Saksframlegg

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Saksframlegg SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 20/2486 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 29.04.2020 FLYTTING AV FASTLEGEHJEMMEL Kommunalsjef helse og omsorgs forslag til vedtak: Søknad om flytting av legehjemmel fra Skudnes til Åkrehamn innvilges. SØKNAD OM FLYTTING AV LEGE I KARMØY Sammendrag av saken: Det er mottatt søknad fra fastlege Jan Ove Høie den 3.03.2020 om å flytte sin fastlegehjemmel fra Skudenes legesenter til Åkra legesenter. Karmøy kommune behandler søknaden ut fra retningslinjer i ASA 4310. Kommunen anbefaler flytting av legehjemmelen. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Kommunen mottok søknad om flytting av fysioterapipraksis fra Jan Ove Høie den 3. mars 2020. Han søker om å flytte praksis fra Skudenes legesenter, Skudeneshavn til Åkra legesenter, Åkrehamn. Karmøy kommune behandler søknaden ut fra retningslinjer i ASA 4310. Behandling av søknad om flytting av legehjemmel: Fastlegen som ønsker å flytte er selvstendig næringsdrivende og har individuell 100% driftsavtale med kommunen. I Skudenesområdet er det i tillegg to gjenværende fastleger med driftstilskudd. I Åkrehamnområdet er det tre leger ved Åkra legesenter, en lege som driver solopraksis og tre leger ved Veavågen legesenter. Flytting av praksis ASA 4310 Rammeavtale om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene er inngått mellom KS og Legeforeningen. Rammeavtalen regulerer forholdet mellom den privatpraktiserende legen og kommunen. Pkt. 5.7 regulerer flytting av praksis. Det fremgår av avtalen at kommunen kan nekte flytting av praksis dersom flyttingen har åpenbare negative konsekvenser for kommunens innbyggere. Ved flytting og nyetablering kan kommunen bestemme at praksisen skal drives fra velegnede lokaler som er tilgjengelige for funksjonshemmede. Bestemmelsen i pkt. 5.7 som regulerer flytting av praksis innebærer at legen i forhold til kommunen som hovedregel står fritt til å flytte sin praksis. Forutsetningen om at flyttingen ikke må ha åpenbare negative konsekvenser for kommunens innbyggere, gjør at kommunen kun unntaksvis kan nekte flytting, for eksempel dersom legetilbudet i et område svekkes vesentlig ved at legen flytter. Søkerens begrunnelse for flytting Søkeren har følgende begrunnelse for flytting; - «..Et ønske om å være en del av et større legekontor noe som er viktig for min faglige utvikling som lege. - Allmennlegehverdagen er mer utfordrende og det er utfordringer med driften blant annet med å ha en stabil arbeidsstab med helsesekretærer. - ..blir en del av et stabilt legesenter hvor jeg kan ha større fokus på jobben som lege. For kommunen betyr det at dere fortsatt vil ha en lokal lege som vil være en stabil fastlege over tid, noe som er viktig da rekrutteringen av leger til allmennpraksis stadig blir vanskeligere. - Å flytte praksisen til Åkra betyr at noen av pasientene mine vil få noe lengre kjørevei, mens andre vil få kortere vei. Listepopulasjonen min er spredt fra Skudenes til Torvastad. Slik jeg ser det, vil driften av legepraksisen min bli enda mer stabil og mindre sårbar for driftsutfordringer, og pasientene vil få et enda bedre fastlegetilbud. Fullstendig søknad er vedlagt. Rekruttere og beholde leger i kommunen Karmøy kommune har over lang tid hatt utfordringer med å rekruttere leger. Dette har variert noe over tid og i perioder har det vært bedre. De siste årene har situasjonen forverret seg. Det er innført nye regler med krav om gjennomført LIS 1 (norsk turnuslegetjeneste) og krav om spesialisering i allmennlegetjeneste for alle leger som tilsettes i en fastlegehjemmel. Kombinasjonen privat næringsdrift og oppstart som fersk nyutdannet lege med krav om fagutvikling er også krevende for mange leger. Stort nasjonalt fokus på «fastlegekrisen» har trolig også bidratt til negativt omdømme for fastlegeyrket slik at unge leger vegrer seg for å starte opp som fastlege. Karmøy kommune har hatt stort fokus på å rekruttere nye leger til kommunen og har gjennomført ulike rekrutteringstiltak. Like viktig som å rekruttere nye leger er det å ha tiltak for å opprettholde en stabil fastlegetjeneste og forhindre at fastlegene slutter i kommunen. Det er derfor viktig å bidra til å beholde leger som ønsker å være fastlege i kommunen. Erfaringsmessig har rekruttering av leger med lokal tilknytning eller som ønsker å få en lokal tilknytning vært positivt med tanke på en stabil fastlegetjeneste i kommunen. Karmøy har hatt sviktende søknadsmasse til fastlegehjemlene de siste år. I 2018 - 2020 har det vært 0-2 kvalifiserte søkere til utlyste hjemler. Flere av hjemlene har blitt utlyst flere ganger før tilsetting. Det har også vært få søkere til kommunale fastlønnsstillinger. Pr dd er det en ulyst privat legehjemmel, mens en kommunal fastlønnet legehjemmel står ubesatt. Rekruttere og beholde fastleger i kommunen er derfor et viktig moment som må vurderes i behandlingen av søknaden. Gjenværende leger ved legesenteret og i Skudenes Kommunen har bedt om uttale vedrørende flyttingen fra gjenværende lege ved legesenteret og lege i Skudeneshavn. Det er mottatt uttale fra gjenværende lege ved Skudenes legesenter. Det er ikke mottatt uttale fra lege i solopraksis i Skudenes. Gjenværende lege ved Skudenes legesenter opplever at det er uheldig for legesenteret og for befolkningen i Skudenes at legen ønsker å flytte sin liste. Han er bekymret for at en del av pasientene opplever at det er for lang vei til Åkra. Han er også bekymret for at det blir for stor belastning for de to gjenværende leger i Skudenes, og at dette kan bli ekstra sårbart når lege i solopraksis går av med pensjon. Gjenværende lege mener også at det for tiden vil være vanskelig å rekruttere ny lege til Skudenes. Det er også sannsynlig at en stor del av pasientene vil flytte med legen sin til Åkra dersom søker oppretter en nulliste på Åkra og dette vil være uheldig for evt ny lege i Skudenes. Legenes samarbeidsutvalg/tillitsvalgt for legeforeningen Kommunen har rådført seg med legenes samarbeidsutvalg (LSU- som et er samarbeidsutvalg mellom fastlegene og kommunen) /representant for legeforeningen i tråd med ASA 4310, pkt 4.2.3. «Representant for legeforeningen ser det er flere gode argumenter på hver side av saken her. Ønsker ikke som representant for legeforeningen å gi en uttalelse om hva som er rett eller galt. For legeforeningen er kollegiale verdier et viktig punkt samt å beholde fastleger som gir god kontinuitet samt behandling for pasientene/ befolkning på Karmøy». Allmennlegeutvalget (ALU – alle fastleger i Karmøy) har i møte den 19.12.2019 uttalt i «SAK 5: Fastlege lister. ALU ser seg enig i at hvis man (fastlegen) velger å skifte kontor/ lokal til ny bydel skal man ha rett til å ta med seg listen sine». Vurdering: Helse- og omsorgsetaten har mottatt søknad om flytting av legehjemmel fra Skudenes legesenter til Åkra legesenter. Søkerens konkrete begrunnelser for søknad om flytting er ikke relevant for kommunens beslutning i saken. Det er spørsmålet om flyttingen har åpenbare negative konsekvenser for kommunens innbyggere og de nye lokalenes egnethet som vil være relevante momenter i kommunens vurdering av om det skal gis samtykke til flytting av en legehjemmel. Hovedregelen er at legen står fritt til å flytte sin praksis. Når en person velger en lege vil kriterier som tilgjenglighet, avstand, beliggenhet ifht arbeid/skole/bolig, stabilitet og kompetanse avgjøre. Avstanden fra Skudnes til Åkra er 15 km og tar 16 min med bil. Legen som søker om å flytte hjemmelen sin viser til at innbyggerne på listen hans er spredt fra Torvastad til Skudenes. Å flytte praksisen til Åkra betyr at en del av pasientene vil få lengre kjørevei, mens andre vil få kortere vei. Geografisk fordeling av leger og dekningsgrad. Kommunen har ansvar for en geografisk fordeling av leger i kommunen for å sikre pasienter i hele kommunen et likeverdig tilbud. Dekningsgrad av leger i de ulike sonene er omtalt i vedtatt Karmøy kommunes plan for legetjenesten for 2018 – 2024. Tabell: Antall fastleger og listepasienter fordelt på de ulike sonene i Karmøy 2017: Kapasite Dekning Antall t s Sted Befolkning leger v/ eget grad listetak (%) Skudenes 3 5 460 4 850 89 Åkra/Vea 7 + turnus 11 298 8 930 79 Kopervik/B 126 ygnes 9 + turnus 8 872 11 200 Avaldsnes 5 7 842 7 440 95 Norheim 3 8 757 4 300 49 Karmøy 27 42 229 36 720 87 Tabellen over viser befolkning i forhold til antall driftstilskudd for leger og dekningsgrad for pasienter. Den totale dekningsgraden for fastleger i Karmøy i 2017 er på 87 %. Det er underkapasitet i alle soner, unntatt i Kopervik/Bygnes hvor det er overkapasitet. Kopervik har den beste dekningen, mens Norheim har lavest dekning i forhold til befolkning. Det er ikke så stor endring i fastlegesituasjonen fra 2017. Imidlertid er det fra 1. januar etablert to nye legehjemler på Norheim/fastlandssiden. Det er derfor en bedring ifht fastlegedekning her. Når det gjelder Skudenes og Åkraområdet er fastlegedekningen uendret siden 2017. Tabell: Befolkningsprognose i Karmøy kommune og i ulike soner i kommunen pr 2017: Sone 2017 2020 2025 2030 Skudenes/Ferkingstad 5460 5448 5419 5422 Åkra/Vea 11298 11594 12044 12451 Kopervik/Bygnes 8872 9216 9682 10098 Avaldsnes 7842 7996 8244 8482 Norheim 8757 9260 10172 11008 Karmøy 42229 43514 45561 47461 Legeplanen bygger på befolkningsprognosen pr 2017. Kommunen har hatt en mindre befolkningsvekst enn prognosene pr 2017, forholdet mellom de ulike soner er imidlertid lik. Ved at en av legene i Skudenes flytter til Åkra vil det gi økt dekningsgrad for Åkra og en lavere dekningsgrad i Skudenes. Totalt sett vil det være like mange leger og like mange listeplasser i kommunen. Etter en eventuell flytting av fastlegen til Åkra vil det være fastlegedekning for 3500 innbyggere i Skudenes. Dette vil fortsatt medføre at 65 % av innbyggerne i Skudenes vil ha fastlege i egen sone. Det er ikke et krav til hvor stor andel av befolkningen som skal ha tilgang til fastlege i egen sone. Det er imidlertid et krav at innbyggerne skal ha mulighet til fastlege i egen kommune.
Recommended publications
  • Hetland 1957 – 1958
    '46 HESKESTAD HERRED (Heskestad p.A.-Ualandf) HESKESTAD HERRED (Uala.nd) -HETLAND HERRED '" Hesk.estBd Handelslag, 12,000, O, best P Randa BllstBd, Om. T O, gbr., 18,000, 7700 Svale, gbr., 36,000, 11,700 Ueland, Jonas J, gbr., bankkass., lIgn.sjef, RefsIand, - Jacob, hj.lærer, 0, 4000 . - Ommund Th., gbr. 40,000, 14,200 - TorvaJl, gbr., 16,000, 0100 33,000, 9200 Reinertsen, Ablgal, gbr., Ollesl.ad, 17,000, 54,000, - Johs" gbr.• 39,000. 14,200 - ottar, gbr., 24,000, 8700 -Kjell, gbr., 13,400 1000 - Margit, gbr., 26,000, 2200 _ Sigmund, gbr., 109,000, 14,600 - Kristine P, hush., 15,000, 1200 - Bjame, baneform. 19,000, 10,600 , - Olav, lærer, Elde, 6000, 13,300 - Sigvart, aru.arb., 6000 14,100 - MartheG J, 5000 5600 , Magne, hdls.best.. 2000, 14,200 pens.,. 11,000, O - William, gbr., lærer 8000, 14,200 - Børen, gbr., 20,000, 14,000 - Martha pens RiSa, Hæver, Peder, banev., ,Mona, 1000, 8500 - TOTbJølll", butlkkd., O, 4300 Sirevlg, Alf, gbr., Tekse, 28,000, 6500 - OG S, gbr.,O, Hetland,. 26,000, 5200 Kristensen, Arne, anl.arb., Eide, 32,000, 12,700 BIrkemo, Konrad, 27,000, 2400 Sklpsæ,d, Tenny, anl.arb., BUstad, 12,000, - Olav, gbr., 68,000, 9800 Kvfnen, Arne, banev., Elde, O, 92(10 - NII's, gbr., 32,000,gbr., 2400 16,000 -Skole l.4Lnghus, Inga gbr., 20,000, 3100 - Qmmund, gbr .. 31,000, 9000 - n-ygve, arb., BUstad, 14,000, 5300 -Svein J, gbr., Ollestad, 50,000, 9400 -Trygve, gbr", 28,000, 3200 Bjuland, Knut, gbr., 51,000, 25,800 Skjerpe, Martine, kArm., 15,000, O - Sven A, gbr., 42,000, 16,500 , Mol, gbr., Eide, 18,000, 530{) BjØrnemo, Tønnes S, gbr., 30,000, 8000 - Peder, gbr., 34.000, 11,800 -Øyvind, gbl·., Het.hlnd, 19,000, 12,800 3000 SlettebØ,Arthur, banev.,Refsland, O, 9500 VassbØ, Ingvald, sjåfØr, Olle8tad, 16,000, 2400 .
    [Show full text]
  • Uden Haugianernes Assistance Kan Ikke En Præst Udrette De Stor Ting"
    SHP, Høgskulen i Volda: Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn. Prosjektseminar 3.–4. september 2008 Svein Ivar Langhelle: "Uden Haugianernes Assistance kan ikke en Præst udrette de stor Ting" I perioden 1820 til 1850 skjedde relativt dramatiske endringar av livsførselen på Sørvestlandet parallelt med at haugianismen vann stort innpass gjennom omfattande religiøse vekkingar. Dette galdt også blant dei som stod utanfor vekkingane. Noko av det som elles var lettast å få auge på, var nye skikkar kring fest og samkomer, arbeid på heilagdagar, deltaking i hussamlingar og andre religiøse møte, samt bruk av religiøs litteratur.1 Eg går berre ganske kort inn på dette nå og lar det stå som eit bakteppe til det eg skal leggja fram. Eg vil her særleg sjå på noko av det som skjedde i Nord-Rogaland. I 1854 summerte presten Johan Peter Berg opp forholda i Skjold prestegjeld. Sjølv om talet på haugianarar i prestegjeldet ikkje var “meget stort” og dei “vakte” var i mindretal, var stemninga sterkt påverka av haugiansk pietisme. Omgangstonen mellom folk var prega av alvor og stille framferd, dei snakka og lo ikkje høgt. Folk gjekk og rei fort berre i nødsfall. Plystring, moroskap, utbrot av glede, sinne eller iver var teikn på at ein var eit “Verdensbarn” og gjorde at vedkomande ble “udsat for Mistanke og Omtale”.2 Avaldsnes var, ved sida av Vikedal, det prestegjeldet i Nord-Rogaland som då var minst prega av haugianismen. Likevel ser me at prost Sinding i Avaldsnes i 1853 skriv at ”Enkelte Mænd… have haft en Slags Fuldmagt til at fungere som Paamindere og Raadgivere i aandelige Ting… Almuens Skikke og Tankemaade i det Hele taget er ikke lidet paavirket af Haugianismen”, og at det derfor var vanskelig å ”afgive noget brugbart Skjelnemærke mellem Haugianere og Ikke-Haugianere”.3 Hans Nielsen Hauge var sjølvsagt svært viktig som ideologisk kraft og førebilde for dei lokale haugianarane, men på det lokale planet var det John Haugvaldstad frå Rennesøy og Stavanger som var høvdingen og den absolutt mest sentrale haugianaren.
    [Show full text]
  • NR. 4 September 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal Og Ølen
    OFFENTLEG INFORMASJON NR. 4 September 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal og Ølen Gudsteneste på Romsa, sjå side 6 Kateketen har ordet 2 Springing gjev pusterom! 4 Framleis rom i kyrkja 8 Hausten 2020 2 Bjoa kyrkje 125 år 5 Frå kyrkjeboka 8 Redaksjonspennen 3 Oppgradering av Bjoa kyrkje 5 Gundstenester 10 Tradisjon i 120 år 3 Gudsteneste på Romsa 6 Møte og arrangement 11 Orgelet i Vats kyrkje 100 år 3 Kva er kyrkja? 7 Inspirasjonssamling 12 Konfirmantar Bjoa og Ølen 5 Endeleg søndag på Kårhus 7 1 Redaksjons- Kateketen har ordet Britt Karstensen, kateket. PENNEN Av Steinar Skartland HYRDINGEN: Kyrkjeleg fellesråd har gjennom fleire Ansvarleg: Steinar Skartland år fått ekstra midlar av kommunen Tlf. 908 73 170 Ikkje som planlagt til oppgradering av kyrkjene. Den 8. Epost: [email protected] kyrkja som får gleda av dette er på Bjoa. Bladpengar/gåver til Hyrdingen Det blei plutseleg travelt med haust- Å konfirmera tyder å stadfesta. I Ekstra midlane er redusert vesentleg på konto: 3240.11.17937 og konfirmasjonar i år. Sånn blir det, når konfirmasjonen stadfester Gud gåva i nå, men fellesråd og kyrkjeverje VIPPS nr 53 14 72 ting ikkje går som planlagt. Kanskje dåpen, at me får vera Hans born, at prioriterer bygg og kyrkjegardar så Adr. Skjold kyrkje var det like greitt for nokon, kanskje Han framleis vil vera nær. Sånt sett godt det let seg gjera for å sikra at Kleivavegen 2, 5574 Skjold blei det litt mykje stress for andre, men kan ein nesten seie at me ALLE «blir kyrkjene òg i framtida skal vera tenlege Hans Asbjørn Aasbø talar på ettermiddagsmøtet.
    [Show full text]
  • Experience Karmøy
    E39 E134 Experience BUS SERVICE TO E134 VANDVIK ØRJAN B. IVERSEN, CAMILLA APPEX.NO / PHOTOS: OSLO, BERGEN, AKSDAL STAVANGER HAUGESUND DYRAFJELLET 172 M.A.S.L Karmøy FAST FERRY: N HAUGESUND - FEØY 20 MIN 9-HOLES HAUSKE GÅRD MINIGOLF 18-HOLES E134 VIKING FARM VISNES MINE AREA KVEITEVIKEN THE FIVE POOR MAIDENS E39 FV47 OLAV’S CHURCH E134 STATUE OF LIBERTY HAUGESUND AIRPORT, E134 KARMØY FV47 HÅVIK HØYEVARDE BUS SERVICE 19 KM K AR TO STAVANGER MØYTUNNELEN AND BERGEN NORDVEGEN HISTORY CENTRE FV47 16 KM Haugalands- KARMØY FISHERY MUSEUM vatnet VEAVÅGEN 12 KM FV47 KOPERVIK ÅKREHAMN COASTAL MUSEUM FV511 ÅKREHAMN 4 KM BEAUTIFUL SILKY BEACHES B SÅLEFJELL PEAK UR MA VE GE BOATHOUSES N AT HOP 8 KM E39 13 KM 8 KM 9-HOLES GREAT SURFING BEACHES FERRY: ARSVÅGEN - MORTAVIKA 20 MIN SKUDENESHAVN JUNGLE PARK STAVANGER HISTORIC SKUDENESHAVN SYRENESET FORT THE MUSEUM IN MÆLANDSGÅRDEN SKUDENESHAVN VIKEHOLMEN GEITUNGEN SIGHTSEEING HIKING AND BIKING TRAILS ACCOMMODATION COMMUNICATIONS Avaldsnes Viking Farm. Follow in the foot- The Karmøy countryside is attractive and diverse Park Inn, Haugesund Airport Hotel Airlines steps of the ancient kings through the historic with many opportunities to get outdoors and Helganesveien 24, 4262 Avaldsnes RyanAir: T: +47 52 85 78 00, www.ryanair.com landscape at Avaldsnes. Bukkøy island features be active or simply relax: T: +47 52 86 10 90 Norwegian: T: +47 815 21 815, www.norwegian.no many reconstructed Viking buildings. Meet www.haugalandet.friskifriluft.no E-mail: [email protected] SAS: T: +47 05400, www.sas.no Vikings for activities and tours in the summer www.parkinnhotell.no/hotell-haugesund Widerøe: T: +47 810 01 200, www.wideroe.no season.
    [Show full text]
  • Dalbygda Vindkraftverk I Tysvær Kommune, Rogaland Fylke
    Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap Indre deler av Vatsfjorden. Foto: Morten W. Melby Melby, M. W. 2012. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-36, ISBN 978-82-8138-609-9. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke K ONSEKVENSUTREDNING . T E M A L ANDSKAP Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:36 Prosjektansvarlig: Morten Wewer Melby Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Dalbygda Kraftsenter AS Øyvind Hellerslien Referanse: Melby, M. W. 2012. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-36, ISBN 978- 82-8138-609-9. Referat: Miljøfaglig Utredning AS har bistått Dalbygda Kraftsenter AS med å utarbeide tematisk konsekvensutredning i forbindelse med deres planer om bygging av et vindkraftverk nordøst for Dalbygda i Skjoldastraumen i Tysvær kommune, Rogaland. Denne rapporten omhandler tema Landskap, peker på viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde (utredningsområdet), vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. Planene opererer med ett utbyggingsalternativ, hvor 13 vindturbiner (2,0-3,0 MW) med navhøyde 60-80 m, rotordiameter 90 m og med en innbyrdes avstand på 5-600 m, plasseres på et sammenhengende høydedrag øst for Dalbygda i høydelaget 300-420 m oh. Et stort antall av vindturbinene vil være særlig godt synlige fra vest, men også fra enkelte høyereliggende partier i nord, øst og sør. Utredningsområdet er delt inn i 7 enhetlige landskapsområder som er beskrevet i henhold til anbefalt metode. Beskrivelsene og andre registreringer begrunner fastsettelsen av en landskapskarakter og verdisettingen for hvert enkelt delområde.
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1949
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 6 Desember 1949 47. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I KYSTHERREDENE I NORD-ROGALAND. Av konsulent Ose. Hovde. Nord-Rogaland er vanlig benevnelse for den del av Rogala,nd fylke som ligger nord for Boknafjorden. De typiske kystherreder i Nord-Rogaland - regnet nordfra -- er følgende 8: Skåre, Torvastad, Avaldsnes, Utsira, Åkra, Stangaland, Skudenes og Bokn. Innen dette kystområde ligger også 3 bykommuner, nemlig Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Nærmere geografisk bestemt ligger disse herreder mellom 59°08' og 59°31' nordlig bredde og mellom 5~10' og 6° vestlig lengde (Oslo meridian). Herredenes totalareal er 407,96 km2 og land• arealet 392,02 km2• Av hele Rogaland fylke utgjør dette område 4,50 %. Det meste av Skåre og Avaldsnes herreder med Haugesund by og en mindre del av Torvastad ligger på fastland (Haugalandet), men for øvrig ligger de andre herreder på øyer. Den største av disse er Karmøya. Her ligger de tre herreder Skudenes, Akra og Stanga• land i sin helhet og dessuten det meste av Torvastad og en del av Avaldsnes. Her er dessuten de to bykommuner Kopervik og Skude·• neshavn. Karmøya er således Norges folkerikeste og tettest bebodde øy. Bokn herred ligger på flere øyer øst for Karmøya, og Utsira her• red ligger langt ute i havet (16 km) rett vest av Karmøya, Kommunikasjonene innen området er stort sett gode, men den svære trafikk over Karmsundet ·gjør krav om bru eller bedre ferje• forbindelse berettiget. Ruten på Karmøya trafikeres med busser av Norges Statsbaner. F j e 11 grunnen innen området består stort sett av 3 temmelig skarpt atskilte områder.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Ølen - Aksdal - Haugesund Etne - E134 - Ølen Terminal - E134 - Aksdal Terminal - E134 - (Skåredalen) - (Amanda Terminal) - E134 - Karmsundgt
    260 Etne - Ølen - Aksdal - Haugesund Etne - E134 - Ølen terminal - E134 - Aksdal terminal - E134 - (Skåredalen) - (Amanda terminal) - E134 - Karmsundgt. - (Litlasundgt. - Strandgt.) - (Haraldsgt. - Tuhauggt.) - Leirangergt. - Flotmyr Mandag - Fredag Lørdag Søndag 25 1234 5 Etne terminal .... .... k07:30 i 08:50 k10:00 k10:40 i 13:50 .... 14:45 14:50 .... G18:25 k09:20 10:50 14:45 .... .... - - - - Ølen vgs. .... .... .... 15:05 15:10 .... .... .... - - - - Ølen terminal .... .... 07:50 09:05 10:15 10:55 d14:05 .... 15:06 15:11 .... d18:40 09:35 11:05 15:00 .... .... - - - - Ølen terminal 05:30 06:35 c07:50 09:05 c10:15 10:55 c14:15 cs14:15 15:06 c15:11 Y15:55 c18:40 09:35 11:05 c15:00 Z15:05 c17:25 - - - - Knapphus 05:45 C06:50 08:05 D09:20 10:30 11:10 E14:30 s14:30 15:20 15:25 H16:10 18:55 K09:50 11:20 15:15 15:20 17:40 - - - - Isvik E134 05:55 g07:00 08:15 09:30 h10:40 11:20 14:40 .... 15:30 15:35 16:20 19:05 10:00 11:30 15:25 15:30 17:50 - - - - Grinde 06:07 07:17 08:27 09:42 10:52 11:32 14:52 .... 15:42 15:47 16:32 19:17 10:12 11:42 15:37 15:42 18:02 - - - - Aksdal terminal hpl. 2 06:10 X07:20 08:30 y09:45 10:55 x11:35 14:55 .... 15:45 15:50 16:35 19:20 10:15 11:45 15:40 15:45 18:05 - - - - Førre 06:13 e07:24 08:34 ...
    [Show full text]
  • ROGALAND 23. JULY – 4. AUGUST 2014 Sunday the 27Th We Traveled
    ROGALAND 23. JULY – 4. AUGUST 2014 Sunday the 27th we traveled to Karmøy. We drove Here we have parked. through the new tunnel in the triangular connection to Skudesneshavn. We stopped at Skudenes Camping. We parked at this place. The following day, Sunday the 28th, we took a trip down to Skudesneshavn. Those who live here can park their boat right outside Here we are at Kanalen. their door. View across the strait to Vaholmen. Terraces with moored boats. View south towards the bridge that goes over to Skudenes Mekaniske Verksted was built in 1916. Here Steiningsholmen. were the Skude engines produced. I the end of the house is written the name on the wall. Here we come to the square located down by the harbor. Skudeneshavn is a town and a former municipality in Karmøy municipality in Rogaland. Skudesneshavn had 3,327 inhabitants as of 1 January 2013, and is located on Skudeneset on the southern tip of the island Karmøy. Skudesneshavn grew up in the late Middle Ages and the urban society grew rapidly during the herring fishery in the 1800s.Today, the city has modern shipbuilding industry and one of the largest offshore shipping. Solstad Offshore has one of the world's most advanced offshore fleets in service throughout the world. The well-preserved wooden buildings along the harbor, Søragadå, has become one of the region's most visited tourist destination. The flounder fisherman The lobster fisherman The statues in Nordmand valley, Denmark In Nordmandsdalen in Fredensborg Palace Gardens stand 60 statues from various parts of Norway.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Annexes 1 to 5
    A1 Administrative matters related to the research Following the publication in the Official Journal of European Communities C series n° 170/20 June 14 1996 of the “Notice of public contract - Open procedure” for a research activity aimed at “providing the scientific basis for harmonised definition of models for determining the actions of snow applied to the structural parts of construction works”, the present research group co-ordinated by Prof. Sanpaolesi - University of Pisa (IT), on July 1996 presented a tender referring to the technical specification document “General invitation to tender n° 96/C 170/13”. The research group comprises the following institutions: 1. BUILDING RESEARCH ESTABLISHMENT LTD , CONSTRUCTION DIVISION (UNITED KINGDOM ) 2. CSTB , CENTRE DE RECHERCHE DE NANTES (FRANCE ) 3. ECOLE POLYTECHNIQUE FÉDÉRALE DE LAUSANNE , (SWITZERLAND ) 4. ISMES STRUCTURE ENGINEERING DEPARTMENT (ITALY ) 5. JOINT RESEARCH CENTRE, ISIS (EU ) 6. SINTEF , CIVIL AND ENVIRONMENTAL ENGINEERING (NORWAY ) 7. UNIVERSITY OF LEIPZIG, INSTITUTE OF CONCRETE DESIGN (GERMANY ) 8. UNIVERSITY OF PISA , DEPARTMENT OF STRUCTURAL ENGINEERING (ITALY ) In the tender the research work was divided into two consecutive phases. Each phase deals with two specific items and technical co-ordination of the research activity for each item is carried out by a member of the research group: Phase I task Ia: “Development of models for the determination of snow loads on the ground” Co-ordinator Dr. Gränzer (University of Leipzig - DE); task Ib: “Development of models for exceptional snow loads” Co-ordinator Mr. Sims (BRE- UK); Phase II task IIc: “Definition of criteria to be adopted for serviceability loads” Co-ordinator Prof. Holand (SINTEF - N); task IId: “Analytical study for the definition of shape coefficients” Co-ordinator Mr.
    [Show full text]
  • Gnr. 35 Austnaberg I Skudenes
    Gnr. 35 Austnaberg i Skudenes. Ny: juni 1999 Ansvarlig Leif Olsen Oppdatert: august 2020Ansvarlig Henry O.Forssell Oppdatering av noen av de familiene som har, eller har hatt, bosted på Austneberg. Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. Bruksnr 1. Karmøy bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 345. 1. 1779-1795: Anders Nilsen født ca 1743, død ca 1797 Sønn av Nils Tønnessen og Lukresia Sebjørnsdatter " Mjølhus-bnr 1 Gift 1.gang med NN, ,død før 1769 * foreldre ukjent Gift 2. gang med Susanne Aslaksdatter født ca 1745, død etter 1797, men før 1801 * foreldre ukjent Barn 1. ekteskap: a) Nils født: ca 1766 Gift med Susanne Jakobsdatter ” Neste bruker Barn 2. ekteskap: b) Gyrid født: ca 1769 Gift med Kristoffer Jonsen " Åkra Ao-31 *** Karmøy bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 345. 2. 1795-1831: Nils Andersen født ca 1766, døde i 1847 Sønn av Anders Nilsen og NN " Førre bruker Gift med Susanne Jakobsdatter født ca 1761, døde den 03.05. 1839 Datter av Jakob Halvorsen og Anna Olsdatter " Sandve bnr 13 Barn: a) Anders født: ca 1789 Gift med Martha Kirstine Pedersdatter ” Neste bruker b) Susanne født: ca 1794 Gift med Ingebret Knutsen " Sandve Ao-8 c) Jakob født: ca 1799 Døde før 1838 d) Anna født: 1803 Gift med Elias Eliassen " Skudeneshavn 174 *** Karmøy bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 345. 3. 1831-1837: Anders Nilsen født ca 1789, døde i 1837 Sønn av Nils Andersen og Susanne Jakobsdatter ” Førre bruker Gift i 1816 med Maren Kirstine Pedersdatter født 01.03. 1797, døde i 1869 Datter av Peder Andersen og Tala Simonsdatter " Vikra bnr 13 Barn: a) Nils født: 29.09.
    [Show full text]