†Rbok Arb.Bevegelsen 2000
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arbeiderhistorie 2000 225 ANNE LISE JORSTAD Arbeideren i norsk skjønnlitteratur Den industrireising som foregikk i Nor- utstilt for publikum i vårt eget biblio- ge fra slutten av 1800 tallet og til ca tek. 1920, skapte en moderne arbeiderklasse Uttrykket engasjert litteratur, blir of- i landet. I 1850 hadde Norge ca 12 000 te brukt også i dag. Det har sammen- industriarbeidere, i 1909 vel 100 000. heng med den litterære hovedparolen i Samtidig økte antall bedrifter over 200 realismens epoke. Georg Brandes for- arbeidere fra 9 (1865) til 77 bedrifter mulerte det slik: «Det at en litteratur i (1909). våre dager lever, viser seg ved at den Proletariatet ble i moderne tid utvik- setter problemer under debatt». let i industrisamfunnet, og det var der- Uten å trekke for skarpe grenser har for dette miljøet som preget den første jeg lagt vekt på å velge bøker som gir proletardiktningen. Men arbeiderklas- overbevisende skildringer av norsk ar- sen omfattet også store grupper i pri- beidervirkelighet. Her ligger perspekti- mærnæringene. Arbeiderne her kom vet hos arbeiderklassen, og problemene sent med i bevegelsen, og en så lite til ses innenfra. Litteraturen tar opp pro- dem i den første delen av hundreåret. blemer som angår vanlige arbeidsfolk. I denne artikkelen gir jeg noen små Mange litterære verker har styrket be- glimt fra et omfattende felt. Artikkelen visstheten hos arbeiderne om deres tar utgangspunkt i arbeidet med en te- klassebakgrunn, og egget til kamp mot mautstilling om Arbeideren i norsk urettferdighet. Den realistiske romanen skjønnlitteratur som Arbeiderbevegel- vil engasjere og har derfor krefter i seg sens Arkiv og Bibliotek arrangerte i for- til å fremme innsikt i maktforholdene i bindelse med markeringen av LOs 100- samfunnet. Den får leserne til å identifi- årsjubileum. Ragnar W. Nord laget sere seg med personene, idet den tar samtidig en bibliografi utgitt av Biblio- opp temaer fra folks hverdag. teksentralen kalt Arbeideren i norsk To begreper dukker ofte opp i for- skjønnlitteratur gjennom 100 år.1 Etter bindelse med arbeiderdiktning, det ene dypdykk i vår avdeling for skjønnlitte- er sosial realisme og det andre sosialis- ratur i biblioteket fant vi fram eldre og tisk realisme. Sosial realisme er et spesi- tildels sjeldne skjønnlitterære verker. elt litterært program, en sekkebetegnel- Disse er dels omtalt i bibliografien, dels se på samfunnskritisk diktning. Begre- Arbeiderhistorie 2000 226 pet sosialistisk realisme innebærer et første fagforeningene. Bjørnson diktet menneskesyn som bygger på at men- på sitt glødende engasjement i Over nesket er et sosialt produkt. Slik skulle Ævne annet stykke. Forfatteren ga en arbeiderlitteraturen fungere i visse kret- gripende skildring av arbeidernes stil- ser i 1970-åra, blant annet hos Profil- ling og kår under industrialismens rov- kretsen. Litteraturen skulle være kjem- driftsperiode med sosial rettsløshet, og pende, agitatorisk og gi klare løsninger. uhyggelige sosiale misforhold. Han be- Denne epoken faller utenfor artikkelens skrev både klasseskillet og den sosialis- ramme, men definisjonene er klargjø- tiske fredsidé. I stykket står arbeidsgi- rende for forståelsen av hva kretsen be- veren Holger og anarkisten Elias Sang tegnet som arbeiderdiktning. skarpt mot hverandre. Fabrikkeieren Begrepet arbeiderlitteratur slik det Ketils kommentar til Pariserkommu- anvendes her, er i det følgende definert nens nedslakting av titusener av arbei- som enkelte skjønnlitterære bøker som dere, er kynisk i sin vurdering. I stykket tar sin handling fra arbeidermiljø eller sier han at da regjeringen skjøt ned de inneholder erfaringer som var spesielle verste urostifterne, hadde de fred i for arbeiderklassen. Utvalget omfatter mange år. En årelating en gang i mel- vesentlig prosa, men med noen unntak, lom var ikke verst. I motsetning til det- blant annet Rudolf Nilsen og Nordahl te syn gjenspeiler Bjørnsons optimistis- Grieg. ke konklusjon på stykket drømmen og Definisjonen på arbeiderdiktning en- lengselen etter en ny lysere tid, etter å drer gjerne innhold i takt med struktur- skape sosial rettferdighet. Den er ikke endringer i samfunnet, men skildring «over evne». av arbeidsfolk og arbeidsprosesser er et Kristiania Arbeidersamfund ble stif- nøkkelmotiv i de fleste tidsepoker. tet i 1864. Arbeidersamfundet var opp- rinnelig en ren upolitisk opplysnings- Fram mot århundreskiftet forening, og en rekke norske forfattere opptrådte der, blant annet Ibsen, Bjørn- Norsk arbeiderbevegelse startet på son, Kielland og Sivle. Fra 1882 til 1893 mange måter med Marcus Thrane. Hans var partiet Venstre i ledelsen, i 1893 samfunnssyn var behersket av klasse- gikk sosialdemokratene av med seieren kampens idé: arbeiderklassens frigjø- om herredømmet i foreningen. Norge ring. Som kjent erklærte både Ibsen og er et av de få land der de store dikter- Bjørnson sin sterke sympati med den personligheter som Kielland og Bjørn- politiske arbeiderbevegelsen. son, stilte seg på arbeidernes side i kampen mot arbeidsgiverne, slik det Bjørnstjerne Bjørnson blant annet skjedde i det store streike- Bjørnstjerne Bjørnson, som opplevde året 1889. ånden fra 1848 da han var skolegutt i I 1888 skrev Bjørnson til Arbeider- Molde, signaliserte alt i 1868 en kom- samfundets ledelse: mende arbeiderreisning i Norge. I 1872 oppsto det en bred streikebevegelse i Gode venner, jeg takker for telegrammet fra Norge, samtidig med stiftelsen av de eders årsfest; der sto varm damp af det! Min Arbeiderhistorie 2000 227 tak til ham som holdt Bål-talen hvem det nu var. Og for at vise eder at jeg også stundom tænker på eder, skal I få første og til dato dessværre eneste værs af en vise til eder, som jeg lagede i Tyrol i sommer og som vips var blit færdig med samme hvis jeg ikke var blit syk. Værset lyder: Takt! takt! Pass på takten! Den er mer enn halve magten. Kom vi alle først i slik en takt fra Hammerfest til Viken, Vinger op til Bergenstrakten, da blev ræt på et og andet, som er rangt ænnu i landet! Takt, takt! Pas på takten!2 Jonas Lie. Tegnet av Ragnvald Blix. Henrik Ibsen Per Sivle Henrik Ibsen, som i sin tidlige Kristia- En skribent som tidlig stilte seg i brod- niatid hadde forbindelse med Marcus den for den sosialistiske arbeiderbeve- Thrane og thranittene, glemte ikke ar- gelsen, var vossingen Per Sivle. Med ro- beiderne fordi om Thranebevegelsen manen Streik (1891) kan vi si at vi fikk ble slått ned. I 1877 tok han opp pro- vår første arbeiderroman med klar sosi- blemer som forsikringssvindel og al tendens og en realistisk menneske- umenneskelig behandling av sjøfolk. I skildring. Selv om forfatteren ikke var Samfundets støtter skildres skipsrede- innfødt i det miljøet han skildrer, kjen- ren, konsul Bernick, som er klar til å te han til de usle kår som skogsarbei- sende sjøfolkene til bunns med en råt- derne og sagbruksarbeiderne på Østlan- ten, gammel skute, en plimsoller, for å det levde under. Han kjente også den kunne heve forsikringen. opprørsviljen som romanen uttrykker. Til minne om den franske revolusjon Jonas Lie skrev han i 1889 diktet «Heis oss et Jonas Lie skildret i Livsslaven (1881), rødt, et flammende flag!»3 en vond skjebne. Nikolai, arbeidergut- ten, ble i barndommen utsatt for vonde Nils Collett Vogt inntrykk og undertrykkelse, symbolsk I 1894 utga Nils Collett Vogt samlingen er det at han blir fratatt morsmjølka da Fra Vaar til Høst med den kjente «Før- moren blir amme for en overklassegutt. stemaidagssang», der det i første strofe Jonas Lie uttrykte sin sosiale indigna- blir slått fast: «Den var vår denne jord, sjon slik: «Det har slått seg en vrang den var vår». bøy på n’ Nikolai» det er ikke egentlig noe vondt i han, men de ytre omsten- 1900-tallets første forfattere digheter fører til at han tar hevn over gutten som tok fra han både morsmjøl- Fra 1907 rykket gruvearbeiderne og in- ka og jenta hans. Nikolai ender på tukt- dustriarbeiderne inn i norsk litteratur hus med livsvarig dom. med Johan Falkberget og Kristofer Arbeiderhistorie 2000 228 derkvarterene på Oslos østkant. Det var byen og byens liv han skildret. Leieka- sernene, verkstedet, asfalten. Hjertelag, tanker og følelser hos industriproletari- atet, de som bodde og arbeidet der. De- butsamlingen På stengrunn (1925) be- skrev fabrikkene, maskinene, trikken, bryggesjauingen og gråbeingårdene som lignet «Nr 13». Dette diktet stod først i På gjensyn (1926) sammen med «Rivalen», «Revolusjonens røst» og fle- re dikt fra Russland. Han besøkte flere ganger Russland, på utenlandsreiser kom han også til Berlin, Paris, og Spa- nia. Internasjonal, revolusjonær, og vi- sjonær som han var på mange måter, Marius Braatt var født og vokste opp på Ro- tapte Rudolf Nilsen aldri det langsiktige deløkka i Oslo. Hans intense skildringer av perspektivet. Han gikk inn for å holde miljøet på Oslos østkant vakte oppsikt i litte- rære kretser. I 1909, bare 23 år gammel, de store mål levende i arbeidernes sinn. døde han av tuberkulose. Illustrasjon av Engasjementet og uttrykket var samme Jens R. Nilssen, 1909. sak. Uppdal som de fremste eksponenter for Kristofer Uppdal den store episke skildring. Kristofer Uppdals ti-bindsverk Dansen Det som preget den første forfatter- gjennom skuggeheimen (1911-1929) er generasjonen på 1900-tallet, var dyr- fremdeles det største og et av de betyde- king av det sterke enkeltmennesket, ligste verk innen norsk arbeiderdikt- høvdingen eller foregangskvinnen, som ning. Bøkene skildrer arbeiderbevegel- samlet folk og viste vei i mørket, slik sens framvekst, og sosiale og økonomis- Falkberget skildret An-Magritt. Fører- ke kår hos gruvearbeiderne, rallarne. dyrkingen hos Uppdal, som vi skal Innholdsmessig er rekkefølgen slik: Sti- komme tilbake til, var mere et uttrykk geren (1919), Trolldom i lufta (1912), for aktivisert demokrati enn for antide- Vandringa (1923), Kongen (1920), Dan- mokratisk førerkultur. sen gjennom skuggeheimen (1911), Dom- Byen, Oslo, skildres hos mange av de kyrkjebyggaren (1921), I skiftet (1922), unge døde diktere: Marius Braatt, Julius Røysingfolket (1914), Fjellskjeringa (1924), Østbye, Thorleif Auerdahl og Rudolf Herdsla (1924). Nilsen. Uppdal hadde erfaringsbakgrunn både fra by og land, gardsliv og anleggs- Rudolf Nilsen liv.