Biologisk Mangfald I Surnadal Kommune

Biologisk mangfald i Surnadal kommune

Supplerande naturtypekartlegging

Gaarder, G. & Stenberg, I. 2009. Biologisk mangfald i Surnadal kommune. Supple- rande naturtypekartlegging. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009:33. ISBN 978-82- 8138-362-3. Biologisk mangfald i Surnadal kommune

S UPPLERANDE NATURTYPEKARTLEGGING

Forsidebilete: Rik sumpvegetasjon på sørsida av Søya, ved Mariøya sør for Myrvang (lokalitet 511). Den regionalt sjeldsynte sumpskogsplanta langstorr veks her. Elles førekjem fleire raudlista lavartar, og det er ein god del gammal oreskog. Foto: Geir Gaarder Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009:33

Prosjektansvarleg: Geir Gaarder Utførande institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Ingvar Stenberg

Oppdragsgjevar: Kontaktperson hos oppdragsgjevar: Møre og Romsdal fylke, miljøvernav- Kjell Lyse (Fylkesmannen), delinga, Surnadal kommune Bodli Gjeldnes (Surnadal kommune)

Referanse: Gaarder, G. & Stenberg, I. 2009. Biologisk mangfald i Surnadal kommune. Supplerande naturtypekartlegging. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009-33: 1-28 + vedlegg. ISBN 978-82- 8138-362-3.

Referat: Det er utført ei supplerande kartlegging av naturtypar i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke, på oppdrag frå Møre og Romsdal fylke og Surnadal kommune. Oppdraget har i nokon grad omfatta ein sjekk av kvaliteten på allereie registrerte lokalitetar, men hovudsakleg kartlegging av nye lokalitetar. Informasjon om lokalitetane er lagt inn i databasen Natur2000.

I Surnadal kommune har vi kartlagt 112 lokalitetar; i alt 10 myrlokalitetar, ein lokalitet i rasmark og berg, 3 fjell-lokalitatar, 12 kulturlandskapsmiljø, to lokalitetar i ferskvatn/våtmark, 78 skogsmiljø og 7 havstrandsmiljø. 24 lokalitetar har fått verdien svært viktig A (flestepar- ten er rike edellauvskogar), 48 har fått verdien viktig – B og 41 har fått verdien lokalt viktig – C.

Berre eit fåtal av undersøkte lokalitetar var registrert i tidlegare naturtypekartlegging (Aune 2005). Eit par lokalitetar i brakkvassmiljøa ved utløpet av Surna har fått vesentleg oppjus- tert verdien, elles vart det ikkje funne indikasjonar på store veikskaper ved det gamle datasettet (men ofte vel kortfatta omtaler). Det vart gjort ei samanlikning med MiS-kartlegginga i kommunen (m.a. vart 37 MiS-figurar sjekka). Det var store avvik mellom resultata, og MiS- dataene er vurdert som lite eigna til bruk i naturtypekartlegginga. Det er i tillegg ein klar tendens til at dei mest verdifulle naturtypelokalitetane er fanga dårleg opp i MiS- kartlegginga.

Resultata frå den supplerande kartlegginga har medført ein vesentleg auke i talet på verdifulle naturtypar i Surnadal kommune, og kunnskapen om det biologiske mangfaldet her har vorte ein god del betra. Det er likevel klart at det framleis står att mykje å finne og at ei rekkje verdfulle naturtypelokalitetar framleis ikkje er kjent i kommunen.

4 emneord: Biologisk mangfald Surnadal Naturtypar Registrering Forord

Miljøfaglig Utredning AS har utført ei supplerande kartlegging av naturtypar i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Utredninga er utført på oppdrag frå Møre og Romsdal fylke i samarbeid med Sur- nadal kommune. For Fylket har Kjell Lyse vore kontaktperson, medan Bodil Gjeldnes har vore kommunal kontakt. Prosjektet har vore gjennomført i samarbeid med Rindal og Halsa kommunar, der respektive Vebjørn Knarrum og Erlend Snøfugl har vore ansvarlege. Alle får med dette ein takk for samarbeid og hjelp med framskaffing av eldre data. I tillegg skal Perry G. Larsen har takk for bidrag under kartlegging av nokre lokalitetar. Takk også til Tore Gjul i Surnadal kommune for m.a. framskaffing av MiS-data frå kommunen og til Asbjørn Børset i Møre og Romsdal fylke for utarbeiding av oversiktskart. Prosjektansvarleg for Miljøfaglig Utredning har vore Geir Gaarder. I tillegg har Ingvar Stenberg, Kvanne i Surnadal, delteke både under feltarbeid og med skri- ving av faktaark og rapport.

Tingvoll/Kvanne, 24/10 2009 Miljøfaglig Utredning AS

Geir Gaarder Ingvar Stenberg Innhald

Forord...... 4 Innhald ...... 5 1 Innleiing...... 6 2 Metode...... 8 2.1 Generelt ...... 8 2.2 Verdisetting...... 8 2.3 Forklaring av ord og uttrykk...... 9 3 Resultat...... 11 3.1 Vurdering av gamle lokalitetar ...... 11 3.2 Samanlikning og nytte av utført MiS-kartlegging...... 12 3.3 Nye lokalitetar ...... 18 3.4 Raudlisteartar...... 22 4 Oppsummering og oppfølgjande arbeid ...... 25 5 Skriftlege kjelder ...... 27

VEDLEGG FAKTAARK FOR REGISTRERTE LOKALITETAR……………...... …..……28 1 Innleiing

I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) bestemte Stortinget at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet ei handbok til hjelp for kommunane i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999, sei- nast supplert i 2007). Surnadal kommune fekk sluttført første gongs kartlegging i 2005, sjå Aune (2005) for opplysningar om arbeidet. Som for dei andre kommunane som har gjennomført prosjektet, har arbeidet i Surnadal kommune i etterkant vorte kvalitetssjekka av Fylkesmannen og DN. Dette har skjedd utan noko kontroll i felt. For mange kommunar har ikkje naturtypekartlegginga vore av tilfredsstillande kvalitet, og for ein del kommunar har det vore nødvendig å avvise heile datasettet. Dette gjeld ikkje for Surnadal kommune, men Møre og Romsdal fylke fann det likevel ønskjeleg å få gjennomført ein feltkontroll av nokre lokalitetar, samtidig som det vart supplert med undersøking av nye område. Surnadal kommune var samtidig også interessert i ei supplerande kartlegging. Tilsvarande var situasjonen i Halsa og Rindal, noko som førte til eit felles prosjekt for desse tre kommunane (kommunane var også saman om kartlegginga fyrste gong). Kartlegginga har vorte finansiert gjennom direkte tilskot frå Møre og Romsdal fylke, bidrag frå dei tre kommunane, samt at dei også fekk overført skjønnsmidlar frå kommunal- og regi- onaldepartementet til prosjektet. For Rindal og Surnadal kjem i tillegg noko midlar frå Direktoratet for naturforvaltning, øremerka for utvalte bekkekløfter. Målsettinga med denne rapporten er å gi ein kortfatta oversikt over resultata frå dette prosjektet for Surnadal kommune sin del, samt nokre råd om korleis ein skal gå fram for å få ei enda betre naturtypekartlegging i kommunen. Resultata frå dei fleste undersøkte lokalitetane er samtidig lagt inn i den nyaste versjonen av databasen Natur2000, og resultata skal derifrå kunne overførast direkte til Naturbase. På figur 1 på neste side er alle nye lokalitetar vist på eit grovt oversiktskart (utarbeidd av Asbjørn Børset i Møre og Romsdal fylke, miljøvernavdelinga).

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 6 – g Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune 009:33 – 7 – 2 Metode

2.1 Generelt Direktoratet for naturforvaltning (2007) si handbok i kartlegging av biologisk mangfald har vore ei sentral rettesnor for korleis arbeidet har vorte lagt opp. Hand- boka sine metodar for kva for naturtypar som skulle registrerast, verdsetjast og presenterast, har vore styrande. Handboka deler norsk natur inn i 7 hovudtypar og har valt ut 56 naturtypar innan- for disse som skal prioriterast i kartlegginga. Den same hovudinndelinga og dei same prioriteringane av naturtypar er brukt i dette prosjektet. Også handboka sitt verdsettingssystem er brukt, samt at alle lokalitetar er lagt inn i ein egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 brukt (denne er grunn- lagt på programmet FileMakerPro). I tillegg er lokalitetane avgrensa på kart, medan Møre og Romsdal fylke i neste omgang har teke ansvar for å digitalisere dei. Som grunnlag for prosjektet vart det motteke ein eldre, tidlegare nytta versjon av Natur2000 i prosjektet, der Aune (2005) hadde lagt inn sine data (versjonen var ikkje heilt oppdatert i høve til data som har ligge inne i Naturbasen). Prioritering av feltinnsatsen vart gjort på basis av ulike kriterium. Det eine var tidlegare evaluering frå DN og Møre og Romsdal fylke om kvaliteten på eksisterande data, der det for nokre lokalitetar vart sett som ønskjeleg med nytt feltarbeid (som følgje av for kortfatta skildringar, dårleg grunngjeving av verdi eller gamle data). Einskilde av desse vart sjekka, men ikkje mange (sjå nærare omtale i kapittel 3.1). I tillegg har Allskog ganske nyleg utført ei MiS-kartlegging (Miljøregistrering i Skog) i kommunen, og det var eit ønskje å sjekke om dette kunne nyttast i naturtypekartlegginga (sjå nærare omtale i kapittel 3.2.). Det vart elles teke direkte kontakt med Allskog v/Ola Bakken angåande erfaringane han hadde med denne kartlegginga. Kommunen var elles m.a. interessert i at vi såg nærare på m.a. bekkekløfter og attraktive areal for hyttebygging. Under feltarbeidet har det vorte samla inn belegg av raudlisteartar og andre regionalt sjeldne artar. Disse er oversendt Botanisk Museum i Trondheim eller Oslo. Namnebruk for artane er basert på vanleg, gjeldande namnsetting og systematikk for dei ulike artsgruppene.

2.2 Verdisetting Alle lokalitetar er verdisett etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt sys- tem, som deler inn lokalitetane i viktige (B) og svært viktige (A) område. I tillegg kjem område som er lokalt viktige (C). Det er satt opp 5 kriterium for verdisetting av lokalitetane:

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 8 – – Storleik og kor godt utforma dei er (verdien aukar med storleiken og kor godt utforma dei er) – Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) – Førekomst av raudlisteartar (verdien aukar med tal og trugsmåla) – Preg av kontinuitet (verdien aukar med miljøet sin alder) – Sjeldsynte utformingar (nasjonalt og regionalt Førekomst av raudlisteartar er ofte eit vesentlig kriterium for å verdisette ein lokalitet. Ny norsk raudliste kom hausten 2006 (Kålås m.fl. 2006). Der er IUCNs kriterium for raudlisting av artar (IUCN 2005) brukt i raudlistearbeidet, og dette har m.a. ført til at ein del artar med store førekomstar, men som der det er dokumentert at dei går attende, har vorte ført opp på raudlista. De nye raudlistekategoriane med rangering og forkortingar er (med engelsk namn i parentes) : RE – Regionalt utrydda (Regionally Extinct) CR – Kritisk truga (Critically Endangered) EN – Sterkt truga (Endangered) VU – Sårbar (Vulnerable) NT – Nær truga (Near Threatened) DD – Datamangel (Data Deficient) Elles vises det til Kålås m.fl. (2006) for nærare forklaring av inndeling, metodar og utval av artar for den norske raudlista. Der er det også kortfatta gjort reie for kva for miljø artane lever i og viktige typar trugsmål.

2.3 Forklaring av ord og uttrykk Her følgjer korte forklaringar på nokre del ord og uttrykk som er brukt. Biologisk mangfald: Dette er mangfaldet av alt levande. Uttrykket skal både om- fatte variasjonen av naturtypar, av artar og mellom artar (genetisk variasjon). Det vert ofte fokusert sterkt på å ta vare på mangfaldet av artar, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtypar, sjølv om disse ikkje alltid er spesielt artsrike eller inneheld truga artar, og at vi ikkje berre må ta vare på levedyktige førekomstar av ein art, men også den naturlege, genetiske variasjonen til arten. Naturtype: Naturtypar er eit praktisk, forvaltningsretta verktøy for å kunne dele inn naturen i einingar eigna for grensesetting og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (2007) skriv det slik i si rettleiing for den kommunale kartlegginga: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelinga er biologisk basert, men er utan ein einskapleg naturfagleg basis. Fagleg grunnlag og vinkling på kartlagde naturtypar varierer difor, og systemet er planlagt revidert. Raudliste: Se eiga oversikt i kapittel 2.2. Raudlister er ingen fasit for status til artsmangfaldet og dei femner ikkje om heile variasjonsbredda til det biologiske

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 9 – mangfaldet. Dei har likevel vist seg å få svært stor gjennomslagskraft i miljøfor- valtninga i dei seinare åra, m.a. fordi dei er oversiktlege, konkrete, dei rangerer artene og dei gjør det mogeleg å samanlikna artar og område. Signalart: Ein art som indikerer miljø med høye naturverdiar. Vegetasjonstypar: Dette er plantesamfunn som stiller ganske like krav til næring og fukt, og kor same artar går att der disse tilhøva førekjem.

Figur 2. Velutvikla, rike hasselkratt på Grønneset, mellom Kvanne og Stangvika. I den sørvestvendte fjordlia nordafor Kvanne er det fleire stader artsrike og velutvikla rike hasselkratt med førekomst av fleire kravfulle og dels raudlista karplanter. Hasselkratta har i liten grad vore sjekka for marklevande sopp hittil, men bør kunne vere vekseplass for fleire raudlisteartar i denne organismegruppa også. Foto: Geir Gaarder

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 10 – 3 Resultat

3.1 Vurdering av gamle lokalitetar I Surnadal kommune var det frå før registrert verdifulle naturtypar på 98 lokalitetar (Aune 2005). Av disse var det 19 A-lokalitetar, 31 B-lokalitetar, 29 C-lokalitetar og 19 uprioriterte. Noko av målsettinga med dette prosjektet var å sjekke opp tidlegare naturtypekartlegging i kommunen, men dette skjedde i liten grad. Grunnen er i fyrste rekke følgjande faktorar: 1. Det var i utgangspunktet berre eit avgrensa tal lokalitetar som Møre og Romsdal fylke såg på som for dårleg dokumenterte (DN hadde i si evaluering med ein del fleire, men Fylkesmannen sin gjennomgang i etterkant vurderte at fleire lokalitetar hadde tilstrekkeleg dokumentasjon, sjølv om dette ikkje alltid kom fram av omtalene). 2. Dei fleste av lokalitetane som Møre og Romsdal fylke såg på som for dår- leg dokumenterte ligg ganske avsides til og er relativt arbeidskrevjande å kontrollere. Dette gjeld fleire lokalitetar med rik fjellvegetasjon (i Troll- heimen) og fleire myrlokalitetar (opp mot snaufjellet). Prosjektansvarleg vurderte nykartlegging av lettare tilgjengelege lokalitetar som meir kost- nadseffektivt. 3. Eit par lokalitetar ligg innafor etablerte naturreservat. Det vart ikkje sett på som rett prioritering av ressursane å bruke tid på å sjekke innafor reservat- grenser i dette prosjektet. Som ein følgje av dette vart svært få tidlegare kartlagde lokalitetar kontrollerte under den supplerande undersøkinga i 2008. Det vart gjort ei eiga vurdering av lokalitetane som låg inne i datasettet på førehand, men vi fann ikkje grunnlag for å bruke mykje ressursar på å sjekke dei opp att på ny. Det er opplagt at nye undersø- kingar i felt ville ført til at omtrent alle lokalitetar kunne omtalast meir utfyllande, men ei grov vurdering tilsa at t.d. naturtypar og verdisetting i hovudsak var korrek- te også ut frå dagens metodikk. Som påpeika av Møre og Romsdal fylke i si evaluering så kan det nok førekome kjente data som nokre lokalitetar kunne vorte supplert med, men eigen erfaring med eldre datakjelder er at dei svært sjeldan gjer ny, viktig informasjon (det vert mest einskilde artsfunn og da oftast grovt stedfesta). Kontroll av lokalitetar nær det oppretta naturreservatet ved utløpet av Surna i Sur- nadalsfjorden førte der til eit par viktige avvik frå Aunes (2005) verdivurdering. Her vart verdien vesentleg heva for eit brakkvassmiljø (frå lokalt viktig – C til svært viktig – A) og for nokre havstrandmiljø (frå utan særleg verdi til lokalt viktig – C og viktig B). Det fyrste tilfellet gjaldt Aune (2005) sin lokalitet 423 – Omflød- døra og det andre Aune (2005) sin lokalitet 419 – Røtet. For Omfløddøra var årsa- ken nye artsfunn som heilt endra forståing av naturtype og verdi (lokaliteten viste

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 11 – seg å vere fylkets best utvikla pusleplantesamfunn med fleire til dels høgt raudlista artar), og for Røtet anna oppfatning av metodikk og kvalitet på miljøet (frå å vera vurdert som omtrent heilt øydelagt til å vera vurdert som framleis delvis intakt og av ein storleik som klart tilsa at miljøet var verdifullt). Sjølv om oppjusteringa av verdiane knytt til våtmarksmiljøa i utosen til Surna er viktige nok, så endrar dei ikkje hovudinntrykket av tidlegare kartlegging for å vere i hovudsak korrekt, om enn med gjennomgåande noko tynne omtaler (kvalitet på avgrensinga har i liten grad vorte vurdert).

Figur 3. Omflødøra, rett på oversida av brua som kryssar Surna nede ved utosen. Dette er det best utvikla pusleplantesamfunnet som er kjent frå Møre og Romsdal, og hausten 2007 vart det gjort fleire interessante og uventa funn her, t.d. vart raudlistearten dvergsivaks (NT) funne her som ny for fylket. Foto: Geir Gaarder

3.2 Samanlikning og nytte av utført MiS-kartlegging Surnadal kommune gjennomførte MiS-kartlegging (Miljøverdiar i skog) eit par år før den supplerande naturtypekartlegginga (dvs omtrent samtidig med førre naturtypekartlegging). Det var eit ønskje frå oppdragsgjevar at det vart gjort ei vurdering av om og korleis resultata frå denne kartlegginga kunne samkjørast med naturtypekartlegginga. Sidan målsettinga med begge typar kartlegging er omtrent den same, er det da også eit overordna mål for styresmaktene at desse skal samkjørast. T.d. er det utarbeidd ein eigen vegledar i korleis dette bør gjerast (NIJOS & DN 2004).

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 12 – Vi fekk tilgang på MiS-dataene (både kart og eigenskapsfiler) frå kommunen. Det vart brukt fleire dagar i felt på å sjekke ein god del av desse utvalte MiS-figurane, samt skogsområda rundt. Vi fekk difor eit relativt godt samanlikningsgrunnlag, sjølv om ikkje absolutt alle MiS-figurar og på langt nær alt anna relevant skogareal er naturtypekartlagt i kommunen. For øvrig var heller ikkje MiS-kartlegginga heildekkande i kommunen. Slik vi har skjønt det, så skal all produktiv skog sør for Surna ha vorte MiS-kartlagt, medan skog i kommunen på nordsida av Surna (noko som også inkluderar heila Bøverdalen og Åskard/Hamnesfjorden) berre fekk MiS- kartlegging på eit fåtal eigedomar der grunneigarane hadde særskilt ønskje om det. I tabell 1 nedanfor er det gjort ei kortfatta vurdering av alle MiS-figurar som vart sjekka under naturtypekartlegginga, i alt 37 kartfigurar. I tabell 2 er det gjort nokre kortfatta kommentarar til einskilde spesielt verdifulle naturtypar i skog som vart funne sør for Surna (der MiS-kartlegginga skulle vere heildekkande) utan at det var MiS-figurar tilknytt dei.

Tabell 1. Oversikt over MiS-figurar i Surnadal kommune som vart vurdert i høve til naturtypemetodikken. Dei fyrste 17 lokalitetane ligg alle nord for Surna (dels i sjølve Surnadalen og dels i Bøverfjorden og Hamnesfjorden/Åsskard), medan dei siste 20 lokalitetane ligger på sørsida (både i hovuddalføret med sidedalar, på sørsida av Surnadalsfjorden og mellom Kvanne, Stangvika og Brøskje).

MiS- MiS-miljø Merknader i høve til naturtypekartlegginga som vart figur gjort Nord for Surna 13 12 – gamle tre, 13 Undersøkt m.a. 04.04.2009. Del av naturtypelokalitet 598 holtre (Brøskjåa-Høglia) rik edellauvskog av verdi A som dekkjer vesentleg større areal (går over fleire eigedomar i lia). 12 12 – gamle tre. Undersøkt m.a. 04.04.2009. Del av naturtypelokalitet 598 (Brøskjåa-Høglia) rik edellauvskog av verdi A som dekkjer vesentleg større areal (går over fleire eigedomar i lia). 31 9 – rik bakkevege- Undersøkt 12.05.2008. Ordinær, nokså fattig lågurtskog tasjon (kommentar: med litt myske. Ingen raudlisteartar. Ingen andre kravfulle rikt hasselkratt.stor artar i feltsjiktet. Ikkje lungenever-samfunn. Vurdert ikkje å furu som overstan- vere nokon naturtypelokalitet (kunne truleg fått C-verdi i dere landskap med lite hassel). 32 9 – rik bakkevege- Undersøkt 12.05.2008. Blåbærskog til ordinær lågurtskog. tasjon (kommentar: Knapt førekomst av myske. God bestand av hasselrurlav. rikt hasselkratt Delar er avgrensa som naturtypelokalitet 508 (Settemsdalen .liten konfliktgrad. ved Tverrbekken) rikt hasselkratt med verdi C. Parti i ned- høg naturverdi) kant ikkje inkludert (pga. at det er for uthogd), medan like velutvikla hasselkratt mot aust vart inkludert.

33 9 – rik bakkevege- Undersøkt 11.05.2008. Inkludert i naturtypelokalitet 504 tasjon (kommentar: (Settemsdalen – ved skytebanen) gråor-heggeskog med flommark. grov or. verdi B. Isolert sett vurdert ikkje å vere av så høg verdi, en del dødt. nøk- men inkludert i verdifull lokalitet mot aust (naboeigedom). kelbiotop) 34 9 – rik bakkevege- Undersøkt 11.05.2008. Inkludert i naturtypelokalitet 502 tasjon (kommentar: (Ørahaugen sør) med verdi A. Inkludert i naturtypelokalitet, eldre lauvsukse- som er vesentleg utvida innafor same eigedom mot aust, der

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 13 – MiS- MiS-miljø Merknader i høve til naturtypekartlegginga som vart figur gjort sjon med grov osp. dei største verdiane vart vurdert å ligge utafor avgrensa styggbratt. mye fin MiS-figur. MiS-figur isolert sett har kanskje C-verdi, basert furu) på avstandsvurderinga (egna for hakkespetter, solekspone- ring gir potensial for insekt på død ved). 201 2 – liggande daud Undersøkt 12.05.2008. Eldre bjørkedominert skog (bregne- ved rik mark). Svakt utvikla lungenever-samfunn. Mellombore- alt preg og fuktig. Ikkje avgrensa som naturtypelokalitet, mogeleg C-lokalitet. Kanskje potensial for t.d. soppmygg. 202 2 – liggande daud Undersøkt 12.05.2008. Sett på nært hald bl.a. med kikkert. ved Bratt li. Eldre bjørkedominert skog med noko død ved.. Dårleg utvikla lungenever-samfunn i området. Kanskje potensial for soppmygg. Ikkje avgrensa som naturtypelokalitet (kanskje svak C-verdi). 203 3 – rikbarkstre og Undersøkt 12.05.2008. Sett på nært hald bl.a. med kikkert. 5 – eldre lauvsuk- Bratt li. Eldre bjørkedominert skog med noe dødt. Dårleg sesjon utvikla lungenever-samfunn i området. Kanskje potensial for soppmygg. Ikke avgrensa som naturtypelokalitet (kanskje svak C-verdi). 204 1 – ståande daud Undersøkt 12.05.2008. Inkludert i naturtypelokalitet 509 ved, 2 – liggande (Slettahaugan aust) gammal ospeskog av verdi B. Naturty- daud ved, 5 – eldre pelokaliteten under litt tvil utvida noko mot sør for å fange lauvsuksesjon, 6 – opp heile det fuktige søkket og einskilde element og krav- gamle tre fulle artar på sørsida. 205 4 – tre med henge- Undersøkt 12.05.2008. Eldre, noko eksponert bjørkeskog av lav ordinær karakter. Ikkje funne indikasjonar på spesielle kvalitetar eller artar, bortsett frå ein del gubbeskjegg. Ikkje vurdert som verdifull naturtype. 206 5 – eldre lauvsuk- Undersøkt 18.05.2008. Ikkje vurdert å vere av særskilt ver- sesjon di. Uthogd område utan særleg rik vegetasjon. 207 Ikkje oppført Undersøkt 18.05.2008. Det meste av arealet vurdert å være uthogd (for ei stor del ei litt eldre hogstflate der det står att noko hassel), men kantsonar mot aust inkludert i naturtypelokalitet 523 (Åsskard aust) rik edellauvskog av verdi C, som strekkjer seg vidare inn på naboeigedomen i aust. 208 9 – rik bakkevege- Studert på avstand 18.05.2008 og da vurdert å vere lite tasjon interessant. Truleg ei eldre hogstflate der det står att ein del hassel. Store verdiar verkar ikkje sannsynleg. 209 5 – eldre lauvsuk- Undersøkt 18.05.2008. Ein vesentleg utvida lokalitet på sesjon same eigedom kartlagt som nr 525 (Åsskard nord) rik edellauvskog av verdi B. Det edellauvskogsprega feltsjikt dekker der mykje av arealet, samt at det er gamal ospeskog med innslag av grove læger i øvre delar. 210 9 – rik bakkevege- Overfladisk sjekka 18.05.2008 og da vurdert som lite inte- tasjon ressant. Det står att striper med litt gammal skog i området, men ingen kvalitetar vart sett som tilsa verdifull naturtype. 211 9 – rik bakkevege- Undersøkt 18.05.2008. Samsvarar i grove trekk med natur- tasjon typelokalitet 527 (Fossbekken nedre) med rik edellauvskog av verdi C. Sør for Surna 15 Naturverdi B. Eld- Kantsonar i aust undersøkt 25.10.2008. Eit rikt, lite parti re lauvtre. vart påvist, men ikkje registrert (kan ev. klassifiserast som verdi C). Vidare mot vest verka skogen ganske ordinær (ikkje spesielt gammal eller rik og med avgrensa potensial for kravfulle og raudlista artar).

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 14 – MiS- MiS-miljø Merknader i høve til naturtypekartlegginga som vart figur gjort 21 Naturtypeverdi B. Undersøkt 18.10.2008. Samsvarar stort sett med naturtype- Bratt skråning ned lokalitet 547 (Bankaren aust) rik edellauvskog av verdi C. mot Vindøla. Rik bakkevegetasjon. 22 Naturtypeverdi A. I Noko overfladisk undersøkt 18.10.08. Under tvil ikkje rek- bratt skråning ned na som spesielt verdifull naturtype (ikkje gammal nok skog, mot Vindøla. ikkje rik nok). Spreidd liggande daud ved. Rik bakkevegetasjon. 23 Naturtypeverdi A. Undersøkt m.a. 21.10.08. Samsvarar delvis med naturtype- Bratt skråning ned lokalitet 548 (Vinddøla nordside) rik edellauvskog) av verdi mot Vindøla. Stort B og litt ligg innafor naturtypelokalitet 549 (Gammelsæter- lauv. Mest or ned dalen sør) med rik edellauvskog av verdi A. Naturtypeloka- mot elva. Også litetane er skilt pga. granplantefelt, medan lokalitet 549 er noko osp og alm. vesentleg utvida mot aust og dels nordaust for å fange opp gammal blandingsskog med både grove almetre, grov osp og fleire høgt raudlista artar. 26 Naturtypeverdi A. I Undersøkt 18.10.2008. Samsvarar i nokon grad med natur- bratt skråning ned typelokalitet 552 (Vinddølfløin nord) gråor-heggeskog av mot Vindøla. Alle verdi A. Noko avvik i grenser, der det nok kan vere grunn sorter lauv. Stadvis til å tru at begge kartleggingane har vore noko mangelfulle. rasmark. Spreidd store seljer med lungenever. Rik bakkevegetasjon. 41 Naturtypeverdi B. Delvis undersøkt (langs stien) 26.10.2007. Ikkje kartlagt Bratt frodig li. som naturtypelokalitet, men skogen vurdert som såpass Lauvblanding. gammal, rik og med til dels godt utvikla lungenever- Stadvis mye lig- samfunn på trea, slik at dette helst er ein lokalitet med verdi gande daud ved. C eller B. 42 Naturtypeverdi B. Delvis undersøkt (langs stien) 26.10.2007. Ikkje kartlagt Bratt frodig li. som naturtypelokalitet, men skogen vurdert som såpass Lauvblanding. gammal, rik og med til dels godt utvikla lungenever- Førekomst av samfunn på trea, slik at dette helst er ein lokalitet med verdi liggande daud ved. C eller B. 55 Naturtypeverdi B. Undersøkt 02.11.2008. Samsvarar delvis med naturtypelo- Bratt li med kalitet 578 (Engellia) av verdi B. Litt endringar av grenser, blandingslauv. med utviding mot sør (rik eldre skog også der) samt mot Spreidd liggande aust (for å få med bekkekløfta som er vurdert å vere ein daud ved. viktig del av verdiane). Litt reduksjon i vest, da skogen verka meir ordinær der. 56 Naturtypeverdi A. Delvis undersøkt 02.11.2008. Ikkje funne spesielle kvalite- Bratt li med tar som tilsa naturtype (under litt tvil), men mest halvrik, blandingslauv. ordinær eldre lauvskog. Stadvis svært grov bjørk. 57 Naturtypeverdi B. Undersøkt 02.11.2008. Mindre parti i vest inkludert i natur- Bratt frodig li med typelokalitet 577 (Hallvardtrøin) gammal bjørkeskog av Blandingslauv. verdi B. Resten vurdert å vere mest ordinær eldre lauvskog og furuskog utan spesielle kvalitetar. 58 Naturtypeverdi B. Undersøkt 02.11.2008. I stor grad inkludert i naturtypeloka- Bratt frodig li Med litet 577 (Hallvardtrøin) gammel bjørkeskog av verdi B. blandingslauv. En Denne utvida noko mot vest, da den frodigaste (og dels del svært stor mest daudved-rike) skogen ligg vest for MiS-figuren.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 15 – MiS- MiS-miljø Merknader i høve til naturtypekartlegginga som vart figur gjort bjørk. 60 Naturtypeverdi B. Undersøkt 19.05.2007 og 18.05.2008. Inkludert i naturtype- Blandingslauv. På lokalitet 531 (Brøskjahagan nord) rik edellauvskog av verdi grensa til eldre A. Vesentleg utvida m.a. mot vest, da det innafor MiS- lauv. figuren er mest rasmark, medan dei rike hasselkratta ligg lenger ned i lia. 61 Naturtypeverdi B. Undersøkt 19.05.2007 og 18.05.2008. Inkludert i naturtype- Eldre lauvtre. lokalitet 531 (Brøskjahagan nord) rik edellauvskog) av verdi A. Vesentleg utvida m.a. mot vest for å fange opp meir av dei rike hasselkratta. 62 Naturtypeverdi A. Delvis undersøkt 18.05.2008 (det mest av lokaliteten ligg Sørvendt li med innafor Brøskjalia naturreservat). Areala utafor reservatet blandingslauv. ligg innafor naturtypelokalitet 519 (Brøskja sør) rik edel- Store seljer. Ein- lauvskog av verdi A. Naturtypelokaliteten vesentleg utvida skilde med never- mot sørvest for å fange opp meir av den rike edellauvsko- lav. Mykje hassel- gen (med rike hasselkratt og gamle almetre), litt også inna- kratt. Einskilde for hyttetomtene da dei dels ligg i rike hasselkratt. store seljer med lengenever og skrubbenever. Førekomst av alm og hassel. 69 Naturverdi B. Eld- Undersøkt 15.05.2008. Inkludert i naturtypelokalitet 514 re lauvtre (Grønneset - 3) rik edellauvskog av verdi B. Dei største verdiane vart vurdert å ligge noko lenger mot søraust, da den rikaste lauvskogen veks der (meir berglendt innafor MiS-figuren). 70 Naturverdi B. Undersøkt 15.05.2008. Ikkje registrert som naturtype, men Blandingslauv. under tvil (kan truleg klassifiserast som rike hasselkratt med verdi C). Ordinær lågurtskog med få edellauvskogsartar i feltsjiktet (myske, eitt funn av breiflangre). Ikkje alm. Ganske ung skog (yngre optimalfase). Prega av tidlegare beiting. 82 Naturverdi B. Undersøkt 02.11.2008. Samsvarar i grove trekk med natur- Ospeholt. Kan typelokalitet 579 (Røen sør) rik edellauvskog) av verdi B. hogge anna lauv. Naturtypelokaliteten er litt utvida for å fange opp heile den rike lauvskogen mot aust og nord. 83 Naturverdi B. Mest Undersøkt 09.11.2008. Samsvarar delvis med naturtypelo- gråor. Spreidd or- kalitet 575 (Røsåa) gråor-heggeskog av verdi A, men denne heggeskog. litt utvida både mot nord og sør for å fange opp mest mogeleg av ravina med eldre oreskog. 111 Naturverdi A. Undersøkt 25.10.2008. Ein liten kantsone i nord inkludert i Flekker med høg- naturtypelokalitet 576 (Hardangen aust) rik edellauvskog av staude. Or i nedre verdi C (det meste av lokaliteten ligg utafor). Resten vur- delar. dert å vere ordinær litt eldre og berre middels rik bjørke- skog utan særskilt naturtypeverdi. 113 Naturtypeverdi B. Undersøkt 18.05.2008. Samsvarar i grove trekk med natur- Bratt li med typelokalitet 530 (Tromsen) med bjørkeskog med høgstau- blandingslauv. der av verdi C. Så vidt litt utvida mot sør for å fange opp frodig rasmarksskog og bergveggar der.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 16 – Tabell 3. Kommentarar til eit par naturtypar av verdi A sør for Surna som ikkje vart fanga opp i MiS-kartlegginga. ”Nr” står for naturtypenummer.

Nr Namn Kommentar 551 Gammelsæterda- Avgrensa som gammal lauvskog (men med fleire kvalitetar) len sør 21.10.2008. Førekomst av fleire til dels høgt raudlista artar og store mengder av verdifulle element som gamle og grove tre og daudt trevirke av ulike treslag. (Også sjølve Gammel- sæterdalen – lok 550 har vesentlege naturverdiar). 511 Myrvang Avgrensa som gråor-heggeskog 15.05.2008. Mykje grov og gammal gråor både som flommarksskog og i små raviner. Kanskje den mest verdifulle og best utvikla oreskogen som er att i kommunen, med førekomst av fleire raudlisteartar og andre regionalt sjeldsynte og kravfulle artar. 580 Motrøa vest Avgrensa som m.a. rik sumpskog 02.11.2008. Ein del rike hasselkratt, innslag av alm og gamle boreale lauvtre, men verdien ikkje minst knytt til det som kanskje er fylkets største førekomst av varmekjær kjeldelauvskog, ein kritisk truga vegetasjonstype.

Samla sett er det relativt stor avvik mellom resultata frå MiS-kartlegginga og Na- turtypekartlegginga. Det finst døme på lokalitetar som er fanga opp i begge under- søkingane og der det berre er mindre skilnader på grenser og truleg også mindre skilnader på verdivurderingane. Det motsette ser derimot ut til å vere hovudrege- len. Hovudtrekka ser slik ut vurdert med grunnlag i naturtypekartlegginga: - MiS-kartlegginga har fanga opp relativt mykje eldre bjørkeskog i mellom- boreal (og dels sørboreal) vegetasjonssone. Dette er miljø som oftast har fått låg verdi (enten ikkje vorte fanga opp i det heile eller vurdert som lokalitetar av lokal verdi) i naturtypekartlegginga, og det er gjort få funn av raudlisteartar i slik skog i kommunen. - MiS-kartlegginga har i nokon grad fanga opp hasselkratt, men dette ser ofte ut til å vere relativt fattige kratt (dårleg utvikla lågurtvegetasjon). I naturtypekartlegginga har desse enten ikkje vore vurdert som særskilt verdifulle, eller dei har fått låg verdi (helst lokalt viktige). Hasselkratt med rik vegetasjon (feltsjikt med alm-lindeskogsartar) har i mindre grad vorte fanga opp i MiS-kartlegginga, medan dei har fått til dels høg verdi i naturtypekartlegginga. I andre kommunar i fylket har det vorte funne mange til dels høgt raudlista artar i rike hasselkratt, medan dei fattige kratta normalt har få artar (med unntak av dei mest fuktige i ytre fjordstrøk). - Gammal blandingsskog som er høgt vurdert i naturtypekartlegginga ser ofte ut til ikkje å ha vorte fanga opp i MiS-kartlegginga. Dette gjeld m.a. lokalitetar med innslag av grove og gamle læger av ulike lauvtre, ikkje minst osp. Lokalitetane har hatt til dels store konsentrasjonar av raudlisteartar. - For flommarksskog og rik sumpskog (varmekjær kjeldelauvskog) er data- materialet noko tynt, men for begge typar er lokalitetar som er vurdert høgt i naturtypesamanheng ikkje fanga opp i MiS-kartlegginga.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 17 – Samla sett så vert avvika vurdert som alt for store til at ein direkte bruk av MiS- resultata i naturtypekartlegginga kan anbefalast. MiS-figurane kan vere med å gje ei rettesnor for kor det finst verdifulle naturtypar, men skilnadene i grensesetting og verdivurderingar er store, og det finst mange verdifulle skogslokalitetar som ikkje er fanga opp i MiS-kartlegginga. Spesielt uheldig er den klåre trenden i at mange av dei aller meste verdifulle naturtypelokalitetane er fanga svært dårleg opp, eller ikkje i det heile, i MiS-kartlegginga.

3.3 Nye lokalitetar Samla sett så har vi fått inn data for 113 naturtypelokalitetar i Surnadal kommune. Tre av desse låg også inne i dei gamle datasetta (Omfløddøra, lokalitet 542 her og nr 423 hos Aune 2005, samt Tangen og Tangen nord, lokalitet 538 og 539 her og nr 419 hos Aune 2005 og da med namnet Røtet). Resten, dvs 110 stykkar, er truleg heilt nye. Sidan 19 av Aune (2005) sine lokalitetar var uprioriterte, så fører dette til at 190 verdisette lokalitetar skal ligge inne for kommunen på grunnlag av desse to datasetta. I tillegg har ein Jordal (2007) sitt supplement på 9 lokalitetar i kommunen, dvs i alt 199 verdisette lokalitetar i Surnadal kommune. Våre 113 lokalitetar omfattar 10 myrlokalitetar, ein lokalitet i rasmark og berg, 3 i fjellet, 12 kulturlandskapsmiljø, to i ferskvatn/våtmark, 78 skogsmiljø og 7 hav- strandsmiljø. Ein stor del lokalitetar i skogsmiljø har sin årsak både i at skog skulle prioriterast i nokon grad, og at kommunen har store skogareal og mykje biologisk verdifull skogsnatur. Myr, fjell og kulturlandskap vart ikkje prioritert, men nokre førekomstar vart meir tilfeldig oppdaga, samt at Ingvar Stenberg har hatt eldre notat frå fleire slike lokalitetar. Når det gjeld verdifordelinga så var det 24 lokalitetar med verdi A, 48 med verdi B og 41 med verdi C. Talet på lokalitetar med A-verdi (svært viktig) må seiast å vere noko uventa høgt (det var flest rike edellauvskogar) og indikerar at kommunen framleis har store naturverdiar som hittil ikkje er kartlagt..

Tabell 3. Oversikt over nye registrerte naturtypar i Surnadal kommune. Verdi og namn er dei same som vi har brukt på faktaarka.

Nr Områdenamn Naturtype ID Verdi 156610500 Svartvatnet nord Gammel lauvskog F07 C

156610501 Svartvatnet SV Gammel lauvskog F07 B

156610502 Ørahaugen sør Rik edellauvskog F01 A

156610503 Ørahaugan SV Gråor-heggeskog F05 C

156610504 Settemsdalen - ved skyteba- Gråor-heggeskog F05 B nen 156610505 Heggem Rik edellauvskog F01 B

156610506 Kallset aust Rik edellauvskog F01 B

156610507 Heggemsnes NV Rik edellauvskog F01 B

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 18 – Nr Områdenamn Naturtype ID Verdi 156610508 Settemsdalen ved Tverrbek- Rik edellauvskog F01 C ken 156610509 Slettahaugan aust Gammel lauvskog F07 B

156610510 Holman sør Gammel lauvskog F07 B

156610511 Myrvang sør Gråor-heggeskog F05 A

156610512 Grønneset - 1 Rik edellauvskog F01 C

156610513 Grønneset - 2 Rik edellauvskog F01 C

156610514 Grønneset - 3 Rik edellauvskog F01 B

156610515 Grønneset - 4 Rik edellauvskog F01 B

156610516 Grønneset - hyttetomt Slåttemark D01 C

156610517 Ura Gammel lauvskog F07 C

156610518 Rønnan Rik edellauvskog F01 B

156610519 Brøskja sør Rik edellauvskog F01 A

156610520 Brøskja aust Rik edellauvskog F01 B

156610521 Skaråkeren Rik edellauvskog F01 B

156610522 Brøskjahagan Rik edellauvskog F01 A

156610523 Åsskard aust Rik edellauvskog F01 C

156610524 Åsskard nordaust Rik edellauvskog F01 C

156610525 Åsskard nord Rik edellauvskog F01 B

156610526 Fossbekken øvre Gammel lauvskog F07 B

156610527 Fossbekken nedre Rik edellauvskog F01 C

156610528 Baklia vest Gammel lauvskog F07 C

156610529 Hyllbekken Store gamle trær D12 C

156610530 Tromsen Bjørkeskog med høgstauder F04 C

156610531 Brøskjahagan nord Rik edellauvskog F01 A

156610532 Svealia: Gammelveghola Rik edellauvskog F01 B

156610533 Svealia: Asplia Rik edellauvskog F01 A

156610534 Svealia: Stor-fagerlia Rik edellauvskog F01 B

156610535 Svealia: Småmyra nord Store gamle trær D12 B

156610536 Svealia: Fleskhaugan Gråor-heggeskog F05 A

156610537 Honstad Kroksjøer, flomdammer og E03 C meandrerende elveparti

156610538 Surnadalsøra: Tangen nord Brakkvannsdelta G07 B

156610539 Surnadalsøra: Tangen Brakkvannsdelta G07 B

156610540 Surnadalsøra: Tangen sør Strandeng og strandsump G05 C

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 19 – Nr Områdenamn Naturtype ID Verdi 156610541 Surnadalsøra: Tangen aust Kroksjøer, flomdammer og E03 B meandrerende elveparti

156610542 Surnadalsøra: Omfløddøra Undervannseng G02 A

156610543 Surnadalsøra: Omfløddøra Undervannseng G02 C sør 156610544 Surnadalsøra: Midtgardsøran Undervannseng G02 A

156610545 Gjengstøa aust Gammel lauvskog F07 B

156610546 Ranesbekken - nedre del Bekkekløft og bergvegg F09 B

156610547 Vinddøla: Bankaren aust Rik edellauvskog F01 C

156610548 Vinddøla: nordsida Rik edellauvskog F01 B

156610549 Vinddøla: Gammelsæterda- Rik edellauvskog F01 A len vest 156610550 Vinddøla: Gammelsæterda- Bekkekløft og bergvegg F09 B len 156610551 Vinddøla: Gammelsæterda- Gammel lauvskog F07 A len sør 156610552 Vinddøla: Vinddølfløin nord Gråor-heggeskog F05 A

156610553 Vinddøla: Bolldalen Gammel lauvskog F07 B

156610554 Vinddøla: Vinddølfløin aust Gammel lauvskog F07 A

156610555 Vinddøla: Kobben vest Gammel lauvskog F07 B

156610556 Folldalen: Skjoralia aust Bekkekløft og bergvegg F09 B

156610557 Folldalen: Folla sørside Gammel lauvskog F07 B

156610558 Folldalen: Skjoralia Rik edellauvskog F01 A

156610559 Brattset - beitemark Naturbeitemark D04 C

156610560 Brattset - gammal lauvskog Gammel lauvskog F07 B

156610561 Brattset - Øygard - flaum- Gråor-heggeskog F05 A marksskog 156610562 Øygard sør Bekkekløft og bergvegg F09 B

156610563 Øygard aust Beiteskog D06 B

156610564 Bøverdalen øverst Bekkekløft og bergvegg F09 A

156610565 Vardfjellet sør Beiteskog D06 A

156610566 Bæverfjord Gråor-heggeskog F05 B

156610567 Henrikholmen Gråor-heggeskog F05 B

156610568 Bjøråa Gråor-heggeskog F05 C

156610569 Furuhaug Gråor-heggeskog F05 B

156610570 Møkkelgjerdet aust Kalkskog F03 B

156610571 Møkkelgjerdet nordaust Rikmyr A05 C

156610572 Gartlia: Breimyra aust Kalkskog F03 A

156610573 Gartlia: Sjøflotthaugen sør Kalkskog F03 A

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 20 – Nr Områdenamn Naturtype ID Verdi 156610574 Glærum vest Rikt strandberg G09 C

156610575 Røsåa Bekkekløft og bergvegg F09 A

156610576 Hardangen aust Rik edellauvskog F01 C

156610577 Hallvardtrøin Gammel lauvskog F07 B

156610578 Engellia vest Bekkekløft og bergvegg F09 B

156610579 Røen sør Rik edellauvskog F01 B

156610580 Mottrøa vest Rik sumpskog F06 A

156610581 Strengen sørvestside Kalkrike områder i fjellet C01 C

156610582 Strengen: Klåberget Kalkrike områder i fjellet C01 B

156610583 Holtasætra: Raudberget Ultrabasisk og tungmetallrik B03 C mark i lavlandet

156610584 Honstadknykjen nordside Kalkrike områder i fjellet C01 A

156610585 Holden: Kruslia vest Rikmyr A05 A

156610586 Gråura Rikmyr A05 B

156610587 Brattslættkjølen: Setra Rikmyr A05 C

156610588 Brattslættkjølen: Storslættet Rikmyr A05 C

156610589 Fossåa Rikmyr A05 C

156610590 Fossåa: Joslettet Rikmyr A05 C

156610591 Holden Naturbeitemark D04 B

156610592 Holtan Naturbeitemark D04 C

156610593 Røv Slåttemark D01 B

156610594 Vang Rik edellauvskog F01 C

156610595 Haltbakkan Rik edellauvskog F01 C

156610596 Sjøflot sør Rik edellauvskog F01 B

156610597 Sjøflot vest Rik edellauvskog F01 C

156610598 Mogstad: Brøskjåa-Høglia Rik edellauvskog F01 A

156610599 Skjenna Rik edellauvskog F01 B

156610600 Halten Rik edellauvskog F01 B

156610601 Søya ved Gjerstad Gråor-heggeskog F05 B

156610602 Hyldbakkan Naturbeitemark D04 C

156610603 Søya ved Haugen Erstatningsbiotoper D14 C

156610604 Holtaelva Gammel lauvskog F07 C

156610605 Stenberg Utigard Rik edellauvskog F01 B

156610606 Møkkelgjerd Naturbeitemark D04 C

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 21 – Nr Områdenamn Naturtype ID Verdi 156610607 Engjamyra Kystmyr A08 B

156610608 Grønnesåsen nord Kystmyr A08 C

156610609 Salen øst Rikmyr A05 C

156610610 Rabban vest Rik edellauvskog F01 C

156610611 Rabban øst Gammel fattig edellauvskog F02 C

156610612 Sagelva Gammel fattig edellauvskog F02 C

3.4 Raudlisteartar Aune (2005) oppsummerte førekomst av raudlisteartar (virvelldyr var ikkje inkludert) og hadde da med 18 artar, der heile 15 artar var sopp. Talet vart auka noko under edellauvskogsundersøkingar i Kallsetlia i 2004 (Gaarder & Fjeldstad 2005), og nokre nye kjem og fram gjennom Jordal (2007) sitt supplement. Raudlisteartar som ligg inne på Artskartet til Artsdatabanken (Biodiversitetsdata gjort tilgjenglig av m.a. Bergen museum, Naturhistorisk museum, og Vi- tenskapsmuseet, Nedlasta gjennom Artskart, www.artskart.artsdatabanken.no , 2009-05-05) omfattar i alt nærare 400 registreringar av raudlisteartar for kommunen (unnateke fugl, pattedyr og fisk). Mange av desse er nok dobbeltoppføringar, men eint par hundre funn er gjort tidlegare. I den supplerande kartlegginga har vi fanga opp i alt 222 funn av raudlisteartar (for nokre artar er det da telt med delfunn innafor same naturtypelokalitet), dei fleste under feltarbeidet i 2008 (og 2007). Vi har ikkje rekna nøyaktig på dette, men det inneber nok helst ei dobling av raudlistefunn for kommunen. Artane omfattar ein sterkt truga art, 10 sårbare artar og 22 nær truga artar. Dei fordeler seg på 7 kar- planteartar, der to pusleplantar er nye for kommunen (ein ny for fylket), 10 sopp, der 9 er nye for kommunen, 16 lav der berre ein er ny for kommunen, og 2 mosar der begge er nye for kommunen. Av interessante funn vil vi trekkja fram pusleplan- tene ved utløpet av Surna, med artar som firling og dvergsivaks. Lokalitetane der er dei mest artsrike og interessante av dette miljøet som er kjent i fylket. Andre funn av særleg interesse var råtevedmosar, med mange nye lokalitetar for fakkeltvebladmose, dei fleste langs Vinddøla (men også funne nær Kvanne) og av stammesigd. For førstnemnde art er førekomstane langs Vinddøla dei viktigaste som er kjent i fylket (og utafor Austlandet). For sistnemnde er dette ny norsk nord- grense (den gamle var i Nordfjord, slik at også denne er ny for fylket). Stammesigd står samtidig på Bernkonvensjonens lister over truga artar og er freda mot innsam- ling i Noreg.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 22 – Tabell 4. Oversikt over nye raudlistefunn gjort under vår naturtypekartlegging i Surnadal. *-inneber at arten er ny for kommunen. Eit par av funna er enda ikkje sjekka av fagfolk og er difor litt usikre.

Norsk namn Latinsk namn Raudlistestatus Funn Karplanter *Firling Crassula aquatica EN 2 Huldregras Cinna latifolia NT 1 Engmarihand Dactylorhiza incarnata NT 3 *Dvergsivaks Eleocharis parvula NT 3 Fuglereir Neottia nidus-avis NT 1 Kvitkurle Pseudorchis albida VU 2 Alm Ulmus glabra NT 48

Sopp *Indigoraudskivesopp Entoloma euchroum NT 2 *Musserongvokssopp Hygrocybe fornicata NT 1 *Skifervokssopp Hygrocybe lacmus NT 4 *Svartdogga vokssopp Hygrocybe phaeococcinea NT 1 *Raud honningvoks- Hygrocybe splendidissima NT 14 sopp *- Hygrocybe subpapillata VU 1 *Almekullsopp Hypoloxyn vogesiacum VU 1 *Narrepiggsopp Kavinia himantia NT 6 Vedalgekølle Multiclavula mucida NT 10 *- Oligoporus lateritius VU 1

Lav Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT 4 Hvithodenål Chaenotheca gracilenta NT 2 Langnål Chaenotheca gracillima NT 15 Gråsotbeger Cyphelium inquinans VU 1 Skorpefiltlav Fuscopannaria ignobilis VU 9 Olivenfiltlav Fuscopannaria mediterranea VU 1 Bleik kraterlav Gyalecta flotowii VU 13 Almelav Gyalecta ulmi NT 25 Rotnål Microcalicium ahlneri NT 1 - Opegrapha vermicellifera VU 1 Flatragg Ramalina sinensis NT 1 *Rustdoggnål Sclerophora coniophaea NT 2 Blådoggnål Sclerophora farinacea VU 10 Bleikdoggnål Sclerophora pallida NT 13 Kystdoggnål Sclerophora peronella NT 5 Hasselrurlav Thelotrema suecicum NT 9

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 23 – Norsk namn Latinsk namn Raudlistestatus Funn

Moser *Stammesigd Dicranum viride VU 3 *Fakkeltvibladmose Scapania apiculta VU 11

Totalt 24 artar og 43 funn

Dei fleste funna er gjort i skogsmiljø, og ikkje minst knytt til gammal alm (som også er raudlista) lever det ei rad raudlista lav, sopp og dels moser i Surnadal. Nok- re artar er også funne på andre treslag, både bjørk, gråor, selje og furu. I tillegg fleire artar på marka i rik lauvskog, samt nokre knytt til kulturlandskap, brakkvatn og myr.

Figur 4. Eit eksemplar av orkidéen fuglereir (NT) som veks opp mellom trinna i ei trapp opp til ei hytte på Brøskje utanfor Stangvika. Arten veks i rike, lågurtprega edellauvskogar og oftast i miljø som har mange andre kravfulle og dels raudlista artar. Foto: Geir Gaarder

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 24 – 4 Oppsummering og oppfølgjan- de arbeid

Våre undersøkingar peikar i retning av at dei gamle datasetta for Surnadal kommune (Aune 2005) er av middels til ganske god kvalitet, men datagrunnlaget vårt er nokså tynt, ettersom få av dei gamle lokalitetane har vore sjekka opp på ny. Vi fann einskilde klare avvik, der vi meiner verdiane er klart større enn Aune (2005) sine vurderingar. Elles verkar områdeskildringane generelt noko kortfatta. Vi har betre datagrunnlag for å vurdera nytten av MiS-kartlegginga. Vår konklusjon er at nytten av dette arbeidet for verdivurdering av naturmiljø er liten . Det er store avvik, og MiS-resultata ser i fyrste rekkje ut til å fange opp naturmiljø av relativt låg verdi, medan dei mest verdifulle skogsmiljøa er fanga dårlegare opp. Vi kan difor ikkje tilrå at MiS-resultata vert nytta som grunnlag for å lokalisere og verdivurdere naturmiljø i kommunen. I avgrensa grad kan dei vere til hjelp ved naturtypekartlegging, som ei rettesnor for einskilde typar interessante skogsmiljø. Våre kartleggingar førte til noko betre dekning av kommunen. Særleg talet på verdifulle skogsmiljø har auka vesentleg (tredobling omtrent), medan det er meir mo- derat auke i tal på lokalitetar for andre hovudnaturtypar. Det er vanskeleg å kome med ei kortfatta oppsummering av verdiane, men det er grunn til å peike på m.a. følgjande; - Det vart funne mange nye lokalitetar med rik og/eller gammal edellauvskog og gammal lauvskog (inkludert blandingsskogar og gammal ospeskog) - Det vart funne fleire nye lokalitetar med oreskog, både flaummarksskog og i lisider og nokre nye med kalkrik skog - Det vart funn nokre nye brakkvassmiljø Det vart funne ein del raudlisteartar knytt til m.a. gamle almetre, gammal og/eller daud osp og gråor og finkorna substrat i brakkvatn, der nokre førekomstar er viktige regionalt og dels også nasjonalt. Kommunen kan enno ikkje seiast vera systematisk eller særleg grundig kartlagt. Det relativt store talet på svært verdifulle miljø vi har funne, gir ein klår indikasjon på at det bør vere enno meir nytt å oppdaga. Ne- danfor har vi kome med einskilde døme på miljø og/eller lokalitetar som absolutt kunne vore verdt å få kartlagt betre; - Andersen (1994) si oppsummering av elvebreddsbiller langs Surna viser at vassdraget tidlegare har hatt store verdiar i så måte (knytt til opne sand- og grusbankar langs elva). Dette burde å vore meir systematisk sjekka opp på nytt, både dei gamle lokalitetane og potensielle andre. Også nedre delar av Bøvra burde ha vore sjekka på same måte. - Det burde ha vore gjort eit skikkeleg søk etter marklevande sopp knytt til rike hasselkratt og kalkrik furuskog i kommunen. Særleg lovande hassel-

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 25 – kratt finst frå Stangvika og ut forbi Brøskjehagan, samt både furuskog og hasselkratt ovafor Garte og Møkkelgjerdet.

Det har vore utført ein god del kartlegging av artsmangfald og verdifulle naturmiljø i Surnadal kommune opp gjennom åra. Kommunen har både vore av interesse for fagfolk frå Universitet og museumsmiljø og kommunen har sjølv hatt lokale folk med god fagkompetanse. Slik sett er kunnskapen om det biologiske mangfaldet her minst like høgt som i dei fleste andre kommunar i fylket. Surnadal kommune er ein relativt stor og ikkje minst variert og biologisk rik kommune. Sjølv om mykje har vore gjort, så er det likevel klart at tal verdifulle naturtypar er ein god del høgare enn det som no er kjent, sjølv om ein del av dei mest verdifulle bør vere kjent. Det er opplagt mange mindre rikmyrer og rike fjellområ- de som står att å kartlegge, og sjølv innafor skogsmiljøa reknar vi med at langt frå alle verdifulle førekomstar er kartlagt enno. Dette gjeld både for typar som rik edellauvskog og gammal lauvskog og det spørst om det ikkje finst fleire miljø også med gråor-heggeskog, gammal furuskog og rik sumpskog, kanskje også bekkekløf- ter og kalkskog. Også for kulturlandskapsmiljø som naturbeitemarker står det nok enno att fleire lokalitetar vi ikkje har oppdaga, og kanskje finst det ei og anna artsrik slåtteeng nokon stad også. Som nemnt ovanfor burde det i tillegg har vore kartlagt meir systematisk flaummarksmiljøa langs Surna, og på Nordmarka kan det hende det finst fleire små fisketomme vatn med salamandre. Vi meiner det er liten tvil om at det ikkje er vanskelig å kome over 300 verdifulle naturtypelokalitetar i kommunen, og sannsynlegvis må ein over 500 før ein kan sjå på Surnadal kommune som godt dekt.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 26 – 5 Skriftlege kjelder

Andersen, J. 1994. Elvebreddfaunaen i Ottavassdraget. (inkludert 1 side om Surna). Notat, 8 s. Aune, E. I. 2005. Kartlegging av biologisk mangfald (naturtypar i Surnadal kommune. NTNU Vitensk.mus. Rapp. Bot. Ser. 2005-1: 1-52. Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtypar. Verdsetting av biologisk mangfald. DN-håndbok 13-1999, revidert i 2007. IUCN 2005. Guidelines for using the IUCN Red List categories and criteria. April 2005. www.iucn.org/webfiles/doc/SSC/RedList/RedListGuidelines.pdf Jordal, J. B. 2007. Supplering av Naturbase i Møre og Romsdal 2007, basert på eksiste- rende informasjon. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga. Rapport 2007:02. 110 s. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Raudliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Miljøverndepartementet 1997. St. Meld. 58, 1996-97. Miljøvernpolitikk for en bæ- rekraftig utvikling. NIJOS & DN 2004. Bruk av data innsamlet ved MiS-kartleggingen som grunnlag for identifisering, avgrensing og dokumentasjon av områder som kan inngå i Na- turtypekartleggingen. 17 s. + vedlegg.

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 27 – Figur 5. Gammal, tidlegare styva almetre i Svelia. Her vart skogen rundt hogd ut for nokre år sidan (truleg mykje gran). Det vart teke omsyn under hogsten til almetrea, som vart spart. Dette er eit positivt døme på omsynsfull skogsdrift i kommunen. Likevel er trugsmåla langt frå over for naturverdiane knytt til gamle almetre i kommunen. Andre stader er det ikkje sikkert at slike omsyn vert teke, og attveksing av gran rundt trea vil alltid vere negativt. I tillegg fører høg bestand av hjort mange stader til både manglande forynging av tre- slaget og at sjølv ganske grove tre blir hardt skadd eller drept av hjortegnag. Foto: Geir Gaarder

Miljøfaglig Utredning AS Naturtypekartlegging i Surnadal kommune Rapport 2009:33 – 28 – Gnr. bnr.: 156610500 Lok. nr. 500 Svartvatnet nord Viktig B

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammelt ospeholt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 11.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 11.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Lokalisering: Lokaliteten ligg i Settemsdalen, rett på nordsida av Svartvatnet, på sørsida av dalen. Lokaliteten er ganske skarpt avgrensa av fattig og ung skog på sørsida, og fattig, eldre furuskog og berghamre på nordsida. Naturtypar: Det er snakk om litt eldre osp som står i og i kanten av ei sørvendt ur. Vegetasjonen er ganske fattig, med mest blåbærskog, med overgang mot svakt utvekla lågurtskog. Artsmangfald: Det meste interessante var funn av skorpefiltlav (VU) på to ospetre. I tillegg vart

24.10.2009 1 Lok. nr. 500 Svartvatnet nord forts. artar som vanleg blåfiltlav og kystfiltlav funne. Av karplanter var det forutan osp, nokre små hasselbusker, samt sparsamt med liljekonvall. Vegetasjon: Blåbærskog (A4) Verdisetting: Lokaliteten får verdi som lokalt viktig - C. Grunngjevinga er særleg førekomsten av skorpefiltlav og dei gamle ospetrea. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la miljøet få ligge i fred, inkludert for alle former for skogsdrift. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 11.05.2008 Feltundersøkelser Liljekonvall 11.05.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 11.05.2008 Feltundersøkelser Skorpefiltlav VU 11.05.2008 Vitenskapelige Kystvrenge 11.05.2008 Feltundersøli kelser Kystfiltlav 11.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610501 Lok. nr. 501 Svartvatnet SV Viktig B

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Gammel lauvskog Gammelt ospeholt 80% Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 20%

Tilstand

Feltsjekk 11.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 11.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Lokalisering: Lokaliteten ligg på høgda mellom Settemsdalen og Åskardfjorden, litt sørvest for Svartvatnet. Lokaliteten er dels skarpt avgrensa, mot granplantefelt i nordaust, myrdrag i nord og dels sør, samt ny hogstflate i vest, men det er også parti med meir diffuse grenser mot meir fattig,

24.10.2009 1 Lok. nr. 501 Svartvatnet SV forts. furudominert skog. Naturtypar: Som naturtype er gammal ospeskog viktigast. I tillegg er det noko hassel her, og særleg i søndre del er det ganske rike, velutvikla hasselkratt. Vegetasjonstypar er mest blåbærskog, men også ein god del lågurtskog. Artsmangfald: Det vart gjort eit par funn av skorpefiltlav (VU), både i nordre og sørlege delen av området. Elles var ikkje lungenever-samfunnet særleg godt utvekla, berre med eit fåtal vanlege arter. På hassel i sørlege del var det lokalt ein del hasselrurulav (NT). Gubbeskjegg (NT) vart funne sparsomt på furu i midtre delar. Ospelægrene bør kunne ha nokre kravfulle og kanskje raudlista vedbuande sopp. Nå vart det gjort eit par funn av ospekjuke og eit av storpora ospekjuke. På morken ospelåg vart mogelege noko kravfulle råtevedmoser funne (ev. Lophozia ascedens). Ein dvergspett (VU) vart høyrt trommande oppe på åskollen i nordvest. Vegetasjon: Lavurtskog (B1) Blåbærskog (A4) Verdisetting: Lokaliteten har ein klar verdi som viktig - B. Grunngjevinga er ikkje minst den gode førekomsten av grov, gammal og dels daud osp. Funn av fleire raudlisteartar er med på å styrke verdien, og kanskje skulle den ha vore sett høgare. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la miljøet få ligge i fred, inkludert for alle former for skogsdrift. Særleg negativt er hogst av osp og hassel, samt planting av gran, men heller ikkje hogst av furu og andre lauvtrearter er heldig for naturverdiane. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 11.05.2008 Feltundersøkelser Myske 11.05.2008 Feltundersøkelser Ospekjuke 11.05.2008 Feltundersøkelser Storporet ospekjuke 11.05.2008 Feltundersøkelser Gubbeskjegg NT 11.05.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 11.05.2008 Feltundersøkelser Skorpefiltlav VU 11.05.2008 Feltundersøkelser Skorpefiltlav VU 11.05.2008 Feltundersøkelser Kystfiltlav 11.05.2008 Feltundersøkelser Thelotrema suecicum NT 11.05.2008 Vitenskapelige li

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610502 Lok. nr. 502 Ørahaugen sør Svært viktig A

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 70% Rik edellauvskog Gråor-almeskog 5% Rik sumpskog Varmekjær kildelauvskog 5% Kalkskog Lågurtkalkskog i kyststrøk 10% Gammel lauvskog Gammelt ospeholt 10%

Tilstand

Feltsjekk 11.05.2008 (siste) Beskrivelse

24.10.2009 1 Lok. nr. 502 Ørahaugen sør forts. Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 11.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Vestre del av lokaliteten inneheld det meste av MiS-figur 34 (oppgjeve som ein svært bratt lokalitet med grov osp og fin furu). Lokalisering: Lokaliteten ligg på nordsida av Åsskardfjorden, i ein liten sidedal under Ørahaugen. Mykje av lokaliteten er noko diffust og/eller usikkert avgrensa. I aust vert det gradvis fattigare, men det er også velutvikla hasselkratt i lågurtskog aust for traktorvegen som nå er brukt som grense. Grensa mot nord er ikkje sjekka i marka, men her antek eg at den går oppe på kanten av åsryggen. Mot sør er dels ein traktorveg brukt, dels fattigare skog, men fleire stader kunne nok grensa vorte trekt enda litt meir mot sør. Dette gjeld også i sørvest, der meir flat mark med ung til middelaldrande skog ikkje er trekt med, sjølv om den lokalt kan innehelde edellauvskogsartar. I vest er eit eldre steinbrot brukt som grense, men oppe i lia er det gammal osp-furuskog (en nokså fattig). Naturtypar: Rike hasselkratt med velutvekla lågurtvegetasjon pregar særleg austre del av lokaliteten, men det er også ein del slik i vestre delar. Frå det vesle søkket med traktorvegen i austre del av området og vestover er det mykje ganske rik edellauvskogsvegetasjon i feltsjiktet, dels nokså tørr med preg av alm-lindeskog, men også noko meir typisk og litt meir frisk gråor- almeskog. Ved rota av skråningen i vestre del er det fleire rike fuktsig, der artsmangfaldet vitnar om varmekjær kildelauvskog. I den bratte lia i vest er det også ein del rik lågurtfuruskog med høgt innslag av liljekonvall og/eller varmekjære edellauvskogsartar (som skoggrønnaks og svarterteknapp). Artsmangfald: Lokaliteten har ein ganske rik og velutvikla edellauvskogsflora, og er nok av dei beste lokalitetane i kommunen utanfor reservata. Alm (NT) er derimot nokså sparsamt og berre 10 -15 tre vart sett. Det er store mengder myske. I tillegg vart det funne m.a. lodneperikum, skogsvingel (ein del), skoggrønnaks (lokalt mykje), svarterteknapp, vårerteknapp og skogstorr. I den varmekjære kildelauvskogen vaks ein del av den regionalt sjeldsynte og truga slakkstorren (4. kjente lokalitet i Surnadal, noko som gjer kommunen truleg til den viktigaste for arten nord for Stadt), saman med m.a. mykje sumphaukeskjegg. Elles kan nemnast skogsvinerot, brunrot, kranskonvall, storklokke og til dels store mengdar liljekonvall i den bratte lia. Lavfloraen er ikkje spesielt rik, men både lengst aust, og i delar av den vestre lia var det noko hasselrurlav (NT). Elles kan nemnast vanleg blåfiltlav, lungenever og skrubbenever. Ein dvergspett (VU) vart høyrt, men det kan vere av same paret som austover mot Svartvatnet. Vegetasjon: Lavurtskog (B1) Blåbærskog (A4) Gråor-almeskog (D5) Slakkstarr-svartor-utf (E5b) Verdisetting: Lokaliteten blir samla sett vurdert til å ha ein ganske klar verdi som svært viktig - A. Den er stor, nokså variert, artsrik, med funn av fleire raudlisteartar og stort potensial for fleire slike, også ganske høgt raudlista og regionalt lite vanlege arter. Det er langt mellom tilsvarandre rike lokalitetar i fjordliane på Nordmøre. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la miljøet få ligge i fred, inkludert for alle former for skogsdrift. Ikkje berrre er det negativt med hogst av alm, osp og hassel, men det er også klare verdier knytta til gammal furu her, samt at hogst av bjørk og gråor lett kan øydeleggje verdiar knytt til marka. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde

24.10.2009 2 Lok. nr. 502 Ørahaugen sør forts. Hassel 11.05.2008 Feltundersøkelser Alm NT 11.05.2008 Feltundersøkelser Lodneperikum 11.05.2008 Feltundersøkelser Skogsvinerot 11.05.2008 Feltundersøkelser Brunrot 11.05.2008 Feltundersøkelser Storklokke 11.05.2008 Feltundersøkelser Sumphaukeskjegg 11.05.2008 Feltundersøkelser Skogsalat 11.05.2008 Feltundersøkelser Myske 11.05.2008 Feltundersøkelser Slakkstarr 11.05.2008 Vitenskapelige Skogstarr 11.05.2008 Feltundersøli kelser Lundgrønnaks 11.05.2008 Feltundersøkelser Skogsvingel 11.05.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 11.05.2008 Feltundersøkelser Lungenever 11.05.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 11.05.2008 Feltundersøkelser Kystfiltlav 11.05.2008 Feltundersøkelser Thelotrema suecicum NT 11.05.2008 Vitenskapelige li

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610503 Lok. nr. 503 Ørahaugan SV Lokalt viktig C

Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Gråor-heggeskog Flommarksskog 80% Rik edellauvskog Gråor-almeskog 20%

Tilstand

Feltsjekk 11.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 11.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Lokalisering: Lokaliteten ligg på nordsida av Åsskardfjorden, i nedre del av ein liten sidedal under Ørahaugen. Lokaliteten vert avgrensa av ein skogsveg i sør. I aust er det storsteina ur og ein stikkveg til eit steinbrot på oversida av denne. I vest er det også dels storsteina ur og dels har det

24.10.2009 1 Lok. nr. 503 Ørahaugan SV forts. vore hogd noko nyleg. I nord er det litt diffus grense mot grov ur/fattigare skog og uthogd skog. Naturtypar: Dalen har i øvre og midtre del frodig gråor-heggeskog, dels langs små bekkesig. Nedre del får meir sumpskog og dels litt åpen sump/myr. I nord er det inkludert eit mindre parti med edellauvskog i lokaliteten. Artsmangfald: Ei ganske stor flerstamma alm (NT) står i den sørvendte lia, saman med m.a. mykje myske, samt noko vårerteknapp og skoggrønaks. Noko myske finst også i gråor-heggeskogen, samt meir typiske artar som firblad, strutseveng og skogstjerneblom. I dei sumpprega partia i vest veks det gulldusk. Elles er det litt lav på trea frå lungenever-samfunnet, også på gråor, med artar som vanleg blåfiltlav, kystvrenge og lungenever. Vegetasjon: Gråor-heggeskog (C3) Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Det er litt vanskeleg å setje verdi på lokaliteten. Den har ein klar verdi som lokalt viktig - C, men burde kanskje ha litt høgare verdi også. Dei nye inngrep er likevel med på å grunngje at ein held på C-verdien. Lokaliteten er tross alt både liten og utan så mange kravfulle og raudlista artar. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la miljøet få ligge i fred, inkludert for alle former for skogsdrift. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 11.05.2008 Feltundersøkelser Alm NT 11.05.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 11.05.2008 Feltundersøkelser Skogsvinerot 11.05.2008 Feltundersøkelser Gulldusk 11.05.2008 Feltundersøkelser Myske 11.05.2008 Feltundersøkelser Firblad 11.05.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 11.05.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 11.05.2008 Feltundersøkelser Lungenever 11.05.2008 Feltundersøkelser Kystvrenge 11.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610504 Lok. nr. 504 Settemsdalen - ved skytebanen Viktig B

Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Flommarksskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 11.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 12.05.2008, ut frå eige feltarbeid 11.05.2008. Lokaliteten inkluderer MiS-figur 38 (oppgjeve som flaummark med grov or), som omfattar vestlegaste del (den grøvste ora og det best utvikla flaummarksmiljøet står aust for MiS-figuren). Lokalisering: Lokaliteten ligg langs Settemselva rett på vestsida av skytebanen i Settemsdalen. Den er skarpt avgrensa mot skytebanen i nord, mot ikkje flaumpåverka skog i sør, og dels hogstflate i nordvest. Naturtypar: Det er snakk om ein ganske typisk flaummarksskog med gråor. Elveløpet deler seg i

24.10.2009 1 Lok. nr. 504 Settemsdalen - ved skytebanen forts. to, og mykje av lokaliteten ligg ute på ein holme i elva. Det er restar av eit lite elveløp på nordsida av elva, men nokon kroksjø kan ein ikkje snakke om. Artsmangfald: Lokaliteten er ikkje spesielt artsrik, men inneheld typiske arter for gråor-heggeskog som strutseveng og skogstjerneblom. Det var innslag av litt vrenger på dei eldste gråortrea, særleg lodnevrenge. Vegetasjon: Gråor-heggeskog (C3) Verdisetting: Lokaliteten får verdien viktig - B, sidan det er snakk om eldre gråor-heggeskog som fortsatt har intakt flaumpåverknad. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la miljøet få ligge i fred, inkludert for alle former for skogsdrift. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Strutseving 11.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610505 Lok. nr. 505 Heggem Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rikt hasselkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 11.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 12.05.2008, ut frå eige feltarbeid 11.05.2008. Lokalisering: Lokaliteten ligg på nordsida av Bøfjorden, ovafor garden Heggem i ytre delar. Lokaliteten grenser dels skarpt mot granplantefelt i aust, kraftline og hage m.v. i sør, dels noko meir diffust mot mindre hasselrik og dels yngre skog i vest og nord. Naturtypar: Det er stort sett snakk om brukbart utvekla lågurtskog med sterk dominans av hassel i busksjiktet og eit ufullstendig utvekla tresjikt. Artsmangfald: Lokaliteten er ikkje særleg artsrik, men det er mykje myske på marka. Av størst

24.10.2009 1 Lok. nr. 505 Heggem forts. interesse er ein god førekomst av hasselrurlav (NT), som her veks på mange ti-tals hasselkratt. Ein spette vart høyrt, kanskje kvitryggspett. Vegetasjon: Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får verdien viktig - B, sidan det er snakk om eit ganske stort område med hasselkratt og mykje av ein raudlisteart, sjølv om lokaliteten elles verkar ganske fattig. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er stort sett å la miljøet få ligge i fred, inkludert dei fleste former for skogsdrift. Særleg flatehogst og treslagsskifte til gran er negativt, men også hogst av gamle lauvtre. Ekstensivt husdyrbeite og litt forsiktig gjennomhogst av hassel kan vere positivt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 11.05.2008 Feltundersøkelser Myske 11.05.2008 Feltundersøkelser Thelotrema suecicum NT 11.05.2008 Vitenskapelige li

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610506 Lok. nr. 506 Kallset aust Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Alm-lindeskog 50% Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 30% Gammel lauvskog Gammelt ospeholt 20%

Tilstand

Feltsjekk 12.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 12.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag.

Lokalisering: Lokaliteten ligg litt aust for Kallset, ut mot Halsafjorden. Lokaliteten grenser dels

24.10.2009 1 Lok. nr. 506 Kallset aust forts. skarpt mot granplantefelt i sør og bekkekløft i aust, meir gradvis mot fattigare skog i nord, og meir usikkert (vart ikkje sjekka skikkeleg) mot noko meir fattig og berglendt skog i vest. Naturtypar: Det er ein god del edellauvskog av frisk, vestleg type (med mykje ramslauk og noko storfrytle), dels med litt alm, og ofte jamnt med hasselkratt. Det er også innslag av meir lågurtprega skog, dels med hassel og dels med boreale lauvtre som bjørk og osp. Artsmangfald: Det er snakk om ein ganske velutvikla edellauvskogsflora med mykje myske og ramslauk, samt innslag av m.a. vårerteknapp, skogsvingel, lundgrønaks, skogfaks, og så vidt breiflangre, svarterteknapp og vårmarihand. I tillegg meir vanlege høgstaude- og lågurtartar. Av lav er lungenever-samfunnet rimeleg velutvikla, om enn utan funn av raudlisteartar. M.a. kystnever og sølvnever er ganske vanlege. På gamle almetre vart det gjort eit par funn både av almelav (NT) og bleik kraterlav (VU). Skrukkeøre vart funne på ein almelåg, elles var det lite spesielle moser og sopp å finne. Vegetasjon: Vestlig utf / Vestlig utforming (Rødlistebetegnelse) (D4c) Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får verdien viktig - B, sidan det er snakk om ein ganske velutvikla edellauvskog. I tillegg finst det fleire raudlisteartar her. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er stort sett å la miljøet få ligge i fred, inkludert dei fleste former for skogsdrift. Ekstensivt husdyrbeite er truleg positivt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 12.05.2008 Feltundersøkelser Alm NT 12.05.2008 Feltundersøkelser Svarterteknapp 12.05.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 12.05.2008 Feltundersøkelser Skogsvinerot 12.05.2008 Feltundersøkelser Brunrot 12.05.2008 Feltundersøkelser Myske 12.05.2008 Feltundersøkelser Ramsløk 12.05.2008 Feltundersøkelser Liljekonvall 12.05.2008 Feltundersøkelser Vårmarihand 12.05.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 12.05.2008 Feltundersøkelser Skogsvingel 12.05.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 12.05.2008 Feltundersøkelser Sølvnever 12.05.2008 Feltundersøkelser Lungenever 12.05.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 12.05.2008 Feltundersøkelser Kystnever 12.05.2008 Feltundersøkelser Kystvrenge 12.05.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 12.05.2008 Feltundersøkelser Gyalecta flotowii VU 12.05.2008 Vitenskapelige Gyalecta flotowii VU 12.05.2008 Feltundersøli kelser Almelav NT 12.05.2008 Feltundersøkelser Almelav NT 12.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) 24.10.2009 2 Lok. nr. 506 Kallset aust forts.

Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610507 Lok. nr. 507 Heggemsnes NV Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 60% Rik edellauvskog Alm-lindeskog 40%

Tilstand

Feltsjekk 12.05.2009 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 12.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Lokalisering: Lokaliteten ligg litt aust for Kallset og nordvest for Heggemsnes, ut mot Halsafjorden. Lokaliteten grenser dels skarpt mot berghammer i aust, meir diffust mot fattigare skog i nord, kraftlinje/fattigare/meir påverka skog i sør, samt diffust mot fattigare skog i vest

24.10.2009 1 Lok. nr. 507 Heggemsnes NV forts. (ikkje sjekka skikkeleg). Naturtypar: Det er ein del edellauvskog av frisk, vestleg type (med ein del ramslauk og noko storfrytle), dels med litt alm, og ofte jamnt med hasselkratt. Dels er det også innslag av litt lågurtskog. Artsmangfald: Det er snakk om ein ikkje spesielt artsrik edellauvskog, men det er i det minste mykje ramslauk og myske. I tillegg kjem ein del vårerteknapp og sparsame funn av svarterteknapp og skogsvinerot. Lavfloraen er ikkje meir enn middels rik, men Gyalecta flotowii (VU) vart funne på ei grov alm. I tillegg var det restar av narrepiggsopp på ei anna alm. Vegetasjon: Vestlig utf / Vestlig utforming (Rødlistebetegnelse) (D4c) Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får verdien viktig - B, sidan det er innslag av ein sårbar lavarter og stadvis ganske rik flora. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er stort sett å la miljøet få ligge i fred, inkludert dei fleste former for skogsdrift. Ekstensivt husdyrbeite er truleg positivt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610508 Lok. nr. 508 Settemsdalen ved Tverrbekken Lokalt viktig C

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rikt hasselkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 12.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 12.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Mykje av lokaliteten ligg innafor MiS-figur 32 (oppgjeve som rikt hasselkratt). Det kan diskuterast kva som er beste grnser her, men det verkar ikkje riktig å trekke med ein del av bakkemyra i nedkant, slik som det er gjort på MiS-figuren. Lokalisering: Lokaliteten ligg i den sørvendte lia til Settemsdalen, like aust for Tverrbekken. Lokaliteten grenser nokså skarpt mot bakkemyrer i nedkant og fattigare skog inntil bekken. Grense mot nord (i overkant) er ikkje nærare undersøkt og difor usikker. Det er også vanskeleg grense

24.10.2009 1 Lok. nr. 508 Settemsdalen ved Tverrbekken forts. mot aust, sidan det er flekkar med granplantefelt her (dels trekt mot det nå), men det kjem att meir hasselkratt austafor dei. Naturtypar: Det er snakk om ganske velutvikla hasselkratt av fattig lågurttype til blåbærtype. Tresjiktet er spredte, middelaldrande tre av bjørk og furu. Artsmangfald: Lokaliteten er ganske artsfattig og varmekjære artar vart ikkje sett i feltsjiktet (lokalt elles i lia vaks det myske i slike rike hasselkratt). Av størst interesse var god forekomst av hasselrurlav (NT) som veks i mange hasselkratt. Lungenever-samfunnet mangler. Vegetasjon: Lavurtskog (B1) Blåbærskog (A4) Verdisetting: Lokaliteten får under litt tvil verdi lokalt viktig - C, sidan det er ganske mykje av ein raudlisteart her og litt storleik på lokaliteten. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er stort sett å la miljøet få ligge i fred, inkludert dei fleste former for skogsdrift. Ikkje minst er treslagsskifte til gran negativt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Thelotrema suecicum NT 12.05.2008 Vitenskapelige li

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610509 Lok. nr. 509 Slettahaugan aust Viktig B

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Gammel lauvskog Gammelt ospeholt 70% Gammel barskog Gammel furuskog 20% Gammel lauvskog Gammel bjørkesuksesjon 10%

Tilstand

Feltsjekk 12.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 12.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Lokaliteten inneheld MiS-figur 204 (oppgjeve å ha både gammal lauvskog, gamle tre og daudt trevirke), men er utvida noko mot sør for å fange opp hele søkket her, med innslaget av gammal skog på sørsida. Lokalisering: Lokaliteten ligg på høgda sør for Åsskard og på ryggen aust for Slettahaugan. Lokaliteten grenser nokså skarpt mot fattigare/tørrare skog i sør (dels ungskog mot eigedomsgrensa), mot yngre skog i vest og mot fattigare skog utan osp i nord (og dels aust). Naturtypar: Det er i all hovudsak blåbærskog i lokaliteten, med berre svake overganger mot lågurtskog, samt tendensar til røsslyngfuruskog oppe på knausane. Kvalitetane er særleg knytt til gammal osp, men det er også innslag av gammal og del lavrik furuskog her.

24.10.2009 1 Lok. nr. 509 Slettahaugan aust forts. Artsmangfald: Karplantefloraen er ordinær og utan varmekjære artar. Furu er nok vanlegaste treslag, men det er også mykje osp her. I tillegg noko småvaksen bjørk, samt einskilde tre av selje og rogn. Det er eit middels godt utvekla lungenever-samfunn på ospetrea, med vanlege artar som lungenever og vanleg blåfiltlav, samt også puteglye og eit par funn av skorpefiltlav (VU). På furu veks det noko gubbeskjegg (NT). På ein furugadd i sør vart rotnål (NT) funne. På ein ospelåg vart anten ospekjuke elle ospekvitkjuke funne, medan stor ospeildkjuke vaks på eit par levande tre. I tillegg Antrodia sinuosa på ein furulåg. Vegetasjon: Blåbærskog (A4) Verdisetting: Lokaliteten har ein ganske klar verdi som viktig - B, sidan det er snakk om ein litt større lokalitet med gammal ospeskog, og det også finst fleire raudlisteartar her. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la miljøet få ligge i fred, inkludert for alle former for skogsdrift. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Gubbeskjegg NT 12.05.2008 Feltundersøkelser Puteglye 12.05.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 12.05.2008 Feltundersøkelser Skorpefiltlav VU 12.05.2008 Vitenskapelige Lungenever 12.05.2008 Feltundersøli kelser Grynfiltlav 12.05.2008 Feltundersøkelser Kystfiltlav 12.05.2008 Feltundersøkelser Rotnål NT 12.05.2008 Vitenskapelige li

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610510 Lok. nr. 510 Holman sør Viktig B

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammelt ospeholt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 12.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 12.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Lokalisering: Lokaliteten ligg i lia sørvest for Åsskard litt sør for Holman. Lokaliteten grenser nokså skarpt mot skog utan gammal osp på alle kantar (det er i praksis noko slik skog innafor avgrensa lokalitet også, om den er plassert riktig på kartet). Naturtypar: Det er i all hovudsak blåbærskog i lokaliteten, med lokal overgang mot lågurtskog. I praksis er det snakk om ein furuskog i overgang mellom eldre optimalfase og aldersfase, med innslag av spredte gamle ospetre. Også eit par ganske grove og gamle einerbusker står her. Artsmangfald: Karplantefloraen er ordinær. Eit knippe med hasselkratt finst innafor området. På desse veks einskilde artar i lungenever-samfunnet, som grynfiltlav og puteglye. På osp veks m.a. lungenever, vanleg blåfiltlav og skorpefiltlav (VU). Vegetasjon: Blåbærskog (A4) Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får under litt tvil verdi viktig - B, sidan ein sårbar lavart veks her. Også

24.10.2009 1 Lok. nr. 510 Holman sør forts. innslaget av nokre grove daude ospetre er med på å trekker verdien noko opp. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la miljøet få ligge i fred, inkludert for alle former for skogsdrift. Særleg negativt er hogst av lauvtre og planting av gran, medan forsiktig gjennomhogst av furu ikkje treng å skade verdiane så mykje. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 12.05.2008 Feltundersøkelser Puteglye 12.05.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 12.05.2008 Feltundersøkelser Skorpefiltlav VU 12.05.2008 Feltundersøkelser Lungenever 12.05.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 12.05.2008 Feltundersøkelser Kystfiltlav 12.05.2008 Feltundersøkelser Gammelgranlav 12.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610511 Lok. nr. 511 Myrvang sør Svært viktig A

Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Gråor-heggeskog Flommarksskog 75% Gråor-heggeskog Liskog/ravine 25%

Tilstand

Feltsjekk 15.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 15.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Lokalisering: Lokaliteten ligg rett på sørsida av Søya, rundt 2 km ovafor utosen ved Kvanne. Lokaliteten grenser skarpt mot elva i nord. Det er generelt noko meir diffus grense/uregelmessig overgang mot fattigare furuskog og myr i sør og aust.

24.10.2009 1 Lok. nr. 511 Myrvang sør forts. Naturtypar: Det er primært snakk om ein ganske velutvikla gråor-heggeskog. På flata langs elva har denne karakter av flaummarksskog, men i tillegg er det også gråor i terrassekantane, som lisideutforming. Dels er det åpne fuktsig i kantane, samt at det er nokre småbekker og litt åpne sumpparti nede på flata (særleg i vest). Artsmangfald: Flaummarksskogen har typiske høgstauder som strutseveng og skogstjerneblom. I sumper veks sennegras, og lokalt i vestre del også langstorr. Også vegetasjonen i lisidene er frodig, men uten funn av spesielt kravfulle artar. Når det gjeld lav, så er lungenever-samfunnet ganske godt utvikla til å vere ein oreskog. Både lungenever, skrubbenever og fleire vrengeartar er vanlege. I tillegg vart puteglye funne, og på ein steinblokk i skogen også olivenfiltlav (VU). Elles vart det gjort fleire funn av langnål (NT) på morkne høgstubber av gråor, samt enkeltfunn av dverggullnål og vortenål. Vegetasjon: Gråor-heggeskog (C3) Verdisetting: Lokaliteten vurderast å få ein ganske klar verdi som svært viktig - A. Hovudgrunngjevinga er at dette er ein ganske stor, intakt og variert lokalitet, med oreskog både på elvesletta og i terrassekanter med svake ravinetendenser. Sistnemnde type mangler stort sett andre stader i fylket, men kjem att med full tyngde rundt Trondheimsfjorden. I tillegg er funn av fleire typiske flaummarkskogsartar, inkludert regionalt sjeldsynte og nasjonalt raudlista arter, med på å underbygge verdien. Hensyn og skjøtsel: Det beste for verdiane er å la skogen få stå i fred for alle typer inngrep. Det einaste unntaket er fjerning av litt planta gran i nordaustre del av lokaliteten. Sjølv furu bør ikkje hoggast her. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Strutseving 15.05.2008 Feltundersøkelser Skogstjerneblom 15.05.2008 Feltundersøkelser Langstarr 15.05.2008 Feltundersøkelser Sennegras 15.05.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 15.05.2008 Feltundersøkelser Olivenlav VU 15.05.2008 Vitenskapelige Lungenever 15.05.2008 Feltundersøli kelser Skrubbenever 15.05.2008 Feltundersøkelser Glattvrenge 15.05.2008 Feltundersøkelser Grynvrenge 15.05.2008 Feltundersøkelser Dverggullnål 15.05.2008 Feltundersøkelser Vortenål 15.05.2008 Feltundersøkelser Langnål NT 15.05.2008 Vitenskapelige Langnål NT 15.05.2008 Feltundersøli kelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610512 Lok. nr. 512 Grønneset - 1 Lokalt viktig C

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rikt hasselkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 15.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 16.05.2008, ut frå eige feltarbeid 15.05.2008. Lokalisering: Lokaliteten ligg oppe i lia ovafor Grønneset litt nordvest for Kvanne. Det er snakk om ei sørvendt lita li i ein liten dal. Det er ganske skarpe grenser mot ein enkel traktorveg i nedkant, litt meir diffus mot fattigare skog øvst i lia og mot aust. Naturtypar: Hasselkratt i lågurtskog er dominerande. Dels er det nokså rik lågurtskog (med ein del myske) i nedre delar og dels fattigare med mest kvitveis og innslag av blåbær i øvre delar. Artsmangfald: Lokaliteten er ikkje særleg artsrik, men har ein del av den typiske

24.10.2009 1 Lok. nr. 512 Grønneset - 1 forts. edellauvskogsplanta myske. I tillegg vart det så vidt funne breiflangre og brunrot. På nokre små bergvegger vaks skrubbenever. Vegetasjon: Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten har ikkje høgare verdi enn lokalt viktig - C. Den er ikkje særleg stor eller rik, men har tross alt ein god del hassel og lokalt velutvikla lågurtpreg. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la skogen få stå i fred for alle typer inngrep. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 15.05.2008 Feltundersøkelser Alm NT 15.05.2008 Feltundersøkelser Brunrot 15.05.2008 Feltundersøkelser Myske 15.05.2008 Feltundersøkelser Bredflangre 15.05.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 15.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610513 Lok. nr. 513 Grønneset - 2 Lokalt viktig C

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rikt hasselkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 15.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 16.05.2008, ut frå eige feltarbeid 15.05.2008.

Lokalisering: Lokaliteten ligg oppe i lia ovafor Grønneset litt nordvest for Kvanne. Det er snakk om ei sørvestvest liside, samt ein liten dal som går opp mot nordaus, litt ovafor gardsbruket. På sørsida av dalen og mot aust er det ganske skarpe grenser mot fattigare skog. Dels er det grense mot granplantefelt i nord, medan det er meir diffuse grenser mot fattigare skog i vest og nordvest. I begge desse retningane er det registrert verdifulle lokaliteter nær ved, og kanskje burde alle ha

24.10.2009 1 Lok. nr. 513 Grønneset - 2 forts. vore slege i saman. Naturtypar: Rikt hasselkratt blir vurdert som mest logiske naturtype her, siden alm mangler. Mykje av feltsjiktet har rikt lågurtpreg med ein del edellauvskogsartar, sjølv om det innafor lokaliteter også finst noko fattigare utforminger av lågurtskog (nede i den vesle dalen og mot vest). Artsmangfald: Det er mykje myske i området og lokalt, særleg eit parti i nordvest, er det også ein del lundgrønaks og sanikel. I tillegg vart brunrot, kransmynte og breiflangre funne sparsamt. På bergvegger veks lavartar som skrubbenever, grynfiiltlav og kystvrenge. Det er potensial for kravfulle marklevande sopp her. Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4) Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får under litt tvil berre verdi lokalt viktig - C. Den er ikkje særleg stor men har ein god del hassel og eit velutvikla lågurtpreg med lokalt godt innslag av edellauvskogsartar. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la skogen få stå i fred for alle typer inngrep. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 15.05.2008 Feltundersøkelser Kransmynte 15.05.2008 Feltundersøkelser Brunrot 15.05.2008 Feltundersøkelser Sanikel 15.05.2008 Feltundersøkelser Myske 15.05.2008 Feltundersøkelser Bredflangre 15.05.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 15.05.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 15.05.2008 Feltundersøkelser Kystvrenge 15.05.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 15.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610514 Lok. nr. 514 Grønneset - 3 Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Alm-lindeskog 40% Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 50% Sørvendt berg og rasmark Bergknaus og -flate 10%

Tilstand

Feltsjekk 15.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 16.05.2008, ut frå eige feltarbeid 15.05.2008. Ein liten MiS-figur (lok nr 69) er inkludert i nordvest, men lokaliteten er utvida vesentleg i høve til denne, som følgje av mykje rik skog også lenger sør.

24.10.2009 1 Lok. nr. 514 Grønneset - 3 forts. Lokalisering: Lokaliteten ligg oppe i lia ovafor Grønneset litt nordvest for Kvanne. Det er snakk om ei sørvestvest liside opp mot ein høg fjellvegg. Det er ganske skarpe grenser mot fjellet i overkant og mot eit granplantefelt i sør. Det er meir diffus grense mot litt fattigare skog i søraust og nordvest. Det er også noe diffus grense mot den meir kulturpåverka skogen inn til dyrka marka på garden. Naturtypar: Det meste av skogen har edellauvskogspreg, og i øvre delar er det snakk om skog på rasmark med m.a. litt alm. I nedre delar dominerar hasselen. Det er lite trelaus rasmark, men innslag av litt rikare bergveggsmiljø. Artsmangfald: I øvre delar av området vart det funne 5-10 almetre (NT), nokså småvokste, medan det som nemnt står ei stor alm i nedre delar. Elles er det mykje hassel, samt noko selje, bjørk og osp. I feltsjiktet er det mykje myske, men også ein del lundgrønaks, svarterteknapp og vårerteknapp, særleg inn mot bergrota i øvre delar. Lokalt er det mykje liljekonvall. I tillegg vart kransmynte, søtkirsebær og korsved funne. I berget og dels i bergrota veks det ein del bergasal, samt i berget m.a. bergfrue og smalkjempe. På steinblokker veks vanleg blåfiltlav. Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4) Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får verdi viktig - B, sidan det er snakk om ein middels stor og rimeleg godt utvikla edellauvskog med fleire av dei typiske artane for slik skog. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er stort sett å la skogen få stå i fred for inngrep. Eit unntak er at litt forsiktig rydding rundt den store alma i nedre delar nok er positivt. Fortsatt bruk av traktorvegen, i den standen den er nå, bør gå bra (så sant en ikkje hogger i særleg grad rundt den). For å ta vare på almetrea er det naudsynt at hjortebestanden ikkje er så liten om vinteren at dei omtrent ikkje gneg på trea. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 15.05.2008 Feltundersøkelser Alm NT 15.05.2008 Feltundersøkelser Bergfrue 15.05.2008 Feltundersøkelser Bergasal 15.05.2008 Feltundersøkelser Svarterteknapp 15.05.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 15.05.2008 Feltundersøkelser Kransmynte 15.05.2008 Feltundersøkelser Smalkjempe 15.05.2008 Feltundersøkelser Korsved 15.05.2008 Feltundersøkelser Sanikel 15.05.2008 Feltundersøkelser Myske 15.05.2008 Feltundersøkelser Liljekonvall 15.05.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 15.05.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 15.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610515 Lok. nr. 515 Grønneset - 4 Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 60% Kalkskog Frisk kalkfuruskog 40%

Tilstand

Feltsjekk (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 16.05.2008, ut frå eige feltarbeid 15.05.2008. Lokalisering: Lokaliteten ligg nede langs vegen rett søraust for innmarka på Grønneset, litt nordvest for Kvanne. Det er ein bratt og berglendt strekning her med rikare vegetasjon. Lokaliteten grenser skarpt mot vegen i nedkant, mot granplantefelt i sør og meir diffust mot litt

24.10.2009 1 Lok. nr. 515 Grønneset - 4 forts. fattigare lågurtskog og dels granplantefelt i nord, samt mot litt fattigare skog i aust (der det kjem inn ein ny lokalitet høgare oppe i lia). Naturtypar: Det meste av området har preg av rik lågurtskog, og for det meste er det snakk om lauvskog med mykje hassel. I tillegg er det også litt grunnlendt furuskog med lågurt- og kantsoneartar, samt nokre bergveggar som dels truleg er litt baserike. Artsmangfald: Av edellauvskogsartar er det mykje myske, samt sanikel, svarterteknapp, kransmynte og krossved. I tillegg kjem lokalt mykje liljekonvall, smalkjempe og bergfrue. Det er eit potensial for kravfulle marklevande sopp her, både knytt til hassel og furu. Vegetasjon: Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får verdi viktig - B. Dette fordi det er innslag av tilsynelatande baserik furuskog her, ein sjeldsynt naturtype i regionen. Hasselskogen har isolert sett verdi lokalt viktig - C. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la skogen få stå i fred for alle typer inngrep. Dette inkluderer også hogst av furu, medan hogst av gran nær lokaliteten er ein stor fordel (og at denne vert erstatta av naturleg heimehøyrande treslag). Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 15.05.2008 Feltundersøkelser Bergfrue 15.05.2008 Feltundersøkelser Svarterteknapp 15.05.2008 Feltundersøkelser Kransmynte 15.05.2008 Feltundersøkelser Smalkjempe 15.05.2008 Feltundersøkelser Korsved 15.05.2008 Feltundersøkelser Sanikel 15.05.2008 Feltundersøkelser Myske 15.05.2008 Feltundersøkelser Liljekonvall 15.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610516 Lok. nr. 516 Grønneset - hyttetomt Lokalt viktig C

Naturtype: Slåttemark Utforming: Frisk fattigeng Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 15.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 16.05.2008, ut frå eige feltarbeid 15.05.2008. Lokalisering: Lokaliteten ligg rett på nedsida av vegen like sør for gardsbruket på Grønneset, litt nordvest for Kvanne. Det er snakk om ei lita hyttetomt, der det er nokre artsrike engsamfunn på oversida og dels nordsida av huset. Desse grenser skarpt mot andre miljø på alle kanter. Naturtypar: Det ser ut til å vere friske engsamfunn, av basefattig til middels baserik type. Artsmangfald: Naturengplantar er vanlege og dels dominerande. Dette omfatter m.a. noko harerug, litt smalkjempe, engfiol, prestekrage og blåklokke. Det er eit klart potensial for beitemarkssopp her, kanskje også raudlisteartar. Verdisetting: Lokaliteten får inntil vidare under litt tvil berre verdi lokalt viktig - C, sidan den er liten og hittil uten funn av spesielt kravfulle artar. Betre undersøkingar kan lett gi grunnlag for høgare verdi. Hensyn og skjøtsel: Naturverdiane er avhengig av at ein slår årleg og fjernar graset, samt at det ikkje vert fysiske inngrep på enga (fjerning av jord, planting av buskar og hageblomar) eller

24.10.2009 1 Lok. nr. 516 Grønneset - hyttetomt forts. gjødsling. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Nedbygging og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Harerug 15.05.2008 Feltundersøkelser Engfiol 15.05.2008 Feltundersøkelser Legeveronika 15.05.2008 Feltundersøkelser Smalkjempe 15.05.2008 Feltundersøkelser Rødknapp 15.05.2008 Feltundersøkelser Blåklokke 15.05.2008 Feltundersøkelser Prestekrage 15.05.2008 Feltundersøkelser Engfrytle 15.05.2008 Feltundersøkelser Bråtestarr 15.05.2008 Feltundersøkelser Gulaks 15.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610517 Lok. nr. 517 Ura Lokalt viktig C

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammelt ospeholt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 15.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 16.05.2008, ut frå eige feltarbeid 15.05.2008. Lokalisering: Lokaliteten ligg rett på nedsida av vegen ut til Stangvika, nedafor garden Ura. Den er skarpt avgrensa av vegen i overkant og sjøen i nedkant. Litt meir diffust mot fattigare skog i nord og tilsvarande diffust mot litt meir påverka skog (og eit naust) i sør). Naturtypar: Kvalitetane i området er dels knytt til førekomst av gammal og dels daud osp, men også i nokon grad eit lokalt godt utvekla lågurtprega feltsjikt. Helst er det også kvalitetar knytt til gammal furuskog her. Det renn små bekkesig både i nord og sør.

24.10.2009 1 Lok. nr. 517 Ura forts. Artsmangfald: Lokaliteten er ikkje spesielt artsrik. Furu er nok viktigaste treslag, men det er også ein del osp. I tillegg kjem m.a. selje, bjørk og gråor. I feltsjiktet er det lokalt ein del myske og lokalt vart også lundgrønaks funne. Både på bergveggar og lauvtre er det litt av vanlege artar i lungenever-samfunnet, som lungenever, skrubbenever og vanleg blåfiltlav. Lokaliteten har truleg eit godt lokalklima og er potensielt egna for varmekjære vedlevande insektartar. Verdisetting: Lokaliteten får verdi lokalt viktig - C. Dette fordi den er ganske liten og hittil utan funn av spesielt kravfulle artar. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la skogen få stå i fred for alle typer inngrep. Dette gjeld også hogst av furu. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Myske 15.05.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 15.05.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 15.05.2008 Feltundersøkelser Lungenever 15.05.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 15.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610518 Lok. nr. 518 Rønnan Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Alm-lindeskog 50% Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 50%

Tilstand

Feltsjekk 18.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 18.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Lokalisering: Lokaliteten ligg mellom Stangvika og Brøskja, litt oppe i lia. Det er snakk om eit parti med til dels bratt, sørvestvendt edellauvskog. Det er ganske skarp grense mot ein traktorveg i nedkant, og litt meir diffuse grenser mot gradvis fattigare skog i nord og aust (dels nokså skarp

24.10.2009 1 Lok. nr. 518 Rønnan forts. mot bergvegger i aust). I sør er grensa svært usikker, da den ikkje vart sjekka skikkeleg her. Sannsynlegvis burde arealet ha vorte utvide noko mot sør/søraust her. Naturtypar: Under den brattaste hammaren er det rasmarksprega edellauvskog nedst, som gradvis går over i lågurtskog inn mot bergrota. I nordre del er det også noko almeskog nær traktorvegen, men i mindre grad rasmarksprega (nokre smådaler oppover lia her), med rik lågurtskog oppover i lia opp mot flatere partier ovafor, der det dels går over mot høgstaudemark. Kulturpåverknad: Artsmangfald: Lokaliteten har ikkje så rik flora som nederst i lia mot Brøskja, men likevel ein del varmekjære artar. Ramslauk er dels dominerande i nedre delar, medan det er meir myske i øvre delar. I tillegg vart det funne sparsamt med skogstorr og kjempesvingel heilt nede ved vegen. For øvrig kan nemnast breiflangre, svarterteknapp, vårerteknapp, fjellfiol og skogsvinerot. Lungenever veks på fleire tre, og bleik kraterlav (VU) vart funne på ei grov alm nær antatt eigedomsgrense. Ein kvitryggspett vart hørt i øvre delar av området på Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4) Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får verdi viktig - B. Dette fordi det er tydeleg tale om ein ganske rik edellauvskog, med nokre raudlisteartar. Den er likevel klart meir artsfattig og har dårlegare potensial for kravfulle og raudlista artar enn t.d. lokalitetane nærare Brøskja. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la skogen få stå i fred for alle typer inngrep. Unntak av fjerning av ev oppslag av platanlønn og gran. I tillegg er det ein fordel om hjortebestanden vert redusert så den ikkje beiter så mykje på almetrea i distriktet. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hvitryggspett NT Beite- /jaktområde 18.05.2008 Feltundersøkelser Tyrihjelm 18.05.2008 Feltundersøkelser Svarterteknapp 18.05.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 18.05.2008 Feltundersøkelser Fjellfiol 18.05.2008 Feltundersøkelser Skogsvinerot 18.05.2008 Feltundersøkelser Myske 18.05.2008 Feltundersøkelser Ramsløk 18.05.2008 Feltundersøkelser Liljekonvall 18.05.2008 Feltundersøkelser Kranskonvall 18.05.2008 Feltundersøkelser Bredflangre 18.05.2008 Feltundersøkelser Skogstarr 18.05.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 18.05.2008 Feltundersøkelser Kjempesvingel 18.05.2008 Feltundersøkelser Lungenever 18.05.2008 Feltundersøkelser Gyalecta flotowii VU 18.05.2008 Vitenskapelige li

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610519 Lok. nr. 519 Brøskja sør Svært viktig A

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Alm-lindeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 18.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 18.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. I det minste nordre delar av lokaliteten har nok vore undersøkt tidlegare og inkludert i “Brøskjalia”-lokaliteten (vernegrensene vart litt trekt attende her i høve til det som var føreslege frå fagfolk). T.d. er slakkstorr tidlegare funne i dette området, men arten vart ikkje påvist i 2005 innafor sjølve reservatet, men veks derimot innafor lokaliteten omtala her. Lokaliteten samsvarar i nokon grad med MiS-figur 62, men den inkluderer også delar av naturreservatet. På den andre sida er naturtypelokaliteten utvida litt samanlikna med søre delen av MiS-figuren, truleg mykje fordi det

24.10.2009 1 Lok. nr. 519 Brøskja sør forts. her også er inkludert hyttetomter. Lokalisering: Lokaliteten ligg mellom Stangvika og Brøskja, rett ovafor vegen nord for Rønnan og litt sør for Brøskja. Det er snakk om eit parti med ganske bratt, sørvestvendt edellauvskog. Det er skarp grense i nord mot eksisterande naturreservat (Brøskjalia). Det er også ganske skarp grense mot granplanting i sør, samt granplantefelt i aust. Mot vest er derimot grensa meir diffus og problematisk mot gradvis meir påverka mark, m.a. tilknytta nokre hytter. Det er uansett naturleg å ta med ein del av areala innafor hyttetomtene da det også der veks mykje edellauvskogsartar, og kanskje burde grensa ha vore trekt enda lenger ned i lia enn det som nå er gjort. Naturtypar: Det er snakk om ein svært rik edellauvskog av alm-lindeskogstypen, stadvis med dominans av hasselkratt, men også med ein del alm. Det vert etter kvart litt fattigare i øvre delar. Fleire berghamre som tydeleg er baserike ligg innafor lokaliteten. Fleire små bekkesig kjem ned lia. Det er for det meste frisk mark, men også overgang mot rik lågurtprega mark, særlig i midtre og øvre delar i nord. Artsmangfald: Området har ein svært rik edellauvskogsflora som er fullt på høgde med sjølve reservatet, og ein kravfull og sjeldsynt art som slakkstorr vart funne her, men manglar i sjølve reservatet. I tillegg vart fuglereir (NT) funne i nord, midt i ein trappoppgang til ei hytte (!). Ramslauk dominerar over store areal. I tillegg er det mykje myske. Også artar som lundgrønaks, svarterteknapp og vårerteknapp er ganske vanlege. I tillegg kan nemnast vårmarihand, skogstorr, skogsalat, kratthumleblom, stortviblad (fleire førekomstar i nordre del), storklokke, sanikel, småborre, krattfiol (lokalt noko), kjempesvingel, fingerstorr, liljekonvall, bergasal, lodneperikum (sparsam) og brunrot. Meir negative innslag var litt platanlønn og akeleier. I tillegg vart ein ubestemt laukplante funne. Av lav så vart det sett lokalt grynfiltlav og vanleg blåfiltlav, samt at både Gyalecta flotowii (VU) og almelav (NT) vart funne på fleire av dei styva almene. På eit tre i sør vart også narrepiggsopp (NT) funne. På bergvegger veks mykje putevrimose og Anomodon- artar, og det er tydeleg ganske kalkrik berggrunn i området. Det er stort potensial for kravfulle og raudlista marklevande sopp her. Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4) Verdisetting: Lokaliteten har ein klar verdi som svært viktig - A. Dette er ein av dei rikaste edellauvskogane på Nordmøre, fullt på høgde med reservatet rett på nordsida. Fleire raudlisteartar er funne og det er stort potensial for enda fleire slike. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la skogen få stå i fred for alle typer inngrep. Unntak av fjerning av ev oppslag av platanlønn og gran. I tillegg er det ein fordel om hjortebestanden vert redusert så den ikkje beiter så mykje på almetrea i distriktet. Hyttebygging er klart skadeleg for naturverdiane, inkludert opparbeiding av vegar til hyttene, plen og hagebed rundt dem m.v. Spreiing av framande artar frå hager kan også vere eit trugsmål. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og Nedbygging

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Alm NT 18.05.2008 Feltundersøkelser Kratthumleblom 18.05.2008 Feltundersøkelser Bergasal 18.05.2008 Feltundersøkelser Svarterteknapp 18.05.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 18.05.2008 Feltundersøkelser Lodneperikum 18.05.2008 Feltundersøkelser Krattfiol 18.05.2008 Feltundersøkelser Skogsvinerot 18.05.2008 Feltundersøkelser

24.10.2009 2 Lok. nr. 519 Brøskja sør forts. Brunrot 18.05.2008 Feltundersøkelser Sanikel 18.05.2008 Feltundersøkelser Storklokke 18.05.2008 Feltundersøkelser Småborre 18.05.2008 Feltundersøkelser Skogsalat 18.05.2008 Feltundersøkelser Myske 18.05.2008 Feltundersøkelser Ramsløk 18.05.2008 Feltundersøkelser Liljekonvall 18.05.2008 Feltundersøkelser Kranskonvall 18.05.2008 Feltundersøkelser Bredflangre 18.05.2008 Feltundersøkelser Stortveblad 18.05.2008 Feltundersøkelser Fuglereir NT 18.05.2008 Feltundersøkelser Vårmarihand 18.05.2008 Feltundersøkelser Fingerstarr 18.05.2008 Feltundersøkelser Slakkstarr 18.05.2008 Feltundersøkelser Skogstarr 18.05.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 18.05.2008 Feltundersøkelser Kjempesvingel 18.05.2008 Feltundersøkelser Narrepiggsopp NT 18.05.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 18.05.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 18.05.2008 Feltundersøkelser Gyalecta flotowii VU 18.05.2008 Vitenskapelige Gyalecta flotowii VU 18.05.2008 Vitensli kapelige Almelav NT 18.05.2008 Feltundersøli kelser Almelav NT 18.05.2008 Feltundersøkelser Almelav NT 18.05.2008 Feltundersøkelser Almelav NT 18.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610520 Lok. nr. 520 Brøskja aust Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 80% Rik edellauvskog Alm-lindeskog 20%

Tilstand

Feltsjekk 18.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 18.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Lokalisering: Lokaliteten ligg oppe i lia aust for Brøskja, ovafor den høge berghammaren. I kanten av berghammaren og dels på det litt flatare partiet innafor er det ganske rik vegetasjon. Lokaliteten er skarpt avgrensa mot etablert reservat, samt anna naturtypelokalitet mot vest. Mot nord er det ei

24.10.2009 1 Lok. nr. 520 Brøskja aust forts. ganske klar grense mot fattigare mark, og mot sør dels anna lokalitet og dels granplantefelt. Derimot er det nokså diffus grense mot gradvis noko fattigare skog mot aust. Naturtypar: For det meste er det nokså rik lågurtmark innafor lokalitet, dels med ein del edellauvskogsplantar. I øvre, nordre del kjem det også inn litt fattigare overgang mot blåbærmark ut mot berghammaren, samt litt rik oreskog og høgstaudeprega rasmarksalmeskog inn mot ein mindre berghammar på austsida. Artsmangfald: Lokaliteten er ikkje på langt nær så artsrik som edellauvskogslia lengre nede, men har mykje hassel, og sparsamt med alm (NT) i nord. I feltsjiktet er det mykje myske, og lokalt i sør også ramslauk. I nordre del vart det funne litt lerkespore. På alm vart det i nord funne Gyalecta flotowii (VU). På ein ospelåg vart ospekjuke funne. Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4) Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får under litt tvil verdi viktig - B. Det er særleg innslaget av ein sårbar art, samt noko alm m.v. i nordre del som gjev grunnlag for denne verdien, medan det er meir usikkert om dei rike hasselkratta mot sør kanskje er litt mindre verdifulle. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la skogen få stå i fred for alle typer inngrep. Unntak av fjerning av ev oppslag av platanlønn og gran. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Alm NT 18.05.2008 Feltundersøkelser Lerkespore 18.05.2008 Feltundersøkelser Myske 18.05.2008 Feltundersøkelser Ramsløk 18.05.2008 Feltundersøkelser Ospekjuke 18.05.2008 Feltundersøkelser Gyalecta flotowii VU 18.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610521 Lok. nr. 521 Skaråkeren Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Alm-lindeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Alm-lindeskog 80% Sørvendt berg og rasmark Bergknaus og -flate 20%

Tilstand

Feltsjekk 18.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 18.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Lokalisering: Lokaliteten omfatter mykje av sjølve den store berghammaren rett ovafor Skaråkeren og Brøskja, samt den skogkledte rasmarka på nedsida av denne. Lokaliteten grenser

24.10.2009 1 Lok. nr. 521 Skaråkeren forts. for det meste skarpt mot granplantinger i vest, ganske skarpt mot fattigare berg og anna naturtypelokalitet i aust, samt skarpt mot eksisterande naturreservat (“Brøskjalia”) i sør. Naturtypar: I rasmarka er det mest edellauvskogsvegetasjon av alm-lindeskogtypen. Nedre delar av berghammaren er ganske kalkrik og har innslag av tilhøyrande artar av moser og planter. Artsmangfald: Lokaliteten har ein rik flora av dels den same typen som i reservatet i sør, men det gjennomførte rasmarkspreget fører til noko redusert variasjon i miljø og artsmangfald. T.d. er det lite ramslauk her. Det er derimot mykje myske, samt artar som sanikel, vårerteknapp, svarterteknapp, lundgrønaks, skogfaks og vårmarihand. Av treslag er det litt alm (NT), noko hassel, samt boreale treslag som selje, bjørk og rogn. I berget vart det lokalt i nord funne murburkne, samt oppe i bergskorter m.v. bergasal, bergfrue, fjellarve og gjeldkarve. I tillegg vaks det mykje putevrimose på nedre delar og eit par stader også krusfellmose, ein ganske sjeldsynt moseart i fylket. Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4) Verdisetting: Lokaliteten har ein klar verdi som viktig - B, men får under litt tvil ikkje høgare verdi, som følgje av funn av få raudlisteartar, samt avgrensa miljøvariasjon. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la skogen få stå i fred for alle typer inngrep. Unntak er fjerning av gran og ev platanlønn, der ikkje minst granplantefeltet i nedkant ville vore svært bra om vart fjerna. I tillegg bør ein redusere hjortebestanden slik at ikkje så mykje alm vert skada. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Murburkne 18.05.2008 Feltundersøkelser Fjellarve 18.05.2008 Feltundersøkelser Bergfrue 18.05.2008 Feltundersøkelser Bergasal 18.05.2008 Feltundersøkelser Svarterteknapp 18.05.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 18.05.2008 Feltundersøkelser Gjeldkarve 18.05.2008 Feltundersøkelser Sanikel 18.05.2008 Feltundersøkelser Småborre 18.05.2008 Feltundersøkelser Skogsalat 18.05.2008 Feltundersøkelser Myske 18.05.2008 Feltundersøkelser Liljekonvall 18.05.2008 Feltundersøkelser Vårmarihand 18.05.2008 Feltundersøkelser Fingerstarr 18.05.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 18.05.2008 Feltundersøkelser Skogfaks 18.05.2008 Feltundersøkelser Krusfellmose 18.05.2008 Feltundersøkelser Putevrimose 18.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610522 Lok. nr. 522 Brøskjahagan Svært viktig A

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Alm-lindeskog 80% Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 15% Rik sumpskog Varmekjær kildelauvskog 5%

Tilstand

Feltsjekk 18.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 18.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Lokalisering: Lokaliteten ligg i lia aust for Brøskjahagan og nord for Skaråkeren. I sør er det ganske skarp grense mot dyrka mark og ein traktorveg ovafor denne. Mot aust er det for det meste

24.10.2009 1 Lok. nr. 522 Brøskjahagan forts. nokså skarpe grenser mot fattigare mark oppe i berghammaren. Derimot er det diffuse og usikre grenser mot vest og dels nord, dels fordi desse ikkje har vorte sjekka detaljert, og dels fordi det er ein del granplantefelt her, der det både vanskeleg og tvilsamt om dei bør vere ein del av lokaliteten eller ligge på utsida. Det er m.a. mogeleg at grensa burde ha vore trekt litt lenger ned i lia nokre stader, men kanskje også at delar av større plantefelt har havna innafor lokaliteten. Naturtypar: Opp mot berghammarane er det rasmarksprega edellauvskog av nokså frisk type. På dei litt meir småkuperte partia nedafor er det også for det meste frisk edellauvskog, dels med fuktsig, der det ein plass vart funne litt varmekjær kildelauvskog. Artsmangfald: Floraen er ikkje like rik som lenger sør i lia, men inneheld ein del edellauvskogsartar. Det er litt alm (NT), m.a. nokre eldre styva tre i rasmarka. Elles er det ein del hassel og boreale treslag som gråor og selje, samt osp i rasmarka. Ramslauk er dominerande mange stader i feltsjiktet. Elles er det ein god del myske. Andre edellauvskogsplanter var lundgrønaks, vårmarihand og vårerteknapp. I tillegg vart slakkstorr funne med nokre tuer i eit fuktsig i nord. På alm vart almelav (NT) registrert eit par stader, og Gyalecta flotowii (VU) ein stad. I tillegg litt lungenever på eldre tre nokre stader. Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4) Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten har ein klar verdi som viktig - B, og får her under tvil også verdi svært viktig - A. Dette fordi den tross alt er ganske stor og inneheld nokre raudlista, kravfulle og sjeldsynte artar, samt har potensial for fleire. Granplantefelta er derimot med på å redusere verdien. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la skogen få stå i fred for alle typer inngrep. Unntak er fjerning av gran og ev platanlønn, der ikkje minst granplantefelta innafor lokaliteten absolutt burde har vorte fjerna. I tillegg bør ein redusere hjortebestanden slik at ikkje så mykje alm vert skada. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Strutseving 18.05.2008 Feltundersøkelser Hassel 18.05.2008 Feltundersøkelser Alm NT 18.05.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 18.05.2008 Feltundersøkelser Fjellfiol 18.05.2008 Feltundersøkelser Myske 18.05.2008 Feltundersøkelser Ramsløk 18.05.2008 Feltundersøkelser Liljekonvall 18.05.2008 Feltundersøkelser Vårmarihand 18.05.2008 Feltundersøkelser Slakkstarr 18.05.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 18.05.2008 Feltundersøkelser Lungenever 18.05.2008 Feltundersøkelser Gyalecta flotowii VU 18.05.2008 Vitenskapelige Almelav NT 18.05.2008 Feltundersøli kelser Almelav NT 18.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. 24.10.2009 2 Lok. nr. 522 Brøskjahagan forts. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610523 Lok. nr. 523 Åsskard aust Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Gråor-almeskog 20% Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 60% Andre områder 20%

Tilstand

Feltsjekk 25.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 25.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. MiS-figur 207 ligg delvis inne i lokaliteten, men det meste av dette arealet er ikkje inkludert, da skogen i denne figuren er vurdert som for uthogd til å vere særleg interessant (ev som restaureringsbiotop).

24.10.2009 1 Lok. nr. 523 Åsskard aust forts. Lokalisering: Lokaliteten ligg i ei sørvendt li omlagt 1 km aust for Åsskard kyrkje. Det ser ut til at han ligg på eit grensedele, noko bruken ber preg av. På vestsida går det opp ein skogsveg og det meste av den eldre skogen har vorte hoggen ut tidlegare. På austre del er det meir intakt eldre blandingsskog. Lokaliteten grenser noko diffust mot fattigare skog både i aust og nord, mot hogstflate/ungskog med fråver av gammal alm i vest, medan grensa i nedkant i sør ikkje vart sjekka skikkeleg (det står spredte almetre ned mot flata). Naturtypar: Det er for det meste snakk om lågurtprega skog. Lokalt i aust ganske rik i overgang mot edellauvskog, medan den vert fattigare og i overgang mot blåbærskog i aust. Rikt hasselkratt her her rekna som hovudutforming, under tvil, men det er jamnt med hassel i lia. Artsmangfald: Floraen er ikkje spesielt rik. Det finst ein del myske i feltsjiktet, og i vest vart det funne sparsamt med lundgrønaks. I tillegg nokre spredte almetre (NT) i vestre og nedre del. På hasselstammer veks det ganske mykje hasselrurlav (NT). Vegetasjon: Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får verdi som lokalt viktig - C. Det finst tross alt noko av ein raudlisteart, men miljøet verkar ikkje særleg artsrikt og er ein del påverka. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er stort sett å la skogen få stå i fred for inngrep. Særleg hogst av lauvtre som hassel og alm er negativt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 25.05.2008 Feltundersøkelser Alm NT 25.05.2008 Feltundersøkelser Myske 25.05.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 25.05.2008 Feltundersøkelser Thelotrema suecicum NT 25.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610524 Lok. nr. 524 Åsskard nordaust Lokalt viktig C

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 25.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 25.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. Lokalisering: Lokaliteten ligg i ei sørvendt li i eit lite skar nordaust for Åsskard kyrkje. I nedre, vestre delar av lia her er det noko rik lauvskog. Denne vert skarpt avgrensa av ungskog/hogst ned til en skogsveg som går i lia. Det er også skarp grense mot grustak og bergrygg i vest, samt litt meir diffus mot gradvis fattigare vegetasjon i aust og nord (men nokså klare grenser her også). Naturtypar: Det er for det meste frodig vegetasjon, dels litt rasmarksprega i lokaliteten. Det er mest høgstaudepreg på skogen, dels også overgang mot lågurtskog. I tillegg er det fleire små

24.10.2009 1 Lok. nr. 524 Åsskard nordaust forts. fattige til middels rike bergvegger. Kulturpåverknad: Artsmangfald: Floraen er ikkje spesielt rik. Myske og høgstauder som skogvinerot er vanlege. I tillegg vart det funne litt skogsvingel lokalt i vest, samt ei plante av taggbregne. På bergvegger og lauvtre er det noko av lungenever-samfunnet, men berre dei vanlege artane vart funne, som lungenever og vanleg blåfiltlav. Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Lokaliteten får verdi som lokalt viktig - C. Den er ganske liten og uten funn av raudlisteartar så langt. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er stort sett å la skogen få stå i fred for inngrep. Særleg hogst av lauvtre som hassel og alm er negativt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Taggbregne 25.05.2008 Feltundersøkelser Hassel 25.05.2008 Feltundersøkelser Alm NT 25.05.2008 Feltundersøkelser Skogsvinerot 25.05.2008 Feltundersøkelser Myske 25.05.2008 Feltundersøkelser Skogsvingel 25.05.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 25.05.2008 Feltundersøkelser Lungenever 25.05.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 25.05.2008 Feltundersøkelser Kystvrenge 25.05.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 25.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610525 Lok. nr. 525 Åsskard nord Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Alm-lindeskog 40% Gammel lauvskog Gammelt ospeholt 30% Rik edellauvskog Gråor-almeskog 30%

Tilstand

Feltsjekk 25.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 25.05.2008, ut frå eige feltarbeid same dag. MiS-figur 209 ligg innafor lokaliteten, men det er eit vesentleg større areal med rik edellauvskog her enn det som er avgrensa i den figuren.

24.10.2009 1 Lok. nr. 525 Åsskard nord forts. Lokalisering: Lokaliteten ligg i ei sørvendt li under ein fjellrygg nord for Åsskard kyrkje. I nedkant vert den avgrensa skarpt av ungskog og plantefelt (inkludert av lerk) ned mot ein skogsbilveg. I vest er det skarp grense mot granplantefelt. I aust og nord dels skarp mot bergveggar og dels litt diffus mot noko fattigare skog. Det er snakk om to grunne søkk opp mot fjellhammaren, delvis skilt av ein grunnlendt, fattigere rygg med furu og osp. Naturtypar: Mykje av lokaliteten har ut frå artsmangfaldet alm-lindeskog (kysymre-almeskog er kanskje like riktig), men det er grunn til å rekne øvre delar meir som gråor-almeskog. I tillegg kjem det inn noko lågurtskog i øvre deler og opp mot ryggen mellom dei to søkka. Ut fra artsmangfaldet kan det sjå ut som om det kanskje er litt rikare berggrunn enn elles i området i det vestre, grunne søkket. Artsmangfald: Av treslag er det noko alm (NT) i nedre delar, men ikkje bestandsdannande. I tillegg ein god del hassel, samt ei blanding av m.a. bjørk, osp og selje i tresjiktet. Floraen i feltsjiktet er til dels frodig, og særleg i det vestre søkket er det mykje ramslauk oppover lia. I tillegg er det mykje myske. Også artar som lodneperikum, lundgrønaks og junkerbregne vart funne sparsamt, i tillegg til fleire typiske høgstaudeartar som skogsvinerot og storklokke. I vestre søkk var det også lokalt ein del taggbregne. På lauvtrea var det berre sparsamt med lungenever- samfunnet. Derimot vart det på fleire av almetrea funne Gyalecta flotowii (VU) og bleikdoggnål (NT). Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4) Gråor-almeskog (D5) Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten har ein klar verdi som viktig - B, og skulle kanskje hatt enda høgare verdi. Det er snakk om ein nokså velutvikla edellauvskog med innslag av gamle almetre, samt noko daudt trevirke av grov osp. Flere raudlisteartar førekjem også. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er stort sett å la skogen få stå i fred for inngrep. Dette gjeld m.a. alle former for hogst, unnateke hogst av framande treslag som gran og platanlønn. Det er viktig å halde stammen av hjort så langt nede at dyra sjeldent eller aldri gneg bark av almetrea. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Junkerbregne 25.05.2008 Feltundersøkelser Taggbregne 25.05.2008 Feltundersøkelser Hassel 25.05.2008 Feltundersøkelser Alm NT 25.05.2008 Feltundersøkelser Lodneperikum 25.05.2008 Feltundersøkelser Skogsvinerot 25.05.2008 Feltundersøkelser Storklokke 25.05.2008 Feltundersøkelser Myske 25.05.2008 Feltundersøkelser Ramsløk 25.05.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 25.05.2008 Feltundersøkelser Gyalecta flotowii VU 25.05.2008 Vitenskapelige Gyalecta flotowii VU 25.05.2008 Vitensli kapelige Gyalecta flotowii VU 25.05.2008 Feltundersøli kelser Bleikdoggnål NT 25.05.2008 Feltundersøkelser Bleikdoggnål NT 25.05.2008 Feltundersøkelser

24.10.2009 2 Lok. nr. 525 Åsskard nord forts.

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610526 Lok. nr. 526 Fossbekken øvre Viktig B

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammelt ospeholt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 25.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 26.05.2008, ut frå eige feltarbeid 25.05.2008. Lokalisering: Lokaliteten ligg i ei sørvendt li langs Fossbekken ovafor Åsskard. Lokaliteten er ganske skarpt avgrensa mot bekken (litt areal nærast denne på andre sida er også inkludert) i nedkant, samt mot hogstflate mot vest. Det er litt meir diffuse grenser mot mindre osperik skog mot nord. Naturtypar: Det er snakk om ein blandingsskog der verdiane primært ser ut til å vere knytta til gammal osp. Dels er det svakt utvekla lågurtskog og dels blåbærskog.

24.10.2009 1 Lok. nr. 526 Fossbekken øvre forts. Artsmangfald: Karplantefloraen er ganske ordinær. I tresjiktet er det mest furu og osp, samt noko småvaksen bjørk og einskilde tre av m.a. selje. I tillegg er det litt hassel i busksjiktet, men ganske små kratt. I nedre delar står det fleire almetre (NT). I feltsjiktet vart det ikkje funne artar av spesiell interesse. På ospetrea veks det litt av lav i lungenever-samfunnet, primært dei vanlege artane som lungenever og grynfiltlav, men det vart også gjort to funn av skorpefiltlav (VU). Lokaliteten er truleg ein god spettebiotop og har også potensial for kravfulle insekt knytt til daud, ståande osp. Vegetasjon: Blåbærskog (A4) Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får verdien viktig - B, sidan det er ein del uvanleg storvaksen og dels daud osp her, samt at eit par raudlisteartar førekjem, og det er potensial for fleire slike. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er stort sett å la skogen få stå i fred for inngrep. Dette gjeld m.a. alle former for hogst. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 25.05.2008 Feltundersøkelser Alm NT 25.05.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 25.05.2008 Feltundersøkelser Skorpefiltlav VU 25.05.2008 Vitenskapelige Skorpefiltlav VU 25.05.2008 Feltundersøli kelser Lungenever 25.05.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 25.05.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 25.05.2008 Feltundersøkelser Kystfiltlav 25.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610527 Lok. nr. 527 Fossbekken nedre Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Alm-lindeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 25.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 26.05.2008, ut frå eige feltarbeid 25.05.2008. Lokalisering: Lokaliteten ligg i ei sørvendt li langs Fossbekken ovafor Åsskard. Lokaliteten er ganske skarpt avgrensa mot bekken i nedkant, samt mot hogstflate på oversida. Det er litt meir gradvise overganger mot fattigare skog oppover og nedover langs bekken (samt litt usikkert om lokaliteten er presist lagt inn på kartet). Naturtypar: I nedkant av den vesle skrenten siste strekket ned til bekken er det frodig lauvskog med varmekjært preg. I praksis er det truleg mykje ein overgang mellom alm-lindeskog og gråor-

24.10.2009 1 Lok. nr. 527 Fossbekken nedre forts. almeskog. I tillegg er det litt bergveggar samt oreskog langs bekken. Artsmangfald: Floraen er ikkje spesielt artsrik, men frodig. Det er litt alm i tresjiktet, samt gråor, bjørk og selje. I busksjiktet er det ein god del hassel. I feltsjiktet veks mykje myske, samt lundgrønaks, ramslauk og høgstauder som skogsvinerot. På hasselstammer vart hasselrurlav (NT) funnet, samt at lungenever-samfunnet finst sparsamt på tre og bergvegger (berre vanlege artar som lungenever vart sett). Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4) Verdisetting: Lokaliteten får verdien lokalt viktig - C, sidan det er ein ganske liten, ikkje spesielt artsrik og klart negativt påverka lokalitet. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er stort sett å la skogen få stå i fred for inngrep. Dette gjeld m.a. alle former for hogst, unnateke hogst av framande treslag som gran og platanlønn. Det er viktig å halde stammen av hjort så langt nede at dyra sjeldent eller aldri gneg bark av almetrea. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 25.05.2008 Feltundersøkelser Alm NT 25.05.2008 Feltundersøkelser Myske 25.05.2008 Feltundersøkelser Ramsløk 25.05.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 25.05.2008 Feltundersøkelser Thelotrema suecicum NT 25.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610528 Lok. nr. 528 Baklia vest Viktig B

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammelt ospeholt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 25.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 25.05.2008. Lokaliteten ligg på sørsida av Hamnesfjorden, rett på austsida av den gamle soknegrensa mellom Åsskard og Surnadal(?). Lokaliteten grenser til fattigare skog både i nord og sør. Det er også noko fattigare skog i aust og vest, men delar av bekkekløfta her vart under litt tvil ikkje inkludert i lokaliteten. Naturgrunnlag: Det er svakt utvekla, skogkledt rasmark i den nordvendte lia, samt nokre mindre bergveggar. Miljøet ligg nokså skjerma. Fuktsig manglar. Berggrunnen verkar ganske kalkfattig. Naturtypar og utforming: Eldre boreal lauvskog pregar miljøet, inkludert nokre eldre ospetre og

24.10.2009 1 Lok. nr. 528 Baklia vest forts. ei og anna eldre rogn og selje. Vegetasjonstypen er for det meste småbregneskog. Artsmangfald: Boreale treslag som bjørk, osp, selje og rogn er vanlege, samt litt furu. Ingen spesielt kravfulle artar i feltsjiktet. Svakt utvekla lungenever-samfunn på trea, men dette inkluderer litt skorpefiltlav (VU). Trugsmål: Ingen kjente utanom skogsdrift. Framande artar: Vegetasjon: Småbregneskog (A5) Verdisetting: Verdien vert berre sett til lokalt viktig (C), sjølv om ein sårbar art er påvist. Førekomsten av arten var sparsom (berre funne på eit tre), og i tillegg er lokaliteten ganske liten og ikkje særleg godt utvikla. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiene er om lokaliteten får ligge i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Vanlig blåfiltlav 25.05.2008 Feltundersøkelser Skorpefiltlav VU 25.05.2008 Vitenskapelige Lungenever 25.05.2008 Feltundersøli kelser Skrubbenever 25.05.2008 Feltundersøkelser Kystvrenge 25.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610529 Lok. nr. 529 Hyllbekken Lokalt viktig C

Naturtype: Store gamle trær Utforming: Gammelt tre Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 25.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 25.05.2008. Lokaliteten ligg på sørsida av Hamnesfjorden, i ei grenseline i Baklia. Det er snakk om ein punktførekomst av ei gammal furu. Naturgrunnlag: Treet står på fastmark, like ovafor ei lita myr, og har ung skog rundt seg. Naturtypar og utforming: Furu er eit gammalt grensetre, og har fått stå i fred av den grunn. Det er for det meste røsslyngfuruskog her. Artsmangfald: Ingen spesielle artar vart funne på treet. Trugsmål: Ingen kjente utanom skogsdrift.

24.10.2009 1 Lok. nr. 529 Hyllbekken forts. Framande artar: Verdisetting: Sidan det ikkje vart funne spesielle artar på treet, verkar det korrekt berre å gje det verdi som lokalt viktig (C). Så gamle furutre er likevel sjeldsynte i lågareliggande delar av kommunen. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere om treet får stå i fred, med naturleg, glissen furuskog rundt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610530 Lok. nr. 530 Tromsen Lokalt viktig C

Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder Utforming: Ren høgstaudeutforming Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 18.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 18.05.2008. Lokaliteten ligg ytst på neset utafor Stangvika, der Surnadalsfjorden går innover mot aust. Lokaliteten er dels ganske tydeleg avgrensa mot fattigare skog og bergvegger i sør, mot sjøen i nord, men også litt diffust mot gradvis fattigare skog i aust (dårleg sjekka) og vest. MiS-figur 113 omfattar mykje av det same arealet (det er litt ulike grenser, særleg i vest, men her er avgrensinga diskutabel). Naturgrunnlag: Det er til dels bratt berghammar med noko skogkledt rasmark i nedkant i sør. Elles ei slakt hellande skråning mot nordaust, dels med nokre fuktsig.

24.10.2009 1 Lok. nr. 530 Tromsen forts. Naturtypar og utforming: Inn mot bergrota er det noko frodig høgstaudeskog, samt i nokre fuktsig på skråninga nedanfor. Elles mest småbregneskog og dels storbregneskog. Artsmangfald: Bjørk er vanlegaste treslag. I tillegg ein del selje og rogn, særleg i rasmarka, lokalt noko gråor i skråninga, også lokalt litt osp i skråninga, samt eit fåtal furutre. Ingen spesielt sjeldsynte artar i feltsjiktet, men fjellfiol vart funne, ein austleg art som er nokså sjeldsynt så langt vest. Lungenever-samfunnet var middels godt utvekla på lauvtrea, og ingen spesielt sjeldsynte artar vart funne. På ei daud furu vart blodkjuke funne. Potensial for raudlisteartar er til stades, men ikkje spesielt godt. Trugsmål: Ingen kjente utanom skogsdrift. Framande artar: Vegetasjon: Småbregneskog (A5) Storbregneskog (C1) Høystaudebjørkeskog og -granskog (C2) Verdisetting: Lokaliteten får berre verdi lokalt viktig (C), sjølv om den er ganske stor. Ingen spesielt sjeldsynte eller raudlista artar er funne, og potensialet for slike verkar ikkje særleg godt. Skogen er ikkje spesielt gammal. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiene er om lokaliteten får ligge i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Fjellfiol 18.05.2008 Feltundersøkelser Blodkjuke 18.05.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610531 Lok. nr. 531 Brøskjahagan nord Svært viktig A

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Alm-lindeskog 10% Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 70%

Tilstand

Feltsjekk 18.05.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigne turar 19.05.2007 og 18.05.2008. Lokaliteten ligg ut mot neset utafor Stangvika, der Surnadalsfjorden går innover mot aust. Lokaliteten er dels ganske tydeleg avgrensa mot fattigare skog og bergvegger i aust. MiS-figurane 60 gg 61 ligg innafor lokaliteten. Den er likevel utvida ein god del samanlikna med MiS-kartlegginga. Dels er det

24.10.2009 1 Lok. nr. 531 Brøskjahagan nord forts. tydeleg meir rike hasselkratt nordvest for figur 60, samt dels generelt mykje rike hasselkratt i lisida nedanfor figurane. Eit parti mellom dem er fattigare og kunne kanskje vore trekt ut (samt nokre mindre plantefelt med gran). Naturgrunnlag: Det er til dels høge og bratte bergveggar i aust, med ein del rasmark nedanfor (dels åpen, dels skogkledt). Nedafor der att mykje velutvikla brunjordsprofilar på god berggrunn (amfibolitt og glimmerskifer). Nokre små berghamrar i den skogkledte lia, og eit par små fuktsig. Naturtypar og utforming: Mykje av lokaliteten er dominert av svakt utvikla til velutvikla rike hasselkratt, ofte med noko dårlegare utvikla tresjikt over. Inn mot berget i aust er det meir blanding med innslag av både furu, osp og ulike boreale treslag, samt sparsamt med alm (NT). Det er mest lågurtskog i området (både velutvikla og svakt utvikla), men også noko litt fattigare skog (bregnemark lokalt) hist og her, kanskje særleg inn mot berget. Rasmarka har lokalt rik skog, men er for det meste fattig. Artsmangfald: Forutan hassel er viktige treslag bjørk, gråor, og lokalt osp samt litt planta gran. Også furu finst det litt av, og andre boreale treslag som selje og rogn. I feltsjiktet er det stadvis mykje myske, og lokalt også noko svarterteknapp, vårerteknapp, lundgrønaks, gullstjerne og ramslauk i hasselkratta. Oppe i rasmarka veks lokalt lerkespore og lodneperikum. Lungenever- samfunnet er nokså dårleg utvekla, mens det på eit par gamle almetre i rasmarka er funne bleik kraterlav (VU). På hassel veks det litt hasselrurlav (NT) i nordre del. Lokaliteten har ganske stort potensial for kravfulle marklevande sopp typiske for rike hasselkratt. Trugsmål: Både skogsdrift og hyttebygging kan vere aktuelle trugsmål her. I tillegg kjem spreiing av innførte treslag som gran og platanlønn. Framande artar: Det er planta nokre mindre bestand av gran i området. Platanlønn er i full spreiing sør for lokaliteten og truleg på veg inn. Vegetasjon: Vestlig utf / Vestlig utforming (Rødlistebetegnelse) (D4c) Lavurtskog (B1) Småbregneskog (A5) Lavurt-edelløvskog (D2) Verdisetting: Lokaliteten har ein klar verdi som viktig (B), både fordi den er ganske stor, velutvikla og med førekomst av einskilde raudlisteartar. Under noko tvil får den også verdi svært viktig, m.a. fordi potensialet for kravfulle og raudlista artar, særleg blant sopp, er godt, men den burde ha vore undersøkt på hausten for å få klarlagt dette betre. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiene vil stort sett vere å la lokaliteten få ligge i fred. Særleg skogsdrift på naturlege treslag, samt planting av framande artar er negativt. Hogst av allereie planta gran er positivt, men ein bør utvise særlege omsyn under skogsdrifta så ein ikkje øydelegg marka eller kjører ned for mykje hasselkratt. Ekstensivt husdyrbeite kan vere positivt, og normalt friluftsliv har liten innverknad på verdiane. Hyttebygging bør derimot ikkje skje i eller nær inntil lokaliteten. Vernestatus Kjente trusler

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 19.05.2007 Feltundersøkelser Alm NT 19.05.2007 Feltundersøkelser Skogstjerneblom 19.05.2007 Feltundersøkelser Tyrihjelm 19.05.2007 Feltundersøkelser Vårkål 19.05.2007 Feltundersøkelser Lerkespore 19.05.2007 Feltundersøkelser Svarterteknapp 19.05.2007 Feltundersøkelser Vårerteknapp 19.05.2007 Feltundersøkelser

24.10.2009 2 Lok. nr. 531 Brøskjahagan nord forts. Lodneperikum 19.05.2007 Feltundersøkelser Brunrot 19.05.2007 Feltundersøkelser Myske 19.05.2007 Feltundersøkelser Firblad 19.05.2007 Feltundersøkelser Gullstjerne 19.05.2007 Feltundersøkelser Ramsløk 19.05.2007 Feltundersøkelser Vårmarihand 19.05.2007 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 19.05.2007 Feltundersøkelser Hundekveke 19.05.2007 Feltundersøkelser Puteglye 19.05.2007 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 19.05.2007 Feltundersøkelser Lungenever 19.05.2007 Feltundersøkelser Skrubbenever 19.05.2007 Feltundersøkelser Grynfiltlav 19.05.2007 Feltundersøkelser Gyalecta flotowii VU 19.05.2007 Vitenskapelige Thelotrema suecicum NT 19.05.2007 Vitensli kapelige Skjerfmose 19.05.2007 Feltundersøli kelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610532 Lok. nr. 532 Svealia: Gammelveghola Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 29.08.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 29.08.2008, saman med Ingvar Stenberg og Perry Larsen. Lokaliteten ligg i austre del av Svealia, ovafor Sætra. Det er ikkje heilt enkelt korkje å orientere seg i lia eller avgrense lokalitetar, og avgrensinga på kartet er basert på GPS-måling. Det er dels fattigare skog og noko gran i nedkant, medan det er diffus grense mot noko fattigare blandingsskog på andre kanter. Naturgrunnlag: Berggrunnen er av glimmerskifer, noko som ofte gjev opphav til næringskrevjande vegetasjon. Lia er småkupert, med stadige skifter mellom små søkk, rygger, hyller og bratte skråninger. Denne lokaliteten ligg dels i ei bratt sørskråning og dels eit lite søkk på oversida. Naturtypar og utforming: I flekkar er det tydeleg edellauvskogsvegetasjon her, men på kantane går det raskt over til ordinær blåbærskog. Artsmangfald: Det er blandingsskog med ein del hassel og noko gråor i søkket. Elles ei grov og gammal tidlegare styva alm (NT) i nedkant, samt noko bjørk. I feltsjiktet veks m.a. junkerbregne,

24.10.2009 1 Lok. nr. 532 Svealia: Gammelveghola forts. skogstorr og taggbregne. På alma veks almelav (NT) og bleikdoggnål (NT). Trugsmål: Ingen kjente utanom skogsdrift og spreiing av gran. Framande artar: Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Lokaliteten er liten og ikkje spesielt godt utvikla. Den grove gamle alma vert likevel vurdert som såpass verdifull at samla verdi er satt til viktig (B). Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiene vil stort sett vere å la lokaliteten få ligge i fred. Særleg skogsdrift på naturlege treslag, samt granplanting er negativt. Forsiktig fjerning av gran i nærleiken vil vere positivt. Alma er nok for gammal til å ta opp at styvinga, men nydanning av styvingstre ville vore ønskjeleg. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Junkerbregne 29.08.2008 Feltundersøkelser Taggbregne 29.08.2008 Feltundersøkelser Alm NT 29.08.2008 Feltundersøkelser Korsved 29.08.2008 Feltundersøkelser Myske 29.08.2008 Feltundersøkelser Skogstarr 29.08.2008 Feltundersøkelser Almelav NT 29.08.2008 Feltundersøkelser Bleikdoggnål NT 29.08.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg, Perry Larsen. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610533 Lok. nr. 533 Svealia: Asplia Svært viktig A

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

24.10.2009 1 Lok. nr. 533 Svealia: Asplia forts. hyller og bratte skråninger. Denne lokaliteten ligg i eit ganske tydeleg søkk, med mindre bergveggar på begge sider. Naturtypar og utforming: Søkket har for det meste frodig høgstaudeprega feltsjikt med innslag av fleire typiske edellauvskogsartar. Gråor-almeskog er nytta som utforming, men einskilde artar viser overgang mot alm-lindeskog. Artsmangfald: Det er variert treslagsblanding med både alm (NT), gråor, rogn, bjørk og furu i lokaliteten. I feltsjiktet veks m.a. kjempesvingel, sanikel og skogstorr. På ei grov alm vart både almelav (NT), bleikdoggnål (NT) og truleg Opegrapha vermillicifera (VU) funnen. På marka voks signalartar som gullkremle og truleg tjæreraudskivesopp, samt på almelåg skrukkeøre. Også eit par vanlege arrtar i lungenever-samfunnet veks på trea. Kvitryggspett (NT) vart registrert. Trugsmål: Ingen kjente utanom skogsdrift og spreiing av gran. Framande artar: Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Lokaliteten er ikkje særleg stor, men den er relativt artsrik med førekomst av kravfulle og dels raudlista artar frå ulike organismegrupper. Verdien vert difor sett til svært viktig (A). Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiene vil stort sett vere å la lokaliteten få ligge i fred. Særleg skogsdrift på naturlege treslag, samt granplanting er negativt. Forsiktig fjerning av gran i nærleiken vil vere positivt. Nydanning av styva almetre kan vere ønskjeleg. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hvitryggspett NT 29.08.2008 Feltundersøkelser Junkerbregne 29.08.2008 Feltundersøkelser Hassel 29.08.2008 Feltundersøkelser Alm NT 29.08.2008 Feltundersøkelser Tyrihjelm 29.08.2008 Feltundersøkelser Brunrot 29.08.2008 Feltundersøkelser Sanikel 29.08.2008 Feltundersøkelser Myske 29.08.2008 Feltundersøkelser Skogstarr 29.08.2008 Feltundersøkelser Kjempesvingel 29.08.2008 Feltundersøkelser Skrukkeøre 29.08.2008 Feltundersøkelser Tjærerødskivesopp 29.08.2008 Feltundersøkelser Gullkremle 29.08.2008 Feltundersøkelser Lungenever 29.08.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 29.08.2008 Feltundersøkelser Almelav NT 29.08.2008 Feltundersøkelser Opegrapha vermicellifera VU 29.08.2008 Vitenskapelige Bleikdoggnål NT 29.08.2008 Feltundersøli kelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg, Perry Larsen. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610534 Lok. nr. 534 Svealia: Stor-fagerlia Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 29.08.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 29.08.2008, saman med Ingvar Stenberg og Perry Larsen. Lokaliteten ligg oppe i Svealia, ovafor Svean. Det er ikkje heilt enkelt korkje å orientere seg i lia eller avgrense lokalitetar, og avgrensinga på kartet er dels basert på GPS-måling. Det er ganske skarp overgang til fattigare skog i overkant, granplantefelt i aust, samt litt meir diffust mot mindre interessant skog i vest og sør. Naturgrunnlag: Berggrunnen er av glimmerskifer, noko som ofte gjev opphav til næringskrevjande vegetasjon. Lia er småkupert, med stadige skifter mellom små søkk, rygger, hyller og bratte skråninger. Denne lokaliteten ligg i ei bratt sørskråning. Naturtypar og utforming: Det er primært snakk om ein gråor-almeskog her. Artsmangfald: Forutan alm (NT) er det ulike boreale treslag som bjørk, rogn og gråor. På grove almetre vart både almelav (NT) og narrepiggsopp (NT) funne. I feltsjiktet veks m.a. skogstorr og myske. Lungenever veks på fleire lauvtre. Trugsmål: Ingen kjente utanom skogsdrift og spreiing av gran.

24.10.2009 1 Lok. nr. 534 Svealia: Stor-fagerlia forts. Framande artar: Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Lokaliteten er liten og ikkje spesielt godt utvikla. Førekomst av ganske grove almetre med tilknytta kravfulle gammelskogsartar gjer det likevel vanskeleg å setje verdien til noko anna enn viktig (B). Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiene vil stort sett vere å la lokaliteten få ligge i fred. Særleg skogsdrift med hogst av alm, samt granplanting er negativt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Junkerbregne 29.08.2008 Feltundersøkelser Alm NT 29.08.2008 Feltundersøkelser Myske 29.08.2008 Feltundersøkelser Skogstarr 29.08.2008 Feltundersøkelser Narrepiggsopp NT 29.08.2008 Feltundersøkelser Lungenever 29.08.2008 Feltundersøkelser Almelav NT 29.08.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg, Perry Larsen. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610535 Lok. nr. 535 Svealia: Småmyra nord Viktig B

Naturtype: Store gamle trær Utforming: Skjøttet/styvet Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand Svak Feltsjekk 29.08.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 29.08.2008, saman med Ingvar Stenberg og Perry Larsen. Lokaliteten ligg oppe i Svealia, ovafor Svean. Det er ikkje heilt enkelt korkje å orientere seg i lia eller avgrense lokalitetar, og avgrensinga på kartet er dels basert på GPS-måling. Det er her snakk om ei ganske fersk hogstflate, men der det står att nokre grove og gamle almetre. Naturgrunnlag: Berggrunnen er av glimmerskifer, noko som ofte gjev opphav til næringskrevjande vegetasjon. Lia er småkupert, med stadige skifter mellom små søkk, rygger, hyller og bratte skråninger. Denne lokaliteten ligg på ei brei hylle. 24.10.2009 1 Lok. nr. 535 Svealia: Småmyra nord forts. Naturtypar og utforming: Det er primært snakk om ein gråor-almeskog her. Artsmangfald: Lokaliteten består i praksis av eit lite knippe med grove og gamle, sikkert tidlegare styva almetre ute på ei frodig hogstflate. På almetrea veks både almelav (NT) og bleikdoggnål (NT) (dels er desse noko skadd av fristillinga, men artane overlever truleg ei tid). M. a. skogstorr veks på marka. Trugsmål: Om hogstflata veks att med tett skog som inneheld ein del gran vil både almetrea og raudlisteartane på dei verte utskygga og vil gå ut. Framande artar: Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Sidan det er snakk om grove og gamle almetre med eit par typiske raudlisteartar på, så blir verdien viktig (B). Hensyn og skjøtsel: Trea har best av å stå i eit halvope skoglandskap. Attveksing med tett skog er klart uheldig, særleg innslag av gran som raskt fører til for mykje skugge. Brå opning av skogen som ved flatehogst er også negativt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Alm NT 29.08.2008 Feltundersøkelser Skogstarr 29.08.2008 Feltundersøkelser Almelav NT 29.08.2008 Feltundersøkelser Bleikdoggnål NT 29.08.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg, Perry Larsen. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610536 Lok. nr. 536 Svealia: Fleskhaugan Svært viktig A

Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Liskog/ravine Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Gråor-heggeskog Liskog/ravine 50% Rik edellauvskog Gråor-almeskog 20% Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 30%

Tilstand

24.10.2009 1 Lok. nr. 536 Svealia: Fleskhaugan forts. GPS-måling. Den avgrensa lokaliteten grenser noko diffust mot fattigare skog både i sør, vest og nord, medan det er noko meir usikker grense mot aust. Det er ikkje usannsynleg at den burde ha vore utvida noko, både mot aust, vest og nord. Naturgrunnlag: Berggrunnen er av glimmerskifer, noko som ofte gjev opphav til næringskrevjande vegetasjon. Lia er småkupert, med stadige skifter mellom små søkk, rygger, hyller og bratte skråninger. Denne lokaliteten ligg dels på ei skrånande hylle og omfattar dels nedre del av ei bratt li. Det er fleire fuktige sig her. Naturtypar og utforming: I den bratte lia er det noko hasselrik lågurtskog, truleg overgang mot gråor-almeskog. I austre del finst det ei lita rikmyr, truleg med noko kjeldepreg. Rundt og nordvest for myra, på den skrånande hylla, står det gråordominert skog. Artsmangfald: Det mest spesielle med lokaliteten er eit artsmangfald knytta til ganske kalkrik gråorskog i liside, eit sjeldsynt miljø. Vi gjorde her fleire funn av den sjeldsynte arten orerørsopp, samt eit par funn av den ganske sjeldsynte orekremla. I tillegg vedraudskivesopp (NT) på orelåg. I feltsjiktet veks m.a. skogstorr, sanikel og kjempesvingel. På gamle almetre (NT) vart både blådoggnål (VU), bleikdoggnål (NT) og almelav (NT) funne. I rikmyrssiget veks både breiull og gulstorr. Trugsmål: Skogsdrift er nok mest aktuelle trugsmål. Framande artar: Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Gråor-heggeskog (C3) Middelsrik fastmattemyr (M2) Verdisetting: Lokaliteten får ut frå samla vurdering ein ganske klar verdi som svært viktig (A). Fleire kravfulle og raudlista artar er funne, og potensialet for ytterlegare slike er god. Både førekomsten av gamle og grove almetre, samt ikkje minst den rike oreskogen er sjeldsynte element av høg naturverdi. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiene vil stort sett vere å la lokaliteten få ligge i fred. Alle former for skogsdrift, inkludert vedhogst, vurderast som klart negative. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 29.08.2008 Feltundersøkelser Alm NT 29.08.2008 Feltundersøkelser Jåblom 29.08.2008 Feltundersøkelser Sanikel 29.08.2008 Feltundersøkelser Myske 29.08.2008 Feltundersøkelser Gulstarr 29.08.2008 Feltundersøkelser Skogstarr 29.08.2008 Feltundersøkelser Bredmyrull 29.08.2008 Feltundersøkelser Kjempesvingel 29.08.2008 Feltundersøkelser Indigorødskivesopp NT 29.08.2008 Feltundersøkelser Orerørsopp 29.08.2008 Feltundersøkelser Orerørsopp 29.08.2008 Feltundersøkelser Skarp orekremle 29.08.2008 Feltundersøkelser Almelav NT 29.08.2008 Feltundersøkelser Almelav NT 29.08.2008 Feltundersøkelser Blådoggnål VU 29.08.2008 Feltundersøkelser

24.10.2009 2 Lok. nr. 536 Svealia: Fleskhaugan forts. Bleikdoggnål NT 29.08.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg, Perry Larsen. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610537 Lok. nr. 537 Honstad Lokalt viktig C

Naturtype: Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Betydelig flompåvirkede kroksjøer og dammer Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 26.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 26.10.2007. Lokaliteten ligg på Honstad, eit par kilometer vest for Røv. Den er ganske skarpt avgrensa mot andre miljø på sidane. I aust kunne ein kanskje teke litt meir av fuktsiget, men det viktigaste vart vurdert å få med seg sumpa her. Det gamle elveløpet mot nord veks att med oreskog, og denne vart vurdert som litt for ung til å bli med i lokaliteten. Naturgrunnlag: Det ser mest ut til å vere grus og litt sand her, m.a. ikkje spesielt finkorna lausmassar. Gamle kart indikerar at Surna har gått meir regelmessig gjennom for ikkje så lang tid

24.10.2009 1 Lok. nr. 537 Honstad forts. tilbake. Nå er det berre i nedkant det er kontakt med hovudelva, medan ein bekk kjem ned i indre delar. Naturtypar og utforming: Det er snakk om ei grunn evje med mindre grusører, samt sumpprega parti i indre delar. Artsmangfald: Ingen spesielt sjeldsynte artar vart funne her (tidspunktet på året var ikkje det beste eigna). Trugsmål: Attfylling og grusuttak er aktuelle trugsmål, og partiet ved nedkjørsla vart da også delvis øydelagt sommaren 2008. Framande artar: Verdisetting: Lokaliteten er ganske liten, ikkje spesielt godt utvikla og potensialet for sjeldsynte og kravfulle artar er ikkje spesielt stor. Verdien vert difor sett til lokalt viktig (C). Alle restar av kroksjøer, flaumløp m.v. langs Surna har normalt biologisk verdi som del av eit stort og (i det minste tidlegare) variert og artsrikt vassdragssystem. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å unngå alle former for fysiske inngrep, men gjerne sørge for at Surna på ny kan renne inn her år om anna. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Drenering/gjenfylling og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610538 Lok. nr. 538 Surnadalsøra: Tangen nord Viktig B

Naturtype: Brakkvannsdelta Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 26.10.2007 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er primært ut frå eigen tur 26.10.2007, men også Aune (2005) har truleg nemnt lokaliteten (del av hans nr 419 - Surna: Røtet). Lokaliteten er ein rest av det store brakkvassdeltaet ved utløpet av Surna i Surnadalsfjorden. Lokaliteten grenser skarpt til utfylling av industriområde i nord og aust, mot utfylling (veg) i sør og delvis avsnørt med voll også mot sjøen i vest. Naturgrunnlag: Mest truleg er dette ein kroksjørest frå ein gong elva har gått gjennom her. Det er ganske finkorna lausmassar her og dammen er grunn.

24.10.2009 1 Lok. nr. 538 Surnadalsøra: Tangen nord forts. Naturtypar og utforming: Lokaliteten omfattar ein større, delvis avsnørt brakkvassdam. I tillegg er det mindre areal med strandeng inntil, særleg i søraust. Artsmangfald: Bortsett frå ein del trådtjønnaks i dammen vart det ikkje funne spesielle artar (tidspunktet på året var ikkje det beste eigna). Trugsmål: Lokaliteten er ganske sterkt truga av attfylling, og har vorte delvis øydelagt av dette allereie. Framande artar: Verdisetting: Aune (2005) vurderte inngrepa nord for reservatet som så store at deltarestene der ikkje var føremålstenleg å verdisetjast. Dette blir her vurdert som feil bruk av naturtypemetodikken. Sjølv om det er store inngrep i området, så er det delar som ikkje er direkte berørt av fysiske inngrep enno, og samtidig har ein delvis intakt økologisk funksjon. Det gjeld også delvis denne brakkvassdammen med omliggande strandengrestar. Sidan slike miljø i tillegg er svært sjeldsynte i heile fylket, vert difor verdien her sett til viktig (B). Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er heilt klart at det ikkje vert gjort nokon form for inngrep meire, anna enn å rydde opp i eksisterande søppel og avfallsdumping. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Masseuttak/utfylling og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Trådtjønnaks 26.10.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur Aune, E. I. 2005. Kartlegging av biologisk mangfald (naturtypar) i Surnadal kommune. NTNU Vitenskap.mus. Rapp. bot. Ser. 2005-1: 1-52.

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610539 Lok. nr. 539 Surnadalsøra: Tangen Viktig B

Naturtype: Brakkvannsdelta Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 26.10.2007 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er primært ut frå eigen tur 26.10.2007, men også Aune (2005) har truleg nemnt lokaliteten (del av hans nr 419 - Surna: Røtet). Lokaliteten er ein rest av det store brakkvassdeltaet ved utløpet av Surna i Surnadalsfjorden. Lokaliteten grenser skarpt til utfylling av industriområde i aust og sør, stort sett mot kanal i nord og mot sjøen (innafor ein molo) i vest. Naturgrunnlag: Det er finkorna lausmassar i området og restar etter gamle bekkefar og truleg dreneringskanalar. Naturtypar og utforming: For det meste har lokaliteten saltenger og brakkvassenger. Mot vest er

24.10.2009 1 Lok. nr. 539 Surnadalsøra: Tangen forts. det også innslag av forstrand. Artsmangfald: Det vart ikkje funne spesielle artar (tidspunktet på året var ikkje det beste eigna). Trugsmål: Lokaliteten er ganske sterkt truga av attfylling, og har vorte delvis øydelagt av dette allereie. Framande artar: Det veks rynkerose på vollen ut mot sjøen. Verdisetting: Aune (2005) vurderte inngrepa nord for reservatet som så store at deltarestene der ikkje var føremålstenleg å verdisetjast. Dette blir her vurdert som feil bruk av naturtypemetodikken. Sjølv om det er store inngrep i området, så er det delar som ikkje er direkte berørt av fysiske inngrep enno, og samtidig har ein delvis intakt økologisk funksjon. Det gjeld også delvis desse strandengene. Sidan det er snakk om eit av dei største restareala med strandenger i eit av dei største brakkvassdelta i fylket, får det verdien som viktig (B). Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er heilt klart at det ikkje vert gjort nokon form for inngrep, anna enn å fjerne eksisterande voller og andre lausmassar, samt opne opp meir i moloen på utsida. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Masseuttak/utfylling og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur Aune, E. I. 2005. Kartlegging av biologisk mangfald (naturtypar) i Surnadal kommune. NTNU Vitenskap.mus. Rapp. bot. Ser. 2005-1: 1-52.

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610540 Lok. nr. 540 Surnadalsøra: Tangen sør Lokalt viktig C

Naturtype: Strandeng og strandsump Utforming: Hevdet med beite Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand God Feltsjekk 26.10.2007 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er primært ut frå eigen tur 26.10.2007. Lokaliteten er ein rest av det store brakkvassdeltaet ved utløpet av Surna i Surnadalsfjorden. Lokaliteten grenser skarpt til utfylling av industriområde i sør og vest, mot tørr furuskog i aust, og litt meir diffust mot meir påverka mark og småskog i nord. Naturgrunnlag: Det er finkorna lausmassar i området og truleg restar etter eit gamalt bekkefar/dreningsbane i nord. Naturtypar og utforming: Naturtype som strandeng og strandsump vart sett under tvil, da 24.10.2009 1 Lok. nr. 540 Surnadalsøra: Tangen sør forts. saltvasspåverknaden er liten no. Samtidig er dette ein del av deltaområdet, og vert litt påverka. Artsmangfald: Det vart ikkje funne spesielle artar (tidspunktet på året var ikkje det beste eigna). Det var innslag av sumpplanter i svake søkk, samt ein kanalrest i nord. Naturengartar vart sett sparsamt på beitemarka. Trugsmål: Sidan lokaliteten ligg innafor eit elles stort industriområde, er det helst truga av attfylling og forsøpling. Også opphør av beite er eit trugsmål, samt sterk gjødsling. Framande artar: Verdisetting: Lokaliteten får verdi lokalt viktig (C). Det vart ikkje funne spesielle artar her, og lokaliteten fell ikkje særleg godt inn under etablerte naturtypar, samtidig som den nok kan vere ein del negativt påverka (helst noko gjødsling, og avsnøringa frå øvrige delar av deltaet er også uheldig). Verdisettinga er noko usikker og ein skal ikkje utelukke at andre fagfolk vil kome med ein annan konklusjon. Hensyn og skjøtsel: Naturverdiane er avhengig av at det framleis vert beita, der hest eller storfe nok er best eigna. Gjødsling bør ein unngå. Det er ønskjeleg at området i størst mogeleg grad kan oppretthalde naturleg kontakt med sjøen utanfor. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Gjengroing og Masseuttak/utfylling

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610541 Lok. nr. 541 Surnadalsøra: Tangen aust Viktig B

Naturtype: Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Artsrik lavlandsform under gjengroing Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 26.10.2007 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er primært ut frå eigen tur 26.10.2007. Lokaliteten er ein rest av det store brakkvassdeltaet ved utløpet av Surna i Surnadalsfjorden. Lokaliteten grenser skarpt mot dyrka mark på fleire kantar, samt mot vegen i vest (og forsåvidt også i nordaust). Naturgrunnlag: Det er finkorna lausmassar i området og lokaliteten utgjer nedre del av ein gammal meanderrest frå ein gong Surna må ha gått her. Det er tydeleg, om ikkje sterk, påverknad av saltvann i nedre delar av lokaliteten. Naturtypar og utforming: Lokaliteten omfattar ein større meandersving, samt ein mindre “blindtarm” av denne inn mot vegen. Det er restar av brakkvassenger/bakre fuktenger langs kantane av bekken/meanderen. Artsmangfald: Det vart ikkje funne spesielle artar (tidspunktet på året var ikkje det beste eigna). Trugsmål: Lokaliteten ligg innafor eit ganske intensivt utnytta kulturlandskap. Den verkar fysiske relativt intakt, men har helst fått tilførd ein del næring opp gjennom tida. Framande artar:

24.10.2009 1 Lok. nr. 541 Surnadalsøra: Tangen aust forts. Verdisetting: Verdi som viktig (B) er satt under litt tvil, men slike delvis intakte meandre er svært sjeldsynte i Møre og Romsdal. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil stort sett vere å la lokaliteten få ligge i fred. Ein bør unngå ureining av vatnet og kantsonane og sjølvsagt ikkje dumpe lausmassar eller anna avfall her. Ein bør ikkje pløye ut i fuktengene. Beite vil vere positivt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Jordbruksdrift og Forurensing

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610542 Lok. nr. 542 Surnadalsøra: Omfløddøra Svært viktig A

Naturtype: Undervannseng Utforming: Havgras/tjønnaks-undervannseng Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 04.11.2007 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er primært ut frå eigen tur 26.10.2007, samt saman med Ingvar Stenberg og Finn Oldervik 04.11.2007 (delar av resultata er seinare publisert, sjå Gaarder 2008). I tillegg har Aune (2005) omtala lokaliteten (lokalitet 423 hos ham). Lokaliteten ligg midt i utløpet av Surna, like før elva renn ut i fjorden. Det omfattar ei vegetasjonskledt øy med ein avsnørt (av vegen) elveløp på nordsida. Grenser mot fastmark er skarp i nord og også ganske skarp mot djupare vatn i elva i sør. Naturgrunnlag: Miljøet er tydeleg brakt og opplagt sterkt påverka av stadige skifter i

24.10.2009 1 Lok. nr. 542 Surnadalsøra: Omfløddøra forts. saltvassmengda etter flo og fjøre. Det er mest grus og dels småstein på øra, medan det avsnørte løpet på innsida har meir finkorna lausmassar, i form av mudder på austsida av vegen. Naturtypar og utforming: Sjølve Omfløddøra har mest ordinær fuktengvegetasjon prega av manglande hevd. Det er svakt utvekla saltenger i kanten av øya i vest, og der også tendensar til undervasseng, medan det er velutvikla undervassenger på innsida av øya i aust. Artsmangfald: Berre ordinære artar som strandrug vart funne på sjølve øya. I vest var det sparsamt med saltarve i kanten av øya, samt så vidt dvergsivsaks (NT) i ein pøl nær vestspissen. I aust var det derimot eit velutvikla belte av pusleplanter på innsiden av øya, med både dvergsivaks (NT), firling (EN), evjebrodd, sylblad og nordleg evjeblom. Dette partiet utgjer det mest artsrike og veltuvikla pusleplantesamfunnet som er kjent i Møre og Romsdal. Trugsmål: Nokon direkte trugsmål er ikkje kjent, men det kan lett skje uheldige inngrep her, inkludert markskader som følgje av bruk av motorkjøretøy Framande artar: Det veks ein del rynkerose ute på Omfløddøra. Vegetasjon: Nål-/dvergsivaks-utf (U2h) Vasshår-firling-evjebrodd-utf (U2i) Verdisetting: Aune (2005) gav lokaliteten under tvil verdi lokalt viktig (C), men var da ikkje kjent med førekomsten av pusleplanter her. Sidan det er det mest velutvikla og artsrike pusleplantesamfunnet som er kjent i fylket, inkludert førekomster av fleire sjeldsynte og truga artar (truleg einaste vekseplass for nordleg evjeblom, dvergsivaks er elles berre kjent i eit lite bestand på sørsida av elva same stad, og også firling har berre eit fåtall lokalitetar i fylket, der denne helst er den rikaste), så er det klart av verdien i staden må setjast til svært viktig (A). Hensyn og skjøtsel: Lokaliteten bør stort sett få ligge i fred. Unntaket er fjerning av rynkerose, som er ei svartelista plante som kan gjere stor skade på strandenger. Ekstensivt beite ville ha vore positivt, men er truleg mindre aktuelt. Bruk av motorkjøretøy bør ikkje forekomme ute på øya eller på mudderbankane her. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Fremmede/innførte arter og Masseuttak/utfylling

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Saltsmåarve 26.10.2007 Vitenskapelige Sylblad 26.10.2007 Vitensli kapelige Firling EN 26.10.2007 Vitensli kapelige Nordlig evjeblom 26.10.2007 Vitensli kapelige Evjebrodd 26.10.2007 Vitensli kapelige Dvergsivaks NT 26.10.2007 Vitensli kapelige Dvergsivaks NT 26.10.2007 Vitensli kapelige li

Observatør(er) Finn Oldervik, Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur Aune, E. I. 2005. Kartlegging av biologisk mangfald (naturtypar) i Surnadal kommune. NTNU Vitenskap.mus. Rapp. bot. Ser. 2005-1: 1-52. Gaarder, G. 2008. Pusleplantesamfunn på Nordvestlandet. Blyttia 66: 179-190.

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610543 Lok. nr. 543 Surnadalsøra: Omfløddøra sør Lokalt viktig C

Naturtype: Undervannseng Utforming: Havgras/tjønnaks-undervannseng Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 04.11.2007 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur saman med Ingvar Stenberg og Finn Oldervik 04.11.2007 (delar av resultata er seinare publisert, sjå Gaarder 2008). Lokaliteten ligg på sørsida av Surna, like før elva renn ut i fjorden. Det omfattar ei lita evje som grenser skarpt til veg i aust og dels sør, samt elva i nordvest. Naturgrunnlag: Miljøet er tydeleg brakt og opplagt sterkt påverka av stadige skifter i saltvassmengda etter flo og fjøre. Det er mest finkorna mudder og sand her. Naturtypar og utforming: Lokaliteten har tendensar til undervassenger. Artsmangfald: Miljøet er ikkje særleg artsrikt, men har interesse fordi dvergsivsaks (NT) veks sparsamt her. Trugsmål: Nokon direkte trugsmål er ikkje kjent, men det kan lett skje uheldige inngrep her, sidan lokaliteten er svært liten og ligg inneklemt mellom veger. Framande artar: Vegetasjon: Nål-/dvergsivaks-utf (U2h)

24.10.2009 1 Lok. nr. 543 Surnadalsøra: Omfløddøra sør forts. Verdisetting: Lokaliteten er såpass liten, påverka og ikkje spesielt velutvikla at den berre får verdi lokalt viktig (C), sjølv om ein regionalt svært sjeldsynt art veks her. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la lokaliteten få vere i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Masseuttak/utfylling og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Dvergsivaks NT 04.11.2007 Feltundersøkelser

Observatør(er) Finn Oldervik, Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur Gaarder, G. 2008. Pusleplantesamfunn på Nordvestlandet. Blyttia 66: 179-190.

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610544 Lok. nr. 544 Surnadalsøra: Midtgardsøran Svært viktig A

Naturtype: Undervannseng Utforming: Havgras/tjønnaks-undervannseng Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 04.11.2007 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur saman med Ingvar Stenberg og Finn Oldervik 04.11.2007 (delar av resultata er seinare publisert, sjå Gaarder 2008). Lokaliteten ligg på sørsida av Surna, litt før elva renn ut i fjorden. Det omfattar ein tange i elva der den vinkler frå å renne mot nordvest til mot sørvest. Lokaliteten grenser ganske skarpt mot dyrka mark på innsida, og mot djupare vatn i elva på utsida. Naturgrunnlag: Miljøet er noko brakt og opplagt sterkt påverka av stadige skifter i vasstanden etter flo og fjøre. Det er mest finkorna grus og sand her, samt litt mudder. Naturtypar og utforming: Lokaliteten har små tendensar til undervassenger. I tillegg litt fuktenger uten særleg saltvassartar. Artsmangfald: Miljøet er ikkje særleg artsrikt, men har interesse fordi firling (EN) veks sparsamt her. Det er potensial også for andre pusleplantar. Trugsmål: Truleg er naturverdiane avhengig av att miljøet ikkje gror att, men har berre lagvaksen vegetasjon.

24.10.2009 1 Lok. nr. 544 Surnadalsøra: Midtgardsøran forts. Framande artar: Vegetasjon: Vasshår-firling-evjebrodd-utf (U2i) Verdisetting: Lokaliteten får under noko tvil verdi svært viktig (A), sidan ein sterkt truga art veks her. Det er samtidig eit sjeldsynt og truga miljø. Lokaliteten er likevel liten og førekomsten av arten også svært sparsam, slik at også verdi viktig (B) kunne ha vore aktuell. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er at det ikkje vert gjort nokon form for fysiske inngrep her, og heller ikkje gjødsla. Samtidig er det ein klar fordel om det er ein del beite av husdyr. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Gjengroing og Masseuttak/utfylling

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Firling EN 04.11.2007 Vitenskapelige li

Observatør(er) Finn Oldervik, Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur Gaarder, G. 2008. Pusleplantesamfunn på Nordvestlandet. Blyttia 66: 179-190.

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610545 Lok. nr. 545 Gjengstøa aust Viktig B

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammelt ospeholt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Gammel barskog Gammel furuskog 20% Gammel lauvskog Gammelt ospeholt 30% Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 20%

Tilstand

Feltsjekk 19.05.2007 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 19.05.2007. Lokaliteten ligg på nordsida av Todalsfjorden, søraust for Gjengstøa. Det er vanskeleg å få god oversikt i det bratte terrenget, men lokaliteten grenser mot ein bratt hammar på oversida, samt at ei kraftline danner aktuell grense i nedkant. Det er truleg noko fattigere og/eller meir påverka skog i nordvest og søraust, men her er grensene usikre. Naturgrunnlag: Lokaliteten ligg i ei bratt sørvestvendt li. Det er noko rasmark innafor lokaliteten, dels med grover steiner. Berggrunnen er truleg mest av granitt, men det finst også noko glimmerskifer i nærområdet. Naturtypar og utforming: Lokaliteten har element både av gammal ospeskog, rike hasselkratt og

24.10.2009 1 Lok. nr. 545 Gjengstøa aust forts. gammal furuskog. Det er mykje lågurtskog, men også noko fattigare skog, samt litt fattig, glissent skogkledt ur. Artsmangfald: Furu og bjørk er vanlegaste treslag, men det er også ein god del osp og hassel, samt innslag av andre boreale lauvtreslag. I feltsjiktet veks lokalt edellauvskogsartar som myske og skogsvingel. Lungenever-samfunnet er middels godt utvikla, og sølvnever finst sparsamt. I tillegg vart hasselrurlav (NT) funne. I austre del veks så vidt alm (NT). Det er potensial for ulike kravfulle og raudlista artar knytt til gammal lauvskog, gammal furuskog og rike hasselkratt her. Trugsmål: Det er einaste skogsdrift som kan vere eit trugsmål for delar av lokaliteten. Framande artar: Vegetasjon: Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får samla sett verdi viktig (B), sidan den er middels stor, har ulike interessante element (som grove tre og daudt trevirke), samt førekomst av einskilde kravfulle og raudlista artar. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane er å la skogen få stå urørt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Alm NT 19.05.2007 Feltundersøkelser Myske 19.05.2007 Feltundersøkelser Skogsvingel 19.05.2007 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 19.05.2007 Feltundersøkelser Sølvnever 19.05.2007 Feltundersøkelser Lungenever 19.05.2007 Feltundersøkelser Skrubbenever 19.05.2007 Feltundersøkelser Grynfiltlav 19.05.2007 Feltundersøkelser Kystfiltlav 19.05.2007 Feltundersøkelser Thelotrema suecicum NT 19.05.2007 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610546 Lok. nr. 546 Ranesbekken - nedre del Viktig B

Naturtype: Bekkekløft og bergvegg Utforming: Bekkekløft Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 26.10.2007 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 26.10.2007. Lokaliteten ligg rett sør for Ranes, i der kløfta som Ranesbekken går gjennom kjem ut. Lokaliteten er ganske skarpt avgrensa mot hogstflater og ungskog i nedre delar, og mot granplantefelt i nordvest, meir diffust mot ikkje like interessant kløftmiljø mot sør og sørvest. Naturgrunnlag: Det er mest glimmerskifer i området, som kan gi opphav til kravfull vegetasjon. Ranesbekken danner ei ganske trong, nordaustvendt kløft med innslag av mindre bergveggar. Naturtypar og utforming: Lokaliteten er nærast to-delt. Ytst er det restar av ein ganske storvaksen oreskog på litt grove lausmassar i ei liside. Innafor er det ei meir typisk bekkekløft med blandingsskog. Bekken renn jamnt på grov stein det meste av strekninga. Artsmangfald: Det er mest gråor i ytre delar. Inne i kløfta er det meir bjørk, men også gråor, selje og nokre almetre (NT). Feltsjiktet er frodig og høgstaudeprega. Eit par regionalt sjeldsynte, austlege artar veks her sparsamt, da både storrapp og maigull vart funne. Lungenever-samfunnet er middels godt utvekla på lauvtrea, men berre vanlege artar vart funne. På ein gråorgadd vaks

24.10.2009 1 Lok. nr. 546 Ranesbekken - nedre del forts. langnål (NT) og på ein lauvtrelåg vedalgekølle (NT). Trugsmål: Det er primært skogsdriftog spreiing av gran som kan vere eit trugsmål for lokaliteten. Framande artar: Vegetasjon: Høystaudebjørkeskog og -granskog (C2) Gråor-heggeskog (C3) Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Lokaliteten har ein ganske klar verdi som viktig (B), sidan det er ein ganske liten, men tydeleg skikkeleg fuktig og brukbart utvikla kløft/gråroskog, med førekomst av fleire sjeldsynte og dels raudlista artar. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge stort sett i fred. Gran kan med fordel fjernast både i og inntil lokaliteten. Ein bør unngå snauhogst i nærområdet. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Alm NT 26.10.2007 Feltundersøkelser Maigull 26.10.2007 Vitenskapelige Storrapp 26.10.2007 Vitensli kapelige Vedalgekølle NT 26.10.2007 Vitensli kapelige Langnål NT 26.10.2007 Vitensli kapelige li

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610547 Lok. nr. 547 Vinddøla: Bankaren aust Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 18.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 18.10.2008, saman med Ingvar Stenberg. Lokaliteten ligg i nedre delar av Vinddøldalen, i ei bratt, austvendt liside. Lokaliteten er ganske skarpt avgrensa mot fattigare og meir påverka skog mot nord (hogstflate der) og sør, mot vegen i vest og elva i aust. Naturgrunnlag: Det er mest glimmerskifer i området, som kan gi opphav til kravfull vegetasjon. Lia har truleg mest forvitringsjord. Ingen fuktsig kjem ned her. Naturtypar og utforming: Dette er ein nokså typisk, men for øvrig ordinær og liten gråor-

24.10.2009 1 Lok. nr. 547 Vinddøla: Bankaren aust forts. almeskog. Artsmangfald: Lokaliteten er ikkje særleg rik. Forutan alm (NT) er det sparsamt med andre boreale lauvtre i tresjiktet. I feltsjiktet er det mest ordinære høgstaudeartar, med berre litt myske og junkerbregne. Narrepiggsopp (NT) vart funne på ei alm. Sparsamt utvikla lungenever-samfunn. Trugsmål: Skogsdrift kan utgjere eit mogeleg trugsmål (vedhogst da helst). Det same gjeld dumping av masser o.l. frå vegen ovafor. Framande artar: Gran finst sparsamt. Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Lokaliteten er såpass liten og ordinær at det under litt tvil berre vert sett verdi lokalt viktig (C) her. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge stort sett i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Junkerbregne 18.10.2008 Feltundersøkelser Alm NT 18.10.2008 Feltundersøkelser Myske 18.10.2008 Feltundersøkelser Narrepiggsopp NT 18.10.2008 Feltundersøkelser Lungenever 18.10.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 18.10.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610548 Lok. nr. 548 Vinddøla: nordsida Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 21.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er primært ut frå eigen tur 21.10.2008 (men også Ingvar Stenberg var med en tur 25.02.2007). Lokaliteten ligg i nedre delar av Vinddøldalen, i ei bratt, vestvendt liside. Lokaliteten er ganske skarpt avgrensa mot fattigare og meir påverka skog mot nord, mot traktorveg i aust, mot elva og vest og mot granplantefelt (hovudsakleg) i sør. Naturgrunnlag: Det er mest glimmerskifer i området, som kan gi opphav til kravfull vegetasjon. Lia har truleg mest forvitringsjord. Eit par fuktsig kjem ned. Naturtypar og utforming: I parti er det brukbart velutvikla gråor-almeskog, men det er også ein del meir ordinær høgstaudeskog her. Artsmangfald: I tresjiktet er det lokalt litt alm (NT), men med boreale treslag som rogn, selje, bjørk, gråor og dels osp. Også hassel finst det noko av. Feltsjiktet er ikkje særleg godt undersøkt, men omfattar ein del høgstaudeartar, samt m.a. litt myske og junkerbregne. På ei grov styva alm veks både almelav (NT), blådoggnål (VU) og dverggullnål. Også gubbeskjegg (NT) er funne. Trugsmål: Skogsdrift kan utgjere eit mogeleg trugsmål.

24.10.2009 1 Lok. nr. 548 Vinddøla: nordsida forts. Framande artar: Det er planta så vidt litt gran også innafor lokaliteten. Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Høystaudebjørkeskog og -granskog (C2) Verdisetting: Dette er ein noko ruskete lokalitet, som følgje av noko hogst og granplanting. Ut frå innslaget av gammal alm med tilhøyrande raudlisteartar, er det likevel ganske klart at verdien er minst viktig (B). Hensyn og skjøtsel: Bortsett frå å fjerne det som måtte finnast av gran, er det beste å berre la området få ligge i fred. Det er nå så lenge sidan at styvinga tok slutt, at det truleg har liten meining i å ta opp at dette. Det er viktig å sørge for å halde nede hjortestammen, slik at det ikkje vert beiteskader på almetrea. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Junkerbregne 21.10.2008 Feltundersøkelser Alm NT 25.02.2007 Feltundersøkelser Myske 21.10.2008 Feltundersøkelser Gubbeskjegg NT 25.02.2007 Feltundersøkelser Dverggullnål 25.02.2007 Feltundersøkelser Almelav NT 25.02.2007 Feltundersøkelser Blådoggnål VU 25.02.2007 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610549 Lok. nr. 549 Vinddøla: Gammelsæterdalen vest Svært viktig A

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Gråor-almeskog 30% Gråor-heggeskog Liskog/ravine 20% Gammel lauvskog 40%

Tilstand

Feltsjekk 21.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er primært ut frå eigen tur 21.10.2008 (men også Ingvar Stenberg var med en tur 25.02.2007). Lokaliteten ligg i nedre delar av Vinddøldalen, i ei sørvendt li nedanfor der Gammelsæterdalen kjem ut i hovuddalen. Lokaliteten er ganske skarpt avgrensa mot

24.10.2009 1 Lok. nr. 549 Vinddøla: Gammelsæterdalen vest forts. traktorveg i nord (samt granplanting på oversida av den), stort sett mot granplantefelt i vest, mot elva i sør, og litt meir diffust mot fattigare og ikkje spesielt gamal skog i aust. Naturgrunnlag: Det er mest glimmerskifer i området, som kan gi opphav til kravfull vegetasjon. Eit lite søkk med eit fuktsig ligg på nedsida av vegen, og det er også fuktsig som går ned mot elva i vestre del av lokaliteten. Naturtypar og utforming: Miljøet er noko vekslande. Spreidde almetre finst (men ikkje så mange). Lokalt nokre hasselkratt. Det er mindre bestand av gråor i vestre del. Elles ein del ganske gammal lauvskog, dels med stor osp. Også innslag av litt furu. Artsmangfald: Feltsjiktet er ikkje spesielt rikt, men junkerbregne, skogstorr og myske finst, samt meir vanlege artar som skogrørkvein, skogsvinerot, myskegras. Mannasøtgras i det sumpprega partiet. Verdien er særleg knytt til den gamle lauvskogen. På gamle almetre veks både almelav (NT), blådoggnål (VU) og bleikdoggnål (NT), helst også andre kravfulle skorpelav. På gråorgadd er langnål (NT) funne. På læger av alm er det gjort eit par funn av fakkeltvebladmose (VU) samt stammesigd (VU) ein stad. For sistnemnde art er dette, saman med tilliggande førekomst sør for Gammelseterdalen, einaste kjente lokalitet nord for Sogn og Fjordane. Også pusledraugmose veks på læger her. Lungenever-samfunnet er middels godt utvikla, med m.a. lungenever og vanleg blåfiltlav. Trugsmål: Skogsdrift er eit mogeleg trugsmål. Framande artar: Det er planta litt gran innafor lokaliteten lokalt. Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Høystaudebjørkeskog og -granskog (C2) Gråor-heggeskog (C3) Småbregneskog (A5) Blåbærskog (A4) Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten har ein klar verdi som svært viktig (A). Ikkje minst er grunnen førekomsten av fleire truga og sjeldsynte råtevedmoser, men også innslaget av gamle og dels grove, daude tre tilseier ein høg verdi. Hensyn og skjøtsel: Bortsett frå å fjerne det som måtte finnast av gran, er det beste å berre la området få ligge i fred. Det er nå så lenge sidan at styvinga tok slutt, at det truleg har liten meining i å ta opp at dette. Det er viktig å sørge for å halde nede hjortestammen, slik at det ikkje vert beiteskader på almetrea. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Junkerbregne 21.10.2008 Feltundersøkelser Hassel 21.10.2008 Feltundersøkelser Alm NT 21.10.2008 Feltundersøkelser Myske 21.10.2008 Feltundersøkelser Skogstarr 21.10.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 21.10.2008 Feltundersøkelser Lungenever 21.10.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 21.10.2008 Feltundersøkelser Kystårenever 21.10.2008 Feltundersøkelser Langnål NT 21.10.2008 Vitenskapelige Almelav NT 21.10.2008 Feltundersøli kelser

24.10.2009 2 Lok. nr. 549 Vinddøla: Gammelsæterdalen vest forts. Almelav NT 21.10.2008 Feltundersøkelser Blådoggnål VU 21.10.2008 Feltundersøkelser Blådoggnål VU 21.10.2008 Feltundersøkelser Bleikdoggnål NT 21.10.2008 Feltundersøkelser Stammesigd VU 21.10.2008 Vitenskapelige Pusledraugmose 21.10.2008 Feltundersøli kelser Fakkeltvebladmose VU 21.10.2008 Vitenskapelige Fakkeltvebladmose VU 21.10.2008 Feltundersøli kelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610550 Lok. nr. 550 Vinddøla: Gammelsæterdalen Viktig B

Naturtype: Bekkekløft og bergvegg Utforming: Bekkekløft Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 21.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er primært ut frå eigen tur 21.10.2008 (men også Ingvar Stenberg var med en tur 25.02.2007). Lokaliteten ligg i nedre delar av Vinddøldalen, i ein liten sidedal mot aust som heiter Gammelsæterdalen. Lokaliteten er litt diffust avgrensa mot fattigare skog i nord, mot noko meir påverka skog i vest, meir påverka skog i aust, og mot noko fattigare skog også i sør (dels overgang der mot ny naturtype). Naturgrunnlag: Det er mest glimmerskifer i området, som kan gi opphav til kravfull vegetasjon. Ein liten bekk renn roleg gjennom dalen. Det er fleire små bergveggar i den nordvendte lia.

24.10.2009 1 Lok. nr. 550 Vinddøla: Gammelsæterdalen forts. Naturtypar og utforming: Dette er ein frodig og fuktig dal med mest lauvskog av storbregne- og høgstaudetype i den nordvendte lia og nede i dalbotna. Den sørvendte sida blir raskt meir tørr med lauvblanda furuskog (blåbær-, småbregne- og dels lågurtprega skog). Naturtype kan diskuterast, men det vart funne mest praktisk å rekne det som ei slags bekkekløft. Artsmangfald: Sørsida har mykje rogn, men også ein del bjørk og noko selje. Langs bekken veks gråor og på nordsida er det mest furu, noko osp og litt andre boreale treslag. Feltsjiktet er frodig, men ingen spesielt sjeldsynte artar er så langt funne her (litt myske og junkerbregne finst, samt sjølvsagt noko strutseveng). På lauvtrea er lungenever-samfunnet godt utvikla, sjølv om det hittil berre er funne meir vanlege artar. Det er også ein rik flora av skorpelav på lauvtra, og dette inkluderer m.a. innslag av langnål (NT) og vinflekklav på bjørkestubber og Arthonia arthonidioides på bjørkegadd. Det er godt potensial for fleire fuktkrevjande lav og moser her. På gråorlåg veks vedalgekølle (NT), samt at pusledraugmose er funne på læger. Trugsmål: Skogsdrift er eit mogeleg trugsmål. Framande artar: Vegetasjon: Storbregneskog (C1) Høystaudebjørkeskog og -granskog (C2) Verdisetting: Lokaliteten er uvanleg fuktig og samtidig frodig. Berre nokre få kravfulle og raudlista artar er så langt funne, men det er potensial for fleire. Dette er ein ganske sjeldsynt naturtype i regionen og verdien vert sett til viktig (B). Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge stort sett i fred. Skulle gran spreie seg hit bør den fjernast umiddelbart. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Junkerbregne 21.10.2008 Feltundersøkelser Myske 21.10.2008 Feltundersøkelser Puteglye 21.10.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 21.10.2008 Feltundersøkelser Lungenever 21.10.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 21.10.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 21.10.2008 Feltundersøkelser Kystårenever 21.10.2008 Feltundersøkelser Arthonia arthonioides 21.10.2008 Feltundersøkelser Vinflekklav 21.10.2008 Feltundersøkelser Langnål NT 21.10.2008 Feltundersøkelser Pusledraugmose 21.10.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610551 Lok. nr. 551 Vinddøla: Gammelsæterdalen sør Svært viktig A

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Gammel lauvskog Gammel bjørkesuksesjon 50% Gammel lauvskog Gammelt ospeholt 20% Gråor-heggeskog Liskog/ravine 10% Rik edellauvskog Gråor-almeskog 20%

Tilstand

Feltsjekk 21.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er primært ut frå eigen tur 21.10.2008 (men også Ingvar Stenberg var

24.10.2009 1 Lok. nr. 551 Vinddøla: Gammelsæterdalen sør forts. med en tur 25.02.2007). Lokaliteten ligg nede i Vinddøldalen, i ei sørvendt li ovafor der Gammelsæterdalen kjem ut i hovuddalen. Lokaliteten er dels skarpt avgrensa mot granplantefelt i nord, mot elva i sør, og litt meir diffust mot fattigare skog i aust og vest. Naturgrunnlag: Det er mest glimmerskifer i området, som kan gi opphav til kravfull vegetasjon. Berre svakt utvikla fuktsig finst, og det er berre nokre små bergveggar. Naturtypar og utforming: For det meste er det snakk om ein relativt gammal boreal lauvskog, der parti er dominert av bjørk og parti har stort innslag av treslag. Svakt utvikla gråor-almeskog finst det også litt av. Furu finst, men dannar ikkje bestand. Artsmangfald: Feltsjiktet er ikkje spesielt rikt, men junkerbregne, skogstorr og myske finst, samt artar som hundekveke, myskegras, tyrihjelm og skogsvinerot. Verdien er særleg knytt til den gamle lauvskogen. På ei gammal alm vart det funne både almelav (NT), bleikdoggnål og blådoggnål (VU). På gråorgadd er langnål (NT) funne. På læger av alm, rogn, selje og osp er det gjort fleire funn av fakkeltvebladmose (VU) og eit par funn av stammesigd (VU). For sistnemnde art er dette, saman med tilliggande førekomst vest for Gammelseterdalen, einaste kjente lokalitet nord for Sogn og Fjordane. Også råteflak og pusledraugmose er funne på læger her, og dette er ein av dei best utvikla råtemosemiljøa som er kjent i regionen. Vedalgekølle (NT) veks også på læger her, samt ospekjuke og Skeletocutis lenis (NT) (sistnemnde på furulåg). På gamle bjørketre finst fleire kravfulle og dels raudlista knappenålslav, inkludert kystdoggnål (NT), kvithodenål (NT) og dverggullnål. Elles vart dvergspett (VU) sett under turen, og dette er ein god lokalitet for fleire spetteartar. Lungenever er ganske vanleg på trea, ellers dei fleste vanlege artane i samfunnet, samt litt sølvnever og puteglye. Trugsmål: Skogsdrift er eit mogeleg trugsmål. Gnagskader etter hjort vart funne på nokre almetre. Framande artar: Vegetasjon: Høystaudebjørkeskog og -granskog (C2) Gråor-heggeskog (C3) Storbregneskog (C1) Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Lokaliteten har ein klar verdi som svært viktig (A). Ikkje minst er grunnen førekomsten av fleire truga og sjeldsynte råtevedmoser, men også innslaget av gamle og dels grove, daude tre tilseier ein høg verdi. Hensyn og skjøtsel: Bortsett frå å fjerne det som måtte finnast av gran, er det beste å berre la området få ligge i fred. Det er nå så lenge sidan at styvinga tok slutt, at det truleg har liten meining i å ta opp at dette. Det er viktig å sørge for å halde nede hjortestammen, slik at det ikkje vert beiteskader på almetrea. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Dvergspett VU 21.10.2008 Feltundersøkelser Junkerbregne 21.10.2008 Feltundersøkelser Alm NT 21.10.2008 Feltundersøkelser Myske 21.10.2008 Feltundersøkelser Skogstarr 21.10.2008 Feltundersøkelser Ospekjuke 21.10.2008 Feltundersøkelser Vedalgekølle NT 21.10.2008 Feltundersøkelser Vedalgekølle NT 21.10.2008 Feltundersøkelser

24.10.2009 2 Lok. nr. 551 Vinddøla: Gammelsæterdalen sør forts. Skeletocutis lenis NT 25.02.2007 Feltundersøkelser Puteglye 21.10.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 21.10.2008 Feltundersøkelser Sølvnever 21.10.2008 Feltundersøkelser Lungenever 21.10.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 21.10.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 21.10.2008 Feltundersøkelser Kystårenever 21.10.2008 Feltundersøkelser Dverggullnål 21.10.2008 Feltundersøkelser Hvithodenål NT 21.10.2008 Feltundersøkelser Langnål NT 21.10.2008 Feltundersøkelser Almelav NT 21.10.2008 Feltundersøkelser Almelav NT 25.02.2007 Feltundersøkelser Blådoggnål VU 21.10.2008 Feltundersøkelser Bleikdoggnål NT 25.02.2007 Feltundersøkelser Kystdoggnål NT 21.10.2008 Feltundersøkelser Stammesigd VU 21.10.2008 Feltundersøkelser Stammesigd VU 21.10.2008 Feltundersøkelser Ròteflak 21.10.2008 Feltundersøkelser Fakkeltvebladmose VU 21.10.2008 Feltundersøkelser Fakkeltvebladmose VU 21.10.2008 Feltundersøkelser Fakkeltvebladmose VU 21.10.2008 Feltundersøkelser Fakkeltvebladmose VU 21.10.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610552 Lok. nr. 552 Vinddøla: Vinddølfløin nord Svært viktig A

Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Liskog/ravine Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 18.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 18.10.2008, saman med Ingvar Stenberg. Lokaliteten ligg i Vinddøldalen, i ei nordvendt liside. Lokaliteten er skarpt avgrensa mot vegen i sør (dels også fattigare skog i overkant) og elva i nord, litt meir varierande mot fattigare skog i aust og vest. Naturgrunnlag: Det er mest glimmerskifer i området, som kan gi opphav til kravfull vegetasjon. Det er ein del lausmassar i denne lia og tydelegvis generelt fuktig mark. Dels rasmarkspreg opp mot vegen og ned mot elva. Fleire små berghamrar. Naturtypar og utforming: Lia har ein nesten overraskande homogen gråorskog, jevnt med rogn,

24.10.2009 1 Lok. nr. 552 Vinddøla: Vinddølfløin nord forts. men berre sparsamt innslag av andre lauvtreslag. Nokre stader er det opne høgstaudeenger. Artsmangfald: Forutan gråor og rogn, finst det også sparsamt med bjørk, hegg, selje (nokre grove tre), osp og småvaksen alm (NT) opp mot vegen. Feltsjiktet er frodig med mykje bregner, men få varmekjære artar. Berre så vidt myske vart funne, elles meir typiske høgstauder som tyrihjelm, skogsvinerot, storklokke, turt, skogrørkvein, skogstjerneblom og sjølvsagt ein del strutseveng, På gamle lauvtre veks det hist og her kravfulle knappenålslav som rustdoggnål (NT), kystdoggnål (NT), kvithodenål (NT), langnål (NT), dverggullnål og vortenål. Vinflekklav på eit par tre, samt også gammelgranlav. På morkne læger er det gjort einskilde funn av fakkeltvebladmose (VU), pusledraugmose og råteflak. Lungenever-samfunnet er vanleg om enn ikkje særleg artsrikt, men både sølvnever og puteglye finst. Eit gammelt hol etter kvitryggspett (NT) vart også funne. Trugsmål: Skogsdrift kan utgjere eit mogeleg trugsmål (vedhogst da helst). Det same gjeld dumping av masser o.l. frå vegen ovafor. Framande artar: Vegetasjon: Gråor-heggeskog (C3) Verdisetting: Dette er ein av dei største gråor-heggeskogene i lisider i regionen, samtidig som den er vekseplass for fleire nokså kravfulle gammelskogstilknytta artar. Verdien vert difor sett til svært viktig (A). Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge stort sett i fred. Skulle gran spreie seg hit bør den fjernast umiddelbart. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Alm NT 18.10.2008 Feltundersøkelser Myske 18.10.2008 Feltundersøkelser Puteglye 18.10.2008 Feltundersøkelser Brun blæreglye 18.10.2008 Feltundersøkelser Sølvnever 18.10.2008 Feltundersøkelser Lungenever 18.10.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 18.10.2008 Feltundersøkelser Kystvrenge 18.10.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 18.10.2008 Feltundersøkelser Kystfiltlav 18.10.2008 Feltundersøkelser Kystårenever 18.10.2008 Feltundersøkelser Vinflekklav 18.10.2008 Feltundersøkelser Dverggullnål 18.10.2008 Feltundersøkelser Vortenål 18.10.2008 Vitenskapelige Hvithodenål NT 18.10.2008 Vitensli kapelige Langnål NT 18.10.2008 Vitensli kapelige Gammelgranlav 18.10.2008 Feltundersøli kelser Rustdoggnål NT 18.10.2008 Vitenskapelige Rustdoggnål NT 18.10.2008 Feltundersøli kelser Kystdoggnål NT 18.10.2008 Vitenskapelige Pusledraugmose 18.10.2008 Feltundersøli kelser Ròteflak 18.10.2008 Feltundersøkelser Fakkeltvebladmose VU 18.10.2008 Vitenskapelige li

24.10.2009 2 Lok. nr. 552 Vinddøla: Vinddølfløin nord forts. Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610553 Lok. nr. 553 Vinddøla: Bolldalen Viktig B

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammelt ospeholt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Gammel barskog Gammel furuskog 30% Gammel lauvskog Gammelt ospeholt 70%

Tilstand

Feltsjekk 21.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er primært ut frå eigen tur 21.10.2008. Lokaliteten ligg eit stykke oppe i Vinddøldalen, der ein liten sidedal (Bolldalen) kjem ned frå aust. Lokaliteten er rimelig klart avgrensa mot fattigare og/eller meir småvaksen skog i vest og mot fattigare og meir vereksponert skog i aust.

24.10.2009 1 Lok. nr. 553 Vinddøla: Bolldalen forts. Naturgrunnlag: Det er mest glimmerskifer i området, som kan gi opphav til kravfull vegetasjon. Det er berre eit lite bekkesig som kjem ned Bolldalen. Nordre del av lokaliteten har nokre bratte bergveggar med finkorna og fuktig rasmark nedanfor (dels skogkledt). Knausen her er tydeleg noko verutsatt. Naturtypar og utforming: Det er mest blåbærskog og dels småbregneskog oppe på knausen, medan det er meir høgstaudeprega skog inn under berget i nord, samt innslag av halvrike bergveggar. Naturtype er noko diskutabel, men dei største verdiane ser ut til å vere tilknytta gammal osp. Artsmangfald: På knausen er det noko osp i blanding med furu, samt meir småvaksen bjørk. I rasmarka i nord er det ulike boreale lauvtre. Feltsjiktet er ikkje utprega rikt, men m.a. bergfrue, raudsildre og gulsildre veks i berga i nord, og funn av liljekonvall og enghumleblom i liside indikerar også litt rikare berggrunn. Også skogstorr, myske og junkerbregne veks her. På furulæger vart truleg Oligoporus laetiritius funne og vedalgekølle (NT) veks på fleire ospelæger, saman med bispelue. Lungenever-samfunnet er middels godt utvikla på ospetrea, og skorpefiltlav (VU) veks sparsamt her. Trugsmål: Lokaliteten ligg tungt tilgjengeleg og er truleg lite truga. Framande artar: Vegetasjon: Småbregneskog (A5) Blåbærskog (A4) Verdisetting: Sidan det er snakk om ein ganske gammal osp-furuskog med fleire kravfulle og raudlista artar får den verdi viktig (B). Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge stort sett i fred. Skulle gran spreie seg hit bør den fjernast umiddelbart. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Junkerbregne 21.10.2008 Feltundersøkelser Myske 21.10.2008 Feltundersøkelser Skogstarr 21.10.2008 Feltundersøkelser Vedalgekølle NT 21.10.2008 Feltundersøkelser Vedalgekølle NT 21.10.2008 Feltundersøkelser Oligoporus lateritius VU 21.10.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 21.10.2008 Feltundersøkelser Skorpefiltlav VU 21.10.2008 Vitenskapelige Lungenever 21.10.2008 Feltundersøli kelser Grynfiltlav 21.10.2008 Feltundersøkelser Kystfiltlav 21.10.2008 Feltundersøkelser Stor fløyelslav 21.10.2008 Feltundersøkelser Pusledraugmose 21.10.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610554 Lok. nr. 554 Vinddøla: Vinddølfløin aust Svært viktig A

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Gammel lauvskog Gammel bjørkesuksesjon 60% Gråor-heggeskog Liskog/ravine 30% Gammel barskog Gammel furuskog 10%

Tilstand

24.10.2009 1 Lok. nr. 554 Vinddøla: Vinddølfløin aust forts. samt ein bratt kant ned mot elva. Naturgrunnlag: Det er mest glimmerskifer i området, som kan gi opphav til kravfull vegetasjon. Innnafor lokaliteten er det innslag av mindre rasmarker, dels skogskledt, samt eit par små bekkefar. Naturtypar og utforming: Lokaliteten har mindre innslag både av rik gråorskog (lite bestand inntil nordre bekk), ospeholt, rik rasmarksprega blandingslauvskog og gamle furutre. Det er gjennomgåande mest frodig skog av høgstaudetype her, dels med varmekjært preg. Nokre få og små almetre (NT) finst. Artsmangfald: Bjørk er vanlegaste treslag, men det er også noko osp, litt furu, samt rogn, selje og gråor. Forutan typiske høgstaudeartar veks det også litt varmekjære urter som myske, junkerbregne og vårerteknapp i lia. I bekkesig lokalt gulsildre. Kanskje mest interessante funn var likevel huldregras (NT), som det finst litt av i oreskogen. Dette er andre kjente lokalitet i kommunen og den tredje for fylket. I tillegg veks det sparsamt med fakkeltvebladmose (VU) på ospelåg her, samt eit par funn av vedalgekølle (NT) og pusledraugmose. Lungenever-samfunnet var middels godt utvikla, med bl.a. noe sølvnever og puteglye. Ingvar Stenberg har tidlegare (m.a. 03.06.2008) registrert lokaliteten som ein hekkeplass for tretåspett (NT), kvitryggspett (NT) og hørt bøksongar (NT) her. Han har også funne artar som taggbregne i området. Trugsmål: Lokaliteten ligg tungt tilgjengeleg og er truleg lite truga. Framande artar: Vegetasjon: Gråor-heggeskog (C3) Høystaudebjørkeskog og -granskog (C2) Verdisetting: Sjølv om lokaliteten er ganske liten og ikkje svært spesiell, så inneheld den likevel eit par regionalt sjeldsynte og nasjonalt raudlista artar. Verdien vert difor sett til svært viktig (A). Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge stort sett i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hvitryggspett NT Hekke- /yngleområde3 03.06.2008 Feltundersøkelser Tretåspett NT Hekke- /yngleområde2 03.06.2008 Feltundersøkelser Bøksanger NT Hekke- /yngleområde2 03.06.2008 Feltundersøkelser Junkerbregne 18.10.2008 Feltundersøkelser Taggbregne 18.10.2008 Feltundersøkelser Alm NT 18.10.2008 Feltundersøkelser Gulsildre 18.10.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 18.10.2008 Feltundersøkelser Myske 18.10.2008 Feltundersøkelser Huldregras NT 18.10.2008 Vitenskapelige Vedalgekølle NT 18.10.2008 Feltundersøli kelser Vedalgekølle NT 18.10.2008 Feltundersøkelser Puteglye 18.10.2008 Feltundersøkelser Brun blæreglye 18.10.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 18.10.2008 Feltundersøkelser Sølvnever 18.10.2008 Feltundersøkelser Lungenever 18.10.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 18.10.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 18.10.2008 Feltundersøkelser

24.10.2009 2 Lok. nr. 554 Vinddøla: Vinddølfløin aust forts. Kystfiltlav 18.10.2008 Feltundersøkelser Pusledraugmose 18.10.2008 Feltundersøkelser Fakkeltvebladmose VU 18.10.2008 Vitenskapelige li

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610555 Lok. nr. 555 Vinddøla: Kobben vest Viktig B

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 18.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 18.10.2008, saman med Ingvar Stenberg. Supplement frå ISt etter undersøking 03.06.2008. Lokaliteten ligg i øvre del av Vinddøldalen, i ei litt skiftande vestvendt liside. Lokaliteten er for det meste skarpt avgrensa mot meir lauvfattig skog på alle kantar. Naturgrunnlag: Det er mest glimmerskifer i området, som kan gi opphav til kravfull vegetasjon. Lokaliteten ligg dels oppe på ein liten rygg og dels i lisida i nedkant av ryggen. Naturtypar og utforming: Det er helst snakk om ein eldre lauvsuksesjon, der særleg høgt innslag

24.10.2009 1 Lok. nr. 555 Vinddøla: Kobben vest forts. av selje er merkbart. Vegetasjonstypen er for det meste høgstaudeskog, men også noko små- og storbregneskog. Artsmangfald: Det vart ikkje funne spesielt sjeldsynte artar her, men det er ein god del av lungenever-samfunnet på trea, og dette inkluderer også noko sølvnever. Bjørk er nok vanlegaste treslag, men det er i tillegg mykje selje, samt litt rogn. Grå vokssopp vaks på engresten i overkant av lokaliteten. Ingvar Stenberg har teke planteliste (03.06.2008) frå lokaliteten, med artar som m.a. vanleg nattfiol. Trugsmål: Skogsdrift kan utgjere eit mogeleg trugsmål (vedhogst da helst). Framande artar: Vegetasjon: Småbregneskog (A5) Storbregneskog (C1) Høystaudebjørkeskog og -granskog (C2) Verdisetting: Lokaliteten får under litt tvil verdi viktig (B), men det er sjeldsynt med såpass mange gamle og dels grove seljetre som det ein finn her. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge stort sett i fred. Lokaliteten ligg inntil ei gammal slåtteeng (på oversida), som det kunne vore positivt om ein tok opp att tradisjonell hevd på. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Trollbær 03.06.2008 Feltundersøkelser Fjellfiol 03.06.2008 Feltundersøkelser Nattfiol 03.06.2008 Feltundersøkelser Grå vokssopp 18.10.2008 Feltundersøkelser Sølvnever 18.10.2008 Feltundersøkelser Lungenever 18.10.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 18.10.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610556 Lok. nr. 556 Folldalen: Skjoralia aust Viktig B

Naturtype: Bekkekløft og bergvegg Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Bekkekløft og bergvegg Bekkekløft 50% Gammel lauvskog Gammelt ospeholt 50%

Tilstand

Feltsjekk 18.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 18.10.2008, saman med Ingvar Stenberg. Lokaliteten ligg oppe i Folldalen, der vegen innover i dalen flatar meir ut. Lokaliteten er avgrensa mot fattigare skog mot vegen, meir diffust mot ikkje like rik skog nede i lia. Naturgrunnlag: Det er mest glimmerskifer i området, som kan gi opphav til kravfull vegetasjon.

24.10.2009 1 Lok. nr. 556 Folldalen: Skjoralia aust forts. Lokaliteten ligg dels i ei bratt sørskråning og dels i eit noko slakare, svakt sørvendt terreng. Naturtypar og utforming: Miljøet er to-delt. Oppe på kanten er det ein eldre ospesuksesjon i blåbærskog. Nede i lia er det frodig høgstaudevegetasjon, dels i form av gråor-almeskog. Artsmangfald: Det er samla sett brukbar treslagsblanding, med mest osp og furu oppe på kanten. Osp finst også nede i lia, men der er det meir alm (NT), hegg, rogn, selje mv. Feltsjiktet er frodig, og omfattar også noko varmekjære artar som myske, junkerbregne, lodneperikum og vårerteknapp, samt mindre kravfulle artar som skogsvinerot, storklokke og kratthumleblom. Lungenever- samfunnet er middels godt utvikla, men ingen spesielt sjeldsynte artar er funne. Derimot veks det sparsamt med flatragg (NT) på ospetre (også sett på alm). Denne arten er i fylket berre kjent frå Folldalen og Gråura i Sunndalen. Trugsmål: Skogsdrift kan utgjere eit mogeleg trugsmål (vedhogst da helst). Framande artar: Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Høystaudebjørkeskog og -granskog (C2) Småbregneskog (A5) Blåbærskog (A4) Verdisetting: Lokaliteten får verdi viktig (B). Den er middels godt utvikla både som gammal ospeskog eller gråor-almeskog, men har samtidig innslag av einskilde regionalt sjeldsynte artar. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge stort sett i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Junkerbregne 18.10.2008 Feltundersøkelser Taggbregne 18.10.2008 Feltundersøkelser Alm NT 18.10.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 18.10.2008 Feltundersøkelser Lodneperikum 18.10.2008 Feltundersøkelser Storklokke 18.10.2008 Feltundersøkelser Myske 18.10.2008 Feltundersøkelser Puteglye 18.10.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 18.10.2008 Feltundersøkelser Sølvnever 18.10.2008 Feltundersøkelser Lungenever 18.10.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 18.10.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 18.10.2008 Feltundersøkelser Kystårenever 18.10.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610557 Lok. nr. 557 Folldalen: Folla sørside Viktig B

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammelt ospeholt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 18.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 21.10.2008. Lokaliteten ligg oppe i Folldalen, på sørsida av elva der terrenget byrjar å flate ut. Lokaliteten er avgrensa mot myr og skog utan særleg ospeinnslag på alle kantar (litt gran i vest). Naturgrunnlag: Det er mest glimmerskifer i området, som kan gi opphav til kravfull vegetasjon (men det gjeld i liten grad her). Lokaliteten ligg dels i ei bratt sørskråning og dels i eit noko slakare, svakt sørvendt terreng. Naturtypar og utforming: Det er snakk om eit ganske homogent ospeholt (10-20 tre) med berre

24.10.2009 1 Lok. nr. 557 Folldalen: Folla sørside forts. middels rikt feltsjikt (småbregne- og/eller blåbærskog, dels fuktskogspreg). Det er fattigmyr på austsida. Artsmangfald: Lokaliteten er ikkje særleg artsrik. Lungenever-samfunnet er ganske dårleg utvikla, men med artar som lungenever, grynfiltlav og Megalaria grossa. Derimot veks det litt flatragg (NT) på ospetrea, og dette er ein regionalt sjeldsynt art som berre er kjent frå Folldalen og Gråura i Sunndal her i fylket. Også ein uvanleg knappenålslav - Phaeocalicium populneum vart funne på osp her. Trugsmål: Skogsdrift kan utgjere eit mogeleg trugsmål (vedhogst da helst). Framande artar: Vegetasjon: Småbregneskog (A5) Blåbærskog (A4) Verdisetting: Verdien er under tvil sett så høgt som viktig (B). Dette fordi det tross alt er innslag av ein regionalt sjeldsynt og nasjonalt raudlista art her, og lokaliteten er samtidig ganske intakt. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge stort sett i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Lungenever 21.10.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 21.10.2008 Feltundersøkelser Flatragg NT 21.10.2008 Vitenskapelige Stor fløyelslav 21.10.2008 Feltundersøli kelser Phaeocalicium populneum 21.10.2008 Vitenskapelige li

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610558 Lok. nr. 558 Folldalen: Skjoralia Svært viktig A

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 18.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 18.10.2008, saman med Ingvar Stenberg. Lokaliteten ligg oppe i Folldalen, rett ovafor ein skarp sving i elva, der den skjer seg ned i eit trongt gjuv. Lokaliteten er avgrensa mot fattigare skog og ein skogsveg i nord, mot elva i sør og litt meir diffust mot bergflåg o.l. i aust og vest. Naturgrunnlag: Det er mest glimmerskifer i området, som kan gi opphav til kravfull vegetasjon. Lokaliteten ligg i ei bratt sørskråning. Naturtypar og utforming: For det meste er det frodig, gammal almeskog i lokaliteten, dels

24.10.2009 1 Lok. nr. 558 Folldalen: Skjoralia forts. overgang mot rik boreal lauvskog. Artsmangfald: I tresjiktet er alm (NT) dominerande over mykje av lokaliteten, men det er også noko osperik skog. Elles meir vanlege boreale treslag, samt så vidt litt hassel. Feltsjiktet har dominans av ulike høgstaudeartar. Det varmekjære innslaget er svakt, men m.a. junkerbregne og myske finst. I tillegg vart den regionalt sjeldsynte, austlege arten storrapp funne sparsamt. På eit par ospelæger vaks vedalgekølle (NT). På gamle almetre fant vi i tillegg sparsamt med almelav (NT), bleikdoggnål (NT) og narrepiggsopp (NT). Trugsmål: Skogsdrift kan utgjere eit mogeleg trugsmål (vedhogst da helst). Framande artar: Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Lokaliteten har ein ganske klar verdi som viktig (B). Sidan det er snakk om uvanleg storvaksen, og truleg relativt lite påverka (utan spor etter styving) almeskog får den under litt tvil også verdi som svært viktig (A) her. Potensialet for kravfulle og raudlista artar er ganske godt. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge stort sett i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Junkerbregne 18.10.2008 Feltundersøkelser Hassel 18.10.2008 Feltundersøkelser Alm NT 18.10.2008 Feltundersøkelser Myske 18.10.2008 Feltundersøkelser Storrapp 18.10.2008 Feltundersøkelser Narrepiggsopp NT 18.10.2008 Feltundersøkelser Vedalgekølle NT 18.10.2008 Feltundersøkelser Lungenever 18.10.2008 Feltundersøkelser Almelav NT 18.10.2008 Feltundersøkelser Bleikdoggnål NT 18.10.2008 Feltundersøkelser Pusledraugmose 18.10.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610559 Lok. nr. 559 Brattset - beitemark Viktig B

Naturtype: Naturbeitemark Utforming: (D04) Frisk fattigeng Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Naturbeitemark (D04) Frisk baserik eng 50%

Tilstand God Feltsjekk 23.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 23.10.2008. Lokaliteten ligg i øvre del av Bøverdalen nedafor garden Brattset. Den er ganske skarpt avgrensa mot skogsmark i sør og aust, litt meir diffust mot mindre artsrik beitemark i nord og vest. Også litt artsfattig eng er av arronderingsmessige grunner inkludert i lokaliteten (ca 50%). Det meste interessante arealet ligg på ein låg rygg mot skogkanten og er på ca 30x50 meter.

24.10.2009 1 Lok. nr. 559 Brattset - beitemark forts. Naturgrunnlag: Det er primært granitt i dalføret. Lokaliteten ligg truleg på ein litt større lausmasserygg, i ei sørvendt helling. Naturtypar og utforming: For det meste er det ein ganske typisk litt tørr variant av gulaks- engkveineng her, i søkk med eit meir friskt preg. Artsmangfald: Karplantefloraen er ikkje spesielt artsrik, men omfattar typiske artar som gulaks, tepperot og smalkjempe (vanleg). Det var litt seint på året for å fange godt opp beitemarkssopp (kan ha vore litt frost før), men 4 artar vart funne, inkludert raudlistearten musserongvokssopp (NT). Trugsmål: Gjødsling eller opphør av bruk er mest aktuelle trugsmål. Framande artar: Verdisetting: Under litt tvil får lokaliteten verdi viktig (B), men den er tross alt i ganske god hevd og har eit par kravfulle artar, inkludert ein raudlisteart. Hensyn og skjøtsel: Framleis bruk som husdyrbeite, med ei god nedbeiting som ikkje medførar trakkskader er det beste. I tillegg bør ein ikkje tilføre noko gjødsel. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Gjengroing og Gjødsling

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Musserongvokssopp NT 23.10.2008 Vitenskapelige Seig vokssopp 23.10.2008 Feltundersøli kelser Éngvokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Elfenbenshette 23.10.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610560 Lok. nr. 560 Brattset - gammal lauvskog Viktig B

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammelt ospeholt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 23.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 23.10.2008. Lokaliteten ligg i øvre del av Bøverdalen nedafor garden Brattset. Den er ganske skarpt avgrensa mot dyrka mark i nordvest, mot yngre og fattigere skog i nordaust og mot elvenære parti i sør. Naturgrunnlag: Det er primært granitt i dalføret. Det er nok ein del lausmassar i denne lia, og relativt mykje frisk mark. Naturtypar og utforming: Lokaliteten har eldre lauvskog, der osp, bjørk og rogn er viktige treslag. Også alm (NT) finst. Vegetasjonen er gjennomgåande frodig, med truleg mest

24.10.2009 1 Lok. nr. 560 Brattset - gammal lauvskog forts. høgstaudeskog. Artsmangfald: Karplantefloraen er ikkje spesielt artsrik, og ingen sjeldsynte artar vart funne. Myske finst, samt meir vanlege høgstaudeartar. Lungenever-samfunnet er berre svakt utvikla på lauvtrea, med vanlege artar. Det er eit potensial for kravfulle og interessante artar av skorpelav, moser og sopp på læger og gamle lauvtre, og kystdoggnål (NT) vart funne ved basis av ein ospegadd. Svakt utvekla lungenever-samfunn på ospetrea, med lungenever og vrenge-artar. Området er også omtala av Gaarder (1993), som fann dverggullnål på to tre her. Trugsmål: Skogsdrift (vedhogst) er mest aktuelle trugsmål. Framande artar: Verdisetting: Lokaliteten har ein grei verdi som viktig (B), sidan det er ein rimeleg velutvikla gammal lauvskog med innslag av grove gamle tre og læger. Ein raudlisteart er så langt funne, men det er potensial for fleire slike. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Alm NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Lungenever 23.10.2008 Feltundersøkelser Dverggullnål 12.11.1993 Litteratur Kystdoggnål NT 23.10.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur Gaarder, G. 1993. Floraundersøkelser langs Bævra mellom Bæverfjord og Brattset, Surnadal i Møre og Romsdal. Miljøfaglig Utredning, notat 1993:2. 23 s.

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610561 Lok. nr. 561 Brattset - Øygard - flaummarksskog Svært viktig A

Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Flommarksskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 23.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er primært ut frå eigen tur 23.10.2008, men nedre delar av området er tidlegare omtalt av Gaarder (1993) samt at heile kløfta innafor Brattset har vore avgrensa som verdifull naturtype av Aune (2005), med grunnlag m.a. i Moen (1984). Lokaliteten omfattar eit langt parti med meir eller mindre samanhengande flaummarksskog og eit stykkje aust for Øygard. Lokaliteten grenser litt diffust mot anna skogsmark på kantane, samt gradvis slutt på større parti med flaummarksskog i aust og vest. Naturgrunnlag: Det er primært granitt i dalføret. Det er mest grus og småstein av lausmassar

24.10.2009 1 Lok. nr. 561 Brattset - Øygard - flaummarksskog forts. innafor området, av og til litt sand. Eit par bekker kjem ned, særleg frå nord. Det finst nokre flaumløp, men berre dårleg utvekla kroksjøer og dammer på strekninga. Naturtypar og utforming: Dette er ein ganske typisk flaummarksskog med dominans av gråor på litt grove lausmassar. Det er også små bestand av gråor-almeskog i søre halvdel av lokaliteten i den sørvendte lia. Artsmangfald: Karplantefloraen er ikkje spesielt artsrik, og berre typiske artar som strutseveng, skogstjerneblom, sølvbunke, tyrihjelm og skogsvinerot vart funne. Forutan gråor er det litt hegg, bjørk og rogn i skogen. Alm (NT) veks på denne strekninga knapt nede ved elva, men står hist og her nede i den sørvendte lisida. Lungenever-samfunnet finst av og til ganske rikeleg på lauvtrea, men nesten berre vanlege artar som lungenever, kystårenever, glattvrenge og grynvrenge er funne, samt eit funn av sølvnever. På oregadd finst spreidd med langnål (NT), og også dverggullnål og kvithodenål (NT) (nedanfor utløpet av Storbekken jf Gaarder 1993) er funne. I tillegg meir trivielle artar som barkragg og hengestry på trea, og på læger noko sagtvibladmose. Trugsmål: Skogsdrift (vedhogst) er mest aktuelle trugsmål. Framande artar: Vegetasjon: Gråor-heggeskog (C3) Verdisetting: Lokaliteten er ikkje særleg artsrik, men den er stor og relativt intakt, med innslag av einskilde kravfulle artar. Samla sett får den difor verdi svært viktig (A). Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Alm NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Sølvnever 23.10.2008 Feltundersøkelser Lungenever 23.10.2008 Feltundersøkelser Dverggullnål 23.10.2008 Feltundersøkelser Langnål NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Langnål NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Langnål NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Langnål NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Langnål NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Langnål NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Kystdoggnål NT 12.11.1993 Litteratur

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur Aune, E. I. 2005. Kartlegging av biologisk mangfald (naturtypar) i Surnadal kommune. NTNU Vitenskap.mus. Rapp. bot. Ser. 2005-1: 1-52. Gaarder, G. 1993. Floraundersøkelser langs Bævra mellom Bæverfjord og Brattset, Surnadal i Møre og Romsdal. Miljøfaglig Utredning, notat 1993:2. 23 s. Moen, O. (red.) 1984. Samla plan for vassdrag. Møre og Romsdal fylke. Vassdragsrapport. 458 Bævra, 01 Svorka kraftverk, Surnadal kommune. [Møre og Romsdal fylkeskommune], Molde. Fleire pag., 10 kartvedl.

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610562 Lok. nr. 562 Øygard sør Viktig B

Naturtype: Bekkekløft og bergvegg Utforming: Bekkekløft Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Bekkekløft og bergvegg Bekkekløft 50% Rik edellauvskog Gråor-almeskog 20% Bjørkeskog med høgstauder Ren høgstaudeutforming 30%

Tilstand

Feltsjekk 23.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er primært ut frå eigen tur 23.10.2008, men nedre delar av området er tidlegare så vidt omtalt av Gaarder (1993). Lokaliteten omfattar eit skarp lita (dels to-delt) kløft rett sørvest for Øygard, danna av Storbekken. Kløfta er skarpt avgrensa mot kanten i aust og nord,

24.10.2009 1 Lok. nr. 562 Øygard sør forts. medan det er trekt inn noko eldre, rik bjørkeskog på vestsida, og mot sør går grensa mot flaummarksskogen langs elva. Naturgrunnlag: Det er primært granitt i dalføret. Lokaliteten har ein del åpen rasmark med stein, grus og sand. I tillegg nokre bergveggar. Det er fossefall i bekken, men desse verkar ikkje spesielt interessante. Naturtypar og utforming: Miljøet er eigentleg noko for åpent til å vere ei typisk bekkekløft, men under tvil er denne nemninga likevel nytta. Det er også innslag av litt almeskog her i nedre delar, samt halvrik bjørkeskog på vestsida. Ryggen i midten har også osp og furu. Artsmangfald: Karplantefloraen er ikkje spesielt artsrik, det finst som sagt litt alm (NT). Elles vart det så vidt funne litt beitemarkssopp i bjørkeskogen, inkludert skarlagen vokssopp og mønjevokssopp. Gubbeskjegg (NT) finst også. Trugsmål: Skogsdrift (vedhogst) er mest aktuelle trugsmål. Framande artar: Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Storbregneskog (C1) Verdisetting: Verdien må sejast å vere noko usikker, men under litt tvil er den her satt til viktig (B). Dette fordi det er eit nokså særprega miljø, samtidig som det finst noko edellauvskog her og litt eldre, rik bjørkeskog. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Alm NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Mønjevokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Skarlagenvokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Gubbeskjegg NT 23.10.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610563 Lok. nr. 563 Øygard aust Viktig B

Naturtype: Beiteskog Utforming: Beiteskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand Svak Feltsjekk 23.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 23.10.2008. Lokaliteten ligg rett på austsida av ein liten bekk som kjem ned aust for Øygard. Den vert avgrensa av ei oppdyrka eng i nordaust, ein traktorveg i nord, bekkekløfta i vest, samt meir brattlendt skog ned mot elva i sør. Naturgrunnlag: Det er primært granitt i dalføret. Lokaliteten omfattar nokre svakt utvikla rygger i ei ganske jamn, sørvendt liside. Truleg er det noko lausmassar dei fleste stader. Naturtypar og utforming: Naturtype er fastlagt med grunnlag i soppfunn, sjølv om det nok ikkje har vore særleg beite her i lengre tid. Det er for det meste småbregne- og blåbærbjørkeskog. 24.10.2009 1 Lok. nr. 563 Øygard aust forts. Artsmangfald: Lokaliteten har truleg ein ganske ordinær karplanteflora med mest bjørk i tresjiktet, samt sparsamt med furu. Den er primært interessant da det veks spreidd med beitemarkssopp her. Tre artar vokssopp vart funne på turen, der skarlagen vokssopp var vanleg, samt at det vart gjort ein handfull registreringar av raud honningvokssopp (NT), ein sjeldsynt art i skogsmiljø. Trugsmål: Skogsdrift er mest aktuelle trugsmål. Framande artar: Vegetasjon: Småbregneskog (A5) Blåbærskog (A4) Verdisetting: Sjølv om lokaliteten ikkje vert særleg beita nå, er skogstrukturen ganske intakt og kravfulle og dels raudlista artar førekjem. Verdien vert difor sett til viktig (B). Hensyn og skjøtsel: Noko beite, og vesentleg meir enn i dag, er opplagt positivt, men det er uklart kor viktig beitinga er for artsmangfaldet. Uttak av einskilde tre går nok også bra, medan flatehogst opplagt er negativt. Treslagsskifte til gran vil sannsynlegvis øydelegge verdiane. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Gjengroing og Skogbruksdrift

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Seig vokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Skarlagenvokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610564 Lok. nr. 564 Bøverdalen øverst Svært viktig A

Naturtype: Bekkekløft og bergvegg Utforming: Bekkekløft Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Bekkekløft og bergvegg Bekkekløft 80% Stor elveør 5% Gråor-heggeskog Flommarksskog 10% Rik edellauvskog Gråor-almeskog 5%

Tilstand

Feltsjekk 23.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er primært ut frå eigen tur 23.10.2008, samt pers. medd. frå Ingvar

24.10.2009 1 Lok. nr. 564 Bøverdalen øverst forts. Stenber og Finn Oldervik, men heile kløfta innafor Brattset har vore avgrensa som verdifull naturtype av Aune (2005), med grunnlag m.a. i Moen (1984). Lokaliteten omfattar omlag heile kløfta som Bøvra dannar ovafor Øygard, med unntak av flaummarkskogen i nedre delar, som er avgrensa som eigen lokalitet. I nedre delar er berre den sørlege delen av skrentane inkludert, da det er noko jamnare og mindre bekkekløftprega li på sørsida. Lengre oppe er det ganske skarpe grenser mot det flatare terrenget rundt kløfta. Eit par små, skarpe sidekløfter frå nord er berre delvis inkludert i lokaliteten (i staden lagt inn i ein beiteskog som er skilt ut på nordsida). Naturgrunnlag: Det er primært granitt i dalføret. Det er fleire åpne grusører i elva og litt flaummarksskog. Rasmark med grus og småstein er vanleg på nordsida av elva, dels også bergveggar i øvre delar. Det er litt skogkledt rasmark på sørsida, samt også der meir bergveggar i øvre delar. Hovudelva renn ganske jamnt og roleg heile vegen (litt meir stri øvst). Naturtypar og utforming: Med dei relativt avgrensa høgdeskilnadene til hovudelva er dette meir eit lite elvegjuv enn ei typisk, stor bekkekløft. Fleire grusører, små flaummarksskoger og mindre bestand av almeskog bidreg til naturvariasjonen. Det er noko høgstaudeskog i kløfta, samt også meir bregnerik skog og dels blåbær- og småbregnemark (dels er det glissent skogkledt til heilt åpent med desse vegetasjonstypane også). I tillegg ein god del åpen rasmark og grusører med pionervegetasjon (lav og moser mest). Artsmangfald: Aune (2005) oppgjev med grunnlag i Moen (1984) førekomst av fleire fjellplantar i kløfta, som raudsildre, gulsildre, fjellveronika og dverggråurt. Ingvar Stenberg (pers. medd.) har funne reinrose i skrenter her. Elles artar som myske og skogsvinerot i frodig skog. Av treslag er nok bjørk vanlegast i lisidene og gråor på elvesletta. I tillegg fleire bestand av alm (NT) i sørvendt li, samt innslag av rogn, hegg og selje og så vidt litt hassel i nedre delar, og lokalt nokre grove ospetre i øvre delar. Også spreidd med gamle furutre i den sørvendte lia. Under eiga kartlegging vart det lokalt funne beitemarkssopp i ein skrent eit stykkje oppe i dalen, inkludert raud honningvokssopp (NT), samt skarlagen vokssopp, mønjevokssopp og skjør vokssopp. Lungenever-samfunnet finst hist og her på alm og andre rikbarkstre, men primært vanlege artar. I tillegg så vidt litt sølvnever. Det er potensial for fleire kravfulle artar i kløfta. Trugsmål: Skogsdrift (vedhogst) er mest aktuelle trugsmål. Framande artar: Vegetasjon: Blåbærskog (A4) Småbregneskog (A5) Storbregneskog (C1) Høystaudebjørkeskog og -granskog (C2) Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Det er ikkje funne så mange sjeldsynte og kravfulle artar i kløfta hittil, men den er såpass stor og med eit intakt preg, at det er vanskeleg å setje noko anna enn svært viktig (A) som verdi på ho. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiane vil vere å la området få ligge i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Nedbygging og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Alm NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Alm NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Reinrose 01.01.2005 Vitenskapelige Skjør vokssopp 23.10.2008 Feltundersøli kelser Mønjevokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser

24.10.2009 2 Lok. nr. 564 Bøverdalen øverst forts. Skarlagenvokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Vitenskapelige Sølvnever 23.10.2008 Feltundersøli kelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur Aune, E. I. 2005. Kartlegging av biologisk mangfald (naturtypar) i Surnadal kommune. NTNU Vitenskap.mus. Rapp. bot. Ser. 2005-1: 1-52. Moen, O. (red.) 1984. Samla plan for vassdrag. Møre og Romsdal fylke. Vassdragsrapport. 458 Bævra, 01 Svorka kraftverk, Surnadal kommune. [Møre og Romsdal fylkeskommune], Molde. Fleire pag., 10 kartvedl.

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610565 Lok. nr. 565 Vardfjellet sør Svært viktig A

Naturtype: Beiteskog Utforming: Beiteskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand Svak Feltsjekk 23.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 23.10.2008. Lokaliteten omfattar eit langstrakt belte på kanten av kløfta ned mot Bøvra og med myr på oversida. Grensa er for såvidt nokså skarp mot kløftekanten, men interessante artar finst nok også litt nede i lisidene. Grensa mot myrpartia kan også vere litt diffus (skog og myr opptrer i mosaikk fleire stader, og det kan vere rasjonelt å inkludere små flekkar også med rikmyr i lokaliteten). Naturgrunnlag: Det er primært granitt i dalføret, men kanskje kan det vere lokale innslag av litt rikare berggrunn. Det er snakk om nedre delar av ei lang li, slik at det er fleire små bekker og 24.10.2009 1 Lok. nr. 565 Vardfjellet sør forts. fuktsig som kjem ned her. Nokre av bekkene danner små skarpe kløfter ned mot hovudelva. Naturtypar og utforming: Naturtype er fastlagt med grunnlag i soppfunn, sjølv om det nok ikkje har vore særleg beite her i lengre tid. Det er for det meste småbregne- og blåbærbjørkeskog, lokalt også litt rikare storbregne- til høgstaudeskog. Myrene er mest av fattig til intermediær fastmattetype, men også lokalt tendensar til middelsrik myr. Artsmangfald: Karplantefloraen i feltsjiktet er ordinær, med blåtopp, skogrørkvein og lyng. Av og til lågurtartar som skogfiol i lisida. Bjørk er dominerande i tresjiktet, med bare spreidde furutre og andre boreale lauvtre. I innhol bjørk vart det ein stad funne kystdoggnål (NT) og på ei nedfallen slåtteløe veks det gråsotbeger (VU). Det klart mest interessante her er ein uvanleg god førekomst av beitemarkssopp innafor slekta fagervokssopper (Hygrocybe). I alt 10 artar vart funne og i til dels store mengder, særleg for artar som skarlagenvokssopp og raud honningvokssopp (NT), men det vart også gjort fleire funn av m.a. skifervokssopp (NT). Så mykje raud honningvokssopp er tidlegare ikkje kjent fra skogsmiljø her til lands. Ein plass vart det også funne ein sjeldsynt slørsopp - Cortinarius balteatocumatilis. Mye blåtopp og rome på myrene, men også innslag av jåblom og breiull på den rikaste myra. Trugsmål: Skogsdrift er mest aktuelle trugsmål, men det mogeleg at også attgroing er negativt her. Framande artar: Vegetasjon: Blåbærskog (A4) Småbregneskog (A5) Storbregneskog (C1) Fattig fastmattemyr (K3) Intermediær fastmattemyr (L2) Middelsrik fastmattemyr (M2) Verdisetting: Lokaliteten vurderes å ha ein klar verdi som svært viktig (A). Dette fordi det er høge konsentrasjonar av kravfulle og dels raudlista beitemarkssopp i lokaliteten, noko som er svært sjeldsynt i slik bjørkeskog. Også einskilde andre artsfunn er med på å styrke verdisettinga. Hensyn og skjøtsel: Noko beite, og vesentleg meir enn i dag, er opplagt positivt, men det er uklart kor viktig beitinga er for artsmangfaldet. Uttak av einskilde tre går nok også bra, medan flatehogst opplagt er negativt. Treslagsskifte til gran vil sannsynlegvis øydelegge verdiane. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Cortinarius balteatocumatilis 23.10.2008 Vitenskapelige Kantarellvokssopp 23.10.2008 Feltundersøli kelser Skjør vokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Mønjevokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Mønjevokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Skifervokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Skifervokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Skifervokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Skifervokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Seig vokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Seig vokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Seig vokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Éngvokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser

24.10.2009 2 Lok. nr. 565 Vardfjellet sør forts. Grønn vokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Skarlagenvokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Skarlagenvokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Skarlagenvokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Honningvokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Honningvokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Honningvokssopp 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Rød honningsvokssopp NT 23.10.2008 Feltundersøkelser Elfenbenshette 23.10.2008 Feltundersøkelser Gråsotbeger VU 06.11.2005 Vitenskapelige Kystdoggnål NT 23.10.2008 Feltundersøli kelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610566 Lok. nr. 566 Bæverfjord Viktig B

Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Flommarksskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 12.11.1993 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Skildringa er gjort på grunnlag av Gaarder (1993). Lokaliteten ligg rett på oversida av riksveg 65, langs nederste del av Bævra. Avgrensinga er primært på grunnlag av Gaarder (1993) kombinert med bruk av flyfoto. Den er truleg ganske god og mot dyrka mark i sør og nordvest, mot vegen/slutten på flaummarka i vest, dels mot veg i nordaust og dels mot annan lokalitet i aust. Naturgrunnlag: Lokaliteten ligg på lausmassar og inkluderer avsnørte elveløp og grusører, samt ein del skog. Naturtyper og utforminger: Det meste er gråor-heggeskog, dels typisk fuktig utforming, dels tørrare som under naturlege høve truleg vil gå over til furudominert skog med tida. Eit stort sett attgrodd, avsnørt elveløp går i kanten av lokaliteten mot dyrka mark på sørsida. Også der er det dels gråor-heggeskog, men også litt sumpvegetasjon tilknytt eit par små dammar som truleg vanlegvis har vatn. Heilt ute ved elva er det ein del grusør, med dårleg utvekla vegetasjon. Tendensar til gråmoseør vart registrert ein stad. På nordsida av elva er det også ein liten kanal.

24.10.2009 1 Lok. nr. 566 Bæverfjord forts. Artsmangfold: Ingen spesielle artar er så langt registrert her. Trusler: Lokaliteten er truga av inngrep og forsøpling. I tillegg er elva regulert. Fremmede arter: Vegetasjon: Gråor-heggeskog (C3) Verdisetting: Verdivurdering er noko vanskeleg m.a. fordi lokaliteten ikkje har vore sjekka på 15 år. Den er ganske stor, men samtidig ein god del prega av inngrep. Inntil vidare vert verdien her satt til viktig (B), sidan den som sagt er stor og har innslag av ein del interessante flaummarkstypar som avsnørte flaumløp og relativt store grusører langs elva. Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida. Ekstensivt beite kan riktig nok vere positivt. Masseuttak, forsøpling, elveforbygging og skogsdrift er eksempel på inngrep som ein bør unngå. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Masseuttak/utfylling og Skogbruksdrift

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur Gaarder, G. 1993. Floraundersøkelser langs Bævra mellom Bæverfjord og Brattset, Surnadal i Møre og Romsdal. Miljøfaglig Utredning, notat 1993:2. 23 s.

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610567 Lok. nr. 567 Henrikholmen Viktig B

Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Flommarksskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Gråor-heggeskog Flommarksskog 75% Kroksjøer, flomdammer og meandrerende Gamle, mindre flompåvirkede kroksjøer og 5% li d Stor elveør 20%

Tilstand

Feltsjekk 12.11.1993 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Skildringa er gjort på grunnlag av Gaarder (1993). Lokaliteten ligg langs Bævra rundt ein kilometer ovafor utløpet og riksveg 65. Avgrensinga er primært på grunnlag av Gaarder (1993) kombinert med bruk av flyfoto. Den er truleg ganske god og mot dyrka mark i sør, mot vegen i nordvest, mot kraftline i nord og mot annan lokalitet i sørvest. Naturgrunnlag: Lokaliteten ligg på lausmassar og inkluderer ein kroksjø, litt grusører, samt ein del skog. Naturtyper og utforminger: Lokaliteten er dominert av ein relativt stor, samanhengande gråor- heggeskog. Inn mot vegen litt i tillegg ein liten kroksjø med flytebladsamfunn og elvesnelle- flaskestarrsump. Ute på grusørene finst mindre parti med lav-moseør. Eit parti med

24.10.2009 1 Lok. nr. 567 Henrikholmen forts. blåbærfuruskog står ut mot elva i øvre del. Artsmangfold: Av treslag er det forutan gråor, hegg, furu og bjørk, også litt alm (NT) inn mot vegen. På gråor er det gjort eit par funn av langnål (NT), samt lungenever og skrubbenever. Trusler: Lokaliteten er nok særleg truga av vedhogst. I tillegg er elva regulert. Fremmede arter: Vegetasjon: Gråor-heggeskog (C3) Elvesnelle-starr-sump (O3) Flyteblad-vegetasjon (P2) Verdisetting: Lokaliteten er ganske stor og inneheld ulike typer verdifulle miljø, samt at eit par raudlisteartar er funne. Verdien verkar å vere minst viktig (B). Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida. Ekstensivt beite kan riktig nok vere positivt. Masseuttak, forsøpling, elveforbygging og skogsdrift er eksempel på inngrep som ein bør unngå. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Alm NT 12.11.2009 Litteratur Lungenever 12.11.2009 Litteratur Skrubbenever 12.11.2009 Litteratur Langnål NT 12.11.2009 Vitenskapelige li

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur Gaarder, G. 1993. Floraundersøkelser langs Bævra mellom Bæverfjord og Brattset, Surnadal i Møre og Romsdal. Miljøfaglig Utredning, notat 1993:2. 23 s.

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610568 Lok. nr. 568 Bjøråa Lokalt viktig C

Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Flommarksskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 12.11.1993 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Skildringa er gjort på grunnlag av Gaarder (1993). Lokaliteten ligg langs Bævra rundt to kilometer ovafor utløpet og riksveg 65. Avgrensinga er primært på grunnlag av Gaarder (1993) kombinert med bruk av flyfoto. Den er truleg ganske god og mot dyrka mark i søraust, mot vegen i nordvest, samt mot forbygd elv i nordaust og dels annan lokalitet i sørvest. Naturgrunnlag: Lokaliteten ligg på lausmassar og inkluderer nokre gamle elveløp. Naturtyper og utforminger: Lokaliteten er dominert av gråor-heggeskog. Det er også nokre gamle elveløp/bekkefar gjennom skogen, men desse er for grunne til å danne andre vegetasjonssamfunn. Det er likevel ein liten dam på nordsida. Der er det også litt sumpvegetasjon. Langs elva er det eit par stader små parrti med kratt- og engsmafunn, dels med tørrengpreg. Inn mot lisida går skogen over i meir tørre, ordinære skogtypar, som blåbærskog, småbregneskog, samt høgstaudeskog. Artsmangfold: Berre ein gammal almekall (NT) ovafor vegen på nordsida er nemnt av interessante artar.

24.10.2009 1 Lok. nr. 568 Bjøråa forts. Trusler: Lokaliteten er nok særleg truga av vedhogst. I tillegg er elva regulert. Fremmede arter: Vegetasjon: Gråor-heggeskog (C3) Verdisetting: Sidan lokaliteten verkar ganske sterkt påverka og hittil er utan funn av spesielt interessante artar, får den her så langt berre verdi lokalt viktig (C). Betre undersøkingar kan kanskje gi ein høgare verdi. Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida. Ekstensivt beite vil vere positivt. Masseuttak, forsøpling, elveforbygging og skogsdrift er eksempel på inngrep som ein bør unngå. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og Masseuttak/utfylling

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur Gaarder, G. 1993. Floraundersøkelser langs Bævra mellom Bæverfjord og Brattset, Surnadal i Møre og Romsdal. Miljøfaglig Utredning, notat 1993:2. 23 s.

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610569 Lok. nr. 569 Furuhaug Viktig B

Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Flommarksskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Gråor-heggeskog Flommarksskog 60% Gammel lauvskog Gammel bjørkesuksesjon 30% Stor elveør 10%

Tilstand

Feltsjekk 12.11.1993 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Skildringa er gjort på grunnlag av Gaarder (1993). Lokaliteten ligg nedanfor Furuhaug i øvre delar av Bøverdalen. Avgrensinga er primært på grunnlag av Gaarder (1993) kombinert med bruk av flyfoto. Den er truleg dels brukbar mot ungskog og dyrka mark i nord, mot opphør av større flaummarksmiljø i aust og vest, men nokså diffus og usikker mot mindre interessant lauvskog i sør. Naturgrunnlag: Lokaliteten er to-delt og omfattar dels elveløpet med tilhøyrande flaummarksmiljø, dels ei nordvendt liside med lauvskog Naturtyper og utforminger: Flaummarksmiljøa er dominert av gråor-heggeskog. Vegetasjonstypar i lia på sørsida er ikkje nærare registrert, men ut frå treslaga er det truleg ganske

24.10.2009 1 Lok. nr. 569 Furuhaug forts. frodig skog. Artsmangfold: Viktige treslag i lia på sørsida er bjørk, rogn og selje, samt innslag av alm (NT) og osp. I flaummarksskogen er det mest gråor, men også noko rogn. Av kravfulle artar vart det funne langnål (NT) på ei bjørk ved Litlbekken. I omtrent samme område vart det også funne dverggullnål på osp. Det var eit brukbart utvikla lungenever-samfunn på lauvtre i den nordvendte lia, inkludert noko sølvnever. På ei grov gammal selje voks vortenål. Der vart også svovelkjuke funne på ei daud selje, ein regionalt sjeldsynt art (og som da helst veks på gamle almetre). Trusler: Lokaliteten er nok særleg truga av vedhogst. I tillegg er elva regulert. Fremmede arter: Det er planta noko gran i lisida. Vegetasjon: Gråor-heggeskog (C3) Verdisetting: Lokaliteten har ein ganske klar verdi som viktig (B). Den er relativt stor, har funn av fleire kravfulle og dels raudlista artar og innslag av verdifulle element som gamle lauvtre (særleg lia i sør). Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida. M.a. bør ein unngå skogsdrift (med unntak av hogst av gran). Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Alm NT 12.11.1993 Litteratur Svovelkjuke 12.11.1993 Vitenskapelige Vanlig blåfiltlav 12.11.1993 Litteraturli Sølvnever 12.11.1993 Litteratur Lungenever 12.11.1993 Litteratur Skrubbenever 12.11.1993 Litteratur Kystfiltlav 12.11.1993 Litteratur Dverggullnål 12.11.1993 Litteratur Vortenål 12.11.1993 Litteratur Langnål NT 12.11.1993 Litteratur

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur Gaarder, G. 1993. Floraundersøkelser langs Bævra mellom Bæverfjord og Brattset, Surnadal i Møre og Romsdal. Miljøfaglig Utredning, notat 1993:2. 23 s.

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610570 Lok. nr. 570 Møkkelgjerdet aust Viktig B

Naturtype: Kalkskog Utforming: Kalkbjørkeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 09.11.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 09.11.2008, saman med Ingvar Stenberg. Lokaliteten ligg på nordsida av Surnadalsfjorden nordaust for Møkkelgjerdet. Den er dels avgrensa ganske skarpt mot granplantefelt og ungskog i vest, meir usikker mot kraftline og traktorveg i sør og aust, samt mot fattigare skog i nord. Naturgrunnlag: Det går nokre band med kalksteinsmarmor gjennom lia her, inkludert på denne lokaliteten. Det er innslag av små kalksteinsberg her (dels der ein har prøvd seg på steinbrot og dels meir naturlege karstmiljø). Lia er litt småkupert og ligg sørvendt.

24.10.2009 1 Lok. nr. 570 Møkkelgjerdet aust forts. Naturtypar og utforming: Området har lauvrik lågurtskog med varmekjære trekk. I tillegg små kalkrike berg. Artsmangfald: Vanlege treslag er bjørk, hassel og furu. I tillegg finst alm (NT) sparsamt. I feltsjiktet lokalt noko taggbregne, myske og lodneperikum, samt bergskrinneblom, kransmynte og vårerteknapp. På kalkrik berg veks moser som holeblygmose, storklokkemose, kalkkammose og hinnetrollmose. Det er potensial for kravfulle marklevande sopp knytt til rike hasselkratt. Trugsmål: Skogsdrift, inkludert treslagsskifte til gran er eit aktuelt trugsmål. Framande artar: Vegetasjon: Kalklavurtskog / Kalkskog (Rødlistebetegnelse) (B2) Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Lokaliteten har ein klar verdi som viktig (B), da det er rimeleg godt utvikla kalkskogstrekk her, og dette er ein av dei få delvis intakte restane av slik skog i området. Det er potensial for kalkkrevjande, raudlista marklevande sopp. Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida. M.a. bør ein unngå skogsdrift (med unntak av hogst av gran). Ekstensivt utmarksbeite vil vere ein fordel. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Taggbregne 09.11.2008 Feltundersøkelser Alm NT 09.11.2008 Feltundersøkelser Bergskrinneblom 09.11.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 09.11.2008 Feltundersøkelser Lodneperikum 09.11.2008 Feltundersøkelser Kransmynte 09.11.2008 Feltundersøkelser Skogsalat 09.11.2008 Feltundersøkelser Myske 09.11.2008 Feltundersøkelser Kammose 09.11.2008 Feltundersøkelser Hinnetrollmose 09.11.2008 Feltundersøkelser Storklokkemose 09.11.2008 Feltundersøkelser Holeblygmose 09.11.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610571 Lok. nr. 571 Møkkelgjerdet nordaust Lokalt viktig C

Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 09.11.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 09.11.2008, saman med Ingvar Stenberg. Lokaliteten ligg på nordsida av Surnadalsfjorden nordaust for Møkkelgjerdet. Grensene er mot fastmark på alle kanter (traktorveg i aust), men noko av den fuktige skogkanten i nord bør inkluderast i lokaliteten. Naturgrunnlag: Det går nokre band med kalksteinsmarmor gjennom lia her, kanskje i nærleiken av denne lokaliteten (elles er det glimmerskifer). Myra hellar svakt mot sør. Naturtypar og utforming: Lokaliteten har intermediær til middels rik fastmattemyr (bare

24.10.2009 1 Lok. nr. 571 Møkkelgjerdet nordaust forts. fragment av mjukmattemyr). Artsmangfald: Det vart registrert eit knippe med typiske rikmyrsplanter som jåblom, gulstorr, engstorr, breiull og brunklomose. Trugsmål: Grøfting tilknytt skogsdrift vil nok vere mest aktuelle trugsmål (og neppe særleg aktuelt). Framande artar: Vegetasjon: Intermediær fastmattemyr (L2) Middelsrik fastmattemyr (M2) Verdisetting: Lokaliteten er ganske liten og så langt utan funn av spesielt kravfulle artar. Verdien vert difor sett til lokalt viktig (C). Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida. Ved skogsdrift i nærleiken er det særleg viktig å unngå kjøring på myra når den ikkje er både snødekt og frossen. Det bør heller ikkje leggast att hogstavfall på myra. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Jåblom 09.11.2008 Feltundersøkelser Myrsauløk 09.11.2008 Feltundersøkelser Hvitmaure 09.11.2008 Feltundersøkelser Gulstarr 09.11.2008 Feltundersøkelser Engstarr 09.11.2008 Feltundersøkelser Kornstarr 09.11.2008 Feltundersøkelser Bredmyrull 09.11.2008 Feltundersøkelser Myrstjernemose 09.11.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610572 Lok. nr. 572 Gartlia: Breimyra aust Svært viktig A

Naturtype: Kalkskog Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 09.11.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 09.11.2008, saman med Ingvar Stenberg. Lokaliteten ligg på nordsida av Surnadalsfjorden nord for Møkkelgjerdet. Lokaliteten ligg som eit ganske smalt band med fattigare vegetasjon på begge sider. I vest forsvinn den i ei ordinær myr og i aust mot hogstflate. Naturgrunnlag: Det går nokre band med kalksteinsmarmor gjennom lia her, dels innafor avgrensa lokalitet. Det er nokre mindre bergskrenter her og søkket er litt fuktig, med ein liten bekk.

24.10.2009 1 Lok. nr. 572 Gartlia: Breimyra aust forts. Naturtypar og utforming: Lokaliteten har rik lågurtskog med varmekjære innslag. Den kalkrike berggrunnen fører til at kalkskog er nytta som naturtypeeining, men den kan vanskeleg førast til etablerte kalkskogstyper, og har ein del varmekjære innslag. Artsmangfald: Av treslag er det mest boreale lauvtre her (gråor, bjørk, selje mv.), men også nokre almetre (NT) og ganske mykje hassel. I feltsjiktet m.a. taggbregne. lodneperikum og myske. Grønburkne i bergskrent. På gammal alm veks bleik kraterlav (VU) og blådoggnål (VU), og på fuktig lauvtrelåg vart pusledraugmose og sagtvibladmose funne. Trugsmål: Skogsdrift er mest aktuelle trugsmål. Framande artar: Vegetasjon: Kalklavurtskog / Kalkskog (Rødlistebetegnelse) (B2) Verdisetting: Lokaliteten er ikkje særleg stor, men den kalkrike berggrunnen, eit par funn av sårbare artar og potensial for fleire kravfulle artar fører til at den samla sett får verdi svært viktig (A). Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida. Noko ekstensivt beite kan vere positivt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Grønnburkne 09.11.2008 Feltundersøkelser Taggbregne 09.11.2008 Feltundersøkelser Hassel 09.11.2008 Feltundersøkelser Alm NT 09.11.2008 Feltundersøkelser Kratthumleblom 09.11.2008 Feltundersøkelser Lodneperikum 09.11.2008 Feltundersøkelser Kransmynte 09.11.2008 Feltundersøkelser Skogsalat 09.11.2008 Feltundersøkelser Myske 09.11.2008 Feltundersøkelser Lungenever 09.11.2008 Feltundersøkelser Gyalecta flotowii VU 09.11.2008 Vitenskapelige Blådoggnål VU 09.11.2008 Vitensli kapelige Pusledraugmose 09.11.2008 Feltundersøli kelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610573 Lok. nr. 573 Gartlia: Sjøflotthaugen sør Svært viktig A

Naturtype: Kalkskog Utforming: Tørr kalkfuruskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 09.11.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 09.11.2008, saman med Ingvar Stenberg. Lokaliteten ligg på nordsida av Surnadalsfjorden nord for Møkkelgjerdet. Lokaliteten ligg som eit ganske smalt band med fattigare vegetasjon på begge sider. Den forsvinn i fattigare skog og myr i aust, og midlertidig under fattigare mark også i vest. Naturgrunnlag: Det går nokre band (20-30 meter breie) med kalksteinsmarmor gjennom lia her, og det gjeld tydeleg også innafor avgrensa lokalitet. Lokaliteten omfattar ei sørvendt lita skråning og ryggen.

24.10.2009 1 Lok. nr. 573 Gartlia: Sjøflotthaugen sør forts. Naturtypar og utforming: Det er snakk om ein nokså tørr, grunnlendt furuskog, dels friskare innslag på toppen. Artsmangfald: Furu er dominerande treslag og det er lite lauvtre her. I feltsjiktet veks m.a. ein del raudflangre og litt taggbregne. Det er potensial for kravfulle og raudlista marklevande sopp knytt til kalkskog her. Trugsmål: Skogsdrift er mest aktuelle trugsmål. Framande artar: Vegetasjon: Xerofil furu-utf / Tørr kalkfuruskog (Rødlistebetegnelse) (B2a) Verdisetting: Sidan det er snakk om ein ganske velutvikla kalkfuruskog som ligg på Vestlandet, får den verdien svært viktig (A), sjølv om den er liten og hittil utan funn av raudlisteartar. Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Taggbregne 09.11.2008 Feltundersøkelser Rødflangre 09.11.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610574 Lok. nr. 574 Glærum vest Lokalt viktig C

Naturtype: Rikt strandberg Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 09.11.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 09.11.2008, saman med Ingvar Stenberg. Lokaliteten ligg på nordsida av Surnadalsfjorden rett på vestsida av kalkbrotet på Glærum. Den er ganske skarpt avgrensa mot sjøen i sør, vegen i nord, samt opphør av strandberg i aust og vest. Naturgrunnlag: Det går nokre band med kalksteinsmarmor gjennom lia her, men det gjeld nok berre i mindre grad innafor denne lokaliteten. Det er likevel litt rik berggrunn helst også her, kanskje grønstein. Det er for det meste grunnlendt mark med ein del berg i dagen, og grov rullesteinstrand i sjøkanten.

24.10.2009 1 Lok. nr. 574 Glærum vest forts. Naturtypar og utforming: Lokaliteten har litt lågurtskog, samt nokre halvrike bergskrenter ut mot sjøen. Artsmangfald: Furu er dominerande treslag, men det finst også litt hassel, bjørk, osp og selje her, samt så vidt alm (NT). Ingen spesielt sjeldsynte artar vart funne i feltsjiktet, men m.a. gjeldkarve og liljekonvall veks her. Av sopp vart grå jordmusserong funne, ein noko kravfull art. I tillegg så vidt labbmose på ein bergskrent, som også er kalkkrevjande. Trugsmål: Lokaliteten kan nok vere litt truga av ulike tilfeldige inngrep, forsøpling m.v. som følgje av nærleiken til bygdevegen. Framande artar: Vegetasjon: Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får under litt tvil berre verdi lokalt viktig (C). Grunnen er at den er noko påverka av inngrep, ikkje særleg stor og hittil utan spesielt sjeldsynte og kravfulle artar. Noe kalkrike berg mot sjøen er likevel såpass sjeldsynte i regionen at verdien kanskje burde ha vore sett høgare. Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida. Unntaket er fjerning av avfall som har vore dumpa ned frå vegen. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Masseuttak/utfylling og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Svartburkne 09.11.2008 Feltundersøkelser Småsmelle 09.11.2008 Feltundersøkelser Gjeldkarve 09.11.2008 Feltundersøkelser Skogsalat 09.11.2008 Feltundersøkelser Liljekonvall 09.11.2008 Feltundersøkelser Labbmose 09.11.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610575 Lok. nr. 575 Røsåa Svært viktig A

Naturtype: Bekkekløft og bergvegg Utforming: Bekkekløft Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 09.11.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 09.11.2008, saman med Ingvar Stenberg. Lokaliteten ligg langs Røsåa, inntil golfbanen på Mo ved Kvanne. Sentrale delar av lokaliteten har vorte registrert som MiS-figur (nr 83), men vi har valt å utvide den litt, for å fange opp heile kløfta til den går over mot flatare og oppdyrka (samt uthogd) parti nedkant og opp til ei bru for ein traktorveg i øvre delar (da det også er noko eldre oreskog heilt opp til denne). Lokaliteten er ganske skarpt avgrensa på alle kanter, mot andre naturtypar. Naturgrunnlag: Det er tydeleg ganske finkorna lausmassar i dette landskapet, og bekken har difor

24.10.2009 1 Lok. nr. 575 Røsåa forts. her gravd seg ned og danna ei lita ravine. Naturtypar og utforming: Det er gråor-heggeskog langs bekken innafor avgrensa lokalitet. Artsmangfald: Gråor er dominerande treslag, sjølv om det også finst sparsamt med andre boreale artar. Nokre få, mindre almetre øvst. Karplantefloraen i feltsjiktet er stadvis ganske frodig, men utan spesielt sjeldsynte artar. Unntaket er ei ensleg slakkstorr-plante som vart funne litt ovanfor midten av lokaliteten, ein sekundærførekomst frå dei rike bestandane lenger opp (sjå annan lokalitet vest for Motrøa). Elles mykje sølvbunke, samt litt skogstjerneblom og innslag av m.a. mannasøtgras. Mest interessant var likevel fleire funn av den sårbare råtevedmosen fakkeltvebladmose (VU) på morkne orelæger i bekken (knytt til tømmervaser i elva). Elles ikkje så mykje råtevedmoser. I tillegg funn av vedalgekølle (NT) på morken lauvtrelåg. På lauvtre også sparsamt med artar frå lungenever-samfunnet, som lungenever og brun blæreglye, samt skorpelaven vinflekklav ein stad. Barkragg finst det litt av på gråor. Trugsmål: Lokaliteten kan vere truga av vedhogst samt forsøpling (om ikkje anna golfballer på avvege). Framande artar: Platanlønn finst sparsamt og er nok under spreiing. Også sjølvsådd gran vart funne. Vegetasjon: Gråor-heggeskog (C3) Verdisetting: Lokaliteten får ein ganske klar verdi som svært viktig (A). Dette fordi det er ein liten bestand av ein sårbar art her. Også eit par andre kravfulle og dels raudlista artar finst, og ravineskoger med innslag av gammelskogsartar er svært sjeldsynte i regionen. Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Alm NT 09.11.2008 Feltundersøkelser Slakkstarr 09.11.2008 Feltundersøkelser Vedalgekølle NT 09.11.2008 Vitenskapelige Vedalgekølle NT 09.11.2008 Feltundersøli kelser Brun blæreglye 09.11.2008 Feltundersøkelser Lungenever 09.11.2008 Feltundersøkelser Kystårenever 09.11.2008 Feltundersøkelser Vinflekklav 09.11.2008 Feltundersøkelser Fakkeltvebladmose VU 09.11.2008 Vitenskapelige Fakkeltvebladmose VU 09.11.2008 Vitensli kapelige Fakkeltvebladmose VU 09.11.2008 Feltundersøli kelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610576 Lok. nr. 576 Hardangen aust Lokalt viktig C

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 25.10.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 25.10.2008. Lokaliteten ligg på sørsida av Surnadalen, vel 2 km vest for samløpet med Folla. Mindre parti av lokaliteten har truleg vorte registrert som MiS-figur (nr 111, kanskje også 14), men MiS-figurane i dette området (som er ganske mange og store) har eit sterkt fokus på gammal bjørkeskog (som det ikkje vart observert spesielle verdiar i den 25.10), medan ein her har valt å sjå på den meir varmekjære lauvskogen som ligg i den brattaste lia heilt ned mot riksvegen. Lokaliteten er ganske skarpt avgrensa mot fattigare skog i sør, mot slutt på brattlia i vest, mot vegen i nord, og nokså utydeleg og usikkert mot gradvis

24.10.2009 1 Lok. nr. 576 Hardangen aust forts. fattigare skog i aust. Naturgrunnlag: Det er glimmerskifer/biotittskifer i området. Lokaliteten ligg på rasmark med noko stein og litt bergveggar øvst. Miljøet er ganske fuktig, men få vassig. Naturtypar og utforming: Sjølv om alm (NT) berre finst sparsamt er dette ein ganske klar gråor- almeskog. Artsmangfald: Gråor er dominerande treslag, og elles er det eit par almetre, samt boreale treslag som rogn , heggog selje. I feltsjiktet veks ulike høgstauder, inkludert ein svakt varmekjær art som junkerbregne. Elles artar som skogsvinerot og skogstjerneblom, samt litt maigull. Trugsmål: Lokaliteten er nok primært truga av vedhogst. Framande artar: Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Det er snakk om ein ganske liten og ikkje spesielt godt utvikla lokalitet. Verdien vert difor berre sett til lokalt viktig (C). Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Junkerbregne 25.10.2008 Feltundersøkelser Alm NT 25.10.2008 Feltundersøkelser Maigull 25.10.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610577 Lok. nr. 577 Hallvardtrøin Viktig B

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammel bjørkesuksesjon Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Gammel lauvskog Gammel bjørkesuksesjon 80% Gråor-heggeskog Liskog/ravine 15% Gammel barskog Gammel furuskog 5%

Tilstand

Feltsjekk 02.11.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 02.11.2008. Lokaliteten ligg på sørsida av Surnadalesfjorden nesten ute ved Torvika. Mykje av lokaliteten er fanga opp gjennom MiS- undersøkingar (primært MiS-figur 58), men det er noko avvik. Her er lokaliteten forlenga litt mot

24.10.2009 1 Lok. nr. 577 Hallvardtrøin forts. vest, da den mest frodige og daud-vedrike skogen ligg i eit søkk heilt i vest. I tillegg er det, under litt tvil, valt å ikkje gå lenger ned i lia (noko MiS-figuren derimot gjer), da det vert noko mindre frodig og ikkje vart funne spesielt kravfulle artar der (men t.d. vanlege artar i lungenever- samfunnet finst og det er potensial for meir). Lokaliteten er etter dette avgrensa av stort sett fattigare skog på alle kantar (mot sør, aust, vest og dels nord), og avgrensinga er generelt litt utydeleg. Naturgrunnlag: Det er glimmerskifer i området. Lokaliteten ligg dels på ei hylle i terrenget, dels i ei brattare liside ovom hylla, samt inkluderer eit noko fuktig søkk med innslag av mindre bergvegger i vest. Naturtypar og utforming: Området har mykje høgstaudeskog i vest, litt fattigare skog med småbregnemark og dels blåbærskog i aust. Overgang mot bakkemyr av intermediær karakter i søraust (med artar som kornstorr og fjelltistel). Artsmangfald: Bjørk er vanlegaste treslag. I tillegg m.a. litt furu, noko rogn, sparsamt med selje og hegg, samt lokalt noko gråor. I feltsjiktet i vest høgstauder som tyrihjelm, skogstjerneblom, vendelrot, bringebær og sumphaukeskjegg. På ein bjørkestubbe vart dverggullnål funne. I tillegg eit par funn av ubestemte vedboande sopp. Lungenever-samfunnet finst spreidd, men er ikkje spesielt godt utvikla. Av råtevedmoser eit par funn av raudmuslingmose og nokre vanlege flikmoser. Eit par hol etter spetter i ein høgstubbe. Trugsmål: Lokaliteten er nok primært truga av hogst. Framande artar: Vegetasjon: Høystaudebjørkeskog og -granskog (C2) Småbregneskog (A5) Blåbærskog (A4) Storbregneskog (C1) Verdisetting: Lokaliteten får under litt tvil verdi viktig (B), men det er tross alt ein del eldre og ganske frodig lauvskog her med innslag av noko daudt trevirke. Nokre signalartar på gammal skog vart også funne og det er potensial for raudlisteartar. Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Puteglye 02.11.2008 Feltundersøkelser Lungenever 02.11.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 02.11.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 02.11.2008 Feltundersøkelser Dverggullnål 02.11.2008 Feltundersøkelser Gammelgranlav 02.11.2008 Feltundersøkelser Raudmuslingmose 02.11.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610578 Lok. nr. 578 Engellia vest Viktig B

Naturtype: Bekkekløft og bergvegg Utforming: Bekkekløft Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Bekkekløft og bergvegg Bekkekløft 40% Gråor-heggeskog Liskog/ravine 30% Gammel lauvskog Gammel bjørkesuksesjon 30%

Tilstand

Feltsjekk 02.11.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 02.11.2008. Lokaliteten ligg på sørsida av Surnadalesfjorden nesten ute ved Torvika. Mykje av lokaliteten er fanga opp gjennom MiS- undersøkingar (MiS-figur 55), men det er litt avvik. Her er lokaliteten forlenga litt i øvre delen, da

24.10.2009 1 Lok. nr. 578 Engellia vest forts. den mest frodige skogen ligg oppe i brattlia og søkket her. I tillegg er bekken inkludert, da denne utgjer ein sentral del av miljøvariasjonen innafor lokaliteten. På den andre sidan er det, under tvil, ikkje valt å gå så langt mot vest som MiS-figuren gjer, da skogen vert gradvis litt mindre frodig i den retninga. Lokaliteten er etter dette avgrensa ganske klart mot meir påverka skog i nord (dels granplantefelt), tydeleg fattigare skog i aust, litt meir utydeleg mot fattigare skog i sør og mot gradvis fattigare skog i vest (eigentleg ein svakt kileform mot vest, der den rike skogen blir gradvis smalare). Naturgrunnlag: Det er glimmerskifer i området. Lokaliteten ligg i ei bratt nordvendt li og inkluderer ein bekk som strømme stritt ned. Inntil bekken er det innslag av bergveggar, til dels ganske store (dvs over 5 meter høge) og litt overhengande. Naturtypar og utforming: Det er ein del eldre høgstaudeskog her, men også innslag av litt fattigare skog, særleg i nedre delar og rundt bekken. I tillegg noko gråor-heggeskog i lia. Artsmangfald: Bjørk er vanlegaste treslag. I tillegg m.a. sparsamt med furu, samt noko selje, gråor, hegg og rogn. I feltsjiktet vanlege artar av høgstauder som sløke, turt, tyrihjelm, krattmjølke og skogstjerneblom. Så vidt myske helt nedst. Lungenever-samfunnet er svakt utvikla og ingen spesielle artar vart funne (puteglye var mest kravfulle art). Litt råtevedmoser, men ingen raudlisteartar. Nokre suboseaniske moser tilknytt småkløfter inntil bekken, inkludert dronningmose og heimose. Trugsmål: Lokaliteten er nok primært truga av hogst. Framande artar: Sjølvsådd platanlønn og gran finst i nedre delar. Vegetasjon: Høystaudebjørkeskog og -granskog (C2) Storbregneskog (C1) Verdisetting: Lokaliteten får ein ganske grei verdi som viktig (B) samla sett. Den er middels stor, men inneheld fleire ulike kvalitetar og er ganske variert. Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Myske 02.11.2008 Feltundersøkelser Puteglye 02.11.2008 Feltundersøkelser Vanlig blåfiltlav 02.11.2008 Feltundersøkelser Lungenever 02.11.2008 Feltundersøkelser Skrubbenever 02.11.2008 Feltundersøkelser Muslinglav 02.11.2008 Feltundersøkelser Grynfiltlav 02.11.2008 Feltundersøkelser Vinflekklav 02.11.2008 Feltundersøkelser Gammelgranlav 02.11.2008 Feltundersøkelser Dronningmose 02.11.2008 Feltundersøkelser Heimose 02.11.2008 Feltundersøkelser Pusledraugmose 02.11.2008 Feltundersøkelser Storstylte 02.11.2008 Feltundersøkelser Sagtvebladmose 02.11.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. 24.10.2009 2 Lok. nr. 578 Engellia vest forts. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610579 Lok. nr. 579 Røen sør Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rikt hasselkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Rik edellauvskog Gråor-almeskog 40% Rik edellauvskog Rikt hasselkratt 60%

Tilstand

Feltsjekk 02.11.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen tur 02.11.2008. Lokaliteten ligg på Kvanne, ovanfor ei eng på oversida av Stormyra, og nedanfor innmarka på Røen. Lokaliteten har vore kartlagt gjennom MiS-undersøkingane (MiS-figur 82) og samsvarar i store trekk med denne, men er truleg litt utvida, særleg mot nord, for å fange opp meir av den rike skogen her. Lokaliteten grenser dels

24.10.2009 1 Lok. nr. 579 Røen sør forts. skarpt mot hogstflate i vest og mot ungskogskanter mot dyrka mark i nord og sør, samt mot granplantefelt i aust. Naturgrunnlag: Berggrunnen virker ganske rik, og kanskje er det grønskifer her. Lokaliteten ligg i ein sørvendt skråning. Naturtypar og utforming: Lokaliteten har for det meste sparsamt med vegetasjon i feltsjiktet, men det ser ut til å vere stort sett frisk mark med god brunjordsprofil og helst mest lågurtprega vegetasjon. Det er ein del rike hasselkratt her, samt innslag av alm som vitnar om varmekjær edellauvskog. Artsmangfald: Forutan mykje hassel og litt alm (NT), finst det også noko osp, samt innslag av gråor, bjørk og rogn. Feltsjiktet er som sagt ikkje særleg artsrikt, men m.a. myske og skogsvinerot veks det her. Det er ganske godt potensial for kravfulle og kanskje også raudlista marklevande sopp knytt til rike hasselkratt. Trugsmål: Lokaliteten er nok primært truga av hogst. Alma er truga av hjortegnag (noko skader vart sett). Framande artar: Vegetasjon: Rike kyst-hasselkratt (D2c) Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Verdisettinga vurderast her som nokså vanskeleg. Lokaliteten er ganske liten og ikkje særleg artsrik ut frå funna hittil. Det er likevel eit klart potensial for kravfulle marklevande sopp her og truleg ganske velutvikla rike hasselkratt. Ut frå dette får lokaliteten under tvil verdi viktig (B), men den burde ha vore undersøkt betre på eit godt tidspunkt for sopp. Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida, inkludert for vedhogst. Unntaket er fjerning av framande treslag (som gran og platanlønn), samt at ekstensivt husdyrbeite vurderast som klart positivt, berre det ikkje fører til tråkkskader. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 02.11.2009 Feltundersøkelser Alm NT 02.11.2009 Feltundersøkelser Myske 02.11.2009 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610580 Lok. nr. 580 Motrøa vest Svært viktig A

Naturtype: Rik sumpskog Utforming: Varmekjær kildelauvskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 02.11.2008 (siste) Beskrivelse Lokalisering: Skildringa er ut frå eigen (Geir Gaarder) tur 02.11.2008, med supplement frå eldre undersøkingar av Ingvar Stenberg. Lokaliteten ligg på Kvanne, søraust for Røen. Den grenser ganske skarpt til granplantefelt i nordvest og sørvest, mot dyrkamark/grøft/hogstflata i vest, mot fattigare skog i aust (blåbærskog), mot hogstflate i sør, samt litt meir utydeleg mot gradvis fattigare skog i nord. Naturgrunnlag: Berggrunnen virker ganske rik, og kanskje er det grønskifer her. Lokaliteten ligg i ein sørvendt skråning. Fleire små bekkesig kjem ned her.

24.10.2009 1 Lok. nr. 580 Motrøa vest forts. Naturtypar og utforming: Dei flatare partia, dvs sørlege halvdel av lokaliteten har noe fuktig oreskog, med unntak av ei lita myr i vest. Einskilde artsfunn pekar klart i retning av at dette er ein varmekjær kjeldelauvskog. Myra er intermediær til kanskje svakt middelsrik fastmattemyr (blåtopp og porsmyr). I lisida er det litt blanding, men ein del hasselkratt og eit klart varmekjært preg. Artsmangfald: Viktige treslag er forutan gråor og hassel, noko alm (NT), bjørk og osp, samt innslag av m.a. furu og selje. Det vart ikkje funne så mange artar i feltsjiktet, men slakkstorr forekom spreidd til tallrik med fleire delbestand over eit større areal. Dette er kanskje den største førekomsten av denne sjeldsynte, sørlege edellauvskogsplanta (og karakterarten for varmekjær kjeldelauvskog) i fylket. Slakkstorr står til dels inn i granplantefeltet i nordvest, noko som vitnar om at mindre parti av kjeldelauvskogen her har vorte tilplanta. Det vart også funne einskilde sopp her, m.a. det som kan vere ein sjeldsynt kjuke på gråor. Elles noko av edellauvskogsartar som myske, sanikel og skogstorr, samt meir trivielle artar som mannasøtgras. Myrsaulauk på myra. Lungenever-samfunnet er ganske dårleg utvikla. Lokaliteten er viktig som nærings- og hekkehabitat for hakkespettar, og undersøking på 1980 og -90-talet viste nokså regulær forekomst av kvitryggspett, dvergspett (revirhevdande), grønspett og flaggspett (hekkande). Trugsmål: Lokaliteten er nok primært truga av hogst. Alma er truga av hjortegnag (noko skader vart sett og det var større tre som har vorte drept av hjorten). Framande artar: Vegetasjon: Varmekjær kildeløvskog (E5) Lavurtskog (B1) Verdisetting: Lokaliteten får her verdi svært viktig (A). Dette fordi varmekjær kildelauvskog er ein kritisk truga naturtype, og dette kanskje er den største godt utvikla lokaliteten i fylket. Hensyn og skjøtsel: Det viktigste omsynet vil nok vere å la området få ligge mest mogeleg i fred i framtida, inkludert for vedhogst. Unntaket er fjerning av framande treslag (som gran og platanlønn). Ekstensivt husdyrbeite kan bety lite, berre det ikkje fører til tråkkskader. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hvitryggspett NT Hekke- /yngleområde3 01.06.1990 Feltundersøkelser Flaggspett Hekke- /yngleområde1 01.06.1990 Feltundersøkelser Dvergspett VU Hekke- /yngleområde3 01.06.1990 Feltundersøkelser Grønnspett Hekke- /yngleområde1 01.06.1990 Feltundersøkelser Hassel 02.11.2008 Feltundersøkelser Alm NT 02.11.2008 Feltundersøkelser Sanikel 02.11.2008 Feltundersøkelser Myrsauløk 02.11.2008 Feltundersøkelser Myske 02.11.2008 Feltundersøkelser Slakkstarr 02.11.2008 Vitenskapelige Slakkstarr 02.11.2008 Feltundersøli kelser Skogstarr 02.11.2008 Feltundersøkelser Lungenever 02.11.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg.

24.10.2009 2 Lok. nr. 580 Motrøa vest forts. Litteratur

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610581 Lok. nr. 581 Strengen sørvestside Lokalt viktig C

Naturtype: Kalkrike områder i fjellet Utforming: Bergknaus og rasmark Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 13.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 24.02.2009 basert på eget feltarbeid 13.07.2008. Lokaliteten er et skifrig bekkefar i sørvesthellinga av fjellet Strengen. Den er avgrenset mot fattigere lyngvegetasjon. Naturtyper og utforming: Krevende arter er primært knyttet til bekkefaret, med bergknauser og rasmark (vegetasjonsfrie partier kan trolig karakteriseres som snøleie). Rabbevegetasjonen har lite av kravfull flora. Artsmangfold: Følgende kalkkrevende arter forekommer: Dvergjamne, taggbregne, flekkmure, rødsildre, gulsildre, svarttopp, hårstarr, bergveronika, grønkurle og grønburkne. Av andre kravfulle blomsterplanter forekommer fjellfiol, fjelltistel, klokkevintergrønn, jonsokkoll, kattefot, skogstorkenebb og snøbakkestjerne. Trusler: Ingen kjente. Fremmede arter: Verdisetting: Lokaliteten er liten i utstrekning, og tross forekomst av kalkkrevende vegetasjon er

24.10.2009 1 Lok. nr. 581 Strengen sørvestside forts. det ikke grunnlag for høyre enn lokal verdi (C). Hensyn og skjøtsel: Det beste er å la lokaliteten ligge urørt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Dvergjamne 13.07.2008 Feltundersøkelser Grønnburkne 13.07.2008 Feltundersøkelser Taggbregne 13.07.2008 Feltundersøkelser Gulsildre 13.07.2008 Feltundersøkelser Rødsildre 13.07.2008 Feltundersøkelser Flekkmure 13.07.2008 Feltundersøkelser Fjellfiol 13.07.2008 Feltundersøkelser Svarttopp 13.07.2008 Feltundersøkelser Bergveronika 13.07.2008 Feltundersøkelser Kattefot 13.07.2008 Feltundersøkelser Snøbakkestjerne 13.07.2008 Feltundersøkelser Grønnkurle 13.07.2008 Feltundersøkelser Hårstarr 13.07.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610582 Lok. nr. 582 Strengen: Klåberget Viktig B

Naturtype: Kalkrike områder i fjellet Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Kalkrike områder i fjellet Leside 90% Kalkrike områder i fjellet Ultrabasisk og tungmetallrik utforming 10%

Tilstand

Feltsjekk 13.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 23.02.2009 basert på eget feltarbeid 13.07.2008. Lokaliteten er et parti med rikere vegetasjon kring Klåberget i den sørvendte lisida av Strengen. Den er gradvis avgrenset av fattigere vegetasjon (det finnes innslag av kalkkrevende arter også ellers i fjellsida av Strengen). Naturtyper og utforminger: Det går et belte med rik berggrunn av glimmerskifer/amfibolitt her, og lokaliteten omfatter dessuten en bergknaus med olivinstein eller serpentinitt (Klåberget). Naturtypene veksler ellers mellom middelsrik fastmattemyr og lesidepreget vegetasjon (trolig utforming er alpin bregne-eng). Artsmangfold: Einer og vier indikerer lesidevegetasjon, mens bjønnkam og hengeving tyder på utforming bregne-eng. Lokaliteten er artsrik, og særlig av myrvegetasjon forekommer flere arter

24.10.2009 1 Lok. nr. 582 Strengen: Klåberget forts. som krever kalkholdig grunn (breiull, engstarr, kornstarr, gulstarr, slirestarr, svarttopp, gulsildre, bjønnbrodd og fjellfrøstjerne). Tilknyttet kalkholdig mark forekommer også orkideene grønnkurle og kvitkurle (ett eksemplar funnet, bestemt til fjellkvitkurle ). Engvegetasjonen er rik på blomsterplanter med bl.a. kvitmaure, fjellmarikåpe, tepperot, øyentrøst, kattefot, blåfjær, engsoleie, tveskjeggveronika, harerug, smalkjempe, blåkoll, jonsokkoll, småsmelle og fjellfiol. Av gress vokser blåtopp og gulaks. Det er uklart om grønnburkne som vokser i Klåberget er en egen variant knyttet til olivin. Eksempel på andre krevende arter i lisida av Strengen, i nedkant og øst for lokaliteten er myrsauløk, fjellsmelle og vanlig nattfiol. Trusler: Ingen kjente. Fremmede arter: Vegetasjon: Ultrabasisk og tungmetallforgiftet mark / Ultrabasisk og tungmetallrik mark (Rødlistebetegnelse) (F6) Middelsrik fastmattemyr (M2) Alpin bregne-eng (S5) Verdisetting: Lokaliteten har relativt liten utstrekning, og selv om den er artsrik, er den ikke spesielt rik på krevende arter. Forekomst av kvitkurle trekker verdien opp, og det samme gjelder innslaget av olivinberg. Samlet settes derfor verdien til viktig (B). Hensyn og skjøtsel: Det beste er å la området ligge i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Fjellfrøstjerne 13.07.2008 Feltundersøkelser Gulsildre 13.07.2008 Feltundersøkelser Svarttopp 13.07.2008 Feltundersøkelser Smalkjempe 13.07.2008 Feltundersøkelser Kattefot 13.07.2008 Feltundersøkelser Bjørnebrodd 13.07.2008 Feltundersøkelser Grønnkurle 13.07.2008 Feltundersøkelser Fjellhvitkurle 13.07.2008 Feltundersøkelser Gulstarr 13.07.2008 Feltundersøkelser Engstarr 13.07.2008 Feltundersøkelser Kornstarr 13.07.2008 Feltundersøkelser Bredmyrull 13.07.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610583 Lok. nr. 583 Holtasætra: Raudberget Lokalt viktig C

Naturtype: Ultrabasisk og tungmetallrik mark i lavlandet Utforming: Ultrabasisk utforming Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 12.07.2002 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 07.03.2009 basert på egne notater 12.07.2002. Dette er en bergknoll med olivinstein eller serpentinitt i skoggrensa vest for Sjøasætervatnet. Omkring er landskapet åpent med lyng- og myrvegetasjon. Naturtyper og utforminger: Ultrabasiske og tungmetallrike berg i lavlandet. Artsmangfold: På bergknollen vokser grønnburkne, men det er uklart om forekomsten tilhører en egen variant knyttet til ultrabasisk grunn. Andre artsforekomster er ikke notert. Trusler: Ingen kjente. Fremmede arter: Vegetasjon: Ultrabasisk og tungmetallforgiftet mark / Ultrabasisk og tungmetallrik mark (Rødlistebetegnelse) (F6) Verdisetting: Lokaliteten er liten og det er ikke kjent spesielle kvaliteter her. Den verdsettes derfor til lokalt viktig – C. Hensyn og skjøtsel: Det beste er å la området ligge urørt.

24.10.2009 1 Lok. nr. 583 Holtasætra: Raudberget forts.

Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Grønnburkne 12.07.2002 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610584 Lok. nr. 584 Honstadknykjen nordside Svært viktig A

Naturtype: Kalkrike områder i fjellet Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 24.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 23.02.2009 basert på eget feltarbeid 24.07.2009. Lokaliteten er ei ganske bratt, nordvendt liside rett under toppryggen av Honstadknykjen. Avgrensing mot fattigere vegetasjon er sjekket i vest, men omfanget av rik flora er usikker i østre halvdel av lokaliteten, bortsett fra lia over Svartvatnet, som er rik. Naturtyper og utforminger: Næringsrik grunn av skifer- og amfibolitt er utbredt kring Honstadsknykjen, og gir grunnlag for basekrevende arter over et relativt stort område på nordsida av fjellet. Rabbevegetasjon med reinrosesamfunn dominerer, men det er også litt innslag av lesider og fuktige parti, bergknauser og rasmarker. De vestvendte rasmarkene har godt klima pga. solinnstråling. Artsmangfold: Berga med rasmark og rabbene nedunder i vestre del er særlig artsrike, med kalkkrevende arter som reinrose, rødsildre, taggbregne, svarttopp, flekkmure, gulsildre, grønkurle, gullmyrklegg, fjellfrøstjerne, rynkevier, svartstarr, slirestarr, fjellsmelle og bjønnbrodd. Fjellstarr og sotstarr er de sjeldneste artene som ble funnet, på Nordmøre ellers bare kjent som enkeltfunn.

24.10.2009 1 Lok. nr. 584 Honstadknykjen nordside forts. Av andre arter kan nevnes kvitmaure, bleikmyrklegg, kildemjølke, fjellfiol, fjellarve, fjellveronika, gulaks, rosenrot, fjelltistel, harerug, snø/ullbakkestjerne, øyentrøst, kattefot og aksfrytle og skjørlok. Det er dessuten litt innslag av høystauder som tyrihjelm og skogstorkenebb. Noen steder i den nordvendte lia dominerer reinrose og tepper av fjellsmelle, sammen med annen krevende flora. Her ble det bl.a. funnet hårstarr, fjellrapp og perlevintergrønn. Både her og særlig lengre ned i lia, over Svartvatnet, er det noe vier- og lyngvegetasjon i tillegg til reinroserabbene. Trusler: Ingen kjente. Fremmede arter: Vegetasjon: Reinrose-gras-lavrabb (R3) Verdisetting: Lokaliteten verdsettes til Svært viktig (A), som et relativt stort område med innslag av kalkkrevende flora i forskjellige naturtyper, der flere regionalt sjeldne arter forekommer. Høyst trolig er dette den mest omfangsrike forekomsten av kalkkrevende fjellvegetasjon i kommunen. Hensyn og skjøtsel: Det beste er å la området ligge i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Taggbregne 24.07.2008 Feltundersøkelser Rynkevier 24.07.2008 Feltundersøkelser Fjellsmelle 24.07.2008 Feltundersøkelser Fjellfrøstjerne 24.07.2008 Feltundersøkelser Gulsildre 24.07.2008 Feltundersøkelser Rødsildre 24.07.2008 Feltundersøkelser Reinrose 24.07.2008 Feltundersøkelser Flekkmure 24.07.2008 Feltundersøkelser Fjellfiol 24.07.2008 Feltundersøkelser Svarttopp 24.07.2008 Feltundersøkelser Gullmyrklegg 24.07.2008 Feltundersøkelser Fjellveronika 24.07.2008 Feltundersøkelser Kattefot 24.07.2008 Feltundersøkelser Snøbakkestjerne 24.07.2008 Feltundersøkelser Bjørnebrodd 24.07.2008 Feltundersøkelser Grønnkurle 24.07.2008 Feltundersøkelser Aksfrytle 24.07.2008 Feltundersøkelser Svartstarr 24.07.2008 Feltundersøkelser Sotstarr 24.07.2008 Feltundersøkelser Hårstarr 24.07.2008 Feltundersøkelser Fjellstarr 24.07.2008 Feltundersøkelser Fjellrapp 24.07.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610585 Lok. nr. 585 Holden: Kruslia vest Svært viktig A

Naturtype: Rikmyr Utforming: Ekstremrik myr i høyereliggende områder Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 29.06.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 23.02.2009 basert på eget feltarbeid 13.07.2005 og 29.06.2008. Også myrpartia over- og nedenfor lokaliteten har parti med rik vegetasjon, og avgrensinga dekker området med de mest kravfulle artene. Det betyr at grensesettinga er noe diffus mot myrene over- og nedenfor, men skarpere mot skogkanten på sidene. Naturtyper og utforminger: Denne bakkemyra i østhellinga av Gråura var del av utmarskbeite for kyr fram til ca 1950. Artsspektret, særlig av orkideer og enkelte halvgrasarter, viser at jordsmonnet er rikt og kalkholdig, og naturytpen må karakteriseres som middelsrik fastmattemyr med innslag av ekstremrike partier. Lokaliteten er omgitt av skog på ned- og vestside, av fattigere myr ellers. Artsmangfold: I det mest artsrike området nederst (MQ 8013 7609) ble følgende orkideer opptalt 13.07.2005: Stortveblad (60 ind), engmarihand NT (15), grov nattfiol (5), kvitkurle - låglandsarten VU (1) og lappmarihand (50). Den gode forekomsten av arter som stortveblad og lappmarihand

24.10.2009 1 Lok. nr. 585 Holden: Kruslia vest forts. indikerer ekstremrik myr, mens brunmyrak trolig må regnes som den regionalt sjeldneste arten som ble funnet. Av rikmyrsarter som er mer utbredt lokalt finnes bjønnbrodd, svarttopp, fjellfrøstjerne, sumphaukeskjegg, kornstarr, breiull, gulsildre, gulstarr og myrsauløk; mindre krevende arter er fjelltistel, kvitmaure, vanlig/kystmyrklegg, skogsiv, hengeaks og blåfjær. Turt og kvitbladtistel viser innslag av høgstauder. Øst for bekken på UTM MQ 8031 7619 ble det den 31.08.2008 funnet indigorødskivesopp (NT). Trusler: Ingen kjente, foreløpig ingen tegn til trussel pga. gjengroing av skog. Fremmede arter: Vegetasjon: Middelsrik fastmattemyr (M2) Ekstremrik fastmattemyr (M3) Verdisetting: Fordi dette er ei intakt myr under skoggrensa, med krevende orkideer og andre arter knyttet til ekstremrikmyr, blir verdien satt til Svært viktig (A), selv om kjerneområdet er relativt begrenset. Rødlistearter underbygger verdien. Hensyn og skjøtsel: Fysiske inngrep bør unngås. Så lenge det ikke er særlig tegn til gjengroing, er spesiell skjøtsel neppe nødvendig. Klimaendring med lengre vekstsesong er mulig trussel på lengre sikt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Fjellfrøstjerne 13.07.2005 Feltundersøkelser Gulsildre 13.07.2005 Feltundersøkelser Svarttopp 13.07.2005 Feltundersøkelser Sumphaukeskjegg 13.07.2005 Feltundersøkelser Myrsauløk 13.07.2005 Feltundersøkelser Bjørnebrodd 13.07.2005 Feltundersøkelser Engmarihand NT 13.07.2005 Feltundersøkelser Lappmarihand 13.07.2005 Feltundersøkelser Stortveblad 13.07.2005 Feltundersøkelser Grov nattfiol 13.07.2005 Feltundersøkelser Hvitkurle VU 13.07.2005 Feltundersøkelser Skogsiv 13.07.2005 Feltundersøkelser Gulstarr 13.07.2005 Feltundersøkelser Kornstarr 13.07.2005 Feltundersøkelser Bredmyrull 13.07.2005 Feltundersøkelser Brunmyrak 13.07.2005 Feltundersøkelser Indigorødskivesopp NT 31.08.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610586 Lok. nr. 586 Gråura Viktig B

Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 13.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 23.02.2009 basert på eget feltarbeid 13.07.2008. Lokaliteten er et lite rikmyrsparti på ca 2 daa innunder en skråning, ganske skarpt avgrenset mot fattigere myrtyper. Naturtyper og utforminger: Vegetasjonen viser at grunnen er kalkholdig, og naturtypen må karakteriseres som middelsrik fastmattemyr (M2). Artsmangfold: Mest særpreget er den tette forekomsten av engmarihand; 85 eksemplarer ble opptalt (det sentrale området er MQ79787616). Andre rikmyrsarter er breiull, engstarr (sparsom), gulstarr, bjønnbrodd, fjellfrøstjerne og svarttopp. Enkelte mindre krevende arter forekommer også (sumphaukeskjegg, kvitmaure, hengeaks, heiblåfjær, kornstarr og grov nattfiol). Trusler: Ingen synlige, dvs. ingen tegn til gjengroing. Fremmede arter: Vegetasjon: Middelsrik fastmattemyr (M2) Verdisetting: Lokaliteten ligger i skoggrensa, og selv om den er liten i utstrekning, verdsettes den

24.10.2009 1 Lok. nr. 586 Gråura forts. til viktig (B), primært pga den tallrike forekomsten av engmarihand. Hensyn og skjøtsel: Fysiske inngrep bør unngås. Så lenge det ikke er synlige tegn til gjengroing, er spesiell skjøtsel neppe nødvendig. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Fjellfrøstjerne 13.07.2008 Feltundersøkelser Svarttopp 13.07.2008 Feltundersøkelser Bjørnebrodd 13.07.2008 Feltundersøkelser Engmarihand NT 13.07.2008 Feltundersøkelser Grov nattfiol 13.07.2008 Feltundersøkelser Gulstarr 13.07.2008 Feltundersøkelser Engstarr 13.07.2008 Feltundersøkelser Bredmyrull 13.07.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610587 Lok. nr. 587 Brattslættkjølen: Setra Lokalt viktig C

Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 28.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 03.03.2009 basert på eget feltarbeid 28.07.2008. Dette er en av flere spredte små forekomster av rikmyr i det vidtrakte myrlandskapet på sørsida av Langurda, som er dominert av fattig vegetasjon. Lokaliteten er dels avgrenset mot skog, dels mer diffust mot fattigere myrtyper. Naturtyper og utforminger: Lokaliteten kan best karakteriseres som middelsrik fastmattemyr. Artsmangfold: Stortveblad fantes i ca 10 eksemplarer, en art som hovedsakelig er utbredt i ekstremrik myr. Av andre basekrevende arter forekommer breiull, svarttopp, bjønnbrodd, gulstarr, jåblom og fjellfrøstjerne. Ellers vokser myrklegg og blåknapp, begge indikerer rik/intermediær myr. Trusler: Ingen kjente, foreløpig uten synlige tegn til gjengroing. Klimaendring med lengre vekstsesong er mulig trussel på lengre sikt. Fremmede arter: Vegetasjon: Middelsrik fastmattemyr (M2)

24.10.2009 1 Lok. nr. 587 Brattslættkjølen: Setra forts. Verdisetting: Lokaliteten er liten i utstrekning (2-3 daa) og innslaget av ekstremrik vegetasjon så beskjedent at verdien settes til lokalt viktig (C). Hensyn og skjøtsel: Myrvegetasjonen synes ikke truet av gjengroing i dag, slik at skjøtsel i form av slått neppe er nødvendig. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Fjellfrøstjerne 28.07.2008 Feltundersøkelser Jåblom 28.07.2008 Feltundersøkelser Svarttopp 28.07.2008 Feltundersøkelser Myrklegg 28.07.2008 Feltundersøkelser Bjørnebrodd 28.07.2008 Feltundersøkelser Stortveblad 28.07.2008 Feltundersøkelser Gulstarr 28.07.2008 Feltundersøkelser Bredmyrull 28.07.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610588 Lok. nr. 588 Brattslættkjølen: Storslættet Lokalt viktig C

Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 28.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 03.03.2009 basert på eget feltarbeid 28.07.2008. Dette er en av flere spredte små forekomster av rikmyr i det vidstrakte myrlandskapet på sørsida av Langurda, som er dominert av fattig vegetasjon. Lokaliteten er hovedsakelig avgrenset mot skog. Stedsnavnet tyder på at dette er gammel slåttemark. Naturtyper og utforminger: Lokaliteten kan best karakteriseres som middelsrik fastmattemyr. Løvskogen på øvre sida er frodig med selje, osp, gråor og innslag av høgstauder. Artsmangfold: Rikmyrsarter er breiull, svarttopp, bjønnbrodd, gulstarr, jåblom og fjellfrøstjerne. Ellers forekommer mindre krevende arter som smalkjempe, blåknapp, øyentøst, kvitmaure, myrklegg og kystmyrklegg. Stortveblad var den meste krevende arten, den fantes i få eksemplarer Trusler: Ingen kjente, foreløpig uten synlige tegn til gjengroing. Klimaendring med lengre vekstsesong kan være trussel på lengre sikt. Fremmede arter: Vegetasjon: Middelsrik fastmattemyr (M2)

24.10.2009 1 Lok. nr. 588 Brattslættkjølen: Storslættet forts. Verdisetting: Denne rikmyra er lita i utstrekning (et par daa) og uten nevneverdig tegn til spesielt rik vegetasjon, så verdien settes til lokalt viktig (C). Hensyn og skjøtsel: Myrvegetasjonen synes ikke truet av gjengroing i dag, så skjøtsel i form av slått er neppe nødvendig. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Fjellfrøstjerne 28.07.2008 Feltundersøkelser Jåblom 28.07.2008 Feltundersøkelser Svarttopp 28.07.2008 Feltundersøkelser Myrklegg 28.07.2008 Feltundersøkelser Kystmyrklegg 28.07.2008 Feltundersøkelser Bjørnebrodd 28.07.2008 Feltundersøkelser Stortveblad 28.07.2008 Feltundersøkelser Gulstarr 28.07.2008 Feltundersøkelser Bredmyrull 28.07.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610589 Lok. nr. 589 Fossåa Lokalt viktig C

Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 04.08.2007 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 03.03.2009 basert på eget feltarbeid 04.08.2007. Dette er i bakkemyr i tregrensa, på vestre sida avgrenset mot Fossåa og ellers mot stort sett fattige myrtyper, som dominerer i området. Naturtyper og utforminger: Lokaliteten kan trolig best beskrives som et lite areal med middelsrik fastmattemyr. Artsmangfold: Av arter med krav til noe kalkinnhold fantes dvergjamne, gulstarr, svarttopp, fjellfrøstjerne, jåblom og bjønnbrodd. Breiull var tallrik med over hundre eksemplarer. Av mindre krevende arter forekom øyentrøst og kornstarr. Trusler: Ingen kjente. Fremmede arter: Vegetasjon: Middelsrik fastmattemyr (M2) Verdisetting: Lokaliteten er ei middelsrik myr uten spesielt kravfulle arter, og siden den har begrenset utstrekning, settes verdien til lokalt viktig (C) .

24.10.2009 1 Lok. nr. 589 Fossåa forts. Hensyn og skjøtsel: Det var ingen tegn til gjengroing, som tilsier behov for skjøtsel av noe slag. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Dvergjamne 04.08.2007 Feltundersøkelser Fjellfrøstjerne 04.08.2007 Feltundersøkelser Jåblom 04.08.2007 Feltundersøkelser Svarttopp 04.08.2007 Feltundersøkelser Bjørnebrodd 04.08.2007 Feltundersøkelser Gulstarr 04.08.2007 Feltundersøkelser Bredmyrull 04.08.2007 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610590 Lok. nr. 590 Fossåa: Joslettet Lokalt viktig C

Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 24.07.2005 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 04.03.2009 basert på notater fra 24.07.2005. Vegetasjonen viser at det er ei sone med kalkrikt jordsmonn her ved foten av Fossafjellet. Elles er det fattigere myr og spredt bjørkeskog omkring. Naturtyper og utforminger: Kalkkrevende flora tilsier at lokaliteten trolig kan karakteriseres som middelsrik fastmattemyr, men arealet er begrenset. Artsmangfold: En bestand med engmarihand (NT) er årsak til at dette er identifisert som egen lokalitet. Det foreligger ingen andre artsopplysninger. (Myrkråkefot er en relativt sjelden art som vokser litt øst for lokaliteten). Trusler: Ingen kjente. Fremmede arter: Verdisetting: Lokaliteten ligger på grensa til snaufjellet og er liten i utstrekning. Dette trekker verdien ned, så tross bestanden av rødlistet orkide, vurderes ikke verdien høyre enn lokalt viktig (C) .

24.10.2009 1 Lok. nr. 590 Fossåa: Joslettet forts. Hensyn og skjøtsel: Ingen tiltak er aktuelle. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Engmarihand NT 24.07.2005 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610591 Lok. nr. 591 Holden Viktig B

Naturtype: Naturbeitemark Utforming: (D04) Frisk fattigeng Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand God Feltsjekk 01.05.2009 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 02.05.2009 og GGa basert på registreringer 16.09.2007, 26.09.2008 og 01.05.2009. Denne beitemarka ligger i nedkant og øst for garden Holden, og er avgrenset av steingjerder, vei og skogkant. Den grenser dessuten mot anna beitemark, som tidligere var brukt til slått og trolig gjødsla (fram til 1960-tallet), siden brukt til beite. Siste åra har trærne vært brukt til vedhogst, så lokaliteten er nå mer åpen enn luftfoto viser. Naturtyper og utforminger: I eldre tid var dette ei ugjødsla slåttemark, i seinere tid er den holdt i hevd gjennom årviss beiting av hest og sau. Det meste kan trolig karakteriseres som frisk 24.10.2009 1 Lok. nr. 591 Holden forts. fattigeng, med mest næringsrik vegetasjon i vest (høymole tyder på nitrogentilførsel), og fattigst i øst. Det går et fuktsig med bekkeblom gjennom lokaliteten. Artsmangfold: I kanten av beitet står enkelte gamle trær av selje, hegg, rogn, hassel og noen nypebusker. Av karplanter er registrert vårkål,engfiol, kvitveis, kvitmaure, engsyre, smalkjempe, ryllik, kvitkløver, tveskjeggveronika, marikåpe (ubestemt art). Beitemarkssopp i østre del: gul småkøllesopp, krittvokssopp, seig vokssopp (16.09.2007). Høsten 2008 funn av 7 arter beitemarkssopp, inkludert limvokssopp og Hygrocybe subpapillata (VU). I en skogkant mot kulturmarka litt vest for lokaliteten fantes to vokseplasser for låglandskvitkurle sist på 1960- og 1980-talet (ikke gjenfunnet senere, derfor ikke inkludert i lokaliteten). Trusler: Ingen kjente trusler i dag, men opphør av beite eller tilførsel av kunstgjødsel vil være negativt for særlig beitemarkssopp. Fremmede arter: Vegetasjon: Frisk fattigeng (G4) Verdisetting: Lokaliteten får verdi viktig (B), fordi det i partier er ei velutviklet naturbeitemark med potensial for flere kravfulle og også rødlistede arter, særlig blant beitemarkssopp. Hensyn og skjøtsel: Trærne har vært utnyttet til vedhogst, og det er viktig at hogstavfall blir fjernet (eller samlet og brent), slik det tildels har vært praktisert hittil. Selv om tilgrensende beitemark rett vestafor ikke er registrert som viktig naturtype, skjemmer det inntrykket av kulturlandskapet at den dels er brukt som vrakplass. Opprydding er en enkel form for skjøtsel. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Gjengroing og Masseuttak/utfylling

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Tuet køllesopp 26.09.2008 Feltundersøkelser Gul småkøllesopp 26.09.2008 Feltundersøkelser Skjør vokssopp 26.09.2008 Feltundersøkelser Limvokssopp 26.09.2008 Feltundersøkelser Liten vokssopp 26.09.2008 Feltundersøkelser Seig vokssopp 16.09.2007 Feltundersøkelser Grønn vokssopp 26.09.2008 Feltundersøkelser Hygrocybe subpapillata VU 26.09.2008 Vitenskapelige Krittvokssopp 26.09.2008 Feltundersøli kelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610592 Lok. nr. 592 Holtan Lokalt viktig C

Naturtype: Naturbeitemark Utforming: (D04) Frisk fattigeng Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand God Feltsjekk 01.05.2009 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 04.03.2009 og GGa, basert på feltarbeid 16.09.2007 og 26.09.2008 (ISt). Naturtyper og utforminger: Lokaliteten er en ugjødsla naturbeitemark (frisk fattigeng), holdt i hevd gjennom årviss beiting, primært av hest i seinere år. Artsmangfold: I alt 6 arter beitemarkssopp er påvist her, inkludert rødlistearten svartdogget vokssopp (NT). I tillegg vanleg oljebille, samt naturengplantar som prestekrage og smalkjempe. Trusler: Ingen kjente trusler i dag, men opphør av beite eller tilførsel av kunstgjødsel vil være negativt for særlig beitemarkssopp. Fremmede arter: Vegetasjon: Frisk fattigeng (G4) Verdisetting: Lokaliteten får bare verdi lokalt viktig (C), siden den er liten og hittil uten data som forsvarer noen spesielt høy verdi. Bedre undersøkelser kan gi grunnlag for heving av verdien. Hensyn og skjøtsel: Det er nødvendig å opprettholde et godt beitetrykk, samtidig som en holder

24.10.2009 1 Lok. nr. 592 Holtan forts. beitemarka åpen og unngå gjødsling av den. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Gjengroing og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Smalkjempe 01.05.2009 Feltundersøkelser Prestekrage 01.05.2009 Feltundersøkelser Gul småkøllesopp 26.09.2008 Feltundersøkelser Liten vokssopp 26.09.2008 Feltundersøkelser Seig vokssopp 16.09.2007 Feltundersøkelser Svartdugget vokssopp NT 26.09.2008 Feltundersøkelser Grønn vokssopp 26.09.2008 Feltundersøkelser Honningvokssopp 16.09.2007 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610593 Lok. nr. 593 Røv Viktig B

Naturtype: Slåttemark Utforming: Frisk fattigeng Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Slåttemark Frisk fattigeng Naturbeitemark (D04) Frisk fattigeng

Tilstand

Feltsjekk 26.09.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysningar innlagt av ISt 04.04.2009 og GGa basert på informasjon frå Nils Røv og eigne notatar 17.09.2007 og 26.09.2008. Lokaliteten ligg i nordskråninga opp for riksvegen på Røv, og er for det meste avgrensa mot skogkant. Dei siste åra har skogen innafor lokaliteten vore rydda, slik at landskapet er meir åpent enn luftfoto viser. Naturtyper og utforminger: Lokaliteten er ei slåtteeng og naturbeitemark, truleg for det meste av utforming frisk fattigeng, heldt i hevd både gjennom slått og beiting. Artsmangfold: Av karplanter veks bl.a. gulaks, prestekrage, jonsokkoll, raud jonsokblom, myrfiol, engkall, skogstorkenebb, nattfiol, marikåpe (art ubestemt av dei to siste). Beitemarkssopp: Funn av liten vokssopp og grøn vokssopp i 2007, av skjør vokssopp, seig vokssopp, engvokssopp og blekgrønn kragesopp i 2008.

24.10.2009 1 Lok. nr. 593 Røv forts. Trusler: Ingen kjente trusler i dag, men opphør av beite/slått eller tilførsel av kunstgjødsel vil være negativt for særlig beitemarkssopp. Fremmede arter: Vegetasjon: Frisk fattigeng (G4) Verdisetting: Kunnskapen om naturverdiane er noko mangelfull. Under litt tvil får den verdien viktig (B), sidan det skal vere snakk om ei gammal, ugjødsla slåtteeng i kontinuerleg god hevd. Den burde ha vore noko betre undersøkt og dokumentert. Hensyn og skjøtsel: Framhald av tradisjonell hevd med slått utan gjødsling, eventuelt i kombinasjon med noko etterbeite er truleg det beste. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Gjengroing og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Skjør vokssopp 26.09.2008 Feltundersøkelser Liten vokssopp 17.09.2007 Feltundersøkelser Seig vokssopp 26.09.2008 Feltundersøkelser Éngvokssopp 26.09.2008 Feltundersøkelser Grønn vokssopp 17.09.2007 Feltundersøkelser Blekgrønn kragesopp 26.09.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg, Nils Røv. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610594 Lok. nr. 594 Vang Svært viktig A

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rikt hasselkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 22.03.2009 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 23.03.2009 basert på feltarbeid sammen med GGa 31.07.2007, samt eget feltarbeid 26.05.2008 og 22.03.2009. Avgrenset dels mot fattigere og yngre løvskog, dels mot granplantefelt, er dette det rikeste skogpartiet i denne lisida, som ellers er betydelig preget av granplantinger. Terrenget veksler noe mellom skrenter og slakere parti. En eldre skogsvei krysser lokaliteten. Naturtyper og utforminger: Det vokser hasselkratt i skrentene, og urtevegetasjonen tyder på stedvis rik utforming, som veksler med fattigere skog av bl.a. bjørk og furu. Artsmangfold: Andre treslag enn hassel er osp, bjørk, selje, gråor og furu. Breiflangre og ramsløk viser at dette er en rik naturtype, men de forekommer bare enkeltvis/flekkvis, uten å kunne karakterisere utforminga av hele lokaliteten. Andre arter med krav til næringsrikt jordsmonn er teiebær, skjørlok, hengeaks, grov nattfiol, myske, skogkarse, skogsalat, fjellfiol og fingerstarr. Også mengder av kvitveis viser gode voksterforhold. I fuktige sig i nedkant av lokaliteten er funnet små forekomster av de krevende rikmyrsartene engstarr og stortveblad. Ospene har vært

24.10.2009 1 Lok. nr. 594 Vang forts. reirplass for kvitryggspett og flaggspett, dessuten er dvergspett og svartspett påvist territoriehevdende. Trusler: Fremmede arter: Vegetasjon: Edelløvskogvegetasjon (D) Middelsrik fastmattemyr (M2) Verdisetting: Lokaliteten verdsettes som lokalt viktig (C) fordi det er innslag av rik edelløvskog, uten at den dominerer arealet. Hensyn og skjøtsel: Vedhogst truer neppe naturverdiene, så sant alm, hassel og osp blir spart. Treslagsskifte til gran bør unngås. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hvitryggspett NT Hekke- /yngleområde3 01.06.2004 Feltundersøkelser Flaggspett Hekke- /yngleområde1 01.06.2005 Feltundersøkelser Dvergspett VU Hekke- /yngleområde3 26.05.2000 Feltundersøkelser Svartspett Hekke- /yngleområde1 22.03.2009 Feltundersøkelser Skogkarse 31.07.2007 Feltundersøkelser Fjellfiol 31.07.2007 Feltundersøkelser Skogsalat 31.07.2007 Feltundersøkelser Myske 31.07.2007 Feltundersøkelser Ramsløk 31.07.2007 Feltundersøkelser Bredflangre 31.07.2007 Feltundersøkelser Stortveblad 31.07.2007 Feltundersøkelser Grov nattfiol 31.07.2007 Feltundersøkelser Engstarr 31.07.2007 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610595 Lok. nr. 595 Haltbakkan Lokalt viktig C

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rikt hasselkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 20.08.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 05.03.2009 basert på eget feltarbeid 20.08.2008. Lokaliteten ligger solvendt rett opp for sjøen i den stein- og berglendte åssida utafor Haltbakkan. Den er avgrenset mot yngre skog, planta granskog og furuskog (som det også er litt innslag av innafor lokaliteten). Denne åsryggen er ellers dominert av granplantefelt. Naturtyper og utforminger: Innafor lokaliteten er det stedvis rein hasselskog av rik utforming. Andre edelløvtrær finnes ikke, men feltsjiktet viser trekk fra alm-lindeskog. Skogbotnen veksler mellom parti med ur og steingrunn og rikere jordsmonn. Artsmangfold: Det ble påvist enkeltarter som karakteriserer utforminga alm-lindeskog (lundgrønaks) og rike kyst-hasselkratt (sanikel). De forekom i små mengder. Også innslaget av andre mer eller mindre krevende arter var relativt spredt og begrenset (svartburkne, skjørlok, myske, hengeaks, liljekonvall og vårerteknapp og nattfiol (ubestemt art). Trusler: Ingen kjente (bortsett fra hogst og treslagsskifte). Fremmede arter:

24.10.2009 1 Lok. nr. 595 Haltbakkan forts. Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4) Verdisetting: Lokaliteten blir bare verdsett til lokalt viktig (C) selv om det er partier med rik edelløvskog, fordi den forekommer i mosaikk med fattigere skogtyper. Hensyn og skjøtsel: Siden det er lite igjen av naturlig og rik skogsvegetasjon i området, bør lokaliteten tas vare på som et verdifullt lokalmiljø. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hassel 20.08.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 20.08.2008 Feltundersøkelser Sanikel 20.08.2008 Feltundersøkelser Myske 20.08.2008 Feltundersøkelser Liljekonvall 20.08.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 20.08.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610596 Lok. nr. 596 Sjøflot sør Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Alm-lindeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 06.05.2009 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 07.03.(og 06.05.) 2009 basert på eget feltarbeid 17.07.2008 og 06.05.2009. Lokaliteten ligger på nedsida av veien til Årnes, i en bratt og delvis berglendt skrent ned mot sjøen, der berggrunnen er kalkholdig (fylitt/hornblende). På vestsida er lokaliteten avgrenset av granplantefelt, på østsida mot bebyggelse. Naturtyper og utforminger: Dette er en relativt tettvokst og skyggefull edelløvskog, primært av hassel, men også med småklynger av alm o.a. treslag (selje, gråor, bjørk, hegg og furu). Ut fra forekomst av krevende karplanter kan naturtypen trolig karakteriseres som en mellomting mellom rike kysthasselkratt og alm-lindeskog. Ellers er det innslag av ospeholt og parti med yngre skog. Artsmangfold: Lundgrønaks er en art som karakteriserer utforminga alm-lindeskog, og som noen steder dominerer feltsjiktet. Av andre arter som inngår i denne skogtypen forekommer trollbær, storklokke, fingerstarr, myske, kratthumleblom, hengeaks, junkerbregne, skogsvinerot og krattfiol. I tillegg finnes arter som er oppført under andre utforminger av rik edelløvskog (humle, skogsalat, breiflangre, liljekonvall). Også kranskonvall og firblad viser at jordsmonnet er næringsrikt. Den

24.10.2009 1 Lok. nr. 596 Sjøflot sør forts. sjeldneste arten som ble funnet er småborre. Almetrærne var noe bevokst med almelav (begge NT), og flere gamle læger av osp og selje kan gi mulighet for interessante vedboende sopparter (ikke undersøkt). Trusler: Ingen kjente (området virker lite egnet for skogdrift, som derfor neppe er noen trussel av betydning). Fremmede arter: Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4) Verdisetting: Dette er en rik edelløvskog med relativt stort artsmangfold og potensial for interessante arter knyttet til dødt trevirke. Litt tendens til spredning av platanlønn trekker verdien ubetydelig ned. Verdien settes til viktig (B). Hensyn og skjøtsel: Det beste er å la området ligge urørt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Junkerbregne 17.07.2008 Feltundersøkelser Hassel 17.07.2008 Feltundersøkelser Alm NT 17.07.2008 Feltundersøkelser Humle 06.05.2009 Feltundersøkelser Trollbær 17.07.2008 Feltundersøkelser Krattfiol 17.07.2008 Feltundersøkelser Skogsvinerot 17.07.2008 Feltundersøkelser Storklokke 17.07.2008 Feltundersøkelser Småborre 17.07.2008 Feltundersøkelser Skogsalat 06.05.2009 Feltundersøkelser Bredflangre 17.07.2008 Feltundersøkelser Lundgrønnaks 17.07.2008 Feltundersøkelser Almelav NT 17.07.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610597 Lok. nr. 597 Sjøflot vest Lokalt viktig C

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rikt hasselkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 17.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 07.03.2009 basert på eget feltarbeid 17.07.2008. Lokaliteten ligger på oversida av vegen til Årnes, og er avgrenset mot granplantefelt i vest og dyrkamarka på Sjøflot i øst. Naturtyper og utforminger: Vestre del av lokaliteten, vest for dyrkamarka, er et ganske ensartet bestand med hasselskog. Det ble ikke funnet arter som kjennetegner rik edelløvskog, men berggrunnen er noe kalkholdig og jordsmonnet næringsrikt (dels fuktig), så lokaliteten kan trolig betegnes som en svak utvikling av rikt kyst-hasselkratt. Artsmangfold: Arter som firblad, sumphaukeskjegg og grov nattfiol viser at jordsmonnet er næringsrikt. Trusler: Ingen kjente (eventuelt skogsdrift). Fremmede arter: Verdisetting: Fordi dette er en svak utviklet utforming av rik edelløvskog, verdsettes den til lokalt viktig (C).

24.10.2009 1 Lok. nr. 597 Sjøflot vest forts. Hensyn og skjøtsel: Det beste er trolig å la området ligge som i dag. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Firblad 17.07.2008 Feltundersøkelser Grov nattfiol 17.07.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610598 Lok. nr. 598 Mogstad: Brøskjåa-Høglia Svært viktig A

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 04.04.2009 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt og GGa, basert på egne registreringer 18.05.2000 og 05.06.2008 (ISt), samt 04.04.2009 (ISt og GGa). I tillegg kommer Sørensen & Overskaug (2002) sin forvaltningsplan for området. Denne sørvendte, rike løvskogslia opp for elva Brøskjåa over Mogstad går over i fattigere subalpin bjørkeskog i omtrent 400 meters høyde. Elvegjelet Brøskjåa avgrenser lokaliteten mot fattigere furuskog i sør. Terrenget er mangfoldig med skrenter, avstaser og elvegjel, og skaper varierte vekstbetingelser. Særlig østre del av lia ligger lunt til. Skogen vestafor lokaliteten er mer preget av moderne drift.

24.10.2009 1 Lok. nr. 598 Mogstad: Brøskjåa-Høglia forts. Naturtyper og utforminger: Dette er trolig den best utviklede edelløvskogen i Surnadalen, både når det gjelder rikhet og utstrekning (innslaget av granplanting er ubetydelig). Kvaliteten kan trolig sidestilles med Svorklia naturreservat. En mulig parallell er dessuten de solvendte liene fremst i Vinddølfløin, på motsatt side av dalen. De gode vekstforholda i Høglia skyldes en kombinasjon av lun plassering og næringsrik berggrunn av glimmerskifer/amfibolitt. Særlig de bratte skrentene har rik vegetasjon med alm, hassel, selje og gråor. Utforminga er hovedsakelig gråor-almeskog, med artsforekomster som viser elementer fra alm-lindeskog. Høyere i lia overtar naturtypen høgstaudebjørkeskog, vesentlig med bregner i feltsjiktet. Artsmangfold: Spesielle trekk i skogbildet er flere ospelunder og grupper med styvete almetrær, noen over hundre år gamle. Alm finnes også som læger, og sammen med selje har de mest grovvoksne trærne velutviklet epifyttisk vegetasjon, både av lungenever-samfunnet med arter som sølvnever og lungenever og skorpelav som almelav (NT), bleikdoggnål (NT) og blådoggnål (VU). I tillegg narrepiggsopp (NT) på gamle almetrær. Våraspektet av feltsjiktet har særlig rik blomstring av kvitveis, i tillegg til vårerteknapp, gullstjerne, vårkål og lerkespore. Av den artsrike floraen kan ellers nevnes myske, hengeaks, kratthumleblom, firblad, fjellfiol, turt, skogstorkenebb, vanlig nattfiol, trollurt og gjerdevikke. Skogstarr tyder på at jordsmonnet er noe baserikt, og er en art som kjennetegner utforminga alm-lindeskog. Lia er hekkeplass for kvitryggspett, dvergspett og flaggspett, og dessuten viktig som hekkeplass for spurvefugl. Trusler: Fremmede arter: Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Lokaliteten blir verdsatt til svært viktig (A), fordi dette er største området med rik edelløvskog i dalføret (Surnadal kommune). Hensyn og skjøtsel: Hogst etterfulgt av treslagsskifte vil være ødeleggende for naturverdiene, og bør unngås. I stedet for å rydde løvtrær i granplantingene, bør all planta gran i lia fjernes (arealet er relativt begrenset). Det er utarbeidet et forslag for å hindre at hogst skal ødelegge området som hekkeplass kvitryggspett (Sørensen & Overskaug 2002). Det trenges en mer omfattende plan for å sikre de botaniske verdiene, særlig det som er knyttet til gamle trær. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hvitryggspett NT Hekke- /yngleområde3 05.06.2008 Feltundersøkelser Flaggspett Hekke- /yngleområde1 01.06.1995 Feltundersøkelser Dvergspett VU Hekke- /yngleområde3 01.06.1999 Feltundersøkelser Gråspett NT Hekke- /yngleområde2 15.04.1998 Feltundersøkelser Taggbregne 04.04.2009 Feltundersøkelser Alm NT 04.04.2009 Feltundersøkelser Lerkespore 05.06.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 05.06.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 05.06.2008 Feltundersøkelser Fjellfiol 05.06.2008 Feltundersøkelser Myske 05.06.2008 Feltundersøkelser Gullstjerne 04.04.2009 Feltundersøkelser Nattfiol 05.06.2008 Feltundersøkelser Skogstarr 04.04.2009 Feltundersøkelser Narrepiggsopp NT 04.04.2009 Feltundersøkelser

24.10.2009 2 Lok. nr. 598 Mogstad: Brøskjåa-Høglia forts. Sølvnever 04.04.2009 Feltundersøkelser Lungenever 04.04.2009 Feltundersøkelser Almelav NT 04.04.2009 Feltundersøkelser Almelav NT 04.04.2009 Feltundersøkelser Almelav NT 04.04.2009 Feltundersøkelser Almelav NT 04.04.2009 Feltundersøkelser Blådoggnål VU 04.04.2009 Feltundersøkelser Blådoggnål VU 04.04.2009 Feltundersøkelser Bleikdoggnål NT 04.04.2009 Feltundersøkelser Bleikdoggnål NT 04.04.2009 Feltundersøkelser Bleikdoggnål NT 04.04.2009 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur Sørensen, O.J. & Overskaug, K. 2002. Hogstforslag for et hekkeområde for hvitryggspett Dendrocopos leucotos i Surnadal kommune, Møre og Romsdal. Høgskolen i Nord-Trøndelag. Arbeidsnotat nr 137.

24.10.2009 3 Gnr. bnr.: 156610599 Lok. nr. 599 Skjenna Svært viktig A

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 28.06.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 13.03.2009 basert på eget feltarbeid 19.10.2007, 30.05. og 28.06.2008. Lokaliteten dekker det meste av forekomsten av alm i denne lisida, men varmekjær vegetasjon med bl.a. selje strekker seg noe lengre øst. I nedkant er det plantefelt og yngre skog, i vestkant overgang mot fattigere vegetasjon. Naturtyper og utforminger: Skogbotnen veksler mellom ur og litt fuktigere parti i østre del og er stort sett fattig, bortsett fra lengst vest, der det er et parti med rikere jordsmonn (Grønbakkan). Alm dominerer i bestand oppunder den øvre soleksponerte berghamren i øst, og finnes i ulike

24.10.2009 1 Lok. nr. 599 Skjenna forts. aldersklasser, som stående og læger. Utforminga kan trolig best beskrives som gråor-almeskog med trekk fra gråor-heggeskog i noe fuktige parti (lokalt også element av alm-lindeskog) Artsmangfold: Lokaliteten er rik på varmekjære arter. Av arter som skiller gråor-almeskog fra gråor-heggeskog finnes alm og skogsalat, mindre typiske skillearter er myske og junkerbregne (av arter som også inngår i noe fattigere lavurtskog finnes fingerstarr, vårterteknapp, hengeaks og teiebær). Forekomst av trollbær er trekk fra rik edelløvskog. Andre krevende arter er kratthumleblom, firblad, sanikel, skjørlok, skogkarse, sumphaukeskjegg, breiflangre, grov nattfiol, brunrot, liljekonvall og fjelltistel. Det er dessuten innslag av arter fra høgstaudevegetasjon (myskegras, tyrihjelm, kvitsoleie, kvitbladtistel, skogstorkenebb og mjødurt) og element av alm- lindeskog (skogstarr). Svartburkne ble funnet på berg. Mange stammer av alm, selje, rogn og osp er dekte med lungenever; på rogn vokser dessuten skjegglav. Av rødlistearter finnes muligens almelav (usikker) i tillegg til alm (begge NT), og lia er dessuten næringshabitat for kvitryggspett og dvergspett (den første hekkende). Trusler: Fremmede arter: Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Lokaliteten gis verdien B (viktig) fordi det er rik edelløvskog med innsalg av gamle og grove trær. Siden den veksler i mosaikk med noe fattigere skogtyper, er det neppe grunnlag for høyere verdi. Hensyn og skjøtsel: Det beste er å la lokaliteten ligge urørt. Vernestatus Kjente trusler

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hvitryggspett NT Hekke- /yngleområde3 01.06.2004 Feltundersøkelser Dvergspett VU Hekke- /yngleområde3 01.05.1995 Feltundersøkelser Junkerbregne 28.06.2008 Feltundersøkelser Alm NT 28.06.2008 Feltundersøkelser Trollbær 28.06.2008 Feltundersøkelser Skogkarse 28.06.2008 Feltundersøkelser Vårerteknapp 28.06.2008 Feltundersøkelser Sanikel 28.06.2008 Feltundersøkelser Skogsalat 28.06.2008 Feltundersøkelser Myske 28.06.2008 Feltundersøkelser Bredflangre 28.06.2008 Feltundersøkelser Grov nattfiol 28.06.2008 Feltundersøkelser Skogstarr 28.06.2008 Feltundersøkelser Lungenever 28.06.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610600 Lok. nr. 600 Halten Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 01.05.2009 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 22.03.2009 basert på eget feltarbeid 02.10.2007 og 09.05.2008, samt registreringer sammen med GGa 04.04.2009. Lokaliteten grenser diffust mot yngre og fattigere løvskog, bortsett fra i øst, der den er skarpt avgrenset mot plantet granskog. Naturtyper og utforminger: Gråor-almeskogen i overgang mot alm-lindeskog finnes primært i østre del der jordsmonnet er næringsrikt (ca MQ803756). Ellers er det parti med hasselkratt og enkelte almetrær i mosaikk med fattigere skogtyper.

24.10.2009 1 Lok. nr. 600 Halten forts. Artsmangfold: I tillegg til alm og hassel består skogen av osp, bjørk, selje, rogn, hegg og furu. Lokaliteten ligger lunt til, og av varmekjære arter tilknyttet rikt jordsmonn eller edelløvskog kan nevnes: Skogstarr, kjempesvingel, junkerbregne, sanikel, myskegras, kratthumleblom, stankstorkenebb, myske, breiflangre, hengeaks, trollbær, vårerteknapp, liljekonvall, fingerstarr, trollurt og firblad. Dessuten finnes humle og krossved. På berg vokser bergfrue, svartburkne og skjørlok. I skogkanten ved tuftene av sommerfjøset danner gullstjerne og vårkål våraspektet. Det er ikke undersøkt om lægra av osp har interessante barksopparter. Trusler: Ingen kjente (hogst og granplanting er en mulig trussel). Fremmede arter: Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Lokaliteten blir verdsatt til viktig (B) siden det er innslag av relativt velutviklet edellauvskog. Verdien er primært knyttet til østre del med rik edelløvskog (gråor-almeskog), som utgjør en bergrenset del. Hensyn og skjøtsel: Partiet med gråor-almeskog bør stå urørt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hvitryggspett NT Beite- /jaktområde 01.06.2000 Feltundersøkelser Junkerbregne 04.04.2009 Feltundersøkelser Hassel 04.04.2009 Feltundersøkelser Alm NT 04.04.2009 Feltundersøkelser Trollbær 02.10.2007 Feltundersøkelser Vårkål 02.10.2007 Feltundersøkelser Vårerteknapp 01.05.2009 Feltundersøkelser Sanikel 04.04.2009 Feltundersøkelser Myske 04.04.2009 Feltundersøkelser Gullstjerne 02.10.2007 Feltundersøkelser Liljekonvall 02.10.2007 Feltundersøkelser Bredflangre 01.07.1975 Feltundersøkelser Skogstarr 04.04.2009 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610601 Lok. nr. 601 Søya ved Gjerstad Viktig B

Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Flommarksskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 19.09.2007 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 17.03.2009 basert på notater av 19.09.2007. Ved utløpet i Søya av en bekk fra Gjerstad er lokaliteten avgrenset mot kulturmark på sidene og en terrasse i øvre kant. Naturtyper og utforminger: Dette er en av få flommarksskoger som finnes langs Søya i dag. Den er preget av periodevise oversvømmelser og slamavsetning. Det er parti med sump, og bekkeløp er det flere av. Artsmangfold: Av treslag i tillegg til gråor finnes hegg, gråor, bjørk og selje, i tillegg til en

24.10.2009 1 Lok. nr. 601 Søya ved Gjerstad forts. klynge plantet gran. I sumpområda vokser gulldusk, soleihov, skogsivaks, elvesnelle, myrhatt og bukkeblad. Feltsjiktet er for øvrig ikke spesielt variert, men det finnes både høgstauder (turt) og noe mer krevende arter (grov nattfiol, liljekonvall). Området har funksjon både som hekkebiotop for spurvefugl, og som biotop for våtmarksarter som hegre, krikkand, stokkand og enkeltbekkasin (de tre siste trolig hekkende). Trusler: Ingen kjente i dag (vassdraget er varig vernet). Omfattende vedhogst kan være en tenkelig trussel. Fremmede arter: Verdisetting: Lokaliteten får verdi viktig (B), fordi det fortsatt er en flompåvirket skog, selv om den er ganske liten. Hensyn og skjøtsel: Snauhogging av flommarksskogen bør unngås (feltet med plantet gran kan hogges uten at naturverdier går tapt). Vernestatus Varig vernet vassdrag Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Krikkand Hekke- /yngleområde1 01.05.2005 Feltundersøkelser Stokkand Hekke- /yngleområde1 01.05.2005 Feltundersøkelser Enkeltbekkasin Hekke- /yngleområde1 01.05.2005 Feltundersøkelser Gulldusk 19.09.2007 Feltundersøkelser Liljekonvall 19.09.2007 Feltundersøkelser Grov nattfiol 19.09.2007 Feltundersøkelser Skogsivaks 19.09.2007 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610602 Lok. nr. 602 Hyldbakkan Viktig B

Naturtype: Naturbeitemark Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Naturbeitemark 70% Rikmyr Rik skog- og krattbevokst myr 30%

Tilstand God Feltsjekk 03.07.2007 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 17.03.2009 basert på egne notater 05.07.1999 og 03.07.2007. Både beitemarka og myra østafor er avgrenset mot skogkant. Den urterike delen av beitemarka går i nedkant over mot fattigere vegetasjon. Naturtyper og utforminger: Lokaliteten består av et lite areal naturbeitemark i vestre del, og et beite på intermediær/rik skogsmyr i østre del. Artsmangfold: Låglandsforma av kvitkurle (VU) ble påvist i få eksemplarer både i 1999 (3 ind) og 2007 (1 ind). Dette er i dag eneste kjente vokseplass for arten i låglandets kulturlandskap i Surnadal kommune (flere forekomster er kjent på myr i bjørkebeltet). Av andre urter på beitemarka ble notert grov nattfiol og kvitmaure, og det kan være potensiale for interessante arter av beitemarkssopp (ikke undersøkt). Myra i østre del, som inngår i beitet, har innslag av arter som

24.10.2009 1 Lok. nr. 602 Hyldbakkan forts. indikerer rikt jordsmonn (breiull, gulaks, sumphaukeskjegg, mannasøtgras og kornstarr). Trusler: Ingen kjente, men opphør av beite betyr fare for gjengroing. Fremmede arter: Vegetasjon: Middelsrik fastmattemyr (M2) Verdisetting: Lokaliteten blir verdsatt til lokalt viktig (C), som et begrenset areal ugjødsla naturbeitemark i god hevd. Den fåtallige forekomsten av den truete arten låglandskvitkurle gir neppe grunnlag for høyere verdi. Hensyn og skjøtsel: Av hensyn til beitemarksarter, særlig kvitkurle, bør beitet holdes i hevd, og gjødsling unngås. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Gjengroing og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Sumphaukeskjegg 03.07.2007 Feltundersøkelser Hvitmaure 03.07.2007 Feltundersøkelser Grov nattfiol 03.07.2007 Feltundersøkelser Hvitkurle VU 03.07.2007 Feltundersøkelser Kornstarr 03.07.2007 Feltundersøkelser Bredmyrull 03.07.2007 Feltundersøkelser Gulaks 03.07.2007 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610603 Lok. nr. 603 Søya ved Haugen Lokalt viktig C

Naturtype: Erstatningsbiotoper Utforming: Sand- og grustak Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 15.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 17.03.2009 basert på egne notater i juli 2008. Naturtyper og utforminger: Lokaliteten er et sandtak i elvemælen på nordsida av Søya (erstatningsbiotop). Artsmangfold: Sandtaket er hekkekoloni for sandsvale, med 20-30 bebodde reir i 2008. Sandtak kan også være leveområder for sjeldne insektarter, men dette er ikke undersøkt her. Trusler: Uttak/utgraving av sandtaket er en mulig trussel mot kolonien av sandsvale. Fremmede arter: Verdisetting: Lokaliteten blir verdsatt til lokalt viktig ( C ), fordi det er hekkeplass for sandsvale. Forekomst av mer spesialiserte arter ville gitt høyere verdi. Hensyn og skjøtsel: Ved uttak av sand bør det vises hensyn til sandsvalekolonien. Vernestatus Varig vernet vassdrag 24.10.2009 1 Lok. nr. 603 Søya ved Haugen forts. Kjente trusler Masseuttak/utfylling og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Sandsvale 15.07.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610604 Lok. nr. 604 Holtaelva Svært viktig A

Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammelt ospeholt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 16.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 26.03.2009 basert på notater 16.07.2008 og tidligere år. Dette ospeholtet på østsida av Holtaelva er avgrenset mot bjørkeskog. Naturtyper og utforminger: Lokaliteten er registrert som gammel løvskog, fordi dette er et holt med noen av de mest grovstamma og trolig eldste ospene som er kjent i kommunen. Artsmangfold: Osper med grov og furete barkstruktur kan ha interessant epifyttisk vegetasjon, men dette er ikke undersøkt. I ei osp i utkanten har kvitryggspett hekket siste åra, og ungfugl av gråspett ble registrert her i 2003. Av dvergspett er det funnet sannsynlig reirhull rett utafor lokaliteten (2004). Trusler: Ingen kjente. Fremmede arter: Verdisetting: Holtet med grovstammet osp har relativt begrenset omfang, og merker seg ikke ut med spesiell mengde død ved. Som naturtype blir lokaliteten derfor verdsatt til lokalt viktig (C). Det er potensial for interessante arter av epifytter, noe som kunne gitt høyere verdi.

24.10.2009 1 Lok. nr. 604 Holtaelva forts. Hensyn og skjøtsel: Ospeholtet bør stå urørt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Ingen kjente og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hvitryggspett NT Hekke- /yngleområde3 16.07.2008 Feltundersøkelser Dvergspett VU Hekke- /yngleområde3 15.05.2004 Feltundersøkelser Gråspett NT Beite- /jaktområde 05.07.2003 Feltundersøkelser

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610605 Lok. nr. 605 Stenberg Utigard Viktig B

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Gråor-almeskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 04.04.2009 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Opplysninger innlagt av ISt 30.03.2009 basert på eget feltarbeid 28.03.2009, samt sammen med GGa 04.04.2009. Lokaliteten er en urete skrent over Utigard Stenberg, avgrenset mot kulturmark i nedkant og ellers mot fattigere skogtyper (hasselskogen strekker seg også noe lengre vest). Naturtyper og utforminger: Bortsett fra lokalitet Skjenna er dette trolig den best utviklede gråor- almeskogen i dalføret, selv om kjerneområdet er relativt begrenset. I vestre og nedre del går skogtypen dels over i hasselskog.

24.10.2009 1 Lok. nr. 605 Stenberg Utigard forts. Artsmangfold: Av treslag i tillegg til alm og gråor vokser rogn og bjørk. Karplantefloraen er ikke skikkelig undersøkt, men myske, kratthumleblom, gullstjerne, trollbær og firblad er arter som viser rikt jordsmonn. På flere av de gamle almetrærne vokser kravfulle og dels rødlistede skorpelav og sopp, som bleikdoggnål (NT), blådoggnål (VU) og narrepiggsopp (NT). Almekullsopp ble funnet på almelåg. I tillegg skarlagen vårbeger på marka samt grynfiltlav på berg. Næringshabitat for kvitryggspett (NT). Trusler: Ingen konkrete, men alle former for skogsdrift utgjør en potensiell trussel. Fremmede arter: Vegetasjon: Gråor-almeskog (D5) Verdisetting: Lokaliteten verdsettes til viktig (B), primært fordi det er en rik edelløvskog med variert tilstand av alm (styvingstrær, hultrær og læger). Hensyn og skjøtsel: Det beste er å la området ligge urørt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Hvitryggspett NT Beite- /jaktområde 01.05.2005 Feltundersøkelser Alm NT 04.04.2009 Feltundersøkelser Trollbær 01.05.2009 Feltundersøkelser Myske 04.04.2009 Feltundersøkelser Gullstjerne 04.04.2009 Feltundersøkelser Almekullsopp VU 04.04.2009 Feltundersøkelser Narrepiggsopp NT 04.04.2009 Feltundersøkelser Skarlagen vårbeger 04.04.2009 Feltundersøkelser Grynfiltlav 04.04.2009 Feltundersøkelser Blådoggnål VU 04.04.2009 Feltundersøkelser Blådoggnål VU 04.04.2009 Feltundersøkelser Bleikdoggnål NT 04.04.2009 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610606 Lok. nr. 606 Møkkelgjerd Lokalt viktig C

Naturtype: Naturbeitemark Utforming: (D04) Frisk/tørr, middels baserik eng Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand God Feltsjekk 09.11.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er primært på grunnlag av artslister fra I. Stenberg av 21.07.2008, men med supplement fra tur av I. Stenberg og G. Gaarder 09.11.2008. Lokaliteten ligger ned mot vegen på Møkkelgjerd, langs vegen ut til Årnes vest for Glærem. Lokaliteten er skarpt avgrenset mot veg i sør og dyrket mark i nord, samt gjengroende enger og kratt i vest og småskog m.v. i øst. Naturtyper og utforminger: Området har en relativt kalkrik berggrunn (skifrig, kanskje kalkrik glimmerskifer). Det er snakk om tørre til friske engbakker der vegetasjonen virker fattig til middels baserik. Artsmangfold: Registrerte engplanter omfatter bl.a. gjeldkarve, rødknapp, kransmynte, mørkkongslys, kattefot og gulaks. Det ble funnet rester av beitemarkssopp i november, inkludert krittvokssopp og antatt grønn vokssopp. Det er potensial for flere kravfulle beitemarkssopp her. Trusler: Gjengroing eller gjødsling antas å være mest relevante trusler. Fremmede arter:

24.10.2009 1 Lok. nr. 606 Møkkelgjerd forts. Verdisetting: Lokaliteten virker artsrik, men er noe dårlig dokumentert og hittil uten funn av spesielt sjeldne eller rødlistede arter. Under litt tvil settes derfor verdien bare til lokalt viktig (C), men den bør undersøkes bedre. Hensyn og skjøtsel: Naturverdiene er avhengig av et fortsatt godt beitetrykk, kombinert med noe rydding av tornekratt og lauvtrær år om annet. Gjødsling vil gradvis ødelegge verdiene. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Gjødsling og Gjengroing

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Kransmynte 21.07.2008 Feltundersøkelser Mørkkongslys 21.07.2008 Feltundersøkelser Gjeldkarve 21.07.2008 Feltundersøkelser Rødknapp 21.07.2008 Feltundersøkelser Kattefot 21.07.2008 Feltundersøkelser Hvitmaure 21.07.2008 Feltundersøkelser Gulaks 21.07.2008 Feltundersøkelser Grønn vokssopp 09.11.2008 Feltundersøkelser Krittvokssopp 09.11.2008 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610607 Lok. nr. 607 Engjamyra Viktig B

Naturtype: Kystmyr Utforming: Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 31.07.2007 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (GGa og ISt) besøk 31.07.2007. Lokaliteten ligger litt sørvest for Kvennbøen og avgrenses ganske skarpt mot fastmark og dels granplantefelt i sør, mot kantsoner mot elva i nord og rimelig skarpt mot fastmark i øst og vest. Naturtyper og utforminger: Det aller meste av arealet er fattig fastmattemyr, men også svake intermediære trekk. I tillegg litt lausbotn-/mjukmattemyr inkludert et lite myrtjern. Artsmangfold: I myrtjernet vokser soleinøkkerose, en regionalt ganske sjelden art. Ellers ingen spesielle arter funnet. De mest kravfulle i kantsonene var stjernestarr og myrklegg. For øvrig vanlige arter som torvull, bjønnskjegg mv. Tilknyttet partier med mjukmattemyr arter som kvitmyrak og sivblom. Hekkeplass for storspove (NT). Trusler: Mest relevante trussel er grøfting. Fremmede arter: Vegetasjon: Intermediær fastmattemyr (L2) Fattig fastmattemyr (K3)

24.10.2009 1 Lok. nr. 607 Engjamyra forts. Fattig mykmatte/løsbunnmyr (K4) Verdisetting: Ut fra størrelsen (ca 55 dekar) vurderes denne myra å ha verdi som viktig (B). Forekomst av enkelte uvanlige arter er med på å styrke verdivurderingen. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiene er å la området få ligge i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Drenering/gjenfylling og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Storspove NT Hekke- /yngleområde1 01.06.2000 Feltundersøkelser Soleinøkkerose 31.07.2007 Feltundersøkelser Sivblom 31.07.2007 Feltundersøkelser Hvitmyrak 31.07.2007 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610608 Lok. nr. 608 Grønnesåsen nord Lokalt viktig C

Naturtype: Kystmyr Utforming: Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Kystmyr 90% Rikmyr Rik skog- og krattbevokst myr 10%

Tilstand

Feltsjekk 31.07.2007 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (GGa og ISt) besøk 31.07.2007. Lokaliteten ligger på nordsiden av Grønnesåsen, mellom Kvanne og Stangvika. Den er dels skarpt avgrenset mot gamlevegen i nord, mot fastmark i sør og nordøst, og diffust mot mer ordinær fattig til intermediær fastmattemyr i sørøst. Naturtyper og utforminger: Det er for det meste fattigmyr her, inkludert en del areal med lausbotnmyr ut mot en liten putt. I tillegg svakt utviklet middelsrik fastmattemyr i øst. Artsmangfold: I myrtjernet vokser soleinøkkerose, en regionalt ganske sjelden art. I tillegg en god del sivblom og hvitmyrak rundt tjernet, samt også litt myrkråkefot. Tilknyttet de intermediære til svakt middelsrike partiene vokser noe trådstarr, bukkeblad og sparsomt med breiull. Trusler: Mest relevante trussel er grøfting.

24.10.2009 1 Lok. nr. 608 Grønnesåsen nord forts. Fremmede arter: Vegetasjon: Intermediær fastmattemyr (L2) Fattig fastmattemyr (K3) Fattig mykmatte/løsbunnmyr (K4) Verdisetting: Lokaliteten får under noe tvil bare verdi lokalt viktig (C), siden den er ganske liten. Funn av et par regionalt uvanlige arter kunne kanskje tilsi litt høyere verdi. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiene er å la området få ligge i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Drenering/gjenfylling og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Myrkråkefot 31.07.2007 Feltundersøkelser Soleinøkkerose 31.07.2007 Feltundersøkelser Sivblom 31.07.2007 Feltundersøkelser Trådstarr 31.07.2007 Feltundersøkelser Bredmyrull 31.07.2007 Feltundersøkelser Hvitmyrak 31.07.2007 Feltundersøkelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Ingvar Stenberg. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610609 Lok. nr. 609 Salen øst Lokalt viktig C

Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 31.07.2007 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (GGa, sammen med Råg Ranes) besøk 31.07.2007. Lokaliteten ligger på nordvestsiden av Honstadknykjen, øverst i lia ovenfor Ranes langs stien opp til Ranessetra. Den avgrenses primært på grunnlag av fravær av rikmyrsindikatorer på alle kanter, dels småskog i øst. Naturtyper og utforminger: Berggrunnsforholdene er noe usikre her, men sannsynligvis kommer det inn et lite parti med noe kalkrik glimmerskifer. Det er snakk om grunnlendt bakkemyr, dels med kildepreg. Artsmangfold: En del typiske arter for middelsrik og intermediær fastmattemyr, samt rike kildemiljøer opptrer. Mest interessante art var vierstarr (sparsom), som er regionalt sjelden med få funn tidligere i kommunen. For øvrig arter som gulstarr, hårstarr, klubbestarr, fjellfrøstjerne, gulsildre, tvillingsiv og sveltull. Trusler: Mest relevante trussel er grøfting. Fremmede arter:

24.10.2009 1 Lok. nr. 609 Salen øst forts. Vegetasjon: Middelsrik fastmattemyr (M2) Verdisetting: Siden det er snakk om en liten lokalitet som bare virker middelsrik og ligger i skoggrensa, er verdien bare satt til lokalt viktig (C), selv om enkelte regionalt ganske sjeldne arter opptrer. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiene er å la området få ligge i fred. Dagens bruk av stien opp til Ranessetra representerer ingen konflikt med verdiene. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Klimaendring og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Dvergjamne 31.07.2007 Feltundersøkelser Fjellfrøstjerne 31.07.2007 Feltundersøkelser Gulsildre 31.07.2007 Feltundersøkelser Fjelltistel 31.07.2007 Feltundersøkelser Hvitmaure 31.07.2007 Feltundersøkelser Bjørnebrodd 31.07.2007 Feltundersøkelser Tvillingsiv 31.07.2007 Feltundersøkelser Klubbestarr 31.07.2007 Feltundersøkelser Hårstarr 31.07.2007 Feltundersøkelser Tvebostarr 31.07.2007 Feltundersøkelser Gulstarr 31.07.2007 Feltundersøkelser Vierstarr 31.07.2007 Vitenskapelige Sveltull 31.07.2007 Feltundersøli kelser

Observatør(er) Geir Gaarder, Råg Ranes. Litteratur

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610610 Lok. nr. 610 Rabban vest Lokalt viktig C

Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rikt hasselkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 09.10.2007 (siste) Beskrivelse Beskrivelsen er basert på Stenberg (2008) sin utredning i forbindelse med planer om utbedring av riksveg 671 forbi Nordvikstranda. Generelt: Liside dominert av hasselkratt, med noe berglendte parti i vest. Vegetasjon: Blåbærlyng dominerer skogbotnen. Det er også parti med lågurtskog (vegetasjonstype D1d/D2c), men få funn av karakterarter for rik edelløvskog. Bortsett fra hassel vokser furu og bjørk. Kulturpåvirkning: Området grenser mot hogst- og plantefelt, samt en skogsbilveg i nedkant. Artsfunn: På enkelte gamle hasselstammer ble det påvist lungenever og hasselrurlav (NT), men artene var lite utbredt.

Verdisetting: Den rødlista lavarten opptrer sparsomt, og det er samlet sett få typiske edelløvskogsarter i lokaliteten, utenom hassel. Dette tilsier middels-liten verdi (etter Vegvesenet sin KU-veileder). Etter naturtype-metodikken blir verdien lokalt viktig (C).

24.10.2009 1 Lok. nr. 610 Rabban vest forts. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la miljøet få ligge i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Nedbygging og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Lungenever 09.10.2007 Litteratur Thelotrema suecicum NT 09.10.2007 Litteratur

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur Stenberg, I. 2008. Rv 671 – parsell Nordvikstranda. Konsekvensutredning for tema biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning notat 2008-02. 19 s.

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610611 Lok. nr. 611 Rabban øst Lokalt viktig C

Naturtype: Gammel fattig edellauvskog Utforming: Hasselkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 09.10.2007 (siste) Beskrivelse Beskrivelsen er basert på Stenberg (2008) sin utredning i forbindelse med planer om utbedring av riksveg 671 forbi Nordvikstranda. Generelt: Et belte med hasselkratt og noe gråor langs en liten bekk. Vegetasjon: Blåbærskog (D1) dominerer, med svakt preg av lågurtskog (D2c) langs bekken. Øvre parti er mest grovstammet og trolig eldst. Kulturpåvirkning: Lokaliteten grenser mot granplantefelt i vest og skogsbilveg i nord. Artsfunn: Bortsett fra østerssopp på ei død gråor ble ingen spesielle arter funnet. Verdisetting: Ut fra ei naturtypevurdering gis området liten-midels verdi (etter Vegvesenet sin KU-veileder), pga. svakt gammelskogspreg. Mangel på både rødliste- og signalarter gir ingen grunn for høyere verdi. Etter naturtype-metodikken blir verdien lokalt viktig (C). Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la miljøet få ligge i fred. Vernestatus Ingen vernestatus 24.10.2009 1 Lok. nr. 611 Rabban øst forts. Kjente trusler Nedbygging og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur Stenberg, I. 2008. Rv 671 – parsell Nordvikstranda. Konsekvensutredning for tema biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning notat 2008-02. 19 s.

24.10.2009 2 Gnr. bnr.: 156610612 Lok. nr. 612 Sagelva Lokalt viktig C

Naturtype: Gammel fattig edellauvskog Utforming: Hasselkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel

Tilstand

Feltsjekk 09.10.2007 (siste) Beskrivelse Beskrivelsen er basert på Stenberg (2008) sin utredning i forbindelse med planer om utbedring av riksveg 671 forbi Nordvikstranda. Generelt: Sørvendt terasseskråning med hasselkratt, noe osp og selje. Furu finnes både som læger og grove trær (ca 1m diam), noen av dem med litt strylavvegetasjon. Vegetasjon: I hovedsak blåbær-edelløvskog. Kulturpåvirkning: Lokaliteten grenser mot granplantefelt i øvre kant. Artsfunn: Eldre trær hadde små forekomster av epifyttisk vegetasjon. På osp ble ospeildkjuke og signalarten vanlig blåfiltlav funnet, på ei selje soppen Datronia mollis.

Verdisetting: Verdien settes liten -middels verdi (etter Vegvesenet sin KU-veileder), fordi dette er en edelløvskog med funn av signalarter, men uten rødlistearter. Ut fra en naturtypevurdering er det ikke grunnlag for å verdsette området høyere. Etter naturtype-metodikken blir verdien lokalt viktig (C).

24.10.2009 1 Lok. nr. 612 Sagelva forts. Hensyn og skjøtsel: Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la miljøet få ligge i fred. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Nedbygging og

Artsliste for lokaliteten ArtRL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde

Observatør(er) Ingvar Stenberg. Litteratur Oldervik, F. 2004. Sagelva kraftverk. Verknader på biologisk mangfald. Miljøfaglig Utredning rapport 2004:20. Stenberg, I. 2008. Rv 671 – parsell Nordvikstranda. Konsekvensutredning for tema biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning notat 2008-02. 19 s.

24.10.2009 2 Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsom- rådet omfatter blant annet:

• Kartlegging av biologisk mangfold

• Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk

• Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder

• Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS)

• FoU-virksomhet

• Foredragsvirksomhet

Hovedadresse: Prestegårdsveien 27, 6630 Tingvoll

Telefon: 97 97 84 20

Org.nr.: 984 494 068 MVA

Hjemmeside: www.mfu.no

ing AS – 1 –