DOCSLIB.ORG

Sør-Varanger Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sør-Varanger Kommune Sør-Varanger kommune Sammenliknende studie av miljørisiko i nasjonale laksefjorder. 11. juni 2007. Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 3 av 47 Dato: 11.06.2007 INNHOLD 1. INTRODUKSJON....................................................................................................................................6 1.1. NASJONALE LAKSEFJORDER ...............................................................................................................6 1.2. OMTALE AV AKSEPTABEL MILJØRISIKO I NASJONALE LAKSEFJORDER ..............................................7 1.3. FORVALTNINGSPRAKSIS .....................................................................................................................9 2. RAMMER FOR STUDIEN...................................................................................................................10 2.1. MÅL ..................................................................................................................................................10 2.2. FORUTSETNINGER.............................................................................................................................10 2.3. METODIKK........................................................................................................................................10 2.4. PARAMETRE SOM STYRER RISIKO FOR AKUTT FORURENSNING TIL MARINT MILJØ..........................11 2.5. LAKSEFJORDER SOM ER MED I STUDIEN ...........................................................................................12 3. SENTRALE PARAMETRE SOM STYRER MILJØRISIKO..........................................................14 3.1. SJØVERTS AKTIVITET........................................................................................................................14 3.1.1. Tidligere utredninger ...............................................................................................................14 3.1.2. Om sjøtrafikken langs norskekysten .........................................................................................14 3.1.3. Nasjonal kartlegging av utslippsrisiko fra skipstrafikk............................................................16 3.1.4. Miljørisiko langs kysten............................................................................................................17 3.1.5. Oppsummering sjøverts aktivitet - langs kysten .......................................................................18 3.2. SJØVERTS AKTIVITET I NASJONALE LAKSEFJORDER.........................................................................19 3.2.1. Antall skipsbevegelser ..............................................................................................................19 3.2.2. Type og mengde farlig last på skip...........................................................................................22 3.2.3. Navigasjonshjelpemidler, los og seilingsforhold......................................................................23 3.2.4. Vær og isforhold.......................................................................................................................25 3.2.5. Oppsummering sjøverts aktivitet - langs kysten .......................................................................26 3.3. LANDTRANSPORT .............................................................................................................................26 3.3.1. Veitransport langs fjordene......................................................................................................26 3.3.2. Oppsummering landtransport ..................................................................................................28 3.4. INDUSTRIVIRKSOMHET .....................................................................................................................29 3.4.1. Næringsvirksomhet/industrivirksomhet med utslippstillatelse .................................................29 3.4.2. Storulykkevirksomhet, beredskapspliktig virksomhet - akutt forurensning. .............................29 3.4.3. Kysttankanlegg .........................................................................................................................30 3.4.4. Oppsummering av industriaktivitet. .........................................................................................30 4. EKSISTERENDE BEREDSKAPSRESSURSER I OMRÅDET .......................................................31 4.1. PRIVAT BEREDSKAP..........................................................................................................................31 4.2. KOMMUNAL BEREDSKAP ..................................................................................................................31 4.3. STATLIG BEREDSKAP ........................................................................................................................31 4.4. NYLIG GJENNOMFØRTE OG PLANLAGTE TILTAK ..............................................................................33 4.5. OPPSUMMERING AV BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING ........................................................33 5. KONKLUSJON......................................................................................................................................34 5.1. BESKYTTELSESREGIMET I NASJONAL LAKSEFJORD..........................................................................34 5.2. FUNN.................................................................................................................................................34 5.3. SAMLET VURDERING AV POTENSIELL MILJØRISIKO I UTVALGTE NASJONALE LAKSEFJORDER ........35 5.4. ANDRE FORHOLD SOM BIDRAR TIL POTENSIELL RISIKO FOR FORURENSNING ..................................35 5.5. BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING ........................................................................................36 5.6. MILJØKUNNSKAP..............................................................................................................................36 6. REFERANSER.......................................................................................................................................36 7. VEDLEGG..............................................................................................................................................36 Oppdragsnr.: 454 2800 Side: 4 av 47 Dato: 11.06.2007 SAMMENDRAG Sør-Varanger kommune har utført et plan- og utredningsarbeid for å klarlegge om oljeomlasting er forenlig med en miljømessig og bærekraftig bruk av de sjøområder som ut fra de maritime vurderinger anses mest egnet til oljeomlasting. Sjøområdet er Korsfjorden og Bøkfjorden, og ligger innenfor grensen til den nasjonale laksefjorden Neidenfjorden og Bøkfjorden. Olje- og gassproduksjonen i Nordvest-Russland bidrar til et behov for mer effektive logistikkløsninger. De mindre, isforsterkede fartøyene i shuttletrafikk er lite egnet til frakt helt frem til mottakerdestinasjonene. Ved omlasting til større fartøy vil eksportert lastvolum øke, samtidig som totalt utseilt distanse, og dermed fraktkostnadene, reduseres. En kortere utseilt distanse innebærer også lavere risiko. En omlastingsoperasjon bør skje i skjermet farvann, der forholdene ligger til rette for å etablere sikre løsninger. Russiske oljeselskap, internasjonale tankrederier og meglere ønsker en permanent etablering i Sør-Varanger i form av fast oppankrede mellomlagringsskip (FSO). I fjordene ved Kirkenes er det funnet områder som ut fra maritime vurderinger er godt egnet. To selskap har hatt midlertidig tillatelse i Bøkfjorden til å foreta skip- til-skip-omlasting (STS). Den siste utløp 31.12.06, og søknad om forlengelse ble avslått av SFT. I begrun- nelsen henvises det til “føre var” prinsippet, at aktiviteten vil ligge innenfor influensområdet til en nasjonal laksefjord og at det er sårbare ressurser som kan påvirkes av akutt forurensning. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble først foreslått i Villaksutvalgets innstilling (NOU 1999: 9). Stortinget la rammene for ordningen, og opprettet 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder, jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Senere la regjeringen frem Stortingsproposisjon nr. 32 (2006-2007) om vern av villaksen, der det ble foreslått 15 nye nasjonale laksevassdrag og 8 nye nasjonale laksefjorder. Denne ble godkjent av Stortinget, og det er nå 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder i Norge. Kravet til beskyttelse av villaksen er gitt i Stortingsproposisjon nr. 32, 2006-2007. Myndighetene aksepterer den miljørisiko som “alminnelig skipstrafikk” representerer i nasjonale laksefjorder. Denne føringen danner utgangspunktet for denne studien, som er en kvantitativ sammenstilling av sentrale parametre som styrer miljørisiko i fire utvalgte nasjonale laksefjorder. Disse er Neidenfjorden og Bøkfjorden, Svennerbassenget, Sognefjorden og Trondheimsfjorden. Utredningen viser Neidenfjorden og Bøkfjorden fremstår med lavest miljørisiko, og at miljørisiko knyttet til omlastingsoperasjoner ikke fremstår som dimensjonerende i forhold til ordinær skipstrafikk. Tiltaket kan, dersom handlingsrommet i form av krav og driftskonsept for omlasting utnyttes, oppfylle føringene i Stortingsproposisjon nr. 32, 2006-2007, dvs: • ” en aktivitet anses å innebære så liten sannsynlighet for utslipp at den må kunne aksepteres”, og • ” en aktivitet som anses å bidra til uhellsutslipp med bare mindre konsekvens for villaksen må kunne aksepteres”. Sammenlikningsstudien
Load more

Recommended publications
  • Tøffe Tak for Store Svineprodusenter
    1 2008 Tøffe tak for store svineprodusenter side 24 side 22 innho L D – NR. 1/2008 – 43. ÅRGANG Avl og semin Sædsendinger med Posten – kan du sikre deg litt ekstra? 18 Avlsmessig framgang for de mange 40 Bygg og inventar Miljø, dyrevelferd og økonomi i fokus [agromek 2008] 12 Diverse Produksjonsnivået kan heves [styremedlemmets sak] 4 Halve livet i Norsvin [norsvin 50 år] 22 Svineprodusenter med tro på gris i Søgna [norsvin 50 år] 23 Dyrevelferd Transporterer du dyr ? 4 Ny lov om dyrevelferd 40 Fôring og stell Rekordsalg av kraftfôr 21 Utprøving av Formi og maursyre til smågriser [utafor skigar'n] 35 Beskytt smågrisens bein med halm 37 Helse Sykebinger og god tilvekst [utafor skigar'n] 34 internasjonalt Svenske grisebønder taper penger 19 USA-svinebønder inn i sitt verste år på lenge 24 Fôreffektivitet blir viktig 24 En typisk svinefarm med 2500 purker 25 Minnesotamais blir biobensin 27 Russiske svineprodusenter satser offensivt 30 Leder Gult lys for grisen [leder] 3 Yrkeskolleger som sliter [leder] 3 Marked Ny salgsrekord for gris i 2007 [kjøttmarkedet] 32 Venter beskjeden salgsøkning i år [kjøttmarkedet] 32 Færre, men tyngre griser i 2007 [kjøttmarkedet] 32 Gourmetgris av hampshire 33 Kyllingen tok et nytt jafs 33 Næringspolitikk Begrensa muligheter til å øke kjøttprisene 6 Fra «Miljø» til «Klima»! [direktøren direkte] 8 Rettssak om husdyrkonsesjon 9 «Økte råvarepriser krever fjerning av alle målpriser» 19 Utdanning og Svinaktig gode studenter 20 kompetanse Nytt studietilbud i landbruksteknikk 21 Økonomi, data og Fornøyd ung slaktegrisprodusent 10 driftsledelse Hva kan riktige Ingris-registreringer brukes til ? 38 Riktig rase ved sikk-sakk-kryssing 38 Forsidefoto: Ingenting i veien med konkurransekraften til ameri- kanske svineprodusenter, sjøl om også de sliter i øyeblikket.
    [Show full text]
  • Nortura Samfunnsrapport 2018
    Samfunns- rapport 2018 Innhold 3 Om Nortura 16 Helse 28 Verdiskaping Vi vet hva du venter av oss Sunn matglede Vi er viktige for Norge Én av Norges største arbeidsplasser Noe av det vi gjorde i 2018 Teknologi til å møte framtida Våre merkevarer Vårt viktigste oppdrag: Trygg mat Langtidslagring Vi sørger for at vi har nok kjøtt og Sunn innovasjon Nortura bidrar til at norsk matproduksjon egg her i landet Vi vil være norgesmester i helse på kjøtt blomstrer Bonden eier Nortura Meat Free Monday? Hvor mye kjøtt kan du spise? 6 Bærekraft Sunnere barn Vi tar bærekraft på alvor Noe av det vi gjorde i 2018 22 Dyrevelferd Hva passer Norge til? Alle dyr skal ha det godt Klimaregnskap Noe av det vi gjorde i 2018 Våre egg = 100% sirkulærøkonomi Friske dyr trenger ikke antibiotika Klimanøytrale fabrikker Vi har varslingsplikt Vi skal ikke kaste mat Etisk regnskap i 20 år Sparer tre tusen flyreiser Alle kyllinger får bedre velferd Den norske klimakua Griseløftet Biogass og biokull Sirkulærøkonomi Bioco Vi vet hva du venter av oss Nortura er én av Norges største produsenter av matglede, med sterke merkevarer som Gilde og Prior. Vi produserer rundt 250 millioner kilo norsk mat hvert år. Det gjør at vi kjenner på vårt samfunnsansvar hver eneste dag. Derfor tar vi arbeidet med bærekraft, helse, dyrevelferd, matsvinn og verdiskaping for Norge på største alvor. Hvis vi får din tillit på alt dette, lover vi deg masse matglede tilbake! Én av Norges største arbeidsplasser Med 5979 medarbeidere rundt i hele landet, er Nortura en av de største arbeidsplassene i Norge.
    [Show full text]
  • Implementeringen Av Lean Startup Metoden I Nortura
    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Samfunnsvitenskapelig fakultet Handelshøyskolen Masteroppgave 2014 30 studiepoeng Implementeringen av Lean Startup metoden i Nortura Thora Helene Støren Forord Denne avhandlingen er en avsluttende del av masterprogrammet Entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Tema er valgt på bakgrunn av min utdannelse som Art Director fra Westerdals School of Communication samt min personlige interesse for produktutvikling innen matvarebransjen. Jeg vil takke Elin Kubberød for hennes tilbakemeldinger og hennes enestående veilednings- timer som var mer enn jeg noensinne kunne forventet. Arbeidet har vært en krevende prosess, og jeg har tilegnet meg ny kunnskap om studiet mitt og meg selv. Oppgaven har gitt meg en dypere forståelse for Lean Startup, samt arbeidet med innovasjon i en stor norsk matvarebedrif i Norge. Jeg vil også rette en stor takk til prosjektgruppen min i bedrifen, spesielt takk til direktør for nyskaping Per Berg som jeg har hatt ukentlig kontakt med gjennom prosessen og de øvrige i gruppen Karine Sveli, Jonas Kalberg Eie og Pål Espung. Informasjonen gruppen har bidratt med under forskningsperioden har vært lærerik og nyttig for å kunne belyse og besvare problemstillingene i prosjektarbeidet. Til slutt vil jeg rette en spesiell takk til min mor for å bruke sin verdifulle tid på å hjelpe meg med oppgaven. Jeg vil også takke min far som brukte sin tid på å motivere meg i arbeidet og sørge for at jeg ikke gikk sulten mens jeg skrev. Sammendrag Denne avhandlingen har som hensikt å undersøke hvordan implementeringen av en ny innovasjonsstrategi i en stor bedrif påvirker hvordan bedrifen kan organisere sitt arbeid innenfor produktutvikling og innovasjon, og hvorvidt metoden kan bidra til å redusere risikoene bedrifer møter ved lanseringen av nye matprodukter.
    [Show full text]
  • Foreign Exchange Risk Management
    NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, June 2010 Foreign exchange risk management How are the largest non-financial companies in Norway managing their foreign exchange rate exposure? By: Krister Eriksen and Ola Wedøe MSc Thesis, Major in Financial Economics Supervisor: Associate Professor Carsten Bienz This thesis was written as a part of the Master of Science in Economics and Business Administration program - Major in Financial Economics. Neither the institution, nor the advisor is responsible for the theories and methods used, or the results and conclusions drawn, through the approval of this thesis. Abstract The purpose of this thesis is to investigate how the largest non-financial companies in Norway manage their foreign exchange rate exposure. This is investigated through the use of a survey distributed to a sample the largest non-financial firms in Norway. According to our results, the largest non-financial companies in Norway have a predefined strategy for managing foreign exchange risk, which is defined by the board of directors or by the management in the organisation. The companies’ main motivation for managing foreign exchange risk is to reduce fluctuations in income, costs or cash flow, and short term derivatives are more commonly used than derivatives with a long horizon. They also have a high degree of natural hedging, which is influenced by the number of foreign subsidiaries and the number of countries they are spread across. Those who only use operational hedging techniques have subsidiaries in more countries than those only using financial derivatives and those using both. The companies in the shipping industry use more types of derivatives than the other industries, while companies in the oil and gas industry use less.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2018 Nøkkeltall
    Nortura SA Årsmelding 2018 Nøkkeltall Omsetning per årsverk Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) Resultat før etterbetaling / skatt 4,50 1500 500 4,40 1200 400 4,30 900 300 4,20 600 200 4,10 300 100 mill kr mill kr mill kr ’15 ’16 ’17 ’18 ’15 ’16 ’17 ’18 ’15 ’16 ’17 ’18 Egenkapitalandel % Netto rentebærende gjeld / EBITDA Ytelser utover nettonotering 34 4,5 560 33 4,0 520 32 3,5 480 31 3,0 440 30 2,5 400 % mill kr mill kr ’15 ’16 ’17 ’18 ’15 ’16 ’17 ’18 ’15 ’16 ’17 ’18 Tall i millioner kr 2015 2016 2017 2018 Omsetning 22 218 23 153 23 545 23 449 Omsetning per årsverk 4,15 4,47 4,50 4,55 Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) 1 044 1 121 725 629 Driftsresultat (EBIT) 437 546 153 88 Resultat før etterbetaling / skatt 359 461 70 26 Totalkapital 9 051 9 205 9 569 9 476 Egenkapital 2 985 3 081 3 122 3 068 Netto rentebærende gjeld 2 658 2 961 3 356 2 897 Egenkapitalandel % 33,0 33,5 32,1 32,4 Totalkapital rentabilitet % 5,5 6,5 2,3 1,8 Egenkapital rentabilitet % 12,5 15,2 2,3 0,8 Netto rentebærende gjeld / EBITDA 2,5 2,6 4,6 4,6 Gjeldsgrad 2,0 2,0 2,1 2,0 Ytelser utover nettonotering uten innfrakt og nødslakt, inkl. etterbetaling 557 488 508 441 Tilført kvantum tonn 271 805 267 619 268 780 264 170 Antall aktive eiere med rettigheter 19 000 18 800 18 900 18 300 Antall utførte årsverk (uten innleide) 5 353 5 179 5 231 5 151 Tilstedeværelse % 92,6 92,6 93,4 94,6 H-verdi 26 25 21 21 Antall skader med fravær 219 208 194 214 Nortura SA // Årsmelding 2018 2/51 Nøkkeltall 2 Om Nortura 4 Våre merkevarer 5 Konsernledelsen 6 Fabrikker 7 Miljø 8 Datterselskaper 10 Tillitsvalgte 11 Konsernstyret 12 Konsernstyrets beretning 13 Resultatregnskapet 26 Balanse 27 Kontantstrøm 29 Noter 30 Revisjonsberetning 50 Nortura SA Postboks 360 Økern 0513 Oslo Telefon: 03070 Fax: 73 56 48 00 E-post: [email protected] Web: www.nortura.no Utgiver: Nortura SA Redaktør: Eskil Pedersen Grafisk design: Even Hovensjø Olsen Foto: Studio B13 og Øivind Haug Om Nortura Nortura er en av Norges største matprodusenter, og Gilde og Prior våre største og mest kjente merkevarer.
    [Show full text]
  • Effekter Av Krisekommunikasjon for Omdømmet En Casestudie Av Gilde Under E.Coli-Krisen
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Våren 2011 Effekter av krisekommunikasjon for omdømmet En casestudie av Gilde under E.coli-krisen Sina Berg Fjeldstad og Egil Wiken Sunde Veileder: Dr. oecon Tore Hillestad Masterutredning i profilen Strategi og Ledelse NORGES HANDELSHØYSKOLE Dette selvstendige arbeidet er gjennomført som ledd i masterstudiet i økonomi- og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at Høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet. Forord Denne utredningen er skrevet av Sina Berg Fjeldstad og Egil Wiken Sunde i den avsluttende fasen av masterutdannelsen ved Norges Handelshøyskole, Bergen. Vi ble kjent med krisehåndtering gjennom kurset Crisis Management ved NHH. Utredningen tar for seg krisekommunikasjon, et tema vi opplever som meget interessant i vår etter hvert så mediepregede hverdag. Vårt fokusområde blir med dette hvordan virksomheten håndterer det omfattende mediepresset som følger med en kritisk situasjon, samt hvilke effekter dette har på virksomhetens omdømme. Vi valgte å ta for oss krisekommunikasjonen til Gilde under E.coli-saken, en situasjon som fikk enorm pressedekning i 2006. Vi vil rekke en stor takk til Morten Aalén og Helen von Hirsch Eriksen ved Proactima for å ha stilt opp som sparringspartnere i oppgavens startfase. Videre vil vi takke Grethe Skundberg og Nina Sundqvist hos Gilde for åpenhet og tilgang til informasjon og undersøkelser. Til slutt retter vi en stor takk til vår veileder Tore Hillestad for sin entusiasme rundt emnet og hjelp til oppgaven.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2019 NØKKELTALL
    NORTURA SA Årsmelding 2019 NØKKELTALL Driftsresultat før av- og Omsetning per årsverk nedskrivninger (EBITDA) Resultat før etterbetaling / skatt 4,8 1 200 400 4,7 1 000 300 4,6 800 200 4,5 600 100 mill kr mill kr mill kr ’16 ’17 ’18 ’19 ’16 ’17 ’18 ’19 ’16 ’17 ’18 ’19 Egenkapitalandel % Netto rentebærende gjeld / EBITDA Ytelser utover nettonotering 36 4 500 34 3 480 32 2 460 30 1 440 % mill kr mill kr ’16 ’17 ’18 ’19 ’16 ’17 ’18 ’19 ’16 ’17 ’18 ’19 Tall i millioner kr 2019 2018 2017 2016 Omsetning 23 728 23 449 23 545 23 153 Omsetning per årsverk 4,86 4,55 4,50 4,47 Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) 751 629 725 1 121 Driftsresultat (EBIT) 197 88 153 546 Resultat før etterbetaling / skatt 110 26 70 461 Totalkapital 9 316 9 476 9 569 9 205 Egenkapital 3 085 3 068 3 122 3 081 Netto rentebærende gjeld 2 557 2 897 3 356 2 961 Egenkapitalandel % 33,1 32,4 32,6 33,5 Totalkapital rentabilitet % 3,4 1,8 2,7 6,5 Egenkapital rentabilitet % 3,6 0,8 2,3 15,2 Netto rentebærende gjeld / EBITDA 3,4 4,6 4,6 2,6 Gjeldsgrad 2,0 2,0 2,1 2,0 Ytelser utover nettonotering uten innfrakt og nødslakt, inkl. etterbetaling 427 441 508 488 Tilført kvantum tonn 260 795 264 170 268 780 267 619 Antall aktive eiere med rettigheter 17 700 18 300 18 900 18 800 Antall utførte årsverk (uten innleide) 4 886 5 151 5 231 5 179 Tilstedeværelse % 94,9 94,6 93,4 92,6 H-verdi 21 21 21 25 Antall skader med fravær 203 206 215 203 2 Nortura SA Årsmelding 2019 NØKKELTALL 2 OM NORTURA 4 KONSERNLEDELSEN 5 VI PRODUSERER 6 DATTERSELSKAPER 7 BÆREKRAFT 8 FABRIKKER 10 TILLITSVALGTE
    [Show full text]
  • Notat 2008–22
    Notat 200822 Johanne Kjuus Jakob Utgård Sigrid Melhuus Mads Svennerud Tittel Perspektiver for en norsk kjøttindustri: Sammenligning av struktur i Norden Forfattere Johanne Kjuus, Jakob Utgård, Sigrid Melhuus, Mads Svennerud Prosjekt Konkurranseevne i kjøttindustrien (F018) Utgiver Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Utgiversted Oslo Utgivelsesår 2008 Antall sider 156 ISBN 978-82-7077-732-7 ISSN 0805-9691 Emneord kjøttindustri, konkurranseevne, struktur, rammevilkår Litt om NILF Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring. Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. ii Dette notatet er en delrapportering i forbindelse med prosjektet «Konkurranseevne i norsk kjøttindustri». Prosjektet kom i stand på initiativ fra KIFF (nå NHO Mat og Bio) ved tidligere adm. direktør Gabriella Dånmark og er finansiert av Verdiskapings- programmet for matproduksjon ved Innovasjon Norge. Formålet med prosjektet som sådan er å dokumentere behov for omstillinger i norsk kjøttindustri, og hvor formålet med dette notatet er å belyse kjøttindustriens utvikling i Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Danmark, samt utviklingstrender i et internasjonalt perspektiv. En første utgave av notatet ble utarbeidet 2006/07 og er senere oppdatert i 2008. Som følge av at kjøttindustrien både i Norge, Norden og i verden er i kontinuerlig endring har det gjort det krevende å hele tiden ha «oppdatert» informasjon om kjøttmarkedene i de enkelte landene.
    [Show full text]
  • K Arr Ier Ed Ag En
    Karrieredagen · bedriftsguide 2008 22. oktober i Aud Max. Universitetet for miljø- og biovitenskap Disse har stand på UMBs Karrieredag Accenture 4 NCC Construction 31 AF Gruppen AS 5 Nestle 32 Arcus 6 Nofima 33 Asplan Viak 7 Norgesfôr 34 Axellia 8 Nortura BA 35 Bioforsk 9 Norges vassdrags- og energidirektorat 36 COWI 10 OKK entreprenør AS 37 Departementene 11 Oslo kommune, Eiendoms- og 38 Det Norske Veritas AS 12 byfornyelsesetaten Ernst & Young 13 Oslo Kommune, vann og avløpsetaten 39 Felleskjøpet Rogaland Agder 14 Rambøll 40 Forsvarets militærgeografiske tjeneste 15 Romerike Kommunalteknikk 41 Geno 16 Skanska 42 Gjensidige 17 Skog og landskap 43 Hafslund ASA 18 Skoglauget 44 Handelsbanken 19 SpareBank 1 45 IFE – Institutt for energiteknikk 20 Stabburet 46 Jernbaneverket 21 Statens landbruksforvaltning 47 Kilroy 22 Statens vegvesen 48 Kommunesektorens Traineeprogram KS 23 Statistisk sentralbyrå 49 Kraft Foods Norge AS 24 Statkraft 50 Kverneland 25 Statnett 51 Landkreditt Bank 26 Statsbygg 52 Manpower 27 TEKNA 53 Mesta 28 Tine 54 Mills 29 Trainee Innlandet 55 Naturviterne 30 2 Velkommen TIL ”Karrieredag” VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP den 22. oktober 2008 i Aud Max. NCC Construction 31 Karrieredagen er en flott mulighet til å komme i kontakt med bedrifter som ønsker å ansette Nestle 32 studenter fra UMB. Det er viktig å engasjere seg og tidlig orientere seg i jungelen av jobb- Nofima 33 muligheter. Karrieredagen er et godt sted å begynne, enten du snart er ferdig eller har flere år Norgesfôr 34 igjen av studiene dine. Derfor oppfordrer vi alle til å ta turen innom Aud Max onsdag 22.
    [Show full text]
  • Inderøysodd - Oppskrift Til 10 Personer
    Oddveig Storstad • Sodd mellom håndverk og industri. Forestillinger om sodd Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll N-7491 Trondheim Tlf: 73 59 17 29 Oddveig Storstad Fax: 73 59 12 75 [email protected] www.bygdeforskning.no Sodd mellom håndverk og industri. Forestillinger om sodd Formål Norsk senter for bygde- forskning (Bygdeforskning) skal gjennom samfunns­­vit skapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan bidra til å løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling i Bygde-Norge. Bygdeforskning skal vera eit nasjonalt senter for å utvikle og ta vare på ein teoretisk og metodisk grunn- leggjande forskings kompetanse i fleir faglege bygdestudiar og fungere som eit godt synleg knutepunkt for internasjonal Rapport 5/2013 rural sosiologi. ISSN 1503-2035 Trykk: NTNU-Trykk Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll Telefon: +47 73 59 17 32 N-7491 Trondheim Epost: [email protected] Rapport 5/2013 Utgivelsesår: 2013 Antall sider: 104+vedlegg ISSN 1503-2035 Tittel: Sodd mellom håndverk og industri. Forestillinger om sodd. Forfatter: Oddveig Storstad Utgiver: Norsk senter for bygdeforskning Utgiversted: Trondheim Prosjekt: Bare Sodd? Merkebeskyttelse som konkurransestrategi Prosjektnummer: 6285.00 Oppdragsgiver: Regionalt forskningsfond Midt-Norge Oppdragsgivers ref.: ES485763/217311 Kort sammendrag Sodd er en samlebetegnelse for en rett som både rommer ulike oppskrifter, produksjonsmåter og produksjonssteder og sodd er derfor et interessant case for å studere folks oppfatning av hva som definerer en lokal matspesialitet. Sodd har også vært gjennom en nær åtte år lang merkegodkjenningsprosess og denne er beskrevet i rapporten. I prosjektet er det samlet inn data som er brukt til å analysere, identifisere og systematisere begreper og kvaliteter som er knyttet til ulike typer sodd, og forklare hvordan konstruksjonen av soddkvaliteter varierer mellom folk avhengig av deres «nærhet» til produktet sodd.
    [Show full text]
  • Nortura-Medlem
    Innhold Viktige hendelser 4 Nøkkeltall 7 Konsernsjefens kommentar 8 Konsernledelsen 9 Konsernstyrets beretning 10 Konsernstyret 14 Resultatregnskapet 15 Balanse 16 Kontantstrøm 18 Noter 19 Revisjonsberetning 36 Tillitsvalgte 37 Miljø 38 Datterselskaper 39 Organisering 40 Fabrikker 41 VIKTIGE HENDELSER 2009 Januar til svineprodusenter pga. feil i kvalitetsmåleutstyr • Alle får tilbud om avregning på epost • Nortura Tønsberg representerer Nortura i • Avvikler ordningen med vårlam NRK programmet ”Showbiz” • 13880 medarbeidere tatt hygienekurs • FAFO-rapport viser at 9 av 10 medarbeidere • Lanserer ”Trygg på jobben”, i omstilling kommer i ny jobb opplæringsprogram på nett for • Økologiske Norgården lansert som nytt personsikkerhet. varemerke • Gilde først i Norge med å lansere kokebok • Nortura Steinkjer årets lærebedrift i Nord- på iPhone Trøndelag • Nortura Tønsberg tar i bruk hybridvarmepumpe. Sparer 1000 tonn CO2 April • Konkurransetilsynet godkjenner slaktesamarbeidet med Spis Grilstad i Malvik • Avtalen mellom Spis Grilstad og Nortura om • Forbedrer inntransportrutinene til Nortura Malvik-slakteriet underskrevet Bjerka • Avtale om felles nødslakteri på Levanger • Omstilling ved fabrikkene i Trøndelag med Spis Grilstad starter: Nortura Oppdal, Namsos, Fosen og • Terina Namsos legges ned Trondheim. • Nortura inngår 5-års avtale med Esso • Nortura lanserer Idébank • Prior får ny logo og nytt slagord: ”Gjør livet lysere” Februar • Nytt konsernstyre med 40 % kvinnerepresentasjon • Lanserer 30 produkter under varemerket • Styremedlem Per Aas tildelt Jon Sundbys Fryst ærespris • Reklamefilmen med håndballjentene og Go’ • Kay Roger Kristoffersen ny konserntillitsvalgt og mager tar forbrukerne med storm i Nortura • Mottar den prestisjetunge prisen Innomat • Ny fabrikklinje og ny design på Gilde for Prior Rett i ovnen og Prior Rett på grillen leverpostei • Fabrikkeiendommen i Brønnøysund solgt for 6,5 millioner kroner Mai • Dyrebil veltet på vei inn til Nortura Rudshøgda.
    [Show full text]
  • Notat 2008–20
    Notat 200820 Nils Øyvind Bergset Mads Svennerud Ivar Pettersen Johanne Kjuus Tittel Marginer i egg- og kjøttsektoren utvikling i priser fra bonde til butikk Forfattere Nils Øyvind Bergset, Mads Svennerud, Ivar Pettersen, Johanne Kjuus Prosjekt Kjøttpriser fra bonde til butikk. Oppdatering av margin- undersøkelse (F021) Utgiver Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Utgiversted Oslo Utgivelsesår 2008 Antall sider 62 ISBN 978-82-7077-729-7 ISSN 0805-9691 Emneord matpriser, kjøttsektoren, prisutvikling, bruttomarginer Litt om NILF Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjett- nemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring. Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forsknings- råd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. ii Dette prosjektet kom i stand på initiativ fra Landbruks- og Matdepartementet (LMD). Prosjektet er finansiert av forskningsmidler over jordbruksavtalen og av Verdiskapings- programmet for mat. Prosjektet har hatt en referansegruppe bestående av representanter for handelen ved Coop Norge Dagligvare, ICA Norge, NorgesGruppen, Rema 1000 Norge og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og representanter for kjøtt- og fjørfein- dustrien ved Nordfjord Kjøtt, Kjøttbransjens Landsforbund (KLF), Gilde Norsk Kjøtt og PRIOR Norge. Referansegruppen har kommet med innspill og drøftet metode og prosess, og har blitt forelagt de foreløpige resultatene før rapporten ble offentliggjort. Gjennomføringen av undersøkelsen har vært helt avhengig av nært samarbeid med handelen og kjøtt- og fjørfebransjen. Det har vært nødvendig å hente inn detaljert in- formasjon fra både handel og industri av konfidensiell art for videre bearbeiding.
    [Show full text]