DOCSLIB.ORG

KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Planforslag Til Offentlig Etttersyn - Ringsaker Kommune 02.05.2017

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Planforslag Til Offentlig Etttersyn - Ringsaker Kommune 02.05.2017 Kommunedelplan for KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Planforslag til offentlig etttersyn - Ringsaker kommune 02.05.2017 0 Forord Ringsaker kommune har med dette dokumentet utarbeidet sin første kulturminneplan. Kulturminneplanen er utarbeidet som en tematisk kommunedelplan etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Foreløpig er det et planforslag som skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring før det skal endelig vedtas av kommunestyret. Kommunen målsetting med planarbeidet er å få en god oversikt over kulturminneverdiene i kommunen, slik at planen kan gi grunnlag for bedre forvaltning av eiendommer, bygninger og anlegg. Herunder å redusere tap eller svekkelse av viktige kulturminneverdier som følge av økende utbyggingspress eller manglende bruk og nedleggelser. Dessuten er det ønskelig å kunne formidle Ringsakers historie i kortform, ved å omtale og vise et utdrag av kommunens kulturminneverdier – minner som forteller om hverdag og fest, om hvordan folk i kommunen har levd opp gjennom tidene, - minner som fortjener å leve videre. Bygninger, stier og landskap er kilder til historie som ikke kan leses med bokstaver, men som er grunnlag for opplevelser, nysgjerrighet og videre bruk. Ringsaker er en kommune som er rik på kulturminner, i åpne duvende hellinger ned mot Mjøsa, i skogkledde lier og i de vidstrakte fjellområdene. Dagens Ringsaker er et resultat av naturgrunnlaget, arbeid og kulturpåvirkninger opp gjennom tidene, og er på den måten knyttet til historien. Når en nå ønsker å synliggjøre og sikre en bedre forvaltning av kulturminnene, er det ikke bare fordi kommunen har et ansvar for kulturminnene, men også fordi en ser at kulturminnene er en viktig ressurs for nærings- og stedsutvikling som gir identitet og tilknytning. Planen gir en smakebit på hva kommunen har å by på av kulturminner. Siden omfanget av kulturminner er stort og mangfoldig, har en valgt å prioritere og tematisere kulturminneplanen til å omfatte kulturminner og kulturmiljøer knyttet til: Byer og tettsteder Naturressurser med prioritet på landbruket Seterbebyggelse Ferdsel og kommunikasjon Industri- og håndverk/tekniske kulturminner Andre viktige kulturminner Kommunen ønsker nå innspill og synspunkter på dokumentet innen fastsatt høringsfrist. Slik at plandokumentet kan blir best mulig, og sikre en god forvaltning av kommunens kulturminneverdier. Etter fristen vil kommunen ta stilling til uttalelsene og eventuelt om plandokumentet skal endres før det legges fram for sluttbehandling og vedtak. 1 Innhold 1. Om planen – bakgrunn og hensikt ................................................................................................. 5 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 5 1.2 Formålet med planen .............................................................................................................. 5 1.3 Ansvar for kulturminner .......................................................................................................... 6 1.4 Om planen ............................................................................................................................... 6 2. Planarbeidet .................................................................................................................................... 7 2.1 Gjennomføring av planarbeidet .............................................................................................. 7 Organisering .................................................................................................................................... 7 Avgrensning av planen ................................................................................................................... 7 Medvirkning .................................................................................................................................... 7 Kart og registere ............................................................................................................................. 8 2.2 Utfordringer og muligheter i kulturminnearbeidet ............................................................... 10 2.3 Hvordan vurdere kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap ............................................ 11 2.4 Kulturminner og eieransvar ................................................................................................... 11 2.5 Tilskuddsordninger ................................................................................................................ 12 3. Bakgrunn/forutsetninger for kulturminner og kulturhistorie..................................................... 13 3.1 Geologi................................................................................................................................... 13 3.2 Arkeologiske kulturminner .................................................................................................... 13 3.2.1 Tidsaldre ............................................................................................................................... 14 3.2.2 Gravhauger ........................................................................................................................... 15 3.2.3 Tidlig bosetting ..................................................................................................................... 16 3.3 Kulturlandskap ....................................................................................................................... 17 3.3.1 Landskapstyper og verdier ................................................................................................... 17 4. Tematisk gjennomgang av kulturminner ..................................................................................... 19 4.1 Ferdsel ................................................................................................................................... 19 4.1.1 Veger ............................................................................................................................. 20 4.1.2 Ferdsel på Mjøsa .................................................................................................................. 24 4.1.3 Jernbane ............................................................................................................................... 27 4.2 Landbruk ................................................................................................................................ 28 4.2.1 Gårdene ................................................................................................................................ 29 4.2.2 Husmannsplassene ............................................................................................................... 32 4.2.3 Hagene .................................................................................................................................. 35 4.2.4 Hamskiftet ............................................................................................................................ 36 4.2.5 Skogsdrift og høsting av utmarksressurser .......................................................................... 37 2 4.2.6 Verdifulle bygninger i landbruket ......................................................................................... 38 4.3 Setre ...................................................................................................................................... 39 4.4 Byer og tettsteder ................................................................................................................. 43 4.4.1 Brumunddal .......................................................................................................................... 43 4.4.2 Moelv .................................................................................................................................... 47 4.5 Industri .................................................................................................................................. 49 4.6 Andre kulturminner ............................................................................................................... 54 4.6.1 Offentlig bygg og anlegg ....................................................................................................... 54 4.6.2 Forsamlingslokaler ................................................................................................................ 57 4.6.3 Krigens kulturminner ............................................................................................................ 58 4.6.4 Turisme/reiseliv .................................................................................................................... 58 4.6.5 Kirker og tilhørende strukturer ............................................................................................ 60 5. Juridisk forankring av kulturminner og kulturmiljøer ................................................................. 62 5.1 Gjeldende bestemmelser og retningslinjer (Kommuneplanens arealdel 2014-2025) ................ 62 5.1.1 Kulturminner og kulturmiljøer (kommuneplanbestemmelse 1.11) ..................................... 62 5.1.2 Estetikk og byggeskikk (kommuneplanbestemmelse 1.12) ................................................. 63 5.1.3 Generelle bestemmelser for alle LNF-områder (kommuneplanen 5.2) ............................... 64 5.1.4 Sone for områder som er båndlagt etter lov om kulturminner ..........................................
Load more

Recommended publications
  • Beskrivelse Av Anskaffelsen
    Vedlegg 3 – Beskrivelse av anskaffelsen Beskrivelse av anskaffelse Drift av bakeri på Brumunddal torg Forord Visjonen er at Brumunddal torg med sitt torgbygg skal bli byens største og daglige trekkplaster. Ringsaker kommune søker med denne konkurransen en driver til torgbygget. En driver som evner å skape et miljø og levere en bakst som tiltaler hele sanseapparatet og som kan tilby et særegent konsept som bidrar til å sette Brumunddal på kartet. Konkurransegrunnlag for drift av bakeri på Brumunddal torg Vedlegg 3 2 Beskrivelse av anskaffelse Drift av bakeri på Brumunddal torg INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 – BAKGRUNN OG BESKRIVELSER Bakgrunn og historikk s. 4 Om Brumunddal og Ringsaker s. 5 Organisering/funksjon Brumunddal Torg utomhus s. 6 Eksteriør s. 7 Planløsning hovedetasje s. 8 Planløsning underetasje s. 9 Interiør s. 10 Plassering i sentrum s. 12 DEL 2 – FORUTSETNINGER s. 13 Konkurransegrunnlag for drift av bakeri på Brumunddal torg Vedlegg 3 3 DEL 1 – BAKGRUNN OG HISTORIKK Ringsaker kommune ble i 2010 historisk da kommunen fikk to nye byer samme dag; Moelv og Brumunddal. Brumunddal er administrasjonsstedet og har gjennomgått en omfattende opprustning de siste årene som følge av kommunens satsing på byutvikling og befolkningsvekst. Byens sentrumsgater har blitt totalrenovert og fremstår nå i ny skrud med granitt og gatestein, belysning, vakker beplantning og offentlig kunst. Ringsaker kommune er i stadig vekst og har i dag en oppadgående befolkningskurve som nærmer seg 34.000 ringsaksokninger. Neste prosjekt er etablering av nye Brumunddal Torg. Sentralt plassert i tilknytning til gågata (totalrenovert 2010/2011) med butikker, bank og kontorer og midt mellom byens to kjøpesentre ligger det nye torget som etableres med byggestart vinteren 2013.
    [Show full text]
  • Faggrunnlag Til Handlingsplan Mot Fremmede Arter I Innlandet
    EN RAPPORT UTARBEIDET AV DOKKADELTAET VÅTMARKSSENTER FAGGRUNNLAG TIL HANDLINGSPLAN MOT FREMMEDE ARTER I INNLANDET 21. 1 2 . 2 0 2 0 RAPPORT 2020:25 Utførende institusjon: Prosjektansvarlige: Dokkadeltaet Nasjonale Snorre Sundsbø Våtmarkssenter AS Stine Wiger Elvigen Espen Sommer Værland Konstanse Skøyen Lea Hoch Oppdragsgiver: Kontaktperson: Fylkesmannen i Innlandet Alexandra Abrahamson Referanse: Sundsbø, S., Elvigen, S. W., Værland, E. S., Skøyen, K. & Hoch, L. (2020). Faggrunnlag til handlingsplan mot fremmede arter i Innlandet (DNV Rapport 2020:25) Sammendrag: I Innlandet er det per desember 2020 registrert 519 fremmede arter, hvorav 187 er i høye risikokategorier på fremmedartslista 2018. I tillegg er det minst 40 arter som har potensial til å etablere seg i Innlandet innen 50 år. Mens noen fremmede arter er mer eller mindre harmløse mot norsk natur, så kan andre utgjøre en vesentlig risiko ved å fortrenge eller hybridisere med stedegne arter, eller ved å endre naturtyper og økosystemer. I denne rapporten er det redegjort for trusselen som fremmede arter utgjør mot naturen i Innlandet og det er gitt forslag til arter og områder som bør prioriteres for tiltak. Det er valgt ut 17 arter og artsgrupper som bør ha særlig fokus i Innlandet. For hver av disse er det utarbeida faktaark med forvaltningsrelevant informasjon. Det er også redegjort for øvrige fremmede arter i høye risikokategorier som er registrert i Innlandet, samt fremmede arter som i nær fremtid kan etablere seg i fylket (dørstokkarter). Videre er det sammenstilt en oversikt over geografiske og økologiske områder som anses spesielt viktige for fylket og det er gjort en vurdering av den samla belastningen av fremmede arter i disse områdene.
    [Show full text]
  • Hydrogeological Modeling of the Brumunddal Sandstone Aquifer, South East Norway
    HYDROGEOLOGICAL MODELING OF THE BRUMUNDDAL SANDSTONE AQUIFER, SOUTH EAST NORWAY Tesfamariam Berhane Abay HYDROGEOLOGICAL MODELING OF THE BRUMUNDDAL SANDSTONE AQUIFER, SOUTH EAST NORWAY Tesfamariam Berhane Abay Master Thesis in Geosciences Discipline: Environmental Geology and Geohazards Department of Geosciences Faculty of Mathematics and Natural Sciences UNIVERSITY OF OSLO [01.09.08] © Tesfamariam Berhane Abay, 2008 Tutor(s): Professor Per Aagaard (Uio) This work is published digitally through DUO – Digitale Utgivelser ved UiO http://www.duo.uio.no It is also catalogued in BIBSYS (http://www.bibsys.no/english) All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Acknowledgements First of all, I would like to express profound gratitude to my supervisor, Prof. Per Aagaard at the University of Oslo, for his invaluable support, encouragement, supervision and useful suggestions throughout this research work. His moral support and continuous guidance enabled me to complete my work successfully. His support was tremendous. I thank him not only for the academic quality he has but also for his willingness and positive sprit. I am also highly thankful to Nils-Otto Kitterød, at the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, for his valuable suggestions. Nils-Otto : this work would have never been reached here without your support. Special thanks to Tore Ingvald Bjørnara, Civil Engineer at the Norwegian Geotechnical Institute (NGI) for his help while struggling with COMSOL at the beginning. You Tore always had time to help no matter how busy you. Special thanks to Heather, for her generous help and comments.
    [Show full text]
  • Cycling Løten the Best Way to Experience the Through Cultural Landscape, Landscape and Cultural Heritage Along Forest Roads and the Is from the Seat of a Bike
    Official guide for the Hamar region English HAMAR REGIONEN 2012 2 Tourist information Hamar region Tourist Løten Nærstasjon & Information Centre Landhandleri Located in the Viking Ship out- Tourist information and side Hamar town centre, and country store, offering local provides free brochures as well produce, handicraft and local as information on accomoda- art. Café. tion, activities and attractions. Free internet access. Open Monday – Saturdary 10 -16 Open Sunday 12 -16 Monday – Friday 8 - 16 Stasjonsvn. 16, N- 2340 Løten. June 15 – august 20: Tel.: + 47 62 59 07 02 Monday-Friday 8.30-18 [email protected] Saturday-Sunday 11 -16 www.loten-nerstasjon.no Vikingskipet N-2304 Hamar Tel.: +47 62 51 75 03 [email protected] www.hamarregionen.no Cover photo: Domkirkeodden. Photo page 2: Skafferiet på Hovinsholm, Hoel gård, DS Skibladner, Vikingskipet, Løten Nærstasjon. Photo page 3: Middelalderfestivalen, Hedmarksmuseet / Domkirkeodden 3 Contents Hamar 4 Løten 5 Ringsaker 6 Stange 7 Exploring the region 8 Attractions and museums 10 Activities 16 Map 24 Biking 26 Fishing 27 Trips/hiking 28 Shopping 29 Eating out 32 Conference 37 Accomodation 41 Entertainment 48 Transport/Useful information 51 About this guide Published by Hamar-regionen Reiseliv in 2012. Copies: 15 000 in Norwegian, 10 000 in English, 5 000 in German. Print: Idetrykk, Hamar. Graphic design: Jørgen Rogne. Facts The Hamar Region contains four Photos: Aljona Shalavalova, Ricardo foto, municipalities; Hamar, Stange, Fotoavdelingen ved Hedmarksmuseet, Ringsaker and Løten. Flemming Støldal, Ingse Kjermnoen, Heidi Kristiansen, Mette Larsen, Total area: Thomas Mølstad, Anette Sletmoen, 2,726 square kilometres Margrete Ruud Skjeseth, M8/Midt i Mjøsa, Population: Atlungstad golf, Hamar kommune, Oplandske 88,000 Damskipsselskap, Sjusjøen Hytteutleie, Length and depth of Lake Mjøsa, Jens Haugen, Øystein Køhn, Kirsti Bigseth, Norway's largest lake: Trond Lilleboe, Atelier Klingwall.
    [Show full text]
  • Karplantefloraen I Hedmark: Sjekkliste, Plantegeografisl(E
    Rapport nr. 6/98 Karplantefloraen i Hedmark: sjekkliste, plantegeografisl(e elementer og foreløpige utbredelseskart for 488 tal(sa av Anders Often, Reidar Haugan, Vigdis Røren og Oddvar Pedersen \. ." . '-. l\1i1jø,vemaydelingen Fylkeshuset~'2300 Hamar" . , Telefon 6254 4000~Telefaks62 5445 57 • Telex21'623 '-. -'.- '; " ' . - -- aapPQrt ," , ,,' Rapport nr.: Tittel: 6/1998 Karplantefloraen i Hedmark: sjekkliste, Dato: plantegeografiske elementer og foreløpige 14,07,98 utbredelseskart for 488 taksa " ", " '. " " " " " .c:- ,,' - " , Forfatter(e): Antall sider: Often, Anders, Haugan, Reidar, Røren, 1-261 - Vigdis og Pedersen, Oddvar " Prosjektansvarlig: ISSN-nr: , ' , Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Fylkesmannen i Hedmark,MiIjøvernavdelingen ISBN 82-7555· 087-4 , , , . , -, , " . , Sammendrag: Rapporten utgjøres av fire deler: 1. Sjekkliste for karplanter i Hedmark fylke. 2, Opplisting av plantegeografiske og bevaringsbiologiske element i Hedmark fylke, 3, Foreløpige utbredelseskart for 488 taksa, 4. Floristisk bibliografi for Hedmark. Rapporten er første opptrykk i et arbeid som skal føre fram til en «Lokalflora for Hedmark». Det er ialt registrert 1187 taksa i Hedmark. Av disse regnes 726 for naturlig viltvoksende. Resten er innkommet med menneskets hjelp. 16 taksa regnes som utdødd mens 130 anses som tilfeldige. Den bofaste floraen teller derfor idag 1041 taksa.Rapporten inneholder en liste over 46 taksa som vi i Hedmark har et særlig forvaltningsansvar for i nasjonal sammenheng. Anders Often, Norges landbrukshøgskole,
    [Show full text]
  • Habitatkartlegging Og El-Fiskeundersøkelser I Flagstadelva 2019 - 2020
    1885 Habitatkartlegging og el-fiskeundersøkelser i Flagstadelva 2019 - 2020 Kjetil Olstad, John Gunnar Dokk, Stein Ivar Johnsen og Knut Marius Myrvold NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Habitatkartlegging og el-fiskeundersøkelser i Flagstadelva 2019 - 2020 Kjetil Olstad John Gunnar Dokk Stein Ivar Johnsen Knut Marius Myrvold Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1885 Olstad, K., Dokk, J.G., Johnsen, S.I. & Myrvold, K.M. 2020. Habitatkartlegging
    [Show full text]
  • Fagrapport Sykehuset Innlandet Deltema 4 Miljø Og Klima
    ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - DELTEMA MILJØ OG KLIMAKONSEKVENSER OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-02 4. versjon med innarbeidet Askild H. Nilsen, Kristin Moldestad, Øystein Berge kommentarer fra Helse Sør- Kristin Moldestad, Daniel Skoog, Øst/Prosjektgruppa Innlandet Magnus Torp, Anette Hansen, Heidi Snemyr og Benedicte Benedicte Kaspersen og Ida Kaspersen Nossen SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 DELTEMA MILJØ OG KLIMAKONSEKVENSER DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Deltema miljø og klimakonsekvenser Dato: 02.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Askild H. Nilsen, Kristin Moldestad, Magnus Torp, Heidi Snemyr og Benedicte Kaspersen Sidemannskontroll: Kristin Moldestad, Daniel Skoog, Anette Hansen, Benedicte Kaspersen og Ida Nossen Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 DELTEMA MILJØ OG KLIMAKONSEKVENSER INNHOLD 1 Sammendrag 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Metode 4 1.3 Beskrivelse av dagens situasjon 5 1.4 Analyse av alternativene 6 2 Innledning 9 2.1 Bakgrunn 9 2.2 Alternativene 10 2.3 0-alternativet 11 2.4 Fagtemaene 11 3 Metode og kunnskapsgrunnlag 13 3.1 Naturmangfold 13 3.2 Kulturarv
    [Show full text]
  • Brumunddal Forslag Til Planprogram for Fastsettelse Kommunedelplan Med Konsekvensutredning for Dobbeltspor Sørli–Brumunddal I Kommunene Stange, Hamar Og Ringsaker
    Sørli–Brumunddal Forslag til planprogram for fastsettelse Kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli–Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker 6.5.2015 InterCity-prosjektet Dovrebanen, Sørli–Brumunddal Forslag til planprogram for fastsettelse Kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli–Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker A01 Endringer etter merknadsbehandling 6.5.2015 MKB SS/HM ASH Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Antall sider: 109 InterCity-prosjektet JERNBANEVERKET Dovrebanen, Sørli–Brumunddal Produsent: INTERCITY-PROSJEKTET Forslag til planprogram for fastsettelse Prod.tegn.nr.: Kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Erstatning for: Sørli–Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker Erstattet av: Prosjektnr.: 965000 - InterCity Dokumentnummer: Revisjon: Planfase: Revidert forslag til planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning ICP-50-A-00001 A01 Saksrom nr.: 201407235 Drift dokumentnummer: Drift-rev.: Forslag til planprogram for fastsettelse, for kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli– Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker 4 Alle kartillustrasjoner hvor opphavsmann ikke er oppgitt: Jernbaneverket og kommunene Kartgrunnlag: Norge Digitalt Jernbaneverket 6.5.2015 Forslag til planprogram for fastsettelse, for kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli– Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker 5 Forord Modernisering av Dovrebanen sør for Lillehammer er en del av InterCity-satsingen på Østlandet. I henhold til Nasjonal transportplan 2014–2023 skal det være sammenhengende dobbeltspor sør for Hamar innen 2024, mens strekningen videre til Lillehammer skal planlegges med sikte på ferdigstilling innen 2030. Dette planprogrammet beskriver hvordan kommunedelplanarbeidet for strekningen Sørli– Brumunddal skal gjennomføres: Hvilke utredningskorridorer, utredningstema og –metodikk som skal legges til grunn for å ende opp med én trasekorridor til videre arbeid med reguleringsplan.
    [Show full text]
  • 1498 Storørret I Norge
    1498 Storørret i Norge Definisjon, status, påvirkningsfaktorer og kunnskapsbehov Jon Museth, Børre Dervo, Åge Brabrand, Jan Heggenes, Sten Karlsson og Morten Kraabøl NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Storørret i Norge Definisjon, status, påvirkningsfaktorer og kunnskapsbehov Jon Museth Børre Dervo Åge Brabrand Jan Heggenes Sten Karlsson Morten Kraabøl Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1498 Museth, J., Dervo, B., Brabrand,
    [Show full text]
  • Mjøsa Faktaark Rev 140909
    Mjøsa Av: Jarl Eivind Løvik, Sigurd Rognerud, Eirik Fjeld (NIVA) og Gösta Kjellberg (tidligere NIVA) Utarbeidet i september 2009 Mjøsa sett fra Gjøvik-sida mot Ringsaker i oktober 2008. Navnet Mjøsa kommer trolig av Mjors eller Merso som sannsynligvis betyr den glitrende eller den skinnende. Foto: Jarl Eivind Løvik Beskrivelsen bygger i hovedsak på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner. Se litteraturlista. Innledning Med et overflateareal på 369 km² er Mjøsa Norges største innsjø. Den er også Norges fjerde dypeste innsjø, med et største målte dyp på 453 m (330 m under havets overflate). Nedbørfeltet utgjør en vesentlig del av Sør-Norges areal og 5 % av hele Norges areal. Dette strekker seg fra de mektige fjellområdene Breheimen, Jotunheimen, Reinheimen, Dovrefjell og Rondane i nordvest og nord med flere topper på over 2000 moh. via markerte daler og skogområder til flatbygdene og åslandskapene på begge sider av Mjøsa i sør. Mjøsa og Gudbrandsdalslågen er en del av Glåmavassdraget, som er landets største vassdrag og Nordens vannrikeste vassdrag. Utløpselva Vorma renner sammen med Glåma ved Vormsund i Nes kommune i Akershus. De største tilløpselvene (med nedbørfelt over 100 km 2) er Gudbrandsdalslågen (Lågen) og Gausa fra nord og nordvest, Vismunda, Stokkelva, Hunnselva og Lena fra vest og Mesna, Moelva, Brumunda, Flagstadelva, Svartelva og Vikselva fra øst. Lågens nedbørfelt utgjør hele 70 % av Mjøsas nedbørfelt, og andelen fjell er stor særlig i dette delnedbørfeltet. Isbreene i Jotunheimen og Breheimen via Otta har betydning for avrenningsmønsteret og vannkvaliteten i vassdragene nedstrøms. Områdene rundt Mjøsa, spesielt rundt de sentrale delene på Toten og Hedmarken, er blant Norges viktigste jordbruksområder.
    [Show full text]
  • 1498 Storørret I Norge Definisjon, Status, Påvirkningsfaktorer Og Kunnskapsbehov
    1498 Storørret i Norge Definisjon, status, påvirkningsfaktorer og kunnskapsbehov Jon Museth, Børre Dervo, Åge Brabrand, Jan Heggenes, Sten Karlsson og Morten Kraabøl NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Storørret i Norge Definisjon, status, påvirkningsfaktorer og kunnskapsbehov Jon Museth Børre Dervo Åge Brabrand Jan Heggenes Sten Karlsson Morten Kraabøl Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1498 Museth, J., Dervo, B., Brabrand,
    [Show full text]
  • Krigen På Hedmarken Våren 1940 Er Tilsynelatende Et Beskjedent Dokument, Før Vi Begynner Å Bla I Det
    EGIL M. KRISTIANSEN Krigen på Hedmarken våren 1940 Tidslinjen De som mistet livet RINGSAKER HISTORIELAG STANGE HISTORIELAG INNHOLD Utgivers forord side 2 Tidslinjen Bakteppet – verdenskrig side 3 Krigen kommer til Norge og Hedmarken side 6 Norske soldater som falt under kampene på Hedmarken side 27 Soldater fra Hedmarken som falt andre steder i Norge side 28 Sivile hedmarkinger som mistet livet under kamphandlingene side 30 Kilder side 32 1 UTGIVERS FORORD Krigen på Hedmarken våren 1940 er tilsynelatende et beskjedent dokument, før vi begynner å bla i det. Men slik det er utformet av Egil M. Kristiansen er det blitt ei betydelig lærebok i historien om krigen i vår region, våren 1940. Her finner alle nødvendige data eller opplysninger framstilt på en god og lettfattelig måte. Å framstille omfattende krigshistorisk materiale kortfattet og oversiktelig er krevende. Dette handler om menneskeskjebner, uansett om vi ser det fra militær side eller om en går inn og søker i sivilbefolkningens lidelser. Det kreves stor lokalhistorisk detaljkunnskap, og her viser Egil M. Kristiansen sin evne til å prioritere det som er vesentlig. Dette dokumentet et nyttig verktøy for oss alle, ikke minst for skolen, når en skal gi de unge innsikt i denne vonde tiden. Vi oppfordrer skoleadministrasjonen i kommunene i regionen til å ta i bruk dette unike historiske materialet i undervisningen. Likeså håper vi at alle historielagene blir med oss i formidlingen av denne viktige delen av vår historie. Ta gjerne kontakt for nærmere opplysninger. Ringsaker/Stange september 2015 RINGSAKER HISTORIELAG STANGE HISTORIELAG Ole E. Storlien Rolf Olav Hårseth 2 TIDSLINJEN Bakteppet – verdenskrig Fredag 1.
    [Show full text]