] Nasjonal arena for kompetanseutvikling og innovasjon 2 NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS fl ørt DENNE uken har pikenes Jens holdt seg hun også tanten til hans kone, så her ble Men eldregeneralen fra Frp, Carl I. travel med fl ørting på gamlehjemmet. både politikk og familiebesøk gjort unna Hagen, er ikke imponert. Jens Stoltenberg håper å komme på offen- på en gang. Til tonene fra trubadur Jørn – Dette er en typisk valgkampbløff fra siven i debatten om eldreomsorg, så tidlig Hoel lanserte Stoltenberg eldreplanen han Ap. Jeg er mektig lei av at dette er noe som mulig. Det gjorde han blant annet ved håper skal kunne forføre eldre velgere fra de bare sier i valgtider. Dette er bare å danse og fl ørte med de eldre beboerne på Frp med. ønskedrømmer og ikke noe konkret, Bråta bo- og aktivitetssenter. Og Stoltenbergs sekspunkts- snøfter Hagen til Dagsavisen. Han vil Dagbruker og barnebokforfatter Anne- plan slo godt an på eldrehjemmet i ikke danse med Jens. Og Jens vil ikke Cath. Vestly lot seg ikke be to ganger da Mjøndalkommunen Nedre Eiker, en kysse Siv Jensen. Det er mye romantikk statsministeren tok et godt tak rundt mid- kommune som har hatt Arbeiderpartistyre i politikk. Jens Stoltenberg jen og ba henne opp til en svingom. Så er sammenhengende i 100 år. wk
FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX Leter etter svar / SCANPIX ÅSERUD LISE FOTO: et er et paradoks at nettopp Tove Strand, tidligere sosial- Navn i uken Dminister, er den topplederen som har fått en av de mest alvorlige Tove Strand (60) anklagene om rasisme i det offent- ■ lige Norge i nyere tid på sitt bord. Direktøren ved Ullevål Historien er like hjerteskjærende universitetssykehus må svare som den er uforståelig: En hardt for anklager om rasisme og skadet mann får ikke bli med tjenesteforsømmelse etter at i ambulansen som kommer til ambulansepersonell unnlot stedet. Ambulansepersonellet ta med seg alvorlig skadde kaller den skadde for «din tul- Ali Haji Mohamed Farah til ling», og «ditt svin» eller «din sykehuset. gris». Ifølge fl ere vitner nektet ambulansepersonellet å ta med seg pasienten fordi han tisset på men var på sitt beste som statsråd seg. Den somaliskfødte familiefa- da hun var sosialminister fra 1986- ren Ali Haji Mohamed Farah var 89, mente Ukeavisens kilder. Én blitt slått ned, blødde fra hodet omtaler henne som en sosialde- og hadde fått hjerneblødning. mokratisk Mor Teresa, og fortel- Samboeren, Kohinoor Nordberg, ler hvor fl ink hun var til å nettopp har anmeldt både ambulanseper- vise omsorg og følelser for men- sonell og politi for tjenesteforsøm- nesker som hadde det vanskelig. melse. Hun har fått en beklagelse Den relasjonelle delen av ledelse både fra Tove Strand og sjefen for er antagelig en av hennes sterkeste politihuset på Grønland, men har sider som leder. Pluss deretter uttalt at hun føler at dette kom på hennes politiske erfaring på fordi de er hardt presset. I offent- toppnivå samt åtte år som enga- ligheten bølger debattene rasisme sjert sjef for Norad, som arbeider i det offentlige Norge. med internasjonal bistand og Direktør for Ullevål universitetssykehus, Tove Strand (t.v.) og statssekretær Arvid Libak under en pressekonferanse om ambulansen og politiet som unnlot å ta med en hardt skadet mann i Sofi enbergparken utvikling. Til sammen bør dette Fikk Mangfoldprisen være erfaring, ballast og person- Er det en toppleder som burde ha lig engasjement nok til å stå stø- Avbrøt ferien utsagn fra sykehuset hadde gitt tisk motivert, og legger til at hun forutsetninger for å håndtere en så dig i denne saken. Internt, over- Men så skjer det likevel. En et annet inntrykk, og innrøm- håper at de ikke har vært det. Hun vond og vanskelig sak som denne, for myndighetene og i pressen. farget, hardt skadet mann met at sykehuset kan ha truk- forsikrer imidlertid at dette skal så er det imidlertid Tove Strand. Mangfold har for øvrig stått får ikke bli med ambulansen ket noen forhastede konklusjo- gjennomgås og dobbeltsjekkes. I Ukeavisen Ledelses serie på Tove Strands dagsorden fra Ullevål universitetssyke- ner på et for tidlig tidspunkt. Først når Helsetilsynet og «Toppsjefen» fremhevet et bredt lenge før den fatale hendelsen i hus. Ambulansepersonellet Med rolig stemme har hun Fylkeslegen er ferdige med sine sammensatt panel av kilder i Sofi enbergparken, og det er ikke blir anklaget for rasisme. uttrykt sin medfølelse for pasien- granskinger får vi imidlertid vite fjor sommer nettopp hennes mer enn et godt halvår siden Øverste sjef for Ullevål universi- ter og pårørende. Sin forståelse om noen vil blir stilt ansvarlig integritet, etikk og verdiorien- Ullevål universitetssykehus fi kk tetssykehus, Tove Strand, avbrøt for reaksjonene som er kommet. overfor det fatale som skjedde i tering. Hun ble også beskrevet «Mangfoldprisen» for sin målbe- etter hvert ferien sin for å ta hånd Hun er glad for at Fylkeslegen og Sofi enbergparken. som skikkelig og redelig, ryddig visste satsing på å være et fl erkul- om saken. Det var hun som sto Helsetilsynet skal gå igjennom og fl ink. En sjef de ansatte raskt turelt sykehus rettet mot pasienter i front da Ullevål til slutt inn- saken, og sier sykehuset vil bidra opplevde at de kunne stole på. og ansatte. Vel 20 prosent av de rømmet at det ble gjort feilvur- med all tilgjengelig informasjon. Strand var arbeids- og administra- ansatte ved sykehuset har da også deringer i Sofi enbergparken. Hun har uttalt at det ikke grunnlag AV ANITA MYKLEMYR sjonsminister i perioden 1990-92, minoritetsbakgrunn. Det var hun beklaget at tidligere for å tro at handlingene var rasis- [email protected]
FOTO: WWW.ARBEIDERPARTIET.NO FOTO: WWW.FRP.NO Gikk i kyssefellen Oljemillionær i strupen Statsminister Jens Stoltenberg gikk i Frp-formann Siv Jensens kyssefelle under den første valgkampduel- på Søviknes len denne uken. Jens stivnet til og ble rød etter Sivs Administrerende direktør i Altinex, Olaf I. Ellingsen maner til taktiske tilbud om et kyss. kamp mot Frp- ordføreren i Os, Terje Søviknes. Han mener – Jeg tror det ikke hadde gjort seg om vi hadde ordføreren gjør en slett jobb med å sikre allmenne interesser gitt hverandre et kyss midt under debatten, sier i den såkalte Skorpo-saken, som dreier seg om uenigheter Stoltenberg til Dagsavisen. i delingen av en eiendom på øya Skorpo i Os. Kommunen – Det var ment som en spøk. Jens prøvde å avbryte kjøpte tomta og delte den i to: Én del til privat utbygging meg med at det var noen som kysset bak i salen, så jeg i regi av Skorpo Utvikling AS, og en del til Direktoratet for spøkte tilbake, sier Jensen til Dagbladet. Naturforvaltning. Sistnevnte betalte fi re millioner i sikringsstø- Fremskrittspartiet har for øvrig utstyrt seg med nad til kommunen, skriver NA24. Ellingsen mener at Søviknes formelle retningslinjer for hva som skal gjøres om har gitt utbyggerne en gullkantet avtale, og er kritisk til kjærligheten blusser opp blant ansatte innad i partiet. forholdet mellom ordføreren og Skorpo Utvikling. - Men for politikerne våre fi nnes det ingen formelle Terje Søviknes sier Ellingsen har personlige motiver: regler, sier generalsekretær Geir M. Moe til Dagbladet. - Som nærmeste nabo har han kjempet mot bebyggelse i – Kjærlighetens veier er uransakelige, legger han til. grensen mot han. Han har derfor et subjektivt utgangspunkt. 3JEKK BANNER PÍ WWWEBSNO 0UR SALGSINSPIRASJON MED -/24%. "2!.$4
s MINUTTERS $6$ s 4RENINGSVERKTY FOR SELGERE s 6ERKTY TIL GJENNOMFRING AV SALGSMTER
$6$ MINUTTER MED SALGSMETODIKK PRESENTERT AV EN AV .ORGES DYKTIGSTE FORELESERE
-ORTEN "RANDT ER EN AV .ORGES DYKTIGSTE FORELESERE NOE DU VIL OPPDAGE GJENNOM DENNE REISEN I SALG n EN iSALGSSAFARIw 'JENNOM lLMENS MINUTTER lNNER DU SALGSMETODIKK SOM BARE ET FÍTALL MESTRER FULLT UT I DAG
0RIS MVA OG FRAKT 004 X "ESTILLES PÍ WWWEBSNO ELLER POST EBSNO
&VSP#VTJOFTT4DIPPMFSFUOPSTLLPOTVMFOUTFMTLBQ IBSBOTBUUF NFEGPLVTQÌ TUSBUFHJPHLPNQFUBOTFVUWJLMJOHJOOFOTBMH TFSWJDFPHMFEFMTF7ÌSFVUWJLMJOHT QSPHSBNNFSUBSVUHBOHTQVOLUJLVOEFOTQPTJTKPO LPOTFQUPHTUSBUFHJ.FE EFUUFTPNVUHBOHTQVOLUJEFOUJmTFSFSWJQPUFOTJBMFSPHVUWJLMJOHTNVMJHIFUFS GPS CFESJGUFO TPN SFBMJTFSFT HKFOOPN TLSFEEFSTZEEF VUWJLMJOHTQSPHSBNNFS NFETUFSLGPLVTQÌNÌMJOHPHSFTVMUBUGPSCFESJOH *UJMMFHHUJMTLSFEEFSTZEEFVUWJLMJOHTQSPHSBNNFSIBSTQFTJBMJTFSUTFHQÌ TBMHTLVSTPHTBMHTVUWJLMJOH7JUJMCZSÌQOFLVSTGPSEFOFOLFMUFEFMUBLFS TÌWFM TPNCFESJGUTJOUFSOFLJDLPĊPHLVST 5BLPOUBLUTÌGÌSEVISFNFSPNWÌSFTWSUSFTVMUBUTLBQFOEFLVST 4RENINGSVERKTY I 0OWER0OINT FOR SELGERE 6ERKTY FOR SALGSLEDERE TIL GJENNOMFRING AV SALGSMTER OG TRENING AV SELGERE
"ESFTTF&VSP#VTJOFTT4DIPPM &OTKWFJFO 0TMP 5FMFGPO]'BLT]XXXFCTOP 4 NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE
ble anklaget for rasisme. Denne saken viser hvor vanskelig det er for ledel- sen å takle en sak på en god måte på kort tid. Ullevåls ulykke Ambulansefolkene forklarte seg til sine overord- LEDERPLASS orsdag kunne Dagbladet fortelle at ambulanse- nede umiddelbart etter at kritikken mot dem ble folkene som lot Ali Farah ligge, ikke angrer. fremsatt. Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud T – Det får være grenser for hva vi skal fi nne Næss forsvarte ambulansepersonellet medisinske oss i. Han virket ruset på stoff og hadde tisset på seg, vurdering. Da ble skaden verre, selv om andre mel- skal de ha forklart under den interne granskingen som lomledere tok selvkritikk på språkbruken. skal oversendes Helsetilsynet i Oslo. Ledere vegrer seg mot å kritisere egne ansatte Ved redaktør Magne Lerø Vitner fortalte at han ikke ble underøkt tilstrekkelig offentlig mer enn høyst nødvendig. Hovedregelen er og at ambulansefolkene kalte han både « tulling, svin at kritikken utad gjerne blir mildere enn det er grunn- [email protected] og gris». Da var det ikke annet å vente enn at Ullevål lag for. Den kan være hardere innad.
FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX
Märtha Louise er en gründer, med gründerens styrke og svakheter; optimistisk, med driv, sta, men også på grensen av det realistiske og med svakt blikk for trusler og hindringer. Prinsessen som omstridt gründer et var et meget severdig intervju til å ha blitt rystet av intervjuet. Først ute ment at hun driver med svindel. den svenske kjendisforfatteren, Jan NRK laget med Märtha Louise sist var produsent av dårlig omdømme, Hans Statsviter Carl-Erik Grimstad synes det er Guillou, som også har skrevet bok om Dhelg. De spørsmålene som burde Geelmuyden. Han har det med kritisere uhørt av prinsessen å trekke paralleller mel- hekseprosesser. stilles, ble stilt, og hun svarte rime- en del folk sønder og sammen for dårlig lom sin egen sak og Tønne- og Valla-saken – Hvis man ikke er katolikk og likevel lig greit for seg. Märtha Louise er ikke omdømme, og slik bidrar han til å pro- og at medieanalysen hennes står til stryk. påstår at man kan kommunisere med professor i teologi eller religionshistorie, dusere det dårlige omdømme han påstår – Dette har hverken noe med Valla engler, da er man kanskje litt sprø, sær- ikke er hun samfunnsviter, heller ikke de har. Det eneste som hjelper, leser vi eller Tønne å gjøre. Disse kom under lig om man til og med kan snakke med historiker med det europeiske kongehus mellom linjene, det er at man i god tid på angrep fordi deres handlinger og syns- hester. Da bør man søke legehjelp, sa han som spesiale, og hun har ikke grunnfag i forhånd tar kontakt med Geelmuyden. punkter hadde betydning for et stort til Dagbladet i går. medievitenskap en gang. Hun er fysio- Kiese og betaler hva det koster for antall mennesker. Det gikk på deres Selv har vi hørt oppegående mennes- terapeut, forfatter og enhver kunne se at omdømmepleie. integritet og deres virksomhet hadde stor ker som snakker med hunden sin, noen hun har en usedvanlig evne til å formidle. Denne gang er betydning i samfunnet, endatil med katten. De har ennå ikke søkt Hun ble sykemeldt i to uker av mediekjø- det var det prinsesse sier Grimstad til VG. hjelp på en psykiatrisk poliklinikk. Også ret mot henne og hennes «engleskole». På Märtha Louise som fi kk «Hun kom Men det er jo nettopp katolikker holder seg unna psykiatere selv Dagsrevyen opptrådte hun smilende, med gjennomgå: langt bedre det Märtha Louise opp- om de tror både på helgener, engler, en humør, mot og god forstand. På mange – Jeg har aldri hørt lever – hennes integritet pave og noen djevler. nordmenn som ikke satt med skylapper, så mye vrøvl på 30 fra det enn en trekkes i tvil. Nå reises kravet om at hun skal fratas virket hun overbevisende og ekte, men minutter i hele mitt liv. Norske medier tåler sin kongelige posisjon som nummer fi re også litt spesiell og fremmed. Jeg synes det er pin- del politikere da inderlig godt at pres- i arverekkefølgen og slutte å representerte Hvilket medlem av det europeiske lig at NRK stiller som og nærings- sen blir hengt ut som kongehuset i offi sielle sammenhenger. kongehus er det som ville maktet en bedre mikrofonstativ på denne en moderne gapestokk. Det ville ikke hjulpet mye. Hun er like opptreden på TV etter en slikt mediekjør måten, og det er pinlig at livsledere som Det er slik hun har fullt datter av en konge og en dronning. hun har vært igjennom, og der utfordringen kritikerne blir kalt mob- forsøker å opplevd det. Det var slik Slike kaller folk prinsesser. Det ville nok er å snakke om hennes tro på Gud og engler? bere. sier Geelmuyden til Gerd- Liv Valla opplevde mediene fortsatt med. Hun kom langt bedre fra det enn en del Aftenposten, som også forklare seg i det – og Tore Tønne. Märtha Louise vil ikke sitte til pynt, politikere og næringslivsledere som forsøker reagerer på at hun bruker eller etter en Medieekspertene må tåle reise rundt for å klippe snorer og konver- å forklare seg i eller etter en mediestorm. prinsessetittelen i egen at mennesker snakker om sere med diverse personer. Hun vil være Enkelte medier har gjort Märtha vinnings hensikt og at mediestorm.» hvordan de opplever pres- gründer og veileder. Hun vil brødfø seg Louise til en ekstrem eksentriker, en hun får «selge varene sine sen. Bare vent til Mette selv, skape sitt eget liv ut fra egen dyktig- avviker, et medlem av en suspekt sekt, en på NRK i beste sendetid». Marit en gang tar bladet het. Da er kjendisposisjonen er god hjelp. åndelig forfører og en svindler som grovt Hallo? Skulle NRK la være å lage inter- fra munnen. Hun vet nok også å svinge Slik vil det alltid være. utnytter andre mennesker. Bare tull. Hun vjuet? Det fi nnes ikke en eneste oppegå- pisken. I forhold til alt det tøyset og skadelige er heller harmløs enn farlig, heller naiv ende redaktør i landet det som ville sagt Se og Hørs hoffreporter Kjell Arne det i dag er mulig å tjene penger på, frem- enn slu og beregnende. nei til et slikt intervju. Totland mener det er uhørt det Marthe står pinsessens engleskole som temmelig Märtha Louise er en gründer, med Det har falt Norsk Presseforbunds Louise holder på med og at det vil skade uskyldige greier. gründerens styrke og svakheter; optimis- Per Edgar Kokkvold tungt for brystet at kongehuset om hun ikke i det minste abdi- Selv har vi ikke sans for skolen og tisk, med driv, sta, men også på grensen prinsessen fremstiller norsk presse som en serer som prinsesse. Godt stoff i Se og Hør mener dette ikke er noe å bruke «skole- av det realistiske og med svakt blikk for gapestokk og at man driver med mobbing. vil hun være uansett hva hun foretar seg. tid» på. Men vi forsvarer hennes rett til å trusler og hindringer. Trygve Hegnar sukker og stønner over Når man virkelig ønsker å få eder virkeliggjøre sitt talent og sine visjoner. Vi En del menn i godt voksen alder ser ut det meste de kongelige fortar seg og har og galle på trykk, skal man kontakte etterlyser raushet og forståelse. NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 5
Men når en sak først er blitt offentlig, må den håndte- rasisme i helsevesenet og staten, og varsler tiltak for å forestille seg kunne forlate noen som var slått ned. Hun res i samsvar med den dynamikken som er blitt skapt. De sørge for at praksis også er i samsvar med det. I tillegg til har ord på seg for å være samvittighetsfull, omsorgsfull to mellomlederne forsto ikke at saken var så alvorlig at at helsetilsynet gransker dette som en tilsynssak, er det og besjelet av et sterkt sosialt engasjement. Er det noe den krevde saftig selvkritikk. engasjert et dansk fi rma som skal granske hele saken. som plager henne, så er det påstanden om at det fi nnes Alle kan gjøre feil. Men når det som fremstår som Tove Strand sa at Ullevål hadde vært for raske med rasistiske holdninger på «hennes Ullevål». Ullevål har da temmelig åpenbare feil ikke blir beklaget, øker misnøyen. å konkludere at det ikke er begått alvorlige feil. Videre også under hennes ledelse satt det fl erkulturelle sam- Da begynner en å tro at det er noe i systemet, rutinene fastslo hun at Ali-saken har skadet omdømmet til Ullevål funns utfordringer på dagsorden, nettopp for å hindre at og kulturen som er galt. Ledelsen ved Ullevål var i ferd universitetssykehus, og sa at folk blir opprørt og at det er forskjellsbehandling skal skje. med å miste troverdighet. Vondt gikk til verre i forrige helt på sin plass å reagere på en slik episode. Strands lederutfordringen er å bygge opp igjen til- uke. Da måtte direktøren, Tove Strand, avbryte ferien. Strands seksjonsoverlege måtte tåle at hennes sjef lit, velge hvem hun skal tro på, kritisere dem som skal Saken var da vokst til slike dimensjoner at helseminister offentlig uttalte at de ikke hadde håndtert saken godt kritiseres og be om unnskyldning på en slik måte at folk Sylvia Brustad måtte engasjere seg. nok. forstår at hun mener alvor. Kritikken fra Strand mot sine Brustad har slått fast at det skal være nulltoleranse for Tove Strand er et menneske som man vanskelig kan egne kan bli hardere og få konsekvenser for noen. Stoltenbergs kutt i sjefslønningene tatsminister Jens Stoltenberg mener Vi tror Jens Stoltenberg mener det To av styremedlemmene i Hydro, Kurt Men hvis det skjer at de store selska- det å være toppleder i selskaper der han sier. «Tillitsverv» er riktignok ikke Anker Nielsen og Håkan Mogren, ønsker pene der staten har en betydelig eieran- Sstaten er en stor eier, er et tillitsverv. et brukbart begrep, fordi det er hentet omkamp om opsjonene. De mener opsjo- del, mister nøkkelpersoner eller får pro- – Hvis motivasjonen er å tjene mest fra politikken og i organisasjonslivet ner er en utmerket måte å belønne ledere blemer med å rekruttere nye, fordi man mulig på egne vegne, da er det nok der noen blir valgt for å representere en på når de skaper gode resultater. Slik blir ikke kan tilby god nok lønn, da vil styrene andre jobber som er bedre egnet enn å gruppe. Dette er et fremmed begrep i det defi nitivt ikke i Hydro fremover. i disse selskapene si ifra. De vil ikke la være toppleder i statseide selskaper, sier alle næringslivssammenheng. En sjef i Lederrekrutterer Knut Hauge mener seg detaljstyre når det gjelder lønnsnivå Stoltenberg til Dagens Næringsliv. et børsnotert selskap skal ivareta interes- den faste lønnen kommer til øke når man fra staten. Han tror ikke det blir vanskeligere å sene til alle eierne. Ferdig med det. Det fratar lederen muligheten for opsjoner. Hvis regjeringen nå starter et kjør for rekruttere dyktige ledere til selskaper der vet Stoltenberg. Vi tviler på om denne Han har et poeng. Etter at opsjonene å få ledere til å si fra seg inngått opsjons- staten er storeier, selv om lønnsnivået blir begrepsbruken blir ført videre. i Hydro forsvant, fi kk Eivind Reiten avtaler og tar til å henge over ryggene på lavere enn i privateide bedrifter. Men Stoltenberg er klar på at sjefene i en lønnsøkning på 20 prosent. Styret i styrene når lederlønningene skal fastset- Det er knapt noen i styrene eller topp- Statoil. Hydro, Cermaq, Telenor og Yara, Hydro tenker altså helt annerledes enn tes, vil en del private aksjonærer si takk ledere i disse selskapene som ser det på for å nevne de mest omtalte, for fremtiden Jens Stoltenberg. for seg. denne måten. Administrerende direktør i må regne med å tjene mindre enn om Jens Stoltenberg kan ha rett når det I store bedrifter er man opptatt av å Cermaq, Geir Isachsen, sier begrepet «til- de var toppsjefer hos Kjell Inge Røkke, gjelder Eivind Reiten og Helge Lund. De skaffe seg de beste, og betale markeds- litsverv» gir «litt feile assosiasjoner». i Orkla eller i andre større børsnoterte har begge bakgrunn fra politikken og lønn. Det er den eneste måten å sikre Investor og tidligere NHO-president, selskaper. fremstår som nøkterne ledere. Lønnen er seg gode resultater på, som Jens Ulltveit- Jens Ulltveit- Moe sier til NRK at dette for- Hvis dette blir resultatet, har de neppe avgjørende for dem. Helge Lund Moe sier. Det kommer ikke til å skje at håpentligvis bare er et valgkamputspill. rødgrønne maktet å synliggjøre at de kan helt sikkert få seg en jobb der han er styrer og private aksjonærer kommer Han mener man er nødt til å betale mar- står for noe annet enn de borgerlige i sin sikret en del millioner mer enn han i dag til å sitte stille å se på at selskaper de kedslønn for å få tak i de beste lederne og eierskapspolitikk. Men det vil stå en del får i Statoil. Å lede Statoil er imidlertid har eierinteresser i hemmes av statens at det vil øke verdiskapingen. sverdslag før dette blir resultatet. mer spennende. lønnspolicy.
Redaksjonssjef Vi vil knytte til oss en leder med teft for nyheter og som primært skal jobbe med nett og Ukeavisen Ledelse, og i noen grad for Økonomisk Rapport. Du må ha noen års redaksjonell erfaring og kompetanse, enten tilegnet gjennom studier eller erfaring, innen økonomi eller ledelse. Om lag halvparten av tiden vil gå med til reportasjeledelse og planlegging. Resten av tiden bruker du til selv å skrive saker for avis og nett. Om du ikke har så mye erfaring som leder, må du ha skikkelig lyst og gode forutsetninger for fylle lederollen. Vi har egentlig nok menn i ledelsen, så vi mener alvor med at kvinner oppfordres til å søke.
Journalister innen økonomi og ledelse Vi vil knytte til oss to journalister med utdannelse i eller erfaring innen ledelse, personalforvaltning, økonomi eller næringsliv. Du skal arbeide både for Økonomisk Rapport og Ukeavisen Ledelse. Den ene stillingen vil arbeide en god del med nett. Den andre er et vikariat fram til 30. juni 2008. Vi har gode og ryddige arbeidsforhold – og er opptatt av å gi medarbeidere Mentor Medier AS gir ut magasinene Økonomisk Rapport, utfordringer. Miljøet vårt er preget av høy aktivitet og vi forventer Ukeavisen Ledelse og Gründer og driver fi re nettsteder. at journalistene produsere god kvalitet raskt og effektivt. Økonomisk Rapport er et månedlig næringslivsmagasin som Nærmere opplysninger om stillingene kan du få hos sjefredaktør Magne primært retter seg mot næringslivet og har rundt 147 000 Lerø (tlf. 90537613) eller redaktør Terje Aurdal (tlf. 22310240). lesere. Ukeavisen Ledelse leses hver uke av 41 000 ledere og noen tusen andre. Gründer er bladet for alle med ideer og virketrang med et lesertall som varierer mellom 15 og 20 000. Begge søknader sendes til: Vi er 30 ansatte og har trivelige kontor i Kongensgt 22 i Oslo. Nå trenger vi nye medarbeidere. [email protected], eller til Mentor Medier AS, Boks 1180 Sentrum, 0107 Oslo. Att.: Terje Aurdal 6 NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Næringsliv Tidenes
redningsaksjon FOTO: BRENDAN SMIALOWSKI/SCANPIX Saken: Verdens sentralbanker har gjennomfør tidens redningsaksjon for å hindre aksje- og valutamarkedet fra å bryte sammen. Aktørene: Sentralbankene i Europa, USA og Asia, samt bank- og fi nansforetak over hele verden.
Perspektivene: Fare for global fi nanskrise der Etter krakket i 1929 prøvde USAs Federal Reserve å redde økonomien ved å halvere renten. Det fungerte ikke. fl ere banker og lånefortak kan går konkurs, og markedet for risikokapital tørker helt ut. Global krise boble, internasjonal handel vokste hurtig, og økonomien Gjeldskrisen sprer seg nå som ild i tørt gress. Ingen vet boomet. Fra 1925 til 1929 økte Federal Reserve renten er enn 500 milliarder dollar – eller svimlende nøyaktig hvem som sitter med de største fordringene, fra 3 til 6 prosent for å kjøle ned økonomien, påpeker 2975 milliarder kroner – er blitt sprøytet inn i det eller hvor mye penger det totalt dreier seg om. Haug. Møkonomiske systemet siden forrige uke. Flere av verdens største banker, som sveitsiske UBS, Dette er den største redningsaksjonen sentralbankene amerikanske Citigroup, og Bear Stearns, har måtte bok- Som å tisse i buksa i Europa, USA og Asia har gjennomført noensinne. føre tap på fl ere hundre millioner dollar. Etter krasjet i oktober 1929 bestemte Federal Reserve Til og med på andre siden av kloden – i Japan og i seg for å tilføre markedet likviditet ved å senke renten Råtne boliglån Australia – har banker og låneforetak blitt nødt til å ta fra 6 til 3 prosent. Dette løste ikke problemet. USAs Bakgrunnen for hele missæren er at aggressive banker og tap, eller til og med avvikle virksomheten, etter å ha bruttonasjonalprodukt falt ytterligere 8,5 prosent i 1931, fi nansinstitusjoner siden 2003 – 2004 har tilbudt boli- spekulert i det amerikanske boliglånsmarkedet. arbeidsledigheten økte til 16 prosent. I 1932 hadde mer glån (såkalte subprimelån) til amerikanere med lav eller Frykten for at enda fl ere bank- og fi nansforetak enn 10.000 banker gått over ende. Internasjonal handel ingen inntekt, og ingen formue. De har dessuten fått lån skal gå over ende har ført til at aktørene i aksje- og falt med 70 prosent, ifølge Espen Haug. med rente- og betalingsutsettelse i inntil fem år. valuta markedet trekker pengene sine tilbake, og penge- Den enorme kapitaltilførselen fra sentralbankene vil De amerikanske lånehaiene har delt opp gjelden i markedet er i ferd med å tørke fullstendig ut. neppe løse problemene, mener Haug. biter og solgt den videre til store banker og fi nansinsti- – På kort sikt er det godt mulig dette kan roe situasjo- tusjoner over hele verden. Ligner på 1929 nen. Men det minner imidlertid litt om å tisse i buksa Nå, etter fem år, viser det seg at over to millioner Den norske fi nanseksperten, Espen Gaarder Haug, sam- for å holde på varmen – det kan hjelpe en stund, sier amerikanere ikke klarer å betale gjelden sin, og de store menligner det som skjer nå med situasjonen før det store fi nanseksperten. globale bank- og fi nansinstitusjonene som har kjøpt opp krakket i 1929. AV FRODE HAUKENES det meste av gjelden sitter igjen med svarteper. – På 1920-tallet bygget det seg opp en stor kreditt- [email protected]
Aker Exploration tilgang på leteressurser. – Vi har foreløpig ikke fått direkte reaksjoner fra uten- Sjeik Røkke Aker Exploration har sikret en langvarig kontrakt på landske investorer, men vi hører jo indirekte at det er FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN / SCANPIX LARSEN MOSVOLD HÅKON FOTO: u MYE TYDER PÅ at verdens største og mest moderne rigg fra Aker Drilling mange som har reagert, sier Landsnes til DN. Aker er i ferd med å posisjo- med oppstart høsten 2008. nere seg for å bli et oljesel- – De bygger på en måte et oljeselskap slik oljesel- skap, melder Finansavisen, skapene så ut tidligere med egne rigger og leteaktivitet. / SCANPIX SOLUM LYSBERG STIAN FOTO: og peker på investeringer Trenden blant oljeselskapene har gått mot sterkere de siste månedene som grad av rendyrking. Men det er mulig det fortsatt kan tyder på at Aker skal produ- være optimalt med all kompetansen «in-house», sier sere olje og gass: administrerende direktør i Glitnir, Karl Otto Eidem, til Aker Exploration vris fra Finansavisen. et rendyrket leteselskap i retning av direkte eierskap i lisenser på norsk sokkel. LO freder Reiten Aker har plassert 300 u EIVIND REITEN bør fortsatt bli styreleder i millioner kroner som gjeld StatoilHydro, mener Roar Flåthen. og aksjer i Noreco, som for Etter oppstyret rundt millionutbetalingene til Hydro- tiden forsøker å kjøpe opp ledelsen har fl ere politikere krevd at Eivind Reiten ikke skal oljeselskapet Altinex. bli styreleder i StatoilHydro, slik fusjonsavtalen tilsier. Nå får Aker har kjøpt seg inn i en fi redel av det britiske analy- Reiten støtte av LO-leder Roar Flåthen, skriver Dagsavisen. – Eivind Reiten har stor kompetanse innenfor olje og energi, sier Flåthen til avisen, og viser til at Reiten har NØKKELTALL vært olje- og energiminister. dXo Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder. For din organisasjon kan det DIN REKRUTTERINGSPARTNER NÅR DU bety forskjellen mellom TRENGER NYE LEDERE OG NØKKELPERSONER! suksess eller fiasko. www.transearch.no – telefon 21 52 02 15 bjerkeluther.no Nå i Oslo: Nydalsveien 33 Torgbygget, 0484 Oslo Executive Vi er din partner ved Executive Search og Search, i Norge Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste eller i utlandet. stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. Les mer på manpowerprofessional.no www.horton.no Du fi nner oss med kontorer i Horton International Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand EXECUTIVE SEARCH – MANAGEMENT CONSULTANTS - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund Fra personalkonsulent til partner? Hovedkontor Buskerud: Hønefoss Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at Våre lokale kontorer vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Akershus/Oslo: Nittedal Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- Bærum ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. JOB Oppland: Vi søker stadig nye partnere med bran- Gjøvik sjeerfaring og lokalt nettverk. Hedmark: Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] ZONE Vestfold: Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no Tønsberg Telefon www.heim.no Rekruttere fra Europa? // NAV EURES hjelper deg Mer informasjon på www.eures.no GODE LEDERE VOKSER IKKE PÅ TRÆR Vi i Top Temp rekruttering & utvelgelse kan vårt fag, og vet derfor hva som skal til for å kapre de beste hodene. Med et ledende fagmiljø og aktivt markedssøk, finner vi raskt frem til de mest attraktive lederne Norge har å by på i dag. Vil du vite mer? Gå inn på WWW.TOPTEMP.NO eller ring telefon 23 36 55 00. Adecco Select har et av Norges største rekrutterings- miljøer. I fjor gjennomførte vi over 600 ansettelser. Vil du vite mer? Ring 815 22 300. adecco.no/select Spesial priser på annonser til rekrutteringsguiden! I Dagens Næringsliv blir Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 stillingsannonsen din lest Epost: [email protected] av de mest attraktive arbeidstakerne i Norge. For info, kontakt Stian Svenningsen: Tlf. 22 00 12 38 E-mail: stian.svenningsen.dn.no Litt av helheten. Hver dag. 8 NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Samfunn - Ut med rådmannsveldet – Folk tror vi er folkevalgte. Det er vi jo ikke, sier Ellen Solheim (KrF), u – TA MAKTA tilbake fra rådmennene, styremedlem i Helse-Vest. oppfordrer kommunalminister Åslaug Haga (Sp) lokalpolitikerne. Hun mener rådmennene har for mye makt gjennom hva politikerne har delegert Tillitsmanden til administrasjonen, skriver Kommunal Saken: Ledere i statsselskapene fungerte som pensum i Ap i årtier. Det har Rapport. med årene blitt en annen tid og et annet –Jeg synes de nye kommunestyrene bør skal oppfatte seg som tillitsvalgte, samfunn. ta en diskusjon på om de har delegert for mener statsministeren. I de mye, for lite eller passe til administrasjonen. helstatlige helseforetakene Tilbaketoget Jeg vil gjenreise den stolte lokalpolitiker, sier Statsminister og sosialøkonom Jens statsråd Haga. forteller slike tillitsmenn om Stoltenberg var selv eksponent for en annen I en ny doktorgradsavhandling avliver utstrakt frustrasjon og avmakt. tid rundt siste årtusenskifte, og satset mer forskere Dag Ingvar Jacobsen myten om den på konsernsjefer og børsnoteringer enn allmektige rådmann. Aktørene: Helseministeren, hennes på tillitsmenn. Tilbaketoget skjedde etter – Lite tyder på at vi har et såkalt råd- 21 tillitsmenn i helseforetakene, katastrofevalget i 2001. I 2006 realiseres så mannsvelde i kommunene i dag. Det er mer helseminister Sylvia Brustad Soria Moria- som tyder på at den politiske styringen er et par forskere og en regjering avtalen om helseforetakene og ga dem såkalt blitt styrket, sier Jacobsen til bladet. som avskyr tanken på måtte folkevalgt fl ertall. 25 politikere – utplukket opprette helsekonsern for å av departementet – inntok foretakene og ble i praksis sittende med styret av et drifts- få kontroll på økonomien. budsjett på til sammen 75 milliarder kroner og rundt 100 000 ansatte. Her skulle det Perspektivene: Styringen komme virkelig tillitsmenn inn i ledelsen av FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: av statsbedrifter gjennom statsforetak, folk som ikke tenkte bedriftsø- profesjonelle ledelse – som konomisk og næringslivslikt, men som for- Eivind Reiten – eller et fl ertall av valtere av fellesskapets myke verdier. politikere, vil bli temaet i mange Sitter som gisler valgkamper i årene fremover. Kritikken mot økonomistyringen i hel- seforetakene hadde vært hard i mange i disse styrene ble det uttrykt at de satt der et utgikk i sommer et bud fra stats- år, og gitt ny næring til den gamle ideen som gisler for departementet. minister Stoltenberg om at ledere om lederen som tillitsmann. Profesjonell Di bedrifter staten er betydelig eier ledelse ut, politisk ledelse inn ville kunne Blandet to nivåer – Martha er sprø skulle betrakte seg selv som forvaltere av være et godt, om enn symbolsk, grep. «Folk tror vi er folkevalgte. Det er vi jo ikke. u DEN SVENSKE forfatteren Jan Guillou fellesskapets verdier, som tillitsmenn, men Halvannet år seinere ble to helseregio- Vi har ingen demokratisk sammensetning mener Märtha bør søke legehjelp enn næringslivsledere. Bakgrunnen var ner slått sammen – av økonomiske grun- av foretaksstyrene, sier Ellen Solheim Guillou har skrevet fl ere bøker om hekse- regjeringens arbeid med å rydde opp etter ner – og antallet verdige tillitsmenn ble (KrF) og medlem av styret i Helse Vest, til prosessene, og sier til Expressen at Märtha seg i opsjonssakene som begynte å utvi- redusert til 21. Professor i helseøkonomi Dagbladet. «Både andre politikere og van- tar feil når hun sier at hun ville blitt brent kle seg under regjeringen Stoltenberg I og ved Høgskolen i Bodø, Inger Johanne lige folk tror at vi representerer våre hjem- på bålet dersom hun hadde levd for et par som fortsatt gjennom fi re år med Bondevik- Pettersen, kunne samtidig fortelle til fylker. Det er problematisk, særlig nå når det hundre år siden. regjering og to år med Stoltenberg II – til i Dagbladet at Helse-Norge er lammet på stunder mot valg», sier Torgeir Dahl (H), i I de dagene kunne jo alle snakke med sommer. Tillitsmann har en spesiell klang i fl ere nivåer, at dagens system er uover- styret i Helse Midt-Norge, til Dagbladet. Han engler, sier han, og tilføyer at mange katolik- Arbeiderpartiet, etter som landsfader Einar siktlig og at det ikke er det minste rart at kunne samtidig opplyse at festtalene om et ker den dag i dag hevder at de kan kommu- Gerhardsen forfattet nettopp en lærebok i politikere i helsestyrene føler seg slitt i mykere samfunn og kvalitet i omsorgen i nisere med arten. politikk som het «Tillitsmanden». Den mange retninger. For fra tillitsmannshold departementet var erstattet med økonomi, – Men hvis man ikke er katolikk, og likevel påstår at man kan kommunisere med engler, da er man kanskje litt sprø. Særlig om man legger til at man kan snakke med hester. Da bør man søke legehjelp, sier Guillou. – Sosialisme har blitt moralisme u HÅNDTERINGEN av Hydrosaken har redusert sosialistene til moralister, mener Civita-leder Kristin Clemet – Den viser at venstresiden ikke forstår at et sundt og velfungerende marked er et resultat av politisk styring, klare og forutsig- bare rammebetingelser og spilleregler som alle følger, skriver hun i kommentarspalten i siste ukes utgave av Ukeavisen Ledelse. Clemet mener at regjeringens håndtering av saken viser at sosialisme i dag er redusert til moralisme: – Sosialistene har ingen grunnleggende, systemkritiske synspunkter, de angriper bare symboler. De er blitt pekefi ngerpolitikere som nøyer seg med å klage over alt de ikke liker, skriver Clemet. økt vesentlig mer enn lønnsutbetalingene. er forbeholdt ledende stillinger. Over en halv strukturelle endringer i arbeidslivet har Bare i fjor mottok vi frynsegoder for nesten million nordmenn skatter av fordelen av at utløst frynsegodefl ommen. 15 milliarder kroner – en økning på nær arbeidsgiver fi nansierer telefon, mobiltelefon – Vi har andre typer jobber enn før, Ville etter 21 prosent fra året før, skriver Bergens og bredbånd. og fl ere yrker som krever høyere utdan- Tidende. Ifølge Skattebetalerforeningen er de beste ning, sier professor Kjell G. Salvanes ved frynsegoder Forskning viser at frynsegoder er viktig frynsegodene betalt etterutdanning og god NHH. Han påpeker at det grenseløse u FRYNSEGODER brer om seg i Norge. både for å rekruttere medarbeidere og for å pensjon. arbeidslivet krever tilgang til medier og De siste årene har verdien av frynsegoder beholde dem. Og det er ikke lenger noe som Skjerpede skatteregler, gode tider og kommunikasjonsmidler. NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 9 Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Næringslivet vant triden om lederlønnsutbetalingene Det dreier seg nemlig ikke bare om at i Hydro var også en kamp mellom økte lederlønner gjør det vanskeligere for FOTO: HUGO BERGSAKER/SCANPIX Sperspektiver, og det er næringslivs- de ansvarlige fagforeningslederne å holde perspektivet som er på offensiven. igjen på medlemmenes lønnskrav. Enda Det som ble hetende Hydro-saken viktigere er det at et økende lønnsnivå for endte som en episode. Regjeringens lederne i næringslivet også presser opp sparking av Jan Reinås som styreleder var lønningene for lederne i offentlig sektor et resultat av politisk press, og ble gjort og i høyere funksjonærskikt – altså i den av symbolske grunner. Partilederne fra øvre middelklasse. alle regjeringspartiene og LO-ledelsen Det er to prosesser som gjør seg gjel- har bekreftet at kampen for en moderat dende: Den ene dreier seg om konkurran- lederlønnsutvikling ikke er så viktig for sen om arbeidskraften. Skal man ha gode dem at de vil ta sjansen på å ødelegge for ledere for viktige offentlige institusjoner, andre næringspolitiske hensyn. Eivind må man kunne hente folk med nærings- Reiten blir styreformann i StatoilHydro livserfaring til en lønn som er slik at de fordi det anses som en forutsetning ikke må gå vesentlig ned i levestandard. for hele sammenslåingen, og da fi nner Følgende tankerekke illustrerer poenget: Regjeringen seg i at Reiten ikke godtar På bakgrunn av lønnsnivået i pri- den politiske argumentasjonen for å vat sektor, er det forståelig at styrene i bremse lederlønnsutviklingen. Helseforetakene skrur opp lederlønnin- Noe av det interessante med Hydro- gene vesentlig. De må kunne konkur- episoden er at Reiten, Reinås, og praktisk rere. Med hva skjer da med politikerløn- talt alle andre næringslivsledere, så åpent ningene, og statsministerens lønn, når har luftet sin uenighet med regjeringen det blir stadig fl ere toppembedsfolk som når det gjelder lederlønn og opsjoner. tjener mye mer enn dem? Lønningene Lønnsspørsmålet har alltid vært preget av økes – og det gjelder for alle politikere at to ulike perspektiver er blitt satt opp i – også de som kommer fra lavlønnsyrker mot hverandre. Næringslivsperspektivet tidligere. Og hva skjer med politikere som mot politikerperspektivet. risikerer å miste mer enn halvparten av I næringslivet er det opplagt at man lønnen, dersom de mister sitt politiske økonomi, økonomi. «Aldri før har jeg hørt eldreomsorgen. Det er politisk vanskelig skal kunne konkurrere om de beste verv? De klamrer seg fast til sine verv, og blårussmentaliteten formulert så knallhardt for både Ap og Sp. Den tredje veien kunne lederne ved å skru opp lønnen, i politik- blir følgelig dårlige representanter for sine som da», sier han. «Politikerne skal legge vært å etablere en konsernmodell, slik pro- ken er det like opplagt at økende lederløn- velgere. rammer og styrene skal holde disse. Man fessor Pettersen foreslår, en modell med en ner er negativt fordi de bidrar til å dra det Det er også en annen konsekvensrekke blander derfor her eiernivå og styrenivå», struktur som gjør lokale styrer overfl ødige. generelle lønnsnivået oppover. På samme som politikerne kunne ha fremhevet: Når sier BI-professor Torgeir Reve. Bare ordet «konsern» vil mobilisere SV og måte som næringslivsledere har mistrodd fl ere enn de absolutte toppene i de aller venstresiden i Ap og gjøre den uspiselig politikernes påstand om generell lønnsøk- største selskapene begynner å tjene mye Tillitsmannen for regjeringen. Tilbake står statsministe- ning, har politikerne mistrodd nærings- penger, oppstår det boområder og miljøer Men den blandingen skal Helse-Norge få ren med sin oppfordring om at alle ledere i livsfolks påstand om at det er en sammen- der det etter hvert blir leve med. Noen endring vil det ikke bli med statsforetak bør betrakte seg som forvaltere heng mellom god ledelse og høy lønn. nødvendig å tjene denne regjeringen, eller noen ny debatt om av fellesskapets verdier, som tillitsmenn. Det har vært typisk for de mange og veldig mye penger. styringen av foretakene. Saken er også en Det blir enklest, slik. jevnlige lederlønns-sakene i mediene Følelsen av relativ del av en uløst konfl ikt om det var riktig at næringslivslederne har sittet stille. fattigdom kommer av staten og ta sykehusene fra fylkene. Politikerne har hevet sine pekefi ngere og ikke bare til dem som Noen tilbakeføring er ikke aktuelt – heller AV BJØRN R. JENSEN kommet med sine resonnementer uten å ikke har råd til å sende å ta over mer av lokale oppgaver, slik som [email protected] få særlig motstand. Næringslivslederne barna med presang i har visst at det har dreid seg om en tre- vennenes burs- dagers retorikk-øvelse uten praktiske dagsselskaper. konsekvenser. Den kommer Denne gangen har næringslivsledernes også til dem resonnementer og argumenter vært minst som egent- Må ta sjølkritikk like fremtredende som politikernes. Når lig tjener u ARBEIDERPARTIET må ta sjølkritikk Siv Jensen har hatt så store problemer med godt, men på at de har vært blinde for svakheter å vite hvilket ben hun skal stå på i denne som bor i et ved velferdsstaten og innvandrings- og saken, har det trolig sammenheng med at område der det integreringspolitikken – og ikke har tatt hun og hennes rådgivere har merket seg er vanlig å dra Fremskrittspartiet tilstrekkelig alvorlig. at langt fl ere velgere enn tidligere har fått på helgetur til Det sier Aps partisekretær Martin Kolberg med seg næringslivsperspektivet – og at europeiske stor- til Klassekampen. de godtar det. Derfor signaliserte hun i byer, der barna – Ser vi lang tid bakover, ble Frp ikke tatt forrige helg at Fr.p. vil at folk skal lykkes, blir invitert til tilstrekkelig alvorlig av de andre partiene. og at partiet tar avstand fra ”misunnel- andre venners Dette var en grunnleggende feil som også sen” som underforstått drev mange av de feriested i vi begikk. Den skal vi ikke begå igjen, sier andre politikerne i Hydro-saken. Andre i Spania (uten Kolberg. Fremskrittspartiet mente at den utilslørte fl ybillett), og støtten til Reiten ikke helt rimte med der det koster partiets slagord om å være på parti med ganske mange – Spekulerer i lav folk fl est, og det førte til at Jensen måtte millioner å presisere at hun også mener at Hydro- skille seg. valgdeltakelse lederne fi kk for mye penger. Det er slike u – HØYRE SPEKULERER i lav valgdelta- En av grunnene til at det politiske ting som truer kelse i Oslo, sier Arbeiderpartiets ordfører- Ap-kommuner bruker perspektivet denne gangen kom så sterkt i den nordiske kandidat Nina Bachke. bakgrunnen, var at det ble så mye politisk velferdsmodellen Hun vil bli ordfører i Oslo etter minst på eldre spill om Regjeringens rolle som eier. Det – slik fl ertallet av høstvalget, og anklager Høyre for å gå u KOMMUNER STYRT at Arbeiderpartiet var svært få, om noen, politikere som kom politikerne ser mot forslag som gjør det lettere for bruker aller minst på eldreomsorg. ut til velgerne med resonnementene som det. folk å bruke stemmeretten sin, skriver Kommuner hvor Arbeiderpartiet har ligger til grunn for deres motstand mot Dagsavisen. ordføreren brukte 82 403 kroner på pleie sterkt økende lederlønninger. – Høyre virker ikke veldig opptatt av å og omsorg for personer over 67 år i fjor. øke valgdeltakelsen. Det er nærliggende å Kommuner styrt av ordførere fra andre par- Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. mistenke at den varierende valgdeltakel- tier bruker til dels svært mye mer, ifølge Vårt Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. sen er et viktig motiv, sier Bachke. Land. SV bruker mest, melder Dagbladet. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: BJØRN R. JENSEN Kinesisk økonomi blir snart Kineserne – Regjeringens analyse av hva som er riktige satsingsområder i forhold til Kina er svært god. Vi støtter de tiltakene de vil sette i gang for å sikre næringslivet ytterligere tilgang til dette markedet, sier direktør for avdeling internasjonalisering og samfunnsøkonomi i NHO, Espen Søilen. AV BJØRN R. JENSEN – Norsk næringsliv har vært i – Vi er svært positive til [email protected] Kina i mange år og NHO har siden regjeringens Kina-strategi og 90-tallet utviklet ulike kanaler, slik håper det etter hvert legges Tirsdag la regjeringen fram sin at det allerede fi nnes et betydelig tilstrekkelig med ressurser bak den, sier avdelingsdirektør Kina-strategi og holdt sitt første nettverk der for norske næringsdri- Espen Søilen i NHO. møte i sitt «Kina-forum». vende. Vi liker ikke å rope på pen- ger, men om regjeringens strategi Bredt samarbeid vil lykkes vil avhenge av hva de setter – Gjennom vår Kina-strategi ønsker inn av ressurser. På enkelte områ- regjeringen å legge til rette for et der, som kompetanseoppbygging bredt samarbeid mellom offentlige internt i Utenriksdepartementet, myndigheter og aktører i nærings- vil det naturlig nok ta tid. På andre, livet, innen fors- som styrking av kning og utdan- bemanningen ning og frivillige «Vi treffer nå på ute med nye sta- organisasjoner sjoner i Sør-Kina, som er engasjert i Kina over alt i er det planlagt å Kina-spørsmål, sa verden.» begynne allerede utenriksminister i høst. Dette er Jonas Gahr Støre svært positivt. Så (Ap) under fremleggelsen. vil fremtiden vise hvor vellykket Det er utenriksdepartementet hele strategien blir, sier Søilen. som skal ha et særlig ansvar for å bidra til samordning og oppfølging Rammebetingelser av Kina-arbeidet, i samarbeid med Det tradisjonelt råvareeksporterende de øvrige departementer, direktora- Norge er ett av de få landene som ter og andre deler av det offentlige har en nesten ensidig fordel av den norske virkemiddelapparatet. kinesiske veksten: Energi, metal- ler og andre råvarer Kina etterspør, Betydelig nettverk selges dyrt. Klær, skotøy og mange – Alle land har en Kina-strategi – nå andre typer forbruksartikler kjøpes også Norge. Er det på høy tid? billig. Nå er det et stadig voksende Fakta ■ Kina, med 1,3 milliarder innbyggere, er verdens fjerde største økonomi, etter USA, EU og Russland. Nesten ubegrenset tilgang på rimelig arbeidskraft, økonomiske – men få politiske – reformer og den internasjonale utviklingen innen teknologi, handel og investerin- ger de siste tjue årene, er nøkkelfaktorene til Kinas økonomiske vekst på mellom 5 og 10 prosent i året. Spørsmålet er ikke om, men når Kina vil være verdens største økonomi. NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 11 den største i verden: kommer – og betalingsdyktig – kinesisk Dessuten treffer vi hjemmemarked som blikket rettes ikke bare på Kina i mot. Regjeringen vil her, i sam- Kina. Landet inves- arbeid med næringslivet, bidra til terer enormt i utlandet. best mulige rammebetingelser og Tradisjonelt i landene langs forutsigbarhet for norsk nærings- Stillehavet, men etter hvert også liv, herunder ved å etablere en han- i betydelig grad i Afrika Vi treffer delsavtale med Kina og jobbe med nå på Kina over alt i verden, påpe- problemstillinger knyttet til imma- ker Søilen. terielle rettigheter. Regjeringen sier også at den vil legge forholdene til Fattigdomsløft rette for økte investeringer begge Kinas vekst er også det mest slående veier, samt bistå norsk næringsliv tilby nor- eksempelet på at det er internasjo- og drive næringsfremmende tiltak ske, vel- nal handel som reduserer fattig- i Kina. ferdspolitiske dom og gir vekst i utviklings- erfaringer, norsk land, mer enn ulike bistands- og Synergieffekter forvaltningskom- hjelpeprosjekter. – Det har opp gjennom årene vært petanse på områder som – Kinas fremvekst er den vik- mange strategier i forhold til Kina, energi og miljø, samt forsknings- og tigste utviklingen verden har fra fl ere retninger. Men det nye er utdanningsmessige kompetanse. sett de siste 30 årene. Ikke noen at regjeringen sier den vil benytte – Regjeringens strategi for Kina historisk prosess har brakt så sitt politiske nettverk til å styrke er med andre ord veldig omfat- som klær mange mennesker ut av fattig- norske muligheter på det kinesiske tende. Og det vil være krevende og skotøy, dommen på så kort tid som det markedet. Det er positivt og åpner for den norske staten selv å skulle viser statis- som nå skjer i Kina, uttalte utvi- for interessante synergieffekter og fungere som en serviceinstans for tikkene fra klingsminister Erik Solheim (SV) nye markedsmuligheter, mener næringsliv som opererer i Kina, Statistisk sen- må se på under presentasjonens av regjerin- Søilen. via sine utenriksstasjoner og andre tralbyrå. Men fra Kina som ett land, gens Kina-strategi. Videre mener regjeringen at organer. Det vil bli en betydelig er par-tre år tilbake tok veksten i men også se det posi- – Dette er nok noe vi vil se gjen- norsk næringsliv kan konkurrere jobb, men strategien er fi n. Dette import av teknisk mer avanserte tive i samarbeid i min- tatt gjennom de enorme investerin- med sin kompetanse på områder kan bli veldig bra, sier Søilen. produkter av, som elektronikk og dre format: NHO hadde gene Kina gjør i Afrika nå, at de vil hvor landet har spisskompetanse data. Det er det samme andre veien: for ikke lenge siden en delegasjon føre til økt handel og at millioner på varer og tjenester – som innen Fisk og gjødsel Eksporten av fi sk og kunstgjødsel fra Kina på Svalbard for at de skulle av afrikanere løftes ut av fattigdom energiteknologi, maritim og marin EU, med en halv milliard innbyg- til Kina er fortsatt lære å slukke gjennom tilgang til det internasjo- sektor, og etter hvert miljøteknologi. gere, er Norges største handelspart- betydelig, men alle branner i kullgru- nale markedet – fl ere enn hva som Utfordringen er å kunne benytte ner og står for nesten 70 prosent av sider av petrole- ver. Bakgrunnen har vært tilfelle gjennom tradisjo- slike komparative fordeler også i importen hit til landet. De nordiske umssektoren spil- «Strategien er er at det åpnes nell u-hjelp. De ulike aspektene den raskest voksende økonomien land, samt Tyskland og Storbritannia ler en stadig større fi n. Dette kan bli ett kullkraftverk omkring Kina har i stor grad med i verden. står for det meste. Kina, med 1,3 rolle. i Kina hver uke. menneskerettigheter å gjøre. Også milliarder mennesker, står for om veldig bra.» Det er en måte på dette området er NHO positiv Velferdspolitikk lag 5,6 prosent og har passert USA Kina over alt å vise fram vår til regjeringens Kina-strategi, sier I tillegg – om kineserne skulle få med sine 5 prosent. Importen til – Kina er veldig kompetanse her direktør for avdeling internasjo- det for seg å forandre politiske førin- Norge har gjennom de siste 15 årene stort, og det er riktig som Støre sa i landet på og viktig for fremtidig nalisering og samfunnsøkonomi i ger – mener regjeringen Norge kan bestått av de tradisjonelle varene, under presentasjonen, at man ikke samarbeid og markedsmuligheter. NHO, Espen Søilen. Det oppladbare høreapparatet er her! ReSound Pulse™ er et av de mest avanserte høreapparatene på markedet. Apparatet har imponerende naturlig lyd og tilpasser seg automatisk dine behov uansett situasjon. SuperTune™ lader batteriene over natten! Laderen følger med høreapparatet. Virtual WindShield ™ reduserer vindstøy og er bare èn av alle de egenskaper ReSound Pulse tilbyr. ReSound Pulse™ er det nye store gjennom- bruddet innen åpne løsninger! Kontakt din hørselsentral/ØNH-klinikk for nærmere informasjon om Pulse og om apparatet passer ditt hørselstap. GN ReSound AS • 22 47 75 30 • [email protected] • www.resoundpulse.no • www.gnresound.no 12 NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør DENNE UKEN: Det er mitt klare inntrykk at hele miljøet løftes når en av deres egne trekkes fram på podiet. Vi trenger både topp og bredde i forskningen også, skriver Arvid Hallén. Arvid Hallén er adm. dir. i Norges Forskningsråd. E-post: [email protected] Å sette pris på forskning enne uken åpnes det et Mer til de beste «Kavli-institutt» i nevro- Kavlistiftelsen har som stra- Dvitenskap ved Norges tegi å gi mer til de beste. De teknisk-naturvitenskapelige uni- fl este Kavli-institutter fi nner versitet (NTNU) i Trondheim. vi i USA, men nå får vi altså Dette er det første Kavli-institutt ett i Trondheim. Stiftelsen i Norge, men det fi nnes en fi nner fram til svært lovende rekke slike i USA. Det er den fagmiljøer innenfor de utvalgte norsk-amerikanske gründer fagområdene og gir disse ytter- og investor Fred Kavli som står ligere fi nansiering. Miljøet i bak etablering av Kavli-institut- Trondheim med navnet «Centre ter. Neste år får vi også Kavli for the Biology of Memory» forskningspriser. er allerede etablert som et Fred Kavli fi nansierte sine Senter for fremragende fors- studier ved NTH i årene etter kning (SFF). Forskningsrådets krigen med inntekter fra egen SFF-ordning gir sammen med næringsvirksomhet. Som nyslått den tilsvarende SFI-ordningen sivilingeniør reiste han til (Sentre for forskningsdrevet inn- Canada og ganske raskt videre til ovasjon) våre aller beste forskere USA, der han etter få år eta- anledning til å bygge gode team RØNNEBERG/SCANPIX KRISTOFFER FOTO: blerte egen virksomhet som han og planlegge innsats over åtte eide og drev selv fram til 2000. til ti år. Senteret i Trondheim Selskapet ble verdensledende studerer hukommelsens biologi på sensorer til fl y- og bilindustri og ledes av ekteparet Edvard og og Kavli realiserte dermed den May-Britt Moser. De har nettopp amerikanske drømmen om stor har fått en enestående god midt- økonomisk og forretningsmessig veisevaluering. Kavli-status vil suksess. gi enda større muligheter for å Fred Kavli står bak denne ukens åpning av det første «Kavli-institutt» i Norge. Men det er neste kapittel som tenke stort og langsiktig. er min historie. Da Fred Kavli for Kavli-stiftelsens stra- noen år siden solgte bedriften tegi passer godt med måten Kavlistiftelsen har samarbeidet i, gir oss svært mye informa- Regjeringen har de siste år sin, etablerte han Kavlistiftelsen Forskningsrådet i dag fi nansi- med Kunnskapsdepartementet, sjon om vitenskapens utvikling også etablert en internasjonal (ikke å forveksle med den norske erer forskning på – med mer og det er Det norske viten- og stilling. Nobelprisene har pris for fremragende bidrag Kavlifondet, som er knyttet til vekt på store og langsiktige skapsakademi som har fått det for eksempel synliggjort den innenfor humanistisk, sam- næringsmiddelbedriften) med bevilgninger til det aller beste. ærefulle oppdrag å fi nne fram til enormt sterke stilling ameri- funnsvitenskapelig, teolo- det formål å fremme fremra- Priser til fremragende vitenska- prisvinnere innenfor astrofysikk, kansk forskning har hatt og gisk eller juridisk forskning, gende grunnforskning. Dette pelig arbeid er med å synliggjøre nanovitenskap og nevroviten- fortsatt har, og i tillegg at mange Holbergprisen. Norges fors- gjør stiftelsen gjennom å støtte den beste forskningen. skap. Dette er viktige fagområ- prisvinnere er førstegenerasjons kningsråd har også i mange år forskningsgrupper, gjesteprofes- der i rivende utvikling som har amerikanere. delt ut en årlig pris for fremra- sorater og konferanser. Fra og Første gang neste år fascinert Kavli selv – studier av Norge meldte seg på denne gende forskning i Norge. med neste år får vi også Kavli De nye Kavliprisene skal verdensrommet og materiens arenaen for noen år siden da forskningspriser på Nobel-nivå. deles ut første gang neste år. hemmeligheter og av mennes- Stortinget etablerte den interna- Setter standarder kets intelligens. Kavli-prisene sjonale Abelprisen i matematikk. Hva er det vi gjør gjennom vil gi vinnerne store pengebeløp Det fantes allerede fl ere attrak- disse prisutdelingene? Etter – en million dollar i tillegg til tive matematikkpriser, men det min oppfatning synliggjør vi stor faglig, var god plass fremragende prestasjoner i viten- vitenskapelig for en til. skapelig arbeid. Dette er med anerkjennelse. Abelprisen på å sette standarder for god Aure er en kommune med ca 3600 innbyggere. Kommunen med «Lenge var det sin fl otte natur med fjell, skog, hav og skjærgård, ligger sentralt Lenge var fi kk sitt navn forskning og skaper en positiv plassert mellom Kristiansund og Trondheim. Vi har et aktivt idretts- det ikke så gjevt ikke så gjevt med fra det nor- offentlig oppmerksomhet. og kulturliv og gode oppvekst - og levevilkår for både små og med forsknings- ske matema- Men er ikke vitenskapelig store, blant annet full barnehagedekning. Aure kommune har ca priser her i forskningspriser tikkgeniet arbeid i stor grad et kollektivt 300 årsverk og 400 dyktige medarbeidere ansatt innefor forkjellige enheter, hvor helse og oppvekst er de største. Norge. Men nå her i Norge. Men fra tidlig arbeid? Hvor hensiktsmessig er ser vi et skifte. attenhundre- det å utpeke enkeltforskere da? I dag har vi en nå ser vi et skifte. tall – Niels Jeg tror det er to gode grunner til langt større I dag har vi en Henrik Abel. å gjøre nettopp det. Aure kommune søker ny rådmann vilje til å peke Dermed fi kk For det første er det mulig ut helter og langt større vilje vi løftet ham å identifi sere fremragende vinnere også i til å peke ut helter fram i lyset enkeltprestasjoner også forskningen. igjen selv om innenfor teamarbeid. Noen Fullstendig utlysningstekst fi nnes Aure kommunes hjemmeside: Nobelprisen har og vinnere også i han selvsagt forskere peker seg ut som ekstra http://www.aure.kommune.no. alltid vært gjev. forskningen.» var velkjent energiske og kreative, og dette Denne prisen for alle mate- kan leses ut av publikasjoner har fått en helt matikere. og den respekt og status de har enestående Abelprisen i fagmiljøene. For det andre er posisjon som den aller høyeste er uttrykk for at Norge vil være det mitt klare inntrykk at hele Søknadsfrist: 31. august 2007 anerkjennelse for vitenskape- synlig på vitenskapens arena, og miljøet løftes når en av deres lige prestasjoner. Analyser av jeg tror prisen allerede etter fem egne trekkes fram på podiet. Vi hvem som har fått prisene, og år har innarbeidet seg på høyeste trenger både topp og bredde i hvilke miljø de har arbeidet internasjonale nivå. forskningen også. NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 13 LEDERSPEILET: LIV & Tapas i toppen LEDELSE av Orkla Side 22 FOTO: MAREN ANNE TERJESEN PSYKOLOGI OG LEDELSE: Se opp for beslutningsfellene Selv om vi er helt sikre i vår sak, tar vi feil ved opptil tre av ti beslutninger vi tar, forteller Linda Lai, forfatter av boken «Dømmekraft». Bla om! FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: 14 LIV & LEDELSE NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: ANITA MYKLEMYR Psykologi og ledelse: De skjulte beslutnings Hjernen tar snarveier Dårlig dømmekraft Frykter tapene – De fl este av oss har ikke bare For hva skjer når vi fatter beslut- når den tar beslutninger. en stor, men en overdreven, tro ninger? Forskning innen beslut- Sånt kan det bli dårlige på egen dømmekraft. Faktisk er ningspsykologi viser eksempelvis lederbeslutninger av. dømmekraften til hver og en av at vi legger uforholdsmessig stor oss utsatt for så mange og sterke vekt på den første informasjonen feilkilder at det på mange måter er vi mottar i en sak. AV ANITA MYKLEMYR overraskende at vi klarer å foreta Vi har videre en tendens til å [email protected] så mange gode vurderinger som vi lande på beslutninger som rettfer- tilsynelatende gjør, sier Linda Lai, diggjør tidligere valg vi har tatt. Vi Vi liker å tro at vi tenker rasjonelt forfatter av boken «Dømmekraft», er også for selvsikre på egen døm- og analytisk når vi fatter beslut- til Ukeavisen Ledelse. Hun er leder- mekraft og har en tendens til å hente ninger. At vi går systematisk til rådgiver og førsteamanuensis ved inn mest av den informasjonen som verks. Henter inn all tilgjenge- Handelshøyskolen BI med doktor- støtter våre opprinnelige instinkter lig informasjon. Analyserer. Går grad i beslutningspsykologi. og standpunkt. På den andre siden trinn for trinn. Dette er imidlertid Lai viser til at forskning forteller unngår vi gjerne informasjon som sjelden tilfelle. Rasjonalitet er så at selv i tilfeller hvor vi er helt sikre peker i motsatt retning. krevende at psykologene har fun- i vår sak, tar vi feil i opptil 30 pro- Mennesket har for øvrig en ibo- net ut at vi raskt hopper over til sent av tilfellene. Hun mener dette ende tendens til å ville opprettholde forenklede metoder. Til skjønn, er et tankekors, ettersom det å være nåsituasjonen fremfor å iverksette tommelfi ngerregler, magefølelse «helt sikker» er noe som tillegges endringer. I tillegg har vi en inne- og intuisjon. vekt, ikke minst i bygd motvilje mot I en artikkel i Harvard Business ledergrupper. Og å ta gitte tap. Vi Review med tittelen «The hidden paradoksalt nok «Enkelte ledere fortsetter ferden traps in decision making» har pro- viser det seg at og klamrer oss til fessorene John S. Hammond, Ralph skråsikkerheten blir sinte. Mener håpet om at en van- L. Keeney og Howard Raafi a beskre- inntreffer særlig dette ikke gjelder skelig situasjon vil vet de vanligste beslutningsfellene på områder vi ikke snu, slik at vi kan- ledere har en tendens til å falle hode- har stor kunnskap dem.» skje kan unngå stups i. Ekspertene gir også råd om om. Jo mer vi kan det fryktete tapet. hvordan man kan begrense risikoen om et område, Konsekvensen av for dårlige beslutninger, og dermed desto mindre skråsikre er vi. å fortsette med noe som går dårlig, også kanskje virksomhetens tap. Selv om det er variasjoner ulike istedenfor å ta et gitt tap her og nå, (Les om noen av fellene og mottrek- mennesketyper imellom, har psy- kan imidlertid bli et enda større tap. kene mot dem nederst på siden.) kologene konkludert med at beslut- Her hjemme i Norge er Linda Lai ningsfeller er noe vi alle rammes av. Bankkrisen – Vi har en tendens til å ville forsvare tidligere beslutninger vi har tatt og inves- en av dem som har utfordret ledere Og grunnen til at vi er så utsatt som Ifølge Linda Lai var nettopp frykten teringer vi har gjort, sier Linda Lai, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI til å tenke igjennom beslutningenes vi er, er at vi ikke er klar over hva det for gitte tap med på å forsterke bank- med doktorgrad i beslutningspsykologi. lunefulle psykologi. er som skjer med oss. krisen vi hadde i Norge på slutten av Seks beslutningsfeller – og mottrekkene mot dem 1. Forankringsfellen 2. Status quo-fellen Forankring innebærer at vi tar Mottrekk: Vi mennesker har en tendens til Mottrekk: utgangspunkt i en eller annen ■ Vurder alltid et problem å være komfortable med at ting ■ Tenk over dine egne hensikter og vurder om gitt størrelse eller verdi når vi ut fra ulike perspektiver og forblir som de er. Å endre betyr å disse tjenes av nåsituasjonen. Er det noe ved skal gjøre anslag og vurderinger. forutsetninger. utsette seg for risiko, og vi har et dagens situasjon som i realiteten fungerer som Hjernen vil her legge uforholds- ■ Tenk selv igjennom problemet dypt psykologisk ønske om barrierer mot at du når dine mål? messig stor vekt på den første før du søker råd hos andre. å beskytte vårt ego ■ Tenk aldri på nåsituasjonen som ditt informasjonen den ■ Ha et åpent sinn. mot ødeleggelser. eneste alternativ. Identifi ser andre mottar. Et oppslag i Søk informasjon Dermed er vi muligheter, evaluer fordeler og avisen, en tidligere hos ulike typer ofte på jakt etter ulemper. hendelse eller trend mennesker. grunner til å gjøre ■ Spør deg eller et premiss ■ Fortell så lite som ingenting. selv: Ville du som er innbakt i et mulig om dine egne I forret- valgt nåværende spørsmål kan være ideer når du ber andre ningslivet situasjon hvis nok. Konsekvensen om råd. forsterkes det faktisk ikke er at vi lett blir for ■ Vær spesielt opp- tendensen ved at var nåsituasjonen? snevre i vurderingene. merksom på forankring man ofte straffes hardere for å Er nåsituasjonen det Eksempelvis er det lett å se seg ved forhandlinger. Unngå å bli for ha gjort feil enn for å ikke ha fore- beste for fremtiden? blind på det som skjedde året før bundet opp til den andre partens første tatt seg noe, selv om sistnevnte ■ Ikke overvurder kostnadene ved å gå bort fra ved arbeid med neste års budsjett. forslag. også kan være et feilgrep. nåsituasjonen. NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 15 «Du trenger folk som våger å opptre som djevelens fellene advokat.» 80-tal- forsvarsme- let. kanismer fi n- Bankene fort- nes i oss alle. I privat- satte å gi lån til livet og på jobben. prosjekter som – Vi tror vi vil vinne. Vi hadde proble- tror vi vil lykkes til slutt. Jo mer med å betjene mindre involvert vi er i en sak, de lånene de hadde, i desto mer nøytralt kan vi vurdere håp om at utviklingen ville snu. En av den. Derfor er det et viktig mot- Bankene gikk i det som kalles opp- grunnene trekk mot feilkilder å engasjere trappingsfellen. En felle som sprin- til at vi ikke lærer noen som ikke har vært involvert ger ut fra tendensen til å ville rettfer- av feil, er for øvrig tidligere. Noen som ikke har noe å diggjøre tidligere beslutninger. at vi ikke vil inn- tape, råder Lai. Og bankene er ikke alene. I rømme at det er boken «Dømmekraft» viser Lai til vi som har gjort Gir drivkraft undersøkelser som viser at rundt feil. Vi skylder – Hvorfor tar hjernene våre alle disse 85 prosent vil anbefale å fullføre et på omsten- snarveiene når de tar beslutninger? prosjekt, til tross for at kostnadene dighetene, at – Vi er nødt til det for å håndtere er blitt betydelig høyere enn bud- det er kom- mye informasjon på kort tid, og van- sjettert, og at produktet trolig vil met til annen ligvis fungerer snarveiene godt. Det bli både dårligere og dyrere enn det informasjon. er ikke sikkert beslutningene ville konkurrenten allerede har lansert. Vi selv, derimot, blitt bedre om vi hadde behandlet Vanlige argumenter er at det alle- er like gode. all tilgjengelig informasjon. rede er foretatt store investeringer, Og jo mer tid, Snarveienes positive sider er da og at man ved å avslutte prosjektet ressurser, pen- også at de bidrar til at vi tar raske, ville måtte avskrive hele investerin- ger, engasjement effektive beslutninger. gen som tap. Det utslagsgivende for og prestisje vi har – Hvis vi ikke hadde selvtillit vurderingen av prosjektets fremtid lagt ned i en sak, eller noen form for forankring, ville er med andre ord hvilke investerin- desto mer utsatt er vi ikke vært i stand til å stå på, prøve ger man allerede har foretatt – såkalt vi for feilkilder når videre. Vi ville bare vært vinglete. «sunk cost» – ikke hva som vil skje vi tar beslutninger. Det er imidlertid viktig å være klar i fremtiden. Og jo større investerin- Å vise anger er dess- over at beslutningsfellene fi nnes, og gene er, desto større sannsynlighet uten verken sosialt at sannsynligheten for å ta dårlige for å gå i opptrappingsfellen. eller kulturelt aksep- tabelt, forklarer Linda Saken fortsetter: Forsvarsmekanismer Lai, og viser til at den – Vi tenker på alle de investerin- indre selvsensuren Pensum gene vi allerede har foretatt, og har derfor er sterk. Disse, en tendens til å ville forsvare disse. og andre, psykologiske hos politiet Bla om! 3. Opptrappingsfellen 4. Bekreftelsesfellen Vi ønsker å rettferdiggjøre tidli- Mottrekk: Vi har en tendens til å søke informasjon Mottrekk: gere valg vi har tatt. Investorer ■ Lytt til råd fra folk som ikke har vært involvert som støtter vårt opprinnelige instinkt ■ Vurder om du vektlegger ulike bevis likt. kan nøle med å selge aksjer for i saken tidligere. eller standpunkt og å unngå informa- Unngå tendensen til å akseptere bekreftende å frigjøre midler til andre inves- ■ Tenk over hvorfor du ikke ønsker å innrømme sjon som peker i motsatt retning. Det bevis uten å stille spørsmål. teringer som er mer attraktive. tidligere feil. Husk at selv gode beslutninger kan er dessuten vanlig å bestemme ■ Få noen i din nærhet til å spille Ledere kan forsvare feilanset- ha noen dårligere konsekvenser, samt at alle tar seg for hva man vil gjøre før man djevelens advokat. Eller bygg opp telser. Banker kan fortsette å gi feil fra tid til annen. begrunner hvorfor. Forskning viser motargumenter selv. Hva er det lån til prosjekter som går dårlig. ■ Vurder om underordnede er bundet av tid- at det nesten er umulig for å oss sterkeste argumentet for å gjøre Det er vanskelig å fri seg fra tid- ligere beslutninger de har fattet når de gir sine å bli slippe unna bekref- tel- noe annet? Hva er det nest ster- ligere beslutninger fordi vi har anbefalinger. Sett eventuelt noen andre på sesfellen, selv når vi blir keste argumentet? Og det tredje vanskelig for å innrømme feil, saken. belønnet for motargu- sterkeste? men også fordi vi har vanskelig ■ Unngå en kultur der folk frykter for å gjøre feil. menter. Vi er skrudd ■ Vær ærlig når det gjelder for å ta et gitt tap. Vi satser på ■ Se deg tilbake: Hva var den opprinnelige sammen slik at vi egne motiver. Ser du kun etter at det fi nnes en sannsynlighet forutsetningen for å gå inn i dette? Hvor mye argumenterer for det bekreftende argumenter? for å unngå tapet og prøver hel- skulle du investere? Når skulle du trekke deg ut? vi tror på og føler ■ Ikke still ledende spørs- ler å redde oss inn enn å ta et Hvorfor bryter du eventuelt nå med de opprin- ofte at det er både mål når du ber andre om tap. Selv om dette til slutt kan nelige forutsetningene? unaturlig og unød- råd. ende opp med at vi taper enda ■ Vær klar over at du kan tape enda mer hvis du vendig å komme ■ Ikke omgi deg med mer. fortsetter med noe som går dårlig. med alternativer. ja-mennesker. 16 LIV & LEDELSE NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Fortsettelse fra forrige side: Beslutningspsykologi i etterforskningsledelse: De skjulte beslutnings fellene beslutninger øker når vi faller i dem lederskap. De er derfor ofte for sikre uten å vite om det, sier Lai. på egne beslutninger. De er det vi Når det gjelder alle analysene og i fagterminologien kaller å være Pensum hos politiet rapportene som produseres rundt overkonfi dent. Dette er en egenskap om i de mange organisasjonene, man trenger som leder, men man hevder Linda Lai at disse ofte blir er samtidig mer utsatt enn andre Politiet bruker teknikker Enorme konsekvenser politiet ikke skal gjøre feil. brukt til å bygge legitimitet rundt for å gå i beslutningsfellene. Den erfarne etterforskeren for- – Du må kunne stole på poli- beslutninger som i realiteten alle- I tillegg er ledere ifølge forskeren fra beslutningspsykologien teller at man iblant må ta raske tiet, og det er blitt en del av poli- rede er tatt. utsatt for det som kalles kontrollil- for å bedre kvaliteten avgjørelser og foreta ganske tøffe tikulturen at vi ikke skal eller kan – Ledere bruker ikke mye tid på lusjoner. Det vil si at de overvur- på beslutningene i prioriteringer. gjøre feil. Denne utviklingen kan tykke utredninger og rapporter. De derer sin egen sannsynlighet for å – Avgjørelsene politiet tar må imidlertid ha vippet litt for langt. lar ansatte gi dem et overblikk, og påvirke, kontrollere og lykkes, mens etterforskningen av imidlertid, så langt det er mulig, Hvis vi har systemer som er byg- foretar så en totalvurdering. De bru- de undervurderer motstanden fra tunge drapssaker. være korrekte. Utfallet av beslut- get opp rundt at vi vanligvis ikke ker mer magefølelse og intuisjon andre. På toppen av dette kom- ningene kan få store konsekvenser gjør feil, kan feil skje. Derfor har vi enn de liker å innrømme. mer de mange forventningene om AV ANITA MYKLEMYR for mennesker, ikke minst for dem aktivt snudd på problemstillingen: – Er det så galt? handlekraftige ledere og det faktum [email protected] som måtte bli feilaktig arrestert for Mennesker begår feil hele tiden, – Nei, intuisjonen er erfarings- at risikoen for å gjøre feil øker når et drap. På mindre steder kan det og kunnskapen om dette utdanner basert, så det er synd intuisjon ikke beslutninger tas raskt. Beslutningspsykologi er pensum bli hengende ved en person hele vi nå lederne våre i. har mer prestisje. – Vi trenger ledere med selvtillit for alle politistudenter. Både etter- livet. I politiets hverdag kan denne som kan kunsten å påvirke, men forskere og etterforskningsledere. – Hvilken beslutningsfelle er den kunnskapen eksempelvis bli brukt Provoserer enkelte har vel mye selvtillit. Derfor De skal vite hvilke beslutningsfel- vanligste? forut for en arrestasjon og i sam- I tillegg til å undervise ved Handels- er det så viktig med ledergrupper ler (se artikkel side) de risikerer å – Det typiske som skjer, er at du taler med mistenkte. Har politiet høyskolen BI jobber Linda Lai som der ledere kan utfordre hveran- gå i når de tar beslutninger. får en mistenkt i en sak. Mennesket planer om å foreta en arrestasjon, lederrådgiver og dre. Du trenger – Vi har hatt fl ere rettsskan- vil så utvise en veldig god evne til å har de en del spor og bevis å bygge foredragsholder folk som våger å daler. Det begynte Liland-saken, se hvilke av de tilgjengelige bevi- på. Fahsing forteller at det de aktivt i næringslivet. opptre som dje- og vi har hatt fl ere andre saker sene som støtter hypotesen «skyl- kan gjøre for å redusere sjansen for Hun forteller at «Ledere har ofte velens advokat. siden. Vi har lært av at vi har tatt dig». All den tid det er jobben vår å ta feil, er å på dette tidspunktet mens noen ledere stor selvtillit.» Ledere som tør å feil, sier Ivar Fahsing, fagansvar- å ta den skyldige, er det lettere for sette ned en gruppe som vurderer bruker innsikt om være kritiske til lig for organisert kriminalitet ved oss å fi nne den typen informasjon. bevisene. beslutningsfeller hverandre. Politihøyskolen. Det er langt vanskeligere å gi like – Her skal takhøyden være til egenutvikling, er det enkelte som Politistudentene lærer at mye oppmerksomhet til bevis som høy, og målet er å få fram mot- avfeier teoriene fullstendig. Overvåk deg selv faren for å fatte gale beslutnin- kan motbevise skyld. Det har den argumenter. Hvordan kan dette Noen sjefer blir rett og slett pro- – Ditt beste råd til ledere som vil ger er størst når presset er stort. menneskelige hjerne vanskelig for, beviset ha oppstått hvis personen voserte av teorier som tillater seg bruke innsikt om beslutningsfeller i Etterforskningslederne i de store, og det er det viktig for oss å være er uskyldig? å hevde at de som ledere ikke til egenutvikling? tunge drapssakene er i så måte klar over. enhver tid tar rasjonelle beslutnin- – Det fi nnes ingen lette svar. spesielt utsatt. Forventningene – For feilbedømmelser skjer? Avhøret ger. Enkelte ledere der ute i fore- Hadde jeg hatt dem, ville jeg blitt om en rask, men korrekt løsning, – Det skjer, og i etterpåklokska- Når det kommer til selve avhøret, dragssalene tviler så sterkt på teori- rik. Dette er noe man må jobbe er massive. pens lys kan man bli forbløffet over bør ifølge Fahsing den som foretar ene at de kaster seg rett inn i til dels kontinuerlig med, noe man aldri – Det er et enormt medi- at meget kompetente etterforskere avhøret ikke være den samme som tøffe diskusjoner med Linda Lai når blir ferdig med. Det viktigste er at epress, et samfunnspress og et ikke har gitt andre temmelig klare ble konfrontert med offeret. hun holder disse foredragene. vi forsøker å være oss bevisst at feil- internt press, sier Fahsing, som bevis nok oppmerksomhet. – Du er ikke emosjonelt knyttet – Enkelte ledere blir sinte. Mener kildene eksisterer. At vi forsøker å selv er en av Norges fremste til saken på samme måte som de dette ikke gjelder dem. De innser overvåke oss selv: Er jeg blitt påvir- drapsetterforskere. Bevisvurdering som har vært ute på åstedet og sett ikke at det ligger et stort forbe- ket av noe jeg ikke har vært klar Fra internt hold kan etter- En av grunnene til at mennes- den stakkars jenta ligge ille tilredt, dringspotensial i å jobbe med feil- over? Hvis du hører noen si de er forskerne få beskjed om det har ker, generelt sett, går i de psyko- sier etterforskeren, som selv ofte kilder til beslutninger. Det krever helt sikre, deg selv inkludert, ta en gått lang tid, og at det snart ikke logiske beslutningsfellene, er at har vært eksperten som er blitt til- imidlertid modenhet, sier Lai. ekstra runde: Hva hvis dette faktisk er mer penger igjen. På hotellet vi har vanskelig for å innrømme kalt utenfra i forbindelse med en ikke er rett? Politietterforskere er henger journalistene fra tabloid- feil. Når det gjelder spørsmålet pågripelse. Selvtillit nok blant dem som har gode resultater avisene og TV-stasjoner, på jakt om politiet har vanskelig for å – Det man da gjør, er å gå gjen- – Hvordan står det til med lederes med å jobbe med beslutningspsy- etter nyheter. Og i gatene kan innrømme feil, mener Fahsing nom bevisene på nytt, med et kri- dømmekraft? kologi, nettopp på dette feltet. Gå i man kanskje se skinnet fra et fak- at det er sammenheng mellom tisk blikk. Er det noen mulighet – Ledere har ofte stor selvtillit. deg selv. Ikke la det bli viktigere å keltog, hvor deltakerne krever at politiets evne til å innrømme feil for at sporene kan ha oppstått og Det er derfor de har søkt seg til få rett enn å ha rett. det må bli slutt på volden. og samfunnet forventning om at mannen fremdeles er uskyldig? 5. Defi nisjonsfellen 6. Skråsikkerhetsfellen Det første steget i en beslutnings- en nøytral måte, for eksempel Vær klar over at du kan være for selvsikker på er pålitelig og korrekt? ■ prosess er å defi nere et spørsmål ved å kombinere gevinst og i de vurderingene du gjør. (På fagsprå- Har du den nødven- eller et problem. Dette er også et tapsmuligheter og bruke ulike ket kalt overkonfi dens.) Konsekvensen dige informasjonen og av de «farligste» stegene i pro- referansepunkter. er at du lett går for smalt kunnskapen til å være sessen. Måten et problem er ■ Vurder defi ni- til verks når du skal ta så sikker? ■ formulert på kan sjonene som en beslutning. Forskning viser at påvirke valgene ligger til grunn vi har en tendens til å du foretar. gjennom hele Mottrekk: være for sikre på beslutnings- ■ Er du svært selvsik- de områdene Mottrekk: prosessen. ker i estimatene dine, vi har minst ■ Ikke Når du vurder også de mest ekstreme kunnskap om/ aksepter nærmer deg alternativene – i begge ender av erfaring med. ■ defi nisjoner slutten av pro- skalaen. Det vil utfordre ditt opprinne- Tenk over: automatisk. sessen, vurder lige estimat. Handler dette om å Forsøk alltid om beslutningen ■ Stans opp når noen, deg selv inkludert, få rett eller å ha rett? å omformu- ville endret seg er «helt sikker» i sin sak og konsekvensene Kilder: «The hidden traps in decision making» lere proble- hvis defi nisjonene av beslutningene kan bli store. Still kontroll- av John S. Hammond, Ralph L. Keeney og met på ulike måter. spørsmål: Er det helt umulig at du kan ta feil? Howard Raafi a, artikkel i Harvard Business i spørsmålsstillingen Review. Boken «Dømmekraft» av Linda Lai. ■ Forsøk å se på problemer på hadde vært annerledes. ■ Har du vurdert om informasjonen du bygger NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17 FOTO: POLITIFORUM FOTO: POLITIFORUM Alle politistudentene får opplæring i beslutningspsykologi, forteller Ivar Fahsing, fagansvarlig for organisert kriminalitet ved Politihøyskolen til Ukeavisen Ledelse. Her er den erfarne drapsetterforskeren avbildet med to av sine politielever. Kan det ha vært noen uhell eller – Får man ikke en følelse av å Krever kunnskap Gjennom kunnskap om beslut- – Ja, helt opplagt. Hydro-saken vi tilfeldigheter? Kan han ha andre svekke etterforskningen fremfor Politiet har fått gode tilbakemeldin- ningspsykologi, kan man gjen- har sett nylig, er på mange måter en grunner til å lyve enn at han er å styrke den ved å jobbe på den ger på bruken av denne måten å kjenne situasjoner og deretter tenke sammenlignbar hendelse med det skyldig? Har han en elskerinne måten? tenke på. Etterforskningsledere har over hvorfor en beslutning er god vi opplever i politiet. Hvis alle de han ikke har lyst til å fortelle om? – Nei, vi vet at denne prosessen meldt om at de møter mennesker eller dårlig. Vi forsøker å få det inn involverte ønsker å løse saken og Underveis i selve samtalen skal kommer uansett, ikke minst fra på en annen måte, og at de ikke blir i kulturen: Å utfordre beslutninger tjener på avgjørelsen i form av pen- den mistenkte få enhver mulighet påtalemyndighetens og forsvars- så grepet av jakten på den skyldige skal være en del av hverdagen til ger eller heder og ære, har kritiske til å komme med årsaken som kan advokatenes hold. Alle er derfor som tidligere. dyktige, solide etterforskere. tanker dårlige kår. På dette området forklare beviset, og eventuelt mot- tjent med at dette skjer så tidlig – Denne typen tankegang – Har næringslivet noe å lære av har næringslivet kanskje noe å lære bevise skyld. som mulig. bør være en del av metodikken. dette? av politiet. FOTO: ANITA MYKLEMYR Beslutningspsykologi i næringslivsledelse Utfordrer de ansatte I Telenor Broadcast ker til at de har tatt opp nettopp når vi tar beslutninger, og det tror beslutningspsykologi. Generelt jeg er viktig. utfordres økonomer og sett mener han det er nyttig å få ingeniører til å tenke informasjon om hvordan man kan Helt sikker nytt om rasjonalitet. ta bedre beslutninger. For Telenor Kunnskapen om beslutningspsyko- Broadcast spesielt, mener toppsje- logi er ment brukt både i egenutvik- Telenor Broadcasting Holding fen det er nyttig å få inn en som ling, men også i medarbeidernes AS har hyret inn Linda Lai, kan utfordre økonomene og inge- omgang med kundene. ekspert i beslutningspsykologi fra niørene i organisasjonen. – Hvilken beslutningsfelle er det Handelshøyskolen BI, som fore- – Som økonomer og ingeniører lettest å gå i? dragsholder på ledersamlinger og har vi en tendens til å bifalle rasjo- – En felle jeg tror mange kjenner Administrerende direktør Stig Eide Sivertsen mener kunnskap om beslutnings- som rådgiver. nalitet. Vi tror at vi tar avgjørelser seg igjen i, er at man lett blir hun- psykologi er nyttig for lederne i Telenor Broadcast Holding. – Bakgrunnen for at vi henter på objektivt grunnlag på bakgrunn dre prosent sikker i sin sak. inn eksterne foredragsholdere som av analyser. Rasjonelle valg er selve – Har du selv brukt kunnskap annerledes av dette. Dette er imid- tig at man får opp store deler av henne til å snakke til lederne våre, grunnlaget for økonomifagene, om beslutningsfellene til å ta bedre lertid et fi nt rammeverk for å øke organisasjonen på samme kunn- er at vi alltid vil prøve å bli fl inkere men samtidig vet vi at det ikke er beslutninger? forståelsen av beslutninger, og jeg skapsnivå. Man må ha de samme enn det vi er, sier administrerende slik alle beslutninger tas. Gjennom – Det har jeg lyst til å svare ja forsøker å være mer kritisk, samt referansene, verktøyene, ordene direktør Stig Eide Sivertsen til å sette beslutningspsykologi på på, men jeg skal være ærlig nok å få med en djevelens advokat i og utrykkene. Det holder ikke at Ukeavisen Ledelse. dagsorden kan vi åpne øynene for at til å si at man blir påvirket av en diskusjoner. Skal slike prosesser en håndfull mennesker engasje- Han forteller at det er to årsa- også andre mekanismer er viktige rekke ting, og at livet ikke er blitt ha effekt, er det imidlertid vik- rer seg. 18 LIV & LEDELSE NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE og to tredjedeler av dem forteller Stress – en karriere-killer? Tyranner ble at tyrannene i virksomheten enten STRESS KAN påvirke emosjonelle intel- nettstedet Management- ble ignorert av ledelsen eller rett ligens i negativ retning. Dét kan igjen gi issues at sterk emosjonell forfremmet og slett forfremmet på grunn av mindre effektivitet på jobben, mener Multi- intelligens en fordel når SKAL MAN tro en undersø- sin stil. Health Systems, et amerikansk selskap som vi skal bygge posi- kelse gjort av Bond University En brutal sjef kan imidlertid gjennomfører ulike psykologiske vurderinger tive relasjoner med i Australia, er karriereveiene bidra til at ansatte blir deprimerte rundt om på arbeidsplassene. En studie kolleger og forbedre rundt om på arbeidsplassene og får problemer med søvnen, selskapet har gjort viser at når arbeidstakere jobben vi skal utføre. langt fra problemfrie. og fagfolkene bak undersøkel- er stresset, så blir deres evne til å oppfatte Dette er i neste omgang 240 personer har deltatt i ser råder derfor ifølge Reuters og tolke følelser hos seg selv og folk rundt en kombinasjon som er en denne undersøkelsen. De har for- næringslivet til å slutte å for- seg redusert. god formel for suksess på job- Stress kan føre til talt om hvordan de opplever kar- fremme sjefer med tvilsomme Dr. Stein i Multi-Health Systems sier til ben. Karriereklatring inkludert. mindre effektivitet riereveiene på sin arbeidsplass, menneskelige egenskaper. på jobben. Sett Deloitte Antall ansatte i Norge: Cirka 750 Antall nyansatte i høst: Cirka 80 Ingebret G. Hisdal, administre- rende direktør – Hva er den viktigste årsaken til at erfarne medarbeidere slutter? – Nesten alle revisjonsmedar- beidere begynner å arbeide hos «De fi re store» i ledelse oss rett etter fullført utdannelse, og mange ønsker derfor også å ■ De fi re store revisjonsselskapene har mye å lære bort når det skaffe seg annen arbeidserfa- ring. I tillegg er den erfaring gjelder ledelse av talentfulle medarbeidere, fastslår The Economist. og kompetanse våre erfarne medarbeidere besitter høyt ■ etterspurt. Som kompetanse- Like fullt kjemper selskapene for å få tak i og beholde bedrift ser vi på dette som en mange nok revisorer. Både internasjonalt og i Norge. positiv prosess, ettersom tidli- gere medarbeidere også fi nner veien tilbake til Deloitte etter en AV ANITA MYKLEMYR ikke bare etter hvor mye penger periode. De tar med seg relevant [email protected] de klarer å jobbe inn. I PwC skal kunnskap og erfaring som hjel- ifølge The Economist så mye per oss til å bli enda bedre rådgi- De fi re toneangivende revisjons- som en tredjedel av målkortene vere for våre kunder. selskapene på den internasjonale som benyttes i partnerevaluering – Hva er det siste tiltaket dere arenaen, de såkalte «big four»: handle om menneskerelaterte Deloitte, Ernst & Young, KPMG og saker. I Ernst & Young har de på PricewaterhouseCoopers (PwC) har sin side i fl ere år bedt partnere i prestisjetunge The Economist fått identifi sere hvilke ferdigheter rosende omtale for sitt arbeid med man må ha for å fylle en partner- personalledelse. Magasinet mener rolle. Svarene blir brukt for å mål- andre bedrifter kan ha noe å lære av rette opplæringen av ansatte. KPMG de fi re revisjonsgigantene. forretningsmuligheter. I Norge har «de fi re store» i alt Får ikke nok Alle de fi re tilbyr for Antall ansatte i Norge: Cirka 700 rundt 4000 ansatte. Internasjonalt Til tross for innsatsen, er det en øvrig medarbeiderne Antall nyansatte i høst: Cirka 100 teller selskapene rundt 500 000 utfordring for selskapene å få sine omfattende opp- Kristin Løvvik, kompetansedirektør medarbeidere, og de er smertelig tak i nok av den kompetansen de læringsprogrammer, klar over at det er medarbeidernes trenger på global basis. Årsakene en rekke trivselstiltak – Hva er den viktigste årsaken til at kunnskap de lever av. Det er avgjø- er sammensatte: En aldrende samt muligheter for erfarne medarbeidere slutter? rende for dem å få tak i og beholde befolkning gjør at det blir færre intern utveksling av – Årsakene er sammensatte, de beste hodene, og dette står da unge talenter å velge blant, sam- kompetanse ulike og dette gjelder ikke hele lan- også på agendaen på høyeste ledel- tidig som presset i arbeidsmarke- land imellom. Rundt det. Arbeidsmarkedet er imid- seshold i alle selskapene. det generelt sett er stort for tiden. halvparten av dem som lertid hett i pressområder som Selskapene lider imidlertid også av pene opp rådgivningsvirksomhe- rekrutteres er kvinner, men kvin- Stavanger, Oslo, Bergen og Menneskemål nedskjæringer de gjorde tidligere ten sin, noe som også krever økt nene utgjør i beste fall bare en Trondheim. Eksempelvis inneholder Deloittes i dette tiåret. bemanning. fjerdedel av partnerskapet. Dette Det er hyggelig å se at våre overordnende forretningsplan for Den faglige utviklingen på regn- forsøker selskapene å møte blant medarbeidere er attraktive. Og 2010 egne mål for turnover blant skapsområdet har forsterket pres- Tallrike programmer annet gjennom å tilby muligheter det vi ser, er at de går til andre ansatte. Hos KPMG i Storbritannia set i bransjen. I kjølvannet av de De fi re store har imidlertid mange for en karrierepause, samt tilbud muligheter og utfordringer enn har de blant annet egne timeliste- mange internasjonale fi nansskan- og omfattende personalprogram- om redusert arbeidstid. revisjon. De besitter etterspurt koder for personalspørsmål, ut fra dalene har det kommet nye, kom- mer. Og det er blant annet disse De fi re store har muskler til å kompetanse, og fl ere av dem ideen om at medarbeidere som pliserte lover og reguleringer i rikt programmene The Economist har bruke mye penger på personalle- er attraktive som ledere i andre bruker mye tid på personalrelaterte monn – herunder Sarbanes Oxley gitt dem en solid fjær i hatten for. delse. Noen av ideene, som å måle typer selskaper, blant annet saker ikke skal lide for det når de Act i USA. Dette har økt konkur- Selskapene har blant annet egne ledere også etter måten de leder innenfor regnskap. I det marke- måles med tanke på bonuser og ransen om revisjonskompetansen, programmer for å holde kontakt mennesker på, er imidlertid gjen- det vi har i dag, er dette en utfor- lønnsøkning. ettersom både revisjonsselskapene, med tidligere ansatte. Hensikten nomførbart også i mindre selska- dring. Men vi ser at turnoveren Når det gjelder de øverste lederne private selskaper og offentlige fag- er å rekruttere folk tilbake, men per, konkluderer The Economist, er på vei ned. i selskapene, partnerne, så måles instanser nå trenger fl ere folk med de vet at tidligere ansatte også kan som mener at mange selskaper – Hva er det siste tiltaket dere og belønnes de i stadig større grad kompetanse på høyt nivå. På toppen fungere som rekrutteringsagenter kan lære noe om god ledelse av «de har satt inn i arbeidet med å rekrut- etter hvordan de leder mennesker, av dette bygger de globale selska- og være en inngangsport til nye fi re store». NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 19 Støter fra seg jobbkandidater INTERVJUERENS oppførsel kan være nok til at talent- Blant tingene jobbsøkerne reagerer negativt på, er fulle jobbsøkere sier nei takk til et jobbtilbud. intervjuere som holder stor avstand, gir inntrykk av å Det avslører to tredjedeler av jobbsøkerne som har ikke ha tid til å snakke, tilbakeholder informasjon om deltatt i en undersøkelse gjort av konsulentselskapet stillingen eller gjør intervjuet til en krysseksaminasjon. Development Dimensions International (DDI) og Kandidatene reagerer også negativt på intervjuere som Monster.com. kommer for sent, ikke er forberedt eller stiller spørsmål Studien, som er gjort blant bortimot 6000 rekrutte- som ikke har noe med kvalifi kasjoner for jobben å gjøre. ringsansvarlige og jobbsøkere, viser at selv om behovet – Et intervju kan fort ende opp i et personlig- Tyranner kan bli forfremmet for arbeidskraft er sterkt økende, så er mange arbeids- hetskræsj hvis ikke begge parter er forberedt og på grunn av sin stil. givere sin egen største hindring når de intervjuer kvalifi - viser respekt for hverandre, sier DDIs Scott Erker til Mange opplever serte kandidater. Management Issues. intervjusituasjonen som ubehagelig. med norske øyne PricewaterhouseCoopers har satt inn i arbeidet med å rekrut- Antall ansatte i Norge: Cirka 1100 selskap mange søker seg til, vi har tere og beholde medarbeidere? Antall nyansatte i høst: Cirka 100 hatt sterk vekst og stiller høye krav På rekrutteringssiden har vi i Jørgen Kjørsvik, administrerende til ansatte og ledere. Men vi må år innført to nye aktiviteter oven- direktør også innrømme at vekst og utvik- for nyutdannede: Den første er ling stiller store krav til organisa- «Student Business Forum (SBF)», – Hva er den viktigste årsaken til at sjonen. Dette medfører at enkelte en internasjonal case-konkurranse erfarne medarbeidere slutter? fi nner det tøft å kombinere fami- arrangert av Deloitte Europe i sam- – Generelt sett har vi en meget lie/fritid og jobb over tid, og velger arbeid med IMD Business School lav turnover i PwC på cirka syv å gå ut i mindre arbeidskrevende i Sveits. Her velges det ut fem stu- prosent. Med de mulighetene jobber. Vi arbeider kontinuerlig denter fra Norge som sammen med som fi nnes i arbeidsmarkedet i med å legge forholdene til rette studenter fra andre land i Europa dag, ser vi at noen har et ønske slik at de ansatte bedre kan bli i deltar og lærer å løse komplekse, om endring i karrieren og velger stand til å fi nne balanse mellom realistiske problemstillinger i seg andre jobber i næringslivet. jobb og familie/fritid. team med personer fra forskjel- Det vi imidlertid opplever, er at – Hva er det siste tiltaket dere lige land og med ulik utdanning. et stort antall av våre tidligere har satt inn i arbeidet med å rekrut- Den andre er «Talent Internship» ansatte vender tilbake til PwC tere og beholde medarbeidere? der vi ønsker å gi studenter mulig- gang for å beholde medarbeidere etter et par år utenfor huset, noe – Ett av de siste tiltakene er heten til å bli kjent med Deloitte er et mentorprogram for kvinne- som er svært gledelig. å synliggjøre og bevisstgjøre gjennom å arbeide i ett eller fl ere lige ledere. I tillegg er det blitt opp- Norge er kanskje det landet i medarbeidere på mulighetene av våre fem forretningsområder; rettet en ny stilling som «Talent Europa som har størst konkur- PwC gir for tilrettelegging slik Audit, Consulting, Enterprise Risk Manager» i vår HR avdeling. ranse både innen rekruttering av at det er mulig å forene familie/ Services, Financial Advisory eller Denne funksjonen skal bidra til nyansatte og i å beholde erfarne fritid og jobb. Medarbeiderne enkelte. Den enkelte er en meget Advokat. at vi blir enda bedre til å utvikle medarbeidere. Dette skyldes befi nner seg i ulike livsfaser, og verdifull medarbeider for PwC, Blant tiltak vi nylig har satt i og beholde medarbeidere. høykonjunktur kombinert med det er derfor viktig at vi som selv om livssituasjonen skulle en oljedrevet økonomi med stor arbeidsgiver og ledere ser og tilsi at man ikke ønsker å klatre betalingsvilje- og evne. PwC er et forstår de ulike behovene til de på karrierestigen. tere og beholde medarbeidere? Ernst & Young – Den ene typen tiltak er kom- petanseutvikling. Vi har utviklet Antall ansatte i Norge: Cirka 1350 arbeid og fritid på en måte som et systematisk kompetanseut- Antall nyansatte i høst: Cirka 150 passer dem. Høy arbeidsbelast- viklingsprogram gjennom vår Bjørn Vihovde, HR-direktør ning er en utfordring i bransjen, «Business School» som tar for og enkelte slutter derfor for å gå til seg den faglige biten innen revi- – Hva er den viktigste årsaken til at stillinger med lavere belastning. sjon fra medarbeidernes første erfarne medarbeidere slutter? – Hva er det siste tiltaket dere dag. Medarbeiderne følger så et – Et hett arbeidsmarked gene- har satt inn i arbeidet med å rekrut- obligatorisk, kontinuerlig opp- relt, med mangel på fl inke men- tere og beholde medarbeidere? læringsløp gjennom fi re år. For nesker, gjør at våre medarbeidere – Vi tror langsiktig jobbing medarbeidere med mer erfaring får mange tilbud om nye jobber. med videreutvikling av våre tilbyr vi en lederopplæring som er Og for fl ere er dette et fristende til- interne prosesser er suksessopp- bygget opp over fi re moduler. bud, noe vi forstår. Svært mange i skriften. Vi prøver hardt å være KPMG har en individrettet, vår bransje har ikke erfaring fra tett på medarbeiderne, respon- utviklingsrettet personalpolitikk, andre arbeidsgivere. Derfor er det dere raskt på tilbakemeldinger og det tror vi bidrar til å få turno- naturlig at fl ere er nysgjerrige på og ønsker, og ta disse på alvor. veren ned. Eksempelvis er det hvordan det er andre steder. En Det mener vi er avgjørende for å mulig å jobbe deltid eller fi nne gledelig utvikling er at et økende holde på medarbeiderne. I tillegg andre løsninger hvis man er i en antall kommer tilbake igjen etter ønsker vi å være gode på sentrale nikasjon med og oppfølging av FOTO: CF-WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO fase i livet hvor man ønsker å jobbe en tid utenfor selskapet. ting som lederskap, medarbei- medarbeidere som er ansatt, men mindre. Dette gjelder uavhengig redusert fordi de skriver bøker. Vi arbeider kontinuerlig med deroppfølging, karriereutvikling ennå ikke har startet. Det å holde av kjønn og alder. Noen partnere «People» har vært sterkt og synlig individuelle tilpasninger slik at og bedriftskultur. En rekke tiltak motivasjon og entusiasme oppe jobber redusert. Vi har småbarns- til stede på KPMGs agenda de tre, hver enkelt opplever at de har settes i tillegg i gang lokalt, ikke etter at de har takket ja til et til- foreldre som jobber redusert og fi re siste årene. På alle ledernivåer, rimelig kontroll på egen tid og nasjonalt. Et nytt fokusområde bud, men fortsatt går på skole, er vi har medarbeidere som jobber nasjonalt og internasjonalt. forutsetninger for å balansere innen rekruttering er kommu- blitt et viktig område for oss. 20 LIV & LEDELSE NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Må dele lærdom fra kurs Vil gi damesjefer mer lønn SUSAN M. HEATFIELD skriver På denne måten vil også leder få HØYERE lønninger vil gi fl ere Årsaken er at kvinner mener top- på nettstedet About.com at det bør testet den enkelte medarbeider. Men kvinnelige toppledere, mener pen ikke er verdt det. være en selvfølge at de som har medarbeiderne får også testet lede- eksperter. Men å skru opp lønningene vært på kurs og seminarer deler det ren. For det er en selvfølge at lederen – Det er mulig at lønnsfor- kan bidra til å snu denne tenden- de har lært med resten av staben. selv bør dele det han eller hun har skjellene ikke er store nok til å sen, fastslår nå fl ere eksperter. På denne måten er man garantert å fått med seg fra kurs og seminarer. få kvinner til å ta bryderiet med Colbjørnsen får nemlig støtte få mer igjen for de pengene kurset For når alt kommer til alt, hvis å bli ledere, sier BI-rektor Tom fra sosiologiprofessor Trond kostet. Ikke bare fordi fl ere får del ikke informasjonen og kunnskapen Colbjørnsen til Dagens Næringsliv. Petersen ved eliteuniversitetet i stoffet, men det tvinger også den kan brytes ned til så små biter at den Det burde være en selv- BI-rektorens egen undersø- Berkeley i California og sosiolo- som har vært på kurset til å klare faktisk kan anvendes – hvilken verdi følge at den som har vært kelse viser at kvinner oftere enn giprofessor Geir Høgsnes ved tankene rundt utbyttet. har den da? på kurs skal kurse de menn forlater toppstillingene. Universitetet i Oslo. andre i bedriften. Milliardavtalen Åtte toppledere av næringspolitikken kan man vel tillate seg å gjøre det i perioden Fakta statsbedrifter har nå mellom 1980 og 2005 – har begge hentet ut nærmere 200 regjeringspartiene, sammen med Opsjoner Høyre, en fortid som drivere av millioner kroner i gevinster ■ moderniseringen og avregulerin- En opsjon er en mulighet fra opsjonsavtaler, og alle gen av norske statsforetak. Støtten for å i fremtiden kjøpe en aksje lederne i slike programmer i Stortinget har vært varierende. til en forhåndsavtalt pris. En opsjon gir en rett, men ikke en over en halv milliard. Det var tjue år med kompromiss mellom regjering og storting, fra plikt, til å kjøpe en slik aksje. Når status gjøres opp Odvar Nordlis (Ap) regjering, Gro Ledere som har opsjonsordnin- om hva norske ledere av Harlem Brundtlands (Ap) tre, med ger kan derfor si den fra seg, Kåre Willochs (H) to, Jan P. Syses om de vil. Målet med opsjoner statsbedrifter kan ha fått (H), Kjell Magne Bondeviks (KrF) er at de som får tilgang til dem i opsjonsgevinster gjennom to, Torbjørn Jaglands (Ap) og gjen- skal arbeide for at aksjekursen de 13 år ordningen nå er nom Jens Stoltenbergs (Ap) første blir høyere enn den avtalte pri- regjering. Med en Bondevik III i sen, slik at den som har opsjo- beregnet å vare, kan det bli 2005 og fortsatt næringsminister nen kan tjene på differansen snakk om et milliardbeløp. fra Høyre var nedsalg og utsalg mellom avtalt pris og markeds- planlagt å skyte ny fart, også i tidli- pris i innløsningsøyeblikket. Et AV BJØRN R. JENSEN gere fredete Posten, NSB og SAS. «gulv» reduserer mulige tap på aksjene, et «tak» reduserer [email protected] Opsjonskonge I mulig gevinst. For selv om det ikke vil bli opprettet Om man skal sette et tids- nye opsjonsprogrammer i bedrif- punkt for Jens Stoltenbergs og ter hvor staten er betydelig eier, er Arbeiderpartiets engasjement i pri- Eriksen gjorde dette», sa Per Olaf de for fl ere selskaper blitt fornyet vatiseringen av statsbedrifter som Lundteigen, fi nanspolitisk tals- under den nåværende regjeringen. er i mediebildet i dag, så kan det set- mann i Senterpartiet, til Dagens Det betyr at de vil kunne fortsette tes til da han var leder av industriko- Næringsliv da millionene fra den gjennom en regjering Stoltenberg miteen i Stortinget under Bondevik forrige avtalen ble kjent. Det var III og ett år inn i en Stoltenberg IV I og landsstyret i Ap vedtok å åpne skjedd et skifte. For å vinne valget – regjeringsalternativet rent teore- for en delprivatisering av Statoil. i 2005 måtte LO mobiliseres på tisk. Bakgrunnen for regjeringens Som statsminister fulgte han den blant annet motstand mot høye opsjonsproblemer kan spores tilbake samme linje året etter. Telenor var lederlønninger, bonuser og opsjo- til statsministerens og næringsmi- allerede på børs. Cermaq havnet der ner. Næringsminister Andersen nisterens eget parti og den vind av under Stoltenberg II, og konsernsjef bad ledere i statlige bedrifter frivil- økonomisk liberalisme som strøk Geir Isaksens opsjoner ble fastsatt lig si ifra seg opsjonsavtalene sine. Opsjoner for halvparten av den milliarden ledere i statsbedrifter har tatt ut — eller over partiet på slutten av det forrige da. Han kunne året etter ta ut en Styreleder i Cermaq er Ap-veteran århundre, altså ti-tjue år tilbake. For gevinst på 8 millioner kroner. Til Sigbjørn Johnsen. Han har uttalt at å avslutte deres opsjonsordning før 2003, 2004 og 2006, under i utgangspunktet fantes ingen Yara, sammen tok ledelsen i Cermaq ut han ikke har tenkt å gjøre endringer avtalene utløper av seg selv, men – i Stoltenberg II. Baksaas kunne ta bare Hydro. Telenor var Televerket. 45 millioner i opsjonsgevinster den i opsjonsavtalene. motsetning til Hydro – ville han ha ut 12 millioner kroner rett før jul Cermaq var Statkorn. Men på den høsten. gått til generalforsamlingen med i fjor, og i den forbindelse ble han tiden var det stor tverrpolitisk enig- – Jeg er vel en av disse opsjons- Opsjonskonge II sluttordningen først. Konsernsjef forlangt sparket av Aps venstrefl øy. het om at fristillinger, statlige ned- kongene, jeg da, sa Isaksen til Norsk Hydros gjødselsdivisjon Agri Enger i Yara er styreleder i Telenor, At den samlede opsjonsgevinsten salg og børsnoteringer var midde- Dagens Næringsliv da utbetalin- ble utskilt i 2004 og gikk på børs den tredje opsjonsvinneren av stat- hans da nærmet seg 40 millioner, let til å sikre at disse lokomotivene gene var et faktum. under navnet Yara International. lige selskaper. Han har forsvart gjorde ikke saken lettere. I forbin- i norsk næringsliv fi kk utvikle seg Opsjonsprogrammer ble straks Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas delse med at Telenor-toppene fak- i den internasjonale konkurransen Klimaskiftet innført og ledelsen kunne ta ut de opsjonsprogram. tisk hadde fått nye opsjonsavtaler på oppdrett, metall, gjødsel, energi, I mai samme år hadde staten gått første millionene i sommer. 70 mil- et knapt halvår tidligere, uttalte telekommunikasjon og andre bran- med på en ny opsjonsavtale for 65 lioner kroner ble utbetalt en uke før Opsjonskonge III statsminister Stoltenberg følgende sjer norske statsbedrifter var store ledere i selskapet. Den løper til Hydro-toppene tok ut 210 millioner. Det var egentlig her dagens bråk til Dagens Næringsliv: «Vi griper på og som var viktige for landet. 2012. «Det var helt feil at denne Programmene i Yara ble fornyet i om opsjoner startet. Telenor fi kk ikke inn i enkeltselskap basert på regjeringen ga Cermaq-sjefen nye 2004 og går til 2010. Styreleder det første programmet til børsno- medieoppslag, men vi lager en Børs og nedsalg opsjoner. Jeg var veldig skuffet over Øivind Lund i Yara har sagt til teringen i 2000, under Stoltenberg ny fellespolitikk basert på ny lov Om mann ser bort fra SV, og i at daværende næringsminister Odd Aftenposten at det ikke er aktuelt I. Og slike ble videre gitt i 2002, og nye retningslinjer som skal ■K\c\efija\]Kfidf[ ■Afe=i\[i`b9XbjXXjepK\c\efija\] ?\idXej\ecµeejm`ee\i ■FgjafejXmkXc\]fic\[\i\`K\c\efi ■JkXkf`c8J8gYµij ■<`\ijbXgjd\c[`e^1E\[jXc^mXijc\j ■I\^a\i`e^\e ■JkXkf`cja\]FcXm=a\cccµeejm`ee\i ]fi?p[if#K\c\efi#IXl]fjj# ■I\^a\i`e^\e ■:\idXh$ja\]>\`i@jXbj\ekXi Jkfck\eY\i^@ ■FgjafejXmkXc\]fija\]\e\ Bfe^jY\i^>ilgg\e#JkXkbiX]k# Jkfck\eY\i^@@ /d`cc`fe\i`fgjafe\i ■K\c\efi8J8 `:\idXh Jkfi\Efijb\f^:\idXh ■Epfgjafej$ ■:\idXhgYµij% ■EpfgjafejXmkXc\]fi:\idXh$c\[\i gYµij ■I\^a\i`e^\e9fe[\m`b@@ ■@e^\ee\[jXc^`J8J#Gfjk\e\cc\iEJ9 ile[\`PXiX JkXkc`^e\[jXc^k`c+* % ■Ep\fgjafejXmkXc\]fiK\c\efi$kfgg )''' )''( )'') )''* )''+ )'', )''- NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 Teknologikløft i familiebedriftene I SYV AV TI små familiebedrifter er den yngre generasjo- det siste av høyteknologiske produkter og applikasjoner. nen mer entusiastisk til ny teknologi enn sine eldre slekt- Unntaket er hvis de er overbevist om at teknologiinveste- ninger, viser en undersøkelse it-selskapet Microsoft har ringen vil påvirke bunnlinjen direkte, skriver management- gjennomført i over 250 små bedrifter i USA hvor fl ere enn issues.com. en generasjon er representert. I familiebedriftene som ble undersøkt, var internett- I en tid hvor barn gjerne er fl inkere med datamaskinen tilgang og PCer den mest vanlige teknologien, men yngre eller DVD-spilleren enn foreldre og besteforeldre, er det familiemedlemmer følte at dette ikke var nok, og var bekym- kanskje ikke så rart at holdningene til teknologi er anner- ret over at konkurrentene kunne få et teknologisk forsprang. Ved å heve lønningene til ledes hos de yngste enn hos de eldste. Undersøkelsen fra Ifølge undersøkelsen ble imidlertid teknologiinvesterin- Ikke overraskende er det kvinnelige ledere, vil fl ere bli Microsoft viser da også at eldre bedriftseiere, som ofte ger sett på som et godt tiltak for å tiltrekke den yngre gene- de yngre generasjonene i en toppstilling. mer entusiastiske til ny er gründerne, er mindre interessert enn barna i å få tak i rasjonen til bedriften. teknologi. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX OPSJONSVINNERNE FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX Eivind K. Reiten (54) SELSKAP: Konsernsjef Norsk Hydro ASA STATLIG EIERANDEL: 43,8 % OPSJONSGEVINSTER: Realiserte 28 millioner kroner i juni i år, seinere redusert til 20. Etter reduksjonsrun- den ble det totalt utbetalt 190 milli- oner til 35 ledere i selskapet. FREMTID: Ingen nye opsjonsordnin- ger i Hydro. Reiten har heller ingen opsjoner å tilby som kommende styreleder i det fusjonerte energisel- skapet StatoilHydro seinere i høst. FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Geir Isaksen (53) SELSKAP: Konsernsjef Cermaq ASA STATLIG EIERANDEL: 43,5 % OPSJONSGEVINSTER: Tok ut 8 millioner kroner i oktober i fjor. Ledelsen tok til sammen ut 45 milli- oner kroner. FREMTID: Opsjonsavtale fram til 2012, men med et «tak» er gevinsten begrenset til 2,5 millioner kroner for Isaksen selv, og 55 millioner for alle lederne i programmet til sammen. Jon Fredrik Baksaas (53) SELSKAP: Telenor ASA STATLIG EIERANDEL: 53,97 % OPSJONSGEVINSTER: Tok ut 16 millioner kroner i fjor, alle lederne til sammen 80 millioner. I 2005 gikk det ut 32 millioner som opsjonsgevinster. FREMTID: Opsjonsordninger fram kan komme til å kunne ta ut som gevinster fram til 2013 — er blitt gitt under Jens Stoltenbergs regjeringstid. til 2013 med en mulig, urealisert gevinst for Baksaas på minst 22 milli- gjelde alle. Det vi nå gjør, er mye sine opsjonsmillioner og styreleder ter 65 ledere. I Yara er det ulike oner kroner. Totalt kan alle opsjons- ryddigere enn bare å reagere på Enger fi kk fortsette i Telenor, ble klausuler for innløsning av opsjo- pakkene i selskapet være verdt 200 enkeltselskaper». Hydro-styreleder Jan Reinås spar- ner, samt at konsernsjefen har et millioner kroner de neste tre årene. FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX ket og konsernsjef Eivind Reiten og «inntektstak» som han allerede er FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/ Opsjonskonge IV de 35 andre lederne – som hadde oppe i med dagens kursutvikling Ett knapt år seinere, i sommer, fått 210 millioner kroner i opsjo- på Yara-aksjen – nesten 60 milli- Thorleif Enger (64) var det likevel det som skjedde: ner i juni – presset til å si fra seg til oner kroner for ham alene. Telenors SELSKAP: Yara International ASA Medieoppslagene etter Hydro-opsjo- sammen 20 millioner i august. program er mer omfattende og STATLIG EIERANDEL: 36,2 % nene fi kk regjeringen til å reagere kan bety et par hundre millioner OPSJONSGEVINSTER: Realiserte 8,5 mot en enkeltleder og en enkeltbe- Over milliarden i opsjonsgevinster til 130 utvalgte millioner kroner i sommer. Selskapets drift, etter å ha kjent til omfanget av Det er nå seks år igjen av opsjons- lederne i årene fremover. Når status ledere tok til sammen ut 70 millioner. saken i en måned. Forskjellen var programmene i Cermaq og Telenor kan settes en gang etter 2013, kan FREMTID: Opsjoner med «tak» at regjeringen i mellomtiden hadde og fem år i Yara. Cermaq har et de samlede opsjonsutbetalingene fram til 2012. Mulig gevinst på 50-60 lagt fram en melding til Stortinget «tak» på gevinstene som begren- til ledere i statsbedriftene vise seg å millioner kroner for Enger. Taket som varslet avvikling av opsjonsav- ser utbetalingene til 55 millioner tippe godt over milliarden – hvorav setter verdien av opsjonene for de taler i bedrifter hvor staten er stor kroner innenfor de tidsrom opsjo- om lag halvparten har kommet til i øvrige lederne til om lag 180 milli- eier. Mens Baksaas fi kk beholde nene kan innløses. Pakken omfat- Stoltenbergs egen regjeringstid. oner kroner fram til 2010. ■K\c\efim\[kXi`bb\fggi\kk\ep\fgjafejgif^iXd Fgjafe\i`jkXkjY\[i`]k\i)'''Æ)'(* ■<`\ijbXgjd\c[`e^1JkXkjY\[i`]k\idXmm`bc\fgjafe\i ■PXiX$ja\]K_fic\`] )''. )''/ )''0 )'(' )'(( )'() )'(* 22 LIV & LEDELSE NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Øverste nordmann i FN Vå r t i d s G r o u HILDE FRAFJORD JOHNSON startet denne uken i jobben som øverst plasserte nordmann i FN-systemet. Hun tiltro stillingen som & Kåre en av to nestledere i Unicef, og det blir en tøff jobb, melder Vårt Land. u JENS STOLTENBERG Daglig dør 30 000 barn under fem år – de fl este kunne vært OG SIV JENSEN utpekes reddet. som de nye store duellantene – Virkemidlene til å redde fl esteparten av disse livene har vi, men i politikken. vi har åpenbart ikke viljen. Det handler om å prioritere annerledes og Han er høy og mørk, hun riktig, sier hun til avisen. er lys og frekk. Han bruker Hilde Frafjord Heretter vil hun jobbe i New York. Men kontakten med det norske sjarmen bevisst og hun er Johnson bistandsmiljøet vil bli tett, varsler hun. engasjert og emosjonell, Siv og Jens, det nye radar- skriver Dagbladet. LEDERE I FARTEN paret i norsk politikk? FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX FOTO: TOR ERIK SCHRØDER/SCANPIX Tapas i toppen av Orkla apas gir smaksløkene et kick. Velg og plukk kortene dine… det sier seg selv at det vanskeliggjør de beste bitene fra fl ere skåler, noen er milde, Dag J. Opedal (48) vår forhandlingsposisjon. Et kvalitetssystem som Tnoen syrlige, noen så sterke at svetten pipler. Orkla skal ikke preges av lekkasjer. Det er et svak- Summen er komplett. Stilling: Konsernsjef, Orkla ASA hetstegn som ikke er akseptabelt for et børsnotert Han har blå blazer, en gutteaktig aura av polo, selskap som ellers ønsker å fremstå med presisjon og sitter avslappet tilbakelent med armene hvilende Familie: Gift, tre barn på 10, 12 og 15 år. i alle ledd. på stolens armlener. I stedet for å jage ballen fra Bosted: Oslo 7 – Ble du mer selektiv i forhold til hvem du kunne hest krysser han golfbanene på apostlenes hester. Utdannelse: Siv. øk. NHH, MBA Insead. rådføre deg med? Eller så spurter han stiene på kryss og tvers ved – Hm… vi må forholde oss til de ulike målgrup- Sognsvann. Karriereglimt: Administrerende direktør pene på en profesjonell måte. Vi hadde en bred og – Håndplukker du lederne dine? og medlem av Orklas hovedledelse, åpen prosess innad mot alle berørte. Jeg så ingen – Absolutt. Absolutt. direktør e-business Orkla ASA, gode alternativer til en slik behandling, det viktige Det er et av de viktigste var å feste blikket på ballen og fullføre prosessen virkemidlene man har viseadministrerende direktør Orkla på en ryddig måte uten å bli vippet av pinnen. Det LEDERSPEILET til å påvirke utvikling, Foods AS, admistrerende direktør klarte vi. Men at lekkasjene gjorde forhandlingene holdninger, veivalg. Man Stabburet AS, økonomidirektør Nora mer kompliserte, var det ingen tvil om. må naturligvis også stu- – Fikk det etterspill i forhold til ledergruppa? Dag J. Opedal håndplukker dere tall og strukturelle AS, direksjonssekretær i Dyno AS. – Nei. Vi har bare konstatert at det skjedde lekkasjer rammebetingelser, det Fritid: Stadig observert joggende fra systemet, men vi har ikke pekt i noen retning. sine ledere. Ledergruppa er selvfølgelig relevant, men jeg starter med ved Sognsvann. Golf. Brutalt ærlig skal være diversifi sert som å vurdere ledelsen. Samtidig er ærlighet et must for de fl este. Ikke minst Utviklingen over tid er for ledere. Opedal mener at det å skape gode forut- Orklasystemet selv. Som langt på vei ledelsesfor- beste signaler, innad og utad. setninger for ærlighet i en organisasjon, først og klart, gitt at man ikke er – Det er naturlig at det er mye oppmerksomhet fremst er en kulturell sak. tapas – med sterke innslag helt i dødens posisjon. rundt den som til enhver tid har konsernsjefs-rollen, – M-hm. Det er kjempeviktig. Vi liker å ha noe vi av chili. Han har sans Kontoret i femte men det er svært mange som er med og skaper i en kaller «brutal ærlighet». Det er premie på ståsteds- etasje på Skøyen er organisasjon. Ledelse er gruppearbeid. Det er en beskrivelser, virkelighetsoppfatninger, måter å for spisskompetanse og avvæpnende nøkternt. målsetting i Orkla at bredden i lederskapet – altså fremstille situasjoner på som ikke er parfymerte, Hverken veggpryd eller måten ledelsen fremstår på – skal være større enn som er nakne og to the point, hvor sakene ikke ekstreme ferdigheter. treslag er utrydnings- de selskapene vi sammenligner oss med. Så jeg blir fremstilt på en salgsfremmende, men på en truet. Dette til tross for ønsker og blir glad når Torkild Nordberg fronter innsiktsfull måte. Hvor både plusser og minuser at Orklas første kvartal- Branded Consumer Goods, når Ole Enger profi le- fremkommer. Vi har en nøktern holdning til hvor- Maren Anne stall blåste bartene av rer Aluminium Extrusion, når Roar Engeland er dan vi oppfordrer våre medarbeidere til å fremstå. Terjesen analytikerne med ebita Orklas ansikt innenfor Financial Investments osv. Uttrykket «The client, the Firm, I» – og i den rek- [email protected] driftsresultat på nær- med de øvrige i konsernledelsen. Det tror jeg bygger kefølge – passer også godt på Orkla. mere 1,5 mrd. kroner, en sterkere og mer motivert organisasjon. – Hva med dine egne egenskaper som leder – hvilke drøyt 300 millioner mer enn forventet. – De individualistene du rekrutterer som ledere, tror du er de viktigste? – Klarer man å utvikle kunnskapsrik og kompe- kan de bli så egosentrerte at de ikke «ser» egen stab. – Man må forsøke å virke samlende i forhold til tent ledelse på ulike områder, så fi nner som oftest – Det kan de. Men den perfekte leder fi nnes de målgruppene man skal representere. I forhold til de øvrige utfordringene sin løsning. ikke. Man er utstyrt med et sett av egenskaper og aksjonærene, styret, de tillitsvalgte, leverandører og er alltid underveis. Men det er viktig å komponere kunder etc. Og så bør man forhåpentligvis inneha en – Perfekte ledere fi nnes ikke team, noen er sterke individualister og med sterk dose brain power, execution power og social power Ingen kan beherske alt, og han mener det derfor ego-drive, og satt i riktig system kan disse være en som spilles på i forskjellige sammenhenger. er viktig å skape det han kaller en stor scene. Med kjempe-asset for organisasjonen. De må parres med plass til mange og sterke roller. mennesker som har komplementære egenskaper, Person versus posisjon – Det vil alltid være en personlig side. Jeg synes som kanskje har mer empatiforståelse. Drillo-Olsen – Og så er det viktig å skille mellom person og posi- det er viktig å omgi seg med selvstendige medar- var fl ink til å fremelske spisskvaliteter. Ikke sant, sjon og tenke på at stillingen er en jakke som er til beidere som har andre synspunkter enn en selv. For han hadde en Bjørneby på venstrebacken som bare låns, sier han. hvis alle har de samme tankene, så tenker ingen. hadde en venstrefot, og en Flo som ikke kunne løpe, – Hvorfor er det viktig? Det er viktig med ulik bakgrunn, integritet, og at men heade. De gjorde hverandre gode. Det er den – Jeg kan takke ja til mange typer innbydelser man oppfordrer til at ulike synspunkter fremkom- måten vi også tenker på i ulike sammenhenger. hvis jeg minner meg om hvorfor jeg er invitert. mer. Det har med en form for selvtillit å gjøre, at Veldig ofte er det posisjonen og ikke personen som man ikke trenger å dominere alt selv. Spørsmålet er Gufne lekkasjer blir invitert. Man må være oppmerksom hvis noen hvilken lederstil som bygger en sterk organisasjon I intervjuer har Opedal beskrevet prosessen rundt begynner å le litt vel mye av vitsene en forteller. Det som er i stand til å reprodusere seg selv over tid – hva salget av Orkla Media som «fl ombelyst». Mediene kan være et varsel om at man omgir seg med for som styrker forutsetningene for at det vokser gress ble fôret med en strøm av lekkasjer. Konsernsjefen mange ja-mennesker. Jeg er opptatt av dette skillet under føttene på ledelsen. medgir at det var ubehagelig. fordi det er et stort privilegium å få lov til å lede. Mange selskaper velger å fronte kun med ett – Det er klart at det er kompliserende med lekka- Mange klarer det fi nt, men det kan også inntreffe ansikt, ofte toppleder. Opedal tror ikke det gir de sjer. Man fører forhandlinger og motparten kjenner usunne mekanismer som gjør at man tror man er NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23 droppe mitt fi rmanavn. Min Under generalprøven på NRK Ap for lengst slått fast at Frp, Englene sinte identitet og virksomhet knyttes til mandag tillot Jensen seg frekkisen å påpeker Sigurd Grytten i PR-byrået Astarte, men jeg verken kan eller tilby Stoltenberg et kyss, som gjorde Burson-Marsteller. Han mener vi på Märtha vil forbindes med engler og prin- opponenten temmelig stum. har fått en polarisering av politikken u MÄRTHAS Astarte Education sesser. Derfor må jeg vike, selv Kåre Willoch hadde en egen evne med etablering av den rødgrønne åpnet torsdag - med stjålet navn. om jeg var først ute med navnet, til å terge Gro Harlem Brundtland, regjeringen – der Stoltenberg fron- I nærmere fem år har det sier Festvåg til Aftenposten. som ble 80-tallets legendariske ter regjering mens Jensen blir leder eksistert et enkeltmannsfore- – Det er ikke særlig pent av debattfi ender. for det største opposisjonspartiet. tak kalt Astarte Lillian Festvåg. Märtha å stjele andres navn. Nå mener kommunikasjons- – Begge er tjent med denne Drevet av forskeren, fysiotera- Særlig ikke hvis hun ble advart på rådgiver og tidligere Frp’er Jan Erik polariseringen, da den skygger for peuten og foredragsholderen forhånd. Dette tror jeg englene Fåne atr Stoltenberg og Jensen kan de andre partiene, sier han, og viser – Det er ikke særlig pent av Lillian Festvåg. blir sinna for, sier engle-kritiker bli det nye radarparet. spesielt til Høyre. Märtha å stjele andres navn, – Jeg er realistisk og må bare Trygve Hegnar til avisen. mener Trygve Hegnar. FOTO: CATHRINE WESSEL/DET KONGELIGE HOFF FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO: – Det er naturlig at det er mye oppmerksomhet rundt den som til enhver tid har konsernsjefs-rollen, men det er svært mange som er med og skaper i en organisasjon, sier konsersjef i Orkla, Dag Opedal. en gave til organisasjonen og ikke vise versa. Så jeg andre ord viktig. Vi har mye god fagkompetanse, og Det er ikke så avgjørende om virksomheten pro- er opptatt av korrektivene som er rundt meg. vi har mange enkeltstående sterke personligheter, duserer gull eller gråstein – det går uansett ut på å men det trengs også teambuilderne for å forløse organisere mennesker, informasjons- og material- Hired on competence, fi red on personality integrerte løsninger. fl yt mot et felles mål. – Hva ser du etter hos potensielle ledere? – Dette blir vel også stadig viktigere i forhold til økt – Hvilke forbilder har du? – Jeg ser på personlige og faglige kvaliteter. Det satsing i nye kulturer? – Min far hadde lederfunksjoner innenfor entre- er som nevnt slik at man trenger brain power, exe- – Absolutt. Kulturell sensitivitet er en komponent prenørbransjen i hele sitt yrkesaktive liv, han har lært cution power og social power i enhver organisasjon. «Jeg kan av det samme. Og så må man være faglig godt trenet. meg mest. Ut over det har jeg vært heldig når det gjel- Men så blir mange ofte «hired on competence» Våre beste ledere har typisk jobbet med fagkom- der utfordringer i Dyno, Nora og Orkla, hvor jeg har og «fi red on personality». Det er ofte slik at man takke ja til petanse i ulike deler av systemet over tid. De kan fått jobbe med en rekke forskjellige ledere som har rekrutterer mye basert på kompetanse, men så viser mange typer mye om området de leder. De som bare er taleføre vært meget dyktige som coacher og inspiratorer. det seg at lederne likevel ikke får det godt nok til i lykkes ikke hos oss. I tillegg er det selvfølgelig krav Smilet rekker plutselig til ørene. forhold til de ulike målgruppene. Og det er ikke innbydelser til hvordan man behandler og inspirerer mennes- – Dessuten har vi mye å lære av Frelsesarmeen! nødvendigvis fordi de ikke kan nok om marketing hvis jeg ker. Det må være høy etikk og integritet. Vi søker å De er visjonære, roper halleluja – og går deretter ut eller produksjon, men heller fordi de mangler til- unngå de som er servile oppover og behandler folk i gatene og rydder opp. De klarer å kombinere det å strekkelig empati. minner meg dårlig nedover. ha en visjon med å være operative. Skal du studere – Hvordan defi nerer du social power? ledelse, gå til Frelsesarmeen! – Evnen til å ta utgangspunkt i hva som motiverer om hvorfor Helt i vater Utfallene er ellers behersket. Opedal er analytisk, andre enn deg selv, hva som inspirerer og får ulike jeg er – Hvordan var du som yngre? fokusert og til stede. egoer til å trekke i samme retning. Hva det er som – Jeg fi kk være med på ulike idretter og fi kk tid- – Jeg tror jeg har en personlighet som er noen- gir mental energi, skaper trygghet og får folk til å invitert.» lig jobbe med prestasjonsorienterte team. Jeg fi kk lunde i vater. Det hjelper, for det er mye i omgivel- plystre på vei til og fra og på jobb, og som utnytter anledning til å trene herrelandslaget i golf da jeg var sene, markedet og konkurransebildet som kan frem- kreative, skapende egenskaper. Videre er det viktig 24. Jeg har alltid hatt høy interesse for å organisere kalle de dype dalene. Men jeg er en jevnt glad person å ha ledere som evner å iscenesette industrielle for- mennesker. Jeg likte lagsport. Det er kjempespen- og har aldri sovet så godt om natten som nå. bedringsprosesser med tilstrekkelige sosiale anten- nende å arbeide med å få team til å fungere. Å få til Hvert område har som kjent sin matematikk og ner. Empati, den personlige komponenten, er med samspill og bygge virksomheter er stimulerende. lærekurve. 24 NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SPØRSpør juristene omJURISTENE råd Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATGUIDEN E-post: [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND uavhengig av tidspunktet ferien skulle Sykepenger avvikles, skal utbetales i sin helhet MNA ANS SPØRSMÅL: Jeg har jobbet på den senest i forbindelse med avsluttende Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen samme plassen i åtte år som vikar, lønnsoppgjør, jf. ferieloven § 11. deltidsansatt og heltidsansatt. Nå skal Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler jeg jobbe der tre dager fast i uken på Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no timelønn. Arbeidsgiveren min sier at Sykefravær jeg ikke får penger hvis jeg blir syk, SPØRSMÅL: En av våre ansatte har men er dette sant? Hvis jeg blir syke- vært sykemeldt i over 248 dager, og vi meldt – hva gjør jeg da? Dette vil min har nå mottatt en sykemelding hvor arbeidsgiver skrive inn i en kontrakt, legen har opplyst at vedkommende men jeg synes det er rart at jeg ikke har en uføregrad på 20 prosent. Et av landets fremste og største fagmiljøer skal ha krav på sykepenger. I utgangspunktet hadde vi ikke www.selmer.no tenkt å sende kopi av C og D til NAV innen arbeidsrett og pensjon. SVAR: Dette synes vi høres veldig rart da vi ikke har noe krav på refusjon. ut. For det første undrer vi oss over hva Samtidig har vi heller ingen erfaring som er bakgrunnen for at du skal gå fra med denne situasjon – at vi mottar å være fast ansatt på fulltid til å være delvis sykemelding etter utløp av fast ansatt tre dager i uken på timelønn. 248 dager. Dette er en endring som krever saklig Vårt spørsmål er derfor: Bør vi grunn for oppsigelse, med mindre du sende inn kopi av sykemelding til aksepterer endringen i seg selv. NAV, eller kan vi avslutte dette, i og Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med Vi forstår deg slik at din arbeids- med at 248 dagers refusjonsperiode ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. giver vil skrive i en ny kontrakt at du er er ferdig? fast ansatt på timelønn med arbeids- Arbeidsrett tid tre dager i uken, og at det også skal SVAR: Det er selvsagt riktig at dere stå i kontrakten at du ikke har krav på ikke vil få noen refusjon fra NAV når • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, sykepenger. Basert på de opplysnin- arbeidstakeren har vært sykemeldt nedbemanning, pensjonsforhold m.v. gene du gir, kan vi ikke forstå at dette i over 248 dager. Arbeidstaker kan • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og skal være riktig. Alle arbeidstakere har eventuelt ha rettigheter til rehabili- avskjed krav på sykepenger så lenge inntekten teringspenger, men må søke NAV • Prosessoppdrag overstiger 50 prosent av folketrygdens direkte om dette. I og med at dere har grunnbeløp (G), jf. folketrygdlovens fått alle bilagene til sykemeldingen www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 § 8-3. Folketrygdens grunnbeløp til dere, bør dere i henhold til den Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger utgjør for tiden kr. 66.812, slik at ditt gjensidige lojalitetsplikten i et arbeids- sykepengegrunnlag pr. år må utgjøre forhold enten: minimum kr. 33.406. Videre sier a) sende bilagene videre til NAV og folketrygdloven § 8-28 at sykepenge- samtidig ta kontakt med NAV om at grunnlaget i arbeidsgiverperioden skal dere selvsagt ikke søker refusjon, eller: SPØR OSS OM LOV fastsettes etter en beregnet aktuell b) gi arbeidstaker beskjed om at 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som ukeinntekt. I et arbeidsforhold med han selv må sende disse papirene er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske fast arbeidstid og timelønn skal de direkte til NAV. og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- siste fi re ukene legges til grunn. I et For ordens skyld nevner vi at for arbeidslivsområdet. arbeidsforhold med skiftende arbeids- arbeidstaker ikke har krav på noen perioder eller inntekter skal et lengre form for sykepenger eller lønn fra dere og mer representativt tidsrom enn fi re for den prosentdel han er sykemeldt uker legges til grunn. ut over 248 dager. www.haavind.no Ingen av dine rettigheter etter Tlf. 22 43 30 00 folketrygdloven kan fraskrives eller innskrenkes ved avtale, jf. folketrygd- Ingen kontrakt loven § 1-2. Din arbeidsgiver kan SPØRSMÅL: Jeg hadde min første /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI derfor ikke avtale seg bort fra dine sommerjobb i sommer som ferievi- rettigheter etter folketrygdloven ved kar i en butikk, og jobbet først tre å skrive inn i kontrakten at du ikke har uker i juni, hadde tre ukers pause 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT sykepengerettigheter. og skal nå jobbe to uker i august før ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMFREåOMFATTENDEå Vi anbefaler deg at en advokat går jeg igjen begynner på videregående. ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER gjennom avtalen du får presentert før Arbeidsgiver har ikke gitt meg noen du undertegner den. skriftlig kontrakt og ingen attest fordi +ONTAKT jeg bare jobbet i en kort periode. *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM Feriedager Er dette riktig? JLB WRNO TLE WRNO SVAR: Alle arbeidstakere har krav på TLFåååå TLFåååå til gode en skriftlig arbeidskontrakt uansett om SPØRSMÅL: Jeg avslutter mitt de er fast, midlertidig eller deltidsansatt. arbeidsforhold 31. juli og starter opp Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-5. i nytt første august. For å være snill I arbeidsforhold med kortere varighet med den gamle arbeidsgiveren har jeg enn en måned skal en slik skriftlig avtale Den mest effektive måten å løse rettslige ikke tatt ut hele ferien. Det vil si, jeg skrives umiddelbart og seinest ved har 22 feriedager til gode. Hvilken rett tiltredelse. Du har også rett på en attest. problemer på, er å unngå dem. har jeg til å få disse dagene utbetalt? Dette følger av arbeidsmiljøloven § 15-15. Attesten skal inneholde opplysninger SVAR: Feriepenger for ikke avviklet om arbeidstakers navn, fødselsdato, Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no ferie, eventuelt lønn som tidligere er hva arbeidet har bestått i og om arbeids- Kontaktpersoner: trukket fordi din daværende arbeids- forholdets varighet. Det er faktisk Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, giver utbetalte feriepenger til alle i juni straffbart å ikke gi attest. Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 25 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: www.kskonsulent.no- konferanser KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor Legg aldri armene i kors – det virker avvisende. 25–26 Konferanse: Helsefremmende arbeids- AUGUST plasser 21–22 Nydalen, Oslo Småtinget Arr: Handelshøyskolen BI Takt og tone på jobben Hamar – www.nho.no www.kompetanseforum.com 27–28 Arbeidslivskonferansen 2007 26–27 Coachingskolen Ved omgang med utenlandske Videre er påkledningen viktig. – Arbeidskraft, ledelse, innovasjon Er den i orden, kan du konsen- Arrangør: Ringom-Instituttet AS. forretningsforbindelser er og teknologi Kristiansand – www.ringom.no trere deg om jobben, ikke om Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo takt, tone og tilpasningsevne klærne du har på deg. Finn ut av www.kskonsulent.no 31–05 IFA 2007 avgjørende. dresskoden på din nye arbeids- 27–29 Verdens største messe for konsumen- COACHING TEAM THINKING & telektronikk plass på forhånd. Hvis du ikke vet TEAM INNOVATION Medarbeideres oppførsel er viktig hva som gjelder, er det imidlertid Berlin, Tyskland Coachutdanning Erickson har gleden å www.ifa-berlin.de for en bedrift. I siste instans ingen skam å ringe bedriften få dr. Marilyn Atkinson fra Canada til å handler det om kroner og øre for på forhånd for å spørre, mener gjennomføre kurset. virksomheten. Det mener Inge Corell. Les mer på www.coachutdanning.no OKTOBER Corell (68), damen som i ti år har Blant hennes øvrige råd om 28–31 The Art & Sience of Coaching ICF god- undervist kommende ledere i takt og tone på jobben, fi nner vi kjent/Erickson 1 Bli en bedre rådgiver i egen organisasjon Mærsk i takt og tone. også disse : Modul 2 Oslo. ■ www.kommunikasjonsforeningen. I et intervju med Jyllands- Møt i tide. Helst ti minutter Les mer på www.coachutdanning.no no/kurs posten gir Danmarks fru takt før, aldri to minutter for sent. 29 Tall kan temmes - og formidles og tone blant annet følgende ■ Bort med tyggegummien. 9 Konferanse: Morgendagens reiseliv 2007 ■ Statistikkforståelse og formidling av Arr: Handelshøyskolen BI råd til ferske medarbeidere: Menn: Vær nybarbert. statistikk/tall. Finn ut hvordan konsernet er ■ Kvinner: Ikke for utringet, Nydalen, Oslo www.kommunikasjonsforeningen. www.kompetanseforum.com bygget opp og sett deg inn i ikke for pyntet, ikke for store no/kurs virksomhetens historie. Kvelden smykker, ikke for mye sminke. 10 Målgruppeanalyse før du begynner i ny jobb er det ■ Sitt pent – hvis man lener seg www.kommunikasjonsforeningen. en god idé å lese årsrapport litt fremover, virker man interes- SEPTEMBER no/kurs og andre papirer igjennom en sert. Legg aldri armene i kors, det 11 Konferanse: Styredagen 2007 ekstra gang. virker avvisende. 4–5 Team-målinger Arr: StyreAkademiet og Handelshøy- Arr: Human Factors AS, Oslo. skolen BI www.human-factors.no Nydalen, Oslo www.kompetanseforum.com 4–7 Ny oppstart av The Art & Sience of Coac- hing ICF godkjent/Erickson 11 Activakonferansen 2007: Ytringskultur Modul 1 i Oslo. Les mer på www. Hvordan skape en god ytringskultur på coachutdanning.no arbeidsplassen. KURS OG Grand Hotel, Oslo 6–8 World Economic Forum on Growth Arr: Humanistisk Akademi Dalian, China www.activakonferansen.no Arr: World Economic Forum www.weforum.org 16 Statements – et kommunikasjonsverktøy 10–11 www.kommunikasjonsforeningen. KONFERANSER Coachingskolen no/kurs Arrangør: Ringom-Instituttet AS. Tromsø – www.ringom.no 16–17 Emosjonell Intelligens 11 Sertifi seringskurs i BarOn EQ-i Målrettet og moderne internkommunika- Arr: Human Factors AS, Oslo. sjon www.human-factors.no www.kommunikasjonsforeningen. no/kurs 16-17 Psykisk syke i arbeidslivet 17–18 Hold deg oppdatert på dine plikter og Coachingskolen muligheter som leder og arbeidsgiver! Arrangør: Ringom-Instituttet AS. Bjørvika Konferansesenter Bergen – www.ringom.no www.confex.no 19 STUDY TOUR: 24–26 Høstseminaret 2007 Reputation management – Jakten på K - kommunikasjon og – New York /USA kreativitet www.kommunikasjonsforeningen. www.hostseminaret.no no/kurs 30–1 19–20 Praktisk prosjektledelse Coachingskolen Oslo – www.prosjektforum.no Arrangør: Ringom-Instituttet AS. Oslo – www.ringom.no Fra et enkelt måltid 23 Grunnkurs i praktisk kommunikasjons- NOVEMBER til et vellykket kurs... arbeid www.kommunikasjonsforeningen. De små grå ... trives bedre i det grønne ... 7 Kjøp av PR-tjenester (seminar) no/kurs www.kommunikasjonsforeningen. 24–25 Coachingskolen no/kurs HURDALSJØEN Arrangør: Ringom-Instituttet AS. 13 Skap et bedre intranett HOTELL OG KONFERANSESENTER Tønsberg – www.ringom.no www.kommunikasjonsforeningen. 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no 24–26 Praktisk prosjektledelse no/kurs Oslo – www.prosjektforum.no 13–14 Bli sertifi sert i forhandlingsteknikk 25 Excel for administrasjon og ledere Kurset er utviklet av professor Gavin Vi hjelper deg til å få større utbytte av Kennedy, en verdenskjent forfatter Spesial priser på kurs– og Excel gjennom bedre arbeidsfl yt og innen forhandling. nyttige funksjoner. Oslo Forum Oslo – www.confex.no konferanseannonser! www.confex.no Ring Per på telefon 22 31 02 21 Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 26 LIV & LEDELSE NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Vær kynisk der som kommer sammen for å Det er aldri teamet som blir Vil ha synlig kontroll GJENNOMSKU VERDIFRA- løse sine daglige agendaer. forfremmet, bare individet. Derfor SKEPSIS MOT ARBEID fra kelse avslører at lederne fryk- SENE og sats på deg selv. På nettstedet bizjournals.com mener han det er nødvendig å hjemmekontor sitter dypt. ter at deres ansatte tilbringer Dette rådet gir den amerikan- påstår Heckers at den viktigste sørge for at man blir synlig uten- Engelske ledere sier de er posi- arbeidsdagen foran tv’n, eller er ske coachen, John Heckers, til faktoren ikke er hva du er god til, for teamet. tive til hjemmekontor, men likevel ute og shopper. Dette til tross for unge mennesker som vil gjøre men hvor god du er til å spille med – Dette kan høres kynisk ut, oppgir mange at de har vanskelig at for tre-fjerdedeler av benyttet karriere. Han mener de såkalte i gamet. Hvis du virkelig tror på fi r- men jeg mener det er en sunn for å frigjøre seg fra behovet for seg av en slik ordning. grunnverdiene som de fl este maets «vi er alle en stor familie», kynisme. Du vil bli et gladere synlig kontroll, skriver Nic Paton Amerikanske undersøkelser fi rmaer har, ikke er verd noe for vil du aldri komme noen vei. menneske. Du vil også overleve på nettstedet ManagementIssues. viser det samme. Lederne ga også arbeidstakere som vil opp og Det holder aldri bare å gjøre i denne verden på et bedre vis com. De foretrekker at arbeidsta- uttrykk for at det opplevde det fram. – Egentlig fi nnes det ikke en god jobb. Noen må se det, enn de som ser verden gjennom ker er fysisk til stede. som vanskelig å motivere og lede noe «selskap». Det er bare indivi- skriver Heckers. rosa brilleglass. En nylig publisert undersø- de man ikke hadde fysisk til stede. Slik får du god PR - Den viktigste bearbeidelse av informasjon. For sak eller et tema som på en eller eksempel i form av en faktaboks, annen måte angår din virksomhet, forutsetningen for å nå et faktaark eller illustrasjoner som er muligheten ofte god for å lykkes frem i mediene, er kunnskap mediene vil bruke. med innspill om nettopp denne om hva slags saker de er Det kan også være digitale foto- saken eller dette temaet, sier han. grafi er, grafi ske Men kan du interessert i, og hva de fremstillinger fi nne noe som ikke er interessert i, sier eller video-opptak «God avviker fra det nor- kommunikasjonsekspert som kan legges ut mediehåndtering male og forven- i nettmedier. Det tede, er det abso- Anders Cappelen. handler også om å handler først lutt det beste. fi nne frem til gode og fremst om Uvanlighet og Av Frode Haukenes og riktige intervju- overraskelse vil [email protected] objekter og organi- å gjøre jobben alltid øke medi- sere kontakt med lettere for enes interesse. disse. Når en aktør gjør – Skal du etablere et langsiktig og journalistene.» noe annet enn fruktbart forhold til mediene, er du Eksklusivitet det man er vant avhengig av å holde deg til medienes og god service til, regner medier egne spilleregler, fortsetter han. – Dette er det beste du kan gi en som dekker den aktuelle bransjen Cappelen har sammen med journalist, og de viktigste virkemid- ofte dette som godt stoff. At noe PR-rådgiverne Aina L. Kristensen lene for å etablere et godt forhold til er smalt og sært, behøver ikke og Øystein Bonvik gitt ut boken journalister og redaksjoner, hevder bety at mediene ikke er interes- «God PR – Norsk markeds-PR i Cappelen. sert, snarere tvert i mot, mener praksis». – Gi saken til bare én redaksjon kommunikasjonseksperten. Her kommer de tre med en når det er usikkert om hvor stor rekke gode forslag til hvordan du nyhets- og interesseverdi saken Bli tabloid og din bedrift kan lykkes med har, og du treffer store deler av Spesielt PR-folk som jobber mot PR-arbeidet. målgruppene gjennom et bestemt næringslivspressen bør bli bedre Det er mange grep man selv kan ta for å lykkes bedre med omtalen i pressen. medium. Eksklusivitet vil som til å tabloidisere sakene og spiss- Informasjonssubsidier en hovedregel øke redaksjonens formulere budskapene. Tenk langsiktig Det er også viktig å kartlegge de – Hvis du sitter med en sak som interesse for en sak, føre til at den – Medienes funksjon som Å tro at pressen representerer en viktigste mediene og journalistene. ikke er så stor og viktig at den blir får et bedre oppslag/innslag og underholdere blir stadig mer lettvint mulighet til gratisreklame, – Nærmere analyse av de enkelte dekket av mediene uansett, kan du kan være en forutsetning for at tydelig og har økt etterspørse- er en feilvurdering, ifølge forfat- aviser eller blader som er viktige for foreta grep som «verdiøker» saken en redaksjon skal gjøre noe med len etter «glimt i øyet»-saker. Et terne av boken. En nøktern og kri- din virksomhet, vil øke forståelsen for mediene, forklarer Cappelen. saken, sier han. av de viktigste grepene i tablo- tisk vurdering er nødvendig før du for hvordan disse fungerer. – Tar du selv kostnaden ved å – God service betyr først og idisering av saker er å spille på spiller inn en sak. – Lag en systematisk oversikt gjøre deler av det journalistiske fremst rask tilgang til sentrale per- følelser. Andre sentrale grep er – Se det medierelaterte informa- over de viktigste mediene og arbeidet med en sak, gjør du det let- soner for intervjuer og kommenta- humor, personifi sering, forstør- sjonsarbeidet som en langsiktig og journalister som dekker egen tere for redaksjonelle medarbeidere rer, og generelt rask tilgang til rele- ring, forenkling, dramatisering strategisk investering og ikke som bransje, hva slags saker de lager å gjøre en god journalistisk jobb, vant informasjon, sier han. og av og til også demonisering, en kortsiktig salgsaktivitet. Og still og hvordan de presenter dem, påpeker Anders Cappelen. ifølge Cappelen. deg alltid følgende spørsmål før du sier Cappelen som selv har vært God mediehåndtering handler Bruk nyhetene – Å generalisere og allmenngjøre henvender deg til en redaksjon: journalist i Aftenposten. først og fremst om å gjøre jobben Anders Cappelen anbefaler også å en problemstilling og derved vise at Har dette interesse for andre enn – Lag også en systematisk lettere for journalistene. Eksempler bruke nyhetsbildet som idékilde til den angår fl ere enn bare én enkelt dem som er til knyttet virksomhe- oversikt over saker i viktige på informasjonssubsidier: resulta- gode PR-tiltak. virksomhet, er alltid et godt grep ten? Hadde jeg lest om dette hvis medier som angår din virksom- ter av en undersøkelse og annen Mediene setter til enhver tid for å øke sjansen for at mediene jeg ikke hadde arbeidet i akkurat het og over saker hvor du mener innsamling av faktainformasjon, saker på dagsordenen og gjør dem gjør noe med en sak, ifølge Anders denne virksomheten? anbefaler at du og din virksomhet kunne systematisering og journalistisk aktuelle. Når pressen omtaler en Cappelen. Anders Cappelen. vært kilder, legger han til. NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27 Det er mulig å kombinere karriere Mange ledere frykter at og småbarn. Chris Humpfries, leder av arbeidstakerne jobber Mamma og deltidssjef City and Guild som sto bak dårligere hjemmefra. DET ER MULIG å fortsette som leder fordeler. Det er effektivt, og man unngår den engelske undersøkelsen, under svangerskapspermisjonen. introduksjon og opplæringstid for vikar. påpeker at arbeidskulturen i Den svenske lederen Eva Hüssling Den det angår unngår et frustrerende UK fortsatt er bygget på lange anbefaler å holde tak i de viktigste avbrudd, samtidig som det kan gi en arbeidsdager, og de som viser beslutningene som bedriften må ta, ved verdifull erfaring av at det er mulig å at de prioriterer å være tilstede å være i en 20 prosent stilling i permi- være sjef uten å ha den fulle kontroll. utover kveldene blir belønnet sjonstiden, skriver bladet Chef. - Men det krever hele tiden fl eksibili- for det. Det kan bety at de Hun har beholdt det formelle sjefsan- tet og at man er trygg i sin mammarolle. som bruker lang tid på jobben svaret, har personal og budsjett-ansvar, Mange ganger er det også en fysisk blir belønnet for dette, framfor mens en vikar tar seg av det operative kraftanstrengelse å arbeide på denne de som jobber mer effektivt. arbeidet. Ordningen kan ha en rekke måten, sier Hüssling. FOTO: Fakta LEDERVERKTØY Anders Cappelen ■ Anders Cappelen har tidligere Woldsdal & Partnere (JKL Oslo), skrevet boken «Bruk Pressen informasjonssjef i TraceTracker Oppskrift på PR-suksess – Håndbok i mediehåndtering», BV, og driver i dag kommuni- som regnes for å være den kasjonsforlaget.no som utgir π Lær deg redaksjoners nyhets- π Vær selektiv! ledende fagbok innenfor området. verktøysbøker om informasjon, vurdering, deres premisser og Cappelen har tidligere vært jour- PR og markedsføring. Cappelen spilleregler. π Kartlegg de viktigste mediene nalist i Aftenposten, forlagssjef i er utdannet siviløkonom ved og journalistene. Hjemmet Egmont, PR-rådgiver i Handelshøyskolen i Bergen. π Gi informasjonssubsidier. π Skriv alltid en pressemelding π Gi journalister eksklusive og lag et faktaark når du forbe- nyheter eller tips, og yt god reder et innspill. service. π Lag spørsmål- og svar-ark før π Lag rutiner for å fange opp du spiller inn en viktig sak. interessante saker internt. π Vinkle innspill slik journalis- π Hekt deg på aktuelle saker. ter vinkler sine saker. «Å tro at pressen π Let etter saker som avviker π Bruk eksklusivitetsgrepet. kes med det første representerer gå systematisk til fra det normale og forventede. innspillet, ifølge verks for å fi nne π Misbruk aldri journalisters boken «God PR en lettvint gode historier. π Prøv å utvikle «glimt i øyet»- tid. – Norsk markeds- mulighet til Tverrfaglige idé- saker og «tabloidiser» saker for PR i praksis». dugnader kan tabloidmediene. π Følg opp innspillet. Husk også å gratisreklame, er bidra til at fl ere lage et spørsmål- en feilvurdering.» forstår hva slags og svarark før informasjon som du spiller inn en kan være interes- viktig sak. Dette sant for mediene. er en oppstilling av alle tenke- I boken «God PR» fi nnes sjekklister lige journalistspørsmål i en sak. for hvordan du arrangerer idédug- Særlig alle kritiske spørsmål og nader for å maksimere sjansen for effektive svar som er så journa- å få frem de gode ideene og sakene, listiske, kortfattede og enkle at opplyser forfatteren. risikoen for at journalister kutter i dem eller skriver dem om redu- Følg opp seres. En oversikt over mulige Oppfølging av innspil er svært spørsmål og forhåndslagede svar ofte forskjellen på omtale og ingen er et godt og nødvendig verktøy omtale, ifølge ekspertene. for alle potensielle intervjuobjek- En pressemelding skal alltid ter i en sak. følges opp med en telefon til jour- – Når du gjør et fremstøt overfor nalisten/redaksjonen for å sikre at mediene, baser alltid presentasjo- meldingen er registret og vurdert. nen på det journalistisk sett mest Og når du følger opp, sørg alltid interessante poenget ved saken, for å ha all relevant informasjon og kjør disse frem i overskrift og tilgjengelig. ingress. Tenk deg at du har 15 sek- – Begynn aldri å diskutere med under når du ringer en journalist, en journalist som takker nei til en og to eller tre setninger i en e-post sak. Ta et nei for et nei – prøv aldri eller pressemelding på å selge inn å mase deg til redaksjonell dekning, en sak, sier Cappelen. presiserer Cappelen. Lag en plan Og vær oppmerksom på at jour- – Se oppfølgingsfasen som en Selv om du ikke planlegger å sende naliser mest sannsynlig «googler» unik sjanse til å etablere eller vide- ut en pressemelding, bør du likevel deg mens du snakker med dem. reutvikle personlige relasjoner til skrive en når du planlegger et inn- Derfor er det også en god ide å journalister. spill i mediene. Dette tvinger deg «google» deg selv og din egen – Og når du følger opp et inn- til å klargjøre hva som er det beste bedrift med jevne mellomrom, spill, er det en stor fordel om du kan journalistiske poenget ved en sak, slik at du er forberedt på det som bringe inn noe nytt: Ny faktainfor- og til å formulere hovedbudskap, eventuelt måtte komme av kritiske masjon, en ny uttalelse, en ny kilde ifølge PR-ekspertene. spørsmål. eller noe annet. – Lag gjerne et faktaark som – Journalister er helt avhengig er en punktvis oppstilling av helt Søk internt av innspill fra kilder. Jo større og nøytral bakgrunnsinformasjon om Mange virksomheter har problemer bedre nettverk av kilder, desto let- en virksomhet eller en konkret sak med selv å se hvilke saker de sitter tere å gjøre en god jobb, poengterer eller begivenhet, skrevet i et meget på som kan være interessante for Anders Cappelen. kortfattet språk, sier Cappelen. mediene. – Men misbruk aldri journalis- Pressemeldinger egner seg sær- Derfor kan det lønne seg å lage tenes tid. Ha alltid klart for deg at lig bra når man spiller inn saker i rutiner for å fange opp interessante journalister ofte befi nner seg i en nettmediene. Ha også en plan A og saker internt. situasjon preget av ekstremt tids- en plan B klar dersom du ikke lyk- – Under interne søk etter saker, press, avslutter han. Prøv Norges beste TV-blad gratis i 5 uker! Ring kundeservice: 22 31 04 50 E-post: [email protected] SMS: send «TVG» til 2004 www.tv-guiden.no NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 29 Ledelse i museumsreformenes tid ed kjøp av nye sko må man regne med litt ømme tær til INNLEGG Vlæret er tilpasset. Noen kas- ter likevel skoene før de er inngått ■ Av fordi det klemmer så uutholdelig. Vibeke I kasting av sko rundt fusjonen Mohr på Nasjonalmuseet har mange E-post: luftet tærne høyt i media. Det er VM@ berikende at Sune Nordgren nå hovedstads- utvider bildet. Nasjonalmuseet er museet.no ikke representativt for fl ertallet av norske museer, men vi kan alle lære av prosessen de har gått gjennom. «Nasjonalmuseet er Over hele landet. ikke representativt De siste fem årene er det gjen- for fl ertallet av nomført bortimot 100 institusjo- nelle konsolideringer; sam- norske museer, men menslåinger av museer. Etter at vi kan alle lære av juridiske avtaler er inngått, må de nye enhetene igjennom en prosessen de har utfordrende integrasjonsprosess. gått gjennom.» Det er visst en tommelfi nger- regel at bedriften bør bruke tre ganger så lang tid på integra- sjonsfasen som på avtalefasen. utgangspunkt. Kunstkritiker Avtale-fasen handler om jus og Lotte Sandberg synes å ha en for- økonomi, mens integrasjons- kjærlighet for føderasjonsmodel- fasen handler om mennesker i len. Det er hennes credo at fag- endring; om å gå inn nye sko. lige miljøer må ha størst mulig Jeg hadde den glede å bidra frihet for å kunne bli riktig gode. til sammenslåing av ni museer Tanken har mye for seg. Men er i Telemark for noen år siden. En føderasjon den rette modellen til to ansatte kunne ikke få til det for å skape økt fl erfaglighet og nødvendige løft på sitt lokalmu- tverrfaglighet? seum. Men sammenslått kunne Det er da også dette reformen man høyne kvaliteten gjennom vil ha frem: Bredere fagmiljøer. arbeidsdeling, spesialisering Norske museer har i all hoved- og ikke minst ved litt større sak vært befolket av de samme økonomiske rammer. Reformen fag; kunsthistorie, etnologi er en gylden mulighet for kon- og historie. Det er langt mel- servatoren som heller vil forske lom samfunnsviterne i norske enn å klippe gresset eller snekre museer og deres kunnskap utstilling. Hverdagen for mange og perspektiver har muse- museumsbestyrere bortenfor ene faktisk også behov for. En Sinsen-krysset ga lite rom for organisering der «gammelinsti- faglig utvikling. tusjonene» opprettholdes som Gleden ble delt av ømme tær. avdelinger i det nye med en koor- Å måtte gi fra seg makt over dinerende ledelsesparaply, vil «sitt» lokalmuseum er vanskelig sikkert gjøre dagens fagmiljøer når den har vært opplevd som godt. Men vil det tjene museets uinnskrenket. Det er forståe- samfunnsrolle? Sune Nordgren møtte sterk motstand og til slutt trakk han seg som Nasjonalmuseum-omstiller. lig. Motstand mot endring er På Nasjonalmuseet organi- kanskje ekstra sterk i denne serte Sune Nordgren med basis «fortidsbransjen» befolket av i oppgavene: Det ble opprettet lingen, i dette strevet. Derfor vi kompetente, inkluderende og tre formål; byhistorien, innvan- personale med høy kompetanse, nye fagavdelinger på tvers av de gikk vi til fi losofen i stedet for modige, når er vi det ikke? dringshistorien og teaterhisto- stor integritet og verdiforankring tidligere institusjonene. Det var organisasjonskonsulenten. I juni vedtok styret for Oslo rien. Hvor vi skal gjøre det har i sine museumsfag. Det måtte et grep som løste opp limet i de Det var en fi losofi sk praktiker Museum en organisasjonsmo- sammenheng med hvem vi bli utfordrende når en form for gamle museene og de ansatte ble som gjennom en «Sokratisk dell med basis i oppgavene. Den ønsker å nå. Vi er nylig i gang bedriftsøkonomisk rasjonale, også fysisk samlokalisert annet Dialogprosess» (www.dialoghu- var gjennomarbeidet i plenum, med å vurdere en samlokali- som jo er reformens vesen, sted. Hvorfor ble dette så forfer- set.no.) behandlet av organisasjonene og sering. Mange er modne for møter et sterkt faglig engasje- delig galt? Var det fordi sterke fi kk oss til å oppleve verdiene drøftet i medarbeidersamtaler. det nå. Men det blir sikkert litt ment sprunget ut av humaniora. følelser for de gamle arbeidsplas- i det nye fellesskapet, etter år Den var ikke perfekt for alle, ømme tær likevel. Men etter hvert gikk det seg til sene ikke lot seg kanalisere til med bare snakk om det. Vi gikk men vi var modne for en beslut- De vel 100 konsoliderte også i Telemark. begeistring for nye muligheter? til dialogens rolle og betydning ning. Engstelse for at den gamle musene er svært ulike. Det vi Det er mange sammenslåtte Kan det ha vært prosessen, og som kjernen i det hele, og vi institusjonen skulle forsvinne har felles er jobben med å fi nne museer som er godt i gang med ikke modellen, det var noe i forsto litt mer om hva som skal var erstattet med trygghet for at gode prosesser for omstillinger å bygge nye faglige fellesskap. De veien med? til for å evne dialog. I prosessen formålet blir ivaretatt. i vår egen bransje. Situasjonen aller fl este har gått skoene inn vokste det frem en rekke verdier For all del: Vi har ikke bare tillot ikke Sune Nordgren å få gå uten å gjennomgå en prosess Tid og fi losofi som var viktige for oss. De ble hatt fot i hose på Oslo Museum! inn sine ledersko. Jeg er blant som på Nasjonalmuseet. Det Jeg tror på en organisering på så utformet i et verdigrunnlag: Heller ikke der har det vært fritt dem som beklager dette. Tross er nok en fordel å ikke være for tvers av gamle fagmiljøer. Men Kompetent, inkluderende og for ømme tær. Valget av nytt alle de ømme tær takker jeg for stor. Å integrere 35 medarbeidere jeg tror ikke på dem som mener modig. navn var slettes ingen lett sak. erfaringene fra prosessen. Ikke til et nytt arbeidsmiljø er nok det må skje ovenfra, ei heller Deretter hentet vi inn en Men veien vi valgte med nok tid, minst har vi lært om rådende lettere enn å integrere 120. Men at det bør skje raskest mulig. rekke eksterne foredragsholdere bred medvirkning, fi losofi og museumssyn. Vi har også fått også lederstil, medvirkningsgrad Styret for Oslo Museum (etablert med ulik faglig spesiale. De fi kk faglig påfyll har vist seg så langt større innsikt i verdier og hold- og tid avsatt til prosessen er 1.1.2006) avsatte halvannet i oppgave å belyse museum fra å virke godt i vår prosess. Skoene ninger hos dem vi skal lede og variabler i bildet år til integrasjonen. Vi startet sitt fagfelt, være kritiske og gi kjennes litt bedre på føttene nå. mer kunnskap om situasjonsbe- bevisst ikke med samlokalise- oss råd. Av det ble det debatt og Oslo Museum består av stemt ledelse av humaniora. De Flere veier å gå ring eller tegning av organisa- refl eksjoner. Samtidig jobbet vi tre visnings- og arbeidsste- bedriftsmessige konsekvenser Integrasjonsprosessene har sjonskart. Etter en lang avta- med museets visjon for 2014. der; Bymuseet på Frogner, av museumsreformen klemmer vært ulike. Valg av prosessform lefase trengte medarbeiderne I en ny runde med sokratisk Interkulturelt Museum (IKM) litt på store, faglige føtter skapt i og organisasjonsmodell skjer å bli kjent med hverandre og å dialog gikk vi i dybden på de på Grønland og Teatermuseet humaniora. Vi trenger derfor tid med ulike lederstiler og ulike fi nne mening i denne omstil- grunnleggende verdiene: Når er i Kvadraturen. Vi skal ivareta til å gå skoene inn. 30 LIV & LEDELSE NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Redd for å lykkes a jeg var halvstor hadde vi et stupetårn i svømmehallen. Det høyeste brettet var fem Dmeter oppe og støpt i mur. Jeg hoppet fra en-meteren. Jeg karret meg opp på tre-metern og lukket øynene før jeg lot det stå til. Men da slaget sto mellom meg og fem-meteren, var det fem- meteren som gikk av med seieren. Jeg husker følelsen godt. Av å stå der og småfryse i rød badedrakt med vanndråper på leggene og ville hoppe men ikke våge. De andre sto nede ved foten av tårnet. MER ENN –Hopp da! Du tør ikke! Hopp, Berit! Jeg hoppet ikke. Jeg kom så langt som til kanten, der den grønne fi lten tar slutt og du står JOBBEN på en ru list og skjelver. Det Av BERIT var enda verre å klatre ned enn opp. En dag, sa jeg til meg selv, BERTLING skulle jeg klare det. Ikke i dag, CAPPELEN men én dag. Jeg skal bare vente er forfatter med yrkeserfaring litt først. fra markedsføring og utdannelse i jus, psykologi, engelsk og Hva er det som gjør at vi litteratur. Hun bor i Oslo og har to barn. alltid må vente? En venn av meg E-post: [email protected] hevder at samme hva du ber en kvinne kaste seg ut i, må hun alltid slanke seg tre kilo først. – Når jeg bare kommer inn i de sorte buksene, da skal jeg... Ja, hva da? Gå over alpene? Finne drømmemannen? Begynne å hoppe i fallskerm? Bli en bedre mor? Be om høyere lønn? Jeg ser hva han mener. Sett fra en manns perspektiv kan det virkelig se ut som det ligger en buk- Ellen sestørrelse mellom gjennomsnittskvinnen og Kjos-Kendall drømmene hennes. Når jeg bare, hvis bare, kunne jeg bare. Farlige ord. Fordi de lar deg glemme at du har alt du trenger for å lykkes, nå. Du trenger ikke vente. Du må verken bli tynnere, vakrere, mer intelligent eller mer erfaren. Så hvorfor venter vi hele tiden? Å være redd for å mislykkes er en ting. Å ha Morten Müller-Nilssen en drøm er å være rik. Hvis jeg våger og taper har jeg ikke bare tatt en sjanse og mislyktes. Jeg har tapt drømmen. Selv en forurettet drøm, noe jeg kan tro jeg ville klart dersom jeg bare fi kk Sett fra en manns perspektiv kan det virkelig se ut som det ligger en buksestørrelse mellom gjennomsnitts- sjansen en eneste gang, er bedre enn å vite at det kvinnen og drømmene hennes, skriver Berit Cappelen. hele var en fabel skapt av meg. Men hva om det jeg er aller mest redd for er å lykkes? Jeg liker ikke å bli eldre. Jeg skulle ønske jeg å berge livet og ikke slå meg i stykker mot den Enhver som har vett til å ha en drøm, har vett kunne si at jeg jubler for hver ny rynke, men det harde vannfl aten. nok til å vite at det å lykkes bare er en begyn- gjør jeg altså ikke. For hver gang jeg tvinges til Men jeg mistenker at jeg av og til er redd for Jan nelse. På samme måte som å vokse kjennes det som jeg får å prøve fordi det å klare betyr nye krav. Krav til Spurkeland en fødsel slett ikke betyr at de en ny rynke på sjelen. Dersom vekst, krav om å legge vekk det barnlige. Jeg er største utfordringene er over, «Enhver som har jeg kunne velge å være en ung på mange måter et produkt av en populærkul- er den første suksessen bare en vett til å ha en pike resten av livet og aldri ta tur som elsker ungdom og ikke har rom for oss sped start. Det er da det virkelig en voksen kvinnes ansvar, skal voksne. Med mindre du er mann og heter Sean begynner. Har du mot til å være drøm, har vett du ikke se bort fra at jeg hadde Connery. Da får du dama uansett. voksen? Kan du nære, dyrke nok til å vite valgt det. I det minste kunne Da jeg vokste opp, gikk mødrene med folde- og støtte? Har du empati nok, jeg da hatt et håp om at ansiktet skjørt og hatt. Jeg vil ikke bli en voksen dame. disiplin nok? Eller kommer du at det å lykkes gjenspeilte sjelen. Evig ungdom Jeg vil fortsette å være meg. Jeg vil ha mulig- Lisa til å svikte deg selv? Fortjener du via selvfornektelse. hetene foran meg, ikke bak meg. Derfor er det Wade egentlig det du har fått? Og har bare er en Selvsagt er jeg redd for å ikke bekvemt å leve i en verden skapt av «hvis bare», du det som kreves for å beholde begynnelse.» strekke til. Og når jeg prøver «når bare», og «kunne jeg bare». Jeg mistenker det og utvikle det videre? meg på noe jeg virkelig vil, er dessverre at det også er en oppskrift på bitterhet Bli ved, sier de i Danmark. jeg alvorlig bekymret for at jeg den dagen mulighetenes tid virkelig er forbi. Fortsett med det du gjør. Ikke gi opp, ikke prøv ikke skal klare det. Jeg vet at da jeg klatret ned Det er vondt å vokse. Vondt å bli voksen. Men andre veier. Hold ut. fra fem-meteren var det med et bevisst ønske om hva er alternativet? Botox? LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 31 ETIKK & VERDIFORUM: Mye korrupsjon og SAMFUNNS- lite kompetanse når kommunen handler ANSVAR Side 34 FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX NORSK OLJEINDUSTRI: Brukbart omdømme tross alt Oljebransjen har et brukbart omdømme, konkluderer Øyvind Ihlen ved Universitetet i Oslo i ny bok. Men er dette egentlig en bransje som kan smykke seg med at de driver «bærekraftig virksomhet? Bla om! FOTO: STATOIL 32 ETIKK & SAMFUNNSANSVAR NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Politiets Fellesforbund var i en årrekke blant – Kvinner blir ofte sett Lobbet sin læremester oppdragsgiverne, og rett etter Gerhardsen –Annenrangs på som annenrangs asylsø- BYRÅDSLEDERKANDIDAT Rune gikk over til sin politiske karriere høsten 2002, kere, sier Sletner til avisen. Gerhardsen fi kk lobbybrev av politiet raskt fi kk han lobbybrev fra sine læregutter i politiet, asylsøkere Til sammen får omtrent ti etter han som kommunikasjonsrådgiver lærte melder Dagbladet. RITA SLETNER (V), kvinnelige asylsøkere fra dem lobbyknepene. I år er han igjen byrådslederkandidat for tidligere statssekretær i Iran sine saker dokumen- Byrådslederkandidat Rune Gerhardsen Ap, og så sent som i mai i år holdt han et nytt Justisdepartementet, leder tert. Sletner mener det er (Ap) har denne uken høstet kritikk for å ha foredrag om å påvirke politikerne for Politiets en kommisjon som skal på tide med en gjennom- kombinert rollen som utøvende politiker Fellesforbund. dokumentere om kvinne- gang av Utlendingsnemda med å lære bort hvordan politikere kan Høyres ordførerkandidat i Oslo Fabian lige og mannlige asylsø- (UNE), og viser til saken påvirkes, da han tilbake i 2002 som ansatt i Stang, synes det er merkelig at Gerhardsen kere har ulike muligheter om Shahla fra Iran som Rune Gerhardsen Geelmuyden. Kiese holdt foredrag i hvordan ikke meldte seg inhabil da bystyret nylig for å få oppholdstillatelse, har vært i kirkeasyl i Norge kritiseres for lobby- politikere kan lobbes. behandlet nye politivedtekter i Oslo. skriver Aftenposten. i 7 år. virksomhet. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX Oljeindustrien i Norge: Stort selvbilde FOTO: og brukbart omdømme Oljeindustrien har et relativt godt omdømme i Norge. Men det mangler vilje til å erkjenne at man driver i en bransje som har en negativ innvirkning på verdens klima, sier ekspert. AV DAG HÅKON HELLEVIK gode omdømmet som den så gjerne løpende klarer å regenerere dem. [email protected] vil ha, påpeker han. Det er åpenbart at oljeindustriens virksomhet ikke faller inn under Når industrien argumenterer med Bærekraftig eller ikke en slik defi nisjon. Næringen tar ut at norske selskaper driver mer etisk Oljeindustrien er svært opptatt av å ressurser i et tempo som naturen forsvarlig en mange internasjonale vise til at den utnytter sine ressurser ikke er i nærheten av å gjenskape i konkurrenter, er dette et synspunkt på en forsvarlig måte. Ordet «bære- samme grad. en god del nordmenn ser ut til kraftig» er sentralt når man omtaler Men i stedet for å innrømme å akseptere. ressursforvaltning både i Norge og dette, og forholde seg til et slikt Øyvind Ihlen ved Institutt for ellers i verden, og industrien bru- faktum i sin omtale av sin egen medier og ker begrepet aktivitet, forsøker bransjen å skape kommuni- fl ittig. forståelse for helt andre betydnin- – Det sitter langt inne for oljeindustrien å innrømme at man driver i en bransje som kasjon ved – Ordet ble ger av «bærekraft», sier Ihlen. Universitetet i «Å bli fornærmet når introdusert av – Jeg har truffet representan- fremstå på samme måte. Disse sel- i det hele tatt. Motargumentet er at Oslo kommer noen trekker dine Brundtland- ter for industrien som hevder at skapene står i kontrast til Exxon/ oljeselskapene overspiller. Det kan om kort tid kommisjonen «bærekraft» betyr at man forsøker Mobile, som har arbeidet for å så diskuteres hvor redelig det er når med en bok motiver for å fremstå for 20 år siden, å rydde opp etter seg der hvor man tvil om sammenhengen mellom BP lanserer en satsing på alterna- som tar for som «hederlig» i tvil og kommisjo- borer eller utvinner olje og gass. CO2-utslipp og global oppvarming tiv energi og omtaler seg selv som seg den nor- nens påstand Ordet «forsøker» er verd å merke og dermed har fremstått som bran- «Beyond Petroleum», mens det aller ske oljeindus- er i beste fall naivt. var at økono- seg, for påstanden går ut på at man sjens versting. meste av det de gjør fortsatt handler triens arbeid Alle må ta høyde for misk vekst arbeider «bærekraftig» bare ved å – Det spesielle med omdømme- om tradisjonelt fossilt brennstoff. med eget kunne være prøve, uavhengig av om man lykkes bygging er at det fungerer best når omdømme. at noen kan mene at forenlig med eller ikke. Andre mener industrien du ikke driver med det. Du får et Tok ikke signaler De norske en forsvarlig er bærekraftig dersom man fi nner godt omdømme gjennom å vise at Oljeindustrien er svært viktig for oljeselskapene du er mer strategisk miljøforvalt- like mye ny olje som man utvin- du gjør en god og anstendig jobb på Norge – og det vet de selvfølgelig og den tilknyt- enn ansvarlige når du ning dersom ner, og baserer argumentasjonen ditt kjerneområde, ikke gjennom å selv. Det vet også norske myndig- tete industrien veksten var på at mengden kjente ressurser da fortelle hva du driver med gjennom heter. Derfor blir det ikke noen stor legger betyde- fl agger dine idealer.» «bærekraftig». er konstant eller økende. I miljøbe- kampanjer. Et oljeselskap kan svært debatt rundt industriens holdnin- lig energi i å Problemet er vegelsen har mange benyttet seg lett gå for langt i det miljøbevegelsen ger, mener Ihlen. fremstå som bare at ordet av å se på begrepet «bærekraftig» har begynt å kalle «grønnvasking», – Et slikt oppgjør er det bare ansvarlig, miljøbevisst og viktig for ikke har fått noen klar defi nisjon, som så utvannet at det er umulig og dermed miste troverdighet. de små miljøene som tar. Det er landet, noe opinionen langt på vei forklarer Ihlen. å forholde seg til, og i oljebransjen – Skjer det? gjerne miljøorganisasjonene og er enig med dem i. – Den økologiske defi nisjonen, blir denne uklarheten utnyttet helt – Industrien mener i alle fall mindre sentrale politiske grupper – Likevel har bransjen en ten- som jeg mener er den naturlige å bevisst, hevder Øyvind Ihlen. at den bedømmes for strengt, og som stiller de kritiske spørsmålene. dens til å kunne overvurdere sin bruke, er todelt. For det første skal er litt skuffet over at den ikke får De tunge miljøene vokter seg for egen viktighet, noe som kan slå ikke avfallsproblemet fra en virk- Grønnvasking kreditt for hva den faktisk gjør. å utfordre en industri som betyr kraftig tilbake og føre til tapt anse- somhet være større enn at omgivel- Internasjonalt har BP og Shell gått Argumentasjonen er at folk må så mye for landets økonomi og else i samfunnet. Bransjen har ikke sene klarer å absorbere det, og for langt i å fremstille seg selv som forstå at det er bedre at oljeindus- velstand. alltid vært like fl ink til å vurdere det andre skal ikke uttaket av ressur- «grønne» oljeselskaper, og i Norge trien tar noen små skritt i riktig ret- Likevel har det hendt at oljein- hvilke tiltak som faktisk gir det ser være større enn at naturen fort- har også Statoil og Hydro forsøkt å ning, enn at de ikke tar noen skritt dustrien har overvurdert sin egen NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNNSANSVAR 33 – Intensjonen med – Et tillitsverv er noe man leder som har et oppdrag UNE var en ankeinstans NHO-glefs blir valgt til. Det betyr at som går på å forvalte eiernes hvor asylsøkere skulle få oppdragsgiverne velger deg penger, samfunnsverdier og presentere sin sak, gjerne til Jens til å utføre en jobb for dem. de ansattes interesser på en ansikt til ansikt. Shahla NHO-DIREKTØR Finn For en administrativt ansatt god måte. er aldri blitt invitert til Bergesen jr. mener statsminis- person, mener jeg begrepet er Han mener det er en viss UNE. Fungerer UNE terens betegnelse av toppsje- helt misvisende, sier Bergesen forskjell på selskap med etter intensjonen? Vil fer som tillitsmenn er uheldig. til NA24. statlige eierinteresser, kontra vi fortsette med denne NHO-sjefen mener ordet Men sjeføkonom Stein andre saker. ordningen, eller ønsker Finn Bergesen «tillitsverv» indikerer at man Reegård i LO støtter – Jo større eierandel fra vi noe nytt? Hvordan blir jr. misliker stats- må ha et politisk agenda som Stoltenbergs utspill. staten, jo bredere interesser er kvinner møtt i UNE? spør ministerens sammenfaller med regjeringen Reegård mener «tillitsverv» det som skal dekkes, sier han toppsjef- Sletner. karakteristikk. som til en hver tid leder landet. er en god beskrivelse av en til nettstedet. FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK orapp.no – økonominyheter hele dagen Ji[dgYgZg#Ji[dgh`Zg# EX[SdeXSTaT. 3TccTTaT]\d[XVWTcU^aSTV b^\WPaTaUPaX]V^VeX[Z^\QX]TaT Y^QQ^VdcSP]]X]V DENNE UKEN: Korrupsjon og kompetansesvikt når kommunen handler. Av Tarjei Ytrehus Bjørkly, Arne O. Sivertsen og Leiv Olav Sunde i Firstventura mener. Tarjei Ytrehus Bjørkly, prosjektleder, Arne O. Sivertsen, partner og Leiv Olav Sunde, partner. E-post: TarjeiB@fi rstventura.com, ArneS@fi rstventura.com og LeivOS@fi rstventura.com Når kommunen handler ommune-Norge bruker drøye 90 milliarder kroner i året på innkjøp. KSamlet utgjør offentlige innkjøp ca. 15 % av BNP. Pengene brukes hos 1000-vis av ulike leverandører fra inn- og utland. Kommune-Norge utgjør med FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX andre ord et stort og mangfoldig marked som er svært viktig for næringslivet. Felles for alle disse innkjøpene er at de skal gjennomføres etter regelverket for offentlige anskaffelser. Regelverket er tuftet på grunnleggende kommersielle og demokratiske prinsip- per om god forvaltning av fellesskapets midler gjennom konkurranse, forutsig- barhet, likebehandling, proporsjonalitet, forretningsmessighet, etterprøvbarhet og gjennomsiktighet i innkjøpsprosessene. I teorien skal altså de 90 milliardene brukes til å kjøpe varer og tjenester på en rettferdig, konkurransefremmende og innovasjonsmotiverende måte. Men føl- gende urovekkende fakta peker i retning av en litt annen virkelighet: ■ Kommunerevisjonene retter svært ofte kritikk mot kommunenes innkjøpspraksis. ■ Kommunene er overrepresentert når det gjelder antall klager fra leverandørene og antall brudd på regelverket. ■ Det avdekkes til dels alvorlige mislig- heter og korrupsjonslignende saker i forbindelse med kommunale innkjøp; bl.a. Oslo kommune, Bærum kommune og Vannverket på Romerike. ■ Gaver og andre former for oppmerk- somhet fra leverandører er fortsatt ikke Det avdekkes til dels alvorlige misligheter og korrupsjonslignende saker i forbindelse med kommunale innkjøp, skriver ukens skribenter. uvanlig. Blant annet i saken om Vannverket på Romerike. ■ Lokale leverandører gis ofte forunder- lig god uttelling når deres kvalitet evalu- er varierende og til tider fraværende. er viktig for ledelsen hvorfor skal det av disse prinsippene er sentrale for å eres i konkurransesituasjoner. 3) Bindinger mot lokale leverandører være viktig for kommunale innkjøpere? bekjempe korrupsjon og misligheter. De er ofte langvarige og blandet med nære Ledelsen i Kommune-Norge må huske at er søkt styrket gjennom det gjeldende Utfordringer personlige relasjoner. eksemplets makt ikke er gått av moten! regelverket og ytterligere styrking er Det fi nnes mange kommunale innkjø- 4) Lokale leverandører oppfattes. Ledelsen må være villig til å prioritere foreslått. Det kan allikevel ikke forventes pere som kombinerer høy kompetanse i mange kommuner både tid og ressurser for å lykkes. Det at sentrale normsett og signaler alene vil på regelverket med å være de eneste reelle. betyr blant annet at det etableres klare utbedre situasjonen. god kommersiell 5) Det er begren- målsettinger, strategier og kontrollprose- Samtidig som europeiske og norske forståelse og solid «dDe som søker sede ressurser. dyrer for innkjøpsområdet. myndigheter forsøker å sikre åpen- integritet. Innkjøp i mange kommuner I mange kommuner gjennomføres het må de enkelte kommuner på eget organiseres også fl ere informasjon om til å drive med profe- innkjøp desentralt av ansatte med liten initiativ sørge for orden i eget hus. Alle steder på en måte sjonelle anskaffelser. oversikt og lav kompetanse. Burde kom- innkjøpsprosesser må dokumenteres som reduserer risi- detaljene rundt 6) Kommunene munene vurdere mer sentraliserte model- forsvarlig og gjennomføres så åpent som koen for korrupsjon kommunenes avtaler blir ikke tilstrekkelig ler, med større fullmakter til sentrale inn- mulig. Som et minimum må regelverket og misligheter og målt og kontrollert på kjøpere? Kanskje burde interkommunale etterleves, men det burde heller ikke bidrar til å optimali- står foran en oppgave innkjøpsområdet. innkjøpsnettverk i større grad benyttes? være problematisk å strekke seg lengre. sere innkjøp. Mange som kan skremme Hva trengs egentlig for å gjennom- Flere kommuner publiserer oversikt kommuner har alli- Løsning? føre et større kommunalt investerings- over sine eksterne avtaler på sitt nett- kevel et godt stykke selv den mest En ting er sikkert – her kjøp på vegne av fellesskapet på en god sted. Andre har lagt ned stor innsats i arbeid foran seg. durkdrevne revisor fi nnes det ingen enkle måte? Vi mener som sagt at forankring å informere om eksisterende og kom- Hva er det som løsninger. De utfordrin- i ledelsen er en forutsetning, Videre må mende innkjøpsprosesser. Hovedregelen gjør kommunene spe- eller undersøkende gene vi ser innenfor innkjøperne i kommunene være proses- er allikevel at de som søker informasjon sielt utsatt for mislig- journalist.» innkjøpsområdet sorienterte og kompetente. Herunder må om detaljene rundt kommunenes avtaler heter og korrupsjons- i kommunene må de ha evne til å etablere og lede tverrfag- står foran en oppgave som kan skremme lignende tilstander? håndteres gjennom lige team. Kommunene må vite hvilke selv den mest durkdrevne revisor eller Flere faktorer spiller ulike former for tiltak. prosesser som skal benyttes, hvem som undersøkende journalist. inn, både hver for seg og i kombinasjon: Kommunene må tenke helhetlig rundt skal ha nødvendig kompetanse og hvilke Uten åpenhet og god dokumentasjon 1) Kontaktfl aten mellom kommunale anskaffelsesvirksomheten både på strate- kontrollrutiner som skal følges. kan innbyggerne, kontrollorganene eller innkjøpere og leverandørmarkedet er stor gisk og operativt nivå. Innledningsvis ble grunnprinsippene mediene vanskelig få oppfylt vår lovfes- 2) Etiske retningslinjer, bevissthet rundt Kommuneledelsen må fokusere på om gjennomsiktighet og etterprøvbarhet tede rett til å se om våre fellesskapsmidler kommersielle spilleregler og ledelsesfokus innkjøpsområdet. Hvis ikke gode innkjøp ved innkjøpsprosesser nevnt. Oppfyllelse forvaltes forsvarlig. NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 35 GRÜNDERE: Frittalende ildsjel og NYSKAPING gründer Side 38 FOTO: KLAUS WÆRPEN FORSKNING OG UTDANNING: Kvalietskvaler Universitetet i Agder blir Norges syvende når statusen endres fra 1. september. Fire av de syv har 7.000 studenter eller mindre. Kritikerne frykter at høyskoler som «konverterer» til universiteter skal fjerne seg fra sine opprinnelige oppgaver, og at forskning og andre faglige oppgaver skal lide under at ressursene i Norge spres for mye. Bla om! FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: 36 NYSKAPING NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Sjekker offshore-utstyr fra land Enda en norsk el-bil Sintef er i gang med å utvikle en – Om kulene i kulelageret får oljeindustrien. Sintef er ansvar- Det indiske gigantselskapet Tata Miljø Innovasjon AS i sensor som skal kunne oppdage feil, oppstår det en høyfrekvent lige for å levere sensorbrikkene, Group har innledet et teknologisk Porsgrunn og Tata Motors unormale vibrasjoner på utstyr på ringelyd, mens maskinene bringer mens ABB og SKF er ansvarlige samarbeid med Miljø Innovasjon utreder mulighetene for å kon- plattformer offshore. Sterke vibra- fram en lavfrekvent dunkelyd ved for den trådløse kommunikasjo- AS i Porsgrunn om å utvikle en vertere en bensindreven bil til sjoner kan være et tegn på at en annen slitasje. Den nye sensoren nen og tolkningen av vibrasjons- elektrisk bil. Målet er å produ- å bli elektrisk drevet, skriver maskin er i ferd med å gå i stykker. klarer å måle begge deler samtidig, signalene. Prosjektet startet i sere 3000 biler i året på Herøya Telemarksavisa. Sensoren skal kunne kommu- sier Maaike Taklo som jobber ved 2006 og skal vare ut 2008. Flere Næringspark ved Porsgrunn. - Studien skal ta seks måne- nisere med en sentral på land, slik MiNa-laben på Sintef IKT. oljeselskap, blant andre BP, er Det blir i så fall den tredje der og munne ut i produksjon at det vil være mulig å oppdage Prosjektet er støttet av Norges konsortiedeltakere og med på norske el-bilen, etter Think i av fem prototyper. Hvis resul- uregelmessighetene uten å måtte forskningsråd via Petromaks- å fi nansiere prosjektet, skriver Akershus og Kewet, som produ- tatet er positivt kommer vi til å reise ut og se på hver enkel maskin. programmet som kjøres for Sintefs nettsider. seres i Oslo. inngå mer omfattende avtaler Frykter for kvaliteten på universitetene FORSKNING Norge har fått sitt syvende universitet, og Grimstad Fakta blir vår minste universitetsby. For mange og for små ■ Universitetet i Oslo ble universitetsmiljøer kan gå ut over både undervisning og opprettet i 1811, og har i dag 32.000 studenter og 2.800 forskning, frykter kritikerne. vitenskapelig ansatte. ■ Universitetet i Trondheim heter i dag NTNU (Norges mot sine egne mål når de legger opp Dag Håkon teknisk-naturvitenskapelige Hellevik til mange små universitetsenheter, universitet). Denne formen har [email protected] mener Skoie. skolen hatt etter at det tidligere – Norge hadde lenge fi re universitetet og det gamle To ting bekymrer spesialrådgiver universiteter. I dag har vi syv. NTH (Norges tekniske høg- Hans Skoie ved NIFU-STEP: At Universitetet i Tromsø, det fjerde skole) ble slått sammen i 1996. høyskolene skal løpe fra sin tradi- i rekken, ble opprettet i 1968. NTNU har 20.000 studenter. sjonelle rolle som utdanningsin- Det har fortsatt store mangler. ■ Universitetet i Bergen stitusjon for praktiske profesjoner, Myndighetene burde gjort Tromsø ble opprettet i 1946, 16.000 og at fagmiljøene de bygger opp i til et fullverdig universitet før de studenter. kampen for å få universitetsstatus satset på enda fl ere. ■ Universitetet i Tromsø ble blir for små til å kunne bli virkelig opprettet i 1968, og er verdens Smal kompetanse gode. nordligste. 6000 studenter. – Det handler i mange sammen- – Et annet resultat av fragmenti- ■ Universitetet for miljø henger om noe så enkelt som å ha seringen kan bli at skolene bygger og biovitenskap ble oppret- noen å snakke fag med på jobben. opp kompetanse på svært smale tet i 2005. Springer ut av Det må være mange nok fl inke felter, hvor små miljøer kan ha en Landbrukshøgskolen på Ås, mennesker i kantina og på intern- god spisskompetanse. Etter min som har eksistert siden 1859. seminarene, kolleger som kan pro- mening er heller ikke det særlig 2900 studenter. vosere deg og som du kan dele din hensiktsmessig. På mange felter ■ Universitetet i Stavanger intellektuelle nysgjerrighet med. har spissingen gått for langt, den springer ut av Høgskolen i Skal slike miljøer fungere, holder har gått ut over bredden i under- Stavanger, som ble universitet i det ikke å sette opp universitet på visningen og den faglige kvaliteten 2005. 7000 studenter. to rom og kjøkken. ellers, og den resulterer i undervis- ■ Universitetet i Agder sprin- ningstilbud som ikke er tilpasset ger ut av Høgskolen i Agder, Redd for realfagene samfunnets behov. som blir universitet 1. septem- Forskning er et av fl ere forhold Skoie er også bekymret over ber 2007. Skal ha 7500 studen- som kan bli skadelidende dersom planene om å regionalisere norsk ter i Kristiansand og Grimstad miljøene ikke holder mål, påpeker forskning ved å gjøre geografi til et når utbyggingen er ferdig i Skoie. tildelingskriterium for offentlige 2009. – Særlig gjelder dette i fag som midler. krever en del investeringer i utstyr, – Det er foreslått at våre nye regi- som realfag, medisin og teknologi. oner, når de kommer på plass, skal ningen, som i sin tid var ment som Da kan resultatet bli at de mindre ha egne pengepotter til forskning. grunnstammen i hele nettverket av De nye universitetene i Norge springer ut fra høgskoler som her Universitetet for stedene prioriterer samfunnsviten- Det er stikk i strid med hva som gjø- høyskoler. skap, hvor forskeren kan klare seg res i andre land. Mens andre kon- – Universitetene tar ikke disse med en laptop. Men så er det vel slik sentrerer innsatsen for å oppnå best studentene, og hvem skal gjøre det – Problemstillingen er uavhen- blem. Vi ser veldig tydelig at de at det ikke er samfunnsvitenskap vi mulige resultater, skal vi spre våre hvis høyskolene slutter å være høy- gig av om høyskolene går over til fl este miljøene som ligger i front har størst mangel på i Norge. Vi kan penger tynt ut over alt. skoler? For det stopper ikke med å hete universiteter eller ikke. Vi nasjonalt, og med ambisjoner om med dette få en forsterkning av de Norske høyskoler tilbyr praktisk Agder. Snart vil Bodø ha universi- arbeider med å utrede hvordan å hevde seg også internasjonalt, er skjevhetene vi ser med hensyn til rettet utdanning for reiseledere, tet, og etter dem følger ytterligere Norge kan opprettholde en spredt å fi nne ved institusjonene i de store å rekruttere folk til en del viktige journalister, helsearbeidere, fi lm- 20 håpefulle høyskoler til i køen, universitets- og høyskolestruktur byene. utdanninger her i landet. folk, fi skeoppdrettere og datainge- sier Hans Skoie. og likevel unngå denne type proble- Et eksempel er ordningen med Erfaring har for lengst slått fast niører, for å nevne noen ytterst få mer, sier administrerende direktør Sentre for Fremragende forskning, at forskning på et høyt nivå krever eksempler. Skoie frykter at den – Dette må unngås Arvid Hallén. hvor universiteter og forskningsin- store miljøer. Norske myndighe- teoretiseringen som følger med Også Norges forskningsråd er – Dersom distriktspolitikk skal stitutter tildeles penger og status på ter sier de ønsker seg sterke fors- dreiningen mot universitetsstatus bekymret for oppstykkingen av bli et kriterium for å tildele fors- bakgrunn av strenge kvalitetskrav. kningsmiljøer, men da arbeider de skal gå ut over denne yrkesutdan- forskningsmiljøene i små enheter. kningsmidler, vil det være et pro- Ved siste tildeling ble det pekt ut NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE NYSKAPING 37 med inderne, forteller daglig leder Bjørn Nenseth (bildet) ved Pynt deg med USB-slips Miljøbil Grenland AS til avisen. Innovative sjeler kommer stadig singel, og dermed frigjøre mer tid Selskapet Miljø Innovasjon AS er opp med tekniske vidundere for til jobben. et heleid datterselskap av Miljøbil å gjøre hverdagen på kontoret litt Slipset har enda en lang vei Grenland AS. mindre hektisk. Et USB-slips med å gå skal vi konkurrere med de Hensikten er å utvikle en fi re innebygd vifte vil gjøre deg ned- effektive japanerne i næringslivet. seters personbil som kan kjøre kjølt i opphetede diskusjoner, så Men muligens ville det lønne seg omkring 200 kilometer på en opp- Miljø Innovasjon AS samar- lenge du sitter koblet til pc-en din. for dem å holde slagordene på lading. Bilen vil koste rundt 220 beider med indiske Tata Group Viftesystemet er laget for å blåse japansk, etter de kommer med 000 kroner i utsalg. Produksjonen om en ny el-bil. Det blir i såfall vind inn i nakkeregionen, der det denne oversettelen: «With this, den tredje norske el-bilen vil kunne sysselsette om lag 50 ellers er ganske vindstille. pass also while working to be cool Et USB-slips med vifte i nakken etter bilen Think (bildet). vil kanskje bli en luftigere slips- mennesker. Enda bedre, den vil holde deg the ?? it is comfortably!» opplevelse? FOTO: THINK «Det må være mange nok fl inke kolleger som kan provosere deg og som du kan dele din intellektuelle nysgjerrighet med. Skal slike miljøer fungere, de små holder det ikke å sette opp universitet på to rom og kjøkken.» D\[`\_lj\kMikCXe[\i`jk\ibm\bjk%@)''-\ifdj\ke`e^\e )(,DEFB%;\m`bk`^jk\glYc`bXjafe\e\\iMikCXe[#Km>l`[\e Gif^iXdYcX[\k#Lb\Xm`j\eC\[\cj\#¥bfefd`jbIXggfikf^ >ie[\i%Lk^`m\cj\e\\ifi^Xe`j\ik^a\eefd[Xkk\ij\cjbXg\e\ 8m`j\eMikCXe[8J#Gif^iXdYcX[\k8J#D\ekfiD\[`\i8Jf^ Efijb>ie[\i8J%D\[`\jXc^8J#9ffd\iXe^D\[`X8J#:ifjj$ \m\ek8Jf^;`jki`Yljafejj\ekiXc\e8J\if^j[Xkk\ij\cjbXgXm D\[`\_lj\kMikCXe[8J%K`cbepkk\[\j\cjbXg\i\iLe`m\ijld 8J#KM$@ek\i8J#EpX;X^\e89#@bfeD\[`X8J#Jki\bD\[`X8J# DXjk\iDlj`Z8Jf^EXofjEfinXp8J%=fic\^^\k`ci\kk\]fi m`[\i\m\bjkki\e^\im`jkpib\miXeXcpj\bXgXj`k\kf^jµb\i [\i]fi1 ¥bfefd`ja\]& Bfej\ieZfekifcc\i D\[`\_lj\kMikCXe[ ;\km`cYc`jkfi\dlc`^_\k\ik`cgm`ib\f^lkm`bc\ jk`cc`e^\ef^m`bXek`cYpY[\]X^c`^\f^g\ijfec`^\ lkm`bc`e^jdlc`^_\k\i%;`e\XejmXijfdi[\im`cYc%X% m´i\1 Bfekifcc#XeXcpj\if^fgg]µc^`e^Xmi\^ejbXg 9l[ja\kkXiY\`[ 8bk`m[\ckXb\cj\`de\[jÆf^k\ik`XciXggfik\i`e^ Xmbfej\iei\^ejbXg 8bk`m[\ckXb\cj\`ijfgg^aµi 8bk`mY`[iX^jpk\i`XeXcpj\XiY\`[f^X[$_fZ gifja\bk\i`[Xkk\ij\cjbXg\i#f^`]fiY`e[\cj\d\[ fggbaµg&]ljafe\i FOTO: OLAV OLSEN/SCANPIX M`jµb\i[\^jfd\ilk[Xee\kj`m`cµbfefd\cc\i c`^e\e[\#jfd\ijkilbkli\ik#j\cmjk\e[`^f^d\[ ^f[\jXdXiY\`[j\me\i%@k`cc\^^_Xi[ljkfiXiY\`[j$ bXgXj`k\k#Y\j`kk\iXeXcpk`jb\\me\if^ki`m\jd\[ miljø- og biovitenskap, tidligere Norges Landbrukshøgskole. Õ\i\cµg\e[\gifja\bk\i%M`m\i[j\kk\ii\cXjafej$ Yp^^\e[\\^\ejbXg\i#f^Xk[lÔee\i[\^k`ci\kk\ åtte nye slike sentra. Seks av de åtte Realistiske ambisjoner – Det er mange forskningsoppga- gXcc\e`m\i`fi^Xe`jXjafe\ef^`lc`b\j\cjbXgj$ ligger i Oslo. I stedet for å stenge for et mer spredt ver innenfor eksempelvis helsefag blckli\i%Jk`cc`e^\eYpigjg\ee\e[\lkm`bc`e^jdl$ – Samtidig ser vi at høyere utdan- forskningsbasert undervisnings- som egner seg for en høyskole med ning nå blir et allemannseie. Da har tilbud, mener Hallén at de mindre slike fag på timeplanen. Innenfor c`^_\k\i#jXdkbfebliiXej\[pbk`^\Y\k`e^\cj\i% det faktisk betydning at undervis- høyskolene bør lage realistiske fors- profesjonsutøvelse kan høyskolene JµbeX[j]i`jk1).%Xl^ljk% ningstilbudene ligger over hele lan- kningsambisjoner på nisjeområder gjøre mye verdifullt arbeid. Og fra det og at ikke alt er forbeholdt de store hvor de er sterke, og utvikle fors- Forskningsrådets side er det åpen- E´id\i\fggcpje`e^\ifdj\cjbXg\kf^ byene, selv om størrelse også her er kningen på områder hvor de har bart at vi vil ta miljøets mulighet jk`cc`e^\ebXe[l]m\[bfekXbk\m`j\X[d`e`j$ en faktor. En slik spredning ser vi i spesialkompetanse. Dette gjelder til å gjennomføre et prosjekt på en ki\i\e[\[`i\bkµi?XiXc[JfcY\i^gk\c\]fe naboland som Sverige, Finland og særlig profesjonsrettede forsknings- skikkelig måte i betraktning når vi Danmark. Det er ikke noe unikt for oppgaver hvor norske høyskoler har deler ut penger, understreker Arvid ))*('*(-#dfY`c+/'/)-**\cc\i_XiXc[j7mc%ef% Norge, påpeker han. gode muligheter. Hallén. 38 NYSKAPING NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE fraværet. Det være seg følelses- var det forskerne kaller «agreeable- Personlighet påvirker sykefravær messige krav, innfl ytelse, arbeids- ness», som blant annet innebærer Vil du ha lavt sykefravær bør du angi- av de mest brukte og anerkjente glede, behov for å hente seg inn og at man er høfl ig, fl eksibel, tillitsfull, velig ansette folk som er trivelige og modellene for forskning på per- uro. Da forsker Alec Serlie presen- godhjerte og tolerant. Folk som er høfl ige, og som har høy selvtillit. sonlighet. I tillegg har de brukt et terte resultatene på EAWOP-konfe- vennlige, altruistiske og fokuserer på En undersøkelse fra Erasmus nyere konsept som lyder navnet ransen, understreket han imidlertid andre er sjeldnere syke enn andre. University i Nederland viser at «Core self evaluations». Utover at den mest interessante oppda- Budskapet er ifølge HR Society: personligheten har stor betydning dette har de studert forhold som gelsen handlet om personlighet: Ikke se deg blind på arbeidets for sykefravær, skriver det svenske arbeidsbyrde, variasjon, selvsten- Forskerne fant nemlig ut at det var innretning når du skal håndtere nettstedet HR Society. dighet, relasjoner, innfl ytelse og en sammenheng mellom de ansat- sykefravær. Fokuser også på indi- Forskere har funnet De nederlandske forskerne har arbeidsglede. tes personlighet og hvor ofte og videne. Hver og en må møtes på en klar sammenheng mellom personlighet og tatt utgangspunkt i femfaktormo- Funnene de har gjort viser som lenge de var fraværende fra jobben. en måte som passer akkurat ham sykefravær. dellen - the big fi ve - som er en ventet at trekk ved jobben påvirker Det som hadde størst betydning eller henne. Frittalende ildsjel og GRÜNDER Hans fi losofi er å hjelpe andre til å lykkes, og han har fl ere suksesser på merittlisten. Men Bjørn Bergh er også svært så ærlig, direkte og til og med kontroversiell. AV KLAUS WÆRPEN godt, skal du få sitte der du også, [email protected] sier han spøkefullt. – Gammeldags tankegang? Fra han var liten lærte han viktig- – Nei, overhodet ikke, men jeg heten av å utføre de oppgavene han skjønner hva du mener for jeg har ble satt til, og ikke minst, påtok seg. sett og ser stadig, mange eksempler Å sluntre unna var et ikke-tema der på det motsatte. At enkelte ikke tar i familien. Det kunne være tungt ansvar og klager og syter over at den gang, men han innrømmer en har for dårlige forhold og betin- likevel at barne- og ungdomstida gelser, er noe jeg overhodet ikke er har gitt han mye både som leder tilhenger av. Det at man inngår en og organisator så vel i næringslivet masse kompromisser for å beholde som i idretten. Og den lærdommen en ansatt eller en utøver som ikke har han forsøkt å overføre til andre, trives. Da er det bedre å fi nne seg ansatte som utøvere. et annet sted å være, hvor vedkom- – Å gjøre en skikkelig jobb, holde mende kanskje vil trives bedre og avtaler og ikke minst innfri det du gjøre en bedre jobb. Jeg blir ikke sur påtar deg og lover, er et must skal dersom noen gjør dette. Jeg blir hel- du lykkes og bli respektert i leng- ler glad dersom en utøver lykkes et den. Min profesjon, kokkefaget og annet sted. Å «kjøpe tilbake» noen restaurantbransjen, er en krevende er et helt uaktuelt tema for meg, bransje så vel fysisk som psykisk. forteller han. Som leder kreves mye av deg i til- legg til svært ukurant arbeidstid Klar fi losofi med lange dager og kvelder og mye Berghs klare fi losofi som leder, stress. Du må innfri hele tiden, og inspirator og motivator har all- det er uhørt å ikke levere skikkelig tid vært å hjelpe den enkelte til å skal du ha en fremtid innen faget. lykkes. – Men jeg er også ganske så Kjøkkensjef og idrettsleder direkte, åpen og ærlig når jeg mener Han ble født på Helgeland. Som det trengs. Jeg er overbevist om at ung reiste han ut en skal være ærlig som førstereisgutt mot andre, selv om og kokkelæring i det kan være vondt norsk utenriksfart. «Som rådgiver der og da. Livet En skade stoppet er det viktig å er sammensatt Den første melkekartongen med reklame var Bjørn Berghs ide. imidlertid sjølivet både av positive og han måtte gå i hjelpe andre til å og negative hen- arbeidslivet, sier mannen som var mye i næringslivet. nisasjonene, innad i klubben og land. lykkes.» delser både i jobb- med på å «dyrke» fram toppidretts- – Det har jeg selv erfart, og det også overfor den enkelte utøver. Men han tok sammenheng, i utøvere som Trine Hattestad, Hanne har også blant annet Trine Hattestad Jeg mener at det er riktig at en er kokkeutdannelse idretten og ikke Haugland og Jon Halvorsen. lært mye av. Når du har fått blåst ut, åpen og ærlig og forteller sannheten og fagbrev og kom etter hvert inn minst i privatlivet. Derfor er jeg Klubben kan blant annet vise kan du på nytt fokusere på oppgaven for å nå målet. Og det er viktig å i restaurantbransjen hvor han også ingen tilhenger av å pakke inn ting til 14 utøvere i VM, EM og OL. og målet uten en masse forstyrrende jobbe seg målbevisst fram mot det ble kjøkkensjef. og gå rundt grøten som jeg mener Sammen med hovedlederen i tanker som bare ødelegger og demo- resultatet en ønsker og ha fokus Vi sitter i solskinnet utenfor altfor mange gjør. På den måten Minerva, Bjørn Hansen, som Bergh tiverer. Jeg tror mange gir opp bare på målet. Du får ingenting gratis, huset til klubben i hans hjerte, kommer ikke budskapet fram, og mener han har lært mye av, har også på grunn av feil fokus og stress. Men uansett om du er idrettsutøver eller Minerva, hvor han har vært leder, da uteblir også resultatene, sier han sponsorforhandlinger og inngåelse nå dreier jo det meste seg om penger jobber i næringslivet. Skal du få til inspirator, gründer, organisator og og kommer inn på den jobben han av viktige langsiktige avtaler som både i idretten og næringslivet, så ting og få dem gjennomført, enten altmuligmann i snart førti år. På hadde som kokk etter at han i sin sikrer utøverne, vært en del av hver- da blir det vel lett slik. Både idretts- det er et stort arrangement som for tunet står et meget kjent stabbur tid ble hentet til den prestisjefylte dagen for idrettsildsjelen. folk og næringslivsfolk brenner ut, eksempel Norgesløpet eller det er og en like kjent inngangsportal som restauranten «Operakjelleren» i mener Bergh. å gi råd til en utøver, gjelder det begge tilhørte nå avdøde Bislett- Stockholm. Viktig med time out Som leder og menneske beteg- samme, sier Bergh. general og venstrepolitiker Arne – Både der og på Hotell Prinsen Han mener det er viktig å ta time ner han seg selv som både direkte, Haukvik. i Trondheim lærte jeg hva det ville out noen ganger og ikke presse svært åpen og også noen ganger Idrettsmuseum på Lillestrøm – Vet du hvor mange verdens- si å jobbe og stå på, nesten døgnet igjennom resultatene. Det kan gå kontroversiell. Det var han som tok initiativet til stjerner som har tatt på den porta- rundt. Å gi var langt viktigere enn helt galt. Hvile og tømme hodet for – Ja, jeg innrømmer at jeg sier Norgesløpet, men det er en stund len og sittet på trappa til det stab- å ta. I dag er «å ta –kulturen» langt alt kan faktisk gi resultater, noe som ifra når jeg mener at det trengs. siden. Hans siste idé og prosjekt buret og spist jordbær? Betaler du mer rådende kultur i idretten og i ikke bare gjelder i idretten, men like Dette gjelder både i idrettsorga- er å lage et friidrettsmuseum i NR. 28 – FREDAG 17. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE NYSKAPING 39 Hva betyr OTP for din bedrift og dine ansatte? Såkalt obligatorisk tjenestepensjon veren og tjenes opp i arbeidsforholdet For det tredje omfattes foretak hvor www.ukeavisenledelse.no (OTP) medfører at de fl este arbeidsgi- som en rettighet. personer i foretaket har en arbeidstid og vere må ha tjenestepensjonsordning for Obligatorisk tjenestepensjon skal lønn som utgjøre 20 prosent eller mer av Ukeavisen Ledelse er en avis for sine ansatte. Her kommer en påmin- for det første gjelde for foretak som har full stilling, forutsatt at disse til sammen ledere og ressurs personer som er nelse om hva dette innebærer. minst to personer i foretaket med en utfører arbeid som tilsvarer minst to års- opptatt av verdi skaping, samfunns- ansvar og faglig utvikling. En ordning med tjenestepen- arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent verk. Selvstendig næringsdrivende kan Vi fokuserer på det viktigste sjon innebærer at arbeidsgivere tilbyr eller mer av full stilling. For det andre etter nærmere bestemte vilkår opprette som skjer innen ledelse, politikk, fremtidige pensjonsytelser som en omfattes foretak med minst en arbeids- innskuddspensjonsordning. økonomi og næringsliv. del av godtgjørelsen for arbeidet. taker som ikke har eierinteresser i foreta- Etter 31. desember 2006 skal alle Ukeavisen Ledelse er uavhengig Tjenestepensjoner er kollektive pen- ket, som har en arbeidstid og lønn som bedrifter ha en tjenestepensjonsordning og ikke et talerør for noen sjonsordninger som tilbys av arbeidsgi- utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. som tilfredsstiller minimumskravene. organisasjoner. REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 22 31 03 40 DET SKJEDDE — neste uke Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] Søndag 19. fjerde attentatet mot ham, da ANNONSE: Sigvald og Sigve har navnedag, og bilen hans ble beskutt Telefon: 22 31 02 10 det er nasjonaldag i Afghanistan. Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] ■ i 1910 ble Norges Torsdag 23. Svømmeforbund stiftet Signe og Signy har navnedag. POSTADRESSE: gründer Postboks 1180 Sentrum, ■ ■ i 1934 hadde de folkeavstem- i 1572 ble, natt til 24. august, 0107 Oslo ning i Tyskland, og 88 prosent omtrent 2000 hugenotter BESØKSADRESSE: FOTO: KLAUS WÆRPEN stemte for Hitler som president myrdet i Paris i det som kal- Kongens gate 22, Oslo ■ i 2000 deltok 15 000 mennes- les Blodbryllupet i Paris eller UTGIVER: Mentor Medier AS ker i et arrangement mot rasisme Bartolomeusnatten PRIS: kr 1265 per år (45 utg.) på Youngstorget i Oslo ■ i 1963 gikk regjeringen TRYKKERI: Nr1Trykk AS Gerhardsen av i Kings Bay-saken Mandag 20. ■ ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: i 1999 ble Berlin igjen hoved- Magne Lerø Bernhard og Bernt har navnedag stad og regjeringssete i Tyskland 22 31 03 22 — [email protected] og det er Ungarns nasjonaldag. REDAKSJONSASSISTENT: ■ i 1897 ble forfatteren Tarjei Fredag 24. Siv Kristiansen Vesaas født Belinda og Bertil har navnedag og 22 31 02 07 — [email protected] ■ i 1929 ble Oslo bolig- og spare- det er Ukrainas nasjonaldag. JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik lag, OBOS, stiftet ■ i 79 ble de romerske byene 22 31 02 14 — [email protected] ■ i 1960 ble norsk fjernsyn offi - Pompeii og Herculaneum øde- Anita Myklemyr sielt åpnet, og NRK begynte med lagt ved et utbrudd fra vulkanen 22 31 02 19 — [email protected] Marit Rasten regulære fjernsynssendinger Vesuv 22 31 02 44 — [email protected] ■ i 1991 erklærte Ukraina seg Bjørn R. Jensen Tirsdag 21. uavhengig fra Sovjetunionen 22 31 02 22 — [email protected] Wanda Kristiansen Ragni og Ragnvald har navnedag. ■ i 1991 kunngjorde Mikhail journalist og redaksjonssjef web ■ i 1887 ble det norske Gorbatsjov sin avgang som gene- 22 31 02 13 — [email protected] Arbeiderparti stiftet ralsekretær for kommunistpar- DESIGNSJEF / WEBMASTER: ■ Jørn Støylen i 1986 ble Chernobyl-katastro- tiet, og oppløste dermed partiet 22 31 02 06 — 92 43 80 51 fen betegnet som «en menneske- etter 74 år med kommunistisk [email protected] lig feil» i en rapport diktatur WEB: ■ i 1991 ble et kuppforsøk mot Marianne Reinskou Granerud Lørdag 25. Redaksjonssjef (permisjon) — 22 31 02 17 Bjørn Bergh (63) Mikhail Gorbatsjov stanset av [email protected] Boris Yeltsin Ebba, Louise, Lovise og Ludvig Mathias Rongved — Journalist har navnedag, og Uruguay feirer [email protected] Sivilstand: Samboer, 2 døtre Onsdag 22. Henrik Salthe — Journalist nasjonaldag. [email protected] ■ Utdannelse: Kokk med fagbrev Harriet og Harry har navnedag. i 1718 ble byen New Orleans i ANNONSER: ■ i 1862 ble den franske kompo- staten Louisiana, USA, grunnlagt Arnt-Ove Drageset Karriere: Kokk, kjøkkensjef, ■ Salgs- og markedssjef annonse nisten Claude Debussy født i 1825 ble Uruguay selvstendig 22 31 02 18 — 92 44 58 46 leder, organisator, pådriver og ■ i 1908 ble den franske fotogra- ■ i 1941 vedtok NSBs hovedstyre [email protected] gründer i restaurantbransjen og i fen Henri Cartier-Bresson født å forby hasardspill i tog, etter rap- Hilde Leitring — Key Account Manager ■ 22 31 02 12 — 98 61 71 61 Sportsklubben Minerva siden 1968 i 1962 overlevde Frankrikes porter om at passasjerer spilte [email protected] president Charles de Gaulle det om penger Per Myhre — Salgskonsulent 22 31 02 21 — 47 85 09 61 Bosted: Lørenskog [email protected] Fritidsinteresse: Holde kroppen i form Lise Hjertaas — Key Account Manager 22 31 02 28 — 90 98 83 92 Brenner for: Å videreutvikle SUDOKU nr. 94 [email protected] Arne Aardalsbakke — Salgskonsulent idrettsmuseet i Lillestrøm 90 04 32 82 [email protected] Camilla Larntvet — Salgskonsulent Ukeavisen Ledelses Sudoku 22 31 02 29 — 47 02 60 06 er håndlagede fra Japan, og [email protected] Tommy Schou — Salgskonsulent sponses av Agresso AS – 22 31 02 32 — 90 74 66 13 klubblokalene til Minerva. Han når han kommer inn på hvordan din leverandør av kunde- [email protected] åpnet det 13. juni i år med fl ere av mange ildsjeler rundt omkring i Arne Bergsli — Prosjektleder nett og fakturaløsninger. 22 31 02 17 — [email protected] våre største idrettsstjerner til stede. landet ikke får den anerkjennelse Geir Johansen Idrettspresident Tove Paule klipte de så absolutt burde få, mens andre Salgs- og markedskoordinator 22 31 02 34 — 91 81 42 64 snoren. Tidligere og nåværende får både i pose og sekk, noen ganger Sudoku spilles slik: [email protected] idrettsstjerner fra hele verden har også ufortjent. Han mener at det er 74 Fyll rutene med tallene OPPLAG: gitt sine bidrag i form av personlige altfor mye krangling og fokus på fra 1 til 9 slik at hver Stian Almli — Salgssjef effekter. Han viser fram en liten ting som ikke er særlig idrettsre- 85rad, kolonne og boks 22 31 02 70 — [email protected] melkekartong i et av glasskapene latert eller gagner idretten. (3x3 ruter) har kun én Mona Røkke — Salgsleder 321 6 22 31 02 72 — [email protected] og forklarer: – Både styre og ledelse i viktige forekomst av hvert tall. PFU er et – Jeg var den første som fi kk idrettsorganisasjoner bør kjenne Vanskegrad: Middels klage organ opp- 419 nevnt av Norsk reklame på en melkekartong. sitt ansvar og sin besøkelsestid og Løsning på nr. 93: Presse forbund. På kartongen står det tydelig igjen gå foran som et godt eksem- 58Organet, som har medlemmer fra press- «Norgesløpet», som Bjørn grunnla og pel. I dag er det ofte en merkbar 276194385 eorganisasjonene og fra allmennheten, 67 3 139875426 behandler klager mot pressen i pres- arrangerte i mange år. Og som sam- mangel på dette ansvaret, avslutter 584362971 seetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). let tusener av joggere i alle aldere. Bjørn Bergh som vil vie alderdom- 491638752 Mange av disse har overlatt både men til idrettsmuseet, klubbhuset 8947653721894 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 728459613 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: løpesko og andre personlige effek- og seg selv. 13 22 40 50 55 E-post: [email protected] ter til idrettsmuseet som ble åpnet – Jeg har jo alltid en ny idé og 847513269 965247138 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg i Minervas klubbhus. et nytt trekk på gang, avslutter han 56 312986547 retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Men han sukker litt oppgitt med smilet på lur. © Puzzler Media Ltd, www.puzzler.co.uk Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 02 10 UKENS FENGSELSRAMME: E-post: [email protected] – Fengselet er ikke noe ideell ramme for et møte mellom mennesker, sier Arne ABONNEMENT: Treholt i forbindelse med at han mistet Telefon: 22 31 03 40 kontakten med vennen Einar Førde. Man kan vel ta enda sterkere i og si at det Telefaks: 22 31 03 05 er direkte upraktisk å møtes i fengsler. E-post: [email protected] FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX KNUT FOTO: FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIXFOTO: – Gi meg heller englekor enn gubbegnål! UKENS IKKEVOLDSMANN: KAMPEN OM NYHETER er sær- Vennen Petter Stordalen kunne da deles tøff om dagen. Høyest henger fortelle at Spetalen egentlig er snill Langeland – det lange hårets forsvarer de som avisen er alene om. som et lam. – HVIS DU IKKE klipper 50 år, tilbød jeg partilederen Det står ikke helt bra til med Mediene har tidligere skrevet om deg, kan du glemme fast jobb min en renovering, og nå har Dagbladet for tiden. Opplaget har at Spetalen ikke går av veien for en i denne bedriften, var beskje- jeg kortere hår enn på lenge. falt gjennom sommeren selv om skikkelig krangel, men påstanden den en arbeidstaker fi kk. Han Men jeg kommer alltid til å man har tilbudt leserne både bøker om håndgripeligheter var ny. har brakt saken inn for like- ha hår som henger, forsikrer og CDer. Vi unner Dagbladet alle Hvis pressen fortsetter å være stillings- og diskriminerings- Langeland. Han råder folk nyheter de kan komme over. innpåsliten og skrive ting han ikke ombudet. Det er den første som får ufi ne hårultimatum, Men noen ganger skjer det at liker, får han gjøre som Thormod hårlengdesaken de har fått til til ikke å gi seg, men kjempe aviser selv skaper nyheter som man Hermansen gjorde. Han ga en jour- behandling. og kjempe for håret sitt. dagen etter kan resirkulere med nalist et spark i ræva. SVs langhårete, Hallgeir Dette er en glimrende da som nyhet at den nyheten man Det må også kunne gå an å kaste Langeland, sier til Dagsavisen sak for Hallgeir Langeland i hadde i går egentlig ikke var noen en pølse på en som snakker høyt og at han reagerer kraftig på at valgkampen. Folk vil ikke bare nyhet, for det var ikke helt sant. engasjert om noe en ikke har peiling bedriftsledere henger seg opp ha miljø, Reiten og barneha- Den ene dagen kunne Dagbladet på, som det påstås at Hans-Wilhelm i folks hårlengde. ger. Retten til langt hår, hvis fortelle leserne sine at storinvestoren Steinfeld har gjort. – Jeg har hatt langt hår man absolutt vil se ut som Øystein Stray Spetalen gikk berserk Men å gå så langt som Elle-redak- siden jeg var 14 år, og har vært Langeland gjør, er en sikker på et utested. Før avisen dagen etter tør Signy Fardal gikk, bør han ikke gå. fornøyd med det. Da jeg fylte vinnersak. hadde gått i trykken, hadde folk som Hun klappet til redaktørkollega Marie FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX var til stede fortalt Dagbladet hva Simonsen «i et forsøk på å stoppe som faktisk (ikke) hendte. Da kunne talefl ommen», som hun sa. prinsessen ser, og påstår derfor Næringsliv at Hegnar ikke ville Dagbladet slå til med en ny Spetalen- ml Danielsen at hun driver med svindel. ta Danielsens innlegg inn i nyhet: – Er ingen voldsmann. I sommer leverte dessuten Kapital, fordi de var så ekstremt versus Hegnar Danielsen inn en stevning langt. MINST EN GANG i kvartalet til Oslo tingrett. Han krever Danielsen forklarer at det UKENS MANNFOLK: – og dette har vart i årevis Hegnar dømt for å ha nektet å må være så langt, fordi Kapital – skjeller Trygve Hegnar ut ta inn et innlegg der Danielsen skriver så mye som er feil. – Du kan hilse Karita fra meg og si at det hun advokat Per Danielsen, eller tilbakeviser faktisk feil i det Vi trodde alle her i landet mangler i sitt mannsutvalg er fjellfolk, fi skere motsatt. Denne sommeren har Hegnar har skrevet om han og er klar over at har man først og jegere. Hun trenger litt fl ere ekte mannfolk, Per Danielsen klart å slå fast hans virksomhet. Straffelovens kritisert Hegnar, så er litt mer sier Venstre-leder Lars Sponheim til Dagbladet. på Dagsrevyen at prinsesse paragraf 430 pålegger redak- enn halvparten av det Hegnar Sponheim får bare være glad for at Karita ikke har Märtha Louise kan få Trygve tører å ta inn innlegg som retter skriver om en bare tull og fan- fått med seg Olaf Thommesen i utvalget. Han Hegnar dømt for injurier, hvis opp faktiske feil. teri. Men det er jo morsomt at hadde ikke latt seg be to ganger. Men Sponheim hun gidder. Hegnar ser som Hegnars advokat, Kyrre Danielsen forsøker å få retten sier ikke rett ut hva likestillingsministeren virkelig kjent ikke de englene som Eggen, forklarer til Dagens til å interessere seg for det. trenger i utvalget sitt, en ekte sauebonde. FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX NR. 3/2007 kr. 65 Bransjen der gründer vinnerne er gründere s. 6 –nå som månedsmagasin! nr. 3/2007 NY SERIE: Markeds- føring s. 40 AHLS LANGE ■ ROD For deg som ønsker å utrette noe og skape noe for andre. 26 VEI TIL PATENT s. N OPPSTARTSGUIDE s. 62 SÅNN VINNER DU ■ Setter nyskaping og kreativitet i fokus. FORHANDLINGER s. 44 DETTE MENER SMÅBEDRIFTENE GRÜNDEREN s. 12 MIRA CRAIG: ■ Nyttig for deg som vil gå i gang med eget fi rma. SULTEN Løssalg kr 65 – eller prøv et halvårsabonnement ut 2007 for kr 250. LØVINNEs. 20 ISSN 1502-055X 03 Bestill på: www.grunder.no/kampanje 9 771502 055041