DOCSLIB.ORG

Notat 2008–20

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Notat 2008–20 Notat 200820 Nils Øyvind Bergset Mads Svennerud Ivar Pettersen Johanne Kjuus Tittel Marginer i egg- og kjøttsektoren utvikling i priser fra bonde til butikk Forfattere Nils Øyvind Bergset, Mads Svennerud, Ivar Pettersen, Johanne Kjuus Prosjekt Kjøttpriser fra bonde til butikk. Oppdatering av margin- undersøkelse (F021) Utgiver Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Utgiversted Oslo Utgivelsesår 2008 Antall sider 62 ISBN 978-82-7077-729-7 ISSN 0805-9691 Emneord matpriser, kjøttsektoren, prisutvikling, bruttomarginer Litt om NILF Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjett- nemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring. Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forsknings- råd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. ii Dette prosjektet kom i stand på initiativ fra Landbruks- og Matdepartementet (LMD). Prosjektet er finansiert av forskningsmidler over jordbruksavtalen og av Verdiskapings- programmet for mat. Prosjektet har hatt en referansegruppe bestående av representanter for handelen ved Coop Norge Dagligvare, ICA Norge, NorgesGruppen, Rema 1000 Norge og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og representanter for kjøtt- og fjørfein- dustrien ved Nordfjord Kjøtt, Kjøttbransjens Landsforbund (KLF), Gilde Norsk Kjøtt og PRIOR Norge. Referansegruppen har kommet med innspill og drøftet metode og prosess, og har blitt forelagt de foreløpige resultatene før rapporten ble offentliggjort. Gjennomføringen av undersøkelsen har vært helt avhengig av nært samarbeid med handelen og kjøtt- og fjørfebransjen. Det har vært nødvendig å hente inn detaljert in- formasjon fra både handel og industri av konfidensiell art for videre bearbeiding. Til tross for at dette har vært en arbeidskrevende prosess, har de involverte bedriftene vist positiv vilje til å framskaffe den informasjonen som har vært påkrevd. Det har også vært en åpen dialog for å avdekke feil og mangler i grunnlaget. Vi presenterte i september 2005 resultatene av marginstudien av svine- og storfekjøtt i NILF-notat nr. 2005-10. I dette notatet presenterer vi de nye studiene av marginer for egg- og fjørfeprodukter. Vi har også tatt inn noen kommentarer til resultatene for storfe og svin etter innspill fra ulike aktører og videre arbeid med materialet. Vi har valgt å samle alle resultater i ett notat. Det betyr at en god del av dette notatet er opptrykk av NILF- notat 2005-10. Siden marginundersøkelsen kun omfatter årene 2003 og 2004, har vi i liten grad vektlagt å oppdatere statistikk for senere år i dette notatet. Vi har imidler- tid oppdatert noe informasjon om utviklingen i kjøtt- og fjørfemarkedet, da det har be- tydning for den grunnleggende forståelsen av utviklingen i disse markedene, og også de utfordringer som har oppstått med å hente inn prisopplysninger. Nils Øyvind Bergset har vært prosjektleder og Ivar Pettersen kvalitetssikrer. Johanne Kjuus og Mads Svennerud har stått for mye av datainnsamlingen, gjort beregninger og har skrevet deler av rapporten. Anne Bente Ellevold har klargjort manuskriptet til trykking. Oslo, november 2008 Ivar Pettersen iii iv SAMMENDRAG ....................................................................................................................... 1 1 INNLEDNING....................................................................................................................... 3 2 UTVIKLING I MATINDUSTRI OG DAGLIGVAREHANDEL ........................................ 5 2.1 Totalmarkedet for egg- og kjøttvarer ............................................................................. 5 2.2 Utvikling i norsk kjøtt- og fjørfeindustri og dagligvaremarked..................................... 8 2.2.1 Om kjøtt- og fjørfeindustrien.............................................................................. 8 2.2.2 Om dagligvarehandelen .................................................................................... 13 2.2.3 Vertikal integrering........................................................................................... 13 2.3 Kostnadsfaktorer og andre forhold............................................................................... 14 2.3.1 Kostnadsfaktorer............................................................................................... 14 2.3.2 Avgifter og rettsregler....................................................................................... 17 2.4 Oppsummering............................................................................................................. 20 3 DATAGRUNNLAG OG METODE FOR STUDIEN AV STORFE OG SVIN................. 21 3.1 Bakgrunn ...................................................................................................................... 21 3.2 Endringer og sammenligninger .................................................................................... 22 3.3 Datagrunnlaget ............................................................................................................. 22 3.4 Metode.......................................................................................................................... 26 3.5 Nye opplysninger ......................................................................................................... 29 4 DATAGRUNNLAG OG METODE FOR STUDIEN AV EGG OG FJØRFE................... 31 4.1 Bakgrunn ...................................................................................................................... 31 4.2 Datagrunnlaget ............................................................................................................. 31 4.3 Metode.......................................................................................................................... 33 5 MULIGE METODEPROBLEMER .................................................................................... 35 6 UTVIKLING I BRUTTOMARGINER............................................................................... 37 6.1 Utvikling i forbrukerpriser ........................................................................................... 37 6.2 Marginutvikling for svin og storfeprodukter................................................................ 38 6.2.1 Bruttomarginer opprinnelig produktutvalg.................................................... 39 6.2.2 Bruttomarginer utvidet produktutvalg ........................................................... 46 6.3 Marginutvikling på egg og fjørfeprodukter.................................................................. 49 6.3.1 Bruttomarginer på egg ...................................................................................... 50 6.3.2 Bruttomargin på kylling.................................................................................... 51 LITTERATUR ......................................................................................................................... 53 VEDLEGG ............................................................................................................................... 55 v vi Denne rapporten er utarbeidet for å belyse utviklingen i bruttomarginer i kjøtt- og fjørfe- sektoren. Utgangspunktet for undersøkelsen er en rapport fra 2001 som viste at fra vinte- ren 1998/1999 til vinteren 2000/2001 ble prisen til bonde redusert med 2,01 kroner per kg ferdigvare av kjøtt. Bruttomarginene i kjøttindustrien økte i denne perioden, mest tydelig i foredlingsindustrien hvor marginen økte med 1,83 kroner per kg ferdigvare (tilsvarer ca. 11 % økning), men økningen i slaktemargin var også betydelig og utgjorde den relativt største økningen (37 %). Bruttomarginen i handelen ble redusert med 0,31 kroner per kg, og forbrukerprisen gikk opp med 0,52 kroner per kg. Ambisjonene for undersøkelsen har vært å kartlegge utviklingen i bruttomarginene på de forskjellige ledd i verdikjeden, ikke å forklare hvorfor marginene har utviklet seg slik de har. Det er her viktig å være klar over at høye bruttomarginer hos noen aktører er ikke nødvendigvis et uttrykk for høy fortjeneste, og at endringer i bruttomarginer er ikke nødvendigvis uttrykk for at fortjenestemarginene øker eller reduseres. Som bakgrunn er det tatt med et kapittel om utviklingstrekk i kjøtt- og fjørfebransjen og dagligvarehandelen, om kostnadsstruktur, økonomisk resultat og utvikling i viktige kostnadskomponenter. Undersøkelsen er gjort på et begrenset utvalg kjøtt- og fjørfeprodukter. Vareutvalget er i hovedsak gjort blant representantvarer i konsumprisindeksen. Opplegget for under- søkelsen har vært å ta utgangspunkt i identifiserte produkter i detaljhandelen og følge disse bakover gjennom de forskjellige ledd i verdikjeden tilbake til primærprodusenten (bonden). Den typiske verdikjeden for kjøttprodukter er vist i figuren under. Foredlings- Bonde Slakting Skjæring Grossist Detaljist industri Fra de forskjellige leddene i verdikjeden er det innhentet opplysninger om netto inn- kjøpspriser korrigert for rabatter og utsalgspriser for råvaren eksklusiv merverdiavgift og om hvem som har levert varene. I tillegg er det innhentet diverse opplysninger for å kontrollere for evt. endringer i arbeidsfordeling mellom leddene i verdikjeden i løpet av undersøkelsesperioden. Bruttomarginen
Load more

Recommended publications
  • Tøffe Tak for Store Svineprodusenter
    1 2008 Tøffe tak for store svineprodusenter side 24 side 22 innho L D – NR. 1/2008 – 43. ÅRGANG Avl og semin Sædsendinger med Posten – kan du sikre deg litt ekstra? 18 Avlsmessig framgang for de mange 40 Bygg og inventar Miljø, dyrevelferd og økonomi i fokus [agromek 2008] 12 Diverse Produksjonsnivået kan heves [styremedlemmets sak] 4 Halve livet i Norsvin [norsvin 50 år] 22 Svineprodusenter med tro på gris i Søgna [norsvin 50 år] 23 Dyrevelferd Transporterer du dyr ? 4 Ny lov om dyrevelferd 40 Fôring og stell Rekordsalg av kraftfôr 21 Utprøving av Formi og maursyre til smågriser [utafor skigar'n] 35 Beskytt smågrisens bein med halm 37 Helse Sykebinger og god tilvekst [utafor skigar'n] 34 internasjonalt Svenske grisebønder taper penger 19 USA-svinebønder inn i sitt verste år på lenge 24 Fôreffektivitet blir viktig 24 En typisk svinefarm med 2500 purker 25 Minnesotamais blir biobensin 27 Russiske svineprodusenter satser offensivt 30 Leder Gult lys for grisen [leder] 3 Yrkeskolleger som sliter [leder] 3 Marked Ny salgsrekord for gris i 2007 [kjøttmarkedet] 32 Venter beskjeden salgsøkning i år [kjøttmarkedet] 32 Færre, men tyngre griser i 2007 [kjøttmarkedet] 32 Gourmetgris av hampshire 33 Kyllingen tok et nytt jafs 33 Næringspolitikk Begrensa muligheter til å øke kjøttprisene 6 Fra «Miljø» til «Klima»! [direktøren direkte] 8 Rettssak om husdyrkonsesjon 9 «Økte råvarepriser krever fjerning av alle målpriser» 19 Utdanning og Svinaktig gode studenter 20 kompetanse Nytt studietilbud i landbruksteknikk 21 Økonomi, data og Fornøyd ung slaktegrisprodusent 10 driftsledelse Hva kan riktige Ingris-registreringer brukes til ? 38 Riktig rase ved sikk-sakk-kryssing 38 Forsidefoto: Ingenting i veien med konkurransekraften til ameri- kanske svineprodusenter, sjøl om også de sliter i øyeblikket.
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • Innovasjonssystemet I TINE Gruppa Og Norsk Kjøttsamvirke BA
    Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA Nils-Otto Ørjasæter Forskningsrapport 14/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Nils-Otto Ørjasæter Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA © Nils-Otto Ørjasæter 2003 Forskningsrapport 14/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke (Norsk Kjøtt) står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa samt Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøtt, som foruten viktige innspill, har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for samvirkeforskning” ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill.
    [Show full text]
  • DRMN Sentral Rapport
    Innovasjonssystemet i Tine Norske Meierier BA og Norsk Kjøttsamvirke BA Forfatter: Nils-Otto Ørjasæter Senter for samvirkeforskning Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa og Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøttsamvirke, som foruten å gi viktige innspill også har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til førsteamanuensis Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for Samvirkeforskning” ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill. Anne Espelien fra senteret har bidratt med redigering og lay-out. Rapporten er skrevet som en del av fase 2 av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010”. Prosjektet ledes av Per Ingvar Olsen . Sandvika 14.oktober 2003 Nils-Otto Ørjasæter 2 Innhold 1. Sammendrag ................................................................... 5 2. Behov for innovasjon i norsk landbruksindustri .........
    [Show full text]
  • Nortura Samfunnsrapport 2018
    Samfunns- rapport 2018 Innhold 3 Om Nortura 16 Helse 28 Verdiskaping Vi vet hva du venter av oss Sunn matglede Vi er viktige for Norge Én av Norges største arbeidsplasser Noe av det vi gjorde i 2018 Teknologi til å møte framtida Våre merkevarer Vårt viktigste oppdrag: Trygg mat Langtidslagring Vi sørger for at vi har nok kjøtt og Sunn innovasjon Nortura bidrar til at norsk matproduksjon egg her i landet Vi vil være norgesmester i helse på kjøtt blomstrer Bonden eier Nortura Meat Free Monday? Hvor mye kjøtt kan du spise? 6 Bærekraft Sunnere barn Vi tar bærekraft på alvor Noe av det vi gjorde i 2018 22 Dyrevelferd Hva passer Norge til? Alle dyr skal ha det godt Klimaregnskap Noe av det vi gjorde i 2018 Våre egg = 100% sirkulærøkonomi Friske dyr trenger ikke antibiotika Klimanøytrale fabrikker Vi har varslingsplikt Vi skal ikke kaste mat Etisk regnskap i 20 år Sparer tre tusen flyreiser Alle kyllinger får bedre velferd Den norske klimakua Griseløftet Biogass og biokull Sirkulærøkonomi Bioco Vi vet hva du venter av oss Nortura er én av Norges største produsenter av matglede, med sterke merkevarer som Gilde og Prior. Vi produserer rundt 250 millioner kilo norsk mat hvert år. Det gjør at vi kjenner på vårt samfunnsansvar hver eneste dag. Derfor tar vi arbeidet med bærekraft, helse, dyrevelferd, matsvinn og verdiskaping for Norge på største alvor. Hvis vi får din tillit på alt dette, lover vi deg masse matglede tilbake! Én av Norges største arbeidsplasser Med 5979 medarbeidere rundt i hele landet, er Nortura en av de største arbeidsplassene i Norge.
    [Show full text]
  • Implementeringen Av Lean Startup Metoden I Nortura
    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Samfunnsvitenskapelig fakultet Handelshøyskolen Masteroppgave 2014 30 studiepoeng Implementeringen av Lean Startup metoden i Nortura Thora Helene Støren Forord Denne avhandlingen er en avsluttende del av masterprogrammet Entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Tema er valgt på bakgrunn av min utdannelse som Art Director fra Westerdals School of Communication samt min personlige interesse for produktutvikling innen matvarebransjen. Jeg vil takke Elin Kubberød for hennes tilbakemeldinger og hennes enestående veilednings- timer som var mer enn jeg noensinne kunne forventet. Arbeidet har vært en krevende prosess, og jeg har tilegnet meg ny kunnskap om studiet mitt og meg selv. Oppgaven har gitt meg en dypere forståelse for Lean Startup, samt arbeidet med innovasjon i en stor norsk matvarebedrif i Norge. Jeg vil også rette en stor takk til prosjektgruppen min i bedrifen, spesielt takk til direktør for nyskaping Per Berg som jeg har hatt ukentlig kontakt med gjennom prosessen og de øvrige i gruppen Karine Sveli, Jonas Kalberg Eie og Pål Espung. Informasjonen gruppen har bidratt med under forskningsperioden har vært lærerik og nyttig for å kunne belyse og besvare problemstillingene i prosjektarbeidet. Til slutt vil jeg rette en spesiell takk til min mor for å bruke sin verdifulle tid på å hjelpe meg med oppgaven. Jeg vil også takke min far som brukte sin tid på å motivere meg i arbeidet og sørge for at jeg ikke gikk sulten mens jeg skrev. Sammendrag Denne avhandlingen har som hensikt å undersøke hvordan implementeringen av en ny innovasjonsstrategi i en stor bedrif påvirker hvordan bedrifen kan organisere sitt arbeid innenfor produktutvikling og innovasjon, og hvorvidt metoden kan bidra til å redusere risikoene bedrifer møter ved lanseringen av nye matprodukter.
    [Show full text]
  • Foreign Exchange Risk Management
    NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, June 2010 Foreign exchange risk management How are the largest non-financial companies in Norway managing their foreign exchange rate exposure? By: Krister Eriksen and Ola Wedøe MSc Thesis, Major in Financial Economics Supervisor: Associate Professor Carsten Bienz This thesis was written as a part of the Master of Science in Economics and Business Administration program - Major in Financial Economics. Neither the institution, nor the advisor is responsible for the theories and methods used, or the results and conclusions drawn, through the approval of this thesis. Abstract The purpose of this thesis is to investigate how the largest non-financial companies in Norway manage their foreign exchange rate exposure. This is investigated through the use of a survey distributed to a sample the largest non-financial firms in Norway. According to our results, the largest non-financial companies in Norway have a predefined strategy for managing foreign exchange risk, which is defined by the board of directors or by the management in the organisation. The companies’ main motivation for managing foreign exchange risk is to reduce fluctuations in income, costs or cash flow, and short term derivatives are more commonly used than derivatives with a long horizon. They also have a high degree of natural hedging, which is influenced by the number of foreign subsidiaries and the number of countries they are spread across. Those who only use operational hedging techniques have subsidiaries in more countries than those only using financial derivatives and those using both. The companies in the shipping industry use more types of derivatives than the other industries, while companies in the oil and gas industry use less.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2018 Nøkkeltall
    Nortura SA Årsmelding 2018 Nøkkeltall Omsetning per årsverk Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) Resultat før etterbetaling / skatt 4,50 1500 500 4,40 1200 400 4,30 900 300 4,20 600 200 4,10 300 100 mill kr mill kr mill kr ’15 ’16 ’17 ’18 ’15 ’16 ’17 ’18 ’15 ’16 ’17 ’18 Egenkapitalandel % Netto rentebærende gjeld / EBITDA Ytelser utover nettonotering 34 4,5 560 33 4,0 520 32 3,5 480 31 3,0 440 30 2,5 400 % mill kr mill kr ’15 ’16 ’17 ’18 ’15 ’16 ’17 ’18 ’15 ’16 ’17 ’18 Tall i millioner kr 2015 2016 2017 2018 Omsetning 22 218 23 153 23 545 23 449 Omsetning per årsverk 4,15 4,47 4,50 4,55 Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) 1 044 1 121 725 629 Driftsresultat (EBIT) 437 546 153 88 Resultat før etterbetaling / skatt 359 461 70 26 Totalkapital 9 051 9 205 9 569 9 476 Egenkapital 2 985 3 081 3 122 3 068 Netto rentebærende gjeld 2 658 2 961 3 356 2 897 Egenkapitalandel % 33,0 33,5 32,1 32,4 Totalkapital rentabilitet % 5,5 6,5 2,3 1,8 Egenkapital rentabilitet % 12,5 15,2 2,3 0,8 Netto rentebærende gjeld / EBITDA 2,5 2,6 4,6 4,6 Gjeldsgrad 2,0 2,0 2,1 2,0 Ytelser utover nettonotering uten innfrakt og nødslakt, inkl. etterbetaling 557 488 508 441 Tilført kvantum tonn 271 805 267 619 268 780 264 170 Antall aktive eiere med rettigheter 19 000 18 800 18 900 18 300 Antall utførte årsverk (uten innleide) 5 353 5 179 5 231 5 151 Tilstedeværelse % 92,6 92,6 93,4 94,6 H-verdi 26 25 21 21 Antall skader med fravær 219 208 194 214 Nortura SA // Årsmelding 2018 2/51 Nøkkeltall 2 Om Nortura 4 Våre merkevarer 5 Konsernledelsen 6 Fabrikker 7 Miljø 8 Datterselskaper 10 Tillitsvalgte 11 Konsernstyret 12 Konsernstyrets beretning 13 Resultatregnskapet 26 Balanse 27 Kontantstrøm 29 Noter 30 Revisjonsberetning 50 Nortura SA Postboks 360 Økern 0513 Oslo Telefon: 03070 Fax: 73 56 48 00 E-post: [email protected] Web: www.nortura.no Utgiver: Nortura SA Redaktør: Eskil Pedersen Grafisk design: Even Hovensjø Olsen Foto: Studio B13 og Øivind Haug Om Nortura Nortura er en av Norges største matprodusenter, og Gilde og Prior våre største og mest kjente merkevarer.
    [Show full text]
  • Effekter Av Krisekommunikasjon for Omdømmet En Casestudie Av Gilde Under E.Coli-Krisen
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Våren 2011 Effekter av krisekommunikasjon for omdømmet En casestudie av Gilde under E.coli-krisen Sina Berg Fjeldstad og Egil Wiken Sunde Veileder: Dr. oecon Tore Hillestad Masterutredning i profilen Strategi og Ledelse NORGES HANDELSHØYSKOLE Dette selvstendige arbeidet er gjennomført som ledd i masterstudiet i økonomi- og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at Høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet. Forord Denne utredningen er skrevet av Sina Berg Fjeldstad og Egil Wiken Sunde i den avsluttende fasen av masterutdannelsen ved Norges Handelshøyskole, Bergen. Vi ble kjent med krisehåndtering gjennom kurset Crisis Management ved NHH. Utredningen tar for seg krisekommunikasjon, et tema vi opplever som meget interessant i vår etter hvert så mediepregede hverdag. Vårt fokusområde blir med dette hvordan virksomheten håndterer det omfattende mediepresset som følger med en kritisk situasjon, samt hvilke effekter dette har på virksomhetens omdømme. Vi valgte å ta for oss krisekommunikasjonen til Gilde under E.coli-saken, en situasjon som fikk enorm pressedekning i 2006. Vi vil rekke en stor takk til Morten Aalén og Helen von Hirsch Eriksen ved Proactima for å ha stilt opp som sparringspartnere i oppgavens startfase. Videre vil vi takke Grethe Skundberg og Nina Sundqvist hos Gilde for åpenhet og tilgang til informasjon og undersøkelser. Til slutt retter vi en stor takk til vår veileder Tore Hillestad for sin entusiasme rundt emnet og hjelp til oppgaven.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2019 NØKKELTALL
    NORTURA SA Årsmelding 2019 NØKKELTALL Driftsresultat før av- og Omsetning per årsverk nedskrivninger (EBITDA) Resultat før etterbetaling / skatt 4,8 1 200 400 4,7 1 000 300 4,6 800 200 4,5 600 100 mill kr mill kr mill kr ’16 ’17 ’18 ’19 ’16 ’17 ’18 ’19 ’16 ’17 ’18 ’19 Egenkapitalandel % Netto rentebærende gjeld / EBITDA Ytelser utover nettonotering 36 4 500 34 3 480 32 2 460 30 1 440 % mill kr mill kr ’16 ’17 ’18 ’19 ’16 ’17 ’18 ’19 ’16 ’17 ’18 ’19 Tall i millioner kr 2019 2018 2017 2016 Omsetning 23 728 23 449 23 545 23 153 Omsetning per årsverk 4,86 4,55 4,50 4,47 Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) 751 629 725 1 121 Driftsresultat (EBIT) 197 88 153 546 Resultat før etterbetaling / skatt 110 26 70 461 Totalkapital 9 316 9 476 9 569 9 205 Egenkapital 3 085 3 068 3 122 3 081 Netto rentebærende gjeld 2 557 2 897 3 356 2 961 Egenkapitalandel % 33,1 32,4 32,6 33,5 Totalkapital rentabilitet % 3,4 1,8 2,7 6,5 Egenkapital rentabilitet % 3,6 0,8 2,3 15,2 Netto rentebærende gjeld / EBITDA 3,4 4,6 4,6 2,6 Gjeldsgrad 2,0 2,0 2,1 2,0 Ytelser utover nettonotering uten innfrakt og nødslakt, inkl. etterbetaling 427 441 508 488 Tilført kvantum tonn 260 795 264 170 268 780 267 619 Antall aktive eiere med rettigheter 17 700 18 300 18 900 18 800 Antall utførte årsverk (uten innleide) 4 886 5 151 5 231 5 179 Tilstedeværelse % 94,9 94,6 93,4 92,6 H-verdi 21 21 21 25 Antall skader med fravær 203 206 215 203 2 Nortura SA Årsmelding 2019 NØKKELTALL 2 OM NORTURA 4 KONSERNLEDELSEN 5 VI PRODUSERER 6 DATTERSELSKAPER 7 BÆREKRAFT 8 FABRIKKER 10 TILLITSVALGTE
    [Show full text]
  • Notat 2008–22
    Notat 200822 Johanne Kjuus Jakob Utgård Sigrid Melhuus Mads Svennerud Tittel Perspektiver for en norsk kjøttindustri: Sammenligning av struktur i Norden Forfattere Johanne Kjuus, Jakob Utgård, Sigrid Melhuus, Mads Svennerud Prosjekt Konkurranseevne i kjøttindustrien (F018) Utgiver Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Utgiversted Oslo Utgivelsesår 2008 Antall sider 156 ISBN 978-82-7077-732-7 ISSN 0805-9691 Emneord kjøttindustri, konkurranseevne, struktur, rammevilkår Litt om NILF Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring. Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. ii Dette notatet er en delrapportering i forbindelse med prosjektet «Konkurranseevne i norsk kjøttindustri». Prosjektet kom i stand på initiativ fra KIFF (nå NHO Mat og Bio) ved tidligere adm. direktør Gabriella Dånmark og er finansiert av Verdiskapings- programmet for matproduksjon ved Innovasjon Norge. Formålet med prosjektet som sådan er å dokumentere behov for omstillinger i norsk kjøttindustri, og hvor formålet med dette notatet er å belyse kjøttindustriens utvikling i Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Danmark, samt utviklingstrender i et internasjonalt perspektiv. En første utgave av notatet ble utarbeidet 2006/07 og er senere oppdatert i 2008. Som følge av at kjøttindustrien både i Norge, Norden og i verden er i kontinuerlig endring har det gjort det krevende å hele tiden ha «oppdatert» informasjon om kjøttmarkedene i de enkelte landene.
    [Show full text]
  • K Arr Ier Ed Ag En
    Karrieredagen · bedriftsguide 2008 22. oktober i Aud Max. Universitetet for miljø- og biovitenskap Disse har stand på UMBs Karrieredag Accenture 4 NCC Construction 31 AF Gruppen AS 5 Nestle 32 Arcus 6 Nofima 33 Asplan Viak 7 Norgesfôr 34 Axellia 8 Nortura BA 35 Bioforsk 9 Norges vassdrags- og energidirektorat 36 COWI 10 OKK entreprenør AS 37 Departementene 11 Oslo kommune, Eiendoms- og 38 Det Norske Veritas AS 12 byfornyelsesetaten Ernst & Young 13 Oslo Kommune, vann og avløpsetaten 39 Felleskjøpet Rogaland Agder 14 Rambøll 40 Forsvarets militærgeografiske tjeneste 15 Romerike Kommunalteknikk 41 Geno 16 Skanska 42 Gjensidige 17 Skog og landskap 43 Hafslund ASA 18 Skoglauget 44 Handelsbanken 19 SpareBank 1 45 IFE – Institutt for energiteknikk 20 Stabburet 46 Jernbaneverket 21 Statens landbruksforvaltning 47 Kilroy 22 Statens vegvesen 48 Kommunesektorens Traineeprogram KS 23 Statistisk sentralbyrå 49 Kraft Foods Norge AS 24 Statkraft 50 Kverneland 25 Statnett 51 Landkreditt Bank 26 Statsbygg 52 Manpower 27 TEKNA 53 Mesta 28 Tine 54 Mills 29 Trainee Innlandet 55 Naturviterne 30 2 Velkommen TIL ”Karrieredag” VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP den 22. oktober 2008 i Aud Max. NCC Construction 31 Karrieredagen er en flott mulighet til å komme i kontakt med bedrifter som ønsker å ansette Nestle 32 studenter fra UMB. Det er viktig å engasjere seg og tidlig orientere seg i jungelen av jobb- Nofima 33 muligheter. Karrieredagen er et godt sted å begynne, enten du snart er ferdig eller har flere år Norgesfôr 34 igjen av studiene dine. Derfor oppfordrer vi alle til å ta turen innom Aud Max onsdag 22.
    [Show full text]