DOCSLIB.ORG

Rapport Dette Er Den Ordinære Rapporteringa Frå NINA Til Oppdragsgjevar Etter Gjennomført Forskings-, Over- Vakings- Eller Utgreiingsarbeid

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Rapport Dette Er Den Ordinære Rapporteringa Frå NINA Til Oppdragsgjevar Etter Gjennomført Forskings-, Over- Vakings- Eller Utgreiingsarbeid 1407 Fangstutbytet og bestandstilhøva hjå auren i Tesse-magasinet i Jotunheimen i åra 1979-2017 Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er den ordinære rapporteringa frå NINA til oppdragsgjevar etter gjennomført forskings-, over- vakings- eller utgreiingsarbeid. I tillegg omfattar serien mykje av instituttets andre rapportering, til dømes frå seminar og konferansar, resultat av eige forskings- og utgreiingsarbeid og litteraturstu- dium. NINA Rapport kan også gjevast ut på anna språk når det er føremålstenleg. NINA Temahefte Temahefta omhandlar spesielle emne og blir utarbeidd etter behov. Serien famnar svært vidt; frå systematiske bestemmingsnøklar til informasjon om viktige problemstillingar i samfunnet. NINA Temahefte har vanlegvis ei populærvitskapleg form med meir vekt på illustrasjonar enn NINA Rap- port. NINA Fakta Faktaarka har som mål å gjere forskingsresultat frå NINA raskt og enkelt tilgjengeleg for eit større publikum. Faktaarka gir ei kort framstilling av nokre av våre viktigaste forskingstema. Anna publisering I tillegg til rapportering i våre eigne seriar publiserer dei tilsette i NINA ein stor del av sine vitskaplege resultat i internasjonale journalar, populærfaglege bøker og tidsskrift. Fangstutbytet og bestandstilhøva hjå auren i Tesse-magasinet i Jotunheimen i åra 1979-2017 Trygve Hesthagen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1407 Fangstutbytet og bestandstilhøva hjå auren i Tesse-magasinet i Jo- tunheimen i åra 1979-2017. NINA Rapport 1407. Norsk institutt for naturforskning Trondheim, juni 2018 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-3135-0 RETTSHAVAR © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siterast fritt med kjeldetilvising TILGANG Open PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Trygve Hesthagen KVALITETSSIKRA AV Ola Ugedal ANSVARLEG SIGNATUR Forskingssjef Ingebrigt Uglem (sign.) OPPDRAGSGJEVAR(AR)/BIDRAGSYTAR(AR) Fylkesmannen i Oppland KONTAKTPERSON HOS OPPDRAGSGJEVAR/BIDRAGSYTAR Ine Cecilie Jordalen Norum FRAMSIDEBILETE Torgeir Holø (høgre) og Arne Sagdalen med garn og båt i Nåvår- sætervikje ved Tesse i 1931. Foto: Syvert E. Sunde. NØKKELORD - Tesse - Oppland, Lom kommune - Ottavassdraget - aure - vassdragsregulering - etterundersøking KONTAKTOPPLYSNINGAR NINA hovudkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer NINA Bergen Postboks 5685 Torgarden Gaustadalléen 21 Postboks 6606 Langnes Vormstuguvegen 40 Thormøhlens gate 55 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer 5006 Bergen Tlf: 73 80 14 00 Tlf: 73 80 14 00 Tlf: 77 75 04 00 Tlf: 73 80 14 00 Tlf: 73 80 14 00 www.nina.no 2 NINA Rapport 1407 Samandrag Hesthagen, T. 2018. Fangstutbytet og bestandstilhøva hjå auren i Tesse-magasinet i Jotunhei- men i åra 1979-2017. NINA Rapport 1407. Norsk institutt for naturforskning. Tesse har sidan 1941 vore regulert i fleire tinn. Den siste reguleringa 1963 innebar ei reguelring på ca. 12,4 meter. Da vart Veo vart overført til Tesse via Smådøla. Den er sterkt breførande, og Smådøla vart øydelagt som gyteelv, kominert med kanalisering i den nedre delen. Tesse dekkjer eit areal på 1426 hektar ved høgste regulerte vasstand (HRV). Aure er einaste fiskeslaget. Denne rapporten oppsummerer fangstutbytet på stågarn (35 millimeter) og oter frå båt i åra 1979-2017. Fram til og med 2006 er også avkastinga berekna. Regulanten har vore pålagt å setja ut fisk. Fram til 1979 vart det årlege utsettingar på 10 000 einsomrig settefisk av framand stamme. På den tida var ikkje settefisken merka (finneklipt). I åra 1980-1986 vart det sett ut både stadeigen og framand fisk med 17800-28000 individ pr. år. Sidan 1987 har det berre vore sett ut stadeigen fisk. I 1988-1989 vart det ikkje sett ut fisk i det heile, og berre eit llite antal i 1990. Frå 1996 og fram til og med 2014 vart det i hovudsak sett ut eitårig fisk, som ut frå størrelsen tilsvara 10 000 einsomrige individ. Sidan 1980 har det meste av settefisken vore finneklipt. Gjennomsnittleg fangstutbyte på stågarn i åra 1979-2006 var 2377 kilo (690-4878). Det gjev ei avkasking på 1,67 kilo pr. hektar. Etter Tsjernobylulykka våren 1986 avtok fangstinnsatsen ein del. Seinare tok fisket seg gradvis opp att, spesielt utover på 2000-talet. Gjennomsnittleg fangst pr. garnnatt i antal og vekt var respektive 1,09 fisk og 365 gram (1979-2017). Det var ein klar auke i fangst pr. garnnatt over tid. Gjennomsnittleg vekt hjå fisk på 35 millimeter stågarn var 323 gram. Størrelsen avtok frå 327-336 gram i åra 1979-1981 til 294-299 gram i åra 1986-1988. Seinare låg vekta i fleire år på ca. 350-390 gram, men gjekk ned til 301-334 gram i åra 2006- 2009. Det har også vore ei negativ utvikling i kondisjon og tilvekst. Fangstane i juni og fram til midten av juli har vore høgast i år med låg vasstand. Dette kjem av at det vassdekte arealet er mindre ved låg vasstand, slik at tettheita av fisk blir høgare. For variasjonen i totalt årleg fangst- utbyte på garn var fangstinnsatsen (antal garnnetter) den beste forklaringsvariabelen med 39 prosent. I tillegg bidrog vasstand i veke 29 (16.-22. juli) med ytterlegare 13 prosent. Den merka settefisken frå 1980 kom i haustbar størrelse på 35 millimeter garn etter fire år, og utgjorde 36 prosent av fangsten. Andelen auka til 56 prosent fram til 1990. Sidan har innslaget av settefisk gått gradvis attende, og i åra 2001-2017 låg den på 6-29 prosent. Andelen settefisk i haustbar størrelse auka med talet på settefisk fem år tidlegare. Det var likevel ingen samanheng mellom andelen settefisk og fangst pr. garnnatt. Oterfisket frå båt gav eit utbyte på 27,5 fisk pr. tur, med ei snittvekt på 249 gram. Gjennomsnittleg årleg utbyte var 3200 individ (1045-6985) og 796 kilo (260-1739). I tillegg kjem ca. 90 kilo på landoter. Gjennomsnittleg utbyte på stågarn og oter blir såleis 3263 kilo, eller 2,29 kilo pr. hektar. Det største utbytet i seks påfølgjande år var i snitt 4686 kilo, eller 3,29 kilo pr. hektar (2000- 2005). Fisket på Tesse har halde seg bra etter reguleringa på 12,4 meter. Fisken ernærer seg no i stor grad av krepsdyr i dei frie vassmassane, og den naturlege rekrutteringa er stor nok til å halde oppe eit utbytet på to-tre kilo pr. hektar. Fiskeproduksjon var likevel mykje høgare før reguleringa. I ei periode på seks år tidleg på 1930-talet var gjennomsnittleg årleg utbyte ca. 9000 kilo. Dette gav ei avkasting på 7,4 kilo pr. hektar basert på arealet ved normal vasstand. Det kan ha vore nær det maksimale for vatnet sin bereevne. Utbytet i dag er truleg noko lågare enn det bestanden kan tåle. Fisket kan såleis halde fram på noverande nivå, og det er heller ingen trong til å starte opp att utsettingane. Trygve Hesthagen, NINA, Postboks 5685, 7485 Trondheim. E-post: [email protected] 3 NINA Rapport 1407 Innhald Samandrag ..................................................................................................................................3 Innhald .........................................................................................................................................4 Føreord ........................................................................................................................................6 Innleiing ..................................................................................................................................7 Området ..................................................................................................................................9 Vatnet og reguleringane .................................................................................................. 9 Vasskvalitet .................................................................................................................... 14 Fisken ............................................................................................................................ 15 Fiskereglar ..................................................................................................................... 18 Fiskeutsettingar ............................................................................................................. 24 Plan om klekkeri Garmo ..................................................................................... 24 Stamfisking på Tesse ......................................................................................... 24 Settefiskdam ved Dågåtjønne ............................................................................ 25 Levering av settefisk til Tesse ............................................................................ 27 Pålegg om 10 000 settefisk på 1950-talet .......................................................... 27 Auka utsettingar på 1980-talet ............................................................................ 28 Utsettungsforsøk i 1990-1993 ............................................................................ 28 Vågåfisk tok over utsettingane i 1994................................................................. 29 Metodar ................................................................................................................................. 32 Fangstregistrering .......................................................................................................... 32 Garnfisking .......................................................................................................... 32 Oterfisking ........................................................................................................... 33 Prøvetaking av fisk .......................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Kulturminnerapport for Strekningen Kittilbu-Skåbu
    Kulturminnerapport for strekningen Kittilbu-Skåbu – med fokus på Espedalen og Olstappen - Rikt på ressurser gjennom 10 000 år - Foto, forside Øverst til venstre: Kristina Steen, KHM. Nederst til venstre: Verksodden, Gausdal kommune. Arne T. Hamarsland, NVE. Høyre: Utsnitt av LIDAR-scanning, fangstanlegg sørvest for Espedalsvatnet. Forord Rapporten er skrevet av Hildegunn Maria Haanes Ruset, arkeolog. Arbeidet har vært berammet til ca. 45 dagsverk, utført mellom september 2013 – mai 2015. Ruset har ikke vært knyttet til noen kontorplass i sammenheng med arbeidet. I prosessen har en arbeidsgruppe med næringslivsrepresentanter og kommunerepresentanter vært til stor hjelp i arbeidet. Gruppen har bestått av Grethe Gillebo (Dalseter Høyfjellshotell), Finn-Audun Grøndahl (Randsfjordsmuseene), Dag Høiholt-Vågsnes (Elgland), Anders Nybakken (Nord-Fron kommune), Trond Halle (Sør-Fron kommune) og Jon Sylte (Gausdal kommune). Oppland Fylkeskommune har deltatt på møter og vært tilgjengelig for oppfølging under prosessen med å skrive rapporten. I hovedsak har OFK vært representert ved Torill Skillingsaas Nygård. Oppland Fylkeskommune har også gjort arkiv og dataprogram tilgjengelig under utarbeidelse av denne rapporten. Arbeidet med rapporten har vært finansiert av midler fra Riksantikvaren. Midlene ble tildelt VINK-prosjektet Elgland for å starte arbeid med kommunal kulturminneplan for området Kittilbu-Skåbu (Nord-Fron-, Sør-Fron- og Gausdal kommuner). Kommunene har også bidratt med egne midler. Lokale registranter og lokalhistorikere har vært behjelpelig med informasjon og tips. Takk til disse og til alle oppmøtte på de åpne møtene. Hildegunn Maria Haanes Ruset Vinstra, 30. april 2015 Dokumentet er revidert av Jon Sylte, Gausdal kommune i november 2015. Kulturminnerapport Kittilbu - Skåbu Side 2 1. Sammendrag ............................................................................................................. 4 2. Innledning ................................................................................................................
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • Geographic Variation and Temporal Trends in Ice Phenology in Norwegian Lakes During the Period 2 1890-2020
    1 Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 2 1890-2020 3 4 Jan Henning L’Abée-Lund1, Leif Asbjørn Vøllestad2, John Edward Brittain1,3, Ånund Sigurd Kvambekk1 5 and Tord Solvang1 6 7 1 Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Box 5091 Majorstuen, N-0301 Oslo, Norway 8 2 Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, University of Oslo, Box 1066 Blindern, N-0316 9 Oslo, Norway 10 3 Natural History Museum, University of Oslo, Box 1072 Blindern, N-0316 Oslo, Norway 11 12 13 Correspondence to: Jan Henning L’Abée-Lund ([email protected]) 14 1 15 Abstract 16 Long-term observations of ice phenology in lakes are ideal for studying climatic variation in time and 17 space. We used a large set of observations from 1890 to 2020 of the timing of freeze-up and break- 18 up, and the length of ice-free season, for 101 Norwegian lakes to elucidate variation in ice phenology 19 across time and space. The dataset of Norwegian lakes is unusual, covering considerable variation in 20 elevation (4 – 1401 m a.s.l.) and climate (from oceanic to continental) within a substantial latitudinal 21 and longitudinal gradient (58.2 – 69.9 N; 4.9 – 30.2 E). 22 The average date of ice break-up occurred later in spring with increasing elevation, latitude and 23 longitude. The average date of freeze-up and the length of the ice-free period decreased significantly 24 with elevation and longitude. No correlation with distance from the ocean was detected, although 25 the geographical gradients were related to regional climate due to adiabatic processes (elevation), 26 radiation (latitude) and the degree of continentality (longitude).
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • A Sustainable Future of Regulated Rivers and Lakes? What Can We Learn from the Revision of Hydropower Licenses in Norway?
    A sustainable future of regulated rivers and lakes? What can we learn from the revision of hydropower licenses in Norway? Berit Köhler, Audun Ruud, Øystein Aas (Norwegian Institute for Nature Research; NINA) Foto: Jens Nicolai Thom, NVE Hydropower in Norway • Renewable, flexible source of energy, w/o direct climate gas emission • Impairs environmental conditions, recreational use & aesthetics in in and along the watercourses & lakes • ~70% of the larger Norwegian watercourses and 50% of the country`s total water-covered area regulated • Delivers currently 99% of the electricity used in Norway (130TWh/y) Hydropower in Norway • Norway is largest producer in Europe with ~ 25% marked share • Has 50 % of whole reservoir capacity within Europe • Norway as «green battery» of Europe? 3 existing interconnector lines; 2 more in 2021 • Produces ~ 1/6 of the power globally Revision of hydropower licenses • Licenses >50 years can be revised • 430 licences can come up for revision of terms in Norway before 2022 change in environmental flow requirements & reservoir regulations possible; not for HWL / LWL in reservoirs • Principal instrument to implement the European Water Framework Directive (WFD) in Norway. • Prioritizing project in 2013 (NVE) Interests/concerns around HP production fish (salmon & Co) power production other bio- economy environment diversity security of power supply Photo: Geir R.Løvstad ? flood security Photo: Bård Haugsrud society climate friendly/ renewable cultural tourism heritage Photo: Jørn Hagen recreation & landscape aesthetics Objectives for revision of licenses Directive Norw. Ministry for Petroleum & Energy (2012): • Improve the environmental conditions of the regulated watercourses & weighing against PP loss • Holistic assessment of all advantages/disadvantages • Catchment-based approach & incorporation of WFD objectives if possible • Consider existing potential production extension plans in the resp.
    [Show full text]
  • Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
    No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018.
    [Show full text]
  • Vinstra Oppstrøm Hersjøene
    Vinstra oppstrøm Hersjøene BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Vinstra elv Overvåking 2019 www.fylkesmannen.no/innlandet Innhold Område og metoder ..................................................................................................... 2 Ungfiskregistrering ...................................................................................................... 4 Vurdering ....................................................................................................................... 7 Referanser ..................................................................................................................... 7 Vedlegg: Resultater fra alle år .................................................................................... 8 Område og metoder Det 120 km lange Vinstravassdraget ligger i kommunene Vang, Øystre Slidre, Vågå, Nord-Fron, Sør-Fron og Gausdal (Figur 1). 76 % av det 1380 km2 store nedbørfeltet ligger høyere enn 1000 moh. I vassdraget er det to kraftverk; Øvre Vinstra kraftverk og Nedre Vinstra kraftverk, og seks regulerte magasiner; Bygdin, Vinsteren, Nedre Heimdalsvatn, Kaldfjordreguleringen (Vinstervatna), Øyangen og Olstappen, som tilsammen rommer 53 % (568 mill. m3) av nedbørfeltets midlere årlige avrenning på 1080 mill. m3. Magasinet Vinstervatna drenerte tidligere naturlig via Hersjøene til elva Vinstra, men overføres nå via tunnel til Øyangen. Øyangen drenerte naturlig til elva Hølsa som renner gjennom fire små tjern: Flatlona, Naustelona, Rundlona og Hølstjern, før den
    [Show full text]
  • Årgang 23 Årsskrift Frå Vågå Historielag Jutulen 2019
    Jutulen 2019 Årgang 23 ÅrsskrifT frå Vågå HisTorielag Jutulen 2019 Årgang 23 ÅrsskrifT frå Vågå HisTorielag RedakTør: KnuT RaasTad Annonser: Dag Aasheim TilreTTeleggjing for Trykk: Visus, Lom Trykk: Dalegudbrands Trykkeri Vågå HisTorielag vil reTTe sTor Takk Til alle som har medverka Til uTgjeving av JuTulen 2019. STor Takk Til arTikkelforfaTTarane som har kome med inTeressanTe, lokalhisToriske arTiklar! Vidare går Takken Til dei som har lånT uT bileTe, Til annonsørane og elles andre som har gjeve god hjelp. Gjendesheim. Foto frå Ragnvald Berg, Vågå historielags fotoarkiv Framsida: Frå Gjendesheim. Heimreise frå arbeid på Gjendesheim og Gjendebu hausten 1953. F.v.: ukjent, Harald Ramen, Berit Frikstad Steineide, Anne Aabakken Hovden, Ragna Plassen, Aud Skogstad, Jens Skogstad, Kari Groven Skogstad, Jorun Kamhaugen Tho, Kristian Sveen, Marit Nesset Haugom, Ragnhild Skjellum, Jørgen Ødegård, Per Skjellum, Marit Kluften, Magnhild Skjellum, Ivar Sæte (sjåfør på bussen), Kari Skjellum. Foto frå Ragna Plassen, namna av Kari G Holen og Asbjørn Kvarberg. 2 Innhald Claus Krag: PorTreTTene av H.P.S. Krag og Hermana Krag side 4 KnuT RaasTad: RisgrauT som julekveldsmaT side 7 KnuT RaasTad: STorTingsmenn frå Vågå side 8 Helene Hovden: Frå SundsTugu Til Løvebakken side 15 Helene Hovden: JuleTrefesT i SundsTugu side 19 Eirik Haugen: Peder Knudsen Bakken, evnerik vagver side 20 Vegard Veierød: Kleber, skifer, kalksTein og kvernsTeinbrudd side 22 KnuT Ryen: ØrnbergeT i FinnfareT side 30 Arne Ryen. KveinnsTein frå Lalm side 32 Anmodning Til VelocipedryTTere
    [Show full text]
  • Geographic Variation and Temporal Trends in Ice Phenology in Norwegian Lakes During the Period 1890–2020
    The Cryosphere, 15, 1–24, 2021 https://doi.org/10.5194/tc-15-1-2021 © Author(s) 2021. This work is distributed under the Creative Commons Attribution 4.0 License. Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 1890–2020 Jan Henning L’Abée-Lund1, Leif Asbjørn Vøllestad2, John Edward Brittain1,3, Ånund Sigurd Kvambekk1, and Tord Solvang1 1Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Box 5091 Majorstuen, 0301 Oslo, Norway 2Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, University of Oslo, Box 1066 Blindern, 0316 Oslo, Norway 3Natural History Museum, University of Oslo, Box 1072 Blindern, 0316 Oslo, Norway Correspondence: Jan Henning L’Abée-Lund ([email protected]) Received: 21 December 2020 – Discussion started: 22 January 2021 Revised: 26 March 2021 – Accepted: 8 April 2021 – Published: Abstract. Long-term observations of ice phenology in lakes An understanding of the relationship between ice phenol- are ideal for studying climatic variation in time and space. ogy and geographical parameters is a prerequisite for pre- We used a large set of observations from 1890 to 2020 of dicting the potential future consequences of climate change the timing of freeze-up and break-up, and the length of ice- on ice phenology. Changes in ice phenology will have con- 5 free season, for 101 Norwegian lakes to elucidate variation sequences for the behaviour and life cycle dynamics of the 35 in ice phenology across time and space. The dataset of Nor- aquatic biota. wegian lakes is unusual, covering considerable variation in elevation (4–1401 m a.s.l.) and climate (from oceanic to con- tinental) within a substantial latitudinal and longitudinal gra- ◦ ◦ 10 dient (58.2–69.9 N, 4.9–30.2 E).
    [Show full text]