Ringsaker kommune

9. juni 2017

Brumunddal sørvest – nye bydeler Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus, Nederkvern

Planbeskrivelse - del 2 - bakgrunn og konsekvensutredning

Områdereguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret 13. sept. 2017, sak 54/17

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 1 av 47

Innholdsfortegnelse

Kapittel 7. Bakgrunnsinformasjon som har ligget til grunn for områdereguleringsplanen ...... 3 7.1 Oversikt og avgrensing av områderegulering ...... 3 7.2 Eiendomsforhold ...... 4 7.3 Temakart med alle prioriterte temadata ...... 5

Kapittel 8. Forholdet til gjeldende planer og overordnede planer og føringer ...... 10 8.1 Nasjonale og regionale føringer ...... 10 8.2 Strategisk næringsplan ...... 11 8.3 Kommuneplan ...... 11 8.4 Gjeldende reguleringsplaner og pågående planarbeider ...... 12

Kapittel 9. Arealer avsatt til næringsformål og bybebyggelse langs E6 i Brumunddal – Eksisterende situasjon før utbygging og forutsetninger for utvikling...... 15 9.1 De enkelte delområdene ( situasjon før utbygging) ...... 15

Kapittel 10. Konsekvensutredning ...... 16 10.1 Forholdet til forskrift om konsekvensutredning ...... 16 10.2 Arealreserver for byutvikling ...... 17 10.3 ABC-prinsippet for lokalisering av næring ...... 19 10.4 Effektiv arealutnyttelse ...... 20 10.5 By og sentrumsutvikling, forholdet mellom Brumunddal sentrum og ervervsområdene langs E6 og konsekvenser for Brumunddal sentrum av ulike typer handels- og næringsvirksomhet i Globusområdet ...... 21 10.6 Flom og overvann ...... 23 10.7 Naturmangfold ...... 25 10.8 Trafikk og kapasitet i vegnettet ...... 27 10.9 Støy og luftkvalitet fra vegtrafikk ...... 30 10.10 Kulturminner og kulturmiljøer ...... 33 10.11 Øvrige utredningstema ...... 39

Kapittel 11. Vedlegg / kunnskapsgrunnlag ...... 47

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 2 av 47

Kapittel 7. Bakgrunnsinformasjon som har ligget til grunn for områdereguleringsplanen

Figur 1 Flyfoto (fra 2010?) som viser Brumunddal med ervervsområdene langs E6: Lengst til venstre (grønn) vises næringsområder. I midten (blå og rød) vises områder for ny bybebyggelse nær ny hovedinnfart fra E6. Globusområdet (rød) er utbygd industriområde som kan omformes til bybebyggelse innen 500m gangavstand fra stasjon og sentrum. Til høyre Stelaområdet (gul), forretningsområde. Arealbruk refererer til forslag i kommuneplanens arealdel 2014-2025.

7.1 Oversikt og avgrensing av områderegulering Ved første offentlig ettersyn omfattet områderegulering delområdene Pellerviken, Strand, Strandsagvegen, Granerudjordet og Globusområdet og deler av Nerkvern/Nerkvernstranda. Disse områdene ble prioritert fordi de ligger nær Brumunddal sentrum og bør sees i sammenheng.

Deler av Globusområdet og Nederkvern avventes til arealbehov og kommunikasjonsløsninger for dobbeltspor med stasjonsutvikling er avklart.

Det er ikke aktuelt å igangsette regulering for Dæli, fordi dette delområdet bør vurderes etter at områdene nærmere Brumunddal sentrum er bygd ut. Underveis i oppstartfasen har det kommet fram behov for at reguleringsplanen omfatter også Nerkvernområdet. Dette er nødvendig for å få med aktuell tomt for avløpsanlegg/kloakkpumpestasjon som ledd i ombygging av avløpssystemet, blant annet knyttet til ombygging av veganlegg og utvidelse av E6 som vedtatt i, reguleringsplan for E6 Tjernli-Botsenden.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 3 av 47

Figur 2 viser utredningsområde ved oppstart (blå skravur) og område for oppstart av reguleringsplan. Rød stiplet linje viser areal som ble vurdert som mest aktuelt for regulering ved oppstart.

Stelaområdet inngår ikke i områdereguleringsplanforslag verken ved offentlig ettersyn eller sluttbehandling. Området er utbygd og situasjonene er avklart mht dobbeltspor på Dovrebanen.

7.2 Eiendomsforhold Hovedtrekkene i eiendomsforholdene er som følger:

Pellerviken og Strand nordre eies av Ringsaker kommune.

Dæhli er i privat eie med unntak av arealer i og ved E6 og fylkesveger.

I Strandsagvegen industriområde er det følgende eiere: Wilberg Strømmen eiendom AS, Strandsagvegen 1 AS, Gaupen Holding AS, Rolf Høyen eiendom AS, Rimo eiendom AS, DMT eiendom AS, Gilberg eiendom AS, Rustand eiendom AS og Ringsaker kommune. I Strand/Strandsagvegen- området er det også flere boligeiendommer, næringseiendom og landbrukseiendom eid av privatpersoner. Kommunen eier parkbelte rundt næringsområdet i Strandsagvegen.

De ubebygde arealene på Granerudjordet eies i hovedsak av Trintogruppen AS og Moelven Treindustrier AS og Ringsaker kommune. De bebygde eiendommene eies av Moelven Treindustrier AS og H-T eiendom AS.

I Globusområdet er det følgende eiere: Innlandutvikling AS, Stensli eiendom AS, Bjarne Stensli & sønner AS, Gobus AS, Globus næringspark Ans, Rit eiendom AS, Solstrand eiendom AS, Ringsaker kommune, Per og Pål eiendom AS og McDonalds Norge AS samt eiendom eid av privatpersoner.

Stelaområdet er i privat eie.

I alle delområdene er Hedmark fylkeskommune/Staten ved Vegvesenet eiere av vegarealer.

Langs E6 er vesentlige arealer forutsatt ervervet av Vegvesenet til utvidelse av E6 og bygging av ny samleveg langs E6 fra Brumunddal til Nesvegen.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 4 av 47

7.3 Temakart med alle prioriterte temadata

Figur 3 Utsnitt av www.hedmarkenkart.no , alle prioriterte temadata (desember 2013) unntatt flom som er vist i eget kartutsnitt annet sted i dokumentet.

Hovedtrekkene i området er som følger:

• Naturressurser. De ubebygde områdene består av dyrkbar og dyrket mark. Omdisponering av disse er avklart i kommuneplan, men utbygging vil berøre matjordressurser. Områdene Dæli, Pellerviken og Strand omfatter til sammen ca. 400 daa med dyrket og dyrkbar jord. På Granerudjordet er det ca. 100 daa regulert for utbygging, men som dyrkes inntil videre.

• De vestre delene av området Strand, Granerudjordet og Globus ligger innenfor grunnvannsreservoaret i Brumunddal.

• Naturverdier og vassdrag. Det er tre vassdrag som krysser gjennom området: Skanselva, Båhusbekken(Bausbakkelva) og Brumunda. Sonene langs Skanselva og Båhusbekken er viktige prioriterte naturområder. Alle tre vassdragene er gyteelver for mjøsørret, og Brumunda er en av de viktigste gyteelvene i hele Mjøsa (men ikke registrert i databasen). Andre viktige arter i området er harr og elveniøye. Skanselva er registrert som lokalt viktig bekkedrag og som viktig bindeledd mellom andre naturmiljøer. Båhusbekken er registrert som viktig bekkedrag og viktig gytebekk. Brumundas nedre del er preget av byggeområder. Det samme gjelder delvis Båhusbekken. Skanselva går i dag i naturlandskap/jordbruksområder gjennom planområdet. Alle tre vassdragene har rekreasjonsverdi som bør bevares og som trenger utvikling.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 5 av 47

Figur 5 Skanselva, nedenfor E6. Figur 4 Brumunda ved Globus (mellom E6 og Dovrebanen)

Figur 6 Bausbakkelva ( Båhusbekken) v/ Strandsagvegen

• Risiko for flom langs bekker/elver. Det er flomrisiko langs bekker/elver i planområdet.

• Områdene langs Brumunda er kartlagt, det finnes forbygninger langs elva og ytterligere flomsikring pågår for å oppgradere flomsikringen til siste beregninger av flomvannstand. Brumunda har godt fall gjennom planområdet.

• Bausbakkelva/Båhusbekken går i ganske flatt og slakt skrånende terreng fra Dovrebanen til E6. (fall på ca. 1:70). Arealene inntil elva ligger delvis lavt i forhold til vannivået i elva. Elva kommer inn i influensområdet for Mjøsflom omtrent ved E6. Flomvannstanden er en utfordring for lavtliggende arealer langs elva og det er også risiko for overtoppen ovenfor jernbanen og føre til flomvann som renner utover og enten følger Strandsagvegen, eller renner østover gjennom industriområdene, krysser Dovrebanen og berøre Granerudjordet. I forbindelse med E6-regulering og plan for omlegging av Strandsagvegen, er det avklart behov for flomsikring av Strandsagvegen. For Båhusbekken/Bausbakkelva har kommunen beregninger av vannføring fra tidligere planarbeid i industriområdene ved Ringsakervegen/Tine sitt anlegg. I tillegg er det gjort et omfattende arbeid med vurdering av nedslagsfelt, vannføring og avklaring av prinsipper for flomsikring. Se vedlegg.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 6 av 47

Figur 8 Undergang under E6 ved Figur 7 Undergang under E6 ved Pellerviken Brennerivegen

• For Skanselva (Skansebekken) forelå det mindre dokumentasjon mht flom. I de lavereliggende områdene ned mot Mjøsa går Skanselva i flatt terreng, men dette gjelder stort sett arealer lavere enn kote 127 og disse er uansett flomutsatt fra Mjøsa. Elva går stort sett i en markant forsenkning i terrenget på strekningen gjennom utredningsområdet. Det er utført nye vannlinjeberegninger for Skanselva. Se vedlegg.

• Flom i Mjøsa. I de lavereliggende delene i planområdet er betydelige arealer utsatte for oversvømmelse ved flom i Mjøsa. Det er en kjent problemstilling at undergangene under E6 oversvømmes ved flom i Mjøsa. I følge flomsonekart-2005 fra NVE er nivå for 200 årsflom for Mjøsa beregnet til kote 126,43 (NN1954). I følge NVE skal det i tillegg beregnes 0,5m i sikkerhetsmargin. Inkl. 50 cm sikkerhetsmargin tilsier dette at kote 126,93 (NN1954) kan regnes som flomsikker høyde. (Lokal høyde, 126,93 = 9,24). I kommunens kartverk tilsvarer dette kotehøyde 127.14 (NN2000 og Ringsaker kommunes kotehøyder). I 1995 kulminerte vannstanden i Mjøsa 11. juni på 2,48 over regulert vannstand , 125,63 m.o.h. (NN1954) (Lokal høyde 7.94).

• Kulturminner og landskap mm. Det er få registrerte kulturminner i området og heller ikke mange registrerte bygninger med verneverdier og/eller høy alder. Det er generelt lavt potensial for funn i de lavereliggende områdene i Brumunddal.

• Hedmark fylkeskommune gjennomførte arkeologisk registrering i størstedelen av de tidligere uregulerte områdene i 2008, på oppdrag fra Ringsaker kommune. Kommunens eiendommer på Pellerviken og Strand er undersøkt med hensyn til automatisk fredede kulturminner. Det ble gjort to funn.En middelalderstruktur er funnet lengst nord i Pellervikenområdet, mellom Dovrebanen og Ringsakervegen/FV84. Strukturen angis som vanskelig å tolke. En kullprøve er datert til høymiddelalderen, ca. 700 år gammelt. En mulig steinalderlokalitet er funnet i strandkanten på østsiden av odden nedenfor Pellerviken. Det er funnet skjørbrent stein. Dette er sør for E6 og utenfor planområdet. Funnet er vanskelig å datere, men er lagt inn i kulturminneregisteret Askeladden. Ingen av de registrerte kulturminnene har vesentlig betydning for arealplan og framtidig arealbruk.

• Tunet på Pellerviken med omgivelser har bygningsmiljø, terrengformer og kulturlandskapsverdier som kan vurderes utnyttet i reguleringsplan. Elveforbygningene langs Brumunda bør vurderes som del av kulturmiljø.

• Eksisterende bebyggelse og virksomheter. Det er boligområder inntil og mellom næringsarealene på Strand og Pellerviken. Det ligger også en fritidsbolig midt i området som fortsatt er i privat eie. Hensynet til boligene må avklares. Kommunen tar sikte på erverv av fritidsboligen som er i dårlig stand og ligger på ei festetomt på kommunens eiendom. Boligene

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 7 av 47

har god adkomst til Mjøsstranda via grusveg gjennom Pellerviken. Denner vil berøres av utbygging. Ved utbygging, må denne grusvegen erstattes med nye gode ferdselsårer mellom eksisterende bebyggelse og strandområdene langs Mjøsa.

• Støy og luftkvalitet . Områdene langs E6 har både trafikkstøy og svevestøv over gjeldende grenseverdier. Næringsområder er ikke støy- og luftømfintlig virksomhet. Mulighet for at ny næringsvirksomhet kan bidra til skjerming av eksisterende boligbebyggelse bør vurderes. Nils Amblies veg vil få sterkt redusert trafikk over Amlund bru etter omlegging av E6-kryss. Den kan også bli nedlagt/revet som følge av dobbeltspor på Dovrebanen. Muligheter som følge av dette må undersøkes og det kan bli bedre muligheter for støy- og luftømfintlig arealbruksformål.

• Ulykkesrisiko og sårbarhet . Det er ingen kjente særskilte risikofaktorer i området utover generell ulykkesrisiko på E6 og jernbane (transport av farlig gods) og flom. For å begrense sårbarheten i området, er viktigste mål å ivareta naturmiljøet langs vassdragene og sikre mot flom.

• Landbruk . Området er planavklart for utbygging. Mesteparten av de ubebygde arealene er dyrket eller dyrkbar mark. Området mellom Nesvegen og Skanselva består av skogområder som ikke er vurdert som dyrkbar mark. Gjennomføring av arealbruk som vedtatt i kommuneplanen vil føre til nedbygging av et vesentlig landbruksareal. Landbruksarealene i Pellerviken/Strand vurderes som noe av den beste matjorda i området.

Figur 9 Pellerviken sett fra sør. E6 i forgrunnen.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 8 av 47

Figur 10 Kart som viser viktige vegnavn i Brumunddal i dag. Ny fylkesveg langs E6 forbi Pellerviken blir framtidig del av FV 212 (Nesvegen).

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 9 av 47

Kapittel 8. Forholdet til gjeldende planer og overordnede planer og føringer Hovedtrekkene er som følger:

• Arealbruk er avklart gjennom kommuneplanens arealdel. Reguleringsplaner vil detaljere arealbruk innen rammene av vedtatt kommuneplan (inkludert kommende revisjon).

• Viktige hensyn fra nasjonale føringer må innarbeides i reguleringsplan. De viktigste målsettingene er effektiv arealbruk og høy grad av utnytting både med hensyn til jordvern, og å legge til rette for tettstedsutvikling som på lang sikt fører til redusert arealbruk og transportbehov. Samt å sikre naturmangfold langs vassdragene.

8.1 Nasjonale og regionale føringer

Statlige føringer Blant gjeldende statlige føringer er følgende mest sentralt for dette utredningsområdet:

- Plan og bygningsloven med krav til medvirkning og forskrift om konsekvensutredning - Rikspolitiske retningslinjer (RPR) som konkretiserer statlige forventninger til kommunal planlegging o RPR for å styrke barn og unges interesser i planlegging o Retningslinjer for behandling av støy og luftkvalitet i arealplanlegging (T-1442/2012 og T- 1520) o RPR for samordnet areal og transportplanlegging. Hensynet til jordvern og miljøvennlig by- og tettstedsutvikling har ofte sammenfallende interesser. Kompakte byer og tettsteder gir mindre transportbehov og bedre muligheter for miljøvennlige energiløsninger.
«Jordvernbrevet» (Landbruks- og matdepartementet, 21-2-2006) og nasjonale forventninger om reduksjon i omdisponering av jordressurser, økt arealutnyttelse og tettere byer som virkemiddel for å begrense framtidig omdisponering av dyrket og dyrkbar jord.
«Solhjellbrevet» (Miljøverndepartementet 31-8-2012) med forutsetning om at utbygging skal tillegges større vekt enn vern innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkt forutsatt at det tas hensyn til kulturmiljø og grønnstruktur.

I tillegg ligger det klare statlige føringer i planene for utvidelse av nasjonale hovedferdselsårer:

- Reguleringsplan for utvidelse av E6 til 4 felt forbi Brumunddal - Konseptvalgutredning for utvidelse av Dovrebanen til to spor mellom Gardermoen og Lillehammer med påfølgende utredningsarbeid for strekningen Sørli-Brumunddal. - Kommunedelplan for IC-utbygging på Dovrebanen – strekningen Jessnes- Brumundal, vedtatt 21.12.2016.

Regionale føringer Av de regionale føringer som gjelder for kommunalt planarbeid, er følgende viktigst for dette utredningsområdet:

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 10 av 47

SMAT: Fylkesdelplan for by- og tettstedsutvikling i Hamarregionen med retningslinjer for lokalisering av næring og handel.

Hedmark fylkes regionale planstrategi 2016-2020 med mål som

- samordnet areal og transportplanlegging, høy utnyttelse av sentrale arealer og med økt mulighet for miljøvennlig transport og at flere kan ta arbeids- og fritidsreiser til fots, på sykkel eller kollektivt, - økt verdiskaping, tilrettelegging for kompetansearbeidplasser og konkurransekraftig arbeids- og næringsliv, - befolkningsvekst, stedsutvikling, attraktive tettsteder og økt folkehelse.

8.2 Strategisk næringsplan Kommuneplanens arealdel vil være viktigste ramme for utvikling og utforming av bydelen sammen med vedtatt reguleringsplan for E6 med tilførselsveger. Årsaken er at kommuneplanens arealdel nedfeller hovedtrekkene i kommunens oppfølging av nasjonale og regionale føringer, mens E6 vil gi adkomstveger til alle de tidligere uutbygde områdene i Strand og Pellerviken samtidig som det medfører omlegging av eksisterende adkomst til næringsarealer og sentrum i Brumunddal.

For utvikling av framtidige bybebyggelses og ervervsområder i Brumunddal er følgende mest sentralt:

- Attraktive og byggeklare næringsarealer er sentralt virkemiddel for å tiltrekke seg etablering av virksomheter er viktig for å støtte opp under vekst og utvikling i Ringsaker og i Brumunddal som kommunesenter. - Næringsarealene skal legge til rette for etableringer som understøtter og ikke konkurrerer med sentrumstilbudene. - Det viktig å legge til rette både for utvikling av private og kommunale næringsarealer, da formålet med disse ofte er forskjellig. Kommunale næringsarealer er først og fremst viktige for å trekke til seg strategiske næringsetableringer. - Næringsarealene er eksponert mot E6 og jernbane og dette stiller særlige krav til bygninger og anlegg.

8.3 Kommuneplan Planområdet ble avklart for utbygging til ervervsformål i kommuneplanens arealdel 2006-2010(2018) og tidligere planer. Det er tydelig fokus på estetiske hensyn, siden områdene vil prege inntrykket av Brumunddal sett fra E6 og danne innfarten til Brumunddal. Denne tenkemåten er videreutviklet i kommuneplanens arealdel 2014-2025 der det tenkt bybebyggelse på områdene nærmest sentrum og mer åpen struktur med næring lenger vest. I kommuneplanen er delområdene Dæli, Pellerviken, Strand og Granerudjordet benevnt henholdsvis N2, N1, AB2 og AB1. Globusområdet er ikke nummerert fordi området er utbygd og ikke har uutbygde arealreserver. Kommuneplanen har krav om regulering av alle delområdene, også ny regulering av Granerudjordet for å sikre helhetlig vurdering av området for omforming og tilpasning til vedtatt løsning for nye E6-kryss og omlegging av adkomst fra E6 til Brumunddal. I kommuneplanens arealdel er det også føringer for langsiktig utvikling av Brumunddal og ervervsområdene langs E6 er vurdert som strategisk viktige deler av Brumunddal. Bakgrunnen for formålet bybebyggelse for Strand/Granerudjordet og Globus er blant annet for å legge til rette for optimal arealutnyttelse nær sentrum og kollektivknutepunkt.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 11 av 47

Figur 11 Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2014 -2025

8.4 Gjeldende reguleringsplaner og pågående planarbeider Følgende reguleringsplaner inngår eller støter direkte inntil planområdene:

Reguleringsplan Kort b eskrivelse

PlanID 1987082620 130 Områdene vest for Strandsagvegen. Industriområde, Granerudjordet, vestre del grøntbelte og boliger. Industriområde tillater Vedtatt 26.8.1987 industri/erverv. Inntil 11m gesimshøyde/ 3 etasjer, nedtrappet til 6m gesimshøyde mot boligbebyggelse og grøntområde. BYA maks 40%.

Ligger inntil Strand og Pellerviken og bør antakelig revurderes med hensyn til utnyttingsgrad og arealbruk og veg- og gang-sykkelvegforbindelser.

PlanID 2014020 836 Område vest for Strandsagvegen. Erstatter del av plan nr 130 Strandsagvvegen 1a. (Granerudjordet, vestre del) og regulerer ny adkomst til Vedtatt 23.9.2015 eiendom som følge av endring av Strandsagvegen i reguleringsplan for E6 (plan nr 795)

PlanID 1994122110 466 Områdene mellom Granerudjordet, vegkro - og Granerudjordet/Globus/Nerkvern Globusområdet mm. Industriområder Globus og Granerud. TU 100%. 3 etg eller Vedtatt 21.12.1994 mer midt i områdene. Nedtrapping til 1-2 etg mot ytterkanter og mot elva.

Vegkro/bensinstasjon er regulert til forretningsområde. TU 40%. 1-2 etasjer.

PlanID2011020 795 Omfatter områder langs E6, samt innfartsveger

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 12 av 47

Reguleringsplan Kort b eskrivelse

E6 Tjernli -Botsenden Strandsagvegen og Nils Amblis veg. Vedtatt 19.6.2013 Utvidelse av E6 til 4 felt med omlegging av E6 kryss Brumunddal og nye arealer til vegserviceanlegg.

Ny samleveg langs E6 nedenfor Pellerviken og Strand med gang-sykkelveg og parkeringsanlegg for adkomst til strandområdene ved Pellerviken.

PlanID 1980060510 071 Bol igområdene mellom Granerudvegen og Ringsakervegen Jemtland-Ånnerud er en del av et større område. Vedtatt 6.5.1980 Planen omfatter også et landbruksområde/jorde nord for Ringsakervegen men dette overstyres av kommuneplanens arealdel 2006-2010(2018) der nordre del av område E18 er planavklart for erverv.

PlanID 1998062450 525 Boligbebyggelse sør for Granerudvegen. Pellerviken gård Vedtatt 24.6.1998 Ligger inntil Pellerviken-området og kan bli berørt av ny regulering.

PlanID 2009070 682 Omfatter Brumundd al sentrum og støter inntil Brumunddal sentrum Globusområdet ved Brumunddal stasjon. Vedtatt: 5.9.2012

2015010 860 Mindre endring av Juste ring av kulvert under Dovrebanen samt planavklaring reguleringsplaner for Elvepromenade av gangbru over Brumunda. Viktig prosjekt fordi det i langs Brumunda (682, 795 og 466) praksis er første ledd i utbygging av hovednett for gående og Vedtatt 25.2.2015 syklende og sikring av direkte g/s-forbindelse mellom viktige utviklingsområder og Brumunddal sentrum/stasjon. Bygges 2015/2016.

PlanID 1979031210 075 Omfatter landbruksområder lengst vest, Dæli , men er for en Fremstadvegen stor del erstattet av E6-plan. Overstyres av kommuneplanens Vedtatt 12.3.1976 arealdel 2006-2010(2018) der deler av planområdet er planavklart for erverv/næring.

PlanID 1996050710 443 Planen omfatte r del av Stela -området. Industri. Maks BYA Vogngutua/Parkvegen/Mjøsstranda 50%. Maks TU 100%. Maks 2 etasjer eller 7m. Vedtatt 7.5.1996

PlanID 2004090110 611 Planen omfat ter del av Stelaområdet. Forretning, kontor, Werven industri. Tillater handel med plasskrevende varegrupper. Vedtatt 18.5.2011 Maks %BRA=100%. Maks 7,5m gesimshøyde (begrenset oppad til maks kote 146,5.)

2015090 837 Omfatter friområde, pumpestasjonstomt og del av Pumpestasjon ved Nederkvern næringseendom med Nederkvern. Del om Vedtatt 18.11.2015 områdereguleringsplanen som er sluttbehandlet allerede pga framdriftskrav for omlegging av ledningsnett og HIAS’ hovedpumpestasjon for Brumunddal.

2015040 866 G/S -veg langs fv84 Omfatter fv84 på strekningen forbi Granerudvegen og

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 13 av 47

Reguleringsplan Kort b eskrivelse

Ringsakervegen (mellom Pellerviken. Fremstadvegen og Skansvegen) Detaljreguleringsplan for bygging av g/s-veg på strekningen. Vedtatt 21.12.2015

2014050843 Thore Bjerkes veg mm. Utvikling av Thore Bjerkes veg som hovedadkomst og Vedtatt 21.12.2015 sykkelrute inn mot stasjonsområdet fr Brumunddal sør/øst.

2014020 837 Detaljering av friområde på Strandsaga. Plankrav i E6 - Detaljregulering Strandsagtomta. planen. Vedtatt 14.9.2016

(De ubebygde arealene av Dæli og Pellerviken mellom Ringsakervegen og E6 er uregulerte.)

2015010 859 Kommunedelplan for IC Kommunedelplan som omfatter ny trase fra Dovrebanen fra – Dovrebanen: Dobbeltspor Jernbane Stange, Hamar og Ringsaker. Utredningskorridor Sørli-Ringsaker. båndlegger deler av områdereguleringsplan. Vedtatt 21.12.2016.

2014040 842 Planlegging igangsatt. Utvikling av Tine’s industrianlegg i Granerud IV Tine meierier. Brumunddal. Framdrift usikker.

2015060 867 Detaljregulering. Hotell, næring og ca 100 boliger på tomt Mjøsparken.Vedtatt 19.10.2016 ved båthavna. Plankrav i E6-planen.

Figur 12 Oversikt over reguleringsplaner i området.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 14 av 47

Kapittel 9. Arealer avsatt til næringsformål og bybebyggelse langs E6 i Brumunddal – Eksisterende situasjon før utbygging og forutsetninger for utvikling Ervervsområdene langs E6 som er planavklart i kommuneplanens arealdel, utgjør et stort og uensartet område. Store deler av området er jordbruksarealer. Alle områdene har god tilslutning til hovedvegnettet med E6 og det er ferdig planlagte samleveger langs hele området med gang- og sykkelveg. Dette blir bygd samtidig med utvidelse av E6 til 4 felt. Avstand til sentrum og kollektivknutepunkt øker i områdene lengst vest og bør vektlegges ved lokalisering av virksomheter.

9.1 De enkelte delområdene ( situasjon før utbygging) Globusområdet, Granerudjordet og Strandsagvegen er eller vil bli, sentrumsnære områder med direkte kontakt med sentrum og beliggenhet inntil hovedatkomst mellom Brumunddal og E6. Alle områdene er regulert tidligere. Disse områdene har en beliggenhet som egner seg som framtidig del av bybebyggelsen i Brumunddal og store deler av området ligger innen 600m gangavstand fra stasjonen. Arealer innen 600m gangavstand, som Granerudjordet og Globusområdet, er godt egnet for lokalisering av framtidige arbeidsplasser i følge erfaringer som er referert i rapporten «Analyse av arealbruk i byområder- arealbruk, arealbehov og potensial for fortetting rundt kollektivknutepunkter i seks norske byområder» utarbeidet av Asplan Viak for Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014.

Elvepromenaden langs Brumunda med undergang under jernbanen og bru over Brumunda er innarbeidet i kommunens budsjett for 2015, og vil bli realisert i 2015/2016. Dette vil gi direkte adkomst fra Granerudjordet og Globusområdet til Brumunddal sentrum og Brumunddal stasjon.

• I disse områdene skiller Globusområdet seg ut som allerede utbygd industri/næringsområde med potensial for høyere utnyttelse og omforming til bybebyggelse. Dette området ligger inntil Brumunddal stasjon med mindre enn 400m avstand til stasjonen. Området egner seg som framtidig del av sentrum med virksomheter med høy arbeidsplass- og besøksintensitet. I dag ligger Globusområdet ved hovedatkomst til E6, men ved ombygging av E6 vil hovedatkomsten til Brumunddal flyttes lenger vest. Næringsområdene i Strandsagvegen er også utbygd. Globusområdet ligger inntil Brumunddal stasjon og gode gang- og sykkelforbindelser inn mot stasjonen vil være avgjørende for framtidig forbindelse fra øvrige ervervsområder og inn mot stasjonen og sentrum.

• Strand/Strandsagvegen og Granerudjordet er fortsatt preget av stor andel ubebygde arealer som fortsatt er i landbruksproduksjon. Områdene ligger 0,3-1 km fra jernbanestasjonen og innen 1-1,5 km fra sentrum. Områdene på to sider av Strandsagvegen vil bli nærmeste arealer til framtidig hovedinnfartsveg til Brumunddal fra E6. Det er viktig å være oppmerksom på innslag av boliger i Strand-området, vest for Strandsagvegen.

• På grunn av nærheten til Brumunddal sentrum og stasjonen har områdene Globus, Strand og Granerudjordet egnet beliggenhet for handel. Da fortrinnsvis handel med plasskrevende varegrupper og ikke handelsvirksomhet som bør ligge midt i sentrum.

Dæli og Pellerviken ligger lengst vest. Områdene er i dag skog- og jordbruksarealer, avklart for framtidig utbygging, men tidligere uregulert. Inntil videre brukes arealene til matproduksjon. Adkomst til området vil bli bygget som del av E6-utbygging med ny fylkesveg 212 langs E6. Disse områdene er synlig fra E6, har adkomst fra E6 via Brumunddal og vil danner ytterkant i Brumunddal.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 15 av 47

På grunn av større avstand til sentrum, er det mer naturlig å tenke seg disse områdene som vanlige næringsområder uten vesentlig vekt på sentrumsnære funksjoner.

• Pellerviken består av åpent kulturlandskap og dyrket mark. Avstand til Brumunddal sentrum er ca. 1,5-2 km. Nærheten til Brumunddal sentrum gjør at også Pellerviken kan egne seg til arbeidsplass- og besøksintensiv virksomhet. Arealene er også egnet for mindre besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter. Største forskjellen i forhold til Strand/Granerudjordet er at Pellerviken har store sammenhengene arealer og derfor kan egne seg for mer arealkrevende etableringer enn områdene nærmere sentrum.

• Delområde Dæli består i hovedsak av skogområder. Nesvegen går gjennom området. Avstand til Brumunddal sentrum er ca. 2,5 km. Også her er det gjennom kommuneplanens arealdel, planavklart framtidige tomtearealer. Her begynner avstanden til Brumunddal sentrum å gjøre seg gjeldende for gang- og sykkeltransport. Slik situasjonen er nå, egner området seg best til arealkrevende og transportkrevende virksomheter med middels til lav besøks- og/eller arbeidsplassintensitet. Virksomheter med høy arbeidsplass- og/eller besøksintensitet kan med fordel plasseres nærmere Brumunddal. Men dette kan endre seg når arealer nærmere sentrum er ferdig utbygd. Regulering kan derfor med fordel avventes og området kan inntil videre ligge som landbruksarealer/skog.

• Utbyggingstidspunkt må ses i sammenheng med aktuelle etableringer. For by-, sentrums- og kollektivutvikling i Brumunddal er det en fordel om områdene nærmest sentrum bygges ut først og at områdene lengt unna avventes. Slik sett er det naturlig å tenke seg at Dæli er siste etappe i utbygging av disse områdene.

Stela (Nerkvernstranda) ligger sørøst for Globusområdet. Dette området inngår også i båndet med ervervsområder langs E6. Det meste av området er regulert. De områdene som ligger nærmest Brumunddal sentrum er utbygd med bygningsmasse som er egnet for formålene. Arealene lengst fra sentrum er landbruksarealer, vesentlig skog, og litt dyrket mark.

Området består av ei enkel rekke med eiendommer mellom Strandvegen (og E6) og Dovrebanen. I utbygd område er det vesentlig andel handel med plasskrevende varer i blanding og/eller kombinert med produksjons- og verkstedvirksomhet. Eiendomsstrukturen er enkel og rasjonell. Det er lite å hente gjennom omregulering med hensyn til struktur og utnyttelse.

Kapittel 10. Konsekvensutredning Konsekvensutredning av områderegulering omfatter hele utredningsområdet fra Dæhlie i vest til Stela i øst.

10.1 Forholdet til forskrift om konsekvensutredning

Krav om KU Regulering av større industriparker, -områder e.l. fanges opp av forskriftens § 2 bokstav e og f.

• §2 bokstav e): Områdereguleringer som legger til rette for senere detaljregulering av tiltak nevnt i vedlegg I • §2 bokstav f): Reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg 1

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 16 av 47

Områdereguleringsplanen omfattes av §2 bokstav e) fordi den åpner for senere bygging av industrianlegg, næringsbygg etc. med investeringskostnad på mer enn 500 mill. kr eller bruksareal på mer enn 15000m2 bruksareal. (vedlegg 1 nr. 1. ) Næringsarealene ved Brumunddal har så store dimensjoner og kommunen tar sikte på å tilrettelegge for så store etableringer, at både “nye” byggearealer og endring i tidligere regulerte arealer omfattes av forskriften.

Forholdet mellom områdereguleringsplan og detaljreguleringsplan. Områdereguleringsplanen er ikke knyttet til noen konkrete utbyggingsprosjekter i en slik størrelsesorden som nevnt i vedlegg 1, men det er kommunens ønske å tilrettelegge for store etableringer og konsekvensutredningen tar høyde for det bl.a. mht trafikk etc.

Kommunen mener at områdereguleringsplanen med konsekvensutredning også utreder framtidige store etableringer og at det ikke vil være krav om konsekvensutredning for detaljreguleringsplan .

Dersom det skulle være aktuelt å etablere tiltak som nevnt i vedlegg I og som krever konsekvensutredning etter annet lovverk (enn plan- og bygningsloven), vil det i samsvar med bokstav g) likevel være krav om ny konsekvensutredning, men da knyttet til selve tiltaket uavhengig av regulering. Dette skyldes at det ikke er mulig eller aktuelt å utrede konsekvenser som følge av en enkelte virksomhets art. F. eks. hvis det skulle komme virksomheter med luftforurensning, støy eller lukt, forurensning til jord, vann eller sedimenter, vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller vesentlig stråling, risiko for ulykker, etc. Dette kan vanskelig utredes før det er kjent hvilken type virksomhet som etableres.

I følge forskrift om konsekvensutredning §9 skal forhold som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan, ikke utredes på nytt. Gjennom områderegulering med KU oppnår en uansett økt forutsigbarhet for alle etableringer med hensyn til arealbruk, regionale og nasjonale retningslinjer, vernehensyn, naturmangfold, tilgjengelighet, trafikk etc.

10.2 Arealreserver for byutvikling Området har sentral beliggenhet og spesielt god tilgjengelighet, med bil, med kollektivtransport, med sykkel og til fots. Hele området er eksponert mot E6 og har direkte adkomst derfra. Dovrebanen ligger og vil framtidig også ligge sentralt i området. Området grenser til den etablerte sentrumskjernen i Brumunddal. Denne kjernen er foreløpig forholdsvis liten og avgrenset, men har et naturlig og betydelig utviklingspotensial i retning jernbanestasjonen og Globusområdet. Størstedelen av området ligger innenfor en avstand på 1 kilometer fra det sentrale kollektivknutepunktet i Brumunddal (jernbanestasjonen).

Nedenfor vises noen kartutsnitt med arealer for sammenligning. Globusområdet er brukt som eksempel og sammenlignet med andre arealer med kjente størrelser. Arealmengdene i seg selv byr på store muligheter.

Globusområdet, ca. 135 daa, er 4 -5 ganger større enn Parketten/Husebyenga

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 17 av 47

der det forberedes utbygging av ca. 200 boliger i tillegg til næringsbygg.

Til venstre, sentrumsområde som vedtatt i kommuneplanens arealdel 2014, ca. 450 daa Til høyre, Brumunddal sentrum som vedtatt i kommuneplanens arealdel 2006, ca. 315 daa

Globusområdet og Granerudjordet til sammen , er på størrelse med sentrumsarealet i Brumunddal, ca. 315 daa.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 18 av 47

Til sammenligning er sentrumsområdet i Hamar kommuneplanens arealdel, ca. 360 daa, omtre nt tilsvarende Brumunddal sentrums areal i kommuneplanen (mellom gjeldende plan fra 2006 og forslag 2014).

Ringsaker kommune har riktignok noe større innbyggertall enn Hamar, men kommunesenteret er langt mindre og har en mer lokal rolle. Sammenligningen med arealet for Hamar sentrum viser at Brumunddal som kommunesenter med knapt 10 000 innbyggere innen tettstedet, har et like stort sentrumsareal som Hamar som er regionsenter og sentrum i et tettsted som har tre ganger så mange innbyggere (inkludert Sandvika og Stavsberg.) Kunsten er å finne hensiktsmessig bruk av arealene nær Brumunddal sentrum slik at sentrum styrkes og suppleres uten å utarme sentrumskjernen.

Figur 13 Skisse som viser utviklingsmuligheter for Granerudjordet og Glo bus. Skraverte områder vise sentrumsnære arealer som kan ha blandet bebyggelse inkludert boliger forutsatt at randsone mot E6 bebygges med næring/kontor(lilla). Grønnstruktur langs vassdrag og internt i områdene. Den røde firkanten viser størrelsen på et k vartal i Hamar sentrum for sammenligning.

Konsekvensen av god utnyttelse av arealreservene innenfor og nær eksisterende tettbebyggelse er redusert behov for utbygging og nye arealer i tettstedets utkant og er areal- og transportvennlig byutvikling. Det synes klart at Brumunddal har tilstrekkelige arealer for sentrumsområder for overskuelig framtid.

10.3 ABC-prinsippet for lokalisering av næring ABC-prinsippet er lagt til grunn i fylkesdelplan for samordnet miljø-areal- og transportplanlegging i Hamar-regionen (SMAT). A-områder er egnet for virksomhet med høy arbeidsplassintensitet og besøksintensitet og

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 19 av 47

karakteriseres av meget gode kollektivtilbud, blant annet kort avstand til kollektivknutepunkt. C-områder er egnet for virksomheter med lav arbeidsplass- og besøksintensitet. De er egnet for virksomheter som er avhengig av biltransport (gjerne høy andel gods/varetransport) og som er derfor avhengig av bilbruk/biltilgjengelighet. C-områder er lokalisert eksternt, gjerne med god tilknytning til hovedveisystemer.

B-områder er en mellomting, egnet for virksomheter med middels arbeidsplass- og besøksintensitet, og som delvis er avhengig av bilbruk/biltilgjengelighet.

Næringsområdene på Rudshøgda har store ledige arealer i typiske C-områder for virksomheter med stor vekt på transportbehov og gjerne med lav arbeidsplass- og besøksintensitet. Dersom slike virksomheter skal lokaliseres til Brumunddal, bør de helst legges til områdene lengst unna sentrum.

I konsekvensutredningen for SMAT advares det mot å bruke ABC som begrunnelse for ekstern lokalisering av varehandel. Dette begrunnes med at detaljhandel er ikke spesielt nevnt i ABC- prinsippet som primært handler om arbeidsplassintensitet og behov for biltilgjengelighet i næringsvirksomhet. I SMAT går det klart fram at mest mulig handel bør lokaliseres slik at det er tilgjengelig for alle uavhengig av transportmiddel. Det forstås slik at andre kriterier enn arbeidsplasstetthet og avhengighet av biltransport må tas med i betraktning ved lokalisering av handel. I regionalplan for Jæren er det også skilt mellom lokalisering av handel og lokalisering av annen næringsvirksomhet, der lokalisering av handel er knyttet sterkt opp mot senterstruktur og tilgjengelighet.

I Brumunddal vil lokalisering nær sentrum og Brumunddal stasjon gi tilgjengelighet for alle uavhengig av transportmiddel. Globusområdet, Granerudjordet og Strand/Strandsagvegen anses som sentrumsnære lokaliteter forutsatt at det er etablert gode gangforbindelser til stasjonen og sentrum. Avhengig av infrastruktur og utvikling i tettstedet vil også Pellerviken på sikt bli en del av Brumunddal by og de områdene som ligger nærmest sentrum kan få svært akseptable gangavstander.

Med utgangspunkt i SMAT-planen har Brumunddal et godt utgangspunkt for lokalisering av handelsvirksomhet. Brumunddal er kommunesenter i regionens mest folkerike kommune, kommunens største tettsted og har samtidig tilgjengelige arealer med sentral og god beliggenhet og god adkomst for alle aktuelle transportmidler.

10.4 Effektiv arealutnyttelse Omdisponering av dyrket mark er avklart i kommuneplan, men effektiv arealutnyttelse er et sentralt tema for å sikre god utnyttelse av områder som bygges ned. Planarbeidet skal ta utgangspunkt i prinsippene for høy tomteutnytting og effektiv arealbruk fra utredningen om nye næringsarealer i området Nydal-Olrud-Trehørningen. Områdeplanen må vurdere om, hvordan og i hvilken grad disse prinsippene kan/skal innarbeides i områderegulering og hva som er realistisk, spesielt for områdene nærmest Brumunddal sentrum og avkjøringen til E6. Dette omfatter:

- Grad av utnytting. Høyest mulig utnyttelse av bebygd areal, flere etasjer, p-plan etc.

- Minst mulig ubebygd areal per eiendom.

- Optimalt samspill mellom bebygde og ubebygde deler av tomta for å begrense arealbehov, tilrettelegge for at ubebygde arealer senere kan bebygges.

I utgangspunktet forutsettes det ulike krav til arealutnyttelse og parkering avhengig av reguleringsformål og avstand til sentrum og i samsvar med hovedprinsipper for arealbruk i kommuneplanens arealdel 2014-2025.

Effektiv arealutnyttelse er et godt virkemiddel både til å begrense framtidig behov for nedbygging av nye arealer, for å sikre at flest mulig virksomheter kan få nytte av god beliggenhet og som ledd i

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 20 av 47

langsiktig byutvikling for framtidig reduksjon av transportbehov. Den største utfordringen er at virksomheter med omsetning av plasskrevende varer eller produksjon i stor grad søker enetasjesløsninger og vegrer seg for bygninger med to plan.

I skrånende terreng er det enkelt å skape direkte adkomst til flere plan. For flate tomter kreves det heis for å utnytte etasjer over gateplan. Selv om det er mye som tyder på at aktører i Hamar-regionen forventer mulighet til å bygge enetasjes bebyggelse, er det ikke ukjent med andre løsninger:

Olrud handelspark i Furnes er et eksempel på handelsområde der skrånende terreng er utnyttet for direkte adkomst til forretningsareal i to plan. Skeidar på Hamar, Fagmøbler i Brumunddal og Ikea er eksempler på møbelhus/plasskrevende varer i flere etasjer. Kommunen mener at det ikke er urealistisk å forvente at handelshus for plasskrevende varer kan ha handelsareal i to etasjer.

10.5 By og sentrumsutvikling, forholdet mellom Brumunddal sentrum og ervervsområdene langs E6 og konsekvenser for Brumunddal sentrum av ulike typer handels- og næringsvirksomhet i Globusområdet Hovedprinsippene for utvikling av Brumunddal er avklart gjennom kommuneplanens arealdel. Det har lenge vært klart at disse områdene på sikt skal bli noe annet enn vanlige industriområder. Jfr. også planutvalgets vedtak PU-165/09 som gir klarsignal for omregulering av Granerudjordet fra industri til formål som bedre utnytter nærheten til sentrum.

Innhold og aktivitet i de sentrumsnære områdene kan ha stor betydning for Brumunddal sentrum. Stikkord er hvilke funksjoner som kan dekkes tilfredsstillende innenfor dagens sentrumssone, hvilke behov som kan dekkes i Globusområdet og Granerudjordet og framtidig utviklingsretning for sentrum og eventuelt framtidig arealbehov.

Om størrelsen, beliggenheten og tilgjengeligheten for dagens sentrum De arealene som er avsatt til sentrumsområde i kommunens planer i dag, er langt større enn det arealet som trengs for å dekke handelsbehovet for nåværende og framtidig befolkningsgrunnlag og antatt potensiale for handel og service.

Brumunddal har et bysentrum som rommer plasskrevende handel (møbler, hvitevarer, hagesenter, byggevarer mm) i tillegg til handel med dagligvarer og andre utvalgsvarer. Dette er en kvalitet som gir et helhetlig handelstilbud og som samsvarer med nasjonale mål for lokalisering av handel. Det er grunn til å tro at dette har direkte sammenheng med god tilgang på parkering. Dette er en kvalitet som det faktisk kan være et mål å opprettholde.

I kommuneplanens arealdel er sentrum avgrenset mot jernbanelinja/stasjonen i syd. I vest strekker sentrumsområdet seg som et belte langs fv84 fram til Strandsagvegen/Fabrikkvegen med framtidig adkomst fra E6 I øst er sentrumssonen avgrenset mot det store administrasjonsområdet på Buttekvernsmyra. Utviklingen de siste årene har ført til at tyngdepunktet for handel og service har flyttet seg oppover i Brumunddal og at aktiviteten er styrket rundt Miljøgata/Furnesvegen ( FV84). Handel og service er samtidig svekket i områdene nedover mot stasjonen, Nygata og Gammelgata. Dette er en direkte følge av trafikkstrømmer og fylkesvegsystemet. Byopprustingstiltak i gågata/Brugata langs Miljøgata/Furnesvegen, har forsterket denne trenden og i tillegg gitt et løft for Brumunddal som handelssted.

Slik Brumunddal er i dag, er hovedtransportmidlene privatbil, buss samt sykkel og gange. Boligområdene ligger i hovedsak øst, nord og vest for sentrum. Alle hovedveger fører til øvre del av sentrum (områdene rundt Miljøgata og gågata). Det er få som kommer inn til Brumunddal gjennom nedre del av sentrum. Slik vegsystemet og bosettingen er i Brumunddal i dag, har nedre del av sentrum med Gamlegata, Nygata og stasjonsområdet blitt liggende i ei «bakevje». Jernbanen som

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 21 av 47

transportmiddel har vært for svak til å ha noen betydning for lokalisering av handels- og servicevirksomheter. Handelen er i dag samlet rundt knutepunktet for veger, ikke jernbane.

Markedet viser at de sentrale områdene rundt Miljøgata og Gågata er tilstrekkelig som sentrumsområde for handel, service og tjenesteyting. Området med sentrumsformål i Brumunddal sentrum er på nærmere 470 daa. Til sammenligning er regionsenteret Hamar sentrum vel 370 daa hvorav sone for etablering av kjøpesentre er begrenset til ca. 270 daa. Det sier seg sjøl at et ikke er nødvendig med arealutvidelse av sentrumssonen i Brumunddal for å dekke behovet for framtidig handel og service i kommunesenteret Brumunddal. Alle funksjoner for handel og service kan dekkes tilfredsstillende innenfor dagens sentrumssone inkludert påregnelig befolkningsvekst. Denne sentrumssonen går helt ned til Brumunddal stasjon.

Dersom sentrum skal vokse, er det ut fra byplanmessige hensyn ønskelig at utvikling skjer ved at områdene nedover mot stasjonen tas i bruk igjen. Begrunnelsen er at dette vil styrke Brumunddal som trafikknutepunkt og knutepunkt for handel og service, samt holde handel og service i gatenettet i sentrum i stedet for å spre det utover langs hovedvegene. Dersom veksten kommer i retning øst eller vest langs Fv84, vil det svekke kontakten med det gamle sentrum, øke bilavhengigheten og svekke jernbanen som transportmiddel.

Forutsetninger for sentrums vekst mot sør For å legge til rette for ønsket vekstretning mot sør er det nødvendig å se på flere faktorer enn rammer for lokalisering av handel og service:

• At vegsystemet endres/utvikles slik at det blir bedre adkomst til nedre del av sentrum og at dette området blir en naturlig innfallsport til sentrum fra syd (gående, syklende og kjørende og at busser kan kjøre gjennom området som en naturlig del av rutestrekningen uten omveg).

• At det blir slutt på at jernbanen danner barriere mot syd både for gående, syklende og biltrafikk.

• At det blir flere boliger og arbeidsplasser i områder som vil øke aktiviteten og ferdselen i området. (Boligbygging i nedre del av sentrum er positivt i så måte. Det samme er boligbygging ved Verven og utvikling av strandområdene mm). Økt aktivitet i Globusområdet vil også dra i denne retningen.

• Økt togtilbud slik at toget blir et viktigere transportmiddel og dermed også en viktigere kilde til ferdsel, inkl. økt tilrettelegging for pendlerparkering slik at flere av de som bor i bilavhengige deler av kommunen kjører kortere og bruker Brumunddal som knutepunkt framfor å kjøre nærmere målpunktet (Hamar, Gardermoen, Oslo etc.)

• Økt andel boliger og arbeidsplasser i Globus-området og Granerudjordet vil uansett være positivt for Brumunddal.

Mulige konsekvenser av handels- og servicetilbud i området ved stasjonen/Globus Dersom grunneierne/eiendomsutviklere også får sjansen til og lykkes i å utvikle omfattende handels- og servicetilbud i området ved stasjonen/Globusområdet, kan konsekvensene for sentrum være:

• Det kan være positivt dersom et utvidet områder for sentrumshandel får en forskyvning av tyngdepunktet nedover mot de gamle sentrumsområdene og stasjonen igjen.

• Det er positivt dersom det blir nytt liv i Gammelgata og Nygata med sidegater.

• Det er positivt dersom vekst eller forskyvning mot sør som et alternativ til at sentrum vokser/spres/flytter seg i andre retninger i Brumunddal.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 22 av 47

• Økt aktivitet med arbeidsplasser og tjenestetilbud nær Brumunddal stasjon harmonerer med nasjonale retningslinjer for areal- og transportplanlegging.

Dersom dette er en følge av økt omfang av handel og service, vil dette være utelukkende positivt at området for sentrumshandel vokser sørover. Dersom det blir en forskyving, kan det derimot være negativt:

• Dersom utvikling mot sør fører til at dagens sentrum tynnes/dreneres/svekkes vil det være negativt for Brumunddal sentrum.

• Det vil også være negativt for Brumunddal dersom handel og service flytter nedover mot stasjonen slik at dagens sentrum og området rundt gågata tynnes ut og blir mindre attraktivt.

Føringer for planarbeidet med hensyn til sentrumsfunksjoner Siden sentrumsområdet i Brumunddal allerede er større enn det som trengs for å betjene kommunens og byens befolkning, bør en være forsiktig med å utvide sentrumsområdet og åpne for alle typer handel i Globusområdet uten at dette ses i sammenheng med hele sentrumsområdets størrelse og utstrekning. Dette fordi sentrumsområdet i dag er mer enn stort nok til å romme handel og service og det derfor er en risiko for utarming av dagens sentrum dersom en bare utvider området.

Siden utvikling mot sør til områdene rundt stasjonen er en riktig utviklingsretning, skal en derfor ikke utelukke framtidige sentrumsfunksjoner i Globusområdet/nærmest stasjonen. Det er antakelig for tidlig å åpne for alle typer handel i dette området nå i områdereguleringsplan. Utstrekningene og lokalisering av sentrumsområdet kan derimot vurderes på nytt når stasjonsområdet skal planlegges i detalj knyttet til IC-utbygging på Dovrebanen. Da vil man vite mer om hva stasjonsområdet vil få av funksjoner og innhold, og ikke minst hvilken kraft togtilbudet vil kunne få som lokaliseringsfaktor (trafikkgrunnlag og frekvens).

Inntil videre må hensynet til sentrum være avgjørende for hva som kan tillates i sonen rundt sentrum. Plasskrevende handel anses som greit. Det kan med fordel lokaliseres sentralt og med god kollektivtilgjengelighet, men egner seg ikke selve sentrum. Kommunen mener også at andre plasskrevende handelskonsepter kan vurderes i områdene sør for Dovrebanen, fortrinnsvis innen rimelig gangavstand fra stasjonen. Dette vil kunne omfatte andre varegrupper enn såkalte plasskrevende varer og forutsetter avklaring gjennom reguleringsplan.

10.6 Flom og overvann

Flomsikring Mjøsa og Brumunda er godt dokumentert i forkant av arbeidet med områdereguleringsplanen og som ledd i planarbeidet. Flomsoner for Mjøsa legges inn i plankartet. Flomforbygningene langs Brumunda er under prosjektering og gjennomføring i regi av Ringsaker kommune og forventes gjennomført fortløpende.

For Båhusbekken (Bausbakkelva) og Skanselva (Skansbekken) har Norconsult på oppdrag for kommunen utført flom- og vannlinjeberegninger som grunnlag for områdereguleringsplanen. Omfang og innhold er avklart i dialog med NVE. Metoder og grunnlag for beregninger framgår av rapportene. Beregningene er lagt til grunn for flomsoner vist i plankartet.

Vannlinjeberegningene viser at det er omfattende behov for flomsikring av Bausbakkelva mens det er mer begrensede behov for flomsikring langs Skanselva.

For Skanselva er det primært behov for flomsikring av de nederste arealene på Pellerviken, lengst mot sørvest i planområdet. Lavereliggende områder bør ikke bebygges, eller de må fylles opp før utbygging for å sikre mot flom i Mjøsa. Norconsult antyder at en ikke bør bygge lavere enn kote 126,32 av hensyn til flom i Mjøsa, basert på en flomvannstand for 200-årsflom på 126,02 og med en sikkerhetsmargin på

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 23 av 47

0,3m. Langs Skanselva kan det flomsikres med en en flomvoll langs elva med topp på minst kote 128.1, eller ved å heve/fylle opp byggeområder.

Ved Bausbakkelva/Båhusbekken er det behov for omfattende flomsikring. Bruer og kulverter er gjennomgående for trange/for lave og det er behov for tiltak på en lengre strekning også oppstrøms planområdet. Innenfor planområdet er følgende påpekt:

- Det bør ses på om de fire private bruene kan fjernes og om eiendommene kan sikres adkomst via veg på vestsiden av Bausbakkelva. Dette vil gjøre det betydelig enklere å bygge flomvoll langs elvas østside og høyen på flomvollen kan reduseres fordi bruene i dag virker oppstuvende.

- Det påpeker at størrelsen på Bausbakkelvas kulvert under E6 bør økes når det legges ny kulvert ved utvidelse av E6. Vannlinjeberegningene er gjennomført i forhold til eksisterende kulvert.

- Det er vurdert både sikring i form av flomforbygninger (krever høyder opp mot 2 m) og bunnsenking og breddeutvidelse. Begge løsninger er krevende for omgivelsene.

Det nevnes også en mulighet for overføring av vann fra Bausbakkelvas nedslagsfelt til Skanselva (overføring fra Glestadelva, i Veldre ovenfor Byflaten). Dette kan effektivt dempe flomtoppen i Bausbakkelva og kanskje så mye som halvere flommen. Det er usikkert om dette er praktisk gjennomførbart, men Norconsult mener at det kan være verdt å undersøke hvor store tiltak som er nødvendige langs Skanselva for å ta unna en så stor flomøkning.

Figur 14 Flomsoner for Skanselva og Bausbakkelva. 10-årsflom i Mjøsa og 200-årsflom i elvene.

Overvann Planområdet ligger i nedslagsfeltet til Mjøsa med avrenning direkte til Mjøsa og via nedre del av vassdragene Brumunda, Bausbakkelva (Båhusbekken) og Skanselva (Skansbekken).

Nedenfor planområdet og langs Mjøsa ligger E6. I reguleringsplan for E6 er det stilt krav om dimensjonering for 200-års nedbørsintensitet og med tillegg for klimafaktor 1,2.

Siden alt overvann fra dette områder må krysse E6 og for å begrense belastningen på vassdragene generelt, stilles det i utgangspunktet krav til lokal fordrøyning av overvann på tomtearealene for å

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 24 av 47

begrense vannføringen i vassdragene ut i Mjøsa jf kravene i TEK. Når det gjelder nærområdene til vassdragene, så kan det også være hensiktsmessig å sende vann fra de nedre delene direkte ut i vassdraget for å få dette unna før vassdragene når flomtopper.

Mer detaljer framgår av vedlagte rapport.

10.7 Naturmangfold Artsdatabanken. Det er få registreringer av sårbare arter i området og ingen registrerte truete arter. ( Søk i Artdatabanken 10. juni 2014.) Det er tre registrerte funn av planter i Granerudjordet/Globusområdet. Ingen registrerte funn i områdene Strand-Pellerviken. Registrerte arter er:

• Doggpil, Salix daphnoides daphnoides, VU (sårbar) registrert på Granerudjordet, ved Brumunda, nær Amlund bru 16/9-2008 av Anders Breili.

• Påskepil, Salix daphnoides, VU (sårbar) registret på skrotemark på industritomt på Globusområdet 19/6-1997 av Anders Often.

• Ullurt, Logfia arvensis, NT (nær truet) funnet 21/6-2006 på Granerudjordet, i/nær veganlegget ved E6-krysset i Brumunddal av Asle Bruserud. Denne forekomsten ligger innenfor areal som er regulert til veganlegg for utvidelse av E6 og berøres ikke av ny reguleringsplan for byggeområder.

I tillegg er det registrert observasjon av fuglen stær, Sturnus vulgaris, på Granerudjordet i Brumunddal 16/6-2013. Denne er angitt med status NT (nær truet).

Det er ingen funn i delområdene Strand-Pellerviken-Dæli eller på Stela. Alle observasjoner/funn er gjort i områder som regulert for utbygging tidligere. Funn av doggpil ved Brumunda inngår i naturområdet langs Brumunda som planlegges bevart som grøntområde med naturpreg med tursti.

Naturbase Områdene langs vassdragene er viktige for å ivareta gyteplasser for mjøsørret og det generelle naturmiljøet langs vassdrag.

Andre registreringer Hjortevilt. Vegvesenet registrerte elg- og rådyrspor i forbindelse med planlegging av fire felts E6. «Det er registrert kryssinger – eller forsøk på kryssinger – på hele strekningen mellom Arnkvern og Moelv. På alle strekninger med skog eller krattskog inn mot E6 er det registrert spor langs E6. Noen av sporene går over E6 ifm kryssing av vegen. Det er lite spor fra åpen åker og nyere hogstflater og inn mot E6.»

I området forbi Brumunddal ble det registrert kryssinger/kryssingsforsøk i alle områder der det går skog inn mot E6. Dette gjaldt alle former for skog, også tynn buskvegetasjon. Kommunen har ikke registrert noen viktige viltoverganger i dette området. E6 vil i framtida få gjerde på hele strekningen og «åpningen» for Skanselva under E6 planlegges også for å fungere somfaunapassasje/ viltundergang.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 25 av 47

Figur 15 Kart som viser elg- og rådyrspor fra vegvesenets registrering i januar 2012.

Konsekvenser av og for naturmangfold Kommunen anser at artsobservasjonene i området ikke gir grunn til spesielle hensyn i reguleringsplanarbeidet og at utbygging ikke vil ha stor negativ virkning på artsmangfoldet i kommunen.

For å ivareta naturmangfoldet i og langs vassdragene og bevare elvene som gyteområde for mjøsørret, må grønne korridorer og naturvegetasjon langs alle tre vassdragene opprettholdes.

For hjortevilt vil det være viktig at en grønn korridor med naturvegetasjon bevares langs Skanselva for å sikre kontakt mellom skogområder på to sider av E6 og lede hjorteviltet mot viltkryssingen ved Skanselva. Naturområdene langs Båhusbekken og Brumunda antas å ha mindre betydning for hjortevilt siden disse går gjennom tettbebygde områder, noe vegvesenets registreringer også bekrefter. For øvrig anses det ikke å være ytterligere behov for spesielle hensyn til hjortevilt i planområdet blant annet fordi resten av planområdet består av åpne områder med dyrket mark og bebygde områder.

Vurderinger i forhold til naturmangfoldsloven §8 kunnskapsgrunnlaget er oppfylt gjennom at tilgjengelig databaser er undersøkt og informasjon sammenstilt. Det er påvist noen sårbare arter men registreringene er ikke av en slik type at det bør gi føringer for utbyggingen av området. Vassdragene er viktig leve- og gyteområder for fisk. Arter knyttet til vassdrag vil kunne eksistere videre i grønnstruktur langs vassdrag.

§9 om føre-var-prinsippet er oppfylt gjennom at det er tilstrekkelig kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og om hvilke virkninger tiltaket kan ha på slikt naturmangfold.

Områdene innenfor reguleringsplanområdet er i sin helhet enten utbygd eller i landbruksproduksjon. Verdifullt naturmiljø er primært knyttet til elvene. Det er god kunnskap om hvordan naturmiljøet i elvene kan bevares og opprettholdes. Det er/blir regulert grønnstruktur langs vassdragene med hensynssone for naturmiljø som skal sikre at alle tiltak langs elvene vurderes i forhold til naturmiljøet.

Områdereguleringen skal i utgangspunktet ikke medføre andre nye tiltak i/over elveløpene enn flomsikring og bruer.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 26 av 47

For Brumunda videreføres i utgangspunktet tidligere regulering med turveger på eksisterende elveforbygninger langs elva. Som ledd i oppgradering av flomsikring av Brumunda skal det vurderes breddeutvidelse av elvesonen på østsiden forbi Globusområdet. Dette avklares i egen utredning og ventes å være klart før fullføring av områdereguleringsplan for delområde Globus. Det blir ingen nye byggeområder, men ny regulering og mulighet for økt utnyttelse av tidligere avklarte byggeområder langs elva.

For Bausbakkelva (Båhusbekken) videreføres tidligere regulering med turveger, omlegging av adkomstveger og forutsetning om at elveløpet skal flyttes på en mindre strekning. Det vil bli behov for tiltak for flomsikring. En krevende flomsituasjon og bekkeløp som fyller seg opp, har ført til at det vurderes tiltak i bekkeløpet i Båhusbekken som alternativ eller supplement til forbygninger. Eventuelle tiltak i bekkeløpet eller kantsoner må gjennomføres i samråd med NVE, fiske- og miljøforvaltning. Etter dialog med fiskeforvaltere hos fylkesmannen og fylkeskommunen synes det klart at eventuelle tiltak i elva bør være ensidige slik at kantvegetasjon kan bevares på ei side av elva.

For Skanselva reguleres det grønnsone langs elva. Det er begrensede behov for flomsikring og utbygging av ny næringsbebyggelse kan ha god avstand til elva. Tiltak i nedre del er avklart tidligere gjennom reguleringsplan for E6.

§10 om økosystem og samlet belastning. Det er i hovedsak Skanselva som får vesentlige endringer i arealbruk i forhold til tidligere situasjon, men elva skal skjermes fra byggeområdene. Delområdet Dæhlie består av skogområder som har vært i aktiv skogsdrift med hogst. Nye byggeområder i Pellerviken kommer i tillegg til allerede etablerte byggeområder oppstrøms. Kommunen mener at det er mulig å bygge ut dyrket mark på Pellerviken og Strand uten å øke belastningen på naturmiljøet langs elva.

§11 om at kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Planen forutsetter at utbygging ikke skal medføre vesentlige endringer for vassdragene. Overvann skal fordrøyes før det slippes ut i vassdrag og framtidige byggeområder skal ikke medføre forurensning av områdene e.a. Merkostnader til eventuelle avbøtende tiltak som følge av flomsikring må bæres av tiltakshaver og avklares som del av flomsikring.

§12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Det er en forutsetning at dette legges til grunn. Ved opparbeiding av byggeområder bør en i størst mulig grad bruke stedegne masser for å unngå spredning av uønskede arter. Ved framtidig bygging og drift av næringsvirksomhet forutsettes det at dette forholder seg til gjeldende lover og forskrifter for utslipp, forurensning og miljøbelastning.

§7 om begrunnelse. På bakgrunn av ovenstående konkluderes det med at hensynet til naturmiljøet ikke er til hinder for å reguleres for utbygging av nye bydeler i Brumunddal. Forutsetningen er at naturmiljøet langs elvene skånes.

10.8 Trafikk og kapasitet i vegnettet

Eksisterende og planlagt vegnett E6-planleggingen har tatt høyde for påregnelig arealbruksutvikling innen rammene av gjeldende kommuneplan og avklarer vegatkomst til områdene. Alle byggeområder var planavklart for erverv i kommuneplanen 2006-2018(2018) og kjent ved planlegging av E6. Veganleggene i området er dimensjonert for framtidig utbygging.

E6-prosjektet vil sikre alle delområder enkel adkomst til offentlig veg med gang- og sykkelveg og effektiv forbindelse til E6. Det forventes derfor lite behov for planlegging av veger innen planområdet, men det er nødvendig å vurdere grønnstruktur/turveger/gang-sykkelveger mm som supplement til gang- og sykkelveger langs fylkesvegnettet.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 27 av 47

Forutsatt at E6 bygges før næringsarealer i Pellerviken/Strand nordre, vil adkomst til områdene være sikret. Dersom det kommer næringsutbygging i disse områdene før E6, må utbygging av adkomstveger sikres gjennom rekkefølgekrav.

Trafikkøkning som følge av næringsutbygging Områdereguleringen skal fastsette rammer for framtidig utbygging. Det er foreløpig ukjent hvilke virksomheter som vil etablere seg i området og det er også usikkert når og hvor fort områdene vil bli bygd ut/omformet.

For å danne seg et bilde av sannsynlige trafikkmengder, vises det her et forenklet og prinsipielt anslag på mulig årsdøgntrafikk fra utbyggingsområdene på Pellerviken/Strand. Dette er tenkte eksempler for å synliggjøre hvilke trafikkmengder det kan komme til å dreie seg om i dette området.

Anslagene er basert på turproduksjonsverdier fra Vegvesenets Håndbok 146. Med turproduksjon menes i denne sammenheng summen av turer ut av og inn til et område. For bilturer vil derfor gjennomsnittlig turproduksjon pr. døgn være det samme som ÅDT. Håndboka angir turproduksjonsverdier for fire arealbrukskategorier: Industri, handel, kontor og bolig. For virksomheter er avgjørende for bilturproduksjonen om virksomheten er publikumsrettet hvor trafikken fra kundene dominerer, eller om de ansattes trafikk samt godstransport dominerer, f.eks. produksjonsindustri.

Nedenfor er det vist et tenkt lavt og et tenkt høyt anslag for turproduksjon. Vi vet ennå ikke noe om bransjer i området. I kommuneplanens arealdel er områdene på Pellerviken/Strand avsatt til næring. I anslagene nedenfor er det derfor lagt til grunn at handelsvirksomhet og publikumsrettet kontorvirksomhet (tjenesteyting) primært lokaliseres nærmere sentrum i områder for bybebyggelse, mens arealene på Pellerviken primært brukes til næringsformål.

Lav utnyttelse. Kommuneplanen skisserer et minimumskrav på 60 %-BRA i retningslinje for næringsområder. Kommunens ønsker for området tilsier at det blir en vesentlig andel kontor, noe som tilsier mer trafikk enn en ren «industri»-utbygging. Det vises et anslag med lav trafikkskaping (industri/lager) og et anslag med mer trafikk basert på at dominerende bransje er kontorvirksomheter med noe publikumsorientering/tjenesteyting:

Lav utnyttelse Pellerviken – område mellom Fv84 Pellerviken nord Pellerviken/Strand 60%BRA og framtidig Fv212 for Fv84

Avkjøring til: Fv 212 Fv 84 Fv 212 Fv 84

Areal Ca 100 daa Ca 30 daa Ca 50 daa

Bruksareal i 60 000 m2 BRA 18 000 m2 BRA 25 000 m2 BRA bebyggelse (uten parkering)

Turproduksjon ÅDT 2100 ÅDT 630 ÅDT 875 Lavt anslag

3,5 turer / 100m2

Turproduksjon ÅDT 4800 ÅDT 1440 ÅDT 2000 Høyt anslag 8 turer / 100 m2

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 28 av 47

Dersom en legge til grunn ca. 60%-BRA, må en være forberedt på en gjennomsnittlig turproduksjon fra næringsområdene på ca. 1000-2000 ÅDT per tilslutningspunkt til fylkesvegnettet (To avkjøringer fra det store hovedområdet på Pellerviken og en avkjøring for hver av de mindre delområdene.)

Alternativ med høy utnyttelse. Et eksempel kan være utbygging med 200 %-BRA. Men høy utnyttelse er det grunn til å tro at området ikke har blitt et industriområde, men derimot har en vesentlig andel kontorvirksomhet. Derfor er begge anslagene innrettet mot kontorvirksomhet. Lavt anslag er basert på at kontorvirksomhet utgjør en vesentlig andel, vesentlig virksomheter med ansattetrafikk. Høyt anslag er kontor med noe publikumsrettet virksomhet/tjenesteyting, men ikke en vesentlig andel, fordi disse forutsettes å foretrekke arealer nærmere sentrum/kollektivknutepunkt.

Høy utnyttelse Pellerviken – område mellom Fv84 Pellerviken nord Pellerviken/Strand 200 %-BRA og framtidig Fv212 for Fv84

Avkjøring til: Fv 212 Fv 84 Fv 212 Fv 84

Areal Ca 100 daa Ca 30 daa Ca 50 daa

Bruksareal i 200 000 m2 BRA 60 000 m2 BRA 100 000 m2 BRA bebyggelse (uten parkering)

Turproduksjon 12 000 ÅDT 3 600 ÅDT 6 000 ÅDT Lavt anslag 6 turer / 100m2

Turproduksjon 16 000 ÅDT 4 800 ÅDT 8 000 ÅDT Høyt anslag 8 turer / 100 m2

Tabellen viser at med moderat til høy tomteutnyttelse kan gi trafikkmengder på opp til 8000 ÅDT per tilslutningspunkt til fylkesvegnettet.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 29 av 47

Figur 16 Kart som skisserer framtidige byggeområder på Strand/Pellerviken med omtrentlig arealstørrelse som grunnlag for trafikkanslag.

Kort oppsummert så kan en si at det er svært usikkert hvor mye trafikk som vil bli generert fra utbyggingsområdene, men det synes klart at reguleringsplanen må dimensjoneres for trafikktall på høyde med Brumunddal sentrum med ÅDT på opp til 8000 ÅDT.

Beregningene er gjort for næringsområdene i Pellerviken. Med foreliggende usikkerhet om tidsperspektiv og framtidig arealbruk og utnyttelse, antas prinsippene og trafikkmengdene for alternativene med moderat til høy utnyttelse også å kunne være representative for områdene på Granerudjordet og Globusområdet. Det er aktuelt å komme tilbake til mer nøyaktige trafikkberegninger når en vet mer om hvordan områdene utvikles.

10.9 Støy og luftkvalitet fra vegtrafikk Støy og luftkvalitet knyttet til vegtrafikk vurderes ut fra en oversikt over status basert på foreliggende data. Reguleringsplan for E6 Tjernli Botsenden omfatter hele strekningen forbi Brumunddal og har med seg støyskjermingstiltak for bestående boligbebyggelse innen plan- og utredningsområdet. Det planlegges ikke for ny støy og luftfølsom bebyggelse . Kommunen har derfor vurdert at det ikke er generelt behov for fagutredninger/konsulent for disse temaene med unntak av eventuelle boliger eller andre støyfølsomme virksomheter i deler av planområdet.

Ved eventuell vurdering av mulighet for bolig i områdene nærmest Brumunddal stasjon, må støy og luftkvalitet vurderes etter retningslinjer for støy og luftkvalitet i arealplanlegging. Dette bør gjøre knyttet til eventuell planlegging av utbyggingsprosjekt. Dersom framtidig reguleringsplan åpner for boliger eller støy- og luftfølsom bebyggelse, er det aktuelt å innarbeide krav om detaljreguleringsplan og ytterligere vurderinger knyttet til konkrete utbyggingsplaner. Detaljerte målinger, registreringer og beregninger bør være knyttet til konkrete planer for utbygging.

Eksisterende boliger i Strand-området og Granerudvegen er forutsatt vurdert for lokal skjerming som følge av E6 i tillegg til planlagt jordvoll ved Strand. Utbygging av næringsområdene på Strand og

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 30 av 47

Pellerviken kan påvirke støybildet. Dersom virksomhetene i seg selv ikke medfører støy, så kan endringen gi positiv effekt ved at ny bebyggelse faktisk også kan skjerme for trafikkstøy.

Områdene Strand, Granerudjordet og Globusområdet er sentrumsnære områder og arealbruk forutsettes å ses i sammenheng med langsiktig utvikling av Brumunddal by. Dersom det skal planlegges ny boligbebyggelse i dette området, kreves det egen vurdering. Boligbebyggelse bør uansett ikke eksponeres direkte mot E6, men primært legges inne i områdene omgitt av annen bebyggelse. Ved eventuell planlegging for bolig, må det forutsettes en helhetlig plan som vurderer mulighet for skjerming mot trafikkstøy gjennom plassering og organisering av bebyggelse etc.

Figur 17 viser støysoner fra vegtrafikkstøy. Framskrevet gule og røde soner med utgangspunkt i dagens veger.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 31 av 47

Figur 18 Støysonekart for planlagt E6, framskrevet år 2036. (Vestre del av planområdet, områdene rundt «Neskrysset»)

Figur 19 Støysonekart for planlagt E6 med tilførse lsveger, framskrevet år 2036.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 32 av 47

10.10 Kulturminner og kulturmiljøer

Automatisk fredede kulturminner og søknad om frigivning Strand nordre og Pellerviken ble undersøkt jf. rapport fra Hedmark fylkeskommune 19.12.2008. Granerudjordet er også ferdig planavklart som byggeområde. Globusområdet har vært utbygd i så lang tid, at det neppe er aktuelt med egne undersøkelser. Det meste av ubebygde områder er allerede undersøkt med få funn. Det er heller ikke stort potensial for funn i de lavtliggende områdene i Brumunddal.

Fylkeskommunen har i brev av 27.3.2014 bekreftet at undersøkelsesplikten for automatisk fredede kulturminner i kulturminnelovens §9 er ivaretatt siden det er foretatt kulturminneregistreringer innenfor store deler av planområdet.

Det er påvist ett automatisk fredet kulturminne innenfor planområdet. Det er en bosettingsstruktur fra middelalderen på areal tilhørende Pellerviken med Askeladden ID 121964. Funnet ligger i nordvestre del av planområdet, mellom Ringsakervegen og Dovrebanen.

Kulturminnet er registrert, men anses ikke å ha veldig stor verdi. Fylkeskommunen har i brev 27.3.2014 åpnet for at det kan søkes om frigivelse gjennom reguleringsplan. Reguleringsplanforslaget viser kulturminnet i kartet og foreslår det for frigivning uten ytterligere undersøkelser.

Kommunen forstår det slik at kulturminnet kan fjernes uten at det har noen vesentlige konsekvenser.

Nyere tids kulturminner Området ved Nederkvern er et viktig kulturmiljø for Brumunddal. Det omfatter kollen historisk tomt for tunet på Nederkvern, Kvernveita, og tilliggende industribebyggelse med brenneri. Dette var senteret for mye av industri- og tettstedsutviklingen i Brumunddal. Kulturmiljøet og landskapsformen forutsettes å være grunnleggende forutsetning for eventuell videre utvikling i området.

Elveforbygningene langs Brumunda er viktige, er fortsatt i funksjon og opprettholdes gjennom bruk. Det er et ekstra elveløp «Mærrafåra» vest for Brumunda i området ved Dovrebanen. Det er bygd inn i kulvert under industribygg og helt eller delvis stengt under Dovrebanen. Dette vurderes som et ekstra flomløp for Brumunda, noe som kan føre til at dette anlegget bevares og videreføres. Sør for Dovrebanen ligger Mærrafåra i regulert grønnområde og er kommunens eiendom.

Kvernveita - Brumunddals viktigste industrielle kulturminne. Kilde: lokalhistoriewiki.no og Tove Nedrelid: Kvernveita i Brumunddal (magisteravhandling)

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 33 av 47

Figur 20 Flyfoto med inntegning av hvor Kvernveita gikk i nedre del (Ringsaker kommune, teknisk drift).

Figur 21 Prinsipptegning over veitas løp. Veitløpet var lagt opp av stein, jord og trematerialer. Veita ble hevet i forhold til terrenget, dette for å skaffe jevn flyt og gi vannet større fallhøyde inn til vasshjulene og senere turbinene.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 34 av 47

Figur 22 Før (Hedmarksmuseets fotoarkiv)...... og dagens situasjon.

Nederkvern nye brenneri var til slutt landets eneste privateide brenneri. Produksjonen ble stoppet i 1957, men bygningen står der og minner fortsatt om garden Nederkverns 400-årige historie som et av sentrene for virksomheten ved Kvernveita. Murene etter fossen ved Nederkvern sees til venstre i dagens bilde av brenneriet.

Figur 23 Før (Hedmarksmuseets fotoarkiv) ………………….og dagens situasjon.

Fossen ved Nederkvern var det største og det siste fallet i veita. Murene er fremdeles på plass, likeså sugerøret til turbinen. Dagens eier skjøtter stedet på en parkmessig måte.

Figur 24. Skomaker Andersen poserer i søndagshabitten ved fossen i Kvernveita ved Nederkvern. (Hedmarksmuseets fotoarkiv)

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 35 av 47

Figur 25 Lekende barn med båt og badende ku nedenfor Nederkvern brenneri (Hedmarksmuseets fotoarkiv)

Først kom veita, så kom byen! Kvernveita var en enkel kanal fra Streket (uttaket) ved Sveum til utløpet i Mjøsa ved Nerkvern.Veita hadde vanntilførsel fra Brumunda. Langs veita vokste det fram etter hvert omkring 30 bedrifter som hentet energi fra veita. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den fra første stund var en kanal som var laget av menneskehender.

Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet og at det har vært middelalder-bebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal.

Kvernveitas verdi som energikilde speiles i alle bedriftene som ble anlagt langs veita, og i andre halvdel av 1800-tallet hadde Kvernveita etablert et preindustrielt miljø med betydelig samfunnsmessig verdiskaping. Det var en imponerende aktivitet langs en kanal tatt i betraktning at det gjelder ca. 2 km og fallhøyde på om lag 30 meter. Inntil veita ble stengt i 1974 hadde den gjennom årene gitt energi til 5 møller, 4-5 sager, 5 stamper, 2 brennerier, 1 meieri og 1 potetmelfabrikk. I tillegg kom de bedriftene som benyttet veita til vannforsyning, et par fargerier og et bryggeri. I 1870 var det 25 vannhjul som gikk langs Kvernveita. Kvernveita ble regulert og reparert, rensket og passet etter alle kunstens regler. Den var en levende livsåre gjennom stedet.

Nederqværn eller Nerkvern Begynnelsen til Brumunddal synes å være Nerkvern. Gardsnavnet forteller at det var kvernbruket som var grunnlaget for bosetningen i området. Møllebruk ble først kjent i middelalderen i Norge, og tatt i bruk av dem som hadde egnede vannfall. Innføringen av møller gjorde at man fikk mer effektive kornmalingsinnretninger enn tidligere. Jordsmonnet på Hedemarken la tilrette for kornbruk, og da ble

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 36 av 47

etter hvert møllene et viktig ledd i distriktets nærlingsliv. Elva Brumunda med Kvernveita ga grunnlag for møllebruk på Nerkvern, men også andre nabogarder utnyttet vannkraften til kornmaling. På 1800- tallet var spørsmålet om en kjøpstad for distriktet oppe. Nerkvernområdet ble betraktet som aktuelt utbyggingsområde for en by. Men på grunn av de dårlige havneforholdene ble Nerkvern vraket til fordel for opprettelsen av Lillehammer i 1827 og Hamar i 1849. En viktig begivenhet i gardens utvikling mot et tettsted er at den ble overtatt av Thore Bjerke i 1844. Han var en dyktig forretningsmann som på Nerkverns grunn lot oppføre et bryggeri (Nederqverns Bryggeri (fikk ikke kraft fra veita; ble drevet av dampmaskiner))og brenneri (Nederqværns Brænderi (1864) ved det nederste fallet i Kvernveita) i tillegg til mølle og sagbruk som var der fra før. Nerkvern ble sentrum for en allsidig næringsvirksomhet, og la grunnlaget for det som senere skulle bli Brumunddal.

Kvernveita som kulturminne De fysiske minnene etter Kvernveita er blitt overkjørt av utviklingen og ligger tilbake kun som bruddstykker. Likevel; minnene ligger der og Kvernveita kan fremdeles sees i en sammenheng. Det er ikke for sent å ta vare på betydelig fysiske deler av veita. For nedre del gjelder dette bl.a. restene etter Nederkvernfallet og Nederkvern brenneri. Som et viktig element i satsinga på byens framtid, bør/skal/kan Kvernveita løftes fram som formidlere av Brumunddals historie for kommende slekter.

SEFRAK-registreringer innenfor planområdet Det er registrert følgende 4 objekter. To av dem er revet eller brent ned. Det gjelder en husmannsplass (strandsitter) på vestbredden av Skansbekken, nordvest i planområdet. Det er et bolighus og et uthus kalt Slottsveen.

Det tredje er våningshuset Pellerviken gård.

Og det fjerde er har vært en mølle tilhørende godseier, kalt Solstrand mølle.

Hvis dette huset har vært en mølle er den så vidt ombygd at den anses ikke å ha interesse som kulturminne.

Strand østre er vurdert av fylkekommunen i forbindelse med en rivingssøknad for låven i 2015: Låven på Østre Strand er en enhetslåve bygget i 1927. Låven ble da bygget samtidig med stall og

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 37 av 47

vognskjul. Våningshuset er noe tidligere bygget i 1923. Tunet er av antikvarisk interesse som et enhetlig tun bygget innenfor et kort tidsrom som viser mellomkrigstidens småbruk på Hedmarken pà en god måte. Låver er en truet bygningstype som resultat av strukturendringer i landbruket, og vi ser en uheldig tendens spesielt i Ringsaker hva rivning av låver angår. Tunet på Østre Strand er også interessant som en del av Brumunddals kulturlandskap. Ved utvidelse av bygrensen og bygging i tilknytning til denne er de gamle gårdstunene med låvene som hovedelement viktige for kulturlandskapet. Fylkeskommunen anbefalte rehabilitering framfor riving.

Globusanleggene – mekaniske verksteder Underveis i arbeidet med områdereguleringsplan, er det også utarbeidet et utkast til tematisk kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. I dette planarbeidet er det påpekt kulturmiljøer og industrihistorie i Globusområdet. Disse bygningene er for mange brumunddøler en del av stedets identitet og historie. Det er eldre verksteds- og industribebyggelse samt den markante og særpregete industrihallen som er synlig fra mange steder i Brumunddal.

Administrasjonsbygget på Stensli skal angivelig være samme bygning som opprinnelig var direktørbolig (Amlund, villa med hage) for tidlig industri i området.

Det er ikke tatt standpunkt til verneverdi. Områdene nærmest stasjonen vil også bli berørt av Dovrebanen og ny stasjon. Hvordan og i hvilken grad disse bygningsmiljøene kan og skal videreføres ved omforming av områdene til nye bydeler må vurderes nærmere i detaljregulering eller prosjektering for utvikling.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 38 av 47

10.11 Øvrige utredningstema

Beredskap, risiko og sårbarhet Analysen beskriver risiko- og sårbarhetsforhold som kan ha betydning for utbyggingsarealer og trafikkarealer innenfor planen eller som følge av en utbygging etter planen.

Risiko- og sårbarhetsanalyse er gjennomført iht. planlovens § 4-3 og rundskriv fra DSB. Mange uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke nye tiltaks funksjon og hendelser som kan påvirke omgivelsene (henholdsvis konsekvenser av tiltak og konsekvenser for tiltak i tabellen).

Vurderinger av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i:

• Svært sannsynlig (4) – kan skje regelmessig: forholdet er kontinuerlig tilstede • Sannsynlig (3) – kan skje av og til, periodisk hendelse • Lite sannsynlig (2) – kan skje (ikke usannsynlig) • Usannsynlig (1) – hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men teoretisk sjanse.

Vurdering av konsekvenser av uønsket hendelse er delt i:

• Ubetydelig (1): Ingen person- eller miljøskade • Mindre alvorlig (2): få/små person- eller miljøskade • Alvorlig (3): Alvorlig person- eller miljøskade • Svært alvorlig (4): Personskade som medfører død eller varige men, mange skadd eller langvarige miljøskader Vurdering av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er angitt i tabell tilslutt.

Hendelsene er i tabellen nummerert fra 1-41. De aktuelle risikohendelsene er satt inn med samme numre i tabellen som angir risiko lenger nede. Det er kun beskrevet de hendelsene som vurderes aktuelle i dette området.

for tiltakfor Konsekv. tiltakav Konsekv. synlighet Sann- Konsekv Risiko Hendelse/situasjon Kommentar/

tiltak

Natur - og miljøforhold

1. Masseras -/skred Ikke kjent

2. Kvikkl eire, ustadig grunn Ikke kjent

3. Snø -/isras Ikke kjent

4. Flomras Ikke kjent

5. Elveflom x 3 2 Forekommer regelmessig. Båhusbekken kan være

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 39 av 47

for tiltakfor Konsekv. tiltakav Konsekv. synlighet Sann- Konsekv Risiko Hendelse/situasjon Kommentar/

tiltak

krevende å sikre og båndlegger store områder inntil sikring.

Brumunda og Skanselva må også sikres før utbygging.

Innenfor planområdet er det primært ervervsområder som er utsatt, lite/ikke boliger.

6. Radongass x 2 2 Området er lite/ikke utsatt

7. Skogbrann x 1 2 Dæhlie -området består av skog, ellers dyrket mark / tettbebyggelse og ikke aktuelt.

Værforhold

8. Vindutsatt Nei , ikke spesielt utsatt

9. Nedbørsutsatt Nei, ikke spesielt utsatt

10. Store snømengder Nei, ikke spesielt utsatt

Natur - og kulturområder

11. Sårbar flora x 4 1 Noen funn, doggpil mm Hvis de fortsatt er der, så er de kontinuerlig til stede. Se avsnitt om naturmangfold.

12. Sårbar fauna/fisk x 4 1 Mjøsør ret. + Harr og elveniøye som også er prioriterte arter i området. Må ta hensyn til vassdrag.

13. Verneområder 4 1 Ingen fredede områder, men Skanselva og Båhusbekken er verdifulle for Mjøsørreten. Må ta hensyn til vassdrag. Se avsnitt om naturmangfold.

14. Vassdragsområder x 4 1 Ja.Brumunda, Båhusbekken og Skanselva. Må ta hensyn til vassdrag.

15. Kulturminner Ja, søkes frigivelse av automatisk fredet bosettingsstruktur. Se eget avsnitt om kulturminner.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 40 av 47

for tiltakfor Konsekv. tiltakav Konsekv. synlighet Sann- Konsekv Risiko Hendelse/situasjon Kommentar/

tiltak

16. Park/idrett/lek/rekr. Området regulert for formålet tidligere opprettholdes.

17. Dyrket/dyrkbar mark 4 1 Ja, medfører nedbygging av dyrket mark.

Menneskeskapte forhold

18. Vei, bru, knutepunkt x x 2 1 Planområdet medfører ikke økt risiko for strategisk infrastruktur. Bruer i Båhusbekken er for lave for flomvannsføring. Tiltak må vurderes. Se flom.

19. Havn/kaianlegg Ikke aktuel t.

20. Sykehus/ -hjem, kirke Finnes ikke i planområdet.

21. Brann/politi Ikke lokalisert til området.

Området er lett tilgjengelig. Kort avstand til brannstasjon/politi.

22. Vann -/ kraftforsyning Mjøsa, men ikke relevant for planområdet.

23. Forsvarsområde Ikke aktuelt.

Forurensningskilder

24. Industri Planlegges ikke for forurensende industri.

25. Bolig Boligområdet inntil planområdet. Ingen utfordring som forurensningskilde.

26. Landbruk Ingen utfordr ing som forurensningskilde.

27. Akutt forurensning Ingen kjente kilder for akutt forurensning som påvirker planområdet. Planlegges ikke for virksomhet med akutt forurensningsrisiko.

28. Støv/støy; industri Ingen kjente eksisterende kilder. Planlegges ikke for nye virksomheter med støy/støy.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 41 av 47

for tiltakfor Konsekv. tiltakav Konsekv. synlighet Sann- Konsekv Risiko Hendelse/situasjon Kommentar/

tiltak

29. Støy/støv; trafikk 4 1 Vil være utfordring nær fylkesveger og E6. Så lenge det planlegges for erverv, er dette ikke utfordring.

30. Støy/støv; annet Ikke kjent.

31. Forurensning i vann Ikke kjent.

32. Forurensning i grunn (x) NB! Ikke kjent. NB! Stensli gjenvinning. Forutsetter at anlegget er sikret i hht gjeldende forskrifter. Ingen planer om at drift skal flyttes/avsluttes. Må vurderes dersom dette arealet eventuelt skal omformes.

33. Elforsyning Det går ingen store overføringslinjer gjennom området. Kun lokalt fordelingsnett.

Andre risikoforhold

34. Industriområde Ingen særskilt risiko kjent.

35. Høyspentlinje Det går ingen store overføringslinjer gjennom området. Kun lokalt fordelingsnett.

36. Avfallsbehandling Planlegges ikke for avfallsbehandlingsanlegg.

37. Oljekatastrofeomr. Ikke aktuelt.

38. Utbyggingsforhold Nei.

Trafikksikkerhet

39. Ulykke - farlig gods 1 3 Allt id risiko for uhell i trafikken, men ingen særskilt risiko. E6 og Dovrebanen er hovedtransportårer for mye gods. Lokale veger vil sikre avstand mellom byggeområder og riksveg/E6. Jernbanen er inntil byggeområder på kortere strekninger. Ingen særskilt

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 42 av 47

for tiltakfor Konsekv. tiltakav Konsekv. synlighet Sann- Konsekv Risiko Hendelse/situasjon Kommentar/

tiltak

risik o.

40. Ulykke - av/påkjørsler Ingen særskilt risiko.

41. Ulykke - gang/sykkel Fylkesvegnettet er allerede planavklart for separate gang- og sykkelveger på alle hovedstrekninger. Ingen særskilt risiko.

42. Andre ulykkespunkter Ikke kjent .

Risikovurdering: Risiko fremkommer som funksjon av sannsynlighet og konsekvens. De aktuelle risikohendelsene er satt inn med samme numre i tabellen: (fyll inn aktuelle tema fra tabellen ovenfor inn i risikooversikten)

Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig alvorlig Sannsynlighet:

4. Svært sannsynlig 29.

3. Sannsynlig 5.

2. Lite sannsynlig 7. 6.

1. Usannsynlig 39. 11., 12., 13., 14 . og 17.

Hendelser med høy risiko (røde felt):

Ingen

Hendelser med middels risiko (gule felt):

5. Elveflom er en kjent utfordring. Brumunda er under flomsikring og krever flomsikringstiltak. Dette vil bli innarbeidet i reguleringsplan. I tillegg er lavereliggende deler av området omfattet av flomrisiko fra Mjøsa. Det vil gjenta seg i ulik grad. Utfordringen er kjent og det er lite risiko for person eller miljøskader. Se eget avsnitt om flom.

11. Sårbar flora. Det er funnet noe, men dette anses ikke å være så viktig at det får følger for innhold eller utforming av framtidige byggeområder.

12. Sårbar fauna/fisk. Mjøsørret, harr og elveniøye gyter i bekker og elver i planområdet. Se også punkt 13 og 14.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 43 av 47

13. Verneområder . Skanselva og Båhusbekken er markert som naturtyper som bør beskyttes. Se også punkt 12 og 14.

14. Vassdragsområder. Vassdragene forutsettes beskyttet ved at grøntsone/naturmiljø langs breddene opprettholdes i størst mulig grad. Det må avsettes tilstrekkelig areal langs vassdragene. Ut over dette forutsettes de ikke å få konsekvenser for planområdet.

29. Støv og støy fra trafikk. Tilstedeværende problem spesielt langs E6, men så lenge det planlegges for ervervsvirksomhet er det ikke noe problem. Dersom det planlegges for bolig eller annen støyfølsom bebyggelse, så må dette vurderes særskilt.

Hendelser med lav risiko (grønne felt) :

6. Radon er en kjent utfordring i distriktet, men målinger på eiendommer i området viser lavere forekomst enn i andre deler av kommunen. Nye bygninger sikres rutinemessig mot radon ved oppføring. Radon er en mulig kontinuerlig fare, men dette anses ikke som noen særskilt risiko som gir følger for planforslaget.

7. Skogbrann . Området består i hovedsak av dyrket mark og tettbebyggelse. Vestre del av utredningsområdet, vest for Skanselva, består av skogarealer tilhørende Dæhlie. Disse forventes ikke å inngå i reguleringsplan. Skogbrann kan oppstå, men anses ikke å være noen særskilt risiko som kan få følger for planforslaget.

39. Trafikksikkerhet. Ulykke med farlig gods. Det er en teoretisk sjanse for at det kan skje, og dersom det skjer, kan det få store konsekvenser. Men risikoen for at dette inntreffer i planområdet er liten.

Barn og unges interesser Barn- og unges oppvekstvilkår skal sikres i forbindelse med boligbebyggelse og friluftsområder. Dette er vurdert i forhold til følgende kriterier:

• Lekeplassdekning i hht kommunens egne krav i bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel.

• Sikring av naturområder som tilrettelegger for fri aktivitet uten tilrettelegging av voksne.

• Gode og trygge ferdselsårer for gående og syklende og god tilgang til kollektivtilbud.

Planarbeidet vil medføre utbygging av arealer inntil bestående boligbebyggelse. Det er regulert rikelig med grønne områder/lekeplasser rundt boligbebyggelsen som naturlig kan inngå i framtidig grønnstruktur. Det vil derfor ikke være nødvendig å avsette arealer til lekeplasser mm for å sikre minimum av arealer, men for å sikre helhetlig grønnstruktur for tettstedet og for å sikre fleksible muligheter for ferdsel til og fra strandområdene langs Mjøsa. Naturlige skogområder kan med fordel bevares for å opprettholde mangfold og variasjon i grønnstrukturen i denne delen av Brumunddal, men de skogområdene som ligger i Strand/Pellerviken ligger så nær E6 at støy- og luftkvalitet gjør dem uegnet som «regulerte leke- eller rekreasjonsarealer.»

Grønnstruktur er viktig både for barn og unge og generelt for folkehelsen.

Universell utforming Det er først og fremst terrengforhold som må vurderes i områdereguleringsplanen. I områdene nærmest stasjonen er det tilnærmet flatt og terrenget er ikke til hinder for gode stigningsforhold. I området bortover mot Pellerviken er områdene brattere.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 44 av 47

Det er ikke noe i områdets beskaffenhet som er til hinder for universell utforming. Nærmere detaljering må en komme tilbake til i detaljreguleringsplan og/eller situasjonsplan og søknad om tiltak.

Granerudjordet og Globusområdet ligger helt/delvis nær Brumunddal stasjon som kollektivknutepunkt og gangvegforbindelse til sentrum med universell utforming er under planlegging og utbygging. Busstilbudet i området i dag finnes for øvrig langs Fv84.

Naturlig terreng har stigninger brattere enn 1:10 (10%) flere steder i planområdet. Spesielt på Pellerviken-eiendommen.

Det er en terrengskråning vest for Båhusbekken(Bausbakkelva) og næringsområdet i Strandsagvegen. Denne kan by på utfordringer for stigning i veger og gang-sykkelveger. I dette området er eksisterende gang/sykkelveg mellom boligområdene i Granerudvegen/Myravegen og næringsområdet i Strandsagvegen er så bratt som ca. 1:15 på del av strekningen. Eksisterende adkomstveg til boligene nord for Strand har en kort strekning som er så bratt som ca. 1:10.

For turstier kan det bli aktuelt å vurdere hvilke traseer som skal opparbeides og om det er aktuelt å sette av arealer grønnstruktur med ferdsel i naturlig terreng uten opparbeiding. Det kan også være aktuelt å vurdere turveger som følger naturlig terreng med bratte stigninger for å begrense inngrep i eksisterende terreng og vegetasjon langs vassdrag.

For byggeområder legges det til grunn av gjeldene lover og forskrifter følges ved opparbeiding/utbygging. Granerudjordet og Globusområdet er tilnærmet flate og har ingen terrengmessige utfordringer. For Pellerviken vil det i deler av området være behov for å ta hensyn til terreng og stigningsforhold, men terrenget er ikke brattere enn at det er fullt mulig å bygge veger, og tomter som tilfredsstiller kommunens vegnormaler og gjeldende krav i lov/forskrift.

Luft. Området er omgitt av skogområder med naturlig vegetasjon med tilhørende pollenproduksjon i sesongen. Dette er en naturgitt forutsetning som det ikke er aktuelt å styre eller endre gjennom reguleringsplan. Ved utbygging på dyrket mark vil virksomhetene i området ha full kontroll med valg av vegetasjon i parkanlegg nær arbeidsplasser. Det planlegges ikke luftfølsomme virksomheter. Luftforurensning fra E6 er derfor ikke førende for arealbruk i områdereguleringsplanen.

Lokalklimatiske forhold Brumunddal ligger lavt ved Mjøsa. I vinterhalvåret kan det være perioder der lavereliggende området er preget av stillestående luft og lite utskifting i luftmassene. Dette gjelder hele Brumunddal sentrum også. Siden det ikke planlegges for spesielt forurensende virksomhet, er det ikke grunn til å tro at planlagt utbygging vil påvirke luftsituasjonen i området negativt, eller at lokalklimatiske forhold bør tillegges vekt i utforming av reguleringsplan.

Forurensning Det er ikke kjente planer om etableringer som kan være problematisk for folkehelsen. Planarbeidet vil ikke ta høyde for etablering av virksomhet som har spesielle utfordringer med utslipp, brann, eksplosjonsfare eller lignende. Generelt bør slike virksomheter ikke ligge i eller nær tettsted og kommunen har tilgjengelige næringsarealer på Rudshøgda. Dersom det likevel skulle bli aktuelt med etablering av slik virksomhet, forutsettes dette vurdert i hvert enkelt tilfelle.

I de etablerte næringsområdene kan det være forurensning i grunnen. I nye utbyggingsområder på dyrket mark antas dette å ikke være lite/ikke problem.

Alternative energikilder og lavere energibehov Tilrettelegging for alternative oppvarmingskilder og lavere energibruk skal alltid vurderes i arealplaner. Dette omfatter energibruk i bygninger, og dette må ses i sammenheng med total

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 45 av 47

energibruk i samfunnet. Brumunddal er konsesjonsområde for fjernvarme. Det er derfor en forutsetning at området bygges ut for fjernvarme. Gjeldende forskrifter for bygg har etter hvert ganske strenge krav. Kommunen oppfordrer alltid til å velge energieffektive/ - knappe løsninger. Kommunen erfarer at søknader om energiknappe bygg, med lavt energibehov og gode alternative energikilder må belastes med en ekstra søknadsprosess for avklaring av dispensasjon fra tilknytningsplikten til fjernvarme. Fjernvarme kan etter hvert se ut til å være for stiv og gammeldags for nye bygg. Dispensasjonsprosessen kan sikre kvalitetsvurderinger, men fremmer ikke nasjonale mål om å tilrettelegge for alternative oppvarmingskilder og lavt energiforbruk.

Næringsinteresser Kommunen mener at områdene i Brumunddal er attraktive næringsområder. Med klargjøring av disse områdene vil kommunen få godt tilbud på næringsarealer med god kollektivdekning, spesielt egnet for arbeidsplassintensive og besøksintensive virksomheter.. Dette er et verdifullt supplement til ledige næringsarealer på Rudshøgda som har god adkomst med bil, men langt svakere adkomst med kollektivtransport.

Granerudjordet og Globusområdet er/har vært forbeholdt industri noen som har lagt en demper på annen utvikling i området. Med ny avklaring av rammebetingelser og mulig arealbruk vil markedet vise hvor fort disse områdene utvikles og det gir også grunneierne et mer forutsigbart grunnlag for å utvikle de tidligere ubebygde arealene, eller omforme tidligere industrianlegg. Kommunen legger til rette for rask utvikling, men er ikke avhengig av rask utvikling. Dersom det tar lenger tid, er områdene i samfunnsnyttig produksjon som landbruksarealer inntil videre.

Konsekvenser for landbruksproduksjon og jordvern Utbygging av nye områder på Strand og Pellerviken betyr nedbygging av ca. 220 daa med god jordkvalitet. Noen arealer er litt bratte og har terrengbegrensninger, men det er stort sett lettdrevet areal som normalt gir gode og årvisse avlinger av kulturvekster tilpasset det lokale klimaet. I tillegg vil ca. 30 daa med dyrket/dyrkbar jord gå med til utvidelse av E6 med tilhørende anlegg som avklart i vedtatt reguleringsplan. Granerudjordet består også i utgangpunktet av god og lettdrevet jord.

Arealer som bygges ned går på bekostning av jordbruk og matproduksjon. Når arealer Figur 26 viser landbruksarealer. Beste kvalitet er bygges ned, er det derfor viktig å sikre markert med rødt. Områder med begrensninger høyest mulig utnyttelse slik at de områdene er vist med oransje. Grønt er skog. som bygges ned blir godt utnyttet. Arealer som egner seg for intensiv landbruksproduksjon bør ikke ødsles bort med arealsløsing i byggeområder. For å begrense framtidig behov for omdisponering av nye landbruksarealer er det avgjørende å sikre høyest mulig utnyttelse både på nedbyggingsområder og i eksisterende tettbebyggelse. Slik sett vil omforming og tilrettelegging for høyere utnyttelse i eksisterende næringsområder, som Globusområdet, også kunne være et tiltak som indirekte kan føre til lavere nedbyggingspress og dermed bedre vern av dyrket mark på lengre sikt.

Ethvert daa med matjord som bygges ned er negativt for jordvernet og nasjonens framtidige matproduksjon. Høy grad av utnytting og omforming med økt utnytting av eksisterende tettstedsområder er positivt for jordvern.

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 46 av 47

Kapittel 11. Vedlegg / kunnskapsgrunnlag

Planprogram 1. Planprogram, vedtatt 21. mai 2014.

Tidligere utredninger: 2. Hedmark fylkeskommune, Rapport fra arkeologiske registreringer i forbindelse med reguleringsplan for Pellerviken gård, 19-12-2008. 3. Statens vegvesen, E6 Arnkvern – Moelv, Reguleringsplan for utvidelse av E6 til 4-felt, Støyrapport for parsell 2 Tjernli – Botsenden, desember 2012. 4. Jernbaneverket. Dovrebanen. Utredning av dobbeltsportrasé Sørli-Brumunddal. 6-1-2014. 5. Rambøll. Rapport fra mulighetsstudie Brumunddal stasjon, november 2014. (Jernbaneverket, NSB, ROM eiendom, Hedmark fylkeskommune, Hedmark trafikk, Ringsaker kommune, samarbeidsprosjekt for utvikling av kollektivknutepunkt.) 6. Sweco for Statens vegvesen. E6 Arnkvern ‐ Moelv. Kartlegging av bekker og dammer langs ny E6 ‐ Arnkvern ‐ Moelv, 25-4-2012. 7. Sweco for Statens vegvesen. Overvannshåndtering, dammer, bekker og kulverter. Vann og Spillvann. E6 Tjernli-Botsenden Parsell 2. 6-6-2013. 8. Statens vegvesen. E6 Arnkvern – Moelv. Registrering av elg- og rådyrspor. 7-2-2012 9. Sweco for Ringsaker kommune. Flytting av Båhusbekken, Storørret, hydrologi og flom, 27.3.2012.

Flom og vassdrag, veg, vann, avløp og overvann – utredninger fra områdereguleringsplanprosess: NB! Båhusbekken/Bausbakkelva er samme vassdrag. Båhusbekken er angitt navn i kartverk mm, mens vassdraget kalles Bausbakkelva blant lokalbefolkningen. Det samme gjelder Skansbekken/Skanselva, som også er to navnevarianter for samme vassdrag. 10. Norconsult. Flom og vannlinjeberegninger for Båhusbekken og Skanselva, 30-1-2015 11. Norconsult. Notat vedrørende reguleringsplan for E6 og kulvert for Båhusbekken. 27-2-2015. (Bekymringsmelding om underdimensjonering av kulverter E6) 12. Norconsult. Notat nr 3, Skansbekken og Båhusbekken – oppdaterte flomsonekart, 3-11-2015 (påført henvisning ti lhøydegrunnlag) (NB beregnet full vannføring i begge vassdrag, dvs øvre del av Båhusbekken nedslagsfelt er også lagt til vannføring i Skanselva) 13. Norconsult. Notat nr 2, Overføring fra Båhusbekken til Skansbekken, 3-11-2015 (påført henvisning til høydegrunnlag) 14. Norconsult. Kryssløsninger Pellerviken 2-2-2016. 15. Norconsult. Notat nr 3, Tiltak bunnsenking og breddeutvidelse Båhusbekken NN1954, dato 11- 2-2016 16. Norconsult. Rapport kreativ prosess – Flomvannsproblematikk Brumunddal, 27-5-2016. 17. Norconsul. Notat, Overføring Veldre, 31-5-2016 18. Norconsult. Notat, Kryssløsninger i Strandsagvegen, 21-9-2016. 19. Norconsult. Notat. Bausbakkelva - Arealbehov til flomsikring, 28-11-2016. 20. Norconsult, Notat. Flomveger over Granerudjordet, 5-12-2016. (Vurdering av nødvendig dimensjonering for flomveg. For endelig konklusjon, se teknisk plan VA , veg og overvann) 21. Norconsult. Notat, Båhusbekken – Tiltak 15. februar 2017. 22. Norconsult. Teknisk plan for VA, veg og overvann Brumunddal sørvest, mars 2017

Vedlegg - Oppsummering av uttalelser 23. Oppsummering av uttalelser ved oppstart 24. Oppsummering av uttalelser ved offentlig ettersyn (1. gang) 2015 25. Oppsummering av uttaelser ved offentlig ettersyn (2. gang) 2017

Pellerviken, Strand, Granerudjordet, Globus - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 47 av 47