DOCSLIB.ORG

Volda Kommune 2020

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Volda Kommune 2020 Volda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Volda 9 197, det er ei endring på 9 personar (0,1 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 118 barn samstundes som det dødde 61 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 57. I 2017 var talet på fødde 94, døde 82 og fødselsoverskotet 12. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -105 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -71 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande. No er talet innvandrarar til fylket lågare enn tidligare. Talet som utvandrar har auka dei seinare åra som ei følgje av nedturen i oljerelaterte næringar, men det kan sjå ut som det no har snudd. Nettoinnvandringa til Volda var på 57 personar. Det er 49 personar lågare enn året før. Det siste tiåret har folketalet i kommunen auka med 688 personar, som er ei endring på 8,1 prosent. Av dei 35 kommunane i fylket kjem kommunen på 8. plass i befolkningsutvikling i perioden. Folketalsutviklinga handlar om meir enn berre vekst eller nedgang i folketalet. Samansetninga av befolkninga er svært viktig for utviklinga, og ikkje minst for korleis det offentlege skal dimensjonere sitt tenestetilbod. Per 1. januar 2019 hadde kommunen 2 184 barn og unge under 20 år, noko som tilsvarar 23,7 prosent av befolkninga. Talet på personar 67 år og eldre i befolkninga var 1 557 og utgjer 16,9 prosent. For fylket er delen barn og unge på 23,9 prosent, medan andelen eldre er 16,9 prosent. Talet kvinner per 100 menn i aldersgruppa 20-39 år har vore lågt i Møre og Romsdal samanlikna med dei andre fylka i lengre tid. I 2019 er det 90,7 kvinner i aldersgruppa 30 til 39 år per 100 menn i Møre og Romsdal, medan det i Volda er 88,3. Volda kommune Kjelde: SSB 3 Kommunebeskriving Utdanning Den nasjonale utviklinga er at stadig fleire tek høgare og lengre utdanningar, og kvinnar i særleg grad. Utdanningsnivået i befolkninga viser kor mange som har kva som deira høgaste fullførte utdanning. På landsbasis har 26,2 prosent av befolkninga grunnskole som høgaste utdanning, 40,3 prosent har vidaregåande skule eller fagskule, 23,7 prosent kort høgare utdanning (inntil 4 år) og 9,7 prosent har lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Volda er fordelinga 21,8 prosent med grunnskole, 39,6 prosent med vidaregåande skule eller fagskule, 29,9 prosent med kort høgare utdanning og 8,7 prosent med lang høgare utdanning. Dei siste ti åra har utviklinga vore -3,9 prosentpoeng for grunnskuleutdanning, -3,3 prosentpoeng for utdanning frå vidaregåande skule og fagskule, 4,6 prosentpoeng for kort høgare utdanning (inntil 4 år) og 2,6 prosentpoeng for lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Møre og Romsdal er det fleire som veljar yrkesfaglege enn studiespesialiserande studieretningar når dei startar på vidaregåande skule. Av 2012-kullet i fylket gjennomførte 63,4 prosent av dei som starta på yrkesfag utdanninga si, medan 90,1 prosent av dei som starta på studiespesialiserande studiar same år gjennomførte den. Inntekt Inntekt er eit viktig tema knytt til levekår. Ofte nyttar ein median som sentralitetsmål når ein ser på inntektsstatistikk. Median er midtverdien i talrekke som er rangert (summen av dei to delt på to om det er partal). På denne måten blir ikkje sentralitetsmålet påverka av ekstremverdiar på same måte som gjennomsnitt kan bli. I 2017 var brutto medianinntekt i Volda 362 800 kroner. Brutto medianinntekt i Møre og Romsdal var 378 000 i 2017, opp 7 400 kroner frå 2016 (370 600 kroner). I Noreg var den 389 300 kroner i 2017 og 380 200 kroner i 2016, ei endring på 9 100 kroner. Sysselsetting Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal er sterkt knytt til utviklinga i arbeidsmarknaden. Den sterke folketalsauka som fylket har opplevd har vore eit resultat av arbeidsinnvandring, samstundes som vi i liten grad ser tilflytting til stader som ikkje har hatt eit arbeidsmarknad med god utvikling. I Volda var det i alt 4 583 sysselsette som hadde arbeidsstaden sin i 2018. Endringa i perioden 2008 til 2018 var på 6,0 prosent. Det er den 6 sterkaste utviklinga av dei 35 kommunane i fylket. Av dei sysselsette i kommunen arbeider høvesvis 137 i jordbruk, skogbruk og fiske, 613 i sekundærnæringar, 1 112 i sørvisnæringar, 114 i off.adm., forsvar og sosialforsikring, 777 i undervisning, 1 667 i helse- og sosialtenester og 133 i personleg tenesteyting. Merknad til sysselsettingstala: I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB har ein stor del av dei tilsette ved NTNU Ålesund fått arbeidssted i Trondheim i 2017. Anslagsvis er det om lag 250 personar som er omfatta av denne feilen. Dette medfører at sysselsettingstala, særleg innan utdanning i statleg sektor, er underrapporterte for 2017 – både for Ålesund og fylket samla. I tillegg til å påverke talet på og utviklinga i sysselsettinga frå 2016 til 2017 og 2017 til 2018, påverkar dette også pendlarstatistikken. Volda kommune Kjelde: SSB 4 Demografi Volda kommune Kjelde: SSB 5 Demografi Folketalsutvikling per grunnkrets 2015 til 2020 Volda kommune Kjelde: SSB 6 Demografi Folketal per grunnkrets 1. januar 2020 80 år eller 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-66 år 67-69 år 70-79 år eldre I alt 15770101 Velsvik 0 8 0 4 3 6 11 3 0 3 0 38 15770102 Ulvestad 24 32 9 13 13 58 52 29 10 33 13 286 15770103 Dravlausbygda 13 20 9 20 14 22 37 18 9 18 14 194 15770104 Innselset 0 3 0 0 0 6 6 3 3 0 0 21 15770105 Åmelfot - Steinsvik 0 3 4 6 3 9 10 9 7 10 7 68 15770106 Dalsbygd 3 3 3 5 0 10 13 14 6 16 13 86 15770201 Folkestad 16 33 18 12 11 62 34 29 16 42 24 297 15770202 Fylsvik 0 16 11 8 3 25 23 16 7 24 3 136 15770203 Bjørkedal 3 15 6 12 5 24 22 11 4 16 8 126 15770301 Høydal 3 12 6 0 3 12 9 12 3 11 0 71 15770302 Fyrde 12 11 7 12 12 30 21 12 9 33 13 172 15770303 Kalvatn 3 4 7 10 7 18 16 10 6 17 4 102 15770304 Hjartå 4 9 9 4 6 24 16 11 6 13 3 105 15770305 Bjørke 6 5 0 3 7 17 12 10 3 7 6 76 15770306 Viddalen 0 0 3 0 0 3 3 3 6 3 6 27 15770401 Halkjelsvik 12 11 6 35 29 52 18 19 6 9 11 208 15770402 Øyra 10 13 12 79 31 42 17 18 3 29 67 321 15770403 Hauane 37 58 33 64 43 134 71 43 15 36 52 586 15770404 Myrane 21 47 28 62 34 95 43 27 6 33 14 410 15770405 Nedre Heltne 61 88 35 81 59 165 59 37 10 44 21 660 15770406 Røyslid 57 111 52 68 67 229 94 55 48 127 51 959 15770407 Engeset - Klepp 80 182 77 91 88 313 173 90 26 72 66 1 258 15770408 Norddalen 8 18 3 3 7 29 13 10 3 14 7 115 15770409 Nedre Rotset - Greivsnes 43 74 32 48 57 165 73 39 21 50 47 649 15770410 Øvre Rotset 7 20 14 18 12 44 23 16 6 7 3 170 15770411 Øvre Heltne - Vikebygd 83 179 51 76 96 321 118 122 37 63 8 1 154 15770412 Øvre Vikebygda 6 25 14 3 3 36 20 15 3 11 11 147 15770501 Egset - Mork 51 72 27 32 51 134 57 24 20 43 20 531 15770502 Eikrem - Ytrestøyl 10 12 7 4 6 24 17 11 7 9 6 113 15770503 Lid - Yksnøy 19 30 6 12 10 55 28 27 3 11 8 209 15770601 Haugen 6 19 9 4 4 28 22 11 7 10 10 130 15770602 Kirkhorn 18 32 15 17 16 65 40 20 7 11 13 254 15770603 Grodås 28 25 20 18 29 73 32 33 12 33 31 334 15770605 Otterdal 0 3 0 3 0 3 3 0 0 0 0 12 15770606 Lødemel 11 33 16 20 12 47 32 20 11 30 13 245 15770607 Rygg 7 16 8 8 0 28 13 7 3 10 10 110 15770608 Kjøs 3 7 8 5 6 14 9 16 3 7 0 78 Volda kommune15779999 Uoppgitt grunnkrets 0 0 0 7 0 8 0 3 0 0 Kjelde:0 SSB 718 I alt 665 1 249 565 867 747 2430 1 260 853 352 905 583 10 476 Demografi Volda, folketalsutvikling, 2005-2020 12 000 10 000 8 000 6 000 Tal personar 4 000 2 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Befolkning utan innvandrarar Innvandrarar Volda kommune Kjelde: SSB 8 Demografi Volda kommune SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane.
Load more

Recommended publications
  • Jordskifterett
    ROMSDAL JORDSKIFTERETT Justis og beredskapsdepartementets lovavdeling Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Arkivnummer Vår referanse Vår dato 008 7/2020 28.05.2020 Høringsuttalelse til NOU 2019:17 Domstolstruktur, og til Justis og beredskapsdepartementets alternative forslag om endring i rettskretsene og domstolloven Innledning Viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 2. mars 2020. Høringen gjelder Domstolkommisjonen (heretter kommisjonen) sitt forslag i NOU 2019:17 og Justis- og beredskapsdepartementets (heretter departementet) alternative forslag. Romsdal jordskifterett vil i hovedsak uttale seg med hensyn til jordskifterettens struktur og organisering i Møre og Romsdal. Jordskifterettens samfunnsoppdrag Jordskifterettene er en domstol som skal bidra til å løse problemer som er knyttet til eiendommer, eller rettigheter til eiendommer. Hovedoppgaven er å tilrettelegge for effektiv og rasjonell utnytting av fast eiendom og rettigheter, ved å bøte på utjenlige eiendoms- og bruksrettsforhold, fastsette rettsforhold og grenser og ved behandling av en rekke skjønn. Gevinsten ved jordskifte er en hensiktsmessig eiendomsstruktur. Jordskifterettene i Møre og Romsdal Kommisjonen foreslår èn jordskifterett for Møre og Romsdal fylke, med hovedsete i Ålesund og en avdeling i Kristiansund samlokalisert med Møre og Romsdal tingrett. Dagens tre jordskifteretter er lokalisert i Surnadal, Molde og Ørsta, sentralt plassert i forhold til eiendommene i sin rettskrets. På begynnelsen av 1980-tallet ble antall jordskifteretter i Møre og Romsdal redusert fra fem til tre. Søre Nordmøre jordskifterett ble sammenslått med Romsdal jordskifterett og Molde ble opprettholdt som kontorsted mens Kristiansund ble nedlagt. På Sunnmøre ble Ørsta opprettholdt som kontorsted mens Ålesund ble nedlagt da de to soknene ble sammenslått. Dagens beliggenhet ble valgt på bakgrunn av nærhet til områder hvor saksmengden en størst, med kortest mulig reisetid ut til eiendommene sakene gjelder.
    [Show full text]
  • Skogkultur Og NMSK M.M Skogplanting 2019, Tal Planter
    Skogkultur og NMSK m.m Skogplanting 2019, tal planter 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 EIDE AURE HALSA ØRSTA VOLDA FRÆNA NESSET MOLDE SKODJE RAUMA AVERØY VESTNES GJEMNES STRANDA SUNNDAL TINGVOLL VANYLVEN SURNADAL SYKKYLVEN 1554 1551 1529 1548 1576 1535 1519 1511 1502 1528 1525 1543 1557 1539 1563 1560 1520 1571 1566 Tal planta Tal nyplanta Tal supplert Ungskogpleie 2019, daa 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Planting og ungskogpleie, daa 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Planting Ungskogpleie Suppleringsplanting 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2015 2016 2017 2018 2019 Forbruk NMSK 2019 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Gj.sn.kostnader skogkultur 2019 Hogstvolum 2019 1566 - SURNADAL 1519 - VOLDA 1557 - GJEMNES 1560 - TINGVOLL 1576 - AURE 1535 - VESTNES 1539 - RAUMA 1528 - SYKKYLVEN 1534 - HARAM 1524 - NORDDAL 1563 - SUNNDAL 1543 - NESSET 1520 - ØRSTA 1529 - SKODJE 1525 - STRANDA 1548 - FRÆNA 1502 - MOLDE 1551 - EIDE 1571 - HALSA 1523 - ØRSKOG 1514 - SANDE 1531 - SULA 1554 - AVERØY 1511 - VANYLVEN 1504 - ÅLESUND 1505 - KRISTIANSUND 1532 - GISKE 1573 - SMØLA 1517 - HAREID 1526 - STORDAL 1515 - HERØY 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Hogst planting og Hogst DAA 10000 12000 14000 16000 18000 20000 2000 4000 6000 8000 0 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 Planting Daa Planting 1979 1981 1983 1985 1987 1989 Hogst m3 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
    [Show full text]
  • Stranda Kommune 2020
    Stranda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Stranda 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Surna Naturreservat Delområde Purka, Sæterøya, Grimsmo Og Ranesevja, Surnadal Kommune
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Forvaltingsplan for Surna naturreservat Delområde Purka, Sæterøya, Grimsmo og Ranesevja, Surnadal kommune 1 Oversiktsbildet på framsida viser Surna naturreservat i Surnadal kommune. Oppe frå venstre mot høgre ser vi delområda Grimsmo og Sæterøya. Nede ser vi delområda Ranesevja og Purka (foto: Øyvind Leren). 2 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport nr: Fylkeshuset 2014:5 6404 MOLDE www.fylkesmannen.no Dato: 11.02.2014 Tittel: FORVALTINGSPLAN FOR SURNA NATURRESERVAT Forfattarar: Maria Aastum og Jorunn Mittet Eriksen, miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Godkjenningsvedtak: Med medhald i forskrift av 27.05.1988 om freding av Surna naturreservat, Surnadal kommune, kapittel VII, har Fylkesmannen i Møre og Romsdal godkjent forvaltingsplanen. Referat: Surna naturreservat blei verna i 1988 som ein del av verneplan våtmark i Møre og Romsdal. Området er verna for å ta vare på eit viktig våtmarksområde med tilhøyrande plantesamfunn, fugleliv og anna dyreliv. For å ta vare på desse verdiane er det vedteke verneforskrift for området. Denne forvaltingsplanen skal utdjupe kva som er tillate og kva som er forbode etter forskrifta. Planen skal vidare kartlegge verneverdiane og brukarinteressene, samt definere bevaringsmål og tiltaksbehov. Bevaringsmåla i forvaltingsplanen er fastsett med bakgrunn i området sin funksjon som viktig raste-, overvintrings- og hekkeområde for mange fugleartar, og viktige naturtypar knytt til våtmarksområda i området. Som ein følgje av ulike faktorar har vassendringa i gamle elveløp og evjer endra seg drastisk dei siste åra, og viktige våtmarksområde står i fare for å gro att eller forsvinne. Vi har difor fastsett tiltak for å reetablere to av dei gamle elveløpa.
    [Show full text]
  • VANYLVEN KOMMUNE Servicetorget
    VANYLVEN KOMMUNE Servicetorget HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Postboks 1600 6026 ÅLESUND Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2017/851 8419/2017 / G00 SER / NORAND 07.12.2017 MELDING OM VEDTAK Høyring - utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal 2019-2022 Formannskapet handsama i møte den 05.12.2017 – sak 168/2017. Følgjande vedtak vart fatta: 1. Vanylven formannskap er uroleg for Helse Møre og Romsdal sine økonomiske utfordringar. Formannskapet stiller spørsmål om det er rom for å løyse oppgåvene innanfor føretaket sine rammer utan å forsere oppgåveoverføring til kommunane før dette er forankra i Stortinget, og kommunane er gjort i stand både økonomisk og kompetansemessig til å overta desse oppgåvene. Vanylven formannskap ser utviklingsplanen som ei «reform» som har konsekvensar av ein slik karakter at dei bør utgreiast og handsamast på nasjonalt nivå av departement og Storting. 2. Vanylven formannskap viser til saksutgreiinga og denne går som heilheit til uttale til Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal 2019 - 2022. 3. Vanylven formannskap vil trekkje fram nokre heilt vesentlege forhold: a) Dei store utfordringane med Samhandlingsreforma har enno ikkje sett seg godt nok. Utviklingsplanen gir ei oppleving av at HF Møre og Romsdal planlegg å forsere oppgåveoverføring som ikkje er konsekvensutgreidd eller tilstrekkeleg nasjonalt forankra, og som kan få alvorlege konsekvensar for kommunane og pasientane. b) Når slike meiroppgåver ikkje er finansiert får dette konsekvensar for dei kommunale helse og omsorgstenestene av ein slik karakter at kommunane ikkje kan garantere å kunne innfri lovkravet om å levere gode og forsvarlege tenester. Oppgåveoverføring som treng vesentlig planlegging, omlegging av tenester og utløyser meirkostnadar må vere avtalt på førehand.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Research and Innovation Strategy for Møre Og Romsdal 2016-2020
    A manifest partner Research and Innovation Strategy for Møre og Romsdal 2016-2020 Research and innovation strategy 2016-2020 2 FOREWORD Foreword The region of Møre og Romsdal is currently in a period of change. The regional authority has therefore developed a research and innovation strategy to meet the challenges faced by businesses in the region. This strategy has been compiled by applying the "Smart Specialisation" method, in which the interaction between businesses, research groups and the public support system is a central aspect. The region of Møre og Romsdal has been awarded a place on a European Commission study together with sev- eral other regions in Europe, and the study involving Møre og Romsdal comprises part of the knowledge platform on which the new strategy has been based. The fact that our region has been studied and assessed by external parties eliminates any reservations that our new strategy has been based on myths and theories that cannot be documented. The analyses that were part of the study provided us with excellent guidelines in terms of both content and process for the strategy, and these have broadly been followed in the strategy process. The strategy document shows us what our target areas must be if we are to ensure competitive businesses for the future. These are in principle as follows: • A general need for change and a higher rate of inno- vation within businesses. • A reduction in petroleum-related activities with con- sequences for large parts of the maritime industry. • The green shift and its requirements on sustainability and reduced environmental impact.
    [Show full text]
  • (Vinjeøra)-Kristiansund-Molde-Ålesund, MØRELINJEN
    905 Trondheim-(Vinjeøra)-Kristiansund-Molde-Ålesund, MØRELINJEN Måndag-fredag Fredag Laurdag Søndag Frå Trondheim S 0940 1310 1635 1705 1950 1310 0835 1235 1715 1140 1215 1635 1635 2215 St. Olavs Hospital p0950 p1320 p1645 p1715 p1957 p1320 p0845 p1245 p1725 p1150 p1225 p1645 p1645 p2225 City Syd E6 p1005 p1330 p1655 p1725 p2005 p1330 p0850 p1250 p1730 p1200 p1235 p1655 p1655 p2230 Buvikkrysset E39 p1015 p1345 p1700 p1735 p2010 p1345 p0900 p1300 p1735 p1205 p1245 p1700 p1700 p2235 Børsakrysset E39 p1023 p1353 p1708 p1743 p2020 p1353 p0910 p1310 p1745 p1215 p1253 p1708 p1708 p2245 Orkanger skysstasjon p1040 p1410 p1730 p1805 p2040 p1410 p0930 p1330 p1805 p1235 p1315 p1730 p1730 p2305 Stokkhaugen E39 p1817 p1327 Vinjeøra 1847 1357 Valsøya 1915 1425 Hennset ferjekai 1921 1431 Liabøkrysset 1927 1437 Svorkmo p1055 p1423 p1745 p2055 p1423 p0945 p1345 p1820 p1250 p1745 p1745 p2320 Storås 1108 1438 1758 2105 1438 0958 1358 1830 1300 1758 1758 2330 Rindal 1505 1825 2130 1505 1425 1900 1331 1825 Sunna 1133 1505 1023 1825 2353 Til Skei i Surnadal 1200 1535 1900 2200 1535 1050 1455 1930 1405 1900 1900 0020 Frå Skei i Surnadal 1210 1550 1910 - 1550 1100 1500 - - 1410 - 1910 - Settemsdal 1233 1613 1933 1613 1123 1523 1433 1933 Betna 1242 1622 1945 1933 1322 1132 1532 1443 1445 1945 Til Halsa ferjekai 1250 1630 1950 1940 1630 1140 1540 1450 1450 1950 Frå Halsa ferjekai 1300 1640 - 2000 1640 1150 1550 1500 - 2000 Kanestraum ferjekai m0835 1320 1700 2020 1700 1210 1610 1520 2020 Arnvika 0845 1330 1710 2030 c2340 1710 1225 1620 1530 2030 Til Bergsøya Krifast
    [Show full text]
  • Skriv 02 Brev Frå Ørsta Næringskontor Til Helse Vest
    6/10-2014 Helse- og Omsorgsdepartementet Helse Midt Helse Vest Helse Møre og Romsdal. Ørsta Næringskontor har tidlegare engasjert seg i legevakttenesta ved Volda Sjukehus. Dette for at det til ei kvar tid skal være medisinsk hjelp å få, nærast mogeleg, for døgndrivne bedrifter og for folk flest når ulykker skjer. Dette er nødvendig: 365 dagar i året 24 timar i døgnet, og med 3-4 skianlegg i området er helgeberedskapen for småskadar ekstra verdifull. Legevaktordninga for Søre Sunnmøre ved Volda sjukehus er ei optimal løysing for pasientane ved at fagkompetansen ved sjukehuset blir nytta, og det gir god økonomi ved at tilgjengelege resursar på vakt blir utnytta. Det blir hevda at ein ikkje kan bygge opp ei vaktordning rundt den eksisterande fagkompetansen i helgane, det blir for dyrt og eit befolkningsgrunnlag på 45000 menneske er for lite. Men når legane er fysisk tilstades på vakt, for sjukehuset sine pasientar, er det underlig at eit ”styrevedtak” skal hindre vakthavande kirurgar Ved Volda Sjukehus i å gi akutt hjelp i helgane dersom det skulle være naudsynt. Her burde styret lytte til sin helseminister Bent Høie, der han uttalar i D.N. 18.03.2014 at: “det er pasienten og ikkje systemet som er det viktigaste.” Det er nyleg dokumentert at Volda Sjukehus er det mest effektive sjukehuset i helse Møre og Romsdal,og ein fersk rapport frå helsedirektoratet viser at Volda Sjukehus er best i fylket og over landsgjennomsnittet utifrå korleis pasientane opplever å bli behandla ved sjukehuset. Volda Sjukehus har for tida betre utstyr og meir kompetent personale enn nokon gong.
    [Show full text]
  • Habitat Specificity of Selected Grassland Fungi in Norway John Bjarne Jordal1, Marianne Evju2, Geir Gaarder3 1Biolog J.B
    Habitat specificity of selected grassland fungi in Norway John Bjarne Jordal1, Marianne Evju2, Geir Gaarder3 1Biolog J.B. Jordal, Auragata 3, NO-6600 Sunndalsøra 2Norwegian Institute for Nature Research, Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo 3Miljøfaglig Utredning, Gunnars veg 10, NO-6610 Tingvoll Corresponding author: er undersøkt når det gjelder habitatspesifisitet. [email protected] 70 taksa (53%) har mindre enn 10% av sine funn i skog, mens 23 (17%) har mer enn 20% Norsk tittel: Habitatspesifisitet hos utvalgte av funnene i skog. De som har høyest frekvens beitemarkssopp i Norge i skog i Norge er for det meste også vanligst i skog i Sverige. Jordal JB, Evju M, Gaarder G, 2016. Habitat specificity of selected grassland fungi in ABSTRACT Norway. Agarica 2016, vol. 37: 5-32. 132 taxa of fungi regularly found in semi- natural grasslands from the genera Camaro- KEY WORDS phyllopsis, Clavaria, Clavulinopsis, Dermo- Grassland fungi, seminatural grasslands, loma, Entoloma, Geoglossum, Hygrocybe, forests, other habitats, Norway Microglossum, Porpoloma, Ramariopsis and Trichoglossum were selected. Their habitat NØKKELORD specificity was investigated based on 39818 Beitemarkssopp, seminaturlige enger, skog, records from Norway. Approximately 80% of andre habitater, Norge the records were from seminatural grasslands, ca. 10% from other open habitats like parks, SAMMENDRAG gardens and road verges, rich fens, coastal 132 taksa av sopp med regelmessig fore- heaths, open rocks with shallow soil, waterfall komst i seminaturlig eng av slektene Camaro- meadows, scree meadows and alpine habitats, phyllopsis, Clavaria, Clavulinopsis, Dermo- while 13% were found in different forest loma, Entoloma, Geoglossum, Hygrocybe, types (some records had more than one Microglossum, Porpoloma, Ramariopsis og habitat type, the sum therefore exceeds 100%).
    [Show full text]
  • Embedded Verb Second (V2)
    Nordic Atlas of Language Structures (NALS) Journal. 1, 211-224 Copyright © K. Bentzen 2014 Licensed under a Creative Commons Attribution 3.0 License Embedded Verb Second (V2) Kristine Bentzen UiT The Arctic University of Norway 1. Introduction The Mainland Scandinavian languages (MSc) are all Verb Second (V2) languages, typically displaying movement of the finite verb to the second position of the clause in main clauses, (1a-b). In contrast, embedded clauses are generally assumed to not show this kind of verb movement, (1c) (cf. among many others Holmberg and Platzack 1995, Vikner 1995): (1) a. Han leste ikke avisen idag. (Norwegian) he read not paper.the today ‘He didn't read the newspaper today.’ b. Idag leste han ikke avisen. today read he not paper.the ‘Today he didn't read the newspaper.’ c. Visste du at han ikke leste avisen idag? knew you that he not read paper.the today ‘Did you know that he didn’t read the newspaper today?’ However, as is also well-known, this is not the full picture. Already Holmberg and Platzack (1995) and Vikner (1995) (again among many others) demonstrated that certain embedded contexts allow verb movement, both across negation, yielding subject-initial V2 with the word order V-Neg, as in (2a), and across the subject, yielding non-subject initial V2 with the word order XP-V-S, as in (2b): (2) Hun sa… (Norwegian) she said a. at han leste ikke avisen idag. that he read not paper.the today ‘She said that he didn’t read the paper today.’ Bentzen Embedded verb second NALS Journal b.
    [Show full text]
  • A Doctor and a Wallpaper in Surnadal Valley 2538 – 9
    BETWEEN OURSELVES Between ourselves A doctor and a wallpaper in Surnadal valley 2538 – 9 Heinrich P. Bauer (1785 – 1863) had a history as a military surgeon in Germany and (as prisoner in) France during the Napoleonic era before he became medical officer for the Romsdal Corps and settled in the Surna- dal valley in the Nordmøre region. Here, he renovated a farmhouse, and the wallpaper he used can be seen in the living room at the farm to this day. Bauer’s history is more glorious than what local historians have given him credit for. Dag Brekke In the early 19th century there were four mostly cold water for treatment, and for this [email protected] doctors in Romsdals Amt, as Møre og reason he was mostly referred to as Cold- Sunnaas Hospital Romsdal county was called at the time. One Water Baur. (...) It was Bauer who reno- of them was medical officer of the Romsdal vated them (the farmhouses) with wallpaper Corps, Heinrich Philip Bauer, who prac- and panelling all over. It was he who also tised in Surnadal from 1833 (1, 2). built the exemplary potato cellar under the During an assignment in Surnadal I was Local historian Hans Hyldbakk (3) writes houses, topped by a stone vault.» contacted by Ingebrigt B. Moen who is cur- the following about him: For the occasion, we also reproduce the rently living at the Austistua farm. He told «He was said that to have fled from the information on Dr Bauer in the reference me about Dr Bauer and mentioned that they war in his home country.
    [Show full text]