Årgangserfaringer
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Årgangserfaringer Jorun Fougner, Ole Christian Lagesen og Ingeborg Westerheim (red.) Skriftserie 2019 nr 4 Årgangserfaringer Jorun Fougner, Ole Christian Lagesen og Ingeborg Westerheim (red.) CC-BY-SA OsloMet – storbyuniversitetet OsloMet Skriftserie 2019 nr 4 ISSN 2535-6984 (trykt) ISSN 2535-6992 (online) ISBN 978-82-8364-180-6 (trykt) ISBN 978-82-8364-181-3 (online) OsloMet – storbyuniversitetet Læringssenter og bibliotek, Skriftserien St. Olavs plass 4, 0130 Oslo, Telefon (47) 64 84 90 00 Postadresse: Postboks 4, St. Olavs plass 0130 Oslo Trykket hos Byråservice Trykket på Scandia 2000 white, 80 gram på materiesider/200 gram på coveret 2 Til våre lesere Kompetansesenteret for seniorer ved Høgskolen i Oslo inviterte i 2008 til det første skrivekurset for de av Høgskolens tidligere ansatte som var tilknyttet senteret. Ideen var å stimulere pensjonistene til å skrive historier og fortellinger fra sin utdannings- og yrkeshistorie, og på den måten få samlet et mangefasettert bilde av livet og arbeidet ved Høgskolen. Det var ikke meningen at tekstene skulle være akademiske. Deltakerne ble oppfordret til å formidle egne, subjektive inntrykk fra yrkeslivet. Kurset ble en stor suksess. Pensjonistene oppdaget at de hadde mye stoff å ta av, og ville fortsette å skrive. Det å skrive om utdanning og yrkesliv ble for snevert, kunne man ikke også å skrive om livet generelt? Ser man tilbake på et langt liv, henger jo det mest sammen som én sammenhengende fortelling. Og slik ble det. Årets kurs er det ellevte i rekken. Rapporten fra våren 2019 inneholder 24 tekster fra 22 forfattere. Kurset har, som alltid, hatt inspirerende gjesteforelesere. Inge Eidsvåg kåserte om det å formidle minner og erindringer, også i litteraturen, og Margaret Skjelbred fortalte om sin oppvekst i det pietistiske miljøet som danner bakgrunnen for selvbiografien Mors bok. Deltakerne har gjennom fruktbare gruppemøter gitt hverandre kritiske og stimulerende kommentarer. Vi kursledere har veiledet og gitt innspill og kommentarer etter beste evne.. Per Lilleengen har hatt ansvaret for OsloMets administrative og økonomiske støtte til prosjektet. Kristin Larsen har sendt ut timeplan og deltakerliste, og ikke minst har hun administrert arbeidet med å samle tekstene til denne rapporten, som er redigert av kurslederne. Vi takker forelesere, kursdeltakere og andre støttespillere for innsatsen. Oslo, mai 2019 Jorun Fougner Ole Christian Lagesen Ingeborg Westerheim 3 4 Innhold Til våre lesere .................................................................................................................... 3 Slik ble det slik det ble ............................................................................. 7 Jorun Fougner: Spor krysser spor .................................................................. 9 Kåre Leiksett: Et yrkesliv av og med snille folk, flaks og hardt arbeid ............. 14 Gudmund Hummelvoll: Mitt liv med film ...................................................... 19 Anne Marie Reitan: Å gripe mulighetene ...................................................... 29 Wencke Vardan: Drama i mitt liv ................................................................ 37 Unn Stålsett: Et frø ble sådd i skolen ........................................................... 44 Wenche Walle-Hansen: Mine valg – jakten på en rød tråd ............................ 52 Kari Fjell: Å velge eller ikke velge... .............................................................. 56 Karin Haarberg Aas: Tilfeldigheter og valg ................................................... 63 Bjørn Riiser: Skadeskyting av myten om det frie valg ..................................... 70 Barndommens rike ................................................................................ 75 Brit Johanne Eide: Om å veksa opp i ei veglaus grend på ei øy på Vestlandet på femti- sekstitalet .................................................................... 77 Kirsten Halse: Familiekurs på Dansk folkehøgskole ....................................... 87 Kjell Hole: Barndom og oppvekst. Minner fra tidlige år ........................................ 93 Yrkesliv i bakspeilet ............................................................................. 103 Vibeke Holst: «Det store skolesviket» ....................................................... 105 Audgunn Oltedal: Grave i gener ................................................................ 111 Unni Sophie Bleken: En barnehagelærerinne kommer til byen ..................... 123 Oddvar Smukkestad: Små og store kultursjokk på min første reise til Bengalen .............................................................................................. 126 Else Hertzberg Kokkersvold: Å ta farvel .................................................... 133 5 Kari Opsahl: Om barn, vold, rettigheter og borgerskap .............................. 141 Ingebjørg Strand: Samspillet mellom bildene og de som blir avbildet ............ 147 Sterke, litterære kvinner ..................................................................... 161 Kjell Hole: Hallgjerd Hoskulsdotter – fager, fryktlaus og farleg .................... 163 Synnøve Caspari: Tre Kvinneskikkelser av Henrik Ibsen som gjør meg sint! . 171 Status og framtid for fagsenteret ....................................................... 185 Reidar Kvadsheim: Fagsenter for seniorer ved OsloMet: Hvor går veien videre ............................................................................................. 187 Bjørn Riiser: Visjon og virkelighet i den 3. alder ved OsloMet ..................... 192 6 Slik ble det slik det ble 7 8 Jorun Fougner Spor krysser spor Om valg og tilfeldigheter Vi ligger nakne ved siden av hverandre på det ytterste sommerskjæret. Fjorden har ingen båter som dunker eller durer Hyttene har ingen vinduer som ser Luften har ingen måker som skriker Ingen har sagt at sesongen er åpnet Det er bare vi to som ligger nakne og litt sjenerte og er alene om å eie den salte sjøen vi nettopp har steget opp av. Blikkene fra den andre er nysgjerrige, tilbakeholdende, direkte, usikre, det er første gang vi ser hverandre uten klær. Tar forsiktig på hverandre. Lar kroppene tørke mot svaberget som solen har varmet opp litt, men ikke nok. Svøper badelaken rundt hver vår kropp og vasser over den grunne bukten og kjenner at føttene lager spor i den leirholdige sandbunnen. Spor hjemover ved siden av spor utover, som ennå ikke er visket ut av vann og pilende småfisk. Den grunne bukten er min, og har alltid vært det. For deg er den ny. Jeg skal få deg til å elske den, og alt det som er mine somrer. 9 En gang var jeg tre og et halvt og hadde fått min første badedrakt. Midt i krigen hadde mor fått tak i garn, og strikket. Rustrødt ullgarn med en syltynn sølvtråd i. Jeg hadde den på da mor og jeg vasset over den grunne bukta for å finne skatter på det ytterste sommerskjæret, små, gule sneglehus som kunne brukes til pynt inne eller ute, eller bli kunstverk og kanskje et armbånd. Og kråkesølv. Vakkert og verdifullt. Tynne flak, kunne man se gjennom mot solen og se at fargene laget musikk for øynene. Tykke flak kunne deles i tynne, eller man kunne la dem være som de var, og kjenne inni seg at man eide noe veldig, veldig fint. Etterpå vasset vi hjem med skattene i en blikkboks, og så ned i vannet på hjemover-sporene som gikk ved siden av utover-sporene, to rekker med ganske store, og to rekker med ganske små. Og noen skjell og sneglehus innimellom. Det kom somrer med mine litt store spor og lillesøstrenes ganske små. Det kom somrer med nesten like bestevenninnespor. Rett stripe med utover-spor, rett stripe med hjemover-spor. Eller av og til med parallelle avstikkere, når blikket fant et fraflyttet kongesneglehus litt utenfor løypa. Eller en kråkebolle. Det kom somrer med store fetterspor som lekte seg med mine på kryss og tvers, føtter som ertet, og jaget de store stimene med bittesmå fisk i alle retninger. Eller lærte meg firkantvals i saltvann når havets overflate rakk til anklene. Etter hvert ble det dine og mine. Etter hvert ble det dine og mine, og en rekke midt imellom med barne-små spor som plutselig forsvant; gøy å vasse i vannet, enda gøyere å bli holdt av en voksenhånd på hver side, slenges fremover og havne flere meter lenger fremme, midt i jubel og vannsprut. Etter hvert ble det smale, vimsete jentespor og små, butte lillebrorspor med voksne spor på begge sidene. En-to-tre-hopp. Sprut og jubel og fryd. På nytt. En rampete bestevenn på fire, løpende langs moloen – en fransk andehund med vannskrekk. Fire rekker med spor til det ytterste badeskjæret og en bestevenn som prøver iherdig å holde familien samlet uten å bli våt på potene. Morfaren min var den første som bygde hytte i dette verdens sommersentrum som heter Oven, der solen står opp rett etter at den er gått ned, og i mellomrommet ruller den like under Larkollens lave horisont i et lystspill i rødt og gull, blått, lilla og oransje. Gnistrer, flammer. Og kveldens forestilling er annerledes og enda litt mer fantastisk enn gårsdagens. - Spor i sand og leire viskes ut av vind og tidevann. Sporene i sjelen, hjertet, sinnet, livet, hukommelsen, er støpt. Barneføttene ble ungdomsføtter, satte andre spor og søkte nye veier før de kom tilbake. Bestevennen setter ikke flere spor. Hun ligger under en rosehagtorn i en hage i Trondheim. Men de gamle sporene er i hjertene våre. - 10 Så var det bare dine og mine spor som gikk tvers over bukta, ut til det ytterste sommerskjæret. Vi lå nakne ved siden av hverandre. Holdt hverandre i hånden. Strøk over hverandres kropper og så