DOCSLIB.ORG

In Noorwegen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
In Noorwegen DE VLEESSECTOR IN NOORWEGEN FLANDERS INVESTMENT & TRADE MARKTSTUDIE Marktinformatie: de vleessector in Noorwegen Flanders Investment & Trade Oslo c/o Embassy of Belgium Munkedamsveien 53B, N-0250 Oslo, Norway T: +47/22 12 83 00 | [email protected] Inhoud Algemeen ..................................................................................................................................................................................................... 3 Invoerbeprekingen en tolheffingen van vers en bevroren vleeswaren ................................................................ 4 Invoerbeperkingen ........................................................................................................................................................................... 4 Gerookt en gekookt vlees, hammen en bacon ......................................................................................................... 4 Import ...................................................................................................................................................................................................... 5 Toltarieven op vlees en eetbaar slachtafval .................................................................................................................... 6 Nuttige adressen ...................................................................................................................................................................................17 Grootste Noorse vleesproducenten .......................................................................................................................................... 18 Annex 1: Noorse importeurs vleeswaren verkregen via ‘kjøttbransjens landsforbund’ .................... 19 Annex 2: Namen bedrijven aankoop vleesquota voor 2017/2018 ................................................................... 20 2 Algemeen Noorwegen is geen lid van de EU maar behoort wel sinds januari 1994 tot de Europese Economische Ruimte. Het EER-verdrag is van belang voor de betrekkingen tussen Noorwegen, IJsland en Liechtenstein enerzijds en de lidstaten van de EU anderzijds. Door de EER-overeenkomst is de invoer van industriële goederen zeer verregaand geliberaliseerd, met uitzondering van de landbouwgoederen waar Noorwegen nog steeds afschermend optreedt. Hoge invoertarieven, quota’s sterke documentatie en controle verhinderen concurrentie met binnenlandse producten. In tegenstelling tot de vissector is de Noorse vleessector geen vitale sector in de export. Integendeel, de Noorse vleessector exporteert niet tot nauwelijks. De prijs is hier de grootste belemmerende factor. Daar Noorwegen geen lid is van de EU, is ook de import zeer beperkt en strikt gereglementeerd. Voor allerhande producten die in de EU vrij importeerbaar en verkrijgbaar zijn bestaan er in Noorwegen importquota. De enige substantiële import is de import vanuit derde wereldlanden in het kader van ontwikkelingssamenwerking. De afzetmarkt is zeer prijsgevoelig. Meer dan 95% van de vleesproducten wordt immers verkocht in supermarkten. Particuliere slagerijen zijn in Noorwegen zeer zeldzaam. Een industrie die naar Noorse normen zeer groot is binnen de vleesindustrie is die van de ‘pølser’ (hot dogs). In elke krantenwinkel, kiosk, winkelcentrum, nachtwinkel, etc. zijn deze worstjes te krijgen. En ook in de winkelrekken vindt men dit soort worsten terug. Er bestaat in Noorwegen dan ook een hele ‘pølser’industrie met dito nood aan uitrusting. Zo kunnen de worsten met broodjes worden verkregen, maar ook gewikkeld zijn in zogenaamde ‘lompe’ (aardappelpannenkoekje). De vleessector is opgedeeld in een privaat deel en in samenweringsverbanden. De private bedrijven zijn gewone privé-bedrijven in de vleesverwerking, de andere zijn bedrijven waarvan alle aandelen in handen zijn van de landbouwers, die tegelijkertijd ook de leveranciers zijn. Elke groep heeft haar eigen federatie. Het bekendste vleesmerk voor rood vlees is Gilde. Dit merk wordt beheerd door Nortura SA en wordt door samenwerkingsverbanden op de markt gebracht. Voor investeringen in uitrusting is ieder bedrijf zelf verantwoordelijk. Gilde garandeert de consument dat de producten voor 100% uit Noors vlees zijn samengesteld. De markt van varkensvlees is in Noorwegen normaal zelfvoorzienend met uitzondering van bepaalde periodes in het jaar waar traditionele maaltijden nog heel sterk de markt beïnvloeden bvb de Noorse ribbe (buikwanden) die rond Kerstmis wordt gegeten. De laatste jaren echter wordt er soms een tekort vastgesteld waar de overheid de toltarieven laat dalen en de import toelaat. Belangrijkste producenten van varkensvlees zijn Nortura SA en Nordfjord Kjøtt. Importquota voor vers en bevroren varkensvlees zijn enkel voor hele karkassen wat de import bemoeilijkt, voornamelijk om plaatsgebrek. Gezien de afzetmarkt van de vleesindustrie Noorwegen zelf is, is de output van vlees vrij constant. Alleen de consumptie van wit vlees neemt de laatste jaren toe. De enige elementen die het verbruik van rood vlees kunnen doen toenemen zijn de demografische factor van de marketing. In het laatste geval kan zeker de prijs worden uitgespeeld, aangezien de consumptieprijsindex van vlees ongeveer 25% onder die van vis ligt. Marktinformatie vleessector | FIT Oslo, Noorwegen – 2018 3 Invoerbeprekingen en tolheffingen van vers en bevroren vleeswaren Invoerbeperkingen Noorwegen is geen lid van de EU maar wel van de EER waardoor ze integraal deel uitmaakt van de Europese interne markt met uitzondering van de landbouwsector. De invoer van onder andere vleesproducten wordt onderworpen aan hoge invoertarieven om eigen productie te beschermen. De markt van vers, bevroren en bereidde vleeswaren wordt gedomineerd door Noorse producenten. Elk jaar wordt er in oktober een veiling gehouden voor een bepaald aantal ton vlees dat in Noorwegen ingevoerd mag worden. Dit quotum wordt overeengekomen tussen Landbruksdirektoratet (Norwegian Agriculture Agency https://www.landbruksdirektoratet.no/no/) en WTO (World Trade Organization). Tolheffingen - Tollheffingen binnen de quota Binnen de quota liggen de tolheffingen heel wat lager gezien de deelnemers van de veiling reeds voor hun aandeel moeten betalen. Dit bedrag hangt af van het aantal kilogram dat zij toegewezen krijgen maar de verschillen zijn niet groot. Hierbij is enkel bevroren vlees aanvaardbaar. - Tollhefingen buiten de quota Voor de tolheffing op vlees buiten de quota zie ‘Kapittel 2. Kjøtt og spiselig slakteavfall’ (Hoofdstuk 2. Vlees en eetbaar slachtafval) Gerookt en gekookt vlees, hammen en bacon Bij invoer van gerookt en gekookt vlees wordt er zo’n 60 NOK tot 145 NOK per kilo tol geheven. Bijgevolg is de import van deze zaken naar Noorwegen gelimiteerd. Door sommige firma's wordt een zeer beperkte hoeveelheid parmaham ingevoerd en aan de klant verkocht aan NOK 700-800 per kilo. Informatie omtrent vlees: Animalia Norwegian Meat and Poultry Research Centre Lørenveien 38 Postboks 396 Økern, N-0513 Oslo T: +47/23 05 98 00 [email protected] | https://www.animalia.no Animalia is Norway’s leading research and development specialist in meat and egg production. We are a neutral player in the industry, providing Norwegian farmers and the whole of the Norwegian meat and egg industry with knowledge and expertise through domestic animal inspections and veterinary health services, business-critical technical systems, research and development projects, e-learning and training activities, communication and other knowledge-sharing. Animalia aims to help to add value, reduce costs and build trust in Norwegian meat and egg production. Animalia’s business enhances the long-term competitiveness of farmers and the industry by providing knowledge-based, useful and cost-effective services. The core of Animalia’s business is impartial work financed by sales tax on meat and eggs. It also receives income from projects and other assignments. 4 Import De import van vlees is zoals hierboven beschreven zeer beperkt en strikt gereglementeerd. De enige substantiële import, is de import vanuit derde wereldlanden in het kader van ontwikkelingssamenwerking. Toch wordt er ook nog vanuit overige landen geïmporteerd. Voor NorgesGruppen ASA wordt het vlees geïmporteerd door Unil A/L valt, privat label van NorgesGruppen ASA. Unil Karenslyst allé 12-14, N-0278 Oslo Postboks 290 Skøyen, N-0213 Oslo T: +47/24 11 35 55 https://unil.no Contactpersonen via http://www.unitednordic.com/contact/unil/ Noridane Foods AS Lørenveien 37 Postboks 360 Økern; N-0513 Oslo http://noridane.com Noridane Food AS is een Noors/Deens trading company die verantwoordlijk is voor alle import van vlees voor Nortura. Martin Ravn, Managing Director Norway; M: +47/414 99 010 | [email protected] Marktinformatie vleessector | FIT Oslo, Noorwegen – 2018 5 Toltarieven op vlees en eetbaar slachtafval CHAPTER 2 Meat and edible meat offal Note. 1. This Chapter does not cover : a. Products of the kinds described in headings 02.01 to 02.08 or 02.10, unfit or unsuitable for human consumption; b. Guts, bladders or stomachs of animals (heading 05.04) or animal blood (heading 05.11 or 30.02); or c. Animal fat, other than products of heading 02.09 (Chapter 15). Import- Rate in pct. or in kr pr. kg and Number Item Trade Quantity References export- Ordinary regulations agreements N 02.01 Meat of bovine animals, fresh or chilled. .1000 - Carcasses and half-carcasses 32,28 CO,G+,GSP,PE,RS, kg TKV 017 SACU: 29,05 - Other cuts with bone in : .2001 - - "Compensated" quarters, i.e. forequarters
Load more

Recommended publications
  • Tøffe Tak for Store Svineprodusenter
    1 2008 Tøffe tak for store svineprodusenter side 24 side 22 innho L D – NR. 1/2008 – 43. ÅRGANG Avl og semin Sædsendinger med Posten – kan du sikre deg litt ekstra? 18 Avlsmessig framgang for de mange 40 Bygg og inventar Miljø, dyrevelferd og økonomi i fokus [agromek 2008] 12 Diverse Produksjonsnivået kan heves [styremedlemmets sak] 4 Halve livet i Norsvin [norsvin 50 år] 22 Svineprodusenter med tro på gris i Søgna [norsvin 50 år] 23 Dyrevelferd Transporterer du dyr ? 4 Ny lov om dyrevelferd 40 Fôring og stell Rekordsalg av kraftfôr 21 Utprøving av Formi og maursyre til smågriser [utafor skigar'n] 35 Beskytt smågrisens bein med halm 37 Helse Sykebinger og god tilvekst [utafor skigar'n] 34 internasjonalt Svenske grisebønder taper penger 19 USA-svinebønder inn i sitt verste år på lenge 24 Fôreffektivitet blir viktig 24 En typisk svinefarm med 2500 purker 25 Minnesotamais blir biobensin 27 Russiske svineprodusenter satser offensivt 30 Leder Gult lys for grisen [leder] 3 Yrkeskolleger som sliter [leder] 3 Marked Ny salgsrekord for gris i 2007 [kjøttmarkedet] 32 Venter beskjeden salgsøkning i år [kjøttmarkedet] 32 Færre, men tyngre griser i 2007 [kjøttmarkedet] 32 Gourmetgris av hampshire 33 Kyllingen tok et nytt jafs 33 Næringspolitikk Begrensa muligheter til å øke kjøttprisene 6 Fra «Miljø» til «Klima»! [direktøren direkte] 8 Rettssak om husdyrkonsesjon 9 «Økte råvarepriser krever fjerning av alle målpriser» 19 Utdanning og Svinaktig gode studenter 20 kompetanse Nytt studietilbud i landbruksteknikk 21 Økonomi, data og Fornøyd ung slaktegrisprodusent 10 driftsledelse Hva kan riktige Ingris-registreringer brukes til ? 38 Riktig rase ved sikk-sakk-kryssing 38 Forsidefoto: Ingenting i veien med konkurransekraften til ameri- kanske svineprodusenter, sjøl om også de sliter i øyeblikket.
    [Show full text]
  • Innovasjonssystemet I TINE Gruppa Og Norsk Kjøttsamvirke BA
    Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA Nils-Otto Ørjasæter Forskningsrapport 14/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Nils-Otto Ørjasæter Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA © Nils-Otto Ørjasæter 2003 Forskningsrapport 14/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke (Norsk Kjøtt) står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa samt Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøtt, som foruten viktige innspill, har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for samvirkeforskning” ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill.
    [Show full text]
  • Hvilket Produkt Skal Jeg Velge?
    Hvilket produkt skal jeg velge? Hjerterehabiliteringskurs, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus Melk til daglig inntak: Anbefaler helst under 0,7 % fett per 1 L Til sammenligning! 1 liter helmelk inneholder ca 35 g fett: = Foto: Tine.no, Q-meieriene Matlagingsprodukter: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl 1-5 % fett 6-10 % fett Til sammenligning! 3 dl kremfløte, rømme eller creme fraiche inneholder over 100 g fett = Foto: Tine.no, Q-meieriene Yoghurt/Skyr: Anbefaler maks 0,7 % fett Dette tilsvarer per liter Foto: Q-meieriene, Fjordland Meieriprodukter til dessert: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl Lettfløten inneholder 25 % fett, men er et sunnere alternativ enn vanlig kremfløte som inneholder 35 % fett Foto: Q-meieriene, Fjordland Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Kavli Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 10-20 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Unil Bearbeidede kjøttprodukter: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Til sammenligning! 400 g kjøttdeig inneholder over 50 g fett = Foto: Gilde, Prior, Den stolte hane, Nordfjord Kjøttpålegg: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett 1-10 % fett Foto: Gilde, Prior, Finsbråten, Solvinge, Stabburet Bearbeidet fisk: Anbefaler maks 5 % fett eller høy andel fisk eller sunne planteoljer Foto: Lofoten, Findus. Lerøy, Rema 1000 Fiskepålegg: På 1 brødskive per dag 1-10 % fett Foto: Mills, Sibella, Lofoten, King Oscar og Orkla Annet
    [Show full text]
  • DRMN Sentral Rapport
    Innovasjonssystemet i Tine Norske Meierier BA og Norsk Kjøttsamvirke BA Forfatter: Nils-Otto Ørjasæter Senter for samvirkeforskning Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa og Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøttsamvirke, som foruten å gi viktige innspill også har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til førsteamanuensis Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for Samvirkeforskning” ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill. Anne Espelien fra senteret har bidratt med redigering og lay-out. Rapporten er skrevet som en del av fase 2 av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010”. Prosjektet ledes av Per Ingvar Olsen . Sandvika 14.oktober 2003 Nils-Otto Ørjasæter 2 Innhold 1. Sammendrag ................................................................... 5 2. Behov for innovasjon i norsk landbruksindustri .........
    [Show full text]
  • Bestillingsliste Dagligvarekunder
    Bestillingsliste Dagligvarekunder Kjede : XXXX Bunnpris Antall i bestillingsenhet er påført på vedlagte bestillingsliste Kjøredato: 29.08.2018 kl 13:24 Helårssortiment - Prismrk Bestillingskort Kjede : XXXX Bunnpris Kjørt : 29.08.2018 kl 13:24 Fersk Produkt Gilde EPD kode Enh. Fiktiv Sort vare- Vekt D-pak kode kode 04 Stykket Kjøtt Svin Skinkestek 5mm Spekk Surret Pk 439025 Ë!13TÌ 2,500 69 05 Biffer Og Fileter Storfe Indrefilet 1-1,6kg Hel Pk 409603 Ë!_ARÌ 1,300 69 Svin Ytrefilet Hel Pk 428403 Ë!`!%Ì 1,800 69 06 Deiger Og Farser Kjøttfarse 4kg Enh 461313 Ë!j(&Ì 4,000 69 Medisterfarse 4kg Enh 461354 Ë!eCJÌ 4,000 67 Side : 2 av 16 Bestillingsliste Frysevarer pk vare Kjede : XXXX Bunnpris Kjørt : 29.08.2018 kl 13:24 Produkt Gilde EPD kode Enh. Fiktiv Sort vare- Vekt D-pak kode kode 04 Stykket Kjøtt Svin Skinke M/Svor Surret Pk Fryst 428056 Ë"tW5Ì 1,800 67 Side : 3 av 16 Bestillingsliste Løsvare Kjede : XXXX Bunnpris Kjørt : 29.08.2018 kl 13:24 Produkt Gilde EPD kode Enh. Fiktiv Sort vare- Vekt D-pak kode kode 03 Produksjonskjøtt Storfe Kjøttsort 14% 10kg Storpk 409835 Ë!VT%Ì 10,000 69 Storfe Kjøttsort 5% 10kg Storpk 409825 Ë!VisÌ 10,000 69 Svin Kjøttsort. 23% 10kg Storpk 420035 Ë!~31Ì 10,000 69 04 Stykket Kjøtt Lammelår M/Knoke M/Mørbrad Fryst 453079 Ë!0u+Ì 3,300 69 Svin Grillben Fryst 428566 Ë"ÈW)Ì 8,000 69 Svinebog M/Knoke Hel Storpk 428365 Ë!Vi[Ì 12,000 69 05 Biffer Og Fileter Alfathi Sf Indrefilet 1,0-1,6kg Fr 411329 Ë!c;eÌ 1,350 69 Alfathi Storfe Entrecotekam Fryst 411419 Ë"FdÈÌ 2,500 69 Storfe Entrecotekam 435240 Ë!1iÇÌ 2,500 69 Storfe
    [Show full text]
  • Hybu Cig Cymru Scholarship
    Page 1 Hybu Cig Cymru Scholarship Tony Davies Report of Travel to Norway 2008 Tony Davies HCC Livestock Scholar 2008 Page 2 Introduction I farm with my wife Angela at Henfron farm in the Elan Valley, Mid Wales. We have 4 children in schools at Rhayader and Llandrindod Wells. Our sheep farm is 1700 acres of mainly unfenced moorland rising to 1700 feet. We also have a business, direct selling Organic Mutton from our own farm. I applied for a HCC scholarship to see if the often negative attitude against mutton in the UK compared to other red meats exists in other countries. After a successful application and interview I chose Norway as my destination for the following reasons; • Norway has a thriving sheep industry, which focuses on home consumption with very little lamb or mutton imported or exported. • Initial research showed that Norwegians did knowingly eat mutton – calling it mutton and not lamb, as is the case for the majority of mutton consumed in the UK. I departed for Norway on the 24th September and spent 3 weeks travelling around the southern part of Norway covering 2500 miles. As well as visiting several farms, I attended food festivals, a country fair, the World Sheep Shearing Championship, small farmer/butchers, The Norwegian Organic research institute and lots of other retailers and butchers that sold mutton. ‘Animalia’ which is a government meat research institute were very helpful in providing me with the establishments that were happy to have me as a visitor. I also had help from the Norwegian Farmers Union and the Norwegian Ministry of Agriculture.
    [Show full text]
  • Gavene Består I Store Rabatter Periodevis Gjennom Hele Året På Volumvarer
    NÅ BEGYNNER JUBILEUMSÅRET 2016! 6 1 Samkjøpsgruppen AS er i år 25 år og da har 0 2 r e b m e v mange leverandører gitt våre medlemmer en gave S o am n k r - jø 5 å psgruppen 2 Gavene består i store rabatter periodevis gjennom hele året på volumvarer Tilbudene blir lagt ut på våre hjemmesider, sendt ut på mail og konsulentene har tilbudene for den enkelte periode med seg også. Så følg med når de kommer og spesielt perioden de gjelder. Ha en god sommer! Trondheim 13. april 2016 Arne Paulsen HER ER EN GAVE FRA EN AV VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE TIL VÅRE MEDLEMMER I FORBINDELSE MED VÅRT 25-ÅRSJUBILEUM 6 1 0 2 r PERIODE: UT ÅRET 2016 e b m e v S o am n k r - jø 5 å psgruppen 2 Varenummer Vare Leverandør Ant/pakning Pris 9080580 Greaselift RTU Ecolab 6 x 750 ml Kr 676,60 Håndhygienesystem. Se hjemmesider: www.ecolab.no Rabatt 25 % ut året Varene kan bestilles direkte til Ecolab eller via deres representatner. Vi takker for gaven til våre medlemmer. Samkjøpsgruppen AS har bidratt til gode betingelser i 25 år for sine medlemmer. HER ER EN GAVE FRA EN AV VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE TIL VÅRE MEDLEMMER I FORBINDELSE MED VÅRT 25-ÅRSJUBILEUM 6 1 0 2 r PERIODE: TIL NESTE PRISOPPGANG e b m e v S o am n k r - jø 5 å psgruppen 2 Varenummer Vare Leverandør Ant/pakning Pris 1539 Norvegia revet F45 Tine 2 x 2,5 kg Kr 84,70 pr kg Pluss ordrerabatt.
    [Show full text]
  • Digifoods Annual Report 2020 2 Contents
    To contents SFI Digital Food Quality Annual Report 2020 To contents Her er en tittel Aut latiusd andaeri quo eostistrum facero cum exernam dolorem explit erum nonsequas aliberchil mo iur, ut quas voles molorumquia sam et dit et hariam facienia cus consent. Nequi dusandis aciassimenes magnimi llautem sum aliberferia cuscimp eribus eos sintur sandi imus namendit faccus dendandit, cus duci nullupt ibeatur, cust qui officto cuptio modion sequis dolup etrav ethwq tiatur? Ficiis a poris sitam doloriatur? Ique sit militaq uiatur, eumquod icimetur? Uptaquam etur? Fictum ut maximinit quo inumetu repelia natur, nihil imaiore volore ipictat emporup tatisim doluptatur, sam doloribus auta serspictaque cusandit eatur? Quide licabo. Beatem et eos apedita tiorem enitat is aribus incte dolecatem hic tem ilit voluptat ut explanda sus enit alit, accus sit, tende se natae venimolupta cus, qui berspelene nusam exces ex explignatur, offic test, optur andis ape re por alit voluptas ulpa cus del estorro vitium quatem a doluptur rem ium eum aut eum accatemqui. Navn Multiple authors. (2021). Annual Report 2020 SFI Digital Food Quality – DigiFoods. Ås: Nofima, eds. Katinka Dankel, Senior Engineer in Nofima, makes in-line measurements on residual raw material. Design: Raquel Maia Marques @ Vitenparken • Photo/cc: Jens Petter Wold/Nofima DigiFoods Annual Report 2020 2 Contents 1. Overall progress and summary for 2020 4 4. Scientific activities and results 28 Vision and Objectives 7 Pillar 1: Novel sensor systems and application development 28 Milk production is the backbone of Norwegian agriculture 8 Pillar 2: Robot and sensor integration 30 Pillar 3: Integrated in-line sensing solutions 32 2.
    [Show full text]
  • Nortura Samfunnsrapport 2018
    Samfunns- rapport 2018 Innhold 3 Om Nortura 16 Helse 28 Verdiskaping Vi vet hva du venter av oss Sunn matglede Vi er viktige for Norge Én av Norges største arbeidsplasser Noe av det vi gjorde i 2018 Teknologi til å møte framtida Våre merkevarer Vårt viktigste oppdrag: Trygg mat Langtidslagring Vi sørger for at vi har nok kjøtt og Sunn innovasjon Nortura bidrar til at norsk matproduksjon egg her i landet Vi vil være norgesmester i helse på kjøtt blomstrer Bonden eier Nortura Meat Free Monday? Hvor mye kjøtt kan du spise? 6 Bærekraft Sunnere barn Vi tar bærekraft på alvor Noe av det vi gjorde i 2018 22 Dyrevelferd Hva passer Norge til? Alle dyr skal ha det godt Klimaregnskap Noe av det vi gjorde i 2018 Våre egg = 100% sirkulærøkonomi Friske dyr trenger ikke antibiotika Klimanøytrale fabrikker Vi har varslingsplikt Vi skal ikke kaste mat Etisk regnskap i 20 år Sparer tre tusen flyreiser Alle kyllinger får bedre velferd Den norske klimakua Griseløftet Biogass og biokull Sirkulærøkonomi Bioco Vi vet hva du venter av oss Nortura er én av Norges største produsenter av matglede, med sterke merkevarer som Gilde og Prior. Vi produserer rundt 250 millioner kilo norsk mat hvert år. Det gjør at vi kjenner på vårt samfunnsansvar hver eneste dag. Derfor tar vi arbeidet med bærekraft, helse, dyrevelferd, matsvinn og verdiskaping for Norge på største alvor. Hvis vi får din tillit på alt dette, lover vi deg masse matglede tilbake! Én av Norges største arbeidsplasser Med 5979 medarbeidere rundt i hele landet, er Nortura en av de største arbeidsplassene i Norge.
    [Show full text]
  • Innovation in the Norwegian Food Cluster
    Innovation in the Norwegian food cluster A contribution to the OECD/CSTP NIS programme, the Cluster focus group OECD Cluster workshop Utrecht 8-9 May 2000 Author Thor Egil Braadland Johan Hauknes Project leader Johan Hauknes Funding from the TSER Programme/European Commission and Norges forskningsråd is gratefully acknowledged Preliminary version. Not to be cited Oslo, April 2000 Executive summary The study looks at processes of change in the Norwegian food cluster. The food cluster, employing around 170.000 persons, is highly institutionalised and has traditionally benefited from protection from international competition, for reasons of national food security and rural employment and value creation. In contrast to other Norwegian natural resource based industries (like the petroleum industry or the water power industry), the food industry is still dependent upon foreign technological machinery knowledge: Petroleum knowledge and hydro power knowledge has been imported and developed in a quid-pro-quo arrangement with international suppliers of machinery, allowing national giants like Statoil, Kværner and Norsk Hydro to grow up. However, in the food sector, the domestic agrofood monopolies (Norsk Kjøtt, TINE, Felleskjøpet) have filled the role of technological and economic locomotives, where vertical integration with suppliers of raw materials have provided an alternative system for knowledge development and diffusion. These structures are now challenged from several stances. Increased international adaptation and regulation and trade liberalisation
    [Show full text]
  • Implementeringen Av Lean Startup Metoden I Nortura
    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Samfunnsvitenskapelig fakultet Handelshøyskolen Masteroppgave 2014 30 studiepoeng Implementeringen av Lean Startup metoden i Nortura Thora Helene Støren Forord Denne avhandlingen er en avsluttende del av masterprogrammet Entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Tema er valgt på bakgrunn av min utdannelse som Art Director fra Westerdals School of Communication samt min personlige interesse for produktutvikling innen matvarebransjen. Jeg vil takke Elin Kubberød for hennes tilbakemeldinger og hennes enestående veilednings- timer som var mer enn jeg noensinne kunne forventet. Arbeidet har vært en krevende prosess, og jeg har tilegnet meg ny kunnskap om studiet mitt og meg selv. Oppgaven har gitt meg en dypere forståelse for Lean Startup, samt arbeidet med innovasjon i en stor norsk matvarebedrif i Norge. Jeg vil også rette en stor takk til prosjektgruppen min i bedrifen, spesielt takk til direktør for nyskaping Per Berg som jeg har hatt ukentlig kontakt med gjennom prosessen og de øvrige i gruppen Karine Sveli, Jonas Kalberg Eie og Pål Espung. Informasjonen gruppen har bidratt med under forskningsperioden har vært lærerik og nyttig for å kunne belyse og besvare problemstillingene i prosjektarbeidet. Til slutt vil jeg rette en spesiell takk til min mor for å bruke sin verdifulle tid på å hjelpe meg med oppgaven. Jeg vil også takke min far som brukte sin tid på å motivere meg i arbeidet og sørge for at jeg ikke gikk sulten mens jeg skrev. Sammendrag Denne avhandlingen har som hensikt å undersøke hvordan implementeringen av en ny innovasjonsstrategi i en stor bedrif påvirker hvordan bedrifen kan organisere sitt arbeid innenfor produktutvikling og innovasjon, og hvorvidt metoden kan bidra til å redusere risikoene bedrifer møter ved lanseringen av nye matprodukter.
    [Show full text]
  • Foreign Exchange Risk Management
    NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, June 2010 Foreign exchange risk management How are the largest non-financial companies in Norway managing their foreign exchange rate exposure? By: Krister Eriksen and Ola Wedøe MSc Thesis, Major in Financial Economics Supervisor: Associate Professor Carsten Bienz This thesis was written as a part of the Master of Science in Economics and Business Administration program - Major in Financial Economics. Neither the institution, nor the advisor is responsible for the theories and methods used, or the results and conclusions drawn, through the approval of this thesis. Abstract The purpose of this thesis is to investigate how the largest non-financial companies in Norway manage their foreign exchange rate exposure. This is investigated through the use of a survey distributed to a sample the largest non-financial firms in Norway. According to our results, the largest non-financial companies in Norway have a predefined strategy for managing foreign exchange risk, which is defined by the board of directors or by the management in the organisation. The companies’ main motivation for managing foreign exchange risk is to reduce fluctuations in income, costs or cash flow, and short term derivatives are more commonly used than derivatives with a long horizon. They also have a high degree of natural hedging, which is influenced by the number of foreign subsidiaries and the number of countries they are spread across. Those who only use operational hedging techniques have subsidiaries in more countries than those only using financial derivatives and those using both. The companies in the shipping industry use more types of derivatives than the other industries, while companies in the oil and gas industry use less.
    [Show full text]