Spåmannsslekten ”Jungen”

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Spåmannsslekten ”Jungen” The church and copper smelting works at Sulitjelma. Photo:Sulitjelma Historical Society’s photo collection. The shaman family and the legend of Sulitjelma By Wenche Spjelkavik The legend of a Sami shaman’s prophecy of the creation and ruin of Sulitjelma is familiar not only to those who grew up in the mining town, but also to many from far away. In particular, many remember the prediction that if a spire were to be erected on the church tower, then Sulitjelma would “go under”. A spire was never put on the church and the legend remained alive. The name of the shaman, however, has been forgotten. In the local narrative tradition, the legend of the future of Sulitjelma has been linked to a person, most often described as “a Sami”. The name of this person has not been widely known. The legend has been told as an event that really happened, and not a fictional story. It is unknown whether there are other stories and legends that have survived in the folklore of this area. The survival of the legend It is not unusual for a mining town to have a legend about how a Sami randomly found the ore, or about a reindeer bull that kicked away some moss and uncovered some precious metal. In Sulitjelma, the Sami was Mons Andreas Pedersen, who found the ore in about 1858. Older memoir material occasionally mentions the name “Jungen” for the Sami who gave Sulitjelma the legend of the church spire and the downfall of the village. That the legend has remained alive in folklore until the present day is not so strange. The fate of mining communities who live by producing metals is inextricably linked to international politics and stock exchange prices for currencies and metals, and thus to economic ups and downs. Political events on the world stage have certainly influenced life in this northern-Norwegian mining town. For example, the outbreak of the First World War brought with it an extraordinary increase in the prices of copper and pyrite. In 1915, the enormous profits realised by the mining 1 company became obvious to everyone when the railway was extended by 10 km from Hellarmo and into the smelting works in Fagerli. A brand-new workers’ housing area with architect-designed homes was also constructed in Glastunes. By November 1918, however, the war was over, and the market for those products suddenly evaporated. The 1,545 workers faced massive lay-offs. By October the following year, only 420 workers remained.1 After such dramatic changes, the legend was surely recalled and refreshed by those who had been affected. People experienced similar sudden upheavals in the mining and economic situation almost every decade, until the mine in Sulitjelma was shut down in 1991. Consequently, there have been many situations where workers have brought up the legend of the Sami who had a vision of the building and downfall of Sulitjelma. The identity of the soothsayer was forgotten, along with when this “vision” was supposed to have taken place. This article aims to attempt to shed new light on both the prediction and the shaman. The Church and the mining company’s relationship with the prediction. Johannes Aanderaa came to Sulitjelma as a resident curate in 1915. After two years in the mining town, he wrote an account of the place: They say that about 60–70 years ago, a clairvoyant fjellfinn (Mountain Sami) stood on Sulitjelmatoppen and looked out over the Sulitjelma Valley, [...] down to the hills with the lush, green grass and luxuriant forest, which had been his permanent station for many years. There was an excellent pasture for reindeer, and there were plenty of fish in the rivers and grouse up in the woods. And there he ruled, mostly alone. However, as he stands there and looks out over his kingdom, a strange sensation runs through him; he becomes psychic and sees into the future: Large boats with no oars or sails steaming up Lake Langvatnet. The forest disappears, and great houses are erected along the lake. Places where there used to be reindeer paths are teeming with people. They dig into the mountains and retrieve an expensive metal. Everything is changed, and bustling prosperity prevails. A church is also built, but when the church spire is raised, everything will have reached its peak. From then on, the village begins its decline. With certain variations, this is how people retell the vision of the future supposedly seen by a fjellfinn, long before copper deposits were discovered here.2 The Sulitjelma church was completed in 1899. The priest Aanderaa wrote that the church had, remarkably, been built in such a exposed location that no one dared build the church tower as high as was originally intended. The tower was shortened by four metres, and, among the people, this has been interpreted as being due to the legend. Aanderaa does not mention that the church had a cross on the tower and not a spire.3 The church was consecrated with great fanfare, but not without the prediction casting its long shadow among the parishioners. Olaf Amundsen, the parish priest in Skjerstad, had written the text for a cantata that was performed at the consecration. The director of the mining company, Emil Knudsen, had composed the music and was himself the soloist. And, in one of the verses, Knudsen sang: An ancient legend runs along the mountainsides, and spreads across these villages, That gone forever are the times of ore, when a house of God is built in this place.4 The legend and the shaman in folklore In the memoirs of the mining engineer Fredrik Carlsson there is a story told by a miner in Sulitjelma, Frants Holmstrøm. Holmstrøm came from Arjeplog and worked in Sulitjelma from 1891 to 1935. He said: Kristine Jungen in Fagerli was a cook and old maid. It was her paternal grandfather who had visions in Bursi. He saw that Sulis would be populated as a big city with lights and houses, and steam boats on the lake, dragging barges behind them, and he saw the church being erected. But if the spire were also raised, it would mean that Sulis had reached its peak and would begin to decline. He then foresaw the construction of three smelting works and that the third would be at Sandnes and that it would explode and lay waste to the area, and many lives would be lost – and then the fortunes of Sulis would enter a state of flux.5 2 Steamers with pyrite barges on Lake Langvatnet, about 1913. The unique thing about Frants Holmstrøm’s retelling of the prediction is the information that three smelting works would be built. Three smelting works were indeed built in Sulitjelma, and the last one was built in Sandnes and stopped production on 3 February 1987 after an explosion!6 This marked the end of copper smelting in Sulitjelma. The prediction also said that the place would be desolated and many lives lost. The halting of copper smelting did indeed lead to a rapid decline in profitability of mining operations. This was because they would now have to sell copper concentrate, which was significantly less valuable than “blister copper” from the smelting works. In addition, by the time the smelting works closed down there was no longer any market for pyrite. From the time when mining started in 1887 until it stopped in 1991, about 120 workers lost their lives. As for whether the place will eventually be deserted, that remains to be seen. Holmstrøm said that the shaman was Kristine Jungen’s paternal grandfather, without providing any more detail about how he could know that. He probably didn’t know the name of this grandfather. The first time I heard the name of the shaman was a summer evening in the mid 1970s, on the Swedish side of the Sulis Mountains. It was Lars Ranberg (b. 1903) in Stenudden by Tjeggelvas, who spoke of “Jungen” and the prediction about Sulitjelma. Jungen belonged to the Mavas sameby (corporation of Sami reindeer herders). The family was now extinct, and no descendants were known of in Sweden. In his childhood, Lars had often heard about Jungen and how he had seen a steaming serpent slithering both on water and on land through Langvassdalen. This had been interpreted to be the steamboats on Lake Langvatnet and the railway.7 Lars Erik Ruong (1937–2007) was brought up in Mavas and had been a reindeer herder for many years. He was known as a local historian with great knowledge of the areas bordering Sulitjelma. In a conversation with Ruong in 1995, he said that for many years after “Jungen’s” death, his walking staff stood as a monument in a rocky desert in the mountains east of Mavas, where it had remained for many, many years, weathered by wind and rain, until strangers to the area arrived around 1920 and used the staff as wood for their fire. In 1940, the nomad Peder Nilsson Ruong (b. 1889) told of several known people one would visit during one’s stay with reindeer on the Norwegian side of the border. He mentions Klihpa Jåuna (Jonas Klippen).8 He was the son of Junga, who saw what other people could not see – among other things, how the Sulitelma [Sulitjelma] mining community would spring up in a place where there was still a small Lapp lavvu.9 Based on the story told by Nilsson Ruong and curate Aanderaa, the shaman’s prediction/vision was supposed to have happened long before any ore was discovered, i.e.
Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    55 Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes & Erlend B. Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes Erlend B.
    [Show full text]
  • 709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASS DRAG NORDLAND FY LK E ( 1984-PROSJEKTER) VASSD RAGSRAPPORT FOR 709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD 1­ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-9 side !iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H) Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC­ 4! ~ <~ 4'~ 'Il Id 4=- Terna ~' artvedlegg nro; U ingsplan 3,,, 2 Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1 lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.
    [Show full text]
  • Junkerdal the Living Countryside BENNETT
    TE1166 N K AS R JONALPA Junkerdal The living countryside BENNETT. Photo: Arild Juul, Gunnar Rofstad, Ansgar Aandahl, Fylkesmannen i Nordland, Vegar Pedersen/SNO, Torbjørn Moen/Norsk Bi Norway's national parks – nature as it was meant to be Norway’s national parks are regulated by the laws of nature. Nature decides both how and when to do things. National parks are established in order to protect large natural areas – from the coast to the mountains. This is done for the benefit of nature itself, for our sake and for generations to come. The national parks offer a wide range of opportunities and experiences. The natural surroundings are beautiful and varied. There is hunting, fishing, plants, birds, animals and cultural monuments. Accept our invitation – become acquainted with nature and our national parks. ldebyrå, Trond Loge. Front page: Solvågtind Directorate for Nature Management www.dirnat.no 3 o Junkerdal National Park An inspired area In Junkerdal National Park not only the animals and plants are alive, but also the mountains. Sami culture and tradition have left behind a wealth of traces and stories linked to the region. In old Sami culture, plants, animals and special places all possessed souls and had a considerable signi- ficance for the day-to-day life. At the edge of the national park is the highest frontier mountain in the country, the 1,776 meters high Nordsaulo. In Sami belief, this mountain was a guardian. The landscape in Junkerdal National Park provides an environment for an extremely diverse flora with a great many rare plants. The white mountain saxi- frage (Saxifraga paniculata), is found in only a few places in Norway, and of these, it is most widely distributed in Junkerdal National Park.
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 4 Alternativ 0 Avbøtende Tiltak 3 Alternativ 6 Avbøtende Tiltak 1 Alternativ 5 / Avbøten
    len Y 645000 a Y 660000 Y 675000 Oterstrandtinden Kvaløyvågen Trondjordgrunnen d 315 Stokkedalsvatnet Karsneset Rismålhøgda tre 460 Skulgamtinden 42 Blombakk Y 777 Ullstindklakken 210 Rottengrunnen Normannvatna 137 436 SørfjordhøgdaLomvatnet Matkjosneset Dordejorda 328 Finnkroken Våg- Maken 658 Kvanntovatnet Vågen 408 535 Glimfjellet Risøya dalelva Indreskallen 151 Glim- vannto t a K Trondjorda 775 v botn Femtevatnet 41 Sandholmen e l Arvidvatnan e Damvatnet 408 d rr 133 688 r Bruvoll Nord- vatnet e Dankarneset Risvik Rakkfjordskjeret Simavika 406 338 Langsund- Blåmannsgrunnen a v 17 k T 220 484 Kjosvoll 288 Skulgam- Glimtinden s 413 325 26 Høg- o Rakknesskolten Kvitbergan Kristiansheimen t Dankarvågen Simavik K haugen botnen Nordskjeret n len Hestvik- Jakt- I 275 aksla Blåmannsneset a j n n ikd o vatnet haug Langbukta Rakknes ne Skredfarneset Laukviktinden a ukv s rd e Rakknesklubben v Laukvikvatna La al 68 l 203 e 613 Skulgamtinden v n K Kvanntotinden R Tvillingan a Rakkfjorden Sjursnes- 128 4 in 477 S Nipøya Stallvika Eidtuva Vesterdalen 824 g andel v 11 Galten Rakkfjorden n Småvatna Dankarvåg- Risvik- Blåtindvatnet a 310 e v 332 29 230 l s a K 155 vatnet vatnet Stortinden s Øyskjeret a Kjelkebukta v a d tinden Glimma Sandneset v a 626 t store l Blåtinden Gaddevikfjellet d a e e n Langevatnet Rakkneskjosen r t Skeivågneset n Nordtinden Vågaksla le d 865 k 18 o n to 103 121 391 t n u u 640 Geitlauvvatnet 273 s B e 18 S t S lv 86 130 151 ø t Skeivåg a Nuortagáisi Skulsfjord- Ring- r a 129 n G a 974 175 136 192 Flynderstø- li ll 266 e
    [Show full text]
  • Minerals from the the Sulitjelma Copper Mines, North Norway
    Kongsberg MineralsVmposium 1999 Norsk Bergverksmuseum Skrift, 15,47-56 Minerals from the the Sulitjelma Copper Mines, North Norway Fred Steinar Nordrum The Sulitjelma Copper Mines (1891-1991) Mining history ranks as the largest mining enterprise in The first deposit discovered in SUlitjelma Norway in the 20th centrury. DUring the was found by a lapp, Mons Petter, about mining operations and also later, fine 1858. The Swedish consul Nils Persson mineral specimens have been collected in was granted a mining lease in 1886, and the district. after investigations and preliminary mining from 1887 he established a mining Introduction company, the Sulitelma Aktiebolag, in Copper has been mined in Norway for 1891. The Sulitjelma mines became the several hundred years, the first largest mining enterprise in Norway in the documented copper mine being the 20th century, with an estimate of 75 000 Verlohrne Sohn Mine in Kongsberg 1490. man years of labour. The largest number of Several types of copper ore deposits have employees was reached in 1913, been exploited, but the major ore type has amounting to 1 737. The company was been the Caledonian, massive, strata­ reorganized in 1933, under the name of bound sulphide deposits. Vigsnes, Stordl2J, AJS Sulitjelma Gruber, and from 1937 the Folldal, Rl2Jros, Ll2Jkken, and Grong are major shareholders were Norwegians. The other well-known ore districts with deposits mining operations ended June 28, 1991. of this type. In this paper, however, the Sulitjelma district will be focused on. It is Figur 1. Simplified geological map of the situated about 80 km east-southeast of the Su/itjelma area with the location ofthe most town Bodl2J in Nordland county.
    [Show full text]
  • Lappland Kraftverk I Sulitjelma, Fauske Kommune
    25.03.2019 Prosjektbeskrivelse Lappland kraftverk i Sulitjelma, Fauske kommune Lappland kraftverk Etablering av samisk grenseoverskridende miljø- og naturvennlig vannkraftutbygging for utvikling av det lokale næringslivet, kulturen og eksisterende tettsteder i Nordland og Norrlands inland. Etableringen er basert på svenske vannkraftressurser, fallrettighet interesse, særlige samiske rettigheter etter svensk lovgivning, norsk lovgivning, og norsk innsatsområde, natur, miljø og samfunnet. Styret: Sjøgata 38, 8006 Bodø. Tlf: 75 51 88 00 | Mob: 93 01 88 20 | E-post: [email protected] | Org.nr. NO 829235412 Nettilknytning av Lappland kraftverk Fauske og Sørfold kommuner, Norge Jokkmokk og Arjeplog kommuner, Sverige Laponia Center AB og MuskenSenter AS har fremlagt melding om planer for en ny 420 kV nettilknytning – alternativt jordkabel eller kraftledning – fra Lappland kraftstasjon til Seitevarre/Heliga fallet i Jokkmokk kommune, som første byggetrinn/fase 1 prosjekt. Den elkraft som skal produseres ved Lappland kraftverk – av svenske vannkraftressurser - skal tilbakeføres til Sverige, til det svenske sentralnettet i Jokkmokk, på grunn av faktiske forhold, som deriblant; a. Sentralnettet i Salten regionen – Salten trafo – har ikke nettilknytnings kapasitet for planlagt kraftproduksjon fra Lappland kraftverk. b. Grunnlaget som gjelder for Sveriges ”samtykke» til norsk konsesjon for bygging av Lappland kraftverk, er basert på bestemmelsene som deriblant; • Art. 12, 1 og Art. 14, 1, 2 og 3 i «Konvensjon mellom Norge og Sverige av 11. mai 1929». • Miljöbalk (1989:808) under §§ 2-8 og spesielt om bestemmelsen «för utvecklingen av … det lokala näringslivet», • Rådighet över mark- och vatten» Lag 1971:437, ”tilkommer den samiska befolkningen .. / Den som er av samisk härkomst (same) .. till underhåll för sig och sina renar .
    [Show full text]
  • OPPDRAGSRAPPOR T a Manøvrering Av Reinforsen
    Manøvrering av Reinforsen/ Langvatn i forkant av potensiell isgang Ånund Kvambekk 5 2014 OPPDRAGSRAPPORT A OPPDRAGSRAPPORT Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Oppdragsrapport A nr 5-2014 Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS Redaktør: Forfatter: Ånund Sigurd Kvambekk Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 20 Forsidefoto: Ranelva ved samløpet med Langvassåga etter isgangen 13. desember 2013. Foto: Åge Henriksen Sammendrag: Rapporten gjennomgår tre historiske isganger og manøvreringen som ble foretatt. Det er så gitt noen forslag til hvordan man fra værdata kan få et varsel om mulig isgang, hvordan man kan overvåke forløpet for å kunne varsle beboere, og råd om manøvrering i forkant og under isgang. Emneord: isgang, oversvømmelse Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Mai 2014 Innhold Forord .................................................................................................. 4 Sammendrag ....................................................................................... 5 1 Hensikt ........................................................................................... 6 2 Vassdraget og isganger ............................................................... 6 3 Når oppstår en isgang? ................................................................ 9 4 Når stanser en isgang,
    [Show full text]
  • The Geology of the Northern Sulitjelma Area and Its Relationship to the Sulitjelma Ophiolite
    The geology of the northern Sulitjelma area and its relationship to the Sulitjelma Ophiolite MICHAEL F. BILLETI Billett, M. F.: The geology of the northern Sulitjelma area and its relationship to the Sulitjelma Ophiolite, Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 67, pp. 71-83. Oslo 1987. ISSN 0029-196X. The geology of the area to the north of Sulitjelma is dominated by the Skaiti Supergroup, which occurs at the top of the Upper Allochthon beneath overthrust rocks of the Uppermost Allochthon. The regional geology comprises a locally inverted, stratified ophiolite, the Sulitjelma Ophiolite, which partly intrudes the overlying rocks of the Skaiti Supergroup. These older higher grade rocks consist of a continuous l km thick sequence of gneisses, quartzites, semipelites, graphitic and calcareous schists, which are associated with several levels of metaigneous rocks. The most important of these are the Rupsielven Amphibolites, which are geochemically analogous to within-plate oceanic island basalts and are therefore distinct from the metabasic rocks of the Sulitjelma Ophiolite. The main period of regional deformation and metamorphism occurred during the Scandian event of the Caledonian Orogeny. Evidence is presented to show that the older metasediments and metabasites of the Supergroup retain the signa ture of an earlier orogenic event of possible Finnmarkian age or older. The Skaiti Supergroup therefore represents a fragment of pre-Scandian continental crust through which the ophiolitic rocks were originally intruded and onto which they were locally erupted. M. F. Billett, Department of Soil Science, University of Aberdeen, Meston Walk, Aberdeen, AB9 2UE, Scotland. The Sulitjelma area (67° 10'N, 15" 21' S) is situated the Skaiti Supergroup after an area to the south approximately 70 km north of the Arctic Circle (Boyle et al.
    [Show full text]
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
    [Show full text]
  • 2011-8 Saltfjellet Forside.Tif
    Kartlegging av naturtyper i skog i Nordmarka, Oslo kommune Øystein Røsok, Kim Abel og Terje Blindheim Ekstrakt Biofokus-rapport 2011-8 BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjennomført en Tittel naturtypekartlegging i verneområdene på Naturtypekartlegging i verneområder på Saltfjellet 2010 Saltfjellet. Totalt ble 46 naturtypelokaliteter avgrenset. Disse fordeler seg Forfatter på 12 lokaliteter med A- Torbjørn Høitomt verdi, 27 med B-verdi og 7 med C-verdi. Det har gjennom denne Dato kartleggingen blitt avgrenset 07,06.2011 et bredt utvalg av naturtyper, med en overvekt av kalkrike områder i fjellet. Antall sider 14 sider + vedlegg (54 sider) Til sammen er 67670 daa gitt naturtypestatus. Nøkkelord Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder Nordland denne rapporten ”levende” linker. Saltfjellet Naturtypekartlegging Verdisetting Kalkrike områder Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nordland Omslag FORSIDEBILDER Tilgjengelighet Øvre (Dvergsyre ved Hestvatnet i Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Høitomt Midtre (Eldre furuskog i Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Gåsvatnan LVO) Foto: Jon T. http://biolitt.biofokus.no/rapporter/Litteratur.htm Klepsland Nedre (Kalkrike områder i fjellet vest for Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Høitomt LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 ISBN: 978-82-8209-143-5 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 2295 8598 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Forord Stiftelsen Biofokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland foretatt en kartlegging av naturtyper i utvalgte deler av flere verneområder på Saltfjellet. Sveinung Bertnes Råheim og Ragnhild Redse Mjaaseth har vært kontaktpersoner hos oppdragsgiver. Torbjørn Høitomt har vært prosjektleder hos BioFokus. Tom H. Hofton, Jon T. Klepsland og Siri Lie Olsen har vært prosjektmedarbeidere.
    [Show full text]