Vedtak Om Tillatelse Til Boring, Produksjon Og Drift for Martin Linge

Equinor Energy AS Postboks 8500 Forus 4035 Stavanger Oslo, 24. juli 2020

Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: AU-TPD-PM701-00037-001 2019/444 Bjørn Christensen

Vedtak om tillatelse til boring, produksjon og drift for Martin Linge

Vi viser til søknad datert 25. april 2019. Vi viser også til tilleggsinformasjon gitt i brev av 19. februar 2020 og 15. juni 2020, samt annen korrespondanse om saken.

1 Vedtak Miljødirektoratet gir tillatelse til boring, produksjon og drift på Martin Linge. Tillatelsen erstatter tillatelsen til produksjonsboring med siste endring av 19. mars 2018 og den midlertidige tillatelsen til bruk og utslipp av kjemikalier fra ferskvannssystem på Martin Linge B gitt i vedtak av 13. mai 2020.

Tillatelsen med krav og vilkår ligger vedlagt.

Innen 31. desember 2021 skal Equinor redegjøre for muligheter for å øke injeksjonen av produsert vann, jf. vilkår 14 i tillatelsen.

Tillatelsen gis etter forurensningsloven § 11 jf. § 16, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.

Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt etter forurensningsloven § 40, jf. HMS- forskriftene for petroleumsvirksomheten.

Equinor skal betale et gebyr for Miljødirektoratets saksbehandling. Gebyret fastsettes til 166 500 kroner. Vedtaket om gebyr fastsettes med hjemmel i forurensningsforskriften § 39-4.

Dersom Equinor ikke tar i bruk tillatelsen eller deler av tillatelsen innen fire år, må operatøren informere Miljødirektoratet om dette. Vi vil da vurdere om tillatelsen fortsatt skal gjelde, eller om den skal endres eller trekkes tilbake.

2 Kort om bakgrunnen for saken Martin Linge-feltet er lokalisert i den nordvestre delen av Nordsjøen (blokk 29/6, 29/9, 30/7 og 30/4) og omfatter produksjonslisensene PL043, PL043BS og PL040. Feltet ligger nær grenselinjen til britisk sokkel, om lag 42 kilometer vest for Oseberg-feltet og 150 kilometer vest for Kollsnes.

Plan for utbygging og drift av Martin Linge ble godkjent av Stortinget 11. juni 2012. Equinor overtok i mars 2018 operatørskapet for Martin Linge fra Total E&P Norge AS.

Martin Linge-feltet bygges ut med en bunnfast produksjonsinnretning (Martin Linge A) med prosessering av olje og gass koblet opp mot et lagerskip (Martin Linge B) for videre separasjon av olje/produsert vann samt lagring av olje.

Produsert vann skulle, i henhold til de opprinnelige planene for utbygging av feltet, injiseres tilbake i reservoaret via en dedikert injeksjonsbrønn til det nedre Frigg- reservoaret. Dette har imidlertid vist seg vanskelig pga. problemer med brønnintegritet. Equinor legger derfor opp til å kun injisere begrensede volumer produsert vann og slippe overskytende mengder til sjø etter rensing.

Oljeeksport vil skje via skytteltankere, og eksport av tørket gass vil gå via det britiske rørledning systemet FUKA.

Feltet vil forsynes med elektrisk kraft fra land via en 162 km. lang vekselstrømkabel fra Kollsnes. Planlagt produksjonsstart er 1. september 2020.

Miljødirektoratet har tidligere gitt tillatelse til produksjonsboring på feltet i vedtak av 4. august 2014. Vi har også gitt tillatelser til installasjonsarbeid og utslipp i utbyggingsfasen.

2.1 Operatørens søknad Equinors søknad av 25. april 2019 omfatter følgende:

- Boring, komplettering og opprenskning av inntil tre produksjonsbrønner - Oppstart, produksjon og prosessering av brønnstrøm - Utslipp og injeksjon av produsert vann - Håndtering av vann fra åpen drenering sammen med produsert vann - Utslipp til luft i forbindelse med:  Kraftgenerering ved bruk av dieselfyrte motorer  Varmeproduksjon ved bruk av gassfyrte kjeler  Lagring og lossing av olje til skytteltanker  Direkte og diffuse utslipp av VOC - Normal drift og vedlikehold

Equinor har gitt oppdatert informasjon om bruk av kjemikalier og forventede utslipp til luft og sjø i brev av 19. februar 2020. Side 3 av 14

Det er utarbeidet en helårlig miljørisikoanalyse som omfatter både høyaktivitetsår og år med normal produksjonsaktivitet. Beregnet miljørisiko er størst for sjøfugl i åpent hav.

Det framgår ellers av søknaden og vedlagte beredskapsanalyse at Equinor har satt krav til 9 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 30 timer. Det er gitt forhåndsgodkjenning for kjemisk overflatedispergering i tillatelse til produksjonsboring på Martin Linge, og Equinor søker om at dette videreføres i fremtidige utslippstillatelser.

For barriere 3 og 4 har Equinor satt krav til en kapasitet tilsvarende 8 kystsystemer og 12 fjordsystemer. Første system vil være på plass innen 6 døgn (korteste drivtid til land) og fullt utbygget barriere 3 og 4 innen korteste drivtid til hvert enkelt prioritert område med drivtid kortere enn 20 døgn. For barriere 5 avhenger behovet for antall strandrenselag av oljens geografiske spredning og tilgjengelighet. Krav til initiell responstid for barriere 5 settes til 7 døgn, tilsvarende korteste drivtid til prioritert område. Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler med NOFO og Kystverket.

2.2 Rettslig utgangspunkt Overordnede rammer for petroleumsvirksomheten er gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Martin Linge ligger i et område som omfattes av forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerak (Meld. St. 20 2019- 2020). Det er ikke gitt særskilte vilkår for dette området.

I vår behandling av søknaden er prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 lagt til grunn. Forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 legger rammer for å sikre at natur- mangfoldet blir ivaretatt. Plan for utbygging og drift av feltet (PUD), som ble godkjent 3. juli 2017, fastsetter krav til utbyggingsløsning.

Tillatelsen, med presiseringer og spesifikke krav, gjelder i tillegg til kravene i HMS- forskriftene for petroleumsvirksomheten.

3 Miljødirektoratets vurdering

3.1 Begrunnelse for vedtaket Miljødirektoratet gir tillatelse til boring, produksjon og drift på Martin Linge på grunnlag av en helthetlig vurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold.

Plan for utbygging og drift av Martin Linge ble godkjent av Stortinget 11. juni 2012.

Teknologikonsept er valgt når Plan for utvikling og drift (PUD) godkjennes. Som en del av PUD-prosessen gir Miljødirektoratet innspill i høringsrundene til konsekvensutredningen om konkrete forventninger til valg av best tilgjengelig teknologi og teknikker. Side 4 av 14

Gjennom søknad av 25. april 2020 om tillatelse etter forurensingsloven har operatøren etter Miljødirektoratets vurdering godtgjort at beste tilgjengelig teknikker, gitt det valgte teknologikonseptet, er lagt til grunn for det omsøkte utslipp. Det vil bli mer utslipp av produsert vann enn det som er omtalt i PUD, jf. nærmere omtale av dette under punkt 3.2.2.

Siden feltet skal drives med kraft fra land, vil utslipp av klimagasser og NOx være små og vil ha mindre miljømessig betydning.

Søknadsdokumenter, tidligere konsekvensutredninger og grunnlagsundersøkelser gir etter Miljødirektoratets vurdering et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å kunne fatte vedtak om tillatelse, jf. § 8. Føre var-prinsippet kommer dermed ikke til anvendelse, jf. naturmangfoldloven § 9. Naturmangfoldlovens krav til vurdering av samlet belastning er ivaretatt gjennom konsekvensutredninger. Vi er ikke kjent med at det er andre utslippskilder av betydning i nærheten, jf. § 10.

Etter Miljødirektoratets vurdering vil ikke aktiviteten komme i konflikt med forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4-5.

Vilkårene som stilles i tillatelsen sikrer etter Miljødirektoratets vurdering at virksomheten må drives i samsvar med prinsippet om BAT. De enkelte vilkårene omtales og begrunnes nedenfor.

Bruk av hydraulikkvæsker i lukkede systemer var omfattet av tillatelsen til produksjonsboring, men reguleres nå gjennom § 66 i aktivitetsforskriften, og omfattes derfor ikke av tillatelsen til boring, produksjon og drift.

3.2 Begrunnelse for utvalgte vilkår og krav

3.2.1 Bruk og utslipp av kjemikalier (punkt 4 i tillatelsen) Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier skal være basert på realistiske mengder. Miljødirektoratet legger til grunn at de omsøkte bore- og brønnkjemikalene blir brukt i liten grad etter at boringen av de resterende produksjonsbrønnene er gjennomført, og at Equinor eventuelt søker om endrede rammer dersom bruk og utslipp av kjemikalier på sikt blir vesentlig lavere enn de rammene som er satt i tillatelsen.

Vi forventer ellers at Equinor prioriterer arbeidet med å substituere kjemikalier i svart kategori, rød kategori og gul underkategori 2, jf. aktivitetsforskriften § 65.

Side 5 av 14

Stoff i svart kategori Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i svart kategori innenfor bruksområdene hjelpekjemikalier (F) og kjemikalier til reservoarstyring (K).

Hjelpekjemikalier Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk og utslipp av isolerolje i svart kategori fra neddykkede sjøvannspumper og brannvannspumper som omsøkt. To av produktene er klassifisert i svart kategori pga. at de inneholder additivpakker som ikke er testet for miljøegenskaper.

Equinor benytter Shell Tellus S2 V46 som isolerolje i neddykkede sjøvannsløftepumper, samt Thermfluid MEG5 2 og Total Preslia VG32 2 i neddykkede brannvannspumper. På grunn av innvendig overtrykk i pumpene avgis det mindre mengder isolerolje til sjøvannet som pumpes opp på innretningene og senere slippes ut.

Sjøvannspumper og brannvannspumper er essensielle for driften av feltet. Mengdene som slippes ut til sjø er relativt beskjedne og fordeler seg over lang tid. Vi forventer derfor ikke at utslippene vil ha miljømessige effekter av betydning.

Kjemikalier til reservoarstyring Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljesporstoffer i svart kategori som omsøkt.

Equinor har tillatelse til bruk av oljesporstoffene RGTO-002 og RGTO-003 i det gjeldende tillatelsen til produksjonsboring og søker om å videreføre bruken av disse. Sporstoffene brukes for reservoarstyring og bidrar til økt produksjon av olje. Sporstoffene vil følge oljefasen og dermed ikke slippes ut offshore.

Stoff i rød kategori Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori innenfor bruksområdene bore- og brønnkjemikalier (A), produksjonskjemikalier (B), hjelpekjemikalier (F) og kjemikalier til reservoarstyring, jf. nærmere omtale og begrunnelse nedenfor.

Bore- og brønnkjemikalier Equinor søker om å bruke kjemikalier i rød kategori som tilsats i oljebasert borevæske for å hindre tap av væske til formasjonen.

Kjemikaliet som Equinor søker om å bruke er ikke giftig eller bioakkumulerende, men er klassifisert i rød kategori pga. innhold av komponenter som ikke er nedbrytbare i marint miljø. Disse komponentene vil følge baseoljen og ikke gå til utslipp. Vi forventer dermed ingen miljømessige effekter i resipienten.

Side 6 av 14

Produksjonskjemikalier Equinor søker om tillatelse til bruk og utslipp av skumdemper, flokkulant, voksinhibitor og emulsjonsbryter i rød kategori.

Skumdemperen som Equinor søker om å bruke er klassifisert i rød kategori pga. at den ikke er nedbrytbar. Utslippene forventes å bli svært lave og ikke å gi miljømessige effekter av betydning.

Emulsjonsbryteren som Equinor søker om å bruke er klassifisert i rød kategori pga. lav nedbrytbarhet av tensider som inngår i produktet. En viss andel av tensidene vil kunne gå til utslipp, og de omsøkte utslippene er betydelige. De røde stoffene har imidlertid lav akutt giftighet og anses ikke for å være bioakkumulerbare. Produktet anses for å være effektivt for å bedre separasjonen av olje og vann, og Miljødirektoratet er ikke kjent med at det finnes mer miljøvennlige alternativer som kan tas i bruk umiddelbart.

Voksinhibitoren som Equinor søker om å bruke er klassifisert i rød kategori pga. moderat nedbrytbarhet og høyt akkumuleringspotensial. Siden kjemikaliene som inngår i voksinhibitoren er fullstendig oljeløselige, forventes det svært lave utslipp til sjø og dermed ingen miljøeffekter av betydning.

Flokkulanten som Equinor søker om å bruke er klassifisert i rød kategori pga. lav nedbrytbarhet. Flokkulanten brukes for å øke størrelsen på oljedråper og dermed bidra til økt utskillelse av olje fra produsertvann før utslipp. Om lag 20 % av tilsatt mengde forventes å gå til utslipp. På grunn av lav giftighet og lavt bioakkumuleringspotensial forventes det ikke miljøeffekter av betydning av de omsøkte utslippene.

Hjelpekjemikalier Equinor søker om tillatelse til bruk og utslipp av biocider og smøremidler med innhold av stoff i rød kategori.

Biocidet som Equinor søker om å bruke er klassifisert i rød kategori pga. høy giftighet og høyt bioakkumuleringspotensial. Kjemikalet brukes for å hindre begroing på membraner i ferskvannsanlegget på feltet, og Miljødirektoratet er ikke kjent med at det finnes mer miljøvennlige alternativer som kan tas i bruk umiddelbart.

Smøremidlene som Equinor søker om å benytte inneholder både stoff i rød og svart kategori og er også omtalt ovenfor. Stoffene i rød kategori som inngår i produktene er ikke akutt giftige for marine organismer, og det forventes dermed ingen umiddelbare miljøeffekter av utslippene. Utslippene er likevel uønsket på grunn av innhold av komponenter som er potensielt bioakkumulerbare og bare moderat nedbrytbare.

Side 7 av 14

Kjemikalier til reservoarstyring De vannløselige sporstoffene som Equinor søker om å bruke er klassifisert i rød kategori pga. at de ikke er nedbrytbare. Siden sporstoffene ikke er giftige eller bioakkumulerbare og de omsøkte utslippene er små, forventes det ingen miljømessige effekter av betydning.

Natriumhypokloritt generert i elektroklorinatorer Miljødirektoratet gir tillatelse til produksjon og utslipp av hypokloritt fra elektroklorinatorer på Martin Linge. Equinor skal overvåke konsentrasjonen av relevante parametere i de aktuelle utslippsstrømmene for å hindre overdosering og unødvendig miljøbelastning, jf. vilkår 4.2.

Etter Miljødirektoratets vurdering, er bruk av hypokloritt nødvendig for å sikre integritet og funksjon til prosessutstyr og rørsystemer gjennom å hindre marin begroing. Hypokloritt er et kraftig oksidasjonsmiddel i rød kategori på grunn av høy akutt giftighet for vannlevende organismer. Forbindelsen er ikke bioakkumulerende. Hypokloritt som slippes ut til sjø vil fortynnes og spres i resipienten. Forbindelsen er ustabil, og vil raskt reagere til vann, natriumioner, klor og bromforbindelser. Potensielle negative miljøvirkninger vil, avhengig av konsentrasjon, mest sannsynlig være begrenset lokalt ved utslippspunktet.

Stoff i gul kategori Gul underkategori 3 Søknaden omfatter ikke bruk og utslipp av stoff i gul underkategori 3.

Gul underkategori 2 Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk og utslipp av stoff i gul underkategori 2.

Equinor søker om tillatelse til bruk av ca. 142 tonn stoff i gul underkategori 2. Mesteparten av dette er komponenter i oljebasert borevæske som ikke vil gå til utslipp. Omsøkt utslipp er 1,7 tonn som inngår i et dispergeringsmiddel som tilsettes sement og 0,4 tonn som inngår i en avleiringshemmer som benyttes i ferskvannsanlegget. Bruken av disse stoffene anses nødvendig ut fra de opplysningene som er gitt i søknaden. Stoffene i gul underkategori 2 er ikke giftige eller bioakkumulerende, men er lite nedbrytbare. Det forventes ingen miljøeffekter av betydning av utslippene.

Gul kategori og gul underkategori 1 Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av stoff i gul kategori og gul underkategori 1. Dette er stoffer som er biologisk nedbrytbare, har lav sannsynlighet for bioakkumulering og moderat til lav toksisitet for marine organismer, jf. aktivitetsforskriften § 63. Vi forventer at tillatt utslipp av disse stoffene ikke gir effekter av betydning i resipienten.

Stoff i grønn kategori Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av stoff i grønn kategori. Dette er stoff som utgjør liten eller ingen miljøfare i marint miljø, jf. aktivitetsforskriften § 63. Side 8 av 14

Vi fastsetter ikke spesifikke utslippsbegrensninger for stoff i grønn kategori. Vi forventer at utslippet i det omfang operatøren søker om ikke gir effekter av betydning i resipienten.

3.2.2 Andre utslipp til sjø (punkt 5 i tillatelsen) Produsert vann og annet oljeholdig vann Utslipp av produsert vann og annet oljeholdig vann reguleres gjennom aktivitetsforskriften § 60, Miljødirektoratet fastsetter ingen særskilte krav til utslipp utover dette.

Mengden produsert vann som må håndteres på Martin Linge forventes å øke raskt i løpet av det første driftsåret og ligge på et relativt konstant nivå på 7-8000 m3 pr. døgn i perioden fram til 2030.

Equinor skulle i henhold til de opprinnelige planene for utbygging av Martin Linge-feltet injisere minimum 95 % av alt produsert vann i Friggformasjonen via en egen injeksjonsbrønn. På grunn av integritetsproblemer i brønnen har det imidlertid vist seg umulig å injisere med tilstrekkelig høyt trykk til å sprekke opp formasjonen. Equinor har redegjort for dette i brev av 19. februar 2020. Equinor har videre i e-post av 15. juni 2020 redegjort for andre mulige måter å håndtere produsertvannet på, herunder å bore en ny injeksjonsbrønn, å slippe alt produsertvann til sjø, å forsøke å sprekke opp reservoaret ved nedkjøling og å injisere produsertvann med redusert trykk så lenge dette lar seg gjøre og slippe resten av vannet til sjø.

På bakgrunn av de vurderingene som er gjort, har Equinor besluttet å forsøke å injisere produsert vann med redusert trykk så lenge dette lar seg gjøre. Simuleringer tyder på at det kan oppnås en relativt god injeksjonsrate den første tiden etter oppstart, men at raten faller raskt som følge av en gradvis plugging av reservoaret. Equinor forventer derfor at det ganske raskt vil bli behov for å slippe ut mesteparten av produsertvannet til sjø.

Equinor opplyser ellers at det arbeides med løsninger for å optimalisere rensingen av produsertvannet før utslipp, og at det siktes mot å oppnå en olje i vann-konsentrasjon på 15 mg/l eller lavere.

Miljødirektoratet tar til etterretning at det kan bli nødvendig å slippe ut betydelige mengder produsert vann fra Martin Linge. EIF-beregninger som Equinor har foretatt viser et EIF-tall på ca. 40 dersom man legger til grunn at 100 % av produsertvannet blitt sluppet ut. Dette er så vidt høyt at det bør fokuseres på å redusere utslippene. Vi forventer at Equinor bruker resultatene av de EIF-beregningen som er gjort som utgangspunkt for fortløpende vurdering av risikoreduserende tiltak, herunder substitusjon av tilsatte kjemikalier som bidrar vesentlig til EIF.

Miljødirektoratet ser det som uheldig at det ikke lar seg gjøre å injisere mesteparten av produsertvannet i samsvar med de opprinnelige planene. Injeksjon av produsert vann er et Side 9 av 14

viktig tiltak for å redusere miljøbelastningen ved petroleumsvirksomhet til havs, og vi ser behov for at Equinor vurderer mulighetene for injeksjon på nytt etter noen tids drift. Vi stiller derfor krav om at Equinor innen 31. januar 2021 skal oversende en redegjørelse om dette med oppdaterte vurderinger av mulighetene for injeksjon, jf. vilkår 14 i tillatelsen.

3.2.3 Injeksjon (punkt 6 i tillatelsen) Miljødirektoratet gir tillatelse til injeksjon av produsert vann i Friggformasjonen på de vilkårene som er fastsatt i tillatelsen.

Vi forventer at Equinor tilstreber å injisere så mye produsertvann som mulig, ut fra en helhetsvurdering av hva som er forenlig med sikker drift av injeksjonsbrønnen.

3.2.4 Utslipp til luft (punkt 7 i tillatelsen) Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp til luft fra Martin Linge.

Utslippskildene omfatter dieselmotorer, gassfyrte kjeler, fakler, lagring og lasting av råolje, kaldventilering og diffuse utslipp.

Utslipp fra energianlegget Martin Linge skal forsynes med kraft fra land, og utslippene fra kraftgenerering på feltet forventes derfor å bli relativt lave. Dieselmotorer er den største utslippskilden for NOx, og utslippene forventes å bli høyest de første to årene etter oppstart, delvis pga. boreaktiviteten som planlegges. Miljødirektoratet fastsetter en utslippsgrense for NOx på 200 tonn/år for energianlegget fram til utgangen av 2022 og 60 tonn/år etter dette på bakgrunn av de opplysningene som er gitt i søknaden. Vi vurderer dette utslippsnivået til å være i tråd med krav om bruk av beste tilgjengelig teknologi (BAT), og anser at utslippene ikke vil få nevneverdig miljømessig betydning.

Fakling Miljødirektoratet fastsetter ikke spesifikke utslippskrav for fakling. Utslippene skal likevel rapporteres til Miljødirektoratet årlig, jf. vilkår 12.

Martin Linge A har et lukket høytrykks- og lavtrykksfakkelsystem. Ved normal drift vil det ikke være utslipp via faklene, men Equinor estimerer at nødvendig sikkerhetsfakling vil kunne utgjøre 0,6 % av gassproduksjonen i løpet av det første året etter oppstart og deretter omlag 0,1 % av gassproduksjonen.

Mengde gass som tillates faklet reguleres av Oljedirektoratet, og det aksepteres at utslippene beregnes etter forskrift om særavgifter kapittel 3-19.

Utslipp fra lagring av råolje Side 10 av 14

Miljødirektoratet fastsetter krav om at det ikke skal forekomme utslipp fra lagring av råolje på lagerskipet Martin Linge B under normal drift. Utslipp tillates likevel i forbindelse med f.eks. 5-årlig myndighetspålagt inspeksjon av tankene eller når andre særlige hensyn tilsier at det er nødvendig.

De fastsatte kravene tilsvarer kravene som normalt stilles til flytende produksjons- og lager skip (FPSOer). Miljødirektoratet legger til grunn at hydrokarbonholdig teppegass fra lagertankene blir samlet opp og utnyttes til produksjon av varme i tråd med opplysningene som er gitt i søknaden.

Utslipp fra lasting av råolje Miljødirektoratet fastsetter krav om at utslippene av NMVOC fra lasting av råolje til skytteltankere ikke skal overstige 0,55 kg/Sm3 lastet råolje for året 2020 og 0,45 kg/Sm3 etter dette. Likelydende krav er fastsatt til alle felt på norsk sokkel som laster olje til skytteltankere, og kravene anses for oppfylt dersom gjennomsnittlig utslipp ved alle lastepunkter ligger innenfor grensene.

Miljødirektoratet stiller også krav om at Equinor skal bidra til utforming og gjennomføring av et felles måleprogram for lasting på norsk sokkel. Vi legger til grunn at dette blir fulgt opp gjennom VOC Industrisamarbeidet, der Equinor er medlem.

Kaldventilering og diffuse utslipp Miljødirektoratet fastsetter utslippsgrenser på 100 tonn/år for metan og 30 tonn/år for NMVOC. Utslippsgrensene gjøres gjeldende for de samlede utslippene fra alle kaldventileringspunkter og diffuse utslipp på Martin Linge, men omfatter ikke utslipp fra lagring og lasting av råolje.

De klart største utslippene forventes å komme fra produsert vann som går ut via utslippscaisson. Øvrige utslipp er forventet å bli små. Vi vurderer de fastsatte utslippsgrensene til å være i tråd med krav om bruk av beste tilgjengelig teknologi (BAT), og anser at utslippene ikke vil få nevneverdig miljømessig betydning.

3.2.5 Beredskap mot akutt forurensning (punkt 10 i tillatelsen) Generelle krav til beredskap mot akutt forurensning er fastsatt i aktivitetsforskriften kapittel XIII.

Bekjempelse på åpent hav Miljødirektivet stiller krav om at første system for oppsamling av olje i barriere 1 og 2 skal være på plass innen 5 timer, og at første beredskapsfartøy med dispergeringskapasitet skal være på plass på feltet innen 5 timer. Dette er i tråd med Equinors foreslåtte krav til beredskap, og innebærer en innskjerping i forhold til kravene som ble stilt i tillatelsen til produksjonsboring, der responstiden for første system var satt til 11 timer. Side 11 av 14

Bekjempelse i fjord- og kystfarvann Miljødirektoratet stiller krav om at utstyr for bekjempelse i fjord- og kystfarvann skal kunne være operativt innen korteste beregnede drivtid til sårbare miljøverdier.

I henhold til Equinor søknad vil det kunne mobiliseres 8 kystsystemer og 12 fjordsystemer. Første system vil kunne være på plass innen 6 døgn, som tilsvarer korteste beregnede drivtid til land. Fullt utbygd barriere skal kunne være på plass innen korteste drivtid til hvert av de prioriterte områdene som kan bli berørt av oljeforurensning fra Martin Linge.

Bekjempelse i strandsonen Miljødirektoratet stiller krav om at Equinor skal sørge for at det mobiliseres nok opplært personell og relevant utstyr til å gjennomføre en aksjon i strandsonen. I henhold til Equinor søknad skal det innen 7 døgn, som er korteste drivtid til et prioritert område, kunne mobiliseres tilstrekkelig personell til å gjennomføre strandrensing.

Andre krav til beredskap mot akutt forurensning Miljødirektoratet stiller krav om at Equinors beredskapsplan skal omfatte bruk av dispergeringsmidler. Dette er i tråd med Equinors søknad og foreslåtte krav til beredskap.

I henhold til forurensningsforskriften § 19-4, kan virksomheter som er beredskapspliktig i medhold av forurensningsloven § 40 og § 43 første og andre ledd benytte dispergerings- eller strandrensemidler når dette følger av virksomhetens beredskapsplan.

3.3 Resipientbeskrivelse – de viktigste naturverdiene i området Feltet ligger nær grenselinjen til britisk sokkel, om lag 45 kilometer vest for et tobisområde på Vikingbanken. Utover dette er det ikke registrert sårbar bunnfauna i området.

Som opplyst av Fiskeridirektoratet foregår det fiske hele året i området, med hhv. garn, trål og snurrevad etter ulike hvitfisk og flatfiskarter, samt industrifisk (tobis, øyepål med mer). Det foregår også pelagisk fiske etter nordsjøsild, makrell og hestmakrell.

Det vil kunne være sjøfugl i området hele året, men antatt størst antall i vinterhalvåret.

3.4 Miljørisikoanalyse Equinor har utarbeidet miljørisikoanalyse for Martin Linge i 2019 som var vedlagt søknaden.

Det foreligger forvitringsstudier for Martin Linge-olje og kondensat fra 2016. Oljen har høy tetthet og lavt voksinnhold og vil danne stabile emulsjoner både vinter og sommer. Det forventes at oljen vil ha relativt lang levetid på sjøen, selv under røffe værforhold. Side 12 av 14

Kondensatet har middels potensial for fordampning og ventes å danne emulsjon i løpet av kort tid, men emulsjonen vil være ustabil.

Miljørisikoanalysen er basert på en P 90-rate på 6100 m3/døgn. Oljedriftsimuleringene viser at olje vil kunne trekkes nordover med kystrømmen, og enkeltsimuleringer viser at det er mulighet for stranding av olje fra Haugesund og opp mot Mo i Rana.

En sjøbunnsutblåsning vil kunne gi THC-konsentrasjoner i vannsøylen på 50-100 ppb. i inntil 17 gridruter og berøre utkanten av tobisområdet på Vikingbanken. 58 ppb. regnes som nedre effektgrense for skade på fiskeegg og larver.

Den samlede miljørisikoen på Martin Linge feltet er beregnet til å være lav både i et høyaktivitetsår og et normalt produksjonsår. I høyaktivitetsåret er miljørisikoen maksimalt 5,5 % som andel av Equinors feltspesifikke akseptkriterier i alvorlig skadekategori. Boring av produksjonsbrønner, samt kondensatbrønner i produksjon, er det som bidrar mest til den totale miljørisikoen. I et normalt produksjonsår er miljørisikoen maksimalt 3 % som andel av Equinors feltspesifikke akseptkriterier i alvorlig skadekategori.

Den planlagte aktiviteten ved Martin Linge feltet vurderes ut fra dette til å være akseptabel sett i forhold til Equinors akseptkriterier for feltspesifikk miljørisiko gjennom året.

4 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i samsvar med forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven.

4.1 Forhåndsvarsel og uttalelser Saken har vært forhåndsvarslet i samsvar med forurensningsforskriften § 36-5 og 36-7. Den opprinnelige søknaden ble forhåndsvarslet med frist 16. august 2019 for å gi uttalelser. Tilleggsinformasjon datert 19. februar 2020 ble forhåndsvarslet med frist 1. april 2020 for å gi uttalelser.

Nedenfor følger en kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og kommentarene ved behandlingen av søknaden.

Uttalelser og operatørens kommentarer Fiskeridirektoratet 1. juli 2019 og 5. mars 2020 Området er registrert som særlig verdifullt område i forvaltningsplanen for Nordsjøen. Det foregår fiske hele året i området, med hhv garn, trål og snurrevad etter ulike hvitfisk og flatfiskarter, samt industrifisk (tobis, øyepål med mer). Det foregår også pelagiske fiske etter nordsjøsild, makrell og hestmakrell.

Side 13 av 14

På bakgrunn av at området har status som særlig verdifullt område i forvaltningsplanen for Nordsjøen, og av hensyn til fiskeriaktiviteten i området, ber Fiskeridirektoratet om at det ikke gis tillatelse til utslipp av miljøskadelige stoffer i sort eller rød kategori.

Fiskeridirektoratet ber ellers om alle utslipp foretas så skånsomt som mulig og på en slik måte at det ikke spres eller virvles opp partikler i vannsøylen. Dette gjelder også for oppvirvling av bunnsediment i forbindelse med utslipp.

Equinors kommentar 23. september 2019 og 11. mai 2020 til Fiskeridirektoratets uttalelser Equinor påpeker at Martin Linge er lokalisert om lag 45 km vest for tobisfeltet på Vikingbanken, og at de meget moderate utslippene fra feltet ikke har potensial til å gjøre skade

Omsøkt utslipp av kjemikalier i svart kategori skyldes isolerolje på sjøvannsløftepumpene som på grunn av overtrykk lekker små mengder olje inn i vannstrømmen. Det pågår et substitusjonsarbeid for å erstatte svart produkt med gult. Det er forventet at gult produkt vil være tilgjengelig for substitusjon i 2021.

Det største bidraget av røde stoffer er emulsjonsbryter EB-8075. Etter hvert som produksjonen på ML tar til og stabiliseres, vil produktet optimaliseres og hensyn til miljø skal tas mht. iboende giftighetsegenskaper og minst mulig vannløselighet.

Kjemikalier i rød kategori som benyttes i ferskvannsanlegget er høyt prioritert for substitusjon, men leverandør av membraner trekker garantien på membranene ved bruk av andre kjemikalier. Tidligere forsøk med mer miljøvennlig biocid på andre innretninger har kun ført til økt forbruk og dårligere effekt. Parallelt med substitusjon vil det jobbes med optimalisering av dosering og forbedrede vaskerutiner.

Når det gjelder fiskeriene i havområdene rundt Martin Linge, vil fortynningen av utslippene være så høy at hverken kjemikalier eller oljerester vil være til hinder eller ulempe. Kjemikaliene og oljen er allerede godt oppløst i vannet og vil ikke bunnfelle. Tilsvarende aktivitet med sammenlignbare utslipp er kjent fra oljefelt som Troll og områdene på Tampen og i søndre Nordsjøen. Det er få eller ingen tegn som tyder på forstyrrelser for fiskeriene eller forringelse av fiskeprodukter. Regelmessige miljøundersøkelser av både havbunn og vannsøyle viser liten miljøpåvirkning og er tilnærmet fraværende utenfor installasjonenes sikkerhetssone.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) 16. mars 2020 DSA viser til at Equinor fikk tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer ved Martin Linge-feltet 30. september 2019 og ber om at Equinor søker om endring i denne tillatelsen med oppdaterte verdier basert på ny utslippsprognose av estimerte utslipp av radioaktive stoffer i det produserte vannet.

Side 14 av 14

Equinors kommentar til DSAs uttalelse Equinor er klar over problemstillingen og søknad om endring vil bli sendt DSA om kort tid.

5 Klagerett Equinor og andre med rettslig klageinteresse kan klage på dette vedtaket, inkludert gebyrsatsen, jf. forvaltningsloven kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes, og andre opplysninger som kan ha betydning for saken bør komme fram.

Klagen sendes til Miljødirektoratet innen tre uker fra dette brevet ble mottatt.

Miljødirektoratet sender kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken.

Hilsen Miljødirektoratet

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur

Ann Mari Vik Green Bjørn A. Christensen seksjonsleder sjefingeniør

Vedlegg: Tillatelse til produksjon og drift

Kopi til: Petroleumstilsynet, [email protected] Oljedirektoratet, [email protected] Fiskeridirektoratet Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet