Tøffe Tak for Store Svineprodusenter

1 2008

Tøffe tak for store

svineprodusenter side 24

side 22 innho l d – NR. 1/2008 – 43. ÅRGANG

Avl og semin Sædsendinger med Posten – kan du sikre deg litt ekstra? 18 Avlsmessig framgang for de mange 40

Bygg og inventar Miljø, dyrevelferd og økonomi i fokus [agromek 2008] 12

Diverse Produksjonsnivået kan heves [styremedlemmets sak] 4 Halve livet i Norsvin [norsvin 50 år] 22 Svineprodusenter med tro på gris i Søgna [norsvin 50 år] 23

Dyrevelferd Transporterer du dyr ? 4 Ny lov om dyrevelferd 40

Fôring og stell Rekordsalg av kraftfôr 21 Utprøving av Formi og maursyre til smågriser [utafor skigar'n] 35 Beskytt smågrisens bein med halm 37

Helse Sykebinger og god tilvekst [utafor skigar'n] 34

internasjonalt Svenske grisebønder taper penger 19 USA-svinebønder inn i sitt verste år på lenge 24 Fôreffektivitet blir viktig 24 En typisk svinefarm med 2500 purker 25 Minnesotamais blir biobensin 27 Russiske svineprodusenter satser offensivt 30

Leder Gult lys for grisen [leder] 3 Yrkeskolleger som sliter [leder] 3

Marked Ny salgsrekord for gris i 2007 [kjøttmarkedet] 32 Venter beskjeden salgsøkning i år [kjøttmarkedet] 32 Færre, men tyngre griser i 2007 [kjøttmarkedet] 32 Gourmetgris av hampshire 33 Kyllingen tok et nytt jafs 33

Næringspolitikk Begrensa muligheter til å øke kjøttprisene 6 Fra «Miljø» til «Klima»! [direktøren direkte] 8 Rettssak om husdyrkonsesjon 9 «Økte råvarepriser krever fjerning av alle målpriser» 19

Utdanning og Svinaktig gode studenter 20 kompetanse Nytt studietilbud i landbruksteknikk 21

Økonomi, data og Fornøyd ung slaktegrisprodusent 10 driftsledelse Hva kan riktige Ingris-registreringer brukes til ? 38 Riktig rase ved sikk-sakk-kryssing 38

Forsidefoto: Ingenting i veien med konkurransekraften til ameri kanske svineprodusenter, sjøl om også de sliter i øyeblikket. Dette bildet er tatt fra en typisk smågrisfarm ved Cresco i Iowa, og viser et husdyrrom med plass til nærmere tusen halekuperte og fikserte purker i ett og samme rom. Bruk av genmodifisert fôr tillates også i USA. [Foto: Tore Mælumsæter]

Adresse: Norsvinsenteret, Layout og produksjon: Privattelefoner til Norsvinansatte: Postboks 504, 2304 Hamar idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / 90 79 46 49 Telefon: 62 51 01 00 Antall nr. per år: 10 Telefaks: 62 51 01 01 Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve 62 58 25 58 / 91 12 55 93 Pris: kr 530,– for medlemmer e-post: [email protected] Informasjonssjef Wenche Helseth 62 35 54 57 / 95 08 25 42 kr 630,– for ikke-medlemmer Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter kr 315≈,– for studenter/elever Overveterinær Peer Ola Hofmo 62 52 35 85 / 91 74 88 33 e-post: [email protected] Fagblad for Postgirokonto: 0806 54 00759 Ansv. redaktør Tore Mælumsæter 62 53 53 00 / 90 64 85 63 Journalist: Frilanser Erling Mysen svineproduksjon Bankgirokonto: 2050 06 15002 In-Griskonsulent Solveig Kongsrud 32 78 62 60 / 97 70 76 18 Telefon: 69 89 42 43 e-post: [email protected] • Husk å melde adresseforandring ! In-Griskonsulent Dyre Johan Haug 62 58 21 49 / 97 75 17 25 Bladet utgis av Norsvin. Abonnement: Wenche Martinsen • Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss ! Fag- og seminsjef Målfrid Narum 62 58 04 33 / 90 91 45 66 Bladet er medlem av Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes • Abonnement er bindende til skriftlig Fagpressen og redigeres Postboks 10, 2301 Hamar oppsigelse foreligger. Vakttelefon distribusjon: 90 85 21 20 etter Redaktørplakaten. Telefon: 99 51 87 60 • Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst Telefaks: 62 53 26 56 er tillatt når svin oppgis som kilde. Betjent: man – fre 0800 – 1600(1530) lør – søn 0800 – 1200 e-post: [email protected] l e d er

Gult lys for grisen

Det er veldig mye å glede seg over på kjøttfronten om dagen. Salget går så bra at produksjonen ikke henger med. Debatten dreier seg derfor om hvordan produksjonen kan økes, ikke bremses. Prisløft og investeringsvirkemidler må til for å sikre rekruttering og fornyelse. Men i Norge må vi forholde oss til at vi ikke kan løfte prisene så det monner i dagens gule WTO-boks. Derfor diskuteres det nå om «Vi trenger fortsatt vi skal gjøre som med fjørfekjøttet, og løfte en eller flere produksjo- ner til ut av jordbruksavtalens målprissystem. Det kan skape rom ordninger som kan for prisløft i andre. Hittil har vi ikke hørt noen som på ramme alvor snakker om å løfte mjølk- eller storfekjøttproduksjonen ut av mål- bremse, sjøl om prissystemet. Det synes å ligge i lufta at det nå er grisen som står de fleste i dag tenker lagelig til for hogg. Her er det all mulig grunn til å tenke seg grundig om. Målpriser på hvordan vi kan gi lar seg sikkert erstatte av referansepriser eller noe annet. Men det vi kan miste ved å løfte 125 000 tonn svinekjøtt ut av jordbruksavtalens mer gass» målprissystem, halve Norges kjøttproduksjon, er dagens markedsregulering som åpner blant annet for reguleringslagring og eksport. For svinekjøttets del snakker vi om eksportmuligheter på 3800 tonn. Grovfôr- baserte kjøttproduksjoner har lavere eksportvolumer, og ikke minst betydelig større støttemuligheter utenfor gul boks Yrkeskolleger som sliter enn hva tilfellet er for gris, i hvert fall slik Danmark: «Økonomien i smågrispro- støttesystemet praktiseres i dag. duksjon er den laveste på 30 år». Gale trekk nå kan bli skjebnesvangre. Sverige: «Svensk griseproduksjon er Det må gjøres en svært grundig analyse- inne i sin verste krise noensinne». USA: «Går inn i sitt verste år på lenge». jobb før det trekkes raske konklusjoner, og Russland: «Putin vil løfte nasjonal her må svineprodusentene på banen. svineproduksjon». Grisen er uten sammenlikning landets største og viktigste kjøttprodusent, og den Dette er overskrifter og sitater du kan har utrolig evne til å multipliseres raskt. Selv om himmelen er lyse- lese i Svins reportasjer denne gangen. blå i dag, så vet vi at markedet før eller senere preges av ubalanse Det er både trist og tankevekkende at nære og fjerne yrkeskolleger i andre igjen. Uten regulerings- styringsmuligheter kan det bli forferdelig land sliter skjorta av seg for å få endene smertefullt, ikke minst for nettopp svineprodusentene. til å møtes. Problemene forklares først De er på en helt annen måte enn grovfôrbaserte kjøttprodusenter og fremst med økte fôrpriser. Men det er avhengige av markedspriser. Derfor trenger vi fortsatt ordninger som også andre viktige faktorer som styrer også kan bremse, sjøl om de fleste i dag tenker mest på å gi gass. konkurranseforholdene landene i mel- Et godt kjøretøy må ha begge deler. lom. USA øker nå svinekjøtteksporten til Danmark dramatisk, mens verdien av danskenes eksport til USA faller sterkt. Dette skyldes ikke bare dollarkursen, men også det faktum at amerikanerne bruker genmodifiserte fôrråvarer som er billigere enn de tradisjonelle. De får med andre ord en dobbelt konkurranse- fordel. Det er ikke første gang vi opp lever at når bonden sliter med kost- nadsvekst, markedspress og lave oppgjørspriser, så kan kjøttindustrien glede seg over kapasitetsutnyttelse, konkurransekraft og muligheter til økte marginer.

svin – 1/2008 d yre v e lf e rd Transporterer du dyr ? Fra 5. januar ble det stilt økte I den nye forskriften gjøres forordningen av transportører og sjåfører. Alle som krav til utdanning hvis du som til gjeldende norsk regelverk, samtidig transporterer dyr mer enn 65 km må ha som gjeldende transportforskrift, for- godkjenning som transportør. Dette gjelder gårdbruker transporterer egne skrift om transport av levende dyr (FOR- også gårdbrukere som transporterer egne dyr. Dette følger av at en EØS- 2001-04-02-384), opprettholdes inntil vi- dyr, og det er Mattilsynet som utsteder dere. I tilfeller hvor det er motstrid eller godkjenningsbevis. For å bli godkjent må forordning om vern av dyr uoverensstemmelse mellom disse to for- søker dokumentere at han/hun har gjen- under transport er tatt inn i de skriftene (forordningen er implementert nomført og bestått utdanning som skal i forskrift om vern av dyr under transport tilfredsstille visse kriterier. Animalia tilbyr norske reglene. og tilknyttede aktiviteter (forordning (EF) kurs for transport av svin som tilfredsstil- nr. 1/2005)), gjelder det strengeste kra- ler kravene. De nye kravene betyr også at vet. Dette gjelder imidlertid bare i de til- sjåfører som tidligere har gått på godkjent fellene hele transportforløpet gjennom- kurs nå må avlegge og bestå en regod- føres innenfor Norges grenser. kjenningsprøve for å få ny godkjenning. Mattilsynet arbeider med et forslag til nasjonalt særregelverk som skal erstatte Kravene gjelder allerede nåværende, norske forskrift. Sammen De nye kravene til opplæring gjaldt fra med forordningen vil dette utgjøre Nor- 5. januar 2008. Ved transport av dyr over ges regelverk for transport av dyr. avstander på inntil 65 km gjelder ikke kravet om godkjenningsbevis, men blant Godkjenning over 65 km annet gjelder krav til at utfylte transport- Norsvins fagavdeling anbefaler å ta kon- dokumenter medfølger transporten ved takt med Mattilsynets distriktskontor (tlf all transport over 50 km. Ved transport av 06040) for nærmere informasjon om det egne dyr utført av gårdbrukere i egne nye regelverket. Kort fortalt betyr det nye transportmidler over en avstand på min- regelverket krav til bedre plass for griser, dre enn 50 kilometer fra driftsenheten, økte krav til dyrebiler som kjører over gjelder bare artikkel 3 i forordningen, åtte timer, og nye krav for godkjenning alminnelige vilkår for transport av dyr.

styremedlemmets sak

Produksjonsnivået kan heves

Sola har snudd, dagene blir lengre, og med litt godvilje kan en føle at våren nok en gang nærmer seg. Regionmøtene er i gang og fylkesledermøtet er avviklet. Vi hadde et meget nyttig møte med fylkeslederne på Høsbjør. Det var stor enighet om at grisen må få et kraftig løft ved vårens jordbruksoppgjør, slik at svineproduksjonen fortsatt blir så attraktiv at markedet igjen kan dekkes av norskprodusert svinekjøtt. Nå trengs det stimulering for å beholde de etablerte og få nye og unge inn i næringa. Norsvin oppfyller visjonen om å være et ledende nasjonalt og internasjonalt avls- og Johan Arnt Dalen styremedlem norsvin seminselskap. Våre avlsbesetninger kan heve brystkassa og være stolte når lille Norsvin blir foretrukket fremfor langt større og mer «muskuløse» selskaper ute i den store verden. Man ser imidlertid at en del besetninger har mye å hente hva gjelder produksjonsnivå. Det har blitt færre foredlingsbesetninger de siste årene, og nivået er hevet. Mange av de som er igjen har fortsatt en jobb å gjøre, ikke minst med å få hevet produksjonsresultatene. Dere er vårt ansikt utad her hjemme og i utlandet. Jeg mener produksjonsnivået hos dere bør kunne forventes på landsgjennomsnittet i In Gris når en kompenserer for renrase og høy førstekulls- prosent. Vi har tatt opp saken i Avlsforum, og den vil bli fulgt opp der fremover. Ellers ønsker vi flere slaktegrisprodusenter som medlemmer i Norsvin. Vi trenger deres påvirkning og innspill. Og ikke minst vil dere gjennom medlemskontingenten være med å styrke fylkeslagene, som jo til fulle også kommer dere til nytte. Så derfor smågrisleverandør; – Ut og gjør alle svineprodusenter til Norsvinmedlemmer. Snakk med smågriskjøperen neste gang på rampa, og fortell at han/hun er sterkt ønsket. Det vil alle ha nytte av.

svin – 1/2008 $M`\i(*jµjb\e%M`jjk\[lXk[\k\i Gi`j\egjmè\baµkkmXi`\i\i#f^ kfÕ\i\\ee]fii`^\blcc6 jmè\Yµe[\e\jcµeejfd_\kmXi`\i\i d\[[\e%9\[i\gifêfj\i\i\k \]]\bk`mkk`ckXb]fii\[lj\i\jmè^$ eè^\e`µbfefd`\e%;Xki\e^\im`d\i f^Y\[i\[XkX]iXjmè\Yµe[\e\% ;\k\i\eb\ckÆf^[\k\i _\ckXefepdk%

?XcmgXik\eXmefijb\jdî`jgif[lj\ek\i j\e[\ièejè\[XkXÆ_m\ikbmXikXcÆXkm` LXej\kk^ì[\kk\[\^`k`cc\^^Y\[i\jkpiè^ j\e[\i`[X^èejè\gif[lbjafej[XkX#f^ bXejbXg\\kY\[i\YXcXej\ikdXib\[f^d\i g\^\egif[lbjafe%;\k\i[èm`bk`^jk\ d\[[\kYcì]\`cdXi^è\e\`gif[lbjafej$ jkXY`cµbfefd`% ^\mèjk`\^\eY\j\keè^%=fi]\cc\jjbXg\k gifêfj\e\]fijkfi\%;\id\[]fiYcì[\k \i[\km`bk`^jk\Xk[lj\e[\ièe[XkXk`c f^j\elk]fi[iè^fgge^f[\baµkkgi`j\i ;\k\iÕ\i\dk\ii\^`jki\i\[XkX\e\g% @eî`j$[XkXYXj\e% fm\ik`[#]filkj`^YXi_\kf^jkXY`ccµeejfd_\k% 9ilb\i[l@eî`jn\Yî[\kk\XlkfdXk`jb% 9ilb\i[l@e]f>i`j\cc\i[\e^Xdc\m\ijafe\e ;è\[XkX`[XkXYXj\e\`\jXm[\^%=\cc\jjbXg\k 9\[i\gifêfj\ibXemí\d\[gcµj\gif$ Xm@eî`jd[lj\cmj\e[\èe[XkX\e\ Yilb\i[\dYc%X%f^jk`cXmcf^]fijbeè^# Yc\d\kÆ_m`j[\lkXiY\`[\jgîleecX^Xm dXel\ck%;lbXef^jcXi[^`m\i\eg[`kk d\e[\j\e[\j`bb\m`[\i\k`cf]]\ekc`^\ k`cjki\bb\c`^è]fidXjafe%;\k\ieiÕ\ikXcc\k jcXbk\iì\^`jki\i\f^j\e[\[\kèe]fi[\^% dpe[`^_\k\i%

M`c[lm`k\d\i#kXbfekXbkd\[[`kkjcXbk\i`%;lbXef^jc\j\d\ignnn%Xe`dXc`X%eff^nnn%efijm`e%ef

innredning.gris:innredning 16-10-2007 11:24 Side 1

- e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g - ® I D U R - 9 4 F R N © • en ny generasjon -glassfiberinnredning • FTS, FTSlight, og FS30; binger i glassfiber med fórautomater og krybber • slaktegrisbinger leveres for nedstøping eller liming til gulv • nye fødebinger med smågrishjørne

Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! -ta kontakt for prosjektering og tilbud;

Øst Sør Vest Midt BYGG 2634 Fåvang 3174 Revetal 4365 Nærbø 7473 Trondheim 2634 Fåvang Tlf: 61 28 35 00 Tlf: 33 30 69 61 Tlf: 51 43 39 60 Tlf. 72 89 41 00 Tlf: 61 28 35 30 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] F O R M E R I N F O , S E V Å R W E B : f j o s s y s t e m e r . n o

svin – 1/2008 n æ rings pol i t i kk WTO og norsk kjøttpris – Begrensa muligheter til økning

Økende matpriser på verdens- markedet til tross. WTO setter klare begrensninger for hvor mye norsk kjøttpris kan øke.

Erling Mysen

Det er store forventninger foran årets jordbruksforhandlinger, men hvilke muligheter finnes egentlig? Forskjellen mellom norsk målpris og verdensmar- kedspris defineres som støtte under gul boks. Rammen for denne er spikret til å være 11,45 milliarder kr i henhold til WTO-avtalen. Rammen øker ikke som følge av økte internasjonale priser. Referanseprisen tar utgangspunkt i verdensmarkedsprisen på slutten av 80- tallet (kr 7,60 for svinekjøtt). – Departementet arbeider med å beregne hvor mye rom for økning i priser vi har i henhold til denne avtalen, men det er ikke veldig mye, sa seniorrådgiver Håkon Grotli i landbruks- og matdepartementet under et foredrag for svineprodusenter nylig. I fjor skapte man rom for prisøkning ved å løfte kyllingen ut av målprissystemet. I følge bondelaget er mulighetene for økning av rammen i år drøyt 50 millioner. Hvis det stemmer og grisen skulle få hele potten, ville det gi en økning i kjøttpris på ca 50 øre/kg. Trolig er rammen noe mer enn 50 millioner. Men uansett betyr dette at prisen på svinekjøtt og de andre målprisene kan øke svært lite i årets jordbruksforhandlinger. Slik sett kan en være glad over at det ikke ble lavere pris på svinekjøtt i fjor. Det kunne blitt tungt å hente inn igjen i år. LITE Å SPILLE PÅ: – Avtalepartene har et begrenset spillerom i jordbruksforhandlin- Pris før slakting? gene, sier seniorrådgiver Håkon Grotli i landbruks- og matdepartementet. [Foto: EM] Hvis vi forandrer målepunktet for kjøtt prisen, ved å se på kjøttpris før slakting I forhold til gul boks er svaret isolert – Referansepris som alternativ til mål- vil det da være større rom for å øke sett ja. pris betyr dessuten at det ikke lenger blir prisen? I Norge er slaktekostnadene be- – Men et referanseprissystem vil adgang til markedsregulering for svine- tydelig høyere enn i f. eks. Danmark. Å neppe gi høyere pris enn et målpris kjøtt. Det er vel nettopp svineprodusen- se på kjøttpris før slakting kan kanskje gi system, sier Grotli. Også her finnes en tene som trenger markedsregulering mer rom innenfor WTO. Grotli er usikker øvre prisgrense. mest, sier Grotli. Uten markedsregulering på om dette er veien å gå. Det må i all –Det er mer sannsynlig at prisen blir ser han for seg at svineproduksjon må inn fall vurderes ut fra WTO-regelverket. Skal litt lavere, sier han. Målpris er noe en for- i en form for kontraktproduksjon med en endre målepunkt bør en også ha en handler om i jordbruksavtalen, og kan slakteriene. Det kan kanskje de store svine- god forklaring på hvorfor. øke ut fra det som skjer i markedet. Refe- produsentene i de sentrale områdene ransepris er derimot ikke gjenstand for leve med, men hva med de mindre pro- Ut av målprissystemet? prisforhandlinger. I en periode med pris- dusentene og de som er langt unna slak- Noen lurer på om alternativet kan være å økning vil en referansepris bare kunne teriene? Vil de få kontrakt? ta ut grisen fra målprissystemet, slik som justeres i etterkant. Når målprisene går – Kylling ble tatt ut av målprissyste- kylling? Gir det større rom for prisøkning opp, kan justeringen av referansepris bli met fordi det er en næring med innebyg- på svinekjøtt? hengende etter. get produksjonsregulering/kontrakt

svin – 1/2008 n æ rings pol i t i kk

Nå har også du tid og anledning til å styrke kompetansen produksjon. I tillegg foregår denne Høsten 2008 planlegges oppstart av næringen kun i visse deler av landet, følgende samlings- og nettbaserte forklarer Grotli. deltidsstudium: – Svineproduksjonen kan gå samme x Landbruksøkonomi og ledelse vei, men politisk vil næringen da leve mye farligere, tror Grotli. Fagkunnskap x Husdyrproduksjon Hvis egg, melk, korn eller et annet x Handlingskompetanse kjøttslag tas ut av målprissystemet, vil for x Landbruksteknikk det kunne være en fordel for grisen ved at svinekjøtt og andre produkter som framtida omfattes av målprissystemet gis større Hvert studium gir 60 studiepoeng og går rom. Men å løfte korn ut av avtalen betyr over to vintre, med 7-10 samlinger fra september/oktober - april/mai. mindre gevinst enn vi kanskje tror. Hvis korn tas ut, vil prisnedskriving som Studiested blir Østlandet og/eller eksempel måtte tas inn i gul boks. Det Rogaland – avhengig av søknad. er også kornet som gjør det vanskelig å beregne eksakt hvor stor del av gul boks HLB er en offentlig godkjent høgskole. vi bruker. Høgskulen for landbruk Tilskudd og prisnedskriving og bygdenæringar BA Mer detaljer om studietilbudet vårt Mulighetene for et bra jordbruksoppgjør Tårnvn 9, Nærlandparken, 4365 Nærbø finner du på: ser derfor ut til å ligge utenfor gul boks i Tlf 51 79 94 00 Fax 51 79 94 01 form av økte tilskudd og høyere prisned- E-post: [email protected] - www.hlb.no www.hlb.no skriving på korn. De internasjonalt høy- ere prisene på korn øker kraftfôrprisene mer enn forutsatt. For å unngå høyere kraftfôrpris og lavere lønnsomhet i husdyrproduksjo- nene, synes løsningen å være større TOMB prisnedskriving på korn. Nå ble prisnedskriving justert ned ved forrige jord- bruksoppgjør. En økning er derfor sannsynlig. Men heller ikke her synes www.tomb.no kraftige byks realistisk. Myndighetene ønsker trolig en viss stabilitet på pris- nedskrivingen. Hvis ikke, slår de beina unna den lille satsingen vi har på hjem- memaling. Da gjenstår potten tilskudd, og her finnes muligheter. Når det gjelder av løsertilskudd og investeringstilskudd Fagskole eller videregående setter ikke WTO-avtalen begrensninger. Men investeringstilskudd har ingen på Tomb? direkte inntektsvirkning. Økt investeringstilskudd får ingen effekt som for- • Fagskole i husdyrhold (storfe, småfe, gris, fjørfe) og handlerne kan måles etter. Det er derfor driftsledelse en fare at det ikke legges nok trykk her. Samtidig har byggekostnadene økt • 1-årig landbrukskurs - agronom (voksne) dramatisk. Flere husdyrslag trenger • 3-årig vgs naturbruk - fag- og/eller studiekompetanse investeringsstøtte skal en få en nød • Bygg- og anl.teknikk • Teknikk og industr. produksjon vendig fornying av næringa. • Spennende studiemiljø - elever fra hele landet - internat • Moderne fjøs - melkerobot www.tomb.no • Beliggenhet: I Råde - midt mellom Moss og Fredrikstad • www.tomb.no Be om skolebrosjyre! [email protected] - tlf 69 28 30 00

svin – 1/2008 n æ rings pol i t i kk direktøren direkte

Vi må bearbeide denne potensielle avmaktsfølelsen. Vi må bidra til at det jobbes både globalt og lokalt. Vi må børste støv av Gro Harlem Brundtlands postulat om at «vi må tenke globalt – og handle lokalt»! Landbruket står for i underkant av 10 prosent av landets utslipp av såkalte klimagasser. Landbrukets eget klimaut- valg er godt i gang med å kartlegge mulighetene for at land bruket skal ta sin rettmessige skjerv av de forpliktelser Rolf Ole Tomter Fra «Miljø» til «Klima»! adm. direktør norsvin Norge må påta seg for å redusere sine utslipp. Dette er Har dere tenkt over hvordan ordet Miljø i den offentlige bra, for alle deler av samfunnet og næringslivet må bidra. debatten brått og definitivt har blitt byttet ut med ordet Norsvin vil også sette klimaet på dagsorden. Vi vet at Klima? Ordet Miljø kom på den politiske dagsorden for avlsmålene er positive med tanke på å redusere klima fullt på 70-tallet. Miljøbevegelser vokste frem i takt med gassene. Dette er betryggende å vite. Likevel må vi gå i oss Flower-Power-bevegelsen og 68-generasjonen, og Finn sjøl som svineprodusenter og organisasjon for disse, og Kalvik som prøvde å finne «sæ’ sjæl». Mange prøvde også lete med lys og lykte etter øvrige tiltak vi kan bidra med for å innta et mer miljøvennlig look ved å sole seg toppløs og å redusere klimaødeleggelsene. Dette kan ha med utnyt- å røyke hasj. Miljøutfordringene var liksom mer håndter telse av husdyrgjødsla å gjøre, eller andre forhold i verdi- lige og lokale den gangen. Det gjaldt å demonstrere et kjeden fra binge til bord. «Nei til Alta-utbyggingen». Men samfunnet tok også sjøl For en ting er svært positivt midt oppe i det hele; ver- ansvar og brukte ulike virkemidler for å rense opp i en den trenger mer mat, og den maten som produseres skal stadig mer forurenset Mjøsa. Miljøutfordringene syntes produseres på en mer klimavennlig måte. Det betyr at man rett og slett å være mer lokalt preget, og vi kunne med de må tilstrebe å produsere maten der folket bor, for trans- rette politiske vedtak ordne opp i dem. Det hele var liksom port av mat bidrar negativt til klimaregnskapet. I dag er det et spørsmål om politisk vilje og lokalt initiativ ! dessverre slik at det er for dårlig sammenheng mellom Alt er mer alvorstynget nå. Vi snakker ikke så mye om hvor menneskene bor og hvor maten produseres. lokale miljøutfordringer lenger. Nå dreier alt seg om den WTO jobber for økt frihandel, med dertil merkelige globale klimautfordringen ! restriksjoner og båndlegging av enkelte lands muligheter Og det er jo all grunn til å ta klimautfordringene på til å produsere mat lønnsomt, og derigjennom øke sjøl alvor ! Nå kan man altså ved selvsyn oppleve at klimaet forsyningsgraden. forandrer seg, nærmest år for år. Dette er en nesten utenk Når Norge nå har underdekning på samtlige kjøttslag elig tanke når man vet at denne kloden vi lever på er hindres vi i å ta ut priser i markedet og øke sjølforsynings- mange hundre millioner år gammel. I dette perspektivet er graden, fordi den «gule boksen» er full ! et menneskes levealder i tid kun en promille av et knips. Jeg mener vi bør ha forhåpninger om at de globale Og da burde vi ikke kunne føle på kroppen at vintrene blir klimautfordringene kanskje bidrar til at WTO endrer fokus. varmere, at graden av ekstremvær øker merkbart, og at Fokus endret fra frihandel for frihandelens skyld, til å ha isen på Nordpolen brått har blitt utrygg å gå på – i den som overordnet mål å bidra til mathandel styrt av klima grad den fortsatt finnes! Nei, vi skulle kun bli overbevist av tiske hensyn. forskere på vær og vind, som gjennom hundreårige mål Da bør ikke størrelsen på den norske «gule boksen» inger kunne se en ørliten antydning til litt høyere tempera- være så interessant. For vi må ha et lønnsomt landbruk, turer, og at isen på Nordpolen krøp innover en centimeter hvor bonden får betalt for arbeid og innsatt kapital hvis vi eller to i tiåret. Slik er det bare ikke lenger, og DET er skal sikre framtidig norsk, klimavennlig matproduksjon ! skremmende ! Å ta klimautfordringene på alvor, og gjøre noe med dem, er som sagt en global utfordring ! Men nettopp at det er en global utfordring kan raskt skape en avmaktsfølelse og, som dem sier i Fredrikstad; en holdning av at «det nøttærn’te»! Heldigvis har ledende politikere tatt utfordringen og virkelig bidratt til at saken har kommet på den politiske dagsorden for hele verden. Fredspristildelingen til Al Goore var en viktig handling for å fortelle verden at klimaspørsmålet også handler om menneskers rett til fred og frihet. For et ødelagt verdens klima påfører menneskene den største ufrihet man kan forestille seg; nemlig det å ikke kunne tilby alle fremtidige generasjoner av menneskeheten retten til å puste i frisk luft, drikke rent vann og å spise seg mette.

svin – 1/2008 n æ rings pol i t i kk

Rettssak om husdyrkonsesjon I februar kommer saken Dette var likevel ikke tilstrekkelig for mellom Mørk Engebretsen MEI, og saken skal opp i Oslo Tingrett andre uka i februar. Den omstridte boten Invest (MEI) og Staten om er 300 kr per konsesjonsenhet og bereg- brudd på husdyrkonsesjons net ut fra 12 874 konsesjonsenheter for mye i perioden 1. april 2004 til 31.12 i reglene opp for retten. 2005. Dette er en omfattende sak der staten MEI fra Skiptvet i Østfold er eid av Ove gjennom fylkesmannen i Østfold også Henrik Mørk (72%) og Svein Engebretsen engasjerte Norsk Institutt for Landbruks- (28%). Disse pluss fem andre personer/ økonomisk Forskning (NILF) til å lage en foretak ble våren 2006 i lagt ei bot på rapport om samarbeid i svineproduksjon 5,65 millioner for brudd på konsesjons- i henhold til husdyrkonsesjonsregel reglene i årene 2004 og 2005. Dette ble verket. I rapporten kommer det blant anket. I en omfattende anke anfører annet fram at det foregår en betydelig MEI blant annet at de er utsatt for for- grad av risikooverføring fra aktørene til skjellsbehandling sammenlignet med aksjeselskapet MEI. Men i rettsaken har slaktekyllingprodusenter i Haltdalen i MEI oppført en av rapportforfatterne OMSTRIDT: Dagens grisehus og mølle Trøndelag. som vitne. anlegg hos Mørk Engebretsen Invest. Anken førte fram på et par punkter. SVIN har tidligere skrevet om MEI ved [Foto: EM] Antall deltagere sett på som en enhet ble flere anledninger, blant en artikkel om redusert til totalt fem, perioden ble kor- kjøp av korn med prisnedskriving i nr tet med tre måneder og boten dermed 5/2005. I fjor ble det søkt om å få bygge redusert til 3 862 200 kr. et nytt grisehus på nesten 5500 m2.

HUSDYRFAG – VELFERD OG PRODUKSJON 3-årig bachelorgradsstudium Nytt grishus ferdig i 2008 Studiet gir deg god kunnskap om moderne gårdsdrift, lønnsom husdyrproduksjon og godt husdyrmiljø. VG1 Naturbruk HUSDYRVELFERD VG2 Anleggsgartner Årsstudium VG2 Heste- og hovslagerfaget Studiet gir innføring i husdyrfag og dyrevelferd i vid forstand. VG2 Landbruk- og gartnerinæring LANDBRUKSØKONOMI VG2 Skogbruk Årsstudium (samlingsbasert) VG3 Gartneri og hagebruk Studiet gir deg kunnskap om bedriftsledelse, landbruks- VG3 Landbruk og husdyrhold politikk, marked og internasjonalisering og nyskaping i bygdesamfunnet. VG3 Studieforberedende innen naturbruk (naturforvaltning) Studiestart, Steinkjer: 12. august 2008 VG1 Studiespesialiserende med Søknadsfrist: 15. april 2008 vekt på Entreprenørskap Ring gjerne: Sidsel Trønsdal, tlf 74112143, e-post: [email protected] www.maere.no

svin – 1/2008 av l O G S e m i n

Fornøyd ung slaktegrisprodusent

FORNØYD: Helge Sveinsvoll er fornøyd med sitt første hele driftsår som slaktegrisprodusent. [foto: tm]

– Det har gått bra. Jeg er Annelin og Helge Sveinsvoll tok over drifta av garden fra nyttår i år. De har fornøyd både med huset og små barn, og Annelin jobber halve tida resultatene så langt, sier Helge utenfor gården og andre halvparten Sveinsvoll. Han er en ung hjemme. Her produseres det både svine- kjøtt, mjølk, storfekjøtt og kålrot. slaktegrisprodusent på Voll Produksjonen i det nye grisehuset i Klepp, som prøver å lage startet før de overtok gården. Allerede 14. juli 2006 ble de første smågrisene så jevnstore kjøttstykker satt inn, så de hadde sitt første hele ka- som mulig. lenderår med full produksjon i fjor. Huset er på 12 – 1300 kvadratmeter, og avdelingene ligger på tvers av det brede huset. Tore Mælumsæter Langs ene langveggen er det derfor sam- klepp, rogaland menhengende gangvei slik at en slipper å gå gjennom en avdeling for å komme – Ja, det er det restaurantene helst vil ha. til den neste. Vi prøver å levere gris som er så nær Det er tre og en halv avdeling i huset. 130 kilo levende vekt som mulig, De tre store avdelingene har 16 binger helst ikke under. Men det er jo hver seg, mens den fjerde har åtte bin- levende dyr vi har med å gjøre, ger. Det er beregnet plass til 840 griser så det blir naturligvis noe om gangen, men det var ikke flere enn variasjon, sier den unge om lag 750 griser i huset da Svin var på Primaleverandøren. besøk. – Det ble bygd med tanke på 15 slaktegriser per binge, men jeg synes det

KJØNNSSORTERT: Griser med blå stripe på ryggen PÅ TVERS: Tre like store er hanngriskastrater. Slakte avdelinger ligger på tvers av grisene får kjønnssortert fôring. husets lengderetning.

10 svin – 1/2008 økonomi , d ata O G dr i ftsl e d e ls e

EN OM DAGEN: Det går omtrent én slik pakke med sagspon om dagen. I tillegg gis det en neve halm i bingene.

FALLENDE: Til høyre for grisehuset faller terrenget. Derfor renner gjødsla på naturlig vis ned i gjødselkummen nedenfor, og videre fra den og ned til tappepunktet. Nøkkeltall fra drifta Nedenfor presenterer vi nøkkeltall som omfatter fungerer best når det ikke er flere enn 1,30 meter i hver avdeling. Etter hvert de to første periodene i fjor (119 og 114 dager) 10 – 12 i dem. Smågrisene kommer fra skal det også monteres sprinkleranlegg. en fast leverandør, og de kommer hver Hele huset har golvvarme, og den står Antall produserte griser 1473,4 5,5 uke. Jeg er kjempefornøyd med disse på ved vasking og opptørking, samt de Daglig tilvekst 975 g småwgrisene, sier Helge Sveinsvoll. første fjorten dagene etter at små- FE per beregn.gris per dag 2,83 Det har med andre ord vært en god grisene kommer i hus. Innredningen er FE per kg tilvekst 2,91 og grei oppstart for den nye svineprodu- av glassfiber, og den er lett å vaske. Vekt ved innsetting 23,6 kg senten. Det er takventiler i grisehuset, Huset har våtfôring, og resepten er mjøl, Vekt ved avgang 128,6 kg for Helge er ikke glad i pustende himling. maursyre og vatn. Det er for øvrig spesi- Gj.sn. DB per sl.gris 454,56 kr Bygningen har tresperrer, og betong elle ingredienser i mjølet, fordi den tunge Snitt innkj.pris per smågris 827,62 kr elementer helt opp. Innvendig er det grisen markedsføres i en kvalitetsklasse betongskillevegger på nærmere for seg.

TAKVENTILER: Sveins voll sverger til takventiler i stedet for pustende himling.

BRA KAPASITET: Bingene bløtlegges ved utslakting, og vaskes dagen etter. Høyt trykk og turbo- dyser sørger for 200 bar og 40 liter i minuttet.

svin – 1/2008 11 bygg O G i nv e ntar

Miljø, dyrevelferd og økonomi i fokus

Årets Agromek var den siste arrangert i januar. Messa manglet flertallet av maskin produsentene. De venter til november med å stille ut. Antall besøkende var likevel nesten like høyt som vanlig.

Erling Mysen

Hele 65 000 fant veien til Agromek. For svine- og storfeprodusenter var messa like bra som før. Her fantes over 60 nyheter som hadde med gris å gjøre. Mange av nyhetene dreide seg om På Agromek vises resultatene i form til flytende jern. Vip-O-Mat fikk to stjerner produkter som har med miljø og dyrevel- av nyheter. Vi registrerte i alt fire nyheter på Agromek. ferd å gjøre. Alle danske svineprodusen- der fokus var bogsår. Nyheter på ter med flere enn 75 purker må nå ha Agromek graderes etter antall stjerner. Motsatt ventilasjon6 godkjent miljøplan. Nybygging må være i Tre stjerner har størst nyhetsverdi. Å få grisen ut av grisehuset kan av og til henhold til miljøplan og miljøregler. Det- For å få tre stjerner kreves at det er et være en utfordring. Når dører åpnes får te betyr merarbeid og nye oppgaver for helt nytt arbeids/konstruksjonsprinsipp, grisen normalt vind og trekk mot seg. Det rådgivere og entreprenører. Byggefirmaet eller en ny virkemåte eller sammenset- liker den ikke, og blir ofte stresset. Dette Gråkjær har for eksempel ansatt tre med- ning. Det nye skal samtidig gi bedre har ventilasjonsfirma Skov gjort noe arbeidere med danske miljøregler som effekt, ergonomi, komfort, miljø eller/og med. Gjennom sin DOL 39 ventilator kan spesialitet. Når firmaet får et nytt opp- økonomi. luftstrømmen snus. Vind trekkes ned fra drag er det en av disse tre som kommer pipa og blåses ut i retning utlevering. først på banen. De sjekker om produsen- Varmevest til spedgris5 Å snu luftstrømmen betjenes med en tenes planer lar seg realisere, og i så fall Porcivet Thermovest var den rimeligste nøkkelbryter, og tilbakestilling skjer au- hvor nybygg kan plasseres. Avstand til nyheten til gris vi fant på Agromek. Kan- tomatisk etter forhåndstilt tid. Dette sik- tettsted og områder med flere enn fem skje også en av de mest lønnsomme. rer at ikke funksjonen blir brukt når den bolighus må være stor nok. For 33 danske kroner selger firma ikke skal. Skov fik to stjerner for denne Dansk svineproduksjon har som hos Jørgen Kruuse thermovester. De er tenkt nyheten. DOL 39 koster ca 5000 DKR. oss hatt sterkt fokus på å redusere bog bruk til små nyfødte smågriser (under sår fra purker. Dette har de også greid. 900 gram). Så små griser har stor døde- Kanskje er årsaken at svineprodusentene lighet. En varmevest hjelper de gjennom får bøter hvis de leverer purker med bog- de første tøffe levedagene. Vesten skal sår til slakteriet. En kan derfor se for seg ikke settes på før grisen har lært seg å gå at enkelte purker forsvinner andre ste- (etter et døgn eller litt før). Deretter kan der, men kampen mot bogsår synes uan- den sitte på i tre-fire dager. Vesten lages sett å ha gitt gode resultater. i neopren, kan vaskes og brukes mange ganger. Den er også justerbar og bør justeres ut et par dager etter påsetting. Nyheten fikk hele tre stjerner på Agromek. Den er testet i en besetning der antall avvente per purke og år økte fra 25 til 26 smågris.

3 S mart drikkekopp Vip-O-Mat er en ny drikkekopp til små- gris fra Egebjerg. Den er lett å aktivere for grisen, og den er lett å holde rein da fjærbelastet bunn kan vippes ned med foten. Den er også konstruert slik at det er et vannspeil, men uten at det blir møkk i koppen. Fram til drikkekoppen kommer vannet i en åtte millimeter PE- slange. Dette gjør at koppen kan brukes

12 svin – 1/2008 bygg O G i nv e ntar

Fjerner lukt5 Støpt gummimatte4 Smellfighter ASP fra danske Infarm tar Nordic Stald Kemi fikk tre stjerner for sin mål av seg til å omdanne grisemøkk til nye 3-lags gummimatte. Denne reduse- rent vann og pelletert fastgjødsel som rer risiko for skuldersår, samt skåner dard farge er grå og varighet oppgis til kan spres med en kunstgjødselspreder. smågrisens knær mot leddbetennelse. fem år eller mer. Det betyr samtidig at problemene med Matten limes på gulvet med et epoxylim. Også Aalborg Gummivarefabrik viste lukt og tap av ammoniakk til luft nesten Deretter smøres overflaten med polyure- gummimatter til gris på Agromek. forsvinner (50 til 90 prosent virkning). tan. Montering kan gjøres både i nye og De kan tilby spesialmatter tilpasset Konkret består løsningen av noen con gamle binger. Arbeidet kan du klare selv. kundens behov. tainere og tanker som installeres ved Pris vil da være ca 500 Dkr per m2. Stan- forts.444 grisehuset. Her skjer en forsuring, gylle- separering og ozonbehandling (det siste er helt nytt). Men opplegget er samtidig trolig Agromeks dyreste nyhet. Investe- ring i Smellfighter vil koste nærmere tre millioner kroner i tillegg til årlige drifts- kostnader. Kapasiteten vil da være 13 000 tonn grisemøkk. Smellfighter fikk tre stjerner som nyhet på Agromek.

Nytt ventilasjonsprinsipp4 TPO-stall fra Hans Højer Farmtech er en ny måte å bygge et slaktegrishus på som fikk tre stjerner på Agromek. TPO betyr «total produksjons optimering». Poenget er redusert ventilasjonsbehov, mindre lukt og bedre dyrevelferd. Ventilasjons- anlegget blir en integrert del i slaktegris- huset. Lufta trekkes inn i store kanaler under gulvet. Det betyr en oppvarming av lufta vinterstid. Luftinntak er helst på nordsiden av huset for å få lavest mulig tempertur på sommerstid. Luft glir inn i rommet gjennom en smal åpning mellom binge og vegg. Ut går lufta på vanlig måte gjennom vifte i tak, men ca 30 prosent forsvinner ned gjennom gjødsel kanalen. Poenget med løsningen er at den reduserer behovet for ventilasjon (opptil 35 % reduksjon), krever mindre energi, og det lukter mindre i grisehuset. Dette er for øvrig et grisehus med halvparten fast gulv uten at det gir merarbeid med måking. Fast gulv er uvanlig i Danmark. Løsningen ses dermed på som god dyrevelferd. Pris på TPO slakte grishuset er omtrent som andre slakte grishus.

svin – 1/2008 13 bygg O G i nv e ntar

VengSystem mener investering i deres 35 000 DKr. Tillegget for propellomrører ventilasjonsstyring reduserer strømreg- er 17 000 Dkr. ninga med ca 30 prosent. En investering Højgaards har også hydrauliske betaler seg tilbake i løpet av fire år i form propellrørere til å sette på traktorens av strømsparing og mindre slitasje. frontlaster. I Norge er strømprisen lavere, men på vei opp. Lønnsomheten vil dermed være noe mindre hos oss. VengSystem fikk tre stjerner for sin ventilasjonstyring. Firmaet fikk også stjerner for sitt VengSystem 1000, en løsning for dyre- transporter over lange avstander. Opplegget er en temperaturføler, en mottaker som lagrer data, og en styring som aktiverer ventilasjon, kjølesystem. VengSystem forhandles av AK-maskiner i Norge. Salve mot skuldersår5 Ny fikseringsbås5 Stalosan Pasta fra danske Stormøllen er AP Company fikk to stjerner for sinAP Propellomrører på akselen6 så ny at den ikke hadde kommet på noen Komplett fødebinge der særlig fikse- Højgaards Maskinfabrik viste en hydrau- nyhetsliste. I fjor fikk Stormøllen stjerne ringsgrindene var annerledes utformet. lisk propellomrører koblet rett på gjød- for sin Stalosan Salve med sårhelende Hele båsen er bredere, også i forkant. selpumpa. Idèen er at tømming kan effekt. Det er en slags universalsalve. Den har en fingerform avrundet i ned- gjøres samtidig med at det røres rundt i Stalosan Pasta er ei spesialsalve for gris kant. Det skal gjøre det lettere for purke- gjødsla (eller fôrtanken). Propellen kan til bogsår og halebitt. Salven smøres på ne både å snu seg og å reise seg. innstilles i ulike vinkler for å få best såret daglig inntil problemene har for- Smågrisenes adgang til spenene blir mulig omrøring. Det normale er en om- svunnet. Stalosan Pasta selges i paknin- også bedre. Bingen kan enkelt justeres stillingsventil som skifter fra omrøring til ger på 340 gram eller 2,5 kg. Pris for 340 i bredde i bakkant og dermed tilpasses tømming. Prislappen er imidlertid høy. gram er ca 150 kroner. purkas størrelse. Pris på elektrisk pumpe starter på

Bedre styring – mindre energi Frekvensstyring av ventilasjon betyr lavere energiforbruk, men den er også mer utsatt for slitasje og lynnedslag. Veng- System HiLO styring gjør noe med dette. Om sommeren da ventilasjon stort sett går 100 prosent gjøres dette rimeligst og best ved å kjøre utenom frekvensstyringen og rett på nettet. I perioden vår og høst da behovet er ca 80 prosent ventilasjon, er løsningen vekselvis å skifte fra 60 til 100 prosent ventilasjon. Det både sparer strøm og gir mindre slitasje. Her er VengSystems styringsboks unik. Den kan bestemme om strømmen skal komme rett fra nettet eller fra frekvensstyringen.

14 svin – 1/2008 bygg O G i nv e ntar

Opplæring på internett5 Internettportalen Agrolearn fra AgroPluss Kommuninaksjon lanserer et tilbud for å lære dine utenlandske ansatte (10 ulike øst europeiske språk) dansk eller en- gelsk. En kombinasjon av bilder, lyd og tekst gjør opplæring enklere. Flere enn 1500 landbruksfaglige ord er bygget inn i første programversjon. Programmet fikk tre stjerner, og også prisen som årets svinenyhet på Agromek. I øyeblikket ligger programmet til fri bruk på nettet, men snart vil det koste et par tusen lapper i året. Få fart på rånen5 Ny smågristro6 PheroMate fra Salfarm er en stimule- Polysan 10-35 fra Polysan A/S er ei ny ringsspray til både unge uerfarne råner smågristro som fikk to stjerner på og til de gamle som begynner å gå lei. Agromek. Den er laget for restriktiv fôring Det er naturlig duftstoff som ikke skal ha av smågris. Materialet er Polymerbetong, bivirkning på griser. Innholdet sprayes det vil si en mellomting mellom betong på rånes tryne eller/og på purka. Ei lita og glassfiber. Troa har lav kanthøyde slik flaske har ca 50 doser. Nyheten fikk to Ny purketro5 at grisen har lett adgang til fôret. Bunnen stjerner på Agromek. Salfarm har også et Bioform Multi er ei ny purketro fra ACO av troa har ei gjennomgående renne. tilsvarende produkt til purker PheroBoar. Funki som fikk stjerner på Agromek. Den Det sikrer jevn fordeling av fôret, sam Det brukes som hjelp til å identifisere har ingen skarpe kanter, er mer hygie- tidig som troa er lettere å slikke rein for brunst når du ikke har råne. nisk, og utformingen sikrer at røkteren grisen. Troa kan monteres både over og har overblikk i hele troa fra fôrgangen. på gulvet og måler 1,50 m x 0,34 cm. forts.444 Pris for ei tro er 345 DKR. Polysan viste også ei ny hjørnetro som kan passe til flere dyreslag. Selger gårder i Canada

Nytt på Agromek var i år to firma som formidlet salg av gårder i andre land. Danskene følger nå i hollendernes fot- spor både østover og vestover. Fra Canada viste Manitobafarms bilder og gårder fra Manitoba Canada. – Dette er framtidslandet dit vi tror også danske bønder ønsker seg, sier Sheldon Frosne i Manitobafarms. Han er kjempe- fornøyd med responsen firmaet har fått ved besøke Agromek. – Gårder i Canada er fortsatt rimelige. I tillegg er det muligheter for å vokse seg større, sier Frosne og viser oss et par gårder han har i porte- – Vi er her fordi føljen. En korngård på nesten 3900 dekar danskene følger med maskinhall, kornlager og vånings- etter hollenderne til hus med 5 soverom til drøyt 6 millioner. Canada, sier Eller en svinefarm på 640 dekar og plass Sheldon Frosne i til 250 purker i smågrisproduksjon. Den Manitobafarms. selges med besetning og mobilt vånings- hus for ca 3,5 millioner g

svin – 1/2008 15 bygg og i nv e ntar

Ny fôrautomat5 Automatisk sko-overtrekk5 To ting på en gang5 Tube O-mat VI+ er en ny automat fra Tråkk foten din oppi og vips så er skoen Lundings Multisprøyte fra Lunding Agro Egebjerg. Det viktigste nye er utdose- dekket med et plastovertrekk. Oppfinnel- kan brukes både til å desinfisere binger ringsenheten. Den gjør at grisen enklere sen One2Step fra CellKim ApS var for og til fôring av nyavvent smågris. Sprøyte får tak i fôret. Sannsynligheten for bro- fersk til å være med på noen nyhetslister, finnes i to versjoner med henholdsvis 60 dannelse er mye mindre enn før. Tube-O- men vakte likevel stor oppsikt. Hele greia og 120 liters tank. Det følger med en mat passer både til smågris og slaktegris har plass i en koffert med håndtak. 10 mm lang slange. Men den kan også og fikk ei stjerne på Agromek. Ei stjerne Prisen var 349 DKR, eller 550 inklusiv fås med både ½ tommers og ¾ tommers fikk også Egebjergs nye overdekning i 1000 plastsko. Firmaet har ingen norsk slange på 12,5 meter. Multisprøyta fås smågris/tilvekstavdelingen. Taket er let- forhandler. dessuten med spesielt håndtak til fôring. tere, og det er enklere å holde reint. Prisen starter på 7500 Dkr. forts.444

Krever 14 kr i kjøttpris Det er press på dansk svine Danske kjøttpriser er i øyeblikket lavest av kjøtt kan gi grunnlag for 15 – 20 pro- i Europa. sent prisøkning. produksjon. Økonomien i små- Danske Svineprodusenter har derfor grisproduksjon er den laveste på sendt tre krav/forslag til slakteriet En av seks forsvinner 30 år. Årsaken er rekordhøy Danish Crown. Hovedbudskapet er at EPP, organisasjonen for europeiske svine- prisen på svinekjøtt må opp til 14 kroner. produsenter, hadde møte på Agromek. korn/fôrpris kombinert med lav Det tilsvarer dagens produksjonskost- Den tror at en av seks svineprodusenter i kjøttpris. nad. For å klare dette foreslås at Danish Vest/Nord Europa vil legge inn årene Crown stopper alle oppkjøp av andre innen året er omme. Likevel vil neppe virksomheter (selskapet eier i dag slak- produksjon i Europa og Danmark gå sær- terier, foredling og svineproduksjon i lig ned. Samtidig med lave priser finnes flere land). Dessuten foreslås at organi- både optimisme og store planer om sasjonens representantskap skal legges nybygg. I Europa har bare spanjolene ned. Sparte midler skal brukes til økt lavere kostnader per produsert gris enn kjøttpris. danskene. Aktiviteten i vårt naboland Svaret fra Danish Crown er at høyere bremses derfor mer av miljøkrav enn pris kun vil føre til lavere markedsandel. økonomi. En ting er den interne konkurransen i – De store produsentene blir stadig Europa, men de er også redd for at USA større. Flere planlegger for 1000 purker, – Det er harde tider og Nord Amerika vil ta over eksportmar- sier Henrik Refslund, slaktegrisprodu- for smågris kedene med sin lave dollarkurs og utsikt sent sør på Jylland, og leder for EPP i produsentene, sier til lav rente. Produksjon i USA har økt Danmark. Henrik Refslund fire prosent siste år. For 10 år siden hadde bare hver femte som leder EPP i Nå tror og håper danskene på bedre smågrisprodusent i Danmark mer enn Danmark. tider for svineprodusentene en gang i 200 purker. I løpet av 2008 vil halv løpet av siste halvår. Da vil trolig både parten av besetningene være større enn produksjon og fôr/kornpriser være 200 purker g lavere. Og to prosent mindre produksjon

16 svin – 1/2008 bygg O G i nv e ntar fire på Agromek

INNREDNING OG BIOENERGI: Dyre Saxrud fra Sarpsborg er kornprodusent og satellitt i purkering. - Vi skal bygge ut smågrisavdelingen, og jeg er Massasjepute til purker5 her for å se på innredning. Gråkjær viste også en bogsårnyhet. Men vi skal også se på ulike Under purkas liggeareal er nedstøpt løsninger innen bioenergi, gummislanger som det går luft gjennom. opplyser Saxrud. Gjennom trykkforandringer via en kom- [Fotos: EM] pressor får vi da en pute med massasje- effekt på purkene. Det gir avlastning av skulder og forebygger skuldersår. Gråkjær har ikke priset produktet ennå, men antyder at løsningen kun er FÔR OG INNREDNING: nødvendig i noen av bingene. Joha Nihola fra Seinajoki ved kysten omtrent midt i Finland Rask starthjelp5 er på Agromek for andre gang. Piglet Saver fra Vitfoss er basert på pa- Hjemme har han 90 purker i tentert hollandsk vitenskap som stimule- kombinert produksjon. – Vi rer dannelsen av veksthormonet IGF-1. vurderer å bygge ut, og er her Idèen er å få svake griser raskere i gang. for å se løsninger når det gjel- Produktet gis nettopp til de minste og der fôr og innredning, forkla- svakeste grisungene. Det gis i munnen rer Nihola. rett etter fødsel, og en gang til etter ca 12 timer. Piglet Saver fås i pakningsstørrel- se på 250 ml og koster ca 160 kroner.

Raskere drektighetstest6 Unitron A/S viste WED2000, en ny ultra- FÔR OG BIOENERGI: lydscanner til å teste drektighet. For - Jeg er på Agromek for å se på delen er at den er mindre og noe enklere utstyr og løsninger innen fôr- i bruk. Dessuten er den raskere til å vise ing og innredning. Dessuten et bilde på skjermen slik at du kan se om er bioenergi veldig interes- purka er drektig. Scanning kan skje fra sant akkurat nå. Da kan dette tre uker etter bedekning. WED2000 veier være ei messe verdt å besø- 600 gram, og koster 17 000 danske ke, synes Tore Sætren fra Lø- kroner. Forhandler i Norge er Husdyr ten. Hjemme i Løten har han systemer. Sikker EDB5 konsesjonsbesetning på slak- Store gårder med flere ansatte kan ha en tegris i tillegg til korn og skog. utfordring når det gjelder EDB sikkerhet. Løsningen heter FarmGuard. Nyheten fikk tre stjerner på Agromek. En overvåk- ningsentral gir adgang til alle gårdens computere knyttet til nettet. Bonden selv kan krysse av hvem som har tilgang til FÔR OG GJØDSEL: hva. Når en person slutter er det enkelt å Kenneth Kleinsausser fra Mani- stoppe adgangen. Eller hvis et firma skal toba i Canada er i Danmark gi service kan det få den adgangen de for første gang, og blant de trenger noen timer eller dager. Systemet som har reist aller lengst for å er ikke gratis, og koster 4000 DKR i inn- komme til Agromek. I Canada kjøp pluss ca 8000 i årlig leieavgift. har han 2020 dekar korn og 530 purker. – Jeg er her først og fremst for å se på trans- ponderfôring, fôrstasjoner og innredning til gjeldpurker. I morgen skal vi også ut for å se i noen besetninger med slike løsninger, forklarer Kenneth.

svin – 1/2008 17 av l O G S e m i n Sædforsendelser med Posten: Kan du gjøre noe for å sikre deg litt ekstra? Som svineprodusent kan du Sæden må bestilles senest dagen før Videre følger vi opp sendingene (ek- den skal være framme på gården. Den er spress over natt) ved at vi hver morgen til en viss grad gardere deg mer utsatt for uheldig temperaturpåvirk- går inn og sporer dem, og dermed kan mot problemer når sæden skal ning i løpet av transporten, og, særlig for sette inn nødvendige tiltak tidlig dersom sendes med Posten. de delene av landet hvor flytransport er det er nødvendig. en del av turen. Vi vet at forsinkelser vil Ved å bestille litt tidligere, og forekomme. Bestill tidlig kanskje ta en prat med postbu- For ikke lenge siden ble det oppdaget at Sporer sendingene en sending kunne se ut til å bli forsinket. det, kan du redusere risikoen. Norsvin bruker Posten, og har dermed Uvær hadde medført innstilte fly, og det akseptert at det er Postens rutiner som ble etter hvert klart at denne sendingen Svein Erik Stavne gjelder for sendingene. Vi reduserer ikke ville komme fram før dagen etter. driftsleder semin, Norsvin (bildet) hastigheten på temperaturnedgangen i Kunden ble kontaktet og gjort oppmerk- pakka om vinteren ved å legge i varme- som på forholdet, og det vedkommende For en stor del av svineprodusentene er elementer. Videre gjør vi Posten opp- da sa var som den vidunderligste musikk Posten det eneste alternativet for å få merksom på at dette er pakker med et i ørene; « – Jeg tror nok det skal gå veldig rånesæd tilsendt. Dette byr på en del innhold som ikke bør utsettes for unødig bra. Med den holdbarhetstida vi har på ekstra utfordringer, sammenliknet med kuldepåvirkning, ved at det står skrevet sæden nå, har jeg begynt å bestille der hvor sæden sendes med budbil, på pakkene, og ved at vi sender ut på- sæden én dag tidligere enn før. Dette for buss eller tog på dagen fra depotet. minnelse om dette til Posten hver høst. å sikre meg litt ekstra i tilfelle noe skulle skje.» Denne produsenten har nyttiggjort seg en mulighet som økt holdbarhet på sæden gir, og bestiller sæden én dag tidligere enn før. Vi vet at dette ikke alltid er mulig, for eksempel det som skal sendes på mandag, eller når det kommer ungpurker en ikke har helt styringa på, men ofte er det mulig. Når en produsent bestiller 50, 80 eller 100 doser i ei sending, er det nettopp fordi vedkommende produsent har styring. Det er ikke sjelden at slike doseantall bestilles til lørdag. Kanskje bør du neste gang vurdere om du skal bestille dem til fredag, og dermed legge inn én dag ekstra sikkerhet. Spesielt før helga kan dette være en god forsikring.

Snakk med postbudet Når det gjelder temperaturen så vet vi at Norsvins tiltak med å legge varmeele- menter i sædpakkene virker. Temperatu- ren i sædpakka ville vært lavere ved ankomst uten varmeelement, men også her er det mulig at du som mottaker kan bidra til å sikre bedre resultater. Den siste etappen på posttransporten er kjøringen fra distribusjonssentral til mottaker med landpostbudet. Vi oppfordrer deg til å ta dette direkte opp med ditt postbud. Forklar at dette er viktig, og spør om pakken kanskje kan plasseres et annet sted i bilen. Det kan være umulig, men kanskje oppnår du en forbedring. Vi vet at denne siste etappen for sædpakka kan være lang. Hvis du i tillegg avtaler direkte med postbudet hvor pakken skal settes dersom det ikke er noen hjemme til å ta i mot, ja da har du gjort ditt.

18 svin – 1/2008 n æ rings pol i t i kk

«Økte råvarepriser krever fjerning av alle målpriser» Dette er en av konklusjonene i legger seg på et høyere nivå enn i perio- matvarer og en reduksjon i støtten til den 2000 – 2005, så kan dette bety økt norsk jordbruk vil trolig likevel være en NILF-rapport som har sett handlingsrom til å utforme nasjonal positiv.» på konsekvenser av en ny landbrukspolitikk. Siden de pågående – «En videreføring av viktige trender i WTO-avtale for norsk landbruk WTO-forhandlingene dreier seg om å dagens jordbrukspolitikk krever aktiv liberalisere matvarehandelen i verden tilpasning i forhold til dagens WTO- i lys av økte internasjonale ytterligere, så betyr dette at den negative avtale. I referansebanene består matvarepriser. Fjerning av effekten av tollreduksjoner til en viss denne tilpasningen i å fjerne mål grad motvirkes av at importprisene øker. prisen for egg og svinekjøtt i tillegg til målpriser for egg og svinekjøtt den allerede vedtatte fjerningen av trekkes fram. Svin siterer her noen av konklusjonene i målprisen for fjørfe.» NILF-rapporten til finansdepartementet; – «Falconers siste forslag til ny WTO- – «Økte verdensmarkedspriser alene avtale fra juli 2007 ser ikke ut til å ha Rapporten, som er skrevet av Klaus kan bety at den totale støtten til norsk større effekter på aktivitetsnivået i Klaus Mittenzwei, NILF. Mittenzwei i NILF, er lagd på oppdrag fra jordbruk kan reduseres uten at dette norsk jordbruk enn hva vi ellers ville finansdepartementet. Rapporten tar vil gå ut over bøndenes inntekter.» kunne forvente ved en videreføring av altså utgangspunkt i forslaget som ble – «Med en ny WTO-avtale på plass vil viktige trender i dagens jordbruk og presentert av Stuart Falconer, formannen det være et ytterligere innsparings jordbrukspolitikk.» i WTOs jordbrukskomite, i slutten av juli potensiale.» – «Resonnementet forutsetter en fjer- 2007, og den er supplert med norske – «Økte verdensmarkedspriser kan gi ning av alle målpriser. Dette vil trolig forutsetninger. høyere matvarepriser innenlands.» være nødvendig for å kunne utnytte Den tar altså utgangspunkt i dette; – «Den samlete samfunnsøkonomiske det økte handlingsrommet i form av hvis de internasjonale matvareprisene effekten av høyere konsumutgifter for høyere produsentpriser.»

Svenske grisebønder taper penger Til og med de flinkeste produ- Ingemar Svantesson i LRF Konsult sier uproblematisk å la husene stå tomme. sentene taper nå penger. Svensk at om ikke situasjonen endrer seg så står LRF sier at kjøttprisen må opp på 16 – 17 hele produksjonen i fare for å forsvinne. kroner (SEK) kiloen, altså nærmere fem svineproduksjon er inne i sin Han har regnet på økonomien hos en kroner opp i forhold til i dag. verste krise noensinne, slår gjennomsnittlig produsent, og regne- stykkene viser at han taper 100 svenske På vei opp ute Lantbrukets Affärstidning fast kroner per slaktegris (DB 1), som tar ut- Men svenskene er ikke alene. Også på første side. gangspunkt i inntekter minus alle direkte hos andre svineprodusentkolleger i EU kostnader som eksempelvis fôr. I tillegg krympet marginene i fjor, særlig i fjor skal som kjent arbeidskostnader og høst. Men mot slutten av fjoråret skjedde Hovedårsaken til krisen er den kraftige bygningskostnader dekkes inn. det noe positivt. EUs forvaltningskomite økningen i fôrpriser, særlig på soya og for svinekjøtt forklarer dette med tiltak raps. Men også kornprisene har begynt Også de flinkeste som EU sjøl satte i verk for å dempe ut- å stige etter en viss nedgang i høst. Til og med de aller flinkeste slaktegris- budet av svinekjøtt. I en periode var det produsentene taper 60 – 70 kroner grisen. sågar støtte til privat lagring av kjøtt. Stort utbud Den svake lønnsomheten i slaktegris Frosset kjøtt må imidlertid ut på marke- Prikken over i’en er at oppgjørsprisene produksjonen har kommet først de siste det igjen, og det knytter seg derfor på svinekjøtt er presset ned på grunn av månedene, mens smågrisprodusentene spenning til hva som skjer med pris stort utbud i markedet. Det importeres slet gjennom hele fjoråret. nivået på forsommeren. veldig mye svinekjøtt til Sverige fra andre Det er ikke brukbart å produsere med land. tap. På den andre siden er det heller ikke

svin – 1/2008 19 ut d anning O G komp e tans e Svinaktig gode studenter Det er ikke noe å si på viljen Høgskolen i Nord-Trøndelag utdanner Avl og økonomi årlig 20 – 30 kandidater i husdyrfag, og – Emnet dekker det aller meste en til innsats og læring om svine ett av de store, viktige emnene i kommer borti når en driver med gris: avl, produksjon hos husdyrfag bachelorgradsstudiet er svineproduksjon fôring, reproduksjon, driftsanalyse og studentene ved Høgskolen i og driftsøkonomi. Årets 19 sisteårs økonomi. Det er spesielt nyttig at alt studenter utmerker seg med eksepsjo- relateres til økonomi, og at en lærer seg Nord-Trøndelag (HINT). Årets nelt gode resultater i akkurat dette faget. å se hva som er lønnsom drift og kan kull har imponert faglærerne. Det lover godt for rekruttering av dyktige gjøre riktige valg ut fra det, sier svineprodusenter, rådgivere og salgs- studenten. konsulenter i næringa. De fire studentene er godt fornøyd Anne Sigrid Haugset, med det faglige innholdet i husdyr informasjonsleder i høgskolen i nord-trøndelag Krevende og dyktige studiet, og er opptatt av at de får nær – Dette kullet har vært spesielt interessert kontakt med næringa både gjennom Husdyrfagstudentene har levert flotte i svineproduksjonsemnet. Studentene har gårdsbesøk, driftsanalyser utført for eksamensresultater, og firkløveret vi vært krevende. De har spurt mye, og de har gårdbrukere i området og praktiske opp- snakket med kan alle skilte med topp også levert uvanlig gode resultater på gaver. Gunnar Salberg Løe har valgt å karakterer i emnet «Svineproduksjon og eksamen. Jeg er stolt av å kunne sende fordype seg i svineproduksjon også i driftsøkonomi»! dem ut i arbeidslivet når de fullfører studiet den selvvalgte bachelorgradsoppgaven – Akkurat dette faget var spesielt til våren, sier faglærer Aud Sakshaug. studentene skal skrive. spennende, fordi det på en måte binder Linda H. Mikkelsen, Tone Aune, Espen sammen alt vi har lært i de to tidligere Alstad og Gunnar Salberg Løe slo alle til Veier slaktegris studieårene våre, sier student Linda H. med toppkarakterer i svineproduksjon. – Jeg ser på variasjoner i tilvekst hos Mikkelsen. smågris, og har systematisk veid 32 gri- Spennende med gris ser hver uke fra de kom til fjøset og fram – Akkurat dette faget var spesielt spen- til slakt. Nå skal jeg analysere og be nende, fordi det på en måte binder arbeide dataene, og en av tingene jeg sammen alt vi har lært i de to tidligere søker svar på er om griser som er små studieårene våre. Fag som cellebiologi, ved innsettet tar igjen det tapte eller om husdyrernæring og økonomi falt plutse- de henger mer og mer etter i veksten, lig på plass, nesten som bitene i et pus- sier Gunnar. lespill, og det var utrolig inspirerende å Studentene leverer sine bachelor- se helheten i husdyrproduksjonen, for- gradsoppgaver i mai, og det markerer teller Linda H. Mikkelsen fra Misvær. slutten på tre års studier ved Høgskolen KREVENDE: Student De fleste av studentene på husdyrfag i Nord-Trøndelag. Etter endt utdanning ene har vært kreven- bachelorgrad har en eller annen erfaring ser Tone Aune fra Grong for seg å arbeide de, men de har også med husdyr i bagasjen når de starter på som rådgiver i landbruket, for eksempel levert uvanlig gode studiet. Noen har gått på landbruks i Gilde, Felleskjøpet eller Tine. resultater, skriver skole, og en del har vokst opp på gård og artikkelforfatter Anne tar utdanningen for å kunne drive heim- Vil bli rådgiver Sigrid Haugset. gården profesjonelt i framtida. En av – Det er rådgivere vi blir utdannet som, dem er Gunnar Salberg Løe fra Røra i og jeg kan godt tenke meg en slik stil- Inderøy kommune. ling. Jeg har arbeidet som avløser før jeg

20 svin – 1/2008 av l O G S e m i n

FORNØYDE STUDENTER: De er fornøyd med både studiet og eksamensresultatene, de fire husdyrfagstudentene fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Espen Alstad, Verdal (f.v.), Gunnar Salberg Løe, Røra, Tone Aune, Grong og Linda H. Mikkelsen fra Misvær fikk alle toppkarakterer i emnet «Svineproduksjon og driftsøkonomi». startet studiene, og synes det var en fordel å ha litt praktisk husdyrerfaring først, sier hun. Espen Alstad fra Verdal tror at også tegning og salg av innredning til ulike Nytt studietilbud i landbruksteknikk typer fjøs kan være en aktuell yrkesveg Fra høsten 2008 vil Høgskulen for landbruk og bygdenæringar (HLB) tilby etter husdyrfaglige studier. kurs i landbruksteknikk i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, med ut – Vi har også fag som innendørsme- gangspunkt i Blæstadmiljøet. Kurset skal være toårig og samlingsbasert, med kanisering og bygningsplanlegging, i til- mulighet for å velge spesialisering enten i maskiner eller bygningsfag andre legg til emner som handler om dyrevel- året. Samlingene blir både på Østlandet og Vestlandet, avhengig av hvor ferd, biologi og økonomi. Det er et bredt studentene kommer i fra. sammensatt studium, sier Alstad.

Rekordsalg av kraftfôr Det ble omsatt 3,9 prosent mer Landbruks- og matminister Terje Riis- Johansen gleder seg over dette, og kraftfôr i Norge i 2007 enn året minner om at det i år kan bli en økning før. Det er ny omsetningsrekord av produksjonen av fjørfekjøtt på om lag av kraftfôr her til lands. 8000 tonn, og nesten like mye for gris. Det vil bety økt kraftfôretterspørsel i stør- relsesorden 60 000 tonn, eller et korn Til sammen ble det altså solgt 1,77 milli- areal på omtrent 150 000 dekar. oner tonn kraftfôr i fjor. Salget økte mest til fjørfe (åtte prosent), men alle dyreslag OPP TRE PROSENT: Salget av kraftfôr økte, viser statistikken fra Statens land- økte med åtte prosent til fjørfe, og tre bruksforvaltning. Økningen var om lag prosent til gris. [Foto: TM] tre prosent for både gris og storfe.

svin – 1/2008 21 SÆDEN SKAL FRAM: Dyrebare dråper er ikke verdt noe før de er trygt på plass i grisehuset der de skal brukes. Svein Erik Stavne har brukt halve livet sitt på å bidra i så måte. [Foto: TM]

50 år – like gammel som Norsvin Halve livet i Norsvin

Svein Erik Stavne har en kjent Svein Erik vet som regel ei råd, lørdag Et lite hjertesukk har jeg likevel; fortsatt som tirsdag. For han er en jordnær og er det mange som ikke setter seg inn i stemme for mange av Norsvins handlekraftig mann. På personalsemi- beskjeder vi gir om bestillingsfrister ved kunder. Det er ikke få svine narspråket ville han antakelig blitt karak- høytider, endringer i bestillingsrutiner produsenter han har snakket terisert som løsningsorientert. og liknende. Jeg tror vi hadde 17 tele Men trønderen og Rosenborg-tilhengeren foner på nyttårsaften da det var stengt. med i telefonen de siste 25 åra. følger bakken. Ingen høye baller ut i Men vi svarer og forklarer selvfølgelig ingenmannsland der, nei. alle som spør. Tore Mælumsæter I august i fjor var det 25 år siden – Hva er den store skrekken? daværende direktør Torbjørn Almlid tauet – Det er nok produksjonsstans som inn Stavne som praktisk assistent til følge av sjukdom eller brann. Det har vi – Nei, det har nok blitt noen, medgir lab’en på Stensby, som det het den gan- heldigvis sluppet. Det har faktisk ikke Stavne. Som driftsleder for produksjon gen, for å jobbe med utvikling av frossen gått en dag uten produksjon i Norsvin, og distribusjon av sæd fra Norsvinsente- sæd på gris. Etter hvert fikk han ansvaret og det er egentlig ganske godt gjort når ret har han mang en gang vært anker- for produksjon og distribusjon av sæd, en tenker på alt det utstyret vi er avhen- mannen hvis forsendelsene blir forsin- og det har han hatt siden. gig av. En stabil og god arbeidsstokk er ket, eller ikke kommer tidsnok fram av Besetningen i rånefjøset og på lab’en også avgjørende, og det har vi heldigvis, andre grunner. Da er gode råd dyre, men har vært stabil de ti siste åra. I dag er de sier Stavne. til sammen 12 stykker i fjøset, laboratori- Mandag er den desiderte arbeidstop- et og distribusjonen. pen. Omtrent 40 prosent av ukeproduk- sjonen skjer nettopp da. Over 400 000 doser Små glimt fra 1990 – Hvor mange doser ble det solgt i fjor, Måtte blande sjøl og hvor mange produkter har det blitt et- Det har skjedd store endringer i de 25 – In-Gris den nye effektivitetskontrollen på gris som ved ter hvert? åra Svein Erik Stavne har jobbet i Norsk årsskiftet skal avløse dagens Purkekontroll. Vi har store – Vi solgte 411 000 sæddoser i fjor, Svineavlslag og Norsvin. I starten og forhåpninger om at svineprodusenter og rådgivere vil og da hadde vi ni forskjellige salgspro- fram mot 90-tallet var det sæd på tablett- bli fornøyd med kvaliteten på EDB-verktøyet In-Gris, dukter. Produkttilbudet har utviklet seg glass. Med forsendelsen fulgte det ei sier Thor Blichfeldt, utviklingssjef i Norsvin. ganske fort. I 2003 hadde vi for eksem- flaske med fortynningsvæske, og motta- – Vi fikk problemer med å få purkene i brunst, men så pel ikke mer enn fem. keren måtte blande sjøl. Så kom opphel- kjøpte vi brunstkassetten som var avertert i Svineavls- – Får du telefon fra mange grinete lingsmaskina, og da ble det sæddoser i nytt og spela han i grisehuset. Det første som skjedde svineprodusenter som ikke har fått det tube, ferdig blandet. var at purkene bykste på veggene. Vi veit ikkje om det de har bestilt? Alle i Norge kan derfor få sæden da- var rånelydane eller fagpraten til Eivind Dragset som – Egentlig ikke. Men når folk først gen etter at den er produsert. Den nye gjorde utslaget, seier Oddvar Opstvedt i Ølen. ringer til meg, så har de som regel en sæden med fem dagers holdbarhet øker – Nå kommer Svineskolen. Et helt nytt tilbud fra Norsvin grunn. Da er det et problem som må naturligvis fleksibiliteten, og den har til dyktige svineprodusenter som krever faglig utvikling løses, for eksempel forsinkete forsendel- halvert svinnet. Men utviklingen stopper starter opp den 6. juni. Vi håper at Svineskolen skal bli ser. Men jeg synes vi har opplevd en klar nok ikke der. Det har lenge vært jobbet et årvisst tiltak, sier organisasjonsavdelinga i Norsvin. forbedring også på dette punktet. med nye teknikker.

22 svin – 10/2007 Tre om Gris Norsvin er 50 år i år, og Svin spør denne gangen tre F r e m fra gl e ms e l e n «ikke-svineprodusenter» om hvilket forhold de har til - et tilbakeblikk grisen som dyr og svineprodusenten som bonde. Håkon Grotli Vi vil i jubileumsåret gi dere noen små glimt av hva som seniorrådgiver i landbruks- og matdeparte- rørte seg i ulike perioder ute i grise-Norge. Vi håper leserne mentet. Hva er ditt forhold til grisen? vil sette pris på de små historiske øyeblikkene, og kanskje har – Jeg er vant med gris gjennom oppvekst dere en ønskereprise som dere gjerne skulle ha sett igjen i på en landbruksskole, og jeg synes gri- Svin. Kontakt i så fall redaksjonen, så skal vi se hva vi får til. sen er et trivelig dyr. Svineribbe er en av mine favoritter. Wenche Helseth Hvordan ser du på svinebonden? Informasjonssjef, Norsvin – Han er en dyktig og effektiv produsent. Hun og han er også flinke til å følge markedsignaler. Svinebonden er den typen bonde som stadig er på hugget for å bli enda Svineavlsnytt nr. 6 – 1990: dyktigere. Når var du sist i et grisehus? Svineprodusenter med tro – Det er en stund siden, men jeg besøkte en purkering for noen år siden. på gris i Søgne Live Høystad Svineavlsnytt er på besøk hos Jon Leif og Anne-Gunn Eikaas i Søgne, tidligere Norsvinleder, nå kubonde på Sør- Vest-Agder, som nettopp har kjøpt seg gård og startet med gris. De har tro på landet. svineproduksjonen sjøl om lønnsomheten er langt nede for tiden, og produ- Hva er dine barndomsminner om grisen? sentmiljøet for gris er dårlig i dette området. – Vi hadde gris på gården hjemme i Gud- Besetningen er på 25 årspurker og de fôrer fram ca 380 griser i året. De er brandsdalen. Det var veldig spennende godkjent som formeringsbesetning, den eneste i Vest-Agder. når det kom grisunger. Spesielt husker jeg Foruten interessante ting rundt den daglige produksjonen er Jon Leif opptatt en gang fra barneskolen. Vi hadde avlsbe- av at ungene skal lære å bruke kjøtt, kan vi lese i Svineavlsnytt nr. 6/90. For alle setning og skulle prøve ut krysning med du- oss som kjenner Jon Leif i dag, kan vi vel konstatere at iveren og engasjementet roc. Resultatet var en uimotståelig smågris med rundt å lære omverden om svineproduksjon og svinekjøtt er like sterkt for lange svarte øynevipper. Seinere krysset vi også med Pie- Eikaas i dag som den gangen. Han sier blant annet at: – Vi må lære ungene å train og fikk en svært spretten, livlig og kvikk gris. Så gris bruke kjøtt ellers kommer det ikke kjøtt på bordet. Jeg mener derfor at vi burde kan være så mangt. bruke noe av de pengene som i dag går til reklame for kjøtt i aviser og tidsskrif- Hvordan ser du på svinebonden i dag? ter, å gi billig kjøtt til skolekjøkken. Dette var i 1990 og i 2000 sendte han kona – Svinebonden er veldig offensiv. Hun og han lar seg heller på wok-kurs i Norsvin-regi – nettopp for å lære om hvordan vi skulle reise rundt ikke lett knekke av en nedtur, og veldig mange svineprodu- på skolekjøkkener og inspirere ungdommene til å spise svinekjøtt. Forut for sin senter tør å ta risiko. De skiller seg litt fra andre bønder her. tid, alltid på hugget og derfor På bettet-prisen vinner i 2007, den alltid blide Når var du sist i et grisehus? sørlending; Jon-Leif Eikaas. – Vi har ikke gris lenger, men i høst var jeg i et grisehus på en landbrukskole.

Per Roskifte kornserndirektør i Norgesgruppen, styre leder i KSL Matmerk. Hva er ditt forhold til grisen? – Jeg er vokst opp på Sokna i en tid da mange hadde noen griser de skulle slakte til jul. Det har jeg gode minner fra. Jeg spiser ribbe både lille julaften og julaften. Det er et av årets høydepunkter. Ellers er svi- nekjøtt en god, anerkjent og etterspurt vare å ha i matdisken for Norgesgruppen. Hvordan ser du på svinebonden? – Svinebøndene virker målrettet, effektive og profesjonelle. De følger godt med på hva som er viktig for dem som for eksempel avl og rammebetingelser for næringa. Når var du sist i et grisehus? – Jeg har en landbrukseiendom i Aremark, Østfold, hvor naboen har gris. Jeg var i grisehuset hans for et par år siden. inter nasjonalt

Tøffe tak for svineprodusentene i USA: Går inn i sitt verste år på lenge Høye fôrpriser, lave kjøttpriser og overproduksjon av kjøtt skaper svært dårlig stemning i amerikansk svineproduksjon for tida. «Worst year ever», er uttrykk som en universitets økonom bruker om 2008.

Tore Mælumsæter Iowa

Rekordhøye fôrpriser på mais og soya er den faktoren som får det til å bikke over for mange rent økonomisk. Problemet er at de stigende fôrprisene har kommet fort og uventet, og at dette kommer på TYPISK: Denne svinefarmen ved Cresco i Iowa har 2 500 purker, og er typisk for svine- toppen av overproduksjon og lave priser. farmene som er med i Paris Foods. [foto: tm] Økonom Chris Hurst ved Purdue Univer- sity skriver på nettet at 2008 dessverre fjerde kvartal i fjor varslet USDA en pro- rikanske svineprodusenter som en mare kommer til å erstatte 1998 som det ver- duksjonsøkning på 4,5 prosent, mens i flere år, med sterkt fallende produk- ste økonomiske året for svineprodusen- den faktiske slakteøkningen ble nærme- sjonseffektivitet som resultat. Kombinert tene i moderne amerikansk historie. re ni prosent. Kilder Svin har snakket med en liten økning i antall avlspurker Det slaktes for tida mange flere griser med antyder at én mulig forklaring på kan dette kanskje forklare noe av det i USA enn hva det amerikanske land den «uforklarlige» produksjonsøkningen uforklarlige. bruksdepartementet (USDA) har antydet kan være at det kom en ny vaksine i fjor. Det antydes nå at svinekjøttprisen i år i sine prognoser, og dette overrasker Den har vist seg å være svært effektiv, og blir den laveste på fem år. Vi snakker da mange. «There are to many unexplained da vil naturligvis antall grisunger per kull om priser som ligger i underkant av åtte hogs», skriver Hurst. I begynnelsen av kunne øke. PMWS og PRRS har ridd ame- kroner kiloen. Fôreffektivitet blir viktig

Rekordhøye priser på mais og som har imponert sammenliknet med de amerikanske grisene som slaktes i Austin. soya gjør at stadig flere ameri- Slaktegrisene som leveres nå har en kanske svineprodusenter blir levendevekt på 127 kilo, og 89 prosent opptatt av dyras fôreffektivitet. av alle Paris Foods’ leverte slaktegriser havner i såkalt rød boks, hvilket betyr at Dette kan forsterke den salgs de får 103 prosent av basisprisen. Høy argumentasjonen som Norsvin kjøttprosent og lite ryggspekk drar i positiv retning. Det samme gjør god tilvekst USA allerede bruker for å selge og lav dødelighet, selv om de ikke legger norsk genetikk. skjul på at det også finnes forbedrings- områder for grisene, eksempelvis når det Paris Foods var en av de første svineprodu- gjelder benkvalitet. sentene som testet og tok i bruk norsk gri- – Vi bruker disse erfaringene. Produk segenetikk. Paris Foods eies og drives av sjonsmiljøet i USA er mye tøffere enn en gruppe på åtte svineprodusenter i gren- hjemme i Norge, og dette prøver vi å setraktene mellom Minnesota og Iowa. bruke aktivt fi utviklingsarbeidet for å ut- EIERNE: Her er seks av de åtte svine Svin møtte seks av dem på en kundetilstel- vikle ei mer robust purke, sier markeds- produsentene som står bak produk- ning som Norsvin USA arrangerte i novem- sjef Bjarne Holm i Norsvin USA. sjonsselskapet Paris Foods. Fra venstre ber. De startet å kjøpe Norsvinsæd for fire Men problemene er åpenbart ikke Joel Meirick, Bart Wilson, Steve år siden, og erfaringene så langt er at gri- større enn at Paris Foods fortsatt kjøper Sovereign, Gary Sovereign, Mark Meirick sene vokser fort og har bra kjøttprosent. LD-sæd fra Norsvin. Og det er vel egentlig og Dave Sovereign. [foto: tm] Testdyra ble slaktet ved Hormels slakteri i det beste svaret på om de er fornøyd Austin, og LD-fedrene har levert slaktedyr med resultatene eller ikke.

24 svin – 1/2008 av l O G S e m i n

STORT: I dette husdyrrommet alene er det nesten 1000 purker. En typisk svinefarm med 2500 purker

Ved Cresco i Iowa ligger en av svinefarmene i Paris Foods. Med sine 2500 purker er den forholdsvis typisk og represen- tativ for de åtte eierne av produsentselskapet.

En slik svinefarm er en ganske stor bedrift. Da Svin besøkte den i november, var det 10 stykker, veterinæren inkludert, som kom fram fra kriker og kroker når lunsjen skulle fortæres. Lunsjen avvikles i et enkelt hvile- rom i et av grisehusene, og den tar ikke sje- nerende lang tid. Ved denne farmen bruker de for tida Norsvin landrase og yorkshire i en lukka besetning med rotasjonskrysning med de to rasene. LD er farrasen. Her viser vi noen bilder fra besetningen. forts. neste side444

FØDEBINGE: En typisk STANDARD: Halekupering og fødebinge med full trange binger er standard. fiksering og spaltegulv.

svin – 1/2008 25 inter nasjonalt

GODT HUMØR: Lunsjpause i grisehuset, og stemningen er på topp. Ved tverrenden av bordet sitter driftsleder Larry K. Miller og kona. Ellers ser vi blant andre fra venstre Alfredo Garcia, Juan J. Mendoza, Kay Garcia, Bob Stika, Brad Kesner og Lacy Hughes.

POSER: Poser i stedet for tuber brukes ved inseminering.

FAGDISKUSJON: Darwin Tilstra (f.v.) fra Norsvin USA, veterinær Ross Kiehne og driftsleder I GANG: Klokka 04.30 er arbeidsdagen i gang. Her er det Larry K. Miller i faglig Bob Stika som tar med seg rånekonsulenten på en luftetur diskusjon. før insemineringen starter. [fotos: tm]

Bioteknologisk Bedre våtfôrstyring femdobling i Hamar – Trist, mener KLF må til – Om fem år er det fem ganger så mange Landbruks- og matdepartementet har Økte fôrpriser øker interessen for å som arbeider med bioteknologiproduk- som kjent satt til side budsjettvedtakene redusere fôrforbruket, også i Danmark. ter i Hamar. Og næringen vil ha tresifret i Omsetningsrådet som regulerer penge- Restriktiv våtfôring kan være en måte å millionomsetning, tror Jørn Ulheim. Han strømmen til opplysningskontorene for oppnå det på. En brukerundersøkelse i er forretningsutvikler for Bioinn og daglig kjøtt og egg. Departementet har kuttet nabolandet har likevel vist at mange leder for Cryogenetics som fryser fiske- budsjettene for inneværende år. våtfôrbrukere har et høyt fôrforbruk. melke. - Omgjøringen av rådets budsjett Vårt danske søsterblad Svin peker på at Fra i høst ble det et masterstudium i vedtak er en misforstått symbolpolitikk, styringen og vedlikeholdet av mange bioteknologi ved Høgskolen i Hedmark i og den er gjort på feil grunnlag. våtfôringsanlegg ofte er mangelfull. tillegg til bachelorutdanningen. Spare- Det er trist at departementet ikke er mer Feiltasting i computeren, for dårlig sty- banken Hedmark har vært med på å fi- opptatt av å gjøre det mulig for norske ring av fôrkurven, og for dårlig hygiene i nansiere deler av professorstillingene. bønder å produsere mer, mener våtfôrtanken kan være tre aktuelle for Medlemmer i Bioinn-klyngen er Aqua- adm. direktør Dag Henning Reksnes i klaringer. gen, Bioforsk, Biobank, Biohuset, Bovibank, Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund Det er flere styringsmuligheter i et Cryogenetics, Geninova, Geno, Graminor, (KLF). våtfôringsanlegg enn et tørrfôrings Høgskolen i Hedmark, Innovasjon Norge, anlegg. Men det kreves også av brukeren Kunnskapsparken Hedmark, Norsk Heste- at tar seg den tid som er nødvendig for å senter, Norsk Kjøttfeavlslag, NSG Semin, greie å styre fôringsanlegget effektivt. Norsvin, Nortura, Os Husdyrmerke fabrikk, Skogfrøverket og Team Semin.

26 svin – 1/2008 d iverse

FORNØYD: Annie Keim er fornøyd med både kvaliteten og mengden på høstens maisavlinger. Her tresker hun mais i november med under 15 prosent vanninnhold. Det betyr direkte silolagring og sparte tørkekostnader. [foto: tm] Minnesotamais blir biobensin

Det er lange tradisjoner for maisdyrking i Minnesota. Annie Keim er en av mange som tar godt vare på disse tradisjo- nene, der hun durer rundt på de enorme jordviddene med den store maistreskeren sin.

Tore Mælumsæter minnesota

– Jeg ble satt på maistreskeren av pappa allerede når jeg var i 14-årsalderen, forteller hun, der vi durer rundt i den svære «combined harvester’n» fra John Deere. Vi er i Spring Valley, sør i Minnesota. Og det var nettopp i denne delstaten at den første etanolfabrikken i USA ble bygd. Utviklingen startet allerede i 1983 hos bondefamilien Broin på garden deres ved Kenyon, Minnesota. Men det var først fem år etterpå at teknologien som ble utviklet på garden resulterte i en ny, ETANOL I TANKENE: Bilen forlater fabrikken med hovedproduktet etanol. I flere år har selvstendig og moderne etanolfabrikk. 10 prosent av bensinforbruket i Minnesota vært etanol. [foto: tm]

svin – 1/2008 27 d iverse

TRE PRODUKTER: Fabrikken produserer etanol, CO2 og organisk restavfall fra mais, DDGS. Alle produktene er lette å selge til en god penge. [foto: tm]

både hovedprodukt og biprodukter selges til gode priser. Anlegget må også betale godt til maisbøndene for å få tak i mais av høy kvalitet. De konkurrerer prismessig med fôrmøllene. Eierne er svært fornøyd med investeringen sin. Denne fabrikken i Preston har vært i gang i ni år. Den er med i en stor etanol- fabrikkkjede som heter Poet, som byg- GÅR BRA: Daglig leder Chris Hanson og eierne av denne etanolfabrikken i Presten, ger flere nye slike anlegg i året. Poet er mange av dem lokale maisbønder, er svært godt fornøyd med avkastningen av pro- nå en av verdens største etanolprodu- duksjonen de ni årene fabrikken har vært i drift. [foto: tm] senter. Hammermøller knuser maisen, som I dag, 20 år senere, er hele 10 prosent nale politikere som så behovet for å blandes med vann. Massen fermenteres av bensinen som forbrukes i delstaten redusere USAs avhengighet av olje fra og gjæres, og sluttproduktene blir eta- Minenstoa bioetanol basert på mais. Og midt-Østen. nol, CO2 og DDGS. Etanolen kjøres ut i det var ikke minst bønder og maisprodu- Anlegget i Preston kan være et godt store tankbiler til bensinselskapene. senter som dro på for å få i gang denne eksempel på det. Daglig leder Chris Han- CO2 er et salgsprodukt som brukes i produksjonen, med god støtte av nasjo- son forteller til Svin at to tredjedeler av næringsmiddelindustrien, mens DDGS fabrikkens eiere er 3 – 400 lokale mais- er de organiske restproduktene som blir produsenter og bønder. Og det har vist igjen av maisen. Det er blant annet pro- seg å være god butikk. Etanolproduksjo- teinrikt, og selges til for eksempel fôrin- nen er effektiv, krever lite bemanning, og dustrien. Fakta/Bioetanol @ Den kommersielle produksjonen av maisbasert etanol til innblanding i bildrivstoff i USA startet i Minnesota for 20 år siden. Du har visjonen – vi bygger den! @ I dag utgjør bioetanol 10 prosent av drivstofforbruket til biler i denne delstaten. @ Produksjonen vokser raskt, og det bygges stadig nye fabrikker i mange delstater. @ Maisprodusentene mener at det er forskningsmessig belegg for å si at netto energibalanse er positiv. I motsetning til vanlig bensin, så gir etanolproduk- Nye driftsbygninger oppført 2007 – Gråkjær sjon basert på mais mer netto energi enn det som kreves for å produsere den. Vi tilbyr: @ Mais til etanol må være av god kvalitet. Etanol - Nøkkelferdig bygg fabrikkene konkurrerer derfor med fôrmøllene om å få kjøpe råstoffet. - Bygg til avtalt tid og fast pris @ Maisbasert etanolproduksjon gir etanol, CO2 og et organisk reststoff med mye protein (DDGS). - Bygg med mulighet for egen innsats @ Etanol selges til bensinselskapene. CO2 selges til næringsmidelindustri, for eksempel bryggerier, - Mer enn 30 års erfaring og DDGS til fôrfabrikker. Kontakt salgschef Claus Rom på +45 2210 8200 @ Det jobbes aktivt for å utvide råstoffgrunnlaget til produksjonen. Neste generasjons fabrikker takler trolig etanolproduksjon basert på celluloseholdige AS råvarer og søppel. Tlf. +45 9898 8686 - www.graakjaer.no Skandinavien

28 svin – 1/2008 D@I6C av l O G S e m i n 6a[V ;did/ Cdghk^c$ Hi³aYVa;did\gV[^h`

", /ÊÛÊÊ}ÊÛÊ

-F}ÀÃvÀÃÀÌiÌÊLiÀi}iÌÊvÀÊ ©}ÊÌÛiÃÌÊvÀ>Ê v©`ÃiÊÌÊÃ>}ÉyÞÌÌ}°Ê

", /ÊÛÊ\ UÊ>ÃiÊvÀÊÌ«>ÃÃiÌÊÃF}ÀÃÊvÀ>Êv©`ÃiÊÌÊ£È£nÊ}ÊiÛi`iÛiÌ UÊ>ÊLÀÕiÃÊÃÊi iÌÃvÀÊvÀ>Êv©`ÃiÊÌÊÃ>}ÉyÞÌÌ} UÊ i`ÀiÊÃ>i} iÌÊ}ÀÊ ©}ÌÊvÀ««Ì>Ê Ê

", /ÊÛÊ\ UÊ>ÃiÊvÀÊÌ«>ÃÃiÌÊÃF}ÀÃÊvÀ>ÊÎÊÕiÀÊÊ Ê iÌÌiÀÊ>ÛÛi}ÊÌÊÃ>}ÉyÞÌÌ} UÊ,i`ÕÃiÀiÀÊv>ÀiÊvÀÊ©`iÃÕi UÊ>ÊLiÞÌÌiÃÊÃÊi iÌÃvÀÊvÀ>Êv©`ÃiÊÌÊÃ>}ÉyÞÌÌ}

ÀÊiÀÊvÀ>ÃÊÌ>ÌÊ`ÌÌÊiiÃ©«ÊiiÀÊÃiÊÜÜÜ°v°

svin – 1/2008 29

PRODUKTANN?KVIKK?INDD inter nasjonalt

VIL HA DET RENT: Ludmila Petrovna har ansvar for en av hallene med griser. – Vi er nøye med hygienen, det skal være rent og fint i bingene, sier hun.

Putin vil løfte nasjonal svineproduksjon Russiske svineprodusenter satser offensivt

Russiske svineprodusenters Ingermanland og bandt sammen Finland – Nå har vi tro på framtiden, sier Sergej med Estland i det gamle svenske riket. Jaschenko. I sovjetårene lå det kollektiv- store mål i dag er å komme på I dag heter området Leningrads län, og jordbruk her med omfattende svinepro- samme nivå som ble oppnådd i var under sovjettiden et område med duksjon. På det meste var det 210 000 sovjetperioden. Sovjetunionens mange kollektivjordbruk. griser på gården, og det ble levert grise- kjøtt til hele St. Petersburgområdet. fall betydde at landets egen Ligger nede svineproduksjon ble utkonkur- Mange av gårdene ligger brakk og nede i Stor kjøttimport dag, og byene har mistet store deler av – Med Sovjetunionens fall ble det russis- rert av import. sin befolkning. Byen Gutjina i Leningrads ke markedet åpnet for import, fortsetter län gir allikevel inntrykk av at man har tro Jaschenko. Gården i Gutjina klarte ikke Staffan Ringskog på fremtiden. Det er ingen energisk norsk konkurransen fra utlandet, samtidig som frilanser, Sverige Mørekyst over regionen, men på andre russerne fikk det mye verre på starten av siden finner vi heller ikke mye av den 90-tallet. Nå satser Putins regjering på å løfte den håpløsheten som ellers preger store de- I 2003 gikk et foretak fra Belgia, innenlandske griseproduksjonen. I St. ler av russisk landsbygd. BelAgroWest, sammen med et russisk Petersburg ligger gården RusBelgo, som er Innbyggerne i Gutjina er optimistiske, foretak; RosAgroRegion. De bygde går- et resultat av den nye russiske politikken. og årsaken til optimismen er svinepro- den RusBelgo. Svineproduksjonen i Gården RusBelgo ligger pittoresk til duksjonen som gården RusBelgo driver. Gutjina økte, og målet var å komme opp sør i St. Petersburg. Denne delen av Vi møter gårdens administrerende direk- i samme volum som under sovjetårene. Russland tilhørte Sverige under den tør, en energisk femtiårig agronom som Sergej Jasvhenko ble ansatt som sjef svenske stormaktstiden. Provinsen het heter Sergej Jaschenko. på gården.

30 svin – 1/2008 av l O G S e m i n

SAMEIERSKAP: Svinefarmen RusBelgo drives av russiske og belgiske svineprodusenter. For tida omsetter den for nærmere 120 millioner rubler, nærmere 40 millioner kroner.

MANGE: Gården har 150 medarbeidere, samtlige ansatte er kledd i gårdens egne arbeidsklær.

Petrovna, som er en av røkterne på farmen, men det vil ta noen år. Nå opererer vi russere på et helt fritt marked uten støtte og tilskudd.

Stort potensiale – Målet vårt er å komme opp i en pro- en selvforsørgende stat som drev pro- Eierne av svinefarmen har gjort store in- duksjon på 130 000 griser i løpet av fem duksjon på de fleste områder, men sam- vesteringer på gården for å øke produk- år, forteller han. I dag er det 15 000 griser menliknet med vestlige foretak var pro- sjonen. Kvaliteten på kjøttet som leveres på gården. Da de startet i 2003 hadde de duktene i den sovjetiske planøkonomien er også bra, men de ser tida an med stor cirka 600 griser. alltid av dårligere standard. forsiktighet. Sergej Juschenko står ved siden av, Stor bedrift Levde beskyttet og lytter med stor interesse. For tiden omsetter gården for nærmere Det sovjetiske jordbruket levde en be- – Russiske svineprodusenter har et 120 mill rubler, nærmere 40 mill kroner. skyttet tilværelse i disse årene, og kol- meget bra utgangspunkt, sier han. Gården har 150 medarbeidere. RusBelgo lapset nærmest når markedsøkonomien – I St. Petersburg finns en rekke for- selger drøyt 2000 griser til slakt i måne- ble innført i landet. Mange kollektivbruk edlingsbedrifter, og 90 % av kjøttet de den. For tida får svinefarmen 6600 rubler ble ikke bare lagt ned, men tidligere bruker er importert. Det er altfor høye for en gris som veier 110 kg, noe som til- medarbeidere tok beslag i dyr og red- tall, så potensialet vårt skulle være me- svarer 2200 kroner. Sergej Jaschenko for- skap. Alt for egen vinning. Dette var nok get bra. Kan vi minske foredlingsbedrifte- teller at gården ekspanderer dels gjen- mange russeres oppfatning av hvordan nes import av kjøtt til 80 %, så betyr det nom egen avl, dels gjennom innkjøp av landet skulle starte på den kapitalistiske store muligheter for oss. Vi har da kan- smågris fra utlandet. veien. skje mer enn 210 000 griser på gården, Halvparten av vår besetning kommer Russisk økonomi preges nå av veldig og har dermed passert den gamle rekor- fra smågris av egen avl, sier han. Men vi sterk vekst. Landet har bygd opp store den fra sovjettida. Helt umulig er det kjøper også inn fra utlandet, først og investeringsfond fra sine store oljeinn- ikke. Det virker som om den russiske fremst fra Danmark. Innkjøpene består tekter. Den russiske regjeringen har råd landsbygda er i ferd med å våkne til liv av yorkshire og landsvin. til å ruste opp jordbruket i dag, og rus- igjen. Utviklingen kan gå betydelig for- Den russiske regjeringen satser i dag serne har også selv fått bedre råd til å tere enn mange aner i vår favør, håper målbevisst på å løfte landets egen pro- kjøpe for eksempel kjøttprodukter. Juschenko. duksjon på en rekke ulike områder. – Svineproduksjonen vil nok komme I sovjetperioden var Russland i høy grad opp på samme nivå som før, tror Ludmila

– Vi har egen avl av griser, forteller Sergej Jachenko, men vi kjøper også fra utlandet. Hver måned blir det sendt 2000 griser til slakt, for tiden for RusBelgo 2200 kr per gris som veier 110 kg.

svin – 1/2008 31 kjøtt mark e d e t Ny salgsrekord for gris i 2007

Salget av svinekjøtt ble hele ni Det betyr at de samlete kjøttilførslene på prosent høyere i fjor enn året 117 000 tonn ikke var nok til å dekke det norske markedet. For å komme à jour ble før. Til sammen ble det solgt det derfor importert 7600 tonn svine- 126 000 tonn svinekjøtt i Norge kjøtt, samt brukt 1200 tonn fra fryse lagre. Salget av 126 000 tonn svinekjøtt, i fjor. Produksjonen økte med og da er ikke hoder og labber medreg- beskjedne én prosent. net, er rekordstort. Aldri tidligere har det vært solgt mer svinekjøtt i Norge.

Tore Mælumsæter

Venter beskjeden salgsøkning i år

Prognosene for 2008 varsler en salgsvekst på to prosent er rimelig. Den forholdsvis sterke produksjonsøkningen vekst i salget av svinekjøtt på to på seks prosent forklares hovedsakelig UDRAMATISK: – Et markedsunderskudd prosent. Prognosene varsler med at en får hele inneværende år med på 2400 tonn er ikke dramatisk stort, dermed et brudd i forhold til tunge griser på rundt 80 kilo, eller tre men vi må nytte fryselagre og import for kilo høyere slaktevekter enn i fjor. å tilfredsstille markedet, sier direktør fjorårets eksplosive vekst. Stabile slaktevekter og økt effektivitet Trygve Brandrud. Og svinekjøttproduksjonen øker resulterer i om lag tre prosent flere griser. Det forutsettes omtrent uendret Men fjørfefolket regner med å fortset- med seks prosent. antall bedekninger i perioden som på te salgsfesten, med en forventet salgs- virker 2008, og effektiviteten forutsettes vekst på hele 15 prosent i 2008. I tillegg Tore Mælumsæter økt med 0,5 prosent. En forutsetter at øker kalkunproduksjonen med om lag 30 målpris tas ut i 2008. prosent. Hvis den kommer opp i 7 – 8000 Resultatet blir altså et markeds tonn, så er faktisk kalkunen alene en Det blir situasjonen i 2008 hvis vi skal underskudd på 2400 tonn, etter at det er tredjedel så stor som samlet sau- og tro den siste prognosen som ble lagt tatt hensyn til spekkimport på 1300 tonn lammeproduksjon. Hvis den eventyrlige fram i uke fire i januar. Direktør Trygve og WTO-import på 1381 tonn. salgsveksten fortsetter, kan fjørfefolket Brandrud i Nortura Totalmarked sier at Det betyr at underskuddet har økt med totalt sett puste storfefolket i nakken de har fått signaler fra både KLF-bedrifter 600 tonn i forhold til novemberprog når det gjelder å ha størst kjøttproduk- og Gilde-bedrifter om at en forventet nosen. sjon i 2009. Færre, men tyngre griser i 2007

Det ble levert færre griser i fjor Middel kjøttprosent endte på 57,0, takket være en god desembermåned Tilbakeviser angrep enn i 2006, men slaktene var til med 57,15 prosent i gjennomsnitt. på kjøttbransjen gjengjeld tyngre. Og kjøttpro- Dette er et resultat som er bedre enn i senten var noenlunde stabil. desember 2006. Både Dag Henning Reksnes i Kjøtt- og Dårlig kjøttprosent i 2007 skyldes i fjørfebransjens landsforbund (KLF) og stor grad det høye vektnivået. Desember- Geir Olav Opheim i Nortura tilbakeviser Middel slaktevekt for slaktegris ble resultatene bekrefter denne påstanden. beskyldninger mot kjøttbransjen om 77,59 kg. Det er 2,67 kg mer enn i 2006. Korrelasjonen mellom kjøttprosent og manglende vilje til utvikling og forandring. Det er innregistrert 1457 millioner griser slaktevekt er –16,4 prosent. Tilsvarende Det var adm. dir. Espen Gjerde i Meny/ mot 1521 millioner i 2006, det vil si en tall for 2006 er –14,7 prosent, noe som Ultra som kom med skarpe anklager mot nedgang på 64 tusen griser. Totalvekta betyr at forholdet mellom slaktevekt og kjøttbransjen under et førjulsseminar som for all gris i 2007 er 117,3 millioner kg mot kjøttprosent har forverret seg i løpet av Opplysningskontoret for kjøtt arrangerte. 116,3 millioner kg i 2006. 2007. Animalia konkluderer med at den Han mente at kjøttbransjen ikke hadde Middel kjøttprosent i 2007 ble nøy norske grisen blir fetere når slakte fulgt med i timen, og at frukt og grønt- aktig 57,00. Det er 0,1 prosentenheter vektene blir høye. Vi er på et vektnivå bransjen samt bakervarebransjen lå langt lavere enn året før. som er «all time high». foran. Opheim på sin side stiller seg un- Den totale produksjonen av gris har For griseslakt, som har et lavt og sta- drende til dette. Til Dagligvarehandelen med andre ord økt med én million kilo, slik bilt beininnhold på 12,5 – 13,0 prosent, viser han til at Nortura alene gjennom vare- at økningen skyldes økte slaktevekter. er det først og fremst kjøtt- og fettinnhol- merkene Gilde, Prior, Terina, Thulefjord Middel slaktevekt i desember, 77,77 kilo, det som endrer seg med økende eller og Eldhus lanserte hele 60 nye produkter ligger nesten fem kilo høyere enn i 2006. avtakende slaktevekt. bare til dagligvaremarkedet i fjor.

32 svin – 1/2008 kjøtt mark e d e t Gourmetgris av hampshire

I år lanseres hampshirekjøttet Hampshiresæd fra Norsvin er tilgjen- med full tyngde i Norge. Det gelig for alle interesserte svineprodusenter i Norge, og avlsdyra kommer fra Kjell har blitt atskillig flere av dem Bjørneng på Årnes, som i øyeblikket har siden de første 49 hampshire 40 purker av rasen. Hampshirekrysninge- ne vil være en blanding av hampshire, grisene ble importert fra 50 prosent, og landsvin og yorkshire Finland gjennom det svenske med 25 prosent hver. Det ble sendt ut 4000 doser hamp avlsselskapet QG i 2005. shiresæd fra Norsvinsenteret i 2007. Noen besetninger har også egne hamp I løpet av året regner Kjøttbransjens shireråner som brukes til reproduksjon. Landsforbund med at det norske mar kedet kan få tilbud om opptil 100 000 griser av hampshirekrysning. Målet er å HAMPSHIRE: 2008 blir det store få bedre kjøttkvalitet med mørere og satsingsåret for kjøtt av hampshire saftigere kjøtt enn det forbrukerne er krysninger for Kjøttbransjens Lands vant til, sier Karl Kristian Kongsted i KLFs forbund. Dette hampshirekullet er datterselskap ScanPig til Nationen. født avlsbesetningen i Södergårds Uformelle smakstester skaper optimisme Hampshireavel i Sverige. [Foto: TM] i bransjen.

Kyllingen tok et nytt jafs

Kyllingen tok et nytt jafs av kjøttmarke- – Kyllingfilet har vært en klar favoritt kylling og kalkun med 45 prosent, sier det i fjor. Hver nordmann satte til livs 17 gjennom flere år. Salget økte med nye Arild Husefjeld. kilo hvitt kjøtt i 2007, to kilo mer enn året 38 prosent i fjor. For pølser av kylling og Samlet produserte Prior 55 000 tonn før. Den siste tiårsperioden har forbruket kalkun var veksten 19 prosent, sier hvitt kjøtt i fjor. Det er 11 prosent mer økt med hele ti kilo. Husefjeld. enn året før. Veksten ventes å fortsette i – Kyllingskjøttdeig har aller størst Norske familier har nå kyllingfilet til samme takt også i år. vekst. Forbruket er mer enn fordoblet i middag én gang i uken i gjennomsnitt. – Etterspørselen vokser så raskt at løpet av det siste året, sier direktør Arild det til tider har vært vanskelig å levere Husefjeld i Nortura, morselskapet til Populært pålegg nok. Vi har økt produksjonen så mye Prior og Gilde. Også som pålegg er hvitt kjøtt blitt som praktisk mulig. Denne opptrap Etterspørselen etter annen middags- svært populært. pingen fortsetter gjennom 2008, sier mat av hvitt kjøtt har også gått rett til – Vekstkurvene er veldig bratte. Husefjeld. værs. I 2007 økte salget av kjøttpålegg av Forbruket av hvitt kjøtt har økt også i andre land, men de senere årene har trenden vært særlig sterk i Norge.

BRA VEKST: Samlet produserte Prior 55 000 tonn hvitt kjøtt i fjor, eller 11 prosent mer enn året før. [Foto: Nortura]

Hver fjerde krone går til kjøtt Matvarebudsjettet domineres av kjøtt. I følge tall fra sosial- og helsedeparte- mentet kjøper vi kjøtt for hver fjerde matvarekrone, eller tre-fire ganger mer enn til for eksempel fisk. Vi bruker til sammen vel 16 prosent av pengene våre til mat og drikke i gjennomsnitt, og da er kjøp av alkohol og restauranttjenester inkludert.

svin –1/2008 33 avinterl Onasjonalt G S e m i n

Utafor skigar’n

Signe Lovise Thingnes, Norsvins fagavdeling

Sykebinger og god tilvekst I Danmark har de undersøkt bruken av varige mén og vesentlige ubehagelighe- sykebinge og tilvekst hos griser etter at ter. Skal en følge dette reglementet vil de forlater sykebingen. Bakgrunnen for det være en nødvendighet å flytte syke undersøkelsen var dyrevernslovens be- griser til sykebinger. Et sykt dyr spiser stemmelser om at dyr skal beskyttes ofte mindre, og det tærer derfor på reser- best mulig mot smerte, lidelse, angst, vene sine hvis temperaturen i grisehuset

Tabell 14 Produksjonsforhold i besetningene og sykebingenes innredning Besetning 1 2 3 Smågris Slaktegris Smågris Slaktegris Slaktegris Årlig produksjon 11500 11500 18000 9000 4800 Innsettelsesintervall (uker) 3 3 2 2 1 og innsettelsesvekt (kg) 8 8 8 8 30 Dødelighet (%) 3,2 3,2 2,5 2,5 3,6 Tilvekst (g/dag) 796 796 750 750 766 (8–100kg) (8–100kg) (8–100kg) (8–100kg) FUNGERER: Sykebingene fungerer når de Helsestatus Konvensjonell SPF + Myc SPF + Myc SPF + Myc SPF +AP12 brukes. Det viser danske forsøk, skriver Signe Louise Thingnes. Sykebinger Antall binger 8 6 8 8 6 er lav. Derfor er det viktig at sykebingen Antall binger i alt 48 36 48 48 42 er trekkfri, og at underlaget er mykt fordi Bingedimensjoner, meter 2,00*3,50 2,00*3,50 2,10*2,10 2,0*4,0 1,8*5,4 den syke grisen vil ligge mye. Fôring Tørrfôr Tørrfôr Tørrfôr Tørrfôr Våtfôring Forsøket ble kjørt i tre ulike besetnin- Enkel Enkel ger, hvor to var kombinasjonsbesetnin- Fôringsautomat Rørfôrings- Rørfôrings- tørforings- tørforings- langkrybbe ger med både smågris og slaktegris, og automat automat automat automat en var ren slaktegrisbesetning (tabell 1). I de tre besetingene var det driftsle- Vannforsyning Drikkekopp drikkekopp drikkekopp drikkekopp drikkekopp deren og personalet som bestemte om et dyr skulle flyttes til sykebinge. Ved flyt- ting ble grisen øremerket og veid, og alle Tabell 24 Sykdomsforløp for 548 griser som ble satt i sykebinge i de 3 besetningene behandlinger foretatt i sykebingen ble 1 1 2 2 3 registrert (tabell 2). Griser som ble friske Smågris Slaktegris Smågris Slaktegris Slaktegris etter opphold i sykebingen ble veid ved Registreringsperiode i mnd. 6 11 7 6 8 friskmelding, fulgt frem til slakting, og Antall syke griser 50 44 230 124 100 veid før avgang med slaktebilen. Hvis gri- Antall døde i besetningen av sen døde i besetningen, ble det notert de syke grisene (%) 18 (36) 14 (32) 24 (10) 25 (20) 25 (25) dato og vekt. Alle sykdomsbehandlinger Antall friskmeldte griser, ble gjennomført i samsvar med dyrlege. som ble slaktet eller solgt (%) 14 (28) 26 (59) 79 (34) 91 (73) 71 (71) Danskene konkluderte med at syke- Antall syke griser med manglende registrering ved binger fungerer når de brukes, og at syke avgang fra besetningen * (%) 18 (36) 4 (9) 127 (55) 8 (6) 4 (4) griser som har behov for optimale binge- Tilvekst i sykebingen og etter forhold med bløtt liggeunderlag og tilfør- friskmelding sel av varme, skal flyttes til sykebinger. Vekt ved innsetting (kg) 23,7 45,1 13,1 49,4 43,1 Likeledes er det viktig å flytte grisene ut Antall dager i sykebinge 25 30 28 28 30 av sykebingen når de er friskmeldt, da Vekt ved friskmelding (kg) 44,4 67,8 30,80 68,7 60,9 de skaper uro, og stresser griser som Tilvekst i sykebingen (g/dag) 700 871 755 771 695 ikke er friskmeldte ennå. Hvis grisen ikke Tilvekt fra friskmelding ser ut til å bli bedre eller lider pga store til slakt ** (g/dag) Ikke reg. 1,109 1,130 1,095 1,04 smerter, er avlivning det riktige alternati- * Ved registrering av sykdomsforløp, som startet i smågrisperioden, manglet det registrering vet. I de 1 – 4 ukene grisene gikk i syke- ved avgang fra besetningen i 36%, henholdsvis 55% fra besetning 1 og 2. binge, vokste de 7 – 800 gram per dag. ** I en rekke tilfeller ble ikke de friskmeldte grisene veid før slakt, derfor er den beregnede Det skal allikevel taes med i betraktnin- tilvekst basert på et mindre antall griser. gen at grisene hadde et langt opphold i

34 svin – 1/2008 inter nasjonalt sykebingen. Etter friskmelding, ble grisene satt inn i alminnelige binger igjen, hvor de hadde en gjennomsnittlig tilvekst på 1000 – 1100 gram per dag.

Les mer på www.dansksvineproduktion.no Forfattere: Elisabeth Okholm Nielsen og Torben Jensen

FUNGERER: Sykebinger fungerer når de brukes. Men det er viktig å flytte friskmeldte griser ut igjen så snart som mulig, slik at de ikke skaper stress og uro hos gjenværende griser som ennå ikke er friskmeldt. [Foto: TM]

Tabell 34 De tre viktigste årsakene til innsett i sykebinge, antall griser med sykdomstegn og antall friskmeldte.

313 fullstendige registreringer av sykdomsforløp i de 3 besetningene Antall griser i sykebinge/antall solgt 131 smågriser 182 slaktegriser eller levert til slakt (%) (7– 30kg) (>30 kg) Dårlig trivsel eller diaré 71/102 (70) 52/67 (78) Beinlidelser 13/21 (62) 39/58 (67) Halebitt 6/8 (75) 49/57 (86)

Utprøvning av Formi og maursyre til smågriser

Danskene har testet ut effekten av å til- ning, idet den høyere prisen for fôret til- Tabell 14 Effekten av tilsetning av Formi og maursyre sette Formi og maursyre i fôr til smågri- lagt prisen for Formi og maursyre ble på produksjonsresultater ser i en besetning. Formi eller kalium di- betalt i form av en bedre tilvekst hos formiat, er en ikke antibiotisk smågrisene. Produksjonsverdien ved til- Gruppe 1. kontroll 2. Formi og maursyre vekstfremmer som man håper kan ha setning av Formi og maursyre i smågris- Vekt ved innsetting 8,0 8,0 positiv innvirkning på tilvekstevnen hos fôret hadde en tendens (P<0,087) til å Vekt ved salg 30,3 31,1 smågris. Formi og maursyre ble tilsatt være 5% høyere i forhold til kontrollgrup- Fravenningsfôr (24 grupper) fravennings- og smågrisfôr med 0,6% pen, og var statistisk sikkert 40% høyere Daglig tilvekst, g 240 287* Formi og 0,6 maursyre. Tilsetningen ble ved tilsetning til fravenningsfôr. Tilset- Daglig fôropptak, FEg per gris 0,35 0,39 sammenlignet med en kontrollgruppe. ningen av syren hadde større effekt på Fôrutnyttelse, FEg per kg tilvekst 1,52 1,41* Formålet med forsøket var å skaffe doku- griser med avvenningsvekt rundt 8 kg, Produksjonsverdi (5 års priser), kr/kg gris 6,1 8,5* mentasjon for effekten av Formi og maur- enn på griser ved avvenningsvekt på Produksjonsverdi, indeks 100 140 Smågrisfôr (32 grupper) syre på smågrisenes produktivitet (Tabell rundt 10 kg. Merk at avvenningsalder i Daglig tilvekst, g 568 577 1). Analyser gjort av fôret viste at det var Danmark er ved fire ukers alder, og gjen- Daglig fôropptak, FEg per gris 1,05 1,07 en god overensstemmelse mellom den nomsnittlig avvenningsvekt vil dermed Fôrutnyttelse, FEg per kg tilvekst 1,87 1,86 beregnede og det analyserte innholdet ligge noe lavere enn ved avvenning i Nor- Produksjonsverdi (5 års priser), kr/kg gris 58,2 59,6 av næringsstoffer, og på bakgrunn av ge. Produksjonsverdi, indeks 100 102 produksjonsresultatene ble det beregnet Les mer på www.dansksvineproduktion.no Hele forsøksperioden (32 grupper) en produksjonsverdi ved like fôrpriser for Forfattere: Dorthe K. Rasmussen og Daglig tilvekst, g 500 516 begge grupper. Hanne Maribo. Daglig fôropptak, FEg per gris 0,90 0,92 Danskene konkluderte med at over Fôrutnyttelse, FEg per kg tilvekst 1,81 1,79 hele forsøksperioden var det ingen ge- *) Angir statistiske signifikante forskjeller på Produksjonsverdi (5 års priser), kr/kg gris 62,7 65,8 vinst ved å tilsette en kombinasjon av P<0,05 i forhold til kontrollgruppen. Produksjonsverdi, indeks 1 100 105 1) For hele forsøksperioden skal det minimum Faktisk produksjonsverdi (5 ukers priser), Formi og maursyre til fôret. Men det var være 6 indekspoeng i forskjell mellom gruppe- kr per kg gris 42,5 41,7 en god effekt ved å tilsette syren i fraven- ne for at det skal være snakk om en statistisk Faktisk produksjonsverdi, indeks 100 98,2 ningsfôret de to første ukene etter avven- signifikant forskjell.

svin – 1/2008 35 f ô ring O G S t e ll Beskytt spedgrisens bein med halm

Halte spedgriser lider enten av Sverige som behandler en enda større til å gi ned mjølk, blir skadene verre. Så sliteskader på sålene eller av andel av smågrisene. Ikke minst hvis du viser også studien at det var vanligere tar med hele smågrisperioden, forteller med skader på spedgrisenes frambein i klauvbyller, viser en studie hos 20 Mattsson. kull etter purker som hadde blitt be- smågrisprodusenter i Sverige. Hovedmålet med undersøkelsen har handlet mot grisningsfeber. I gjennom- vært å se på forekomsten av sliteskader snitt ble 20 prosent av purkene i beset- Det beste tiltaket mot klauv- og på klauver og bein hos smågris i føde- ningene behandlet mot grisningsfeber. beinskader hos spedgris er å binger med forskjellige typer dreneren- I noen av besetningene fikk nesten 60 de golv av plast- eller støpejern. prosent av purkene antibiotika mot feber. bruke store mengder halm Mattsson og Holmgren har også sett på Undersøkelsen viser dessuten at kull de første dagene etter fødselen. hvordan smågrisføttene klarer seg når etter ungpurker er mer utsatte for ledd- bingegolvet består av en stor andel be- betennelser. Mer utsatt for klauv- og tong. beinskader, klauvbyller og halthet er Berit Metlid De fant en eller annen form for slite også spedgris i store kull og i kull som frilanser, Sverige skade på 8,5 prosent av klauvene. De er utjevnet, altså der det er lagt til eller vanligste sliteskadene fant de på sped- tatt bort smågris. – Store betongflaterer ikke bra for små- grisenes frambein og knokler. De viktig- I binger med dårlig hygiene, med grisenes føtter og bein, og det er bedre ste årsakene til halthet var i studien mye urin og gjødsel, hadde spedgrisene med plastspalter enn spalter av støpe- såleskader, klauvbyller og leddbeten- mer skader på knær, knokler og såler. jern, oppsummerer Barbro Mattsson, som nelser. Andelen halte spedgriser var også større er forsøksleder i Svenska Pig, en bransje- når hygienen var dårlig. Ifølge Mattsson drevet organisasjon som driver med Plast framfor støpejern og Holmgren oppstår mange skader praktiske forsøk i svenske besetninger. I binger der cirka halvparten av golvflata allerede det første levedøgnet, før det Mattsson og kollegaen Nils Holmgren besto av støpejern var skadene på små- myke vevet i klauver og hud har tørket ved Svenska Djurhälsovården har reist grisenes elastiske balleputer, kronren- etter fødselen. rundt i 20 besetninger i Sverige og under og haser vanligere enn hos griser dersøkt klauvene på spedgris. Holmgren som gikk på plastspalter. Skadene på Mye strø hjelper har bøyd seg ned, løftet opp og forsiktig biklauver og kronrender var også flere I de undersøkte besetningene ble det vasket av og undersøkt nøye klauvene på når andelen drenerede golvflate i bin- bare strødd med halm i begrensede knapt 5500 smågris fra cirka 480 kull. gen var stor. Spedgrisene setter fast mengder. Ifølge Barbro Mattsson viser Mattsson har ført registreringene i pen- klauvene i spaltene og skader vevet på studien at små mengder, som et par nen. Smågrisene var fra sju til elleve kronrender og biklauver. never med halm, ikke har noen effekt på dager da de ble undersøkt. Når purkene disponere en stor andel klauv- og beinskader hos smågrisene. golvflate av betong hadde spedgrisene Derimot tyder studien på at store meng- Mange behandlinger mer såleskader og klauvbyller enn når der halm er viktig de første dagene etter Resultatene viser at i Sverige blir relativt purkene hadde mindre plass til rådighet fødselen. mange spedgriser behandlet med anti- på betonggolv. Det forklarer Holmgren I tillegg til de 20 besetningene, om- biotika mot halthet. I gjennomsnitt ble ti og Mattsson med at når smågrisene fattet studien to besetninger som brukte prosent av grisene i de 20 besetningene skal die og stimulere purkas jur, ligger store mengder halm, rundt 15 kilo per behandlet i løpet av de sju til elleve første de og «padler» med beina mot betong- binge under og etter grisinga. I den ene levedagene. I noen besetninger ble mer enn golvet og sliter på klauvhornet. besetningen med stort halmforbruk 20 prosent av spedgrisene behandlet. Er purka i tillegg syk, og spedgrisene hadde smågrisene ingen beinskader. – Men det er mange besetninger i må kjempe ekstra for å stimulere juret I den andre besetningen lå omfanget av

Avvenningsdiaré? normin®A-V TORV

Nyhet! Nå med Diamol® og sinkoksid! • Forebygger diaré • Fremmer næringsopptaket • Økt produktivitet • Toksinbindende • God mage- og tarmfunksjon

Kontakt oss eller din fôrleverandør for mer informasjon. normin.no

36 svin – 1/2008 av l O G S e m i n Beskytt spedgrisens bein med halm

SKADER PÅ BETONG: Studien viser at når purkene har stor golvflate av betong hadde spedgrisene mer såleskader og klauvbyller enn når purkene hadde mindre betonggolv til rådighet. Skadene på klauver og bein hos spedgris er større i kull etter ungpurker, i store kull, og kull som er utjevnet. [Foto: TM]

skader og behandlinger av smågris på ke grunner må de store halmmengdene halvparten av nivået i de andre beset- opphøre når purkene begynner å komme ningene. opp i produksjon, tar til seg mer fôr og – Nå grisene er nyfødt er huden tynn, gjødselmengdene blir større. Men rikelig myk og skjør. Hvis de får det tørt og rent med halm de første dagene er nok til at fra starten av, tørker klauver og bein de nyfødte grisenes føtter og klauver blir fortere opp og de er bedre rustet til å stå mer robuste mot skader. imot sliteskadene, sier Mattsson. På spørsmål om hun kan gi en an Hun mener det optimale er å forsøke befaling til hva slags golv svineprodu- å unngå at nyfødte klauver og bein har senten bør satse på for å skåne sped kontakt med betong eller spalter. grisenes klauver og bein, svarer hun at BRUK MYE HALM: – Det optimale er å Hennes råd er å bruke mye halm eller innenfor rammene av gjeldende regel- unngå at spedgrisenes klauver og bein strø de første fire til fem dagene etter verk bør golvet ha en så liten andel er i kontakt med underlaget de første fire grisningen, når klauver og bein er mest betongflate som mulig, og at spaltegolv til fem dagene etter fødselen. Legg inn følsomme. av plast er bedre for smågrisbeina enn store mengder halm i fødebingen like før golv av støpejern. Hun understreker sam- grisning, er Barbro Mattssons råd til be- Friske griser tidig at dilemmaet er at det som er bra setninger med mange halte spedgriser – Det er bedre å ha friske griser og i underlag for smågrisene ikke nødvendig og antibiotikabehandlinger. [Foto: TM] stedet ha litt mer jobb noen dager med vis er et bra golv for purka. Totalt sett å fylle på med halm og ta ut gammel mener Barbro Mattsson imidlertid at s halm, mener Mattsson. tatusen for spedgrisenes klauver og bein Hun viser til en studie i tidsforbruk aller mest handler om miljøet i bingene hvorfor de halter, og fundere på hvilke ved Svenska Pig, som slår fast at den og stellet av grisene, enn om valg av tiltak som kan settes inn i miljøet for å tiden du bruker på å behandle syke dyr golvtype og materiale. At hygienen i bin- forandre på dette, sier Barbro Mattsson. overstiger den tiden du trenger til å fylle gene er god, at det er reint, tørt og varm på med halm hos purkene de første fire og ventilasjonen fungerer, og at purkene til fem dagene etter grisningen. er friske når de skal grise. Mattsson sier også at hun er overrasket – Det viktigste er at produsenten over hvor mye halm grisene faktisk tråk- undersøker klauver og bein på spedgris ker ned og som forsvinner ut gjennom som er halte, eller når de har mye be- spaltegovet. Hun påpeker at av praktis- handlinger. Han må prøve å finne ut

svin – 1/2008 37 in - gris akt u e lt Hva kan riktige Ingris-registreringer brukes til ? Er det interessant å vite om minst i resultatene. I Norsvin mener vi la vi opp til at dette skulle kunne kobles derfor at det er viktig å følge med på hvil- automatisk opp for dosene fra enkeltrå- forskjellig lagringstid av sæden ken effekt varene våre har på resultatet ner (avlssæd) fordi vi vet hvilke datoer før inseminasjon gjenspeiles i hos kundene når de brukes slik som vi det er tatt ut sæd fra hver enkelt råne. forskjeller i drektighetsprosent anbefaler. Så langt vi klarer, har vi i alle For smågris- og edelsæd var det me- år prøvd å følge med på disse områdene ningen at det skulle være mye enklere å og kullstørrelse ? Er det for å kunne fange opp eventuelle trender finne ut hvor gammel sæd som var brukt, interessant å se om det er for- og identifisere problemområder. i og med at det tredje sifferet på etiketten forteller hvilken ukedag sæden er blitt skjell i resultatene etter enkelt- Viktig informasjon produsert på. NB ! De gamle ID-numrene og dobbeltinseminasjon ? Mens vi tidligere hadde opplysningene 920000 og 960000 har siden desember våre fra teknikere og veterinærer som 2004 ikke vært i bruk hos Norsvin. jevnlig rapporterte hva slags sæd som Smågrissæd finnes nå i variantene Ann Helen Gaustad ble brukt, må vi nå (med omkring 90 % 921000 – 925000, mens edelsæd heter Stasjonsveterinær, Norsvin eierinseminasjon) i all hovedsak basere 961000 – 965000. I tillegg har vi mulig- oss på to kilder: Antall doser som selges heten for å bruke 6- og 7 tallet som tredje I en enkeltbesetning er det kanskje ikke til eierinseminører, og innrapporterte siffer de få gangene det produseres sæd- lett å se verdien av å registrere så nøyak- data til In-Gris sentralt lager, med etter- doser på lørdag eller søndag (i forbindel- tig, fordi de fleste purkene behandles slep fra bruksbesetninger (mindre etter- se med bevegelige helligdager). I ettertid likt. Men hvis det skulle dukke opp pro- slep fra avlsbesetninger). Disse informa- har også plussvariantene LL Pluss og LD blemer med fruktbarheten, kan nøyaktige sjonskildene brukes også for å lage Pluss gjort sitt inntog med tallkodene registreringer hjelpe til med å belyse hva prognoser for svinekjøttproduksjonen. 931000 og 971000 fordi disse produse- årsaken kan være. Har en da registrert Felles for prognosemakerne og oss res kun på mandag. Da hampshiresæden hvilken tube som ble brukt til hvilken som produserer sæden er at vi er prisgitt kom på markedet, utvidet vi med 98x000- purke på hvilken dag, og om noen purker de registreringene brukerne gjør. Data serien som følger samme mønster. kanskje bare er enkeltinseminert, er det ene blir naturlig nok sikrere jo flere som ikke tvil om at dette kan bidra til å opp- registrerer og sender inn til sentralt lager, Enkelt- og klare om det har vært problem med for og jo mer korrekte registreringene er. dobbeltinseminasjoner eksempel brunst eller sædtransport og Både kontrollerte forsøk og praktisk er -lagring. Lagringstid/«alder» på sæden faring tilsier at det vil være en viss effekt For grise-Norge sett under ett, deri- I forbindelse med at holdbarheten på forbundet med om purkene får en eller mot, vet vi at det faktisk er en god del sæddosene ble økt, gikk vi bort fra at flere inseminasjoner (enkelt- eller dob- variasjon både i lagringstid før bruk og rubrikken «alder sæd» skulle brukes ved beltinseminasjon). Hvis vi går ut fra at andelen dobbeltinseminasjoner, og ikke registrering av inseminasjonene. I stedet sædcellene lever i gjennomsnitt mellom Ingris web »tips Riktig rase ved sikk-sakk-kryssing

Besetninger med sikk-sakk- og tekst. De ulike tallene i koden forteller sikk-sakk-system godt nok. Etter et par kryssing har behov for å se purkas hvilken rase dyret har. Landsvin har kode generasjoner med kryssing ble de fleste 2, og yorkshire kode 1. Inntil nylig taklet purkene vist med ukjent rase. Ukjent farrase ved bedekning for å kunne ikke Ingris rasen hos krysningsdyr i et rase vises med koden 0 og ?, eller bruke rett rånerase. Ingris web har nå utvidet rasetabellen slik at rase Figur4 Rasekonstruksjon ved zik-zak på far og morfar vises riktig hos slike krysningsdyr i registrerings- L L Y Y L L L L bilder og rapporter.

Rasekoder Solveig Kongsrud, Det har kommet signaler fra besetninger Ingrisadministrasjonen som driver sikk-sakk-kryssing om at de L Y L L Y Y Y Y Norsvin har hatt vansker med å finne ut hvilken rase de ulike krysningspurkene hadde. I Ingris består rasekoden av fire siffer som avspeiler besteforeldrenes rase. Siffer 1 = mormors, siffer 2 =morfar, ? L Y Y siffer 3 = farmor og siffer 4 = farfar (figur 1). Rasen kan beskrives både som kode Mormor Morfar Farmor Farfar

38 svin – 1/2008 in - gris akt u e lt Hva kan riktige Ingris-registreringer brukes til ? 20 og 24 timer inne i purka, vil en ny dose lagt inn omkring denne tida forlen- ge tida der befruktningsdyktige sædcel- ler er til stede i purka. Ettersom ikke alle purker har like lang brunst, vil det variere hvor godt en treffer med inseminasjons- tidspunktet i forhold til eggløsningen. Vi vet også at det er forskjeller mellom besetninger når det gjelder gjennomsnittlig KAN GI SVARET: Riktig brunstlengde hos purkene. og tilstrekkelig infor- For enkeltbesetninger med lang erfa- masjon kan gi svaret ring og god kjennskap til brunsttesting hvis det dukker opp kan det være tilstrekkelig med bare en- problemer med frukt- keltinseminasjoner gjort til ideelt tids- barheten. [Foto: TM] punkt, og dette gjenspeiler seg i så fall i gode fruktbarhetsresultater. Andre besetninger dobbeltinseminerer alle pur- Oppsummering: ker, mens de fleste bruker litt av hvert hvilken dag, og skille mellom enkelt- og • Registrer ALLE inseminasjoner, slik at fordi ikke alle purker står lenge nok til dobbeltinseminerte dyr. Vi ser dessverre det blir tydelig hvilke purker som fak- dobbeltinseminasjon. at kodene 920000 og 960000 fortsatt tisk er enkelt- og dobbeltinseminert. Det er også viktig å følge med på om brukes en god del, de utgjør faktisk hele • Registrer i Ingris eller Info-Gris det effekten av dobbeltinseminasjon faktisk 7 % og 19 % av registrerte inseminasjo- avlsnummeret som står på den dosen er slik vi antar, eller om det kan skje end- ner med henholdsvis smågrissæd og hver purke får. Hvis du har sæd av for- ringer over tid, når en ser på hele landet edelsæd. Blant disse er det også til skjellig alder som brukes på samme under ett. Kanskje kan en oppdage for- synelatende en forenkling av antallet re- dag (ulike produksjonsdager og der- skjeller, for eksempel mellom raser, eller gistreringer: De purkene som er registrert med ulike avlsnumre), er dette spesi- mellom purker med forskjellig antall tid med de gamle «avlsnumrene» for blan- elt viktig. Du kan da for eksempel no- ligere kull, som en kan bygge videre på i dasæd ser ut til i større grad å være en- tere purkenummeret på etiketten rett rådgivningen. keltinseminert enn det vi ser ved alle an- etter inseminasjon, og så registrere i dre «avlsnumre». Dette vil kunne påvirke In-Gris eller Info-Gris etterpå. Datakvalitet viktig for vårt inntrykk av effekten av dobbeltinse- • På denne måten kan Norsvin fortsatt rådgiveren minasjon, i tillegg til at det er umulig å ha best mulig oversikt over hvordan Ideelt sett ville alle kunder registrert hvil- finne ut hvor lenge sæden var lagret før resultatet er i forhold til lagringstid på ken dose som brukes til hvilken purke på bruk. sæden og antall inseminasjoner.

«Unknown» som tekst. Vi ønsker at Ingris web skal være et godt verktøy for alle typer besetninger. Med bakgrunn i innspill fra felten er det derfor gjort endringer i Ingris web slik at både far og morfars rase kommer til syne i et dyrs rasekode. Når en av besteforeldrene, som oftest mormor, er krysningsdyr vil dette avspei- le seg i barnebarnets rasekode som «null» og ? som tekst. Ei typisk sikk-sakk- purke vil ha rasen 0211 (?LYY) eller 0122 (?YLL). Dyrets rasekode og tekster finner du i purkekortet, bildet for innmelding og merka smågris. I tillegg vises rasen på purkene i rapporten «Aktive avlsdyr».

Merking ved igjen og opplysningen om merking leg- Nå kan du skrive ut egenrekruttering ges til senere. Dette kan også registreres purkeoversikten Ved egenrekruttering, enten det dreier seg i purkekortet. Ved å registrere merka dyr Purkeoversikten er mye brukt i Ingris. om sikk-sakk eller ikke, bør det registreres på denne måten finner programmet selv I web-versjonen har vi inntil nylig manglet ørenummer til og fra for de purkene i kul- ut fødselsdato, rase, mor og far på ung- mulighet til å skrive den ut. I siste ver- let som skal er potensielle livdyr i forbin- purka ut fra registrering av bedekning og sjon er heldigvis utskriftsmuligheten på delse med registrering av grising. Dersom grising hos mora. Slike merka ungpurker plass. Ved å klikke på den hvite knappen grising registreres tidligere enn merking hentes automatisk fram som purker når «Skriv ut» i purkeoversikten kan den kan den lagrede grisingen søkes opp du registrerer første bedekning på dem. skrives ut som et PDF-dokument.

svin – 1/2008 39 d iverse Avlsmessig framgang – for de mange !

Norsvins hovedoppgave er å edling og formeringsbesetningene. Litt ekstra Vektleggingen som benyttes er basert på Lanseringen av produktet Norsvin LL forbedre din lønnsomhet hver enkelt egenskaps betyding for norsk Pluss er imidlertid en måte kombinertbe- gjennom målrettet avlsarbeid, svineproduksjon. setninger, eller smågrisprodusenter som og på grunn av Norsvins vil tilby sine slaktegrisprodusenter noe 32 kroner per slaktegris ekstra, kan få tilgang til landsvinråner intense testing og seleksjon for- I de siste beregningene oppgis det at vi som rangerer aller høyest for slaktegris andres en rekke egenskaper. har en årlig framgang som tilsvarer ca egenskaper. 32 kroner per slaktegris for landsvin. Endringen er fordelt på de mange egen- Duroc følger på Hver måned foretar Norsvin en sammen- skapene som er nevnt over. For landsvin Norturas duroc har nå en avlsmessig ligning av avlsverdiene til alle dyr i popu- er de egenskapene som registreres på framgang som er beregnet til cirka 29 lasjonen. Forandringer over tid i avlsverdi selve slaktegrisen beregnet å ha en kroner per slaktegris per år. Denne har sier noe om effektiviteten i Norsvins avls- framgang på cirka 19 kroner, mens de aldri vært høyere. Framgangen på kjøtt- system. Fram til begynnelsen av 90-årene resterende 14 kroner er framgang på prosent er på samme nivå som landsvin, ble det kun tatt med noen få slaktegris morsegenskapene. Blant slaktegris- mens reduksjonen i fôrforbruket er i ferd egenskaper i avlsarbeidet. Ønsket om å egenskapene kommer hele 12 kroner med skyte fart. Det samme gjelder for til- ivareta hele grisen, kombinert med ny fra framgang i kjøttprosent, mens fôr vekst. Årlig reduseres avlsmessig alder teknologi, kunnskap og kraftigere data- forbruk og daglig tilvekst i lengre tid har ved 100 kg levende vekt med 1,6 dager, maskiner, gjør at vi i dag holder oversikt hatt forholdsvis liten endring. Den teore- mens fôrforbruket for å nå samme vekt over en rekke egenskaper. I dag har vi tiske endringen av fôrforbruk viser nå en reduseres med ca 2,9 Fe per år. Dette er faktisk oversikt over 31 egenskaper for reduksjon som tilsvarer 0,02 Fe pr kg til- gjennomsnittstall for duroc testet de landsvin og 22 for duroc. De forskjellige vekst pr år. Fraværet i fremgang for til- siste to årene. egenskapene vektes sammen til en avls- vekst på landsvin som populasjon er del- verdi som er utgangspunktet for all se- vis begrunnet i fremgangen som har vært leksjon, både på råner og på purker i for- for kullstørrelse og morsevne. Grisingsprosenten skal opp Med en grisingsprosent på 79 Et samarbeidsprosjekt mellom Helse opp til 90 prosent. Slik er i hvert fall tjenesten for svin, KLF, Nortura og ambisjonene. ligger Norge på sisteplass i Norsvin, har som mål å få opp grisings- Grisingsprosent er det antall purker i forhold til nabolandene prosenten i norske svinebesetninger. prosent som blir inseminert, konstatert Danmark og Sverige, som har Målet er at den dårligste tredjedelen i drektige, og som forblir drektige helt Norge, som har et gjennomsnitt på 71,2 i fram til grisingsdagen. Grisingsprosenten henholdsvis 84 og 83. grisingsprosent, skal opp i midtpulja sier altså noe om hvor godt en lykkes Dette skal det gjøres noe med. hvor snittet ligger på 79,7. med insemineringen i en besetning. Den Midtpulja skal opp i den beste tredje- sier også litt om oppstallingsforholdene delen, hvor grisingsprosenten er 84,8, i drektighetsperioden, for eksempel om og de beste bør kunne strekke seg helt purkene blir stresset og aborterer.

Ny lov om dyrevelferd Forslag til ny dyrevelferdslov svar som behandles av Norsvins styre. det foreslås at andre tilsynsorganer enn Høringsfrist er 18. februar. Mattilsynet, som dyrevernnemnder og er nå sendt ut på høring. I utkastet til ny lov foreslås det blant forsøksdyrutvalg, ikke lovfestes. Det Har du synspunkter på dette annet å innføre varslingsplikt ved mis- foreslås at nye driftsformer, metoder, bør du reagere før 18. februar, tanke om mishandling av dyr eller annen utstyr og tekniske løsninger skal være alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet som er høringsfristen. stell. Det foreslås også en varslingsrett til dyrevelferd før de tas i vanlig bruk, og for humanhelsepersonell. Det foreslås at den som tilbyr eller omsetter eiendom videre at Mattilsynet kan frata dyreeiere eller utstyr for bruk til dyr har et med Ved stortingsbehandlingen av Stortings- retten til å holde dyr etter gjentatte ansvar for at dette er egnet for formålet. melding nr.12 (2002-2003) om dyrehold brudd på dyrevelferdsloven. I dag ligger Høringsnotatet med utkast til ny lov er og dyrevelferd ble det bestemt å lage en det til domstolen å avgjøre dette. tilgjengelig på http://www.regjeringen. ny lov om dyrevelferd. Utkast til ny lov Utkastet til ny dyrevelferdslov inne- no/nb/dep/lmd under «høringer». om dyrevelferd har nå kommet på holder mer konkrete bestemmelser om høring, og Norsvin skal lage et hørings- opplysningsplikt og dokumentasjon, og

40 svin – 1/200810/2007 Svinejournalen BONDENS TRYGGE VALG Neste nummer av Svin, nummer 2, kommer ut den 12. mars. Manusfrist: 25. februar Frist for bestilling av annonser: 20. februar Frist for levering av annonsemateriell: 25. februar

Utgivelsesplan Svin 2008: Nr. Matr.frist Manusfrist Utgivelse 2 27. feb 25. feb 12. mar

3 2. apr 31. mar 16. apr 1 4 7. mai 4. mai 21. mai 2008 5 4. jun 2. jun 18. jun 6 13. aug 11. aug 27. aug 7 10. sep 8. sep 24. sep Norgesfôr 8 8. okt 6. okt 22. okt 9 5. nov 3. nov 19. nov Svin Slaktegris 10 3. des 1. des 17. des

Tøffe tak for store svineprodusenter

Har du tips om møter, kurs, seminarer, side 24 Gir slaktegrisen en optimal fôrutnyttelse, tilvekst og kjøttprosent utstillinger eller annet som har bredere interesse side 22 for svineprodusenter og andre i svinekjøttets verdikjede, send en e-post eller gi oss et vink! [email protected]

norsvinskolen4 arrangerer kurs i slaktegrisproduksjon 5. – 7. februar på Jæren og den 19. – 21. februar på Mære norsvin trøndelag4 markerer sitt 50 års-jubileum på Stiklestad Hotell fredag 22. februar. Årsmøtet avvikles samme sted samme dag CandPig-tur københavn4 arrangeres 2 – 5. mars av Norsvinskolen norsvins årsmøte4 er i år på Scandic Hotell, Hamar, den 27. og 28. mars norsvins 50 års-jubileum4 Norgesfôr markeres med jubileumsfest i Hamar den 27. mars og åpning av den nye Svin Junior rånetestingsstasjonen på Bjørke fôringsseminar4 arrangeres av Norsvinskolen den 27. og 28. mai på Rica Hotell, Hamar

Næringsrikt og smakelig fôr sikrer smågrisen en god start sveriges grisproducenter4 har sitt årsmøte, sin årsstämma, i Skövde den 17. og 18. juni elmia lantbruk dyr & innendørsmekanisering4 er en messe som avvikles 22. – 25. oktober i Jönköping, Sverige www.elmia.se eurotier4 husdyrmesse arrangeres den 11. – 14. november i Hannover, Tyskland www.eurotier.de Norgesfôr Svin Die

Frarår avliving uten bedøvelse Husdyr bør alltid bedøves før avliving ved blodtapping, mener vitenskapskomitéen.

Den konkluderer med at dette er nødvendig på grunn av de alvorlige lidelsene som husdyr utsettes for i forbindelse med slakting uten be- døvelse. Vitenskapskomiteens faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd har på oppdrag av Mattilsynet vurdert de dyrevelferdsmessige konsekvenser av avliving uten bedøvelse, slik det foreskrives i visse religioner. Riktig energiinnhold og god smaklighet sikrer et høyt fôropptak Komitéens krav om bedøvelse før avliving ved blodtapping er i tråd www.norgesfor.no med konklusjonene fra European Food Safety Authority (EFSA). www.dmt.no

svin – 10/2007 41 me d l ems i nfo

Årsmøte- Jordbruksforhandlingene utsendinger I møte 8.- 9. januar ble det enighet melke for hver av de 35 første purkene. Vide- Årsmøtet finner sted på Scandic Hotell, lom fylkeslagslederne og Norsvins styre re foreslås det at distriktstilskuddet bør Hamar 27. – 28. mars 2008. Utsendinge- om hovedpunktene i Norsvins innspill til økes med 1 krone per kilo, samtidig med ne vil også delta på Norsvins 50-års- ju- jordbrukets forhandlingsutvalg. Hoved- at områdene for slike tilskudd utvides til bileumsfeiring torsdag 27. mars. Forde- kravet er å øke målprisen med kr 1,50 per også å omfatte flere av landets mest lingen av utsendingene står i tabellen kilo, noe som anses som nødvendig for å marginale svinefylker. nedenfor. Det tas utgangspunkt i antall sikre tilstrekkelig rekruttering og opti- Alle fylkes- og lokallag har fått over- medlemmer per 31/12. Alle fylker får au- misme slik at vi for framtida skal kunne sendt et brev med de viktigste innspille- tomatisk 1 utsending. Fylkene med 30 el- sikre markedsdekning av norsk svine- ne til forhandlingene, og det er ønskelig ler flere gis ytterligere 1 utsending. Det kjøtt. Norsvin ser det ikke som sitt an- at svineprodusentene tar med seg disse skal totalt være 50 utsendinger, og de svar å skissere de tekniske mulighetene punktene når sakene diskuteres i de lo- siste plassene fordeles mellom fylkene for å kunne heve målprisen innenfor kale faglaga. For å underbygge viktighe- ut fra antall medlemmer over 30. rammene av eksisterende WTO-avtale. ten av svinenæringa i ditt fylke, vil du på Norsvin mener at det er nødvendig Norsvins hjemmesider, - under organisa- Medl. Antall med fortsatt fokus på strukturgrisen, sjon/fylkeslag/ og ditt fylke, finne en per 31/12-07 utsend- FYLKE inger med økning på 1000 kroner per avlspur- oversikt over svinenæringas betydning. Akershus 91 3 Aust-Agder 16 1 Buskerud 34 2 Finnmark 6 1 Hedmark 206 4 Hordaland 59 2 Møre og Romsdal 56 2 Nordland 82 3 Oppland 158 4 Rogaland 452 7 Sogn og Fjordane 58 2 GÅRDSBESØK: Fra et Telemark 38 2 gårdsbesøk hvor Troms 26 1 Sør-Trøndelag 63 2 elever i 5. klasse ved Nord-Trøndelag 313 6 Sakshaug skole kom. Vest-Agder 15 1 Fra venstre Karen Vestfold 132 3 Bach, Emil Næss, Østfold 145 4 Bjørnar Gulberg Letnes Sum 1950 50 og Louice Bjerkan.

Gammelt råneholdslag på Utøen

Det jubileres hos svineprodusentene i år. skolen, som får et gratis griseslakt til tusen besøkende og har vel 50 deltakere. Inderøy Svineavlslag har i februar tenkt å 9. klassene. Grisefjøs åpnes også for Medlemmene stiller opp på grilling uan- markere at laget er hele 80 år. Det er yngre elever. Hvert år tidlig i juni deltar sett vær, og i de beste åra har de grillet nemlig 80 år siden bøndene så behovet laget på Straumens dag, som trekker opptil 150 kilo med sommerkoteletter ! for å organisere griseavlen gjennom å danne Utøen Råneholdslag. Reidar Pe- dersen i Inderøy Svineavlslag skriver til Svin at laget har vært aktivt siden den gang, blant annet med årlige årsmøter. I starten hadde laget seks medlemmer, og det drev med utleie av råner. Etter hvert har aktiviteten endret seg. I dag satses det for eksempel på god kontakt med

STRAUMENS DAG: Det er viktig å ha et lag som er et sosialt møtested for svineprodusentene i bygda. Her fra grilling på Straumens dag i 2007. Grillmestre er fra venstre Anders Ulven, Hans Reidar Hammer, Monica Hammer, Solveig Bosnes Pedersen og Per Bjarne Ulvin.

42 svin – 1/2008 l an d bruks l e v e rand ø r e n

www.a-k.no Spesialister på planlegging, prosjektering, side 44 www.reime-landteknikk.no levering, installering og service av utstyr for Tlf. 51 79 85 00 husdyrhold.

www.animalia.no Bli bruker av In-Gris web ! side 6 [email protected] Nytt og spennende web-program for gris. Tlf. 22 09 23 00 Kontakt ditt slakteri for nærmere info.

www.fk.no Felleskjøpet er hovedleverandør av drifts- side 29 FK Agri sør Tlf. 815 00 333 midler til Norsk landbruk. FK Agri nord Tlf. 07390 Våre viktigste produktområder er korn, kraftfôr, FK Rogaland Agder Tlf. 51 88 70 00 plantekultur, maskin, butikkvarer, innen- FK Nordmøre/Romsdal Tlf. 71 24 56 00 dørsmekanisering og faglig kompetanse.

www.fjossystemer.no TOTALLEVRANDØREN av komplette side 6 Øst, Fåvang Tlf. 61 28 35 00 løsninger for landbruket. Sør, Revetal Tlf. 33 30 69 61 Våre fagkonsulenter skreddersyr

Vest, Nærbø Tlf. 51 43 39 60©NRF49-RUDI® løsninger tilpasset ditt behov ! --ser du framover? Midt-Norge, Heimdal Tlf. 72 89 41 00 – Ta kontakt for prosjektering og tilbud.

-nybygg? -ominnredninger? -se www.fjossystemer.nowww.graakjaer.no Vi tilbyr nøkkelferdig bygg til avtalt tid og side 28 Gråkjær Skandinavien fast pris. Bygg med mulighet for egen innsats. Tlf. +45 98 98 86 86 Vi har mer enn 30 års erfaring.

www.hlb.no Høgskulen for landbruk og bygdenæringar side 7 [email protected] tilbyr fleksible og varierte studium retta mot Tlf. 51 79 94 00 landbruk og bygdenæringar.

www.hint.no Studér husdyrfag og -velferd, landbruksøkonomi side 9 [email protected] eller utmarksforvaltning på bachelor-nivå eller Jet gJødselpumper Tlf. 74 11 21 43 som årsstudium ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Jet 2000 / 2100 l Suveren omrøringskapasitet 9000 l/min v/540 rpm www.husdyrsystemer.no Mambo grisemor og automix. side 20 l Regulerbare støtteføtter [email protected] Melkeerstattning og startfôr. l Regulerbar tårnhøyde 150-230 cm Tlf. 38 11 81 00 Innredning, utgjødsling og ventilasjon. l Regulerbar vinkel mellom tårn og pumperør l Gode kutteegenskaper av www.icas.no Brannalarm for landbruket ! Markedets mest silo- og fôrrester [email protected] driftssikre og servicevennlige system. Ta kontakt l Walterscheid gear og aksel Tlf. 46 48 94 00 med oss i dag for ett uforpliktende tilbud. l Galvanisert

priser fra www.if.no Vi kjenner risikoen for mange typer ulykker 38 900,- Tlf. 02400 og skader – også innen landbruket. Prisene er eks mva. Spør om hjelp til å unngå dem. spar penger – direkte fra produsent www.jls.no Jæren Landbrukssenter satser på effektive Jæren Landbrukssenter AS Opstadveien 653, 4360 Varhaug [email protected] landbruksprodukter og rasjonelle løsninger Telefon 51 79 84 50 Telefax 51 79 84 51 Tlf. 51 79 84 50 som tilfredstiller dagens krav til kvalitet. ring vår selger 909 58 535 www.jls.no www.maere.no VG1 Naturbruk, VG2 Anleggsgartner, VG2 Heste- side 9 [email protected] og hovslagerfaget, VG2 Landbruk- og gartneri, Tlf. 74 17 04 30 VG2 Skogbruk, VG3 Gartneri og hagebruk, VG3 Landbruk og husdyrhold, VG3 Studieforbe- redende innen naturbruk (Naturforvaltning)

www.kj-klimateknik.dk Fôrings- og ventilasjonsanlegg. [email protected] Tlf. +45 86 88 04 99

www.norgesfor.no Kraftfôr til alle dyreslag, såvarer, korn, side 41 [email protected] gjødsel, plantevern og butikkvarer. Tlf. 22 40 07 00 Faglig kompetanse.

www.normin.no Total leverandør av alle typer jerntilskudd side 36 [email protected] til spe-/smågris og purker, samt avvennings- Tlf. 32 14 01 00 torv, elektrolytt og tilskuddsfôr til gris. Leverer og produserer alle typer tilskuddsfôr til gris, storfe, sau og hest.

http://medlem.nortura.no Tlf. 22 09 21 00

www.tomb.no Fagskole 1-årig landbrukskurs – agronom, Naturbruk, side 7 [email protected] Bygg- og anleggstekn., Teknikk og industr. Tlf. 69 28 30 00 produksjon. Internat – elever fra hele landet.

svin – 1/2008 43 Returadresse: Norsvinsenteret Postboks 504 N-2304 Hamar B-BLAD UNT (Utnytt Ny Teknologi) LOKOMOTIV

TRI-BAR® spaltegulv

• God gjennomgang for gjødsel grunnet bred spalteåpning. • Nedsatt ammoniakk fordamping. • Arbeidsbesparende, enklere renhold. • God hygiene for dyrene. • Enkle å tilpasse eksisterende løsninger. • Slitesterkt “High Resistant” Veng system spesiallegert stål.

Den intelligente varmelampestyringen fra Veng system, gir automatisk riktig temperatur i smågrishjørnet. Det TRI-BAR® spaltegulv kan leveres er grisenes overﬂ atetemperatur som styrer det hele. som TRI-BAR® 10 mm Soft Grip Dette gir deg; med spalteåpninger på 10 eller 12 mm, eller som TRI-BAR® • Færre ihjellagte smågriser 12 mm Soft Grip med spalte- • Høyere fravenningsvekt åpninger på 10, 12 mm eller • Redusert energiforbruk 15 mm, eller som TRI-BAR® • Mindre arbeid, 15 mm Soft Grip med spalte- ingen kompromisser åpninger på 12 eller 15 mm. • Utprøvd teknologi Risten kan ved behov også • Enkel i bruk leveres med gjødselåpning eller gjødselluke i bakkant.

For nærmere informasjon og referanser ta kontakt med nærmeste A-K I-mek konsulent. www.a-k.no www.reime-landteknikk.no