DOCSLIB.ORG

1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ Murud alen Bryn Store Sj odal en Murudals- Bosbekksetrin Åsen Storbrean N Dyrtjørnhøi Espe Rudland Veotinden Blåtjønn-N Kvikne N Russfjellet Rundhøe N vatnet Hallaugsetra Bø Visa N N N Bukkeholstinden N N Store N N N N Store holet ! N Griningsdals- N Birisjøen N N N N ! N N Tunga Leirbrean N Refjellet N Hellstugu- N N Nysetra N Mumyrin Ruste N N Tverr- == N N " " N = Søre = " = N N " = Sylte= " " = N høi " " " " Russtangen N N = " Smørstabb- N N " " " " N = = ! N N = N " = " N " N " " GrønbakkanN = = " N " = == " " " høe N N == " " " " N N = == = = Urda dal en N Midtre N N " " = = = Fly i " " " " " " N Nysætrin N " " " N = = N N " N = " " N = N " N " " = N " N N Memurutinden " N N " " N " N = bygda < Gudbrandslia " N N " N Griningsdalen = " = N N " " " N " " " " N " N N = = " N tindan N N " " " Skordal " " Torsslåa " N N Russvassbue N " N " N N = N " " " N N N " Graupe N " Kaggerudsætri N N N N = ! N " N " N N = Tverrbottindan " N N N N N " N N N = Huskelisætra N = = N N " " N N " " " Austre N " N N N " N " N N " N " N N N N N = N Hellstugu- N N N N N N N N " N N N N N N N N " = " " N N " " " N N N = = " " " N N " N Søre " " N N Dyrtjørnbekken N N N N Stetinden Surtningssu- N N N N " N Slåstugu N N N Russvatnet N Russa = ! N N N N " N N " N N " N N N = N " N N N N = N N " ! N " N N N Nedre " N N N N N N N = " " " N N N N " N N " Langranden N N " N Rudland- N Smørstabbrean N Memurubrean N N N N N Høystad N N N N " " N N N Nysætrin N N ! N N N " N N N N N N N N " N " N N Søre Muru N N N N Feforkampen N N N N N N N ! N " N N " N N N N N N = " N N N = " " N N " N = N N N Urdadals- N " N N Gråhø " N N N N N Leirvassbu N N " = = " " N N Besstrond N N N oksle N " N N N N N " " N N " N " " N N N N N " ! sætra N N N N N N N tindan N = N " N Loni N ! N " N N "" N Rasmussetrin " " Baukholstulen N N N N N = " N N N N N N N N " N Blåbrean N N = = N " N Storebjørn N N N = = N " " " " " N N N N " " N N " " N N " " N N N N N N N N N = " " " N N N " N " N " N N N " N N N N N ! N " N N N N N N N = " " N N N N N = ! N N N " N Murudalsetrin N " N N N N " N Haga " N N " N N N N N Skåbu N N N N N N N N = " N " " N N N = N " N " N Fefor N N N N " N N N N N N N " N N " N N N N N N " N N N N N N = N " N N N N N 460 000 470 000 480 000 490 000 500 000 N 510 000 520 000 530 000 " N N N N N " N N " N N Besstrond- N N N N N " N " N N N N N N N N N N " N N N N N " " N " N N N N N N N N = " " N N Grasvikje N N N N = " " N N " N N N " N N N N " N N N N = N Storoksle " N N N N Surtningssue N N N " " Kyrkja N " " " N N N N N = " " N " " " " N Ingulsjøen N N N " N " " N " Surtningstinden N N N Visbrean " N " " N N N Nysætra tindan N " " N ! N Be ss fje lle t N N N " N N N N N N N N = N " " " " N N N Vestre N N N N " N N N N N " " N " N N N N N " N N N = N N N Vinstra N N N < " " N N " N " " " " " N Strålsætra N N N " N N Øvre N N N " = N N " " " N N N N N N N " " N N =N N N! N " N N Vetlvassætra = N N N N " NN " " " N N " " N N N N N = N " " " " N N N N " N N N " " N N 1421 " N N " N N N Skåbu = N N Lomsetrin 2234 N N N N " " " " " " " N N N 2368 "N N Risdal " N N " " " N N N == N " " ! N N N N N " " N Memurubrean N N rundhøe Sjodalsvatnet N Volls-" Gravdalstinden N N N N " " " " N N " N " N N N N N N N " N N N N = = " " " N N N N N N N N " " N N N N N " N N " N N N N N N Gryta N " " " " N N N Flekk- " " " " N N N N N 1 Visbretinden N N " " " " N N N N N $ " N = " N = sætra " " N N = " N N N " " " N N " = N N " N N " " N N " " " " N Kampesæter " N N N N " " " N N N N N " = = " N N " N M N " " N N N N N N N N " = " N Randen N = = N Besshøe N N " N " " " " N N N " " N N N N N N " " " " " N N N N = " Gravdalen N N N N N N N N N N N = N N N =< = = " Bessheim " " " " " N N N N " N N N " " N N N " " " N N N N N " " N N N N " " N N N N N = N " N N N N = = N " " " N " N = = " Feforvatnet N " " N " N " " N N N N N moen " " N Flekka = = N " N N N N N N N " N N N N " " N N e N " " N = N " " N N N 1373 N N = N " " N N " N = = = N " N N N N = = Sand " " N N N N N N N " Lia " " N N N N " " N N " " N " N N N "N N " " NN N N N N N = N " N N N N N N N = " N N " N " " " N ! N N N N N " N N N N N N N fjellstueN " N " N N == N N N N N N " N N N = N N N N N N m N " " N N N " " N N " N N N " N N N N N " " N N N N N 2236 N = = N N N N N N N N " " N " N N N N N N N N N N N N N Tjyrubua N N N " " N N N N N N Bessvatnet = " N N Semelbrea- N N <N N = = " N " Høgvagl- N ! N " " N " N " " N N Blekastad N N N N " N SkardfjelletN N N N N N N N N Kamfoss N N N N " N N N N N N N N " N Stølfjellet N N Hattdalen N N N N N N N N N N N N N " N N N N N N N N N 2258 N N N N N = N N " " " N N N N N N N N N " " N N N N " N N N N = N " u Åkresætra N N N N " N N N " N N N N N N " N N N N N " N N N N = " N N N N N N N N N " " " N " " N N " N N N N N N N N " N N N N N Hesttjønne N N Gålå N = N N ! N N N N N N N N == N N N N Semeltinden tjønne N " N N N < N N N " " N Gålåvatnet N < N N N N N N r N " N N " N N N N N " N N Skåltjønna N Hillerhø N " " N " N " N N N N VeslfjelletN N N N N " " N N N " N " " " N N N N N N N N = N ! N N N N N Sikkilsdalshøa N N N N N " N N N N N N N u N N N N N N N 1553 " " N N N N N N N " N " " N N N N " N N N N N N NN N 1158 1246 ! 2066 N N " N N N " N N N N N N N N N = Hattdals- N N " N N N N N " N N N N N N N N N N N N N " N N N N N " N N N N N " " " " d N N ! N N " N N N N N " " N N N N N N N N N = N ! " N N N N N N N N N " N N N N " N N " N Holslåsetrin N N N N N N N N N N N N N = N N " N N N N N " N N tindane N N N " N N " " N N N N N N N N " " N N N a N " N " N N N N 6 6 820000 N N N N N N N N N N " N N N N N N N N N N " " ! N N N N N " N N N N N N " ! N N setrinN N N N < N N N Rauddals- N l N " N N " N N N N N N N N N N N N N N Besseggen Åkrekampen N " " N N N N N N N " N N N N N N " N N N N N N " " N " N " N N N N N N " N N e N N N N N N N N N N " " N N " N " N N N N N N N N N N N N N N N N N N " N N N N N N N N N 1743 N N N N N " " " N N N N N N N N " N N N N N N " N N N " N N N N N N " " NN N N N N N N n " N " N " " N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N " " " N N N N N N ! N " " N " N N N N N N N N N N 1778 1526 N N N N N = N N N " N " " N N N N N N N N N N N " " N N " N N N " N N N N " " " N " " N N N N N N N N N N N N N " N N N N N N N " " " N N N N N N N N " N N N N N N N N N " N " N Fagerli- N Hinnotetjønne N N N N tindane N N N N N " " N N N Muru N N N N N = " " N ! N N = N " " N " " " " " N N N Gjendesheim N N " N N N N " N N Storutledalen N N N " N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N " N N N N N N " N N N N N N N = N N N N N N " " " N N N N N N N N Vals- " N Graslia N N N N " N N N N N N N N " N N N N N N N N " N " " " N N N N N N N N = N N N N " N N N N N N N N N N N N N N N " N N " N N Valsætrin N N N N N N N N N N N N " N N N N "N " N N N N N N N N N N N N N N N N N " N N N N N N N " N N N N N N N N N N N N N " N N N N N N N N N sætrin N N N N N N = N N " N " " N N N N 2157 N N N " N N N " N N N N N " N N N N N N N " N N N N N N N N N N N N N N N N N " " N N N N N N N N N N " N N N N N N N " N N N N N N N N N N N N N " N N N N N N N N N N N / N N " " N N N N N N N N N N N N N N N N N " N N " " Hamnsætrin N ! " N N N N N N N " " " " N " N N N Skarddalseggje N N N NN N N N N N " N N N N Sikkilsdalsseter N N N ! " N N N N N N N Skogstad N N N N " " " N N N N N N 1148 N N N N N Rauddalsvatnet N N N N N " N N N " N N N N N N N " N " N N N 1888 N N N N N Store " N N " N N N N N " Hinøgla N " " N N Memurubu N N N N N N N N N N " Skogadalsnosi N " " N N N ! N N N " N N " N N " N N " N " " " N Øvre N N N N N N " N " N N N Prinsehytta " " N N N N N N N N " " " N N N N < < N " N N N N N N N N " ! N N N N N N N N N N N N N N N N N ! N N N 984 N " " N N " N N N N N N N N N Memuru- N fjellet N N " " N N N N N N " N N N N N N N N " Slangssætra 1565 N N N N N Maurvangen N N N N " " N N N Knutshøe N " N N " N N N N N N N " N N Åkrevatnet " " " " N N Storådalshøe N N ! 1257 N N N N N N Skarddalsvatnet N N = " N N N " N N N N N N " Gråurda N N N N N N N Sikkilsdalsvatnet N N " N N " " N N N N Hinøglslisætrin N N N " " N N N N N N N N N N N N N N N N N = " N " " N N N N N N = N N N N N N " N N N N N " " N " N " N N N N " " " N N N N N N N Storslå- N N Fagerlivatnet = N " " N N N N N N " N N N N N " N N N N N N N N N N " N N N N N N N N N N N " N N N N = ! " " " " N N N N N " N " N " N N N N N N N = N N N tunga N = " N " N N N N N " N " N N N " N " " N N N N N N N N = " N N N N N N N " Øvre N N N N N " N = N Olavsbu N " " N N " N N N N Ruten fjellstueN N N N N N N N N " N N N N N " N N N Olstappen N N " N " N N N N N N N N N N N N 1676 N N N " Slangen N N N N N N N N N " N 1517 N kampen N N N N N N N N N N N Nedre N N N N N N Sikkilsdalen N S ! N N " N N N N = N N N N N N N Leirungen N N " N N N N N N N N " N N N N N N N N N N N N N N " N N N N Store N N N N 0 N " N N N Espa < " N N N N N N " 1516 N.
Load more

Recommended publications
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Kulturminnerapport for Strekningen Kittilbu-Skåbu
    Kulturminnerapport for strekningen Kittilbu-Skåbu – med fokus på Espedalen og Olstappen - Rikt på ressurser gjennom 10 000 år - Foto, forside Øverst til venstre: Kristina Steen, KHM. Nederst til venstre: Verksodden, Gausdal kommune. Arne T. Hamarsland, NVE. Høyre: Utsnitt av LIDAR-scanning, fangstanlegg sørvest for Espedalsvatnet. Forord Rapporten er skrevet av Hildegunn Maria Haanes Ruset, arkeolog. Arbeidet har vært berammet til ca. 45 dagsverk, utført mellom september 2013 – mai 2015. Ruset har ikke vært knyttet til noen kontorplass i sammenheng med arbeidet. I prosessen har en arbeidsgruppe med næringslivsrepresentanter og kommunerepresentanter vært til stor hjelp i arbeidet. Gruppen har bestått av Grethe Gillebo (Dalseter Høyfjellshotell), Finn-Audun Grøndahl (Randsfjordsmuseene), Dag Høiholt-Vågsnes (Elgland), Anders Nybakken (Nord-Fron kommune), Trond Halle (Sør-Fron kommune) og Jon Sylte (Gausdal kommune). Oppland Fylkeskommune har deltatt på møter og vært tilgjengelig for oppfølging under prosessen med å skrive rapporten. I hovedsak har OFK vært representert ved Torill Skillingsaas Nygård. Oppland Fylkeskommune har også gjort arkiv og dataprogram tilgjengelig under utarbeidelse av denne rapporten. Arbeidet med rapporten har vært finansiert av midler fra Riksantikvaren. Midlene ble tildelt VINK-prosjektet Elgland for å starte arbeid med kommunal kulturminneplan for området Kittilbu-Skåbu (Nord-Fron-, Sør-Fron- og Gausdal kommuner). Kommunene har også bidratt med egne midler. Lokale registranter og lokalhistorikere har vært behjelpelig med informasjon og tips. Takk til disse og til alle oppmøtte på de åpne møtene. Hildegunn Maria Haanes Ruset Vinstra, 30. april 2015 Dokumentet er revidert av Jon Sylte, Gausdal kommune i november 2015. Kulturminnerapport Kittilbu - Skåbu Side 2 1. Sammendrag ............................................................................................................. 4 2. Innledning ................................................................................................................
    [Show full text]
  • Geographic Variation and Temporal Trends in Ice Phenology in Norwegian Lakes During the Period 2 1890-2020
    1 Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 2 1890-2020 3 4 Jan Henning L’Abée-Lund1, Leif Asbjørn Vøllestad2, John Edward Brittain1,3, Ånund Sigurd Kvambekk1 5 and Tord Solvang1 6 7 1 Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Box 5091 Majorstuen, N-0301 Oslo, Norway 8 2 Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, University of Oslo, Box 1066 Blindern, N-0316 9 Oslo, Norway 10 3 Natural History Museum, University of Oslo, Box 1072 Blindern, N-0316 Oslo, Norway 11 12 13 Correspondence to: Jan Henning L’Abée-Lund ([email protected]) 14 1 15 Abstract 16 Long-term observations of ice phenology in lakes are ideal for studying climatic variation in time and 17 space. We used a large set of observations from 1890 to 2020 of the timing of freeze-up and break- 18 up, and the length of ice-free season, for 101 Norwegian lakes to elucidate variation in ice phenology 19 across time and space. The dataset of Norwegian lakes is unusual, covering considerable variation in 20 elevation (4 – 1401 m a.s.l.) and climate (from oceanic to continental) within a substantial latitudinal 21 and longitudinal gradient (58.2 – 69.9 N; 4.9 – 30.2 E). 22 The average date of ice break-up occurred later in spring with increasing elevation, latitude and 23 longitude. The average date of freeze-up and the length of the ice-free period decreased significantly 24 with elevation and longitude. No correlation with distance from the ocean was detected, although 25 the geographical gradients were related to regional climate due to adiabatic processes (elevation), 26 radiation (latitude) and the degree of continentality (longitude).
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
    No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018.
    [Show full text]
  • Vinstra Oppstrøm Hersjøene
    Vinstra oppstrøm Hersjøene BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Vinstra elv Overvåking 2019 www.fylkesmannen.no/innlandet Innhold Område og metoder ..................................................................................................... 2 Ungfiskregistrering ...................................................................................................... 4 Vurdering ....................................................................................................................... 7 Referanser ..................................................................................................................... 7 Vedlegg: Resultater fra alle år .................................................................................... 8 Område og metoder Det 120 km lange Vinstravassdraget ligger i kommunene Vang, Øystre Slidre, Vågå, Nord-Fron, Sør-Fron og Gausdal (Figur 1). 76 % av det 1380 km2 store nedbørfeltet ligger høyere enn 1000 moh. I vassdraget er det to kraftverk; Øvre Vinstra kraftverk og Nedre Vinstra kraftverk, og seks regulerte magasiner; Bygdin, Vinsteren, Nedre Heimdalsvatn, Kaldfjordreguleringen (Vinstervatna), Øyangen og Olstappen, som tilsammen rommer 53 % (568 mill. m3) av nedbørfeltets midlere årlige avrenning på 1080 mill. m3. Magasinet Vinstervatna drenerte tidligere naturlig via Hersjøene til elva Vinstra, men overføres nå via tunnel til Øyangen. Øyangen drenerte naturlig til elva Hølsa som renner gjennom fire små tjern: Flatlona, Naustelona, Rundlona og Hølstjern, før den
    [Show full text]
  • Erfaringer Om Jordskade Ved Vassdragsreguleringer
    —> - NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 218 ERFARINGER OM JORDSKADE VED VASSDRAGSREGULERINGER AV GUNNAR HOLMSEN o()o OSLO 1963 UNIVERSITETSFORLAGET 55 (W) Redaktør for Norges geologiske undersøkelses publikasjoner : Statsgeolog Fredrik Hagemann A.W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S - OSLO INNHOLD Innledning 5 Jordskade i reguleringsmagasinet- som følge av endret vannstand 6 Laugen i Børsa 6 Næren i Ringsaker 11 Osensjø i Hedmark 16 Tessevatn i Lorn 22 Bergsdalsvassdraget på Bergenshalvøya 27 Fyresvatnet 38 Totak og andre magasiner for Tokkereguleringen 43 Limingen 46 Vorma som følge av Mjøsreguleringen 54 Grungstadvatnet i Høylandet og Hogstadvatnet i Asker 58 Selbusjøen 60 Aurdalsfjorden i Sør-Aurdal 75 Ørevatn i Åseral 80 Storvatnet i Rissa og Leksvik 84 Randselvens oppdemning ved Viul 86 Vekteren i Grong 90 Jordskade i ely etter regulering 92 Gudbrandsdal-Laugen og Otta som følge av Otta- og Vinstraregule ringene 92 Nea som følge av reguleringene før 1954 107 Snarumselven som følge av oppdemning ved Kaggefoss 115 Nidelven mellom Fjæremsfossen og Nordsetfossen 120 Nidelven mellom Nordsetfossen og Trondheims bygrense 123 Undersøkelse av jordryggene ved Labrofoss i Numedalslågen og Haug foss i Simoa 126 Grunnvannsundersøkelser 133 Nea 133 Avlingstap langs Otta og Laugen som følge av at flomhøyden om som meren nedsettes 137 Skade i Tynset og Alvdal som følge av Aursundsreguleringen 149 Mykstufoss Kraftanlegg 153 Virkningen av Seljordvatnets regulering på nærliggende brønner 157 Innflytelsen av Hjartdal-Tuddalsvassdragets regulering på grunnvann standen langs vassdraget i Sauland og Heddal 165 Totak 176 Grunnvannsmålinger langs Tokkeåi i Dalen og Vistad 178 Vinjevassdraget 185 Sandflukt 188 Summary 196 ERFARINGER OM JORDSKADE VED VASSDRAGSREGULERINGER Av Gunnar Holmsen Innledning. Forfatteren har som geolog iakttatt erosjonsvirkninger av vass dragsreguleringer i vårt land helt siden Aursundsreguleringen blev iverksatt 1922, i stor utstrekning som sakkyndig i spørsmål vedrørende jordskade for de forskjellige skjønsretter, som skal vurdere skadens økonomiske verdi.
    [Show full text]
  • Hva Kan Vi Lære Fra Gjennomførte Vilkårsrevisjoner Av Vannkraftkonsesjoner I Norge? En Dokumentanalyse Av Resultater, Prosess Og Kunnskapsgrunnlag
    Hva kan vi lære fra gjennomførte vilkårsrevisjoner av vannkraftkonsesjoner i Norge? En dokumentanalyse av resultater, prosess og kunnskapsgrunnlag. Berit Köhler, Øystein Aas og Audun Ruud Vitenskapelig vurdert Berit Köhler, Øystein Aas and Audun Ruud: What can we learn from the realized revisions of terms of hydropower licenses in Norway? A document analysis of the results, processes and knowledge base Abstract: The terms of more than 400 licenses for the production of hydropower in Norwegian watercourses can come up for revision within 2022. These revisions of terms open up for a weighting of the societal benefit of hydropower production against the regulation’s effect on the environment and public interests, as for example recreational use and landscape experiences. They are at the same time the principal instrument to improve the environmental conditions in regulated watercourses and thus to implement the European Water Framework Directive in Norway. This article analyses by means of the relevant documents the results, processes and knowledge base four of the licence revisions that have been conducted so far. We ask what one can learn from these first revisions, whether they fulfil the objectives as stated in the guidelines given by the Ministry of Petroleum and Energy (OED), and whether they represent only incremental or more substantial changes in the management of regulated watercourses. Our study shows i.a. that these first revisions have been long-lasting processes with a relatively low impact on hydropower production and that they only partially fulfil the objectives of the OED guidelines. We conclude that future revisions could be improved by applying more systematic and structured decision-making processes.
    [Show full text]
  • Bedre Bruk Av Fiskeressursene I Regulerte Vassdrag I Oppland
    BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1995 HEIDI ERIKSEN, OLE ROGER LINDÅS, OLA HEGGE OG PÅL ERIK JENSEN FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 6, 1996. Ref.: Eriksen, H., Lindås, O. R., Hegge, O. og Jensen, P. E. 1996. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland - Fagrapport 1995. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 6/96, 54 s. A FORORD Prosjektet "Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland" er en alternativ organisering og drift av fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag i Oppland fylke. Prosjektet inkluderer dessuten hele Mjøsa. Prosjektet er et samarbeid mellom Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering, Direktoratet for naturforvaltning, miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland og to fjelloppsynsmenn i fylket. Prosjektet startet i 1989. Fagrapporten beskriver prosjektets faglige aktiviteter i 1995, og inneholder foreløpig rapportering av langsiktige undersøkelser, samt den endelige rapporteringen av enkelte undersøkelser. I tillegg til fagrapporten har styringsgruppa gitt ut egen årsmelding for prosjektet. Prosjektet har i 1995 samarbeidet med, og mottatt hjelp fra en rekke institusjoner og enkeltpersoner. En spesiell takk rettes til forsker Trygve Hesthagen, Norsk institutt for natur- forskning, for godt samarbeide med settefiskundersøkelsene. Hanne Cecilia Aass, Ronny Andre Andersen, Erik Heibo, Carsten Stig Jensen, Sissel Jentuft, Birgitte Kjelsberg, Morten Kraabøl, Ole Amund Tande, Nina E. Wiik Alstad, Arne M. S. Wilvang og Kjartan Østbye har vært engasjert i forbindelse med feltarbeid og bearbeiding av materiale. En rekke lokalpersoner har bidratt ved innsamling av fangstoppgaver og annet materiale. En stor takk til alle. Prosjektet er finansiert av Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægna- vassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering og Fylkesmannen i Oppland.
    [Show full text]
  • Norges Vassdrags- Og Energidirektorat Og Fylkesmannen I Oppland Refereres Som: Fjlkesmannen I Oppland 2000
    Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i Oppland Refereres som: Fjlkesmannen i Oppland 2000. Verdier i Gausa og E.vpedalsvatdBreisjeen, Lillehamnler, Gausdal, Oyer, Ringebu, Ser-Fron og Nord-Fron kommuner i Oppland. L!@t av Direktoratet for naturfirvultnin~i samarbeid med ~Vorgevvassdrags- og energidirektorai. VVV-rapport 2001-28. Trondheim 60 sider, 6 kari + vedlegg Forsidefoto: Jon Sylte, "Holsfossen i Ostre Gausdal i vdr~krud" Forsidelayout: Knut Kringstod Verdier i Gausa og EspedalsvatnlBreisjsen, Lillehammer, Gausdal, Oyer, Ringebu, Ssr-Fron og Nord-Fron kommuner i Oppland Vassdragsnr.: 002.DDZ og 002.DFB6ClB Verneobjekt: 00214 og 00217 Verneplan I1 og I Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen i Oppland á 1 Tittel Dato Antall sider l 1 Verdier i Gausa og Kunnskapsstatus 2000 60 s + 6 kart + vedlegg Espedalsvaln/Breisj0en Forfattere Institusjon Ansvarlig sign Trond Taugbol Norsk institutt for naturJii,r.skning Jostein Skurdal Torbjili-n Østdahl Norsk institutt.for naturforskning Ole Kristian Spikkeland Naturundersrkelser AS TE-nr ISSN-nr ISBN-nr VVV-Rapport nr 994 1501-4851 82-7072-504-8 2001-28 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Gausa 002.DDZ Oppland Espedalsi.ntn/Brei.g0en 002.DFBOC/B Vernet vassdrag nr Antall objekterlområder Kommuner 45 (39 unntatt kulturrniljuter) Lillehuntmer, Gausdal, @er, Ringebu. S0r-Fron og- Nord- Fron Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Lokal Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) verdi(*) 9 12 18 EKSTRAKT Espedalsvutn/Brt!isjoen ble vernet mot kraftutbygging giennom Verneplan I i 1973, mens Gausavassdraget ble vernet i 1980 gjennom Verneplan II Denne rapporten summerer opp tilgjengelig kunnskap om verneverdiene i va.~sdragenesom finnes i fag-apporter, boker, offentlige registre og andre kilder h6de lokalt, regionult og sentralt.
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er Den Ordinære Rapporteringa Frå NINA Til Oppdragsgjevar Etter Gjennomført Forskings-, Over- Vakings- Eller Utgreiingsarbeid
    1407 Fangstutbytet og bestandstilhøva hjå auren i Tesse-magasinet i Jotunheimen i åra 1979-2017 Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er den ordinære rapporteringa frå NINA til oppdragsgjevar etter gjennomført forskings-, over- vakings- eller utgreiingsarbeid. I tillegg omfattar serien mykje av instituttets andre rapportering, til dømes frå seminar og konferansar, resultat av eige forskings- og utgreiingsarbeid og litteraturstu- dium. NINA Rapport kan også gjevast ut på anna språk når det er føremålstenleg. NINA Temahefte Temahefta omhandlar spesielle emne og blir utarbeidd etter behov. Serien famnar svært vidt; frå systematiske bestemmingsnøklar til informasjon om viktige problemstillingar i samfunnet. NINA Temahefte har vanlegvis ei populærvitskapleg form med meir vekt på illustrasjonar enn NINA Rap- port. NINA Fakta Faktaarka har som mål å gjere forskingsresultat frå NINA raskt og enkelt tilgjengeleg for eit større publikum. Faktaarka gir ei kort framstilling av nokre av våre viktigaste forskingstema. Anna publisering I tillegg til rapportering i våre eigne seriar publiserer dei tilsette i NINA ein stor del av sine vitskaplege resultat i internasjonale journalar, populærfaglege bøker og tidsskrift. Fangstutbytet og bestandstilhøva hjå auren i Tesse-magasinet i Jotunheimen i åra 1979-2017 Trygve Hesthagen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1407 Fangstutbytet og bestandstilhøva hjå auren i Tesse-magasinet i Jo- tunheimen i åra 1979-2017. NINA Rapport 1407. Norsk institutt for naturforskning Trondheim, juni
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT 2020 GLB Ble Opprettet I 1918, Og Er En Interesseorganisasjon for Vannkraftprodusentene I Glommavassdraget
    ÅRSRAPPORT 2020 GLB ble opprettet i 1918, og er en interesseorganisasjon for vannkraftprodusentene i Glommavassdraget. Foreningens viktigste oppgave er å samordne bruken av vannressursene i vassdraget, til felles nytte for alle kraftverkene. Aursunden GLB innehar regulerings- og overføringskonsesjonene i vassdraget, og har ansvaret for at konsesjonsbestemmelser og Røros manøvreringsreglementer overholdes. GLB drifter målestasjoner som gir oversikt over nedbørforhold, snømengder, vannstander og vannføringer. Fundin Elgsjø Marsjø Savalen Einunnaoverføringen Breidalsvatn Aursjoen Breidalsoverføringen Rendalsoverføringen Raudalsvatn Otta Tesse Veooverføringen Storsjøen Nedre Heimdalsvatn Olstappen Heimdalsoverføringen Øyangen Bygdin Kaldfjorden Osensjøen Vinsteren Næra Hamar Mjøsa Hurdalssjøen Tegnforklaring Oslo Nedbørfeltgrense Øyeren Reguleringsmagasin Regulert elv Tunnel / kanal for overføring av vann Pumpestasjon Kraftstasjon, benytter regulert vann Fredrikstad Naturgrunnlaget Glommavassdragets nedbørfelt er på 41 200 km2 og utgjør 13 % av Norges areal. Det årlige tilsiget er på ca. 22 000 mill. m3 vann. Av dette kan 3 500 mill. m3 (16 %) magasineres i reguleringsmagasinene. Nedbørfeltet er 620 km i utstrekning fra nord til sør, og det har stor topografisk variasjon med 70 % av arealet over 500 moh. Glommavassdraget består av to hovedgreiner; Gudbrandsdalslågen og Glomma, med samløp ved Vormsund. Vassdraget har store innsjøer som Aursunden, Bygdin, Mjøsa og Øyeren. Ved utløpet av Øyeren er det de siste 100 årene observert vannføringer mellom 150 og 3 600 m3/s, og middelvannføring på 700 m3/s. Konsesjoner GLB har i 2020 konsesjoner på 27 reguleringsmagasin og 9 overføringer i Glommavassdraget. Regulerings- og overføringskonsesjonene representerer et bredt tidsspekter fra den første konsesjonen for Mjøsa i 1906 til konsesjonene for overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen i 2019. Konsesjonene inneholder en rekke vilkår for reguleringene, samt pålegg for å bøte på skader og ulemper for andre brukerinteresser.
    [Show full text]