287 42 Isbn 82-7658-146-3
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Askvoll kommune, 1997. FORFATTERE: Bjart Are Hellen Annie Bjørklund Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Askvoll kommune, ved plan og miljøsjef Kjersti Sande, Postboks 220, 6980 Askvoll OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Vinteren 1996 1996 - 1997 4. juli 1997 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 287 42 ISBN 82-7658-146-3 RAPPORT SAMMENDRAG: I Askvoll er det bare et lite område i øst der vannkvaliteten er stabilt sur. Det finnes imidlertid en del myrpåvirket sur innsjøer, men her er ikke forholdene nødvendigvis dårlige for fisk. Størstedelen av kommunen har en moderat og variabel sur vannkvalitet, der en periodevis kan forvente å ha marginale forhold for fisk. Tilstanden i fiskebestandene i 95 av kommunens innsjøer er kartlagt gjennom spørreundersøkelse, og forholdene synes gode i omtrent halvparten av bestandene. Det finnes imidlertid en del tynne og reduserte fiskebestander i høyfjellsområdene, der det også er meldt om 17 tapte bestander. Kalking foregår i dag i tre innsjøer på Askvollhalvøya, mens det er foreslått kalking i innsjøer i fire andre vassdrag. Dette er Rivedalsvassdraget, Bakkelvvassdraget, Stongelvvassdraget og Stordalsvatnet, Høyest prioritet er gitt kalking av den lakseførende Rivedalselven, enten ved utplassering av kalkdoserer elelr ved oppkalking av tre innsjøer oppe i vassdraget. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: - Forsuringstilstand - Fiskestatus - Kalkingsplan - Askvoll kommune RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 1 FORORD Rådgivende Biologer as. har utarbeidet en kalkingsplan for Askvoll kommune. Gjennomføringen av arbeidet er utført i henhold til de krav som er gitt av Fylkesmannens miljøvernavdeling for dette arbeidet. Arbeidet er finansiert av Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Planen for Askvoll inngår som en av 13 kommunale kalkingsplaner som er under utarbeidelse i Sogn og Fjordane i løpet av 1997. Denne serien av kommunale kalkingsplaner utgjør et sentralt grunnlag for den offentlige forvaltningen av de statlige kalkingsmidlene i Sogn og Fjordane i årene som kommer. Det er imidlertid viktig å understreke at dette er en KALKINGSPLAN og ikke et KALKINGSPROGRAM for Askvoll kommune. På grunnlag av den informasjon som her er framkommet, kan det være mulig å få offentlig tilskudd til prioriterte kalkingsprosjekter i kommunen. Ved tildeling av statlige kalkingsmidler vil disse prosjektene ut fra dagens prioriteringskriterier bli vurdert i forhold til de øvrige aktuelle og pågående kalkingsprosjekter i hele Sogn og Fjordane. Gjeldende prioriteringskriterier kan bli endret i framtiden, slik at det ikke er en selvfølge at middels høyt prioriterte prosjekt nødvendigvis vil rykke oppover på listen i framtiden. Planen er utarbeidet som et samarbeide mellom plan og miljøsjef Kjersti Sande i Askvoll, fylkesmannens miljøvernavdeling og Rådgivende Biologer as. Askvoll kommune besørget organisering og lokal innsamling av vannprøver våren og høsten 1996, samt samlet inn opplysninger om fiskestatus i kommunen. Alt materialet er bearbeidet og sammenstilt av Rådgivende Biologer as, mens fylkesmannens miljøvernavdeling har bidratt med generell informasjon knyttet til verneområder, tidligere oversikter av fiskestatus og tidligere innsamlete vannprøver. Følgende personer har bidratt ved innsamling av vannprøvene og med informasjon vedrørende fiskestatus i Askvoll kommune: Atle Frøholm, John Davy Oddekalv, Markvard Bjørndal, Karl-Jan Erstad, Magne Strømmen, Kjartan Bentås, Norolf Høyvik, Eivind Aarseth, Alf Tviberg, Roald Nordeide og Sigbjørn Rørvik. De vannkjemiske analysene er utført av Chemlab Services as. Rådgivende Biologer as. takker for et godt samarbeide gjennom hele prosjektet, og særlig plan og miljøsjef Kjersti Sande. Rådgivende Biologer as. takker Askvoll kommune for oppdraget. Bergen, 4.juli 1997. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD....................................................................... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE ....................................................... 3 SAMMENDRAG................................................................. 4 SURHET I VASSDRAG OG VILKÅR FOR KALKING ................................. 6 Surhet i vassdrag ........................................................... 6 Kalking og kalkingskriterier................................................. 12 SURHETSTILSTAND ........................................................... 16 Surhet i Askvoll i 1996 ..................................................... 18 Variasjon i surhet gjennom året .............................................. 18 Aluminiumsinnhold i vassdragene ............................................ 19 Syrenøytraliserende kapasitet i vassdragene ...................................... 2 BIOLOGISK TILSTANDSBESKRIVELSE ........................................... 22 Status for innlandsfiskebestander ............................................. 22 Status for anadrome bestander ............................................... 25 Områder med tynne og tapte fiskebestander..................................... 27 Andre ferskvannsorganismer av særlig verdi.................................... 28 KALKINGSPLANLEGGING FOR ASKVOLL ....................................... 29 Behov for kalking i Askvoll ................................................. 29 Forslag til prioritering ..................................................... 30 Kalkingsstrategi for prioriterte nye prosjekt..................................... 32 Hvor bør en overvåke...................................................... 34 LITTERATURREFERANSER ..................................................... 35 VEDLEGGSTABELLER ......................................................... 37 Surhetsdata fra 1996 ....................................................... 37 Kart over prøvetakingspunktene .............................................. 39 Status for fiskebestandene .................................................. 40 3 SAMMENDRAG Rådgivende Biologer as. har utarbeidet en kalkingsplan for Askvoll kommune. Planen baserer seg på en sammenstilling av foreliggende vannkvalitetsmålinger, vannprøvetaking av 60 steder våren og høsten 1996 samt en spørreundersøkelse som beskriver fiskestatus i 95 av kommunens innsjøer. Planen for Askvoll inngår som en av 13 kommunale kalkingsplaner som er under utarbeidelse i Sogn og Fjordane i løpet av 1997. NATURGRUNNLAGET Berggrunnen i Askvoll domineres av harde og tungt forvitrelige bergarter, slik at vassdragene får tilført små mengder ioner fra berggrunnen og derfor blir relativt følsomme for sure tilførsler. Det er imidlertid områder i kommunen som har en berggrunn dominert av bergarter som forvitrer noe lettere og som har et høyere innhold av bufrende basekationer. Den beste berggrunnen med hensyn på å motstå forsuring finnes i nord og nordvest, der de omdannede vulkanske og sedimentære kambro-siluriske bergartene finnes. Berggrunnen i kommunen er meget variert, og innslag av kalkrik berggrunn kan gi lokale områder med en bedre vannkvalitet. SURHET Det er bare et lite område helt i øst i Askvoll der vannkvaliteten er stabilt sterkt sur hele året. Flere av de lavtliggende kystnære innsjøene er imidlertid stort sett sure,- hovedsakelig på grunn av stort myrtilsig. I disse innsjøene vil imidlertid innholdet av labilt aluminium ofte være lavt. Den syrenøytraliserende kapasiteten i innsjøene i disse områdene er også meget lav. Størstedelen av kommunen er moderat surt. I disse områdene er det en del variasjoner i pH gjennom året; ofte er forholdene relativt bra, men i perioder med store mengder sure tilførsler eller sjøsaltepisoder vil vannkvaliteten kunne bli så dårlig at forholdene vil kunne være kritiske for fisk. ANC-verdiene i disse områdene ligger i området -10 :ekv/l til + 10 :ekv/l. De dårligste forholdene finner en i de høyestliggende innsjøene; der er den syrenøytraliserened kapasitet og pH lavest. I disse områdene vil mengden labilt aluminium i sure perioder kunne bli meget høy fordi innholdet av ioner som binder aluminium er lavt. Områder som er lite sure finnes bare langs kysten der det er bosetting langs vassdragene. FISK Det finnes 12 elver i Askvoll kommune hvor det er kjent at det finnes anadrom fisk. Det er usikkert om det finnes egne bestander av laks i noen av lokalitetene eller om det bare dreier seg om tilfeldig oppvandrede fisk fra andre bestander og/eller rømt oppdrettslaks. Fra de 95 av kommunens innsjøer der det foreligger informasjon, er det rapportert om ørret, røye, laks, stingsild og ål. I følge denne undersøkelsen har 46 av disse innsjøene god eller overtallig bestand av ørret, 4 18 har en tynn bestand av ørret og 22 innsjøer har ingen ørretbestand. Tettheten av ørret er uendret i 33 innsjøer, økt i ni mens den har gått ned i 10. 17 bestander er tapt. I resten av disse innsjøene er det ikke kjent om det har skjedd endringer i tettheten av ørret. FISKE Det er ikke organisert salg av fiskekort i noen av de 12 elvene i Askvoll kommune hvor det forekommer anadrom fisk, og det blir heller ikke rapportert og ført fangststatistikker for disse vassdragene. Det er ikke kjent at det er organisert fiskekortsalg for fiske etter innlandsfisk i Askvoll kommune. KALKING Askvoll og Holmedal jakt og fiskelag har prøvefisket endel lokaliteter, målt pH og har de siste årene fått støtte fra fylkesmannen til kalking av tre lokaliteter på Askvollhalvøya. Det er bare Askvatnet (86), Follevågvatnet (85) og Fismavatnet (84) som blir kalket med offentlige midler,- og innsjøene har