Sør-Varanger Kommune

Sør-Varanger kommune

Sammenliknende studie av miljørisiko i nasjonale laksefjorder.

11. juni 2007.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 3 av 47 Dato: 11.06.2007

INNHOLD 1. INTRODUKSJON...... 6 1.1. NASJONALE LAKSEFJORDER ...... 6 1.2. OMTALE AV AKSEPTABEL MILJØRISIKO I NASJONALE LAKSEFJORDER ...... 7 1.3. FORVALTNINGSPRAKSIS ...... 9 2. RAMMER FOR STUDIEN...... 10 2.1. MÅL ...... 10 2.2. FORUTSETNINGER...... 10 2.3. METODIKK...... 10 2.4. PARAMETRE SOM STYRER RISIKO FOR AKUTT FORURENSNING TIL MARINT MILJØ...... 11 2.5. LAKSEFJORDER SOM ER MED I STUDIEN ...... 12 3. SENTRALE PARAMETRE SOM STYRER MILJØRISIKO...... 14 3.1. SJØVERTS AKTIVITET...... 14 3.1.1. Tidligere utredninger ...... 14 3.1.2. Om sjøtrafikken langs norskekysten ...... 14 3.1.3. Nasjonal kartlegging av utslippsrisiko fra skipstrafikk...... 16 3.1.4. Miljørisiko langs kysten...... 17 3.1.5. Oppsummering sjøverts aktivitet - langs kysten ...... 18 3.2. SJØVERTS AKTIVITET I NASJONALE LAKSEFJORDER...... 19 3.2.1. Antall skipsbevegelser ...... 19 3.2.2. Type og mengde farlig last på skip...... 22 3.2.3. Navigasjonshjelpemidler, los og seilingsforhold...... 23 3.2.4. Vær og isforhold...... 25 3.2.5. Oppsummering sjøverts aktivitet - langs kysten ...... 26 3.3. LANDTRANSPORT ...... 26 3.3.1. Veitransport langs fjordene...... 26 3.3.2. Oppsummering landtransport ...... 28 3.4. INDUSTRIVIRKSOMHET ...... 29 3.4.1. Næringsvirksomhet/industrivirksomhet med utslippstillatelse ...... 29 3.4.2. Storulykkevirksomhet, beredskapspliktig virksomhet - akutt forurensning...... 29 3.4.3. Kysttankanlegg ...... 30 3.4.4. Oppsummering av industriaktivitet...... 30 4. EKSISTERENDE BEREDSKAPSRESSURSER I OMRÅDET ...... 31 4.1. PRIVAT BEREDSKAP...... 31 4.2. KOMMUNAL BEREDSKAP ...... 31 4.3. STATLIG BEREDSKAP ...... 31 4.4. NYLIG GJENNOMFØRTE OG PLANLAGTE TILTAK ...... 33 4.5. OPPSUMMERING AV BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING ...... 33 5. KONKLUSJON...... 34 5.1. BESKYTTELSESREGIMET I NASJONAL LAKSEFJORD...... 34 5.2. FUNN...... 34 5.3. SAMLET VURDERING AV POTENSIELL MILJØRISIKO I UTVALGTE NASJONALE LAKSEFJORDER ...... 35 5.4. ANDRE FORHOLD SOM BIDRAR TIL POTENSIELL RISIKO FOR FORURENSNING ...... 35 5.5. BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING ...... 36 5.6. MILJØKUNNSKAP...... 36 6. REFERANSER...... 36

7. VEDLEGG...... 36

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 4 av 47 Dato: 11.06.2007

SAMMENDRAG

Sør-Varanger kommune har utført et plan- og utredningsarbeid for å klarlegge om oljeomlasting er forenlig med en miljømessig og bærekraftig bruk av de sjøområder som ut fra de maritime vurderinger anses mest egnet til oljeomlasting. Sjøområdet er Korsfjorden og Bøkfjorden, og ligger innenfor grensen til den nasjonale laksefjorden Neidenfjorden og Bøkfjorden.

Olje- og gassproduksjonen i Nordvest-Russland bidrar til et behov for mer effektive logistikkløsninger. De mindre, isforsterkede fartøyene i shuttletrafikk er lite egnet til frakt helt frem til mottakerdestinasjonene. Ved omlasting til større fartøy vil eksportert lastvolum øke, samtidig som totalt utseilt distanse, og dermed fraktkostnadene, reduseres. En kortere utseilt distanse innebærer også lavere risiko. En omlastingsoperasjon bør skje i skjermet farvann, der forholdene ligger til rette for å etablere sikre løsninger.

Russiske oljeselskap, internasjonale tankrederier og meglere ønsker en permanent etablering i Sør-Varanger i form av fast oppankrede mellomlagringsskip (FSO). I fjordene ved Kirkenes er det funnet områder som ut fra maritime vurderinger er godt egnet. To selskap har hatt midlertidig tillatelse i Bøkfjorden til å foreta skip- til-skip-omlasting (STS). Den siste utløp 31.12.06, og søknad om forlengelse ble avslått av SFT. I begrunnelsen henvises det til “føre var” prinsippet, at aktiviteten vil ligge innenfor influensområdet til en nasjonal laksefjord og at det er sårbare ressurser som kan påvirkes av akutt forurensning.

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble først foreslått i Villaksutvalgets innstilling (NOU 1999: 9). Stortinget la rammene for ordningen, og opprettet 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder, jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Senere la regjeringen frem Stortingsproposisjon nr. 32 (2006-2007) om vern av villaksen, der det ble foreslått 15 nye nasjonale laksevassdrag og 8 nye nasjonale laksefjorder. Denne ble godkjent av Stortinget, og det er nå 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder i Norge.

Kravet til beskyttelse av villaksen er gitt i Stortingsproposisjon nr. 32, 2006-2007. Myndighetene aksepterer den miljørisiko som “alminnelig skipstrafikk” representerer i nasjonale laksefjorder. Denne føringen danner utgangspunktet for denne studien, som er en kvantitativ sammenstilling av sentrale parametre som styrer miljørisiko i fire utvalgte nasjonale laksefjorder. Disse er Neidenfjorden og Bøkfjorden, Svennerbassenget, Sognefjorden og Trondheimsfjorden.

Utredningen viser Neidenfjorden og Bøkfjorden fremstår med lavest miljørisiko, og at miljørisiko knyttet til omlastingsoperasjoner ikke fremstår som dimensjonerende i forhold til ordinær skipstrafikk. Tiltaket kan, dersom handlingsrommet i form av krav og driftskonsept for omlasting utnyttes, oppfylle føringene i Stortingsproposisjon nr. 32, 2006-2007, dvs:

• ” en aktivitet anses å innebære så liten sannsynlighet for utslipp at den må kunne aksepteres”, og • ” en aktivitet som anses å bidra til uhellsutslipp med bare mindre konsekvens for villaksen må kunne aksepteres”.

Sammenlikningsstudien viser følgende:

• Sentrale parametre som styrer miljørisiko viser at denne varierer betydelig mellom de fire nasjonale laksefjordene. Parametrene for Neidenfjorden og Bøkfjorden indikerer lavest miljørisiko av de fire representative nasjonale laksefjordene. Basert på de kriteriene som er lagt til grunn av myndighetene, er det et betydelig rom for økt aktivitet i Neidenfjorden og Bøkfjorden før samlet aktivitet kan sies å representere en uakseptabel miljørisiko, dvs. ut over det nivå som følger av “alminnelig skipstrafikk" i nasjonale laksefjorder.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 5 av 47 Dato: 11.06.2007

• Begrepet ”alminnelig skipstrafikk” i de utvalgte nasjonale laksefjordene viser stor spredning i forhold til antall skipsbevegelser, last-typer og mengder. Oljeomlasting vil skje ved hjelp av eskortefartøy, noe som langt på vei eliminerer de vanligste årsakene til skipsuhell (tap av maskinkraft eller manøvreringsevne). Oljeomlasting (ingen registrerte hendelser i verden) fremstår ikke som dimensjonerende i forhold til den miljørisiko som følger av alminnelig skipstrafikk (om lag 150 hendelser årlig i Norge).

• De fysiske forhold i de ulike farledene skiller seg ikke vesentlig fra hverandre (stamnettutredningen), men farled inn til STS og FSO lokalitetene er kort. Hovedleden inn til de viktigste havnene legger få begrensninger for skipstrafikken, og kapasiteten er tilfredsstillende for de fartøy som anløper havnene.

• Den offentlige beredskapen mot akutt forurensning i området Neidenfjorden og Bøkfjorden har minst like god kapasitet som for de tre øvrige nasjonale laksefjordene.

• Det er allerede iverksatt betydelig forebyggende farledstiltak i Nord Norge. Ytterligere tiltak vil redusere faren for uhell ytterligere.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 6 av 47 Dato: 11.06.2007

1. INTRODUKSJON

1.1. Nasjonale laksefjorder

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble først foreslått i Villaksutvalgets innstilling (NOU 1999: 9). Stortinget la rammene for ordningen og opprettet 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder, jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder .

Regjeringen la frem Stortingsproposisjon nr. 32 (2006-2007) om vern av villaksen, der det blant annet ble foreslått 15 nye nasjonale laksevassdrag og 8 nye nasjonale laksefjorder. Regjeringens forslag innebar at det til sammen blir 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder i Norge. Stortinget sluttet seg til departementets forslag.

Vedtatte nasjonale laksefjorder og laksevassdrag vist i figurene 1.1 og 1.2.

Figur 1.1. Laksefjorder i Sør-Norge Sør-Norge (Stortingsproposisjon nr. 32, 2006-2007).

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 7 av 47 Dato: 11.06.2007

Nord-Norge (Stortingsproposisjon nr. 32, 2006-2007) Figur 1.2. Laksefjorder i Nord-Norge.

De åtte nye foreslåtte laksefjordene er; Lindesnes–Mannefjorden (Vest-Agder), Sandsfjorden (Rogaland), Fjordene ved Osterøy (Hordaland), Førdefjorden, Vefsnfjorden (Nordland), Ranafjorden (Nordland), Beiarfjorden (Nordland), Kongsfjorden (Finnmark).

1.2. Omtale av akseptabel miljørisiko i nasjonale laksefjorder

Omfanget av nasjonale laksefjorder er stort og mange fjorder med stor sjøverts aktivitet er berørt. Det er lite sannsynlig at sjøverts aktivitet i disse laksefjordene vil bli regulert mht. til å yte økt beskyttelse for villaksen. Myndighetene vil heller ha fokus på bl.a. farleds- og beredskapstiltak. Myndighetene vil også konsentrere seg om å være restriktive til endret aktivitet (i forhold til at endring evt. kan bidra til uakseptabel risiko for forurensning) i de mindre berørte fjordene. Det prinsippet fremkommer også frem i St. prp. nr.32.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 8 av 47 Dato: 11.06.2007

Følgende målsetting er satt for forvaltning av laksebestander (Stortingsproposisjon nr. 32, 2006-2007):

”Regjeringen har som mål å bevare og gjenoppbygge laksebestander av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Laksens leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og trusselfaktorer skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning mot- virkes eller oppheves gjennom tiltak. Påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen 2010.

Den internasjonalt anerkjente føre-var-tilnærmingen i lakseforvaltningen (jf. kapittel 2.6.2) skal legges til grunn av alle involverte sektorer. Ved inngrep og andre påvirkninger er utgangspunktet at den som forvolder skade på ressursen skal gjenopprette eller kompensere for skaden.

Innenfor disse rammene skal lakseressursene forvaltes til størst mulig nytte for samfunnet, rettighetshavere og fritidsfiskere.

I forbindelse med stortingsproposisjon om vern av villaksen skrev Miljøverndepartementet følgende i sin pressemelding (http://www.regjeringen.no);

I de nasjonale laksevassdragene vil det ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. I laksefjordene skal det blant annet ikke etableres nye matfiskanlegg for laksefisk, og eksisterende virksomhet vil bli underlagt strengere krav til rømmingssikring og sykdomskontroll. Større inngrep i munningsområdene og virksomhet med risiko for alvorlig forurensning er heller ikke tillatt. Laksebestandene i de nasjonale laksevassdragene skal prioriteres med hensyn til andre tiltak for villaksen.

Beskyttelsesregimet for nasjonal laksefjord er gitt av begrensningen ”Virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen tillates ikke”. ”I Stortingsproposisjon nr. 32, 2006-2007 gis det en mer detaljert redegjørelse for beskyttelsesregimet utover det som tidligere har fremkommet:

• Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal sikre villaksen en særlig beskyttelse mot akutt forurensning. Regimene åpner likevel for nye tiltak og aktiviteter dersom disse ikke medfører økt risiko for de laksebestandene som skal beskyttes. (kapittel 6). • Regimene bygger derfor på den grunnleggende forutsetningen at summen av endringer i aktivitetene i vassdragene og fjordområdene over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen. (kapittel 6). • Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag skal sikre at det ikke gjennomføres nye tiltak som kan være til nevneverdig skade for laksen. (kapittel 6.1) • Tiltaket kan gjennomføres når det... ikke medfører risiko for påvirkning av overlevelse eller produksjon av laks (tabell 6.1) • I beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder er det lagt til grunn at virksomhet med risiko for alvorlig forurensning ikke skal være tillatt. Departementet har i ettertid sett behov for å presisere hvordan bestemmelsene skal forstås. Miljøvernmyndighetene vurderer risiko og risikoreduserende tiltak særskilt grundig i behandlingen av enkeltsaker som berører laksefjorder. For eksempel har det ved vurderingen av tillatelse til omlasting av gasskondensat i Bøkfjorden utenfor Neidenelva vært stilt krav om særskilte risikoreduserende tiltak og satt tidsbegrensninger i aktiviteten ut fra hensynet til villaksen. (kapittel 6.2) • Spørsmålet om en virksomhet kan sies å utgjøre en uakseptabel forurensingsrisiko for villaksen må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Vurderingen vil ta utgangspunkt i formaliserte miljørisiko- analyser, der særlig sannsynligheten for utslipp (utslippsfrekvens), utslippets omfang og konse- kvensene for villaksen (tilstedeværelse, eksponering, skadeomfang og restitusjonstid) vil stå sentralt. Det må også tas hensyn til manglende kunnskap, for eksempel om langsiktige konsekvenser av et utslipp for villaksen. Føre-var-prinsippet skal derfor legges til grunn ved manglende kunnskap. (kapittel 6.3)

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 9 av 47 Dato: 11.06.2007

• Miljøvernmyndighetene fastsetter nærmere krav til innholdet i og omfanget av risikoanalysene. Resultatene fra miljørisikoanalysene kan tilsi at en aktivitet anses å innebære så liten sannsynlighet for utslipp at den må kunne aksepteres. Tilsvarende vil det kunne klarlegges at eventuelle uhellsutslipp bare vil ha mindre konsekvenser for villaksen. I andre saker vil det være klart at virksomheten har en høy sannsynlighet for utslipp og/eller at eventuelle utslipp kan få alvorlige konsekvenser. I de fleste tilfeller må det også foretas en helhetsvurdering der det vurderes om risikoreduserende tiltak kan gjøre virksomheten akseptabel. (kapittel 6.3) • Det antas at alminnelig skipstrafikk ikke medfører en uakseptabel risiko for alvorlig forurensning i laksefjorder. (kapittel 6.3)”.

I den grad det er manglende kunnskap skal ”føre-var” prinsippet legges til grunn.

1.3. Forvaltningspraksis

I 2006 har Kirkenes Transit AS hatt tillatelse fra Miljøverndepartementet (19.05.2006) til STS omlastning av 25 skip i Bøkfjorden. Kirkenes Transit AS søkte den 30.06.2006 om midlertidig tillatelse til 40 STS operasjoner pr sesong (oktober - mai) i Bøkfjorden og Korsfjorden. SFT la til grunn ”føre-var” prinsippet og avslo søknaden fra Kirkenes Transit AS om videre tillatelse til omlastinger. Begrunnelsen var fjordens status som nasjonal laksefjord, hensyn til sjøfugl, manglende kunnskaper om laksen og dens sårbarhet for oljeforurensning samt at omlastinger og skipstrafikk ikke er risikofritt.

Vedtaket ble påklaget av Sør-Varanger kommune og Kirkenes Transit AS. I SFTs oversendelse til Miljø- verndepartementet av 19.03.07 heter det blant annet at: ”SFT finner ikke at klagene gir grunnlag for å endre vedtaket, og klagen oversendes derfor til Miljøverndepartementet til behandling”. Videre heter det i brevet at:

”Både Sør-Varanger kommune og Kirkenes Transit angriper SFTs anvendelse av føre-var-prinsippet. Sør- Varanger kommune mener SFT må godtgjøre/sannsynliggjøre at det er en risiko for alvorlig forurensning for å kunne avslå søknaden om omlasting. SFT viser til at føre-var-prinsippet spesielt retter seg mot situasjoner der det er usikkerhet om hvilke konsekvenser en forurensing kan få. Hensynet bak prinsippet er nettopp at en eventuell tvil skal komme miljøet til gode. Reelt sett kan dette innebære en omvendt bevisbyrde, slik at tiltakshaveren må dokumentere – i allfall i rimelig omfang, at tiltaket ikke vil være til skade for miljøet.

Når forurensingsmyndigheten avgjør om tillatelse etter forurensningsloven § 11 skal gis, eventuelt på hvilke vilkår, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven § 11 femte ledd. Før-var-prinsippet har betydning for den skjønnsutøvelsen som forurensningsmyndigheten må foreta.

Stortingets vedtak om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder underbygger ytterligere behovet for å bruke føre-var-prinsippet i forhold til virksomhet som kan skade laksen i Neidenfjorden- Bøkfjorden. Vedtaket er en instruks til forvaltningen og innebærer at forvaltningen plikter å gi laksebestanden i Neidenelva og i Neidenfjorden-Bøkfjorden særlig beskyttelse, så langt det lar seg gjøre med hjemmel i gjeldende lover og forskrifter. Mer konkret innebærer vedtaket en plikt for forurensing- smyndighetene til å bruke sitt lovverk til å hindre at virksomhet med risiko for alvorlig forurensning etablerer seg i Neidenfjorden-Bøkfjorden (Se Innst.S. nr. 134 (2002-2003) s. 6 og 21 sammenholdt med St.prp. nr. 79 (2001-2002) punkt 4.4.2).

SFT la spesielt i sitt avslag særlig vekt på miljøsårbarhet for laks og sjøfugl og at kunnskapsgrunnlaget omkring sårbarheten for disse og naturtilstanden generelt er mangelfull. Andre sentrale argumenter for avslaget er også mangel på utprøvde og operative beredskapsmetoder for isfylte fravann, kulde og mørke. Videre skriver SFT at omlasting skip-til-skip med gasskondensat er en relativt ny type virksomhet der det er usikkerhet omkring en rekke forhold som kan påvirke miljøet i denne regionen.”

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 10 av 47 Dato: 11.06.2007

Denne forvaltningspraksisen ble kommentert av tidligere miljøvernminister Børge Brende til Dagens Næringsliv i mars 2007. Der understreker Brende at formålet med nasjonale laksefjorder ikke var å stanse enhver næringsvirksomhet. Brende satt i den regjering som fastsatte beskyttelsesregimet.

2. RAMMER FOR STUDIEN

2.1. Mål

Målet med denne utredningen er å sammenlikne parametre som styrer miljørisiko i Neidenfjorden og Bøkfjorden med tilsvarende parametre for andre representative laksefjorder med sikte på å:

• Etablere et underlag for en vurdering om omlastingsvirksomhet kan gjennomføres med akseptabel risiko for villaksen. • Utrede omlastingsvirksomhetens bidrag til risiko i forhold til myndighetenes akseptkriterium "alminnelig skipstrafikk medfører ikke en uakseptabel risiko for alvorlig forurensning i laksefjorder".

2.2. Forutsetninger

Følgende forutsetninger gjelder denne studien:

• Analysen bygger på eksisterende, offentlige tilgjengelige data om sentrale parametre som styrer miljørisiko. • Den fokuserer ikke på det etablerte beskyttelsesregimet for laksebestandene, men på det handlingsrommet som er gitt av styrende dokumenter om forvaltningsregimet. • Utredningen fokuserer på risiko for akutt forurensning, ikke driftsutslipp, støy mv.

2.3. Metodikk

Sammenlikning av parametre er gjennomført for Neidenfjorden og Bøkfjorden i Sør-Varanger, Trondheims- fjorden, Sognefjorden og Svennerbassenget i ytre Oslofjord. De 4 valgte nasjonale laksefjordene vurderes som et beslutningsrelevant, representativt utvalg.

Med ”alminnelig skipstrafikk” legger vi til grunn kartlagte skipsbevegelser med tilhørende last slik dette fremkommer fra offentlige kilder og statistikk. Forurensningsmyndigheten har ikke selv definert og avgrenset begrepet.

Miljørisiko er utredet ved å fokusere på de parametre som styrer henholdsvis sannsynlighet for- og konsekvenser av- uønskede hendelser.

Akseptabel risiko for akutt forurensning i nasjonal laksefjord er relatert til følgende formuleringer i Stortingsproposisjon nr. 32, 2006-2007:

• ”en aktivitet anses å innebære så liten sannsynlighet for utslipp at den må kunne aksepteres”, og • ”en aktivitet som anses å bidra til uhellsutslipp med bare mindre konsekvens for villaksen må kunne aksepteres.”

Akseptabel lav risiko fremstår i dette regimet som en funksjon av enten tilstrekkelig lav sannsynlighet, eller mindre konsekvens. Forurensningsmyndigheten har ikke selv definert og avgrenset slik risiko ytterligere.

Det er lagt vekt på å kartlegge parametre som er kvantitative eller en del av et etablert klassifiseringssystem. En samlet fremstilling av risiko for akutt forurensning er ikke utført, det er en samlet vurdering av de kartlagte parametrene som bør underlegges en total vurdering av beslutningstakere.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 11 av 47 Dato: 11.06.2007

2.4. Parametre som styrer risiko for akutt forurensning til marint miljø

Miljørisiko kan defineres som en vekting av sannsynligheten for-, og konsekvensen av-, en uønsket hendelse som medfører utslipp av olje eller andre kjemikalier. Miljørisiko kan således påvirkes gjennom forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak, konsekvensreduserende tiltak (beredskap) eller en kombinasjon av disse. Parametre som påvirker sannsynligheten for uønskede hendelser er i denne studien representert ved:

• Antall skipsbevegelser langs norskekysten. • Antall skipsbevegelser til og fra havner. • Type og mengde farlig last på fartøy. • Navigasjon og hjelpemidler i innseilingsleden. • Transport av farlig gods på veg og jernbane som kan gi utslipp til marint miljø. • Antall virksomheter med utslippstillatelse, representert ved storulykkevirksomhet og beredskapspliktig virksomhet som kan gi utslipp til marint miljø.

Parametre som påvirker konsekvens av uønskede hendelser er i denne studien representert ved:

• Potensielle utslippsvolum. • Transport og spredningspotensial for akutt forurensning i sjø. • Meteorologiske og klimatiske forhold ved kysten og i fjordene.

Miljørisikoen styres også av eksisterende forebyggende tiltak og beredskap. Derfor har vi sett på:

• Eksisterende beredskapsressurser i regionene. • Farledstiltak.

For skade på villaksen så har vi gjort en forenkling. Forholdene vil være nokså like mht. skade på den laksen som blir eksponert, gitt en lik utslippshendelse. Transport og spredningspotensial vil nok være forskjellig - åpne fjorder er mer værutsatt, trange fjorder kan være strømutsatt. Begge kategorier gir ulik tranport- og spredningsmønster som er for omfattende for denne studien å gå i detalj i.

De studerte nasjonale laksefjordene vil ha noe variasjon i generell sårbarhet, men det er antatt at de omfatter rødlistearter, sårbare fuglebestander og utsatte naturområder. Generelt er det også lagt til grunn at kunnskapsnivået om de spesifikke naturforhold ikke varierer særlig mye fra den ene til den andre nasjonal laksefjorden. Slik sett fremstår bruken av ”føre var” prinsippet ikke særlig konsekvent.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 12 av 47 Dato: 11.06.2007

2.5. Laksefjorder som er med i studien

Figurene 2.1 - 2.4 viser områder som er vedtatt nasjonal laksvassdrag og laksefjord.

Figur 2.1. Neiden og Bøkfjorden.

Figur 2.2. Trondheimsfjorden.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 13 av 47 Dato: 11.06.2007

Figur 2.3. Sognefjorden.

Figur 2.4. Svennerbassenget.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 14 av 47 Dato: 11.06.2007

3. SENTRALE PARAMETRE SOM STYRER MILJØRISIKO

3.1. Sjøverts aktivitet

3.1.1. Tidligere utredninger

Det er i forbindelse med St.meld. nr.14. Sjøsikkerhet og oljevernberedskap, og rapporten fra arbeidsgruppen om Nasjonal slepebåtberedskap, gjennomført grundige studier av risikobildet langs kysten som følge av uhellshendelser med fartøyer. DNV har påvist at ulykkesfrekvensen er proporsjonal med seilt nautisk mil. Basert på studiens forutsetninger er det bl.a. presentert et temakart om ulykker, sårbarhet, miljørisiko etc.

Skipsulykker/havari blir vanligvis gruppert i følgende fire kategorier:

• grunnstøting (både med og uten maskinkraft) • kollisjon • strukturfeil (ulykker der skipets konstruksjon bryter sammen) • brann/eksplosjon

DNVs analyse gir ulykkeshyppighet i områdene og tilhørende miljørisiko for årene 2003 og 2015. Estimatet for 2015 bygger på forutsetningen om at tiltak rettet mot sjøsikkerhet og oljevernberedskap ligger på eksisterende nivå.

3.1.2. Om sjøtrafikken langs norskekysten

Kysten utenfor Vestlandet, Nordland og Troms og Finnmark er de mest ulykkesbelastede farvannene. Det er observert en nedadgående trend i ulykkesfrekvensen etter 1995. Fiskefartøy var involvert i mer enn en tredel av alle registrerte ulykker i perioden 1987–2001, og står også for mer enn halvparten av de alvorlige ulykkene. 2/3 av alt gods som transporteres i norske farvann er petroleumsprodukter. Skipstrafikken er totalt sett størst i Sør-Norge og på Vestlandet. Frakt av våtbulk, eksempelvis flytende gass, råolje og petroleumsprodukter, utgjør en betydelig del av skipstrafikken i norske farvann. Viktige og relevante anlegg i studiens sammenheng er plassert på Sture i Hjeltefjorden, Mongstad i Fensfjorden og Slagentangen i Oslofjorden. Det er likevel ikke-spesialiserte stykkgodsskip som dominerer trafikkbildet i området. Trafikkbildet i Sør-Norge viser overvekt av ikke-spesialiserte stykkgodsskip og relativt store utenlandsferger. I Midt-Norge er det et betydelig innslag av fiskefartøy. Finnmark har en høyere andel fiskefartøy sammenliknet med Nordland og Troms.

Hovedtyngden av skip som seiler til og fra Norge har en størrelse på mellom 500 og 4 000 bruttotonn (BT). Fartøy over 30 000 BT utgjør kun 5 prosent av trafikken, mens store fartøy over 100 000 BT som frakter petroleumsprodukter, utgjør 2 promille av den lospliktige skipstrafikken.

Mens det i 2003 seilte ca. 250 tankskip ut fra Nordvest-Russland, var antallet i 2004 ca. 290. I 2003 utgjorde dette 8,1 mill. tonn petroleumsprodukter fra Russland og vestover langs norskekysten, som økte til rundt 12 mill. tonn i 2004. Transporten utføres av tankskip med lastekapasitet på mellom 15 000 og 100 000 tonn. Bruk av tonnasje med lastekapasitet på mellom 50 000 og 100 000 tonn har imidlertid økt.

Fra 2007 er det på strekningen Vardø-Røst etablert et sammenhengende routingsystem som består av åtte trafikkseparasjonssystemer, med anbefalte ruter som forbinder dem, jf. figur 3.1. Systemet omfatter alle tankere og godsfartøyer over 5000 bruttotonn - i internasjonal fart. Oljetankerne til og fra Nordvest-Russland seiler derfor utenfor norsk territorialgrense, som går 12 nautiske mil (nm) fra kysten.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 15 av 47 Dato: 11.06.2007

Figur 3.1. Trafikkseparasjon - Vardø - Røst.

Det er forventet økt skipstrafikk i norske farvann, men økningen vil skje i et lavere tempo enn det som har vært tilfellet i perioden 1980 – 2000. Den sterkeste veksten, målt i godsvolum, er forventet å komme i utenrikstransportene til og fra fastlands-Norge, og i form av transittransport av olje. Skipstrafikken langs Midt-Norge og på kyststrekningen mellom Østfold og Agder, forventes å vokse raskere enn i resten av landet.

Den forventede utviklingen i varestrømmer og sjøtransport frem mot 2015, medfører at risikoen for utslipp vil kunne øke i årene som kommer. Mengden olje- og petroleumsprodukter som fraktes med tankskip, samt mengden bunkersolje ombord i alle typer skip, er viktige faktorer som påvirker denne risikoen. Større skip frakter større oljelaster, og har samtidig mer bunkers ombord. I sum betyr dette at fremtidige skipsulykker, særlig ved totalhavari, vil kunne gi økte mengder utslipp.

I forbindelse med utarbeidelsen av Forvaltningsplan for Barentshavet presenterte Kystverket en delutredning om konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten-Barentshavet. Utredningen viser at det i 2002 ble registrert rundt 160 oljetankere i norsk farvann, mens det tilsvarende tallet i 2003 var 250. Antallet tankskip vil stige i takt med realiseringen av planene for økt oljeutvinning i nordområdene. Bygging av en rørledning fra Sibir til Murmansk-området vil gi mulighet for uttransport av enda større volum av olje. Uten ny rørledning er det antatt at det i 2015 vil gå minimum to 300 000 tonns oljetankere til USA, og en 100 000 tonns oljetanker til Europa pr. uke. Med ny rørledning er det antatt at det i 2015 vil gå seks 300 000 tonnere pr. uke til USA. Det vil samtidig gå rundt elleve 100 000 tonnere til Europa ukentlig. Utredningen vurderer også standarden på oljetankere som seiler til og fra Nordvest-Russland langs norskekysten. Det er konkludert at skipene er av god standard og kvalitet.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 16 av 47 Dato: 11.06.2007

3.1.3. Nasjonal kartlegging av utslippsrisiko fra skipstrafikk

Samlet utslippsrisiko, beregnet av DNV og uttrykt som produktet av frekvens og mengde utslipp for hvert av de 38 kystsegmentene i 2003 og i 2015 er vist i figur 3.2. Utslippsrisikoen endrer seg betydelig fra 2003 til 2015 på store deler av kysten. Høye verdier indikerer høy risiko.

Figur 3.2.Utslippsrisiko - skipsfart (Kilde:DNV).

Vurderingen av sårbarhet som følge av akutte utslipp av olje er basert på forekomster av et utvalg særlig viktige miljøkomponenter, slik som arter, bestander og habitater innen influensområdet, jf. figur 3.3. Det foreligger et omfattende materiale fra tidligere utslipp i Norge og internasjonalt som dokumenterer ulike miljøressursers sårbarhet overfor oljeutslipp. Høye tall i figuren angir høy sårbarhet.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 17 av 47 Dato: 11.06.2007

Figur 3.3. Miljøsårbarhet. (Kilde DNV).

3.1.4. Miljørisiko langs kysten

St. meld. nr.14. (2004-2005) ”På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap”, påviser at

”dagens skipstrafikk utgjør størst miljørisiko på Vestlandet og i Oslofjorden. Utslippsrisikoen i Sørøst vil på grunn av skipstrafikkgrunnlaget øke fra 2003 til 2015 dersom det ikke iverksettes nye tiltak innen sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Returperioden1 per 100 nautiske mil for ulykker med tankskip i

1 Returperiode er benyttet som mål for hyppigheten av ulykker og utslipp. Returperioden uttrykker det forventede antall år mellom hver ulykke pr. 100 nautiske mil kystlinje. Lave verdier indikerer at det går få år mellom hver ulykke, og at det dermed skjer ulykker relativt ofte. Kilde: DNV, 2004./ St.meld. nr. 14 (2004-2005)

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 18 av 47 Dato: 11.06.2007

Oslofjordområdet vil reduseres fra 257 år mellom hver ulykke i 2003 til 233 år mellom hver ulykke i 2015. Tilsvarende tall for utslipp fra tankskip er 1003 år mellom hvert utslipp i 2003 og 911 år mellom hvert utslipp i 2015. Dersom beregningene som viser utslippsrisikoen for bunkersolje fra år 2003 til 2015 i Stortingsmeldingen viser en trend som vil fortsette etter 2015, kan det i et 30 års perspektiv bli økt utslippsrisiko i Oslofjordområdet. I et 30 års perspektiv kan det imidlertid antas at sikkerheten og beredskapen forbedres.”

I 2003 er miljørisikoen knyttet til skipstrafikken relativt jevnt fordelt langs kysten. Det er likevel enkelte områder som skiller seg ut med høyere miljørisiko. Dette er områder på Vestlandet og i Oslofjorden – jf. figur 3.4. Utviklingen i kysttrafikken – både innenfor og utenfor grunnlinjen, tilsier at miljørisikoen vil øke og må møtes med gode, tilpassede overvåkingstiltak og effektive og sikre varslingssystemer og navigasjonshjelpemidler. Situasjonen i 2015 er forventet å bli som vist i figur 3.4, der Vestlandet, Midt- Norge og deler av Troms/Finnmark vil få kystfarvann med høy miljørisiko.

Figur 3.4. Miljørisiko i 2003 og i 2015.

3.1.5. Oppsummering sjøverts aktivitet - langs kysten

Miljørisiko relatert til sjøverts aktivitet langs kysten i kystsegment som omfatter nasjonale laksefjorder er oppsummert i tabell 1.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 19 av 47 Dato: 11.06.2007

Kystsegment Miljørisiko Miljørisiko Sårbarhet Utslippsrisiko (2003) sommer 2003 sommer 2015 (rangering) Svennerbassenget (2) middels middels 2 Lav Sognefjorden (12) middels høy 1 Høy Trondheimsfjorden (17) lav lav 4 Lav Varangerfjorden (38) lav lav 3 Lav Tabell 1. Miljørisiko i kystsegment utenfor nasjonal laksefjord.

3.2. Sjøverts aktivitet i nasjonale laksefjorder

3.2.1. Antall skipsbevegelser

Skipstrafikken i de 4 laksefjordområdene som sammenliknes, er i hovedsak utredet av registreringer gjort av lokale, offentlige havnemyndigheter gjennom dataverktøyet Portwin. For et utvalg offentlige og private havner innberettes skipstrafikkdata kvartalsvis til SSB (Statistisk Sentralbyrå) for videre behandling og publisering. Data for Kirkenes og flere havner i Sognefjorden inngår ikke i SSBs havnestatistikk. Her er trafikkinformasjonen hentet fra direkte kontakt med havnevesen (Kirkenes) og Kystverkets stamnett- utredning2 (Sognefjorden). Materialet gir totalt sett et godt bilde av trafikksituasjonen, og er for anløp i havn(er) i laksefjordområdene, gitt i tabell 2 nedenfor.

Antall Anløp Anløp Kombinerte Fiske Forholdet anløp anløp bulkskip for Stykkgods Annet Tankskip last/passasjer Fangst (og størrelse*) totalt øvrig (Gj.snitt- (Gj.snitt- Laksefjord (Gj.snitt- (Gj.snitt- (Gj.snitt- innen/utenriks (Gj.snitt- (Gj.snitt- størrelse*) størrelse*) størrelse*) størrelse*) størrelse*) størrelse*) størrelse*) 7 526 1 380 351 2 821 2 912** 62 31% av anløp er innenriks Svennerbassenget - Kilde: SSB 2005 (10 597) (8 744) (3 015) (4 676) (18 240) (5 190) (14% av BT er innenriks) Sognefjorden Trafikkdata for Sognefjorden er basert på AIS-registreringer gitt i Kystverkets Stamnettutredning, og tallene er ikke Kilde: Stamnettutredningen, Kystverket direkte sammenlignbare med de gitt i denne tabellen. Se egen beskrivelse nedenfor. Trondheimsfjorden 2 408 198 293 1 872 Inngår i Ikke 45 81% av anløp er innenriks Kilde: SSB 2005 (2 646) (3 645) (2 707) (2 606) stykkgods oppgitt (3 707) (68% av BT er innenriks)

Neiden/Bøkfjorden 1 218 39 10 128 337*** 528 176 44% av anløp er innenriks Kilde: Kirkenes havnevesen, (70% av BT er innenriks) 2006- tall (4 548) (21 176) (1 532) (2 070) (10 350) (968) (2 465)

* BT = Bruttotonn ** Internasjonal fergetrafikk *** Hurtigruten Tabell 2. Skipstrafikken over havner knyttet til laksefjorder – Antall skipsanløp og –størrelse (BT*).

Svennerbassenget Trafikken til og fra de større havnene i dette området er betydelig. De havnene som dominerer er Grenland, Larvik og Tønsberg havn. Antall tankskip registrert i trafikk til/fra disse havnene er vesentlig høyere enn for de øvrige områder som inngår i undersøkelsen (tabell 2), og trafikken er blandet, dvs. at både passasjer- og godstrafikk preger trafikkbildet daglig. Trafikkintensiteten fremstår også som meget høy. Det vises til skipsbevegelser gitt i figurene 3.5 og 3.6 som illustrerer dette.

2 Ref. www.kystverket.no

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 20 av 47 Dato: 11.06.2007

Figur 3.5 Skipsbevegelser juli 06

Svenner fyr – Langesundbukta

Figur 3.6 Skipsbevegelser juli 06

Grenland

Kilde: Kystverket 2006, Stamnettutredningen

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 21 av 47 Dato: 11.06.2007

Sognefjorden Tilgjengelige trafikkdata for Sognefjorden er mangelfulle, men gir likevel indikasjoner på trafikknivå og - struktur. Data er bare registrert i en måned i Sognefjorden (juli 2006, Kystverkets stamnettutredning knyttet til NTP3-arbeidet), og i alt er 284 skipsbevegelser registrert over måneden på strekningen inn til Høyanger. Skipsbevegelsene som er registrert er vist i figur 3.7. Skipsregistreringene er fordelt på 6 tankskip, 101 stykkgods/bulkskip, 118 passasjerskip, 44 HSC (High Speed Crafts) og 9 uspesifiserte fartøystyper. Dette antyder at Sognefjorden hva angår antall anløp vil være på nivå med Neidenfjorden og Bøkfjorden, men fartøystypene som inngår, vil avvike. Sognefjorden preges av passasjer/turisttrafikk og skipstrafikk til/fra de større industribedriftene i fjorden. Trafikkomfanget hva angår godstrafikk vil sannsynligvis ligge over de tall som er registrert for juli – normalt en måned med lav aktivitet i godstrafikken.

Figur 3.7 Skipsbevegelser juli 06

Sognefjorden

Trondheimsfjorden Trondheimsfjorden domineres av aktivitetene knyttet til Norske Skog, offshorevirksomhet i Orkanger og Verdal og Trondheim som knutepunktshavn for stykkgods og enhetslaster. Anløpstallene i tabell 2 summerer skipsanløp rettet mot kaier knyttet til de interkommunale havneselskapene i fjorden – både private og offentlige i 2005. Hovedtyngden av trafikken er innenlandsk rettet, ca 81% av anløpene er innenriks, og i størrelse (gjennomsnitt) er disse skipene vesentlig mindre enn skip i utenriks fart.

3 NTP = Nasjonal Transportplan (rullering perioden 2010-2019).

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 22 av 47 Dato: 11.06.2007

Neidenfjorden og Bøkfjorden Hovedtyngden av utenriksanløpene er representert ved fiske/fangstfartøy (92% utenriks). Dette har sammenheng med at Kirkenes er en viktig liggehavn for internasjonale fiskefartøy, og da spesielt russiske fartøy. Eksport av laks til Russland starter i Kirkenes med destinasjon Moskva og flere andre store handelsområder i Russland. Innenlandsk domineres trafikken av kombinerte gods/passasjerskip (Hurtigruten).

3.2.2. Type og mengde farlig last på skip

Det er ikke utarbeidet egne statistikker over transport av farlig last på kjøl innenfor grunnlinjen, men data kan fremskaffes gjennom dataregistreringer i AIS-kjeden langs kysten. Dette er avhengig av at skipene gir informasjon om last og destinasjon. Dette er data som ikke er bearbeidet/publisert så langt.

Forsvaret og Kystverket samarbeider om utarbeidelse av risikolaststatistikk for transport av oljeprodukter fra det nordlige Russland. Denne oversikten, som oppdateres og publiseres månedlig på Kystverkets hjemme- sider, er et viktig element i Kystverkets arbeid med tilrettelegging av forholdene for denne transporten og utvikling av beredskapsplaner i tilfelle en ulykke. Den detaljerte trafikkstatistikken fra LDKN (Landsdelkommando Nord-Norge), viser lastemengde, antall fartøy, gjennomsnittlig lastemengde pr. fartøy, hvilken type last fartøyene har, hvor fartøyene kommer fra og hvor de skal, seilingsruter, hvilke flaggstater fartøyene er registrert i, fartøyets alder, skrogtype og antall anmerkninger som er registrert. Havnenes godsstatistikk for tankskip (jf. Portwin) kan gi indikasjoner på omfanget av risikolast. I tabell 3 nedenfor, er godstrafikken fordelt på godskategorier over havner knyttet til laksefjorder. Her er våt bulk/petroleumsprodukter med tankskip skilt ut.

Godsmengder Petroleums- Fisk Forhold Tørrbulk Stykkgods Laksefjord Totalt (tonn) produkter i last (Tonn) (Tonn) Losset Lastet bulk (Tonn) (Tonn) inn/ut Ikke Svennerbassenget 10 531 541 11 202 219 12 537 725 6 195 096 3 000 939 48/52 Kilde: SSB 2005 spes. 24 176 177 793 Sognefjorden* 400 194 923 6 566 - 12/88

Ikke Trondheimsfjorden 1 845 198 1 566 561 638 174 1 479 309 1 294 276 54/46 Kilde: SSB 2005 spes.

Neidenfjorden og Bøk-fjorden 117 047 573 77 632 1 977 13 414 24 597 99/1 Kilde: Kirkenes havnevesen, 2006- tall * Bare tre kommuner har rapportert godstrafikktall til SSB: Gulen, Luster og Aurland. Tabell 3. Skipstrafikken over havner knyttet til laksefjorder – Godsmengder over havnene.

Svennerbassenget Sjøverts godsmengder til og fra Svennerbassenget dominerer i forhold til trafikkbildet i de øvrige laksefjordområdene. Størst i omfang er transporten av petroleumsprodukter; de utgjør ca 58% av trafikken til og fra området.

Sognefjorden Det er begrenset informasjon om skips- og godstrafikken i fjorden i den offisielle statistikken fra SSB. Anløpstall er ikke tilgjengelig, men godstrafikken over kaier i Gulen, Luster og Aurland er gitt i SSBs havnestatistikk for 2005. Stamnettutredningen for området tok bare for seg skipsbevegelser i deler av fjorden og for industribedrifter på Vestlandet med transporter til/fra over 1 mill tonn i sitt arbeid, og i denne gruppen ligger Årdalstangen med 1 200 000 tonn i 2005.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 23 av 47 Dato: 11.06.2007

Trondheimsfjorden Godstrafikken til og fra havner i Trondheimsfjorden fordeles på havnene i Trondheim (Forbruksvarer, fisk, landbruksvarer – bulk og stykkgods/enhetslaster), Skogn (Norske Skog, papir/tømmer) og Orkanger (Offshore produkter og servicetjenester). Ca 19 % av godsmengdene over havnene i Trondheimsfjorden er knyttet til tankskip og petroleumsprodukter.

Neidenfjorden og Bøkfjorden Stor retningsubalanse i trafikken sjøverts – mer enn 99 % av lasten er inngående og kommer i hovedsak fra innenlandske havner/leverandører. Skipstrafikken i Neidenfjorden og Bøkfjorden, med Kirkenes som hoved- havn, skiller seg klart ut fra de øvrige utvalgte områdene både i omfang og struktur. Andelen bulklast/ petroleumsprodukttransporter er lavest i dette laksefjordområdet, men utgjør 66 % av godstrafikken til og fra fjordområdet. I stamleden (Finnmark-Troms) er det en del trafikk med kysttankere, men Kystverket har ikke tilgjengelig eller bearbeidet statistikk som viser mengden og type oljeprodukter som fraktes.

I følge Kystverket (ref. Stamnettutredningen), er risikotrafikk som passerer de to nordligste fylkene, enten utenfor 12-milsgrensen eller i de påbudte seilingsledene, registrert gjennom AIS-systemet.

3.2.3. Navigasjonshjelpemidler, los og seilingsforhold

Hovedleden inn til de store havnene (herunder Kirkenes) legger, i følge stamnettutredningen, få begrensninger for skipstrafikken og kapasiteten er tilfredsstillende for de fartøy som anløper havnene i dag.

De siste ti årene har det vært en betydelig utvikling innen ny teknologi, særlig mht. elektroniske navigasjons- systemer, og tjenester med fokus på sikker seilas og registrering av transporter av farlig og forurensende last, hovedsakelig: . • Bedre radarteknologi • Bedre elektroniske kartsystemer • AIS - Automatisk Identifikasjons System • Mer avanserte skip • Innføring av GPS og ECDIS (Electronic Chart Display and Information System) - Større nøyaktighet på posisjoner • Strengere seilingsregler og reguleringstiltak • Krav til bruk av AIS (Automatisk Identifikasjons System) • Mer informasjon om skip som anløper norsk territorialfarvann gjennom rapporteringssystemet SafeSeaNet. • Etablering av sjøtrafikksentraler (VTS, Vessel Traffic Services) i følgende områder: -Oslofjorden (Oslo havn og Horten trafikksentraler) -Grenland (Brevik trafikksentral) -Rogaland (Kvitsøy trafikksentral) -Nordhordland (Fedje trafikksentral) -Nord-Norge (Vardø trafikksentral fra januar 2007).

En kort beskrivelse av navigasjons- og seilingsforhold i de fire laksefjordene, er gitt i tabell 4 på neste side.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 24 av 47 Dato: 11.06.2007

Laksefjordområde Sikkerhet Beskrivelse

Los4 Svennerbassenget Horten losformidling. Losmøtesteder: Langesundsbukta, Langøy-tangen, Færder.

Navigasjons/seilingsforhold Innseilingen til Larvik havn: Det er ikke registrert behov for farledsutbedring for innseilingen til Larvik havn, som fra Svenner og inn til havna vil følge hovedled 1016.

Innseilingen til Grenland havn: Inn til Fugløya er det ikke registrert behov for farledsutbedring. Av de to innseilingsledene videre, Kjørtingenløpet, og Kalvenløpet, er det den førstnevnte som i dag har størst begrensning med hensyn til fartøystørrelse.

Seilingsløpet gjennom Brevikstrømmen, inn til Frierfjorden, er planlagt utbedret/utdypet til 15 m dybde, noe som vil føre til at fartøyer med inntil 12,5 m dypgående skal kunne trafikkere her. Langesundet kan bare benyttes av mindre fartøyer med maksimalt 5 meter dypgående. Den øvrige trafikken benytter Kalvenløpet eller Kjørtingløpet.

Los Sognefjorden Losformidlingssentralen på Kvitsøy (døgnåpent) for Vestlandet sjøtrafikkområde. Losmøtesteder er ved Korsfjorden, Fedjeosen og Holmengrå.

Navigasjons/seilingsforhold Inngående strøm merkes lite (unntatt som bakevjer) og ved sterk pålandsvind. Det er den utgående strømmen som gjør seg gjeldende i fjorden, og den er særlig sterk vår og sommer.

Los Trondheimsfjorden Losformidlingssentralen på Kvitsøy. Losmøtesteder: Kråkvågfjorden (Hitra).

Navigasjons/seilingsforhold Det er nødvendig med merking av to grunner ved Munkholmen. Tidevannsstrømmen følger stort sett fjordens retning, men utgående strøm har i den ytre delen av fjorden tendens til å dreie noe mot østre land og inngående mot vestre. I Skarnsundet kan strømmen bli meget sterk og løper hardest ved halvt vann. Det samme er tilfellet i det trange innløpet til Borginfjorden. Mellom Agdenes og Brettingneset, hvor fjorden er smalest, vil det bli atskillig strømsjø når vind av kulings styrke møter strømmen. Det utarbeides spesialvarsel for Trondheimsleia: vind- og bølgeforhold. Bølgevarslingen skal bedres.

Los Neidenfjorden og Bøkfjorden Lødingen losformidling. Losmøtesteder: Kirkenes, Kirkenes Syd.

Navigasjons/seilingsforhold 14. desember 2006 ble den siste fyrstasjonen i Norge, Bøkfjord utenfor Kirkenes, avbemannet. Farvannet er rent, men sterkt værpåvirket. Det er behov for bedre varsling av bølger, strøm, vind og nedisingspåvirkning. Strømmen er uregelmessig, men vil som oftest sette ut i den indre delen av fjorden, sterkest ved fallende vann. Frisk nordlig vind utenfor vil helt kunne stoppe denne utgående strømmen. Strømmen i havnen i Kirkenes kan til tider bli ganske sterk, ca 2 knop. I nordlig vær er havnen ikke god for mindre fartøyer.

Tabell 4. Navigasjons- og seilingsforhold gitt for lakseområdene (Kilder: Den norske los og www.kystverket.no).

4 Det er tre losformidlingsstasjoner på kysten – i Horten, på Kvitsøy og i Lødingen

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 25 av 47 Dato: 11.06.2007

3.2.4. Vær og isforhold

Værsituasjonen varierer sterkt langs kysten. Spesielt viser høst-vinter-vår-perioden seg på forskjellig måte fra nord til sør i landet. Dette gir seg utslag i vind, sikt-, strøm- og bølgeforhold. I tabell 5 er vær- og isforhold gitt for de fire, utvalgte laksefjordene. Kilde er her både Den norske los og Meteorologisk Institutt som utarbeider vindroser for utsatte deler av kysten. Ikke alle disse registreringene dekker laksefjordene, som inngår i denne undersøkelsen, men gir et tilnærmet bilde av de store forskjeller og variasjoner i vindstyrke og retning over året for nærliggende områder.

Værforhold Isforhold Svennerbassenget Vind er ikke spesielt vanskelig i området I januar og februar legger isen seg normalt i indre med unntak av området ved Kløvsteinbåen farvann og fjorder, og for flere havner i som brukes til bording og kvitting av los i Oslofjordområdet kan dette innebære problemer dårlig vær. for fiskeflåten og mindre skip i kystfart. Vest for Jomfruland er de fleste havnene isfrie unntatt i strenge vintre. Sognefjorden Nedbørsmengden avtar sterkt innover I Ytre Sognefjorden med sidearmer merker man fjorden – Aurlandsfjorden – og aldri ishindringer. Men Lærdalsfjorden hører således til de i Indre Sogn kan isen under kalde vintre ligge i nedbørfattigste strøkene i landet – og ukevis og helt blokkere enkelte av sidearmene til man får innlandsklima. Kaldt om vinteren fjorden. og varmt om sommeren. Selv om Det tørre innlandsklimaet – med betydelig mindre fjorden om sommeren kan ligge blank og nedbør i Aurlandsfjorden stille i dagevis, er den en lunefull enn i Nærøyfjorden – får fjordbunnene til å fryse og værhard fjord. vestlige og særlig østlige til hver vinter. vinder kan høst og vinter feie I Nærøyfjorden ligger isen nesten årvisst innenfor gjennom fjorden med stor styrke, og i de Bakkasundet. I strenge vintre, er fjorden islagt til mange, trange sidearmene kan Styvissundet. Bunnen av Aurlandsfjorden er ofte man være utsatt for fallvær av stor islagt ut til Aurlandsvangen. I riktig kalde vintrer voldsomhet. Da det nesten over alt langs hender det at isen ligger helt ut til Flenes, men de bratte kystene er brådypt og milevis som regel greier rutebåtene å holde råk inn til mellom hver god ankerplass, kan Flåm. fjorden være farlig nok for mindre fartøyer i uvær. Trondheimsfjorden Vindretningen snur og styrken varierer med Den ytre delen av Trondheimsfjorden er isfri hele årstidene viser målinger ved Halten og året, men enkelte av Skalmen fyr. Observasjoner er gjort sidefjordene kan være islagte i kortere eller mellom 1971-2000. I perioden mai-juli er lengere tid. Beitstadfjorden kan fremherskende vindretning nordrøstlig med være islagt i månedene januar–mars, men innløpet vindstyrker normalt rundt bris og opp mot til fjorden, Skarnsundet, liten kuling. I høst-vinterhalvåret er er i allminnelighet isfritt. vindretningen dreiet mot sørvest og til tider sørøst og vindstyrken øket til lengre perioder med kuling-sterk kuling. I deler av fjorden, kan strømsjø oppstå. Neidenfjorden og Bøkfjorden Vindretningen snur og styrken varierer med I de fleste fjordene i Sørvaranger legger det seg is årstidene viser målinger ved Vardø. I om vinteren, bare Kobbholmfjorden er helt isfri. perioden september-februar er sørvestlig Jarfjorden er islagt til Kjersneset. I Bøkfjorden vindretning dominerende og vindstyrken på legger isen seg til Kirkenes eller til Tømmerneset, kuling/sterk kuling. På vårparten er det ofte også ut til Reinøya og Oksbåsneset. Isbryter ingen fremtredende vindretning og holder åpen råk til Kirkenes. Isen legger seg vindstyreken sjelden over bris. Sommeren vanligvis i desember og blir liggende til først i preges av nordlige vinder og hovedsakelig mai. av bris styrke. Nordlig vind skaper problemer for mindre fartøy i havneområdet i Kirkenes.

Kilder: Den norske los (Bind 1, 2A, 3, 4 og 6), DNMI (Det norske meteorologiske institutt) og stamnettutredningene fra Kystverket (Sjøverts stamnett, oktober 2006) Tabell 5. Vær og is langs kysten

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 26 av 47 Dato: 11.06.2007

3.2.5. Oppsummering sjøverts aktivitet - langs kysten

Selv om trafikkdataene er hentet fra ulike kilder, er indikasjonene klare hva angår trafikkintensitet og antall skipsbevegelser i de utvalgte laksefjordområdene. Neidenfjorden og Bøkfjorden har en begrenset transport- aktivitet i forhold til de øvrige. Innslaget av tankskip er lavt, men Kystverkets beredskapsstatus underbygger at dette området likevel er meget godt utrustet beredskapsmessig for å kunne møte en økning i trafikkintensiteten (bl.a. som følge av Russlands valg av løsning på oljeeksporten - rørledningstransport eller sjøtransport til markedene).

Dette bidrar også til at Neidenfjorden og Bøkfjorden vil være godt rustet og forberedt på en eventuell økning av oljetransportene og bruk av større tankskip fra Russland. Det er også gitt at miljørisikoen for dette området de neste 8-10 årene, er vurdert som lavere enn for de øvrige tre laksefjordene.

3.3. Landtransport

Transport av farlig gods på land omfatter lastebiltransport og tog. Toget kan transportere langt større mengder farlig gods enn ett tungt kjøretøy. Fergetransport kan innebære en oppkonsentrasjon av lastebiler med farlig gods, og havari eller kollisjon som involverer ferge kan gi en betydelig akutt forurensning. Tilsyn med transport av farlig gods ligger til Direktoratet for Samfunnssikkerhet. DSB sin rapport om transport av farlig gods fra 2003 ligger til grunn for vurdering av risiko for marint miljø.

3.3.1. Veitransport langs fjordene

Trondheimsfjorden

Sør og langs Trondheimsfjorden går vei 701 fra Valset i Agdenes kommune til Orkanger. Videre fra Orkanger er det E39 som fortsetter via Melhus til Trondheim. Videre fra Trondheim langs sørsiden av Trondheimsfjorden går E6 via Stjørdal og Steinkjær. E6 ligger i enkelte områder tett på Trondheimsfjorden. Lokale mindre veier som 715 og 735 går langs Trondheimsfjorden. I Nord-Trønderlag fylke og nord for Trondheimsfjorden er det vei 755, 717 og 718 som går langs fjorden fra Leksvik i øst via Trongan, Rissa og Hasselvika til Råkvågen. Vei 710 frem til Ørland hovedflyplass går også i perioder tett på Trondheims- fjorden.

Figur 3.8. Veinett langs fjorden. Jernbanelinjen mellom Trondheim og Steinkjer følger E6 det meste av veien. Mellom Trondheim og Værnes flyplass går jernbanelinja, med person- og godstransport, langs kystlinjen av Trondheimsfjorden.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 27 av 47 Dato: 11.06.2007

Svennerbassenget E18 er etablert på det meste av strekningen langs Svennerbassenget. E18 er hovedferdselsåre gjennom Vestfold og Telemark fylke. På E18 transportere det meste av farlig gods gjennom de to fylkene. Trasse er relativt tett på Svennerbassenget. Dette omfatter bl.a. strekningen ved Farrisvannet, broene ved Langangen, Porsgrunn og Brevik.

Vei 352 (evt. 353) er den som i distanse har den lengst strekningen langs Frierfjorden. Veien går langs vestsiden av Frierfjorden og Langesundsfjorden fra Langesund via Brevik (Heistad og Skjelsvik) til Porsgrunn. Langs østsiden av Frierfjorden og Langesundsfjorden er det veiene 301 og 302 som i enkelte partier går langs fjordene.

Lengre inn i Svennerbassenget er det Riksvei 36 på vestsiden av Norsjø som går nært Svennerbassenget fra Skien via Ulefoss til Gvarv.

Figur 3.9. Veinett langs fjorden.

Jernbanen går på deler av strekningen langs Svennerbassenget mellom Larvik og Skien. Jernbanen går fra Larvik langs Farrisvannet. Mellom Porsgrunn og Skien går jernbanen langs østsiden av Skienselva.

Sognefjorden Langs det meste av Sognefjorden er det etablert veier langs sørsiden og nordsiden av fjorden. Riksvei 55 er etablert fra Øvre Årdal via Årdalstangen og Skorabergi innerst i Sognefjorden i sør. Veien fortsetter på nordsiden av Sognefjorden som riksvei 5 til Sogndal. På nordsiden av Sognefjorden fortsetter riksvei 55 fra Sogndal via Hermansverk, Balestrand og Høyanger før den går over til å bli E39 til Lavik.

På sørsiden av Sognefjorden går en mindre vei fra Ortnevik til den møter E39 i Instefjord. Mellom Fresvik til Vikøyri går vei 602 på tett på sørsiden av Sognefjorden.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 28 av 47 Dato: 11.06.2007

Figur 3.10. Veinett langs fjorden.

Neidenfjorden og Bøkfjorden Langs dette fjordsystemet er det etablert få veier. E6 beveger seg gjennom Kirkenes sentrum frem til Kirkenes havn. Fra E105 går det en liten vei langs Bøkfjorden frem til Jakobsnes.

Figur 3.11. Veinett langs fjorden.

3.3.2. Oppsummering landtransport

På neste side vises mengde farlig gods (unntatt petroleumsprodukter) for ulike veistrekninger, angitt som % andel i forhold til samlet transportmengde. Det kan forventes at transporten av petroleumsprodukter har en liknende fordeling, men er svært dominerende i mengde.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 29 av 47 Dato: 11.06.2007

Figur 3.12. Farlig gods langs vei.

En samlet vurdering av jernbane og vei langs de fire nasjonale laksefjordene og den nasjonale utredningen av farlig gods på vei tilsier at Neidenfjorden og Bøkfjorden har signifikant mindre landtransport av farlig gods i sin nærhet enn de øvrige tre laksefjordene.

3.4. Industrivirksomhet

3.4.1. Næringsvirksomhet/industrivirksomhet med utslippstillatelse

Industrivirksomhet med utslippstillatelse fra SFT kan representere en risiko for akutt forurensning til marint miljø. Potensialet vil være lavere enn for storulykke- og beredskapspliktig virksomhet, men i sum vil det noe større antallet likevel kunne bidra til et forhøyet risikopotensial i et område.

Vi har som grunnlag for å konkludere om risiko relatert til næring og industri innenfor områdene til de fire utvalgte nasjonal laksefjordene, talt opp totalt antall utslippstillatelser, antallet virksomheter med utslipp til sjøresipient, antall storulykkevirksomheter, antall beredskapspliktige virksomheter og antall kysttankanlegg.

3.4.2. Storulykkevirksomhet, beredskapspliktig virksomhet - akutt forurensning.

Det er innhentet informasjon om storulykke- og beredskapspliktig virksomhet ved de nasjonale laksefjordene hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og hos Statens forurensningstilsyn.

En storulykke er en hendelse som medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier innenfor eller utenfor virksomheten, og der det inngår farlige kjemikalier. En storulykkevirksomhet er enhver landbasert virksomhet der farlige kjemikalier forekommer i mengder som er like store eller større enn mengdene angitt i Storulykkeforskriftens vedlegg om farlig kjemikalier.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 30 av 47 Dato: 11.06.2007

En beredskapspliktig virksomhet følger av forurensningsloven § 40. Beredskapspliktig virksomhet blir identifisert gjennom aktiviteten og omløp i volum av oljer og kjemikalier. Storulykkevirksomhetene er ofte også beredskapspliktig i fht. forurensningsloven, men beredskapspliktig virksomhet trenger nødvendigvis ikke å være klassifisert som storulykkevirksomhet.

3.4.3. Kysttankanlegg

Vi har hentet inn informasjon om kysttankanlegg i de nasjonale laksefjordene hos Norsk Petroleumsinstitutt.

Kysttankanleggene for bunkers representerer en betydelig risiko for akutt forurensning til marint miljø, spesielt i forbindelse med transport, lasting og lossing, men også branner, sabotasje mv.

Hovedanleggene i områdene med de fire valgte laksefjordene er:

• Tønsberg (Slagenraffineriet) - ExxonMobil • Bergen (Mongstad) - Statoil/Shell • Trondheim (Høvringen) - ExxonMobil • Trondheim (Fagervika) - Statoil • Kirkenes (Slipnes) - Shell

Tankanleggene knyttet til Mongstad og ExxonMobil på Slagentangen er vesentlig større enn de andre kysttankanleggene. De to anleggene i Trondheim og i Kirkenes har betydelig omsetningsvolum, i den forstand er de også registrert som beredskapspliktig virksomhet, jf. SFT.

3.4.4. Oppsummering av industriaktivitet.

Aktiviteter Svenner Sognefjorden Trondheimsfjorden Neidenfjorden og bassenget Bøkfjorden Virksomheter med 86/62 29/8 53/39 11/2 utslippstillatelse/resipient sjø Beredskapspliktig 9 3 4 2 virksomhet2 Storulykkevirksomheter1 11 3 6 2 Kysttankanlegg bunkers3 0 0 2 1 1. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2. SFT 3. NP. Tabell 6. Industriaktivitet i nasjonal laksefjord

Neidenfjorden og Bøkfjorden fremstår med betydelig lavere industriell aktivitet enn de andre tre områdene og derved også med et lavere potensial for akutt forurensning til marint miljø.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 31 av 47 Dato: 11.06.2007

4. EKSISTERENDE BEREDSKAPSRESSURSER I OMRÅDET

4.1. Privat beredskap

Statens forurensningstilsyn stiller særskilte beredskapskrav til privat virksomhet med risiko for akutt forurensning, herunder petroleumsvirksomheten, tankanlegg, raffinerier og landbasert industri som håndterer miljøfarlige kjemikalier. I områdene til de utvalgte nasjonale laksefjordene er den private beredskapen mot akutt forurensning som følger:

• I Neidenfjorden og Bøkfjorden er det to beredskapspliktige virksomheter. • I Sognefjorden er det i alt tre beredskapspliktige virksomheter. • I Trondheimsfjorden er det i alt fire beredskapspliktige virksomheter. • I Svennerbassenget er det i alt ni beredskapspliktige virksomheter.

Storulykkevirksomhetene vil også kunne stille med ulike beredskapsressurser.

Privat beredskap er dimensjonert i forhold til virksomhetens risiko for forurensning. Omlastnings- virksomheten til Kirkenes Transit AS hadde derfor under sin driftsperiode, en godkjent beredskap mot akutt forurensning.

4.2. Kommunal beredskap

Den kommunale beredskapen er basert på risikovurderinger av normal virksomhet i kommunen. Landets kommuner er organisert i 34 beredskapsregioner. Et Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) i hver region ivaretar beredskaps- og aksjonsplikten. Denne interkommunale beredskapen er dimensjonert for å håndtere mindre, akutte utslipp. Dette innebærer fokus på absorbenter, havnelenser, svært små oljeopp- takere og enkelt saneringsutstyr.

Den kommunale beredskapen er godt integrert i statens beredskapsorganisasjon og kan innenfor sine ramme- betingelser gjennomføre aksjoner mot oljeutslipp til sjø. Kommunal beredskap vil normalt likevel dekke arbeid i standsonen. NOFO - Norsk Oljevernforening for Operatørselskap har inngått avtaler med den kommunale beredskapen i enkelte områder om bruk av IUAenes egne og avtalepartneres utstyr og personellressurser i kyst- og strandsonen. Den kommunale beredskapen er ikke trent på kjemikalieutslipp til marint miljø.

4.3. Statlig beredskap

Kystdirektoratets beredskapsavdeling forvalter den statlige beredskapen. Denne er en tilleggsbeskyttelse spesielt rettet inn mot hendelser som ikke dekkes av kommunal eller privat beredskap. I praksis er dette større tilfeller av akutt forurensning fra skip som ikke ligger til kai, og utslipp fra ukjente kilder.

Kystdirektoratet skal kunne aksjonere sammen med den private og den kommunale beredskapen. De har hjemmel til å pålegge bistand fra andre aktører. De statlige beredskapsressursene er i det vesentligste knyttet til statlige hoved- og mellomdepot med depotstyrker, Kystvakten og Sivilforsvaret.

De statlige beredskapsressursene og slepebåtberedskapen er illustrert på neste side, jf. figurene 4.1 og 4.2.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 32 av 47 Dato: 11.06.2007

Figur 4.1. Beredskapsdepot langs kysten

Figur 4.2. Beredskapsdepot langs kysten

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 33 av 47 Dato: 11.06.2007

Slepebåtberedskapstjenesten skal være tilgjengelige med taubåtressurser i de definerte sonene og disponeres etter et koordinerte oppdaterte situasjonsbilder. Ved de store industrivirksomhetene finnes det gjerne tilgjengelig slepebåtressurser.

Kystverket Troms og Finnmark, ved Sjøtrafikkavdelingen i tett samarbeid med Landsdelskommandoen Nord-Norge, har ansvaret for driften av oppdraget med overvåking av trafikken. Fedje VTS er på vegne av Kystverket Troms og Finnmark, ansvarlig for den operative driften av slepebåtberedskapstjenesten. Dette innebærer fullmakt til umiddelbart å beordre fartøyene til aktuelt område hvor det er observert avvik på skipstrafikk som ikke forventes å la seg korrigere.

Kystdirektoratet har også ansvaret for nødlossing av skip. Miljøverndepartementet overførte myndigheten til å gjennomføre tiltak om bord i skip fra Sjøfartsdirektoratet til SFT 4. september 2001. Ved overføringen av ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensning fra SFT til Kystverket 1. januar 2003 ble også nødlossemyndigheten overført til Kystdirektoratet.

Kystdirektoratet har inngått avtale med et bergingsselskap om bistand til nødlossing fra skip eller flyttbare innretninger. Utstyret omfatter 3 komplette nødlossepakker og nødvendig bemanning. Nødlosseberedskapen leies i dag av taubåt- og bergingskompanier i Stavanger, Ålesund og Bodø. Mobiliseringstiden er en time etter varsel.

4.4. Nylig gjennomførte og planlagte tiltak

Myndighetene har gjennomført og planlegger iverksetting av ytterligere tiltak for å møte økningen i oljetransporten fra Nordvest-Russland. Dette omfatter:

• Trafikksentral for Nord-Norge i Vardø, med driftsstart i 2007. • Routing system for alle tankere og godstrafikk > 5000 tonn i internasjonal fart. • Statlig slepebåtberedskap for Troms og Finnmark fra 2003. • Kystvakten og samarbeid med forsvaret om deteksjon av tankfartøy. • Statlig mellomdepot for oljevernsutstyr i Honningsvåg, Båtsfjord og på Skjervøy. • Påbudte seilingsleder i territorialfarvannet utenfor Finnmarkskysten, mellom Vardø og Nordkapp, for skipstrafikk med farlig og forurensende last fra 1.1.2004. • Bedret overvåkning ved hjelp av AIS-signaler fra 2004. • Et tett samarbeid med russiske myndigheter om sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

I tillegg er det etablert påbudte seilingsleder for fartøy med farlig og/eller forurensende last utenfor territorialfarvannet, på strekningen mellom Vardø og Røst.

4.5. Oppsummering av beredskap mot akutt forurensning

I forhold til parametre som styrer sannsynlighet for akutt forurensning, fremstår beredskapen i området ved Neidenfjorden og Bøkfjorden relativt sett på samme nivå som for de øvrige tre områdene. Statens depot i Vadsø, og de særskilte tiltakene som er satt inn i forhold til tankskiptrafikken langs Finnmarkkysten, bidrar til dette.

Beredskapsnivået i nord er høyt, og det er bygget opp en betydelig kapasitet med oljevernutstyr gjennom depoter på land og om bord på skip. I tillegg er det etablert en statlig slepebåttjeneste, som på vinteren opereres med 3 fartøy og på sommeren med 2 fartøy. Det er videre etablert et samarbeid med Kystvakten, der forsvarets radarsensorer benyttes til deteksjon av tankfartøy

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 34 av 47 Dato: 11.06.2007

5. KONKLUSJON

5.1. Beskyttelsesregimet i nasjonal laksefjord

Denne studien tar utgangspunkt i sentrale begreper forurensningsmyndigheten anvender i omtale av beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder. Det mest sentrale begrepet er “alminnelig skipstrafikk”, som myndighetene har besluttet representerer en akseptabel miljørisiko for nasjonale laksefjorder. Videre kreves “akseptabel lav risiko for forurensning” for annen sjøverts aktivitet/næringsaktivtet. Forurensnings- myndighten har ikke definert og avgrenset disse begrepene videre.

Dagens forvaltningspraksis er kommentert av tidligere miljøvernminister Børge Brende, som i Dagens Næringsliv i mars 2007 uttalte at "formålet med nasjonale laksefjorder er ikke å stanse enhver nærings- virksomhet".

Konsekvensutredningen konkluderer med at miljørisikoen knyttet til omlastingsoperasjoner fremstår som ikke dimensjonerende i forhold til den miljørisiko som følger av ordinær skipstrafikk. Tiltaket kan, dersom handlingsrommet i form av krav og driftskonsept for omlasting utnyttes, oppfylle føringene i Stortings- proposisjon nr. 32, 2006-2007, dvs:

5.2. Funn

Sammenlikningsstudien viser følgende:

• De fysiske forhold i de ulike farledene skiller seg ikke vesentlig fra hverandre (stamnettutredningen). men farled inn til STS og FSO lokalitetene er kort. Hovedleden inn til de viktigste havnene legger få begrensninger for skipstrafikken, og kapasiteten er tilfredsstillende for de fartøy som anløper havnene.

• Den offentlige beredskapen mot akutt forurensning i området Neidenfjorden og Bøkfjorden har minst like god kapasitet som for de tre øvrige nasjonale laksefjordene.

• Det er allerede iverksatt betydelig forebyggende farledstiltak i Nord Norge. Ytterligere tiltak vil redusere faren for uhell ytterligere.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 35 av 47 Dato: 11.06.2007

5.3. Samlet vurdering av potensiell miljørisiko i utvalgte nasjonale laksefjorder

Studien belyser i hvilken grad Neidenfjorden og Bøkfjorden med omlastingsvirksomhet vil fremstå med høyere miljørisiko enn de tre andre vurderte nasjonale laksefjordene.

Den relative sammenstillingen av de viktigste bidragene til miljørisiko er satt inn i diagrammet under. Den indikerer at Neidenfjorden og Bøkfjorden er et område som i dag fremstår med samlet lavest miljørisiko. Studien viser at det et et betydelig handlingsrom for å etablere ny virksomhet uten at man bryter med de føringene som er gitt om miljørisiko i nasjonale laksefjorder.

Bidrag til miljørisiko som følge av potensial for akutt forurensning til marint miljø.

FAKTOR SOM Neiden- og Bøkfjorden STYRER RISIKO: Svennerbassenget Sognefjorden Trondheimsfjorden (N&B) Sjøverts transport (langs kysten - 2003) Middels miljørisiko Middels miljørisiko Lav miljørisiko Lav miljørisiko Skipsbevegelser 6 x N&B 1 xN&B 2 x N&B =1 x N&B Sjøverts transport (kyst til havn-anløp 18%-tankskip 2%-tankskip 8%-tankskip 3%-tankskip mv.) 5%-bulk 36%-st.gods 12%-bulk 1%-bulk 38%-st.gods 57% -kombi-passasjer 78%-st.gods/passasjer 11%-st.gods 39% -kombi-passasjer 5%-annet/uspesifisert 2%-annet/uspesifisert 28% -kombi-passasjer 58%-annet/uspesifisert Godsmengde 185 x N&B 2 x N&B 29 x N&B omsatt=1xN&B Sjøverts transport Pet.prod. 162xN&B Pet.prod. Lite Pet.prod. 8xN&B Petroleumsprod.=1xN&B av farlig gods Tørrbulk 3134xN&B Tørrbulk 99xN&B Tørrbulk 748xN&B Tørrbulk=1xN&B

Landverts transport Stor Noe Betydelig Lite farlig gods

Utslippstil.= 31 x N&B Utslippstil.=15 x N&B Utslippstil.=27 x N&B Utslippstillatelser Beredskapspliktig Beredskapspliktig Beredskapspliktig= =1 x N&B Industrivirksomhet =5 x N&B =1 x N&B 2 x N&B Beredskapspliktig Storulykkev.=5 x N&B Storulykkev. Storulykkev.= 3xN&B =1 x N&B =1,5 x N&B Storulykkev.=1 x N&B N&B = Neiden- og Bøkfjorden, brukes til relativ sammenlikning av størrelser.

5.4. Andre forhold som bidrar til potensiell risiko for forurensning

I Svennerbassenget og farledene inn til Grenland havn, Brevikstrømmen og Langesund er det noen begrensninger i manøvreringsforholdene. I Trondheimsfjorden kan deler av fjorden ha sterk strøm. Det utarbeides bl.a. spesialvarsel for Trondheimsleia. Det er behov for bedre varsling av bølger, strøm og vind og fare for nedising i Neidenfjorden og Bøkfjorden. I Sognefjorden er det ikke pekt på forhold som spesielt kan påvirke manøvrering. Cruisebåter langt inn i fjordarmene kan likevel sees på som spesielt i denne sammen- hengen.

Is er normalt forekommende i indre farvann i Svennerbassenget. I Sognefjorden forekommer is i noen sund og fjorder. Ytre Trondheimsfjord er isfri, men sidefjordene kan være islagt deler av vinteren. Is er vanlig forekommende i Neidenfjorden og Bøkfjorden.

Det er ikke påvist andre forhold i laksefjorden Neidenfjorden og Bøkfjorden utover det som er identifisert i denne studien. Hovedleden inn til STS og FSO lokalitetene er kort. Farledene som er vurdert legger få begrensninger for skipstrafikken, og kapasiteten er tilfredsstillende for de fartøy som anløper havnene i dag.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 36 av 47 Dato: 11.06.2007

5.5. Beredskap mot akutt forurensning

Antall tankskip som anløper Bøkfjorden og Kirkenes er lavt. Kystverkets beskrivelse av beredskap viser at dette området likevel er meget godt utrustet til å kunne møte en økning i trafikken (bl.a. som følge av Russlands valg av løsning for oljeeksport ). Dette bidrar også til at Neidenfjorden og Bøkfjorden vil være godt ivaretatt med hensyn på offentlig beredskap i regionen.

Beredskapsnivået i nord er generelt høyt, og det er bygget opp en betydelig kapasitet med oljevernutstyr gjennom depoter på land og om bord på skip. Statens depot i Vadsø og de særskilte tiltakene som er satt inn i forhold til tankskiptrafikken langs Finnmark-kysten bidrar til dette. I tillegg er det etablert en statlig slepebåttjeneste, som på vinteren opereres med 3 fartøy, og på sommeren med 2 fartøy. Det er videre etablert et samarbeid med Kystvakten, der forsvarets radarsensorer benyttes til deteksjon av tankfartøy

5.6. Miljøkunnskap

Kunnskapsnivået om miljøet i de fire nasjonale laksefjorder viser ingen vesentlige ulikheter. Sårbarheten er i store trekk knyttet til rødlistearter, sårbare fuglebestander og utsatte naturområder.

6. REFERANSER

Nasjonal slepebåtberedskap. Rapport fra arbeidsgruppe. Kystdirektoratet. 18. januar 2006.

Transport av farlig gods på veg og jernbane - en kartlegging. DSB -2003.

St.prp.nr. 32. Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Miljøverndepartementet 2006-2007.

Innst. S. 134. Innstilling til Stortinget fra energi og miljøkomiteen. 2002-2003.

St.prp. nr. 79. Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Miljøverndepartementet 2001- 2002.

St.meld. nr. 14. På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Fiskeri- og kystdepartementet (2004- 2005).

Netter Analyse. Sjøverts transport fra kyst til havn i nasjonale laksefjorder. grunnlag og vurderinger til rapport. 2007.

7. VEDLEGG

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 37 av 47 Dato: 11.06.2007

Vedlegg 1. Beskrivelse av laksefjordene

Avgrensningen av laksefjordene med laksevassdraget er vist på kartene.

Nasjonal laksefjord:Neidenfjorden - Bøkfjorden

Neidenfjorden - Bøkfjorden Neidenfjorden - Bøkfjorden er opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Neidenelva. To andre laksevassdrag munner også ut i denne laksefjorden. Neidenfjorden - Bøkfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 35 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går i Kjøfjorden fra neset øst for utløpet av elven Skoalaidvakki, rundt Kjøøya til neset øst for den lille bukten Geresgåppi. I Bøkfjorden går grensen for nasjonal laksefjord i linje fra Bøkfjord Fyr over ytre del av Kjelmøya og bort til Raigebakti. Neidenfjorden - Bøkfjorden ligger i Sør-Varanger kommune i Finnmark.

Neidenelva ligger i Sør-Varanger kommune i Finnmark og munner ut i Neidenfjorden og er opprettet som nasjonal laksefjord: Neidenfjorden - Bøkfjorden. Neidenelva er Finnmarks tredje beste og blant landets ti beste laksevassdrag. Forvaltningen av fisket i vassdraget er basert på en bilateral avtale med Finland. Det tradisjonsrike Käpälä-fisket i Skoltefossen er særlig godt kjent. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 38 av 47 Dato: 11.06.2007

Nasjonal laksefjord - Trondheimsfjorden

Avgrensningen av laksefjorden med laksevassdraget er vist på kartet under.

Namsfjorden er opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Årgårdselva. Ni andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden. Namsfjorden omfatter en fjordstrekning fra havet og inn til Namsen på ca 35 km, med store øyer, fjordarmer og sund. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går i Namsfjorden mellom Kårbringeskjær til Knappholman, i Nord-Namsen innenfor en rett linje fra Husvika til Kaldklauv, og i Nordsundet innenfor kommunegrensa mellom Fosnes og Namsos. Fjorden ligger i kommunene Flatanger, Namdalseid, Namsos og Fosnes i Nord-Trøndelag.

Gaula ligger i kommunene Melhus, Midtre Gauldal og Holtålen i Sør-Trøndelag og munner ut i Trondheimsfjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Gaula er det betydeligste vassdraget i Trondheimsfjorden og ligger jevnlig blant de tre beste vassdragene i landet på fangststatistikken. Gaula utgjør sammen med de øvrige vassdragene i Trondheimsfjorden ett av verdens viktigste produksjonsområder for atlantisk laks. Hele vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag.

Stjørdalselva ligger i kommunene Stjørdal og Meråker i Nord-Trøndelag og munner ut i Trondheimsfjorden. Stjørdalsvassdraget er et av mange viktige laksevassdrag i denne regionen. Gjennom de siste 30 år har elvefangstene vanligvis vært blant de ti beste på landsbasis. Sidevassdragene Forra og Sona inngår i Verneplan III for vassdrag. To prosjekter inngår i Samlet plan for vassdrag. De to prosjektene utnytter fallet i Røsfossen og Julfossen i Leksa som munner ut i Stjørdalselv ved munningen. Leksa er lakseførende opp til Røsfossen. Prosjektet i Røsfossen antas å berøre laksebestanden i stor grad.

Figga ligger i kommunene Steinkjer og Verdal i Nord-Trøndelag og munner ut i Trondheimsfjorden. Figga er kjent for sin tidligvandrende laksestamme som kjennetegnes med korte, klumpete og storvokste individer. Bestandens særegenheter har vært gjenstand for flere forskningsstudier. Vassdraget er infisert av

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 39 av 47 Dato: 11.06.2007

lakseparasitten Gyrodactylus salaris og det er etablert fiskesperre for å begrense spredning av lakseparasitten. Vassdraget har et betydelig produksjonspotensial. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Det er ingen Samlet plan-prosjekter i vassdraget.

Steinkjervassdraget ligger i kommunene Steinkjer og Snåsa i Nord-Trøndelag og munner ut i Trondheimsfjorden. Steinkjervassdraget er et utpreget lavlandsvassdrag. Sideelva Byaelva er kjent som en storlakselv og har i tillegg en storvokst sjøørretstamme. Laksebestanden er angrepet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Vassdraget er rotenonbehandlet, senere reinfisert og rotenonbehandlet på nytt i 2001 og 2002. Tidligere fangster viser at vassdraget har et betydelig restaureringspotensial. Sideelva Ogna inngår i Verneplan III for vassdrag.

Fra 2007 har også Orkla status som nasjonalt laksevassdrag.

Nasjonal laksefjord - Sognefjorden

Beskrivelse av laksefjorden

Avgrensningen av laksefjorden med laksevassdraget er vist på kartet under.

Sognefjorden er opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestandene i de nasjonale laksevassdragene Årøyelva, Vikja og Flåmselva. 16 andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden. Sognefjorden omfatter en fjordstrekning på ca 138 km med flere fjordarmer. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Kyrkjebø og sørøst ned mot odden ved Dyrdal. Fjorden ligger i kommunene Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Sogndal, Leikanger, Balestrand og Høyanger i Sogn og Fjordane.

Vikja ligger i Vik kommune i Sogn og Fjordane og munner ut i Sognefjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Vikja er et lite laksevassdrag med en betydelig andel mellomlaks. Til tross for store

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 40 av 47 Dato: 11.06.2007

inngrep etter regulering til kraftformål er det fremdeles naturlig lakseproduksjon i elva. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag.

Flåmselva ligger i Aurland kommune i Sogn og Fjordane og Ulvik kommune i Hordaland. Vassdraget munner ut i Sognefjorden. Flåmselva er et høyfjellsvassdrag der 60 % av nedbørsfeltet ligger høyere enn 1250 m. Elven har en vesentlig andel storlaks og har i dag et uutnyttet potensial for lakseproduksjon. Elven er liten og sårbar for overbeskatning, og har ikke vært åpnet for laksefiske de siste sesongene. Hele vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag.

Årøyelva ligger i kommunene Sogndal og Luster i Sogn og Fjordane og munner ut i Sognefjorden. Årøyelva er kjent for å ha spesielt storvokst laks. Den lakseførende strekningen er bare om lag 1,3 km. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Ett prosjekt inngår i Samlet plan for vassdrag, men dette antas å berøre laksebestanden i liten grad.

Laksefjord - Svennerbassenget

Avgrensningen av laksefjorden med laksevassdraget er vist på kartet under.

Svennerbassenget er opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Numedalslågen. Tre andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden. Svennerbassenget omfatter en kyststrekning på ca 60 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra sørspissen av Sandøy i Tjøme, sør for Rauer og Svenner til sørspissen av Jomfruland og inn til Strømtangen sør for Kragerø. Fjorden ligger i fylkene Vestfold og Telemark og i kommunene Tjøme, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Bamble og Kragerø.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 41 av 47 Dato: 11.06.2007

Numedalslågen er lakseførende gjennom kommunene Lardal og Larvik i Vestfold og inn i Kongsberg kommune i Buskerud. Ovenfor lakseførende strekning ligger vassdraget i følgende kommuner: Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Hol og Eidfjord. Numedalslågen munner ut i Svennerbassenget som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Numedalslågen har betydelige kulturhistoriske verdier knyttet til laksefisket. Vassdraget har en opprinnelig laksebestand og regnes blant de fem viktigste lakseelvene i Norge. Med sin nære beliggenhet til det sentrale Østlandet er vassdraget av stor betydning for sportsfiske og rekreasjon, og et viktig grunnlag for næringsliv og turisme. Deler av vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag. To prosjekter i den lakseførende delen av vassdraget inngår i Samlet plan for vassdrag. Øvrige prosjekter i Samlet plan for vassdrag ligger ovenfor lakseførende strekning og disse berører i liten grad laksebestanden.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 42 av 47 Dato: 11.06.2007

Vedlegg 2 Laksens sårbarhet

Laks vil kunne være sårbar overfor akutt forurensning av olje og kjemikalier. Forutsetninger for at laksen vil påvirkes av akutt oljeforurensning er:

• årstiden utslippet fant sted • omfang og varighet av utslippet • varighet av restkonsentrasjoner av betydning i miljøet • nedblanding av olje og løste komponenter i vannsøylen • laksens eksponeringstid i forurenset vannsøyle • i hvilket omfang smoltens mat blir forurenset og dette blir spist • i hvilken grad laksen vil og kan svømme unna oljeforurensningen • i hvilken grad forurensningen når frem til gyte- og oppvekstområdene i elvene.

Smolten befinner seg i fjordene om sommeren. Den oppholder seg gjerne fra 3 til 14 dager i fjord- og de kystnære områder. I denne perioden spiser smolten insekter, bunndyr i tidevannssonen, fiskelarver og plankton. Voksen gyteklar laks er i fjordene og kystnære områder fra våren og ut på høsten Laksen migrerer hovedsakelig i de øvre vannmassene nært land. Den største konsentrasjon av laks i fjordene er i slutten av august når smolt forlater elvene og voksen laks returnerer fra havet.

Oljeforurensning kan påvirke laksen på ulike måter: • Oljeforurensningens innvirkning på laksens helse. • Oljeforurensningens innvirkning på laksens oppførsel.

Videre må det tas hensyn til: • Påvirkning på voksen fisk. • Påvirkning på smolt. • Påvirkning på egg og larver.

Oljeforurensningen vil kunne påvirke laksen i: • Vannsøylen. • Gjennom fiskens mat. • Gyte- og oppvekstområdet (elva).

Laks og annen fisk påvirkes av oljeforurensning. Det er i hovedsak PAH-forbindelser i oljen som er et betydelig problem og som kan påvirke laksens helse, overlevelses muligheter, størrelse, forplantningsevne mv.

Det er all grunn til å tro at voksen laks vil forsøke å unngå oljeforurensning. Data fra Braer- og Sea Empress- ulykkene indikerer at laksen vil svømme unna hvis den har muligheten til det. Det ble observert etter Exxon Valdes-ulykken at laks gikk opp i elvene til tross for at det fremdeles var oljeforurensning i vannmassene og langs bunnen i tidevannssonen. Dette viser at voksen laks vil forsøke å unngå å oljeforurensning så lenge som mulig, men vil sannsynligvis likevel kunne trekke inn i laksefjorden for å nå elvene.

Smolt er ut fra de tilgjengelige data mest utsatt for oljeforurensning. Smolt har en oppholdstid i fjorden og kystfarvann på 3 til 14 dager hvor den spiser i tidevannssonen. I denne perioden er smolt sårbar for oljeforurensning. Laboratorieforsøk viser påvirkning på smolt med oljekonsentrasjoner i størrelsesorden 25- 54 µg*L-1. Studiet ble utført i 10 dager og dette kan sammenlignes med oppholdstiden i fjordene. Smolt vil også påvirkes gjennom den maten den spiser i tidevannssonen.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 43 av 47 Dato: 11.06.2007

Den eneste utredningen vi kjenner til om lakse og skade som følge av oljeutslipp er gjort av SINTEF. Dette som klargjøring av miljøkonsekvenser relatert til oljeomlasting i Bøkfjorden og Korsfjorden. SINTEF skriver i sin rapport at dersom smolten blir eksponert for løste oljekomponenter i de omliggende vannmasser vil det bli akkumulert tilsvarende komponenter i smoltens kroppsvev (body burden). For et stort utslipp i Bøkfjorden (10 000 m3 i løpet av 24 timer) oppstår det maksimalkonsentrasjoner av løste oljeforbindelser i de øverste deler av vannsøylen på i størrelsesorden 0,005 - 0,01 ppm. Den horisontale utbredelsen i vannsøylen varierer fra flekkvis til sammenhengende i deler av simuleringsperioden, avhengig av hvor utslippet finner sted. Utredningen viser at beregnet teoretisk dødelighet av eksponert smolt i sjøen varierer mellom 1% og noe over 40% avhengig av utslippstedet. Den relative forskjellen utslippstedene i mellom er en mer presis fremstilling av realitetene enn den absolutte dødelighet som følge av utslippet. Videre viser utredningen at det er de store meget sjeldne utslippene som kan bidra til skade.

Vedlegg 3

Tildelte oppdrettslokaliteter i de utvalgte laksefjordene (2006).

Laksefisk Settefisk Marin Fjord (mat/stam/F Slakteri Ål Skjell (laksefisk) fisk oU) Svennerbassenget 1 4

Sognefjorden 1 8 1 3 18

Trondheimsfjorden 8 10 1 3 8

Neidenfjorden og 1 1 1 Bøkfjorden

SUM – de utvalgte 10 20 1 2 6 30 fjordene

SUM Norge 50 43 6 4 16 97

%-andel av Sum Norge i de utvalgte 20% 47% 17% 50% 38% 31% fjordene

%-andel av Sum Norge i 2% 2,3% 17% 0 0 0 Neiden/Bøkfjorden

Kilde: Fiskeridirektoratet

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 44 av 47 Dato: 11.06.2007

Vedlegg 4. Næringsvirksomhet i laksefjord

Trondheimsfjorden I Sør- og Nord-Trøndelag fylke er det i følge SFTs internett sider registrert totalt 53 virksomheter med utslippstillatelse fra SFT. Av disse er det 39 virksomheter som har Trondheimsfjorden som resipient. Virksomheter som har avrenning til Trondheimsfjorden er også listet.

Trondheimsfjorden Industrivirksomheter med Virksomhet Hovedresipient utslippstillatelse Sør-Trønderlag fylke Cylinderservice Motor AS Trondheimsfjorden Elkem Thamshavn Verk AS Trondheimsfjorden Energos AS Ingen info om resipient Totalt 24 virksomheter EWOS AS Frohavet FESIL ASA, Holla Metall Hemnefjorden FEISL ASA, Lilleby Metall Trondheimsfjorden Gilde Døndenernes salgsslag BA, Tunga Trondheimsfjorden Lade Metall AS Ingen opplysninger Normet Group AS, Orkanger Orkdalsfjorden Norsk Gjenvinning, Lundamo Trondheimsfjorden Norsk Stål AS, Trondheim Ingen info om resipient Nutec Midnor AS - Høvringen Trondheimsfjorden OFAS-Orkdal Fjernvarme AS Orkla Orkla Exolon KS Trondheimsfjorden Peterson Linerboard AS, Ranheim Trondheimsfjorden Ringnes EC, Dahls Bryggeri Trondheimsfjorden Rockwool AS, Trondheim Trondheimsfjorden Rosenborg Krom/Nikkel Trondheimsfjorden Røros - Tweed Glomma, Nitterelva Scanbio Bjugn AS Bjugnfjorden Tine Midt-Norge BA, Meldal Orkla Tine Midt-Norge, Tunga Trondheimsfjorden Trondheim Energiverk, Varmesentral Trondheimsfjorden WEEE Recycling AS Trondheimsfjorden Nord-Trønderlag fylke AS Røra Fabrikker Trondheimsfjorden Dullum slakteri Trondheimsfjorden Glava AS Trondheimsfjorden Totalt 15 virksomheter Hoff Norske Potetindustrier, Sundnes Trondheimsfjorden Brenneri MidtNorge Slakteri AS, Levanger Trondheimsfjorden MidtNorge Slakteri AS, Verdal Trondheimsfjorden Norsk Protein AS, Moskvik Trondheimsfjorden Norske Skog Skogn Trondheimsfjorden Oras Armatur AS Trondheimsfjorden Stav Metall AS Trondheimsfjorden Tine Midt-Norge BA, Verdal Trondheimsfjorden Verdalskalk AS Trondheimsfjorden Sødra Cell Folla AS Beistadfjorden Elkem Meraker AS Stjørdalselva, Kopperaå

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 45 av 47 Dato: 11.06.2007

Svennerbassenget Svennerbassenget strekker seg fra Kragerø i vest til Tønsbergfjorden i øst. I Vestfold og Telemark fylke er det i følge SFTs internett sider registrert totalt 86 virksomheter med utslippstillatelse fra SFT. Av disse er det 62 virksomheter som har Svennerbassenget som resipient. Virksomheter som har avrenning til Svennerbassenget er også listet.

Svennerbassenget

Industrivirksomheter med Virksomhet Hovedresipient utslippstillatelse Vestfold fylke Arne Haugrud AS Tønsbergfjorden Berg Aasmund AS Sandefjordsfjorden Eik Sølv-Plett AS Tønsbergfjorden Esso Norge AS, Slagentangen Ytre Oslofjord, Slagentangen Findus Norge AS, Hedrumfabrikken Larviksfjorden Totalt 31 virksomheter Gilde Fellesslakteriet BA, Tønsberg Ytre Oslofjord Grans Bryggeri AS Sandefjordsfjorden Grenlang Tønsberg (tidl. Heerema) Tønsbergfjorden GRO Industrier AS Ytre Oslofjord Haraldstad Martin AS Pukkverk Aulivassdraget Hellenes Slakteri AS Numedalsvassdraget Hvebergmoen Potetpakkeri AS, Numedalslågen Lågendal pakkeri ISO Miljø AS Tønsbergfjorden Jotun AS Sandefjordsfjorden Jotun Powder Coatings AS Numedalslågen Larvik Cell AS Larviksfjorden Mat og emballasjegjenvinning AS Ytre Oslofjord Nett Grinda AS Sandefjordsfjorden Norclean AS Sandefjordsfjorden Normet Group AS Tønsbergfjorden Oleon Scandinavia Sandefjordsfjorden Prior Eggprodukter AS Tønsbergfjorden Pronova Biocare AS, Sandefjord Sandefjordsfjorden Sandefjord Lufthavn AS Rovebekken, Ytre Oslofjord Sinterco AS Larviksfjorden Th. Martinsen Sølvvarefabrikk AS Tønsbergfjorden Tine Meieriet Øst, Sem Ytre Oslofjord Umicore AS Ingen opplysninger hos SFT Unitor Chemicals AS Ingen opplysninger hos SFT Vestfold Trafo Energi AS Ingen opplysninger hos SFT

Telemark fylke Aquatech AS Frierfjorden Borealis Frierfjorden Eramet Norway AS, Porsgrunn Frierfjorden (Skienselva) Totalt 31 virksomheter Grenland Offshore AS Langesundsfjorden Hoesch ScanAlloys AS Frierfjorden Hydro Polymers AS Frierfjorden Hydro Polymers as Rafnes Frierfjorden

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 46 av 47 Dato: 11.06.2007

Hydro Polymers, Porsgrunn Frierfjorden Kamas AS Eidangerfjorden Marlund Industrier Frierfjorden Norcem AS, Brevik Eidangerfjorden Noretyl AS Frierfjorden Norsk Hydro Electrolysers AS Heddalvassdraget Norsk Hydro Produksjon, Porsgrunn Frierfjorden ind. - Magnesiumfabrikken Norsk Metallretuer Skien AS Skienselva Petro Oil Prosesskjemisk Verk AS Kragerøfjorden Porsgrund Bad AS Skienselva Porsgrunds Porselænsfabrik AS, Avd. Skienselva Husholdning Porsgrunn Mek. Verksted AS Ikke oppgitt REC ScanWafer AS (Herøya) Frierfjorden Renor Brevik Ytre Oslofjord SiC Renseproduksjon KS Frierfjorden SMA Magnesium AS Frierfjorden Solberg Garveri AS Frierfjorden Ulefos NV AS, Ulefos Jernværk Ikke oppgitt Vafos AS Kammerfosselva Veolia Miljø Kamas AS Ikke oppgitt Weifa AS, Grueveien Kragerøfjorden Wienerberger as Bratsberg Teglverk Bandakvassdraget Yara Formates AS Frierfjorden Yara Norge AS, Yara Porsgrunn Frierfjorden

Skip og fergetrafikk Skipstrafikk (transport av farlig gods i tunge kjøretøyer) Peter Wessel, ferjetransport til fra Larvik - Hirtshals Sandefjord og Bohus, ferjetransport til fra Sandefjord - Strømstad Langesund - ferjetransport til fra Langesund - Hirtshals

Sognefjorden Den delen av Sognefjorden, som er merket av på kartet som nasjonal laksefjord omfatter Årøyelva, Vikja og Flåmselva.

I Sogn og Fjordane fylke er det i følge SFTs internett sider registrert totalt 29 virksomheter med utslippstillatelse fra SFT. Av disse er det 8 virksomheter som har den innerste delen av Sognefjorden som resipient.

Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 47 av 47 Dato: 11.06.2007

Sognefjorden Virksomhet Hovedresipient

Industrivirksomheter med Energy Recycling AS Sognefjorden, Sandvika utslippstillatelse Fundo Wheels AS Sognefjorden Hydro Aluminium AS, Høyanger Sognefjorden, Høyangerfjorden Hydro Aluminium AS, Årdal Karbon Sognefjorden, Årdalsfjorden Hydro Aluminium AS, Årdal Sognefjorden, Årdalsfjorden metallverk Terina AS, Sogndal Sognefjorden, Sogndalsfjorden Vadheim Elektrochemiske Fabrikker Sognefjorden, Vadheimfjorden AS Vik Verk AS Sognefjorden Skip og fergetrafikk Hurtigruten Cruiseskip Frakteskip

Annen virksomhet med Elkem AS Bremanger i Gulen Gulen, Nordgulen avrenningspotensial kommune Flyplass i Sogndal Lufthamn Haukåsen

Neidefjorden og Bøkfjorden I Finnmark fylke er det i følge SFTs internett sider registrert totalt 11 virksomheter med utslippstillatelse fra SFT. Av disse er det to virksomheter som har Varangerfjorden som resipient. For to virksomheter i Sør- Varanger kommune er det ikke opplyst hvilken resipient virksomhetene har.

Neidenfjorden/Korsfjorden Virksomhet Hovedresipient

Indstrivirksomheter med Kimek AS Varangerfjorden, Langfjorden utslippstillatelse Kirkenes Sykehus Resipient er ikke opplyst Kolo Veidekke AS, Sør-Varanger Resipient er ikke opplyst Vadsø Sildoljefabrikk AS (Vadsø) Varangerfjorden

Rådgivere med solide ressurser

Norconsult leverer tverrfaglige tekniske, økonomiske og samfunns- messige tjenester nasjonalt og internasjonalt. Selskapet, som er eiet av de ansatte, har hovedkontor i Sandvika og et titalls andre kontorer i Norge og i utlandet.

Selskapet leverer tjenester gjennom alle faser av et prosjekt, fra de tidligste forprosjektstudier via planlegging og prosjektering til bygge- ledelse, drift og vedlikehold. Årlig utføres flere tusen store og små oppdrag.

Norconsult tilbyr sine tjenester gjennom følgende forretningsområder: • Bygg og eiendom •Energi • Industri • Informasjons- og kommunikasjonsteknologi • Kommunalteknikk • Miljø • Olje og gass •Plan •Samferdsel • Samfunnssikkerhet • Tekniske systemer

Horten Norconsult AS P.b. 110, 3191 Horten Apotekergaten 14, 3187 Horten Tel. 33 02 04 10, Fax. 33 02 04 11 E-mail: [email protected] horten.norconsult.no

Hovedkontor Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Tel. 67 57 10 00, Fax. 67 54 45 76

09.2006 E-mail: [email protected] www.norconsult.no