LILLESAND KOMMUNE

Planbeskrivelse

Områdeplan for Lillesand sentrum

Dato: 19.05.2015

Revidert oktober 2016

Innhold

1 Bakgrunn 5

1.1 Planens målsetting 5

1.2 Eierskap 5

1.3 Tidligere vedtak i saken 5

1.4 Konsekvensutredning 5

2 Planprosessen 6

2.1 Medvirkningsprosess 6

3 Planstatus og rammebetingelser 8

3.1 Overordnede planer, retningslinjer og føringer med betydning for planarbeidet 8

3.2 Gjeldende reguleringsplaner 8

3.3 Tilgrensende planer 9

3.4 En Funksjonsplan 9

4 Planens hovedfokus 10

4.1 Sentrum som møtested 10

4.2 Brentemoen skole som møtested og aktivitetsskaper 10

4.3 Møteplasser i sentrum 11

5 Handel 13

5.1 Gode bymiljø 13

5.2 Samarbeid 14

6 Sentrum som regional destinasjon 15

7 Kontor 16

8 Kulturtilbud og kulturliv 18

8.1 Utendørs arealer til arrangementer og utleie 18

9 Å bo i byen 19

10 Barn og unge 20

11 Havn 23

2

12 Grønnstruktur 24

13 Vegnett og samferdsel 26

13.1 Shared spaces – "sambruksområde" 26

13.2 Framkommelighet 27

13.3 Kostnader for shared spaces 27

13.4 Nytte-kostnadsvurderinger for shared spaces 27

13.5 Gatebelegg i sentrum: 27

13.6 Vurdere fjernvarme fra havnebassenget til varmekabler i gater 28

13.7 Vegnett i sentrum 28

13.8 Kollektivtilbud 28

14 Parkering 29

15 Sammendrag av kulturhistorisk stedsanalyse – DIVE 30

16 Estetikk og materialbruk – Formingsveileder 32

16.1 Materialbruk og farger 32

16.2 Størrelser og former 32

16.3 Kvalitet 32

16.4 Estetikk og materialbruk i byrom 32

17 Arealer som har fått spesielt fokus i planarbeidet 33

17.1 Bykvartal 1. Ole Olsen-kvartalet 33

17.2 Bykvartal 2. Sanden (Havnetomta) samt deler av Strandgata 35

17.3 Bykvartal 3: (Bankplassen) 38

17.4 Bykvartal 4: (Kollers jorde) 41

17.5 Bykvartal 5: (Brentemoen – Smedmyra) 42

17.6 Bykvartal 6: (Rådhuset) 45

17.8 Gatemiljø for sentrumskjernen (se også temakart: gatemiljø) 54

17.9 Havn: 56

19 Vedlegg 64

Vedlegg 1: Plankart 65

Vedlegg 2: Planbestemmelser 65

3

Vedlegg 3: Skisser som er tilknyttet bestemmelser (Bellevue 2) Feil! Bokmerke er ikke definert.

Vedlegg 4: Skisser for utfordringsområder med juridisk forankring Feil! Bokmerke er ikke definert.

Vedlegg 5: Skisser for utfordringsområder uten juridisk forankring Feil! Bokmerke er ikke definert.

Vedlegg 6: Formingsveileder for vernesonen 65

Vedlegg 7: Kart – Verneområder 65

Vedlegg 8: Kart – Grønnstruktur 65

Vedlegg 9: Kart - Tidsangivelse på bygninger (datering av opprinnelse) 65

Vedlegg 10: Kart – Allmenninger, smau og snarveier 65

Vedlegg 11: Kart – Gatemiljø 65

Vedlegg 12: Kulturhistorisk stedsanalyse – DIVE 65

Vedlegg 13: Parkeringsanalyse med skisser Feil! Bokmerke er ikke definert.

Vedlegg 14: ROS – analyse 65

4

1 Bakgrunn

1.1 Planens målsetting Hovedtyngden av arbeidet har vært utført av kommunens egen prosjektgruppe bestående av Hensikten med områdeplan for sentrum er å styrke Mariann Fossheim og Esben Gundersen. Mot slutten Lillesand sentrums attraktivitet og evne til å tiltrekke av planarbeidet har prosjektet også knyttet til seg seg og ta i mot en voksende befolkning på en Tove Linn Tjersland fra Trafo arkitektur. Ved fremtidsrettet måte. Målet med planen er at den skal revidering av planen til 2. gangs offentlig ettersyn har være et aktivt verktøy for kommunens innbyggere, også Rådgiver Ola Skei Bekken deltatt i arbeidet. besøkende, næringsliv, folkevalgte og arealforvaltere slik at sentrum sikres en bærekraftig utvikling for 1.3 Tidligere vedtak i saken neste generasjon. Sentrum skal styrkes på sentrum sine egne premisser slik at den attraktive strukturen i Planarbeidet er forankret i Lillesand kommunes planstrategi 2012-2015 vedtatt av Lillesand bystyre sentrum ikke forringes men forsterkes. 31.10.2012 1.2 Eierskap 1.4 Konsekvensutredning Lillesand kommune er forslagstiller og eier av planen. Prosjektledelsen for arbeidet har vært ivaretatt av Planen utløser krav om konsekvensutredning etter kommunens planavdeling. Etterhvert har prosjektet forskrift om konsekvensutredning §3, vedlegg III, tilknyttet seg flere involverte prosjektmedarbeidere vesentlige virkninger for miljø og samfunn og bidragsytere til planarbeidet alt fra frivillige foreninger, interessegrupper og enkeltpersoner til arkitekter, historikere og konsulenter.

Planavgrensning Områdeplan for Lillesand sentrum

5

2 Planprosessen

2.1 Medvirkningsprosess gitt solid tilslutning til arbeidet gjennom et enstemmig årsmøtevedtak i 2014. Planen har hatt en omfattende medvirkningsprosess. Det ble i juni 2012 satt ned en ressursgruppe for sentrum bestående av tre representanter for kommuneadministrasjonen, to representanter fra bystyret, to representanter for det lokale næringslivet og en representant fra Lillesand Vekst som også fungerte som sekretærfunksjon for gruppen. Gruppens mandat var å samle ideer fra enkeltpersoner og grupperinger og ta initiativ til møter og samlinger med fokus på idearbeid og sentrumsutvikling.

Gruppens arbeid Gruppen fikk støtte gjennom Aust-Agder Fylkeskommune stedsutviklingsmidler til å avholde folkemøter og arbeidsmøte med fokus på idemyldring.

Det ble også foretatt en spørreundersøkelse med hovedfokus på handel og opplevelser i Lillesand sentrum. Dette arbeidet har vært en betydelig faktor i utforming av det endelige planforslaget.

Prosjektgruppen har vært aktive med å involvere kommunens innbyggere og gjester. Planavdelingen Faksimile: Lillesandsposten, fredag 23.august 2013 har vært representert med stand under Innspill Lillesandsda'ene og besøkt skoler og barnehager. I Underveis i arbeidet med planen har prosjektet tillegg til seminarer og arbeidsmøter under idefasen mottatt innspill gjennom intervjuer av interne og har det vært avholdt to møter med eksterne ressurser innenfor flere forskjellige fagtema. gårdeierforeningen hvorav det ene var åpent for De temaene som fikk spesielt fokus var: publikum.  Vei, vann og avløp Utgående informasjon  Boliger i sentrum Det har vært flere avisartikler i Lillesandsposten hvor  Grøntområder, uterom og hager det oppfordres til å komme med innspill til planen  Offentlige funksjoner samt egen link på kommunens nettside hvor man  Næringsliv kunne avlevere innspill. I tillegg har det gått ut brev til  Lillesand som turistby alle grunneiere innenfor det juridisk avgrensede  Barn og unges interesser – barn og unge som område hvor det er redegjort for prosessen og blitt ressurs oppfordret til å komme med innspill. Det har også  Eldre – tilrettelegging og ressurs vært annonse for oppstart av planarbeid lagt ut på  Kultur kommunens nettsider og i Lillesandsposten.  Overflater og gatemiljø Prosjektleder har presentert planprogram og rammer Kommunens planavdeling har etter denne for utvikling på årsmøte i Handelsstanden hvor det ble medvirkningsprosessen hatt mange ideer og visjoner å 6 samle i et plandokument. Mange av innspillene Planprogram trenger man ikke å fastsette i en arealplan for å kunne Det vedtatte planprogrammet har vært gjennomføre. Arealplanen har hatt fokus på varige retningsgivende for utredninger og det endelige endringer og tilrettelegging av ønsket arealbruk. innholdet i planen.

Innspill fra Kaj 5år, Bergstø Barnehage

Tidligere politiske behandlinger: Planen har vært gjenstand for en politisk forankrings prosess før førstegangsbehandling til offentlig ettersyn. Planforslaget ble første gang vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i kommunens planutvalg i juni 2015 uten merknader. Siden så har det vært flere politiske behandlinger og planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn for andre gang 15. juni 2016. Merknadsfristen var 15. august men flere fikk innvilget lengre merknadsfrist og merknadsbehandlingen har foregått frem til saksdato.

7

3 Planstatus og rammebetingelser

Av de fem satsningsområdene er det ikke naturlig å ta 3.1 Overordnede planer, retningslinjer og med alle i en plan for Lillesand sentrum. Prinsipper føringer med betydning for planarbeidet innenfor klima, det gode livet og kommunikasjon vil være bærende elementer i en sentrumsplan.

Plan- og bygningsloven gir føringer for all planlegging Areal- og transportprosjektet og bygningsmessige tiltak. Loven inneholder ATP-prosjektet består av to deler, en transportdel og bestemmelser, og viser videre til forskrifter for en arealdel. Regional arealplan for hvordan man utarbeider en reguleringsplan. PBL. § 4- Kristiansandsregionen ble vedtatt av fylkestingene i 2 henviser f.eks til KU-forskriften. Aust- og Vest-Agder i 2011. Planen legger opp til en felles, forpliktende arealpolitikk for regionen som skal Lov om kulturminner skal sikre ivaretakelse av legge til rette for bærekraftig utvikling og balansert kulturminner og kulturminnemiljø, også de som ikke vekst i hele Knutepunkt Sørlandet. Planen skal: er automatisk fredet.  Minimere transportbehov Rikspolitiske retningslinje (RPR) for samordnet areal-  Minimere arealforbruk til utbygging og transportplanlegging, T-5/93. Denne legger blant  Legge til rette for miljøvennlig og sikker annet vekt på samfunnsøkonomisk effektiv transport ressursutnyttelse, med et utbyggingsbehov som  Legge til rette for god folkehelse begrenser transportbehovet, herunder fortetting i  Sikre universell utforming i all planlegging byggesoner i by- og tettstedsområder. Videre vektlegges miljømessige gode løsninger og klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, Regionalplan for senterstruktur og handel natur- og friluftsområder Planen ble vedtatt i fylkestinget i oktober 2012. Denne viderefører strategiene fra Regionalplan for RPR for å styrke barn og unges interesser i kjøpesenteretablering og tettstedsutvikling (2001). planleggingen, T-1/95 og T-2/08. Disse sier blant Målet for regional plan for senterstruktur og handel er annet at arealer og anlegg som skal brukes av barn og å legge til rette for attraktive, miljøvennlige by- og unge skal være sikret mot forurensing, støy, tettstedssentra med bredt utvalg av forretninger, i trafikkfare og annen helsefare. Videre skal nærmiljøet tillegg til viktige funksjoner som møtested, offentlige inneholde arealer hvor barn kan utfolde seg og skape kontorer og et godt og variert boligtilbud. Det er også sitt eget lekemiljø. et mål å unngå en utvikling som fører til unødvendig I tillegg til sentrale føringer vil Regionplan Agder 2020 spredning av handelsvirksomhet og økt gi føringer for sentrumsplanarbeidet. Regionplan bilavhengighet. Videre er det et mål å etablere en Agder 2020 har fem hovedsatsingsområder frem mot samordnet politikk for lokalisering av nye kjøpesentre 2020; eller utvidelser av eksisterende kjøpesentre og sentrumsutvikling i Aust-Agder. 1. Klima: Høye mål – lave utslipp 2. Det gode livet : Agder for alle 3.2 Gjeldende reguleringsplaner 3. Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Følgende planer gjelder innenfor planområdet ved 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene oppstart av dette planforslaget. Deler av disse blir 5. kultur: opplevelser for livet. erstattet mens andre deler blir videreført eller blir gitt en revidering:

8

Verneplan Lillesand sentrum, datert 07.11.1996 oppnå ønsket effekt. Det settes særlig fokus på tiltak Ole Olsen kvartalet, datert 04.11.1974 som stimulerer til handel, etablering av Bellevue, datert 14.06.1968 kontorvirksomhet, økt botetthet i sentrum og økt Bebyggelsesplan gnr.47 bnr. 76 mfl., datert 20.06.2007 fokus på betydningen av å ha gode byrom og Reguleringsplan for Kollers jorde – Viadukten, datert grøntarealer. 18.10.2006 Reguleringsplan for Øvreberg, datert 14.12.2012 DIVE-analyse Planen har en omfattende historisk forankring. Et Sandsmyra – Springvannsheia, datert 12.04.2000 omfattende dokument kalt DIVE – analyse, en Langbrygga, datert 06.06.2012 kulturhistorisk stedsanalyse, har vært selve 3.3 Tilgrensende planer fundamentet i planforslaget. Det har skaffet planen mulighetsrom med solid historisk forankring. Se mer Detaljregulering Kokkenes, datert 19.05.2010 under eget kapittel om DIVE analysen. Områdeplan Dovre, datert 04.10.2011 Detaljregulering Øvreberg, datert 14.12.2012 Planforslaget synliggjør behovet for en tett Verneplan Lillesand sentrum, datert 07.11.1996 oppfølging fra kommunens side både som aktør, offentlig forvalter og eiendomsbesitter. 3.4 En Funksjonsplan

Dette planforslaget er i større grad en funksjonsplan, enn gjeldende arealplaner.

Sentrumsplanens fokus er å legge til rette for, og skape aktivitet, og foreslå tiltak som kan bidra til å

Bilde: dagens plansituasjon i Lillesand sentrum

9

4 Planens hovedfokus

Planarbeidet har bidratt til en ny forståelse av hva Et bredt samarbeid for å sikre kvalitet, mangfold og hovedutfordringene i sentrum er. Ved oppstart av tilgjengelighet er nødvendig for å gjøre sentrum til et planarbeidet var fokus særlig rettet mot trafikk- og godt møtested. På samme tid skal historiske spor parkeringsutfordringer, og konflikter mellom boliger sikres, grønne lunger utvikles og bevares, og handelen og støy fra arrangementer og utesteder. skal gis gode vilkår. Kommunen er planmyndighet, mens i hovedsak næringsliv og grunneiere iverksetter Denne forståelsen er forsterket, men bildet er blitt og investerer. mer komplisert og sammensatt, og frasen om at "alt henger sammen med alt" har fått en stor betydning i Gjennom utarbeiding av en sentrumsplan kan man i planarbeidet. Dette slik at sentrum sikres en planprosessen klargjøre verdier og visjoner, og bli bærekraftig utvikling for neste generasjon. Sentrum enige om tiltak. I Lillesand sentrum har kommunen de skal styrkes på sentrums egne premisser slik at den siste årene ligget lavt med tanke på investeringer som attraktive strukturen i sentrum ikke forringes men ville gjøre sentrum mer attraktiv. Unntaket kan være forsterkes. tilbudet til turister som kommer i båt. Her er det gjort noen investeringer, men konkurransen skjerpes 4.1 Sentrum som møtested mellom småbåtdestinasjonene og det er viktig å Drømmen om den gode by er om gater og torg hvor utvikle tilbud og følge opp kravet til våre besøkende. det vrimler med småbutikker og fortausliv, fulle av mennesker med ærender og andre som bare slapper Sentrumsplanen åpner for større offentlig av og nyter byens liv. Det vitale og befolkede byrom er medvirkning i å skape et godt sentrum. for mange blitt identisk med ideen om den gode by. Tilgjengelighet, drift og vedlikehold må også sikres.

Byrom som torg, gågater og miljøgater er viktige møteplasser. Tradisjonelle møtesteder har historisk sett vokst fram rundt veikryss, torg, allmenning eller brygge. Byspredning og økt mobilitet førte til at mange tradisjonelle møtesteder mistet sin posisjon og ble dominert av biltrafikk. For å gjenskape et levende sentrum må byens sentrum igjen bli det naturlige møtestedet i folks liv.

Mange byrom har blitt planlagt uten å tenke på samlingspunkt og møtesteder for fotgjengere. Et godt og levende sentrum bør være det administrative og kulturelle midtpunktet i folks liv, og ha tjenester og servicetilbud folk trenger til daglig. Dette kan være butikker, arbeidsplasser, skole, kino, kafeer og 4.2 Brentemoen skole som møtested og offentlige tjenester. aktivitetsskaper Planen legger vekt på at skolen skal være møteplass Sentrum bør være lett tilgjengelig for kollektive for nærmiljøet. Både skolebygningen og skolegården transportmidler, sykkel eller til fots, og være utvikles slik at de som bor i området kan møtes der og universelt utformet. Sentrum må kunne danne en drive med ulike type aktiviteter, organisert eller ramme for liv og aktivitet for alle aldersgrupper. uorganisert. Det legges til rette for at skolebygningen

10 og skolegården skal være åpne og tilgjengelige for 4.3 Møteplasser i sentrum befolkningen i sentrum, særlig utenfor skolens Torg er definisjonen på møteplasser historisk sett. åpningstider. Skolegården skal utvikles til Tradisjonelt var torget stedet der bønder eller fiskere nærmiljøpark som skal være en trivelig og fra distriktet i nærheten solgte sine produkter. inspirerende aktivitets- og møteplass for alle i Markedsplassen ligger av den grunn vanligvis sentralt nærmiljøet. plassert i byen eller stedet. Det var ofte faste utsalgssteder og man betalte et gebyr til byen eller I skolegården skal det være muligheter til kommunen. Mange varer ble fraktet til torget med kunnskapstilegnelse, skapende, sosial og fysisk hest og det var derfor ofte stallplasser i nærheten. aktivitet. Brentemoen skole er i så måte en stor Mange byer hadde også egne «hestetorg», og mange ressurs for sentrum. Brentemoens nære relasjon til torg er også omgitt av kafeer og skjenkesteder. Torget arealene på Smedmyra er spennende. Her kan det fungerer som det tradisjonelle samlingsstedet for gjøres synergier som kan komme innbyggerne til gode byens befolkning. Ny plan for Lillesand sentrum i all fremtid og Brentemoen kan befeste sin posisjon i forsterker eksisterende torgs posisjon og legger til sentrum som en kulturbærer av lange tradisjoner. rette for å høyne kvaliteten, og dermed også bruken Selve skolebygningen har en arkitektur som er en av torgarealer. Disse har og får en viktig plass i sentrumsskole verdig, og underbygger den kulturelle byutviklingen som samlingsteder og sosiale møterom. verdien av en sentrumsskole. Som aktivitetsskaper er Torghandel skolen nærmest uunnværlig, og planen hjemler en Torget har imidlertid fått mer karakter av å være et utvidelse av skolen og dens funksjoner. Det er viktig samlingssted og festplass enn salgs- og markedssplass. for sentrum at det som utvikles ved Mat kjøper nå de fleste på supermarkedet og Brentemoen/Smedmyra er flerfunksjonell, slik at samlingsstedet er nå definitivt på uterestauranter og i bruken av arealene ikke begrenser seg til skoletiden kafeer. "Kaffelattekulturen" skaper dermed nye og kun skolebruk. møtesteder i sentrum. Det er imidlertid viktig for en bærekraftig fremtid at det igjen legges til rette for torghandel i sentrum. Kortreist og sunn mat med lokalt tilsnitt er det blitt mye større bevissthet rundt de senere årene. I en slik utvikling er det viktig å tilrettelegge for torghandel av frukt, grønnsaker, fisk og ferskvare. Sentrumsplanen legger til rette for at torgene igjen kan bli brukt til handel, da spesielt i forbindelse med sesonghandel. Planen legger også til rette for at serveringssteder kan benytte arealer som grenser til torg for uteservering for å styrke aktiviteten på torgene.

Utvidet bruk av torget Ny plan for Lillesand sentrum tilrettelegger for en enda større bruk av offentlige arealer til serveringssteder og møtesteder. Med riktig tilrettelegging kan Lillesand med sin sentrale beliggenhet i Agder bli attraktiv for helgearrangementer som biltreff, antikvariske messer, salgsmesser og andre plasskrevende arrangementer. Planen åpner for utvidet bruk av slike arealer i

Foto: Lillesand kommune området rundt Sanden, tusenårsstedet, samt allmenninger og i private gårdsrom. Torgene er også viktige arenaer for arrangementer, markeringer og 11 offentlige feiringer, samt arrangementer av mer privat trapper og installasjoner. Ytterligere nedbygging må karakter. Sammen med egen politisk vedtatt unngås. Planen legger føringer for hva som kan retningslinje for bruk av torg og offentlige plasser tillates av bygg og konstruksjoner, og ivaretar disse danner planen grunnlaget for utnyttelsen av torg og allmenningene som siktlinjer og offentlige rom. offentlige arealer i Lillesand sentrum. Planen hindrer også at man i vernesonen tillater plattinger og unaturlige avgrensninger for f.eks. skjenkeareal. Det er avsatt betydelig areal til uterestaurant og serveringsareal i planen.

Foto: Jorunn Jensen, Visit Sørlandet

Tollboden Plassen ved Tollboden har stor kulturhistorisk verdi. Planen legger til rette for en oppgradering av plassen basert på historisk kontekst, slik at denne plassen har mulighet til å bli en av sentrums sterke ressurser. Plassen egner seg utmerket til torghandel og fiskehandel langs kai. Dette er historisk sett et riktig grep og vil føre til en bedre opplevelse av sentrum enn at området brukes til parkering. Det foreslås at området får et historisk gatebelegg og semi-faste konstruksjoner for bodhandel og torghandel som kan skape et attraktivt miljø.

Allmenninger Det advares sterkt mot å møblere eller bygge igjen trange allmenninger og smau mellom Strandgata og sjøkanten. Disse "siktlinjene" til sjøen representerer Foto: tv2.no selve strukturen og attraktiviteten til sentrum. Planen foreslår å åpne disse rommene i større grad enn hva de er i dag. De er i dag preget av bilparkering og blir etter hvert mer og mer gjenbygget med verandaer,

12

5 Handel Planen legger til rette for etablering av "shared spaces" i Strandgata med enveiskjøring fra vest mot En butikkartlegging sommeren 2014 synliggjorde at øst og gågate i Vestregate mellom Strandgata og det i Lillesand sentrum var noen få ledige lokaler, som Storgata vil øke trafikksikkerhet, fremkommelighet og et resultat av lokal flytting av butikker. Øvre del av forbedre opplevelsen for handlende i sentrum. Det vil sentrum var i 2014 mindre attraktiv å etablere seg i, minimere unødvendig kjøring. Parkering skal finnes i sammenliknet med nedre del av sentrum mot havna. nærheten fortrinnsvis i form av parkeringsanlegg, men også korttidsparkering langs gater skal tilbys i noen Handel i regional sammenheng Endringen som er mest markant de siste årene er at grad der det ikke går på bekostning av allmennhetens Sørlandsparken som handelssted er utviklet til et av ferdsel eller opplevelsen av byrommet. Nord-Europas største handelssentre, som er stort i volum, mens Lillesand sentrum utvikler en større bredde i nisje- og spesialbutikker, og mister posehandel-tilbudet. For å styrke sentrum må byen fylles med flere mennesker både på dagtid og kveldstid. Arbeidsplasser, boliger og byliv er derfor svært viktig.

Å sikre god kvalitet på byrommene og ivareta bymiljøet er et annet svært viktig tema i planforslaget for å styrke handelen på sentrums egne premisser. Det har likevel vært viktig å sette fokus på bruken av Det er også fremkommet at gode byrom har mye med flere områder som i dag fremstår som "ferdig utbygd". skalering av tiltak å gjøre. Det fastsettes Det er særlig viktig å foreslå annen og mer bestemmelser i planen som ivaretar opprinnelig fremtidsrettet bruk av disse arealene for å skape en eiendomsstruktur for å hindre lange entusiasme og engasjement rundt utviklingen. sammenhengende fasader og hindre tildekking av vinduer. Det settes krav om inngangsdør fra gate til alle butikkenheter for å sikre folkeliv på gateplan, og begrensninger på høyder som sikrer solinnfall og tar vare på den eksisterende skaleringen av bygningsmassen. Dette er typiske faktorer som spiller inn for opplevelsen av sentrum for den handlende.

Møblering av byrom Tilrettelegging for utsmykning, etablering av gatemøbler og lekaktiviteter for små og større barn skal prioriteres etablert i indre deler av sentrum før de

Foto: Jorunn jensen, Visit Sørlandet etableres i områder i randsonen.

5.1 Gode bymiljø Lokalisering av funksjoner Et viktig moment som er fremkommet i intervjuer, Forretning, kafe, restaurant og kulturinstitusjoner idégrupper og arbeidsmøter er at trafikken ødelegger med høy publikumsfrekvens skal søkes å legges til for opplevelsen av Lillesand som en by for trivsel og prioriterte sentrumsgater. Tjenesteyting som lege, handel. advokat, konsulenttjenester, eiendomsmegling og

13 lignende skal søkes å ligge noe i utkanten av prioriterte sentrumsgater hvis man får valget. 5.2 Samarbeid Varelevering og søppelhåndtering Kommunen vil jobbe aktivt for å etablere et Planen stiller strengere krav til samordnet trekantsamarbeid mellom gårdeiere, varelevering og søppelhåndtering. Det er også krav forretningsdrivende og kommune. Dette er vesentlig om at søppelenheter skal innebygges hvis mulig. Det for at sentrum fremstår på en ønskelig måte i forhold har en estetisk verdi og en verdi for å hindre til arrangementer, vedlikehold av bygninger og brannspredning. gårdsrom, koordinere aktiviteter, bruk av fellesarealer med videre. Kommunen kan gjennom planen styre og tilrettelegge for tiltakslister. Det resterende må handelsstanden og gårdeiere i sentrum løse selv, eventuelt i samarbeid med kommunen.

Foto: Jorunn Jensen, Visit Sørlandet

14

6 Sentrum som regional destinasjon

Lillesand har i dag et bra utvalg av nisjebutikker som Lillesand bør ha et par-tre konsepter med butikkareal er blitt regionale destinasjonsbutikker. Denne opp mot 500 m². Dette kan bli "drivere" i og etablere tradisjonen kan med fordel rendyrkes og videreføres. et mer attraktivt og bærekraftig sentrum. Det bor 180.000 mennesker innenfor en halv times Planforslaget hjemler et par-tre slike prosjekter. kjøring fra Lillesand. Det finnes et mulighetspotensiale Planen åpner for etableringen av større butikker, men innenfor segmentet med nisjebutikker til å bli en setter strenge rammer for utformingen og destinasjon for regionen. plasseringen av disse, slik at de spiller på lag med det Nisjebutikken som konsept eksisterende bysenteret, og har en utforming og En nisjebutikk fører varer som ikke er "dusinvarer", typologi som harmonerer med øvrige deler av men kan ha et mer spesialisert tilsnitt. Det viktigste er sentrum. at det er kvalitet og kunnskap som er driveren bak forretningskonseptet. Det bør være en oppgave for Lillesand Vekst og Handelsstanden og utnytte dette potensiale.

Større butikker

Foto: Jorunn Jensen, Visit Sørlandet

15

7 Kontor

Sett i forhold til samordnet areal- og er også vesentlig at man stadig arbeider for å bedre transportplanlegging, er den beste lokaliseringen for kollektivtilbudet i og rundt sentrum med god kontor i sentrum. I dag har Lillesand sentrum flere forbindelse til regionale kollektivtilbud. kontorplasser. Det er en ønsket utvikling at kontorplasser lokaliseres i sentralt og ikke i God kollektivdekning er avhengig av god lønnsomhet. Slik det er i dag oppfatter konsesjonsgiver og randsonen. I planarbeidet er det lagt til rette for mange flere kontorplasser. Bykjernens urbane tjenesteyter at det ikke er grunnlag for utvidelse av kvaliteter kommer bedre til sin rett med flere kollektivtilbudet i sentrum. Det er synd, men kravene til effektivitet synes å gå foran. Grunnlaget for bedre kontorplasser. kollektivdekning i sentrum er at behovet øker. Ganske Premissgivende faktorer enkelt. Etablering av flere arbeidsplasser kan gi økt Flere gårdeiere nevner parkering og gode grunnlag. kollektivløsninger for de ansatte, og fleksible lokaler som viktige forhold for kontorlokaliseringen. Planen Sannsynligvis vil man etter hvert tenke annerledes om leger derfor til rette for at det bygges et kontorlokalisering. Erfaringer fra andre større byer tilfredsstillende antall parkeringsplasser til viser at byidentitet og byliv er ettertraktede kvaliteter kontorvirksomhet. Disse plassene foreslås etablert i forbindelse med etablering av kontorer. Flere vil under bakken eller på andre mindre attraktive arealer. etterspørre disse kvalitetene når de velger Det er tatt inn bestemmelser i planen om dette. Det arbeidsplass, og lokalisering vil være et fortrinn i konkurransen om arbeidstakere.

Foto: Harrogate

16

Kommunens rolle Kommunen må være med å markedsføre byens kvaliteter ved selv å være lokalisert i sentrum, gjerne sammen med andre aktører. Kommunens egen kontorvirksomhet kan brukes som et godt eksempel. En viktig utfordring i sentrum er å få realisert utbyggingspotensialet. Kommunen kan innta en mer aktiv rolle i denne utviklingen. På samme måte er kommunens rolle som eier av eiendommer i sentrum og som utvikler av disse eiendommene viktig.

17

8 Kulturtilbud og kulturliv

Kommunens rolle i forhold til byens kulturtilbud og fremtiden. I Lillesand finnes et flott e-teater som har kulturliv er først og fremst å være tilrettelegger. Ved å gode fasiliteter og er godt dimensjonert i forhold til en legge til rette og ellers gi gode nok rammebetingelser rekke lokale aktiviteter. Kinoen er en viktig for ulike kulturytringer og –uttrykk, er håpet at disse samlingsplass i sentrum. Bruksområdene bør utvikles skal kunne befeste seg som lokale kulturarenaer. og alternative drifts- og samarbeidsformer bør etableres. Den arkitektoniske verdien på kinoen er Kulturarenaer høy. Det er et av de få byggene i sen funkisstil i Planen legger til rette for et mangfoldig kulturliv, ved sentrum, og et eksempel på forsamlingslokalet som å tilby forskjellige typer arenaer for utfoldelse. Ved var en stor kultur på 50-tallet og helt frem til 80- større arrangementer med stor publikumsmasse er tallet. Kinoen er oppført i 1958 og eksteriøret fremstår det spesielt viktig at sentrum fremstår som ryddig og i stor grad i original stand og er på samme måte som med en god organisering, møblering skal være museet en solid kulturbærer i sentrum. hensiktsmessig og gjennomtenkt. Dette sikres gjennom planbestemmelser, formingsveileder og Etablering av kulturtilbud retningslinjer for bruk at torg og offentlige uterom. De siste årene er det gjort etableringer av kulturtilbud som gir mye tilbake til resten av sentrum. I tillegg til Mobile scener etableringen av nye treffsteder som dyrker Bruk av store mobile scener som lastebiler og kaffékulturen, er etableringen av scene i hotellhaven tilhengere, samt avstegninger og gjerder som har et til Hotel Norge et flott tilskudd. For å sikre tilbudet midlertidig preg er ekskluderende, plasskrevende og hjemler planen at det settes opp en støyskjerm mot forringer de flotte omgivelsene og det gode bymiljøet trafikkstøy fra Jernbanegata. Et ytterligere eksempel som finnes i sentrum. Planen foreslår innkjøp av en på kreativitet finnes også i Vestregate ved kulturhuset flytende mobil scene eller annen installasjon som kan Arken. Her er det etablert scene i et portrom og i et brukes ved arrangementer langs etablissementene eldre uthus. Disse to kulturscenene bør fungere som ved havna. Eierskapet og drift av denne bør ligge gode forbilder på hva man kan bruke av arealer som utenfor kommunalt virksomhetsområde. Bruken bør sikrer aktivitet og attraktivitet. Planen hjemler for imidlertid hjemles av kommunen eller en etablering og oppfordrer til bruk av bakgårder og næringsorganisasjon eller interessegruppe. portrom i kulturøyemed. Museet Museet er en svært viktig del av sentrumsopplevelsen. 8.1 Utendørs arealer til arrangementer og utleie Et veldrevet museum tiltrekker seg besøkende. Bruk av utendørs arealer i kommunen til Museet har tradisjonelt vært flinke til å være aktuelle arrangementer og annen utleievirksomhet er hjemlet i og aktivitetsgraden er høy, ikke bare om sommeren vedtak i bystyret i dokumentet Retningslinjer for salg, men også i resten av året. Museet som kulturbærer og aktiviteter og utearrangementer i Lillesand sentrum. aktivitetsskaper i sentrum er viktig og er ivaretatt i Planen legger til rette for høy grad av bruk av planen. offentlige arealer. Slik aktivitet vil være positivt for Kino resten av sentrum. Det har i de siste år vært en nedgang i antall besøkende for kinovriksomhet i Lillesand. Små kinoer har ofte utfordringer med besøkstallene. Konkurransen fra både strømmetjenester og IP-TV gir kinoer en utfordring med å være bærekraftige i

18

9 Å bo i byen

Et viktig mål med ny sentrumsplan er å øke antallet Barnehage mennesker som bor i sentrum. Økt bosetting sikrer liv På kort sikt er det ikke behov for barnehage i sentrum, og virksomhet til ulike tider. Å bo i sentrum innebærer ut fra antall barn som bor i sentrum. Dette vil endre flere valgmuligheter og korte avstander for de fleste seg når man tilrettelegger for en økning av antall gjøremål. Et godt bomiljø øker beboernes interesse boliger i sentrum. En sentralt lokalisert barnehage i for å ta vare på omgivelsene og representerer en sentrum vil være med å øke bosetting og begrense viktig ressurs i sentrumsutviklingen. Men det kan bruk av bil for transport til og fra barnehagen. også være en utfordring å bo i byen. Dagens moderne Erfaringsmessig er behovet for barnehageplasser i byer er ikke en stille oase, og det er det heller ingen sentrum større enn det barnetallsprognosene viser. som ønsker. Byen skal invitere til opplevelser, lek og Dette skyldes at flere ønsker å ha barnehageplass i moro for alle grupper mennesker i alle aldre. byen p.g.a. nærhet til arbeidssted/skole fremfor Kommunen har laget egne retningslinjer som barnehage i nærområdet. regulerer den delen av "livet" i sentrum som kan Planen har ikke satt av spesiell plass til barnehage. En oppleves som støyende og sjenerende. barnehage er plasskrevende. Det bør derfor være et Hvem bor i sentrum? mål å legge best mulig til rette for at eksisterende Sentrum, slik den er definert i planen, skiller seg fra barnehager skal kunne få bestå, samt legge flere kommunesnittet på flere måter. Andelen barn fra 0-19 tilbud for barn opp mot gode og stimulerende år som bor i sentrum er lav. I sentrum lever det flere lekeplasser og turområder som kan benyttes i enslige mennesker enn i snittet ellers i kommunen. fellesskap. Men hvis behovet blir tilstede er det muligheter og hjemmel i planen for barnehage på Det er de eldre aldersgruppene hvor økningen er Smedmyra. Uteareal kan sikres ved bl.a. ved bruk av størst og hvor framskrivningen forventer større takflater. økning. Dersom ønsket er å styre befolkningssammensetningen i sentrum i retning av utjevning av sosial ulikhet trengs aktive grep i forhold til boligpolitikk, utforming av byrom og fokus på møteplassene.

Møteplasser for de som bor i byen Det finnes flerkulturelle møteplasser – både offentlige og private – i sentrum og dens nære tilknytning. Biblioteket, kafeer og møtesteder, kino og konsertarenaer, flere utendørs anlegg for lek og samvær er eksempler på slike møtesteder. Disse sikres og forsterkes i planforslaget. I utvikling av sentrum legges det opp til et stort mangfold i funksjoner som Foto: Sigmund Rosland gir rikdom og variasjon i aktiviteter gjennom døgnet, uka og året. Det stimuleres til flerbruk av arealer og bygninger slik at en blanding av funksjoner kan støtte opp om hverandre. Planen hjemler mange muligheter. Utfordringen er i stor grad å få det sammensatte publikum til å bruke dem. 19

10 Barn og unge

Sentrum med sin dynamikk har større og unge må derfor ikke svekkes. Tilbud til barn og omløpshastighet på det meste; endringer skjer unge må prioriteres på alle nivå. Utflytting av barn- og raskere. Nye trender, tanker, kultur- og ungdomsskoler fra sentrum, er en negativ utvikling i underholdningstilbud manifesterer seg raskt og får sitt denne sammenheng og bør ikke forekomme. Planen uttrykk. De endres så, forsvinner eller blir erstattet av foreslår en utvidelse og en forsterkning av nye. Byens sentrum har stor tiltrekningskraft. Den Brentemoen skole. trekker til seg underholdnings- og kulturtilbud, Arrangementer for barn og unge butikker, spisesteder, puber og barer – som igjen Byens 17. mai feiring befester en tenkemåte som kan trekker til seg innbyggere. være en inspirasjon for videre satsing: Hele Lillesands Offentlig ungdomspolitikk hadde lenge som uttalt befolkning reiser til sentrum nettopp for å se på og strategi å gi tilbud til de unge bare i boområdene, hedre den kommende generasjon. Dette gir et godt både fordi det var viktig å styrke nærmiljøenes bilde på hvilket potensial sentrum besitter som identitet, men også fordi det var viktig å holde de møteplass. unge borte fra «det farlige bysentrum». Disse Hva kan kommunen gjøre: holdningene er nå mye mer nyanserte. De større byene har gjennomført sentrumstiltak for unge, enten • Byen må gjøres tilgjengelig og attraktiv for den gjennom etablering av ungdomshus, allaktivitetshus unge befolkningen, både i innhold og eller ved andre tiltak. Tiltakene tar utgangspunkt i de utseende. unges egne kulturuttrykk og -oppfatninger. • Ungdom må få beholde, samt få tilbud om nye Sentrum trekker også til seg mindre positive arenaer for kulturell og fysisk aktivitet i elementer, atferd og virksomheter, men en må sentrum; Kulturskolens tilbud til barn og unge samtidig fokusere på de spennende mulighetene et bør styrkes i sentrum og det må legges til levende og mangfoldig bysentrum kan være, særlig rette for nye aktører. med de unge som sentrale aktører. • De tradisjonelle kulturarenaene som bibliotek, Ungdomskultur teater og konsertarenaer må aktivt satse på Byen har en internasjonalisert ungdomsbefolkning: I ungdomskultur og ha sine arenaer i sentrum. byene vokser ungdom opp i et mer internasjonalt samfunn, hvor jevnaldrende med ulik etnisk bakgrunn • Museum og gallerier bør øke satsningen rettet utgjør en stadig større del. Formidling av mot barnefamilier og ungdom. ungdomskultur har ingen grenser og vi ønsker at • Mønstringer av ungdommens mangfoldige, sentrum skal være en samlende arena. Ungdom egne kulturelle uttrykk må være en fanger raskt opp tendenser i samfunnsutviklingen. kontinuerlig prosess som må settes i system. Trender og kunstneriske uttrykk kan oppstå og spres på et øyeblikk. Barn og unge som bor i og nær Barn og unge i by sentrum, gjerne får et nært forhold til sentrum og de Andelen av barnefamilier er i dag forholdsvis lav i tilbud som finnes her. Det kan synes som at disse sentrum, men vil likevel stige parallelt med byens barna benytter kino, bibliotek og byens leketilbud mer vekst. Imidlertid er det en kjensgjerning at en stor enn andre barn, også etter at de slutter skolen. andel barnefamilier ikke ønsker å bo i sentrum.

Nærhet og identitet til et bysentrum bygges opp Barn og ungdom er eksperter på fysisk miljø. De gjennom hverdagsmøter. Sentrum som arena for barn opplever, ser og anvender uterommet mangfoldig. 20

Derfor har det også vært viktig å involvere barna i Trygghet i forhold til kriminalitet, trafikk og vann er prosessen med planen. Dessverre ser man likevel at styrende for barnas mulighet til å velge både leke- og alt for få utemiljøer i byer innbyr til aktiv lek og oppholdsarealer. Barnefamilier påpeker at parkering bevegelse. Forskere er bekymret for utbredelsen av og gjennomgangstrafikk ønskes redusert. Spesielt ekstrem fedme og livsstilsykdommer, og mener at Strandgata fremstår i dag som en barriere for barn noen av de viktigste tiltakene er å planlegge stedene både pga trafikksituasjonen, men kanskje også fordi at våre for fotgjengere og syklister fremfor biler. Vi konsentrasjonen av skjenkesteder gir grobunn for et trenger gode uterom for påkopling snarere enn miljø som kan føles utrygt for mange på kveldstid. avkopling. Barn og ungdom trenger miljøer som frister Omgjøringen av Strandgata til TUN/shared space er et til å oppholde seg ute, til å leke, gå og sykle i avbøtende tiltak med tanke barrierer. Ut fra barn- og hverdagen. I revisjonen av planen er vi langt bedre unges interesser vil enkle tiltak som å sikre stilt i forhold til å tilrettelegge for barn og unge enn oversiktlighet ved brede, godt belyste gater og smau ved første versjon. Fylkesmannen har vært en god være viktig. Også Storgata og Jernbanegata oppleves samarbeidspartner med sine innspill i forrige som barrierer på grunn av stor trafikk i forholdsvis høringsperiode og rådene er etterkommet i så stor stor hastighet. grad det har vært mulig. Bevegelser i sentrum Grønne områder for barn og unge Familier og ungdom/barn har gjerne egne løyper eller I en urban grønstruktursammenheng, vil et tilbud «rundturer» de ofte benytter gjennom sentrum, tilrettelagt for barn og voksne sammen, være viktig gjerne flere familier sammen. Alle opparbeidede uansett om det er besteforeldre eller barnefamilier lekeplasser benyttes i all hovedsak. Noen gateløp som dominerer boligområdene i sentrum. Planen benyttes også, og ungdom bruker i tillegg uformelle legger opp til å sikre tilstrekkelig uteareal for barn og møteplasser rundt matbutikker, kiosker og benker. unge. Arbeidet følges opp i kommuneplanens Biblioteket er mye brukt. bestemmelser. Bestemmelsene gir funksjonskrav om sol og kvalitet på leketilbud. Planen gir krav om Eldre barn er opptatt av både aktivitet og opphold; det å ha en plass å kunne møtes. Kombinasjonen av lokalisering; avstand og god tilgjengelighet fra bolig. mulighet for fri lek med en sosial profil, samtidig med For sentrum skal det legges spesielt vekt på å utvikle et tilrettelagt tilbud i form av ballplasser og/eller nærmiljøparker der allmenn park, kvartalslek- og variert lekeutstyr har appell for alle aldersgrupper. sandlekeplasstilbud integreres. I forarbeidene bidro Velholdte og godt opparbeidede fysiske miljøer skaper barnefamilier og elever for å få frem syn på hvordan tilhørighet og glede. de bruker sentrum og på nye ønsker og behov. Barn i Smau og snarveier byen er fysisk aktive, og blir i liten grad kjørt rundt av Det er laget et eget temakart for smau og snarveier i sine foreldre. Det fremkom at det er viktig med sentrum. Dette er et arbeid som er utført av tilstrekkelige og gode nok arealer for uteopphold. Det "beinveigruppa". Dette er en sammenslutning av er også viktig med sikkerhet i gatene, spesielt å ha ildsjeler med spesiell interesse for de historiske sikker tilgang fra bolig til lekeoppholdsområdene. Det snarveier og allmenninger. Arbeidet er også er avsatt flere nye arealer til lek for barn. I tillegg til at kvalitetssikret av kommunens planavdeling. Det er vi har gjort uteområdet til Brentemoen skole vesentlig at allmenninger og smau blir oppgradert tilgjengelig kvartalslekeplass er det avsatt arealer i etter en nærmere plan og at frivillige ressurser er Østregate/Vestregate, medspillere i dette arbeidet. Det ligger mye uforløste Springvannsstemmen/Bellevue, Bellevue/Øvreberg, ressurser i frivillighetsarbeid som med rette S.N. Hansens Park (kvartalslek) og ved Kirken i tillegg organisering kan bli en ressurs for spesielt barn og til på Havnetomta. Flere av arealene har fått tilknyttet unge og deres tilgang til lekeplasser, grøntarealer og seg et rekkefølgekrav som sikrer gjennomføring når trygge områder. Belysning og istandsetting av utrygge tiltak i planen realiseres. Det er utarbeidet og vedlagt snarveier og smau bør være en prioritet i sentrum. kart som viser LEK, attraktive plasser for barn/ungdom og barrierer for de minste barna. 21

Smau og snarveier er også viktige for å sikre trygg helsestasjon, tannlegeklinikk, barne- og skolevei for barn og unge som bor i sentrum. familietjenester. Tanken på å utvikle Smedmyra sammen med Brentemoen skole er spennende sett i Fremtidig tilbud for barn, unge og familier et byutviklingsperspektiv. Området er foreslått til Smedmyra, eller brannstasjonen, foreslås revet. tjenesteyting og skal detaljreguleres. Brannstasjonen har planer om å flytte ut av sentrum og har fått et formål i områdeplan for Stykkene. Her forutsettes det naturligvis at det oppnås enighet om avtale om arealbruk. Uansett så er det KBRs faglige begrunnelse om ny lokalitet som ligger til grunn for omdisponering av arealet på Smedmyra.

Arealet på Smedmyra er interessant i et byutviklingsperspektiv. Dette arealet kan sees i sammenheng med arealene på Brentemoen og en utvikling av barneskole i sentrum. I dette kvartalet kan man oppnå en samlokalisering av alle kommunale tjenester til barn, unge og familier slik som PPT, SFO,

Bilde: temakart, Smau og snarveier, Lillesand kommune

22

11 Havn

Lillesand havn er i deler av året travel som turisthavn miljøskapere og et viktig element i et og er tilrettelagt med småbåtanlegg, gjestebrygge og i folkehelseperspektiv. Et element som et enkelt sesongen turistinformasjon og havnevertsskap. Det stupetårn eller flytebrygge som et svømmepunkt ville har vært ønskelig fra både politisk hold og fra heve bruksområdet til S.N. Hansens park vesentlig. Se publikum å utvikle havna ytterligere. Langbrygga har eget punkt om S.N. Hansens park under bykvartal 7 i en egen plan og ytre del av Langbryggaplanen er tatt DIVE-analyse og områdebeskrivelse. S.N Hansens Park ut av planarbeidet da det foreligger en forholdsvis ny har fått bestemmelser som sikrer at arealet blir en plan for dette området. Sjøarealene er avsatt til kvartalslekeplass. trafikkhavn og fungerer slik også i dag. S.N. Hansens park Marina Sentrumsplanen foreslår en endring i indre del av Langbrygga. Det har vært et behov for en mer fremtidsrettet marina i sentrum som tilbyr turister og fastboende enda høyere grad av service. Det har også vært et ønske å knytte båtturisme enda nærere sentrum. Ved å anlegge en flytende marina i indre del av Langbrygga, der det tradisjonelt har ligget charterbåter til Blindleia, vil man oppnå en større aktivitet i denne delen av sentrum. Avtalen med charterbåtene kan videreføres ved Vervenområdet på Foto: Esben Gundersen Kokkenes. Utsmykning av havnebasseng Lektere for bevertning Planen legger ikke hindringer for at det kan plasseres Restaurantene som direkte grenser til sjøarealene har en utsmykning i havna som en fontene eller lignende i dag serveringsareal ute i tillegg til inne. Disse men det er en forutsetning at en slik installasjon ikke restaurantene får en mulighet i planen til å anlegge hindrer ferdselen i havna. serveringslektere der hvor de selv har hjemmel på kaiarealet. Det er en forutsetning at disse lekterne er enkle å flytte og ikke bærer direkte preg av fast installasjon og heller ikke hindrer generell båttrafikk i indre deler av havna. Det er avsatt arealer i sjø til dette formålet. Det er en klar forutsetning i forslaget at disse lekterne skal fungere som en forlengelse av byggene slik at ikke siktlinjer mot sjøen hindres. Dette kan også hindre press på etablering av serveringsarealer i de viktige siktlinjene i allmenningene.

Badestrender Foto: Cedric Lang Det er i dag to strender i Lillesand sentrum. Disse to strendene representerer tilknytning til havn og sjørettet friluftsliv i sentrum og er viktige som 23

12 Grønnstruktur

I Direktoratet for naturforvaltnings (DN) håndbok nr. til å møte de utfordringer kommunen står overfor .” 6-1994 er grønnstrukturen i byer og tettsteder Planlegging av grønnstrukturen bør derfor inngå som definert som: “veven av store og små naturpregede en del av arbeidet med å møte kommunens områder i byer og tettsteder”. Den faglige folkehelseutfordringer. Lovens § 7 pålegger også definisjonen av begrepet er vid, og favner et bredt kommunene en plikt til å ”iverksette nødvendige tiltak spekter av områder og naturinnslag. for å møte kommunenes folkehelseutfordringer”. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet oppvekst- En regner gjerne at grønnstrukturen består av: og levekårsforhold som fysiske/ sosiale miljøer og • turdrag i byggesonen, parker, lekeområder, fysisk aktivitet, herunder tilgang til natur, turområder, kirkegårder, alléer og andre opparbeidede parker, friområder og annen grønnstruktur. grønne områder Grønnstruktur i sentrum Planforslaget inneholder eget temakart for • store og små naturområder i byggesonen, som grønnstruktur. Grønnstruktur bidrar til livskvalitet. Det naturparker og «hundremeterskoger», også gjør at vi kan leve med nærhet til natur i byer og ”restområder” med grønt preg tettsteder. Vi har alle glede av at det er innslag av • naturinnslag og vegetasjon, bl.a. i privathager grønne områder og kvaliteter; grønnstruktur, der vi og fellesarealer i boligområder bor. Mange opplever dette som en forutsetning for «det gode liv». Det er vitenskapelig dokumentert at • romdannende grøntområder og viktige tilgang til natur og grønnstruktur påvirker både vår landskapselementer med naturpreg • fysiske og mentale helse. Parker og friområder områder langs vann og vassdrag og sjø fungerer som møteplasser, hvor vi kan være fysisk aktive og oppleve sosial kontakt. De gir oss opplevelse Lover som skal ligge til grunn Folkehelseloven (LOV 2011-06-24 nr. 29: Lov om av natur- og årstidsvariasjon, stedsidentitet og folkehelsearbeid) har som formål å ”bidra til en tilhørighet, og er viktige historiefortellere når byen samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder endres. De grønne områdene og sammenhengene i utjevner sosiale helseforskjeller”. Kommunens ansvar grønnstrukturen er viktig for å drive friluftsliv og fysisk for folkehelsearbeidet går fram av § 4: ”Kommunen aktivitet. Det er avgjørende for at vi kan oppleve et skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale naturmangfold i by og er en viktig arena både for og miljømessige forhold og bidra til å forebygge historiske prosesser og det sosiale liv. psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.” Det går videre fram at ”kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.”

I folkehelseloven § 6 heter det at ”Kommunen i sitt Foto: Esben Gundersen arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet 24

Grønne formål og folkehelse S.N. Hansens park er et grøntområde med et stort Naturen og de grønne strukturene i byen har to potensiale til å fylle kravene til et urbant sentrale helsefremmende funksjoner. De bidrar til grøntområde. Ulempen kan være områdets naturopplevelser og inspirerer til og gir mulighet for beliggenhet som er litt utenfor det vanlige trafikkerte fysisk aktivitet. Grøntområder og sammenhenger i bysentrum. Ved å bygge inn kvaliteter i området kan grønnstrukturen gir mange mennesker muligheter for det allikevel være en destinasjon for å gå turer, drive aktiviteter og oppholde seg i "hverdagstrafikken" i sentrum. naturpregete omgivelser nær der de bor. Nær og lettvint tilgang på muligheter gjør at flere er fysisk Havnetomta aktive. Tiltak for å forbedre forholdene vil både bidra Havnetomta, Sanden, eller tusenårsstedet, har en beliggenhet og et potensial til å bli det beste området til byens beboere kommer seg ut oftere, og at nye for formålet på grunn av sin sentrale beliggenhet. Ved grupper blir aktive. å bygge inn urbane grønnkvaliteter her så gir vi sentrum den kvaliteten som Lillesand fortjener både historisk og funksjonelt. Deler av området er underlagt bestemmelser om krav til detaljregulering som sikrer ytterligere medvirkning og kreative innspill.

Illustrasjonsfoto/forbilde.

Foto: Sigmund Rosland

Parker Foto: Arendal kommune Lillesand har flere fine parker og planen hjemler ytterligere areal avsatt til allmenne formål. Størrelsen på arealene avsatt til park gjenspeiler nødvendigvis Emil Knutsens plass Beliggenheten til plassen utgjør i seg selv selve ikke hvordan et område fungerer som park. Et mindre definisjonen av sentrumspark. Parken trenger en og intimt område fungerer som regel bedre enn større oppgradering av urbane kvaliteter og ansiktsløftning. åpne arealer. Også opplevelsen av stedet som sosialt samlingspunkt blir bedre hvis arealene er skalert etter hvor mange som besøker stedet. Hele kaifronten i sentrum fungerer som et urbant naturområde men er ikke avsatt i kartet som grøntstruktur. Det er allikevel en kvalitet som fungerer som en grønnstruktur hvor nærheten til havet er den åpenbare kvaliteten. En grønnstruktur i sentrum trenger ikke nødvendigvis inneha mye grønn beplantning. Det er allikevel viktig at de innehar de kvaliteter man forventer av et grøntområde i sentrum. Aktivitetsapparater, Illustrasjon fra Mosjøen parkmøblering og utsmykking er kvaliteter som Rådhusparken oppveier mindre innslag av beplantning. Grønne Rådhusparken er en annen park som trenger en områder i sentrum (parker) må ligge i naturlige oppgradering av sine urbane kvaliteter. Parken har en ferdselsårer og ikke for langt fra der hvor folk vanligvis flott beliggenhet og brukes til festplass og samlinger. oppholder seg. Også her er det ytterligere potensiale for S.N. Hansens park kvalitetsheving av innholdet. 25

Brentemoen (skolegården) opp Bellevuebakken. Springvannsstemmen er en Uteoppholdsarealet ved Brentemoen (skolegården) er kvalitet for sentrumsnært friluftsliv som er uvurderlig også viktig å vedlikeholde og utvikle som en og har gjennom planen fått riktig arealformål. Det kvartalslekeplass etter skoletid. Dette er en mye brukt pågår arbeid med å gjøre dette området til statlig lekeplass og fungerer helt utmerket som sikret friluftsområde. kvartalslekeplass. Dette uteoppholdsarealet har fått bestemmelser som sikrer bruken til kvartalslekeplass. Grøntområder utenfor planområdet Planforslaget tar ikke med vurderinger av grøntområder utenfor planavgrensningen. Likevel må det nevnes at prosjektgruppen mener det er viktigere for publikum at de grøntarealene som ligger innenfor planavgrensningen utvikles med gode kvaliteter enn at det etableres nye arealer på for eksempel Kokkenes. Kokkenes ligger utenfor den urbane trafikken og er ikke et naturlig område å besøke for publikum som besøker byen som handlested og sosialt treffsted.

Springvannstemmen Kokkenes ligger ikke så langt i fra sentrum, men det at Springvannsstemmen har fått arealformålet man må gå gjennom boligområder for å komme dit Grønnstruktur i planen. Arealet er på ca. 60 dekar og gjør at det ligger utenfor den alminnelige fungerer som et tilrettelagt naturområde. Adkomst fra sentrumstrafikken og nytten av en kostbar investering trapp fra Jernbanegata knytter dette området til gir nødvendigvis ikke den rette effekten målt opp mot sentrum. Det er i tillegg regulert inn en fortausløsning nytteverdien av utvikling av arealene i sentrum.

13 Vegnett og samferdsel

13.1 Shared spaces – "sambruksområde" - TUN

Shared spaces er en utforming av gateløp som ble funnet derfor unik. Det er imidlertid funnet tre forslag til mulig opp av den nederlandske trafikkingeniøren Hans klassifisering. Monderman. Første gang shared spaces utformingen ble brukt i planlegging var i den nederlandske provinsen Gatebelegg i "shared spaces" For sambruksområder gjelder det ofte at det er benyttet Friesland i 1991. Det er flere formål med Shared Space, avvikende belegg i området. Det særlige trafikkmiljø eller sambruksområde på norsk. Det primære formål med understrekes også ved bruk av beplanting, belysning, tiltaket er å skape estetisk flotte trafikkarealer og byrom, synlige entreer til butikker, utsmykning som blomsterkasser som egner seg til opphold, handel og rekreasjon for byens og skulpturer, samt ulike former for møblering. Inn mot beboere og besøkende (myke trafikanter), samtidig med at områdene er det ofte anlagt ramper, kjørebanen er trafikken kan avvikles på en effektiv måte. innsnevret, og det er etablert portaler eller lignende for å Hensikten var å myke opp bygater til å bli et bedre sted for dempe farten og varsle at en er på veg inn i et annet de myke trafikanter. I en slik gate blir det ofte en trafikkmiljø. fartsbegrensning i sone på 15-20 km/t. Bilene har ingen dedikert plass i en slik utforming annet enn Definisjonen av sambruksområde er meget bred. I mange ved tradisjonell fortausparkering. Gatebelegget er uten tilfeller kan det derfor drøftes om en konkret utforming av kanter og oppmerkinger av trafikal betydning. Ingen et trafikkareal er et sambruksområde eller ikke. Samtidig er trafikant har vikeplikt for noen andre. Filosofien er med det vanskelig å klassifisere utformingene i ulike grupper, da andre ord å planlegge og utforme gaterommet uten eller ideen med sambruksområder blant annet er å tilpasse med begrenset regulering, skilt og separering av tunge utformingen til de lokale omgivelser, og hver utforming er kjøretøyer, biler og myke trafikanter i tid og rom. I stedet er 26 det trafikantene som selv gjennom øyekontakt skal sambruksområder i følgende to kategorier: "forhandle" og bli enige om hvem som skal vike. Dermed oppnår man et mykere trafikalt bilde med gjensidig respekt - uorganisert gaterom, som er gaterom for hverandres tilstedeværelse. uten fysisk regulering og med like rettigheter for alle trafikantgrupper Detaljeringen av shared spaces eller sambruksområde (TUN) er ikke bestemt i områdeplanen. Det vil foregå i en - organisert gaterom, som er gaterom detaljert plan hvor detaljene og de forskjellige behovene med fysisk regulering i form av for vil måtte tas hensyn til. Når det gjelder hva slags eksempel ulike vegbelegg og pullerter trafikkregulerende tiltak som skal implementeres så vil og noen form for trafikkregler dette gjøres i detaljreguleringen i samarbeid med skiltmyndigheten. Det som er sikkert er at det vil bli rom for parkering langs Myrberg et al. (2008, 2009) foreslår å utvide med gaten i et slikt gateløp. Brenners kategorisering til tre kategorier: 13.2 Framkommelighet - sambruksområde fullt ut (uten styring) Tiltaket har den fordel for biltrafikken at det ikke reduserer bilistens tilgjengelighet, hvilket for eksempel er tilfellet hvis - sambruksområde med noe regulering det i stedet ble laget tradisjonelle gågater. (liten styring) Universell utforming Framkommelighet og tilgjengelighet reduseres for de - sambruksområde med større grad av synshemmede. I forhold til tradisjonell utforming mangler regulering (mye styring) de lederlinjer og fargekontraster, og for denne gruppe fungerer det ofte også bedre med separering av de ulike trafikantgrupper. Noen typer belegg er på den ene side 13.3 Kostnader for shared spaces uheldig i forhold til de bevegelseshemmede som bruker Det er ikke funnet kostnadsoverslag på de gjennomførte rullestol og rullator. På den andre side er jevn overflate og prosjekter med uregulert gaterom. Det er heller ikke mulig at det ikke er nivåforskjeller et pluss for de å gi noen standardkostnad på anlegg og drift av uregulert bevegelseshemmede (Myrberg et al. 2008, Sørensen, gaterom i norske byer, og dette må derfor vurderes for den 2009). konkrete sak. For det første er hvert tilfelle helt unik, da utformingen bør tilpasses omgivelsene og de konkrete mål med ombygningen. For det andre omfatter uregulert Quimby og Castle (2006) foreslår å oppdele gaterom ikke ett tiltak, men en "pakke" av tiltak som kan sambruksområder i følgende tre kategorier: variere mye i type og omfang fra sted til sted, blant annet avhengig av om det er aktuelt med et uregulert gaterom

- sambruksområde uten fysisk regulering eller eller et uregulert gaterom med noe grad av styring. For det prioritetering av ulike trafikantgrupper tredje kan utstrekningen av lokaliteten variere fra et enkelt kryss til en større eller mindre del av en bykjerne. - skilting, oppmerking og fysiske elementer er fjernet eller redusert, men normale 13.4 Nytte-kostnadsvurderinger for shared prioriteter og rettigheter for ulike trafikantgrupper er beholdt spaces Det er ikke grunnlag for å gjøre nytte-kostnadsvurderinger - skilting, oppmerking og fysiske elementer er av uregulert gaterom i dag da informasjon om både beholdt, men normale prioriteter og kostnader til anlegg og drift og nytte ved eventuelt sparte rettigheter for ulike trafikantgrupper er ulykker og tidsforbruk og forbedret bymiljø er meget usikre. fjernet 13.5 Gatebelegg i sentrum: Tilstanden til gatebelegget i sentrum er preget av at det er mange år siden en renovering ble foretatt. I dag Brenner (2006) foreslår å oppdele er gatebelegget i stor grad et lappverk av asfalt i forskjellige farger og graderinger som skjemmer 27 gatebildet og forringer opplevelsen av sentrum. Bruk sekundære innfartsårer til sentrum vil være FV. 236. av asfalt innehar god driftsøkonomi men opplevelsen Bergstø-(Storgata)-Sandsmyra. av det historiske sentrum er ikke optimalt med så mye Strandgata foreslås enveiskjørt fra vest (Oddekleiva) bruk av asfalt. mot øst (Harald Fjelldal kunstkolonial). Vestregata Håndtering av overvann foreslås som gågate fra Strandgata til Storgata. For å Overvannshåndtering bærer også preg av oppnå tilfredsstillende trafikkflyt og trafikksikkerhet er tilfeldigheter og lokale løsninger som ikke er optimale. det krav om detaljregulering for de store Det er store forskjeller i høyde og plassering av trafikkendringene i sentrum. Det er også gatesluker. Det er også i perioder med mye nedbør skiltmyndigheten som forvalter skiltpraksisen. tydelige indikasjoner på at overgangssystemet er overbelastet. Dette slår også ut i ROS-analysen som et Det er foreslått og under bygging sykkelfelter og risikomoment som krever tiltak. Det arbeides separat i fortau i Jernbanegata. Denne planen regulerer kommunen med en plan for håndtering av overvann i arealbruken for dette formålet sentrum og i nedbørsfeltet for øvrig. Planen anbefaler en renovering av gatebelegget som den største faktoren for å heve opplevelsen av sentrum.

I vegnormalen for Lillesand kommune og under tema "overflater" og "shared spaces" foreslår planen hva slags belegg som kunne bedre opplevelsen av sentrum. Bruk av naturmaterialer som stein er å foretrekke i en fremtidig situasjon.

13.6 Vurdere fjernvarme fra havnebassenget til varmekabler i gater Foto: boligmani.no Flere bysentrum har installert eller vurderer å installere sirkulerende fjernvarme i gatene. Det er en 13.8 Kollektivtilbud spennende tanke som kom frem som innspill til Lillesand har et kollektivtilbud som ikke er forenlig med planarbeidet. Lillesands nærhet til sjø gjør at Lillesand ønsket om et mer bilfritt sentrum. Noen lokale busser til sentrum er en god kandidat for denne typen anlegg. I boligområdet Kroksteinåsen og til Justøya finnes, men havnebassenget finnes det havdyp som gir en hyppigheten er på et minimumsnivå. Kollektiv til Høvåg er middeltemperatur på 6-8 grader celsius gjennom den heller ikke tilfredsstillende nok. Regionalplan for Agder har kalde årstiden. (Statistiske data fra Flødevigen som mål å øke frekvens og tilbud. Havforskningsinstitutt er grunnlaget for påstanden). Muligheten for å kunne utnytte denne varmen til å Busser har ikke lengre behov for en busstasjon. De står ikke lengre og venter slik de gjorde før. I dag skal hjulene rulle skape trivsel og reduserte driftskostnader i sentrum og det senker kravet til areal for buss i sentrum betraktelig. burde vurderes og utredes nærmere. Det er viktig for sentrum at det finnes en god gang og 13.7 Vegnett i sentrum sykkel forbindelse til regionale busser ved Viadukten og Vegene og gatene i sentrum har forskjellig funksjon og Borkedalen. Busstopp er regulert inn ved helsehuset (NAV- svært forskjellig trafikkmengde. I årenes løp er man bygget) og den regulerte GS-vegen fra Helsehuset til blitt vant med at hovedveier og gjennomfartsårer er Viadukten bør få prioritet i kollektivsatsingen. Statens blitt til gater og at jernbanetraseer er blitt til veier osv. Vegvesen er i skrivende stund i ferd med å anlegge den viktige gang-og sykkelforbindelsen mellom Planen foreslår ikke de helt radikale endringene på bussholdeplassen i sentrum (lokalbussen) og Viadukten hovedveiene i forhold til hva gjeldende kommuneplan (regionalbussen) hjemler. Hovedinnfartsåren til sentrum, FV. 235, Taxi tjenesten vil få fremtidig plass i parkeringshuset som er Jernbanegata, er fastsatt i kommuneplanen og vil hjemlet ved nåværende taxiholdeplass. videreføres i sentrumsplanen. Avlastningsveier og 28

14 Parkering Bestemmelsene i planen er forandret i sentrum i forhold til Fremtidens parkeringsbehov tidligere praksis og bestemmelser i kommuneplanen. I Fremtidens behov for parkeringsplasser vil bli basert på stedet for at man gjennom bestemmelser angir et kvalifisert gjetning. Hovedgrunnen til at det vil bli et større minimumskrav pr. boenhet eller areal av forretningsdrift vil behov for offentlige plasser er at man mister de plassene denne planen sette et maksimumskrav for hvor mye areal som Ole Olsen-kvartalet i dag gir til sentrum. Spesielt en boenhet kan legge beslag på i sentrum til parkering. brukerne av Helsehuset vil trenge plasser i umiddelbar Dette er nødvendig av flere grunner men først og fremst for nærhet. I tillegg legger planen opp til økt attraktivitet i og nå en målsetting om flere boenheter i sentrum og mer sentrum som i fremtiden vil bety mer trafikk til sentrum. effektiv utnyttelse av arealer. Rundt regnet beslaglegger en Nye tiltak vil få egne krav til parkering. I planen er det gitt personbil ca. 25 m² areal. Det er et areal som planen mener rekkefølgekrav til opparbeidelse av offentlige kan brukes på en mer fremtidsrettet måte. Ved opprettelse parkeringsplasser ved realisering av B/P1 (Bellevuebakken) av nye boenheter er det en forutsetning at parkering samtidig er det gitt krav om at all parkering til nye tiltak foregår på egen grunn og da fortrinnsvis under bakkenivå. skjer innenfor tiltakets areal (under bakken)

Dagens situasjon Ellers legges det opp til at man skal ha færre biler pr. I dagens situasjon er det 267 offentlige eide person i sentrum og planens forslag om en umiddelbar parkeringsplasser innenfor området til sentrumsplanen. Av økning på 40 plasser mener vi er riktig dimensjonert og disse er det ca 128 som er korttid (<2 timer), mens 139 er dekker et behov frem i tid. Når man gjør denne langtidsplasser (<4 timer). Parkeringsplasser ved Kirken og parkeringskalkylen er alle plasser som det i dag parkeres i Kokkenes er da ikke medregnet. I tillegg er det et stort sentrum tatt hensyn til. Det gjelder ved allmenninger og antall private plasser som planen holder utenfor steder som det foreslås annet formål enn parkering. regnestykket. Ved en parkeringsanalyse fremkommer det at NAV-bygget er langt unna å være selvforsynt med Parkeringsavgift For at et fremtidig sentrum skal utvikle seg i ønsket retning parkering. De fleste ansatte parkerer ved Esso og er det behov for å innføre parkeringsavgift. Kostnader ved å besøkende parkerer ved private plasser til Ole Olsen. De frigjøre områder som i dag brukes til parkering er naturlig private plassene ved Ole Olsen kan man ikke beregne at er at overføres til brukerne men med et innslag av offentlig tilgjengelig i fremtiden for slik offentlig parkering. karakter. Det offentlige har som oppgave å holde parkering Hva hjemler planen til offentlige funksjoner. Ved å innføre parkeringsavgift vil Planen foreslår umiddelbart 307 offentlige det naturligvis ikke bli det samme behovet for parkering i parkeringsplasser, en økning på 40 plasser. Hvis man sentrum av de som arbeider i sentrum. utnytter hele planens forslag (Kollers jorde) vil det bli en netto tilførsel på ytterligere 110 offentlige Spørsmålet om parkeringsavgift har en avgjørende parkeringsplasser. I tillegg til dette foreslås det betydning om lysten til å investere i sentrum av privat og "fortausparkering" i Strandgaten, Havnegaten, Storgaten og offentlig kapital. Planforslagets gjennomføringskraft er Østregate med totalt 34 plasser en økning med ca. 20 avhengig av investeringer i både offentlig og privat regi. plasser. Dette vil nødvendigvis bli korttidsplasser for raske Uten parkeringsavgift faller de fleste logiske slutninger som ærend. planforslaget er basert på.

Planen åpner for bygging av parkeringshus ved Planen legger opp til et makskrav på parkering for boliger "Busstasjonen", Kollers jorde, Øvre plan Rådhuset samt og næring. Det vil ikke si at antallet parkeringsplasser går Smedmyra. Dette er forslaget til parkeringsplasser på ned, men det som tidilgere har vært et minimumskrav ved arealer som i dag er i offentlig eie. I tillegg hjemler planen tiltak faller bort. Dette gjøres primært for å frigjøre areal og privat parkering i Ole Olsen kvartalet som dekker privat utnytte arealene på en mer effektiv og fremtidsrettet måte. utvikling og bruk. I tillegg vil det bli regulert mange Dette er en av de store endringene i forhorld til dagens parkeringsplasser på Kollers jorde i privat regi som også da situasjon når det gjelder parkering. vil dekke privat og offentlig behov.

Se egen parkeringsanalyse

29

15 Sammendrag av kulturhistorisk stedsanalyse – DIVE

DIVE-analyse for Lillesand sentrum med gjennomgangstrafikk etableres utenfor sentrum i Det ble utført en DIVE-analyse for Lillesand sentrum 1962. høsten 2014. En DIVE-analyse er en kulturhistorisk stedsanalyse. I korte trekk kan man si at analysen skal 1897-1949: Nedgangstider. Lillesand klarer ikke se på hvordan stedet kan utvikle seg ved å ta overgangen fra seil til damp. Det er 1380 innbyggere i utgangspunkt i at de kulturhistoriske elementene er Lillesand i 1900. I 1927 er det 1170 innbyggere. en ressurs for videre stedsutvikling. Analysens navn Nedgangstider fører til liten press på utvikling og DIVE, kommer fra de engelske ordene Describe bygging. Store deler av 1800-tallsbebyggelsen blir (beskrive), Interpret (fortolke), Valuate (vurdere) og stående. Småindustri vokser frem. Enable (aktivere), hvilket beskriver de fire hovedtrinnene i analyseprosessen. Samtidig er navnet 1850-1896: Skipsfarten øker ytterligere da et bilde på at man i analysen dykker (engelsk dive) Navigasjonsloven i 1850 oppheves. By og bygd klarer å ned i historien, med utgangspunkt i nåtiden. Lillesand utnytte sine ressurser optimalt og dette fører til kommune har definert 7 bykvartaler hvor de ser Seilskutetidens storhetstid i Lillesand fra 1870-1895. potensial for helhetlig strukturering og utvikling. Bebyggelsen langs Øvregate, og øvre del av Østregate Analysen går et ekstra steg ned i detaljeringsgrad i blir oppført fra 1850. Øvre-/Østre- og Vestregate er disse 7 kvartalene. servicegatene bøndene møter når de ankommer Lillesand fra innlandet Vestre Moland og Birkenes. Viktige hendelser i Lillesand Lillesand har 754 innbyggere i 1855. Som et resultat av befolkningsveksten bygges Brentemoen skole i 2014-Fremtid: Lillesand er forstad til Kristiansand og 1879 og kirken i 1889. Jernbanetraseen fra Birkeland dermed del av en større regional utvikling. Lillesand til Lillesand sto ferdig i 1896. blir viktig som bolig- og turistby. Handelen i sentrum øker. 1800-1849: Stor vekst i Lillesand og handelen øker. Lillesand blir ladested i 1821. Fra 1801 til 1830 vokser 2000-2014: Fortetting, urbane kvaliteter og den byen med 200 innbyggere. Flere bygg ble oppført i estetiske utformingen av byen verdsettes. Ny digital denne perioden, hovedsakelig langs Østre- og teknologi og økt tilgjengelighet regionalt med ny E18 Vestregate. gir større fleksibilitet for arbeidsted, handel og bolig. Lillesand betegnes som en urban småby. 1689-1799: Lillesand får del i Nedenes Privilegier i Næringsområder utvikles langs E18. 1688 og bønder og borgere i Agder får handelsrettigheter. Dette resulterer i en innvandring 1980-1999: Privatøkonomi og individuelle behov øker. av driftige danske kjøpmenn og håndverkere. Havnen På 80-tallet er det igjen optimisme og utbygging i benyttes som lager for tømmer og andre varer. På Lillesand sentrum. Sentrumsfunksjoner i Øvregate denne tiden etableres Strandgaten, som er trappes ned og mange funksjoner flytter inn i ny og karakteristisk for Lillesand. Mot sjøen var det oppdatert bebyggelse mot sjøen/strandgaten. Nytt pakkboder, hager og brygger, mens det på innsiden bibliotek, tusenårsplassen og rutebilstasjon blir var handel, håndverkere og byborgerhjem, de såkalte etablert i samme område. Bilen tar stadig mer plass i patrisierhusene. sentrum, på bekostning av private hager, parker og Veisystemet ble strukturert etter terrenget og lagt der grøntområder i sentrum. Den regionale byen fra det var kortest mulig vei til havnen. Kristiansand til Arendal vokser frem langs E18. - 1688: Sandsbekken og havna er de to 1950-1979: Vekstperiode og oppgangstider etter grunnleggende elementene som har styrt plassering krigen. Kommunen bidrar til billige tomter, slik at og utvikling av Lillesand i de tidligste tider. På 1500- sentrumsnære boligområder blir utbygd. Bilen blir tallet var Sanden (fikk navnet etter Sandsbekken som allemannseie og resulterer i økt bilbruk i sentrum. E18 30 løp fra Møglestu og ut i sjøen) en husmannsplass 9. Markerte selvgrodde veier, stier og smau bør under gården Møglestu, og ble etter hvert anløpssted bevares og istandsettes som en del av det for Hollandske skip. Europa har på denne tiden et allment tilgjengelige trafikkareal i sentrum. stort behov for tømmer. Med elver og et skogrikt Disse må registreres i sentrumsplanen og det oppland er fløtemulighetene og plasseringen bør lages en plan for videre oppgradering og grunnlaget for vekst helt fra 1500-tallet. Lillesand tilrettelegging for aktuell trafikanter. ligger godt til rette i en lun havn kort vei fra 10. Allmenninger fra Strandgata og ut til havnen skipsfartleden langs kysten. skal forsterkes, forstyrrende I 1666 viste manntallet 7 innbyggere over 12 år. (bare bygningselementer ute i rommet bør unngås. mennene ble registrert på denne tiden). Parkering bør fjernes. 11. Det bør utarbeides en plan som viser Særtrekk med stor betydning for Lillesand. bebyggelse i sentrum som ikke er fredet, men Utfra informasjonen samlet og fortolket om som har høy verneverdi. Denne bebyggelsen analyseområdets opprinnelse, utvikling og historiske bør vernes for at de viktige karaktertrekk i karakter ser man videre på de viktigste særtrekkene i Lillesand sentrums bebyggelse skal bli Lillesand: Havna, Sandsbekken, Strandgata med ivaretatt. patrisierhusene, selvgrodde veier og forbindelser 12. En bør se på verneplanen hvordan en kan etter terrenget og bebyggelsen langs Øvregate, Østre- verne den gamle bebyggelsen, men likevel og vestregate. kunne kreve høy kvalitet og egenkarakter for ny bebyggelse. Et utdrag fra de viktigste konklusjonene og 13. Bebyggelsen i sentrum skal i hovedsak anbefalingene for Lillesand sentrum. reguleres i forhold til en byggelinje, evt. med hager foran. 1. Når en ankommer Lillesand sentrum med bil 14. Det bør registreres og vurderes vern av vil det være i krysset mellom Jernbanegata og gammel og ivaretatt uthusbebyggelse. Storgata at en møter sentrum. Stedet blir viktig som portal til sentrum. Herfra bør biler Dette er et utdrag fra noen av hovedtrinnene i prosessen. Se rapporten for ledes direkte til parkering. et mer helhetlig analysearbeid. 2. Det bør etableres gang- og sykkelvei som regulert langs Jernbanegata. Gaten kan med fordel nedtones fra krysset ved Storgata og ned mot havna. 3. Utfyllinger i havnebassenget må begrenses. 4. Det anbefales å fremheve Sandsbekken som et viktig historiske og identitetsbærende element i sentrum. 5. Strandgata, med patrisierhusenes klare struktur, må bevares som en helhet. 6. Bebyggelsen langs Strandgata skal struktureres som for de gamle patrisierhusene, med langsgående fasade og møneretning på bebyggelsen innenfor gaten, og for bebyggelse og anlegg ut mot havna struktureres disse på tvers, der siktlinjer fra Strandgaten sikres mot sjøen. Se rinsippskisse. 7. Østregate, Vestregate og Øvregate må bevares i forhold til byggelinje, gesimshøyde, og karakterdrivende elementer, som fasadeinndeling med vindusåpninger og portrom. Gateløpene er viktige siktlinjer som må bevares. Svært viktig at Middelskolen får luft rundt seg. Fremstår allerede innebygget. 8. Nygårdsgate som eldre strukturerende vei må bevares som funksjon og som strukturerende

element.

31

16 Estetikk og materialbruk – Formingsveileder Det er også gitt retningslinjer for typologi og 16.1 Materialbruk og farger plassering av bygg. Dette for å ivareta sentrums Det er leget en formingsveileder for Lillesand karakter. sentrum. Denne er ment å være en støtte for alle som eier og forvalter bygg innenfor sentrumsplanen. 16.3 Kvalitet Formingsveilederen forklarer de estetiske og Det er viktig med kvalitet i både restaurasjon og håndverksmessige tradisjonene som finnes i sentrum, nybygg i sentrum. Gamle håndverksmessige og gir retningslinjer for hvordan man bør videreføre tradisjoner bør holdes ved hevd. Materialer med lokal disse gjennom restaurering, nybygg og forvaltning. tilknytning bør benyttes der dette er mulig. Man bør Veilederen er i første omgang en veileder men den søke å reparere i stedet for å erstatte. Alt dette for å gjelder som bestemmelse der det er angitt i ivareta tradisjoner og historie. Det bør også planbestemmelsene. etterstrebes kvalitet i arkitektoniske løsninger og uttrykk i nybygg. Disse skal ikke nødvendigvis være Lillesand er en av de hvite sørlandsbyene. Det er et kopier av gamle bygg, men bør ha en forankring i viktig prinsipp å videreføre denne tradisjonen, stedet gjennom typologi, materialbruk eller andre samtidig som man husker hvorfor den oppsto, og også kvaliteter. tar vare på og åpner for brudd med denne tradisjonen. Sekundærbygninger og bygninger i f.eks. 16.4 Estetikk og materialbruk i byrom sveitserstil er bygg som tradisjonelt har hatt andre Fokus på estetikk og materialbruk i byrom er viktige farger enn hvitt. Dette bør det fortsatt være åpning elementer i å ta vare på og utvikle et steds karakter og for. tradisjoner. Det er derfor viktig at man aktivt bruker de verktøy som er gitt i formingsveilederen. Både for I tillegg her det alltid vært tradisjon i å vise ærlighet lekfolk, men også i forvaltningen. gjennom materialbruk, og la ubehandlede materialer være uten overflatebehandling i tilfeller der det er tradisjon for dette.

16.2 Størrelser og former Formingsveilederen og bestemmelsene i sentrumsplanen har som formål å verne om typologien og småskalaen som er med på å gi Lillesand sentrum sitt særpreg. Det er derfor satt grenser for størrelser på bygg, før bygningskroppen må deles opp.

32

17 Arealer som har fått spesielt fokus i planarbeidet

Etter vurdering av de samlede innspillene fra det innledende arbeidet er det åtte områder som er viet spesiell oppmerksomhet. Disse områdene peker seg spesielt ut som et forbedringspotensial:

Kommentarene er arbeidshypoteser for arbeidet som er gjort i planen. Kvartaler er ikke bykvartaler i tradisjonell betydning, men et resultat av kreative innspill i prosessen og nødvendigheten av en identifikasjon og referer til de samme kvartalene som er omtalt i DIVE-analysen. Dette kan sees på som en sammenstilling av muligheter som fremkom i prosessen;

17.1 Bykvartal 1. Ole Olsen-kvartalet

 Dette er sentrum sitt pulserende hjerte for handel og har et stort potensial og betydning i å gjøre byen mer attraktiv.  Dette er samtidig et av de områdene som i dag fremstår som minst effektive og lite sjarmerende. Området har store arealer til parkering.  Parkeringen dekker ikke bare eiendommens behov. Fungerer som parkeringsplass for det offentlige. Særlig besøkende til Helsehuset.  Finnes innslag av sjarme ved Møllegården og gateløp Strandgata/Vestregate.  DIVE-analysen frigir området bak (parkeringsplassen) til en skalert utbygging.  Forme området slik at man knytter til seg Kollers jorde som en del av sentrum  Privat initiativ.  Gårdsrom mellom Strandgata 7 og 9 må åpnes for å sikre flyt blant handlende i sentrum og lettere tilgang for publikum til det totale byrommet.  Området har et potensial til å etablere et vannspeil ved Møllegården. Her er ikke den historiske Sandsbekken langt unna.  Området har fått detaljerte bestemmelser og har ikke fått krav om ytterligere detaljregulering

Illustrasjon: Haarklau og Lindeberg as 33

Situasjonsplan for Ole Olsen kvartalet (Se vedlegg for flere tegninger og illustrasjoner av området)

Snitt 34

17.2 Bykvartal 2. Sanden - Havnetomta- samt deler av Strandgata

 Kanskje den mest sentrale lokasjonen i hele sentrum.  Dette er stedet hvor Lillesand ble grunnlagt (Sanden)  Når bilen ble en stor del av dagliglivet så overtok bilparkeringen  Historisk sett var det åpent vann på det meste  Stedet ble valgt til Lillesand kommunes tusenårssted ved vedtak i bystyret.  Biler flyttes til "Busstasjonen"  DIVE-analyse gir rom for utbygging på Busstasjonen  Nytt parkeringshus for handlende (3-timers parkering) og utleie av faste plasser  Rom for utvikling til boliger/kontorer på toppen av parkeringshus  Parkeringshus skal gi miljøskaping tilbake til sentrum. Parkeringshuset kan i tillegg til parkering gi rom til: Tjenesteyting, butikk, servering, taxi, turistinformasjon, offentlig toalett, havnetjenester, sykkelparkering/utleie, vaskeritjenester etc  Marina på Langbrygga  Rampe/heisanordning for funksjonshemmede til båt ved marina  Fremheve Meta Hansens park, også som kultur-og konsertarena  Fremheve gamle jernbanestasjonen med en stubb av skinnegang  El-bil ladestasjon i nytt parkeringshus og opprettholde eksisterende ladepunkt på Langbrygga  Flytte, evnt. ta bort pavilliongen som oppleves som et fremmedelement.  "Snu" parken ved tusenårsstedet (Lofthus monumentet) slik at den knyttes til og orienteres mot bystranda slik at barn og voksne får bedre samspill  Utvikle Sanden til et lite "opplevelsessenter" for alle aldersgrupper  Tilrettelegge for at restaurantene rundt stedet kan leie faste arealer til uteservering  Lekeplasser til mindre og mellomstore barn  Torghandel  Gjenoppføre gamle bensinstasjon (ca. 1930) som museumselement ved Strandgata (vis a vis Skrivergården/Hotel Norge)  Det er tilknyttet krav om detaljregulering for de fleste formål innenfor området.

35

36

Sanden kan bli et "opplevelsessenter" for alle aldersgrupper med servering, lekeplass, torghandel og med den gamle bensinstasjonen som museumselement.

37

17.3 Bykvartal 3: (Bankplassen)

 Historisk har denne plassen vært bebygget  Bygninger revet for å gi plass til nytt meieri, ble midlertidig parkeringsplass.  Historisk har plassen vært hage for bygget til Lillesand Sparebank.  Parkeringsplass anlagt som "midlertidig" på 60-tallet  Bykvartalet har kanskje den aller beste forutsetningen for utvikling.  Store utflytende asfaltflater skjemmer bybildet.  Gateløp trenger å strammes opp.  Muligheter for bebyggelse begge sider av Storgaten.  Viktig å holde siktlinje mot Middelskolen i et kulturminneperspektiv.  Åpne plasser på begge sider av krysset Storgaten Vestregate (nordre) som bør være åpent og møblert.  Viktig å stramme opp gateløpet Storgaten/Vestregate (østre).  Viktig at Middelskolen fremstår med luft rundt seg da denne oppleves innebygget og kan stå i fare for å miste mye av sin kulturminneverdi.  Både privat og offentlig initiativ til utvikling.  Næringslivet savner arealer på opp mot 500 m2. Dette området kan gi dette til byen.  DIVE-analyse gir rom for utvikling balansert og skalert mot omgivelsene.  Funksjoner som parkering og lekeplass finner man rom til andre steder i nærhet.  Evnentuell utbygging må sikre egne parkeringsplasser under bakkenivå.  Opprettholde gangtrafikk fra øvre deler av sentrum gjennom området.  Viktig å opprettholde gateløp mellom Østre- og Vestregate i nordre del  Sykkelparkering  Det er tilknyttet krav til detaljregulering for de fleste formål innenfor planen.

Bildet er tatt fra Østregate over hagen til Storgata 10, Lillesand Sparebank. Vi ser byggene som ble revet i forgrunnen og Middelskolen i bakgrunnen.

38

39

40

17.4 Bykvartal 4: (Kollers jorde)

 Eiet av kommunen og private interesser.  Lange leiekontrakter på deler av arealet  Private initiativ for utbygging  Flere private/offentlige eierinteresser kan være en utfordring  Muligheter for parkering i fjell virker å bli for kostbart grunnet vanskelige grunnforhold i fjellhimling.  Stort potensiale for sentrumsutvikling av parkering, kontorer og boliger  Utbygging har god ryggdekning og kan tillates i 3,4 og opptil 5 etasjer  Bygget kan inneholde heis til Springvannsstemmen  Området trenger en estetisk ansiktsløftning  Stort potensial for at området kan bidra i en positiv utvikling av sentrum  Området bør sees i sammenheng med bykvartal 1 og god kommunikasjon bør tilrettelegges mellom områdene.  Det er krav om samlet detaljregulering for området som er en utfordring. Kommunen må arbeide for at det blir færrest mulig aktører og tenke på å selge ut sin andel for å sikre enhetlig planlegging.

41

17.5 Bykvartal 5: (Brentemoen – Smedmyra)

 Eiet av kommunen, bortsett fra to eiendommer  Brannstasjon nedlegges og flyttes  Ønskelig med utvikling av Brentemoen skole i sentrum  Samlokalisering av offentlige tjenester i sentrum kan være mulig; PPT, Barnevern, Tannhelsetjenester, helsesøster, kultur, SFO, habilitering, frivillighetssentral, barn og familie osv  Kan enkelt tilføre en ekstra etasje under "Smedmyra" for offentlig parkering  Deler av krav til uteareal kan plasseres på tak av ny bygning  Det er krav om detaljregulering for området

Forbilder viser uteareal på tak av ny bygning.

42

43

44

17.6 Bykvartal 6: (Rådhuset)

 Eiet av kommunen  Muligheter for parkering til 130 biler fortrinnsvis langtidsparkering for ansatte i sentrum  DIVE-analyse gir rom for bebyggelse på toppen av evnt. parkeringshus  Innkjøring ved trafostasjon  Flott utsiktspunkt med parkmiljø bør bevares og utvikles  Løser mye parkerings- og trafikkutfordringer i sentrum  Kan skape et kompetansemiljø eller offentlige kontorer i bygg på toppen av parkeringsanlegg  Utgang fra parkeringshus mellom Tingsalen og Museet på laveste nivå i tillegg til utgang Storgata  Grøntområde og utsiktspunkt må ivaretas/erstattes ved en eventuell utbygging.  Det er krav om detaljregulering av området

Forbilder viser parkmiljø rundt nye bygninger

45

46

17.7 Bykvartal 7 (SN Hansens park)

 Byens beste sted for rekreasjon i forhold til sol og vind  Lite brukt i forhold til sitt store potensial og areal  Naturlig amfi  Kan utvikles som konsert- og kulturarena  Får status som kvartalslekeplass  Bademiljø med bystrand  Parken bør bedre tilrettelegges for bruk i et folkehelseperspektiv. Parken brukes i sommerhalvåret til yogaøvelser i grupper, samt helårsbading i grupper.  Utendørs treningsapparater for voksne kan bli et aktivitetsskapende og fremmer folkehelse  Parkmøblering  Muligheter for dusj/toalett/garderobe og lett servering i sommersesong bør prioriteres. Det er ikke avsatt byggegrenser da det juridiske grunnlaget ikke er avklart.  DIVE-analyse gir rom for et enkelt bygg i samme struktur som historisk bygg  Parken ligger litt utenfor den mest trafikkerte delen av sentrum og ytterligere kvaliteter må bygges inn for å oppnå enda større bruk slik at det blir "verdt turen".

Foto: Esben Gundersen 07.05.16

47

Forbilder viser at parken har et stort potensiale som treningsarena både med og uten apparater. Det kan også tilrettelegges for enkel servering og bedre bademuligheter for alle generasjoner.

Bellevue 2 (B/P1) Området har fått detaljerte bestemmelser og har ikke krav til ytterligere detaljregulering da vi anser at en ytterligere regulering ikke tilfører eller endrer prosjektet i stor nok grad. Se bestemmelser for detaljer. Her gjengir vi noen skisser som danner grunnlag for bestemmelsene

48

49

50

51

52

53

17.8 Gatemiljø for sentrumskjernen (se også temakart: gatemiljø)

 Nytt gatebelegg (universelt utformet)  Gågatemiljø i Vestregate mellom Strandgata og Storgata  "Shared spaces" uten trafikkreguleringer i resterende del av indre sentrum  Enveiskjøring i Strandgata (fra vest mot øst)  Kortidsparkering (stopp 15 minutter) i Strandgata og Storgata  Flytte butikker ut på gateplan i sesong  Muligheter for ca. 35 plasser med korttids kantsteinsparkering i sentrum  Sykkelparkering ved Emil Knudsens plass/Vestregate  Flytte Edvarda ned til brygga ved Kunstkolonialen  Forbedre Tollbodplassen til historisk funksjon og utseende og utnytte plassen til torghandel, sesonghandel fra båt, kunstmarked, lokalt håndtverk, konsertarena, samlingssted etc.  Flytescene (anskaffe en flytescene som kan flyttes på ved konsert i almenningene og parkene)  Ha bestemmelser som begrenser bruk av "midlertidighet" i sommersesongen. Satse på mer semipermanente løsninger som kan fungere større deler av året.  Forbedre funksjonen til Emil Knutsens plass og Rådhusparken  Krav om detaljregulering for de fleste tiltak i planen

Illustrasjonen viser hvordan man kan bruke Tollbodplassen til f.eks historisk funksjon og utnytte plassen til torghandel, sesonghandel fra båt og uteservering

54

Forbilder viser gatebelegg og belegg med universell utforming, samt "shared spaces" hvor gaten deles inn i soner ved hjelp av belegg, møblering og beplantning.

55

17.9 Havn:

 Marina etableres på Langbrygga  Charterbåter flyttes til Kokkenesområdet  Muligheter for restaurantflåter ved utesteder (Sjøbua, Ninos og Fiskebrygga)  "Snu" parken ved tusenårsstedet (Lofthus monumentet) slik at den knyttes til og orienteres mot bystranda slik at barn og voksne får bedre samspill  Flytte, eventuelt fjerne paviljongen som oppleves som et kulturelt og historisk fremmedelement.  Faste brygger gjøres universelt utformet  Installere heisanordning for forflytningshemmede i marina.

Lillesand havn. Foto: Ingunn Eriksen

56

18 Tiltaksliste

Hva må kommunen gjøre av tiltak (fysiske og forvaltningsmessige) som må inn i fremtidige

økonomiplaner for å fylle intensjonene og gjennomføringen av planen?

I prioritert rekkefølge

1. Innføre parkeringsavgift for å sikre planens intensjoner samt private og offentlige investeringer og planer

2. Utvikle gatemiljø og vurdere varme fra havnebassenget i rørsystem i gatene

3. Etablere parkeringshus (kvartal 2 og 3) som foreslått for å ivareta mål og intensjoner i planen

4. Parkering i allmenninger fjernes og får rom i nye parkeringsanlegg i nærhet

5. Utvikle Brentemoen skole og Smedmyratomta (brannstasjonen) kvartal 5

6. Utvikle Sanden (Havnetomta) kvartal 2

7. Utvikle Bankplassen kvartal 3

8. Utvikle S.N. Hansens Park. Kvartal 7

9. Etablere marina Langbrygga

10. Være aktive pådrivere i samarbeidet med å utvikle Kollers jorde (Essotomta) (Selge sin andel for å få færre aktører involvert)

11. Etablere GS-veg langs Jernbanegata til Viadukten

12. Markerte stier og smau bevares og istandsettes som en del av allment tilgjengelig

trafikkareal.

13. Oppgradering av Rådhusparken og Emil Knutsens plass

«En av de største feiltakelsene i moderne byutvikling er at man tror at byutvikling handler om bygninger. Byutvikling handler om mennesker! Menneskene er de som skaper livet».

Foto: Esben Gundersen

57

20 Sammendrag av revisjoner siden første gangs behandling: Et sammendrag av arbeid og endringer vi har gjort i Områdeplan for Lillesand sentrum siden forrige offentlige ettersyn

Hensynet til barn og unge – innsigelse:

Først og fremst har vi introdusert fem nye lekearealer i planen. Vi har omdannet lekearealet ved Brentemoen skole fra Undervisning til Uteopphold og gitt arealet status som kvartalslekeplass i henhold til vår normal for utomhusanlegg. Der definerer vi kvartalslekeplass slik: Større møte- og lekeplasser med ballfelt, der lekeutstyret er dimensjonert for aldersgruppa 6- 12 år. Kvartalslekeplassen kan ligge alene eller innpasses i annen offentlig grønnstruktur. Dette er i tråd med den faktiske bruken i dag.

I tillegg har vi tatt inn et areal på ca 100m2 som ligger ved Strygebolten der Østregate og Vestregate møter Sypressgata.

Vi har også medtatt to arealer til erstatning for de arealene som gjennom årenes løp er forvitret ved Bellevue/Springvannsstemmen. Disse får bestemmelser som andre lekeareal og rekkefølgekrav til prosjekter i sentrum sikrer gjennomføring.

Vi har i tillegg til dette tatt med parken i S.N. Hansens park og regulert dette til kvartalslekeplass. Bestemmelser er tatt med som sikrer LEK og området har allerede fått utplassert lekeapparater.

Vi har også utarbeidet et kart som viser dekningen av lekearealer i sentrum inkludert det som vi karakteriserer som barrierer for barn. (se fig.) Se vedlegg for fullstendig kart.

I tillegg har vi endret bestemmelser om MUA 50m2 som er i samsvar med kommuneplanen.

58

Det vil bli redegjort i planbeskrivelsen nærmere for egnetheten til disse områdene som er avsatt til LEK, og andre arealer som er det er naturlig at barn og unge bruker. Det er i bestemmelsene satt krav til kvalitet og flere av arealene er sikret gjennomføring i rekkefølgebestemmelser.

Videre ble det fra Fylkesmannen stilt spørsmål om et areal på 1 dekar ved kirken som er avsatt til LEK og om vi har vurdert dette i forhold til kirkens behov. Dette er vurdert og arealet er i dag lekearal og "tur"-areal for den nærmeste barnehagen og for de aller minste barna.

Kapasiteten ved sentrumsskolen er vurdert av skoleadministrasjonen og politikere. I tillegg holder politiske og administrative arbeidsgrupper på med å finne en ny optimal skolestruktur. Dette arbeidet er ikke avsluttet men kommunen har sikret seg arealer utenfor sentrum hvis det skulle bli behov for helt ny skole. I tillegg har det vært fremmet en orienteringssak i formannskapet, tjenesteutvalget og planutvalget om at man ønsker en skole plassert i sentrum av Lillesand og da med utgangspunkt i Brentemoen. Derfor er det avsatt arealer i planen i umiddelbar nærhet til Brentemoen skole. Det er samtidig lagt inn krav om detaljregulering hvis man velger å ta i bruk de avsatte arealer.

Når det gjelder en evnt barnehage på T1 så er ikke dette inkludert i det reviderte forslaget da kommunes fagmyndighet mener at barnehagedekningen er god nok. Det er allikevel mulige arealer like utenfor planområdet som kan være aktuelle hvis behovet melder seg.

Folkehelse og nærfriluftsliv

FM anbefaler at vi legger til rette for bedre tilgang til friluftsområdene ved Springvannsstemmen. Det er allerede i høringsperioden laget en trapp fra Jernbanegata (bak Essostasjonen) opp til Lillestem (VFV4) og stisystemet tar oss inn til selve Springvannsstemmen. I tillegg har vi regulert inn et fortau fra rundkjøringen i Jernbanegata opp Bellevuebakken til Lillestem (VFV4). Det er lagt inn rekkefølgekrav til kun deler av dette foreløpig da vi har vansker med å plassere dette ansvaret på andre enn kommunen. Det vil bli spilt inn som et tiltak i årets budsjettbehandling sammen med opparbeidelse av LEK5.

Når det gjelder badeområde GB1 som FM mener er i konflikt med småbåthavn så er grensene til dette justert slik at de sammenfaller med underliggende og gjeldende detaljregulering for Langbrygga.

Parkering og transport

Vi har lagt inn et krav om at det i boligandelen av alle nye tiltak skal avsettes plass til maksimum 1 bil pr. boenhet.

Når det gjelder kollektivdekning så er det kun ved NAV-bygget i Jernbanegata det er avsatt plass til buss. Vi har vært i nær dialog med Statens Vegvesen som nå holder på å bygge sykkelfelt og gangfelt i Jernbanegata. I dagens og i nær fremtids-situasjon vil det ikke være behov for større dekning i selve sentrum av Lillesand. Nå er det slik at lokalbussen som går til Kroksteinåsen og Justøya kjører ned Jernbanegata og vender i rundkjøringa og stopper ved NAV- bygget. Rutene er i dag lagt opp slik at bussen kun har korte stopp og derfor anser vi ikke muligheten stor for at det blir konfliktsituasjon der en buss ikke har plass. Vi er kommet til at bussen ikke trenger busstopp på begge sider av Jernbanegata da den vender i rundkjøringen. Den regionale bussen og de andre lokale bussrutene kjører ikke ned til Lillesand sentrum i dag. De har sin holdeplass ved fv 420 (Viadukten) og betjener sine passasjerer derfra. Derfor har det vært viktig for oss å få bygget en god sykkel/gang-forbindelse mellom disse to busstopp. Denne er nå i ferd med å realiseres i regi av Statens Vegvesen. Vi håper samtidig på at med økt aktivitet i sentrum vil bli muligheter for bedre kollektivdekning men slik situasjonen er i dag mener vi de avsatte arealer er godt nok i henhold til kost/nytte-funksjon.

Det er avsatt areal og nedfelt i bestemmelser at drosjesentralen skal ha plass i et fremtidig parkeringshus der hvor de er lokalisert i dag.

Universell tilgjengelighet

Det er tatt inn i bestemmelsene og vist i kartet (tre plasser) parkeringsplasser for forflytningshemmede i Strandgata. Dette utgjør ca 15% av de totale antall innregulerte gateparkeringsplasser innenfor områdene TUN.

Det er tatt inn i bestemmelsene at landfaste brygger i planen skal tilrettelegges for forflytningshemmede. I tillegg er det tatt inn en bestemmelse i formålet MARINA at formålet skal inneholde en plass hvor det er en heisanordning som muliggjør i land og

59 ombordstigning av forflytningshemmede. Bestemmelser om universell utforming er også tatt med i de områder hvor det er krav om detaljregulering.

Forurensing og berggrunn

Når det gjelder sulfidholdig berggrunn så har kommuneplanen bestemmelser og retningslinjer for dette. Vi har allikevel henvist til dette i generelle bestemmelser og gir krav til hvert nye tiltak. Håndteringen og forvaltningen av sulfidproblematikken i Lillesand er gitt høyeste prioritet i arealforvaltningen.

Når det gjelder mangel på vurdering av bunnforhold i sjø så mener vi at forurensningsloven gjelder og at det forut for hvert tiltak så skal bunnforholdene vurderes og sedimentundersøkelser må gjøres i henhold til lov og forskrift. Dette er det laget bestemmelser for, men vi ser det ikke som hensiktsmessig å henvise til Forurensningsloven eller forskriftene da disse gjelder uavhengig av våre bestemmelser. Det er heller ikke tillatt å henvise til andre lover enn Kulturminneloven i bestemmelsene i en reguleringsplan. Det er tatt inn bestemmelser om at det i småbåthavnen skal finnes muligheter, innenfor eller i nær tilknytning, til tømming av septik og annet avfall. Det er etablert plass til dette ved bryggen i tillegg til at det vil bli avsatt plass i parkeringshus i nær tilknytning til bryggeanlegget.

Det er identifisert flere arealer med potensiell forurenset grunn innenfor planområdet på grunn av tidligere industrivirksomhet. Vi har laget et kart og overført dette til hensynssoner i plankartet og gitt bestemmelser om grunnundersøkelser og eventuell tiltaksplan innenfor disse områder. Kartet er basert på DIVE-analyse og "best practice". (se fig)

60

Kart over potensiell forurenset grunn (overført til hensynssone)

Beredskap: flom og skred

I korrespondanse med NVE er vi blitt enige om å lage hensynssoner for flom og knytter bestemmelser til dette. (se fig) I tillegg så holder kommunen på med en hovedplan for overvann som vil være ferdigbehandlet i 2016. Vi knytter krav til nye tiltak i nedbørfeltet om fordrøyning. Dette gjelder enkelte tiltak i sentrumsplanen men i hovedsak planer som geografisk ligger utenfor arealavgrensninga til områdeplan for sentrum og som man ikke vil finne igjen i denne planen. Denne planen forholder seg til konsekvensene av nedbørsfeltet. Samtidig er det ingen stor økning av tette flater foreslått i denne planen i forhold til eksisterende situasjon. Der det blir økning av tette flater er det lagt inn bestemmelser om fordrøyning av overvann.

Når det gjelder skred så er det vist i ROS-analysen at store deler av Lillesand sentrum ligger under den marine grense og at det flere steder er avsetninger av kvikkleire. Vi har i forrige kommuneplan laget et aktsomhetskart som vi bruker aktivt i vår behandling av plan- og byggesaker. Datagrunnlaget for tema jordarter er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker (hovedsaklig M 1:50.000). Kartene er konvertert til digital form ved 61 hjelp av skanning og vektorisering. Nøyaktigheten i helningskartet avhenger av kvalitet og nøyaktighet på høydekoter. Valg av 5 meters oppløsning er ment å gi et mest mulig nøyaktig grunnlag, men kan gi et misvisende resultat siden små topografiske variasjoner fanges opp selv om de i praksis kan være uten betydning for temaet.

Nøyaktigheten i løsmassedata er relativt dårlig. Et polygon som viser marine avsetninger kan dekke både fjellgrunn og andre typer avsetninger, selv om hovedvekten er marine avsetninger. Forekomst av rasutsatt kvikkleire, mengde kvikkleire og utslagsområder for ras, kan ikke påvises konkret uten at det gjennomføres geologiske undersøkelser. Aktsomhetskartet kan derfor ikke brukes direkte som for eksempel avslagsgrunn for søknader om tiltak, men det gir en indikasjon på når nærmere undersøkelser bør foretas/kreves. Aktsomhetskartet gir grunnlag for å ta hensyn til kvikkleire de fleste steder og derfor har vi lagt inn bestemmelser om grunnundersøkelser til nye tiltak og eventuell tiltaksplan ved ustabil grunn.

62

(fig.) Kart over flomveier basert på erfaring:

63

Kommentar til plankart, bestemmelser og dokumenter med juridisk forankring

Dette planforslaget er langt bedre gjennomarbeidet for å sikre medvirkning slik at man enda bedre kan se konsekvensen av tiltak. Flere områder har fått tilknyttet krav om detaljregulering. Samtidig er det klargjort hva funksjonen av temakartene skal være. Det er gjennom enkeltbestemmelser gitt henvisninger til noen av temakartene eller veilederne som oppklarer hvordan disse skal brukes.

Det er gitt bestemmelser til hvert formål i planen. PARK har fått utfyllende bestemmelser eller plankrav.

Det er tatt inn bestemmelser om de forskjellige normaler og veiledere gjelder for flere formål slik som veg, torg, friluftsområder og lekearealer etc.

Vi har økt bruken av rekkefølgebestemmelser særlig for å sikre at hensynet til barn og unge i planen blir gjennomført.

Det er tatt inn krav til detaljregulering for en rekke nye formål. Disse formålene har i de fleste tilfeller skiftet benevning eller endret funksjon siden forrige forslag. I tillegg til dette er det satt detaljerte bestemmelser i de tiltakene som er ferdig prosjekterte. Det gjelder ved Bellevue (sentrumsformål) og i Ole Olsen kvartalet (sentrumsformål). Bestemmelsene og plankartet i områdeplanen er av en slik detaljgrad at vi mener det ikke er formålstjenlig å måtte gå veien om en detaljregulering i disse to områdene da det i seg selv ikke endrer hverken forutsigbarhet eller funksjon.

Utearealer langs Jernbanegata har endret formål til grønnstruktur. Det er lagt en hensynssone langs Sandsbekken (med buffer) som sikrer at bekkeløpet ikke blir ytterlige nedbygd og at bekken dermed kan åpnes på et aller annet tidspunkt for deler av løpet.

Vi legger også ved en matrise som viser hvordan vi har løst øvrige kommentarer og hvordan vi har imøtekommet de forskjellige merknadene som kom ved forrige høringsrunde. (Dette inkluderer tilleggskommentarer fra FM) Det er vår mening at de merknadene vi fikk ved forrige runde er imøtekommet og behandlet på en positiv måte i dette forslaget. Det har vært vårt mål at disse endringene som er foretatt kvalifiserer forslaget til en ny offentlig høringsrunde og at de innsigelsene vi har fått er imøtekommet.

Lillesand havn:

Foto: Esben Gundersen 64

19 Vedlegg

Vedlegg 1: Plankart

Vedlegg 2: Planbestemmelser

Vedlegg 3: Formingsveileder for Lillesand sentrum

Vedlegg 4: Kart – Verneområder

Vedlegg 5: Kart – Grønnstruktur

Vedlegg 6: Kart - Tidsangivelse på bygninger (datering av opprinnelse)

Vedlegg 7: Kart – Allmenninger, smau og snarveier

Vedlegg 8: Kart – Gatemiljø

Vedlegg 9: Kulturhistorisk stedsanalyse – DIVE

Vedlegg 10: ROS – analyse

Vedlegg 11: Endringslogg og merknadsbehandling

65