Inderøysodd - Oppskrift Til 10 Personer

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Inderøysodd - Oppskrift Til 10 Personer Oddveig Storstad • Sodd mellom håndverk og industri. Forestillinger om sodd Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll N-7491 Trondheim Tlf: 73 59 17 29 Oddveig Storstad Fax: 73 59 12 75 [email protected] www.bygdeforskning.no Sodd mellom håndverk og industri. Forestillinger om sodd Formål Norsk senter for bygde- forskning (Bygdeforskning) skal gjennom samfunns­­vit skapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan bidra til å løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling i Bygde-Norge. Bygdeforskning skal vera eit nasjonalt senter for å utvikle og ta vare på ein teoretisk og metodisk grunn- leggjande forskings kompetanse i fleir faglege bygdestudiar og fungere som eit godt synleg knutepunkt for internasjonal Rapport 5/2013 rural sosiologi. ISSN 1503-2035 Trykk: NTNU-Trykk Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll Telefon: +47 73 59 17 32 N-7491 Trondheim Epost: [email protected] Rapport 5/2013 Utgivelsesår: 2013 Antall sider: 104+vedlegg ISSN 1503-2035 Tittel: Sodd mellom håndverk og industri. Forestillinger om sodd. Forfatter: Oddveig Storstad Utgiver: Norsk senter for bygdeforskning Utgiversted: Trondheim Prosjekt: Bare Sodd? Merkebeskyttelse som konkurransestrategi Prosjektnummer: 6285.00 Oppdragsgiver: Regionalt forskningsfond Midt-Norge Oppdragsgivers ref.: ES485763/217311 Kort sammendrag Sodd er en samlebetegnelse for en rett som både rommer ulike oppskrifter, produksjonsmåter og produksjonssteder og sodd er derfor et interessant case for å studere folks oppfatning av hva som definerer en lokal matspesialitet. Sodd har også vært gjennom en nær åtte år lang merkegodkjenningsprosess og denne er beskrevet i rapporten. I prosjektet er det samlet inn data som er brukt til å analysere, identifisere og systematisere begreper og kvaliteter som er knyttet til ulike typer sodd, og forklare hvordan konstruksjonen av soddkvaliteter varierer mellom folk avhengig av deres «nærhet» til produktet sodd. Hva er egentlig sodd? Åtte ulike varianter av sodd som er å finne i matbutikker er brukt som «analyseobjekter» i studien hvor vi ser «bak» de enkelte soddproduktene for å studere hvordan folk bosatt på ulike steder i landet definerer, konstruerer og fortolker sodd som en case på differensiert mat og på den måten klargjøre hvilke grenser som trekkes opp for hva som er sodd. Stikkord Geografisk opprinnelse, merkeordning, mattradisjon, sodd 1 2 Forord En forsker skal ha både nærhet og distanse til det tema hun forsker på. Jeg har utvilsomt nærheten og forhåpentligvis har jeg også greid å holde en viss distanse. Jeg er nordtrønder, ikke bare det, jeg er fra Innherred – født og oppvokst på Levanger. Jeg er en av dem som selv valgte sodd på min egen konfirmasjon og som ikke liker at noen kaller sodd for kjøttsuppe. Før jeg gikk i gang med prosjektet hadde altså jeg en klar for- mening om hva som er ekte sodd og hva som bare er kopier. Det er – som dataene viser – en oppfatning jeg deler med mange andre, nordtrøndere og andre. Min analyse er ikke formet etter min forforståelse, men jeg har langt på vei fått min forforståelse be- kreftet. Om det er en riktig vurdering fra min side får andre bedømme ut fra de dataene jeg her presenterer. Uansett; det var kanskje min forhåndskjennskap til soddet som gjorde at jeg i første omgang så at dette kunne være et interessant case å forske på, og denne interessen ble vekket til live da jeg ble kjent med at det hadde ligget to søknader om merkegodkjenning av sodd inne til behandling i fem år. Dette var i 2010. Utgangspunktet for prosjektet var altså at det syntes vanskelig å finne en løsning på om sodd og i tilfelle hvilken type sodd som fortjente merkegodkjenning som beskyttet geo- grafisk betegnelse. Søknadsbehandlingen har i løpet av prosjektet (september 2012) funnet sin løsning, men det skulle ta 7.5 år fra søknadene ble innsendt til så skjedde. Denne historien er gjengitt med mine ord i denne rapporten. I tillegg er det samlet inn data som jeg har brukt til å analysere hva sodd er. Eller rettere hva sodd oppleves å være. Analysen er av sodd, men dette er et case som også har mer allmenn eller generell interesse fordi det sier noe om hvilke kvalitetsaspekter folk knytter til autentisert. Avslutningsvis gis det noen kommentarer og vurderinger til i hvilken grad disse dataene stemmer overens med de vurderinger som ble gjort i saksbe- handlingen av søknadene om merkegodkjennelse av sodd. Jeg vil rette en stor takk til alle som har stilt opp som informanter i prosjektet, både de som har brukt sin tid for å gi meg nødvendig bakgrunnsinformasjon for å kunne forstå søknadsprosessen for å få merkegodkjent soddet og de som stilte opp på fokusgruppeworkshopene. Jeg har hele veien møtt velvilje og det har gjort arbeidet lettere. Deltakerne i de fire fokusgruppeworkshopene var utmerkede informanter og ga meg data som det har vært gøy å jobbe med. Det er langt på vei deres mange tanker og meninger om ulike varianter av sodd som har gjort at dette ble en mer omfattende rapport enn hva jeg på forhånd så for meg. Prosjektet er finansiert 50 prosent av Regionalt forskningsfond i Midt-Norge som et for- prosjekt og 50 prosent av Bygdeforskning. Trondheim, september 2013 Oddveig Storstad 3 4 Innholdsfortegnelse Forord .................................................................................................................................. 3 Innholdsfortegnelse ............................................................................................................. 5 Tabelliste ............................................................................................................................. 7 Figurliste .............................................................................................................................. 8 Sammendrag ........................................................................................................................ 9 Summary............................................................................................................................ 13 1. Innledning ..................................................................................................................... 17 1.1 Om prosjektets problemstillinger ........................................................................... 18 1.2 Kort om soddets historie ......................................................................................... 19 1.3 Kyllingsoddsaken ..................................................................................................... 21 1.4 Ulike varianter av sodd i butikk .............................................................................. 22 2. Data og metode ............................................................................................................. 27 2.1 Intervju med nøkkelinformanter i sodd-saken og gjennomgang av sakens dokumenter .................................................................................................................... 27 2.2 Fokusgruppeworkshop ............................................................................................ 27 2.3 Surveydata ................................................................................................................ 29 3. Historien om merkesaken ............................................................................................ 33 3.1 Kommentarer til prosessen og resultatet ................................................................ 41 4. Kjennskap til sodd ......................................................................................................... 45 4.1 Operasjonalisering av variabel for tilknytning til Trøndelag .................................. 45 4.2 Kjennskap til sodd etter geografisk tilknytning ....................................................... 46 4.3 Kjennskap til ulike typer sodd ................................................................................ 50 5 5. Oppfatninger om sodd .................................................................................................. 59 5.1 Fristende .................................................................................................................. 59 5.2 Tradisjonelt .............................................................................................................. 71 5.3 Industrialisert ........................................................................................................... 76 5.4 Festmat ..................................................................................................................... 81 5.5 Når passer det å servere sodd? ............................................................................... 82 5.6 Hva er sodd?............................................................................................................ 91 5.7 Soddets geografiske forankring ............................................................................... 94 5.8 Sodd - festmatens fast food ..................................................................................... 96 6. Om betydningen av historien bak et produkt .............................................................. 99 Referanser ........................................................................................................................ 103 Vedlegg 1: Spørreskjema ................................................................................................ 105 Vedlegg 2: Inderøysodd - Oppskrift til 10 personer .....................................................
Recommended publications
  • Saltreduksjon I Lettmargarin - Effekt På Produktkvalitet Og Forbrukeraksept
    Saltreduksjon i lettmargarin - Effekt på produktkvalitet og forbrukeraksept Salt reduction in low fat margarine - Effect on product quality and consumer acceptance Line agersborg Masteroppgave 30 stp. 2011 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Forord Denne masteroppgaven markerer slutten på min mastergrad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) høsten 2011. Oppgaven er utført i et samarbeid mellom institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) og Mills DA. I arbeidet med denne oppgaven har jeg lært mye, og jeg håper og tror at denne kunnskapen vil være til nytte for både meg og andre senere. Ikke minst håper jeg at Mills kan ha nytte av resultatene som har kommet fram i løpet av arbeidet med denne oppgaven. Jeg vil gjerne takke mine veiledere Elling- Olav Rukke og Bjørg Egelandsdal ved IKBM og ikke minst Kirsti Christiansen i Mills som alle har bidratt i alle faser av oppgaven og kommet med nyttige innspill hele veien. En stor takk til alle i Mills som har bidratt; Trond, Andreas, Camilla, Sigrid, Tove og Siv Berit, samt deltakerne i lavsaltprosjektet. Og ikke minst, takk til alle dere 195 forbrukere som tok dere tid til å delta i smaksundersøkelsen! Den aller største takken går til min kjære Henrik, som har holdt orden på det meste når jeg har vært som dypest oppslukt av oppgaven, og til Birk som har vært en tålmodig baby, både hjemme, på møter og på lab! I Sammendrag Hovedhensikten med denne oppgaven var å se på hvor godt forbrukere liker lettmargarin når salt i form av natriumklorid er redusert og erstattet av kaliumklorid.
    [Show full text]
  • Tøffe Tak for Store Svineprodusenter
    1 2008 Tøffe tak for store svineprodusenter side 24 side 22 innho L D – NR. 1/2008 – 43. ÅRGANG Avl og semin Sædsendinger med Posten – kan du sikre deg litt ekstra? 18 Avlsmessig framgang for de mange 40 Bygg og inventar Miljø, dyrevelferd og økonomi i fokus [agromek 2008] 12 Diverse Produksjonsnivået kan heves [styremedlemmets sak] 4 Halve livet i Norsvin [norsvin 50 år] 22 Svineprodusenter med tro på gris i Søgna [norsvin 50 år] 23 Dyrevelferd Transporterer du dyr ? 4 Ny lov om dyrevelferd 40 Fôring og stell Rekordsalg av kraftfôr 21 Utprøving av Formi og maursyre til smågriser [utafor skigar'n] 35 Beskytt smågrisens bein med halm 37 Helse Sykebinger og god tilvekst [utafor skigar'n] 34 internasjonalt Svenske grisebønder taper penger 19 USA-svinebønder inn i sitt verste år på lenge 24 Fôreffektivitet blir viktig 24 En typisk svinefarm med 2500 purker 25 Minnesotamais blir biobensin 27 Russiske svineprodusenter satser offensivt 30 Leder Gult lys for grisen [leder] 3 Yrkeskolleger som sliter [leder] 3 Marked Ny salgsrekord for gris i 2007 [kjøttmarkedet] 32 Venter beskjeden salgsøkning i år [kjøttmarkedet] 32 Færre, men tyngre griser i 2007 [kjøttmarkedet] 32 Gourmetgris av hampshire 33 Kyllingen tok et nytt jafs 33 Næringspolitikk Begrensa muligheter til å øke kjøttprisene 6 Fra «Miljø» til «Klima»! [direktøren direkte] 8 Rettssak om husdyrkonsesjon 9 «Økte råvarepriser krever fjerning av alle målpriser» 19 Utdanning og Svinaktig gode studenter 20 kompetanse Nytt studietilbud i landbruksteknikk 21 Økonomi, data og Fornøyd ung slaktegrisprodusent 10 driftsledelse Hva kan riktige Ingris-registreringer brukes til ? 38 Riktig rase ved sikk-sakk-kryssing 38 Forsidefoto: Ingenting i veien med konkurransekraften til ameri- kanske svineprodusenter, sjøl om også de sliter i øyeblikket.
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • Bachelorgradsoppgave
    Bachelorgradsoppgave Strategisk nærings- og samfunnsutviklingsarbeid i Inderøy Strategic business an social development in Inderøy Hva har Inderøy gjort for å oppnå suksess som reiselivsdestinasjon? What has Inderøy done to achieve succsess as a tourism destination? Torgeir Nørholm Bachelorgradsoppgave i Grønn næringsutvikling Høgskolen i Nord-Trøndelag - 2014 SAMTYKKE TIL HØGSKOLENS BRUK AV KANDIDAT-, BACHELOR- OG MASTEROPPGAVER Forfatter(e): Torgeir Nørholm Norsk tittel: Strategisk nærings- og samfunnsutviklingsarbeid i Inderøy Engelsk tittel: Strategic business- and social development in Inderøy Studieprogram: Grønn næringsutvikling Emnekode og navn: Grø 350 Bachelor i grønn næringsutvikling X Vi/jeg samtykker i at oppgaven kan publiseres på internett i fulltekst i Brage, HiNTs åpne arkiv Vår/min oppgave inneholder taushetsbelagte opplysninger og må derfor ikke gjøres tilgjengelig for andre Kan frigis fra: 15.05.2014 Dato: 13.05.2014 Underskrift Torgeir Nørholm Strategisk nærings- og samfunnsutviklingsarbeid i Inderøy Hva har Inderøy gjort for å oppnå suksess som reiselivsdestinasjon? Strategic business and social development in Inderøy What has Inderøy done to achieve succsess as a tourism destination? Skrevet av Torgeir Nørholm Forord Denne oppgaven representerer slutten på en fantastisk studietid ved Høyskolen i Nord – Trøndelag. Studiet har til de grader stått til forventningene. Det har gitt meg en solid kunnskapsbase og nye verdier jeg setter umåtelig stor pris på. Kunnskap jeg ser fram til å bruke videre i arbeidslivet og livet forøvrig. Jeg vil takke mine medstudenter for gode diskusjoner og godt samarbeid. Jeg vil takke alle forelesere og lærere, spesielt Hans Wilhelm Thorsen, Berit Synnøve Verstad og Jorunn Grande for verdifull veiledning, gode råd og samtaler. En ekstra takk til medstudent Elizabeth Peckel Dahle, for gode samtaler og kaffepauser gjennom arbeidet med denne oppgaven.
    [Show full text]
  • 2012 Race Information
    IDITAROD HISTORY – GENERAL INFO 2012 RACE INFORMATION 40th Race on 100 Year Old Trail TABLE OF CONTENTS Iditarod Trail Committee Board of Directors and Staff………………………………………………… 3 Introduction…………………..……………………………………………………………………………………... 4 Famous Names………………………………..……………………………………………………………….….. 7 1925 Serum Run To Nome…………………………………………………………………………….………. 8 History of the “Widows Lamp”……………………………………………………………………………….. 9 History of the Red Lantern……..…………………………………………………….…………….………… 9 What Does the Word “Iditarod” Mean?………………………………………………………….………… 9 Animal Welfare……………………………………………………………………………………………….……. 10 Dictionary of Mushing Terms………………………………………………….……………………….…….. 11 Iditarod Insider – GPS Tracking Program.………………………….…………………………….……… 12 Idita-Rider Musher Auction……………………………………..…………………………………….……….. 12 2012 Musher Bib Auction…….………………………………………………………………………….……… 12 Jr. Iditarod…………………....…………………………………………………………………………………….. 13 1978-2011 Jr. Iditarod Winners………………………………………………………………………………. 13 1973-2011 Race Champions & Red Lantern Winners………….…………………………………….. 14 2012 Idita-Facts…………………………………………………………………………………………………… 15 40th Race on 100 Year Old Trail……………………………….……………………………………………. 16 2012 Official Map of the Iditarod Trail…………………………………………………………………… 17 Directions from Downtown Anchorage to Campbell Airstrip/BLM ………….………….……… 18 Official Checkpoint Mileages…………………..…………………………………………………….……... 19 2012 Checkpoint Descriptions……………………………….………………………………………….….. 20 Description of the Iditarod Trail……………………………………………………………….….………. 23 2012 Official Race Rules…….……………………………………………………………………………….
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018
    ÅRSRAPPORT 2018 Miljø for innovasjon SEKSJON Dette er TINE TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke, med hovedfokus på meieriprodukter. TINEs visjon: Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha. TINE Gruppas forretningsidé er å skape verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked. TINE Gruppa foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker og er landets ledende leverandør av næringsmidler. TINE Gruppa er eid av norske melkeprodusenter og er organisert som et samvirke. TINE Gruppa har norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper som Diplom-Is AS og Fjordland AS. Hovedtyngden av TINEs internasjonale virksomhet er i USA, Sverige og Storbritannia. Innhold Innhold Nøkkeltall 3 Forord 4 Styrets beretning 6 Styret 23 Konsernledelsen 24 Årsregnskap 26 Noter 35 Revisors beretning 55 TINE Råvare 57 Statistikk 59 Øvrig informasjon 63 2 | ÅRSRAPPORT 2018 NØKKELTALL TINE Gruppa 1 537 23 001 5 355 MNOK MNOK Driftresultat Driftsinntekter Antall ansatte Levert til TINE i 2018 Forbruk pr. innbygger i 2018 Mill. liter Kilde: melk.no Kumelk Geitemelk Melk Yoghurt inkl. Fløte og rømme Hvit-, brun- Smør inkl. import og import import- og blandingsprodukter smelteost 1 434,9 20,1 82,1 L 10,4 KG 9,3 KG 18,9 KG 3,7 KG 2017: 1 413,8 2017: 19,9 2017: 83,7 L 2017: 10,6 KG 2017: 9,4 KG 2017: 18,8 KG 2017: 3,6 KG Nøkkeltall TINE Gruppa 2018 2017 2016* 2015 2014 Driftsinntekter MNOK 23 001 22 525 22 583 22 204 21 440 Driftsresultat (EBIT) MNOK 1 537 1 537 1 962 1 678 1 363 Driftsmargin
    [Show full text]
  • Dagligvareleverandørenes Bidrag Til Verdiskaping I Norge
    RAPPORT Dagligvareleverandørenes bidrag til verdiskaping i Norge MENON-PUBLIKASJON NR. 34/2012 Oktober 2012 av Heidi Ulstein, Leo A. Grünfeld og Lisbeth Iversen Innhold Forord .............................................................................................................................................................. 2 Sammendrag .................................................................................................................................................... 3 1. Introduksjon ........................................................................................................................................ 6 2. Kort om dagligvareleverandørene ....................................................................................................... 7 3. Dagligvareleverandørenes aktiviteter .................................................................................................. 8 3.1. Omsetning .................................................................................................................................................. 8 3.2. Sysselsetting ............................................................................................................................................... 9 4. Verdiskaping og produktivitet hos dagligvareleverandørene ............................................................. 10 4.1. Verdiskaping ............................................................................................................................................ 10 4.2. Produktivitet
    [Show full text]
  • Fr2004-03.Pdf (313.4Kb)
    Jordbruksvaresektorens muligheter i sjømatbasert næringsutvikling Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien Med bidrag fra: Hanne Digre, Øystein Jakobsen, Raymond Berggren, Johan Livastøl og Sigbjørn Schmidt En rapport fra Senter for samvirkeforskning Forskningsrapport 3/2004 Handelshøyskolen BI Senter for samvirkeforskning Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien: Jordbruksvaresektorens muligheter i sjømatbasert næringsutvikling © Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien 2004 Forskningsrapport 3/2004 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Telefon: 67 55 70 00 Trykk: Nordberg Hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Denne analysen av jordbruksvaresektorens potensiale og muligheter for å utvikle forretningsaktiviteter baser på sjømatsektorens ressursbaser, avslutter fase to av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010”. Prosjektet ledes av første- amanuensis Per Ingvar Olsen, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Øvrige analyser har tatt for seg teknologorientert, nisjematorientert og reiselivsorientert næringsutvikling med fokus på jordbruksvaresektorens muligheter for ny næringsutvikling. En siste studie har fokusert på utviklingen av den interne innovasjons- organiseringen i Tine BA og Norsk Kjøttsamvirke BA. Rapporten er basert på et arbeid som i utgangspunktet ble organisert som tre delstudier med ulike fokus og metodiske tilnærminger. Som sådan har analysen en bred og eksplorativ, snarere en smal og dyptpløyende, karakter. Delstudiene ble gjennomført i samarbeid med henholdsvis Matforsk (analyse av verdikjedene for laks og tilapia), SINTEF (spørreundersøkelse) og Fagforum for mat og drikke/fylkesmannen i Rogaland (agro-marin næringsutvikling i Rogaland). Informasjon, data og analyser fra disse er bearbeidet og komplettert av forfatterne for å få fram en samlet presentasjon og diskusjon.
    [Show full text]
  • Innovasjonssystemet I TINE Gruppa Og Norsk Kjøttsamvirke BA
    Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA Nils-Otto Ørjasæter Forskningsrapport 14/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Nils-Otto Ørjasæter Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA © Nils-Otto Ørjasæter 2003 Forskningsrapport 14/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke (Norsk Kjøtt) står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa samt Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøtt, som foruten viktige innspill, har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for samvirkeforskning” ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill.
    [Show full text]
  • Innherred Seniorforum BA Trøndelag R&O Institute
    Trøndelag Forskning og Utvikling Innherred Seniorforum BA Trøndelag R&O Institute PROSÆKTBESKRIVELSE: Undersøkelser blant seniorene i Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta, Mosvik, Steinkjer og Verran. Bakgrunn Innherred Seniorforum BA(ISFo) er en organisasjon som skal dekke opplæringsbehov og etablere møteplasser som ivaretar faglige, sosiale, kulturelle og helsemessige behov hos seniorgruppen i de fire kommunene Frosta, Inderøy, Levanger og Verdal. Forumet har som hovedmål å forbedre og berike tilværelsen for seniorgruppen, og bidra til livsvekst for denne gruppen. Seniorgruppen defineres som alle innbyggere over 55 år. Et BA er et andelslag som bygger på samvirkeselskapsforrnen. Deltakernes ansvar for selskapet er begrenset til innskuddet i selskapet. Andelstegning koster i dag kr 350, og gir et livsvarig medlemskap. Laget eies og drives av andelseierne i henhold til vedtekter og de retningslinjer for drift som årsmøtet fastsetter. Per i dag har ISFo ca 370 medlemmer og er en voksende organisasjon. Det gjennomføres i dag mange ulike tiltak som er med på å nå målene til forumet: seniorkino, datakurs, seniortreff, seniorturer, reiser, skrivekurs og lignende. ISFo har ingen dokumentasjon på at det er de riktige tiltakene som arrangeres. Tiltakene er utviklet av styret, men er ikke behovsprøvd. "Eldrebølgen" - Dobbelt så mange eldre i 2015 De nærmeste årene vil antall eldre flate ut - før det kommer en "boom" relativt brått på. Problemstillingen er derfor ikke påtrengende i kommunale planer som er lagt fram mot år 2010. Men fra 2015 begynner det, og vil deretter bare øke i omfang. I 2015 er det snakk om dobbelt så mange eldre som i dag, viser utregninger basert på folketallsprognosene til Statistisk sentralbyrå.
    [Show full text]
  • Hvilket Produkt Skal Jeg Velge?
    Hvilket produkt skal jeg velge? Hjerterehabiliteringskurs, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus Melk til daglig inntak: Anbefaler helst under 0,7 % fett per 1 L Til sammenligning! 1 liter helmelk inneholder ca 35 g fett: = Foto: Tine.no, Q-meieriene Matlagingsprodukter: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl 1-5 % fett 6-10 % fett Til sammenligning! 3 dl kremfløte, rømme eller creme fraiche inneholder over 100 g fett = Foto: Tine.no, Q-meieriene Yoghurt/Skyr: Anbefaler maks 0,7 % fett Dette tilsvarer per liter Foto: Q-meieriene, Fjordland Meieriprodukter til dessert: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl Lettfløten inneholder 25 % fett, men er et sunnere alternativ enn vanlig kremfløte som inneholder 35 % fett Foto: Q-meieriene, Fjordland Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Kavli Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 10-20 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Unil Bearbeidede kjøttprodukter: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Til sammenligning! 400 g kjøttdeig inneholder over 50 g fett = Foto: Gilde, Prior, Den stolte hane, Nordfjord Kjøttpålegg: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett 1-10 % fett Foto: Gilde, Prior, Finsbråten, Solvinge, Stabburet Bearbeidet fisk: Anbefaler maks 5 % fett eller høy andel fisk eller sunne planteoljer Foto: Lofoten, Findus. Lerøy, Rema 1000 Fiskepålegg: På 1 brødskive per dag 1-10 % fett Foto: Mills, Sibella, Lofoten, King Oscar og Orkla Annet
    [Show full text]
  • Innkjøpspolitikk for Innherred Innkjøp –
    Innkjøpspolitikk for Innherred Innkjøp – Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy, Levanger og Verdal kommune og tilhørende kommunale foretak 2019-2023 Formål Innherred Innkjøps innkjøpspolitikk skal sikre en felles overordnet tenking og adferd når kommunenes virksomheter skal anskaffe varer og tjenester eller inngå en bygge- og anleggskontrakt. Dette skal føre til at kommunene ved alle anskaffelser opptrer med stor integritet og ivaretar sitt samfunnsansvar, samtidig som anskaffelsen er kostnadseffektiv og etter gjeldende regelverk. Anskaffelsene skal gjennomføres med en tverrfaglig involvering og alltid med et brukerperspektiv. Innkjøpspolitikken legger grunnlaget for Innherred Innkjøps innkjøpsstrategi. Ansvar og myndighet Rådmann Rådmann har overordnet ansvar og myndighet til å inngå kontrakt ved alle typer anskaffelser i kommunen. For Kommunale Foretak har daglig leder slik ansvar og myndighet. Innherred Innkjøp gis delegert myndighet fra rådmann ved anskaffelser i kommunene. Styret kan fastsette nærmere retningslinjer for gjennomføring av innkjøpsarbeidet. Strategisk innkjøpsfunksjon Innherred Innkjøp er kommunenes strategiske innkjøpsfunksjon. Hovedoppgavene til den strategiske innkjøpsfunksjonen vil være kvalitetssikring av anskaffelsesprosessen, bidra til økt verdiskaping og sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved kommunens anskaffelser basert på likebehandling, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Organisering og koordinering av anskaffelser Alle anskaffelser må organiseres slik at våre ressurser benyttes på best mulig måte. Innherred
    [Show full text]