Arbeiderhistorie 2000 225

ANNE LISE JORSTAD

Arbeideren i norsk skjønnlitteratur

Den industrireising som foregikk i Nor- utstilt for publikum i vårt eget biblio- ge fra slutten av 1800 tallet og til ca tek. 1920, skapte en moderne arbeiderklasse Uttrykket engasjert litteratur, blir of- i landet. I 1850 hadde Norge ca 12 000 te brukt også i dag. Det har sammen- industriarbeidere, i 1909 vel 100 000. heng med den litterære hovedparolen i Samtidig økte antall bedrifter over 200 realismens epoke. Georg Brandes for- arbeidere fra 9 (1865) til 77 bedrifter mulerte det slik: «Det at en litteratur i (1909). våre dager lever, viser seg ved at den Proletariatet ble i moderne tid utvik- setter problemer under debatt». let i industrisamfunnet, og det var der- Uten å trekke for skarpe grenser har for dette miljøet som preget den første jeg lagt vekt på å velge bøker som gir proletardiktningen. Men arbeiderklas- overbevisende skildringer av norsk ar- sen omfattet også store grupper i pri- beidervirkelighet. Her ligger perspekti- mærnæringene. Arbeiderne her kom vet hos arbeiderklassen, og problemene sent med i bevegelsen, og en så lite til ses innenfra. Litteraturen tar opp pro- dem i den første delen av hundreåret. blemer som angår vanlige arbeidsfolk. I denne artikkelen gir jeg noen små Mange litterære verker har styrket be- glimt fra et omfattende felt. Artikkelen visstheten hos arbeiderne om deres tar utgangspunkt i arbeidet med en te- klassebakgrunn, og egget til kamp mot mautstilling om Arbeideren i norsk urettferdighet. Den realistiske romanen skjønnlitteratur som Arbeiderbevegel- vil engasjere og har derfor krefter i seg sens Arkiv og Bibliotek arrangerte i for- til å fremme innsikt i maktforholdene i bindelse med markeringen av LOs 100- samfunnet. Den får leserne til å identifi- årsjubileum. Ragnar W. Nord laget sere seg med personene, idet den tar samtidig en bibliografi utgitt av Biblio- opp temaer fra folks hverdag. teksentralen kalt Arbeideren i norsk To begreper dukker ofte opp i for- skjønnlitteratur gjennom 100 år.1 Etter bindelse med arbeiderdiktning, det ene dypdykk i vår avdeling for skjønnlitte- er sosial realisme og det andre sosialis- ratur i biblioteket fant vi fram eldre og tisk realisme. Sosial realisme er et spesi- tildels sjeldne skjønnlitterære verker. elt litterært program, en sekkebetegnel- Disse er dels omtalt i bibliografien, dels se på samfunnskritisk diktning. Begre- Arbeiderhistorie 2000 226

pet sosialistisk realisme innebærer et første fagforeningene. Bjørnson diktet menneskesyn som bygger på at men- på sitt glødende engasjement i Over nesket er et sosialt produkt. Slik skulle Ævne annet stykke. Forfatteren ga en arbeiderlitteraturen fungere i visse kret- gripende skildring av arbeidernes stil- ser i 1970-åra, blant annet hos Profil- ling og kår under industrialismens rov- kretsen. Litteraturen skulle være kjem- driftsperiode med sosial rettsløshet, og pende, agitatorisk og gi klare løsninger. uhyggelige sosiale misforhold. Han be- Denne epoken faller utenfor artikkelens skrev både klasseskillet og den sosialis- ramme, men definisjonene er klargjø- tiske fredsidé. I stykket står arbeidsgi- rende for forståelsen av hva kretsen be- veren Holger og anarkisten Elias Sang tegnet som arbeiderdiktning. skarpt mot hverandre. Fabrikkeieren Begrepet arbeiderlitteratur slik det Ketils kommentar til Pariserkommu- anvendes her, er i det følgende definert nens nedslakting av titusener av arbei- som enkelte skjønnlitterære bøker som dere, er kynisk i sin vurdering. I stykket tar sin handling fra arbeidermiljø eller sier han at da regjeringen skjøt ned de inneholder erfaringer som var spesielle verste urostifterne, hadde de fred i for arbeiderklassen. Utvalget omfatter mange år. En årelating en gang i mel- vesentlig prosa, men med noen unntak, lom var ikke verst. I motsetning til det- blant annet Rudolf Nilsen og Nordahl te syn gjenspeiler Bjørnsons optimistis- Grieg. ke konklusjon på stykket drømmen og Definisjonen på arbeiderdiktning en- lengselen etter en ny lysere tid, etter å drer gjerne innhold i takt med struktur- skape sosial rettferdighet. Den er ikke endringer i samfunnet, men skildring «over evne». av arbeidsfolk og arbeidsprosesser er et Kristiania Arbeidersamfund ble stif- nøkkelmotiv i de fleste tidsepoker. tet i 1864. Arbeidersamfundet var opp- rinnelig en ren upolitisk opplysnings- Fram mot århundreskiftet forening, og en rekke norske forfattere opptrådte der, blant annet Ibsen, Bjørn- Norsk arbeiderbevegelse startet på son, Kielland og Sivle. Fra 1882 til 1893 mange måter med Marcus Thrane. Hans var partiet Venstre i ledelsen, i 1893 samfunnssyn var behersket av klasse- gikk sosialdemokratene av med seieren kampens idé: arbeiderklassens frigjø- om herredømmet i foreningen. Norge ring. Som kjent erklærte både Ibsen og er et av de få land der de store dikter- Bjørnson sin sterke sympati med den personligheter som Kielland og Bjørn- politiske arbeiderbevegelsen. son, stilte seg på arbeidernes side i kampen mot arbeidsgiverne, slik det Bjørnstjerne Bjørnson blant annet skjedde i det store streike- Bjørnstjerne Bjørnson, som opplevde året 1889. ånden fra 1848 da han var skolegutt i I 1888 skrev Bjørnson til Arbeider- Molde, signaliserte alt i 1868 en kom- samfundets ledelse: mende arbeiderreisning i Norge. I 1872 oppsto det en bred streikebevegelse i Gode venner, jeg takker for telegrammet fra Norge, samtidig med stiftelsen av de eders årsfest; der sto varm damp af det! Min Arbeiderhistorie 2000 227

tak til ham som holdt Bål-talen hvem det nu var. Og for at vise eder at jeg også stundom tænker på eder, skal I få første og til dato dessværre eneste værs af en vise til eder, som jeg lagede i Tyrol i sommer og som vips var blit færdig med samme hvis jeg ikke var blit syk. Værset lyder: Takt! takt! Pass på takten! Den er mer enn halve magten. Kom vi alle først i slik en takt fra Hammerfest til Viken, Vinger op til Bergenstrakten, da blev ræt på et og andet, som er rangt ænnu i landet! Takt, takt! Pas på takten!2 Jonas Lie. Tegnet av Ragnvald Blix.

Henrik Ibsen Per Sivle Henrik Ibsen, som i sin tidlige Kristia- En skribent som tidlig stilte seg i brod- niatid hadde forbindelse med Marcus den for den sosialistiske arbeiderbeve- Thrane og thranittene, glemte ikke ar- gelsen, var vossingen Per Sivle. Med ro- beiderne fordi om Thranebevegelsen manen Streik (1891) kan vi si at vi fikk ble slått ned. I 1877 tok han opp pro- vår første arbeiderroman med klar sosi- blemer som forsikringssvindel og al tendens og en realistisk menneske- umenneskelig behandling av sjøfolk. I skildring. Selv om forfatteren ikke var Samfundets støtter skildres skipsrede- innfødt i det miljøet han skildrer, kjen- ren, konsul Bernick, som er klar til å te han til de usle kår som skogsarbei- sende sjøfolkene til bunns med en råt- derne og sagbruksarbeiderne på Østlan- ten, gammel skute, en plimsoller, for å det levde under. Han kjente også den kunne heve forsikringen. opprørsviljen som romanen uttrykker. Til minne om den franske revolusjon Jonas Lie skrev han i 1889 diktet «Heis oss et Jonas Lie skildret i Livsslaven (1881), rødt, et flammende flag!»3 en vond skjebne. Nikolai, arbeidergut- ten, ble i barndommen utsatt for vonde Nils Collett Vogt inntrykk og undertrykkelse, symbolsk I 1894 utga Nils Collett Vogt samlingen er det at han blir fratatt morsmjølka da Fra Vaar til Høst med den kjente «Før- moren blir amme for en overklassegutt. stemaidagssang», der det i første strofe Jonas Lie uttrykte sin sosiale indigna- blir slått fast: «Den var vår denne jord, sjon slik: «Det har slått seg en vrang den var vår». bøy på n’ Nikolai» det er ikke egentlig noe vondt i han, men de ytre omsten- 1900-tallets første forfattere digheter fører til at han tar hevn over gutten som tok fra han både morsmjøl- Fra 1907 rykket gruvearbeiderne og in- ka og jenta hans. Nikolai ender på tukt- dustriarbeiderne inn i norsk litteratur hus med livsvarig dom. med og Kristofer Arbeiderhistorie 2000 228

derkvarterene på Oslos østkant. Det var byen og byens liv han skildret. Leieka- sernene, verkstedet, asfalten. Hjertelag, tanker og følelser hos industriproletari- atet, de som bodde og arbeidet der. De- butsamlingen På stengrunn (1925) be- skrev fabrikkene, maskinene, trikken, bryggesjauingen og gråbeingårdene som lignet «Nr 13». Dette diktet stod først i På gjensyn (1926) sammen med «Rivalen», «Revolusjonens røst» og fle- re dikt fra Russland. Han besøkte flere ganger Russland, på utenlandsreiser kom han også til Berlin, Paris, og Spa- nia. Internasjonal, revolusjonær, og vi- sjonær som han var på mange måter, Marius Braatt var født og vokste opp på Ro- tapte Rudolf Nilsen aldri det langsiktige deløkka i . Hans intense skildringer av perspektivet. Han gikk inn for å holde miljøet på Oslos østkant vakte oppsikt i litte- rære kretser. I 1909, bare 23 år gammel, de store mål levende i arbeidernes sinn. døde han av tuberkulose. Illustrasjon av Engasjementet og uttrykket var samme Jens R. Nilssen, 1909. sak.

Uppdal som de fremste eksponenter for Kristofer Uppdal den store episke skildring. Kristofer Uppdals ti-bindsverk Dansen Det som preget den første forfatter- gjennom skuggeheimen (1911-1929) er generasjonen på 1900-tallet, var dyr- fremdeles det største og et av de betyde- king av det sterke enkeltmennesket, ligste verk innen norsk arbeiderdikt- høvdingen eller foregangskvinnen, som ning. Bøkene skildrer arbeiderbevegel- samlet folk og viste vei i mørket, slik sens framvekst, og sosiale og økonomis- Falkberget skildret An-Magritt. Fører- ke kår hos gruvearbeiderne, rallarne. dyrkingen hos Uppdal, som vi skal Innholdsmessig er rekkefølgen slik: Sti- komme tilbake til, var mere et uttrykk geren (1919), Trolldom i lufta (1912), for aktivisert demokrati enn for antide- Vandringa (1923), Kongen (1920), Dan- mokratisk førerkultur. sen gjennom skuggeheimen (1911), Dom- Byen, Oslo, skildres hos mange av de kyrkjebyggaren (1921), I skiftet (1922), unge døde diktere: Marius Braatt, Julius Røysingfolket (1914), Fjellskjeringa (1924), Østbye, Thorleif Auerdahl og Rudolf Herdsla (1924). Nilsen. Uppdal hadde erfaringsbakgrunn både fra by og land, gardsliv og anleggs- Rudolf Nilsen liv. Romansyklusen er utrolig rik og Rudolf Nilsen var proletargutt av annen verdt anstrengelsene med den spesielle generasjon. Han kom med i arbeiderbe- språkformen. Realistisk og symbolsk vegelsen i 1919. Hans miljø var arbei- skildring skifter. De tre siste bindene Arbeiderhistorie 2000 229

handler også om ledere som stiger opp verk, romanserien om An-Magritt, fra massen, blir tillitsmenn eller kassa- handler om nattens brød, brød bakt i styrere, og så havner i problemer når mørke tider, «Barkebrødstider». Gleden det ble lånt ut av kassa til kamerater i er der alltid, innerst inne bak det hele, nød. Misunnelsen hos kamerater som som selve livsviljen, eller livsukuelighe- selv ville ha denne jobben, var sterk. En ten. Men det er tyngsel over folket ved hovedperson i verket, Tørber Landsem, gruven, Falkberget skildrer pengemakt blir en voksen mann gjennom sine verv og voldsmakt. Likevel, gjennom alle i organisasjonen. I sluttdiktet «Avreisa tider spirer livsviljen som fører til kamp til Glitretind» ser han arbeiderbevegel- for et bedre liv. Alt i sin debutbok Svarte sen i en visjon underveis mot målet, so- Fjelde (1907) representerte dikteren sialismens frigjøring av åndskraften. Falkberget den sosiale realismes tradi- sjon i den form at han avslører utbyt- Johan Falkberget tingen i det kapitalistiske samfunnet. Nygaardsvold sa ved Falkbergets 60- Han beskriver framfor alt gruvefolket årsdag: «Det er arbeidets saga i vårt og årsakene til misnøyen og kampen for land han har skrevet».4 Hans siste stor- et bedre og mer rettferdig samfunn.

Leserne flokker seg om «de levende» arbeiderdikterne Waldemar Carlsen og Johan Falkber- get, mens «de døde», her representert ved blant andre Ibsen, Kielland, Lie og Hamsun må fin- ne seg i å bli ignorert. Illustrasjon av Jens R. Nilssen i Hvepsen, 1909. Arbeiderhistorie 2000 230

Oskar Braaten Sommeren 1936 da den spanske bor- Oskar Braaten skildret arbeidermiljøer i gerkrigen brøt ut, kom også de første Oslo rundt Sagene og langs Akerselva i meldingene om prosessene mot ledende Kring fabrikken (1910). Han tok aldri gammelbolsjeviker i Moskva. De fleste noe partistandpunkt verken i sin prosa norske intellektuelle, også de radikale, eller i sin dramatikk.5 Hans miljøskil- reagerte umiddelbart: Nini Roll Anker, dringer og folkelige form har gjort ham Lars Berg, Sigurd Hoel, Helge Krog, til en forfatter med bred leserkrets også Gunnar Reiss-Andersen, Aksel Sande- i vår tid. Hans satire over prester og kir- mose, Nils Collett Vogt, Arnulf Øver- ke, øvrighet og bornerthet, og hans psy- land. De stemplet dommene som justis- kologiske innsikt i kvinneskildringene, mord. kan leses og forstås i dag nettopp på Grieg tok avstand fra påstandene og grunn av en kritisk, men forsonende imøtegikk dem i sitt tidsskrift Veien holdning. Frem (1937). I 1938 kom så hans poli- tiske roman fra Moskva, Ung må verden Nini Roll Anker ennu være, som inneholdt hans versjon Nini Roll Ankers roman Den som henger av Moskva-prosessene, den spanske i en tråd (1935) skildret klassekamp og borgerkrigen og de norske intellektuel- hadde dessuten et kvinneperspektiv. les rolle. For Grieg var feilene og mang- Romanen beskriver den dobbelte un- lene i det sovjetiske samfunnet under- dertrykkelse syersker ved en konfek- ordnet i forhold til den fare som fascis- sjonsfabrikk opplevde, der de ble utnyt- men representerte. tet både som kvinner og som arbeidere.

Nordahl Grieg Kulturradikalismen I 1924 møtte Nordahl Griegs bok Skibet gaar videre protester fra sjøfolk og sjø- I en tid da revolusjonære, antifascistis- mannsorganisasjoner. Tildels mente de ke stemninger rådde skrev Helge Krog, at miljøskildringene ikke var sanne, Sigurd Hoel og Arnulf Øverland en rek- dels at man ikke burde skrive om slikt. ke bøker med flengende samtidskritikk. Grieg utga en ny brannfakkel i 1935, Kulturradikalerne hadde en helt annen Vår ære og vår makt. Boken handler om erfaringsverden enn de store romanfor- norske sjøfolk under 1.verdenskrig. fatterne Braaten, Falkberget og Uppdal. Motivet ligner det som Ibsen behandlet Gjennom reiser og lesning hadde de en allerede i 1870-årene i Samfundets støt- sterk internasjonal orientering. Deres ter. Grieg har front mot krigsspekulan- forfatterskap kan ikke samles i en ter og profitører. knapp og enkel formel. De var radikale, I Kinesiske dage (1927), skildret han men ikke nødvendigvis sosialister. De i reportasjeform sterke inntrykk fra Ki- stilte seg på de svakes side i samfunnet. na. Han utga også bøker med tema fra Vitenskapstro og utviklingsoptimisme gresk og spansk samtid, likesom Kina preger deres forfatterskap i mellom- var også Hellas og Spania nasjoner i re- krigstida. volusjon. Arbeiderhistorie 2000 231

Aksel Sandemose skrev ikke arbeider- diktning i tradisjonell forstand, selv om det ofte handlet om arbeidsfolk i hans dikterverk. Skildringene rommet en dyptloddende individualpsykologi, der de psykologiske årsaker til undertryk- kelse og jantelov kom for dagen. Lik- hetsidealet og dets vrangsider ble av- dekket i skarpt lys. Kollektiv og indivi- der ble sett med intimt kjennskap til den verden som ble skildret, ikke minst sjømannsskildringene. Hovedpersonen Espen Arnakke i En flyktning krysser sitt spor tilhører arbeiderklassen, men bo- ken handler om en person på flukt fra Jante-miljøet og vekk fra underklassen. Den kom ut på det nystartede arbeider- partiforlaget Tiden i 1933. Aksel Sandemose, 1931.

Arbeidermagasinet som littera- stoffet ble rablet ned i ei drengestue, ei turformidler gisten arbeidsbrakke, skogsarbeider- kom med sitt første koie eller ei kaffistove i hovedstaden. nummer 23.november 1927. Det var et Kvinner kom til Magasinet med manu- upolitisk underholdningsmagasin for skripter, Åsta Holth og Solveig Haugan det arbeidende folk på landet og i byen. blant andre. Redaktøren, Nils Johan Helt fra starten var oppgaven å heve det Rud, ville utgi et folkelig blad med lø- litterære nivået i ukepressen og fremme dig lesning. en norsk arbeiderlitteratur, særlig med Rud kjente mange av forfatterne i vekt på dikt og noveller. Sjøl om bladet bygdemiljøene, og han oppmuntret og skulle være partipolitisk uavhengig, ga råd til mange ferske talenter. hadde det klar sosialistisk tendens. Av mellomkrigstidens forfattere kom Alf Prøysen mange arbeiderdiktere til Magasinet for I dag er det mange som mener at Alf alle som det fra krigen ble hetende: Tor Prøysen ikke skrev arbeiderlitteratur. Jonsson, Alf Prøysen, Hans Børli, Kåre Men da Drengestu´viser kom ut første Holt, Kristian Kristiansen, Arthur Om- gang, ble de i allfall oppfattet slik av det re, Sigbjørn Hølmebakk, alle skrev sosi- brede publikum. Blant storfolk var det alhistorie. De unge kom fordi de eldre mange som ikke godtok visa «Han Lars forfattere som Falkberget, Øverland og er på Hamar med slakt», en underfun- Kristofer Uppdal alt skrev der. Manu- dig beskrivelse av et klassedelt, patriar- skriptene ble til i skrivesituasjoner hvor kalsk småsamfunn. Arbeiderhistorie 2000 232

Hans uttrykksmåte kjennetegnes av vil heve seg over sin situasjon ved flukt fin ironi, underdrivelser og hint istedet fra bygda? Frasemakere og 17. mai-tale- for uttalt klassekritikk. Husmannsper- re har han liten sans for, og lærerens spektivet, solidariteten med underklas- falske romantisering av bygdelivet spid- sen, er tydelig uttrykt i den alvorlige des med humor og snert. novellen «Beinvegen», der arbeidsev- nen er husmannens eneste kapital, opp- Solveig Haugan rør er unyttig. «Griskokkvisa» har en Boka Av jord er du kommet ble utgitt i mere humoristisk tone. I senere tider 1952. Solveig Haugan skrev for levebrø- fjernt fra de realiteter han skrev om, har det i alle år og fikk til sist ut en hel ro- Prøysen fått ry som idylliker og truba- man om arbeiderkamp og arbeiderrei- dur, barnetimeonkel og dialektdikter. sing i Trøndelag i hennes barndom.6 Imidlertid står det fast at han innførte Motivet er klasseskillet og småbruker- en ny samfunnsgruppe i norsk littera- kår på Strinda fra tida før første ver- tur, gardsarbeiderne, tjenestefolket på denskrig. Troen på verdien av opplys- breibygdene. ningsarbeid går som en rød tråd gjen- Dårlige kår for jordbruket, gjeld, nom boka. Hovedpersonen Tea leser overproduksjon, prisfall, lav lønn eller August Bebels bok Kvinnen og sosialis- lønn i naturalier er den sosiale bak- men, som betydde mye for de norske ar- grunnen. Det var på denne tiden at or- beiderkvinnene. Arbeiderlagets fane ganisasjonstanken blant tjenerklassen blir første gang brukt da Teas mor dør. vant fram i Hedmarksbygdene. Det star- Det at laget på denne måten viser en av- tet med stiftelsen av Skog- og Landar- død sliter den siste ære, gjør klassetil- beiderforbundet i 1927. I 1930-årene hørigheten tydelig. var det ifølge folketellingen 111 000 uten arbeid. Arbeidsledigheten økte Sigurd Evensmo blant de fagorganiserte fra 15.4% til Den som kom nærmest tidens sosiale 33.4% i 1933. Så kom fallende jord- og politiske forhold, var kanskje Sigurd brukspriser og økende gjeldsbyrde. Evensmo, i sitt hovedverk, trilogien Mens drengestu`visene har førkrigs- Grenseland (1947) Flaggermusene Hedmark som utgangspunkt, handler (1949) Hjemover (1951). Alle tre Prøysens roman Trost i taklampa om bøkene hadde autentiske miljøskil- flukten fra landsbygda etter annen ver- dringer. Bøkene ble nyoppdaget da de denskrig da kampen om arbeidsplasse- ble gjenstand for en glimrende TV-pro- ne i industrien var hard. Trosten sjøl, duksjon ved Terje Mærli. Verket er en den opprørske Gunvor Smikkstugun, personlig utviklingshistorie, Karl Mar- forlater bygda for en post i byen. Heller tins historie, samtidig gir det et bidrag ikke denne utveien unngår Prøysens fi- til mellomkrigstidas sosialhistorie. Karl ne satire. Kanskje gapatrosten Gunvor Martin befinner seg mellom land og by, er et godt kamuflert selvportrett? Prøy- og mellom proletariat og middelklasse. sen vil på den ene siden ramme bygde- Han føler aldri solidaritet med noen fliren som driver folk vekk, på den an- gruppe. Som journalist dekker han dre siden ta avstand også fra den som Menstadslaget med streiker, konflikter, Arbeiderhistorie 2000 233

strid mellom revolusjonære og refor- menneskelige forhold, og i dette etter- mister innen Arbeiderpartiet. Inter- krigsklimaet var gamle kampslagord nasjonalt føler han tiden på pulsen, den som «samhold gir styrke», erstattet av voksende nazismen, borgerkrigen i det nye og mer forsonlige «samarbeid Spania og innmarsjen i Tsjekkoslova- og fellesskap». kia. Hovedpersonen kan forklares som Kåre Holt, Bjørn Rongen, Sigurd produkt av sine mange «grenseland». Evensmo og Ingvald Svinsaas var noen Selvoppgjøret i siste bind er en ren kjente arbeiderforfattere fra denne epo- psykologisk studie snarere enn en sam- ken. Dikteren Tor Jonsson utmyntet be- funnsanalyse. Tar han ansvar for det grepet «grågrenda» om bygda, som han har gjort? Er menneskene omkring symbol på trange kår på alle vis. Kon- ham blitt ofret på bekostning av sakene flikten mellom hjemme og ute, sentrum han forfektet? Spørsmålene besvares og periferi, by og land, og flukten fra ikke. landsbygda til industristedet eller til storbyen ga stoff å dikte på. Gjennom hele gjenoppbyggingsperi- Krigen oden rådde det enighet om at landet skulle bli en moderne industrinasjon. Perioden 1940 til 1945 var en lesehung- Det var en forutsetning for å nå det rende tid. Sensuren slo fort til. På tysk andre målet, den moderne velferdssta- ordre ble bibliotek, bokhandlere og for- ten. Vekstfilosofien var på dette stadiet lag renset for litteratur av jødiske forfat- uproblematisert. Det hersket fortsatt en tere, og etterhvert også bøker med til- industriell utviklingsoptimisme i norsk knytning til kommunismen og arbei- arbeiderdiktning, et gjennomgående derbevegelsen. Deichmanske biblioteks trekk helt fra den første arbeiderroma- kataloger ble nitid gjennomgått, og far- nen, Sivles Streik fra 1891. Kritikken av lige forfattere satt på indeks. Først industrialiseringen og dens uheldige si- fredssommeren kunne bortgjemte bok- der hørte en senere generasjon til. manuskripter komme fram, og nye ar- beiderdiktere fant sine forleggere.

Noter Etterkrigsideologien 1 R.W. Nord, Arbeideren i norsk skjønnlitte- I den første tiden etter krigen begynte ratur gjennom 100 år, Oslo 1999: 5 2 BB skriver videre i brevet følgende om til- proletardikterne fra mellomkrigstida å blivelsen av sangen: beskjeftige seg mer med sentrale men- «Tanken til den fikk jeg en svale jeg saa neskelige temaer som havet, døden og danse i to kornsækker... Den kom igår en kjærligheten enn med klassekamp og kvell jeg var sammen med hele styret hos klassesvik. Wullum, så kom den atter fram i Tyrol. Jeg er selv nysgjærrig æfter når ræsten Arbeidermagasinet hadde skiftet navn kommer. Jeg længes svært æfter at få den alt under krigen. begyn- begynnelse i norsk politik, som engang te å skrive mer om allmenne mellom- skal føre til at avskaffe Told, og legge Arbeiderhistorie 2000 234

beskatningen ræt, forligt på hvær man æf- ter hans ævne [...].» Brev fra Bjørnstjerne Bjørnson til Kristiania Arbejdersamfund 25.02.1888, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek ARK-1113 Boks DA 0001 3 Opprinnelig het det imidlertid «Heis tri- colorens flammende flag!» 4 Jernbanemanden 08.03.1957 5 Olav Dalgard, Norsk arbeidarlitteratur fram til 1940, i P.Larsen m.fl.(red.) Arbei- deren og diktningen, Oslo 1980:56 6 Nils Johan Rud, Fra Magasinets tid, i P.Larsen, m.fl.1980: 90ff