DOCSLIB.ORG

Spatial and Temporal Distribution of Two Groups of Juvenile Atlantic Cod (Gadus Morhua) at the Norwegian Skagerrak Coast

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Spatial and Temporal Distribution of Two Groups of Juvenile Atlantic Cod (Gadus Morhua) at the Norwegian Skagerrak Coast Spatial and temporal distribution of two groups of juvenile Atlantic cod (Gadus morhua) at the Norwegian Skagerrak Coast Environmental effects and mechanisms Ida Kristin Mellerud Master of Science Thesis Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis Department of Biosciences Faculty of Mathematics and Natural Sciences UNIVERSITY OF OSLO 2016 I II © Ida Kristin Mellerud 2016 Spatial and temporal distribution of two groups of juvenile Atlantic cod (Gadus morhua) at the Norwegian Skagerrak coast Ida Kristin Mellerud http://www.duo.uio.no Print: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III IV Acknowledgements First of all I want to thank Halvor Knutsen and Asbjørn Vøllestad for excellent (!) supervision over the last two years. I have learned so much from both of you! Halvor, I am so grateful to have been under your guidance, to be a part of your amazing project, and for all motivation and encourage you have given me throughout this project. And Asbjørn, you deserve a special thank you for always giving an amazingly quick feedback with such a calm and positive attitude. With your laughter together with an on-point critical comment in the same sentence, you have made me understand the importance to never settle for anything less than perfect. You both are incredible researchers, and it has been a continuous learning process working together with you. I am also grateful for all the help I got from my fellow students for valuable comments, discussion and moral support during my time as a master student. Most of the work on this thesis has been performed at the Institute of Marine Research, Flødevigen Marine Research Station. I was met with the most incredible hospitality and helpfulness from everyone I met, and it made me feel like a part of the research station. A special thank to Hanne Sannæs and Kate Enersen that helped me in the DNA-lab, to Per Erik Jorde, Esben Moland Olsen, and Jon Albretsen for helping me with statistical analysis and oceanographic modelling, without you this thesis would probably not been existing today. Also, I would like to thank everyone that sampled and stored all my fish used in my thesis. Thank you so much to all of you! Finally, I would like to thank my family and friends for their support and encouragement when things have been hard. You know who you are. An extra, super, special thanks to Sondre for emotional support throughout all 5 years as a biology student, and to always putting a smile on my face. You are truly amazing. Oslo, June 2016 Ida Kristin Mellerud V VI Abstract Spatial and temporal scales of phenotypic and genotypic variation in marine systems are fundamental to understand the ecological and evolutionary processes influencing the system. Until recently, local adaptation in marine fishes have been believed to occur on broad geographic scales due to lack of obvious physical barriers, mobile life stages and high dispersal ability compared to terrestrial and freshwater systems. However, recent studies have challenged these beliefs since strong evidence of geographically structured local populations have been found. Here, I study the spatial and temporal variation in two groups of juvenile Atlantic cod (Gadus morhua), coastal cod (CC) and North Sea cod (NS), both situated along the Norwegian Skagerrak coast. A total of 2113 juvenile cod were sampled in three different years (2000, 2001, and 2003) along the Skagerrak coast during an annual beach-seine monitoring program conducted by the Institute of Marine Research at Flødevigen Research station. By using genetic markers (Single Nucleotide Polymorphisms, or SNPs) that were designed to segregate well between the two groups, I was able to assign the individuals to either North Sea (NS) or coastal origin (CC) based upon adult reference samples from the two areas with a relatively high precision rate (<3%). There was detected a highly significant differentiation among 25 out of 26 SNPs. The average FST over the loci was relatively high (0.12), demonstrating that genetically different groups of juvenile cod coexist along the Norwegian Skagerrak coast. There was a higher frequency of NS cod in more exposed outer coastal areas compared to inner sheltered fjords, but this varied both temporally and spatially along the coast and seemed to be strongly influenced by the strength of the Norwegian Coastal Current (NCC) from North Sea and into coastal Skagerrak. Also, juvenile cod assigned to NS was found to be significantly larger (~2 cm) than CC for all three years, both separately and all years pooled together. This indicates either a phenotypic response to different environmental conditions during development, or genetic differences in growth between the two groups. Nevertheless, the observed genetic variation between CC and NS imply some degree of isolation between the two groups. Spawning and retention of egg – and larvae within fjord basins that are sheltered from coastal currents, high site fidelity and natal homing of older cod may act as barriers and yield genetic differentiation. However, it is premature to conclude if the pattern that emerges is caused by environmental variation or by genetic differences, but the results are discussed in the light of new research findings. VII VIII Table of contents 1 Introduction ............................................................................................................................... 1 2 Materials and Methods ........................................................................................................... 5 2.1 Study species .................................................................................................................................... 5 2.2 Study area .......................................................................................................................................... 5 2.3 Sampling............................................................................................................................................. 8 2.4 Oceanographic modelling and environmental data ........................................................... 9 2.5 Genetic analysis ............................................................................................................................... 9 2.6 Statistics ........................................................................................................................................... 10 2.6.1 Genetic differentiation ....................................................................................................................... 10 2.6.2 Outlier detection .................................................................................................................................. 11 2.6.3 Genetic assignment ............................................................................................................................. 11 2.6.4 Generalized Linear Model (GLM) .................................................................................................. 12 3 Results ........................................................................................................................................ 14 3.1 Genetic structuring ...................................................................................................................... 14 3.2 Frequency of CC and NS .............................................................................................................. 17 3.3 Spatial distribution of CC and NS ............................................................................................. 18 3.3.1 Large-scale geographical distribution ........................................................................................ 18 3.3.2 Small-scale geographical distribution ......................................................................................... 20 3.4 Oceanographic modelling and environmental data ......................................................... 23 3.4.1 Volume flux (106m3/s) ....................................................................................................................... 23 3.4.2 Wave Exposure (m) ............................................................................................................................ 25 3.4.3 Current speed (cm/s) ......................................................................................................................... 26 3.5 Generalized linear model effects ............................................................................................ 27 3.5.1 Body size (cm) variation between CC and NS .......................................................................... 27 3.5.2 Model structure .................................................................................................................................... 27 3.5.3 Most parsimonious model ................................................................................................................ 28 4 Discussion ................................................................................................................................. 30 4.1 Spatial and temporal patterns ................................................................................................. 31 4.1.1 Large-scale patterns ........................................................................................................................... 31 4.1.2 Small-scale patterns ..........................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Menighetsblad 2/2011 OPPUSSINGEN AVSLØRER: Så Langt Rakk Gamlekirka Nykalkingen Av Høvåg Kirke Går Mot Slutten
    Nyheter fra Høvåg kirke og Høvåg bedehus • 71. årgang • Nr. 2/2011 • August 2011 Delte ut nattverd i Kirkeparken Alternativ avslutning på pinsegudstjenesten 12. juni med nattverdmåltid i det fri. De som forretter er assisterende FOTO: TERJE S. SKJERDAL gudstjenesteleder Jens Olai Justvik og vikarierende sokneprest Birte Løvåsen. Bålet på plenen minner oss om ilden som kom da Den Hellige Ånd ble gitt til menigheten på pinsedag for snart 2000 år siden. www.kirkevalget.no Side 10–14 FRÅ PRESTEGARDEN BIBELVANDRING Av Harald Avtjern Løvetann Tiberias – Det slår ikkje feil. Med handla løvetanna med sommaren kjem både respekt for lengst. Ikkje sommargjester og løve- berre er den pen å sjå til, en hellig by for jødene tann. Og dei går ikkje den er også eit framifrå Tiberias er i dag en sjarmerende ned sine beretninger. Men Jesus spesielt godt overeins. lækjemiddel som kurer- by ved Genesarets bredd. Den og disiplene har sikkert vandret er leversjukdomar, gul- har litt til felles med den fran- omkring i byen. et var ein vak- sott, hepatitt, gallestein, ske rivieraen. Når vi står ved For jødene er dette en av de ker dag i preste­ nyrestein, lungeødem, sjøkanten, befinner vi oss ca fire hellige byene i deres reli- Dgarden. Fug- hovne bein, dårleg ap- 200 meter under havets over- gion. Dette skyldes den store lane kvitra og blomane petitt, svak for døying, flate. Byen strekker seg opp­ betydning den fikk etter at Je- smilte, slik dei har for tarm gass, magekatarr, over fjellskråningen til ca 400 rusalem ble ødelagt i år 70. Da vane å gjera på denne for stopping, over vekt, m.
    [Show full text]
  • Turreferat Padletur Langs Agderkysten 3
    Turreferat Padletur langs Agderkysten 3 - 5 juli 2015 Planen var å få til en skikkelig sommertur langs kysten, og 6 personer hadde meldt seg på og satt av denne helga for tur. Deltakerne var Ida, Irina, Heiko, Audun, Axel og Preben. Planen var å kjøre til Ulvøysund med bil og deretter padle så langt østover vi kunne, helst helt til Arendal. Dette krevde en del logistikk, Axel hadde sin bil i Grimstad i tilfelle vi måtte avslutte der, mens Audun parkerte sin bil i Arendal. Heiko og Preben kjørte til Ulvøysund med kajakkene lastet opp på tilhenger lånt av kajakklubben for anledningen. Yr.np lovet oss flott sommervær og alt lå til rette for en flott tur. Pakking av utstyr ved start Padler i sommervær Fredag kveld ved sjutiden var vi klare for å starte turen fra en liten strand ved Ulvøysund. Etter en liten prat om sikkerhet dro vi avgårde med vinden i ryggen. Målet for fredagen var Gamle Hellesund og en overnattingsplass på Sandøy. Medvinden og friske armer gjorde denne turen til en lek, på veien passerte vi den gamle uthavna Gamle Hellesund og rundet etter hvert inn i en bukt på nordsiden av Sandøy. Her hadde vi i boka «Padleguide for Aust-Agder» sett oss ut en overnattingsplass på en stor gresslette. Stedet svarte til forventningene, et flott og lunt sted for camping. Etter utpakking og etablering av leir ble det kveldsmat, en gåtur til det gamle Skolehuset og hygge i kveldssola. Lørdag hadde vi planlagt en relativt lang tur, målet var Homborsund fyr. Allerede litt over kl 9 var gruppa klar for avgang, vi hadde også denne dagen medvind og godt vær.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Utgave 03 Utgave: 03 Dato: 2014-02-25
    DETALJREGULERING HAUGEVIGKILEN HYTTEOMRÅDE Petter Danielsen og Tor Helge Ribe Planbeskrivelse utgave 03 Utgave: 03 Dato: 2014-02-25 Planbeskrivelse utgave 03 2 Petter Danielsen og Tor Helge Ribe Asplan Viak AS Planbeskrivelse utgave 03 1 DOKUMENTINFORMASJON Plantittel: Haugevigkilen hytteområde Utgave/dato: utgave 01/dato 01.08.13 utgave 02/dato 18.10.13 (gjelder revisjon 01.10.13) Tiltakshaver: Petter Danielsen 4770 Høvåg, Lillesand Tor Helge Ribe 4770 Høvåg Konsulent: Asplan viak AS Kystveien 14 Postboks 701 Stoa 4808 Arendal Tlf. 417 99 417 Oppdragsleder: Ing. Roar Melsom Tlf. 905 14 786 Medarbeidere: L.ark. Helene Øhlenschlæger Tlf. 454 87 521 Ing. Marianne Grigson Ing. Sidsel Urfjell Geograf Øivind Hugsted Leveranse: Reguleringsplan Illustrasjonsplan 3D-illustrasjoner fra modell Planbeskrivelse med bestemmelser Risiko- og sårbarhetsanalyse Arkiv Asplan Viak AS: O\529619 Petter Danielsen og Tor Helge Ribe Asplan Viak AS Planbeskrivelse utgave 03 2 INNHOLD Kap. Pkt. Overskrift Side HOVEDDEL 1 INNLEDNING………………………………………………. 3 1.1 Hensikt med planarbeidet 1.2 Informasjonsmøte 2 PLANOMRÅDET…………………………………………... 4 2.1 Beliggenhet 2.2 Dagens situasjon 2.3 Eiendommer 2.4 Geologi, naturmangfold og kulturminner 2.5 Topografi og vegetasjon 2.6 Befaringer og registreringer 3 PLANSTATUS……………………………………………… 18 3.1 Gjeldende planer 3.2 Byggeforbud i 100-metersbeltet 4 PLANFORSLAGET……………………………………….. 21 4.1 Generelt 4.2 Planinnhold 4.3 Arealer 4.4 Illustrasjoner 4.5 Trafikk/teknisk infrastruktur 4.6 Bryggeanlegget 5 KONSEKVENSER…………………………………………. 43 5.1 Tilgjengelighet 5.2 Barn og unges interesser 5.3 Arkeologi 5.4 Naturmangfold 5.5 Brannberedskap 5.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse 6 PLANPROSESS…………………………………………… 46 6.1 Innledning 6.2 Melding om planarbeid TILLEGGSDEL 7 REVISJONER……………………………………………….
    [Show full text]
  • Fortidens Minner I Dagens Landskap Status for Automatisk Fredete Kulturminner I Lillesand Kommune, Aust-Agder 2013
    NIKU Tema 49 Fortidens minner i dagens landskap Status for automatisk fredete kulturminner i Lillesand kommune, Aust-Agder 2013 May-Liss Bøe Sollund NORSK INSTITUTT FOR KULTURMINNEFORSKNING Norsk institutt for kulturminneforskning Fortidens minner i dagens landskap Status for automatisk fredete kulturminner i Lillesand kommune, Aust-Agder 2013 May-Liss Bøe Sollund NIKU Tema 49 Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhen- Sollund, M.-L. B. 2014. Fortidens minner i dagens gig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i norske og internasjonale kulturminner. Lillesand kommune, Aust-Agder 2013. – NIKU Tema 49. 20 sider. Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som Oslo, mars 2014 by- og landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. NIKU Tema 49 ISSN 1503-4909 Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ISBN 978-82-8101-209-7 (trykt) ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunst- ISBN 978-82-8101-210-3 (elektronisk) historikere, forskere og rådgivere med spesiell kompe- tanse på kulturarv og kulturminner. Rettighetshaver ©: Stiftelsen Norsk institutt for kultur- minneforskning, NIKU Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NIKU har sitt hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Oslo (Gamlebyen), Tromsø, Trondheim og Redaksjon: Kirsten Kolsberg Tønsberg. Publikasjoner Som selvstendig stiftelse har vi valgt å avslutte tidli- Design og grafisk produksjon: Fladby
    [Show full text]
  • THE SOUTHERN COAST of NORWAY Cruisesorlandet.Com Adding Value for Your Passengers
    REGION KRISTIANSAND THE SOUTHERN COAST OF NORWAY cruisesorlandet.com Adding value for your passengers This catalogue holds a number of add-on offers for cruise passengers. Based on decades of tour organizing, we take great care in composing 3 meaningful as well as entertaining expeditions. Among the 38 alternatives you are certain to find something catering to the tastes of your passengers. Our tours are tailor made to suit their physical condition, age, personal preferences, as well as the length of the visit ashore. Please contact us for more information and booking terms. We can also assist if you want specially designed events, services and tours. Our know how is well-established, as is our local partner network. It is our genuine pleasure to share the charms of Southern Norway with all visitors! KRISTIANSAND KRISTIANSAND SOUTHERN NORWAY WELCOMES YOU TOURS NATURE NEW TOURS 19 MEET THE MOOSE – ELGTUN PARK SETESDAL 1 NEW HISTORY AND HERITAGE – SCENIC SETESDAL VALLEY 20 STEAMBOAT ON THE LAKE – SETESDAL AND D/S BJOREN 2 NEW HISTORY AND HERITAGE – PANORAMIC ARENDAL 21 SHIP O'HOY – FUN ON BOARD THE SCOONER 3 NEW HISTORY AND HERITAGE – THE SHIPMASTER’S HOUSE 22 HIKE WITH A VIEW – RIGHT ON THE CITY BORDER 44 4 NEW NATURE – AT HOME WITH RAGIN 23 A NORWEGIAN FOREST HIKE – BANEHEIA TO RAVNEDALEN 55 5 NEW FOOD & BEVERAGES – A SLICE OF NORWEGIAN FOOD HISTORY 24 GIMLE MANOR AND BOTANICAL GARDENS 6 NEW ADVENTURE – LOCAL KID FOR A DAY 25 NORDIC WILDLIFE – THE KRISTIANSAND ZOO 7 NEW HISTORY AND HERITAGE – ENERGY AND BEAUTY 26 THE JEWEL OF THE SOUTH – MS MAARTEN TO LILLESAND HISTORY AND HERITAGE ADVENTURE 8 SETESDAL MINERAL PARK 27 ARCHIPELAGO SAILING – S/V BOY LESLIE OF ARENDAL 9 KRISTIANSAND PAST AND PRESENT 28 SEA RAFTING – THE RIB ADVENTURE 10 SETESDALSBANEN – THE VINTAGE RAILWAY 29 BEAUTIFUL SOUTHERN NORWAY – PANORAMIC LILLESAND 11 KRISTIANSAND BY FOOT – THE CITY HIGHLIGHTS 30 ARCHIPELAGO PARADISE 12 CITY ON THE WATER – SIGHTSEEING AROUND KRISTIANSAND AND VICINITY 31 SEGWAY TOUR – SEE MORE.
    [Show full text]
  • E 18 Oksøy Fyr Grønningen
    M/S Maarten AS Eastwards Telephone +47 99 10 09 43 www.maarten.no On the trip east to Lillesand we sail the waterway known as Blindleia. Along the way there are old outports such as Gamle Hellesund and Brekkestø, open stretches of sea and narrow sounds. The land- Sightseeing scape we see is typical of Sørlandet. Both on the little islands and at the water’s edge there are old build- among the skerries ings with a distinctive architectural style from previous centuries, large and small summer cabins and interest- Welcome aboard M/S Maarten for a unique ing historical monuments. The white-painted wooden experience among the skerries. The name houses so typical of Sørlandet were built in the golden Maarten comes from the collection of short stories, days of the nineteenth century and have been well “Maarten and Silius” by the Norwegian writer kept for generations. The Directorate for Cultural Vilhelm Krag, who was from Sørlandet. The vessel Heritage has instructed several owners to maintain was built in 1984 and is licensed for their houses in their original style. The simple, small 100 passengers. houses were built by fishermen, while the larger ones were built by skippers, shipowners or wealthy guest The skerries off Kristiansand are a treasure house proprietors. In the days of sail the coast teemed trove. Among the islets and rocks are un- with activity. In the harbours there could be up to 70 touched nature, idyllic bays and many sailing ships and there were pilot stations, customs hidden treasures. houses, boarding houses and shops out here.
    [Show full text]
  • Buch Neues Layout 03.10.12 09:33 Seite 259
    www.ssoar.info The ritual landscape of the seaboard in historical times: island chapels, burial sites and stone mazes - a Scandinavian exampled. Part I: Chapels and burial sites Westerdahl, Christer Veröffentlichungsversion / Published Version Zeitschriftenartikel / journal article Empfohlene Zitierung / Suggested Citation: Westerdahl, C. (2011). The ritual landscape of the seaboard in historical times: island chapels, burial sites and stone mazes - a Scandinavian exampled. Part I: Chapels and burial sites. Deutsches Schiffahrtsarchiv, 34, 259-370. https:// nbn-resolving.org/urn:nbn:de:0168-ssoar-65989-1 Nutzungsbedingungen: Terms of use: Dieser Text wird unter einer Deposit-Lizenz (Keine This document is made available under Deposit Licence (No Weiterverbreitung - keine Bearbeitung) zur Verfügung gestellt. Redistribution - no modifications). We grant a non-exclusive, non- Gewährt wird ein nicht exklusives, nicht übertragbares, transferable, individual and limited right to using this document. persönliches und beschränktes Recht auf Nutzung dieses This document is solely intended for your personal, non- Dokuments. Dieses Dokument ist ausschließlich für commercial use. All of the copies of this documents must retain den persönlichen, nicht-kommerziellen Gebrauch bestimmt. all copyright information and other information regarding legal Auf sämtlichen Kopien dieses Dokuments müssen alle protection. You are not allowed to alter this document in any Urheberrechtshinweise und sonstigen Hinweise auf gesetzlichen way, to copy it for public or commercial purposes, to exhibit the Schutz beibehalten werden. Sie dürfen dieses Dokument document in public, to perform, distribute or otherwise use the nicht in irgendeiner Weise abändern, noch dürfen Sie document in public. dieses Dokument für öffentliche oder kommerzielle Zwecke By using this particular document, you accept the above-stated vervielfältigen, öffentlich ausstellen, aufführen, vertreiben oder conditions of use.
    [Show full text]
  • THE SOUTH of NORWAY TOUR PROGRAMME KRISTIANSAND Pages 6 - 19
    KRISTIANSAND CRUISE SØRLANDET – THE SOUTH OF NORWAY www.cruisesorlandet.com TOUR PROGRAMME KRISTIANSAND Pages 6 - 19 HISTORY AND HERITAGE KRISTIANSAND A BESTSELLER THE JEWEL OF THE SOUTH – MS MAARTEN TO LILLESAND B BESTSELLER KRISTIANSAND, THE CITY ON THE WATER – SIGHTSEEING WITH MS MAARTEN C BESTSELLER KRISTIANSAND PAST AND PRESENT SOUTHERN NORWAY WELCOMES YOU D BESTSELLER SETESDAL MINERALPARK E KRISTIANSAND BY FOOT F KRISTIANSAND BY FOOT, INCLUDING A HOME VISIT WITH CAKES AND COFFEE G NEW ON FOOT IN KRISTIANSAND WITH VISIT TO ART MUSEUM H SETESDALSBANEN I IBSEN-MUSEET IN GRIMSTAD J ANSGARKAPELLET K KRISTIANSAND CANNON MUSEUM WITH CITY SIGHTSEEING 2 L KRISTIANSAND DURING THE SECOND WORLD WAR – THE ARCHIVE & CANNON MUSEUM 3 NATURE M SOUTH CAPE OF NORWAY N SETESDAL AND D/S BJOREN O A TASTE OF NORWEGIAN NATURE – RØYLAND GÅRD NEW THE HORTICULTURE TOUR Southern Norway – Sørlandet to the Norwegians – is a delight- KRISTIANSAND P ful part of the country. Literally meaning the Southern Land, With its 85,000 inhabitants, Kristiansand is today the fifth larg- Q HIKING ODDERØYA the region spans the coast from the town of Risør in the east est city in Norway and the number one holiday destination for to Egersund in the west, and into the valley of Setesdal in the the domestic market in the summer. R A NORWEGIAN FOREST HIKE FROM BANEHEIA TO RAVNEDALEN north. With no steep mountains and no dramatic fjords, this is S LAKE OGGE a different side of Norway. Here the landscape is calm. Along In the heart of the city, modern architecture stands shoulder to the wonderful coastline hundreds of rocky islands, islets and shoulder with historic buildings.
    [Show full text]
  • Lillesand Kommune
    LILLESAND KOMMUNE Planbeskrivelse Områdeplan for Lillesand sentrum Dato: 19.05.2015 Revidert oktober 2016 Innhold 1 Bakgrunn 5 1.1 Planens målsetting 5 1.2 Eierskap 5 1.3 Tidligere vedtak i saken 5 1.4 Konsekvensutredning 5 2 Planprosessen 6 2.1 Medvirkningsprosess 6 3 Planstatus og rammebetingelser 8 3.1 Overordnede planer, retningslinjer og føringer med betydning for planarbeidet 8 3.2 Gjeldende reguleringsplaner 8 3.3 Tilgrensende planer 9 3.4 En Funksjonsplan 9 4 Planens hovedfokus 10 4.1 Sentrum som møtested 10 4.2 Brentemoen skole som møtested og aktivitetsskaper 10 4.3 Møteplasser i sentrum 11 5 Handel 13 5.1 Gode bymiljø 13 5.2 Samarbeid 14 6 Sentrum som regional destinasjon 15 7 Kontor 16 8 Kulturtilbud og kulturliv 18 8.1 Utendørs arealer til arrangementer og utleie 18 9 Å bo i byen 19 10 Barn og unge 20 11 Havn 23 2 12 Grønnstruktur 24 13 Vegnett og samferdsel 26 13.1 Shared spaces – "sambruksområde" 26 13.2 Framkommelighet 27 13.3 Kostnader for shared spaces 27 13.4 Nytte-kostnadsvurderinger for shared spaces 27 13.5 Gatebelegg i sentrum: 27 13.6 Vurdere fjernvarme fra havnebassenget til varmekabler i gater 28 13.7 Vegnett i sentrum 28 13.8 Kollektivtilbud 28 14 Parkering 29 15 Sammendrag av kulturhistorisk stedsanalyse – DIVE 30 16 Estetikk og materialbruk – Formingsveileder 32 16.1 Materialbruk og farger 32 16.2 Størrelser og former 32 16.3 Kvalitet 32 16.4 Estetikk og materialbruk i byrom 32 17 Arealer som har fått spesielt fokus i planarbeidet 33 17.1 Bykvartal 1.
    [Show full text]
  • Kirkehilsen 2/2012
    Menighetsblad for Lillesand RKEHILSE og KI N Justøy Nr. 2. Juni 2012 63. årgang Innhold Prestens hjørne Frivillig gudstjenesteleder 2 Fra kirkevergen og fellesrådet. Tre ting Tal, Herre! 3 Kirkens SOS 4 Okhaldhunga – Hilsen fra misjonsprosjektet i Nepal 5 Forebygging av seksuelle overgre Ressurser til trospplæring 6 En verdensvid kirke? 7 Konfirmanter i Lillesand 2012 8-9 Invitasjon til konfirmantene 9 Gudstjenestelista 10 Fredagstreff i Eldresenteret Dikt: INTET → ALT Guds Drøm: En unik konsert! 11 Slekters gang 12 Fra Justøy kapell 14 Lillesand kirke blir åpen veikirke i år også. Det er mennesket som er verdien 15 Fra tirsdag 26. juni til fredag 10. august er den åpen på hverdager fra kl. 12.00 til kl. 14.00. Ny UNG 16 Musikkandakt hver onsdag fra kl. 12.30. Velkommen! God sommer ! Prestens hjørne 500 år med statsreligion – Nå er det slutt! 21. mai vedtok Stortinget endringer i grunnloven som endret forholdet mellom stat og kirke. Norge har på godt og vondt levd med en statskirkeordning i lang tid. Avviklingen skjedde etter politisk tautrekking med lang saksbehandling og over to stortingsperioder, slik Grunnloven krever, og der det også kreves to-tredjedels flertall for endringen. Endringen ble vedtatt med overveldende Knut Aston Eikrem flertall mot 3 stemmer. Vedtaket som nå ble gjort, er en oppfølging av det politiske forliket 2008, og vedtaket som fulgte. Endringen av §2 i Grunnloven har ikke engasjert folk flest. Det har ikke vært noe press mot politikerne i denne saken. Det skyldes nok at tiden var overmoden for et skille mellom kirke – stat. Det står nå ikke slik lenger at «Den evangeliske-lutherske vil da få et nytt ansvar.
    [Show full text]
  • Kirkehilsen 3/2013
    Menighetsblad for Lillesand RKEHILSE og KI N Justøy Nr. 3 september 2013 64. årgang Siste gudstjeneste for Knut Aston Eikrem - som prost. Innhold Her flankert av biskop Stein Reinertsen. Bak f.v.: Nils Hidle, Kathrine Tallaksen Skjerdal, Kristen Skaar og Inger-Johanne Vaags. Prestens hjørne JuniorKRIK 2 Fra kirkeverge og fellesråd Temagudstjeneste 3 Menighetshus i Lillesand Kjekt med fulle kirker… 4 Ny prost i Lillesand blir Steinar Floberg Et sideblikk på dagspressen,,, 5 I full gang i Okhaldhunga igjen Fredagstreff i Senter for eldre 6 Litt om diakoni Forbønnstjeneste i Lillesand og Vestre Moland menighet 7 Avskjedsintervju med prost Eikrem. 8 Knut Aston Eikrem takker for seg som prost i Vest Nedenes prosti 9 Trosopplæring i Lillesand Kirkeofringer 2013 10 Faste opplysninger og Slekters gang 11 Gudstjenesteliste 13 UNGHøsten 2013 14 Litt info fra kirkemusikken: 15 Fra Justøy Kapell 16 Foto: Anette Larsen Prestens hjørne Gudstjenesten – ”hellig handling”. Inger-Johanne Vaags Kjære menighet! noen ganger. Men det å samles er Det er godt å være i kirken. Der er mitt viktig! Gudstjenesten er pulsslaget i hjem, og der ønsker jeg at også du skal Nåde være med deg – og fred fra Gud, menighetens liv, både her hos oss, og kjenne at du hører til, at kirken, Guds vår Far, og Herren Jesus Kristus. over hele verden! hus, er ditt hjem. Der henter jeg kraft og Med denne fredshilsen ønskes vi styrke, den kraft og styrke Gud gir. velkommen til hver gudstjeneste. Det I veiledningen til ny gudstjenesteliturgi er godt. står det om gudstjenesten: Hver gudstjeneste slutter med vel- ” Å feire gudstjeneste er en fellesskaps- signelsen.
    [Show full text]
  • Attraktiviet Og Turisme
    ATTRAKTIVIET OG TURISME -ATTRAKTIVITET SOM MÅLSETNING. Hva er «Kultur» i småbyene? Café/ Kunst restaurant Opplevelses- /nisjebutikker Lørdagskronikken, 29.09.16 – Agderposten: Lillesands satsing på bilkultur Lillesand har stått i bresjen for en enorm satsing på bilkultur. Vakre Lillesand – Sørlandets kanskje flotteste by, lider tilsynelatende av veldig lav selvtillit. Istedenfor å satse på vekst og aktivitet i bykjernen og fortsette det fantastiske utgangspunktet som de har, har politikerne der heller stimulert til det motsatte. Det har de siste ti årene gitt oss et motorbasert samfunn med drive-in-kino, digre nye bensinstasjoner, landets største IKEA-varehus, lysende rundkjøringskunst og nå veldig snart et splitter nytt outlet. Sannelig godt at noen, sytti år etter bilboomen i USA, kommer på banen og virkelig viser hva det vil si å tilrettelegge for eksosen. Spørsmålet alle stiller seg nå, er hva som blir neste steg i Lillesands ambisiøse vekststrategi. Kanskje det blir de den første byen med en drive-in-bank? Eller landets største MacDonalds? Marius Hauland Næss Hvor attraktive er vi? • Høyest befolkningsvekst i Agder • Manglende «sentrumsdød» OG et levende Lillesands Senter • Tre avkjøringer fra e18 • Store tilrettelagte næringsarealer – til god pris • Lav arbeidsledighet • Tilrettelagt for turister • Søndagsåpent • Midt i Agder • Blindleia og «Den hvite Sørlandsbyen» Tromsø 2005: Selverkjennelsens år • Finland gode på snø og vinter (Nordlys og julenissen) • «Men er ikke vi bedre?» • Vi har snø og vinter, bedre klima, Nordlys – og Hval!
    [Show full text]